10
24. august 2016
DEBATT TWITRA YTRINGAR Davy Wathne @TV2Davy Hvis hver tiende voldtekt blir anmeldt og hver tiende anmeldte gjerningsmann blir dømt, står det skremmende dårlig til med oss norske menn.
Magnus B. Nygaard @NygaardMB Greit at man kan uttrykke solidaritet til tyrkiske akademikere og studenter, men hvor mye skal NSO egentlig jobbe med Tyrkia? #nsoavspark
Karen @KarenGolmen Perks ved å jobbe på medisinsk fakultet: Klagde over mulig bronkitt & studiedekanen bare “Tar med stetoskopet og lytter på deg i morra, jeg”
Høyskolen Kristiania @hkristiania Elins innlegg i Morgenbladet kan provosere, men @hkristiania sine faglige ansatte har full akademisk frihet til å delta i samfunnsdebatten
Torbjørn Røe Isaksen @konservativ Pene ledere har det vanskeligst, sier @ NHOkristin til VG. Ja, det tror jeg faktisk hun har rett i at vi har.
Ida Austgulen @idaaust “Han blir nesten tatt hele tiden, men slipper liksom alltid unna. Han er en stor inspirasjonskilde!” - Romvenninne som ser på Dexter.
Universitetet Bergen @UiB As rector at an international research university I am proud that we have student from 100 countries. @UiBrector_Olsen greets new students.
Heming Gujord @HemingGujord Den viktigste lærdommen i fadderuka: 1. Du går på universitetet og ikke på skolen. 2. Du er student og ikke lenger elev.
STUDVEST
STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no
Udemokratisk utestengelse TROND TVEITEN Leder for NORMAL Bergen
Normal Bergen, som jobber for en endring av norsk cannabispolitikk, ble nektet å stå på stand på Studenttorget. Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal, sier at grunnen er at de fokuserer på rusfrie aktiviteter. Samdal har åpenbart ikke forstått universitetets demokratiske natur eller hvordan Normal jobber. At hun hevder at UiB fokuserer på rusfrie aktiviteter er dessuten absurd all den tid mange studenter drikker øl til den store gullmedalje i den første tiden ved universitetet. Grunnen til at vi ønsker å danne
et studentlag er fordi vi ønsker å jobbe politisk på universitetet og rekruttere folk blant fremtidens akademikere. Normal Bergen sine møter er rusfrie og vi er ikke en organisasjon som reklamerer for bruk av rusmidler. På våre
dentorganisasjoner ved ulike universiteteter.
universiteter i USA og New Zealand er skuffende.
Students for Sensible Drug Policy (SSDP), en organisasjon som jobber for fornuftig ruspolitikk over hele linja, er ennå
Normal ønsker i god norsk tradisjon streng regulering når cannabis blir lovlig. Vi ønsker en ordning lignende vinmonopolordningen, hvor en har regulerte salgstider og aldersgrenser. Vi ønsker et fortsatt forbud mot kjøring i cannabisrus, og forbud mot reklame og salg til mindreårige.
Normal Bergen sine møter er rusfrie og vi er ikke en organisasjon som reklamerer for bruk av rusmidler. møter driver vi med politikk og debatt; noe som er særlig viktig på et område som gjennomgår et stort paradigmeskifte. Både USA og Canada er i ferd med å lovliggjøre cannabis, og det er et tidsspørsmål før et europeisk land følger etter. I USA og på New Zealand har NORML (vår amerikanske søsterorganisasjon) rundt tjue stu-
større. SSDP har blant annet jobbet for såkalt «god samaritan-politikk» – et livreddende tiltak som gjør at studenter kan føle seg trygge på at de ikke blir straffet om de ringer ambulanse når en annen har tatt overdose (for de som lurer: overdose på cannabis er ikke mulig). At UiB har mindre grad av organisasjons- og ytringsfrihet enn
Det finnes en rekke politiske organisasjoner på UiB med synspunkt fra høyre til venstre i norsk politikk. At universitetet forsøker å blokkere viktig samfunnsdebatt og hindre organisering med feilaktige begrunnelser er spesielt. Vi håper aktive studenter ved UiB vil forsøke igjen – med denne artikkelen som begrunnelse.
Studentforeningen for de kuleste INGRID EILEEN STEVENS Student ved NHH
På vei inn i andre året som NHHstudent, har jeg gjort meg noen tanker om studentlivet. Allerede fra første dag som student på NHH opplevde jeg ikke bare en sterk oppfordring til, men også et stort press om å delta i foreningslivet på skolen. Presset ble begrunnet med at studentforeningen var eneste måte å komme inn i studentmiljøet og å få seg venner på. Jeg var lett å oppfordre og trengte ingen overtalelse. Jeg gledet meg til å bli kjent med nye studenter, men det skulle vise seg å bli en krevende øvelse på mange nye og for meg uventede områder. I en del underutvalg og grupper har NHHS som praksis at studenten søker skriftlig før innkalling til intervju. Andre grupper har opptak som også skal vise hvordan du oppfattes på sosiale arenaer som studentfester, som selve ildprøven. Dette gjelder eksempelvis for idrettsforeningen (NHHI) hvor utvelgelsen av nye rekrutter skjer på bakgrunn av idrettsferdigheter og en sosial evaluering fra en fest arrangert av de ulike lagene. Søknadsprosessen til gruppene
med arrangement på kveldstid minner meg om de store russebussene og deres utvelgelsesprosess for hvem som får innpass i gjengen. Det virker som om testingen av ferdigheter tilpasset de ulike idrettene havner i skyggen av om gruppens komité opplever å ha kjemi med deg. Ansvaret om å oppnå god kjemi ligger derimot hos søker-
åpne for alle som ønsker å engasjere seg. Hvis prosessen for innpass i foreningslivet føles som en test på om du vil være en passende venn, framfor om du har de riktige kvalifikasjonene, kan en eventuell avvisning være sårende og vanskelig. Vi har jo ikke et raust og inkluderende miljø hvis det oppstår en barriere som hindrer studenter i
Jeg opplever at det er tabu å diskutere NHH sine tradisjonsrike og prestisjefylte arrangement og grupper, og hvordan disse styres. Det er få som snakker høyt om NHH-kulturen, dens streben etter glansbildet utad, og presset for å imponere, kanskje nettopp for å sikre sosial aksept. ne som skal sjarmere og vinne sosial aksept fra komiteene. På den måten kan intervjuene oppfattes mer som en prosess for å finne ut om du passer inn i en bestemt vennegjeng, framfor å samle en gruppe som deler felles interesser. Min erfaring er at også intervjuene blir brukt til å finne ut hvem du er på fest, og at dette er minst like viktig som å avdekke personlige kvaliteter. Selv de minste vervene i de ulike gruppene krever intervju, og det finnes få lavterskeltilbud uten opptakskomiteer som er
å søke, i frykt for å ikke oppfylle de ukjente kriteriene de individuelle komiteene har. Mangelen på lavterskeltilbud oppfatter jeg derfor som ekskluderende.
Selv om jeg skriver på vegne av meg selv, har jeg et inntrykk av at jeg ikke er alene om disse erfaringene. Jeg opplever at det er tabu å diskutere NHH sine tradisjonsrike og prestisjefylte arrangement og grupper, og hvordan disse styres. Det er få som snakker høyt om NHHkulturen, dens streben etter glansbildet utad, og presset for
å imponere, kanskje nettopp for å sikre sosial aksept. Hva er passende personlighet på fest? Den som tar mest plass og roper høyest? Jeg hører ingen dra i gang en debatt om hvorvidt det er rart at hvem man er på fest skal ha en betydning for å få ta del i et fellesskap. Visst liker jeg fester, men det finnes andre måter å sjekke personlig egnethet på. Bør vi ikke heller lage åpne og inkluderende tilbud slik at flest mulig får mulighet til å delta i studentlivet? Til slutt vil jeg si at adgangen til sosiale arenaer oppleves å ha unødvendig høye barrierer. Det er synd at det føles stigmatiserende å ha en mening om at studentforeningen ikke er så bra og inkluderende som det normen på skolen tilsier. Jeg tror det vil være positivt å modernisere seg og å være mer raus og inkluderende. Hvis vi greier å skape en mer åpen kultur hvor vi tar høyde for alles forskjellighet, tror jeg vi får et bedre studentmiljø, bedre trivsel og en bedre studiehverdag.