Studvest nr 13 2021

2

3. november 2021

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Emma Fondenes Øvrebø

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Aurora Berg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. BI, UiA og UiS har nå søkt om å få holde masterstudie i rettsvitenskap. Dette kan få stor betydning for fremtidens jurister.

Utdanner seg i utlandet på grunn av høye karakterkrav:

Pressefoto: STORTINGET

– Nå vil de opprette flere masterstudier – Det er naturlig at noe undervisning og faglig publisering skjer på engelsk, men vi må ikke komme dit at norsk språk i høyere utdanning blir et særfenomen.

Pressefoto: TORBJØRN TJERNSBERG / SSB

Det sier Ola Borten Moe (Sp), høyere utdanningsminister, til VG. Moe vil jobbe for å få opp norskbruken i høy­ere utdanning og forskning. Han ønsker ikke å konkretisere hva som er pass­ ende fordeling mellom norsk og engelsk.

– Vi ser at en økende del av inntekten til student­ ene kommer fra jobb.

Det sier Anna-Lena Keute, senior­ rådgiver i SSB, til NRK. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at studenter som ikke bor med foreldrene nå får 53 prosent av inntekten sin fra jobb.

«Inntektene» fra studielån og stipend utgjør 32 prosent. De resterende 15 prosent av inntektene fordeler seg på støtte fra familie og andre inntekter.

Da den forrige regjeringen la frem en stortingsmelding om fremtidig styring av Universitets- og høyskole­ sektoren i mars, kom det frem at monopol­bestemmelsene for rettsvitenskap skal fjernes.

Endring i den såkalte gradsforskriften åpner for at flere læresteder kan utdanne jurist­ er. Tanken er å spre utdanning av visse yrkesgrupper på flere læresteder.

Nå har tre nye studiesteder søkt om å få holde master­ studie i rettsvitenskap, skriv­ er tidsskriftet Juristen. Disse er Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Stavanger (UiS) og Handelshøyskolen BI. Fram til nå har kun de tre fakultet­ ene i Bergen, Oslo og Tromsø hatt lov til å tilby denne masteren. De andre studiestedene tilbyr bachelorutdanninger, som studentene kan supplere med en mastergrad i utlandet de kan søke om å få godkjent i Norge.

Handelshøyskolen BI ønsker å starte med en to-årig master høsten 2022, sier rektor Inge Jan Henjesand til Juristen.

I 2020 ble det påpekt at gradsforskriften i praksis begrenset kapasiteten på etterspurte utdanninger, slik at det på flere av utdanningene kreves svært høyt karaktersnitt for å få plass.

Som en konsekvens velger flere å ta slike utdanninger i utlandet, særlig ved danske universiteter.

I tiden som kommer får de tre utdanningsinstitusjonene sine søknader grundig vurdert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Den største utfordringen ved flere masterutdanninger i landet er en mulig mangel på lærerkrefter, ifølge UiB og UiT. Derfor er det viktig å være sikker på at studentene får et tilstrekkelig undervisnings-

tilbud. Det holder ikke å opprette flere masterprogram i landet hvis det ikke er nok fore­lesere som kan gi student­ ene den opplæringen de trenger.

Dagens tre masterutdanninger er ikke så veldig forskjellige. Dermed kan flere masterprogram skape et mer mangfoldig tilbud.

Fremtidens jurister burde ha muligheten til å spesialisere seg innenfor et felt de interesserer seg for. De må sitte igjen med gode ferdigheter og erfaring­er.

Så lenge det er tilstrekkelig med lærerkrefter, kan flere masterprogram være et godt tilskudd for studentene i landet.

De høye karakterkravene kan gjøre det nesten uoppnåelig å få plass på et masterprogram i rettsvitenskap. Det er ikke rart at norske studenter må se til utlandet for å utdanne seg. Ved å tilby rettsvitenskap

ved flere instutisjoner kan karakter­kravene bli lavere.

Dersom BI, UiS og UiA skal opprette masterprogram i rettsvitenskap må studentene stå i fokus. Utdanningene må kvalitetssikres og vurderes.

Ifølge en rapport fra 2020 vil det være en underdekning på 7000 jurister om fire år, gitt dagens «produksjonstakt».

Selv om det trolig vil være mangel på jurister i fremtiden, må endringen skje på riktig grunnlag.

NOKUT må sikre at en endring ikke bidrar til redusert kvalitet i studiene og at landet får mange nok jurister for å dekke fremtidens behov.

Nestleder.

Det har aldri vært målt mer regn på en måned i Bergen, skriver BT. Bra samfunnet har åpnet opp så stundentene kan begynne å stjele paraplyer på vors igjen.

– Hver eneste krone vi ikke bruker på strøm­ regninga er penger vi kan bruke på studenter og forskning.

Det sier Steinar Sundberg, som leder arbeidet med energistyring ved UiB, til På Høyden. UiB har nå inngått en kontrakt om levering og montering av 8–9000 solcellepaneler de neste fire årene. Målet er å få solcellepaneler på alle UiB-tak.

– Vi har derfor valgt å melde NTNU og Statsbygg til Diskrimi­ner­ ings­nemnda for brudd på diskrimineringsloven.

Det sier Kristian Lian, regionkontor­ leder i Norges Handikapforbund Trøndelag, til Universitetsavisa.

De fem organisasjonene som nå har gått til anmeldelse, skriver at NTNU bryter diskrimineringsloven fordi de ikke har lagt til rette for brukermed­ virkning i Helgasetr-prosjektet.

Illustrasjon: KAMILLA GJERTINE MÅSEIDE GJERNES

Foto: PRIVAT

Pressefoto: OLE MARIUS KVAMME / UiB

Ukens skråstrek. På fredag ble regnrekorden i Bergen slått.