Studvest nr. 01 2026 by Studvest

S TUDVEST

Nr. 01, 2026 . Årgang 82 . Studvest.no . Gratis magasin

Fikk 25.000,- slettet fra studiegjelden

s.12—13

– 86% har lite eller ingen kunnskap om studentdemokratiet

s.6 s.18

Andreas er Pokémon-professor

Studvest tek opp kampen for nynorsk

Nynorsk er ein døyande art, det skal Studvest vere med på å endre.

Nynorsk og bokmål er Noreg sine to osielle skriftspråk. Likevel er bokmål meir representert i samfunnet, både innanfor utdanning, ﬁlmar, seriar og nettsider.

Ifølje Statistisk sentralbyrå er det kun 11,1 prosent av grunnskuleelevar som har nynorsk som hovudmål i 2025. Dette er 2,9 prosent lågare enn året før. Samstundes er det ikkje rart at det er nedgang i bruken av nynorsk. Det er for mange eit framandt språk, på grunn av mangel på eksponering, representasjon og språkleg mangfald i alt frå barne-tv og barnebøker til forelesingar og pensum.

Når dei unge byrjar på ungdomsskulen, byrjar dei òg med sidemål. Det som er laga for å skape større representasjon av skriftspråka i Noreg, blir heller ei systematisk bitterheit for sidemål. Oftast er dette nynorsken.

Frustrasjonen er forståeleg. Det gir ei kjensle av å måtte gjere dobbelt så mykje arbeid. Dobbelt opp med oppgåver, lekser og karakterar. Om ein berre hadde hatt eit skriftspråk hadde det berre vore ein norskkarakter og ein norskeksamen. På denne måten er det med på å dra ned unge sitt syn på kor viktig det er med begge skriftspråka.

Bitterheita gjer at når skuleelevane endeleg skal byrje å studere, legg dei nynorsken på hylla. For i dagens samfunn blir nynorsk sett på som framand og vanskeleg å ta i bruk. Studentar ser på det som ein lette å ikkje lenger måtte bruke nynorsk i kvardagen. Skriftspråket er såpass sjeldan brukt at sjølv forelesarar seier at studentar skil seg ut på eksamen om ein skriv på nynorsk.

Om ein får skriftspråka meir likestilt, vil det gjere at terskelen for å bruke nynorsk blir lågare. Fleirtalet synest bokmål er enklare å bruke, men også fordi det er norma og ein då passar betre inn i fellesskapet.

Ivar Aasen lagde skriftspråket nynorsk fordi det skulle betre representere bygdefolket sine dialektar og norrønt, i motsetnad til bokmål som stammar frå bykulturen og dansk. For all del, det handlar ikkje om at bokmål ikkje er viktig, men det er overrepresentert og skriftspråka burde vere meir likestilt enn det er på papir.

Når studentar ikkje lenger har obligatorisk krav til å lese og jobbe med nynorsk, får media eit viktig samfunnsoppdrag for å likestille skriftspråka. NRK har som mål å ha 25 prosent av dekninga si på nynorsk. Rapportar viser at i 2024 nådde radio og tv kravet, medan det var 23,2 prosent nynorsk på nett. Likevel har media framleis ein lang veg å gå. VG har for eksempel opna for å bruke nynorsk når det er riktig i saka. Dette er eit problem når ﬂest saker kjem frå hovudstaden. Då blir det vanskeleg å få opp prosentandelen av nynorske tekstar.

Dette året skal Studvest prøve å vere med på endringa. Det blir eit større søkelys på nynorsk. Det skal seiast at dette ikkje er ei enkel oppgåve. Mange synest det er vanskeleg å skrive nynorsk. Likevel er det viktig for kulturarven å representere begge skriftspråka som Noreg er så heldig å ha.

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

ANSVARLEG REDAKTØR

Malene Langeland Sulen ansvarligredaktor@studvest.no 991 53 528

NYHEITSREDAKTØR

Iben Lauvland Longva nyhetsredaktor@studvest.no 417 61 984

KULTURREDAKTØR Aurora Kallevåg kulturredaktor@studvest.no 986 519 52

FOTO OG LAYOUTREDAKTØR Siri Angvik fotoredaktor@studvest.no 403 35 321

DAGLEG LEIAR / ANNONSAR Lars Jacob Ruland Jacobsen dagligleder@studvest.no 468 64 024

GRAFISK UTFORMING

Stella Sofie Dahle Mira Foust

Sigve Tillier Julia Haveland Alberte Mjøs Leon Bjorøy

ILLUSTRATØRAR

Preben Sævartveit Henningsen Ingunn Viken Nora Haukedal Hammerstad Øyvår Mortenvoll Emil Danielsen

Vilde Løvlie Rakel Gran Karoliussen Vilja Garberg

NYHEITSJOURNALISTAR

Karina Hong Albertsen

Martin Larsen

Sofie Skumsnes Pernille Lie

Maria Louise Falck Bjerck

Ida Skrunes

Andrea Victoria Horne

Edon Zeqa

Bendik Eliassen

Ingrid Theminda Larsen

Mads Frisk- Olsen

Trym Larsen

Hedda Sofie Andreassen

Meri Tefsemichael- Lidetu

Thea Juvik

Maja Fuglesang Vågmo

Jakob Kongsvik Håland

Helene Sofie Tveter Kivle

Sander Anton Hole

KULTURJOURNALISTAR

Ingunn Viken

Lea Trong Johansen

Helena Haakerud

Hanny Øiamo - Holsen

Hild Una Stefansdatter

Håvard Hjelmervik

Ingeborg Trovik

Johanne Tufto

Ole Litlabø Eikenes

Sigve Haugseng

Pia Fjeldstad

Solveig Tufto

Tiril Werring

Johs Ree Giæver

Ane Steine Randen

Johanne Austad

Nina Steinhaug Ådnøy

Brede Tolo Haugland

FASTE SPALTISTAR

Mira Thune Munthe - Kaas

Simon Hole

FOTOJOURNALISTAR

Neri B. Shaw

Julie Elise Elefsen

Anders Røyset

Daniel Revelo

Petter Sjøli

Ona Buflod Bovollen

Emilie Wilkelsen Lyngre

Anny Helen Birkelid

Sigrid Tellemann

Lea Auger Jakhellen

Axel Snorrason

NESTLEIAR

H.K.H Kronprinsesse Mette Marit har vore ein utradisjonell rollemodell som aleinemor. Samstundes har kronprinsessa chatta med overgrepsdømde Jerey Epstein om at Paris er ein «bra stad for utroskap» i 2012.

Nærmare 14 år seinare, under dei Olympiske leikar, viser det seg at skiskyttar Sturla Holm Lægreid også har hatt nokon bomskudd, og fortel til heile verda at han var utro mot sin dåverende kjæraste.

Så langt har 2026 vist oss at Paris er ein bra stad for utroskap, men at Milano er staden for avsløringane.

ENGELSK Hannah Clark

Luisa Claus

Aaliyah Oreoluwa Popoola

Gracie Murphy

Sevelyn Destiny Sapunar - Lahr

Elenora Rossi

Anna Breda

Maria Lisa Strasheim Duran

ADRESSE redaksjonen@studvest.no

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

TRYKK Schibsted Trykk Bergen M

INNHOLD

Kommentarer

Nyhetssidene

Tillitsundersøkelse: – Jeg synes ikke det er så relevant

Jørgen Watne Frydnes: – Jeg kom på en måte aldri hjem igjen

25.000 kroner i belønning for å ﬂytte ut på landet

Ringnes på besøk i Hansa-byen

Her vil de ha 288 studentboliger

Fagfolket forklarer

Kultursidene

Andreas er Pokémon-professor

Kulturbyggerne

Kulturvåren i Bergen

NHH knuser resten av studentfrivilligheten

En reise i studentenes litterære gullgruve

Bare hopp i det

Musikkanmeldelse

Utenriks

Jeg har aldri gledet meg mindre til et vinter-OL

Bendik Eliassen Nyhetsjournalist eliassen@studvest.no

Jeg husker mitt første store øyeblikk fra vinter-OL. Jeg var åtte år gammel, og langrenn var den soleklare folkesporten. OL i Vancouver sto for døren. Legendene Petter Northug og Marit Bjørgen herjet i løypene, og norske medier var fulle av skisaker, sitater og ikke minst krangling med svenskene. Det var umulig å ikke bli revet med.

Vinter-OL i Milano og Cortina er nå godt i gang. Norge, som den store vinternasjonen vi er, stiller med medaljekandidater i stort sett alle øvelser. Likevel kjenner jeg knapt på forventning. Jeg har aldri gledet meg mindre til et vinter-OL.

Vinter-OL står for tur, men det er ikke det samme som det en gang var.

Noe av forklaringen er selvsagt at jeg har blitt eldre. Alt føltes større før. Likevel har vintersportene også endret seg – med langrenn i spissen. Johannes Høsﬂot Klæbo og Heidi Weng er enorme utøvere, men sporten mangler den kulturelle tyngden den hadde for bare noen år siden.

Der sporten en gang samlet nasjonen og bygde fellesskap, må den nå kjempe om oppmerksomheten med pedoﬁl avsløringer, nepobaby-rettsak og et verdensbilde i konstant alarmberedskap. Ingen tror at idrett løser verdensproblemer, men den har hatt en unik evne til å løfte oss når alt annet drar oss ned.

En viktig årsak er hvordan vintersporten formidles. Bare dager før OL startet, var det påfallende stille i norske nettaviser. Rettighetskaoset gjør det komplisert å følge med, og når de ulike sportene ﬂyttes mellom TV 2, Viaplay og NRK, forsvinner både kontinuitet og fellesskap. «Penga rår», men prisen betales av publikum. Kaoset mellom TV-kanalene er rett og slett med på å ødelegge for idrettsgleden.

Det største problemet er likevel mangel på karakterer. I boken «Afterski» skriver Bernhard Ellefsen, kulturredaktør i Morgenbladet, treende om hvordan langrenn har blitt mer opptatt av å produsere proﬁler enn å stole på sportens egne kvaliteter. I forsøket på å fremstå kommersielle har utøverne blitt mer like. Før ble man kjendis fordi man var god i sporet, nå skal man bygge merkevare også. Resultatet er pressesoner fulle av korrekte, forutsigbare svar – og en sport der nesten ingen tør å skille seg ut.

Ingen forventer et nytt Northug-show. Men når alle sier det samme, smiler likt og er redde for å mene noe, forsvinner både engasjementet og mye av sjarmen med vinter-OL.

Kanskje ﬁnnes de store proﬁlene der ute – hva vet jeg? Men at skiskytter Sturla Holm Lægreids absurde innrømmelser om utroskap på direktesendt TV overskygget John Olav Botns gull og rørende hyllest til sin avdøde treningskamerat Sivert Guttorm Bakken, sier sitt om vintersportens plass i medielandskapet. Litt som en tequilashot: intens i øyeblikket, men med en bitter ettersmak.

Jeg kommer til å se vinter-OL i år også, men ofte med et halvt øye. Selv om OL-ilden ble tent i Milano 6. februar, har min OL-gnist for lengst sluknet.

ILLUSTRASJON: Vilja Garberg

Er det virkelig aut å ha kjæreste?

Solveig Tufto Kulturjournalist stufto@studvest.no

For generasjon Z er det mye som er ﬂaut: Vi danser mindre på konserter, vegrer oss for å delta i studentorganisasjoner og tør ikke å stille pørsmål i forelesning. Det kan virke som at det aldri har vært skumlere å markere seg sosialt.

Det er kanskje ikke så rart med tanke på at vi er vant til å se enhver personlighet og livsstil ironisert, parodiert, opphøyet og kritisert på nettet. Er du mann og leser i oentligheten er du en «performative male», og prøver du litt for hardt å bli likt er du fort en «pick-me» eller har «main character syndrome». Du må også passe på at du ikke er så kjedelig og anonym at du blir en «NPC»!

En keitete manøver på fest kan knipses og deles på et øyeblikk, men delingen er ikke den eneste trusselen. Risikoen for at noen som kjenner til arketypene fra TikTok skal kaste deg i en av kategoriene er så skremmende at det enkleste fort kan være å bli usynlig.

Kanskje dette er en del av grunnen til at mange kjente seg igjen i Vogue sin artikkel om at det er «ﬂaut å ha kjæreste» i høst. Å inngå i et forhold er nemlig en tydelig sosial markering, hvor man lar en annen – som man ikke kan styre fullt ut – representere en. Å være singel er en form for risikominimering.

Misforstå meg rett: tidligere generasjoner ble også dømt. Å bry seg er å være sårbar, og sårbarhet har alltid vært sosialt risikabelt. Jeg tror likevel dommen før sosiale medier var mer lokal og forbigående.

I høst gikk Vogue viralt med en artikkel om at det er «flaut» å ha kjæreste. Artikkelen handler først og fremst om influensere, men jeg har begynt å lure på om hovedpåstanden også gjelder unge flest.

I dag er vi nemlig vant til at livene våre når som helst kan omgjøres til digitalt innhold. Gjennom telefonen vi har i lommen kan vi fotografere det vi ser, spore treningsøktene våre og lagre sanger i spillelister.

Vi blir vant til å se verden gjennom en linse hvor stadig mer er innhold eller arkivmateriale. Ingenting føles midlertidig, og ingenting forsvinner – inkludert sosiale ﬂauser og feilsteg. Kanskje dette bidrar til at det føles som en større greie å inngå et forhold nå enn før?

Vi har likevel fortsatt behov for nærhet. Vår generasjon sin løsning synes å være «situationships», udeﬁnerte romantiske relasjoner som ofte fungerer som vanlige forhold, bare uten merkelappen og tryggheten. Hvis det tar slutt, kan vi trøste oss med at «det aldri var noe uansett».

På den måten lar vi døren stå åpen for noe bedre og minimerer risikoen for sosial fordømmelse. Hvis ingenting betyr noe, kan ingenting såre deg. Samtidig høster vi fordelene som vanligvis følger med kjæresteforhold… eller?

Jeg er neppe den første til å mene at ekte nærhet krever både forpliktelse og risiko. Når ingen slipper helt inn, kan heller ingen elske deg fullt og helt. Kanskje vi beskytter oss fra de mest smertefulle hjerteknusene, men vi går også glipp av de sterkeste positive følelsene. For et grått og kjedelig liv det blir.

Jeg håper at vi kan se opp fra mobilene våre og gjøre lidenskap kult igjen. Et godt sted å begynne er å kalle forhold for forhold.

ILLUSTRASJON: Rakel Gran Karoliussen

ILLUSTRASJON: Preben Henningsen.

Tillitsundersøkelse: – Jeg synes ikke det er så relevant

MARTIN LARSEN

Nyhetsjournalist larsen@studvest.no

ANDREA VICTORIA HORNE

Nyhetsjournalist horne@studvest.no

PREBEN HENNINGSEN

Illustratør henningsen@studvest.no

85 prosent av studentene svarte at de har lite kjennskap til studentdemokratiet i Bergen. 58 prosent opplyser at de ikke visste at det eksisterte. – Dette er ikke noe som ﬁkses på en dag, sier studentleder.

I en undersøkelse gjennomført av Studvest viser resultatene at studentene har lav kunnskap om organisasjonene som representerer dem og påvirker deres studiehverdag.

17 prosent av studentene opplever at studentdemokratiet er irrelevant for

dem, mens 14 prosent opplyser at det oppleves som for komplisert. I tillegg har 86 prosent av studentene svart at de har lite eller ingen kunnskap om studentdemokratiet ved sitt studiested. Likevel forteller tallene at omtrent 85 prosent av studentene har tillit til politikerne.

– Jeg vet ikke hva jeg går glipp av Kunsthistoriestudenten Aurora Karlsen mener at hun har lite kjennskap til studentdemokratiet og at hun ikke vet hvor hun ﬁnner informasjon om det.

– Jeg føler at UiB ikke har formidlet så mye om det. Men jeg ﬁkk med meg valget til Studentparlamentet, og har lest om dem i toalettavisen, sier hun.

– Opplever du at det er relevant for deg?

– Jeg vet ikke hva jeg går glipp av, men heller ikke hvordan det påvirker min studiehverdag. Kort sagt så synes jeg ikke det er så relevant, sier hun. Karlsen foreslår at man burde få mer informasjon om studentdemokratiet.

Hun foreslår også at politikerne kan bli mer synlige på campus ved å snakke direkte med studentene.

Slik gjennomførte vi undersøkelsen:

I arbeidet med denne artikkelen gjennomførte Studvest en spørreundersøkelse om studentdemokratiet blant studenter ved NHH, HVL og UiB. Svarene ble samlet inn ved hjelp av Google Forms og totalt 221 studenter deltok.

Rekrutteringen foregikk gjennom besøk i forelesninger, én ved hver institusjon. Undersøkelsen er ikke representativ for studentmassen ved de tre studiestedene, men gir en indikasjon på studenters kjennskap til studentdemokratiet.

Boikott skapte troverdighet

Ellen Homlong, som studerer nordisk språk og litteratur på UiB forteller til Studvest at Studentparlamentets resolusjon om boikott av Israel økte hennes engasjement.

– Resolusjonen symboliserer jo at studentpolitikere kan ha mer makt enn man tror, sier hun.

Ved siden av Homlong sitter Ingeborg Tveranger fra Informatikk, matte og økonomi. Hun mener det var vanskelig å få informasjon om forrige studentvalg.

– Jeg syntes det var vanskelig å ﬁnne ut hva man skulle stemme på, hva de stod for og hva de har gjort, sier hun. Tveranger har hørt at noen ønsker å forhindre at studenter i praksis jobber gratis. Saker som studentene forstår, tror hun vil være nyttig for å øke engasjementet.

Både Homlong og Tverang mener at tilliten deres til Studentparlamentet på UiB er høyere etter boikotten av Israel.

MER KONKRET: Ellen Homlong og Ingeborg Tveranger mener tydelige og konkrete saker kan øke studentenes engasjement. FOTO: Martin Larsen

LITE SYNLIG: Aurora Karlsen oppfordrer til mer synlighet av studentpolitikerne på campus. FOTO: Martin Larsen

Gjennomslag framfor oppslag

– Det er ikke mangel på innsats under studentvalget, hevder leder for Velferdstinget Vest, Liva Gjeldvik.

Hun påpeker at studenter har en presset hverdag hvor mye tid går til jobb og studier.

– Det er jo naturlig at de som er politisk interesserte faller lettere inn i studentpolitikk enn andre, sier hun.

Undersøkelsen viser at 85 prosent av studentene ikke kjente til Velferdstinget Vest (VT). Gjeldvik forteller

at VT fokuserer på å vise resultatene av arbeidet over synlighet. Hun understreker at de lokale studentdemokratiene må sørge for at studentene engasjerer seg.

– Vi har ikke all verdens med penger, men vi kunne blitt ﬂinkere på å reklamere på sosiale medieplattformer. Markedsføring er noe vi alltid kan bli bedre på, legger hun til.

Hun viser til at eekten av arbeidet til organisasjonen kan ha stor betydning for studentene. Å påvirke politikken i retning av høyere studiestøtte og billigere bolig, tror Gjeldvik er viktigere enn at studentene kjenner til dem.

Ønsker rekordstor oppslutning Mattis Munkvold Rovik, leder ved Studenttinget på Vestlandet (STVL), er usikker på hva årsaken til resultatet av undersøkelsen kan være. Han peker på at det kan være et sammensatt problem.

– Hadde vi hatt fasiten hadde det vært veldig enkelt. Dette er en nasjonal utfordring og vi snakker ofte om dette i Norsk studentorganisasjon, sier han.

85 prosent av studentene i undersøkelsen har tillit til politikerne, men samtidig opplyser 86 prosent at de kan lite om dem. Lederen er usikker på om

dette er et problem, men forteller at det er pussig at studentene har tillit til noe de ikke vet hva er.

– Det er ikke noe som ﬁkses på en dag. Jeg synes det er rart hvis folk skal stemme i stortingsvalg og ikke i studentvalg. Vi må få det opp på et nivå som er akseptabelt, sier han. Nivået lederen ønsker er betraktelig høyere enn STVLs siste resultat som endte på 10,86 prosent. – Opp mot 60 prosent hadde jo vært helt nydelig. Kommer det noen gang til å skje? Det er usikkert, men vi må

«Studentdemokrati» er ikke dagligtale Studentpolitisk ansvarlig i NHHS, Johanne-Marie Haanes, forteller at det er ﬂere studentpolitiske organer som studenter ved NHH kan henvende seg til, slik som Foreningsmøte og Studentpolitisk utvalg.

Samtidig forteller hun at ordlyden «studentdemokrati» kan være noe av årsaken til resultatet i undersøkelsen.

– Det er ikke et ord vi bruker, så det er ikke sikkert den vanlige NHH-studenten forstår hva de blir spurt om, sier hun. 66 av de 80 NHH-studentene i Studvest sin undersøkelse oppgir at de har lite kunnskap om studentdemokratiet ved sitt studiested.

Haanes understreker likevel at Studentpolitisk utvalg har «Allmøter» der alle studenter kan komme med sin mening og være med å påvirke NHH. Samtidig mener hun at resultatene er forståelige.

– Med politikk generelt vil det alltid være de som er mest engasjert som velger å ta det ekstra steget. Mange vil heller bruke tid på annet og det er noe jeg respekterer, sier hun.

Samtidig er hun glad for at Kjernestyret hadde 31 prosents valgoppslutning ved siste valg. Haanes legger også til at Kjernestyret ønsker at studentene skal henvende seg til dem og at de alltid har en åpen dør.

STÅR PÅ: Ifølge undersøkelsen vet ikke 85 prosent av studentene hva Velferdstinget Vest er – likevel mener leder Liva Gjeldvik at innsatsen er høy og resultatene er mange. FOTO: Lukas Hauge Klemsdal.

TREND: – Det er en nasjonal utfordring, sier Mattis Munkvold Rovik om det begrensede engasjementet til studentdemokratiet. FOTO: Arkiv.

FAVNER BREDT: Haanes presiserer at studentdemokratiet i NHHS er mer enn Studentpolitisk utvalg. Også Foreningsmøte er åpent for alle medlemmer som kan legge føringer for hele organisasjonen. FOTO: Neri B. Shaw.

– Ikke alle interesserer seg for politikk, i hvert fall ikke studentpolitikk Leder av Studentparlamentet ved UiB, Kaja Sandvik, mener at de har for lite ressurser til å drive med promotering.

– På Studentparlamentet ved UiO har de en egen promoteringsansvarlig som bare jobber med promotering. Det styrker jo studentdemokratiet når ﬂere involverer seg, sier hun.

– Hva tenker du om at studentene har høy tillit til studentpolitikerne, til tross for lite kunnskap?

– I Norge bor vi i et land hvor vi ofte har tillit til de som sitter med makt, uansett om vi har kjennskap til det eller ikke. Det er lettere å se når ting ikke går bra, enn når ting går bra, sier hun.

Sandvik opplever at studenter er en liten målgruppe å nå.

– Det er jo ikke alle som interesserer seg for politikk og i hvert fall ikke studentpolitikk.

Sandvik påpeker at det er utfordrende å få studenter til å stemme ved studentvalg, fordi de er i en aldersgruppe som stemmer i noe mindre grad enn eldre. Hun understreker at Studentparlamentet ved UiB har økt fokus i år på å nå ut til ﬂere studenter før valget.

KOMMENDE VALG: Leder Kaja Sandvik håper økt synlighet før

One Ocean Week er et årlig arrangement for debatt, erfaringsutveksling og opplevelser knyttet til bærekraftig bruk av havet.

Velkommen til en uke med nettverksbygging og faglig utvikling innen aktuelle tema om havnæring, politikk, klima, ressursforvaltning og blå økonomi.

Plastkonferansen One Ocean Hvilke efekter har plast på menneskekroppen, havet, og alt som bor i det?

One Ocean Week 2026 18.-24. april i Bergen

Ocean Science Bar

En møteplass for alle som er interessert i temaer knyttet til havet.

Torsdag 23. april, klokken 13.00. Grieghallen.

Onsdag 22. april, klokken 08.30–12.00. OPUS XVI, Vågsallmenningen 16. Vi må snakke om i morgen Akademia, næringsliv og politikere møtes for å utforske klimakrisen.

Hver ukedag, klokken 19.00–20.00. Statsraaden Bar & Reception.

Se smakebiter fra programmet

–

BBB

Bergens Beste Bar: Vin & Pintxos

Bergens Beste Buss/Bane: Linje 19 rundt Eidsvågsneset. Jeg er litt nostalgisk, men jeg hadde en tidligere kjæreste som bodde der ute, så det er nok den linjen jeg har tatt mest

Bergens Beste Byfjell: Løvstakken

Bergens Beste Bakverk: Min mor sine hveteboller, og blåbær-vaniljeboller fra Baker Brun

Bergens Beste Bok: Gå: (eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv) av Thomas Espedal

Jeg kom på en måte aldri hjem igjen

Lederen av Nobelkomitéen og generalsekretær i Norsk PEN, Jørgen Watne Frydnes, forteller om studietiden og veien til Nobels fredspris.

PERNILLE LIE Nyhetsjournalist lie@studvest.no

En smilende Jørgen Watne Frydnes kommer ned en trapp. Han har akkurat deltatt i et foredrag om pressefrihet under LitFest Bergen 2026. Frydnes har et travelt program under litteraturfestivalen, men muligheten til å snakke om tilknytningen til Bergen kunne han ikke takke nei til.

Siden 2023 har Frydnes vært generalsekretær for Norsk PEN, en organisasjon som fremmer ytringsfrihet. Ved siden av arbeidet i Norsk PEN, er bergenseren også leder av den Norske Nobelkomitéen.

Frydnes inntok komitéen i 2020 som tidenes yngste faste medlem, og tok i 2024 over som leder. Han sitter nå på sitt siste år. Hvorvidt han vil bli gjeninnsatt, ønsker han ikke å kommentere.

Fra Bergen til verden

Til tross for at han ikke har bodd i Bergen på mange år, er det her han har røttene sine. Frydnes vokste opp på Nordås og i Os, men da han begynte på videregående, ﬂyttet foreldrene til Sveits.

– Jeg tilbrakte årene mine på videregående i en leilighet alene på Minde. Det var helt nydelig, kun et steinkast fra Brann stadion.

– Det høres ut som alle 17-år gamle gutters drøm.

DANIEL REVELO Fotojournalist revelo@studvest.no

– Det var helt topp!

Etter videregående tilbrakte Frydnes et år på reise.

– Jeg kom på en måte aldri hjem igjen.

Etter å ha fått en smak av verden returnerte Frydnes til Norge for studier, men denne gangen endte han opp i Oslo. Han mimrer tilbake til en studietid preget av mye jobbing i Leger Uten Grenser, og mindre tid til studiene i statsvitenskap.

– Om vi skal snakke om studietiden, er jeg et ekstremt dårlig forbilde, sier Frydnes spøkefullt.

Gjenreisingen av Utøya Frydnes forteller om dagen Norge endret seg 22. juli 2011. 26 år, nyutdannet og tilbake i Oslo fra masterstudiet i York. Han arbeidet fortsatt i Leger Uten Grenser, men ble spurt om å lede oppdraget i å gjenoppbygge Utøya etter terrorangrepet.

Han forteller at det var et stort ansvar for en 26-år gammel mann uten bakgrunn fra Arbeiderpartiet eller AUF.

– Ingen visste hvordan man skulle håndtere terror. Hvordan skal man gjenreise et sted hvor 69 unge mennesker ble skutt og drept?

I 12 år arbeidet Frydnes som daglig leder i Utøya AS. Det var en tid med

gjenreising, sinne, smerte og sorg, men også forståelse, samhold og kjærlighet.

– Det å ta på seg en så stor oppgave i en ung alder var mye ansvar, forteller Frydnes.

– Jeg tror jeg fortsatt er naiv Frydnes trekker frem et sitat av Søren Kierkegaard: «Å våge er å miste fotfestet en liten stund. Å ikke våge er å miste seg selv».

– Det er nok noe i det, men jeg tror at jeg har et grunnleggende positivt syn på naivitet. Jeg tror jeg fortsatt er naiv, forteller Frydnes.

De første årene etter terrorangrepet brukte Frydnes på å reise rundt i Norge. Uendelig mange timer ble brukt på å snakke med de etterlatte, lytte til dem og prøve å forstå. Sakte, men sikkert klarte Norge å gå videre.

– Det er ingen fasit på hva man skal gjøre, ingen blåkopi på hvordan man skal gjenreise et sted etter terrorangrep.

– Hva gjør man når man ikke vet noe?

Man må prøve å lære det, man må lytte, sier han.

Åpne opp for kompleksitet

I dagens digitale verden har internett fått en radikaliserende og polariserende eekt.

– Å tro at vold i den digitale verden ikke skal bli til vold i den reelle verden, mener jeg er naivt, sier han. Allikevel understreker han at Norge stiller sterkt i kampen mot propaganda, polarisering og radikalisering.

– Hvordan tenker du at universiteter og utdanning kan forberede seg og forebygge dette?

– Det er å åpne opp for kompleksitet i samtalen. Vi må dyrke en kultur hvor uenighet er en fordel og friksjon er et pluss. Det er bare ekstremister og idioter som tror at det ﬁnnes enkle svar, svarer Frydnes.

Ble kalt forræder

På spørsmål om hvordan unge skal håndtere kritikk, svarer Frydnes at man må øve.

– Jeg mener ikke at man skal prøve å være mer kontrær eller skape vanskelige situasjoner, men at man ikke kan rygge unna.

Han forteller om hvordan han selv har øvd. Som 26-åring var det pågangsmotet og stå-på viljen som ﬁkk han gjennom krevende møter, dyp sorg og et sinne som til tider ble rettet mot ham.

– Jeg ble kalt forræder. Jeg ble kalt reinkarnasjonen av Breivik av etterlatte foreldre. Jeg visste jo at sinnet ikke var ment mot meg, men til tider var det lett å tenke at dette orker jeg ikke.

For Frydnes ble kollektivtransport en løsning. Hvis han brukte bilen, så kunne han enkelt rømme fra vanskelige situasjoner og bare kjøre vekk.

Likevel i et langstrakt Norge, der avgangene er få og avstandene er store, så reiste Frydnes rundt med bussen slik at han ikke kunne rømme. Han hadde ikke noe annet valg enn å vente på neste buss eller båt, og måtte sitte i ubehaget. Samtaleformen med andre ble annerledes. Friksjonen var fortsatt til stede, men etter hvert begynte samtalen å ﬂyte. – Alle har heldigvis ikke den jobben å øve seg på det i, men de ﬂeste har vanskelige situasjoner rundt seg i livet hvor friksjon og uenighet må utforskes.

LEDER: Jørgen Watne Frydnes er i sitt siste år som leder for Nobelkomitéen.

25.000 kroner i belønning for å ytte ut av byen

Regjeringen vil lokke unge til distriktene ved å slette studiegjeld. I Ulvik har 56 personer søkt, men Lina Hamre mener ordningen treer skjevt.

ANDREA VICTORIA HORNE

Nyhetsjournalist horne@studvest.no

IBEN LAUVLAND LONGVA Nyhetsredaktør nyhetsredaktor@studvest.no

SIRI ANGVIK

Foto- og layoutredaktør fotoredaktor@studvest.no

Omtrent 90 kilometer fra Bergen ligger Ulvik, langt inne i Hardangerorden.

Den lille bygda, kjent for dikteren Olav H. Hauge og ciderproduksjon, bader i sol denne januardagen.

Her bor det rundt 1100 mennesker, omringet av ell, ord og småbruk. Ulvik er en av 189 distriktskommuner som omfattes av gjeldsletteordningen for studielån, der yrkesaktive kan få slettet 25.000 kroner av studiegjelden i året.

Den 21. januar kunne regjeringen melde at 37.000 personer hadde søkt om sletting av studiegjeld. 56 av dem bor her i Ulvik, og én av dem er Lina Hamre fra bygda Tjoﬂot.

Eksotisk karatetilbud Hamre tok utdanning i statsvitenskapelige fag i Oslo og Bergen. Hun møter oss andpusten på Haugesenteret. Elsykkelen hennes var tom for strøm, og hun måtte løpe hjemmefra.

Hun ville møte oss her for å vise hvor godt kulturtilbudet er i Ulvik.

– På lørdag skal det være opplesning av kjærlighetsdikt i anledning valentinsdagen, og på søndag er det karneval og høytlesing for barn, forteller hun.

Hun mener kulturtilbudet i bygda oppleves annerledes enn i storbyene.

– Det er færre kulturopplevelser, men de blir mer meningsfylte. Vi har for

eksempel kino én gang i uken, klokken åtte på søndager. Og på tross av halvgode stoler, er det her jeg har hatt mine beste ﬁlmopplevelser, sier Hamre. Også fritidstilbudet skiller seg positivt ut fra det hun vokste opp med. – Jeg er vant til fotball på sommerhalvåret og folkedans om vinteren. Her kan vi drive med karate og korps, det synes jeg er kjempe eksotisk.

NATUR: Lina Hamre og familien ønsket å være nærmere fjord og fjell enn de gjorde i Bergen.

Kritisk til sletteordningen

Hamre ﬂyttet til Ulvik for tre år siden, før sletting av studiegjeld ble innført. Samboeren hennes er herfra, og de ville bo tettere på familie og naturen enn de gjorde i Bergen.

– Vi ville tilbake til Hardanger, men var avhengig av å få jobb først.

Hun ser derimot på sletting av studiegjeld som en bonus. Samtidig mener hun ordningen treer skjevt, og stiller seg kritisk til hvordan den er utformet.

– Det er fint om det lokker flere til å teste ut bygdelivet, men ordningen slår urettferdig ut. Broren min har tatt over familiegården, som ligger en halvtimes kjøretur fra nærmeste busstopp. Han får ikke slettet noe gjeld, fordi Tjoflot ligger i Voss herad. Samtidig får jeg slettet, selv om jeg bruker tre minutter på å gå til bussen, forteller hun.

Hamre mener andre tiltak ville hatt større eekt for å få ﬂere til å ﬂytte til distriktet. Hun peker på tilrettelegging av arbeidslivet som mer eektivt.

Kutt som et gode

Ingeborg Langballe Storebø fra Stord studerte nordisk språk og litteratur i Bergen og bodde der i elleve år til sammen. Hun forteller at hun trivdes godt i byen, med et stort nettverk og mange nære venner.

Etter hvert ﬁkk hun likevel lyst til å prøve noe nytt. Da det åpnet seg en drømmejobb ved Haugesenteret i Ulvik, valgte hun å ﬂytte til Hardanger og tiltrådte stillingen etter nyttår. Storebø forteller at moren hennes vokste opp på gård i området, og at livet i Ulvik lenge har virket tiltrekkende.

– Jeg har også lurt på om jeg har romantisert det litt, siden jeg aldri har bodd på et sted som dette. Likevel har jeg lenge hatt en dragning mot bygdelivet, og da måtte jeg gripe muligheten da den bød seg.

Slettingen av studiegjelden blir derfor et velkomment bidrag i ﬂyttelasset fra Bergen.

– Jeg ser på det som et gode, og en stor fordel nå når samfunnet generelt er dyrere. Jeg som har studert humaniora har hoppet litt mellom forskjellige studieretninger, og da sitter man igjen med litt studielån.

Hun forteller at mange kan kanskje være redde for å ta steget vekk fra det kjente. Sletting av studiegjeld kan derfor være en ekstra motivasjon til å gjøre det, sier hun.

Cittaslowbygda Ulvik

Hun forteller at tempoet i Cittaslowbygda Ulvik har påvirket henne mer enn hun hadde sett for seg. Cittaslowbevegelsen legger vekt på å bremse tempoet, skape bærekraftige lokalsamfunn, og setter natur, trivsel og lokal kultur i sentrum. De fremmer en livsstil som tar hensyn til miljøet og oppmuntrer til å ta det med ro og nyte det lokale.

– Når tempoet er lavere gir det overskudd til å engasjere seg i mer, sier hun.

Hun forteller at hun hadde vært mer stresset for ﬂytting og oppstart i en ny jobb dersom hun hadde vært i Bergen. Likevel har det nye livet i Ulvik vært overraskende lite stressende.

Det handler også om å senke terskelen for å flytte ut av byen, sier Storebø. Mange tenker at å flytte til bygda er et valg for livet, mens det å flytte fra bygd til by sjelden blir oppfattet på samme måte.

– Jeg ser på det som et valg jeg kan ta for nåtiden, ikke nødvendigvis for resten av livet, selv om jeg kanskje blir værende her. Når man ikke føler at det er et valg som gjelder for all fremtid, blir det mindre skummelt å hoppe i det og se hvor det fører.

Men det er likevel én ting i Ulvik hun trekker fram som spesielt viktig.

– Jeg er en skikkelig bakstfanatiker, så det å vite at det er et bakeri her med brød og boller ukentlig, det er alt jeg trenger.

– Alle statlige arbeidsplasser burde åpne for ernarbeid. Det vil gi folk friheten til å bo der de vil. Sletting av studielån er et gode for Ulvik, men rikdommen ligger i å få bo her, tett på ord og ell.

Samtidig peker hun på at distriktene ofte mangler jobbmuligheter for mange utdanningsgrupper.

– Vi ønsker ﬂere folk med alle mulige utdanninger her, men en bygd med 1000 innbyggere kan ikke konkurrere med arbeidsmarkedet i byen. Hvis ﬂere arbeidsplasser hadde åpnet for ernarbeid, ville det spart samfunnet for penger og gitt bedre nattesøvn til de som bekymrer seg for distriktets død.

SENKE TERSKELEN: Storebø sier at å ytte ut til distriktene ikke trenger å være en permanent avgjørelse.

JOBB: Hamre sier at arbeidsgivere burde tilrettelegge for mer fjernarbeid.

Ringnes på besøk i Hansa-byen

ANDREA VICTORIA HORNE

Nyhetsjournalist horne@studvest.no

NERI B. SHAW Fotojournalist shaw@studvest.no

På Litteraturhuset i Bergen møter vi Christian Ringnes i rikmannsuniformen; mørk dress og tørkle i halsen. Milliardæren forteller om hans tid på Harvard, parallellen mellom Trump og Hitler, og om han noen gang kunne ﬂyttet til Sveits.

TØRKLE: Ringnes-uniformen er dress og tørkle.

– Det er forbløende ofte jeg går i bar overkropp og allikevel har på tørkle.

Innerst i restauranten setter Ringnes seg ned på et lite bord med levende lys og friske blomster. Når han ser ølen som står klar til ham, får jeg et kyss på kinnet. Jeg trodde aldri jeg skulle spandere en pils på en av Norges rikeste menn.

– Går du alltid med tørkle i halsen?

– Ja, men det ﬁnnes noen få unntak. Hvis det er veldig varmt eller når jeg er ute å trener, så blir jo dette svett. Og et svett skjerf, det er ikke noe særlig.

– Hva med når du sover?

– Jeg får ikke sove hvis jeg ikke har skjerfet rundt halsen. Det hender at jeg glemmer å ta det av meg når jeg går i dusjen eller når jeg bader i sjøen. Kall det gjerne karakterbrist, men Ringnes forteller at han bader hver dag, året rundt.

– Jeg har alltid vært glad i å bade i sjøen, og så ﬂyttet jeg til Bygdøy med strandlinje. Jeg er ikke noen morgenfugl, men når du hopper ut i så våkner du skikkelig, forteller han.

Hemmeligheten bak et rikt liv Ringnes sipper sakte til Hansa-ølen.

– Hva synes du om Hansa som en Oslofyr?

– For å si det sånn så prøver de så godt de kan, svarer han med et lurt smil.

Vi spør østlendingen om hans forhold til Bergen. Han mener at Bergen er den eneste byen i Norge som er pen, selv når det er dårlig vær.

– Noen sier at bergenserne er veldig høylytte. Det er vel rett til en viss grad, sier han.

Videre sier Ringnes at han ble invitert på Litteraturfestivalen i Bergen for å fortelle om hans nye bok.

– Det er en slags selvbiograﬁ med gode råd som heter «Hemmeligheten bak et rikt liv ». Det blir min første bok, og sannsynligvis min siste, sier han lattermildt.

– Så hva er oppskriften på et rikt liv?

– Et rikt liv kan jo bety ﬂere ting, men det handler om de små gledene. Det kan være en sigar eller en tur på ski, svarer han.

Han mener at unge må gjøre mer enn å bare drikke øl for å bli suksessfulle.

– Det er et veldig kjedelig tips, men eekten av renters rente er det Albert Einstein har kalt den sterkeste kraften. Dette er forklaringen på hvorfor veldig mange nordmenn er rike i dag.

Ringnes forklarer at renters rente er den avkastningen du får på pengene du investerer. Det betyr at pengene vokser raskere og raskere, siden rentene begynner å generere mer avkastning.

– Hva med å komme inn på boligmarkedet?

– Det har alltid vært vanskelig. Min erfaring er at å prøve å time boligmarkedet og gå inn når det er billig, bare er tøys. Du behøver ikke å begynne med et treetasjes hus, men en liten leilighet.

Parallellen mellom Nazi-Tyskland og USA I 1981 fullførte Ringnes en mastergrad ved Harvard Business School. Selv om han var skoleﬂink som barn, forteller han at man kunne komme inn uten toppkarakterer.

– På Harvard fant jeg ut at «its a struggle to survive». Alle er så ﬂinke, kan så mye og arbeider så hardt. Du får en motivasjon til å jobbe som er helt vill, så jeg lærte egentlig ikke å jobbe hardt før jeg kom dit.

– Hva tenker du om Trump sin behandling av Harvard?

– Er det noen i Europa som synes at det Trump gjør er en god idé? Hvis du leser parallellen mellom Nazi-Tyskland og det Trump driver med, så heter det ikke Gestapo, men det heter ICE, svarer han.

– At han prøver å frata alle disse universitetene retten til å velge hva de skal undervise og hvem som skal få lov til å bo der, det er en «nazistisk grunnmur», utdyper han.

Ringnes mener at han ikke ville ha bodd i USA i dag.

– Jeg ville heller bodd i Sveits, ikke på grunn av skatten, men fordi det er et jævlig bra land med ﬁn natur og få mennesker, svarer han.

– Hvordan forholder du deg til norske skatteﬂyktninger?

– Jeg tror alle i utgangspunktet tenkte det samme som meg, at det er i Norge vi hører hjemme. Det er ikke noen god idé med et skatteregime som er så dårlig at folk ﬂytter.

Videre påpeker han at det er ironisk at sveitsiske Thomas Heftye kom til Norge den gangen landet vårt ble sett på som et skatteparadis. Han mener at vi trenger mer innvandring av ﬂinke mennesker til Norge.

– De burde bare jubles inn. Ikke sånn som det er nå, hvor det skal være like vanskelig å ﬂytte hit som det er for en fattig asylsøker, sier han.

– Jeg har egentlig pensjonert meg

– Du har overført alle aksjene til barna dine?

– Jeg har jo egentlig pensjonert meg, men det virker bare ikke helt sånn siden jeg fremdeles er styreformann.

Ringnes mener at det ikke haster å pensjonere seg fullt.

– Det er veldig hyggelig å ha noe å stå opp for. Skal jeg spille golf i dag, eller skal jeg ikke? Det er ikke livet for meg.

Han mener det er en fordel å ikke bare ha venner som er på sin egen alder.

– Mennesker som er yngre gir deg mer energi og kunnskap om den digitale verden. Snakk om vonde rygger og om gamle dager blir man ganske lei av.

– Og en partner som holder deg ung?

– Ja, svarer han med et glimt i øyet.

Ringnes mener at livet handler om å ﬁnne balansen.

– Jeg har brukt mye tid på karriere og balansert dette med familien. Det er viktig å tenke over om du er hjemme når du er hjemme, eller om du egentlig bare er på telefonen.

Han peker på at tilstedeværelse er avgjørende, selv om han har selvinnsikt på at han ikke alltid klarer det selv.

– Ett eller to glass rødvin om dagen gjør ingen vondt Hansa-ølen han ﬁkk servert, og påspandert, er såvidt rørt.

– Drikker du noe annet enn Ringnes?

– Det er et fantastisk spørsmål. Ringnes Bryggeri forsvant ut av vår familie – så det er jo en ren følelsesmessig tilknytning og ikke økonomisk, men jeg velger som oftest øl over vin, svarer han.

Han rådgiver unge til at uansett hva man drikker, skal man aldri drikke for mye. – Unge skjønner det ikke, men du lever kortere, du får dårligere livskvalitet og du sover dårligere. Det er en del som blir avhengige. Slik som i «Ett glass til» hvor man tenker at det er ﬁnt med ett eller to glass, så er det kanskje dobbelt så godt med to eller ﬁre. Det er der det går galt. – Som Churchill sa, alkoholen har tatt en del fra oss, men den har gitt oss mye mer. Alt handler alt om den gyldne middelvei. Ett eller to glass rødvin om dagen gjør ingen vondt, sier han smilende.

KALD PILS: Baren serverte ikke Ringnes, kun Hansa.

HARVARD: Ringnes forteller om hva han lærte på Harvard Business School.

Her vil de ha 288 studentboliger

Sammen planlegger å bygge nye studentboliger på Laksevåg Verft som de vil åpne innen 2027. De nye studentboligene derimot, er annerledes. De er ﬂyttbare.

På Laksevåg verft skal det bygges rundt 1000 boliger. Området, som har vært et skipsverft siden 1840, skal nå også bli til et midlertidig hjem for studenter ved bruk av modulleiligheter.

– Disse modulleilighetene kommer til å være like ﬁne som permanente leiligheter, understreker Sjur Selsvik, styreleder i Sammen.

Verftet eies av Marin Eiendom, som skal utvikle studentboligene med studentskipnaden Sammen. Innﬂytting er planlagt ferdig til januar 2027.

Leilighetene består av single hybelleiligheter hvor studentene får eget bad og kjøkken. Selsvik er svært begeistret over at disse leilighetene skal bygges i løpet av kort tid.

– Ofte når vi ser på slike boligprosjekter, så må man ta fram kikerten og se langt fram i kalenderen. Med dette prosjektet så trengs det ikke.

– Det blir en lego-aktig måte å bygge leiligheter på Han understreker hvor stort behovet er for studentboliger.

– I or hadde vi 100 studenter som sov på sovesal. De kunne godt ha ﬂyttet inn her.

EDON ZEQA

Nyhetsjournalist zeqa@studvest.no

ANNY HELEN SKIBENES BIRKELID Fotojournalist birkelid@studvest.no

– Kommunen har signalisert hvor viktig det er å få bygget studentboliger, og her kommer vi med en veldig konkret løsning, sier Selsvik.

Det mener Rune Krantz-Underland, strategisk eiendomsutvikler i Sammen. Han understreker at det er modulleilighetene som gjør dette gunstig for kommunen.

Moduleilighetene bygges i Moelv på Østlandet, og skal fraktes til Laksevåg med båt når de er ferdig. Hver leilighet er 16 kvadratmeter.

– Det blir en lego-aktig måte å bygge leiligheter på, sier Selsvik. Lokasjonen er også et viktig aspekt. Laksevåg er kun 5 10 minutter unna sentrum med kollektivtransport, med ﬂere bussavganger i timen.

– Mange studenter er jo opptatt av å bo nærme sentrum, sier Selsvik.

Det skal også bygges fellesområder, slik som kaféer, treningssenter og til og med en basketballbane. Andreas Hovden, administrerende direktør i Marin Eiendom, er glad for å få studenter ut til dette området.

– I slike transformasjonsområder som dette er det fantastisk å få inn studenter, sier Hovden.

Støtte fra kommunen

Likevel mangler Sammen og Marin Eiendom tillatelser og tilskudd før de kan begynne med prosjektet. Dette innebærer tilskudd fra staten som reduserer leieprisene og byggedispensasjon fra kommunen.

Likevel er Selsvik optimistisk til kommunen sin respons.

– Vi bygger moduler som er ﬂyttbare og kan ﬂyttes til en annen lokasjon, sier han.

– Dette er spesielt viktig for kommunen, sier Krantz-Underland. Han begrunner det med kommunens planer om en bybanetrasé til Laksevåg, hvor studentboligene er plassert på ruten.

– Dersom de kolliderer så kan leilighetene bare demonteres og ﬂyttes til et annet sted.

Prislapp på ﬂere hundre millioner – Er det dyrt da?

– Ja, dritdyrt, svarte Krantz-Underland raskt.

Ifølge Krantz-Underland kommer prosjektet til å koste opp til 400 millioner kroner. Likevel understreker de at det er det verdt.

– Det er ikke bare lønnsomt med tanke på at modulene kan ﬂyttes et annet sted, men de sikrer også billige hybelleiligheter til studenter.

Med en månedsleie på 6000 kroner, er det godt under gjennomsnittet i privatmarkedet i Bergen, forteller Selsvik.

Samtlige understreker viktigheten av dette prosjektet, ikke bare for studentene, men for Bergen generelt.

KREATIV LØSNING: Rune Krantz-Underland mener at det at det er yttbare leiligheter er det som gjør det gunstig for kommunen.

NYTT NABOLAG: Andreas Hovden er glad for å få med studenter det nye boligområdet.

ILLUSTRASJON: Her er en illustrasjon av hvordan studentboligene kommer til å se ut. ILLUSTRASJON: Forum arkitekter via Sammen.

MINDRE BOLIGKØ: Sjur Selsvik mener at disse boligene kommer til å forbedre studentboligsituasjonen Bergen.

– Bergen er en studentby, og derfor må det legges rette til for at Bergen forblir en attraktiv by for studenter, avslutter Hovden i Marin Eiendom.

Fagfolket forklarer:

Treng vi å bekymre oss for mikroplast?

KARINA HONG ALBERTSEN

Nyhetsjournalist

albertsen@studvest.no

Nyhetsspalten «Fagfolket forklarer» er ein fast spalte der Studvest spør fagpersonar om temaer som kan engasjere og interessere.

Dei siste åra har forskarar funne mikroplast til stades i ﬂeire delar av menneskjekroppen. Nyleg viste det seg derimot at tidlegare mikroplaststudiar kan ha gitt feilaktige resultat og vist større mengder av mikroplast i organ enn det som er rett.

Er ikkje mikroplast så farleg som vi skal ha det til? Vi har spurt professor i klinisk ernæring hjå Universitetet i Bergen, Jutta Dierkes det aller viktigaste vi treng å vite:

– Når det viser seg at tidlegare mikroplaststudiar kan ha blitt gjort feil, er det moglegheit for at vi ikkje treng å vere like bekymra for mikroplast?

– Vi har store utfordringar med måling av mikroplast, og jo mindre bitane er, desto vanskelegare er det å måle dei nøye. Difor skal vi ikkje tru fullstendig på rapporteringa av mengda partiklar, men heller ta mikroplastfunn som ein peikepinn – og vere varsam med absolutte tal. Plastproduksjon stig framleis globalt – og dette betyr at plastforureining vil auke i åra som kjem, inkludert mikroplasteksponeringa.

– For kva er eigentleg mikroplast?

– Plastbitar som er mindre enn fem millimeter, men større enn ein mikrometer. Partiklar som er mindre enn ein mikrometer blir karakteriserte som nanoplast. Utfordringa med plast er at det ikkje blir kjemisk brote ned, men berre mekanisk i mindre og mindre bitar.

Professor i klinisk ernæring hjå Universitetet i Bergen, Jutta Dierkes, forklarer oss om dagens situasjon rundt mikroplast.

– Korleis kan mikroplast ende opp i oss menneskje?

– Det skjer gjennom ﬁre hovudvegar: pust, mat og drikke, og huda. Mat og drikke blir rekna som dei mest kritiske, fordi då kan tarmen ta opp mikroplast. Andelen mikroplast som blir absorbert av tarmen er nok veldig låg, spesielt når det gjeld større partiklar. Det er plastpartiklane under 10 mikrometer som kan trengje gjennom tarmbarrieren.

– Korleis påverkar mikroplast kroppen?

– Eksperimentelle studiar viser at mikroplast kan utløysa betennelse, men eektane er i stor grad avhengig av partikkelstorleiken. Til dømes har det vorte påvist endringar i metabolismen. Studiane viser også at mikroplast ﬁnst i organ som placenta (morkake), og kan dermed påverka fosteret.

– Det er vanskeleg å seia kor alvorleg det påverkar oss, sidan vi manglar sensitive metodar nok til å undersøkja det. Det er derimot ikkje realistisk at større bitar hamnar inni kroppen, og vi reknar med at det er dei minste bitane - nanopartiklane - som er mest farleg. – Er det nokre produkt som bidreg til mikroplastinntaket som dei ﬂeste kanskje ikkje er klar over?

– Plastemballasje kan vere ei kjelde til mikroplast, slik som individuelt innpakka grønsaker som blir kutta medan ho er innpakka i plast. Behaldarar laga av plast som blir brukt ﬂeire gonger til mat, inkludert oppvarming, kan vera ei anna kjelde. Det er særleg når plasten blir skrapa eller kutta, anten ved bruk av skjereøl i plast, eller pisking og røring i plastbehaldarar, at det kan gi mykje mikroplast. Eit anna godt døme er teposar, spesielt pyramideteposar som ofte er laga av plast.

– Korleis kan ein redusera plastinntaket sitt mest mogleg?

– Kaste kjøkkenreiskap laga av plast, bruka klede laga av lin, bomull eller ull, køyra minst mogleg bil. Bildekk og veggmåling er store kjelder til plast.

– Kva er den største utfordringa med mikroplast?

Som nemnt, manglar vi målemetodar som er nøyaktige nok. Det er også eit problem at generalisering av ulike funn blir brukt til å skremme folk, fordi det «sel» godt. Ja, vi har ei utfordring med både nano- og mikroplast, men med god avfallshandtering, avgrensing av plastbruk der det er mogleg (som var mogleg for 80 år sidan), og investering til å forbetra forsking og metodane, vil gjere at vi vil forstå utfordringane betre.

VI SPØR CHAT-GPT:

(For å høyre kor nærme eller langt unna K.I. er fagfolket.)

– Kor farleg er mikroplast for menneskje?

– Mikroplast er små plastpartiklar som ﬁnst overalt i miljøet, og som menneskje får i seg gjennom mat, drikke og luft. Forskarar har påvist mikroplast i mellom anna blod, lunger og morkake, noko som viser at partiklane kan takast opp i kroppen. Studiar, særleg på dyr og celler, tyder på at mikroplast kan utløysa betennelsesreaksjonar og frakta med seg hormonforstyrrande eller giftige sto. Det er likevel uklart kor skadelege desse eektane er for menneskje, og kva konsekvensar langvarig eksponering kan få. Vi veit ikkje sikkert enno, men det er grunn til bekymring – og forskinga peikar mot at mikroplast kan ha helseskadelege eektar.

ILLUSTRASJON: Nora Haukedal Hammerstad

Andreas er Pokémon-professor

Andreas Tvedt Waagø (27), studerer fysioterapi ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), og er ofte å ﬁnne på et klatresenter. Ikke alle hadde ved første øyeblikk sett at dette er en mann som er dypt interessert i Pokémon.

INGUNN VIKEN Kulturjournalist viken@studvest.no

– Jeg klatrer og buldrer. Kanskje litt for mye, sier Waagø og ler.

Hendene hans ser ut som typiske klatrehender, dekket av små sår og kutt.

Samtidig er det en annen side ved Waagø, noe man kan se på rommet hans. Der har han en hel hylle med permer som inneholder forseglede pokémonkort og en gigantisk samling av åpnede pokémonkort.

– Jeg har venner som kaller meg nerdete når jeg forteller at jeg fortsatt driver med dette, men ikke på en negativ måte. Jeg er sikker på det jeg liker, selv om pokémon kanskje blir sett på som et barnespill, forteller han.

Tilfeldig at han skulle bli professor I dag er Waagø sertiﬁsert pokémonprofessor, men interessen strekker seg helt tilbake til 2009. Pokémon, selv i ung alder, handlet aldri kun om moro.

– Jeg bodde halvannen time inn i Hardanger. De dagene pappa hadde ærender i byen ble jeg med og spilte og tradet Pokémon på Outland. Han visste at han kom til å ﬁnne meg der da han var ferdig.

Slik som mange andre fant Waagø tilbake til interessen for Pokémon under pandemien.

– Pokémon var hele barndommen min. Jeg spilte mye med en kompis da jeg var yngre. Under koronaen sa han til meg: Vi skal begynne å spille Pokémon igjen, forteller Waagø.

ANDERS RØYSSET Fotojournalist roysset@studvest.no

Det var derimot litt tilfeldig at Waagø ble Pokémon-professor. Før han begynte på fysioterapi skulle han bli kokk. Under kokkeutdanningen søkte han en forandring og dro til ells og jobbet som kokk der. På ellet var dagene lange, og Waagø trengte et fritidsprosjekt.

– Da tenkte jeg, jaja, jeg kan vel ta de eksamenene som trengs for å bli Pokemon-professor.

Eksamenene er på ti spørsmål og tester deg i regler, hva man gjør om noen gjør en feil og hvor streng straen er om man jukser.

– Da jeg var ferdig tenkte jeg at jeg måtte gjøre noe med det. Nå er jeg faktisk en godkjent Pokémon-professor.

Fellesskap i spill

Levi Johannesen (37) er daglig leder i butikken Retroworld i Bønes, der Waagø er en av Pokemon-professorene som arrangerer samlinger hver torsdag. På samlingene møtes både gamle og unge for å bytte kort, og innerst i lokalet sitter Waagø og leder en stor gjeng Pokémonfans i turneringer. Johannesen ble enig med Waagø om at det å få et større fokus på seriøst spill ville kunne engasjere ﬂere.

– Det er stor interesse for Pokémon, og hver torsdag ser vi at det kommer rundt 100 stykker innom butikken for å delta. Folk vil gjerne gjenoppleve barndommen, forteller Johannesen.

Selve butikken Retroworld er fylt opp av forskjellige leker, legosett, ﬁgurer, spill- og samlekort. Planen er at butikken

skal ﬂytte en etasje opp i bygget, hvor de vil ha større plass til spill og samlinger.

– Ligaen har holdt på i ett år, og vi jobber med å legge et godt grunnlag for å kunne utvide og få ﬂere spillere inn.

Det er en del studenter som driver med dette, men det er i all hovedsak voksne, fordi man trenger en viss egenkapital for å spille Pokémon, forteller Waagø.

Tittelen Pokémon-professor kan nesten høres ut som tittelen på en religiøs guru. Waagø er professor, eller dommer, for den nyeste av ﬁre pokémon-ligaer som ﬁnnes i bergensområdet.

– For å være professor her må jeg først og fremst være godkjent Pokémonprofessor, godkjent organisator, og lokalene og butikken må være godkjent for spill av Pokémon. Alt pokémonspill

som foregår, og hvem som er med, må jeg rapportere. Det er mye innsats. Konkurransefokuset Waagø holder i ligaen har betalt for seg. Ligaen har kunnet oppleve å dra til EM i Pokémon i London, der 4300 spillere deltar. Får man nok poeng her, får man komme med videre i ﬂere runder og spille masse. – Noen er heldig og treer motstandere de slår lett med kortene sine, eller «decket», de har valgt, forteller Waagø. Vinner man spill i EM er det mange premier å hente. Både pengepremier, spillkort, og annet tilbehør til spillet kan vinnes.

– I Norge er det gambling-lover, så vi har ikke lov til å spille om penger, men i utlandet kan man vinne mye forskjellig, sier Waagø med et lurt smil.

TILFELDIG: Plutselig var han blitt professor.

FORSKJELLIGE KORT: Dette er spillkort, de mest verdifulle kortene er i plastmapper trygt plassert på hylla.

Bibo ergo sum, «Jeg drikker, derfor er jeg»

For studenter ﬂest får man gode samtaler rundt ølen, her handler det om gode samtaler om ølen. Med rom for både nybegynnere og nerder, bygger Sindre Seljeskog Østebø (23) fellesskap med øl som bjærebjelke.

TIRIL WERRING

Kulturjournalist werring@studvest.no

Kulturbyggerne

NERI B. SHAW

Fotojournalist shaw@studvest.no

I denne spalten møter vi studenter som har valgt å bruke sin tid på frivilligheten i Kulturbergen. Her får du bli kjent med lederne bak ulike studentgrupper som bidrar til å skape og styrke kulturlivet mellom de syv ell.

Sammen med samboeren sin startet Østebø i 2022 det som nå er en lavterskelforening med 90 medlemmer, som stadig vokser. Slik ble Edle Dråper til. Med både studenter fra UiB, HVL og NHH, samles studentene en gang i måneden for å fokusere på øl. Ikke på alkoholen og rusen, men smaken. På den velkjente ølbaren Apollon møter Studvest Østebø. Det viser seg at dette er eksperten sin favorittbar, til tross for at han ofte må ignorere de litt stive prisene.

En mann som kan øl Østebø studerer samfunnsøkonomi ved UiB, og fritiden går til å lede Edle Dråper inn i den store øl-verdenen. Lederrollen i ølgruppen kommer naturlig for Østebø. Med erfaring fra bransjen har han både jobb hos Lervig og 7Fjell med i bagasjen.

Ølinteressen kom tidligere for Østebø enn andre.

– Jeg har brygget mye øl med faren min hjemme i Stavanger. Der har det gått mye i fatlaget Stout, forteller han. En mørk øl brygget med brent malt, som er kraftigere enn vanlig pils.

– Jeg ble med før jeg kunne drikke alkohol, men jeg ﬁkk ikke smake, legger han til. Ølen var hellig, han kunne bare se, ikke smake. Da det endelig ble mulig var hjemmebrygget øl noe som kom godt med i russetiden.

Planer om studenthjemmebrygg

Rollen som leder for den frivillige foreningen gir Østebø muligheten til å arrangere mye gøy, samt lære av det. Nå er den langsiktige planen for Edle Dråper å begynne å brygge selv.

– Vi har fått sponset bryggesett av butikken Vestbrygg, men leter etter riktig lokale.

Selve bryggingen kan ta et par timer, men så skal det gjæres i tre til ﬁre uker. Der er det fritt vilt for hva man kan lage. Om det er én type øl Edle dråper skal holde seg unna, så er svaret klart og tydelig.

– Surøl med smak av Syltagurk, som Østebø måtte presisere da Studvest journalisten prøvde å fortelle om sin favoritt, nemlig agurk-øl.

Edle Dråper er for øyeblikket kun en sosial plass og ikke et bryggeri. Terskelen for å bli medlem er lav, og øl-erfaring er ikke et kriterium. En av Østebøs oppgaver som leder er å bestille ølprodukter som brukes til felles øl-smaking.

Å være medlem i Edle Dråper åpner opp for muligheten til å skae seg en høy score på øl-appen Untappd.

Med 1800 ulike øl registrert på Untappd kan Østebø sies å ha god kontroll på øl.

– Det er ikke obligatorisk å ha Untappd, men det er en intern konkurranse, sier Østebø med et smil.

Melkebarten er byttet ut med øl Østebø nevner at det kan virke som Guinness-trenden har ført til at ﬂere studenter har åpnet øynene for øl.

– Når nybegynnerer starter med mørkere øl, og lærer å like Guinness, er det en lett inngang for å like ﬂere typer øl.

Etterspørselen har økt etter det irske gullet som gir melkebart, og G´en splittes i hytt og pine, noe Østebø forstår godt.

– Guinness er jo fantastisk, legger Østebø til, men nøler litt.

– De andre versjonene er ganske gode. Både 7Fjell og Håndbryggeriet har egne versjoner som jeg synes er bedre enn Guinness.

Fra blekksprut-øl til smoothie-øl Studentforeningen åpner for at medlemmene får utfordre seg selv. Smaksløkene settes på prøve, og blant medlemmene i Edle Dråper, peker Østebø frem spesiﬁkt én øl som gruppens favoritt.

– Smoothie-surøl, som ligner mer på smoothie enn øl. Men det er øl! Min favoritt er nok rødbet-surøl.

Det har også blitt testet blekksprut-øl. Den var ikke en favoritt.

BØLGER:

SMAKSEKSPERT: Der andre startet forsiktig med cider eller små-sure shots, var IPA (indian pale ale) den første typen alkohol Østebø lærte seg å like.

SAMLER: Han hadde omtrent 300 i score på Untappd før han startet opp Edle Dråper.

16. januar 5. april

Iter subterraneum

Bergen Kunsthall har satt opp ei utstilling som inviterer deg inn i ei fantasiverd. Inspirert av Bergens eigne

Ludvig Holbergs litterære univers, er dette altså kunst i mange lag. Dette er ein god plass å ta med seg ein date om ein ynskjer å vise fram si breie kulturkunnskap.

18 21. februar

Musikalen Hair

Den nationale scene satte i haust opp musikalen «Så som i himmelen». No skal feire frå ensemblet prøve seg på ein konsertversjon av den aktivistiske musikalen «Hair».

FEBRUAR MARS

3. mars

Linedance sosialdans

Forsking viser at dans forlenger livet. Wet dance country inviterer til ein lavterskel dansekveld kor du får lov til å sleppe din indre cowboy fri.

5.—7. mars

HF-revyen

I fjor vant dei «Årets studentorganisasjon», då har ein og høge forventingar om at dei skal gjere det like kjekt for oss å sjå, som dei har det med å vere med.

5.—22. mars

UKEN 26

Kvart andre år arrangerast det ein stor studentfestival med over 1000 frivillige. I år har dei kapra artistar som Donkey Boy og Jason Derulo. Klarer du seie sistnevntes navn vanleg vert eg imponert. Også dei skal ha ein revy, så mars er ein månad tilrettelagt for mykje latter.

20. februar

Sa Ka La Ein gong i månaden får fre forfatterspirer lov til å vise fram deira talent. Kvar opplesing får og besøk av ein ekte litterær veteran. Dette varierer frå gong til gong.

22. februar og 25. februar

The misfts

Me har alle sett bilete av Marilyn Monroe og hennar kvite kjole. Dei feste av oss har likevel ikkje faktisk sett ein flm kor ho spelar. Cinemateket har no ein serie kor dei viser feire Monroe-flmer.

14.—21. mars

En midsommernattsdrøm

Immaturus har tidligare prøvd seg på Shakespear-verk, og i år skal dei ta føre seg ein av dei største. Den surrealistiske komedien Immaturus sjølv meiner aldri har vore meir kommunal.

APRIL

7. april

Dyrs følelser

Dei som eig kjæledyr påstår at dei kan lese sine dyr, men kor store kjenslar har eigentleg eit dyr? Dette har Studentersamfunnet i Bergen bestemt at skal debatteres denne kvelden på Kvarteret.

17. april—3. mai

Masterstudentene i kunst sin avgangsutstilling Kvart år inntar masterstudentane Bergen Kunsthall. Her får ein oppleve kva den neste generasjonen av kunstnare har skapt. Bredden er stor og talentet høgt.

25. april

Hester V75

Det mangler ikkje på bergenske boyband, og dette bandet har i år tiårs jubileum. Ein får sjå om litt bergensk hiphop får hjartet til å pumpe like raskt som eit hesteveddeløp?

27. april—2. mai

Mikrofestival

Ein får vel ikkje eit større kulturelt overtak før ein har sett ei oppsetning før alle andre? Immaturus arrangerer mikrofestival kor du får moglegheit til å på sikt fortelje: Dette skodespelet såg eg alt i 2026.

4. juni

Torsdagsmiddag på Lystgården

Har du lyst til å feire eksamen med eit ekte herremåltid? Har du isolert deg litt for mykje i eksamenstida? Lystgården gir deg moglegheita for å nyte eit supert måltid i super hyggeleg selskap. Det er ikkje mange betre måtar å komme tilbake til kvardagen på.

20. mai

Aktteikning

Å sjå ein kropp for det det faktisk er: Eit stykke kunstverk er ei god mental øving dei feste studentar burde delta i. Studentersamfunnet i Bergen inviterer til aktteikning på Kvarteret. Eit godt avbrekk i eksamenslesninga.

27. mai 3. juni

Festspillene

For å verkeleg avslutte våren på rett vis inviterer Festspillene i Bergen til ein kulturell folkefest. Det arrangeres kunstutstillingar, konsertar og danseførestillingar. Programmet er stort, og studentprisane låge.

29. mai 6. juni

Nattjazz

Er det lenge siden du har hatt ein ordentleg god musikalsk oppleving?

NattJazz samler kvart år musikere av høg kvalitet og lar dei løpe fritt på Verftets scener. Det skaper ekte musikkmagi.

KULTURVÅREN I BERGEN JUNI

10 13. juni

Bergenfest

Årets lineup på Bergenfest er ein salig blanding av gode musikalske tilbakeblikk og det beste Noreg har å by på akkurat her og no.

Tekst:

AURORA KALLEVÅG Foto: NERI B. SHAW

NHH knuser resten av studentfrivilligheita:

– Det handlar om at me har mykje til felles

NHH har bygd opp eit studenttilbod som kan måle seg med Samfundet i Trondheim, kva kan resten av studentmassen i byen lære av dei?

OLE LITLABØ EIKENES

Kulturjournalist eikenes@studvest.no

SIGVE HAUGSEND

Kulturjournalist haugsend@studvest.no

SIRI ANGVIK

Foto- og layoutredaktør fotoredaktor@studvest.no

Om ein tek bussen utover mot IKEA, får ein eit glimt av det ikoniske NHH-tårnet – finanselitens heimstad, også kalla Noregs Handelshøgskule (NHH). Det få tenker over, er at det her ikkje berre blir utdanna framtidige toppøkonomar, statsrådar, næringslivsleiarar og revisorar til «the big four». Høgskulen har og eit yrande studentliv resten av utdanningsinstitusjonane i Bergen berre kan drøyme om.

Med knappe 3700 studentar har dei over 180 foreningar. Hadde ein fordelt alle studentane jamt utover, ville det vore knapt 20 studentar per organisasjon.

Til samanlikning har Høgskulen på Vestlandet (HVL), med sine 11 000 studentar, om lag 60 organisasjonar, medan Universitetet i Bergen (UiB) har noko over 110 eigne. Talla er rekna ut fra studiestadenes eigne nettsider. Samstundes har NHH ansvar for UKEN, og på campus har dei 11 barar som skal bemannast. Korleis klarer dei å halda alt dette oppe?

Midt i ein travel lunsjrusj møter me presidenten og den studentpolitiske leiaren i NHHS, betre kjent som kjernestyret. Tidsklemma er merkbar,

men likevel tek dei seg tid til å fortelja kvifor dei ligg milevis føre resten. – Det er ei forventning om at NHH-studentar er med i foreininga. Når du begynner her så skjønar du at dette er studentforeininga sin skule nesten. At fadderveka blir arrangert av studentane, at alt ein ser blir arrangert av oss – konsertar, føredrag og kjellaren. Dei som byrjar her ser det og får lyst til å bidra, fortel presidenten, Martin Liset Hallseth. Martin Hallseth og Johanne Marie Haanes kan fortelja om stort engasjement blant studentane, men og at det hjelper på økonomien å ha ei sterk kopling til næringslivet. Mellom anna sel dei bedriftsrepresentasjonar og brukar pengane på betre studentvelferd og arrangement.

– Det er kanskje berre NHH og NTNU som er i den posisjonen, men me har og hatt mange dyktige folk over tid som har klart å forhandla dette fram, så me er privilegerte på det punktet, seier Haanes som er Studentpolitisk ansvarleg på NHH.

Nokre studentar kan tenka at NHHstudentar er økonomisk privilegerte, jobbar mindre og har meir tid til å

STUDVEST

INNGANGSPORT: Til eit ettertrakta arbeidsliv.

delta i frivillig arbeid. Ifølgje Hallseth er dette berre ein fordom.

– Eg har ikkje statistikk på skilnaden mellom studentar ved UiB og HVL, men det er svært vanleg å jobba ved sida av studia. Både internship, wintership og summerinternship er svært vanleg, så det er ikkje slik at folk ikkje jobbar.

Haanes nyanserer biletet og nemner at ein del NHH-studentar jobbar innan kundeservice eller som studentassistentar, der arbeidstida ofte er meir ﬂeksibel enn i klassiske studentjobbar.

K7's eigen redaktør

Heime hos redaktøren i NHH si eiga studentavis K7 Bulletin, kjent under kallenavnet Bulle, kan Oskar Bondkall fortelja at det blir lagt ned langt meir arbeid i frivillig engasjement enn ein får att i form av CV-mat. Engasjementet blir ikkje fyrst og fremst drive av karriereambisjonar, men av genuin interesse – og fordi det rett og slett er gøy, sjølv på kostnad av karakterar.

Samstundes peikar Bondkall, i sin eigen leiarartikkelen, på at den aktive studentfrivilligheita og bidreg til at NHH-studentar har eit godt omdøme på arbeidsmarknaden.

Likevel betyr ikkje dette at alle studentar er like aktive.

– Mitt inntrykk er at det er rundt

tusen studentar som verkeleg er aktive. Eg føler sjølv at eg ser dei same 250–ish esa overalt. På ein eksamen kan eg sjå mange es eg aldri har sett før, sjølv om dei går på same trinn som meg. Nokre er svært aktive – eg er sjølv med i seks organisasjonar. Det er nok litt i meste laget.

Inspirert av funnet om at HVL har ei eiga rakettgruppe, blir det spurt om NHH har noko like spennande å by på i det yrande mangfaldet av studentgrupper.

– Det er vel ikkje akkurat rakettforsking, men ein kompis av meg fekk nyleg liv i ei gruppe som heiter NHH Te. Det er ei gruppe for dei som ønskjer å kjempa mot overdreven kaekultur, der ein kan møtast for å drikka te og linkande.

Bondkall fortel og om oppstarten av ein ølklubb som skulle vera eit motstykke til vinklubben dei allereie hadde på NHH.

KPMG betalar bussturen

I den staselege korridoren til studentfrivilligheita i Hellevegen heng bilete, historie og namn broderte inn på gullplater. Her ﬁnn me og kontoret til sentralstyret i Norges Handelshøyskoles Idrettsforening.

Eit lite grupperom, utan vindauge.

– Oi, eg trur det handlar om at me har mykje til felles. No har vi to linjer, men tidlegare var det berre ei, svarar Marie Aasen, leiar i NHH Idrett, på spørsmål om kva ho trur skaper grobotn for det yrande studentlivet i gamle Bergen.

Før ho legg til:

– Og så ligg me jo litt ovanfor resten av sentrum, noko som gjer oss litt meir isolerte.

Tradisjon peikar ho óg på som ein avgjerande faktor.

– Det er ein lang tradisjon på NHH for å ha ei sterk satsing på studentaktivitetar. Ein ser at dette er normalen, noko som gjer det enklare å delta sjølv.

– Kjenner de at de dreg nytte av at de er ettertrakta i arbeidslivet? At det gir dykk økonomiske gode som resten av studentlivet i Bergen kanskje ikkje har?

– Eigentleg ikkje. Eg opplever at alle er innforståtte med at KPMG

er ein hovudsamarbeidspartnar og godt representert, men det er ikkje noko tydeleg insentiv for å ta del i støtteforeininga.

– Det er meir ein skjult samarbeidspartnar, i den forstand at dei kan støtta ordningar som gjer det enklare å delta. Til dømes at busstur til kamp blir støtta, eller at ein har litt ekstra snacks og slikt som gjer det lettare å vera med, utan at det er derfor ein deltek, seier Aasen.

– Ein kan kalla det CV-mat – Kjenner du til at det er mange grupper som nesten ikkje driv med den idretten dei eigentleg er sette opp til, men at det heller er fest og sosialt samvær som står i sentrum?

– Eg likar å seia at me har ei ﬁn breidde i NHHI. Det er ikkje alle lag som ønskjer å bli noregsmeistrar. Du har dei som satsar og gjer det svært bra, og så har du andre som heldigvis set fokus på det sosiale. Slik opplever eg studentidretten generelt også. Det skal vera rom for alle.

Med ei komfortabel plassering på Financial Times si liste over Europas beste økonomiutdanningar, og ei utdanning så ettertrakta i arbeidsmarknaden at over ﬁre av fem allereie har jobb før siste eksamen er teken, er NHHI-leiaren tydeleg på at nokre verv og kan hjelpa på LinkedIn-proﬁlen.

– Ein kan kalla det CV-mat, men eg trur det mest handlar om at ein ser opp til dei som har høgare verv når ein sjølv er ny på skulen. Når ein då får moglegheit til å ta meir ansvar, er det veldig givande, og ein kan veksa mykje på det, fortel Aasen.

Krav om å vera NHH-student

– I byen er det mange ulike grupper –spelar de meir på lag her ute?

– Eg trudde me var ei meir homogen gruppe då eg byrja på NHH. I ettertid har eg innsett at det er ekstremt mange ulike folk her og.

– Det er nettopp det som er så ﬁnt med at me har ei så stor støtteforeining – det er rom for alle. Om du likar å sitja og nørda på IT, er heilt sportsidiot, eller likar drama og dans, så er det plass til alle.

– Men samstundes er alle under éi paraply, sidan alle går på NHH?

– Ja, ofte er det eit krav at du må vera NHH-student. Då blir det ei naturleg paraply, svarar idrettsleiaren.

REDAKTØREN: Inviterte oss heim på kaf

EIN SAMLANDE LEIAR: både sosialt og sportsleg

MØTE: men alltid tid for ein prat

En reise i studentens litterære gullgruve

I skyggen av samtidens lesekrise møter vi ﬁre lesehester fra ulike fakultet og studiesteder i Bergen. Hvor mye har det vi studerer å si for hva slags litteratur vi foretrekker, og hvor mye

leser den gjengse bergensstudent?

HELENA HAAKERUD Kulturjournalist haakerud@studvest.no

I stua til Oda Grindvik Sirevaag (21) er det ikke bare et godt utvalg The Doors-plater og samtidskunst som møter oss i det vi trapper opp på studenthybelen hennes i Bergen sentrum. Stua er også prydet av en gigantisk bokhylle, langt over studentstandard, som lokker oss inn i den hjemmekoselige leiligheten.

– Jeg er gal etter å kjøpe bøker, og så har jeg mange bøker som ligger under sengen min, forteller hun.

Oda går bachelorprogrammet i litteraturvitenskap. Bokhyllen hennes er utrustet av store verk med forfattere som har bestått tidens tann: Homer, Dostojevskij og Kaa blant ﬂere.

– Det er kanskje en litt pretensiøs bokhylle, forteller hun.

– Føler du at studiet ditt har mye å si for hva slags litteratur du leser?

– Ja, kjempemye. På litteraturvitenskap leser man jo mest klassisk litteratur. Når man både får studere den og lese den i undervisning blir litteraturen mye mer spennende.

ANNY HELEN SKIBENES BIRKELID Fotojournalist birkelid@studvest.no

Fra Fantasy til Saabye

Lesereisen hennes begynte, som for mange andre, med J.K. Rowlings Harry Potter. Hun begynte på bokserien allerede i andreklasse på barneskolen og ble helt oppslukt.

– Det er kanskje en litt pretensiøs bokhylle

– Jeg stoppet å lese på ungdomsskolen, da var det ikke kult lenger. Sirevaag erkjenner at hun har en del gamle Fantasy-bøker og Harry Potter bøker stablet under senga. Til tross for at bokhyllen er akkurat stor nok, fyller den seg selv helt, på langs og på tvers, fra øverst til nederst. Men den er ikke større enn seg selv, og Harry Potter må vike for Dostojevskij på både norsk og tysk.

PETTER SJØLI Fotojournalist sjoli@studvest.no

– Det er en ganske morsom historie. Jeg kom i kontakt med en dame som skulle rydde ut av biblioteket til moren sin. Hun sa at hun ville bli kvitt en del bøker, som hun sa at jeg kunne ta. Hun kom litt senere hjem til meg med fem store ﬂytteesker.

– Det hun glemte å si var jo at moren var tysk, så nesten alle bøkene var på tysk! Jeg kan ikke tysk.

Sirevaag er påpasselig med å uttale seg for mye om andre studenters lesevaner. På forespørsel mener hun likevel at juss-studentene skiller seg ut i mengden:

– Der har jeg bare fordommer mot at de har så mye å lese at det er umulig at de har tid til å lese noe skjønnlitteratur!

– Har du noen tips til studenter som har lyst til å lese mer, men som ikke vet hvor de skal begynne?

– Ja, du må begynne med noe lett, sånn som Erlend Loe for eksempel. Jeg er veldig opptatt av at folk leser norske forfattere. Jeg vil også anbefale noen av Saabyes kortere romaner. «Saabyesirkus» er en veldig gøy bok!

STOSAMLER: Sirevaag samler på alle bøker, til og med dem på tysk

FOTO: Anny Helen Skibenes Birkelid.

Fantasiland, makt og følelser Etter et par stopp med bybanen trapper Studvest opp hos SV-studenten Kristian Kolbjørnsrud (22). Han studerer sammenliknende politikk ved UiB, og begynte, som Sirevaag, også å lese på barneskolen. Han tok også en lesepause i ungdomsårene.

– Jeg begynte igjen i Forsvaret, litt fordi jeg skjønte at jeg ikke hadde lest på en stund, og så skulle jeg begynne å studere om et par måneder.

I klassisk «SV-stil» har studenten både «Brave New World» og «1984» trygt plassert i bokhylla. I tillegg til et par bøker om kinesisk og arabisk historie går det som regel i Fantasy for politikkstudenten.

– Jeg har likt Fantasy fordi det er en annen verden å sette seg inn i. For meg er det også veldig interessant med denne typen worldbuilding, kartene og historiene. Veldig mange tar også inspirasjon fra historiske hendelser.

Biologisk mangfold

Bortover mot Sandviken møter Studvest Ekatarina Gavrilova (22) som studerer for å bli bioingeniør på Høgskulen på Vestlandet (HVL). De ﬂeste av bøkene hennes er hjemme i Trondheim, men hun har likevel en liten bokhylle å skryte av.

I likhet med de andre har hun også hatt en lesestopp en periode, fram til det ble kult igjen på videregående.

– Føler du at studiet ditt har mye å si for litteraturen du foretrekker?

– Kanskje litt når jeg tenker meg om, fordi jeg blir så sliten av å være på skolen. Da er det litt digg å komme hjem og lese lettleste bøker. Min «guilty pleasure» er horror og thrillers som egentlig er dårlig skrevet.

Bergensstudentens treenighet

Fra Sandviken går veien videre til Nygårdshøyden. Her møter vi jusstudent Oskar Macdonald Dunlop (22) som har brukt dagen på å komme seg etter helgens eskapader. I tidlig alder viet studenten seg til det litterære univers, og lot seg ikke stoppe av ungdomsskolens utbredte leseknekk.

– Da leste jeg ﬂere krigsromaner. Jeg leste hele seksbindserien til Jon Michelet «Krigsseilerne» på ungdomsskolen. Studenten svarer på kritikken mot jusstudenter og deres lesevaner:

– Jeg har egentlig et inntrykk av at jusstudenter ikke leser så veldig mye, men det er selvfølgelig en sinnssyk generalisering.

Til studenter som gjerne vil lese, men ikke vet hvor de skal starte har Dunlop en obligatorisk bergensstriologi han mener alle studenter i Bergen burde komme seg gjennom:

– «Min Kamp 5» er én av dem!

Han trekker fram «Game of Thrones» som et eksempel på et verk med Rosekrigene på 1400-tallet som inspirasjonskilde (det var ikke drager i virkeligheten).

– For meg er det viktig at det også er fantasi og underholdning. Det er viktig at jeg ikke skal tenke på lesing som produktivitet, for da gjør jeg det ikke. Dette er også det viktigste tipset Kolbjørnsrud har til studenter som vil lese mer: å ikke tenke på det som noe som burde gjøres, for da blir ikke lesing gøy. – Hvis man liker Fantasy vil jeg anbefale å starte med noe lett. Brandon Sanderson skriver på en veldig enkel måte, og han har ﬂere interessante verdener og worldbuilding.

Gavrilova vektlegger at thrillers overgår krim mye fordi du kan forvente hva som helst. Likevel ﬁnner vi i bokhyllen hennes alt fra thrillere, til kjærlighetsromaner og bøker om DNA. Det litterære formatet gir studenten mer glede enn andre medium.

– På ﬁlm snurrer den jo bare foran deg, men med en bok bestemmer jeg hvor mye jeg leser om gangen. Det gir meg mer glede og det er litt mer koselig. For studentene som gjerne vil lese, men ikke vet hvor de skal begynne, sier studenten at «Midnight Library» av Matt Craig er en bok som ga henne tilbake lesegleden etter videregående. I boka havner mennesker i et gigantisk bibliotek, hvor alle bøkene representerer liv de kunne ha levd.

Romanen skildrer Knausgård i sine yngre studiedager i Bergen: fra turer på Café Opra til forventningsfulle fester i Villaveien.

– En annen sinnssykt bra bok er «Sveva over vatnet» av Ragnar Hovland på 70 80-tallet som fester, drikker og henger med hobbykommunister i byparken.

Til sist trekker han fram «Sagnet om den Røde Rubin», skrevet av forfatter Ragnar Mykle. Han anerkjenner at dette er en roman han på tross av anbefalingen ikke har begynt på selv, men den skal visst være særdeles god ifølge pålitelige kilder.

PÅ PIDESTALLEN: Dunlop har sammen med kompisen sin samlet de feteste bøkene på hylla i stua. FOTO: Petter Sjøli

FANTASY OG POLITIKK: En salig blanding i bokhylla til Kolbjørnsrud. FOTO: Anny Helen Skibenes Birkelid.

BOKSTAVLIG TALT EN ALT-LESER: Gavrilova leser alt fra Pushkin til Ann Patchett. FOTO: Anny Helen Skibenes Birkelid.

– Det er bare å hoppe i det!

Badstutrenden har vært påfallende stor og varig. På få år har kaldbading og badstu gått fra nisje til allemannseie. Derfor trodde Studvest at det skulle bli en smal sak å ﬁnne en badstuentusiast å intervjue. Så feil kan man ta.

HILD UNA STEFANSDATTER

Kulturjournalist stefansdatter@studvest.no

NERI B. SHAW Fotojournalist shaw@studvest.no

Etter ukevis med headhunting, både via badeklubber og sivile engasjerte kaldbadere, ﬁkk vi omsider napp. Kandidaten ble Studvests fotografs kollektivsamboers venninne , Yulieth Stefany Barbosa Sierra. Derfor må jeg innrømme at jeg ble litt forvirret da den som sto og ventet på meg til avtalt intervjutid ikke var Yulieth. Vi hilste, og forvirringen bare økte. Den oppmøtte hadde samme dialekt, briller og noenlunde samme utseende som sakens fotograf. Hilste jeg nå på fotografen som om jeg aldri hadde møtt ham før? Og hvis dette ikke var fotografen – hvem var dette og hvorfor var han her? Jeg prøvde mitt beste på å maskere forvirringen.

Badstumesteren fra Laugaren kom og låste oss inn i det nydelige forrommet, og satte i gang med å fyre opp badstuen. Sierra, det avtalte intervjuobjektet, blir

med inn. Det samme gjør den fremmede. Først et godt stykke uti samtalen faller brikkene på plass: Den fremmede er sendt fra en av badeklubbene Studvest var i kontakt med! 21 år gamle Tage Brekke Halleland er nemlig så overbevist om eekten av kaldbading og badstu at han er medlem i ikke bare én, men to badeklubber, nemlig Jettegryten og Bolleplask.

Passiv aktivitet med stor gevinst – Hvem vil ikke drive med en aktivitet som gir både ro, energi, mestring og sosialt samvær på en gang? spør en tydelig engasjert Halleland.

Med alle disse godene er deltakelse i badeklubber noe han med glede prioriterer i en travel studiehverdag. Både Halleland og Sierra er førsteårsstudenter, henholdsvis på bachelorstudie i kjemi og

PLOPP: Temperaturen stopper ikke Tage.

på årsstudie i psykologi. Til felles har de også opplevelsen av at badstumiljøet har vært en god sosial inngang i den nye studiebyen.

– Badstufolk utgjør et utadvent miljø som det er lett å bli en del av. Det er utrolig sosialt, sier Sierra.

Selv er hun med i «Psykbad», psykologistudentenes badeklubb. I likhet med Halleland opplever hun at listen over godene ved badstu og kaldbading er lang. Særlig trekker hun frem den gode adrenalinfølelsen ved kuldesjokket i vintervannet. Hun sammenligner eekten av badstu med en god treningsøkt.

– Jeg føler meg rett og slett bedre etterpå. Det er som om veksling mellom badstu og kaldbading gir meg både energi og ro.

For henne er eekten lik nok til at badstubesøk fungerer som et godt alternativ de dagene trening føles for krevende.

– Hvis jeg er støl eller bare trenger å avlaste hodet, kan jeg bruke badstu i stedet. Jeg får mye av de samme gode følelsene, men uten å presse kroppen.

Man føler man får gjort noe fornuftig, brukt dagen, uten at det er tungt. Det er en myk aktivitet med stort merkbart utbytte, opplever Sierra, og Halleland nikker enig:

– Du gjør jo ikke så mye annet enn å sitte i badstuen. Du slipper å slite deg ut, men får likevel utrolig stor gevinst.

– Både energi og ro

Innvirkning på psyken Halland og Sierra er enige om at kaldbadingen bidrar til å styrke karakter.

– Jeg føler meg tø når jeg hopper uti selv om det er dritkaldt. Når man klarer å kontrollere pusten i det iskalde vannet kjenner jeg på stor mestring. Det har rett og slett hatt innvirkning på selvfølelsen min, sier Sierra.

– Merker dere forskjell på perioder dere er mindre i badstu og det kalde vannet?

– Ja, svarer Sierra straks. I det siste har jeg hatt en litt mindre aktiv badstuperiode, og da savner jeg godene. Det er kanskje særlig psyken en merker det på. Det sosiale samværet jeg får i badeklubb betyr utrolig mye. Den jevnlige selvtillitsboosten og mestringsfølelsen som følger med regelmessige økter er gull verdt.

ut likevel...

Halleland påpeker at nettopp det sosiale påfyllet badstu gir kan være en stor del av grunnen til at badstubesøk har blitt så populært. Det kan gi akkurat det folk trenger i en ensom tid, reﬂekterer han. Reﬂeksjonene til Halleland deles muligens også med Bergens byråkrater. Mot slutten av 2025 ble det vedtatt at Bergen skulle bli første kommune i Norge til å tilby badstubesøk på resept. 300 000 kroner skulle settes av i kommunens budsjettet slik at leger kan skrive ut badstubesøk på såkalt grønn resept. Ordningen skal fungere som et lavterskeltiltak for psykisk helse –et alternativ eller supplement til mer tradisjonell behandling. Bakgrunnen er forskning som peker på tydelige helsegevinster av badstu.

Frisk som en ﬁsk

– Da er det fart på ﬂammene og badstuen er klar!

Badstumesteren forklarer hvor føttene skal skylles før entring av badstu og viser til saunahattene som ligger til salgs utenfor, før han trer av. Makan til god service i Laugaren. Inne i badstuen blir jeg et øyeblikk forvirret over hvorfor Halleland kommer inn med et kamera, men det er selvsagt bare fotografen. Forbløende likhet. Men, men. Til saken. – Er det noe som har overrasket dere ved å badstu eller kaldbading? – Jeg er overrasket over at jeg ikke har blitt mer syk, egentlig, sier Helland. Det har jo vært kaldt gjennom vinteren, men jeg har ikke blitt syk i det hele tatt, selv om jeg har frosset godt.

De badeglades tips til medstudenter Den gode eekten fra badstu og kaldbad er sterk nok til at de kjenner den ut dagen, og til og med utover uken i etterkant, mener Helland og Sierra. Den vedvarende eekten gjør det også lettere å gjennomføre andre gjøremål etter økten, mener de. Særlig hvis dagen i forveien har vært spesielt festlig. – En badstuøkt med kaldbading kan gjøre underverker når man er ekte hangover, lover Sierra.

TORT: I varmen nner man indre ro.

LØGNER?: Det ser da utrolig kaldt

Det fenger det 13 år gamle hjertet

Melodi Grand Prix går av stabelen hvert år, men hvor gode er låtene for tiden?

KULTURREDAKSJONEN

kulturredaktor@studvest.no

VILDE SUNNIVA LØVLIE

Illustratør lovlie@studvest.no

Rise - Alexander Rybak

Hvor mange ganger må man delta på Melodi Grand Prix for å bli en veteran. – Det må vel være den tredje? Rybak har en tydelig «sound», nemlig fela si. Likevel høres dette mer ut som en gjenskapning av noe vi har hørt før, fremfor en ny låt i Rybaks musikalske univers. Selvplagiat er kanskje å dra den litt langt, men nyskapende er det iallfall ikke. Kulturredaksjonen foreslår at dette kunne vært en parodi på en Rybaksang laget av et humorprogram. Han har en pen stemme og teksten er koselig. Kanskje dette er hva Europa vil ha. Ikke vi.

Karakter: D

Snap Back - Hedda Mae

Det er en god slapbass og en klassisk poprytme. Dette er også sangens største svakhet. Den er forglemmelig og uorginal. Det er mange varianter som kom frem for å beskrive hvorfor dette ikke tra redaksjonens pophjerter. KI-stemme ble nevnt. Generisk musikk man hører på Joe and The Juice eller HM er nok det mest presise. Redaksjonen er likevel uenig om hvor streng karakter sangen får. Gjennomsnittet ble derfor:

Karakter: D-

Northern Lights - Emma

Dette er en låt som tydelig ønsker å være en MGP-låt. Dette er et typisk norsk bidrag som er så norsk at det nesten cosplayer Norge. Å synge om nordlyset sjarmerer ikke oss. Redaksjonen satte ikke pris på den språklige dansen mellom norske og engelske setninger. Rytmen derimot er god, og det skaper både hodedigging og tramping med fot. Låten har en tydelig oppbygging og fungerer godt til en spinningtime.

Karakter: D

FOTO: Julia Marie Naglestad / NRK

Frankenstein - Mileo

Kulturredaksjonen spår at dette er en sang som kan nå hele veien opp til topp ﬁre. Det er mye hodedigging til stede når sangen avspilles. Det er en bred enighet om at sangen er en opplevelse. Den omtales som en bra/dårlig sang, men den er likevel ikke god nok til å være en ironisk dårlig sang. Sangen har et høyt potensial til å bli en internvits for dem som søker etter ﬂere. Åpningen på sangen er god, men det er rett og slett ikke harmoni mellom tekst og lyd. Teksten legger likevel grunnlag for det som potensielt kan bli et godt sceneshow.

Karakter: C

Lullaby - Storm

De tre mannlige kulturjournalistene på hjørnet er tydelige på at dette er mer i deres bane. Det både digges på hodet og trommes litt på bordet. Den midterste representanten fra herrene mener dette er verdig Tons of Rock. Dette er resten av redaksjonen uenig i, men likevel enig om at dette er så god MGP-rock kan bli. – 14 år gamle meg hadde elsket dette, sier en journalist til slutt. Kulturredaksjonen slår et slag for at 2026 er året vi tar tilbake emorocken.

Karakter: B

Forevermore - Silke

Åpningsstrofen av sangen høres ut som en lang ﬁs. Det gjør at resten av lyttingen faller fra når det første kniset slipper ut. En kollektiv latter brer seg i rommet. Sangen skaper absolutt god stemning, men kanskje ikke slik den har intendert. Sangen inneholder tekstlinjen «Never let me go», løpet er derfor kjørt for denne gjengen på 8 år. Det kommenteres at dette er et godt bidrag. Argumentasjonen er derimot litt mer tvilsom. Det fortelles at om man ber KI lage et godt MGP-bidrag ville den lage en sang som dette. Trommemaskin og europarty skaper godt futt. Den er rett og slett latterlig bra.

Karakter: B for eurofans og F for den KI-skeptiske

Prayer - Leonardo Amor

Ingen musikkonkurranse er fullverdig uten en god ballade. Redaksjonen synes sangen er helt grei. Hovedproblemet er at den ikke er trist nok. Det som skal tree hjertet føles overﬂadisk. Stemmen er ﬁn, men sangen er bare midt på treet.

Karakter: D+

Ya ya ya - Jonas Lovv

Dette er bidraget man husker best. Med en tekst som både er enkel og akkurat det som setter seg på hjernen er dette noe man ikke glemmer. Låten kunne vært en åpningslåt til en «roadtrip» ﬁlm. Teksten på refrenget trekkes likevel frem som slapp. Melodisk trekkes det frem som en usexy Artic Monkeys. Igjen kommer tenåringshjertene frem, og det er bred enighet om at en 13 år gammel versjon av kulturredaksjonen hadde satt pris på dette.

Karakter: C

Into the wild - Skrellex

En kulturjournalist får et veldig tydelig visuelt sceneshow for sine øyne ved å lytte til denne sangen: En artist på et vikingskip med vindmaskin. Dette er melodien til en rølpesang, og den skaper med andre ord løse skuldre. Redaksjonen har troen på at dette er et godt bidrag for å stjele Europas ører. Artisten mumler litt, så det er ikke like tydelig hva som blir sagt, likevel gjør melodien opp for det. Har man ikke tilgang på Heidis Bierbar i sitt lokalmiljø er dette et godt alternativ.

Karakter: B

FOTO: Julia Marie Naglestad / NRK

Et boligmarked som begrenser?

Stemmer det at det er en boligkrise blant studenter i Nederland? Studvest undersøker!

I Norge løper ryktene om boligkrise, spesielt blant studenter i Nederland. Dette fikk jeg høre mange ganger før jeg selv reiste hit på utveksling, og fikk gjerne historier om dårlig boforhold med på kjøpet. Sett i sammenheng med befolkningstetthet, hvor Norge har 18 innbyggere per kvadratmeter i 2025 ifølge World Population Prospect, har Nederland 526. Så det er ikke spesielt rart at dette ryktet eksisterer. Studvest ønsker å finne ut hvordan studenter i Maastricht opplever boligsituasjonen og om de mener at det faktisk er en boligkrise.

mange studioleiligheter i et stort hus, forteller Lovisa.

PIA FJELDSTAD Kulturjournalist eldstad@studvest.no

Maastricht ligger sørøst med Tyskland 30 minutter unna i bil mot vest og den belgiske grensen på øst bare 4 kilometer utenfor byen. Dette er ikke informasjon svenske Lovisa trenger å ta stilling til, ettersom hun bor midt i Maastricht sentrum med ti minutter gangavstand til alt man kan tenke seg.

– Der har jeg mitt eget kjøkken og bad, og har egentlig alt jeg trenger. Det er en slags studentbolig hvor det er

Hun forteller at hun fikk seg bolig ved å sjekke noen nettsider hun fikk anbefalt på åpen dag på universitetet. – Da jeg begynte å kikke, var det allerede en del som var utleid og ikke tilgjengelig for at jeg kunne leie. Men jeg syns ikke det var så vanskelig å finne bolig siden jeg begynte så tidlig, jeg flyttet hit i august for å begynne å studere internasjonal business, sier Lovisa. – Opplever du at det er boligkrise her? – Folk sier det er vanskelig å finne, men jeg syns ikke det var ille. Sikkert fordi jeg begynte tidlig, forteller Lovisa. – Og leiligheten jeg har koster 1000 euro i måneden, så det er jo litt overpriset, legger hun til.

Går glipp av studentlivet – Jeg lette etter et kollektiv eller lignende, men det var altfor dyrt. Da ble det heller at jeg bor hjemme hos foreldrene mine i Liege i Belgia, som er 40 minutter unna med bil. Til og med

BLÅTT: Ingenting er så sjarmerende som blå linoleumsgulv. FOTO: Pia Fjeldstad

maten her i Maastricht er mye dyrere enn i Belgia, forteller Amandine Regnier.

– Opplever du at det er boligkrise her?

– Jeg synes det, siden det er så mange studenter her. Og i ﬂere studentboliger er det for mange studenter som bor sammenlignet med hva det burde være, sier Amandine.

Amandine forteller at 500 euro er det meste hun kunne betalt i måneden for bolig når hun ser på det totale bildet av utgifter.

– Jeg føler jeg går glipp av studentlivet her ved å ikke bo i Maastricht. Jeg ville deﬁnitivt bodd her om prisene var lavere.

– Jeg signerte kontrakten i september. Det ble lagt ut få ledige rom for dette semesteret og det var nærmest første mann til mølla, så jeg bare valgte det første rommet tilgjengelig, legger hun til.

Prisen for studentboligen er 980 euro i måneden for rommet, og hun deler da kjøkken og bad med fem andre, forteller Isabella. Boligen er heller ikke plassert supersentralt.

– Heldigvis er alt inkludert i prisen, i tillegg til at noen kommer to ganger i uken og vasker. Selv om det er dyrt, føles det som et trygt valg, sier hun.

– Prøvde ikke Facebook eller annen privat leie i frykt for å bli svindlet

Den klassiske studentboligen

Som en god studentby bør ha, er det noen mer eller mindre oentlige boligtilbud for studenter. Mange studenter ønsker å bo der til tross for dyr pris og ikke de mest moderne fasilitetene.

– Jeg var skikkelig stressa for boligsituasjonen i Maastricht siden jeg hadde hørt at man må ﬁnne bolig tidlig. Jeg brukte studentboligene som er tilknyttet universitetet, og prøvde ikke Facebook eller annen privat leie i frykt for å bli svindlet, forteller Isabella Krall som er her på utveksling fra Wien.

– Svindel generelt er et stort problem her. Både billettsvindel på arrangementer og falske arrangementer, og det føles litt ut som det samme gjelder bolig. En venn av meg prøvde å få et rom gjennom Facebook, og hun ble ikke tilsendt noen bilder, videoer eller facetime av leiligheten. Jeg føler at man må sjekke nøye her om utleieren og boligen faktisk eksisterer.

Isabella forteller også at man måtte betale for å få tilgang til nettsiden til studentboligene, i tillegg til at man måtte betale et spesiﬁkt beløp før man faktisk kan booke rommet.

– Opplever du at det er boligkrise her?

– Jeg kan se for meg det egentlig, alle her sier at det er veldig stressende å få tak i bolig. Det er begrenset med boliger, men hvis du er tidlig ute så burde det ordne seg.

– Jeg ville ikke bodd her mer enn seks måneder, men for den tiden jeg er her, er det helt greit. Og det er gøy å få oppleve å bo i en studentbolig, samt muligheten for å bli kjent med folk gjennom den.

Gårdsliv

Mer enn hver andre person boende i Nederland har kjent på boligstress, viser en studie fra 2025 av den nederlandske banken ING. Nesten alle jeg har pratet med her slet med å ﬁnne bolig, og betaler ofte mye for lite. Det er også mange tilfeller som Amandine. Så det er trygt å konkludere med at det er en viss boligkrise i Maastricht.

For egen del overholdt jeg ikke det grunnleggende tipset om å ﬁnne bolig så tidlig som mulig. Jeg endte med å bo i Belgia med en stall med 40 hester som nærmeste nabo. Med litt velvilje og en sykkel er ingenting en begrensning.

TRANGT: Her er det plass til ganske mange. FOTO: Pia Fjeldstad

NABO: Fint med godt selskap. FOTO: Pia Fjeldstad

– I would not take advice from Boris Johnson

HANNAH CLARK

English journalist

clark@studvest.no

LUISA CLAUS

Illustrator claus@studvest.no

British exchange students coming to Norway tells Studvest that they have higher costs, less educational options and a more stressful experience because of Brexit.

– It was so unnecessarily stressful when applying for exchange in Norway, says Ruby Leman, an exchange student from the United Kingdom.

To apply for a residence permit in Norway, British citizens needed to have a Norwegian address to apply with, however Sammen only oered contracts from the 22nd of May. While the international welcome week at UiB started in early August. That left two months for exchange students to apply for residence permits in Norway.

– It is dicult to go through this process during exam season, says Leman, who back home attends the University of Leeds

£300 in train tickets

Lara Moore spent around 300 pounds (3980 nok) in train tickets alone to get to her visa appointments. This is because visa documents are only delivered in person, where the only appropriate services are located in London and Edinburgh.

– People in Norway are welcoming, but the process is not as welcoming, says Moore.

Olivia Harpwood (20) found the process stressful due to time constraints.

– I was worried that I was not going to make it in time, because I was not sure if I would get my passport back in time before I left for Norway, explains Harpwood.

After Brexit, British students no longer had the privilege of arriving in Norway without this application process.

– Although, being in Norway has shown that we can have a relationship with the EU and the Schengen zone, even if were not a part of it, says Leman.

Boris Johnson's visit caused reactions

In December 2025, Boris Johnson arrived in Bergen to the debate “Is collective security dead?” This resulted in reactions from international students.

– I would not want to take any advice from him, Leman chuckles.

It is not only the costs of this arrangement that is a problem, but also the lack of opportunities for exchange students, according to the girls.

– They have taken out dierent countries from the Study-abroad programme. My ﬁrst choice was France, but that was not an option anymore, says Moore.

Without Erasmus funding, the UK government started the Turing Scheme to help fund those abroad. However, this funding is not guaranteed for all students. Harpwood was not a recipient of the grant. while Leman was unaware that she was eligible.

– I think the Erasmus program works much better than the Turing Scheme, says Harpwood.

It should be noted that recently the UK has moved to re-join Erasmus in 2027.

POST-BREXIT: Ruby Leman would not take advise from Boris Johnson.

STRESSED: Olivia Harpwood was worried she would recieve her passport in time before coming to Norway.

NOT WELCOMING: Lara Moore does not nd the application process welcoming.

Simon Hole Fast spaltist hole@studvest.no

Verden virker som et utrygt sted om dagen. Du har kanskje merket det? Med stadige nyhetssaker om kranglende verdensledere, krigsforbrytelser og ekstremvær er det ikke rart man bruker forelesningen til å google «Hvor er nærmeste tilﬂuktsrom?» 80-tallets atomfrykt har kommet tilbake på moten, bare uten skulderputer og spreke neon-prints. Til tross for at vi bor i relativt trygge, lille Norge så har denne utryggheten en påvirkning på oss. Det har vi, som psykologistudenter skal ha, full forståelse for.

Å se på verden som et utrygt sted samtidig som man har tak over hodet og mat i kjøleskapet fører til en litt dius følelse av utrygghet. Man blir presentert for store problemer med mulige katastrofale konsekvenser mens man ligger under dundynen sin og drikker kae. Dette er problemer man ikke kan gjøre noe med direkte eller som har en klar løsning. Vi har ikke noe kontroll over utfallet og vi blir maktesløse.

Bygg opp din mentale beredskapsbod

Ulikt vanlig psykologi ﬁnnes det noen ganske konkrete tips.

I møte med det store og urovekkende vil vi febrilsk lete etter noe som gjør ting mer forutsigbart. Denne letingen i seg selv er svært krevende og fører til en hjerne i høygir. Konklusjonene man kommer frem til er ofte preget av frykt og en svekket tillit til det som er rundt oss.

En ting å gjøre når verden er uoversiktlig og skummel er å zoome inn på det man faktisk kan gjøre noe med og stole på at det er nok. Da er det viktig å bygge opp sin psykiske beredskap; noe som i likhet med andre former for beredskap, er i vinden om dagen. Det var temaet til verdensdagen for psykisk helse i or. Det handler om å bygge opp gode vaner rundt psykisk helse i fredstid, slik at man står mer støtt dersom krisen inntreer. Tenk på det som å bygge en bod med havregryn, makrell i tomat og ﬁltrert vann bare i hjernen din.

I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse lagde de en sjekkliste på ti punkter man kan se gjennom for å passe på at man har orden i sin mentale beredskapsbod. Dette er, nokså ulikt vanlig psykologi, ganske konkret:

1. Ta kontroll på tankekjøret

2. Hold på minst én rutine

3. Oppsøk andre

4. Hold kroppen i gang

5. Gi hodet pause

6. Bruk tid på det som gir deg driv

7. Si nei før det sier stopp

8. Snakk om det før det blir krise

9. Le litt – hver dag

10. Bruk det som har hjulpet deg før

Psykisk beredskap er ikke bare et ﬁnt rammeverk for hvordan bygge opp og ta vare på seg selv i møte med urolige tider, men også et nyttig rammeverk for samfunnets motstandsdyktighet. I urolige tider er det viktig at samfunnet vi støtter oss på er rustet til å håndtere raske endringer samtidig som det er med på å bygge opp vår evne til å stå støtt i uro. Til slutt føler vi at vi må anerkjenne det mer eksistensielle opp i alt dette. Du har gjerne vokst opp med en ganske stabil idé om hvordan fremtiden skal se ut, hvilke muligheter vi kommer til å ha og hvilket liv vi vil leve. Når verdensbildet vårt plutselig begynner å riste, blir også disse forventningene mindre selvfølgelige. Frykten stiger for at man over natten blir tvunget til å endre kurs i livet av noe eller noen man ikke har noe påvirkningskraft over. Ikke rart at det går inn over en.

Til syvende og sist handler det kanskje om å ﬁnne en måte å stå i alt dette på uten å miste fotfestet. Verden kommer til å fortsette å være urolig i perioder, og fremtiden vil aldri bli helt forutsigbar, men vi kan likevel bygge en slags indre ﬂeksibilitet som gjør at vi tåler svingningene litt bedre. Når vi klarer å møte uroen med både nøkternhet og litt egenomsorg, blir ikke maktesløsheten like altoppslukende – og fremtiden kan få være usikker uten at vi mister oss selv i prosessen.

Tankespinn

Mira Munthe-Kaas og Simon Hole er psykologistudenter og vil lære bort det de kan om psykisk helse. I denne spalten kan du lese om hvordan vi som unge voksne forholder oss til egen og andres psykiske helse.

Send spørsmål, ris eller ros til: kaas@studvest.no og hole@studvest.no.

EKSPONERT

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Sigrid Andrea Sandve Tellmann Fotograf

Arrangere fest?

Kapasitet til 550 gjester Mulig å booke hele uken, også som privat arrangement i ukedager eller frem til kl. 22.00 på helg.

Send oss forespørsel: booking@biblioteketbar.no eller ring oss: Tel. 55011885

Hva skjer på Biblioteket? Hver lørdag kl. 16.00-18.00 Jazz:potetLive Jazz https://www.jazzpotet.no/

Fredag & Lørdag 22.00-03.15 Dj lager fest og fyller vårt store dansegulv. https://biblioteketbar.no/

TILBUDSGUIDENFOR STUDENTER I BERGEN

KJØRESKOLE

1 000 kr rabatt på kjøretimer på bil. Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud eller rabatter.

Bergens største trafikkskole!

Centrum Trafikkskole har lang erfaring og gir deg personlig oppfølging fra første time av trygge og vennlige lærere. Vi dekker hele Bergensområdet og hjelper deg på veien til førerkortet!

Tlf.nr 55 90 73 00 www.centrumtrafikk.no

FRISØR

Adresser: Rodi Bergen Domkirkegaten 4 Tlf: 46156565 rodifrisor.no

Rodi Frisør Åsane Rollandslia 51, 5115 Ulset rodiaasane.no

Følg oss på Instagram/Facebook

STUDENTTILBUD 350kr

Vi spesialiserer oss på skinfade og skjegg, men vi klipper alle hår og fasonger!

Drop-in og timebestilling

KLATRING

TILBUDSGUIDENFOR STUDENTER I BERGEN

ILLUSTRASJON: Nora Haukedal Hammerstad

ILLUSTRASJON: Preben Sævartveit Henningsen

Vannmannen

20. januar - 18. februar

Fikk du ikke det du ønsket deg til bursdagen? Frykt ikke! Det er bare 309 dager til julaften.

T v illin g en e

21. mai - 20. juni

Du får en ny dag i morgen, hva med å se på det nyttårsforsettet en gang til?

HOROSKOP

Fiskene Væren

Den perlende latteren din er som å skli på klinkekuler. Ikke rart man faller for deg.

Sola skinner på venstre side av himmelen i dag. Da er det best at du holder deg til høyre side av gangfeltet!

23. september - 22. oktober 23. oktober - 22. november

Rødvinsleppene hans lokker deg i sumpen. Det er en Hulder, pass deg!

Fikk du ikke nok kjærlighet forrige uke? Still deg nordøst for Ulriken, der vil du få utsikt inn i leiligheten til din livspartner.

Ingen blir imponert når du forteller dem at du leste en bok av Erlend Loe i vinterferien. .

Tyren

Merkur går i bane rundt månen, det gjør deg ekstra fertil.

e n Jomfruen

Hvor mange ganger må han gi deg kudos på Strava før du tørr å be han ut?

Du opererer i skyggen, men ingenting hadde gått rundt uten din innsats.

november - 21. desember

Hvor mange skriveleif har du i teksten din? Les alltid korrektur en ekstra gang!

desember - 19. januar

Ingenting skremmer mer enn lyden av klakkesko nedover gangen.

Hvilken skiskytter var det som innrømmet utroskap på direkten etter å ha tatt sin første olympiske medalje?

Hvilken norsk skiskytter vant samme renn?

Hva heter den amerikanske alpinisten som i OL-comebacket, med kneprotese og kun ett korsbånd, kjørte ut i toppen av bakken og skadet seg ytterligere?

Hvilken artist spilte under pauseshowet i årets Super bowl? 4.

Hvor kommer vedkommende fra?

Hva heter den Trumpvennlige organisasjonen som holdt et alternativt pauseshow på samme tidspunkt?

Hvor lenge var Thorbjørn Jagland statsminister i Norge? 11.

Hvilken by kommer tidligere utenriksminister Børge Brende fra? 12.

Nylig ﬁkk vi et ﬂashback til habilitetssakene fra sommeren 2023. Hvilken minister viste seg nettopp å ha vært inhabil i en sak som inkluderte hans egen sønn? 13.

Hva slags stilling hadde ministerens sønn fått? 14.

Miljødirektoratet har nettopp publisert en ny rapport om hvordan Norge kan nå klimamålene sine. Et stikkord her er CCS. Hva står den forkortelsen for, evt. hva kaller vi det på norsk? 15.

Resultater:

Liv Mari Lia Quizmaster

0 5: Kun et skikkelig godt kjernekraftverk kan løse dette katastrofale resultatet.

6 10: Du ﬁkk cirka like mange poeng som antall ganger navnet ditt er nevnt i Epstein-dokumentene.

11 16: Dette resultatet fortjener en bronsemedalje og en utroskapserklæring.

17 20: Nå kan du være fornøyd. Kos deg med et skikkelig godt pauseshow.

Vinter-OL

For øvrig hater Trump årets Super bowl-artist. Hvis presidenten ﬂikk velge musikken, kan det være at han heller ville valgt en kjent 70-tallssang på ﬁre bokstaver han ofte spiller på rally-ene sine. Hvilken?

Før Jerey Epstein var et navn på alles lepper, var etternavnet hans mest forbundet med personen Brian Epstein. Hvilket band var han manager for? 8.

Nå litt om Jerey Epsteins venner: Hva var Mette-Marits fulle navn før hun giftet seg og ble kronprinsesse?

10. Hvilket år giftet hun seg med kronprins Haakon?

Hvilke av de nordiske landene har operative kjernekraftverk? 16.

Hvorfor ﬁkk resten av verden få rapporter fra Iran da det brøt ut store protester der etter jul? 17.

Hva heter Irans øverste leder? 18.

Tilbake til hjemlige trakter: Hvor mange milliarder regnes det med at oppgraderinga av Realfagshøyden på UiB vil koste? 19.

Og til slutt, en skikkelig trist sak: Hva heter UiBmuseet som ikke har vært åpent siden 2023? 20.

Vannrett:

2. Gren på skøyter som hverken går fort eller hopper høyt

3. OLs verste loverboy

5. Beistet i oppoverbakken

7. Drømmen for både skiskyting og hjemmefest

8. Det du gir granittsteinen

Loddrett:

1. Den nifse søsteren til aking

4. Røyskattmaskottene til årets Olympiske og Paralympiske leker

6. Det Norge skal ha. &

SVAR:

1. Sturla Holm Lægreid.

2. Johan Olav Botn.

3. Lindsey Vonn.

4. Bad Bunny. 5. Puerto Rico.

6. Turning Point. 7. YMCA.

8. Beatles.

9. Mette-Marit Tjessem Høiby. 10. 2001.

11. Akkurat under ett år (oktober 1996 til oktober 1997).

12. Trondheim.

13. Utenriksminister Espen Barth Eide.

14. Studentpraktikant ved ambassaden i Paris.

15. Carbon capture and storage/Karbonfangst og lagring.

16. Finland og Sverige.

17. Internett var nede i hele landet.

18. Ayatollah Ali Khamenei. 19. 7,4 milliarder.

20. De kulturhistoriske samlingene ved -Univer sitetsmuseet (Kulturhistorisk museum).

Faktasjekker'n Snoker'n

Ryktene svirrer som ild i tørt gress i Bergens studentmiljø – fra små, trivielle ting til saftig sto. Men hvordan skal man vite om historiene som sirkulerer er ekte? I denne spalten tar Studvest på seg oppgaven om å sjekke sannheten. Vi vil avdekke hvilke rykter som holder vann, og hvilke som bare er luftige historier som har fått bein å gå på.

I forrige utgave lurte vi på hvor mange middager Sammenkantina på Studentsenteret har solgt.

Vi kontaktet dem, og de melder at det i 2025 er solgt 21 537 middagsretter i kantina.

Studvest sin redaksjon kan melde om at de gleder seg til onsdagsmiddagens tilbakekomst når oppussingen er ferdig.

Til neste utgave skal vi ﬁnne ut av hvor ofte «Professor Baddie» går på spinning.

Trump har ikkje tatt ein roleg start på 2026.

Stikkord frå det nye året er Epstein ﬁlene, kidnapping av den venezuelanske presidenten Maduro, potensiell invasjon av Grønland og ein fornærma Trump som ikkje vant fredsprisen.

Det er dirfor ikkje paradoksalt at Trump fortset å mobilisere hans nye fredsråd som skal hjelpe å gjenoppbygge Gaza. Som sjølverklært leiar, av dette rådet har han gitt ﬂeire land invitasjon til å vere med. Det kan til tider minne meir om dynamikken i ein ungdomskulegjeng.

Landa må betale over 10 milliardar norske kroner for å ha ein langvarig plass i rådet. Nokre land har takka nei, blant anna Noreg, og land som Canada

har fått tilbaketrekt invitasjonen.

Blant dei som har takka ja til å bli med i rådet er Russland, Kina og Israel. Det lovar godt for verdsfreden når rådet består av militærmakter, kjend for folkemord og krig, får ansvar for å teikne fredskartet.

I denne spalten kan alt skje – her er ingen trygge. Vi ønsker oss det villeste du har overhørt på en stund. Send til redaksjonen@studvest.no. Hva sa han fyren på bussen for noen måneder siden, eller hun jenta på andre siden av lesesalen? Vi gleder oss til å høre.

En sliten mann på det som anslås å være 22 år, stod tålmodig og ventet på sin tur hos nattens gullgruve. Med en pølse i hånden og saft i den andre så han opp på himmelen. Måkene svevde over han, der han stod og voktet kveldens siste måltid. Med irritasjon i stemmen sa han:

– I Danmark har de ikke måker.

Nora Haukedal Hammerstad Illustratør hammerstad@studvest.no

Hvem skulle trodd at det er sexisme i OL 2026?

Jeg, som mange andre nordmenn, elsker det meste som kan kalles vintersport, men i år har jeg en høne å plukke med Den (sjåvinistiske) internasjonale olympiske komité (IOC).

IOC mener at årets OL blir tidenes mest likestilte, men det er ikke realiteten.

Selv om vi lever i det store 2026, og likestilling kan bli sett som en selvfølge, må jeg fortsatt ﬁnne meg i å oppleve at kvinner blir satt på sidelinjen til fordel for menn. Menn får konkurrere, kvinner får ikke.

La meg introdusere deg for vintersporten «kombinert». En sport som, litt selvforklart, kombinerer skihopp med langrenn. Sporten kom inn i OL-programmet i 1924, og her har menn fått konkurrere i alle år.

Kvinner får likevel ha kombinert verdensmesterskap på lik linje med menn. Også sine egne internasjonale verdenscuper og konkurranser. De bruker samme type utstyr og konkurrerer i de samme type bakkene og ski-løypene som menn gjør. Alt ligger til rette for at det skal være likestilt!

Kan du se frustrasjonen min her? Det ﬁnnes ingen gode argumenter for at kvinner ikke skal få lov til å delta i kombinert under OL. Det er dessverre bare ren sexisme.

Det er nesten komisk å se at når skihopp og langrenn skilles fra hverandre, er det ingen problem å la begge kjønn konkurrere. Så fort disse blir slått sammen så er det «kun for menn».

Og hvis noen på død og liv skal komme med argumentet om at herrenes konkurranser er «mer populær», så er det en selvfølge. Fordi når OL går på TV, er det selvsagt kun herrene vi får se.

Man kan jo ikke forvente å øke engasjementet for en sport for kvinner, når folk ikke får vite at kvinner faktisk konkurrerer.

Så nå må jeg sitte med viten om at alle kvinnene som har brukt timer, dager, måneder og år på å nå det høyeste nivået for sin sport, ikke får lov til å delta i OL. Bare fordi de ble født med feil bokstav i passet sitt.

Bolleentusiaster utløste

Richters skala

Hver tirsdag møtes studentorganisasjonen «Bollemaraton» for sin ukentlige fellesmil, etterfulgt av en felles kvelds, nemlig boller. Organisasjonen ble opprettet da de i or oppdaget at det ventet skillingsboller ved målstreken for alle som løp Bergens bakkeløp maraton (BBM).

Siden den gang har de løpt hver tirsdag klokken syv. Det som begynte som fem løpeglade venninner har utviklet seg til en organisasjon med 170 løpende medlemmer. Sammen møtes de for runden sin, som er de gode fem kilometerne fra Nygårdsparken og rundt Store Lungern. Med løpevest og masse gels er det greit å ha et stort nødtoalett tilgjengelig til enhver tid.

Tirsdag kveld ble det meldt i fra til politiet om ﬂere knuste ruter langs

Løpelederen er fortvilet.

fakultetet for naturvitenskap og teknologi. Det som først ble mistenkt å være hærverk viste seg å være et resultat av et svært lokalt jordskjelv som målte 5.9 på Richters skala.

Jordskjelvet ble utløst i det lederen av Bollemaraton oppdaget at BBM 2026 var utsolgt.

Til Dustvest forklarer hun at det var en fysisk reaksjon på sorgen over at de ikke ﬁkk kapret et startnummer hver.

– Da vi forstod at vi ikke ﬁkk delta på årets maraton brøt vi ut i en felles sinnespurt.

Vitner forteller at de hørte masse tramping etterfulgt av et høyt drønn. Da de så ut vinduet lå det masse knust glass på bakken. En stor folkemengde med høy hestehale og tights med scrunch i rumpa stod og så på.

Lederen i Bollemaraton forteller at ingen ble skadet under sinnespurten. Videre utdyper hun at det egentlige sjokket ikke kom før UiB kontaktet dem og fremmet et erstatningskrav.

– Det er snakk om en samlet sum på ti tusen boller.

Dustvest har regnet ut at det utgjør en sum på omtrent 560.000 kroner. Nå har de 170 medlemmene kontaktet et forsikringsselskap for å ﬁnne en betalingsløsning på hvordan de kan dekke kostnadene for de knuste vinduene. Da de først var i gang, fremmet de et erstatningskrav for å betale for fysioterapitimer til hele gruppa. Samtlige medlemmer har nemlig merket en økning i skulderskader, trolig forårsaket av den konstante tyngden av to liter vann som henger og skvulper.

Det bedrevitende beltedyret

Fra bussholdeplassen i Skuteviken kunne beltedyret observere et voldsomt basketak på Norges Handelshøyskole.

Slik han har forstått det har professorer kranglet intenst om formueskatt. Det er derimot forståelig at økonomiske spørsmål kan oppleves som sensitive. Men ikke når det krangles om hvem som må betale minst.

Dagens Næringsliv omtalte saken først.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit»