Studvest_n.32026

STUDVEST Nr. 03, 2026 . Årgang 82 . Studvest.no . Gratis magasin

Professor Sterk s. 18-19

Møt den nye lederen av STVL s. 14-15

Why students are listening to more than just their mother tongue s. 30-31

LEIAR

Studvest er ei partipolitisk uavhengig avis for og av studentar tilknytta dei høgare utdanningsinstitusjonane i Bergen. Grunnlagt i 1945.

ANSVARLEG REDAKTØR Malene Langeland Sulen ansvarligredaktor@studvest.no 991 53 528

Når eksamenspresset krasjar livsgleda Like sikkert som at eksamensperioden har starta, pressar dei sårt sakna solstrålane gjennom skylaget over dei sju ell.

For mange studentar er eksamen det einaste ein høyrer om i desse dager. Ein skulle trudd studentane kunne finne ein kollektiv motivasjon og disiplin.

Samstundes erfarer eg at det einaste ein klarer å tenkje på er å nyte det fine vêret som Bergen sjeldan byr på.

Og likevel oppi verdskaoset, sit studentane på lesesalen med press på å lese. Ein kan sei at studentane ønskjer å vere som Pippi, men blir tvungen til å låse seg inne som Emil i Lønneberget.

For Pippi ville berre ha det kjekt, utan konsekvensar.

Studentane treng påfyll av D-vitamina og det er inga tid å miste. Alt ein ynskjer er å ta turen til ells, ta ei utepils på Bryggen og leggje seg i Nygårdsparken medan du prydar med din vinterbleike kropp. Alt verkar uansett betre enn å sitje på ein kjedeleg og mørk lesesal. Du veit sjølv at sola si varme omfamning kan forsvinne når som helst.

For mange er kvardagen redusert til ein konstant balansegang mellom dårleg samvit og trongen til å leve. Sola skin, byen vaknar til liv, og alt ein eigentleg vil, er å vere ute. Samstundes som eksamen ligg og ventar.

Men semesteret er ikkje «berre å snakke saman om dei same gamle ting».

Stresset frå den komande eksamen, kan gje kulde ned kroppen hjå dei sterkaste i blant oss.

Stresset handlar òg om at verda kjennast tyngre ut enn før. Nyheitbiletet er prega av krig, renteauking, klimakrise og hatefulle ytringar. Medan dette nyheitsbiletet pressar på netthinna kvar gong studentar opnar telefonen eller datamaskina er det klart at ein blir stressa.

Kontrastane er store. Verda og eksamen ropar etter merksemd, medan det einaste studentane vil er å få ei pause.

Dei vil puste og dei vil ut, leggje frå seg dei uendelege kreftene som bidreg til å trekkje ned humøret.

Ironisk nok, snakkar vi meir enn nokon gong om kor viktig det er med balanse. Studentar med deira humanistiske og samfunnsvitskapelege utdanning forstår dei store linjane, men me får problem med å handtere dei små i kvardagen.

Det er ikkje store krav studentane har.

Dei ønskjer berre ein dag ute i sola, utan å få dårleg samvit for eksamen eller når neste krise du enno ikkje er førebudd på at kjem. Ikkje stra deg sjølv med å sitte inne heile dagen fordi du «må». Verda kjem til å vere komplisert uansett. Det treng ikkje studentlivet å vere.

Ta derfor hyppige pauser i sola, unn deg sjølv noko ekstra lønning som éin is eller to eller tre! Ta med lesesalen ut dersom du har moglegheit for det, eller set deg i det minste nærme eit vindauge godt med dagslys inn.

Leit etter dei gode solglimta og nyt livet til trass for eit høgare kvardagsstress. Livet ordnar seg og våren kjem ikkje berre med sol, men også livsglede, energi og motivasjon. Hald ut! Plutseleg er du i fast jobb og er styrt av heilt andre forpliktingar og rammeverk enn kva dagens studentmoglegheiter og solrike maidagar kan gi.

Studvest ynskjer alle studentar ei fin eksamenstid!

NYHEITSREDAKTØR Iben Lauvland Longva nyhetsredaktor@studvest.no 417 61 984 KULTURREDAKTØR Aurora Kallevåg kulturredaktor@studvest.no 986 519 52 FOTO OG LAYOUTREDAKTØR Siri Angvik fotoredaktor@studvest.no 403 35 321 DAGLEG LEIAR / ANNONSAR Lars Jacob Ruland Jacobsen dagligleder@studvest.no 468 64 024 GRAFISK UTFORMING Stella Sofie Dahle Mira Foust Sigve Tillier Julia Haveland Alberte Oline Mjøs Leon Bjorøy ILLUSTRATØRAR Preben Sævartveit Henningsen Nora Haukedal Hammerstad Øyvår Mortenvoll Emil Danielsen Vilde Løvlie Rakel Gran Karoliussen Vilja Garberg NYHEITSJOURNALISTAR Karina Hong Albertsen Martin Larsen Sofie Skumsnes Pernille Lie Maria Louise Falck Bjerk Ida Skrunes Andrea Victoria Horne Edon Zeqa Bendik Eliassen Ingrid Theminda Larsen Mats Frisk-Olsen Trym Larsen Hedda Sofie Andreassen Meri Tefsemichael-Lidetu Thea Juvik Maja Fuglesang Vågmo Jakob Kongsvik Håland Helene Sofie Tveter Kivle Sander Anton Hole KULTURJOURNALISTAR Ingunn Viken Lea Trong Johansen Helena Haakerud Hanny Øiamo-Holsen Hild Una Stefansdatter Håvard Hjelmervik Ingeborg Trovik Johanne Tufto Ole Litlabø Eikenes Sigve Haugseng Solveig Tufto Tiril Werring Johs Ree Giæver Ane Steine Randen Johanne Austad Nina Steinhaug Ådnøy Brede Tolo Haugland FASTE SPALTISTAR Mira Thune Munthe-Kaas Simon Hole FOTOJOURNALISTAR Neri B. Shaw Julie Elise Elefsen Anders Røyset Daniel Revelo Petter Sjøli Ona Buflod Bovollen Emilie Wilkelsen Lyngre Anny Helen Birkelid Sigrid Andrea Sandve Tellemann Lea Auger Jakhellen Axel Snorrason ENGELSK Hannah Clark Luisa Claus Aaliyah Oreoluwa Popoola Gracie Murphy Sevelyn Destiny Sapunar-Lahr Elenora Rossi Anna Breda Maria Lisa Strasheim Duran

NESTLEIAR Frankrike er ikkje berre landet for raude beretar, Sacre Cæur og dufta av raclette.

Dei har også nyleg blitt endestasjonen for såkalte snus-brør.

Frankrike har blitt til eit betrevitande, elitistisk land som meiner at snus er nok til å ta akutte liv. Dette kjem frå landet som i dei fleste tilfelle tek medisinane sine analt.

Likevel vil eg oppfordre franskmennene sjølv til å sjå opp på alle rullesigarettane, ostekake-vapesane og hasjlukta som buset seg allereie før ein skimtar Seinen.

ADRESSE redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no TRYKK Schibsted Trykk Bergen

78

24

8

ØMERKE ILJ T M

1 Tr y k k s a k

2

6. MAI 2026 · LEIAR OG NESTLEIAR

STUDVEST

INNHOLD 6.05.26

20.

24.

4

Kommentarer Nyhetssidene

6

Klimamål til side: Flere hundre millioner brukt på fly

8

Møt studentpresten: - Vi tilbyr hjelp på en annen måte

10

Er KI egentlig klimaversting?

12

Elisa (19) fekk sjokkbeskjed av utleigaren

14

Møt det nye arbeidsutvalget på STVL

16

Fagfolket forklarar

Kultursidene 17

Kulturbyggerne

18

Møt «Professor Sterk»

20

Bli med på innsiden av Schibsted trykkeri

22

Kvifor vil ingen vere faddar?

24

Burvokteren til jussen

26

Anmeldelser

28

Utenriks

30

English

33

Psykologispalte

34

Eksponert

36

Moro for studentene

38

Baksidene

Utgave 3.

8.

STUDVEST

INNHOLD · 6. MAI 2026

3

Kommentar

Eg tok eit år utan alkohol Ole Litlebø Eikenes Kulturjournalist

No er året snart omme. Og det gjekk fort.

eikenes@studvest.no

Det gjekk bra på sett og vis. Heldigvis.

Men eg skal innrømma det. Eg gjekk fem på. Slik som mange før meg.

Eg tok alle desse nære og kjære influensarane på alvor. Dei som så altfor ofte dreg livsløgna ut i frå eit kvart gjennomsnittsmenneske - og lykka i same slengen.

Dei som lever livet på oppsida. På overflata. Langt unna det meiningsfulle djupet og kvardagen der me andre overlever.

Kutt ut alkoholen, sa dei, og du vil aldri sjå deg attende.

Du høyrer dei stadig i media. Dei ny-nyktre kjendisane som snakkar så varmt og raust om livet utan alkohol.

Nett som det skulle ha vore ei openberring berre dei har fått med seg, som dei no må få alle andre med på.

Ei omvending til det ekte livet. Liksom.

Til frelse. Utan vin og surdeigsbrød.

Sober-curiosity. Bio-hacking. Livsstilsoptimalisering. Sjølvhjelp.

Er det verkeleg det som er livet?

Kanskje løysinga ligg i midten. Eller ein annan stad. Kanskje i ein våg me ikkje har visst um.

Talet på fødslar går nedover. Mental helse er i vinden som aldri før. Einsemd er noko alle kjenner på. Skjermtida er høgare enn sjølvtilliten blant dagens unge.

Livet vårt treng nyansar. Det er det me treng. Livet er meint for å levast i fargar.

Ikkje svart kvitt.

Men er social running, badstu, kalddusj, måling av søvnscore og eit liv utan alkohol det me verkeleg treng?

Eg gjekk fem på. Eg tok dei på ordet. Eg står for det. Eg lever greitt med at dei siste, snart tolv månadane, får eg aldri igjen.

Men eg er rikare. På erfaringar. Eg er rikare til sinns. Mest av alt er eg rikare på det som livet inviterer oss til.

ILLUSTRASJON: Øyvår Mortenvoll

4

6. MAI 2026 · KOMMENTAR

STUDVEST

Kommentar

Gje oss blokkfaga tilbake Martin Larsen

Har du nokon gong kjent på kjensla av å plutseleg ta ein grad i akademisk sjonglering?

Som student har du mykje å gjere, men det finst ei løysing.

Nyhetsjournalist

larsen@studvest.no

Boligblokk, notatblokk, politisk blokk – kjært barn har mange namn, men kvar vart det av blokkfaga?

Blokkmodellen inneber at semesteret er lagt opp slik at ein jobbar med eitt og eitt emne om gongen. Sjølv opplever eg det gir meg moglegheit til å verkeleg dykke ned i fagstoet. Eg blir meir fokusert, engasjert og det aukar interessa for læring.

Regjeringa har som mål at fleire studentar skal kome seg gjennom studieløpet. Ved å leggje opp undervisninga i blokkfag kan studentar fokusere fullt og heilt på jobben deira: nemleg å lære.

Me studentar blir til slutt vurdert i éin eksamen per emne. Kvifor skal me da jobbe med tre i hovudet samstundes?

Blokkfag ordninga nyt allereie studentane på sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Det same gjer studentane ved Universitetet i Agder, som har hatt godt av blokkfag. Dette viser at alternativ er mogleg, men at det krev vilje frå institusjonane.

Ja, studieløpet vil då bli meir intensivt.

Men til gjengjeld får studentane ein meir fokusert og samanhengande prosess. I staden for daglege skifte mellom fag, kan ein jobbe målretta mot eksamen. Eg meiner det er ei betre løysing enn slik me har det i dag.

SHoT-undersøkinga frå 2022 viser at nesten halvparten av studentane slit med eksamensangst. Eg erfarer at fleire studentar tidvis er overvelda av studia sine. Kanskje har du kjent på kjensla av at du plutseleg tek ein mastergrad i akademisk sjonglering?

Det kan verke skummelt å ha eksamen allereie i februar, tida du mest av alt ser fram mot vinterferien. Eg lovar ingen gull og grøne skogar – arbeidet må framleis gjerast. Samstundes er det grunn til å tru at eksamensangsten blir forsterka av ein studiekvardag der ein handterer fleire fag på ein gong.

Så kvifor ikkje innføre fleire blokkfag? Det handlar ikkje om å gjere studia enklare. Det handlar om å gjere dei moglege å gjennomføre.

ILLUSTRASJON: Siri Angvik

STUDVEST

KOMMENTAR · 6. MAI 2026

5

Klimamål til side: universitetene bruker millioner på flyreiser Norske læresteder har til sammen brukt 443 millioner kroner på flyreiser i 2025 og 2026. I flere tilfeller reiser de ansatte i luksus.

ANDREA VICTORIA HORNE Nyhetsjournalist horne@studvest.no

MARTIN LARSEN Nyhetsjournalist larsen@studvest.no

Statens personalhåndbok sier at reiser skal foretas på statens hurtigste, rimeligste og mest miljøvennlige måte. Likevel viser Universitetet i Bergens (UiB) reiseutgifter at mange av deres ansatte flyr business class.

Flere av business class-billettene som er bestilt koster opp mot 50.000 kroner til Singapore eller New Zealand. En vanlig økonomibillett tur-retur Bergen og Singapore hadde derimot kostet mellom 10.000 og 15.000kr, ifølge Skyscanner.

Til Auckland i New Zealand kan man

derimot få en økonomibillett til omtrent 20.000kr tur-retur, ved bestilling kun én måned i forveien. Økonomidirektør på UiB, Per Arne Foshaug, mener at det er flere gode forklaringer på hvorfor det er bestilt business class-billetter.

– Det kan være en lang reise eller at det ikke finnes noen andre alternativer.

Men det skal være et unntak at man velger business class, både av hensyn til økonomi og klima.

6

6. MAI 2026 · NYHET

NORA HAUKEDAL HAMMERSTAD Illustratør hammerstad@studvest.no

STUDVEST

Ingen føringer for bruk av businessclass Foshaug understreker at dersom en ansatt begynner å bruke business class i stor grad, vil det være naturlig for arbeidsgiver å gripe inn.

– Hvis én ansatt bruker business betyr det at man kan gjennomføre færre reiser totalt. Jeg håper at mine ansatte bruker sunn fornuft, spesielt når det er trange økonomiske tider.

Han utdyper at det ikke ligger noen føringer for bruk av business class på UiB. – Det er opp til hvert enkelt institutt, avdeling og fakultet å beslutte reiseform. Prosedyrene varierer mellom enhetene og deres budsjettrammer, så hvilke reiser de bestiller er noe vi prinsipielt ikke blander oss inn i, sier han.

Videre peker han på at føringene i Statens personalhåndbok ofte strider med hverandre.

– Den rimeligste reisemåten kan ofte være den tregeste, for eksempel om man velger å ta buss til Oslo. Det er derfor en helhetsvurdering som hver leder og ansatt må gjøre, sier han.

– Det er sunt at vi har høy reiseaktivitet I 2019 vedtok UiB klimamål om å halvere utslipp fra flyreiser innen 2025.

Foshaug hevder at de har begrenset antall reiser etter disse målsettingene, men reiseutgiftene tyder på at universitetet ikke har lykkes fullt med å nå klimamålet.

– UiB er et internasjonalt universitet og heldigvis har vi aktivitet på alle kontinenter, også i Antarktis. Det betyr at vi naturligvis har jobbreiser til alle verdensdeler, sier han.

Foshaug hevder det er nødvendig at UiB er til stede som et internasjonalt forskningsuniversitet og at det derfor er sunt at de har høy reiseaktivitet.

– Kunne noen av reisene blitt avholdt digitale løsninger?

– Når universitetsledelsen for eksempel blir invitert til Kunnskapsdepartementet, så er det nok mange møter som kunne vært digitale. Men når hele Oslogryta kommer fysisk, så tenker vi at det er uheldig for UiB at vi sitter digitalt, sier han.

Han påpeker at de færreste synes en jobbreise er lukrativt.

– Det er ofte en ekstra belastning fordi det er tidkrevende. Jeg tror mange er glade for å slippe å stå i kø i sikkerhetskontrollen på Flesland klokka seks om morgenen.

NHH under gjennomsnittet Blant norske læresteder ligger Norges Handelshøyskole (NHH) under gjennomsnittet av reiseutgifter.

Geir Mikalsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, skriver i en e-post at NHH har flere fond som brukes til forskning, internasjonalt samarbeid og faglig utvikling. Forskere kan søke om reisestøtte fra disse etter behov.

Fondenes midler stammer ikke fra oentlige overføringer, men er bundet av NHHs reiseregler, skriver Mikalsen.

Han legger til at alle reiser skal ha et faglig eller institusjonelt formål og være avklart med nærmeste leder. Videre legger han til at alle NHHs ansatte skal reise med økonomi, og dersom business brukes må det være særskilt begrunnet.

Mikalsen bekrefter at de følger statens regler for oentlige reiser. Reiser for eksterne gjennomføres også, men disse skal følge samme regler og gjennomføres på et nøkternt vis.

På spørsmål om flere av reisene kunne vært gjennomført digitalt svarer Mikalsen følgende: – Etter pandemien har bruken av digitale møter økt betydelig ved NHH. Samtidig har vi flere internasjonale samarbeid som krever fysisk tilstedeværelse for å fungere godt.

Nedgang i utslipp Høgskulen på Vestlandet (HVL) har i 2025 brukt godt over 100 millioner kroner på reiseutgifter. Seniorrådgiver Anette Undheim og avdelingsleder Anette Olene Fristad på HVL svarer Studvest at høyskolen har et mål om å redusere utslipp med 40 prosent

innen 2027. Siden 2019, har HVL allerede redusert utslipp med 20 prosent.

Videre forklarer de at ansatte skal vurdere dersom møtene kan gjennomføres digitalt. I tillegg skal ansatte forsøke å holde reisen mest miljøvennlig, raskest og billigst, i henhold til Statens personalhåndbok.

UIB: Per Arne Foshaug, økonomidirektør på UiB, sier at det er flere gode forklaringer på reiseregningene.

FOTO: Anny Helen Skibenes Birkelid/Arkiv

Lærerstedenes samlede reiseutgifter NTNU: 236.658.311 i 2025 og 2026 HVL: 116.600.086 i 2025 og 2026 UiB: 43.035.130 i 2025 og 2026 NMBU: 34.376.303 i 2025 og 2026 UiO: 6.001.854 i 2025 NHH: 3.418.064 i 2025

STUDVEST

NYHET · 6. MAI 2026

7

I KIRKA: I St. Jakobs kirke er det god plass denne ettermiddagen.

Har du hørt om studentprestene?

– Vi tilbyr støtte på en annen måte Ventetiden på psykolog hos Sammen kan være opptil en måned. Hos Studentprestene ved Universitetet i Bergen (UiB) kan man nærmest få time på dagen.

JAKOB KONGSVIK HÅLAND Nyhetsjournalist haaland@studvest.no

NERI B. SHAW Fotojournalist shaw@studvest.no

8

6. MAI 2026 · NYHET

I dag er det én måned siden du ble dumpa av kjæresten din, og i det gule lyset fra Casio-klokken din ser du tiden lyse 0244.

Du har egentlig forelesning morgenen etter, men har bestemt deg for å droppe den, slik som alle andre forelesninger den siste måneden. Du kan ikke huske å ha følt deg så kjip, noensinne.

Du velger derfor å oppsøke Sammen for å kunne snakke med noen, men de forteller deg at ventetiden er på fire uker. Hva skal du gjøre nå?

Noen velger å oppsøke studentprestene i Bergen, for å snakke om alt fra kjærlighetssorg, eksamensstress og ensomhet til bibelvers.

– Folk kommer hit for relasjoner som er vanskelige, slik som angst, sorg og ensomhet. Det er egentlig et ganske bredt spekter, forteller studentprest Marie Gullborg Grindheim ved UiB. Hun understreker at det som blir tatt opp, ofte ikke har noe med tro å gjøre.

– Folk kommer ikke nødvendigvis hit for å snakke om tro, de kommer ofte for å snakke om hvordan det er å være seg selv.

Studentomsorg Studentprestene er et landsdekkende tilbud tilgjengelig for alle studenter, uavhengig av livssyn. Den norske kirke finansierer ordningen, mens studieinstitusjonene i hver by legger til rette for tilbudet.

Samtalene er gratis, og det er lagt opp til at terskelen skal være lav for å ta kontakt.

Studvest møter Bergens eneste studentprest på loftet i Harald Hårfagres gate 1, i smørøyet av der mange av Bergens studentene holder til.

– Hva er formålet med studentprestene?

– Å vise omsorg for hele studentens liv. Vi vil bidra til at det skal være greiere å være en student, ved å være til stede for folk.

Samtalepartner som ikke setter merkelapp En rykende fersk rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at nær én av tre i befolkningen har psykiske plager, og for kvinner i alderen 1829 er dette tallet på over 50 prosent.

Det er også en økning i nye diagnostiseringer hos unge, for eksempel rapporterer FHI en henholdsvis tre- og femdobling

i antall nye ADHD- og autismediagnoser blant unge kvinner siden 2010.

Men kan studentprestene tilby noe unikt i dagens standardiserte helsetilbud?

Ifølge Grindheim tilbyr de støtte på en annen måte.

– Psykologen hjelper folk gjennom å gi dem verktøy for å håndtere psykiske plager.

Jeg prøver ikke å hjelpe noen med å behandle angsten sin.

Vi tilbyr støtte på en annen måte. Jeg har kompetanse med å snakke med folk om hvordan det er å være deg akkurat nå.

Jeg prøver å stille gode spørsmål, skape nye tanker og hjelpe folk med å se forskjellige alternativ.

Her er det noe mer løst og fritt, tanken er å være til stede for folk, forteller presten med et lett smil.

Grindheim forteller også om fordelen ved å være et tilbud utenfor helsevesenet.

– Noen setter veldig pris på at vi ikke har journal. Det er ingen som kan finne igjen hva noen har snakket med meg om, eller at de i det hele tatt har vært her.

STUDVEST

– Jeg har hatt rundt 100 samtaler siden høstsemesteret.

I tillegg mener Grindheim det er noen fordeler ved å være prest.

– Jeg har det kristne perspektivet med meg, og det vet folk. Mange troende kan synes det er vanskelig å snakke om ting når psykologen ikke tror på Gud. I tillegg kan jeg hjelpe med kontroversielle spørsmål, som for eksempel rundt det å være kristen og skeiv. Noen snakker også om sorg, og tenker det da er naturlig å snakke med en prest.

Før var de to, nå er det bare én Da Studvest skrev om studentprestene i 2023, var de to i fast stilling og hadde rundt 150 henvendelser i året. Når Studvest igjen snakker med studentprestene 9. april i år, er situasjonen en annen. Etter at kollegaen sluttet høsten 2025, har Grindheim stått alene i stillingen. Tross redusert kapasitet opplever ikke Grindheim nødvendigvis færre samtaler.

– Jeg har hatt rundt 100 samtaler siden høstsemesteret, så jeg føler jeg har hatt en personlig stigning siden 2023. Samtidig har det ikke vært like god mulighet til å være ute på campus, stå på stand med vafler og gjøre oss mer synlige, fordi det har vært mer å gjøre, forklarer hun.

Samtalen er det viktigste Studentpresten opplever at mange som kommer allerede har vært i kontakt med helsevesenet.

– Ofte er ikke jeg den første de snakker med. De kan ha vært hos psykolog, fastlege eller spesialhelsetjenesten. Noen kommer også samtidig som de venter på psykologtime hos Sammen Psykisk Helse.

I en e-post til Studvest beskriver Sammen Psykisk Helse seg selv som et lavterskel, behovsstyrt tilbud innenfor en kort tidsramme. I snitt får de fleste fem timer hos en psykolog, og ved behov for mer oppfølgning er det vanlig å henvise til andre deler av helsetjenesten.

PÅ KONTORET: Studentprestene holder til på Nygårdshøyden.

STUDVEST

I motsetning til Sammen Psykiske Helse har ikke studentprestene en fast grense på hvor mange samtaler man kan ha.

– Noen har brukt opp de fem timene de har fått av Sammen, men ønsker fremdeles å ha noen å snakke med. Det er ikke slik at du ikke får komme igjen hos oss etter fem timer. Hos oss kan du komme flere ganger for å prate, og det er helt i orden, forteller en ivrig studentprest.

Likevel er Grindheim tydelig på rollen hun har: – Jeg ser ikke på oss som en erstatning, men som et supplement til det helsevesenet kan tilby. Selv om vi tilbyr støtte på en annen måte så er det jo fremdeles en samtale. Hos oss blir man sett og hørt, og man får noen å tenke høyt sammen med.

Kontrast mellom tilbudene Sammen Psykisk Helse forteller at den korttidsbehandlingen de tilbyr ikke er like omfattende som andre i helsetjenesten.

– Hos noen aktører angis løp på 15 til 20 timer som korttidsbehandling. I vår sammenheng ville det vært et langt løp godt utover våre vanlige rammer, forteller leder av psykologtjenesten i Sammen, Øystein Sandsven.

Sammen tilbyr også annen hjelp enn samtale med psykolog. Blant annet kan studenter delta på kurs og gruppebehandling, samt få nettbasert selvhjelp.

Parallelt med et voksende institusjonalisert psykisk helsevesen og en økende diagnostisert befolkning representerer studentprestene en annen form for støtte.

Hvem vet hvilken form for støtte som kan lindre kjærlighetssorgen din?

I HYLLA: Det finnes både bøker og rekvisitter i hyllen til Grindheim.

NYHET · 6. MAI 2026

9

10

6. MAI 2026 · NYHET

STUDVEST

Er KI egentlig en klimaversting?

Flere studenter bruker kunstig intelligens daglig, og energiforbruket vekker bekymring.

Eksperten mener at det er lett å overdrive hvor stor forskjell enkeltbrukeren utgjør.

MAJA FUGLESANG VÅGMO Nyhetsjournalist vaagmo@studvest.no ANDERS RØYSSET Fotojournalist roysset@studvest.no SIGRID ANDREA SANDVE TELLMANN Fotojournalist tellmann@studvest.no

Den raske veksten i bruk av kunstig intelligens blant studenter har satt fart på en ny klimadebatt. Stadig flere bruker KI-verktøy i hverdagen, men bak de raske svarene skjuler det seg også et betydelig energiforbruk.

Ifølge Carbon Credits kan ett enkelt spørsmål til en språkmodell kreve opptil fem ganger så mye energi som et vanlig Google-søk. Likevel har enkeltbrukerens bidrag har begrenset betydning.

Professor i klima og meteorologi, Asgeir Sorteberg, forteller oss om forskjellen mellom kunstig intelligens og tradisjonelle søk.

– Hvor mye energi språkmodellen må bruke for å svare, er avhengig av hvor avansert spørsmålet er. I praksis er det ikke så forskjellig fra et vanlig Google -søk, forteller Sorteberg.

– Hvis man spør 100 spørsmål om dagen i 55 år, så tilsvarer det omtrent én flyreise til New York. Strømbruken er begrenset, og det finnes utslippskilder som er betydelig større enn dette.

Studenter mer bevisste Studentene Ellisiv Solberg og Håvard Nygård er bevisst på bruken deres av KI. – Jeg tenker en del på det, og prøver derfor å unngå å bruke KI, sier Solberg Nygård bruker derimot teknologien mer, uten å tenke alt for mye over det.

– Jeg bruker det hvis jeg ser at det drastisk kan redusere arbeidstid eller arbeidsmengde, forteller Nygård.

Begge forteller at de først og fremst bruker KI som et eektiviseringsverktøy i studiehverdagen, men at de forsøker å begrense unødvendig bruk.

– Ikke et fundamentalt problem Professor Sorteberg mener studentenes bruk ikke er noe stort problem.

– Nei, jeg synes ikke det er et problem i et klimaperspektiv. Det som virkelig bruker strøm, er de kommersielle aktørene, sier Sorteberg.

Han understreker at individuelle tiltak har begrenset eekt.

– Det vi som enkeltpersoner bruker, er mer en dråpe i havet sammenlignet med det de store selvskapene står for.

I stedet mener han løsningen ligger på systemnivå.

– Hvis man skal gjøre noe med energiforbruket knyttet til kunstig intelligens, må man behandle det som et systemproblem, påpeker Sorteberg.

Vil ha strengere regulering Lederen i Grønn Ungdom, Henriette Sjursen-Eriksen, er ikke uenig i at ansvaret ligger hos de kommersielle aktørene, men er langt mer bekymret.

– Det viktigste er ikke å få folk til å skamme seg over å bruke KI, men at vi får på plass strengere reguleringer, sier hun.

Hun peker på at utviklingen går raskere enn lovverket.

– Problemet er at vi mangler reguleringer for hvor utstrakt KI-bruken skal være og hvordan den skal foregå.

Myndighetene holder ikke tritt, forteller Sjursen-Eriksen.

Samtidig er hun kritisk til hvordan teknologien brukes i dag.

– Jeg har sett folk bruke det til handlelister på TikTok. Det er jo helt banalt.

IKKE BEKYMRET: Professor Asgeir Sorteberg mener at studentenes bruk av KI ikke er et stort problem for klimaet.

FOTO: Anders Røysset

Uenighet om løsningen Mens professoren mener bruken ikke bør begrenses, ønsker lederen av Grønn Ungdom tydeligere rammer.

– Man bør heller gjøre KI mindre tilgjengelig, i stedet for å legge ansvaret på enkeltpersoner, sier hun.

Likevel er hun også klar over at brukerne har et ansvar: – Det er ikke dumt å prøve å unngå å bruke KI til ting man ikke trenger det til.

ULIKE SYN: Studentene Ellisiv Solberg og Håvard Nygård er ikke enige om hvor mye KI bør brukes.

FOTO: Sigrid Andrea Sandve Tellmann

STUDVEST

NYHET · 6. MAI 2026

11

Elisa (19) fekk sjokkbeskjed av utleigar

12

6. MAI 2026 · NYHET

STUDVEST

Eit varsel frå brannvesenet starta ei ulovlegheitssak. No har kommunen vore på besøk for undersøking av eigedommen.

MARTIN LARSEN Nyhetsjournalist larsen@studvest.no

ONA BUFLOD BOVOLLEN Fotojournalist bovollen@studvest.no

– Så fekk eg det brevet da, der dei sa at eg vart kasta ut og da tenkte eg, okei, det øydelegger heile sommarplanane mine.

Det fortel Elisa Fraord (19) som har budd i Haugeveien på Nordnes hjå ein av Bo Coliving sine eigedomar. Sola lys opp den terrakottaraude fasaden i denne elles svært sjarmerande bydelen.

Ein skulle ikkje trudd det var noko gale her, men eigedommen er no sentral i ei ulovlegheitssak. Fraord skal jobbe i Bergen i sommar – men utan tak over hovudet.

Avvis skuldingar frå leigetakar På eigne nettside fortel BoColiving følgjande: «Me gjer studentlivet enklare, tryggare og hyggelegare».

I ein e-post til Studvest skriv Hans Stenseng, Chief operating ocer i Bo Coliving, at «sikkerheit og gode boforhold er heilt grunnleggande».

Bo Coliving har måtte sende oppseiingar til leigetakarar, men det er ikkje noko Bo Coliving ønskja.

– Det er ein direkte konsekvens av at me må tilpasse eigedomen etter føringane frå Bergen kommune, skriv Stenseng.

På spørsmål om badet til leigetakarane erkjenner Stenseng at dersom badet ikkje har blitt fiksa innan rimeleg tid er dette noko dei vil følgje opp.

Han avviser også at Bo Coliving har sendt oppseiing til leigetakarane som betalar minst.

BoColiving har ifølgje årsrapporten frå 2024, inntekter for meir enn 27,8 millionar kroner og eit positivt årsresultat på 6,6 millionar kroner.

Konsernet forvaltar eigedelar for meir enn tre milliardar kroner.

Stenseng bekrefter at selskapet er eiga av Australian Retirement Trust.

Eigarinteressa er forvalta av det amerikanske selskapet Heitman LLC gjennom det luxembourgske selskapet SunMan 2 S.À.R.L. Luxembourg har i lengre tid vore ansett som eit skatteparadis.

Han fortel at eigarane har gjort det mogleg for dei å veksa i eigedomsmarknaden.

– Eigarstrukturen påverkar ikkje vår forplikting til å operere i tråd med norske reglar, legg han til.

Beskjeden kom som eit sjokk Fraord trudde det var ein feil da ho fekk beskjeden at ho vert kasta ut.

– Eg vart heilt i sjokk over at dei berre kan gjere det, at dei kan gå i frå ein avtale me har blitt einige om.

Ho må flytte ut innan 30. juni. Dei to som må ut, betalar minst for leiga i dag.

Fraord viser veg rundt om i leilegheita. Badet fortel ho er «heilt fantastisk». Det visar seg raskt å vere ironi.

Sidan det ikkje er helling på golvet har leigetakarane måtte lage ei naudløysing.

– Dette sendte me vedlikehaldssak på dagen me flytta inn. Det vert vått overalt, fortel ho.

Utleigar har enno ikkje retta feilen leigetakarane varsla om i august i or.

Fraord skal sannsynlegvis bo hos venninner i sommar. Ho seier ho ikkje vil trengja seg på, men dei forstår situasjonen hennar.

Brannvesenet vart uroa for leigetakarane I seinare år har Bo Coliving kjøpt eigedommar i fleire byar rundt om i Noreg.

Selskapet marknadsfører seg hovudsakleg mot studentar.

Etter ein brann i kjellaren førre november sendte Bergen brannvesen eit varsel til kommunen. Dei vart uroa for naudutgongar og mogleg hyblifisering, i følgje dokumentar Studvest har sett.

Kommunen var på befaring den 28. april i samband med Plan- og bygningsetatens pågående undersøking. Kommunen skriv i eit brev til Bo Coliving at «det er grunn til å tro at det kan foreligge ulovlege forhold som strid med plan- og bygningslova».

UENDRA: Utan helling i golvet kjem vatnet frå dusjen overalt. Handtverkarar har ved fleire annleiingar kome til leilegheita – dusjen har dei ikkje fiksa.

OPPSEIING: Frafjord må ut av leilegheita innan 30.juni. Utleigaren kan ikkje ha ho der lenger.

KULDE: På rommet til Frafjord er det noko gale med vindauget, det har vore ned til 13 grader vinterstid. Da fekk ho ein varmeovn av utleigaren.

STUDVEST

NYHET · 6. MAI 2026

13

Hallgeir skal ta ansvar for 16.000 studenter

GRATULERES: Hallgeir Mandelid Østensen gratuleres av Alexander Bruvik som også stilte til valget om lederkanditaturet.

Hallgeir Mandelid Østensen er den nye lederen av Studenttinget på Vestlandet. Likevel avviser han kritikken mot studentdemokratiets møtemat-praksis.

BENDIK ELIASSEN Nyhetsjournalist eliassen@studvest.no

ANDERS RØYSSET Fotojournalist roysset@studvest.no

Studenttinget på Vestlandet (STVL) er det øverste studentpolitiske organet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), og representerer studenter ved alle fem campus – fra Haugesund i sør, til Sogndal i nord. Lørdag 25. april ble det klart at det er Hallgeir Mandelid Østensen som skal bane vei for studentene ved høyskolen.

Et omfattende verv STVL består av 20 representanter fra alle fem campuser og møtes fem ganger i året, én gang på hvert campus.

14

6. MAI 2026 · NYHET

Tingets mål er å ivareta studentenes interesser og fremme deres synspunkter overfor HVLs ledelse og styre.

Det daglige arbeidet utføres av arbeidsutvalget (AU), som nå skal ledes av Østensen. AU består av syv medlemmer, hvorav fem jobber 100 prosent og to i 30 prosent stilling. Hallgeir har allerede jobbet fulltid ved arbeidsutvalget i et år, som åpenbart ga mersmak.

– Jeg er veldig glad i å jobbe, og når det kan kombineres med å være student, måtte jeg bare gripe muligheten.

– Vi følger våre egne regler Studvest har nylig omtalt Studenttingets økonomibruk, og Østensen er ikke ukjent med saken. Han er forsiktig med å konkludere på egen hånd, men peker på én strukturell utfordring han mener forklarer noe av bildet.

– Vi er spredt over så mange campus at mye av utgiftene handler om reiser.

I morgen skal noen reise til Sogndal, andre til Haugesund. Det er lange distanser, og det er ikke rimelig at folk skal måtte legge ut av egen lomme for å delta i Studenttinget.

STUDVEST

– Da er det ikke bare symbolpolitikk som vi holder på med.

– Det skal lønne seg å være engasjert På spørsmål om hva han tror var avgjørende for at studentene stemte på ham, peker han raskt på én ting.

– Først og fremst vil jeg at det skal være gøy å engasjere seg. Det skal lønne seg å være frivillig, enten det er i Studenttinget eller i andre sammenhenger.

Han understreker at «lønne seg» ikke nødvendigvis handler om penger, men om personlig utvikling, sosiale relasjoner og meningsfull erfaring.

– Det er veldig individuelt hva folk får ut av det. Og noe av det jeg håper å få til som leder, er å se hvert enkelt individ – både i arbeidsutvalget og i Studenttinget.

Sliter på instituttnivå Østensen legger ikke skjul på at studentdemokratiet ved HVL har utfordringer med rekruttering, som også er tilfellet ved mange norske læresteder. I en undersøkelse gjort av Studvest i februar, viser det seg at om lag

85 prosent av den spurte studentmassen har lite kjennskap til studentdemokratiet i Bergen. Østensen poengterer at HVL omfatter fem campuser langs hele vestlandskysten, som gjør samhandlingen krevende.

– Vi har et godt samarbeid mellom arbeidsutvalget og rektoratet, men på instituttnivå sliter vi med å ha god påvirkningskraft. Kommunikasjonen mellom våre representanter og de ansatte på HVL er ikke god nok. Det er noe vi har begynt å se på.

Han mener at et velfungerende demokrati fra topp til bunn er nøkkelen til å mobilisere studentene og faktisk gjøre en forskjell.

– Hvis strukturen fungerer hele veien ned til STVL, kan vi virkelig påvirke. Da er det ikke bare symbolpolitikk som vi holder på med.

- Deltid (30%), Haugesund

Det nye arbeidsutvalget

Mange av disse vervene er heller ikke honorert. Jeg synes det er kjipt om studentene må legge ut for mat på reisene selv.

– Er det ikke et poeng at man skal etterstrebe en nøktern pengebruk når man benytter seg av subsidierte midler?

– Jeg skjønner at det kan problematiseres, men per dags dato opererer vi innenfor regelverket. Vi følger bare våre egne regler.

Den nybakte lederen erkjenner likevel at systemet fortjener en grundig gjennomgang sammen med resten av utvalget og organisasjonskonsulentene.

– Det er en vurdering vi må ta i fellesskap.

NYHET · 6. MAI 2026

15

Leder: Hallgeir Mendelid Østensen - Fulltid, Bergen Julia Angelina Nedrebø Maureira - Deltid (30%), Førde Joakim Øyen - Fulltid, Sogndal Ole Kristian Guddal - Fulltid, Bergen Vilde Dohmen Berg - Fulltid, Bergen Kristina Hop - Fulltid, Stord Johanne Lothe Hillesland

DET NYE ARBEIDSUTVALGET: Fra venstre: Johanne Lothe Hillesland, Joakim Øyen, Kristina Hop, Hallgeir Mangelid Østensen, Vilde Dohmen Berg og Ole Kristian Guddal. Julia Angelina Nedrebø Maureira var ikke til stede da bildet ble tatt.

STUDVEST

Fagfolket forklarar: ILLUSTRASJON: Preben Sævartveit Henningsen

EDON ZEQA Nyhetsjournalist zeqa@studvest.no

Sjølvdiagnostisering florerer på nettet.

Førsteamanuensis Rune Raudeberg forklarar oss kva som ligg i ein diagnose.

Nyheitsspalten «Fagfolket forklarer» er ein fast spalte der Studvest spør fagpersonar om temaer som kan engasjere og interessere.

VI SPØR CHAT-GPT: (For å høyre kor nærme eller langt unna KI er fagfolket.)

– Kva ligg bak ei psykisk diagnose?

– Ei psykisk diagnose blir sett når tankar, kjensler eller åtferd gir vedvarande ubehag eller gjer det vanskeleg å fungere i kvardagen. Årsakene er ofte ein kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorar. Fagfolk brukar system som ICD11 og DSM5 for å vurdere symptom, varigheit og kor mykje det påverkar livet. Diagnosen er eit verktøy for å forstå problema og finne riktig hjelp.

16

«Alle» har plutseleg fått ADHD, men kva seier fagfolka?

6. MAI 2026 · NYHET

På sosiale media ser ein folk diagnostisere seg sjølv med psykiske lidelser heile tida. Kvar dag har nokon fått autisme, angst eller ADHD, likevel har det vist seg at diagnosen kom fra dei sjølve.

Kva er det faktisk som ligg bak ein psykisk diagnose? Kva er det dei profesjonelle gjer når dei faktisk diagnostiserer nokon med OCD? Førsteamanuensis og seksjonsleiar for klinisk nevropsykologi hjå UiB, Rune Raudeberg, tek oss med på reisa på korleis fagfolka diagnostiserer psykiske lidingar.

– Kva inneber ein psykisk diagnose i praksis?

– Ein diagnose gir rettigheiter til behandling og i nokon tilfelle andre tiltak, som støtte og hjelp til skule, arbeid eller i livet. Dersom ein person har lærevanskar som er så omfattande at vanskane passar med kriteriane for diagnosen intellektuell funksjonsnedsetjing, utløyser diagnosen mange rettigheiter i helsetenestene. Dette gjeld òg i skulen og andre lignande tenester i kommunen.

– Korleis skil dykk mellom normale reaksjonar på livet og ein psykisk liding?

– Det avgjerande er som regel graden av funksjonssvikt, slik som konsekvensane av symptoma. Mange får plagsame minner, dårleg søvn og mykje angst dersom dei har opplevd ein farleg og truande situasjon. Det er ein normal reaksjon. Det problematiske er når det ikkje går over og reduserar personen sin funksjon i det daglege. Blir plagene store nok vil dei passe med kriteriene for diagnosen PTSD. Symptoma treng ikkje vere unormale, men omfanget og intensiteten er ofte det som er avgjerande dersom det er ein diagnose eller ikkje.

– Kva verktøy eller metodar brukar psykologer når dykk stiller ein diagnose?

– Me bruker samtalar og diagnostiske intervju, ulike testar, til dømes kognitive testar, personlegheitstestar, og observasjon. Nokon gonger snakkar me også med andre som kjenner pasienten godt.

– Kor sikre kan dykk eigentleg vera på at ein diagnose er «riktig»?

– Graden av tryggleik er avhengig av diagnosekriteria. Nokon diagnosar har veldig mykje til felles med andre diagnosar, og då kan det vere vanskeleg å bestemme kva slags diagnose som er riktig. Andre diagnosar har liten overlapp og har kriterie som ikkje opnar opp for så mykje skjøn. For eksempel, for å stille diagnosen «intellektuell funksjonsnedsetting», må det gjerast både ein formell evneprøve og ein

systematisk kartlegging av evner til å klare vanlege daglege oppgåver på eigen hand. Resultatet på begge prøvane må vere lågare enn 70, som er lågere enn det 98 prosent av det befolkninga har.

– Kan ein diagnose endre seg over tid, og kva skjer i så fall?

– Ja, absolutt. Det er vanleg å bli frisk frå mange psykiske lidingar, og då har ein ikkje lenger diagnosen. Andre diagnosar går ikkje over og nokon få blir verre. Alzheimer sjukdom og demens er døme på det siste.

ILLUSTRASJON: Preben Sævartveit Henningsen

STUDVEST

KULTURBYGGERNE

– Vi vil at folk skal sitte igjen og tenke at det var verdt det Lykkehjul, giveaway´s og stands på tvers av Bergens studiesteder er en del av hverdagen når Bergen Challenge rekrutterer frivillige til «Studentlekene». Målet er å nå bredt ut i studentmiljøet og sikre nok frivillige til det store arrangementet.

JOHANNE AUSTAD Kulturjournalist austad@studvest.no

ANNY HELEN SKIBENES BIRKELID Fotojournalist birkelid@studvest.no I SPISSEN: Leder Astrid Hilland Lærum og Ask Holten forteller entusiastisk om hvordan de balanserer lederverv med studier for å skape Norges største studentidrettsfestival.

KULTURBYGGERNE | I denne spalten møter vi studenter som har valgt å bruke sin tid på frivilligheten i kulturbergen. Her får du bli kjent med lederne bak ulike studentgrupper som bidrar til å skape og styrke kulturlivet mellom de syv fjell.

Annethvert år samler Studentlekene Bergen flere tusen studenter til en uke med idrett, kultur og sosiale arrangementer. Bak står Bergen Challenge, en studentdrevet frivillig organisasjon som rekrutterer, organiserer og gjennomfører alt fra bunnen av.

I sentrum av arbeidet står leder Astrid Hilland Lærum og kultursjef Ask Holten. Sammen beskriver de et prosjekt som er helt avhengig av studentfrivilligheten for å fungere.

Ulønnet innsats Lærum og Holten legger ikke skjul på at arbeidsmengden, spesielt i ledervervene, ofte overgår tiden de får brukt på lesesal.

Spørsmålet om vervene deres burde vært lønnet dukker naturligvis opp i et prosjekt av denne størrelsen. Lærum anerkjenner at arbeidsmengden er høy, men peker samtidig på at strukturen er avhengig av at mange ulike roller bidrar.

– Det hadde jo ikke gått uten teamet, understreker hun.

Hun forklarer at det ville vært vanskelig å trekke tydelige grenser for hvem som eventuelt skulle vært lønnet, fordi innsatsen er så gjennomgående i hele organisasjonen.

– Vi synes det er fint at alle er på lik linje, sier Lærum.

Det gis uttrykk for at det er positivt at engasjementet ikke først og fremst drives av honorar. I stedet peker de på to sentrale drivkrefter: erfaringen man får gjennom å være med på å gjennomføre et stort arrangement, og det sosiale fellesskapet.

Gjennom året arrangeres det sosiale kvelder og hyttetur for de frivillige.

– Jeg tror det sosiale er en stor del av grunnen til at studentene engasjerer seg så mye som de gjør, sier Lærum.

Dalende engasjement i andre byer Lærum og Holten forteller at lignende studentidrettsarrangementer flere steder i landet har lavere engasjement, og enkelte har dødd helt ut.

På spørsmål om hva som gjør at det fremdeles fungerer i Bergen, peker de på studentkulturen.

– Det er en kultur for å engasjere seg her, påpeker Lærum Hun beskriver hvordan mange studenter i Bergen er vant til å ta del i store frivillige prosjekter, og at terskelen dermed er lavere for å bli med.

Samtidig oppleves det synkende engasjementet i andre studiebyer som en tydelig motivasjon.

– Da sitter vi og tenker: shit, dette må vi jo få til å funke, sier Lærum engasjert.

– Vi vil være en organisasjon som tar imot studenter som kanskje ikke helt vet hvor de hører hjemme ennå, sier Lærum.

Et kontor som aldri står tomt Kontoret til Bergen Challenge beskrives som et rom som brukes hele dagen.

Her er det lav terskel for å stikke innom og bli værende, enten man jobber med verv, studier eller bare er innom for å slå an en prat.

– Det blir noen lange lunsjpauser her, sier Holten med et smil.

Lærum og Holten beskriver et miljø der det nesten alltid er noen til stede.

Kontoret er like mye en møteplass som et arbeidsrom.

Mer enn bare idrett Arrangementet har også som mål å inkludere grupper utenfor studentmiljøet. Gjennom tiltaket «Idrett for alle»

inviteres mennesker med funksjonsvariasjoner til å delta, og det har vært gjennomført idrettsaktiviteter ved et asylmottak i Bergen.

– Idrettsglede behøver ikke å ha et felles språk, sier Holten.

I tillegg til idrettskonkurransene inneholder Studentlekene et kulturprogram som består av bankett, ulike sceneshow og et «sportsshow». Kultursjef Holten opplyser at det også arbeides med flere nye prosjekter.

Alt avhenger av frivilligheten Bergen Challenge er i praksis et prosjekt som bare fungerer så lenge studentene stiller opp. Lærum og Holten er tydelige på at det nettopp er dette som gjør prosjektet meningsfullt – både for dem og for de mange som legger ned en betydelig innsats.

– Vi vil at folk skal sitte igjen og tenke at det var verdt det.

Et inkluderende prosjekt Et sentralt mål for Bergen Challenge er å gjøre frivilligheten tilgjengelig for flere. Organisasjonen jobber aktivt med å senke terskelen for å bli frivillig.

INKLUDERENDE MILJØ: Selv om basen til Bergen Challenge er på NHH, er målet at kontoret skal være en åpen dør for studenter fra alle studiestedene i Bergen.

STUDVEST

KULTUR · 6. MAI 2026

17

VINTAGE: Aadland dukka opp i den einaste landslagsdrakten han ikkje har gitt bort. Denne er frå tidleg 90-talet.

Børge Aadland er «Professor Sterk» Børge Aadland er underviser i juss ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), og det er ingen nordmann som har fleire medaljar samanlagd i vektløfting enn han.

Aadland hadde allereie på 2000-tallet Noregsrekorden på 183 kilo i støt. I Noreg er han den som har deltatt på nest mest vektløftingsstevner.

– Han som har flest stevner er nesten 80 år. Kvar gong han ser meg stille på stevne så må han også stille, forteller Aadland og smiler.

INGUNN VIKEN Kulturjournalist viken@studvest.no

NERI B. SHAW Fotojournalist shaw@studvest.no

Vektløfting skal vere kjekt Studvest kjem inn til eit fullt treningsrom i Bergenshallen. Veggane ber eit preg av svettelukt, og golvet er litt klissete. Her er det ingen skam i å kaste

18

6. MAI 2026 · KULTUR

vektstanga i golvet, og kvart smell gir god applaus frå gutta i lokalet. Linjeforeninga for Bygg og landmåling trener.

– Det er viktig at dei skal kunne le av seg sjølv. Le og ha det kjekt, seier Aadland.

Når linjeforeningen spør om Aadland kan hjelpe dei med å trene, seier han ja. Både til dei som vil byrje med seriøs vektløfting, og dei som vil ha eit grunnlag dei kan bruke vidare i crossfit eller anna idrett.

– Det viktigaste er å få folk til å ha det kjekt saman, seier han. Eg skal ikkje prøve å pushe det på andre, eg gjer det

fordi dei vil, legger Aadland til.

Fleire av studentane Aadland har hatt på trening har valt å fortsetje med vektløfting, og to av dei har tatt medalje i NM. Aadland er sjølv snart femti år, og har vore på 420 stevner. Sjølv har han drive med vektløfting sidan han var 13.

– Eg var ikkje noko barnetalent, det tok lang tid før eg var på eit «ok» norsk nivå, seier han.

STUDVEST

Ikkje ein mønsterstudent Aadland vant medaljer i NM ungdom og vant NM junior, men det var ikkje før han vart student i Bergen at han fant ut at vektløfting var noko han ville satse på.

– Det var perfekt å gjere ved sidan av studier, så då gjekk eg «all in», fortel han.

Aadland er ikkje professor, men førstelektor i juss. Han er hovudsakeleg forelesar på institutt for bygg, miljø og naturvitenskap på HVL, men er òg å sjå på Drageellet, NTNU og NMBU, der han held gjesteforelesninger.

– Eg behandlar forelesningane på same måte som eg gjer med trening, kvar gong skal eg vere litt betre, seier Aadland.

Det var ikkje gitt at Aadland skulle fullføre studieløpet på jussen ved UiB, og etter kvart bli forelesar, for han var ikkje ein mønsterstudent.

– Om ein kombinerer juss, som har gjennomsnittleg 45 til 50 timer på lesesalen med toppidrettskarriere, så skjønar man kanskje at eg ikkje var i det same mønsteret som studenten med alle dei timane på lesesalen, seier han og flirar.

Ein heil kylling til lunsj Aadland er tydeleg stolt når han på vektløftermatta kan fortelje om dei to siste åra på studiet då han blei Noregsmester.

– På landslaget fekk eg reist mykje.

Eg dro til VM i Israel, Sverige, Finland, Danmark, og var trenar i Ungarn, fortel Aadland nostalgisk.

Når ein trenar fem dager i veka slik som Aadland gjorde, må ein òg ha i seg mykje næring. Trenden i dag er telling av protein, og forskjellige tilskot influensarar meiner ein «må» ha i seg. Aadlands kost på 90-tallet var noko simplare.

– Eg spiste tolv skiver til lunsj kvar einaste dag. Med tre skiver til frokost gjekk det nesten eit heilt brød kvar dag, kan han fortelje.

Dagen før stevne åt Aadland alltid ein heil kylling til lunsj. Då blei det lite tid til prating i pausa på Drageellet.

– Det var i den tida der norsk vektløfting hadde rydda veldig opp i forhold til anti-doping, sier han. Det var ekstremt fokus på å ikkje få i deg kosttilskot du ikkje visste kva var, legg han til.

VONDT I KNEET: Det tok litt tid for Aadland å kome ned i stilling.

– Eg spiste tolv skiver til lunsj kvar einaste dag.

Ein treng kun eit kosttilskot For Aadland er denne ansvarleggjeringa av utøvarane viktig, også for dei han trenar.

– Eg råder dei til at det kun er eit kosttilskot dei treng. Alt anna får dei i seg igjennom mat når dei et ein vanleg norsk kost med egg, frukt og grønnsaker, seier han.

Unntaket er kreatin, som Aadland råder å ta som tilskudd fordi det ikkje er bra for kroppen, eller miljøet, å konsumere så mykje rødt kjøtt.

– Ein tek ikkje kreatin for å gjere opp for eit dårleg kosthold, men to gram om dagen i tillegg til vanleg kost hjelper med for eksempel restitusjon, seier han.

Aadland synast det er viktig å gi studentar moglegheita til å kunne distansere seg frå stillesittinga i lesesalen.

– Det å jobbe med kroppen, om det er vektløfting eller anna idrett, er veldig bra for oss, meiner Aadland.

Han trekk òg fram viktigheita av å kome ut av «bobla» ein kan ende opp i.

– Det er sunt å tree andre menneskjer, i hvert fall i idrettar der kjønna trenar saman, seier Aadland. I klubben han trenar er det faktisk fleire kvinner enn menn.

Ikkje heilt kjendis For ein månad sidan var det igjen NM i vektløfting, og sjølv med nyoperert kne etter slitasjeskader, var Aadland med.

– Det var ikkje ein planlagt operasjon.

Hadde eg visst at eg måtte operere så hadde eg aldri meldt meg på, seier han.

Han er ikkje framand for skader, begge knea er operert, i nakken har han operert ein prolaps, og albuen er også operert.

– I forhold til kor lenge eg har holdt på så er det ikkje så mykje. Det er jo ikkje sikkert kor mykje lengre eg kan fortsetje å kvalifisere meg, så eg følte at eg måtte stille, fortel Aadland.

Dette NM-et blei Aadlands trettiandre på rad. Ingen har fleire NM-starter enn han. Han vil likevel ikkje kalle seg ein kjendis, sjølv om det var gøy når studentane leste seg opp på ham i forelesning.

– Eg gjorde ein «menti» i slutten av forelesninga, og då fekk eg spørsmål som «kva skal du gjere i helga» og «kor mange gull har du», då hadde dei nok funnet Wikipedia-sida mi, sier han med eit smil.

STØT-EKSPERT: Børge Aadland satt i sin tid noregsrekord.

STUDVEST

KULTUR · 6. MAI 2026

19

– Jeg skal bare ri inn i solnedgangen EFFEKTIVT: På sitt raskeste kan det produseres over 30.000 eksemplarer i timen. FOTO: Malene Langelund Sulen

Bli med på innsiden av en bransje som meldes å tilhøre en fortid som vi sakte, men sikkert faser ut.

AURORA KALLEVÅG Kulturredaktør kulturredaktor@studvest.no

MALENE LANGELAND SULEN Ansvarlig redaktør ansvarligredaktor@studvest.no

Et lite pip signaliserer at noe starter, før en durende lyd brer seg i rommet. Det høres ut som en tørketrommel. Maskineriet begynner å bevege seg, og etter kort tid flyr ferdigtrykkede aviser over hodene på oss.

Vi befinner oss på trykkeriet til Schibsted i Bergen. Her møter vi operatør Robert Øvrebø. På spørsmål om hvor lenge han har jobbet i feltet er svaret: – Alt for lenge.

Tidligere var han lærlingansvarlig, men det har de ikke hatt på flere år.

– Nå tar vi ikke imot nye lærlinger, sier han med en oppgitt tone.

– Vår yngste ansatt er førti år.

seg i fettet på platen. Disse settes i pressen og avisen trykkes opp. Fargene kan han finjustere, og peker på tre skjermer.

«CMYK» heter det. Han forsvinner inn i avisrommet og kommer tilbake med en avis.

– Tidligere fikk du se nyheter før de fleste andre, er det en forside du husker veldig godt?

– Nei, egentlig ikke, for vi leser ikke.

Jeg kan stå en hel kveld og trykke en avis. Når jeg kommer hjem så husker jeg ikke hva som har skjedd i nyhetsbildet.

Det er ikke det som er mitt fokus.

Taktfast blar han igjennom for å forsikre at «CMYK-nivåene» er riktige.

Dette kan han se ved å titte på de fire fargede sirklene du gjerne har sett langs aviskanten.

Det tar omtrent tre sekunder å trykke en utgave, før det sendes inn i et nytt rom for å klargjøres til sending.

Eektiviteten skapes av et stort automatisk maskineri.

Trykkekunstens mikkmakk og grovarbeid Øvrebø gir oss et lynkurs i avistrykkeri.

Han forklarer at hver avisside ankommer digitalt, og gjennomgår prosessen «Computer to plate». Sidene trykkes nemlig på aluminium, hvor fargen fester MANUELT: Sidene kommer digitalt og trykkes først på slike aluminiumsplater. FOTO: Malene Langelund Sulen

20

6. MAI 2026 · KULTUR

STUDVEST

Vi snek litt i produksjonskøen, og i kjelleren av trykkeriet hilser vi på Simen Wehn. Han har i dag ansvar for at papiret er klart. To roboter programmeres til å plassere papirrullene riktig, og gjør tungjobben lett og smidig.

– En stor papirull kan veie opp mot ett tonn, sier Wehn I en lagerhall står ekstra papirruller stablet opp mot femten meter i høyden. De er pakket i brunt papir. Nede i kjelleren finnes det en maskin eller mekanisme for det meste. Å erne det brune papiret har det vulgære navnet «strippemaskin», forteller Wehn beskjedent. Undertegnede og fotograf må le.

I dag er mye av trykkeprosessen automatisert. Nederst i hallen forteller Wehn at han savner det faglige «miksmakket» som han kaller det.

– Nå er alt gjort på et knips.

– Man tenker kanskje at det er mye finmekanikk, men egentlig er det kjempegrovt, forteller han og peker utover rommet. Maskinen er diger. Når vi spør hvor lang den er, er han ikke helt sikker.

Stor er svaret vi lander på.

Om fremtiden til trykkeriet stiller han oss det retoriske spørsmålet: – Hvem skal vi trykke det til om ingen vil betale?

– Vi får se hvor lenge det varer. Jeg blir snart pensjonist så jeg rir inn i solnedgangen.

BLID: Selvfølgelig er man blid når en robot løfter papirruller på ett tonn for deg. FOTO: Malene Langelund Sulen

PAPIR: Her ser du papiret før det blir avisen som du ser i baklommen. FOTO: Malene Langelund Sulen

FERDIG: Tidligere var det haugevis av paller som skulle ut til det norske folk. FOTO: Malene Langelund Sulen

STUDVEST

Museumsobjekt Ferdigstillingen av avisen finner man på pakkeriet. Det lempes reklame inn i en maskin, som så stikker det inn i hver avis. Til slutt fordeles avisen i bunker basert på hvor den skal reise.

Ole Rugård viser oss rundt. Under omvisningen i forpakningsrommet kommer en kollega gående forbi.

– Om førti år må man på museum for å se en en slik, sier han og peker på avisene.

– Vi er en utødende rase.

Det er en tydelig fremtidspessimisme, men stemningen innad i kollegialaget er god.

Vi setter oss ned med Øvrebø igjen. Han forteller at de har levd med et dommedagsstempel i mange år.

– Tidlig på 90-tallet ble vi spådd en død, tidlig død, men så har det jo egentlig holdt.

Han er likevel ikke overoptimistisk når vi spør om fremtiden.

– Kanskje det en gang blir populært igjen. At det blir litt «intellektuell fashion». Hadde det vært billigere, så kunne det ha skjedd. Men det er for dyrt. For at vi skal leve, så er vi nødt til å ha forutsigbare inntekter.

– Det er litt kjedelig at det går den veien det går. Men på en måte føler jeg at det nesten ikke er noe annet som er mulig. På et eller annet tidspunkt dør papiravisen.

– Det har dere forsonet dere med?

– Ja. Men det er ikke vi som bestemmer det. Det er de som sitter på pengesekken som bestemmer hvilken dag de tjener nok til å bare ha digitale oppdateringer, så det er greit nok.

– Leser du papiravis i solidaritet?

– Ja, jeg liker det. Spesielt om morgenen. Da kan jeg gjerne lese avisen jeg har trykt om kvelden. Leser man på skjerm så dukker det opp nye ting hele tiden. Jeg synes det er rolig og behagelig å lese papiravis. Spesielt når det gjelder saker og debatter som er litt seriøse.

Trykkpressa i kjelleren på SV-fakultetet I papiravisen storhetstid holdt trykkeriet til i Nygårdsgaten.

– Jeg hørt rykter om at grunnen til at det som i dag er det samfunnsvitenskapelige fakultetet har så mange etasjer under bakken er fordi trykkpressen stod nederst og bråkte?

– Ja, og det bråker ikke mye her. Det var der jeg begynte i lære. Der hadde vi også kontrollrom og en stor kjørehall, hvor bilene hentet avisene. Alt var mye større før. Avisene tjente så mye penger den gang at det var insane.

– Det var utrolig store annonseinntekter. Det er det som gjør at avisene er blitt dyrere nå. Fordi annonseinntektene er så dårlige.

Trykkeribransjen har gjennomgått en stor endring fra å være en bransje med høye inntekter til å være en luksusvare truet av digitaliseringen. Også arbeidsoppgavene i seg selv har endret seg siden Øvrebø sin første arbeidsdag.

– Hva er det som gjør at dere fortsatt synes dette er gøy, kontra før da det var et større fagfelt?

– Selv om det er et gammeldags produkt, så skjer det mye. Det er interessant å følge med på nå også. Det er mange ting man kan sone veldig ned i detaljnivå på.

Likevel gis det uttrykk for et savn etter den gamle trykkekunsten. Papirmester Simen Wehn forteller at når han er på ferie og gjenkjenner en viss duft så må han gå innom på et besøk.

– Er du en trykkeriturist?

– Det kan man si ja!, sier han og smiler.

– Vi er en utødende rase.

KULTUR · 6. MAI 2026

21

GRÅTT: Haustens fadderveke blir forhåpentlegvis fargerik. FOTO: Ona Buflod Bovollen

Kvifor vil ikkje HFstudentar vere fadrar?

Det går rykte om faddermangel på det humanistiske fakultetet. – Dei har slite kvart år sidan me byrja, trur eg, seier ein tidlegare fadder.

SOLVEIG TUFTO Kulturjournalist

JOHANNE TUFTO Kulturjournalist jtufto@studvest.no

LÉA AUGER JAKHELLN Fotojournalist jakhelln@studvest.no

I august blir byen som vanleg fylt av gjengar med rusa, ferske studentar kledde i dyrekostyme, afterski-klede eller originale hattar. Endå meir rusa, erfarne medstudentar leiar dei frå bar til bar. På det humanistiske fakultetet hjå UiB blir kanskje ikkje «snusboksen» kasta med same slagkrafta som hos andre – der går det nemleg rykte om faddermangel.

Kva er det som eventuelt hindrar humanistane frå å melde seg som fadrar? Studvest møter HF-are på Høyden for å høyre om deira erfaringar.

LIKE: Elise føretrekte å vere fadder for studentar som skulle studere det same som ho.

FOTO: Léa Auger Jakhelln

22

25. MAR 2026 · KULTUR

STUDVEST

Nisjestudium og fråhaldskultur På HF finn du ei rekke studium med få studentar, til dømes japansk og tysk. Mangfaldet av ulike studieløp og interesser gjer det vanskeleg for studentane å finne samhald i fadderveka, trur Macsali. I tillegg passar ikkje drikkekulturen i fadderveka alle: langt ifrå alle HF-studentar kjem frå russebussar, meiner ho.

– Du finn ei blanding av folk som studerer masse kule ting, men gjerne har litt andre interesser, sier Macsali.

Ho lurer på om festfokuset i fadderveka kanskje ikkje passar for HF-stereotypen.

«Sinnsjukt viktig» Lektorstudentane Håkon og Magnus og Embla deler inntrykket om at få HF-studenter melder seg som fadrar, men dei var sjølv nøgde med si eiga fadderveke: – Eg opplevde fadderveka som veldig gjevande. Me var alle i same faddargruppe, så sosialt sett var det «kjempealright»!

Dei har vidare ingenting å utsetje på fadderstyrets innsats, og er alle samde i at fadderveka er «sinnsjukt viktig».

DROPP DRIKKELEIKAR: Litteraturstudentane har eit utradisjonelt forslag til korleis ein kan engasjere fleire HF-studentar i fadderveka. FOTO: Léa Auger Jakhelln

– Ei lite kjekk oppleving Elise og Emma studerer religionsvitskap og har ikkje søkt om å vere fadrar i år. Elise har derimot stilt to gonger tidlegare.

Den første gongen skildrar ho som ei «lite kjekk oppleving».

Ho fekk fadderbarn frå eit anna studieprogram og kunne ikkje svare på faglege spørsmål.

– Eg kjende at eg ikkje strakk til, legg ho til.

Elise stilte likevel igjen, men då med krav om å få fadderbarn frå sitt eige studium. Det blei ei mykje finare veke, fortel ho.

Lesesirkel på litteraturhuset?

Litteraturstudentane Ellen og Oda innrømmer at dei aldri har vurdert å stille som fadrar. Dei ønskjer ikkje å skjera alle humanistar over éin kam, men dei undrar om den «klassiske fadderveka», med «silent disco» og utleverande drikkeleikar, kanskje ikkje appellerer til den gjengse HF-studenten.

På spørsmål om kva humanistane heller ville sette pris på, svarar Oda «lesesirkel?», i ein spøkefull tone.

– Ei løysing kunne vore å tilpasse fadderveka meir til kvart studieprogram. Til dømes kunne litteraturstudentane dratt på litteraturhuset, og ikkje nødvendigvis følgja same mal som alle andre, seier Oda.

Eit gjentakande problem – Dei har slite kvart år sidan me byrja, trur eg, seier Tuva Eikrem Fiskaa.

Studvest møter ho saman med Sofia Louis Macsali og Sruthi Sivachandran.

Dei er alle tre lektorstudentar, og har erfaring som fadrar. På spørsmålet om dei opplever at HF slit med å skae seg nok fadrar, er svaret eit høgt og samstemt «ja» frå vennegjengen.

– Det er veldig mykje mas frå fadderstyret, det er jo eit teikn på at dei har for få, seier Fiskaa.

Nektar for faddermangel I ein mail til Studvest skriv årets fadderstyre at dei kjenner seg igjen i at det er vanskeleg å få tak i fadrar, men at dei akkurat har starta arbeidet. Fjorårets styre ber oss om å kontakte leiaren for Humanistisk Studentutval (HSU), Filip Rønning Jakobsen. Han deler ikkje oppfatninga om at fakultetet lid av faddermangel.

– Me er nøgde med fadrane me får, men ønskjer alltid at det skal kome fleire, seier Jakobsen.

Han får høyre om erfaringane til lektorstudentane som vart delt opp under fadderveka. Spreiing av fadrane er nødvendig for at studentane i dei mange studia på HF skal få fadrar, forklarer HSU-leiaren.

Stor leilegheit er ikkje eit krav Om det blir rekruttert for få fadrar, skuldast det ikkje innsatsen frå fadderstyret, fakultetet eller HSU, men låge søkjartal, meiner Jakobsen. Det kan vere grunna i misoppfatningar om kva som er venta av fadrane: – Å ha ei stor leilegheit er ikkje ei føresetnad for å vere fadder, seier Jakobsen.

HSU-leiaren viser til at Kvarteret leiger ut rom gratis. Han legg til at fadrar kan nytte seg av studentbarane eller vere ute i fint vêr om dei ikkje har plass innendørs.

Eit frø er planta Leiinga i HSU fryktar at ei sak med vinklinga «kvifor vil ingen vere fadrar på HF?» kan skremme folk frå å søkje.

Tilbake på Høyden verkar det derimot som om fleire har ein fadder i magen.

– Kanskje me bør bli fadrar?, høyrer me når intervjuet med litteraturstudentane blir avslutta.

– Jo, kanskje det?, er svaret som lyder når me snur oss for å gå.

– Eg kjende at eg ikkje strakk til.

Folk måtte sitje på gulvet Faddermangelen blir også merka på det ujamne talet mellom talet på fadderbarn og fadrar. Jentene melde seg som fadrar saman, men blei delt opp like før fadderveka. Dette førte til store grupper fadderbarn per fadder.

– Det er ikkje lett å få plass til 40 stykk på eit vors i ei lita studentleilegheit, så folk måtte sitje på golvet, seier Macsali.

Mange namn å lære Lektorstudentane meiner at det høge talet på fadderbarn per fadder gjer det vanskeleg for fadrane å gjere jobben sin.

– Når ein får «slengt på seg» så mange folk, er det så vidt ein rekk å lære seg namna deira, seier Fiskaa.

Ho fryktar at fadderbarna i gruppa deira ikkje kjende seg godt nok varetekne. Negative opplevingar hos fadderbarna kan få ringverknader for framtidig rekruttering, trur ho.

EKSISTENSIELL: Før var hun et angstfullt menneske. FOTO: Privat

UTILSTREKKELEG: Fiskaa synast det var vanskeleg å vere ein god fadder då ho hadde nærare 40 fadderbarn.

FOTO: Neri B. Shaw

STUDVEST

KULTUR · 25. MARS 2026

23

PROFESSOR: I snart 20 år har kjendisprofessoren vokta buret for studentane.

– Studentane har eit «drikkekøyr» som ikkje liknar grisen Ein har kanskje sett han på «Nytt på nytt» eller høyrt stemma hans på «Wolfgang Wee Uncut». Hans Fredrik Marthinussen er ein av Noregs fremste forskarar på formuerett, kritisk til politiet – men med sans for fotballdommarar. Kva er det som driv jussprofessoren som i 17 sesongar har vore burvoktar for Juristforeningens studentidrettslag?

24

6.MAI 2026 · KULTUR

OLE LITLABØ EIKENES Kulturjournalist eikenes@studvest.no

NERI B. SHAW Fotojournalist shaw@studvest.no

STUDVEST

– Eg vert ikkje yngre med åra.

Han er kjent for poengterte punchlines i media og treng sjeldan sitatsjekk.

Han skapar gjerne kontroversar, og er etterkvart blitt eit velkjent namn for førsteårsstudentane ved jussen på Høyden. I si eiga Bluesky-biografi skildrar han seg som ein liberal juss-

LAGFEST: Marthinussen er ikkje fremmed for å bli med studentane ut på byen.

professor, og som han sjølv skriv: «uttalar meg alltid oentleg og på vegne av staten.»

For snart tjue år sidan stilte han seg mellom stengene då Juristforeningen sitt fotballag i Bergen vart oppretta – sidan har han knapt sett seg tilbake.

– Jusstudentane oppretta eit lag i bedriftsligaen i 2006 og vann kamp etter kamp. Det førte til at dei etablerte eit lag i 7. divisjon rundt 2010.

– På den tida var eg stipendiat. Ein student heime frå Stabæk hadde fått nyss i at eg kunne vera målvakt. Då hadde eg vore ute med ein alvorleg kneskade i nokre år, og tenkte det var fint å hive seg med litt igjen.

Ungdomsår i Stabæk I ungdomstida spelte Marthinussen i talentfabrikken til Stabæk og var eit lovande keepertalent.

– Karriera mi er ikkje noko vilt imponerande, men eg spelte fram til junior elite. Det var høgt nivå, og Eliteserien såg eg at ikkje var oppnåeleg. Heldigvis fann eg ei anna gøy karriere.

No nærmar han seg 20 år i klubben.

– Eg vert ikkje yngre med åra.

Spensten og smidigheita er ikkje det den ein gong var. Nokre skadar har det blitt, men eg har fått vore med på mykje, seier klubblegenda.

Forholdet til studentane – både på bana og på fakultetet – skildrar han som uformelt.

– Ein møter mange igjen. Heldigvis er det oppegåande og hardtarbeidande studentar. Me brukar å halde det uformelt og hyggeleg – med låge skuldrer.

Det skal ikkje vera eit minus å kjenne folk. At studentane veit kven eg er, er berre med på å bygge ned barrierar.

LAGKAMERATAR: Fleire studentar snakkar fag med med professoren i garderoben og på trening.

STUDVEST

KULTUR · 6. MAI 2026

25

DUO: Forrige film slutter med at Andy drar avsted, i oppfølgeren er hun tilbake. FOTO: 20th Century Studios

For tam til å faktisk treffe The Devil Wears Prada 2 er tilbake etter 20 år – fashionably late, selvfølgelig.

Spørsmålet er bare om den også er fashionably too late.

Runway er ikke lenger det det en gang var. Og det merkes. Magasinet er blitt heldigitalt, redusert til noe «folk kun leser mens de er på do», og selv sjefen Miranda Priestly (Meryl Streep) har måttet tone ned etter klager fra ansatte.

Midt i dette havner Andy Sachs (Anne Hathaway), som får tilbud om å vende tilbake til jobben hun en gang forlot denne gangen for å redde magasinet fra en krise. Alt peker mot en ny retning for det ikoniske universet. Spørsmålet er bare om filmen faktisk gjør noe med det.

Mye vil ha mer Filmen gir noen tydelige stikk til eektivisering og bruk av kunstig intelligens i bransjen. Budsjetter kuttes og bemanningen presses. Det tegnes et bilde av en bransje som spiser av seg selv i jakten på mer. Til og med divaen Miranda Priestly må benytte seg av økonomiklasse i stedet for privatfly.

26

6.MAI 2026 · KULTUR

Det begynner også å ulme rundt hva Runway egentlig er verdt. Magasinet er i ferd med å havne i nye hender, og det stilles spørsmål ved om journalistikken kan erstattes av kunstig intelligens. Bransjen må nå kutte i det som en gang ga den verdi og særpreg.

Det er i utgangspunktet et kult grep at skaperne løfter blikket og gjør oppfølgeren dagsaktuell og samfunnsrelevant, hvilket treer rett i undertegnedes journalist-hjerte.

Problemet er at det aldri får nok kraft. Tematikken blir liggende å småputre uten å virkelig tree. Konflikten rundt Runways fremtid bygges opp, men blir aldri skikkelig dramatisk.

Dette resulterer i en slutt som er nesten latterlig forutsigbar.

Kontrasten til originalen blir dermed tydelig. Den var frekk, morsom, sarkastisk og overfladisk på den beste måten.

Oppfølgeren forsøker å tree noe mer enn originalen, men blir for tam til å faktisk tree. Det nærmeste man kommer er litt lav humring i kinosalen.

Det er nesten sånn at man savner en film som bare er deilig teit.

En romanse ingen ba om Romansen mellom Andy og den australske eiendomsmegleren Peter (Patrick Brammall) er kanskje filmens mest overflødige sidespor. Han befinner seg hele tiden i utkanten av historien, uten noen forbindelse til hverken Runway eller det Andy står i.

Forholdet dem imellom har dessuten usedvanlig lite å by på. Det mangler både kjemi og lidenskap – flatt, uforløst og ganske uengasjerende. Snork.

Det føles som om romansen er slengt inn helt på tampen, bare for å ha den med. Den fremstår påtatt og kunstig, og etterlater en litt utdatert følelse om at Andy ikke kan være komplett karrierekvinne uten et kjærlighetsliv.

Glitteret redder mye På det visuelle leverer filmen godt.

Antrekkene imponerer, stilen er gjennomført, og Runway-universet gir fortsatt en følelse av overdådig eleganse.

Det er i disse øyeblikkene, fulle av fwglitter og glamour, at filmen er på sitt beste. Særlig moteshowet i Milano med Lady Gaga-show er et høydepunkt.

JOHANNE AUSTAD Kulturjournalist austad@studvest.no

Gjensynet med skuespillerne bærer også mye av underholdningsverdien. Meryl Streep, Anne Hathaway, Emily Blunt og Stanley Tucci ser nærmest uforandret ut siden originalen fra 2006. Det å se disse ikoniske karakterene igjen er til tider mer engasjerende enn historien de er plassert i. Spesielt Meryl Streep er fremdeles i en egen liga.

Miranda Priestly blir mildere og mer ydmyk utover i filmen, men beholder samtidig en viss distanse. Hun risikerer på et tidspunkt å bli erstattet i Runway, men det er vanskelig å engasjere seg i det. Det føles ikke overbevisende at dette er hennes kamp, fordi man aldri blir ordentlig investert i om hun faktisk blir værende som sjefsredaktør.

The Devil Wears Prada 2 ser bra ut og er innom flere relevante tematiske grep, men mangler både humor, dramatikk og skarphet. Det er vanskelig å ikke sitte igjen med spørsmålet om denne oppfølgeren egentlig var nødvendig.

Karakter: Sterk D

STUDVEST

– Det handler om å gjøre quizmasteren stolt Det bugner av quizer i denne byen, men den største quizen av de alle er det vanskelige lagnavnet!

Etter en uke med quiz sitter journalisten igjen med hundrevis av krøllete kvitteringer i lommen, fylt av notater som har sklidd ut og blitt en stor krusedull.

Bergen byr på dyktige quizmastere, noen bedre enn andre. Et sted mellom krusedullene gjemmer det seg nok skriblerier til en liten quiz-anmeldelse.

TIRIL WERRING Kulturjournalist werring@studvest.no VILJA GARBERG Illustratør garberg@studvest.no

Man da fred g og ag Ons dag

Elefanten:

Her går du ikke tomhendt hjem

Sønd ag Fred ag

Finnegan´s Irish Pub:

Fredagsquiz med gammel irsk etterfest bare noen skritt unna Finnegans er den mest stappfulle quizen Studvest besøker. Her er det egne premier for grupper under 30 år, noe redaksjonen setter stor pris på. Spørsmålene er brede, fra allmennkunnskap, kultur, film, bilder til musikk. Noe for de fleste, men det er ikke enkelt for alle.

Lokalet er stort, men en vifte eller et åpent vindu hadde ikke vært av veien.

Quizmasteren delte ut drikkebonger og forsøkte seg på stand-up til lunken respons, men et hyggelig forsøk.

Finnegans er et godt vors, om ingen ønsker å stille leiligheten disponibel.

Vanskelighetsgrad: Her føler du deg gjennomsnittlig smart, og det er helt greit.

Karakter: B

STUDVEST

Hectors Hybel:

Quiz der fasiten ikke alltid finnes Energien fra gårsdagens synder er vasket bort, og Hectors hybel viser seg fra en ny side. Ved de altfor høye bordene der føttene dingler en meter over gulvet, sitter folk med penn i hånda og et ark mellom ølglassene.

Her taler quizmasteren over høyttalere med en smittende positivitet og bygger quizen opp som en fortelling. Musikken mellom spørsmålene er dessverre så lav at den drukner i hviskingen fra nabobordet. Quizen er delt i tre deler med god variasjon. Tredje del har ingen gitt fasit, og har tidligere inneholdt blant annet en løpetur til Biskopen for å sjekke hva ølprisen er.

Det kommer inn noen bråkete gjester, og verken quizmaster eller ansatte griper inn. Det trekker ned en ellers fin kveld.

Vanskelighetsgrad: Kjent sto for de fleste.

Karakter: B

Elefanten har kanskje en litt mer lavterskel quiz enn de andre, men de er svært gavmilde på premier.

Lokalet er varmt og uformelt med sofaer å lene seg tilbake i. Musikken setter en god stemning, men den er akkurat litt for lav, slik at muligheten for juks er stor. Det er bare til å spisse ørene mot naboens bord. Redaksjonen beskrev quizmasteren som en sjarmerende versjon av Elvis Presley, der han stod med sin retro mikrofon. Vi blir likevel litt snurt når det påpekes at vi «kanskje er for unge til å vite neste spørsmål».

Vi klarer ikke spørsmålet - men det har ingenting med alder å gjøre.

Mellom quizrundene venter det en dartkonkurranse. Det er sterkt anbefalt, og nærmest påbudt, å ikke stå i kastesonen. Studvest står med piler mellom fingrene, kaster i hytt og pine, og treer først etter fem forsøk.

Vanskelighetsgrad: Her er det lov å føle seg smart, noe som sjelden skjer på lesesalen.

Karakter: B, når man får gode premier blir det fort en god karakter. En journalist kan kjøpes.

Café Opera:

Der nisjékunnskapen din endelig er verdt noe Café Opera er ikke for dem som sover i timen. Dette er quizen for den smarteste kniven i skuen, og er en god unnskyldning til å forlenge helgen til mandag.

Vi kommer inn i et stappfullt rom og tenker vi burde booket bord, men innser etter kort tid at vi har gått rett inn i en minnestund. Mens første etasje sørger i stillhet, står quizmasteren klar i andre etasje med partymusikk på høyttalerne. Stemningen er høy og snittalderen høyere.

Quizmasteren har holdt stand i ti år, og det merkes. Han er ikke bare vert, men en kompis du ikke visste at du trengte. Her blir man tatt godt i mot, og presset om å vinne quizen handler ikke om ego, men om å gjøre quizmasteren stolt. Musikken er litt for høy til at man hører alt, men man hører heldigvis heller ikke nabobordets svar.

Planlegg kvelden deretter. Quizen varer i tre timer, men har man egentlig noe bedre å gjøre på en mandagskveld?

Vanskelighetsgrad: Her gjelder det å holde tungen rett i munnen.

Karakter: C+ (var vanskelig og lang, men absolutt verdt å prøve).

KULTUR · 6. MAI 2026

27

– Et type land som føles som et hjemland, men ikke er det Irland har en herlig folkesjel. Likevel er skoledagen tidvis preget av intelektuelle setninger uten substans. Nå skjønner jeg hvorfor Conell gråter så mye i «Normal People».

Når jeg sa til folk at jeg skulle til Trinity College Dublin på utveksling, hendte det de spurte «På grunn av Normal People?». Det er ikke til å legge skjul på at det er en serie med mye aeksjonsverdi, som har blitt sett igjen og igjen.

Kanskje er det simpelthen «fangirlen» i meg som ville på en forundringsreise.

Jeg er nok enda en i det stadig økende havet av Irland-romantiserende folk som har lest Sally Rooney, lyttet til Fontaines D.C., presset seg gjennom litt obligatorisk James Joyce, og drømmer om å oppleve en vaskekte St. Patrick's day. Det var i hvert fall ikke en kjærlighet for gjennomvåte klær som drev meg fra én regnby til en annen.

For en regnby er det så absolutt. Den iskalde vinden river og det hardhendte regnet pisker. Januarværet som møter meg i Dublin er enda slemmere enn det i Bergen, og paraply etter paraply stryker med. Irlands første regnfrie dag i 2026 kommer først i mars måned, som en banebrytende gladnyhet. Også en veldig reell boligkrise herjer byen, og hvis man ikke er på ballen kan man fort ende opp med å betale det dobbelte av bergensleien for å bo i byens farligste gate, i et rotteinfisert mini-kott. Men ikke noe sidelengs pøsregn eller pesteller-kolera boligmarked kan stoppe en «fangirl» i jakten på å realisere sin «Normal People» drøm.

29

6. MAI 2026 · UTENRIKS

SOFIE VASSNES Kulturjournalist vassnes@studvest.no

Står på samme jord som store helter (og kjekke skuespillere) Som en mann ikledd en ong kappe understreker til oss på et av de innledende infomøtene, har Trinity utdannet en lang liste med store navn. Han som skrev Dracula, Oscar Wilde, Sally Rooney og Paul Mescal - til og med «Hot Priest» fra Fleabag gikk der i noen måneder! Det er enkelt å føle seg som en hovedkarakter når skolen din iherdig understreker sin egen prestisje, og er et så praktfullt bygg at folkemengder av turister tar turen dit for å ta en selfie foran det.

Det er noe gammeldags, eksklusivt og overklasseaktig ved Trinity, nesten til punktet der det tidvis gir kult-assosiasjoner. I møtene til den tradisjonsrike studentdebattforeningen roper de «hear, hear!» ut i en staselig sal. Spisesalen ser akkurat ut som den i Harry Potter, bare uten de svevende stearinlysene. Eksamenssalen er så utsmykket at det er til å bli distrahert av. Det blir også jevnlig arrangert ball og kjendisbesøk.

STUDVEST

Når jeg omsider lander nok til å skae oversikt over pensum, når jeg derimot avtryllingen og skjønner hvorfor Connell gråter så mye i Normal People: det er ikke bare bare å studere litteratur på Trinity. Omtrent 40 pensumbøker og det bare primærlitteraturen - fordelt på tre måneder. Som daglige stikkprøver utsettes man for tutorials: mindre diskusjonsgrupper der man blir avslørt for sin uvitenhet foran en anspent og alvorspreget forsamling som også kvier seg for å bli avslørt. Det er rent umulig å komme seg gjennom lesestoet i tide, men etter noen uker med flaue, påtvungede diskusjoner lærer man å spytte ut setninger som høres intellektuelle ut, uten å nødvendigvis inneholde noe substans. Det er vel overgangsritet for å bli en Trinity elev.

Historie tilstede i samtiden Som utvekslingsstudent skviser man selvsagt inn litt lettsindighet innimellom det akademiske presset. Man har vært turist, og i beruselse prøvd å etterligne «riverdance». Man har hatt utallige patetiske forsøk på å splitte G-en. Man har introdusert «Grand» og «What’s the craic?» inn i vokabulæret sitt med samme energi som en turist i Paris ville utbrutt: «Oui oui baguette!».

Man innser også raskt at forbi alle de overfladiske assosiasjonene og stereotypiene, forbi trekløvere og rødhårede leprichauns, er Irland et land med en rik og lidenskapelig historie som er veldig tilstede i samtiden. Denne lidenskapen ble for eksempel synlig under «the fuel protests», der traktorer og lastebiler samlet seg om å sperre trafikken i flere dager i strekk, og noen av demonstrantene bar til og med rundt på en likkiste der det dramatisk nok sto skrevet: «R.I.P Ireland». Å lære om irsk litteratur, kultur og historie på skolen har vært veldig interessant og opplevdes som veldig verdifullt. Ikke minst er det ingen myte at Irland har en herlig folkesjel. Dublin er livlig. Lyslenker pryder gatene året rundt. Lydbildet består av travende hester og gatemusikanter som enten spiller «Zombie» av The Cranberries eller Creep av Radiohead på loop.

Gatene er fulle av trege turister uten stedsbevissthet eller selvinnsikt, tenåringer i track suits som vaper, gamle menn med sixpence, og jenter på vei til fest med like korte imitasjonslær-skjørt uansett hvor bitende kulden er. Fremmede har en uformell, ertende tone som gamle venner, og uansett om det er dag, kveld, lørdag eller tirsdag, er det alltid noen som nyter en Guinness og deler en god latter. Når byen føles for liten, er det idylliske turmuligheter, korte togturer unna.

Alt i alt er Irland et sånt type land som føles som et hjemland uten å være det, kanskje nettopp fordi irenes sterke følelse av tilknytning og tilhørighet for hjemlandet smitter over på oss besøkende.

FINT: Man vil heller se opp enn å lese 40 bøker.

BLOKKADE: Traktor under «The Fuel Protest».

JUL?: Neida, slik ser ut året rundt.

STUDVEST

UTENRIKS · 6. MAI 2026

29

– I don’t know what they are saying, but I like it!

Students' are claming to listen to music that is not their native language, but a language they do not understand.

HIP HOP: Kråkenes listens to both Norwegian and international music. PHOTO: Neri B. Shaw

GRACIE MURPHY English Journalist murphy@studvest.no

HANNAH CLARK English Journalist clark@studvest.no

NERI B. SHAW Fotojournalist shaw@studvest.no

32

6. MAI 2026 · ENGLISH

In February, Bad Bunny took to one of the most important stages of his career so far: The Superbowl. Exactly a week after he won Album of the Year at the Grammys for Debi Tirar Mas Fotos, the first all-Spanish language record to do so.

This wasn’t just positive for Bad Bunny and Latin music, it signified a rising global trend. Spotify previously reported 16 dierent languages in the ‘Global Top 50’ in 2025, doubling 2020’s number.

Johannes Kråkenes (22), a fan of hip hop, particularly in Norwegian, claims the balance of Norwegian (his native language), English, and other languages to be approximately 50 percent Norwegian music, 40 percent English and 10 percent other languages.

He admits being a fan of Norwegian music, especially within the younger generation, isn’t always the norm.

– Younger people often prefer international music, says Kråkenes.

Whilst Kråkenes himself listens to music in languages he cannot understand, he admits it becomes harder to connect with when the meaning is lost through a lack of translation.

– At the same time, it may actually be easier to connect with a wider audience because of the loosening of the rules of language, he says.

For Kråkenes, whilst admitting you can lose a lot of meaning, understanding language in music seems to be less important than it once was.

STUDVEST

Recommendation: Trang Fødsel a Norwegian pop band formed right here in Bergen in 1992!

Emotional attachments shaping listening habits Clara Niemann (21) shares similar sentiments, it’s generally a 50/50 split with English and her native German when it comes to her playlist. Niemann explains how much of this is down to genre gaps.

Niemann explains how she listens to certain genres almost exclusively in English.

– There is not a lot of good German rock, which propably explains this listening habit, she says.

Niemann also noted that outside of German and English she listens to Romanian music.

– I lived in Romania for one year, so it is an emotional thing, she explains.

Despite not understanding lyrics to their full capacity, Niemann suggests the music carries a weight that random international hits may not. Niemann also noted a systemic issue of accessibility.

– I have almost never recommend anything other than German or English, says Niemann.

Whilst music from almost every language is accessible and at our fingertips, it is rarely discoverable. The responsibility seems to be on the listener to expand their own taste outside their native tongue.

Recommendation: Bilderbuch - an Austrian band who previously supported The Rolling Stones in Vienna in 2022!

TECHNO: Vela thinks young people are more open to international music. PHOTO: Hannah Clark

Handler masterprosjektet ditt om ytringsfrihet, samfunnsdebatt eller journalistikk?

Da kan du søke studentstipend fra Stiftelsen Fritt Ord.

GERMAN ROCK: Niemann does not think there is a lot of good rock. PHOTO: Hannah Clark

Generational dierences Alba Vela (20), whose playlist is dominated by techno, discusses a generational dierence in listening habits.

– Younger people are more open to international music, says Vela.

Vela says that older generations in her native Spain often stick to Spanish simply because they do not speak English.

– The younger generation seem to be more willing to expand their discography because they find it is easier to connect with music from around the globe, in a way the older generation struggles to.

Vela also notes the surge in popularity for Latin music globally and across genres, referencing Spain where there has been a significant rise in new rappers and “trappers”, something that was previously uncommon.

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut stipend til masterprosjekter som tar for seg ytringsfrihet i juridisk betydning og/eller ytringskultur i bredere, kulturell forstand.

When questioned on why music resonates with listeners despite an obvious language barrier, Vela notes the importance of tune.

– Even if you don’t understand the lyrics, they can be very catchy, says Vela. The tune in this case acts as a gateway to a wider variety of music, moving beyond that of the listener's native tongue.

Recommendation: Yeico x Toni: A Spanish trap duo formed in Madrid It is clear the rules of both music and language are loosening, especially when the two are combined. Students may not always understand the words, but they are finally learning to listen to the culture behind the tune.

Stipendet er på 40 000 kroner.

Frister: Fredag 5. juni og fredag 25. september Les mer og søk på frittord.no

Fritt Ords masterstipend 2026 STUDVEST

PSYKOLGISPALTEN · 18. FEBRUAR 2026

33

Who controls our attention?

– You realise it is an addiction, like a drug, says student.

MARIA LISA STRASHEIM DURAN English journalist duran@studvest.no

HANNAH CLARK English journalist clark@studvest.no

TAKING CONTROL: Badilla (23) removed all his social media accounts after questioning how algorithms shaped his time and attention. PHOTO: Hannah Clark

We spend hours in front of screens without noticing it. We check our phones when we wake up, throughout the day and before going to sleep. What seems like a natural and everyday habit is now raising questions among students: how much control do we really have over our attention?

Matías Badilla (23), a Comparative Politics student in Bergen, has made the decision to delete all his social media.

– I no longer have social media. I deleted everything, and of course, my screen time dropped a lot.

The decision was not impulsive.

Before deleting his accounts, he had already started questioning the amount of time he spent on his phone and how it aected him.

– It really aected me to see the amount of trash people post, there are a lot of horrible things online. Sometimes it ruined my day.

Even so, he admits that his relationship with technology is still present.

– The first thing I do when I wake up is check the news.

Like many students, he describes his phone use as something automatic.

However, recognising that pattern was key to changing it.

– I realised I was spending two hours on Instagram just entertaining myself, and it's too much. Deleting it felt very liberating.

Between connection and isolation Beyond screen time, the type of content also plays an important role. Manuel Torres (20), an exchange student from Mexico City studying Economics, agrees that algorithms shapes what they see.

– It’s very obvious. After interacting with one video, you get very similar content, Torres says and adds sometimes it’s so obvious that I even reject it.

SCROLLING: Torres (20) says long periods on social media leave him feeling mentally exhausted and unproductive. PHOTO: Hannah Clark

32

6. MAI 2026 · ENGLISH

Despite being constantly connected to their phones, both students point to eects on their daily relationships.

– It feels like people are not really paying attention to you, even in moments of silence, everyone is on their phone, Torres says.

Badilla notices something similar in public spaces.

– On the bus or the tram, you can see how strange it is to be scrolling endlessly. It’s too much information in just a few seconds. It doesn’t really enter your brain, it just overwhelms you.

In this context, the phone becomes a way to avoid discomfort.

– If there is even a bit of silence, we immediately take out our phones, Badilla adds.

Addiction or habit?

Both agree that social media use can become dicult to control.

– It’s a drug. It’s short-term pleasure, but afterwards you feel low on energy, like you wasted your time, Torres says.

He also describes a physical sensation after long periods on social media.

– It’s a kind of exhaustion, not only visual but mental. You feel like you didn’t do anything.

Badilla reaches a similar conclusion: – You realise it’s an addiction, almost like a drug.

Taking back control Despite the influence of algorithms, both students highlight the importance of individual awareness.

– Think about why you are there.

What are you actually doing that is so important on social media? Badilla says.

From this perspective, small changes can make a dierence.

– Put obstacles in place. Make it harder to open the apps, he explains.

Torres also mentions practical tools to improve focus, such as “Do Not Disturb” mode, using a grayscale screen or techniques like the Pomodoro method.

STUDVEST

Snakk!

Før det er for sent…

SIMON HOLE Fast spaltist

Vi bruker færre ord enn vi gjorde før, gjør det noe?

hole@studvest.no

Tankespinn Mira Munthe-Kaas og Simon Hole er psykologistudenter og vil lære bort det de kan om psykisk helse. I denne spalten kan du lese om hvordan vi som unge voksne forholder oss til egen og andres psykiske helse.

Send spørsmål, ris eller ros til: kaas@studvest.no og hole@studvest.no.

Tankespinn slår alarm! Vi blir stillere og stillere. For et par dager siden skrev NRK en artikkel om en amerikansk studie som påstår at vi i snitt sier 140.000 færre ord hvert år som går. Med andre ord: vi snakker mindre og mindre, og kommer til å bli tause alle sammen!

Neida, det er nok ikke så ille, men kan dette virkelig være tilfellet? Vel, kommunikasjon skjer mer og mer digitalt. Ordene vi før ville sagt høyt, blir nå skrevet ned og sendt videre i den store brevutvekslingen som er internettet. Disse ordene blir kanskje tatt ut fra potten med ord du tidligere ville sagt, enten i levende livet eller gjennom en telefonsamtale.

I tillegg har vi mindre og mindre behov for å snakke med hverandre om dagligdagse ting. Det er da virkelig ingen som spør noen om veien lenger eller om når bussen går. I butikkene skanner vi varene våre selv, og posten henter vi fra et automatisk skap. Om det er noe spesielt vi må ha eller et problem vi må løse er svaret alltid lett tilgjengelig gjennom et Google-søk, eller en chat med GPT’en.

Så hva er det egentlig vi mister her annet enn mengden uttalte ord? Det trenger ikke å være så mye mer enn at kommunikasjonen mellom mennesker blir digital og at hverdagens gjøremål blir automatisert. Det kan absolutt være greit det, men vil vi virkelig ha en verden bestående av folk som kommuniserer utelukkende ved å sende hverandre memes?

En fare her er at vi rett og slett blir fremmed for hverandre. Fordi vi er mindre avhengige av andre folk i hverdagen vår, så har vi ikke de små møtene med raringene som lever rundt oss. De eneste man snakker med i løpet av en dag blir i så fall stort sett de som er veldig like oss selv. Kanskje vi da litt etter litt sklir inn i mer og mer navlebeskuende grupper som er skeptiske til hverandre. Vi går fort glipp av gode relasjoner fra uventet hold. Plutselig kan naboen du synes er så sur vise seg å være en god venn, men det vet vi ikke, fordi du bestiller sukker levert til døren på nett, istedenfor å spørre om å låne.

En åpenbar ting med å snakke mindre er at vi bruker stemmen vår mindre. Det vi mener man ikke skal ta for gitt, er at stemmen vår er en stor del av hvordan vi tar plass i verden. Vi markerer at vi finnes ved å bruke den.

Vi sier ifra, vi ber om oppmerksomhet, vi hilser og vi sier «på gjensyn». Det som skjer inni oss blir mer ekte når det får komme ut. Ofte kan man oppleve at man ikke helt vet hva man tenker og føler før man sier det høyt. Å ikke bruke stemmen sin blir da det samme som å trekke seg inn i seg selv.

Men må vi egentlig gjør noe med dette? Vi klarer oss sikkert helt fint med færre ord. Vi kan bestille alt vi trenger, finne alle svarene selv og slippe å småprate med folk vi ikke kjenner. Tankespinnet til to psykologistudenter trenger ikke å være et tegn på undergangen av samfunnet slik vi kjenner det. Likevel kan det jo hende at vi litt etter litt mister noe som ikke så lett kan måles i antall ord per år. Kanskje vi mister litt av oss selv og litt av hverandre? Uansett vil vi oppfordre deg til å synge, snakke, rope og be med den stemmen du har.

Helst samtidig så det blir underholdene for oss andre.

ILLUSTRASJON: Vilde Løvlie

STUDVEST

PSYKOLGISPALTEN · 6. MAI 2026

33

EKSPONERT Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

April Våren viser ansiktet sitt igjen - Anno 2026 Neri B. Shaw Fotograf

34

6. MAI 2026 · EKSPONERT

STUDVEST

Tilbudsguiden

Send tips til redaksjonen@studvest.no

Hva bør Studvest skrive om?

AKVARIET

KINO

Adresser: Rodi Bergen Domkirkegaten 4 Tlf: 46156565 rodifrisor.no Rodi Frisør Åsane Rollandslia 51, 5115 Ulset rodiaasane.no

AVIS

Følg oss på Instagram/Facebook

PADELTENNIS

STUDENTTILBUD 350kr Vi spesialiserer oss på skinfade og skjegg, men vi klipper alle hår og fasonger!

Drop-in og timebestilling

NATTKLUBB

Arrangere fest?

Kapasitet til 550 gjester Mulig å booke hele uken, også som privat arrangement i ukedager eller frem til kl.

22.00 på helg.

OPTIKER

GOLF

Send oss forespørsel: booking@biblioteketbar.no eller ring oss: Tel. 55011885 Hva skjer på Biblioteket?

Hver lørdag kl. 16.00-18.00 Jazz:potet Live Jazz https://www.jazzpotet.no/ Fredag & Lørdag 22.00-03.15 Dj lager fest og fyller vårt store dansegulv. https://biblioteketbar.no/

YOGA & PILATES

KJØRESKOLE

1 000 kr rabatt på kjøretimer på bil.

Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud eller rabatter.

Bergens største trafikkskole!

Centrum Trafikkskole har lang erfaring og gir deg personlig oppfølging fra første time av trygge og vennlige lærere. Vi dekker hele Bergensområdet og hjelper deg på veien til førerkortet!

Tlf.nr 55 90 73 00 www.centrumtrafikk.no

KULTUR

KLATRING

FRISØR

35

TILBUDSGUIDEN

ILLUSTRASJON: Nora Haukedal Hammerstad

eh...

ILLUSTRASJON: Siri Angvik

HOROSKOP Vannmannen

Fiskene

Tyren

19. februar - 20. mars

21. mars - 20. april

21. april - 20. mai

Vann er ditt element, du klarer å holde hodet over vannet!

Stol på meg!

Slangen kryper rundt beina dine, den er slu og ekkel, det vet jo du også. Ring skadedyrkontrollen.

Vårmånen er fyldig og stor, det er kanskje brystene til romkameraten din også, men ikke stirr.

Ta tak i hornene dine, røsk og røsk, inni dem ligger kilden til all kunnskap.

Tvillingene

K repsen 21. juni - 22. juli

23. juli - 23. august

24. august - 22. september

Det går en helgen i blant oss, hun står i kantina på studentsenteret. Hun serverer omsorg i form av daglig påfyll med varmmat.

Klipp klapp, sier klørne dine.

Du klør deg i hodet, men du kan jo egentlig svaret.

Bustete hår og stor manke betyr to ting.

De svømmer i stim og er best om vinteren, jeg ville kanskje ikke spist det til lunsj i morgen, magen kan ta salto.

21. mai - 20. juni

Vekten

36

Væren

20. januar - 18. februar

Skorpionen

Løven

Jomfruen

23. september - 22. oktober

23. oktober - 22. november

23. november - 21. desember

Skytten

Steinbukken

På den ene siden ligger du veldig i rute, på den andre siden er det en falsk pute.

Månen snurrer rundt seg selv, lys blir mørke, dag blir kveld.

Tyveri er i grenseland, husk å si takk med selvtillit når du har lånt klær av din romkamerat.

Et semester går mot slutten, se tilbake på alt du har gjort.

Du burde være stolt!

6. MAI 2026 · MORO FOR STUDENTENE

22. desember - 19. januar

STUDVEST

Liv Mari Lia Quizmaster

Resultater:

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

STUDVEST

RIP Karpe. Jeg vil ha fullt navn på begge medlemmer.

Hvor mange nye spor slapp de dagen etter de annonserte at de gir seg?

Hvor skal de holde tre konserter denne sommeren

I 2006 ble det vedtatt at Pluto ikke lenger skulle være en planet. Hva ble den kategorisert som i stedet?

Den nye sjefen i NASA har bestemt seg for sin kampsak. Relatert til spørsmålet over, hva er den?

Hva betyr plutokrati?

Hva heter Donald Ducks heldige fetter?

10.

Når går årets Eurovisionfinale av stabelen?

11.

Hvilket kjendispar leter etter et hotell i Hellas i en ny NRK-serie?

12.

Mot hvilket lag spiller Norge sin første kamp i Fotball-VM?

13.

Fant Tsjernobyl-ulykken sted for 30, 40, 50 eller 60 år siden i år?

14.

15.

16.

17.

18.

Hva heter serien på NRK om nyutdannede leder på et lite norsk sykehus?

19.

Hva står forkortelsen i tittelen for?

20.

Beskyttelsesbygningen som ligger over Tsjernobyl-kraftverket kalles det samme som et ord vi forbinder med det gamle Egypt. Hva?

610: Du får en trøsteklem fra Pluto.

1116: Gut, bene, bon, bun, som de ville ha sagt i Sveits.

1720: Du er en legende på nivå med Karpe.

EkSaMeNs-KrySsOrd 1 2

Hvilket skriftspråk ble brukt i det gamle Egypt?

4 6

9

7 8

Hvilket land kommer Shakira fra?

10

Hvem skrev bøkene om Lotta i Bråkmakeriata?

Hva står forkortelsen i diagnosen OCD for?

5

3

Hvor mange osielle språk er det i Sveits?

8. mai er flaggdag. Hva kaller vi dagen?

1. Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.

2. 62.

3. På Ekebergsletta i Oslo.

4. Dvergplanet.

5. Han vil at Pluto skal bli planet igjen.

6. Rikmannsstyre.

7. Anton.

8. LIS. 9. Lege i spesialisering.

10. 16. mai.

11. Tuva Fellmann og Ronny Brede Aase.

12. Irak.

13. 40.

14. En sarkofag.

15. Hieroglyfer.

16. Fire (tysk, fransk, italiensk og retoromansk).

17. Colombia.

18. Astrid Lindgren.

19. Frigjøringsdagen.

20. Obsessive compulsive disorder.

05: Dette resultatet er en Tsjernobyl-aktig katastrofe.

Vannrett:

Loddrett:

2. Referanser 4. Alene med professor?

6. Pust i bakken 8. Det du ikke har nå.

10. Forkjølet

1. Flytende motivasjon 3. Det du har utsatt å lese.

5. Presentasjons7. Best under 9 Allergi + Hemmelig ord i gule ruter!

MORO FOR STUDENTENE · 6. MAI 2026

37

Faktasjekker'n Fra de minste av bagateller til saftig sto – ryktene svirrer som ild i tørt gress i Bergens studentmiljø. Så hva er egentlig til å stole på?

Studvest sjekker opp i hvilke rykter som holder vann, og hva som bare er luftige historier som har fått bein å gå på.

I forrige utgave lurte vi på hvor påvirket Jason Derulo ble av å spille konsert rett ved E39. Store internasjonale aktører som han har åpenbart et tett nettverk få når inn til. Dette antar vi er for å skjerme store internasjonale artister for små skoleaviser som vår egen. Studvest har med andre ord ikke lykkes i å komme i kontakt, men mener selv at det ikke hørtes ut som stemmen lidde noen nød. Vitner internt i organisasjonen synes han sang klokkerene og sexy toner som vibrerte i øregangene.

Til neste utgave skal vi høre med Rektor Margareth Hagen ved UiB om hun har et godt hotelltips i Oslo.

Annonsere i

STUDVEST? Ser du etter ei unik annonsemoglegheit? Vi gir ut tre magasin i semesteret og har kontinuerleg saker på nett.

Snoker'n Overhørt noe villt i det siste? Bussen, lesesalen, kafeen, garderoben – her er ingen trygge. Vi er veldig nysgjerrig.

Send til redaksjonen@studvest.no

Løpebølgen har nådd nye høyder, og jakten på kudos er synlig i studentens dagligtale. På en benk i musehagen kunne man i disse soldager overhøre:

Nå ut til 30.000 studenter i Bergen!

Ta kontakt på dagligleder@studvest.no

– Jeg la ut stedet jeg mistet dommen på Strava og skrev, de som vet de vet!

TRUMP sidan sist Attentatforsøk og rekordlav oppslutning for president Trump.

26. april var Trump på korrespondentmiddag, då ein 31-år gamal mann kom inn i lokale med skytevåpen. Han blei raskt pågripen i korridoren utanfor middagen der presidenten med fleire i hans administrasjon oppheldt seg.

Ifølgje Trump hadde skyttaren «mykje hat mot veldig mange» og var ein «sjuk fyr».

Dette skjedde berre dagar før ny rekordlav oppslutning for presidenten.

No er det kun 34 prosent av amerikanarane som seier dei er fornøgde med måten Donald Trump gjer jobben sin.

38

6. MAI 2026 · BAKSIDENE

Taktikken til Trump er likevel den same som før; å bruke KI genererte bilete av seg sjølv for å vise den fantastiske jobben han gjer i å beskytte landet mot atomvåpen og aliens.

Eksempel det KI-genererte bilete av seg sjølv med våpen og overskrifta «NO MORE MR. NICE GUY» han publiserte på Truth Social 29.april for å nok ein gong truga Iran.

STUDVEST

Helene Sofie Tveter Kivle Nyhetsjournalist tveter@studvest.no

God samvittighet går ikke alltid på skinner Jeg legger hjertet mitt på skinnende og frir til Vy. De svarer, som alltid, litt senere enn planlagt.

Tanken på at mitt egoistiske begjær etter å «finne meg selv» potensielt bidro til flom, tørke og var så kvalmende at jeg bestemte meg for et prinsipp jeg den dag i dag holder meg trofast til: Jeg flyr ikke mellom Bergen og Oslo. Punktum.

Jeg vil jo egentlig oppfordre alle studenter til å la seg inspirere.

Bergensbanen tilbyr fantastisk utsikt og en behagelig tur der man kan nyte timesvis uten dekning – en slags statlig finansiert digital detox, med studentrabatt. Og ikke minst: du sparer miljøet.

Dessuten har jeg regnet på det – du sparer faktisk ikke så mange timer på å fly! Dør til dør er flyet bare tre timer raskere enn toget. Tre timer! Det er knapt nok tre halvdårlige episoder av Love Island.

På toget slipper du innsjekk, sikkerhetskontroll, boardinggrupper og du kan ha med deg akkurat hva du vil i bagasjen.

Jeg elsker toget. Det føles godt for samvittigheten. Nesten litt som å pante flasker, bare at det tar syv timer. Men noe har skjedd.

De siste tre gangene jeg har tatt toget mellom Oslo og Bergen har jeg, uten forsvarsel, blitt sittende og vente. Og vente. Og vente litt til.

Unnskyldningene er mange. Kreative, til og med. Men det hjelper ikke så mye der jeg sitter og prøver å forstå hvordan hvert eneste tog klarer å rote seg opp i minst ett problem hver gang. «Se Norge, ta toget» sier de.

Så hvorfor har jeg i skrivende stund vært støkk tre timer på Arna?

Akkurat nå kjennes ikke dette transportoeret verdt det. Snart velger jeg heller å fly.

Men når det er sagt – går ikke flyene alltid på skinner de heller.

STUDVEST

Utro mot byrådet: Ville være faddersjef Når man bikker en viss alder er det ikke rart at man blir grepet av nostalgi, for var ikke alt bedre før?

Det tenker nok iallefall den avtroppende skolebyrådsjefen Daniel Nostalgilund.

Han trenger egentlig ikke lengte lengre tilbake enn tre uker. Etter en fuktig kveld på byen møtte han noen studenter som brakte ut hans indre dansefot.

Rytmen tra han i hjertet. Entusiastisk prøvde han å stifte bekjentskap med sine nye venner. De tipset han om en ledig stilling. Stillingen kombinerte lederskap med det frie liv. Han hadde fått en ny livsvei. Stillingsutlysningen var nemlig den gjeve vaktposten som faddersjef på NHH. Utover på ettermiddagen tikket det inn en bekreftelsesmail fra fadderstyret til NHH, det var da Nostalgilund kom på hva han hadde gjort. Han humret for

seg selv der han satt og tenkte at han endelig kunne komme seg ut av hamsterhjulet på Rådhuset. Jobben hadde ikke oppstart før i august, så Nostalgilund så ingen problem med å forene den nye jobben med den han allerede besatt.

Det var skoleavisen K7 Bulletproof som først ble oppmerksomme på den litt uvanlige søkeren.

I tiden etter at byrådet ble oppmerksom på saken har imidlertid Nostalgilund endret drømmen sin og lagt vekt på at søknaden var tull. Dustvest har derimot fått innsyn i søknadsbrevet til Nostalgilund, en tekst preget av lengsel og genuinitet. Også Bulletproof bekrefter at deres inntrykk var at

Nostalgilund var en genuin søker.

Nostalgilund utdyper at søknaden ble sendt halvannen time etter at han ble oppmerksom på jobben. En språkvask gjennom Chat-GPT for å skjule en mild rus, var alt som skulle til for å ferdigstille søknaden.

– Ordene kom bare til meg.

Videre legger han vekt på at han angrer: – Jeg forstår jo at en mann i min posisjon ikke kan bli faddersjef.

Nå som byråden likevel må gå av har han åpnet opp, og forteller om sorgen.

– Jeg ville bare oppleve studietiden igjen, det er jo dere studenter som gjør byen vår så levende.

Det bedrevitende beltedyret På Met-galaen i New York møtte verdensstjernen Kylie Jenner opp i en «spennende» kreasjon. Kjolen skal visstnok ha tatt 11.000 arbeidstimer å skape. Beltedyret gleder seg over at kunnskapsminister Kari Nessa Nortun sin mer praktiske skole tar form.

Det ryktes at det sammenslåtte faget «Matematikk og fargelære» nå involverer addisjon gjennom masseproduksjon. Selv om konseptet er hentet fra Steinerskolen, så «Strenge-Kari» det som en sikker mulighet til å oppdatere garderoben.

Ministerens neste kjole på den ærverdige slottsmiddagen kommer sannelig til å imponere i tiden fremover.

Omforladels!

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit»

BAKSIDENE · 6. MAI 2026

39

Hva bør Studvest skrive om?

Send tips til redaksjonen@studvest.no