Studvest nr 10 2021

Page 1

KOMMENTAR: «Akkurat nå henger ikke de nåværende tiltakene helt på greip» SIDE 3

ÅRSREKORD FOR SIDE 5 STRØMPRISER I BERG EN: Noen tiltak sparer de g stort ONSDAG 22.9 Nr. 10, 2021 Årgang 77 studvest.no

En

gl

ish

c

PA on GE t e 10 n t

in

sid

e

STUDENTEN ENYA FORTVILER: - Har tre forelesninger samtidig SIDE 4

SIDE 5

STUDENTFESTEN KOMMER TILBAKE MED ET SMELL: - Aldri vært borti lignende SIDE 20-21


2

22. september 2021

STUDVEST Pressefoto: STORTINGET

Sitert.

– Norge bruker 3,3 milliarder kroner i året på gratis utdanning til utenlandske studenter, selv om nordmenn må betale for sin utdanning i andre land.

Pressefoto: NSO / SKJALG BØHMER VOLD

Det sier Roy Steffensen (FrP) i utdannings- og forskningskomiteen til VG. Han synes at dette ikke henger på greip, og at det er rett og rimelig å innføre en studieavgift for dem som reiser til Norge. FrP ønsker å kun gi gratis utdanning til studenter som kommer fra land hvor norske studenter slipper å betale for undervisningen.

– Den nye regjeringen er nødt til å satse på kunnskap, hvis vi skal lykkes i omstillingen til et kunnskapssamfunn.

Pressefoto: NHH / EIVIND SENNESET

Det sier Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) til NRK. NSO krever at studiestøtten økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), som i praksis vil utgjøre cirka 30.000 kroner mer i året å rutte med for en gjennomsnittlig student.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Emma Fondenes Øvrebø

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Aurora Berg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Universitetet i Bergen må legge til rette for studentene sine. Det går ikke an å forvente at studenter skal ha tre emner til samme tid, på samme dag.

Ikke la studentene ta støyten: UiB må planlegge bedre I denne utgaven skriver Studvest om studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) som føler seg nedprioriterte. Studentene som går andre året på medisinsk teknologi ved UiB har opp til tre emner samtidig - til samme tid, på samme dag. Det er ikke rart at studentene føler seg nedprioriterte. Det er heller ikke rart at de synes det er stressende å ha en slik timeplan. Det er trist at studentene føler det slik, men det kan ikke stoppe der. På samme måte som at UiB sin rektor ikke kan være på tre møter samtidig, kan ikke studentene være på tre forelesninger til samme tid. Selvfølgelig er det mulig å prøve å gjøre det beste ut av det, men dette er noe universitetet burde unngått.

Studenter har ansvar for egen læring, og for mange er forelesninger gjerne en liten del av studiearbeidet, men for andre kan forelesninger gjøre det enklere å arbeide strukturert og kontinuerlig. Som et plaster på såret tilbyr universitetet et digitalt alternativ, men studentene opplever at dette ikke strekker til. De mener at det er dårlig lyd og at ikke alt som blir presentert i forelesningssalen blir vist på skjermen. Det er tydelig at UiB bør forhindre at dette skjer igjen. De bør også forbedre det digitale tilbudet slik at studentene kan få mest mulig ut av sitt studieprogram. UiB har satt opp et matteverksted tilpasset studente-

nes timeplan for å kompensere for at forelesningene går samtidig. Dette kan gjøre det enklere å holde tritt med pensumlisten. Universitetet har fått på plass ekstra ressurser for å løse problemet. Samtidig er det urovekkende at studieapparatet trolig ble oppmerksom på krasj i timeplanen etter at den var tatt i bruk. De tre emnene tilbys på to ulike fakulteter. Å ta fag ved to fakulteter bør være enklere enn som så. Det bør være simpelt å kombinere ulike fagfelt. Kombinasjonen av to fagområder kan være svært lærerikt å ha. Det er riktig av universitetet å oppmuntre studenter til å ta emner ved andre fakulteter enn det de studerer ved, men

da bør de kunne forsikre dem om at de kommer til å legge til rette for det. Det er vanskelig å sørge for at alle studentene ved UiB blir fornøyde, men universitetet bør absolutt legge til rette for at det er mulig å kombinere ulike fagfelt. UiB må planlegge bedre, og ikke la studentene ta støyten.

Nestleder.

Vinje kommune tar grep for å løse personellkabalen. Nå vil de betale sykepleiestudenter for å ha deltidsstilling i kommunen, skriver Khrono. Sykt at det skal en pandemi til for at sykepleiere skal få en lønn som nærmer seg det de fortjener.

Ukens skråstrek. Ettertraktet hybel på en kvadratmeter. Kun 8000 kroner per måned! — Kåringen viser at vi fortsatt holder stand som en ledende internasjonal handelshøyskole og at vi har det beste masterprogrammet av sitt slag i Norge.

– Studenter har i utgangspunktet trang økonomi, men under pandemien har de fått det enda trangere. Det sier forbrukerøkonom Thea Olsen til TV 2. Danske Bank har sett på hvordan det reduserte arbeidstilbudet har rammet norske studenters økonomi under pandemien. Olsen forteller at mange trolig vil havne i minus etter tre semester med pandemi. Og med trangere økonomi er det matbudsjettet som ryker først.

Illustrasjon: YLVA LILLEDAL

Pressefoto: DANSKE BANK / DANIEL TENGS

Det sier Øystein Thøgersen, rektor ved NHH til Khrono. Norges handelshøyskole (NHH) er nummer 87 på listen over de 100 beste Masters in Management i verden, mens Handelshøyskolen BI er på 92. plass på årets rangering fra Financial Times (FT). Begge faller litt fra rangeringene i 2018 og 2019.


STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

22. september 2021

3

Kommentar. Hva er vitsen med at vi blir vaksinerte hvis vi fortsatt må begrense hva vi kan gjøre i hverdagen?

Det er noe som ikke gir helt mening

JENNY SKROGSTAD Nyhetsjournalist skrogstad@studvest.no

LUKAS H. KLEMSDAL Illustratør klemsdal@studvest.no

Da koronaviruset for alvor brøt ut i mars 2020 stengte samfunnet totalt ned. Den gangen hadde man ikke oversikt over hvor alvorlig det var, og hvor lenge det kom til å prege samfunnet. Og godt var det. Da det endelig ble framgang på vaksinefronten ble vi for-

talt at vi måtte prioritere risikogruppene, siden de var mest sårbare. Min mormor var en av de første som ble vaksinerte. Da hun ble 90 år i sommer fikk ikke hele familien lov til å feire henne på sykehjemmet. De måtte begrense antallet, selv om både ansatte, andre beboere og flere i familien var vaksinerte. Hva er vitsen med at vi blir vaksinerte hvis vi fortsatt må begrense hva vi kan gjøre i hverdagen? Det er ingen tvil om at vi må ta viruset på alvor. Mange har

Kritiserer praksisordningen

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Da PPU-studentene ved UiB overtok ansvaret for Bjørgvin videregående skole i to dager, fikk de kun praksisuttelling for åtte av tolv undervisningstimer. Mens til sammen 90 ansatte ved skolen dro på studietur til Spania overtok 27 PPU-studenter ansvaret for administrasjon og undervisning ved skolen. Det var første gang, i 2010, ved UiB at en skoleovertakelse inngikk i studentenes praksis. Studvest nummer 24, 2010

blitt alvorlig syke, og alt for mange har mistet livet sitt som følge av covid-19. Det er heller ikke til å kimse av de som kan fortelle om bivirkninger etter de har hatt viruset. Hadde ikke samfunnet tatt forholdsregler og stengt ned til tider, kunne det i verste fall vært enda verre. Samtidig virker det som at det er lite logikk bak mange av tiltakene. Forrige mandag kunne vi se toppolitikere klemme og feire tett i tett på sine valgvaker. På Kvarteret sin valgvake ble vi bedt om å dele oss i to grup-

per siden vi var én for mye på et bord. Det var greit nok det, bortsett fra at de ikke brydde seg om avstanden mellom oss. De måtte kun passe på retningslinjene som bestemte antall gjester rundt hvert bord. Det hadde ingen ting å si at vi var fullvaksinerte og tilhørte samme kohort.

for at vi kan gå tilbake til en hverdag uten å tenke på hvor mange vi kan invitere i vårt eget hjem Folk blir syke av influensa og forkjølelse hvert eneste år. Likevel har det ikke vært nødvendig med så drastiske tiltak.

Nå skal også norske barn vaksineres. FHI skriver på sine nettsider at covid-19 generelt er svært lite farlig for barn.

I Danmark er ikke lenger koronaviruset definert som en samfunnskritisk sykdom, og de siste tiltakene forsvinner. I Norge blir færre og færre syke på grunn av covid-19.

Viruset lever fortsatt i samfunnet vårt, men skal det prege livet vårt for alltid? Jeg lurer på hva det er som kreves

Jeg forstår at vi må beskytte oss mot viruset, men akkurat nå henger ikke de nåværende tiltakene helt på greip.

Kaos ved Studentkontoret

På den siste dagen før muligheten til å registrere seg rant ut, var det totalt kaos ved Studentkontoret høsten 1998. Ved stengetid sto rundt 50 fortvilte studenter i kø. Gunn Eknes Thorsen, sjef ved Studentkontoret, bekreftet at det var tilløp til aggresjon over disken. Ifølge Thorsen hadde de fleste studentene enten ikke betalt semesteravgift før siste frist, eller brukt feil giro uten riktig kid-informasjon. Studvest nummer 20, 1998


22. september 2021

NYHET

SAVNET STUDENT FUNNET DØD

• Tirsdag kveld opplyste politiet at en ung mann var funnet død i Loddefjord. Torsdag opplyste Vest politidistrikt i samråd med pårørende at avdøde er 24 år

gamle Ole Endresen, skriver BT. Endresen var student i Bergen og ble meldt savnet av politiet etter at han sist ble observert på Torgallmenningen ved 02-tiden natt til lørdag. Det er ikke noe som tilsier at det har skjedd noe straffbart, i følge politiet. På bakgrunn av forholdene på funnstedet og de skadene avdøde var påført, fremstår det som at dødsfallet skyldes en fallulykke.

STUDVEST Arkivfoto: HENRIETTE FRØYSLAND THORKILDSEN

4

UiB har lagt opp til at Enya (20) skal ha tre fag samtidig: – Føler oss nedprioriterte På det verste krasjer forelesningene i alle de tre fagene til andreklassingene på medisinsk teknologi. Enya Noor Akhtar forteller om en stressende timeplan og følelsen av å være nedprioritert. Tekst: VILDE ALSTAD

alstad@studvest.no

Foto: AURORA BERG

nyhetsredaktor@studvest.no

Enya Noor Akhtar (20) er student ved Universitet i Bergen. Hun går andre året på medisinsk teknologi (medtek), en femårig utdanning innenfor sivilingeniør-feltet. Det betyr at de aller fleste fagene ligger fast i emneplanen. Studiet tilhører Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat). Denne høsten tar hun og medstudentene hennes fagene INF161, PHYS112 og FARM280. Akhtar forteller at de på det verste har alle fagene sine på samme tidspunkt. – Det får oss til å føle at vi ikke blir prioriterte, sier studenten, og legger vekt på at det er universitetet som har satt opp planen. Anbefalt å ta et krasjende fag Det er hovedsakelig fagene INF161 og PHYS112 som går samtidig for studentene. INF161 er et valgt fag, men Akhtar forteller at hun ikke opplever det som et valg. – Vi kunne velge mellom to

fag dette semesteret, men vi ble sterkt anbefalt å ta INF161, forklarer hun. Når det kommer til studentenes siste fag, FARM280, tilhører emnet det medisinske fakultet. Hun forteller at faget FARM280 har en varierende timeplan, men at også dette faget noen ganger krasjer med de andre. Akhtar sier at studentene først skulle ha eksamen i FARM280 og INF161 på samme dag og samme tidspunkt. Dette ble endret etter at studentene selv sendte mail og sa ifra om situasjonen. – MatNat sa til oss at de ikke hadde helt oversikt over det medisinske fakultet og faget FARM280, sier Akhtar. Hun er glad de slipper å ta det ene faget som konteeksamen senere, som de først trodde var eneste løsning. STRESSENDE. Studenten Enya Noor Akhtar forteller om en stressende timeplan på studiet sitt.

Veldig stressende Akhtar forteller at de prøver å gjøre det beste ut av det og legge en plan sammen for når de skal se forelesningene. – Det er veldig stressende med en slik timeplan, sier hun. Studentene på medtek får tilbud om et digitalt alternativ, enten på Zoom eller videonotat. Akhtar opplever imidlertid at dette ikke strekker til, blant annet på grunn av dårlig lyd eller at ikke alt vises fra forelesningssalen. – Man merker at det digitale ikke er høyt prioritert, sier Akhtar.

TO EKSAMENER PÅ SAMME DAG. Enya Noor Akhtar forteller at de først skulle ha to eksamener på samme dag, på samme tidspunkt.

Får forelesningene digitalt Knut Børve er leder for kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han forteller at PHYS112 og INF161 overlapper i timeplanen fordi INF161 er et valgfag. – Når det er sagt: Etter at overlappet ble oppdaget har fagmiljøet fått på plass løsninger som etter min mening gir et tilfredsstillende, men ikke optimalt resultat. Børve sier at det i dette tilfellet er satt opp en egen kollokvie i PHYS112, som går litt senere på dagen. Studentene får derfor tilbud om et «regneverksted» som er tilpasset deres timeplan. Her kan studentene stille spørsmål og jobbe med oppgaver. Han mener derfor det er gode forhold for å få med seg begge forelesningene og stille spørsmål til begge to. Han legger til at studentene ikke er tilsidesatte, men at de derimot har fått ekstra ressurser for å få ting på plass. Vanskelig å forstå Børve sier det er trist at studentene på Medisinsk teknologi føler seg nedprioriterte. – Jeg kan forsikre om at de ikke er nedprioriterte. Vi har et spesielt fokus på å levere på de

nye ingeniørstudiene, så jeg har vanskelig for å forstå at de føler det slik. - De forteller at det er dårlig lyd på noen av opptakene og at de ikke kan se diverse tavler som er viktige. Er dette noe som vil bli fikset på? – Dette var nytt for meg. Dette er et viktig innspill fra studentene, og det er viktig at det blir meldt til faglærer slik at faglærer kan ta det videre til de som har ansvar for digital undervisning, sier Børve, og legger til at dette er noe de jobber med. Morten Førre er foreleser og emneansvarlig i PHYS112. Han forklarer at de digitale forelesningene er å regne som et supplement til de fysiske forelesningene. – De har derfor ikke min høyeste prioritet, men jeg gjør så godt jeg kan, sier Førre. Han sier at han som foreleser ikke får gjort noe med teknikken, foruten å melde inn feil og mangler til UiBhjelp. – Problemene har blitt fikset opp, og jeg har ikke hørt noe etter at studentene sa ifra, sier Førre. Store gevinster Når det gjelder at studentene har fått høre at MatNat ikke

har oversikt over medisinsk fakultet, forklarer Børve at de to fakultetene har litt forskjellige undervisningstradisjoner. – Vi har en god dialog, men det er klart det er krevende å få et blokkfag til å passe inn blant semesterfagene. Det er nok en risiko at ikke alt glir sammen, sier Børve. Et blokkfag går over en kortere periode i løpet av semesteret, mens et semesterfag som oftest går over et helt semester. Samtidig sier Børve at man som student har store gevinster både faglig og miljømessig ved å kombinere det naturvitenskapelige og medisinske fagmiljøet. – Dette vil man også finne igjen i relevante yrkessammenhenger, og fordelene vil langt på veg oppveie den ekstrainnsatsen som kreves for å forholde seg til to fagtradisjoner, mener Børve. Han forteller at de opplever Medtek som en ressurssterk gruppe. – De er særlig dyktige studenter som vi setter umåtelig pris på. De leverer fullt ut på masternivå, og vi vil fortsette å utvikle det gode studenttilbudet.


20-ÅRING TILTALT ETTER DRAP PÅ NHH-STUDENT

• Natt til søndag 27. september 2020 ble en 20 år gammel kvinne funnet død i en leilighet i Eidsvåg, og den 19 år gamle mannen hun bodde med er draps-

siktet i saken. Den drepte kvinnen var Sofie Vo Nguyen, som studerte ved Norges Handelshøyskole (NHH). Mannen er nå tiltalt for drapet. Ifølge tiltalen skal han ha strammet et putetrekk rundt halsen til Nguyen, skriver BT. – Han har tidlig erkjent drapet og har ikke prøvd å unndra seg ansvaret som ligger i saken, sier mannens forsvarer og advokat, Erik Johan Mjelde, til avisen.

REGJERINGEN ÅPNER FOR FIREÅRIGE STUDIER I KINESISK, JAPANSK OG ARABISK

I en pressemelding skriver Regjeringen at de åpner for fireårige studier i kinesisk, japansk og arabisk. – I vår globale verden trenger vi flere med høy kompetanse i kinesisk, japansk og arabisk. Dette er krevende studier og språk det tar lang tid å beherske godt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H). Målet er å bedre gjennomstrømmingen og sikre at studentene får den sluttkompetansen de trenger.

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

5

22. september 2021

Arkivfoto: HENRIETTE FRØYSLAND THORKILDSEN

STUDVEST

ENDRINGER I STRØMPRIS. Den siste tiden har strømmen gått betydelig opp i pris. 14. september var en av de dyreste strømdagene noen sinne.

Strømmen har aldri vært dyrere – slik sparer du mest mulig Strømavtalen din og når du bruker mest strøm kan utgjøre store forskjeller på strømregningen. Tekst: WILLEM LEENDERTSE

lendeertse@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN

fotoredaktor@studvest.no

I et år som allerede har sett uvanlig høye strømpriser, var tirsdag 14. september den dyreste strømdagen. Tirsdagens strømrekord er hentet fra kraftbørsen Nord Pool. Det er ikke uvanlig at strømprisene varierer fra dag til dag, men Nord Pool viser derimot at tirsdagens rekordpris ikke bare er et tilfeldig oppsving i en ellers normal periode. Tall om norske strømpriser tilbake til 2004 viser at sommeren og høstens strøm aldri har vært dyrere. Hvorfor er strømmen så dyr? Ulf Møller er næringspolitisk rådgiver for Energi Norge, en landsomfattende interesse- og

arbeidsgiverorganisasjon, som representerer selskapene som produserer, transporterer og leverer fornybar energi i Norge. Han forteller at flere faktorer gjør at strømprisene er på vei oppover. Møller viser til en artikkel fra Energi Norge som forklarer de usedvanlig høye prisene. Det er i all hovedsak tre underliggende faktorer som trekkes frem. Sammen sørger disse variablene for at studenter i Bergen nå betaler dyrt for klesvasken og panelovnene sine: ●

Høyere forbruk enn normalt. Vintersesongen 2020/2021 var kaldere enn normalt og resulterte i at landet brukte mer strøm på oppvarming enn tidligere år. Mangel på nedbør har gjort at flere av Norges vannkraftverk har betydelig redusert strømproduksjon. Europeisk trend. Økende avgifter på kull- og gassforbrenning og en dobling av CO² prisen det siste året har gjort at strømprisene er skyhøye ellers på kontinentet og i Storbritannia. Ettersom Norge er en del av det større europeiske markedet påvirker dette også strømprisene i Norge.

Hvilke tiltak man gjør har stor utslagskraft for hvor høy strømregning man sitter igjen med på slutten av måneden. Nøkkelen til billigere strøm ligger trolig i strømavtalen din. Aller først peker Møller på det mest åpenbare rådet. – Det viktigste man kan gjøre hvis prisene fortsetter å være høye, er å redusere forbruket, sier han. Mange studenter har strømavtaler hvor man betaler ut ifra strømmens gjennomsnittspris for hver dag i en gitt måned. En slik avtale kalles spotpris eller innkjøpspris. For studenter med denne strømavtalen er regnestykket enkelt; bruker man mindre strøm betaler man en billigere strømregning. Timespotavtale Møller legger til at de med timespotavtaler kan være enda mer strategiske med tanke på strømforbruk. – Bruk strøm i perioder hvor prisene er lave. Prisen for strøm er ikke den samme gjennom en hel dag, den varierer, sier han. Ifølge Nord Pools data er

strømmen normalt sett dyrest på morgenen og utover ettermiddagen. Den billigste strømmen får man derfor midt på dagen og gjennom natten. De med timespotavtale kan spare mye på å gjøre seg bevisst på dette. Mens en spotavtale gjør at man betaler gjennomsnittsprisen for en dag, vil en timespotavtale la deg betale for hva strømmen koster akkurat i det du bruker den. Grafen fra Nord Pool viser at de med timespotavtale betaler nærmere 30 prosent mer for strømmen på ettermiddagen i forhold til midt på dagen. Er man en natteravn eller foretrekker å se forelesning fra senga, kan man – med en timespotavtale – betale betydelig mindre ved å ta klesvasken på natten eller midt på dagen. Fastprisavtale Til slutt viser Møller til fastprisavtalen, som er den enkleste og lureste strømavtalen for mange studenter. – Generelt kan det være lurt for studenter å velge fastprisavtale, som gir forutsigbar pris,

sier han. De studentene som allerede har tegnet fastprisavtale unngikk nemlig å betale mer for strømmen på «rekord-tirsdagen». Med en fastprisavtale betaler man det samme hver måned, uavhengig av svingninger i strømmarkedet. Den aller beste fastprisavtalen får man i perioder hvor strømmen er billig. – Er prisene høye nå, er det ikke sikkert at dette er et godt tidspunkt å tegne fastprisavtale, forklarer Møller Om strømprisen synker utover høsten, er det mange studenter som kan tjene på å tegne en fastprisavtale. Da kan de unngå flere sjokk i studentbudsjettet. – Dette kan det være lurt å tenke på til høsten, sier Møller. Møller legger vekt på at strømavtalen kan ha mye å si for strømregningen. Ulike avtaler passer forskjellige mennesker, men Møller mener studenter potensielt vil kunne nyte billigere strøm ved å undersøke hvilken avtale som passer dem best.


6

22. september 2021

STUDVEST

NYHET

METEREN. HVL og UiB fjerner meteren, men NHH holder på den litt lengre. ARKIVFOTO: Jeffrey Meijer.

UiB og HVL fjernet avstandskravet NHH venter

Etter et og et halvt år med smittevernregler, ser det nå ut til å åpne mer opp på utdanningsinstitusjonene i Bergen. Tekst: INGVILD DAHL RUST rust@studvest.no

Studvest har vært i kontakt med Universitetet i Bergen (UiB), Norges Handelshøyskole (NHH) og Høgskulen på Vestlandet (HVL) om planene deres for høstsemesteret. Til nå har det på grunn av en-metersregelen ved alle tre institusjonene, vært begrensninger i antall seter tilgjengelig i forelesningssaler, gruppe- og seminarrom og lesesaler. UiB og NHH har brukt annethvert sete, mens HVL kun har brukt hvert tredje sete til nå. Alle tre har fokusert på å arrangere så mye fysisk undervisning som mulig under de rådende smittevernreglene, men grunnet plassmangel, har det til tider vært utfordrende.

– Noen studier er det veldig mange studenter på, og derfor har vi ikke, til nå, kunnet opprettholde en-meters regelen med alle på forelesning, sier prorektor ved UiB, Pinar Heggernes. Ved HVL avviklet de avstandskravet i forelsninger og seminarer mandag 20. september. – Vi ser det som nødvendig at studentene må få komme tilbake til campus og møte andre studenter. Kvaliteten på undervisningen vil fra mandag bli bedre sånn vi ser det, sier prorektor ved HVL Anne-Grethe Naustdal. Flere lettelser Med mangel på plass har man på alle institusjonene supplert fysisk undervisning med mye digital undervisning, selv om det har vært åpnet for fysisk undervisning siden semesterstart. – Mange lærere har lagt om undervisningen til en hybridløsning, sier Naustdal. Selv om HVL åpner opp for

flere studenter i fysisk undervisning, har ikke UiB og NHH planer om det i nær fremtid. – Vi følger kommunens anbefalinger og ser for oss at vi vil beholde en-meters-regelen til kommunen sier noe annet. Det dreier seg om i alle fall frem til slutten av september, sier prorektor for utdanning ved NHH, Stig Tenold. Tirsdag 21. september bestemte UiB at de fjerner kravet om én meter avstand onsdag 22. september. – Vil aldri bli helt som før Utdanningsinstitusjonene fokuserer nå på å komme seg tilbake til slik det var før pandemien. Naustdal mener likevel at man under pandemien har lært mye nytt og mye bra om digital undervisning, og at de på enkelte områder nok ikke kommer til å gå tilbake til bare fysisk undervisning. – Vi ønsker å finne ut av de gode erfaringene fra denne vanskelige tiden, slik at vi kan ta det med oss videre og gjøre

BEGRENSET. Ved NHH vil det fortsatt være begrenset hvor mange som kan delta på seminar og forelesninger. FOTO: Aurora Berg.

undervisningen enda bedre. Vi har lært og utviklet oss mye. Det kommer aldri til å bli helt som før, sier Naustdal. UiB vil også ta med seg erfaringer fra pandemien. – Noen fagmiljø har erfart at digitale verktøy gir undervisningen et godt tilskudd, og kommer nok ikke til å gå 100

prosent tilbake til fysisk undervisning. Noen vil ikke gå tilbake til fysiske forelesninger, fordi de har hatt veldig gode erfaringer med digital undervisning, sier Heggernes. Studvest har også vært i kontakt med Handelshøyskolen BI, men vi har ikke fått svar på våre spørsmål.


STUDVEST

7

22. september 2021

NYHET

Studentpolitiker ønsker «rene forelesere»: – Folk er gode til forskjellige ting FORSLAG. Realistlista og Aleksander Bergli mener det finnes ulike løsninger på det de anser som et problem i rekruttering av undervisere.

Flere av underviserne ved UiB er også forskere. – Mange studenter opplever at foreleserne rives mellom undervisning og forskning, sier leder for Realistlista. Tekst: LIV MARI LIA

lia@studvest.no

Foto: HANS DAVID OLAUSSEN olaussen@studvest.no

– Det er et stort press på at foreleser alltid skal produsere, noe jeg personlig synes er veldig dumt, for da kan undervisningsdelen bli bevisst eller ubevisst nedprioritert. Det sier Aleksander Bergli til Studvest. Han er studentparlamentarisk leder for Realistlista og studerer sammenliknende politikk og master i russisk, begge ved UiB. Realistlista har «ansettelser av rene universitetslektorer for bedre undervisning» som én av sine tre kjernesaker. Bergli forklarer at det kommer av at flere studenter opplever at foreleserne rives mellom undervisning og forskning, og at de dermed får mindre tid til studentene sine. Han forteller at

Realistlista ser for seg ulike løsninger på problemet. – Det er flere måter å gjøre det på. Enten så må det ansettes rene forelesere, det vil si folk som var gode på studiet sitt og deretter blir lektor, for eksempel ved PPU eller PhD-kandidater som kun driver med undervisning, forklarer Bergli og legger til: – Eller så kan du gi forelesere delvis fritak fra å forske og heller gi dem videre utdanning i å undervise. Han maler et bilde av en professor som på sine eldre dager finner ut at han heller vil bruke energi på å undervise, enn å forske. – Da synes vi han skal få muligheten til det, fremfor å være overalt og måtte prioritere hele tida, sier Bergli. Forståelse Pinar Heggernes er prorektor ved Universitetet i Bergen og har ansvar for utdanning og digitalisering. Hun forteller at hun forstår Realistlistas ønske, med den forutsetning at hvis underviserne brukte mindre tid på forskning, ville de hatt mer tid til undervisning. – Men virkeligheten er ikke

slik, skriver hun i en e-post til Studvest. Hun forklarer at dersom noen ansettes i en 100 prosent undervisningsstilling, ville de hatt dobbelt så mye undervisningsoppgaver, og dermed ikke brukt mer tid på hvert emne enn de gjør nå. Heggernes utdyper også at det er en omfattende prosess å ansette noen til en førsteamanuensis- eller professorstilling, og at det blant annet kreves både pedagogisk kompetanse, gode utdanningsresultater og godkjenning fra flere komiteer. – Pedagogiske kvalifikasjoner og gode evner i undervisning blir lagt stor vekt på når man blir ansatt som førsteamanuensis eller professor, sier hun. På spørsmål om hvorfor gode forskningsresultater er et krav for å være en god underviser, svarer Heggernes at det er viktig at studentene har høy kompetanse i faget de utdannes i, med innblikk i den siste forskningen innen deres felt. Forskning også viktig Aleksander Bergli forteller at han kjenner til historier med studenter som har blitt møtt av

professorer som har hatt vanskelig for å prioritere oppfølging av studenter når de har et publiseringskrav hengende over seg. – Men betyr dette at dere synes forskningsdelen av professorjobben er mindre viktig? – Nei, absolutt ikke. Det betyr er at forskjellige folk er gode til forskjellige ting. De beste underviserne skal få undervise og de beste forskerne skal få forske, sier Bergli.

Han ser også på det som realistisk å gjøre forskjell på lavereog høyeregradsstudier. – De fleste studier begynner med innføringsemner. Mange nye studenter kommer også rett fra videregående. Det er her de rene foreleserne skal komme inn for å motivere studentene. Hvem er vel bedre til det enn folk med utdanning i å lære bort? spør Bergli.

SKEPTISK. Aleksander Bergli mener personlig at professorers publiseringskrav er dumt for studentene.


8

22. september 2021

STUDVEST

NYHET

PROSJEKTLEDER. Kristoffer Eia Erdal er prosjektleder for Drivhuset 2021. FOTO: Privat.

– Vi håper at flere får øynene opp for grønnere alternativer

ARRANGØR. Biologistudent Justine Eskild forteller at fagutvalget fikk støtte av UiB til å arrangere Klimauken.

Universitetet i Bergen (UiB) har som mål å bli et klimanøytralt universitet innen 2030. Så hvordan kan UiB bli mer klimavennlig? Det er hovedfokuset når biologistudentene arrangerer Klimauken for første gang. Tekst: TINA TOTLAND JENSSEN totland@studvest.no

Foto: HENRIK M. SYLLIAAS sylliaas@studvest.no

I sommer la FNs generalsekretær António Guterres frem FNs klimapanel sin nyeste rapport. Han hadde én ting å si om rapporten:

Fra quiz til tørkede larver Eskild forteller at arrangementene er åpne for alle, selv om det meste skjer på UiB sine områder. – Vi har også arrangementer andre steder i Bergen: Sopptur, rydding av plast og felttur med en biolog som skal vise hva vi kan spise av det vi finner i fjæra. Blant annet har du muligheten til å smake tørkede larver, om det skulle friste. Biologistudenten forteller at mange har meldt seg på allerede, og at det er rom for flere. – Vi håper at flere får øynene opp for grønnere alternativer. Sponset av UiB Biologisk fagutvalg og Klimauken har fått 90.000 kroner i

støtte fra UiBs klimafond. UiB opplyser på sine nettsider at studenter og ansatte kan søke midler fra klimafondet til ideer, tiltak og aktiviteter som bidrar til at universitetet blir mer klimavennlig. Blant annet skriver På Høyden at Universitetshagene på Milde har fått støtte til innkjøp av el-lastesykkel. – UiB spurte fagutvalgene om ideer. Vi syntes det var en veldig god idé å ha en hel uke med fokus på klima, og presenterte Klimauken for dem. UiB syntes tydeligvis også det, sier Eskild. Fristen for å søke om midler fra UiBs klimafond er onsdag 22. september.

– Kode rød for menneskeheten.

Forrige mandag rakk ikke Jonas Gahr Støre å komme seg fra valgvaken til Stortinget, før demonstranter minnet ham på at årets stortingsvalg var et klimavalg. De ropte «kode rød». Dermed ligger timingen til rette for biologisk fagutvalg, som denne uken inviterer til klimavennlige arrangementer på Universitetet i Bergen (UiB). – Folk kan forvente seg en veldig grønn uke med mye spennende som skjer, forteller Justine Eskild (24). Hun er PR-ansvarlig i biologisk fagutvalg, og har vært med på hele prosessen med Klimauken.

GOD TIMING. Biologistudent Justine Eskild forteller at FNs klimarapport gjorde konferansen enda mer aktuell.

NHH-studentenes konferanse har som mål å inspirere studenter til å løse klimaproblemene 30. september inviterer studentgruppene Start NHH og NHHS Green Team ved Norges Handelshøyskole (NHH) til klima- og innovasjonskonferanse på Scandic Bergen City. Tekst: AURORA BERG nyhetsredaktor@studvest.no

Konferansen har fått navnet Drivhuset 2021, og skal fokusere på hvordan fremtidens klimaproblemer kan løses. – Vi fokuserer på samarbeidet mellom innovasjon og bærekraft, sier Kristoffer Eia Erdal (25), masterstudent ved NHH og prosjektleder for Drivhuset 2021. Fremtidige problemer Erdal forteller at foredragene under konferansen vil handle om fremtidige løsninger på klimaproblemer. – Utgangspunktet er klimaproblemer vi vet kommer, og hvordan det kan skape muligheter til å tenke nytt og innovere, forklarer prosjektlederen. På konferansen kan deltagerne blant annet delta i en

spillsekvens med navn «Climate Complexity Game». I spillet får deltagerne delt ut en ekte case med fremtidige klimaproblemer. – Det er problemer Bergen kommune kommer til å møte på i fremtiden. Løsningsforslaget gis videre til dem for innspill på løsninger, sier Erdal. – Muligheter, ikke dommedag Erdal mener konferansen har et optimistisk syn på de kommende klimaproblemene. – Vi ser ikke på det som en dommedagsprofeti. Vi har et mer konstruktivt fokus på hvordan problemene kan gi mulighet til å tenke nytt, forklarer han. Konferansen har hentet inn foredragsholdere fra flere steder. Blant annet skal Stina Ellevseth Oseland, klimadirektør i Bergen, og John Wikström, leder for Strategi og Bærekraft PwC Bergen holde foredrag. I tillegg skal flere gründerbedrifter være til stede. – Målet er å få flere til tørre å ta steget ut i gründerverdenen, og gjerne på en klimavennlig måte. Det handler om å skape noe nytt, enten det er en ny bærekraftig forretningsmodell eller oppfinnelse, sier Erdal.


STUDVEST

9

22. september 2021

DEBATT

Instagram er undervurdert beid er fysisk oppmøte i form av demonstrasjoner og arrangementer. Det oppfordrer vi alle våre aktivister til.

Hvordan skaper det større endringer å gå i tog enn ved å dele et innlegg i sosiale medier? I et kommentar som ble publisert i Studvest 14. september skriver journalist Vilde Alstad at «sofa-aktivisme» irriterer henne. Å dele ett Instagraminnlegg fra Amnesty er ikke nok til å redde verden, ifølge Alstad. Det kan vi være enige i – å dele en post fra Amnesty redder ikke hele verden. Forslaget til Alstad er derimot at vi må ut i verden, begynne å gå i tog. Hvordan skaper det større endringer å gå i tog enn ved å dele et innlegg i sosiale medier? En stor del av Amnesty sitt ar-

Jeg er ikke imot tog. Poenget er bare at man ikke skal undervurdere den makten vi har gjennom sosiale medier. Instagram er et fantastisk verktøy. Instagram gjør at vi kan nå ut til titusener av folk på kort tid. Som innholdsprodusent og en av de som er ansvarlig for Amnesty sine sosiale medier, synes jeg det er synd at Alstad ikke ser verdien i å spre informasjon på denne måten. Det har kanskje blitt trendy å være «woke», men er det egentlig så dumt? Om du så har 70 følgere på Instagram, 300 eller 50.000 – så fremmer du et budskap til dem som følger deg. Kanskje ser de storyen din og poster den selv også. Tenk så mange man kan nå ut til. Myndighetene i Saudi-Arabia trodde kanskje ikke at noen brydde seg om hun ene kvin-

nen som ble fengslet fordi hun kjørte bil – men det gjør vi. Kvinnen de trodde ingen brydde seg om, sprer seg i sosiale medier. Folk blir bevisst på uretten som skjer, og ved å skape en bevissthet så skaper vi et internasjonalt press. Takket være, blant annet, sosiale medier, så skaper vi endring. I Amnesty går vi gjennom mange steg før vi publiserer innhold på sosiale medier. Det er ikke slik at vi tar et bilde av en blomst og tenker at vi kan slenge på et budskap, så er vi ferdig med det innlegget. Vi ønsker som oftest å gi følgerne våre et handlingsalternativ. Vi forteller en historie om en menneskelig urett, og så oppfordrer vi følgerne våre til å gjøre noe med det. Ofte er dette i form av en underskriftsaksjon. Disse underskriftsaksjonene er med på å skape endring, og det har vi flere eksempler på. Så når folk driver med denne «sofaaktivismen», så er de ofte også med på å spre en viktig under-

SYND. Som innholdsprodusent og en av de som er ansvarlig for Amnesty sine sosiale medier, synes jeg det er synd at Alstad ikke ser verdien i å spre informasjon på denne måten. FOTO: Didrik Rud

skriftsaksjon som endrer liv. Jeg kan ta ett eksempel. Det er snakk om hun som ble fengslet for å kjøre bil i Saudi-Arabia. Loujain heter hun. Det var nemlig ulovlig for kvinner å kjøre bil i Saudi-Arabia. Vi har i tillegg til mye annet arbeid, hatt underskriftskampanjer og sendt dette til myndighetene i landet. Med dette viser vi Saudi-Ara-

bia at vi følger med. Vi vet om Loujain, og vi kommer ikke til å la det gå forbi. Vi skaper et internasjonalt press. Og vet dere hva? Loujain er løslatt. Hun er løslatt etter over 1000 dager i fengsel og mishandling. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Vi kan gjøre store endringer sammen. Om det er å dele et innlegg på Instagram eller å gå i tog.

Er du student og opplever pensjon som fjernt? – Da bør du lese dette Å investere tid på pensjonen din i dag, kan virkelig lønne seg i fremtiden. Flere studenter kombinerer jobb og studier, og har derfor innskuddspensjon. Derfor ønsker Økonomiformidlingen, en uavhengig organisasjon som tilbyr gratis privatøkonomisk rådgivning, å vise hvorfor du som student bør bry deg om innskuddspensjon og hvilken påvirkning det har på din fremtid. Pensjon består av tre deler. Selve basen i pensjonen er folketrygden eller alderspensjonen som den også kalles. Alderspensjonen er den største delen av pensjonen og utgjør ca. 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Tjenestepensjon er delen av pensjonen som arbeidsgiver sparer til deg og omfattes av en ny ordning, som kalles «Egen pensjonskonto». Den siste delen av pensjonen er egen sparing og består av pensjonen som du selv sparer. Har du penger til overs, er BSU en utmerket ordning. Tidligere, valgte arbeidsgiver hvilken pensjonsleverandør tjenestepensjonen din plasseres hos. Dette gjøres på grunnlag av hva som er enklest eller rimeligst for arbeidsgiver, og ikke hva som er mest gunstig for deg som arbeidstaker.

Hensikten med den nye ordningen, «Egen pensjonskonto», er å samle pensjonen ett sted og gjøre det mer oversiktlig for deg. Med «Egen pensjonskonto» velger du selv pensjonsleverandør. Dersom du har hatt flere arbeidsgivere, samles nå all oppspart pensjonen på egen pensjonskonto. Dette gir deg mer

kontroll på egen pensjon, større mulighet til å påvirke den og få bedre vilkår, blant annet ved å selv kunne sammenligne og velge rimeligere fond. Nå må pensjonsleverandørene konkurrere om deg som kunde, noe som setter deg i en bedre forhandlingsposisjon. Å snakke om pensjon kan høres kjedelig ut og virke fjernt som student. Samtidig er det når man er ung at man kan gjøre den største forskjellen.

For å illustrere forskjellen, kan vi se for oss at den opptjente tjenestepensjonen er 1000 kroner, en årlig avkastning som er konstant på åtte prosent og at fond A koster 1,5 prosent, mens fond B koster 0,4 prosent per år. Videre kan vi tenke at den fremtidige pensjonsalderen er 67 år, altså at pengene vokser i 45 år. I eksempelet vokser de opprinnelige 1000 kroner til nesten 27 000 kroner i det rimelige fondet

PENSJON. Nå må pensjonsleverandørene konkurrere om deg som kunde, noe som setter deg i en bedre forhandlingsposisjon. FOTO: Bjarne Astor / NHHS

(B), og til ca. 17 000 kroner i det dyrere fondet (A). Forskjellen på avgiften mellom de to fondene ble altså betydelig større i det lange løp enn den årlige differansen på 1,1 prosent. Det er viktig å vite hva fondet koster eller hvilket årlig prosentvise gebyr som pensjonsleverandøren tar. Det gjør man ved å logge inn på norskpensjon.no

Har du allerede opptjent pensjon, vil du automatisk få en «Egen pensjonskonto». Ønsker du å bytte til en annen leverandør, kan du kontakte leverandøren du ønsker å bytte til. Da ordner de flytteprosessen for deg. Å investere tid på pensjonen din i dag, kan virkelig lønne seg i fremtiden.


10

22. september 2021

STUDVEST

ENGLISH

CLOSED. The roof terrace at Fantoft was closed following excessive noise complaints.

Increase in noise complaints at Fantoft – rooftop terrace closed The rooftop terrace and balconies at Fantoft TRE were closed due to excessive noise complaints, but students question whether it is quieter now. Tekst: KIRA GUEHRING

kira@studvest.no

Foto: DANIELLA DAAE daae@studvest.no

Student housing is known for being loud, and Fantoft, home to many exchange students and families, is no exception. Marita Monsen, head of communications at Sammen, writes in an email to Studvest that there has been an increase in noise complaints this semester in comparison to previous years. After sending a first warning email on September 2., Sammen closed the rooftop terrace and

FANTOFT. Sofija Knezevic (19) and Trym Hjortland (19) live at Fantoft and say the noise was worse during «Fadderuken».

balconies at Fantoft TRE on September 6. as the complaints continued. Worse during «Fadderuken» Despite living on the floor beneath the rooftop terrace, Andries Knöps (22) says that he did not think it was very noisy. – You knew it was going to end at eleven or twelve, the Dutch exchange student explains. Sofija Knezevic (19) and Trym Hjortland (19) had a different experience. Knezevic is currently working, but hoping to study next year, while Hjortland is studying Ocean and Technology at the University of Bergen. They live in a building next to Fantoft TRE, where the rooftop terrace is located. Both say that it can be a little noisy at Fantoft. Hjortland adds that it was worse during «Fadderuken», and explains that they had to close the windows to be able to sleep even though it was hot. – It is noisy, but it is hard to tell if it is coming from the terra-

ce or downstairs, Knezevic says. Wandering noise - The terrace was a good place to socialize as the people came from different buildings of Fantoft, says Knöps. – Closing the terrace limits meeting new people, he adds. Now, residents mingle less as they hang out in the shared kitchens instead. Knöps believes that this is actually leading to more noise. Not only is it louder when people gather inside, but the expectation that it ends at a certain time is gone. – It was not the best decision, he says when asked about the effectiveness of the closing. Knezevic and Hjortland also believe that closing the terrace is not helpful, as the noise goes elsewhere. Less noise complaints While there are still some complaints, the number has dropped since closing the terraces, according to Monsen. Sammen is cooperating with the educational institutions to

create awareness among students, as well as working with Securitas and the student employees at Fantoft to resolve the situation. – It is extremely important for us that the students respect each other, and respect the set silent hours, Monsen says. Currently, the situation is being monitored and further measurements will be taken if necessary. Klubb Fantoft, the largest common room and a clubbing area, will be reopening on October 21., after being remodeled. Sammen is urging students to respect the set rules and minimize the noise.

LIMITED. Andries Knöps (22) says that closing the terrace limits meeting new people.


PÅ JAKT ETTER SØPPEL PÅ HAVBUNNEN


12

– DET HADDE TATT FLERE DAGER Å RYDDE OPP ALT

I LUFTEN: På en solfylt tirsdag ettermiddag gjør studentene i SUB-BSI seg klare til å lete etter søppel på havbunnen.

El-sparkesykler, mobiler og sexleketøy. Dette er kun en liten del av det studentene i BSIs dykkerklubb finner på havbunnen.

JONAS ØRBECK SIRE Tekst sire@studvest.no

Dette er ikke første gangen dykkerne i Studentenes Undervannsklubb i Bergen (SUB-BSI) dykker etter søppel på havbunnen. I dag skal de lete i Vågen ved Bryggen. Studentene synes det er både skummelt og overraskende å se hva folk kaster i havet. – Absolutt alt mulig. Tidligere har vi funnet alt fra lekepistoler til mobiler og sexleketøy, sier masterstudent og kasserer i SUB-BSI, Oskar Leirvåg (24). Han er veldig spent på hva de kommer til å finne i dag. Studentene bruker lang tid på å ta på seg det tunge dykkerutstyret. Når de er klare, hopper de ut i det kalde vannet. Mens de dykker blir de observert av en erfaren dykkeleder. – Vi har ekstremt mange sikkerhetstiltak. De som er dykkeledere på land er veldig erfarne, sier Leirvåg.

UNDER VANN. Dykkerne fant blant annet en mobiltelefon på havbunnen. Foto: Justine Siegewald

Handlevogner og vinylplater Fra havoverflaten ser man hvite gasstanker og fargede svømmeføtter. Store luftbobler stiger opp mot overfla-

EMILY DISHINGTON Foto dishington@studvest.no

ten. Etter en time kommer de våte dykkerne opp igjen på land. Marinbiologistudent Justine Siegwald (29) sier at det nesten ikke er begrensinger på hva de finner på havbunnen. – Vi fant veldig, veldig mye. Vi fant flere elsparkesykler, flere mobiler, en handlevogn og til og med vinylplater. Tidligere har vi også funnet en discokule, sier hun. Siegwald filmer havbunnen med et undervannskamera mens hun dykker. Hun viser et bilde av en enorm mengde ølbokser som ligger på bunnen av havet. – Det hadde tatt flere dager å rydde opp alt folk kaster i havet, sier Leirvåg. Masterstudent Ingrid Johansen (24) forteller at hun fant store mengder plast i havet. Hun var overrasket over alt hun fant på havbunnen. – Jeg fant blant annet to vannkokere og et bankkort, sier Johansen.


13

ØL OG CIDER. Dykkerne fant flere titalls ølbokser på havbunnen i Vågen. Foto: Justine Siegewald

VÅGEN. Dykkerne synes både det er skummelt og overraskende å se hva folk kaster i havet.

OVERRASKET. Ingrid Johansen fant to vannkokere og et bankkort på havbunnen.

DETTE FANT DE: ●

Tre el-sparkesykler

En sko

En handlevogn

Vinylplater

To vannkokere

Store mengder plast

Et bankkort

Ølbokser

Store mengder plast Det er i anledning den nasjonale strandryddeuka studentene har engasjert seg i den kollektive ryddedugnaden «Dugnad for Plasthvalen». I 2017 strandet en gåsenebbhval på Vindenes i Sotra. Hvalen var syk og måtte avlives. Det ble funnet over 30 plastposer i hvalens magesekk. Hvalen fikk kallenavnet «plasthvalen», og bildene av plastposene som ble funnet skapte store reaksjoner. Siegwald er ikke overrasket over at dyr får i seg plastikk. – Det er i all hovedsak plast som ligger der nede. Jeg forstår ikke hva folk holder på med, sier hun. Samarbeid med kommunen Dugnaden er en del av et større tiltak Bergen kommune er med på å arrangere. – Kommunen har blant annet stanset all båttrafikk her i dag, og vi teller arbeidstimer som dykkeklubben får økonomisk støtte for, sier Leirvåg.

SUB-BSI har også fått distribuert en undervannscontainer av kommunen som heises ned i havet. Her kan dykkerne legge fra seg det de finner på havbunnen. Etter dykkingen blir containeren heiset opp og levert til en gjenbruksstasjon. Åpent for alle Lederen av SUB-BSI, Bertolini Davide (49), har holdt på med dykking i over 20 år. Han forteller at studentorganisasjonen er åpen for alle som ønsker å være med. Man trenger ikke erfaring eller utstyr for å bli medlem. – Det er et tilbud for alle. Per når er vi 215 medlemmer, og 40 av dem er nye dette semesteret, sier Davide. Han forteller at det er viktig å ha fokus på miljø, og at dugnaden er med på å sette fokus på klimasaken. Han er stolt over at studentorganisasjonen kan være med å bidra. – Vi gjør slike tiltak flere ganger i året. Målet vårt er å skape oppmerksomhet rundt saken.

FINNER ALT MULIG. – Tidligere har vi funnet alt fra lekepistoler til sexleketøy, sier Oskar Leirvåg.


14

Tilbudsguiden AKVARIET

BRILLER

KOLLEKTIV

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE STUDENTER FÅR Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

-50% på lagerglass

Kan ikke kombineres med andre tilbud.

Briller på dagen. FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

Kong Oscars gaten 22

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

5017 Bergen

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar. Hugs gyldig studentbevis!

MAT

Tlf: 55317322

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

www.skyss.no

Brilleinnfatninger: -20%

www.frankolsen.no

FORENING

Vil du jobbe som frivillig på festival?

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland

TANNLEGE

Bli studentmedlem med mange gode fordeler. Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring. Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena. Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid. Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer info

AVIS

50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her: www.morgenbladet.no/student Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00

Tilbudsguiden Gode tilbud til deg om er student i Bergen FRISØR

www.morgenbladet.no

Vi har 25% studentrabatt!

Tilbudsguiden i Bergen

I alle våre frisørsalonger får du 25% rabatt* på alle behandlinger hos frisør og hele 35% rabatt* hos lærling. Gjelder kl. 09:00(10:00) – 13:00 mandag – fredag. Studentbevis må vises.

*Gjelder ikke vipper, bryn og kur.

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Undersøkelse til KUN kr 590 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling. Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Tannlege Bjelland & Co Torggaten 3 5014 Bergen Tlf: 55 31 98 66 tannlegebjelland.no/student post@tannlegebjelland.no Velkommen til vår splitter nye klinikk midt i Bergen sentrum. Vi kan friste med følgende tilbud til alle studenter: Komplett tannhelseundersøkelse med røntgenbilder og rens, kun 740,- inkl hygienetillegg. 15% studentrabatt på all behandling Vel møtt!

Meteor 2021 er en internasjonal teaterfestival som arrangeres 21.-31. oktober i Bergen i år. Skann QR-koden for mer informasjon


15

EKSPONERT

PETER APOLINARIO Fotojournalist

Before sunset

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.


16

Hvem var henholdsvis president og konge i USA og Storbritannia på dette tidspunktet?

Vel overstått stortingsvalg! Og for et valg det var, med hele fire partier rett rundt sperregrensa på fire prosent. Rangér partiene MDG, Rødt, Krf og Venstre etter oppslutning, fra lavest til høyest.

2

Hva heter protestlista som i en sjokkvending sikret seg et utjevningsmandat i Finnmark?

3

Og i hvilket fylke ble det så ulidelig jevnt at kontrolltellingen endte opp med å gi SV et mandat med en margin på (i skrivende stund) 44 stemmer? Dette skapte enorme omveltninger for mottakerne av utjevningsmandat over hele landet.

4

Nok valg nå? Aldri! Hvilket parti fikk høyest oppslutning som ikke sitter på Stortinget i dag? Bonuspoeng om du gjetter stemmeandelen!

Svar: 19. Eirik Mosveen 20. Dune

Ok, da – nok valg. La oss heller dra på tur til Frankrikes vestligste by! Den har rundt 140.000 innbyggere, og om du legger til én vokal får du det engelske navnet på en kroppsdel vi finner hos mennesker såvel som kyllinger. Navn på by, takk!

6

Byen ligger på en halvøy i det nordvestlige Frankrike, i en region som til og med har sitt eget, keltiske språk. Hva heter regionen?

7

Beveger vi oss nordøstover kommer vi til Normandie, hvor de allierte styrkene gikk i land på D-dagen. Men hvilken dato falt D-dagen på? Du må ha dag, måned og år for å få poeng.

8

De allierte styrkene landet på fem normanniske strender, som fikk hvert sitt kodenavn. Britene hadde to, amerikanerne hadde to, og kanadierne hadde én. Jeg vil ha navn på fem strender, og igjen må du ha alle i hopes for å få poeng.

11

Nei, nå drar vi hjem til Norge igjen, dere. Jeg vil fram til to personer som deler samme etternavn. Én er en kritikeryndling av en sørlandsrocker, den andre er også fra Sørlandet, men burde kanskje meldt flytting litt tidligere. Hvilke to personer?

12

Hvilket land var det Norges kvinnelandslag i fotball smadret 10-0 torsdag 16. september? Skal vi røpe at hovedstaden heter Jerevan, kanskje?

13

Kun to andre land i verden har hovedsteder som begynner på bokstaven J (på norsk). Det ene består av 17.508 øyer og er i hovedsak muslimsk. Det andre er blant verdens nyeste stater, og ble skilt ut av et krigsherjet afrikansk land i 2011. Ett poeng per land!

14

Hva kaller vi det medisinske fagområdet som anvender ulike bildedannende metoder for å avdekke og behandle ulike sykdommer, ifølge SNL?

Hvilken greker regnes som «medisinkunstens far», og er såpass vel ansett at leger har tradisjon for å avlegge ed til ham?

16

Nei, skal vi snakke litt valg til slutt, eller? I hvilke to valgdistrikter er Høyre ikke representert etter valget? Jeg kan røpe at største by i hver av disse kretsene har mindre enn 30.000 innbyggere. Ett poeng per fylke!

17

Hva kalles stykket politikk som gjør at valgdistriktene ikke lenger er det samme som fylker?

18

Støre og Vedum har lovet at to av de nye fylkene skal få gå tilbake til sånn det var før. Hvilke to?

19

I 2020 fikk mediebobla i Oslo et nytt tilskudd, i form av Avisa Oslo. Hvilken tidligere VG-journalist er politisk redaktør i avisa?

20

Frank Herberts banebrytende roman fra 1965 har blitt filmatisert en rekke ganger, hvor det siste forsøk hadde premiere i forrige uke, til regelrett strålende kritikker. Navn på bok og film, takk!

Anna Julie Nytrøen Bergesen

Ta en velfortjent pause fra lesingen, og stokk om bokstavene for å finne løsningsordet!

Studentenes hellige hus.

Fiskene (20. februar - 20. mars) Saturn har mistet ringen sin og trenger desperat hjelp for å finne den igjen. Får du tilbudet, så bli med på romoddyséen. Musikk av Strauss hører med. Si farvel til tyngdekraften. Væren (21. mars - 20 april) Venus har endelig mottatt royalties etter suksessen til Gillette, og er i perlehumør. Nå gjelder det å inkassere gevinst. Prøv rabattkode STUDVEST på noen shady nettsider. OBS! Studvest tar intet ansvar for eventuell virusspredning. Tyren (21. april - 21. mai) Kjærligheten er litt som kirsebærtreblomstringen i Japan. Plutselig blir verden rosa og vakker, men med på kjøpet får du en million turister med blinkende kameraer. Ikke glem at et bilde er for alltid. Tvillingene (22. mai - 21. juni) Rundt hjørner kan det alltid vente farer. Vær ekstra obs på tvilling-jenter iført lyseblå kjoler i tomme hotellganger. Se opp for tilbud om alkohol fra lyssky bartendere som kan navnet ditt utenatt. Krepsen (22. juni - 22. juli) Kjenn litt ekstra på egne følelser i dag. Hvis du opplever ekstrem varme i håndflaten kan det være lurt å ta den vekk fra komfyrtoppen. Husk, å stikke hånden ned i kokende vann er ikke avkjølende, selv ikke om dine skrik knuser vinduer og speil. Løven (23. juli - 23. august) Livet er som en dans på roser. Det er jævlig på tornene, men mykt når rosen endelig blomstrer. Har du prøvd å spise roseblader tidligere? I dag er en passende dag for å prøve det igjen. Jomfruen (24. august - 23. september) Dette kan bli en krevende uke, med det er greit å få litt perspektiv på ting. Du kunne hatt uken til en viss kristendemokratisk partileder. Det er tøft å hete Kjell i dag. Men om du heter Kjellaug, da smiler livet.

Skytten (23. november - 21. desember) Det blir en god uke for deg, skytten. Dra på casino, sett hele studielånet på rød nummer sytten. Eller spill i Lotto, det kan også gjøre nytten.

RETTFERDIGGJØRING SKRØNES Så du valget?

Comeback.

Vannmannen (21. januar - 19. februar) En vannmann (eller kvinne) må vente på vannets bevegelser. Venn deg til vanvittige vanskeligheter.

Skorpionen (24. oktober - 22. november) I år er barkebillenens år i den kinesiske kalenderen. Sats på tømmer. Det er en sikker investering, sier stjernene. Byggematerialer er alltid etterspurt.

DESSUTEN TRETTEN

AFRODITE BYGNINGA HANNBJØRNEN

HEMMELIG SYNSK VENN

Vekten (24. september - 23. oktober) Du vet aldri når sviket kjem. Det rammer alltid heidersmenn. Lytt på bjellene når de kimer. Dei kimer for deg.

Steinbukken (22. desember - 20. januar) Nå kan du gå på smell om du ikke er forsiktig. Du har vært opp i ringene en stund, parketten Løsning: i gymsalen er knallhard når tauet ryker. Bruk hjelm. Knebeskyttere er valgfritt, men anbefales.

STUDENTSENTERET RØDGRØNT REGJERINGSSKIFTE AGNETHA, ANNI-FRID, BJØRN OG BENNY

Annagram

5

13. Indonesia (Jakarta), Sør-Sudan (Juba) 14. Radiologi 15. Hippokrates 16. Finnmark, Nord-Trøndelag 17. Regionreformen 18. Troms og Finnmark, Viken

1

Quizmaster

10

7. 6. juni, 1944 8. Utah, Omaha, Gold, Juno, Sword 9. Franklin Delano Roosevelt, George VI 10. India 11. Erlend Ropstad, Kjell-Ingolf Ropstad 12. Armenia

Quiz

HÅVARD FINNSETH

Denne britiske kongen var for øvrig også keiser fram til 1947, men da i et annet land. Hvilket?

15

1. Krf, MDG, V, R 2. Pasientfokus 3. Nordland 4. Demokratene, 0,9 % 5. Brest 6. Bretagne

9

Horoskop


STUDVEST

17

22. september 2021

MAGNUS & MARIE

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Et plaster med kraft Hvordan kan et lite plaster hindre graviditet, og hvordan skal det brukes? Her er det du trenger å vite om pplasteret. Illustrasjon: Elva A. Sævarsdóttir

MAGNUS HOFBAUER

MARIE BØRMER Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Av alle prevensjonsmidlene vi har gir de fleste en ganske logisk virkning: Kondomet stopper sæd fra å komme inn i skjeden og p-piller tilfører hormoner. Disse forhindrer uønsket graviditet og er mye brukt. Noen prevensjonsmidler brukes ikke like mye, men for noen er disse gode alternativer! Hvordan fungerer de og hvilke fordeler har de? Som du kanskje husker fra tidligere spalter inneholder ppiller de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og gestagen, og det er de samme vi finner i p-plasteret. Det betyr at p-plaster er like sikkert ved rett bruk, og virker på samme måte, men tilføres kroppen annerledes og er noe dyrere. De lurer kroppen til å tro at du er gravid, noe som gjør at du da ikke kan bli gravid «igjen». Når plasteret tas av vil hormonnivåene i kroppen gå ned til normalt nivå. Da vil du ha like stor sannsynlighet for å

bli gravid som før du startet å bruke plasteret. P-preparater, som p-piller og pstav, inneholder ulike mengder av en eller flere ulike hormoner og de har derfor ulike virkninger og bivirkninger på kroppen. Det er hovedsakelig tre ulike måter hormoner er med på å hindre befruktning og graviditet. Den første er å hindre eggløsning. Den andre er endring av slimhinnen i livmoren slik at egget ikke fester seg så lett. Den siste måten hormoner kan hindre graviditet på er at slimet i livmorhalsen endres slik at det er vanskeligere for sædcellene å trenge inn. P-plasteret klistres på som et vanlig Norgesplaster, som når du får et sår, men i dette tilfellet inneholder plasteret hormoner. Med et plaster på huden sendes en kontinuerlig strøm av hormonene gestagen og østrogen gjennom huden og inn i blodet. Med blodet spres de

rundt i kroppen og hindrer graviditet med sin effekt på eggstokker og livmor. P-plasteret skal byttes ukentlig. Den festes på ren, tørr og hel hud, gjerne på rumpa, mage, overarm eller rygg. Et tips er å variere hvor plasteret settes for å unngå irritasjon i huden. Tradisjonelt bruker du plaster i tre uker, før du har en uke plasterfri der du kan ha en bortfallsblødning, en form for mensen. På grunn av hormonnivået du får av plasteret vil du være beskyttet mot graviditet også i uken du ikke har på plaster, men for at prevensjonen skal vare må du huske å sette på plasteret igjen innen uka har gått. Det går også helt fint å hoppe over den plasterfrie uka og slippe menstruasjon, men som ved andre prevensjonsmidler vil det da kunne gi mellomblødninger og uregelmessig menstruasjon. P-plasteret deler mange av

ulempene og bivirkningene som følger med p-piller, som redusert sexlyst, hodepine, humørsvingninger og ubehag i bryster. Blodpropp har også noe økt forekomst ved prevensjonsmidler som inneholder østrogen, og p-plaster vil derfor ikke anbefales til personer som tidligere har hatt blodpropp eller er utsatt for det. P-plaster er litt dyrere enn p-piller og som alle andre hormonpreparater så beskytter de ikke mot kjønnssykdommer. De fleste kan bruke p-plasteret vi har på markedet i Norge, men noen kan ha medisinske tilstander som gjør at de ikke bør bruke det. Hør derfor med legen din før du starter med et nytt prevensjonsmiddel slik at da kan finne ut hvilket prevensjonsmiddel som passer best for deg. Smask og dask, MAGNUS OG MARIE


22. september 2021

KULTUR

STUDVEST

STUDENTKORET BLANDEDE AKADEMIKERE FEIRER 30 ÅR

• 24. september holder Studentkoret Blandede Akademikere (BLAK) jubileumskonsert i Peer Gynt Salen i Grieghallen. – Det er veldig stas at det er vi som er

koret som får feire 30 år. Vi er det eldste UiB-koret, så det er veldig gøy at vi har fått til en så stor konsert i Greighallen, sier korleder Elise Meyer. Hun forteller at koret har jobbet med konserten i ett år, og at konserten har blir flyttet to ganger på grunn av koronarestriksjoner. Til konserten og feiringen kommer andre kor, eksterne gjester og gamle kormedlemmer. Feiringen avsluttes med en gallamiddag på lørdag.

Trene Sammen letter på flere smitteverntiltak Trene Sammen har fjernet armbånd- og bookingordning som tiltak. – Vi har kanskje vært litt vel strenge, sier daglig leder ved Trene Sammen Studentsenteret, Frederick Gjethammer. Tekst: MARIA MJAAVATN HAUG haug@studvest.no

Foto: IBEN JORDE

jorde@studvest.no

Gjennom koronapandemien har Trene Sammen operert med et køsystem med bruk av armbånd for å begrense antallet på treningssentrene. På ettermiddagen måtte man på noen av sentrene også booke plass på forhånd for å kunne trene. Trene Sammen letter nå på disse smitteverntiltakene ved å fjerne armbånd- og bookingordning ved ordinær trening. Ved svømming og gruppetrening må man fortsatt booke time. – Vi føler vi tok den riktige avgjørelsen, sier avdelingsleder for Trene Sammen Studentsenteret, Frederick Gjethammer. – Det er en kompleks sak. Årsaken til at vi fjernet armbåndsløsningen var at majoriteten av studentene nå er vaksinerte, og en-meterskravet i breddeidretten og på akademiske forelesninger er fjernet, forteller Gjethammer. Urettferdig strengt Gjethammer synes det var synd at armbånds- og bookingløsningen gjorde at medlemmene ikke kunne benytte Trene Sammen sitt tilbud så mye som de ønsket. – Vi følte at det ble urettferdig for alle medlemmene våre da vi så at det ble kø utenfor, sier han. Gjethammer mener at Trene Sammen har gjort riktige vurderinger gjennom pandemien, men at det nå var på tide å slippe opp. – Vi har kanskje vært litt vel strenge, men vi ser at vi har hatt veldig lite smitte på sentrene våre i forhold til Bergen og nasjonalt. Blandede tilbakemeldinger Studentene Felicia Reyes (23) og

Nora Solheim (21), synes at det er kjipt å stå i kø for å komme inn på senteret, som var et problem med armbåndssystemet. Samtidig synes de det er dumt med fulle sentre når utstyrskø fører til at man må endre øktplanen. Derfor likte de én av Trene Sammen løsninger spesielt godt. – Jeg synes booking-ordningen var helt genial, sier Solheim, som mener dette hadde vært den beste løsningen. Anna Blome (25), som trener på Studentsenteret, sier hun tenker det er positive og negative sider ved å fjerne begrensningen. – Det er fint å ha en bestemt mengde folk der inne, så du vet du kan få trent når du kommer, sier hun. Datasikkerhetstudenten Benjamin Kaaløy (20) er positiv til at det nå åpnes for at armbåndsløsningen fjernes. Han har selv opplevd å måtte stå ute i kø på treningssentrene Fantoft og City. – Med armbåndene ble det mer sånn at man kan komme, men må kanskje stå i kø i 20 minutter, sier Kaaløy. Han sier han ikke opplever at det er for mange på trening samtidig, og at smittevernet fortsatt er godt ivaretatt. Ikke ferdig med tiltak Gjethammer sier de ikke har fått noen negative tilbakemeldinger på fjerningen av armbåndene, og forklarer at de i ledelsen snakker med de ulike studentorganisasjonene og andre ansatte for eventuelle tilbakemeldinger. – Vår observasjon er at medlemsmassen har blitt flinke på å fordele seg utover slik at vi ikke opplever så mye kø på apparatene, sier han, og legger til at det også er generelt færre som trener på sentrene deres nå enn i 2019. Trene Sammen er ikke helt ferdig med smitteverntiltak enda. Vasking av utstyr før og etter bruk og spriting av hender er fortsatt oppfordret, i tillegg til krav om å holde en meters avstand til andre. Gjethammer forteller at Trene Sammen avklarte med smittevernkontoret i Bergen

LETTELSER. Trene Sammen har fjernet krav om armbånd som smitteverntiltak.

SJEF. Frederick Gjethammer er daglig leder ved Trene Sammen Studentsenteret.

Kommune før de fjernet armbåndsløsningen som smitteverntiltak. – De hadde ingen innvendinger mot det. Vi har heller ikke opplevd noe smitte etter det, sier han. Om smitten skulle øke på sentrene, vil Trene Sammen gjeninnføre armbåndsløsning eller liknende tiltak for å begrense pågangen. Han har ikke nøyaktige tall på hvor mye smitte som skal til, men sier at de må ta en fortløpende vurdering.

TILTAK. Kluter for å desinfisere apparater er fortsatt tilgjengelige ved Trene Sammen sine sentre.

Pressefoto: TRYGVE THORLAND

18


19

22. september 2021 Pressefoto: BORGOS FOTO AS

FORTSATT INGEN SATT DATO FOR GJENÅPNING AV KULTURLIVET

Helse- og omsorgsminister Bent Høie ville ikke gi en dato for gjenåpning av kulturlivet under fredagens pressekonferanse, men sier han forstår et utålmodig kulturfelt godt. Det skriver VG. Bilder av jubel og klemming på partienes valgvaker i forrige uke har vakt sterke reaksjoner, særlig i kulturbransjen. – Det er forståelig, for de opplever i dag veldig strenge regler. De reglene gjelder også for arrangementer i regi av de politiske partiene, og politikerne skal gå foran som gode eksempler i en sånn situasjon, sier han til VG.

USF VERFTET UTVIDES, KOMMUNEN INVESTERER 153 MILLIONER

Bergen Kommune har nå godt inn for å kjøpe industribygget Kjødehallen og kulturminnet Dikkedokken for 153 millioner kroner, ifølge Bergens Tidende. Disse byggene skal innlemmes i USF Verftet, som sammen skal danne et enda større kulturhus og omdøpes til Kulturkvartalet Verftet. Tomten som Kjødehallen og Dikkedokken står på ble i 2016 kjøpt av Skanska Eiendom, som skulle bygge bolig, nærings- og kulturbygg. Skanskas forslag ble avvist i 2019, da bystyret heller ønsket å bruke tomten til kultur. Kjøpet skal endelig vedtas av bystyret i november.

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

STUDVEST

ET VANSKELIG ÅR. Cornelius Cruys Magnus tror de to siste semestrene har vært tøffe for mange.

Slik håndterer studentene gjenåpningen Etter en sommer med vaksinering og lavere smittetall, virker det som om studiehverdagen går mot lysere tider. Hvordan opplever studentene overgangen fra sosial isolasjon til en mer normal studiehverdag? Tekst: ASTRID FOLVIK

folvik@studvest.no

Foto: SAKINAH LISA lisa@studvest.no

Sosiologistudent Cornelius Cruys Magnus (22) forteller at det er viktig å huske på samholdet fra pandemien. – Selv om det er litt klissete å si, så er det faktisk veldig viktig å ta vare på hverandre. Ingrid Kallestad (22) og Emilie Evensen Rimstad (20) studerer begge media og kommunikasjon ved Universitetet i Bergen (UiB). De forteller at det er godt å være ute igjen og ikke bare sitte inne i leiligheten hele tiden, selv om man har hatt en økning i smitte under gjenåpningen ved studiestarten. – Selv om det har vært slitsomt å teste seg og være inne

når det skjer ting ute, er det befriende at man igjen kan møtes og at det stadig er nye arrangementer å være med på, sier Kallestad . Likevel er det noen ting fra pandemien som de ønsker å ta med seg inn i en mer normal hverdag. – Vi må ta med oss videre at det er viktig å sette pris på det vi har, og ikke ta noe for gitt, sier Rimstad. To tøffe semester Magnus er selv fra Bergen og hadde venner her fra før. Han tror det var vanskeligere for nye studenter i byen, som ikke allerede hadde et etablert nettverk. Han sier likevel at de to siste semestrene under pandemien har vært utfordrende og at det har vært vanskelig å holde seg motivert. – Jeg tror ikke jeg snakker for flertallet når jeg sier at fjoråret gikk greit, forteller Magnus. – Jeg tror at flere studenter falt ut av studiet på grunn av at mangelen på sosial kontakt og på grunn av heldigitaliseringen, forteller sosiologistudent Viktor Munch Sandven (22). Han er glad for at gjenåpningen muliggjør mer sosialisering for studenter.

EN GOD STUDIEHVERDAG. Psykologspesialist Øystein Sandven fra Sammen psykisk helse mener at fysisk oppmøte og møtepunkter for studenter er viktig for en god studietilværelse.

– Sportsaktiviteter og andre arrangementer er viktig for at studenter skal få seg nye venner igjen. For studentene tror jeg korona gikk hardest utover det sosiale, sier Sandven. Mot gjenåpning og lysere tider Psykologspesialist Øystein Sandven fra Sammen psykisk helse forteller at de ønsker å utvide tilbudene sine for å treffe flere. – Gjenåpningen er først og fremst en positiv ting som gjør det lettere å være student for de fleste, sier han. Sandven trekker frem viktigheten av et godt studentmiljø med fysisk oppmøte, og ikke bare digital undervisning hjemme. – At studentene har møtepunkter og venner som man jobber og tilbringer fritiden sin med, er kjempeviktig for å ha et bra studentliv, og mindre tiltak legger mer til rette for det, sier han. Et bedre tilbud Psykologspesialisten sier at det å være student handler mye om læring, men at hvilke rammer det skjer innenfor er avgjørende for trivsel og læringsutbytte. Sammen Psykisk helse har nå

SOSIALISERING. Sosiologistudent Viktor Munch Sandven (22) tror korona gikk hardest utover det sosiale for studentene.

slått sammen rådgivning og psykologiske tjenester. – Vi ønsker å tilgjengeliggjøre tilbudet for alle, ikke bare de som trenger individuell behandling. Det å ha lavterskeltilbud som kursaktiviteter og gruppebehandling kan bli veldig betydningsfullt for å treffe bredere, sier Sandven. Han er opptatt av at studenter som ønsker hjelp, skal få det. Resultatene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), som ble lagt fram i april viste at over halvparten av de

nærmere 63 000 studentene som deltok sliter med ensomhet, og at 45 prosent sliter med et høyt nivå av psykiske plager. – SHoT-undersøkelsen forteller oss at det er mange som har det tøft, men som nødvendigvis ikke oppsøker hjelp for det. Sammen psykisk helse holder til ved Studentsenteret og er et gratis tilbud for alle studenter som har betalt semesteravgift. Tilbudet inneholder individuell behandling, gruppetimer og veiledning gjennom kurs.


20

22. september 2021

STUDVEST

KULTUR

GLEDER SEG. Kristian Hjelm-Hansen og Sigurd Samdal fra Direksjonsmusikken NHH skal arrangere Oktoberfest for hundrevis av mennesker. FOTO: Aurora Åsheim

Utsolgt på under to timer: – Jeg har aldri vært borti lignende Nå er de store studentdevne arrangementene endelig tilbake. Både Oktoberfest NHH og Sampolkonferansen er begge utsolgt for billetter. Tekst: ANNA JULIE N. BERGESEN

bergesen@studvest.no

ERIK STOLPESTAD

kulturredaktor@studvest.no

Foto: AURORA ÅSHEIM

aurora@studvest.no ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

1. oktober går Oktoberfest av stabelen. I Bergen arrangeres den av Direksjonsmusikken, NHH sitt studentorkester som ble stiftet i 1963. Her kan folk både med og uten musikalske talenter melde seg inn. – Jeg er ikke så god til å spille, men jeg tar det igjen på sjarmen. Eller, jeg prøver. Det sier NHH-student Sigurd Samdal (25), medlem av

Direksjonsmusikken og leder av årets Oktoberfest. Litt nærmere sentrum ferdigstilles de siste detaljene til et annet studentdrevet arrangement, nemlig Sampolkonferansen. Den skal avholdes fra 23. til 24. september. Sampolkonferansen er drevet av masterstudenter i sammenliknende politikk. Den ble startet i 1985 og avholdes hvert andre år. Under konferansen er det debatter og innlegg om statsvitenskapelige tema. – Årets tema er «Grenseløs Ulikhet». Vi skal se på ulikhet mellom kjønn, bistand og klima, sier Sandra Bekkevoll (24) som er programansvarlig for konferansen. Billetter forsvant i rekordfart Ut ifra billettsalgene kan det virke som Bergens studenter er sultne på fest og arrangementer. 500 billetter til Oktoberfest for fredag og lørdag ble revet bort

på under to timer. Inkludert salg i andre forum har de solgt totalt 700 billetter for begge dagene. – Jeg har aldri vært borti lignende. Jeg var på jobb og så får jeg en telefon fra han hvor han fortalte om salget, sier Samdal og peker på Kristian Hjelm-Hansen. Hjelm-Hansen er kunstnerisk direktør både for Direksjonsmusikken og for årets Oktoberfest. – Vi hadde ikke forventninger om det, så vi er overveldet og veldig gira på å bringe Oktoberfest til så mange, sier HjelmHansen. Arrangørene tror årsaken til at trykket var såpass stort skyldes at Oktoberfest er et kjent konsept som folk ønsker å oppleve, og at nå som samfunnet begynner å åpne opp igjen er folk ekstra sultefora på skikkelig god fest og stemning. Både Samdal og Hjelm-Hansen sier at dette er noe de har

gledet seg til lenge. – Vi som skal underholde synes jo det er gøy å få opptre for en utsolgt hall, forteller Hjelm-Hansen. – Det er som Karpe sier. Det er ett ord som er finere enn hiphop, og det er utsolgt, skyter Samdal inn og ler. Også den tradisjonsrike

Sampolkonferansen har opplevd stor pågang i forkant av sitt arrangement. Som Oktoberfest er også dette studentdrevne arrangement nå utsolgt. Konferansen skal foregå i universitetsaulaen på Universitetsmuseet på Høyden, som på grunn av pandemien har redusert kapasitet. På de to konfe-

UTSOLGT. – Jeg har aldri vært borti lignende, sier Sigurd Samdal, om billettsalget. FOTO: Aurora Åsheim.


STUDVEST

21

22. september 2021

KULTUR

STYRET. Fra venstre: Sara Bergesen, Sandra Bakkevoll, Ingrid Wågen, Rebekka Strandmann Hansen, Eline Arntzen Haugland og Nora Elvestad. FOTO: Anna Jakobsen.

ransedagene er det solgt totalt 140 billetter. – Vi har aldri solgt så mye billetter så tidlig. Hadde det ikke vært korona så tror jeg at det hadde vært rekordsalg, sier nestleder Nora Elvestad (24). Elvestad forteller at Instituttet for sammenliknende politikk, Universitet i Bergen, og andre sponsorer har økt sin støtte for arrangementet, ettersom billettsalget blir begrenset av smittevernrestriksjoner. – Vi merker at instituttet ønsker å få det gjennomført. De gir oss god støtte, også økonomisk, sier Bakkevoll. Startskuddet for gjenåpningen? Arrangørene bak Oktoberfest på NHH gleder seg til en god feiring, og håper det kan markere noe større. – Forhåpentligvis så får vi være startskuddet på at Norge igjen er et åpent land. Det er vår store drøm at 1. oktoberhelgen blir den helgen hvor Norge åpner opp igjen, og at landet åpnes opp av Direksjonsmusikken, sier Samdal. Oktoberfest er en fest som er kjent for å ha mye fyll og dans. Samdal og Hjelm-Hansen er klare for å justere smittevern-

tiltak fortløpende, men forteller at Oktoberfest uansett er et arrangement der man sitter ved bordet. – Hvis reglene er mildere 1. oktober kan man gjøre hva man vil, men er det sånn som nå må vi overholde de reglene som gjelder, sier Hjelm-Hansen. Utfordrende for arrangørene Selv om både Sampolkonferansen og Oktoberfest straks går av stabelen med gode billettsalg har ikke planleggingsfasen vært enkel. Wågen i Sampolkonferansen forteller at det de har støtt på en rekke utfordringer, blant annet med rekrutteringen. – Det har er veldig uforutsigbart å arrangere noe i en pandemi, sier PR-ansvarlig for konferansen, Sara Bergesen (24). – Alle småting er vanskelige nå i pandemitider. Hvordan skal vi servere kaffe? Hva gjør man med stoler? Hvordan skal folk få stilt spørsmål, undrer Bakkevoll. Bergesen forteller at Sampolkonferansen skal være et seriøst arrangement som engasjerer og som tar for seg viktige tema gjennom debatter og innlegg. Samtidig skal det være en arena for lavterskel mingling

mellom deltakere. – De nåværende restriksjonene gjør det vanskelig å mingle, og å komme i kontakt med andre gjester ved ankomst og i pauser, sier Bergesen. Studentene er likevel glade for å kunne avholde de tradisjonsrike arrangementene, selv om antall deltakere blir noe mindre. – Booking av lokaler, vektere og hurtigtesting. Det er veldig mye ekstra å tenke på når du skal arrangere noe under korona, sier Samdal i Oktoberfest. Ikke et alternativ å avlyse Hjelm-Hansen forklarer at Direksjonsmusikken har hatt en lang tradisjon med å arrangere Oktoberfester, helt tilbake til starten av 90-tallet frem til 2014. Nå er de altså i gang igjen, med både tradisjonell og moderne Oktoberfest-musikk. – Vi økonomistudenter er glade i empirisk forskning, så vi liker å finne ut av for eksempel hvilket fakultet i Bergen som drikker øl fortest, sier Samdal. Styret i Sampolkonferansen forteller at det aldri var noe alternativ å avlyse festivalen. – Det er mye bedre enn å holde digitalt. Vi er veldig glade

for å kunne gjennomføre det fysisk, selv om det ikke blir helt som før, sier leder Ingrid Wågen. Likevel er moralen høy. – Det er veldig gøy å planleg-

ge konferanse, selv i pandemi. Studvest opplyser om at Nora Elvestad var fotograf i Studvest fra 2017 til 2020.

DETALJENE. Det er mange småting som må ordnes når man skal arrangere noe i en pandemi. FOTO: Anna Jakobsen.

ORKESTER. Kristian Hjelm-Hansen gleder seg til å opptre for publikum under årets Oktoberfest. FOTO: Aurora Åsheim.


22

22. september 2021

STUDVEST

KULTUR

OPPLYSER. Hanne Marie Haugan og Mille Myking Bjørnsen i MSO Bergen jobber med seksualopplysning for studenter og unge.

Økning i hjemmettesting for klamydia etter studiestart Bruk av hjemmetesting av klamydia har økt de siste tre årene, og særlig etter studiestart i høst. Nå forventer seksjonsoverlege ved Haukeland også en økning i klamydiasmitte i takt med gjenåpningen. Tekst: ADA IPEK LUNDE

ada@studvest.no

aurora@studvest.no

Foto: AURORA ÅSHEIM

Tall fra Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) på Haukeland universitetssykehus viser at det har vært en økning på innsendte klamydiatester de siste tre årene, og særlig under koronapandemien. Spesielt har det vært en kraftig økning i bestilling av hjemmetester etter studiestarten i høst. Det skriver seksjonsoverlege på SOI ved Haukeland universitetssykehus, Turid Jorunn Thune, i en epost til Studvest. Per 7. september 2021 hadde

klinikken fått inn 3003 tester. I tidsperioden 1. januar til 6. september 2020 fikk klinikken inn 2751 tester. I samme periode i 2019 var tallet på innsendte tester 2193. Thune forteller at rundt 10 prosent av hjemmetestene er positive. Medisinstudent og fagansvarlig for Medisinernes Seksualopplysning (MSO) Bergen, Hanne Marie Haugan (25), tror økningen av innsendte hjemmetester skyldes både pandemien og en større bevissthet rundt tilbudet. MSO er en organisasjon bestående av medisinstudenter med mål om å spre kunnskap om seksualhelse til ungdom. – Hjemmetesting er gjort mer tilgjengelig, og folk har ønsket å unngå å stå i kø, sier Haugan. Forventer økning I Bergen kan man teste seg for klamydia på helsestasjon for ungdom og studenter, på SOI, hos fastlegen eller ta en hjemmetest. Både test og behandling er gratis, men pasienten må selv betale porto hvis hjemmetesten

skal sendes i posten. Seksjonsoverlege Thune forteller at klamydiatallene gikk ned i 2020 med elleve prosent sammenlignet med 2019. Thune sier at dette var en ventet nedgang som følge av nedstengningen av samfunnet. Hun tror derimot ikke at denne trenden vil fortsette. – Klamydiasmitten er ikke borte og vi vil mest sannsynlig se en økning i klamydiatallene igjen når samfunnet åpnes helt opp, sier Thune. Arrangerer klamydiadag For å øke bevissthet rundt klamydia og viktigheten av å teste seg, arrangerer MSO Bergen klamydiadag to ganger i året. I høst faller klamydiadagen 18. oktober, hvor studenter kan ta en gratis test på Studentsenteret. - Vi vet at folk er litt late på det rett og slett, at det er litt sånn at man orker kanskje ikke å bestille den hjemmetesten, sier medisinstudent og leder for MSO Bergen, Mille Myking Bjørnsen. Hun legger til at målet med dagen er å gjøre det enklere for

studenter å teste seg. Norge er ett av de landene i Europa med mest registrert klamydiasmitte. – Samtidig er vi også ett av de landene som hyppigst tester seg, forteller Bjørnsen. Haugan forteller at klamydia smitter lett fordi det er en infeksjon som hos de fleste ikke viser noen symptomer. – De som har hatt ubeskyttet sex, tenker ikke på at man kan være smittet, ettersom man kanskje ikke har symptomer. Derfor har man i Norge et lavterskeltilbud for å teste seg for klamydia, sier Haugan. Forbedringspotensiale Haugan mener at det i Bergen generelt er et godt tilbud for å teste seg for klamydia, men at det er rom for forbedring. – Jeg vet at andre universiteter har tilrettelagt at man kan levere inn tester på toaletter på studiestedet, men jeg synes tilbudet er ganske bra likevel sier Haugan. Seksjonsoverlege Thune råder seksuelt aktive studenter å alltid bruke kondom ved sek-

suell kontakt med ny partner. I tillegg bør man teste seg om man har hatt ubeskyttet sex med ny partner. – For at klamydiatesten skal være sikker, må det gå minst en uke fra man har utsatt seg for smitterisiko til man kan ta en klamydiatest som gir et sikkert svar.

KLAMYDIA ●

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom som oppstår ved infeksjon med bakterien chlamydia trachomatis. Smitte skjer gjennom dirkete slimhinnekontakt, altså ved samleie, også oral- eller analsex. Man kan få klamydia i urinrør, livmor og eggledere hos kvinnen. Hos menn kan det forekomme i urinrør og bitestikkel. Å bruke kondom under samleie verner mot smitte. Påvisning av klamydia skjer ved å ta en urinprøve, eller prøve fra livmorhals, urinrøret, endetarm, halsen eller øyet. Klamydia behandles med antibiotika. Etter endt behandling må man vente to uker før man kan ha ubeskyttet samleie.

Kilde: Folkehelseinstituttet


23

22. september 2021

Apropos.

BAKSNAKK

Det vanskelige liv, er det gode liv Mener du at livet er lett? Da eier du ikke dybde og refleksjon.

Dustvest avslører: Stipendsvindel når nye høyder

Ressurssterk, kristendemokratisk studentleder arrestert for boligsvindel. – Jeg har bare benyttet meg av de tilgjengelige mulighetene. Det er en mørk og stormfull aften og Dustvest står utenfor Dronning Odas gate 69 i Bergen. På postkassen er det hengt opp en gul post-it lapp med teksten «Her bor Kristen I. Rorstad». Rorstad har sendt inn Dronning Odas gate 69 som sin hjemstedadresse i Bergen. Dustvest sin durkdrevne bladfyk har gjort frodige undersøkelser som tyder på at Rorstad har rodd seg dypt inn i en av student-Bergens største svindelskandaler. Her er ugler funnet i mosen. Han har invitert Dustvest på besøk for å bevise at det er her han bor, ikke i den 16-etasjes skipsredervillaen hjemme hos foreldrene. – Jeg er en ung, kjekk og singel mannlig student med flere viktige verv. Da bor jeg selvfølgelig ikke hjemme hos mine foreldre. Hva tar dere meg for, spør Rorstad

i e-posten da han inviterte Dustvest på besøk. Fem kvadratmeter Rorstad kommer gående mot adressen ti minutter etter avtalt møte. – Er du ikke hjemme klokken 08.30 på morningen? – Øhhhhh nei du skjønner, jeg er en morgenfugl. Har akkurat vært på en veldig fin joggetur opp Fløyen. Viktig med frisk luft! Jeg trener en del, må jo ta vare på helsa. Hadde faktisk en grønn smoothie med spinat til frokost, svarer Rorstad. Dustvests journalist er skeptisk. Det er få som jogger i poloskjorte, blazer og jeans. Rorstad åpner døren inn til hans angivelige bolig. Han går inn, men det er ikke plass til Dustvest sin journalist. – Jeg vet det er lite, men fem kvadratmeter er mer enn nok for meg! Trenger ikke

Rorstad har svindlet til seg borteboerstipend fra Lånekassen de siste tre årene. En anonym seniorrådgiver i Lånkassen Dustvest har forhørt seg med sa følgende: – Dette er en svært lei sak. Jeg har sjeldent sett maken til slik åpenlys svindel. Vi ser dessverre ofte at ressurssterke studenter lar seg friste til svindel, sier den tydelig pregede seniorrådgiveren.

Livet er bra, men det er faen ikke lett.

Erkjenner straffskyld Rorstad blir arrestert for innbrudd. Hans angivelige leilighet var egentlig bøttekottet til farens restaurant «førtitoretters for én». Ikke tilgjengelig i Foodora, men menyen er å oppdrive inne i Clubhouse. Med arrestasjonen kom flere av Rorstads forbrytelser frem, og Dustvests journalist fikk sine verste mistanker bekreftet.

Hevder sin uskyld – Jeg har ikke gjort noe galt, jeg har bare benyttet meg av de tilgjengelige mulighetene. Hvem som helst ville gjort akkurat det samme. Jeg er ingen skurk, sier Rorstad i det han veiver febrilsk med armene og speider etter et kobbel med stive advokater. Kristendemokratisk Studentliste meddeler til Dustvest at de ikke lenger har tillit til Rorstad som leder.

Men det er helt supert, hvis du synes livet er lett. Jeg kan si jeg unner deg det. Samtidig er jeg glad for at jeg opplever livet som utfordrende. Jeg kunne aldri byttet ut mitt liv med noen som synes at livet er lett. For hva slags liv er det?

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Nav-bruker drepte ansatt ved Navkontoret på Danmarks plass. Da var i det minste kost og losji sikret for resten av livet.

Eller på sosiale medier:

Ansvarlig redaktør Emma Fondenes Øvrebø ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 915 63 657 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Aurora Berg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 404 36 097 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Jan Martin Wåge Illustratører Ingvild Hauglid Gjertine Måseide Gjernes Silje Khuanroodee Marie Haugen Lukas Hauge Klemsdal Elva Aslaug Sævarsdóttir Heidi Røynestad Ylva Lilledal

Men hvem er egentlig disse menneskene, som mener at livet er lett? Jo, det er de som ikke eier noe form for dybde eller refleksjon.

seng, det er jo så bra for ryggen å sove på gulvet. Og hva skal man med møbler? Jeg har jo denne fine bøtta jeg kan sitte på. Funksjonelt, kan brukes til både vasking og møbel. Vil anbefale dette sterkt, sier Rorstad og setter seg på en støvete vaskebøtte. Før han får begynt å forklare hva han bruker moppen til, parkerer en politibil rett ved.

Følg oss på studvest.no

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Jeg er født og oppvokst i Norge. Ett av verdens rikeste og beste land å leve i. Jeg har alt jeg trenger. Tak over hodet. Familie. Venner. Utdanning. Likevel, kunne det aldri falt meg inn å påstå at livet er lett.

English section Réka Gógl Veerle Cannemeijer Ysée Demenus Kira Guehring Fotojournalister Andrea Olsen Jeffrey Meijer Sara Tumey Celik Nystad Emily Dishington Sakinah Lisa Peter Apolinario Henrik Martiniussen Sylliaas Hans David Olaussen Andreas Fjellanger Aurora Åsheim Iben Jorde

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Bendik Reed Årvik Lone Sivertsen Devik Marie Børmer Magnus Hofbauer Nora Trippestad Marthe Sølverud Færden Cecilie Austvik Astri Lovett Hageberg Astrid Folvik Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Jonas Ørbeck Sire Ada Ipek Lunde

Nyhetsjournalister Vilde Alstad Liv Mari Lia Lea Sofie Westad Jenny Skrogstad Cecilie W. Disch Olsrød Tina Totland Jenssen Fay Arentz-Hansen Selma Leinebø-Ekre Willem Leendertse Ingvild Dahl Rust

Hvis du ser deg om, løfter blikket litt, og tenker over alt du har oppnådd i livet, eller hva de rundt deg har gått gjennom for å komme dit de er. Mener du fortsatt at livet er lett? Vi lever i en klimakrise, og barna i Afrika sulter. Bare fordi du har glidd gjennom livet og ikke greier å se hva som skjer rundt deg, er det egoistisk av deg å påstå at livet er lett. Har du et så simpelt syn på livet?

Jeg mener ikke at du skal gå rundt å tenke at livet er vanskelig kun for å være negativ, men jeg er glad jeg opplever motgang. Jeg er glad for alt jeg har gått gjennom. Jeg er glad jeg ikke har glidd gjennom livet. Jeg er glad for at jeg har jobbet for å komme dit jeg er i dag. Det er det som har bidratt til å forme den jeg er. Men hvordan kan noen mennesker påstå at livet er lett? Har man bare aldri opplevd noe form for motgang, eller greier man ikke reflektere rundt det som skjer i samfunnet? Har man så lite dybde at man ikke ser alt faenskap som foregår? Jeg kan forstå at folk som aldri har vært glad i noen, aldri har elsket en hobby, aldri hatt en lidenskap, aldri mistet noen nære, eller aldri hatt kjærlighetssorg, mener at livet er lett. Men finnes de menneskene, som aldri har opplevd noe av dette? Hvis du fortsatt mener at livet er lett, stakkars deg.

Illustrasjon: SILJE R. KHUANROODEE

STUDVEST


HVA MENER DU AT STUDVEST BØR SKRIVE OM? Studvest er en lokalavis for deg som er student i Bergen. Kjenner du til kritikkverdige forhold, nye hendelser i Bergens studentkultur- og liv, eller har du en kul historie? Studvest er også en plattform for debatt. Har du en mening du ønsker å nå ut til Bergens studenter med? Send debattinnlegg til ansvarlig redaktør. Ansvarlig redaktør

Kulturredaktør

Emma Fondenes Øvrebø

Erik Stolpestad

ansvarligredaktor@studvest.no

kulturredaktor@studvest.no

915 63 657

411 85 033

Nyhetsredaktør

Fotoredaktør

Aurora Berg

Anna Jakobsen

nyhetsredaktor@studvest.no

fotoredaktor@studvest.no

404 36 097

936 20 180

Tips oss:

redaksjonen@studvest.no

www.studvest.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.