Issuu on Google+

STUDVEST

ONSDAG 2.10. Nr. 24, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Kultur

Utstudert

ANDERS SÆTRA

HISTORISK KONFERANSE

PER FUGELLI

– Gi lærerne respekt

Braksuksess i Bergen

Forebygde idioti

SIDE 3

SIDE 20 og 21

SIDE 18

Trekker lønnshopp

Alternativ be handling i fri utfoldelse

Foto: ANNA OMA FÆRØY

NYHET

BER REKTOR TA TAK Åshild Øvre Helland har blitt frastjålet to sykler hittil i år. Nå ber hun UiB-rektor Dag Rune Olsen legge bedre til rette for syklister. SIDE 8

• Seminarledere ved Det juridiske

fakultet skrev under på kontrakter som sa at de skulle få høyere lønn.

03.10

Scarlet Chives

+ Sea change +LíNT

04.10

Bendik Brænne

• Nå har fakultetet trukket avtalen, og

vil betale mindre enn det studentene ble lovet da de underskrev kontraktene.

05.10

Britain Calling

10.10

Grand General + SEVEN IMPALE

SIDE 4 og 5

12.10

Popout

Foto: PRIVAT

Foto: JULIE BJELLAND BUER

KULTUR

FRA UIB TIL KENYAS SLUM Guttene bak produksjonsselskapet Fet Film har laget dokumentar om rappende gatebarn, og håper større aktører vil plukke opp filmen. SIDE 22 og 23


2

2. oktober 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: STORTINGSARKIVET

Sitert.

– Det var helt vilt, med øltønner, plastkrus og søling overalt

Foto: JAN M. LILLEBØ/BT

Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde fikk meg seg noen frat parties under studietiden i USA. (Universitas)

– Norske forskere, med flere strålende unntak, er jevnt over altfor dårlige til å fortelle omverdenen om hva de holder på med

Foto: STORTINGSARKIVET

Kommentator Frøy Gudbrandsen vil at flere forskere skal formidle kunnskapen sin. (Bergens Tidende)

Sats på folkeopplysning UiO går foran og ansetter en professor i forskningskommunikasjon. Flere bør gjøre det lettere å spre kunnskap. Denne uken ble det klart at Universitetet i Oslo (UiO) fra neste år skal få en egen professor i forskningskommunikasjon. Tanken er blant annet at professoren skal bidra med teori som gjør det lettere for forskere å fortelle hva de driver med til et større publikum. UiO skal ha honnør for å lede an. Ragnvald Kalleberg, professor emeritus ved UiO, sier til forskning.no at doktorgradsstudenter bør kunne spre hovedpoengene i sitt eget prosjekt til et større publikum, og at det bør være et krav til alle. Kalleberg har rett, og satsingen ved UiO er et steg på veien for deres del. Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, sa i en debatt i regi av Bergens Tidende mandag at de vil gjøre kurs i forskningsjournalistikk til en del av doktorgradsutdanningen. Som Frøy Gudbrandsen, kom-

mentator i Bergens Tidende, skrev tirsdag, er det heller in-

genting ved dagens situasjon som tilsier at forskerne skal jakte oppmerksomhet i mediene. De har allerede for mye å gjøre, og befinner seg ofte i en tidsklemme mellom administrative oppgaver, veiledning, undervisning og forskning. Når mange må bruke fritiden sin på å forske, slik Forskerforbundets statistikker viser, er det lite fristende å bruke tid på medier.

Samtidig er det, slik UiOs planlagte professorat viser, et behov for mer teori om hvordan forskningen kan kommuniseres til massene. Med veiledning og opplæring i hvordan en best går frem, vil det bli lettere for flere å kaste seg på. Det vil også gjøre det bedre for mediene, som slipper å ty til de samme personene hver gang. Flere mulige kilder gir bedre journalistikk.

Debatten

Forskerne kan lære mye av

rundt

forskeres

evne til å spre kunnskapen sin er tilbakevendende, og den vanlige konflikten går på om fagpersonenes krav til presisjon og detaljer lar seg forene med journalistikkens heseblesende tempo. Mange forskere kvier seg for å uttale seg i media, i frykt for at det de sier vris til en vinkling de overhodet ikke hadde sett for seg, og som det kanskje ikke er dekning for. Ofte blir det slik at noen få, gjerne menn, uttaler seg om veldig mye, mens mange med vilje holder seg utenfor medienes søkelys.

journalister når det kommer til formidling. Virkemidlene er i utgangspunktet enkle, men det krever trening å bli god. I tillegg åpner nye medier for nye muligheter. Blogger, Twitter, podkaster og andre verktøy bør bli sett på som muligheter, ikke hindre.

tig det er at de sprer kunnskapen sin. Inntil det skjer bør flere følge etter UiO, for å sørge for at flest mulig deler det de kan.

Nestleder.

– Siv Jensen er kvinne, og kvinner blir berørt av slike ting, uttalte Frank Aarebrot til NTB om hvordan voldtektsanklagene i Frp kan distrahere Siv Jensen. Og med den logikken slår vi herved fast at alle menn er idioter.

I tillegg bør det også på andre

områder legges bedre til rette for at forskerne skal delta i ordskiftet. Da må de ha tid, og det må også noen insentiver på plass for å understreke hvor vik-

– Hvis de forskerne vi så her i dag lykkes tror jeg verden blir et mye bedre sted å leve i

Foto: NSO

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lot seg imponere under finalen i Forsker grand prix. (Aftenposten)

– Det er så spennende at det grenser til vondt

– Hvilke karakter fortjener egentlig vårt samlede studietilbud? Kommentator Andreas Wiese maner til nytenking innen høyere utdanning. (Dagbladet)

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: DAGBLADET

Ola Magnussen Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon, er spent på hva en ny regjering forplikter seg til innen høyere utdanning. (Aftenposten)

Uken som gikk. Svampe-Bob og de andre løp om kapp med bilene opp bakken ved Studentsenteret.


STUDVEST

2. oktober 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Hvorfor skal noen gidde å bli lærer, når det bare er kjeft å få?

Lærerløfter som latterliggjør ANDERS SÆTRA Nyhetsredaktør

«Alle» vil ha bedre lærere. Ingen politiske partier er vel imot en lærerstand som best mulig forbereder barn og unge på fremtiden. Lærerne skal helst ha mastergrad, de skal få både plikt og rett til å etterutdanne seg, og fra nyttår kreves det at de har studiepoeng i alle fagene de underviser i. Kravene er mange, og diskusjonene går gjerne over hodet på dem som faktisk påvirkes av det. Silje Rostøl Svela, en frustrert lærer, tok under valgkampen bladet fra munnen. Lei av beskjeden om at «vi må ha bedre lærere», skrev hun følgende på debattplass i Bergens Tidende: «Dere (politikerne, journ.anm.) har skapt en lærerforakt som kanskje er nyttig i valgkampsammenheng, men svært lite formålstjenlig om dere tenker at respekten for mitt yrke skal økes». Rostøl Svela er neppe alene, og det påvirker også dem som studerer til å bli lærere og ungdommer som vurderer det. Få, om noen, andre yrkesgrupper blir møtt med så mange krav og så lav anseelse. Holdningen blant mange unge, blant annet på universitetet, er at lærer er noe du blir hvis det går ad undas med drømmejobben. Som en siste, behagelig utvei dersom man finner ut man verdsetter fritid og trygg jobb fremfor status og høy lønn. At lærerne må ha studert fagene de skal undervise er nødvendig, men prosessen rundt det kan få selv den mest

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

sindige lærer til å frykte for fremtiden. Alle de tunge aktørene i høringsprosessen, som Næringslivets Hovedorganisasjon, Utdanningsdirektoratet og Norsk Lektorlag, kjemper om å overgå hverandre i hva som skal kreves, mens lærere og lærerstudenter lurer på hvordan fremtiden blir. Lektorlaget vil også at reglene skal ha tilbakevirkende kraft, og sende mange lærere som allerede er i jobb tilbake på skolebenken. Samtidig anslår Statistisk sentralbyrå at vi vil mangle 11 000 allmennlærere i 2020. Rekrutteringen til utdanningene økte med 4,7 prosent ved årets opptak, men svært

mange nyutdannede slutter i jobben etter bare få måneder, på grunn av det som populært kalles «praksissjokket». En nasjonal kartlegging fra 2012 viste at bare 70 prosent av de

dersom det også følges opp med bedre lønn. Bedre utdanning og bedre betaling er sikre virkemidler for å øke yrkets status.

Få, om noen, andre yrkesgrupper blir møtt med så mange krav og så lav anseelse spurte hadde fått noen form for veiledning da de begynte i sin første lærerjobb. Sammenhengen mellom «praksissjokk» og mangel på veiledning er klar. Nå er ikke lærermangel noe argument for å ikke kreve bedre utdannede lærere. Tvert i mot kan det kanskje være med på å rekruttere flere til yrket,

I dag er det en ovenfra-ogned-holdning til lærerne – en tanke om at de er der på vår og barnas nåde – som gjør noe med folks syn på hele yrkesgruppen. Ingen sier direkte at norske lærere er for dårlige. For en politiker ville det vært å skyte seg selv i foten. Men det kommuniseres indirekte, uansett hvor mange ganger det understrekes at «norske

lærere er gode, men de kan bli enda bedre». Det er mange fornuftige tiltak som foreslås. Min egen erfaring fra skolen er at mange lærere burde vært bedre. En del er gode, mange er middelmådige, og noen er dårlige – som på de fleste andre arbeidsplasser. Men hvis målet er å få en bedre lærerstand, samtidig som det rekrutteres flere unge til utdanningene, bør lærerstanden møtes med mer respekt. Ingen bør være overrasket over at lærer ikke er førstevalget blant unge nordmenn, slik det er i dag.

Illustrasjon: NADJA ASGHAR

Gudommelig internettstrid

Usmakelige ritualer

I 1995 fikk en student ved Universitetet i Bergen (UiB) det Studvest kaller en «internettkonto», fordi han var medlem av samme religiøse sekt som den ansvarlige på IT-avdelingen. Da studenten meldte seg ut av sekten, Jehovas Vitner, mistet han «internettkontoen». Saken førte til proteststorm, og UiBs e-postsystem brøt sammen etter å ha fått 30 e-poster i sekundet.

For ti år siden hadde studentorganisasjonen Pynos ved Norges Handelshøyskole tradisjon for at de eldre, mannlige studentene inviterte yngre studiner på fest i forbindelse med fadderuken. Der ble de fratatt klærne sine, i bytte mot et kort gardinstoff til å ha rundt livet og en liten topp med påtegnet navn og nummer. Kvinnene var naturlig nok ikke særlig begeistrert for opplegget.

27. september 1995

1. oktober 2003


4

2. oktober 2013

STUDVEST

semifinalen i Bergen 19. september. Griffiths er stipendiat ved Klinisk institutt 2 ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, og har forsket på hjernen til barn som blir født for tidlig. Finalen ble avholdt i Edderkoppen teater i Oslo. Det skriver Bergens Tidende.

Arkivfoto: SINDRE SOMMERFELT

NYHET Jusstudenter fratas lovet l UIB-STIPENDIAT TIL TOPPS I FORSKER GRAND PRIX

Silja Torvik Griffiths, stipendiat ved Universitetet i Bergen (UiB), gikk • lørdag til topps i den nasjonale finalen i Forsker grand prix, etter å ha vunnet

Studenter med jobb som gruppeledere på jussen fikk lønnsøkning ved semesterstart. Nå snur fakultetet, og krever at studentene går ned i lønn. Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: JULIE BJELLAND BUER

– Det er frustrerende. Kontrakten vi skrev under i september fastsatte en stillingsprosent tilsvarende 42 timer i måneden. Fakultetet presser oss til å gå tilbake til den gamle avtalen som kun betalte for 32 timer, sier en student og arbeidsgruppeleder, som ikke ønsker å gå ut med navn. Ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen jobber rundt 60 studenter som arbeidsgruppeledere. Disse fikk tidligere i år beskjed om at lønnen deres skulle heves, og skrev i begynnelsen av semesteret under på kontrakten som beviste dette. Nå ønsker fakultetet altså å trekke tilbake kontrakten. – En feil i beregningen Den nye avtalen, som gir betaling for ti ekstra timer hver måned, gir studentene en lønnsøkning på nesten 2000 kroner i måneden. Blant arbeidsgruppelederne er det minst én som har sluttet i en annen deltidsjobb på bakgrunn av lønnsøkningen. Dekan ved fakultetet, Asbjørn Strandbakken, mener den nye avtalen betalte for mange timer og dermed for mye lønn. – Det har skjedd en feil i beregningen, slik at de har fått for høy lønn i forhold til arbeidet de gjør. Lønnssatsen er satt for høyt, så de lønnes nå etter den gamle satsen. De vil få en ny kontrakt som vil ligge et sted midt i mellom, og så vil vi etterbetale mellomlegget, sier han. Dekanen mener dette er helt normalt i arbeidslivet, og at det fakultetet gjør er helt innenfor regelverket. – Dette er ikke oppsiktsvekkende, og det skjer stadig vekk i arbeidslivet at man får feil lønn i forhold til det man egentlig skal ha. Det er bedre at de får for lite og at vi etterbetaler det som mangler, enn om de hadde fått for mye og at vi måtte kreve det tilbake. Jeg er glad det ikke er tilfellet, sier Strandbakken.

OVERKJØRT. Studentene som jobber som arbeidsgruppeledere på Det juridiske fakultet føler seg overkjørt av fakultetet. - De er jo en potensiell referanse og mulig fremtidig arbeidsgiver, selv som også er arbeidsgruppeleder. Menneskene i bildet har ingenting med saken å gjøre.

Tviler på regnefeil Studenten tror ikke på begrunnelsen til Strandbakken. – Vi har vanskelig for å tro at dette er en regnefeil. Fakultetet har gjennomført grundige gjen-

minst 42 timer i måneden, og i hvert fall mer enn 32 timer, sier studenten, som går tredje året på jussen. Gruppelederen sier det er en utfordring for studentene å være i

Jeg ser at dette er uheldig for studentene, men vi har ikke lovet lønn og så trukket det tilbake Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet ved UiB

nomganger av arbeidsoppgavene våre, og ga på bakgrunn av det en lønnsøkning. Da er det rart at de like etterpå oppdager at de har gjort en feil. I realiteten jobber vi

konflikt med fakultetet, men at de er ute etter å finne en løsning på problemet. – Vi ønsker selvsagt ikke å si opp jobbene våre, og ønsker

heller ikke å være i konflikt med fakultetet. Situasjonen er vanskelig for oss, fordi fakultetet både er vårt lærested og vår arbeidsgiver. Vi har lyst å finne en løsning for begge parter, men ledelsen vil ikke samarbeide, og det er veldig synd. – Lurer ikke studentene Strandbakken har forståelse for at studentene er opprørte, men mener ikke de har lurt dem. – Jeg ser at dette er uheldig for studentene, men vi har ikke lovet lønn og så trukket det tilbake. Det som har skjedd er at gruppeled-

erne har fått lovnader om lønn for mer enn det arbeidet de faktisk gjør. Systemene våre er ikke feilfrie, og dette er sånt som skjer, men vi lover å rette opp i dette med en gang, sier dekanen. – Avtaler er bindende Professor ved Universitetet i Oslo, Alf Petter Høgberg, forsker på kontraktsrett. Han vil ikke uttale seg spesifikt om saken, men sier at det ikke er uvanlig at slike avtaler revideres. – Dersom fakultetet finner ut at det er noe galt med avtalen, kan de beslutte at de ikke ønsker


STUDVEST

5

2. oktober 2013

FIRE AV TI FULLFØRER IKKE STUDIENE

FANT DOPLAGER PÅ UIO

EN AV TO UNGE UNNGÅR KREATIV UTDANNING

som ikke hadde fullført etter ti år. Sammenlignet med dem som startet ti år tidligere, er dette en økning på elleve prosentpoeng. Ifølge NITO Studentene koster frafall og forsinkelser blant ingeniørstudenter mellom 244 og 304 millioner kroner i året, skriver Aftenposten.

5,5 kilo marihuana i en leilighet i Oslo i 2010, og brukte skapet som mellomlager. Ifølge politiet kan beslaget ha en gateverdi på opptil en halv million kroner. Mannen, som kommer fra Vietnam, ble dømt til ett år og åtte måneders fengsel, skriver Universitas.

hvis valget var uavhengig av jobbutsiktene. 60 prosent av disse svarer at jobbsikkerhet påvirker valget i høy eller meget høy grad. Samtidig svarer over halvparten av de tror kreativ kompetanse vil bli mer etterspurt på arbeidsmarkedet fremover, skriver Adobe i en pressemelding.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at blant de rundt 41 000 stuEn undersøkelse utført av analyseinstituttet YouGov for Adobe vis• • En tidligere stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO) brukte et gar- • dentene som startet på høyere utdanning i 2001, var det 42 prosent derobeskap ved Kjemisk institutt som doplager. Mannen hadde dyrket er at 49 prosent av de 502 spurte ville velge en mer kreativ utdanning,

lønnshopp – Uryddig Leder i Juridisk studentutvalg mener saken er dårlig løst av fakultetsledelsen. Martin M. Ramsdal er leder i Juridisk studentutvalg (JSU). Han mener saken kunne vært håndtert bedre av Det juridiske fakultet. – Fakultetet mener de har juridisk rett til å trekke lønnen tilbake, mens studentene mener loven ikke dekker dette. Jeg har ikke satt meg inn i det juridiske, men det hele virker litt uryddig fra fakultetets side, sier Ramsdal. Han tror den nye avtalen speiler bedre det faktiske arbeidet gruppelederne legger ned, men ser studentenes utfordring med å få gjennomslag for saken. – Styrkeforholdet i saken er vanskelig. På den ene siden har du studentene og på den andre siden har du dekan og universitetsledelse. Det kan derfor være vanskelig for studentene å stå på kravene. Studentene vil jo være på godfot med arbeidstakeren sin, og det er blant annet disse som skal skrive attest, som er gunstig for jobbsøking etter studiene, sier JSU-lederen. Selv om JSU ikke vil involvere seg foreløpig, kan det bli aktuelt å bistå studentene på et senere tidspunkt. – Dette er en konflikt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og havner litt på siden av JSUs ansvarsområder. Men de er jo likevel studenter, så vi kommer i hvert fall til å diskutere det i styret, sier Ramsdal. om det siste ikke er veldig aktuelt nå, sier en student

å fortsette og gjøre arbeidsavtaler under denne kontrakten. Han mener likevel at studentene på generelt grunnlag har rett på lønn etter den nye avtalen, og mener fakultetet ikke kan kreve at det inngås ny avtale. – I utganspunktet er alle avtaler bindene. Ingen kan kreve at det skal inngås ny avtale, men man kan sette inngåelse av ny avtale som vilkår for ytterligere oppdrag, sier Høgberg.

GRUPPELEDERLØNN

• Det juridiske fakultet: 172,10 kroner i timen. I tillegg kommer betalt forberedelse. • Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 516,30 kroner i timen. Ikke betalt forberedelse. • Det medisinsk-odontologiske fakultet: 470,30 kroner i timen. Ikke betalt forberedelse. •Det psykologiske fakultet: 470,30 kroner i timen. Ikke betalt forberedelse. Arbeidsmengden kan variere mellom fakultetene. Kilde: Universitetet i Bergen

RESPONSIVT DESIGN. I motsetning til NHHs nettsider ligger flere av UiBs sider på en mobil plattform. Bare tre av ti statlige nettsider er tilpasset mobiltelefoner og nettbrett.

NHH lover bedre nettsider HiB og UiB scorer godt på kvalitetsvurdering av nettsteder, mens NHH presterer under snittet. – NHH kan bli mye bedre, sier høyskolens kommunikasjonssjef. Tekst: SAMI SKOGSTAD Foto: SIMEN AUGUSTIN

Nylig ble Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sin kvalitetsvurdering av nettsteder presentert. Nettstedene får tildelt stjerner som reflekterer prestasjonen på områdene tilgjengelighet, brukertilpassing, og nyttig innhold. Norges Handelshøyskole (NHH) ligger under landsgjennomsnittet på samtlige områder, og oppnår kun tre av seks stjerner. – Undersøkelsen viser at NHH kan bli mye bedre på nett. Både menystruktur, søk, og tilgjengelighet til for eksempel timeplan og faginformasjon kan bli bedre, sier kommunikasjonssjefen på NHH, Kristin Risvand Mo. Toppresultat for HiB Mo lover derfor forbedringer. – Vi har planer om å få ut et anbud på nye nettsider rundt nyttår. I tillegg vil vi forbedre innholdet på eksisterende nettsider, sier hun. Høgskolen i Bergen (HiB) oppnår seks av seks mulige stjerner, og er best plassert innen hele universitets- og høgskolesektoren. – HiB scorer godt fordi vi har jobbet aktivt med kvalitetsar-

beid i mange år. Vi er gode på tilgjengelighet og teknisk kvalitet. Samtidig erkjenner vi at det er mye Difis vurdering ikke fanger opp, og vi kan matche brukerens behov enda bedre, sier webmaster ved HiB, Isak Slevigen Falch. UiB best av universitetene Med fem av seks stjerner ble Universitetet i Bergen (UiB) best av universitetene i Norge.

mobile enheter. Både HiB, NHH, og UiB planlegger en omlegging til såkalt responsivt design, som vil si at nettsidene tilpasser seg den enheten man bruker. UiB har allerede overført nyhetssaker, forside, samt sidene til Det juridiske, Det samfunnsvitenskapelige og Det humanistiske fakultet, til den nye plattformen. – Dette er et stort prosjekt

Det har vært viktig for UiB å tilpasse nye sider til mobile plattformer, fordi vi ser at antall besøkende via mobil og nettbrett øker kraftig for hvert år Mathilde Holm, underdirektør i kommunikasjonsavdelingen ved UiB

Et spesifikt fokus på å innfri Difis kriterier har resultert i en kvalitetsheving av UiBs nettsider. – Det at UiB som helhet jobber aktivt med kvalitet på nett, tror vi er grunnen til at vi gjør det godt i undersøkelsen, sier underdirektør i UiBs kommunikasjonsavdeling, Mathilde Holm. Masterstudent i programvareutvikling ved UiB og HiB, Livar Bergheim, som også har hatt sommerjobb i Difi, ser likevel forbedringspotensiale for universitetets nettilbud. – Det er rom for forbedringer, spesielt når det gjelder nettstedets innhold. Mer informasjonsmateriale om UiBs faglige tilbud, og om praksis i vid forstand, vil gjøre nettilbudet bedre. Samtidig synes jeg UiBs nettsider fremstår som enklere å orientere seg i enn HiB sine, med tanke på timeplaner og rombooking, sier Bergheim. Lover responsivt design Difi melder at kun tre av ti statlige nettsteder er tilpasset

som skal være ferdig innen sommeren 2014. Det har vært svært viktig for UiB å tilpasse nye sider til mobile plattformer, fordi vi ser at antall besøkende via mobil og nettbrett øker kraftig for hvert år, sier Mathilde Holm. Bergheim mener dette er veien å gå for lærestedene. – Behovet for å tilpasse nettsteder til ulike enheter er økende, og ved å gjøre dette fjerner man irritasjonsmomenter for studentene, sier Bergheim.

KVALITET PÅ NETT 2013:

• Kvalitetsvurderingen av de 659 offentlige nettstedene er foretatt av Direktorat for forvaltning og IKT (Difi), Vestlandsforskning og Alethia. • Kriteriesettet består av 30 kriterier fordelt på områdene tilgjengelighet, brukertilpassing, og nyttig innhold. • Nettstedene får tildelt stjerner fra én til seks som viser resultatet fra vurderingen . Kilde: www.difi.no

K

N V

N S

N

K


6

2. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

USTABILT. Audun Drageset fikk masterinnleveringen sin utsatt i en måned på grunn av at avtrekksskapene ikke fungerte optimalt. Det førte til at han gikk glipp av flere jobber, mener han.

Gammelt bygg sinker studenter 40 år gamle fasiliteter på Realfagsbygget gjør at masterstudenter har blitt forsinket med levering. Bygget må totalrenoveres. Tekst: KARI-ANNE BØRVE Foto: GIA MINH NGUYEN

Det siste store problemet var da ventilasjonsanlegget sluttet å fungere i slutten av desember. Dette medførte at universitetet så seg nødt til å stenge flere av labene på grunn av manglende kapasitet i avtrekksviftene. Bjørn Åge Tømmerås, fakultetsdirektør ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Bergen (UiB), forteller om hyppige strømstanser og brannalarmer som går. – Bygget er gammelt og må totalrenoveres, vi sier ikke noe på det. Tanken på at det finnes en reell risiko for at noe kan skje er ubehagelig, men det er viktig å påpeke at vi aldri viker på sikkerheten.

– Kan ikke hive ut studentene Tømmerås forteller at renoveringen vil skje gradvis i løpet av de ti neste årene. – Vi har ikke mulighet til å hive ut studentene og tømme bygget, så det må nesten bli sånn. Som en konsekvens av de stengte kjemilabene i vinter måtte masterstudentene som

Audun Drageset, som da var masterstudent, en måneds utsettelse. Innleveringsfristen 1. juli bød imidlertid på flere problemer. – Universitetet hadde stengt i hele juli, noe som betød at jeg måtte vente til august for å bli uteksaminert. Selv om jeg var ferdig med masteren, var den ikke godkjent, og da jeg søkte på

Tanken på at det finnes en reell risiko for at noe kan skje er ubehagelig

Bjørn Åge Tømmerås, fakultetsdirektør ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB

hadde sett for seg lange dager på laben vente til etter nyttår. – Mye av det som skjedde var utenfor universitetets kontroll, men vi forsøkte å tilrettelegge så mye som mulig så studentene ikke skulle lide under dette, forteller instituttleder ved Kjemisk institutt, Anne Marit Blokhus. Mistet jobber Den tapte tiden fikk studentene igjen i form av utsatt innleveringstid. Som mange andre fikk

jobber ble jeg vurdert på grunnlag av bacheloren, forteller Drageset. Han tør ikke fastslå noe, men mener at flere jobber forsvant rett og slett fordi han på papiret ikke hadde tilstrekkelige kvalifikasjoner. – Det var en del interessante jobber som glapp. Jeg ble nok silet ut ganske tidlig i enkelte søknadsprosesser kun på grunn av manglende eksaminering. Det sureste er at det var kun én

liten time som sto mellom meg og masteren. Modent for utskiftning Doktorgradsstipendiat Markus Baumann var også en av dem som led under problemene. Han holdt på med å sette opp laben til forskning da ventilasjonsanlegget ble ødelagt. For ham medførte dette en stillesittende måned på kontoret mens han ventet på at det skulle bli reparert. I tillegg til problemene med ventilasjonsanlegget, ble batteriene til avtrekksskapene ødelagt i samme tidsperiode. Det medførte ytterligere utsettelser for forskningsstarten. – Ting går stadig i stykker, og det er ikke alltid like enkelt å fikse. Det er et gammelt bygg, og reservedelene må bygges før de kan byttes. I den ene laben jeg nå jobber i er det ene avtrekksskapet ødelagt. Mens han illustrerer forklarer Baumann at man må holde igjen den ene døren på ene siden av avtrekksskapet om

man skal jobbe på den andre siden, og motsatt. – Jeg blir naturligvis påvirket av hvordan labens tilstand er. Så lenge alt fungerer er jeg fornøyd. Alt blir jo testet, så alt skal være trygt, mener han. Utdaterte fasiliteter Bjørn Åge Tømmerås forteller at det også er viktig å ta hensyn til studentene som går på UiB nå, og ikke kun se frem i tid. – For studentene som er her nå vil dette imidlertid ikke ha stor innvirkning. Det er derfor viktig for oss å opprettholde en god kvalitet på det vi tilbyr også i dag. Han påpeker at man trenger toppmoderne fasiliteter for å drive bra forskning. – Mange av fasilitetene her var moderne for 30 til 40 år siden. Det er også grunnen til at man får slike situasjoner som med ventilasjonsanlegget i vinter.


STUDVEST

7

2. oktober 2013

NYHET

Timeplan sliter på tannlegestudenter

UFORUTSIGBART. Timeplanen til odontologistudentene er lagt opp slik at de skal ha en halvtimes lunsjpause, men når en pasient ender opp med å ta lenger tid enn planlagt er det lettere sagt enn gjort å finne tid til det.

Studenter på odontologi har så travel studiehverdag at de ikke har tid til å spise. Instituttleder mener de må prioritere bedre. Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

For fjerdeårsstudentene på odontologistudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) starter dagen klokken 08 i klinikken hvor studentene har praksis og mottar pasienter, og ender på samme sted klokken 16. Praksisen er lagt opp i to økter med en forelesning midt på dagen. I timeplanen er det lagt inn en lunsjpause fra 11 til 11.30, men den må ofte vike for ekstraarbeid i klinikken. – Hvor mye tid man bruker avhenger av pasienten og de utfordringene de byr på. Noen ganger blir man stående over tiden fordi en pasient krever mye arbeid, og det går utover forelesningene, sier Cecilie Bjørkamo Vist, leder for odontologisk fagutvalg.

Fagutvalget mener det er studieplanen som skaper problemene, fordi det er for mye pensum og praksis som presses inn på for kort tid. Har ikke tid til pause Timeplanen er ofte så tettpakket at tannlegestudentene på fjerde kull går hele dager uten pause. – Ofte skjer det utforutsette ting som gjør at vi kommer på etterskudd, og da har vi ikke tid, sier Vist. Hun forteller at studentene bruker forelesningene til å spise, og at det ofte kan være vanskelig å følge med, fordi man er sliten etter en lang økt med pasienter. – Jeg har selv måttet spise i forelesningen to til tre ganger denne uken. Det går greit for foreleserne, men det er ikke behagelig for oss, sier hun. I tillegg til å lese pensum, skal det utføres teknisk arbeid på laben og skrives masteroppgave. Vist forteller at studiehverdagen også innenbærer et par timer jobbing på kvelden for å få tid til alt.

– Opp til studentene Instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi, Anne Nordrehaug Åstrøm, er klar over at studentene ofte har mye å gjøre, men mener problemet med lunsjavvikling ble løst i april, da in-

Skal få ny plan Vist er enig i at pausen som ble innført i april har hjulpet noe, men sier at mange fremdeles opplever å ikke få tid til pause på grunn av ekstraarbeid i klinikken.

Noen ganger blir man stående over tiden fordi en pasient krever mye arbeid, og det går utover forelesningene Cecilie Bjørkamo Vist, leder for odontologisk fagutvalg ved UiB

stituttet vedtok at studentene skulle ha en halvtimes lunsjpause. – Det er litt opp til studentene selv å disponere tiden sin, men det er klart at det kan bli knapt med tid hvis man blir sent ferdig med en pasient, sier hun. Hun tror misnøyen er basert på erfaringer fra vårsemesteret, og at de vil se at den nye timeplanen fungerer etter hvert. Samtidig erkjenner hun at det er vanskelig for studentene å få dagene til å gå opp. – Odontologi er et travelt studium med fullspekket pensum. Jeg har forståelse for at studentene synes de har mye å gjøre.

Det jobbes med å utarbeide ny studieplan, men instituttleder Åstrøm tviler på at det blir redusert pensum. – Det er forøvrig mulig å gjøre det mer rasjonelt med andre undervisningsformer, sier hun, og trekker frem elektronisk overførbare forelesninger som et mulig tiltak. – UiB har ansvaret Heidi Fuglesang, studentrepresentant i universitetsstyret, påpeker at UiB har et ansvar for at noe blir gjort dersom studiehverdagen går ut over helse og velferd. Hun viser til universitets-

og høyskolelovens paragraf 4-3, som sier at utdanningsinstitusjonen har ansvaret for å legge forholdene til rette slik at læringsmiljøet er forsvarlig ut fra en samlet vurdering med hensyn til studentens helse, sikkerhet og velferd. – Læringsmiljøutvalget ved UiB skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet, og kan igjen komme med uttalelser om disse forholdene som de skal rapportere til universitetsstyret. Dersom man ikke klarer å løse saken på instituttnivå, må den behandles av læringsmiljøutvalget, sier Fuglesang. Helst ser hun at instituttet og studentene løser problemet sammen. – Jeg håper at ledelsen ved odontologi sammen med studentene kan komme frem til en løsning hvor studiehverdagen blir lagt opp bedre.


8

2. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

Krever sykkeltiltak fra rektor Tar du sykkelen til universitetet, risikerer du både rust og tyveri. – UiB må legge til rette for syklistene, sier student Åshild Øvre Helland. Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: ANNA OMA FÆRØY

Da Åshild Øvre Helland, student ved Universitetet i Bergen (UiB), ble frastjålet sykkelen utenfor universitetet, tenkte hun det bare var uflaks. Men da hun noen måneder senere parkerte en flunkende ny sykkel på samme sted, ble den stjålet igjen. – Jeg var borte et par timer, og da jeg kom tilbake lå det bare en klippet lås igjen på bakken, sier Helland. Vil ha skur Hun mener universitetet må sikre syklene bedre. – Jeg har irritert meg lenge over at UiB ikke har skikkelig sykkelparkering. Ikke bare på grunn av at den ble stjålet. Sykkelen begynte å ruste fordi den sto ute i regnet hele dagen. Helland mener universitetet burde få på plass låste sykkelskur. – Sykkelskur burde jo ikke være så mye å be om. Rektor Dag Rune Olsen gikk blant annet til valg på bedre sykkelparkering, uten at vi har sett noe til det. Det er for dårlig når UiB samtidig oppfordrer folk til å sykle mer, sier hun. I plattformen til rektorvalget ved UiB i år, gikk Dag Rune Olsen inn for «økt bruk av sykkel ved å etablere sikker sykkelparkering og bedre garderobeforhold for både studenter og ansatte». Helland mener universitetet

UTSATT. Åshild Øvre Helland har blitt frastjålet to sykler utenfor SV-fakultetet. – Jeg kjenner flere som har opplevd det samme her oppe på Høyden, sier hun.

må ta mer ansvar hvis de vil ha flere til å bruke sykkel. – Man kan alltids låse med kjetting, men det er veldig tungt å sykle rundt med. Dessuten vil sykkelen fortsatt stå ute i regnet. Det er jo trist at det skal være nødvendig. UiB har et ansvar for å tilrettelegge for studentene. Jeg antar at de vil at studentene skal sykle mer.

med 30 prosent, som en del av miljøsatsningen til universitetet. Samtidig har Realfagsbygget, Det humanistiske fakultet og Odontologibygget fått innendørs sykkelparkering. – Det er klart at når vi prøver å få folk over til mer miljøvenn-

Lover ikke Rektor vil imidlertid ikke love sykkelskur ved alle fakultetene. – Det tør jeg ikke svare på. Men dette jobbes med ved Eiendomsavdelingen, sier Olsen. I fjor reduserte UiB antall parkeringsplasser for biler

lig transport, så bør vi legge til rette for sykling til jobb. Det har blant annet vært snakk om å få på plass dusjer for ansatte som sykler, sier Olsen. Han mener ikke økonomien er noe hinder for bedre sykkelparkering.

istrert stjålet i Bergen sentrum i sommermånedene. – Det stjeles overalt der det står parkert mange sykler, for eksempel på skoler, jernbanetorget eller universitetet. Men det er nok kun en liten del av tyveriene som blir anmeldt, og

Hilde Kringen, 22, lektor i realfag ved UiB 1. Den er god. Vi har masse parkeringsplasser under tak. 2. Ingenting som jeg kommer på.

Tale Berg-Nilsen, 21, sammenliknende politikk ved UiB 1. Jeg syns det er bra. Det er mange plasser. 2. Så lenge jeg får parkert er jeg fornøyd.

– Det kan neppe være snakk om veldig store summer. Men det må inn i planen vår. Havner i parken Ifølge politiførstebetjent Johnny Horne ved Bergen sentrum politistasjon, er 150 sykler reg-

Rektor Dag Rune Olsen gikk til valg på bedre sykkelparkering, uten at vi har sett noe til det Åshild Øvre Helland, student ved UiB.

kun en liten del vi finner eieren igjen på, sier han. Ifølge Horne finner politiet mange stjålne sykler i og rundt Nygårdsparken. – Da er det gjerne folk som skal fra A til B, så har de et transportmiddel den uken. I tillegg tror vi at de østeuropeerne som kjører rundt med varebiler og fyller opp med båtmotorer tar med seg noen sykler også, sier han.

Fem på Høyden 1. Hva synes du om sykkelparkeringen på Høyden? 2. Hva kan bli bedre?

Susanna Huneide Thorbjørnsen, 22, marinbiologi ved UiB 1. Den er helt grei. Det er dumt at så mange blir stjålet, men det er jo ikke parkeringen sin feil. 2. Kommer ikke på noe. Det er alltid plass på Høyteknologisenteret, der jeg studerer.

Heidi Ørhn, 23, psykologi ved UiB 1. Jeg har ikke syklet så mye enda, fordi sykkelen har vært punktert. Men her er det god parkering.

Magrete Joys, 49, mindfulness på Haraldsplass diakonale høgskole

1. Det burde være flere plasser å parkere. Jeg skal egentlig til Grieghallen, men må parkere på SV-fakultetet. 2. Det kunne godt ha vært tilsyn med syklene. Noen som gikk litt til og fra for å se om alt er i orden.


STUDVEST

9

2. oktober 2013

NYHET

PÅKLEDD. I den trange trommebulen kan det fort bli hett når trommis Sondre Veland dundrer løs. – Etter at jeg sluttet med heavy metal har jeg sluttet å tromme i baris, sier han. Nå driver Veland med jazz.

Kan få hørselsskader av lokalene Studenter på Griegakademiet risikerer tinnitus og ødelagte instrumenter av lokalene. – Uholdbart, sier instituttleder. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: SIMEN AUGUSTIN

I et trangt rom på Nygård skole sitter Sondre Veland, student ved Griegakademiet ved Universitetet i Bergen (UiB), og dundrer løs på trommesettet sitt. Akademiet sliter med gamle og trange lokaler. I tillegg er det fare for at både instrumenter sprekker på grunn av luftfuktighet, og at studenter får tinnitus av å spille i lokalene. Det konkluderer en undersøkelse UiB selv har utført. Ønsker oppussing Jazztrommisen har selv investert i et trommesett som han har stående på Griegakademiet. Han var ikke klar over faren for

at instrumenter kan sprekke på grunn av luftfuktigheten. – Det hadde vært veldig trist å få instrumentene mine ødelagt på grunn av fuktighet i lokalene her, sier han. Veland understreker at han selv er ganske greit fornøyd med sine øvingsfasiliteter, men

inger setter vi ut måleutstyr i rommene det gjelder, og hittil har vi ikke sett at det har vært over de gitte grenseverdiene. Likevel er det tidvis høye temperaturer, CO2 og luftfuktighet i lokalene, sier han. Berge viser til at bygget Griegakademiet holder til i ble

Spiller man sterke instrumenter i små rom uten riktig akkustikkregulering blir lydtrykket sterkt Frode Thorsen, instituttleder ved Griegakademiet

han vet om andre studenter som har det verre på Griegakademiet. For ham er en oppussing velkommen, så lenge det ikke går utover øvingen hans. – Det spørs jo uansett om det står klart i min tid, legger han til. Ikke helseskadelig Even Berge, direktør i Eiendomsavdelingen ved UiB, er enig i at lokalene til Griegakademiet er nedslitte og dårlige, men sier at det ikke er direkte helseskadelig å oppholde seg der. – Når vi får bekymringsmeld-

enkelt ombygget til musikkformål for mer enn 20 år siden, men at det er først i nyere tid at UiB har overtatt hele bygget. Planene for opprusting ligger klare, men finansieringen har uteblitt. – Det er behov for totalrenovering på Griegakademiet. Kostnadene vil være på rundt 600 millioner, og det er en sum man ikke bare kan knipse for å få bevilget, sier Berge. For dårlige lokaler Instituttleder ved Griegakademiet, Frode Thorsen, er klar

på hva han mener om de nåværende lokalene. – Lokalene er et problem, og situasjonen er vanskelig. Lokalene er for dårlige. Vi har jo tegningene klare, men det vil være en stor utfordring for UiB å få finansiert planene, sier han. I tillegg til at kvaliteten på de eksisterende lokalene er dårlig, er også Griegakademiet spredd over seks lokasjoner. Likevel vil instituttlederen gi honnør til UiB. – Prosessen med UiB har vært god, og de har utvist vilje til å hjelpe oss. Nå håper vi at vi nærmer oss en konklusjon på saken, sier han. – Uholdbart – Hva tenker du om at studenter risikerer tinnitus for å spille i lokalene på Griegakademiet? – Det er uholdbart. Når man spiller sterke instrumenter i små rom uten riktig akkustikkregulering blir lydtrykket sterkt, og da er det en risiko for å pådra seg hørselsskader, sier Thorsen. Eiendomsdirektør Berge er

ikke kjent med problematikken rundt hørselsskader. – Det er lagt inn akustisk demping i øvingsrommene. Dette er et generelt problem for musikere, og jeg tror ikke det er noe som er spesielt for Griegakademiet, sier han. Tilbake på Griegakademiet trekker Sondre Veland på seg hørselvern før han fortsetter trommingen. – Jeg sitter ofte her i fem timer og spiller, men jeg prøver å passe på å ha hørselvern på ørene. Hvis ikke er det fort gjort å pådra seg tinnitus, sier Veland. Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, erkjenner at det er et etterslep på bygningsmassen ved UiB generelt, og Griegakademiet spesielt. – Vi jobber systematisk for å ta etterslepet igjen, ved å sette av cirka 100 millioner i året til vedlikehold. Når behovet totalt imidlertid er på bortimot tre milliarder, betyr det at ekstratiltak trengs, sier hun.


Kunngjøring: Etter stor pågang, gir vi nå etter for det massive presset fra publikum, og blir en pølsebod! Dette skjer bare en gang i uken, nermere bestemt, Fredager mellom klokken 1600 og 2200. Mvh Konsernsjef Geir Granli, Ved Cafe LEGAL. Hovedkontor Cristiesgate 11, midt i krøsset, rett i nebbet.

Tips oss! tips@studvest.no


Trenger vi et student­opprør? På 1960- og 70-tallet sydet samfunnsengasjementet ved norske universiteter, og maktkritikken sto sentralt. I dag kan man få inntrykk av at engasjementet rundt studiehverdagen har forsvunnet blant den jevne student. Hvordan kan vi få studentsakene på dagsorden? Trengs det et studentopprør i Norge? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Og hvordan bør et slikt opprør foregå? Selskapet til vitenskapens fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Essayet skal være på maks 1000 ord, ha et godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter. De tre beste essayene premieres i form av stipend til en verdi av 10 000, 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes til post.svf@uib.no Frist er 7. oktober Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet til vitenskapenes fremme, tlf. 55 12 22 10. eller Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør i Studvest, tlf. 55 54 52 06.


12

2. oktober 2013

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no

STUDVEST


STUDVEST

13

2. oktober 2013

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

Tvitra ytringar Bård Henjum @Henjumen Folk som lurer på om dei må “snakke høgt” når dei skal ha pensumpresentasjon... Anders Veggeland @AndersVeggeland Ankommet #thebigapple Det er slik vi fraflyttede osloværinger omtaler heimplassen vår. #distriktifisert Stig Bordsenius @bordsenius Jeg skjønner ikke hvorfor svartedauen har så dårlig rykte? Halvparten av bergens befolkning forsvant jo? Nebbete @nebbete Så akkurat en jente uten Acne-skjerf. Romfolk, antagelig. Maria Seidel @maria_seidel Spiste nettopp en kiwi med skall på. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?! Sofie Svanes Flem @sofisf Fårikål, dag en: Nam! Dag to: Vi har restemat til middag! Dag 2,5: Hele huset lukter jo promp! Godt det er ett år til neste gang. marie skærpen @marieskarlsen Sa ved et uhell “på Åsane”. Jeg lærer stadig hvordan jeg skal få bergensere blodsinte. Helge Skivenes @SuperHelge Om jeg blir rik skal jeg opprette et sovekupestipend for fattige studenter som ønsker å ta nattog og samtidig fungere dagen som følger.

Nasjonale eksamener og opptakskrav LÆRERUTDANNINGEN STINE DROTNINGSVIK, BENEDICTE NÆSS og MARIE FURULUND PEDAGOGSTUDENTENE HIB

I Studvest 18. september kan vi lese at Arbeiderpartiet ønsker felles nasjonale eksamener på lærerutdanningene, mens Høyre ønsker skjerpede opptakskrav i form av høyere krav i norsk- og mattekarakterene fra vgs. De siste årene har vi stadig lest oppslag om nasjonale prøver i grunnskolen. Skoler blir sammenlignet på et svært snevert grunnlag, og rektorer pålegger lærere å kun undervise i temaer man vet man blir testet i. Altså tester man ikke lenger det elevene lærer, man lærer elevene det de skal testes i. Skal vi gå i denne fella også i høyere utdanning? Hvordan skal testene lages? Skal man testes i samtlige 60 studiepoeng på en gang? Finnes det kun én måte å lære et barn med dysleksi å lese?

John Hattie blir ofte nevnt når man snakker om hva som er viktig i skolen. Han legger stor vekt på lærer-elev-relasjonen i klasserommet. Kan en standardisert test vise en student sin evne til å individuelt tilpasse opplæring til 25 unike elever i matematikk? Så kommer vi over på opptakskrav til lærerutdanningene. Vi mener at skjerpede opptakskrav er å ha feil fokus. Økt kvalitet på lærere begynner med økte krav under utdanning. En

nye grunnskolelærerutdanninga har ikke lenger norsk og matematikk som obligatoriske fag for de som utdanner seg for 5. til 10. trinn. Dette fordi man ønsket at lærere skulle utdanne seg i de fagene de brenner for. Derfor gir det lite mening å heve kravene i enkeltfag for å komme inn på utdanninga. For å heve kvaliteten blant norske lærere er vi enige med Høyre, og flere andre partier, i at lærerutdanninga må opp på

Studentene må få mer tid i klasserommene og drive selvstendig arbeid modnes enormt under utdanning, og vi kan ikke legge ansvaret for kvalitetssikring av lærere på 18-åringen som ikke bryr seg om Henrik Ibsens verker og novelleanalyse. Dette er ikke ensbetydende med at vedkommende ikke kan bli en utmerket samfunnsfaglærer. Den

masternivå. Masteren må være en pedagogikk-/didaktikkmaster med forankring i forskning i praksis. Studentene må få mer tid i klasserommene og drive selvstendig arbeid. Videre må kravene for å få bestått praksis skjerpes. Det må drives en kontinuerlig skikkethetsvurdering,

Følg Studvest på: www.studvest.no

Halvor Dahl @HalvorDahl Bare bergensere er så blåst i huet at de tror reven sier hatty-hattyhatty-ho.

+

Morten Myksvoll @MortenMyksvoll Dei som trur at FrP får problem med å få på plass nok statsrådar kjenner nok ikkje partiet så godt. Anne Lise Fimreite @ALFimreite #nyregjering Dejavu til valgnatten: alle har vunnet, alle fornøyd. Mer respekt om noen sa det som det var for en gangs skyld: jeg er skuffet

facebook.com/ studvest

@studvestno

der studenter som ikke egner seg i yrket blir veiledet ut. Ved å heve kvaliteten på utdanningen i form av en utdanning på masternivå, en kontinuerlig skikkethetsutdanning, og ved å ansette og følge opp gode lærerutdannere tror vi at man kommer lengre enn ved å innføre nasjonale prøver i matte og norsk for lærerstudentene.


14

2. oktober 2013

STUDVEST

AKTUELT

– Et planlagt imageskifte Eksperten

• Navn: Jane Skjoldli. • Doktorgradstipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

• Skriver doktoravhandling om Pave Johannes Paul II.

PAVE FRANS I

• Født: 17. desember 1936. • Fødested: Buenos Aires, Argentina.

• Sluttet seg til Jesuittordningen i 1958, 21 år gammel. • Ble prest i 1969, 33 år gammel.

• Ble utnevnt til kardinal i 2001. • Ble pave 13. mars 2013. • Nekter å bo i pavepalasset, men deler heller en tomannsleilighet med andre prester. Kilde: www.katolsk.no

REFORM. Den nye paven har satt sammen et råd av håndplukkede kardinaler som skal rådgi ham i reformeringen av Den romerske kurie, kirkens og Vatikanstatens forvaltningsorgan. – Dette er en maktelite, som i teorien står under paven, men som har betydelig makt, sier stipendiat Jane Skjoldli.

Den nye paven fremstilles som mer liberal enn forgjengeren. – Det er stort sett media som har en optimistisk tilnærming til ham, sier stipendiat Jane Skjoldli. Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: ANDERS HELGERUD

Den nye pavens retorikk er mer liberal enn forgjengerens, blant annet sier han at han ikke vil fordømme homofile prester. Er han mer liberal? Han blir i hvert fall tolket slik. Det er stort sett media som har en optimistisk tilnærming til ham. Ifølge en av ekspertene som har fulgt tettest med, er han en talsmann for den stille majoriteten i Vatikanet, som på den ene siden ønsker å holde ved like mange av tradisjonene, men også ønsker et nytt fokus. Det er altså ingen direkte motsigelser her, men det er et klokt retorisk og politisk grep. Det feier noen av kirkens problemer litt til siden. Samtidig blir han oppfattet som langt mer sympatisk enn sin forgjenger. Spesielt i områder hvor man har opplevd nye prosesser, som i utvidelse av giftemålsdefinisjonen og lignende. Når han for eksempel sier «hvem er jeg til å dømme» når

det kommer til homofili, er det foreløpig uten presedens i den pakken paven representerer. Men han står da i sterk kontrast til sin forgjenger, Benedikt XVI? Frans har tatt opp få elementer fra den forrige paven, Benedikt XVI, men flere fra hans forgjenger, Pave Johannes Paul II. Han ligner Johannes Paul II i måten han forholder seg til lekfolk og media. Han prøver å lukke avstanden mellom bunnivået og toppnivået i kirkens hierarki. Det gjør at han oppfattes som sympatisk og ydmyk. Han har også omfavnet fattigdoms-

en munkeorden som la stor vekt på fattigdomsidealet, i sterk kontrast til tidligere munkeordener. Sankt Frans kom med en sterk kritikk av det katolske hierarkiet og det at kirken hadde så store eiendeler. Dette ble etter hvert sett på med større og større skepsis fra de kirkelige institusjonene. Om han ønsker å liberalisere kirken, hvor mye kan han egentlig gjøre? Det man alltid skal huske på er at paven er øverste instans i den katolske kirke, hvor tradisjon er autoritativt. Det er tradisjon

Sett med litt skepsis og riktig kontekst, kan man vel si at han er så liberal han kan være innenfor de rammene som omgir ham, uten å gå på akkord med de gjeldene retningslinjer idealet. Det ser man blant annet i valg av pavenavn. Han er den første pave Frans noensinne. Han legger vekt på å leve et enkelt liv. Han vil ikke bo i paveboligen og kjører ikke den typiske «popemobilen», men heller en gammel Renault 4. Hva har valg av pavenavn å gjøre med det? Først og fremst gir navnet Frans assosiasjoner til helgenen Sankt Frans av Assisi, som grunnla Fransiskanerordenen. Det var

som legger legitimitet for pavesetet. Slår man bein under det, vil en pave, som systemet er i dag, sage av grenen han sitter på. Det blir spekulasjon, men mitt inntrykk er at det ligger i et ønske om å se den katolske kirke fornyet. Samtidig blir troen på at paven kan gjøre så veldig mye alene litt naivt. Han står i et enormt globalt system som han er nødt til å forholde seg til. Det han kan gjøre er å få sine legater og underordnede til å spille på sitt lag.

Hva har han fått til så langt? Noen av grepene han har tatt er ganske radikale. For eksempel det han sa om at sølibat for prester er noe som kan bli revurdert. Siden det er paver som utnevner kardinaler, så arver en ny pave kardinaler fra sin forgjenger. Kursen som er staket ut står så sterkt at en pave kan prøve å dreie ting i en bestemt retning, men man ser ikke nødvendigvis endringer før etter lang tid. Sett med litt skepsis og riktig kontekst, kan man vel si at han er så liberal han kan være innenfor de rammene som omgir ham, uten å gå på akkord med de gjeldene retningslinjer. Den katolske kirken har slitt med omdømmet. Var valget av denne paven et grep for å forbedre dette? Det vil jeg tro. Det var viktig for dem å velge en som kunne skape et nytt image, og gi ny handlekraft for kirken. Pave Benedikt XVI ble jo kritisert for manglende handlekraft. Man ønsket en overbevisende karakter som kunne håndtere media godt.


m m agasinet

Alternativ behandling i fri utfoldelse


16

Fra «kvakksalveri» til utradisjonell behandling

INGELIN BERGVALL Tekst

GIA MINH NGUYEN Foto

Intuitive healere, homeopater, akupunktører og selverklærte synske. Alternative behandlere av alle slag dukker opp som aldri før. Og folk strømmer til.

SANGTERAPI. Homeopat Kari Helena Skogseid tilbyr en terapiform hvor en kan bli kurset i å finne sin indre sangstemme gjennom bevegelser og pusteøvelser.

meopatien både offentlig støttet og blir praktisert innFlere og flere har i de siste årene valgt å ta i bruk al- flere grunner. ternativ behandling. En undersøkelse Statistisk sen- – På grunn av opphevingen av den gamle kvakksal- enfor skolemedisinen. tralbyrå gjorde mellom 1995 og 2008 viser at én av ti verloven, er det i dag mulig for hvem som helst å prak- – I Tyskland har homeopater offentlig godkjenning brukte alternative behandlere i 1995, mot én av seks tisere fritt og kalle seg akupunktør, healer, terapeut, og i Frankrike foreskriver en tredjedel, det vil si 18 000, i 2008. Akupunktører og massasjeterapeuter var mest klarsynt og så videre. Jeg tror det er mange som er allmennpraktiserende leger homeopatiske medisiner anvendt. I Bergen finnes utøvere som tilbyr forskjel- misfornøyde med det offentlige helsevesenet og derfor til sine klienter. I Norge har vi ikke en slik anerkjenlige anvendelsespraksiser for helbreding av psyken, søker løsninger innenfor andre retninger, sier hun. nelse, dessverre, sier Skogseid. kroppen og sjelen. I tillegg bidrar «Munn-til-munn-metoden»: Folk som Teorien bak homeopati er å styrke immunforsva I 1936 kom Kvakksalverloven, som bestemte at har fått god behandling forteller det til venner og kjen- ret, for at kroppen kan helbrede seg selv ved hjelp av bare helsepersonell fikk lov å behandle syke – staten te. Flere er åpne for nye ideer og teorier, noe som fører naturmidler. Homeopatisk medisin kan kun kan selges og kjøpes på apotek i Norge. ville få slutt på lureri og behandlinger som kunne være til økt marked. livsfarlige. I 2004 ble den erstattet av Lov om alterna- – Gapet mellom tradisjonell og alternativ behand- – Medisinene er laget med naturmidler - planter, tiv behandling, som åpner for at enkeltpersoner kan ling har blitt mindre. Legestudenter lærer i dag om urter og stoff fra dyreriket. Ved inntak påvirker gi alternativ behandling. Nå var ønsket å få kontroll alternativ medisin i studiene, og grensene flyttes. medisinen ulike energifelt i kroppen, og slik ligner på alle de alternative behandlerne. For eksempel ble akupunktur tidligere sett på som homeopatien mer på akupunkturen enn urtemedisin Bente Berg er psykosynteseterapeut, og var leder i kvakksalveri, mens det i dag er anerkjent og brukes i en, sier hun. Skogseid behandler alt fra spedbarn til åttiåringer. Norsk forening for psykosynteseterapeuter da de jobbet behandling i medisinen, sier Berg. – Jeg føler meg i mange tilfeller som en allfor at yrkesgruppen skulle bli godmennpraktiker. Hit kommer pasienter med kjent som alternative behandlere. plager som astma, hodepine, angst, depresDet ble de i 2010. Hun forteller at Jeg tror det er mange som er misfornøyd med det offentlige joner, smerter i muskulatur og mye mer. De det er en utfordring å skille seriøse helsevesenet og derfor søker løsninger innenfor andre fleste har vært hos lege først, og er misfra useriøse utøvere, og medlemsretninger fornøyde med tanken om å gå på medisiner skap i organisasjonen SABORG Bente Berg, psykosynteseterapeut over lang tid, eller ønsker å forstå plagene (Sammenslutning av Alternative de har, sier hun. Behandlerorganisasjoner), som ble stiftet i 2003, er et første skritt på veien. Selv om akupunktur praktiseres ved norske sykehus – Registreringen er en omfattende prosess. og smerteklinikker, er retningen enda ikke autorisert Indisk medisin til Norge Behandleren må være medlem av en godkjent utøver- fra det offentlige, noe som ville satt krav til utdanning Beatrice Desireé Rambøl er registrert naturmeorganisasjon, og Helsedirektoratet krever en inngående og gi praktiserende beskyttet tittel som helsepersonell. disinsk aromaterapeut og innehaver av Bryggen Naturmedisinske. Hun praktiserer den indiske behandbeskrivelse av hvordan behandlingen utføres. Så regilingsformen «Ayurveda». Hun har blant annet utdanstrering er en form for offentlig anerkjennelse, sier Kroppen vet best Berg. Kari Helena Skogseid er registrert homeopat, og har ning i grunnmedisin på sykepleiernivå fra Norge, og I Bergen er det registrert 105 alternative behand- en femårig utdannelse innen klassisk homeopati og utdanning i «Ayurveda» fra Sverige. lere i SABORG, og et ukjent antall uregistrerte. Berg medisinske fag fra Norsk Akademi for Naturmedisin. – «Ayurveda» er godkjent av Verdens helseorganimener at folk strømmer til alternative behandlere av Hun forteller at i flere andre europeiske land er ho- sasjon. I India har de to godkjente helsesystemer,


17

FØL MITT BILDE. Elisabeth Gallefoss, healer og selverklært synsk, har malt over hundre bilder hun selv sier har helbredende effekter. – Folk tiltrekkes de bildene som har healing-effektene som vil hjelpe akkurat dem, sier hun.

evner, og etter hvert startet jeg opp min egen praksis, skolemedisinen som tar for seg det direkte fysiske vil få i livet deres. og «Ayurveda» som fokuserer på kroppens energier. – Jeg ser ikke på fremtidssynene jeg får som en- sier Gallefoss. Studenter starter på det samme universitet, og senere delige fasiter, men heller som muligheter. Derfor kan Veggene i lokalene hennes er dekket med titalls deler utdanningen seg i to retninger, sier Rambøl. jeg for eksempel se varsler på ulike utfall som kan skje malerier som hun selv har malt, og som hun sier har Teorien går ut på at alle mennesker har tre forskjel- dersom en person tar det ene eller det andre valget, healende effekt. lige vitale energier, «doshaer», som deles i «Pitta», sier Jensen. – Jeg selger en del av dem. Jeg har fått tilbakemeld«Kapha» og «Vitta». I «Ayurveda» er dårlig helse for- Mennesker fra mange ulike yrkesretninger tar i bruk ing fra flere kjøpere om at gjester i hjemmene deres bundet med forstyrrelser av kroppens kan kjenne en positiv energi som komenergier. mer fra maleriene, sier Gallefoss. – Kroppens symptomer indikerer Hun kaller seg selv en sterk healer, Jeg ser ikke på meg selv som begavet – jeg hvilken av «doshaene» som er i ubalanse. og tilnærmer seg klientene sine med tenker heller at de fleste andre mangler en sans Hope Jensen, sertifisert healer og selverklært synsk Arbeidet vårt som behandlere blir da å kjærligheten som utgangspunkt, uten forene «doshaene» - som man forener at hun på forhånd vet noe om hvor kropp og sinn. Vi gir en pekepinn om enproblemene deres ligger. dringer i livsstil, veileder om meditasjon og lignende, hennes teletorgtjenester, og rundt eksamenstid får hun – Jeg føler det er best å ikke vite noe om klienten. sier Rambøl. henvendelser fra en del studenter. Jeg er synsk og finner det derfor ut når de legger seg I behandlingen bruker hun blant annet ulike mas- – De ringer for å få vite hvilke emner de får på eksa- på behandlingsbordet. Deretter tar jeg i bruk kald og sasjer med eteriske oljer, berøringsterapi, akupunktur, men. Da ramser de gjerne opp de 13 til 14 emnene varm energi for å helbrede plagene i sjelen og kropayurvediske behandlinger og psykoaromaterapi. som er aktuelle i faget, og så ser jeg de to eller tre pen, sier hun. som blir aktuelle. Ved neste semester ringer de ofte Hun lover aldri klientene at hun kan helbrede dem, opp igjen, sier Jensen. Healing av kropp og sjel og om de har alvorlige plager oppfordrer hun dem til Innenfor det alternative miljøet i Bergen finnes det Hun forteller at hun har hatt disse evnene hele livet. å gå til sertifiserte leger i tillegg til behandlingen. såkalte «intuitive healere», det vil si behandlere som – Jeg ser ikke på meg selv som begavet – jeg tenker bruker selverklærte synske evner til å finne problem- heller at de fleste andre mangler en sans, sier Jensen. områder på psykisk eller fysisk nivå. Hope Jensen er registrert healer og sertifisert av Kjærligheten som verktøy Healerforbundet. Hun bruker selverklærte synske Elisabeth Gallefoss praktiserer healing i kombinasevner i sitt arbeid. jon med selverklærte synske evner i sine lokaler på – I min praksis driver jeg med intuitiv healing og Bryggen. Hun er utdannet hjelpepleier og fotsoneterarådgivning. Jeg kjenner hvilke områder i kroppen som peut, og har arbeidet i helsevesenet i mange år. har for mye eller for lite energi, og stimulerer energi- – Jeg har alltid jobbet med mennesker gjennom strømmene til de kommer i balanse, sier Jensen. helsevesenet. Mine synske evner har jeg hatt hele livet, Klienter kommer også til henne for å få rådgivning og som liten kunne jeg ikke forstå hvorfor jeg kunne se i deres ulike livssituasjoner. Hun har erfaring med stu- ting som ingen andre så. Først da jeg ble eldre forsto denter som spør om hvilke utfall ulike utdanningsvalg jeg at jeg også kunne helbrede mennesker med mine


18

STUDVEST

Quiz

Utstudert

– En jævla godartet tid

1. Hvem var Universitetet i Bergens første rektor? 2. Hva heter studentavisen i Trondheim? 3. Hvem fikk årets Raftopris? 4. Hva heter Michael J. Fox’ rollefigur i «Tilbake til Fremtiden»-filmene? 5. Hvor mange James Bond-filmer spilte George Lazenby i? 6. Hvem ledet Kristelig Folkeparti før Knut Arild Hareide? 7. Hvilke amerikanske universiteter er medlemmer i den prestisjetunge Ivy League? 8. Hvor mange VM-gull har Petter Northug Jr. vunnet? 9. Hva heter mannen som tok over som Apple-sjef etter Steve Jobs? 10. Hva står L-en i Samuel L. Jackson for?

– Hvis jeg kunne gitt en resept til dagens studenter, ville det vært å gi litt mer faen, sier Per Fugelli. Han studerte medisin ved Universitet i Oslo (UiO) på 1960- og 70-tallet, en epoke han selv beskriver som «en jævla godartet tid». – Det var generelt god stemning i landet, på universitetet og på kullet, sier han. Fugelli bodde på studenthybel på Bilndern sammen med 200 gutter da han var student. – Jeg tror alle medisinstudenter har godt av å bo sammen med andre i et fellesskap, sier han.

Presset til legestudiene Fugelli interesserte seg mest for språk og historie, men hans far og bestefar, som begge var leger, hadde alt lagt fremtidsplanene for ham, og derfor endte han opp på medisinstudiet. – Da jeg utdannet meg som lege hadde man en trygg fremtid. Man visste at man fikk jobb, og man visste at man kom til å gjøre feil, men også at man ble tilgitt for disse, sier han. Fugelli jobber nå som professor i sosialmedisin ved UiO og møter ofte bekymrede studenter på jobb. – Det som går igjen, er at mange er så redde. De er redde for å gjøre feil, for å få erstatningskrav og for at media skal svartmale dem, sier han.

Mer jungel, mindre park Fugelli mener ikke det er nødvendig at alle tar høyere utdannelse. – Det å studere er bra, men det er også en måte vi fører unge dristige hjerner inn i et planlagt system på. Vi trenger alle litt «experiments in life», sier han. Sine seks år som student på Blindern beskriver Fugelli som «dannelsesår for å forebygge idioti». Likevel mener han ikke det er for alle. – Dersom alle tar utdannelse, ender vi opp med for mye park og for lite jungel. Jeg savner flere Tarzaner, sier han. – Ville du studert nå om du fikk muligheten? – Nei, det ville jeg ikke. Jeg ville mye heller vært en fri oppdagelsesreisende.

Foto: APPLE

Navn: Per Fugelli. Alder: 69 år. Utdanning: Utdannet cand.med. i 1969 og deretter dr.med. i 1978 ved Universitetet i Oslo (UiO). Karriere: Tidligere professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Har siden 1992 vært professor i sosialmedisin ved UiO. Aktiv samfunnsdebattant, forfatter og ga nylig ut boken «Journalen».

– Da jeg var student var vi ikke redde for VG og Dagbladet. Den populære professoren og samfunnsdebattanten mener ikke det bare er medisinstudenter som er under et stort press. – Hvis en ingeniør tuller med en bro, er det like alvorlig, sier han.

Svar:

Tekst: INGRID EKSE SVEGE Foto: JARLE HOVDA MOE

1. Bjørn Trumpy, 1946-1953. 2. Under Dusken. 3. Bahrain Centre for Human Rights. 4. Marty McFly. 5. Én, «On Her Majesty’s Secret Service» fra 1969. 6. Dagfinn Høybråten. 7. Brown, Cornell, Columbia, Dartmouth, Harvard, Princeton, Yale og University of Pennsylvania. 8. Ni, hvorav fem er individuelle. 9. Tim Cook. 10. Leroy.

CV

Lesehest Han beskriver seg selv som en lydig og lykkelig student. – Jeg var nok litt av en lesehest. I gamle dager ville de nok kalt oss for «high achievers», sier han. På tross av at Fugelli selv var flink og pliktoppfyllende som student, synes han at alle må lære seg å slappe litt mer av. – Da jeg var student, gikk vi og nynnet på en sang som sa «det som skjer, det skjer, jeg kan ikke si noe mer». Det er en låt vi må lytte mer til, sier Fugelli.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Haim – My Song 5

UK AS ALBUM Awill – Journey

A-LISTA

1. Haim – My Song 5 2. Awill – Ordinary 3. Trentemøller – River Of Life (feat. Ghost Society) 4. Snakadaktal – Fall Underneath 5. Casimer&Casimir -O Sweet Joe Pye 6. Youngblood Hawke - Stars (Hold On) (Penguin Prison Remix) 7. Shevils – Black Eyes 8. Satellite Stories – Lights Go Low 9. Grizzly Bear – Will Calls 10. Death By Unga Bunga – Lesson Learned The Hard Way

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)


19

STUDVEST

EKSPONERT

J U L I E B J E L L A N D BU E R Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Helt om natten. Helt om dagen?


2. oktober 2013

KULTUR

STUDVEST

– IKKE FOR DE MINSTE

Lørdag 5. oktober er det premiere på «Robin Hoods Hjerte» av David Farr på Den Nationale Scene. Dette er en omarbeidet versjon av originalen, og teatersjef Agnete Haaland (bildet) sier til BT at skuespillerne har måttet gjennomgå hard fysisk trening for å bli klare til forestillingen. Halshugging og sverdkamp får dog Haaland til å advare mot å ta med de yngste. – Dette er ikke for de helt minste. Ting oppleves mer dramatisk når man ser dem live på en scene, sier hun.

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

20

Fullt hus på første TE I helgen var bergensstudenter med på å skrive historie, da tidenes første TEDxBergenkonferanse ble arrangert på NHH. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL OG KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: JARLE HOVDA MOE

TED begynte som en årlig konferanse i USA på 1980-tallet, men har blitt et globalt fenomen. Under slagordet «Ideas worth spreading», ideer som er verdt å spre, inviteres talere til å promotere nytenking og innovasjon for et globalt publikum. Talene blir så filmet og lagt ut på nett. Konferansene arrangeres som lokale initiativ over hele verden under navnet TEDx. Norges første konferanse ble arrangert i 2010 av studentene ved NHH. Nå vil de nå ut til hele Bergen. – Konseptet handler om å gjøre lokale tanker og ideer hørt i det globale samfunnet. Vi ønsker å gjøre Bergen til en internasjonal plattform for utveksling av ideer, sier leder for TEDxBergen, Nikolay Bashlykov.

– TED er et verktøy til å gi bredere kunnskap og persepsjon. Selvfølgelig studenter Knut Håkonsen er akkurat ferdigutdannet ved Handelshøyskolen BI, og var på sitt første TED-arrangement i helgen. Han mener det er naturlig at det er studentene som tar initiativet. – Alternativet ville nok vært at det ikke ville blitt arrangert TED i Bergen i det hele tatt. Biologistudent ved Universitetet i Bergen (UiB), Oda Langvæg, stemmer i. – Det viser at vi studenter ikke er en gjeng med suppehuer, og at vi har noe å bidra med. Begge har blitt kjent med konseptet gjennom videoene som er tilgjengelig på nett. – Jeg bruker dem både som underholdning, læring og inspirasjon. Talerne lar deg se ting på helt nye måter, sier Håkonsen. Studenter mer interessante Den engelske, Grammy-nominerte fiolinisten Peter Sheppard Skærved fikk en positiv opplevelse da han var på konferansen for å snakke om gammel teknologi og nye ideer i musikk.

Studentene er så energiske og sultne at du kunne tappet det på flaske Peter Sheppard Skærved, fiolinist og taler ved TEDxBergen

Studenter for TED I helgen ble den første konferansen holdt av TEDxBergen. Innholdet omhandlet blant annet læring og teknologi, nettverksbygging og det å følge drømmen sin. Blant dem som talte var professorer, næringslivsledere og musikere. Tidligere var konferansen kun for studenter og ansatte ved NHH, men fra i år av vil den være åpen for alle. – Et stort engasjement fra studenter, også ved andre studieinstitusjoner i Bergen, ga et godt grunnlag for å ta konferansen til et nytt nivå, sier Bashlykov. Blant over 300 deltakere på konferansen var mange studenter. – Vi har drevet promotering på nesten alle studieinstitusjonene, og har opplevd at studenter er glade for muligheten til å delta personlig på konferansen. Bashlykov mener konferansen er spesielt interessant for studenter på grunn av dens fokus på nye ideer.

– Jeg synes det er gøy å snakke når alle i publikum er yngre enn meg. Folk i 20-årene i dag er så mye mer interessante enn de eldre generasjonene. De er så energiske og sultne at du kunne tappet det på flaske, sier han. Sheppard mener studenter er en åpenbar målgruppe for konferansen. - «Meg-generasjonen» tenkte bare på hva de kunne gjøre for seg selv, mens dagens unge tenker på hva som er best for samfunnet, og på TED kan de treffes og utveksle ideer. Større til neste år Leder for TEDxBergen, Nikolay Bashlykov, var storfornøyd etter helgens arrangement, og har ambisjoner for fremtiden. – Jeg kan slå fast at tidenes første TEDxBergen har vært en kjempesuksess, og forhåpentligvis kan vi ta inn enda flere tilskuere og større navn til neste år.

HISTORISK. Fiolinist og taler på TEDxBergen, Peter Sheppard Skærved, mener TED har tatt av. – Dette er et kulturelt arrangement som jeg tror selv de aller største tenkerne, som for eksempel Galileo Galilei, ville anerkjent.

Stiller opp for studentene Norges Handelshøyskole har hjulpet studentene helt siden den første konferansen i 2010. Leder for TEDxBergen, Nikolay Bashlykov, takker høyskolen for den hjelpen de har fått i forbindelse med arrangering av konferansen. – Vi har fått veldig mye støtte fra høyskolen, og de har vært veldig positive. Norunn Økland er konsulent ved Internasjonalt kontor på Norges Handelshøyskole (NHH), og har fulgt arrangementet siden oppstarten. – Jeg har vært kjent med konseptet siden begynnelsen,

og fant det veldig engasjerende. Vi har tidligere hjulpet TEDx NHH både økonomisk og praktisk, sier hun. Økland mener konferansen er inspirerende og kan skape stor forandring for studenter. – Studenter er i den posisjonen at de fremdeles kan bestemme sin egen kurs og forme livet sitt. Disse konferansene kan være en motivasjon til å velge kurs, og kanskje en helt annen kurs enn de hadde bestemt seg for i utgangspunktet. Foredragene gir en «brainboost», og engasjementet og viljen til å gjøre verden til et bedre sted, sier hun. Økland roser studentene ved høyskolen for initiativet deres. – Det at konferansen her i 2010 var den første i Norge, viser

at studentene i Bergen er fremtidsrettet, at de ser utenfor våre egne grenser, og at de griper de gode ideene. TED

• Amerikansk konferanse som avhol- des to ganger i året i USA. • Står for Technology, Education, Design, men har seinere fått enda større bredde. • TEDx er uavhengige og lokalt arran gerte konferanser som driver under lisens fra TED. • Hovedmålet er å spre idéer som kan forandre holdninger og liv. • TEDxNHH var Norges første TED- arrangement og ble holdt første gang i 2010. • I år ble den første TEDxBergen konferansen holdt.


STUDVEST

21

2. oktober 2013

TIDENES DYRESTE BERGENSFILM

NRK REFSES FOR VED-TV

RADIO NORGE FLYTTER TIL BERGEN

Bergensprodusent Kristine Knudsen styrer et stort animasjonsfilmprosjekt til 73 millioner kroner. «Richard The Stork» omhandler en spurv som blir adoptert og oppdratt av storker. Filmen har fått støtte fra flere europeiske land. – Vi skal lage en 3D animasjonsfilm som er klassisk, episk, emosjonell og underholdende. Da må det tekniske holde høyt nivå, sier Knudsen til BA.

Det tolv timer lange programmet «Nasjonal vedkveld» på NRK vakte i februar stor oppsikt. Over én million nordmenn var innom kanalen i løpet av sendetiden, noe som også skaffet omtale i internasjonal presse. Ifølge Aftenposten får statskanalen imidlertid refs fra Arbeidstilsynet, som mener at visningen av farlige situasjoner og manglende verneutstyr sender dårlige signaler til seerne.

fikk kanalen dog en advarsel fra Medietilsynet, som mente kanalen hadde hovedkvarter i Oslo, og dermed brøt konsesjonsvilkårene sine. – Bergen er en levende og spennende medieby, sier konstituert administrerende direktør Bernhard Steen til NRK Hordaland.

Fra 1. januar vil Radio Norge flytte sitt hovedkontor til Bergen fra • Fredrikstad, hvor de slet med å finne arbeidstakere. Tidligere i høst

DxBergen PENERE UTSIKTER. Etter flere dårlige semestre, var etterspørselen så stor at Silje Schevig og resten av psykologirevyen måtte sette opp en ekstraforestilling.

Psyk snuoperasjon Psykologirevyen søkte hjelp hos SV-fakultetet etter årevis med sviktende engasjement. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: KATRINE TVEDT

– Mange psykologistudenter mener nok at profesjonsstudiet er viktigst. Men det å skulle styre en revy i riktig retning krever også sin psykolog, sier Atle Gabrielsen Førsvoll og ler. Han kom inn som administrativ leder for psykologirevyen i høstsemesteret, etter at forrige revy ble avlyst. – Ingen dato ble satt, og det kokte rett og slett bort i kålen. Nå har Førsvoll, sammen med resten av revyledelsen, jobbet aktivt for å holde deltakerne engasjerte over tid, og har inngått møter med SV-revyen for å få tips fra dem. – Tidligere psykologirevyer har nemlig vært preget av sviktende engasjement og stort frafall. Folk trenger å bli stilt krav

formasjon fra tidligere revyledere. Vi måtte dermed starte fra bar bakke, sier Selnes. Hun bekrefter at mange datt av etter hvert, og tror dette delvis skyldes mangel på vilje fra deltakernes side. – Mange skjønte nok ikke hvor mye tid det tok, og at man måtte ofre en del studietid. Dette er noe man må etablere over tid. Samtidig er vi et lite fakultet, med færre personer tilgjengelige, sier Selnes. Lysere fremtid På samme tid ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), var situasjonen langt lysere. – Jeg tror generelt at SV er et engasjert fakultet, kanskje på grunn av studieretningene. For oss i revyledelsen var det viktig å være tilstede tidlig i rekrutteringsprosessen, og sørge for at alle føler seg delaktige i revyen. Psykologirevyen har måttet jobbe mye hardere enn oss, sier Kathrine Liisberg Aune, som var leder for SV-revyen i fjor.

Året før hadde det ikke vært noen revy, og da vi tok over fikk vi nærmest ingen informasjon fra tidligere revyledere Cathrine Selnes, leder for psykologirevyen 2012

til, samtidig som de ser at ting blir gjort. Det er viktig å skape et bilde av at vi er en organisasjon, sier han.

EKSTRA ENGASJEMENT. E-en i TED står for «education». – Siden TED legger stor vekt på utdanning er nok konseptet veldig appellerende for studenter, sier leder for TEDxBergen, Nikolay Bashlykov. Åpenbart mer appellerende for noen.

Manglende vilje Førsvoll poengterer også viktigheten av at kunnskapen de nå tilegner seg om å lage revy, blir videreført til de påtroppende lederne. Cathrine Selnes var revyleder for Det psykologiske fakultetet i 2012, og forteller om hvilken forfatning organisasjonen var i da. – Året før hadde det ikke vært noen revy, og da vi tok over fikk vi nærmest ingen in-

Per i dag ser det imidlertid lysere ut for psykologirevyens fremtid. 2. oktober var høstens revy ferdig, og administrerende leder, Atle Gabrielsen Førsvoll, er allerede i gang med å dokumentere alt som er blitt gjort. – Slik kan andre lære av det vi har gjort rett og galt. Etterpå skal vi ha en evaluering av hele organisasjonen. Vi ønsker å bygge et arkiv, samtidig som vi vil fortsette samarbeidet med andre fakulteter, sier Førsvoll.


22

2 oktober 2013

STUDVEST

KULTUR

Fra studentliv til kenyans

FET FILM. August Sandberg (f.v.), Håvard Holme, Lars Jacob Dyvik og Vegard Dale Bergheim forteller om sine opplevelser under innspilling av dokumentarfilmen «Birth of Hope». Et politisk urolig og splittet Kenya er filmens

Gjengen bak Fet Film har laget dokumentar om rappende barn fra Mathare-slummen. De har unngått våpenmenn og terror, og håper nå at filmen vil friste de største. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: SINDRE SOMMERFELT

August Sandberg, Lars Jacob Dyvik og Vegard Dale Bergheim tok mellom 2008 og 2011 en bachelorgrad i Film- og TVproduksjon ved Universitetet i Bergen (UiB). Etter endte studier bestemte de seg for å fortsette med film sammen. – Vi startet Fet Film, og hadde først styremøter hjemme eller på pub. Så har vi vokst oss sakte, men sikkert større, sier Sandberg. Filmen de jobber med i

dag, «Birth of Hope», er deres hittil største prosjekt. Håvard Holme, filmens regissør, kontaktet Fet Film med en idé han fikk under et opphold i Kenya som fredskorpsdelegat. Holme jobbet i et år på et kultursenter for unge med funksjonshemninger, og ved hjelp av filmutstyr fra en norsk skole ble disse oppfordret til å gå ut og filme nærmiljøet. – Det var en av dem som kom tilbake med opptak av noen rappende barn, og slik startet det hele, sier han. Søndagsrap i slummen Filmen, som er spilt inn i Mathare-slummen i Nairobi, handler om Billian, en ung og idealistisk kenyaner som vil hjelpe barn ut av slummen. Ved å lære barna å rappe gjennom gruppen Billian Music Family (BMF), tilbyr han et alternativ til en kriminell fremtid.

– Jeg ble kjent med Billian, og begynte å bli med på gruppens søndagsøvinger av ren nysgjerrighet. De hadde så få

lokal mann, David, som kjente gatene og folkene i slummen. Likevel er det et par episoder de ikke glemmer så lett.

Det var en gruppe på ti menn som flashet våpen og ville ha kamerautstyret vårt

Vegard Dale Bergheim, Fet Film

ressurser, og øvde på suppekjøkkenet til tanten til Billian, forteller Holme. Billian ønsker å få barna til å utdanne seg, og mange av dem har store planer. Dessverre går det ikke bra for alle. – Et tidligere Billianmedlem ble i år drept av politiet, etter å ha stjålet en mobiltelefon og truet en politimann. Han hadde sluttet i BMF og blitt gangster. Det er ikke så mange alternativer, og området er fullt av dop og våpen, sier Holme. Trusler og terror Filmteamet hadde med seg en

– Under innspilling ba David oss plutselig om å pakke sammen og komme oss unna. Det var en gruppe på ti menn som hadde flashet våpen og ville ha kamerautstyret vårt. Vi hadde nok ikke blitt drept, men sittet igjen med lite utstyr, sier fotograf Dale Bergheim. Det nylige terrorangrepet på kjøpesenteret Westgate i Nairobi, hvor terrorister drepte mange titalls mennesker, har også satt en støkk i filmteamet. – Vi var der rundt en uke før terroren skjedde, og har vært utrolig mye på det senteret. Det kjennes veldig nært, både i tid og rom, sier Dale Bergheim.

Til tross for trusler fra våpenbander, følte de fire seg trygge i Kenya. De opplevde imidlertid at det skulle bli vanskelig å ikke skille seg ut under opptakene. – Dette er den første store dokumentaren vi lager, og derfor var det en utfordring å gjøre innspillinger i slummen. Det var ganske umulig å være flue på veggen, med en gang vi satt opp kameraet var det plutselig 20 folk der, sier produsent Dyvik. Støtte i millionklassen «Birth of Hope» har fått støtte fra flere hold, noe som har skapt ærefrykt hos filmskaperne. – Det er en enorm tillit vi har fått, men fallhøyden er derfor også enorm, sier Sandberg. Norsk Filminstitutt, Fritt Ord, Fond for lyd og bilde og Vestnorsk Filmsenter har til sammen bidratt med mer


STUDVEST

23

2. oktober 2013

KULTUR

nsk slum

JO FLERE. ...jo gladere, mener gruppen Rabalder. PR-sjef Mathias Apeland (bak til venstre) og leder for Rabalder, Mikkel Boye Ahlgren (liggende foran), forteller at mange studenter blir overrasket når de får høre at UKEN faktisk er åpent for alle.

Frir til student-Bergen Foto: PRIVAT

For å binde bergensstudentene tettere sammen, har UKEN 14 inngått samarbeid med flere andre studiesteder.

Foto: PRIVAT

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: JONAS J. EIAN

bakteppe, mens Mathare-slummen, med sine 40 ulike stammer og mange barn, er i fokus.

enn én million kroner i utviklingsmidler og produksjonsstøtte. Håpet er nå at NRK, eller TV 2, og ulike filmfestivaler vil sette pris på filmen. – Filmen foregår på engelsk og har et globalt tema, derfor har den kanskje internasjonalt potensiale også, sier Dyvik. Kolossale kontraster Filmteamet forteller at det var vanskelig å pendle mellom det behagelige hotellet hvor de selv bodde, og slummen med de mange skjebnene, og de opplevde stadig store forskjeller. – BMF skulle opptre på et fem-stjerners hotell, hvor de serverte en storstilt buffet. Det var helt spesielt å se barna i buffet-køen, med store øyne, blant dresskledde kenyanere. Filmatisk ble dette fantastiske bilder, sier Dyvik. De er imponerte over

humøret og optimismen til Mathare-barna. – Det er kanskje en klisjé, men med tanke på forholdene de lever under er det fascinerende hvor store håp de har, og hvor sterkt samholdet er, sier Dale Bergheim. FET FILM OG «BIRTH OF HOPE»:

• Fet Film er et filmproduksjonsselskap som ble startet i 2011 av August Sandberg, Lars Jacob Dyvik og Vegard Dale Bergheim. • Fullførte nylig opptak i Nairobi til dokumentarfilmen «Birth of Hope», sammen med regissør Håvard Holme. • Filmen tar for seg det politisk urolige og splittede Kenya, med fokus på rapartisten Billian og hans initiativ for å få barn ut av slummen gjennom rap-musikk. • Har hittil mottatt over én million kroner i støtte fra Norsk Filminstitutt, Vestnorsk Filmsenter, Fond for lyd og bilde og Fritt Ord.

Studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) er godt i gang med planleggingen av neste års UKEN. Over 800 stillinger skal fylles til vårens festival, og nytt for denne utgaven blir et samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjonene. – Vi vil inkludere hele Bergen i festivalen, og rett og slett binde folk sammen på tvers av alle studiestedene, og gjøre UKEN til et sted for alle. Vi har ganske lenge hatt et ønske om å kunne involvere hele Bergen, sier pressesjef i UKEN 14, Mathias Apeland. Det vil nå bli dannet seks forskjellige styrer, fordelt på institusjonene i Bergen.

gruppen Rabalder, som er en gruppe som utfører forskjellige stunts rundtom i Bergen, for eksempel i sentrum, sier Apeland. Han viser til at gruppen blant annet vandret rundt i grønne onepiecer, og at de i 2010 var med på å sette verdensrekord i hoppeball på Torgallmenningen. – Boble for oss selv Leder for gruppen Rabalder, Mikkel Boye Ahlgren, forteller at de ønsker å bygge opp en tradisjon rundt festivalen, og de ønsker å gi sentrumsstudentene et større eierskapsforhold til arrangementet. – I fjor innførte vi også UKEteltet på Koengen, som var et stort steg mot å gjøre UKEN til en festival for hele Bergen, sier han. – Det er jo ikke til å legge skjul på at vi er litt i en boble for oss selv ute på NHH, og med å knytte seg til en felles greie får studentene et sosialt samlingspunkt, sier Ahlgren, som for-

Det er jo ikke til å legge skjul på at vi er litt i en boble for oss selv ute på NHH Mikkel Boye Ahlgren, leder for UKEN-gruppen Rabalder

Hoppeball og onepiece Hvert styre vil bestå av én leder og ti såkalte «fUKENsjonærer», hvor både tilhørende studenter, og studenter fra andre studiesteder kan søke om plassene. Selve UKEstyret forblir dog for NHH-studentene. De nye styrene knyttes direkte til en av arrangementsgruppene. – De vil bli en del av PR-

teller at interessen for dette har vært veldig stor blant de andre studiestedene. – Vi bryr oss Adrian Halvorsen, sosialansvarlig ved BI Bergen, sier at bergensstudentene i bunn og grunn har et samlingspunkt i Det Akademiske Kvarter, men at han likevel ser på UKEN-

samarbeidet som en veldig positiv ting. – I Trondheim er alle studieinstitusjonene med på å arrangere UKA, mens UKEN i Bergen har vært ganske NHH-styrt. Dette kan åpne flere dører for byens studenter, sier han. Halvorsen synes samarbeidet er et veldig fint tiltak for å forene studentene. – Vi takket ja med en gang. Det å kunne delta viser at vi også bryr oss om de andre institusjonene, og studentene på BI har vært veldig positive. Vi ønsker å være en ressurs som er tilgjengelig når det trengs, sier han.

UKEN:

• En studentfestival arrangert av Norges Handelshøyskole (NHH). • Arrangeres annethvert år. • Inneholder konserter, revy og andre arrangementer. • I 1996 ble deler av festivalen holdt på Kvarteret. • Arrangeres nå i aulaen på NHH og på Koengen. • Disse studiestedene vil danne de seks styrene som tar del i UKEN 14: 1: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). 2: Det psykologiske fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB. 3: Høgskolen i Bergen. 4: Sjøkrigsskolen. 5: Handelshøyskolen BI. 6: Det juridiske fakultet ved UiB.


24

2. oktober 2013

STUDVEST

KULTUR

Immaturus entrer bygatene

TILFELDIG PUBLIKUM: Immaturus og skuespiller Marie Brottemsmo (t.h.) har ingen spesiell målgruppe i «Becketts Ringar», og ønsker å nå ut til et bredt spekter av folk. Avhengig av hvem som går forbi.

Hele verden er som kjent en scene. Nå fjerner Immaturusskuespillere teaterets fire vegger og inntar bygatene i stedet. Tekst: PHILIP FROGG CHRISTIANSEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Alt fra Det Akademiske Kvarter til St. Paul skole og områdene rundt, brukes som scene når Immaturus-skuespillerne tar beina fatt ut i det dystre høstværet som preger Bergen by. De har nettopp fullført sin første ordentlige gjennomgang av vandreteateret «Becketts Ringar», nå med et lite publikum som følge. Skuespiller og litteraturstudent, Marie Brottemsmo, synes det er en utfordrende, men morsom oppgave å spille gatelangs. – Det kan være utfordrende å spille, når man går rundt blant folk som kanskje ikke er klar over at det er et skuespill. I min rolle går jeg ofte alene

sammen med publikum. Andre folk tror sikkert jeg er gal, sier Brottemsmo flirende. – Man må også være forberedt på at alt kan skje. Når som helst kan en bil kjøre forbi, og da må man improvisere, legger hun til.

eventuelt vått klima. – Høstværet kan virke som en kul effekt. Om høsten er det også mørkt, og det hjelper på å underbygge mye av humøret til

en som åpnet vinduet fra blokken over og skrek: «Ta og finn dere et øvingsrom!», tilføyer Furu.

I min rolle går jeg ofte alene sammen med publikum. Andre folk tror sikkert at jeg er gal Marie Brottemsmo, Immaturus-skuespiller

– Ikke meningen å forstå Skuespillet kan til tider oppfattes som ganske uforståelig, noe skuespillerne selv innrømmer. – Det er en rød tråd gjennom hele stykket, men mye kan være veldig vanskelig å forstå. Nå er det heller ikke meningen å forstå alt. Vi vil at publikum skal fokusere på det estetiske vel så mye som det som blir sagt. Nemlig det med hvordan vi bruker Bergen som en scene. Da blir det nok enklere for publikum, oppklarer Brottemsmo. Frykter ikke været Skuespiller-gjengen synes høstværet virker bra for å fremheve stemningen i Becketts verker, og de er ikke bekymret for et

Samuel Beckett i tekstene hans. Hvis det blåser eller regner mye, kan vi bare bruke det som et hjelpemiddel i skuespillet, sier Brottemsmos medskuespiller Katrine Whatley. – So this is Norway Skuespillerne har fått variert respons fra tilfeldige forbipasserende og de som bor i området under øvingene utendørs. De har vært både positive og negative. – En gang under øvingen gikk det et turistpar forbi, og da sa mannen: «Okay, so this is Norway!», forteller skuespiller Jens-Emil Furu. – Under en scene hvor vi spilte gitar og sang, var det også

– Skaper nysgjerrighet Festspillene i Bergen har hvert år også et uteprogram som rommer både konserter og teater i gatene. Kommunikasjonsjef i Festspillene, Silje Gripsrud, synes det er flott å gi folk opplevelser utenom det vanlige. Hun synes at de alltid har fått positiv respons og tilbakemeldinger på at man ønsker mer av dette. – Det er mange som ikke oppsøker de faste scenene, men som likevel synes det er spennende når de snubler over det i byrommet. Å opptre gratis der folk ferdes, senker tersklene og skaper nysgjerrighet. Samtidig bidrar det til nye perspektiver på det kunstneriske som pre-

senteres, mener Gripsrud. De har også opplevd morsomme reaksjoner på uteteater. – Under et uannonsert teater fikk politiet flere telefoner om en trusekledd mann på hest rundt Lille Lungegårdsvann. Flere nettaviser kastet seg på saken. Forbipasserende trodde det var en døddrukken tullebukk etter et utdrikkingslag, men egentlig var det bare var en performance arrangert av Festspillene, sier Gripsrud.

BECKETTS RINGAR

• Vandreteater arrangert av Immaturus hvor store deler av stykket spilles ute i gatene. • Spilles fra 11. til 18. oktober fra klokken 20. • Består av ti skuespillere, fem regissører og et produksjonsapparat på til sammen 37 personer. • Stykket starter og slutter i Tivoli på Kvarteret.


STUDVEST

25

2. oktober 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«Nattergal - kap. 1» Gabrielle (Universal)

MUSIKK Pop

Slitsom nødrimsdans

Første del av dobbeltalbumet «Nattergal» skal ta opp arven etter Gabrielle Leithaugs debutalbum «Mildt sagt». Du kan umulig ha gått glipp av monster-

hiten «Ring meg», og bergensjenten fortsetter å levere sanger som fenger til det irriterende. Dog er det ingen låter på dette albumet (skjønt er vel seks spor nærmere en EP) som klarer å nå nivået til nevnte hit. Til det er sangene for anonyme. De mangler den såkalte x-faktoren, selv om «#sitterher» svinger fryktelig godt. «Tikk takk/hjertet går i flikk flakk/hjernen løper sikk sakk» er strofen som drar det hele i gang. Det er ikke akkurat poesi Gabrielle bedriver, men «Regn fra blå himmel» er likevel en av albu-

mets bedre sanger. Temaene i sangtekstene spinner mye rundt det samme som sist: kjærlighetssorg, sene nattetimer og lengsel. Og det er tydelig at artisten har ambisjoner om radio- og nattklubbtid, for det er radiovennlig fra ende til annen. Melodiene er tidvis ganske fengende, og produksjonen til Lars Kåre Hustoft og Thomas Eriksen gjør at det hele høres relativt pent ut. Men det er på ingen som helst måte spesielt utfordrende, og etter hvert kan den særegne stemmen faktisk bli ganske slitsom. For øvrig er

platen en oppvisning i nødrim, selv om Gabrielle også klarer å fange din interesse med tekstene sine. Om det er pressedekning som er motivasjonen bak å gi ut platen i to deler lykkes hun trolig med det, men det er ikke til å stikke under stol at svakhetene kommer tydeligere frem når sangene blir stående såpass alene som de gjør. «Medvind (med vin)» minner om danceversjonen av Lady Gaga, uten å treffe helt. «Bislet» er rett og slett dørgende kjedelig. I tillegg føles den akustiske versjonen av

«Regn fra blå himmel» ganske unødvendig. Gabrielle er ikke her for å revolusjonere norsk sanglyrikk. Hun er her for å levere energiske danselåter. Men hun lykkes ikke spesielt bra, selv om landets ungjenter garantert sluker platen hel.

jazz-inspirerte gladsanger og eksperimentelle soul-effekter. Hele platen gir en god følelse, og selv drømmer jeg meg bort til kakao og hyttekos på kaldere høstdager. «What’s left is forever» er den perfekte platen å høre på i høst. Åpningslåten «This love is here to stay» setter umiddelbart standarden og tonen for platen, og den gjør at jeg virkelig gleder meg til fortsettelsen. Den er en god blanding av soul og rytmisk pop, med innslag av både country og klassisk musikk. Dybdahls

falsett skjærer gjennom den varme melodien, og man kan ikke annet enn å la seg imponere. På neste låt, «Easy Tiger», har Dybdahl senket skuldrene, og er rolig, kontrollert og følsom. «Man on a wire» derimot er en skikkelig fengende feelgood-låt. Refrenget er rytmisk og spennende, mens han i versene går ned to hakk og imponerer med sin mørke stemme. Countryballaden «Shine» er også en av albumets beste låter, men minner også mer om slik vi kjenner Dybdahl fra før av.

Selv liker jeg både den eksperimentelle og trygge Thomas Dybdahl, og synes alle låtene på denne platen er verdt å høre på. Sangene vitner om at Dybdahl ikke bare er en god sanger, men også en fantastisk låtskriver og musiker. På dette albumet er han rett og slett selvsikker, trygg og briljant i det han gjør. Med «What’s left is forever» på øret kommer ihvertfall jeg til å gå høsten i møte med et smil.

til å være mindre omfattende. Dermed flyter sangene avgårde i behagelig stil, samtidig som albumet taper på dette. Eksperimenteringen var nemlig det beste med Man Man, og siden verken vokaleller musikkprestasjoner er bandets styrke, blir «On Oni Pond» et svakere album enn forgjengeren «Life Fantastic». Det blir rett og slett litt kjedelig og repeterende til tider. Albumet inneholder imidlertid mange flere fengende og letthørte sanger, samt et par perler innimellom. «Head On» er et

eksempel på en meget behagelig og fin låt, uten det lille ekstra som ville gjort det til en ordentlig god sang. I «King Shiv» og «Loot My Body» kommer bandet nærme deres tidligere lydbilde, men med større pop-kvaliteter enn man er vant med. Sistnevnte er særlig fengende og tilfredsstillende å høre på. «Deep Cover» fungerer ikke like godt. Her forsøkes det på en rolig og pen sang, men vokalisten er ikke skapt for å gjøre dette godt, og kompet blir alt for standard og kjedelig. Med låten «Pyramids» er bandet på rett vei igjen,

med «up beat»-rytme og kreative skifter i låtstruktur, samt morsom bruk av instrumenter. Man Man lykkes best når de holder seg innenfor sitt rette element, nemlig eksperimenteringen. Dette gjør bandet for det meste på «On Oni Pond», men dreiningen mot et mer «pop-ete» lydbilde gjør albumet som helhet kjedeligere, mer repetitivt, og dermed svakere.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

«What’s left is forever» Thomas Dybdahl (Petroleum/Sony Music)

MUSIKK Pop

Den perfekte høstplaten

Thomas Dybdahl er etter tre år ute med ny plate. «What’s left is forever» er mesterlig gjennomført helt til fingerspissene, og MUSIKK Alternative

Dybdahl gjør alt riktig. Han synger soleklart og rent, skriver som en romantisk poet og klarer å forføre med rytmiske og melodiøse sanger. Han vil kunne få deg til å danse i det ene sekundet, og fundere over livet i det neste. Platen er en romantisk smeltedigel av lyriske tekster, noe som passer perfekt for følsomme sjeler. Platen er litt annerledes enn det vi tidligere har hørt fra Dybdahl, samtidig som den fortsatt inneholder de romantiske poplåtene han er kjent for. Platen varierer mellom rolige ballader,

MINA AUGESTAD FOSSUM

«On Oni Pond» Man Man (ANTI-)

Går popens vei

Med sitt nyeste album beholder Man Man mye av sin gamle sjarm, mens de samtidig er blitt betydelig mer «pop-ete». Først ut er

«Oni Swan», en fin introduksjon med blåseinstrument. Ikke særlig interessant i seg selv, men når den glir over til «Pink Wonton» viser bandet seg fra sin beste og mest lekne side. Siden oppstarten i 2003 har Man Man eksperimentert med lydbildet sitt på et lignende vis som Kaizers Orchestra, og dette er tydelig i «Pink Wonton». Denne gangen er de mer forsiktige i sin musikalske eksperimentering. Låtene er bygd opp noe mer standard enn tidligere, og lydeffektene, samt skiftene i takt og tone, er jekket ned flere hakk,

ADRIAN BROCH JENSEN

Studvest anbefaler APP «Love your leftovers» Holroyd City Council

ALBUM Marc Ribot’s Ceramic Dog «Your Turn» (Northern Spy)

SPILL «Grand Theft Auto 2» Rockstar Games

AKTUELL: En perfekt og gratis app for studenter på budsjett. Her kan du enkelt og greit skrive inn ingredienser som du har igjen etter gårsdagens måltid, og få opp nye, smakfulle forslag til hvordan du skal bruke restene. I tillegg til dette hjelper appen deg med å planlegge ukens meny, slik at du kan unngå å kaste mat, samt at den gir råd og tips om hvordan du best oppbevarer fersk mat. Bra for studentøkonomien og bra for miljøet.

AKTUELL: Muligens et noe ukjent band, men for deg som ikke er fremmed for en kveld med noe av den mer eksperimetelle fra Tom Waits, er dette virkelig en perle. Deres beste til nå. Ekstremt dyktige musikere slår seg fullstendig løs, med låter som bygger seg opp over et utall minutter og utvikler seg til en, ved første gjennomlytting, kaotisk orgie av lyder. Men etterhvert oppdager man at dette er deilig og nyskapende kvalitetsmusikk.

TIDLØS: I høst ble det kontroversielle spillet «Grand Theft Auto 5» (GTA) sluppet. Plattformspillet er overveldende og nesten skremmende realistisk. Tørk heller støv av din gamle Playstation eller datamaskin, og dra i gang klassikeren GTA2 fra 1999. Det er fortsatt ekstremt fett, tar ikke flere måneder å fullføre, og du trenger heller ikke måtte se folk i øynene når du skyter dem, siden alt foregår i deilig fugleperspektivs-2D.

INGELIN MOLTU FRÆKHAUG

ADRIAN BROCH JENSEN

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO


B

Studere på Svalbard? Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

22:30 - Konsert Arr: ASF

Jaa9 & OnklP - Teglverket

ONSDAG 02. OKTOBER 18:00 - Møte

FREDAG 04. OKTOBER

Foto: Nils Petter Dale

Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no

SØNDAG 06. OKTOBER 19:00 - Kino Arr: Bergen Filmklubb

Sansenes Rike – Tivoli

Arr: Samfunnet

Kultur: Språkrådvill – Teglverket

11:00 - Klubb Stjernegulv – Stjernesalen

MANDAG 07. OKTOBER

19:00 - Kino

19:00 - Kino

Arr: Bergen filmklubb

Arr: Bergen filmklubb

17:00 - Pub Mikromandag, Grøndahls flygel- og pianolager

20:30 – Klubb, pub Brettspillonsdag - Stjernesalen

22:00 - Konsert

BIFF-snadder – Tivoli

TORSDAG 03. OKTOBER 18:00 - Debatt Arr: Studentsamfunnet

Partidebatten: Så samles vi bak lukkede dører – Tivoli 18:00 - Middag Tapastorsdag, Stjernesalen 20:00 - ÅPEN SCENE!

TV-seriekveld: 90-tallet - Tivoli Arr: RF

TIRSDAG 08. OKTOBER

Drum’n’bass: Live: Bottled in England + DJ: Karolinski – Teglverket

18:00 - Foredrag

LØRDAG 05. OKTOBER

18:00 - Møte

20:00 – Konsert, Kor Studentkoret SIRENENE inviterer til PLATESLIPP – Storelogen 23:00 - Klubb Stjernegulv – Stjernesalen

Arr: Studentsamfunnet

Upop: Diagnosesamfunnet – Teglverket Arr: Studentsamfunnet

Upop: Diagnosesamfunnet – Teglverket 20:30 - Quiz Quiz i Stjernesalen - Stjernesalen

Arr: Immaturus

Åpen scene - Storelogen FAST PÅ KVARTERET

ROMBOOKING

ÅPNINGSTIDER

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret!

Man-ons: Tor-fre: Lørdag: Søndag:

Mikromandag Quiz og upop Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Vi har mange ulike rom til mange ulike formål. Oversikt over rom og kapasitet finner du på www.kvarteret.no/arrangere. Søk innen 15 November for vårsemesteret.

11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) Åpent når filmvising

SE HELE HØSTPROGRAMMET PÅ KVARTERET.NO følg oss på facebook.com/kvarteret


STUDVEST

27

2. oktober 2013

Apropos.

BAKSNAKK BAKSNAKK

Jaktsesongen er over

Penis på veven Kåre Conradi, Ashley Cole og Matthew Weiner har alle sendt bilder av snabelen sin til kvinner med både pupper og lår. Baksnakk gir deg deg de erigerte historiene fra Bergens blodsprengte konferanserom. Senterparti-politiker Sandra Borch får daglig tilsendt nakenbilder av brunstige okser fra distriktene. En MMS-runde Baksnakk har gjort, viser at uønsket mobilpenis er et kjent problem for mange kvinner som viser fjeset sitt på trykk. Rumpehår på hermelin Oddbrun Skamdal, nesten rektor, men ikke helt rektor, ved Universitetet i Bergen, har allerede fått kjenne E-kjendistilværelsen på kroppen. Etter åpningsseremonien på Museplassen i august, fikk hun tilsendt et nakenbilde av en kollega liggende på en hermelinkappe. Bildet var akkompagnert av teksten «I can be the rector of your rectum tonight». Skamdal vil ikke fortelle Baksnakk hvem personen er, men opplyser at han er sjefen hennes. – Det var ganske ubehagelig. Det så ubehagelig ut også. Alle vet at hermelin klistrer seg til rumpa, sier Skamdal til Baksnakk. #Ledigpåminsofa Da Anna Fjertsen, leder i VVBB (Velferdstinget Vernet Bedrift i Bergen), fikk usmakelige forespørsler under høstens #ledigsofa-kampanje. Kampanjen gikk ut på at alle som hadde ledig sengeplass ved studiestart skulle hjelpe bostedsløse studenter, men dette var ikke alt som ble tilbudt. – Jeg fikk en MMS av en svært sentral studentpolitiker, med et svært lem svært sentralt i bildet. Han lå på en ledig sofa, og lurte på om jeg ville holde ham med selskap, sier Fjertsen, og peker febrilsk inn i rommet ved siden av, der Deres Kongelige Høyhets Ærede Studentparlament sitter.

I meldingen skrev sofagrisen: «jeg har en treseter klar for deg snuppa, ta på deg skinnbuksene og la han far få kose litt;)». Mer vil hun ikke si, eller peke. – Men han kalte stasen sin for «Landsfaderen», sier Fjertsen, og hinter så vidt Baksnakk forstår til at snabelvifteren er Arbeiderparti-sympatisør. Vil du se på mikrofonen min? Å havne på TV er ingen spøk, i alle fall ikke hvis du er kvinne. Det fikk Regine Trollsen-Plagen, ikke fullt så ansvarlig redaktør i Bergen Studentfjas og -TV, erfare som utegående reporter. Etter en sak som involverte noen TV 2-tryner, fikk plutselig Trollsen-Plagen en bildemelding av intervjuobjektet. – Han lå skrevs over bordet i nyhetsstudioet til TV 2, med en mikrofon som det eneste som skygget for utstyret hans. I meldingen spurte han om jeg ville se «mikrofonen» hans og gjennomføre en flerkameraproduksjon, sier redaktøren. Baksnakk har fått bekreftet at «mikrofonen» er en metafor for det mannlige kjønnsorgan blant TV-folk. Trollsen-Plagen vil ikke fortelle Baksnakk hvem TV-personligheten er, utover at han er nyhetsanker og at etternavnet hans rimer på «fise». – Også er han sunnmøring. Det er sikkert derfor han ikke ville vise frem utstyret sitt i bildet, sunnmøringer er jo som kjent gjerrige med både det ene og det andre, sier redaktøren, uten å spesifisere hva hun mener med hverken «det ene» eller «det andre».

Quiz

www.standupbergen.no

nights

with Følg Studvest Anthony på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Hill

facebook.com/studvest HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

@studvestno KL 20.00

BILLETTSALG: www.studvest.no POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN

BS! RIS! ONSDO AGER ER UT ENTP STUD DAGERTORSDAGER! S ER INN TOR 0,! 10

– Ingen grunn til å juble for asylbarna, sier Ann-Margit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere. – Det har det vel aldri vært, men de jævlene tar jo ikke hintet.

www.ricks.no

WWW.BILLETTSERVICE.NO

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Fotojournalister

Kristoffer Antonio Skinlo

Kim Arne Hammerstad

Adrian Broch Jensen

Jarle Hovda Moe

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Henrik Reisænen

Ingelin Moltu Frækhaug

Anders Helgerud

Jonas Tjeldflaat

Anne Sofie Bergvall

Jonas J. Eian

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Marie Misund Bringslid

Ingelin Bergvall

Katrine Tvedt

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Lars E. Måseide

Ingrid Ekse Svege

Julie Bjelland Buer

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Marianne Hallseth

Elise Kruse

Mina Augestad Fossum

Sindre Sommerfelt

Mimi Bacus Haukås

Dane Lundberg

Philip Frogg Christiansen

Anna Oma Færøy

Listya Amelia

Marit Mjølsneset

Gia Minh Nguyen

Illustratører

Kari-Anne Børve

Simen Augustin

Ole Fredrik Hvidsten

Sami Skogstad

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Kjetil Golid Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes Nadja Asghar

Akk, nå er høsten virkelig på vei til å sette inn, og temperaturen kryper nedover. For en del blir det vanskelig å akseptere at sommeren virkelig er over. At vi nå må pakke oss godt inn når vi skal gå hjem etter en fuktig kveld på byen. Men det finnes positive ting med det også. Statistisk sett skjer de fleste overfalls-

voldtekter når det er varmt, noe som betyr at overfallsmenns halvårige jaktsesong på unge jenter er over. Å bo på Kronstad betyr at jeg ofte må gå gjennom mørke, øde steder og, i verste fall, Nygårdsparken. Selv om sannsynligheten for å bli overfalt og voldtatt på vei hjem er lavere enn sannsynligheten for å støte på Trond-Viggo Torgersen på Høyden, knytter jeg likevel nevene når jeg går gjennom mørklagte gater om sommeren. Det slipper jeg nå, snart.

Og når jeg da ikke trenger å bruke energien min på å årvåkent følge med på alle kriker og kroker, kan jeg ta meg tiden til å nyte den friske turen og alle dens severdigheter. Du kan for eksempel observere store flokker jenter som står i fem minusgrader med minishorts på størrelse med en stringtruse, uten strømpebukse og i milshøye stilettheler som skriker etter fyren i pølseboden. Det gir meg en varm følelse inni meg, og utenpå for øvrig. Plutselig var ikke skinnjakken min så kald lengre. Og når du går videre på vei ned bakken i

Nygårdsparken kan du frydes over at du valgte joggeskoene fremfor de høye helene, selv om vennene dine lo av deg. Nå ligger de nemlig på trynet i grøften. Moahahahaha. Neida, selv en observerende antropolog har lov til å gripe inn innimellom.

Men pass på å også følge med hvor du tråkker. Faren for å tråkke på spy er fremdeles like tilstedeværende. Faren for å skli på det i fem minus derimot, er heldigvis mindre. Det må du i så fall på Bybanen for å greie. Jeg gleder meg til kulden jeg, altså. Vi

sees i akebakken!


Det Skandaløse Orkester + supp: Ugler i mosen Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Garage, 2230.

2. oktober - 9. oktober

FREDAG: Konsoll 2013

ONSDAG: Litteraturhuset, 0900.

Bergen Micetro Kosmo, 1800.

Forfattersleppet

BIFF-snadder

Quiz ved Jan Arild Breistein.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Operamints Café Opera, 2000.

Brettspillonsdag Kvarteret, 2030.

Humorlaboratoriet Kosmo, 2100.

Quiz

UTSTILLING:

KODE 3, til 31.12.

Edvard Munch

Nobel bopel, til 10.11.

leaving : now – av Mirjam Bierling

Galleri S.E., til 03.11.

Dolk - «Wildlife»

Nykirkeallmenning/Galgebakken, til 31.10.

Potsyd

Diverse lokaler, til 27.10.

Bergen Assembly – Monday begins on Saturday

Blokk, til 26.10.

BLOKK Relay

DNS, Store Scene, til 07.12.

Robin Hoods hjerte

Ole Bull Scene, 19.11.

Christine Hope ... roer seg kraftig ned

DNS, Teaterkjelleren, til 09.11.

Anne Franks dagbok

DNS, Store Scene, til 19.10.

Dyveke

DNS, Teaterkjelleren, til 12.10.

Readymade Baby

Ricks, til 05.10.

Vinskvetten – me gjer oss aldri

Inside, 2100.

Litteraturhuset, 1800.

Språkrådvill Kvarteret, 1800.

Sansenes Rike

SØNDAG: Søndagsskulen

Kvarteret, 1900.

Kvarteret, 1900.

Jakten på de gode løsningene

TV-seriekveld: 90-tallet Café Opera, 1900.

Forfattersleppet Litteraturhuset, 1800.

Quiz med Anthony Hill

Litteraturhuset, 1400.

Kvarteret, 1900. Finnegans, 2000.

SCENE:

Litteraturhuset, 1900. Ricks, 2030.

Operamints

MÅNDAG:

TYSDAG:

ONSDAG:

Kvarteret, 1900.

Operacafé: Monet’s Garden

Kvarteret, 1900.

Nedfall

Kvarteret, 1800.

Hurra for Munch og Kierkegaard!

Café Opera, 2330.

Kveldstur

Kvarteret, 2030.

Quiz

Kvarteret, 1800.

Upop: Diagnosesamfunnet

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Augustin Hotel, 1700.

Martin Atkins – Welcome to the music business ... you’re fucked!

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Bergen Offentlige Bibliotek, 1300.

Fifa 13 gruppespill

Café Opera, 2000.

Richard Bona Sardinen USF, 2100.

Brettspillonsdag Kvarteret, 2030.

Drum ’n’ bass: Bottled in England + DJ: Karolinski

LAURDAG: Litteraturhuset, 1300.

Assembling the Assembly – debatt om triennalen

Café Opera, 2330.

Klubbmisjonen

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Garage, 2230.

Niterain + supp: Baby Heartless

Kvarteret, 2200.

Quiz Inside, 2100.

TORSDAG: Konsoll 2013 Litteraturhuset, 0900.

Så samles vi bak lukkede dører Kvarteret, 1800.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Forfattersleppet Litteraturhuset, 1800.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Forfattersleppet

Litteraturhuset, 1400.

Møhlenquiz! Nobel bopel, 2000.

Plateslipp med Studentkoret SIRENE Hulen, 2100.

Benrik Brænne

Kvarteret, 2000.

Åpen Scene! Kvarteret, 2000.

Gitarkameratene – GITKAM 2012 Grieghallen, 2100.

Ingrid Olava

Sardinen USF, 2100.

Scarlet Chives + supp: Línt + Sea Change Hulen, 2100.

MAKSIMAL: Kresy/Admir Kenan/ Lars & Marieke Landmark, 2200.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Jaa9 & OnklP Kvarteret, 2230.

BRIT

FLOYD

THOMAS DYBDAHL

USF VERFTET 26. OKTOBER

MELISSA HORN

USF VERFTET 2. NOVEMBER

FÅ BILLETTER!

BO KASPERS

USF VERFTET 21. NOVEMBER

USF VERFTET FREDAG 29. NOVEMBER KL 21.00

ORKEST ER LARS VAULAR

USF VERFTET 3. NOVEMBER

USF VERFTET 15. NOVEMBER

MARIA MENA

GRIEGHALLEN 7.-8. OKTOBER

GARAGE 10. NOVEMBER SUPPORT: BORBUS

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

INGRID OLAVA

USF VERFTET 5. OKTOBER

HANNA-MARIA

MAGNUS

CC COWBOYS & GRØNNEBERG

USF VERFTET 11. OKTOBER

FAIRPORT CONVENTION

USF VERFTET 16. OKTOBER

ANNE GRETE PREUS BAND

GARAGE 30. OKTOBER

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901


Studvest 2013 24