m
20
I HJEMLIGE TRAKTER. Som 15-åring ble han tatt med på roing av en kamerat. Siden har Hoff vært fast inventar på båtrommet.
SJØVANN OG DIAGNOSER Reportasje. Da Nils Jakob Hoff begynte på laget til Olaf Tufte, fikk han beskjed om at han måtte studere ved siden av.
Regnet i luften ville i utgangspunktet ikke lagt noen
demper på treningen. Men Nils Jakob Hoff skal ikke trene, og vil helst unngå å bli syk. Oppladningen til sesongen er i full gang, og denne sesongen er viktigere enn den neste. OL i London er målet om noen måneder, og den sjansen kommer ikke hvert år. Det er tross alt like lenge til neste OL som det er til medisinstudiene er over. – Jeg skulle vært på fjerde året nå.
Som medisinstudent blir man etter to år trukket til A- og B-grupper, hvor den siste gruppen får valgtermin og tar et halvt år pause fra studiene. Etter våren 2010 gikk Hoff inn i B-gruppen og har hatt pause fra studiene siden den gang. Samme høst ble han og makker Kjetil Borch nummer fire i dobbeltsculler under VM i New Zealand. – De to første årene på medisinstudiet er det preklinikk. Det er bare bøker og lesing. Det er bare å bestå fag. Ikke noe problem. Etter pre-klinikktiden kommer klinikkperioden, som forutsetter oppmøte. Inntil videre har det ikke vært vanskelig for Hoff å kombinere toppidrettsatsingen med gode karakterer på medisin. Snittet hans ligger på øvre halvdel av skalaen, men ikke helt på toppen.
Hvis jeg hadde fått A, hadde jeg følt jeg hadde trent for lite Nils Jakob Hoff, medisinstudent og roer.
– Jeg har ikke noe mål om toppkarakterer. B-er og C-er er nok. Hvis jeg hadde fått A, hadde jeg følt jeg hadde trent for lite.
Selv om Olympiatoppen satser på Hoff, er ikke en lederrolle i roing-Norge aktuelt som veivalg etter idrettskarrieren. – Jeg har alltid drømt om å studere medisin. Det er et fantastisk yrke.
Makker Kjetil Borch studerer kapteinstudier ved Høgskolen i Horten. Nå bor imidlertid begge i Oslo for å kunne klare all reiseaktiviteten. – Det er i Oslo vi har støtteapparatet og trenerne. Vi har over to hundre reisedøgn, og har vært på treningsleir i blant annet Portugal og Afrika.
For duoen, som er en del av det norske satsingsprogrammet «Team Tufte», er ikke utdanning på siden en ulempe. – Det er viktig å ha noe annet. Da jeg begynte i «Team Tufte» var det et krav at vi skulle ha noe ved siden av roingen. Vi måtte studere. Duoen har kjempet i toppen i tidligere mesterskap, men selv vil ikke Hoff gå med på at han er noen naturlig medaljekandidat. – Vi har en ærlig sjanse på god plassering. Dersom alt klaffer kan vi være med og kjempe om medalje. Roing er en eksplosiv sport, men handler også om langkjøring og aerob trening. Selv da Hoff studerte medisin var det vanskelig å få tid til all lesingen som skulle til. – Det blir 25-35 timer med trening hver uke, og det skal være 20-25 timer med lesing på medisinstudiet i tillegg. Men det er ikke alltid det blir så veldig mye lesing. Hoff sier det er et godt samhold på medisinstudiet, og at han kjemper hardt for å holde kontakten med studievennene mellom treningen. At han har tilegnet seg noen nyttige erfaringer gjennom livet som roer til å bruke i studietiden er han tvilende til. – Si det. Kanskje det gir en fordel med struktur, men jeg tror vel ikke det. Jeg blir i hvert fall ikke så jækla nervøs før eksamen.