26
19. oktober 2011
STUDVEST
KULTUR
SCENEVANTE. Komikerduoen Bye og Rønning oppfordrer byens humorister til å trosse frykten for å gå på trynet og ta steget opp på scenen.
Ingen snarvei til komikerbransjen Morsomme mennesker finnes overalt, men mange av disse kommer aldri til å stå på en scene. Hvordan få komikeren ut av magen og opp foran publikum? Tekst: ØYVIND FOSSUM Foto: ida andersen
Bergensaktuelle Anders Bye og Jon Niklas Rønning, bedre kjent som duoen Bye og Rønning, mener det er viktig å gå på trynet i starten. – Å gå opp på scenen er som å gå på line. Det er ikke gøy med
mindre det er en reell mulighet for å falle, mener Rønning. – Det handler om å tørre og ta steget og aktivt endre balansepunkt der det gikk galt sist, legger Bye til.
seg om, forklarer Bye. – Det er egentlig ganske simpelt. Man må lære seg å trylle med kort før man kan sage damer i to, legger Rønning til.
Publikum som dommerpanel
Tor Inge Ulveseth kombinerer rollen som standup-komiker og ingeniørstudent ved Høgskolen i Bergen. – Det er en utmerket kombinasjon! Komikere går ikke rundt og er hysterisk morsomme hele tiden, så det er ypperlig å fylle dagene med studier og få andre mennesker til å le på kveldstid. Ulveseth forstår at mange kan vegre seg for å ta steget opp på scenen den første gangen.
Komikerduoen utelukker snarveier om man vil lykkes som komiker. De understreker viktigheten av å møte publikum og bygge på de erfaringer som disse møtene gir. – Til syvende og sist er det publikum som bestemmer. Man må forstå seg på publikum for å lykkes som komiker, og man må møte publikum utallige ganger for å faktisk forstå hva det dreier
Student og komiker
– Jeg har verdens beste jobb når folk ler og verdens verste når det er stille i salen. Heldigvis blir det mer latter og mindre stillhet jo flere ganger man har stått på scenen.
Gjør labforsøk
Bengt Ståle Tvedt, leder for Stand Up Bergen, oppfordrer alle som mener de har noe å komme med til å stille på HumorLaboratoriet siste torsdag i må neden. HumorLaboratoriet er et konsept hvor hvem som helst kan prøve materialet sitt foran et publikum. – Vi er ikke i smilebransjen, men i latterbransjen, så om du etter femten sceneopptredener
fortsatt ikke hører latter, kan du trekke deg tilbake med god samvittighet. Bye og Rønning ser på sin egen start som en lang rekke labforsøk. – Det er viktig å prøve ulike ting så lenge man er tro mot det man selv synes er morsomt. Humor handler om å få andre til å le av det du selv ler av. Til nye som tenker på å ta steget og produsere egne ting kommer komikerduoen med følgende råd: – Det som faller ned i hodet ditt når du minst venter det, er som regel suksessmateriale. Dette kommer fra noe høyere enn deg selv.
På spissen-humor som appellerer Thomas Ryste har innteke Bergen med «Klypa»-show nummer seks. Tekst: CHARLOTTE M. S. KARLSEN
– Humoren treff nok veldig mange, fordi folk kjenner seg att i fleire av situasjonane, trur Sofie Sandvik og Silje Berge. Dei to tjueåringane frå Ålesund
studerer høvesvis siviløkonomi på Norges Handelshøyskole og juss ved Universitetet i Bergen, og er mellom dei nærare ti tusen menneska som denne hausten skal sjå Klypa på Rick’s.
Speler heile hausten
Fram til jul er det sett opp 28 framsyningar, og førre veke kunne Ryste Entertainment i ei pressemelding opplyse at 8 000
billettar var selde. – Dette vert det tredje showet eg skal sjå, fortel Sandvik. Ho trur vestlendingar generelt lar seg fengje av problemstillingane som vert tekne opp av revyartist Thomas Ryste. – Vi har alle eit forhold til bygdeoriginalar, og vi har jo same humor og kultur. Fenomenet med ferjer og campingturistar er velkjent, seier Sandvik.
Camping og grovisar
Dei tre karakterane, som alle vert spelte av Ryste sjølv, er særeigne på kvar sin måte. Men dei har til felles at alle går «Laaangt over streken» - som er tittelen show nummer seks har fått. – Kjell «Kjellen» Bigset er nok favoritten. Han er jo på ein måte den mest realistiske, synest Silje og Sofie. Og showet, med tema som
råning og grovisar der det aller meste er sett på spissen, trur jentene appellerer til både eigen og føregåande generasjon. – Ja, humoren treff godt vaksne menneske så vel som unge vaksne. Vi ler av både kvardagsfrustrasjon og ironisering over bygdelivet.