Studvest 2011 22

STUDVEST Kommentar

Kultur

Jonas finnanger

STIPENDORDNINGEN

– Dyrere enn du tror

Endrer kunstnerstipend

SIDE 3

SIDE 22-23

Onsdag 21.09.

Nr. 22, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Vil dyrt design til livs

Historikerens histo rie

Foto: ANne-line nygaard

NYHET

Prioriterer lesesal

Psykologistudentene tror ikke på lesesal noe annet sted enn SiB Sentrum, og er for ned­ legging. De føler seg ikke hørt av studentpolitikerne.

side 7

Behovet for arbeidsplasser på Studentsenteret er igjen synlig. UiB svarer med å kjøpe flere designstoler, til 12 000 kroner stykk.

Stolene faller ikke i smak hos studentleder Livar Bergheim, som oppfatter dem som upopulære.

SIDE 4-5

Foto: EIRIN EGGE RYAN

Foto: ANNE-LINE NYGAARD

kultur

I KØ FOR JOBB Både BSTV og SriB har hatt søkerrekord i høst.

Redaktørene tror studenter har blitt mer bevisste på viktigheten av utenomfaglig erfaring.

SIDE 24

2

21. september 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Kall meg prippen og sleng på meg et skjørt ned til anklene, men

Leder.

Den glemte parten Studentparlamentet ved Universitetet i • Bergen (UiB), Velferdstinget og Studvest -

på lederplass - har alle uttrykt et ønske om at SiB Sentrum skal forbli et treningssenter for alle byens studenter. Det er imidlertid én studentgruppe som har havnet i en uheldig skvis i denne saken, nemlig psykologistudentene ved UiB.

• Som du kan lese i denne utgaven av Studvest, er studentutvalget til

psykologi­studentene for å gjøre dagens treningssenter om til lesesalsplasser, i mangel på andre alternativer. Dette er en meget forståelig holdning. I dag har kun fire prosent av studentene ved årsstudium og bachelor i psykologi lesesalsplasser, og slik kan det ikke fortsette. Det er studentutvalgets jobb å verne om sine studenters interesser.

•

Problemet er at studentene ved Det psykologiske fakultet ved UiB fort kan bli studentbergens «sorte får» på grunn av studentutvalgets synspunkt. Uansett hvilket utfall saken får, er det viktig å huske på deres desperate lesesalssituasjon, og at det ikke er deres skyld dersom SiB Sentrum skulle bli gjort om til lesesaler.

Denne saken vitner om et viktig para­ • doks og et stort problem i utdannings-

nå er det nok nakenhet.

Hud til besvær NORA KRISTINA EIDE Kulturjournalist

De er overalt . Puppene og mannebrystene, rumpene og kjøttrosene. De er i hylla på butikken, på tv-skjermen i stua. De flimrer over dataen når jeg padler gjennom nettet, de skyter frem fra avisene jeg har tatt med meg hjem.

Rosa og glinsende, svettende og pustende. De kommer mot meg uten at jeg har bedt om det, og jeg har ikke noe annet valg enn å ta i mot, mens fremmed hud blir presset ned i halsen min. Når skal det bli nok nakenhet?

Det som i utgangspunktet er en god

og viktig del av livet, har nå blitt en overdose av kropp. Det som en gang var spennende og fascinerende, er nå meningsløst og utbrukt. Media kretser rundt en akse av blottet kjøtt, og vi blir alle tatt med i dragsuget.

Kroppen er ikke lenger noe privat og eget. Ingenting blir etterlatt til fanta-

sien. Alt henger ute, og det henger løst.

Nakenhet har ikke lenger noe verdi. Det er ikke spesielt når det stirrer deg inn i øynene uansett hvor du går. Hvilken beskjed sender det til unge mennesker, når fokuset på nakenhet er så stort at det mister sin mening?

Det får meg til å savne de dagene hvor porno var forbeholdt nattbordskuffen til nabogutten Samtidig er det kun én spesiell kropps­ type som pryder aviser, blader og tvserier: Den tilsynelatende ideelle.

Hvor er valkene og føflekkene og de uendelige strømmene av hår som følger med en voksenkropp? Hvor er hverdagskroppene med bleike navler og deigaktige armer? Jeg er langt oppi tyveårene, og til og med jeg må ta meg kraftig sammen for å ikke sammenligne min egen kropp med de perfekte eksemplarene som konstant vifter

foran fjeset mitt. Hvordan skal dette enorme kroppsfokuset med spesialisering innen slankhet og selvbruning, gi unge jenter og gutter gode kropps­ idealer?

Sex selger, men nå har jeg kjøpt,

betalt og blitt lei. Finnes det ikke noe annet som har sjokkverdi? Finnes det ikke noe annet enn kvinneklumper og mannfolkmugger som selger? Det blir for lettvint å klaske «naken» eller «sex» eller «naken sex» på forsida og kalle det en dag. Det blir for simpelt å fokusere på kropp og nakenhet i mangel på mer spennende saker. Det får meg til å savne de dagene hvor porno var forbeholdt nattbordskuffen til nabogutten.

Jeg ønsker å se nakenhet når jeg selv

oppsøker det. Kall meg frigid og lås meg inn i kysthetsbeltet, men nå er det nok. Stapp brødene tilbake i genseren og slapp av. La meg få trekke pusten.

Norge, som sannsynligvis bare vil øke i tiden fremover. Ettersom flere og flere kommer til å studere, både i Bergen og ellers i landet, vil man trolig i økende grad se at infrastrukturen ikke er klar for det.

Dette gjelder alt fra boliger til, slik det er i denne saken, lesesalsplasser. Problemet med for få lesesalsplasser er heller ikke nytt, og dette er noe Studvest har skrevet om flere ganger tidligere. Dilemmaet om man skal ødelegge for studiemulighetene til psykologistudentene eller treningstilbudet til resten av Bergens studenter, er et grelt eksempel på hva som kan skje når man ikke har god nok infrastruktur til å ta vare på alle studentene som er i byen.

Dette bør være et varsko neste gang det snakkes om å øke antall studieplasser i Bergen.

Slik saken fremstår i dag er det en tap/ • tap-situasjon for byens studenter. Per

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: marie havnen

i dag vil et tap av SiB Sentrum være det største offeret for studentbergen som helhet, men det betyr ikke at vi skal glemme situasjonen for psykologistudentene.

Vi mener fremdeles at man må finne en løsning som alle parter i saken kan være tjent med.

Veka som gjekk. På Studentidrettsdagen laurdag konkurrerte studentbergen i ulike idrettsgreiner. HiB (t.h.) sigra i volleyballturneringa, og kunne feire med premiane; champagne og solariumskort.

STUDVEST

21. september 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Velferdstinget har latt SiB bestemme hvordan den nye hytta skal være. Det er studentene som tar

regninga og den er større enn du tror.

Hytte for alle penga JONAS FINNANGER Nyhetsjournalist

Velferdstinget forandret i forrige uke sin tidligere avgjørelse, og bestemte seg for å bygge Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt hytteforslag med 34 sengeplasser. På samme tid i fjor stemte Velferdstinget for en hytte med 20 sengeplasser. Nå var ikke det nok.

Ifølge det lille driftsbudsjettet som fulgte med sakspapirene skal det betales renter og avdrag på 508 000 kroner hvert eneste år i 30 år. Når siste avdrag er betalt blir det 15 240 000 kroner.

Denne sluttsummen ble ikke nev nt u nder d isk usjonen i Velferdstinget eller i sakspapirene. I stedet sammenlignet man prisen per sengeplass. Et av argumentene for å velge SiBadministrasjonens forslag var nettopp at prisen per sengeplass var nesten den samme. Det virket rett og slett som om representantene ikke har tenkt på at det ikke er gratis å ta opp lån.

Velferdstinget og SiB skal over- at eksterne skal ha kurs og konføre henholdsvis 200 000 og 100 feranser der oppe i ukedagene.

000 kroner hver i 30 år. Disse Det betyr jo at hytta ikke bare er midlene er bundet opp frem til designet med tanke på studen2041. Da er jeg 52 år gammel tene, men at den også må være og det er godt tiltrekkende å mulig at mine leie for andre Problemet er at egne barn får grupper. Det g l e d e n av å Velferdstinget kan jo forklare v æ r e m e d å aldri satt seg ned og litt av prisen. betale semes- bestemte seg for hva t e r a v g i f t t i l slags hytte de ville ha Hvis man hytta. Til tross regner litt på for disse faste overføringene skal de beløpene og opplysningene to tredjedeler av driften finan- som fulgte med saksdokumensieres av utleie av hytta. I tillegg tene, ser man at administratil studenter i helgene er planen sjonen i SiB regner med rundt

4380 overnattinger i året. Det betyr at hytta må være fullstendig fullbooket 129 dager i året, godt over hver tredje natt året rundt.

Er det så stor etterspørsel etter hytteovernatting blant Bergens studenter og konferanse- og kursmarked? Det virker nesten som jeg er den første som stiller det spørsmålet. Hvis hytta ikke blir leid ut så mye som SiB tror, vil budsjettet sprekke, og da er det studentene som må ta regninga. Da må penger som kunne gått til andre ting gå til å betale renter og avdrag på hytta.

– En skulle nesten tro jeg spilte Luke Skywalker

– Jeg er statsminister på fritiden

– Det var umoralsk, og jeg er ikke stolt av det

Audun Lysbakken, nestleder i SV, svarer

– Vi konstaterer at Høyre og Frp holder velgerne sine for narr

Silvio Berlusconi, Italias skandalebefeng-

Dominique Strauss-Kahn, den tidligere

på kritikken, og bekrefter at han ønsker å

Harald Schjelderup, Ap-topp i Bergen,

Tom Egeland får fortsatt ikke være i fred

te statsminister, er atter en gang i trøbbel

IMF-sjefen, kaller møtet med stuepiken

bli ny leder i partiet. (VG)

er kritisk til byrådets budsjettforslag for

etter sin statistrolle i Star Wars-filmen

etter at italiensk presse publiserte en

på et hotell i New York for et «moralsk

2012. (BT)

«The Empire Strikes Back». (NRK)

rekke utskrifter fra hans telefonsamtaler.

feiltrinn». (NRK)

Problemet er at Velferdstinget aldri satte seg ned og bestemte seg for hva slags hytte de ville ha.

De satte aldri opp en liste over kriterier de vil ha oppfylt av en studenthytte, og en makspris de var villige å betale for den. De la aldri ut anbud, og hentet kun inn ett tilbud utenfra. I stedet godtok de den hytta SiB mener er best.

Ville de på forhånd ha sagt at de ville ha en hytte som har kostet over 15 millioner når siste avdrag er betalt? Det tviler jeg på.

Det er bra at Velferdstinget nå er vedtaksdyktige og kan jobbe for Bergens studenter igjen. Men skal de ukritisk godta det SiB vil ha vedtatt, eller skal de gå forslagene i sømmene og stille krav og kritiske spørsmål helt til de kan vedta forslag som virkelig er i studentenes beste? For når man forvalter millioner får man ikke poeng for godt forsøk.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Sitert.

– Jeg er ikke marxist, men en radikal sosialist

(Aftenposten)

4

21. september 2011

NYHET Fem på studentsenteret 1. Hva bruker du Studentsenteret til?

2. Er det noe du savner?

Trine Anikken Larsen (24) Juss 1. Stort sett til kollokvie og når jeg trenger noe på Studia.

2. Flere skjøteledninger til PC.

Sindre Rosenlund (19) Mat.nat 1. Jeg kjøper mat i kantina.

2. Ikke noe spesielt, vi har det meste på Realfagsbygget der jeg holder til.

Stian Gjelsvik (22) Elkraft 1. Trening, spesielt svømmehallen.

2. Det er veldig ofte fullt, skulle gjerne hatt større plass å trene på.

Johan Rusvik (22) Informatikk 1. Trening og kjøpe bøker.

2. Nei.

Daria Zoric (22) Sosialantropologi 1. Trene, lese, være i kantina, jobbe i radioen. Jeg bruker Studentsenteret mye.

2. Savner PC-er og en drikkefontene.

Foto: Anne-line nygaard

STUDVEST

79 000 kroner i lønnsforskjell

Ei marknadsundersøking gjennomført av BI viser at skilnaden i løn mellom bachelor- og master• studentar i siviløkonomi utgjer 79 000 kroner i året. Det skriv Universitas. Tala gjeld for studentar som avslutta utdanninga si i 2010. – Me ser at ein stadig større del frå dei treårige bachelorstudiane ønskjer seg ein master, men ikkje alle er kvalifiserte, anten grunna fagleg bakgrunn eller nivå på karakterane. Dei unge ser at dei treng ein mastergrad for å få dei mest spennende jobbane, seier Ann Kristin Helgeland Calisch, direktør for masterstudiar ved Handelshøyskolen BI, til studentavisa.

Kjøper flere designstole Behovet for sitteplasser på Studentsenteret blir ikke dekket.

– Det er ment som et eksklusivt oppholdssted, sier sjefsingeniør ved UiB. Tekst: YVONNE RøYSTED

NORA LINDTNER Foto: Marie havnen

Si st u ke ble det s at t opp ek st ra sit teg r upp er u nder Egget, i forbindelse med valgva ken på St udentsenteret.

Matematikkstudentene Line Sørensen og Linda Xi benyttet seg av den gode plassen til å kombinere mat og studier.

– Det var fullt i kantina da vi kom, så vi satte oss her, sier Sørensen. Hun kunne godt tenke seg de ekstra plassene som fast inventar.

– Det er sjeldent plass oppe, så det trengs absolutt flere bord og stoler der man kan jobbe, legger Xi til.

– Ikke et aktivitetshus Even Berge, avdelingsdirektør ved Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB), erkjenner plassmangelen, men forteller at Studentsenteret aldri var ment som et aktivitetshus.

– Senteret var i utgangspunktet ikke tegnet for arbeidsplasser. Andre etasje skulle brukes til stands og ulike arrangementer. Vi ser imidlertid at behovet er sterkt, og at arealet ikke er godt nok utnyttet.

Berge t ror st udenters arbeidsmetoder har endret seg med tiden.

– Tidligere ble Studentsenteret hovedsaklig brukt som kantine.

I dag ser vi at stadig flere velger å lese her, sier han.

Dyre designstoler Studvest sk rev vå ren 2010 om hvordan UiB imøtekom ønsket om studieplasser under Egget med å kjøpe inn tolv designstoler til 12 000 kroner per stykk. I dag er antallet 16, og UiB vil ha på plass totalt 20 stoler, til en samlet verdi av 240 000 kroner.

– Vi er avheng ige av at møblene under Egget er lette å flytte for andre aktiviteter som området opprinnelig er ment for. Vi har ikke noe sted å gjøre

DETTE ER SAKEN: • Da det nye Studentsenteret stod ferdig, kritiserte Studentparlamentet UiB for å ikke utnytte tomrommet under Egget.

• UiB kjøpte inn tolv designstoler til 12 000 kroner per stykk for å imøtekomme ønsket om flere sitteplasser.

• Studentparlamentet mente det var feil å sette estetikk fremfor funksjonalitet, noe UiB forsvarte med at de var under strenge rammer satt av arkitekten.

• I dag står UiB fritt til å velge interiør selv, men velger likevel en videreføring av den originale møbleringsplanen, som innebærer flere av de samme stolene.

av bord og stoler, sier Berge.

Noe av kritikken rundt stolene gikk ut på at de egnet seg dårlig til studier. Berge mener stolene i dag blir flittig brukt.

– Jeg har inntrykk av at stolene blir tatt godt i bruk av studentene, og ikke står tomme spesielt ofte, sier han.

Arealet er ikke ment som sted man sitter og jobber fra 8-16, men et kortere og «eksklusivt» oppholdssted for kollokviegrupper og lignende Åse Tveitnes, Sjefsingeniør ved UiB

Ny møbleringsplan Åse Tveitnes, sjefsingeniør ved Eiendomsavdelingen ved UiB, forteller at siden designstolene kom har de jobbet med en videreføring av en ny møbleringsplan.

– Utfordringen har vært å skaffe en god belysning.

Løsningen blir å danne grupper av stolene, med en stålampe i midten. Det skal også komme kontaktuttak som gjør det mulig å bruke PC, forklarer hun.

Tveitnes mener det ikke er slik at Studentsenteret skal romme alle.

– Arealet er ikke ment som sted man sitter og jobber fra 8-16, men et kortere og «eksklusivt» oppholdssted for kollokviegrupper og lignende, forteller hun.

– Gode hensikter Berge sier de ikke fått signaler om ønske om flere plasser, men at de absolutt er mottakelige for

POPULÆRT. Studentene tok ivrig i bruk de ekstra stolene som var satt opp på Studentsenteret i

å diskutere dette.

NYHET – Vi har jevnlige møter Labert med student­ engasjement Studentparlamentet, og de har tatt opp problemet. Jeg har forståelse for at den nye møbleringsplanen kan kritiseres som et tamt forsøk, da det er en l øsn i ng med ma nge sy nspunkter. Vi har gode hensikter, og ønsker å levere et godt produkt til studentene. Ingenting er skrevet i stein, sier han.

4

5

•

Det manglar framleis studentrepresentantar til nyoppretta instituttråd ved Det psykologiske fakultet. - Rekruttering er ofte vanskeleg, seier studentutvalet.

•

•

Design skaper irritasjon Arkitektur- og designhensyn bremser utbedring av Studentsenteret, mener studentpolitiker som etterlyser flere studentarbeidsplasser.

ESTETIKK VS. FUNKSJON

Personleg har eg merka laber interesse frå studentar eg har snakka med.

terningkast to Ergoterapistudenter slakter de nye design­ stolene.

STUDENT­ REPRESENTANTAR SOM MANGLA ETTER VALET

STUDENTVELFERDSHUS

– IKKE ARKITEKTENS SKYLD

Konseptet kunne vært bra, men de har ikke klart å gjennomføre det.

– INFLASJON I FELLESMAIL

– EIN TREND

FAKSIMILE. Studvest nr. 14, 2010.

Fem ved stolene

STUDVEST

5

21. september 2011

Flat lønnstruktur øydelegg for NHH

Brukte 350 000 kroner på cava

tre av forholda som blei målt har me som skule ingen kontroll over, seier rektor ved NHH, Jan I. Haaland, til bt.no. Han viser til reallønn, karrierestige og internasjonal mobilitet, tre år etter at siviløkonomane var ferdige ved skulen. – Noreg er eit egalitært land med relativt flat lønnstruktur og karrierestige. Det slår negativt ut for oss, hevdar han.

hadde dei fest for både tilsette og studentar med 9000 deltakarar. Frå klokka tre på ettermiddagen blei det servert heile 250 kransekaker og 2915 cavaflasker med eigendesigna jubileumsetikett. På spørsmål om UiO har brukt for mykje pengar på cava, svarar prosjektdirektør for jubileet, Inger Stray Lien: – Nei, eg syns eigentleg ikkje det. Det er ei beskjeden utgift for så mange menneske.

NHH har som målsetjing å bli ein av dei beste handelshøgskulane i Europa i løpet av ti år. Denne veka • datt skulen tre plassar på Financial Times si rangering av dei beste siviløkonomstudiane i verda. – Særleg

I samband med 200-årsjubileet sitt i år, har Universitetet i Oslo (UiO) slått på stortromma. Dei har • mellom anna kjøpt inn cava til totalt 350 000 kroner ifølge dn.no. På sjølve jubileumsdagen 2. september

er til Studentsenteret

Nyhetskommentar.

Vondt i viljen KRISTINE NæSS THORSEN Nyhendejournalist

Det er uforståelig at eiendomsavdelingen kjøper flere designstoler studentene ikke vil ha. De første stolene ble plassert under Egget i 2010 fordi arealet ikke ble brukt til noe fornuftig, og for å være et tilskudd til manglende lesesalsplasser. Men til nå er det svært få studenter som bruker designstolene.

I likhet med Livar Bergheim, leder av Studentparlamentet ved UiB, observerer vi i Studvest daglig at møblene ikke er i bruk. Da undertegnede sist sjekket satt studenter på fire av de seksten stolene.

Samtidig forandret situasjonen seg da Studentersamfunnet og NRK arrangerte valgvake.

Designstolene ble ryddet vekk og erstattet med vanlig stoler og pulter, og samtlige var besatt av studenter i dagene før valgnatten. Når området plutselig blir så attraktivt, bør UiB ta det som et tegn på at designmøblene var en tabbe. Likevel mener Eiendomsavdelingen at stolene er populære, og vil investere i flere til den nette sum av 12 000 kroner per stykk.

Det er et tegn på at Eiendoms­ avdelingen ikke har fulgt med i timen. Det er flere grunner til at ingen ønsker de dyre møbelene: Allerede da de første tolv ble kjøpt i 2010 skrev Studvest at ergoterapistudenter kritiserte dem for at setet var for kort. Dette kan igjen føre til en uheldig og skadelig sittestilling.

Dessuten mente daværende leder av Studentparlamentet at designstolene var mer egnet til pynt enn et bidrag til en bedre studiehverdag.

i anledning valgvaken.

– Vi bør se på andre løsninger Livar Bergheim, leder for Student­ par­lamentet ved UiB, var ikke klar over at universitetet hadde planer om å kjøpe inn flere av de kostbare stolene, og mener det bør ses på alternative løsninger.

– De stolene som oftest er opptatt er de som er plassert ved bordene som ofte brukes til stands, mener han.

Bergheim mener eksklusivitet ikke bør være et mål.

– Jeg forstår ikke helt den tanken. I tillegg bør det kunne være mulig med ordentlige arbeidsplasser samtidig som noe av estetikken blir ivaretatt. Dette vil også gjøre området under Egget mer attraktivt å ta i bruk, forklarer han.

Selv om Bergheim ser behovet for at møblene er flyttbare, har han tro på at det praktiske og funksjonelle lar seg kombinere, og er ikke enig med Berge i at stolene er flittig i bruk.

– Jeg tror nok arealet hadde blitt mer populært dersom det hadde vært lagt til rette for bedre arbeidsplasser.

Bergheim forteller at Student­ par­la­mentet diskuterte behovet for flere plasser med Eiendomsavde­ lingen i fjor, men da fikk beskjed om at det ikke lot seg gjøre med tanke på arkitektens strenge restriksjoner for Studentsenteret.

Nå som forutsetningene har endret seg, skal saken gjenopptas.

Løsningen burde være enkel: Å selge designmøblene, og heller bruke pengene på å kjøpe flere, bedre og billige pulter og stoler.

Likevel mener Eiendomsav­ delingen at designstolene er lettere å bære enn vanlige møbler.

Det vitner mer om at de har vondt i viljen, enn at de får vondt i ryggen av å løfte inn billigere og bedre stoler.

6

21. september 2011

STUDVEST

NYHET

Feil ordvalg gir forvirring

ENGASJERT. Kristoffer Thoner var praktikant i ett semester ved Den norske EU-delegasjonen i Brussel, Norges største utenriksstasjon. – Det var veldig lærerikt og inspirerende, sier han.

Ifølge UDs nettsider må man være registrert som student samtidig som man er praktikant hos dem.

De innrømmer at retningslinjene er uklare.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM

MARIA EINTVEIT Foto: Jarle hovda moe

I vår kom det nye retningslinjer for studentpraktikantordningen i Utenriksdepartementet (UD).

Ifølge UDs nettside er det nå et «krav at kandidaten er registrert som student ved et godkjent lærested i praksisperioden».

Det kan derfor virke som om man må være meldt opp til eksamen hjemme samtidig som man er praktikant ved en norsk ambassade eller delegasjon i utlandet. Rønnaug Tveit, leder ved Karrieresenteret, stusser når hun får se informasjonen.

– Jeg tror en del av dem som søker som praktikanter tar pause fra studiene under oppholdet, sier hun.

– Dette kan virke litt upresist når man har en utdanningsplan og forvirrende for potensielle som er bekreftet av institusjonen.

Ifølge Wenche Helgeland, undersøkere.

Også Kristoffer Thoner, som direktør i personalavdelingen i i vår var studentpraktikant ved UD, er ikke dette UDs definisjon Den norske EU-delegasjonen i av ordet.

– Vi tenker at det kan være Brussel, reagerer på kravet.

– For meg framstår det som ulike måter man kan være regismeget utfordrende å være prak- trert som student på – enten hos Lånekassen, tikant og sameller tilknyttet t idig ha 100 et universitet prosent st u- Slik det er formulert dieprogresjon, nå ville jeg tenkt meg om eller høgskole på en eller om det te er to ganger før jeg søkte a n ne n m åte. meningen, sier Kristoffer Thoner, tidligere studentpraktikant.

Det er ikke et han når han krav at man betaler semesteravførst får se retningslinjene.

Fordi han var svært aktiv som gift, sier Helgeland. student i Bergen, utsatte han en Intensjonen med de nye reteksamen og var selv registrert ningslinjene er å forhindre at som student i Bergen samtidig ferdigutdannede arbeidssøkere som han var praktikant. Da benytter seg av ordningen. hadde han imidlertid allerede – Før hadde man mange tiltatt den obligatoriske undervis- feller der praktikantene var ferningen i dette faget og manglet dige med en mastergrad. Vårt poeng er at praktikanten skal kun eksamenen. være i en studiesituasjon, ikke Vil unngå arbeidssøkere ansatt. Det skal være tydelig at Ifølge Database for statistikk vedkommende har planer om å om høgre utdanning er man å studere videre etter oppholdet. betrakte som registrert student Helgeland vedgår at ordet

registrert kan få en til å tenke på andre ting.

– Jeg ser at vi kunne brukt andre ord, men dette er bare retningslinjer, ikke en lov. Nå må vi kanskje vurdere hvordan de enkelte ordene er valgt.

Studvest har også vært i kontakt med ambassadene i Berlin, Genève og Brussel, som bekrefter at de ikke undersøker om praktikantene er registrerte studenter.

– Positiv intensjon

Tveit er glad for endringene, men mener at UD da også bør legge bedre til rette for studentene.

– I flere land er praktikantord n i ngen et a lter nat iv t i l utveksling, og studentene får studiepoeng for ambassadeopphold. Dette er en fin anledning til å innføre noe lignende i Norge, men da bør UD få til et samarbeid med utdanningsinstitusjonene, sier hun.

Også Thoner er positiv til intensjonen, men skeptisk til formuleringen.

– At de vil unngå ferdigutdan-

nede jobbsøkere er forståelig.

Praktikantoppholdet er først og fremst et læringsopphold. For meg var det ideelt å være praktikant mellom bachelor og master, sier den tidligere praktikanten.

– Men slik det er formulert nå ville jeg tenkt meg om to ganger før jeg søkte. Det er viktig at UD endrer ordlyden slik at den står til intensjonen, slik at ikke studerende lar være å søke.

STUDENTPRAKTIKANT I UD • Mange ambassader og delegasjoner tilbyr opphold som studentpraktikant (internship).

• Dette er en ordning for norske studenter som ønsker å tilbringe et halvår ved en utenriksstasjon i løpet av studietiden.

• Nye retningslinjer for ordningen ble utarbeidet av UD i vår. I de nye retningslinjene er det fokus på at praksisoppholdet skal skje underveis i studiet, ikke når man er ferdigutdannet arbeidssøker.

Kilde: www.regjeringen.no/nb/dep/ud/ studentpraktikantordningen

STUDVEST

7

21. september 2011

NYHET

Setter lesing foran trening Både Studentparlamentet og Velferdstinget er enige om å ikke bygge om SiB Sentrum til lesesalplasser. Det er ikke psykologistudentene.

Tekst: EIVIND FLOBAK

HILDE M. SANDVæR Foto: Anne-Line Nygaard

– Så lenge det ikke er noen bedre alternativer er vi for ombygging av SiB Sentrum. Vårt fokus er å skaffe nok lesesalsplasser, forteller Elfrid Krossbakken, leder i Studentutvalget (SU) ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hu n h a r s a m me n me d Agnethe Smith Wiker og Atle Baaserud etablert et arbeidsutvalg for å kartlegge saken.

Til nå mener de at de ikke har fått noen realistiske gjennomførbare alternativer, og at dermed SiB Sentrum er det beste alternativet.

– Vi ville sviktet studentene ved psykologi hvis vi ikke var enige med UiB om å gjøre SiB Sentrum om til lesesalsplasser, sier Wiker som tror det vil bli vanskelig å finne andre lokaler i Christiesgate.

SISTE UTVEI. Elfrid Krossbakken, leder for SU (t.h.), er sammen med medlemmene Atle Baaserud og Agnethe Smith Wiker lei av å snike seg inn på andre fakultets lesesaler. De mener lesesal på SiB Sentrum vil samle fakultetet, og ser ingen andre mulige lokaler.

studenter i flere bygg. SU ønsker – Synd å samle studentmassen for å I dag har kun fire prosent av skape et bedre engasjement og studentene ved studiemiljø. årsstudium og Det er synd vi – Vi ø n sker bachelor i psy- ikke ble hørt av selv følgelig kologi lesesals- Studentparlamentet å ha både et plass. At noen godt treningssiden de skal represenstudenter går tilbud og nye tere alle studentene i tre å r uten Atle Baaserud, Studentutvalget på psykologi. lesesalsplasser a rbeidsplass så godt det lar mener SU er alvorlig. seg gjøre, men i praksis vil det – Hoved-sysselen for en stuene gå utover det andre, legger dent er å lese, jeg vil si at det Wiker til. er klart viktigere å prioritere Ble ikke hørt studiekvalitet og læringsmiljø B åde Wi ke r o g B a a s e r ud, fremfor fritidsaktiviteter, der sitter som representanter i man har mange alternativer, Studenparlamentet ved UiB og mener Baaserud. sa klart ifra om sin mening da Det psykologiske fakultet saken var oppe. De mener at de er spredt med forelesninger og

ikke ble hørt da resolusjonen ble vedtatt.

– Saken ble vedtatt med klar dissens fra psykologistudentene. Det er synd vi ikke ble hørt av Studentparlamentet siden de skal representere alle studentene, sier Baaserud.

Livar Bergheim, leder for studentparlamentet, er derimot overrasket over SUs opplevelse.

– Dette er nytt for meg, medgir Bergheim.

Han tror det kan ligge et kommunikasjonsproblem bak.

– Vi har ikke snakket med Studentutvalget på psykologi siden de hadde sitt møte forrige onsdag, forteller Bergheim.

6

4. mai 2011

STUDVEST

NYHET

SiB Sentrum skaper splitting Psykologistudentane saknar lesesalsplas­ sar, og vil flytta SiB Sentrum. Det vil ikkje SiB gå med på.

Tekst: INGER maRIE LIEN Foto: JIN SIGVE mæLaND

S i d a n 2 0 0 5 h a r S t u d e n t­ samskipnaden i Bergen (SiB) lå nt lok a la i Ch r ist iesgate 12 av Universitetet i Bergen (UiB). Bård Johansen, leiar for Studentidretten i Bergen, ønskjer at SiB Sentrum får bli i lokala, og peikar på at dei framleis har fire og eit halvt år igjen av lånekon­ trakten.

Johansen meiner det er umo­ geleg å flytte treningssenteret.

– Avtalen var opphavleg å berre drifte senteret i ti år, men vi hadde alltid ein intensjon om å drive lenger, seier han.

Samstundes forklarer Elfrid Krossbakken, leiar i Studentut­ valet ved Det psykolog iske fakultet ved UiB, at fakultetet sårt treng fleire lesesalsplassar på bachelornivå.

– Psykologisk fakultet er eit spreidd fakultet, og har fleire gonger hamna nedst på lærings­ miljøundersøkingar på grunn av dette. Vi saknar fleire lesesalar og meir samling, seier ho.

Interessekonflikt Tine Blomfeldt leiar for Student­ parlamentet (SP) ved UiB, skjønar at lesesalsplassane ved psykolo­ gisk fakultet er eit kritisk behov, men meiner det blir for dyrt å flytte treningssenteret.

– SiB vil tape pengar på å flytte senteret, og det vil vere snakk om høge kostnader for å finne nye lokale til treningssenteret. Ein kan i verste fall risikere at semesterav­ gifta blant studentane blir høgare, seier ho.

Blomfeldt meiner det er ein uheldig situasjon for studentane.

– Det blir ei interessekonflikt, og det er synd at to studentbehov blir sett opp mot kvarandre på denne måten.

Krossbakken ser argumentet med at det blir for dyrt å flytte treningssenteret, og meiner det er ei komplisert sak.

Det blir ei interessekonflikt, og det er synd at to studentbehov blir sett opp mot kvarandre på denne måten Tine Blomfeldt. Leiar Studentparlamentet, UiB.

– Det er vanskeleg å seie kor saka går vidare. Studentutvalet skal møtast og finne ut kva vi kan gjere, seier ho.

SPRENGT KAPASITET. Etterspurnaden av treningstilbod aukar, og i Christiesgate fører det til konkurranse mellom lesesalsplassar og treningssenter.

Vil kollapse Tine Blomfeldt forklarer at dei må bu seg på fleire studentar fram­ over, og at etterspurnaden av tre­ ningstilbod vil auke.

– Vi må ta omsyn til den nye studentbølgja. Å kutte ut SiB Sentrum vil berre vere å utsette problemet, seier Blomfeldt.

Dette er Johansen einig i, og forklarer at talet på kundar aukar med ca. 10­15 prosent kvart år. SiB

Sentrum er det senteret dei har investert mest i.

Han er klar over at dei har for dårleg kapasitet på trenings­ sentera i sentrum, og kallar det derfor uforsvarleg å legge ned eit slikt senter etter så kort tid.

– Sentrumsanlegga står for 70 prosent av aktiviteten, og Stu­ dentidretten vil kollapse om ein fjernar eit av desse, seier han.

DETTE ER SAKA

• SiB Sentrum treningssenter opna i 2005, og skulle vere eit midlertidig treningstilbod medan det gamle Studentsente­ ret var under ombygging.

• Det var eit samarbeid mellom UiB og SiB, der SiB tok ein stor andel av investeringane.

• Under etableringa blei det avtalt at anlegget skulle driftast fram til det var nedbetalt. I dag gjenstår 11,5 mill av den opprin­ nelege investeringa.

HiB-studentenes nye ledere FAKSIMILE. Studvest nr. 15, 2011.

Ole Morten Mjelstad og Marie Bue ble valgt uten konkurranse, men vil nå jobbe hardt for å engasjere flere i studentpolitikken.

Høy terskel Nestleder Marie Bue er enig, og ønsker selv å jobbe med å bedre markedsføringen av SP. – Særlig viktig er det å syn­ liggjøre kandidatene før et valg.

Det er vanskelig å stemme på noen du kun kjenner fra en tekst, mener hun.

Nåværende leder for SP, Øystein Fimland, forteller at synliggjøringen av SP er en av de største utfordringene de har og noe det arbeides konti­ nuerlig med. Han peker likevel på at terskelen for å ta på seg et så tungt heltidsverv er høy.

noe som indikerer at kandida­ tene er valgt inn på grunn av sine kvalifikasjoner, legger han til.

Støttes av VT Tekst: BJØRNHILD VIGERUST Foto: JIN SIGVE mæLaND

– Fagrelatert SP på Universitetet i Bergen (UiB) har listevalg, og tradisjo­ nelt sett blir toppkandidaten for den vinnende listen leder for SP her. Førsteamanuensis i euro­ peisk politikk ved UiB, Terje Knutsen, tror det ka n være en sammenheng med hvilke fag de ulike skolene tilbyr og interessen for studentpolitiske lederverv.

– Den generelle valgdelta­ kelsen blant studenter er lav, og dette er beklagelig siden en gjennom studentpolitikken har mulighet til å utøve reell inn­ f ly telse på sin egen studie­ hverdag. Men jeg vil tro at det er en høyere andel samfunns­ vitenskapelige studenter som stiller til valg.

14. september ble det også enstemmig vedtatt at Velferds­ tinget stilles seg bak studentparlamentets resolusjon om å ikke legge ned SiB sentrum.

– I Velferdstinget er det en klar enighet. For vår del er det velferd for alle studentene i Bergen som er viktig, og treSelv om det v ises t i l gode t a l l p å v a lgde lt a ke l s e n t i l Studentparlamentet (SP) ved Høgskolen i Bergen (HiB), var ikke interessen like stor da ny leder og nestleder av SP skulle velges torsdag 28. april. Bare én kandidat stilte til hvert verv. Nå ønsker de påtroppende lederne å arbeide for å få flere studenter engasjert i studentpolitikken.

– Enkeltstudentene er de vanskeligste å nå frem til, men det er viktig å lytte til dem og være tilstede, særlig siden vi er fordelt på flere avdelinger. Vi må vise at vi også er vanlige studenter, mener leder Ole Morten Mjelstad.

Vi må vise at vi også er vanlige studenter

Ole Morten Mjelstad, påtroppende leder for Studentparlamentet ved HiB.

– Selvfølgelig ønsket vi oss f lere kandidater til vervene, men under det skriftlige valget kan velgerne stemme blankt,

PROFILERING. Ole Morten Mjelstad og Marie Bue gleder seg til å ta fatt på arbeidet førstkommende høst. – Det er viktig å være synlig og tilstede blant studentene, mener Mjelstad.

STUDENTPARLAMENTET VED HIB

DETTE ER SAKEN • SiB Sentrum treningssenter åpnet i 2005, og skulle være et midlertidig treningstilbud mens det gamle Studentsenteret var under ombygging.

• Det var et samarbeid mellom UiB og SiB, der SiB tok en stor andel av investeringene.

• Under etableringen ble det avtalt at anlegget skulle driftes frem til det var nedbetalt.

• UiB har nå kontaktet SiB og uttrykt ønske om avvikling av driften innen januar 2013.

• Studentparlamentet er studentenes høyeste organ og talerør ved Høgskolen i Bergen • Består av 16 studenter: seks representanter fra Avdeling for ingeniør­ utdanning, fem fra Avdeling for lærerutdanning og fem fra Avdeling for helse­ og sosialfag.

• I tillegg sitter seks studenter i styret og én som organisasjonskonsulent.

• Har også representanter i blant annet SiB. • Leder­ og nestledervervet er heltidsverv, hvor en får permisjon fra studiene.

• Ny leder og nestleder sitter fra 1. juli 2011 til 30. juni 2012.

ningssenteret omfatter alle studentene i større grad enn det lesesaler på psykologi gjør, sier Audu n Kjø rst ad, leder for Velferdsstyret.

– Økonomisk uforsvarlig Ved en ombygging av SiB Sentrum vil verdier til flere millioner gå tapt.

– Dette treningssenteret er vår nest største satsing noensinne.

Vi har investert 20 millioner kroner som vil bli ødelagt ved en ombygging, sier Bård Johansen, leder for Studentidretten i SiB. I etableringen av SiB Sentrum

har det gått store summer til ventilasjon og sportsgulv. Også SiBs største logo finner vi her til den nette sum av 40 000 kroner.

Ser på løsninger

SiB har foreslått å benytte kantinen på psykolgisk fakultet til leseplasser. Johansen ser også på muligheten for å bygge et glasshus på utearealet.

– Det har også kommet inn tilbud fra en privatperson som ønsker å leie ut 600 m2 i en nabogate til psykologisk fakultet, forteller Johansen.

Avdelingsdirektør på eiendomsavdelingen hos UiB, Even Berge, avviser å bygge lesesalsplasser på utearealet ved treningssenteret.

– Det vil være vanskelig og

for dyrt å få til, sier Berge.

– UiB må betale

Hvis SiB Sentrum må legges ned innen 1. januar 2013 vil SiB stå igjen med en gjeld på ni millioner. Johansen mener dette er samfunnsøkonomisk uforsvarlig av UiB. – Dette må universitetet betale for at vi ikke skal lide noe

tap, hevder Bård Johansen.

Kjell Bernstrøm, avdelingsdirektør i UiBs økonomiavdeling tar gjelden i betraktning.

– Det økonomiske grunnlaget er et av elementene som skal inn i en beslutningsprosess. Man vil jo høre på studentenes behov, sier Bernstrøm.

8

21. september 2011

STUDVEST

NYHET

Sprikende lærergnist Rekrutteringskampanje har gitt økte søkertall, men også flere avhoppere på lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen.

GNIST «Har du det i deg?»

• Rekrutteringskampanje for lærer­ utdanningen som startet i mars 2009.

• Samarbeidsprosjekt mellom flere aktører, blant annet NHO, LO, Kunnskapsdepartementet og Norsk Studentorganisasjon.

• Kampanjen står blant annet for re­ klamefilmer, avskriving av studielån for lærere i enkelte fag og veileding av nyutdannede.

Tekst: SOFIE GRAN ASPUNVIK

CAROLINE VICTORIA VÅGE Foto: Jarle Hovda MOE

– I tillegg til å generere flere søkere kan kampanjen ha fanget opp noen som ikke er så dedi­ kerte og egnet for læreryrket, sier Per Arne Michelsen, dekan på Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Kunnskapsdepartementet skriver i en pressemelding 9. sep­ tember at antall førsteprioritets­ søkere til lærerutdanningen har fordoblet seg siden kampanjens start, mens økningen i søkere til høyere utdanning generelt ligger på 28 prosent.

I pressemeldingen omtales kampanjen som vellykket og holdningsendrende. Likevel kan den ha hatt en mulig uønsket effekt, mener Michelsen.

– Vi har merket økt frafall blant studentene som startet i 2010. HiB ønsker å finne ut hvorfor folk slutter og skal fremover kontakte alle som har hoppet av utdanningen, forteller han.

LæRERUTDANNINGEN VED HIB Utvikling etter kampanjens start • Førsteprioritetssøkere 2008-2011 2008: 374 2009: 459 ( + 22,7 prosent) 2010: 614 ( + 33,8 prosent) 2011: 541 (- 11,9 prosent) • Ukvalifiserte søkere 2008-2011 2008: 28,6 prosent 2009: 37 prosent 2010: 31,1 prosent 2011: 26,6 prosent HAR GNISTEN. Anders Kvernmo Langset merker økt attraktivitet rundt læreryrket og opplever stort sett positive tilbakemeldinger når han forteller at han skal bli lærer.

riktige tallet til nå skal være 25 millioner kroner.

– Det er mye penger, men kampanjen har tydeligvis hatt en positiv effekt på søkertallet, sier Michelsen.

Kostbar kampanje – Kunne pengene kommet I forrige uke skrev VG at én av bedre til nytte dersom de ble brukt tre søkere til lærerut­dan­n in­gen til å forbedre selve utdanningen? er u k va l i f i­ – Disse pen­ serte etter opp­ gene er ikke Vi vil vise at læreryrstart av kam­ tatt fra vå re p a n j e n s o m ket er noe som satses på rammebevilg­ GNIST-frivillig Anders K. Langset. skal ha kostet ninger, så det regjeringen betyr ikke at 59 m i l l ioner k roner. I følge de 59 millionene ville gått direkte Kunnskapsdepartementet er inn i lærerutdanningen dersom dette feilaktig informasjon – det de ikke var brukt på kampanjen.

De neste tre årene skal kam­ panjen videreføres for 14 mil­ lioner kroner, og en lignende kampanje skal også lages for førskoleutdanningen. Sistnevnte har fått en prislapp på 25 mil­ lioner kroner. Den samlede summen for rekrutteringsar­ beid til lærerutdanning generelt ender dermed på 59 millioner kroner.

– Fornuftig satsing

Anders Kvernmo Langset er lærer­student ved HiB og student­ representant i GNIST Hordaland.

Han mener kampanjen er vel­ lykket og viktig.

– Dette er en helhetlig lærer­ satsning som handler om mer enn tall og rekruttering. Samtidig som vi rekrutterer vil vi gi et rea­ listisk bilde av læreryrket. Det er viktig å vise at det stilles store krav til lærere.

Ifølge Langset er det naturlig med et visst frafall i begynnelsen av utdanningsløpet, men han mener ikke at dette skyldes kam­ panjen. Langset tror flere av de som nå søker seg til lærerstudiet er egnet for yrket, og at tallet på ukvalifiserte søkere er i ferd med å stabilisere seg.

– Det er færre «dumpere» enn før og færre som søker seg

hit fordi de ikke vet hva de vil. På HiB var det 37 prosent ikke-kva­ lifiserte søkere etter kampanjens start i 2009. Dette tallet er i dag 26 prosent.

– 59 millione r kan oppfattes som mye penger. Er denne summen økonomisk forsvarlig?

– GNIST er en fornuftig satsning. På lengre sikt vil en slik k a mpa nje me d på følgende rekruttering være lønnsom, og også kunne heve statusen til yrket. Vi vil vise unge som skal søke høyere utdanning at lære­ ryrket er noe som satses på.

Åpne dører for brannstifter på Fantoft Den siste tiden har det vært fire små brann­ tilløp på Fantoft i den samme trappeopp­ gangen. Nå vurderer beboere å flytte.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD

NILS HENRIK NILSEN

Ved samtlige branntilløp i stu­ dentbyen er det søppel eller andre løse gjenstander som har tatt fyr. Politiet mistenker derfor at brannene er påsatt. Beboere

Studvest har snakket med på Fantoft er bekymret.

– Det er naturligvis veldig ekkelt. Det er flere som enten har flyttet, eller vurderer å gjøre det, sier beboer Tone Hadsel.

Hun har ikke tenkt å flytte fra den brannherjede G-oppgangen, men frykter at brannstifteren skal bli mer kreativ.

Ulåste dører

Døren til oppgangen stod åpen i perioden branntilløpene har funnet sted. De andre oppgan­

gene har et kodelåssystem, som flere av beboerne mener har en for enkel kode.

A r ne Grost øl, d r i f t ssjef for studentboligene i Bergen, bekrefter dette.

– Det er riktig at vi har hatt problemer med låsen i opp­ gangen, sier han.

Grostøl forteller at systemet er gammelt, og at det er igangsatt utskiftninger som skal være fer­ dige i begynnelsen av 2012.

Best på brannsikkerhet

Politiet er koblet inn i saken, og forholdene er anmeldt. I til­ legg har Studentsamskipnaden i Bergen engasjert patruljerende vektere som påser at dørene er låst.

Grostøl mener at brannsikker­ heten på Fantoft er best i Norge, og viser til et svært moderne varslingssystem og omfattende kursing av beboere.

– Det oppleves som ren sabo­ tasje av jobben vi gjør for å få folk til å føle seg trygge.

– Rampestreker og idioti

Boligsjef Grostøl tror ikke brann­ stifteren har voldelige hen­ sikter.

– Det virker som noen ønsker å drive med rampestreker og idioti, heller enn å sette fyr på blokkene, sier han.

Brannsjef i Bergen, Karl Otto Nesdal, ser imidlertid alvorlig på branntilløpene.

– Brannene har ikke vært spe­ sielt kraftige, men vet vi at røyk dreper like effektivt som ild, sier han.

STUDVEST

9

21. september 2011

NYHET

Langt frå einige om hytta Ei ny studenthytte er no vedtatt, men både vedtaket og prosessen blir framleis diskutert.

Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: Ida Helen skogstad

– Ei hytte til sju millionar kroner er ikkje så gale. Men finansieringsplanen i SiB sitt forslag fører til store kapitalkostnader, og der er brukarutvalet sitt forslag mykje betre, seier Peter Hatlebakk, representant frå Universitetet i Bergen (UiB) i Velferdstinget (VT).

Studvest skreiv førre veke om at studenthytta igjen skulle opp i VT. Der vart Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt hytteforslag til totalt sju millioner kroner vedtatt. Hatlebakk var ein av fem som stemte i mot SiB-forslaget.

Han peiker på at hovudproblemet med hytta er at den er for lita, og meiner det blir eit val mellom ei fjong hytte og noko liknande ei turistforeningshytte.

– Eg er positiv til sjølve studenthytta, men prosessen rundt, og det forslaget som ligg føre no, er eg skeptisk til, seier Hatlebakk.

PROBLEMATISK. Stor gjennomstrøyming sidan 2007 gjer hytta ukjent for mange. – Dagens studentar er kanskje ikkje kjent med hytta eingong, fordi den førre blei reven før mange av dei var begynt å studere, seier Peter Hatlebakk i Sosialdemokratane.

Maren Solhjem som er representant for Norges Handels­høgskole i VT, støttar Hatlebakk.

– Total­summen på hytta er ikkje skremmande, sett i forhold til mykje anna av det SiB driv med. Men når brukarutvalet har kome med eit forslag som er både billegare og har ein betre nedbetalingsplan, må ein ta det til ettertanke, seier Solhjem.

Livar Bergheim, representant for UiB i VT, meiner storleiken er det som er positivt ved SiB sitt hytteforslag.

– SiB-hytta, med sine 30 sengeplassar, er større enn brukar-

utvalet si med berre 20 plassar. som eit problem.

Dette gir rom for at heile klassar – Det har vore ein veldig kan leige den. I tillegg kan mindre uryddig prosess, og det er synd. klassar gå saman og leige hytta Studentane kunne blitt tatt med i prosessen tidlegare, og innspela samtidig, forklarer Bergheim.

Både Solhjem og Hatlebakk er våre burde blitt tatt meir omsyn til, seier ho. kritisk til desse tala.

– Dei ti ekstra senge­plassane Ho peiker på problemet med at VT blei bytta er ikkje verdt ut, og at Si B d e n s t o r e Det er sleipt av SiB å har valt å halde prisskilnaden ta opp att saka når det fram med vidare og nedbetaførre Velferdstinget er utgreiingar. l i n g s pl a ne n – Det er sleipt på dei to for- bytta ut Maren Solhjem, VT-representant for NHH. av SiB å ta opp sl a g a , s e ie r at t sa ka nå r Solhjem.

– Eg meiner prisen er for høg det førre VT er bytta ut. Då fell i forhold til kor mange senge- mange av argumenta vekk.

Livar Bergheim karakplassar ein får, seier Hatlebakk. teriserer prosessen som interesUryddig prosess sant, men meiner det er viktigare M a re n S ol hje m t re k k o g s å å fokusere på dei ulike momenta fram­g angs­­måten til SiB fram som har kome fram.

Fem på Høyden

1. Har du høyrt om studenthytta?

Kjetil Løland (25) medisin

Andreas Aslesen (22) samfunnsøkonomi

Kari Rundhaug (23) spesialpedagogikk

Tuva Sophie Dahl (22) psykologi

Camilla Tveit (20) grafisk design, NKF

1. Ja, eg har høyrt om debatten der nokon gjer ting andre ikkje likar.

2. Sikkert fint, men eg veit ikkje nok om saka.

1. Ja, eg har høyrt om at det har vore bråk fordi det er blitt brukt for mykje pengar.

2. Nei, overhovudet ikkje. Kjem ikkje til å bruke den sjølv.

1. Nei. 2. Det hadde vore kjekt det. Ein kunne brukt den til helgeturar og liknande.

1. Nei. 2. Ja, det høyres bra ut med ei hytte ein kan leige i lag med klassen eller kollokviegrupper.

1. Nei. 2. Ja, så lenge det er billegare enn andre alternativ. Fint å kunne leige den i lag med venner eller medstudentar.

sTUdVEsT Kommentar

Kultur

Onsdag 14.09.

Nr. 21, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Eksperten

marthe nøklebye dehli

raptus

palestina

– De unge gjeldsslavene

Høg nerdefaktor

Kjempar for anerkjenning

SIDE 3

SIDE 24

SIDE 12

NHHs grand old man

Foto: Jin sigve mæland

nYHET

InkluderIng med varIerende SukSeSS NLA har i stor grad lykkes med å integrere sine internasjonale studenter, mens UiB sliter.

Flere føler seg ensomme. SIDE 6

kUlTUr

«Jeg kan ikke forstå hvor illojale SiB er»

eirik B. tenfjord

Saken om studenthytte blir igjen tatt opp i Velferdstinget, og SiB prøver på nytt å få gjennom sitt forslag til sju millioner kroner. Det vekker oppstandelse blant tidligere studentpolitikere.

SIDE 4-5

Foto: Linn HELMiCH PEDERSEn

Hyttekampen fortsetter:

Foto: IDA ANDERSEN

varIert kulturnatt Forrige fredag kunne en oppleve kultur en ikke visste fantes, og kultur en ikke visste at en likte. – Vi skaper en slags bro, mener Kulturnattprodusenten.

SIDE 22-23

FAKSIMILE. Studvest nr. 21, 2011.

DETTE ER SAKA • I 2007 oppstod ein taklekkasje i den gamle hytta på Kvamskogen, og takstmannen vurderte at det burde byggjast ei ny hytte.

• Hausten 2009 ba SiB-styret Velferdstinget om å oppnemne to studentar til eit rådgjevande brukarutval.

• SiB la fram eit forslag om ei hytte med 30 sengeplassar til 7,1 millionar kroner.

• Eirik B. Tenfjord frå brukarutvalet valde til slutt å lansere eit eige hytteforslag med 20 sengeplassar til 3,1 millionar kroner.

• Tenfjords forslag blei vedtatt i Velferdstinget hausten 2010, men saka vart teken opp att i år.

• 14. september var saka oppe att i Velferdstinget, der SiB sitt forslag blei vedtatt.

Sjå også side 20.

2. Syns du det er behov for ei slik hytte?

Foto: marie havnen

Usemje rundt sengeplassane

– Det har blitt lagt fram to alternativ, og desse har belyst saka. Utifrå dette kan ein ta stilling til kva som er best for studentane, seier Bergheim.

10

21. september 2011

STUDVEST

NYHET

Åpen kamp om parkeringsplassene Parkeringsplassordningen ved UiB er under reform. Det kan slå begge veier for studentene.

Tekst: JONAS FINNANGER

TRINE TENDELAND Foto: Hanne kristin lie

– Det blir færre parkeringsplasser generelt, men flere som blir tilgjengelige for studentene, sier Even Berge, eiendomsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB).

Innen utgangen av 2012 vil antall parkeringsplasser ved UiB reduseres med 30 prosent, fra 689 til 483. De fleste av disse vil bli frie parkeringsplasser, plasser som vil være tilgjengelige for både studenter og ansatte. Studentene får dermed flere muligheter til å parkere bilene sine, ettersom det idag kun er omtrent 20 plasser reservert for studenter på Nygårdshøyden.

– Den største forskjellen blir at antall navngitte plasser reduseres, både i sentrum og på Årstadvollen, forteller Kari Tove MORGENFUGL. Vil man sikre seg parkeringsplass, må man tidlig opp opp morgenen. Det blir det trolig ingen forandring på, og kreativ parkering vil trolig fortsatt forekomme.

Elvbakken, universitetsdirektør ved UiB. I vår hadde Universitetsstyret klokken 07.30 på en tirsdag. et møte hvor de blant annet tok – Det er jo en grunn til at jeg opp parkeringsordningen ved er her tre kvarter før forelesingen UiB. I saksdokumentet fra møtet begynner, sier han. står det at ordningen idag er at Tobin er ikke veldig optimisparkeringsplasser blir fordelt tisk til endringene. etter posisjon, ikke etter behov. – Det kan bli interessant.

Det er allerede Dette skal det mange ansatte nå bli slutt på. som bruker stuEtter reformen Jeg kommer selv til å dentplasser her. er det kun per- miste parkeringsplassen Dette kan forsoner med spe- min verres dersom siell grunn som Even Berge, eiendomsdirektør ved UiB. a lle plassene vil få navngitte blir frie, forteller han. parkeringsplasser.

– Det kommer blant annet til Med felles parkeringsplasser å gå utover meg selv. Jeg kommer vil de ansatte kunne bruke alle selv til å miste parkeringsplassen plassene. min, sier eiendomsdirektør – Slik det er nå hender det at noen fra universitetet kommer og Berge. legger igjen en lapp om at de må – Forutsetter a-mennesker flytte bilen, sier han. Det vil det Selv om studentene får flere nå bli slutt på. plasser å kjempe om, er det ikke dermed sagt at det vil bli enkelt Blir verre før det blir bedre å finne parkeringsplass. I det Slik situasjonen på parkeringssamme saksdokumentet fra i plassen ved Sydneshaugen skole vår står det at man allerede før er nå, er 19 av studentenes parendringene måtte stå klar klokken keringsplasser stengt. Mange 07.00 for å få plass. Dette vil ikke av bilistene har sett seg nødt til å parkere på fortau eller utenfor endre seg med reformen.

– Forutsetningen for å få plass oppmerkede felter. vil alltid være at man er rimelig – Sanksjonsmulighetene er få.

A-menneske, for å si det sånn, sier Foreløpig kan vi bare taue og det er dyrt for oss og upopulært, sier Berge.

Det får han støtte i av stu- Berge. denten Kevin Tobin. Studvest møtte ham mens han parkerte bilen sin ved Sydneshaugen skole

STUDVEST

11

21. september 2011

NYHET

LOs årlige studentkonferanse Onsdag 5. oktober fra 18.15 til 20.30 arrangerer LO studentkonferanse i ”Egget” på Studentsenteret. Denne er åpen for alle studenter.

Innledere er leder for Fagforbundet, Jan Davidsen, som vil snakke om hvilke rettigheter man har i arbeidslivet, og tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla som vil snakke om hvorfor LO trenger langtidsutdannede og hvorfor langtidsutdannede trenger LO. Etter programslutt vil det være mulig å snakke med og stille spørsmål til innlederne. Det blir også gratis pizza, og mulighet til å kjøpe drikke på ”Muntlig”.

Velkommen!

Program 18.15 Velkommen v/Marius Ramsland 18.20 Rettigheter i arbeidslivet v/Jan Davidsen 19.00 Pause 19.05 Trenger LO langtidsutdannede og trenger langtidsutdannede LO? v/Gerd-Liv Valla 20.05 LOfavør v/Arnt Günther Dietel 20.30 Gratis pizza på Studentsenteret til alle deltagere som ønsker. Det er mulig å kjøpe seg mineralvann eller øl til maten.

Fra 20.30 vil innlederne stå på stand, hvor de tar i mot spørsmål.

12

21. september 2011

STUDVEST

AKTUELT

Den usannsynlige gevinsten Eksperten HELGE TVERBERG • Professor emeritus i matematikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen.

• Universitetets kontaktperson på fotballtipping og lotto, har også forsket på geometri.

TIPPING I NORGE • Norsk Tipping ble etablert i 1946.

• Har statlig monopol på pengespill.

• Tippekupongen kom i 1948.

• Tippekampen ble sendt på NRK for første gang i 1969.

Kilde: Norsk Tipping Ikke verdt pengene. Matematikkprofessor Helge Tverberg synes ikke tipping er det som gir utbytte av fotball. - Hadde jeg hatt seksti kroner hadde jeg heller brukt dem på øl, sier han.

Med fotballen rullende her hjemme og utenlands, byr det seg mange spillobjekter, men er det lurt å tippe?

Matematiker Helge Tverberg svarer.

Tekst: KJETIL AKSNES Foto: Linn Helmich pedersen

Hvor sannsynlig er det å vinne tolv rette i Tipping?

Det kan uttrykkes på en enkel måte. Det er tolv kamper, sannsynligheten for at det blir én bestemt rekke er da tre opphøyd i tolv, som er 1/531 441.

Regnestykket for Lotto er mer komplisert. Fotballtipping er også litt annerledes fordi de som spiller har mer informasjon.

Hva kan gjøres for å vinne mer enn bare en liten gevinst?

Det finnes de som gambler og satser på det usannsynlige. Noen setter opp rekker med bare hjemmeseiere, det er i tillegg også lettvint. Problemet er at det er så mange som tipper det at det uansett ikke vil lønne seg. Det er vanskelig å finne et system for å gå i null.

Hva synes du om det tippeselskapene gjør?

mellomrom på omtrent hundre meter, og så kaste et pengestykke fra toget og treffe en av disse bøttene. Men det er jo fortsatt noen som vinner hver uke. Eller du kan si at sannsynligheten er nokså lik den som at to personer i Oslo skal ha akkurat like mye hår på hodet. Sånne sprøe ting.

Et inntrykk er at noen lotterier tilbyr folk gevinster de ikke vil ha. De kan tilby to teskjeer til en verdi av 30 kroner, men har betalt mye mindre for disse. Slik tjener de mer penger enn de som bare tilbyr pengepremier. Det er legalisert juks, men samtidig støtter man da gjerne gode saker. Norsk Mange bruker tid på å sette Tipping støtter jo forskning, opp spillesystemer. Har det idrett og alt mulig. Men det er jo noe for seg?

Ja, hvis du kombinerer systemer morsommere å vinne.

Med skrapelodd kjører de med kunnskap. Det går ikke an å lage slike syset t r i k s. D e temer i Lotto, l a r d e g t r o Jeg kjenner statistikmen for Tipping at du nesten ere som vet hvor små el ler spi l l på vinner ved å sjansene er og som hester kan det gi deg to av de gå an. Men det tre riktige du derfor prinsipielt ikke er alltid et usiktrenger. Disse spiller kerhetsmoment loddene er fabrikkerte til å tro at du er nær med det. Tippekommisjonærene gevinst. Det er som når idretts- og de som setter opp kampene menn får gode tider og kan for- har ganske mye informasjon om bedre seg ved å trene enda mer. kampene uansett.

Men de to riktige man får på skrapeloddet sier jo ingenting, Hvorfor tror du folk spiller?

Jeg tror absolutt folk har et håp det er bare konstruert. om å vinne. Dessuten er det Finnes det bilder på hvor sann- bare å ta et First Price-merke synlig det er å få tolv rette? i butikken neste gang, så er Det var en som sammenlignet beløpet spart inn. Man ofrer lite det å vinne i tipping med å og kan få en kjempestor gevinst. stille opp bøtter langs toglinjen Jeg forstår godt at folk spiller, mellom Oslo og Bergen med et men jeg kjenner statistikere som

vet hvor små sjansene er og som derfor prinsipielt ikke spiller.

Studenter har lite penger generelt. Bør vi tippe i det hele tatt?

Folk flest har såpass mye penger at de kan bruke dem på det de vil. Men de med lite penger bør absolutt ikke spille. Det er ikke lurt.

Men hvis man først skal bruke penger på spill, hvilket skal vi bruke pengene på?

En jeg gikk på befalskole med levde av å spille på hest. Det kan tenkes at det er litt flere outsidere der enn i fotball, slik at det skjer flere overraskelser. I fotball er det jo ikke sånn at et lag går fra å være dårlig til å være veldig bra på kort tid. ­

Historikerens historie

m

14

Portrett. Han blir omtalt som landets fremste islam- og Libya-ekspert. Selv er ikke Knut Vikør helt komfortabel med stempelet.

Den motvillige eksp BJøRNHILD VIGERUST Tekst

Øyvind S. STokke-Zahl Foto

Regntunge skyer henger over Bergen, tilsynelatende av gammel vane, og den kjølige høstluften har begynt å snike seg innunder tynne sommerjakker. På et kontor i femte etasje i Øysteinsgate sitter en mann og smiler lett i sitt rødlige skjegg. Gjemt bak en skrivepult omringet av et hav av papirer og bøker sitter ingen ringere enn Knut Vikør – historiker og professor, og østlending.

Til landet bortenfor

bli. Sulten etter historier om fjerne riker brakte ham til Oslo som student hvor han i 1974 fullførte mellomfag i historie.

– På den tiden var Afrika et nytt og spennende område, og jeg begynte først å arbeide med det sørlige Afrika, apartheid og frigjøringsbevegelsene. Etter hvert gikk ferden til England, hvor jeg peilet meg inn på afrikansk historie, men da den ene foreleseren brukte omtrent hele studieåret på å snakke om den islamske profeten Muhammed, ble interessen trukket mot Vest- og Nord-Afrika – til det muslimske Afrika. Jeg ville lære noe helt nytt, om profeten og de islamske imperiene; hvordan utartet de seg og hvordan fungerte de? Å bruke fantasien sammen med de historiske kunnskapene for å skape en forestilling av hvordan for eksempel Kairo så ut på 1200-tallet – lyder, lukter, mennesker – har vært mye av den største fascinasjonen med faget.

– Jeg ble meget fornøyd da jeg flyttet til dette kontoret, forklarer han, for dette er Veiskillet det første kontoret jeg har hatt hvor jeg Knuts interesse for islam i Nord-Afrika har sluppet vokste, men å mase på om han hadinnkjøpsav- Folk får forventninger om at jeg skal de havnet på delingen om kunne alt, noe jeg absolutt ikke gjør r i k t ig hyl le flere bokhylvar han enda ler. ikke helt sikker på. Interessen for politikk, Et nærmere blikk på rommet gjør pro- organisasjonsarbeid og media var også blemstillingen enkel å forstå: Bokhyllene stor. På ett tidspunkt kom veiskillet hvor strekker seg nesten fra gulv til tak over han hadde valget mellom å bli leder for inveggene i hele rommet, kun avbrutt av en teresseorganisasjonen Fellesrådet for det dør, et vindu og et egyptisk bønneteppe. sørlige Afrika eller å ta master i historie.

Fargene i teppet og bøkene blir som et Med universitetsstudier i arabisk og afrifriskt pust i kontrast mot det grå bergen- kansk historie fra London og Birmingham sværet, og vitner om et fargerikt og dypt- i bagasjen, falt valget til slutt på mer utgående yrke. Men hvordan havnet han så dannelse. Dermed var tiden kommet for her? å bli kjent med nok en ny by.

Samtalen flyttes til sittegruppen un- – Jeg hadde liksom regnet Oslo som der bønneteppet; møblementet med rødt byen jeg kom til å bli værende i. Men da strie-trekk og sterkt konferanserompreg, jeg begynte å fokusere på islams forhold som synes å være obligatorisk på de fleste til politikk, og de samfunnsmessige konkontorer. sekvensene av ideologiene og hegemoni – Jeg har alltid vært glad i å lese histo- ene i de afrikanske landene, fikk jeg klar rier, særlig om nye, ukjente verdener og beskjed om at det var Bergen som var det herredømmer. Gjennom skolen fikk jeg de rette stedet, sier Knut. kjente historiene om Napoleon og Kong I 1979 var masteren i historie ved Sverre, men det var det som lå utenfor Universitetet i Bergen (UiB) i boks, og som interesserte meg, forteller Knut. verneplikt ventet. Etter diverse strøjobber rundt omkring, samt nok et studieår med arabisk, denne gangen i Kairo, Lærersønn – Min mor var språklærer og far var lærer i vendte han tilbake til Bergen i 1984. Han historie og norsk, så jeg og min eldre bror hadde nå blitt stipendiat ved UiB, og sible oppfordret til å utforske verden gjen- den den gang har han blitt boende. Fire nom lesing av bøker. Jeg tilbrakte mye år senere ble han leder for Senter for tid på skolen hvor mine foreldre jobbet, Midtøstenstudier ved UiB, hvor han satt og fikk vel således avmystifisert skolen i i 14 år. Etter flere stillinger ved UiB ble han i 2005 fast ansatt som professor ved ganske tidlig.

Skolen han henviser til ligger på Institutt for arkeologi, historie, kultur- og Vinstra i Gudbrandsdalen, hvor han trådte religionsvitenskap. sine barnesko etter å ha bodd sine to første leveår i Orkdal. Og mer skole skulle det

m

perten Som en marsboer i Kairo

egen, som interesserer meg. Knausgård er Fagmiljøet har han også selv satt sitt preg altså ikke helt min greie. på, og han forteller at han var opptatt av å studere nord-afrikanske land på deres egne Turistønsket premisser.

Fascinasjonen for fjerne riker og fantasi – Tenk deg at du er en marsboer som verdener har altså ikke sluppet taket selv lander i Kairo i år 1350, og ikke vet noe om om han har funnet sitt spesialfelt, og vi noenting. Hvordan ser verden ut der og da, aner at dersom han hadde hatt flere timer uten at du har noe å sammenligne med? Det til rådighet ville de blitt brukt på å utforske er det fokuset jeg ønsker å følge, og hvilken dem enda mer. utvikling et land, en kulturkrets eller en re- – Jeg skulle gjerne hatt tid til å reise ligion har hatt, mer, forklarer sett fra deres han. Én ting er Jeg har faktisk lest Harry Potter! vinkel, ikke fra at jeg ikke har vå r vest l ige, Knausgård er ikke helt min greie besøkt alle de utdyper han. arabiske lan Forholdet mellom Midtøsten og den dene ennå, og det er alltid artig å komme vestlige verden blir i dag likevel debattert til den arabiske verdenen, men det hadde som aldri før, og Knut er stadig fremme i også vært interessant å reise til Asia. Ikke mediebildet for å uttale seg om situasjonen Japan, der snakker de så rart, ler han, men i blant annet Libya. Han har etter hvert fått for eksempel til India, være turist og slippe stempel som både islam- og Libya-ekspert å se på klokka som en vanligvis gjør på når – noe han selv ikke er helt komfortabel en reiser i jobbsammenheng. med.

Det er altså ingen tvil om at Knut har – Jeg liker ikke ekspert-ordet helt, og jeg nok å henge fingrene i, og han forteller at føler meg kun ekspert på det jeg har for- han på jobben også fungerer som en lokal sket på; et lite område og et lite fenomen. datahjelp for kollegaene. Interessen for Media er indata ha r vært teressert i de stor siden første store sakene, Jeg liker ikke ekspert-ordet helt, og tastetrykk, men ikke nødven- jeg føler meg kun ekspert på det jeg å v urdere det digvis det jeg har forsket på som y rkesretjobber med. ning har aldri Men så blir vært aktuelt. jeg kastet ut i avisene som ekspert på ditt – Jeg er en ihuga Mac-forkjemper – ja, og datt, og folk får kanskje forventninger egentlig en nerd. Det er brukerperspektiom at jeg skal kunne alt, noe jeg jo absolutt vet jeg har greie på, ikke programmering og ikke gjør, smiler han. denslags dypere teknisk. Jeg klarte aldri å få mine egne Basic-rutiner til å gjøre det jeg Ingen båtpusser ville, matematikk er ikke min ting. Men jeg Dagene som professor og foreleser er trav- liker å finne ut hva maskinene kan gjør for le, og han forteller at selv om han trives oss akademikere, for eksempel på arabisk, godt med det han gjør, kunne han iblant forklarer han. tenke seg at døgnet hadde litt flere timer. Utenfor er bergensdagen ikke lenger Hverdagene så vel som helgene er fylt med fullt så grå. Professoren dykker tilbake ned fag, og hobbyene definerer han selv som i historier om fjerne herredømmer og glemfå og passive. Så hva gjør en historiker på te riker. Eller kanskje han bestiller tur til India? fritiden?

– Tja… Knut legger armene i kors og ser tankefullt ut i rommet gjennom store brilleKNUT S. VIKØR glass.

• Født 10. juni 1952 i Orkdal i Sør-Trøndelag – Ikke noe spesielt spennende, jeg har • Professor ved Institutt for arkeologi, histofor eksempel ikke entusiasmen rundt å rie, kultur- og religionsvitenskap ved UiB pusse opp gamle båter eller hva det nå enn • Arbeider med islamsk historie, særlig Norder folk gjør på fritiden. Og rent genetisk sett og Vest-Afrika på 1700- og 1800-talet.

Hovedfokus er på islamsk lov og på sufiburde jeg vel elske å løpe rundt i skog og brorskap. mark, men jeg kan ikke akkurat skryte på • Har blant annet skrevet bøkene: «Maghreb meg at det er det jeg har gjort mest i livet.

– Nordafrika etter 1800» (2007), «Between Men jeg leser fortsatt mye, franske tegneGod and the Sultan: A history of Islamic law» serier og romaner og slikt. Og så har jeg fak(2005), «Ei verd bygd på islam. Oversikt over tisk lest Harry Potter-bøkene, utbryter han, Midtaustens historie» (2004) og «Islam: ei og legger til: faktabok» (2002).

– Der har du igjen det med å skape en ny og annerledes verden, parallell med vår

15

m

16

STUDVEST

Ukens navn.

Korrespondent.

Med fokus på terror

Lokalvalg og rom GINA RAANAAS TANDBERG Studerer i Tyskland

I disse dager er det lokalvalg her i Berlin, og hele byen er formelig tapetsert av valgplakater med ansiktene til mer eller mindre sjarmerende politikere som lover løsninger på alle Berlins tenkelige (og utenkelige) problemer; alt fra skolepolitikk til hundebæsj (!). Ett parti stikker seg likevel ut, med sine piratflagg og tilhørende hodetørklær. «Piratenpartei» er ingen spøk, men snarere et seriøst parti, grunnlagt i 2006 som en del av en større bølge over hele Europa inspirert av det svenske «PiratPartiet».

Piratene står for direkte demokrati, fri informasjonsflyt, styrking av borgerretten, samt like muligheter for alle. Det vil i praksis si legalisering av piratkopiering, fri flyt av nytelsesmidler, samt gratis skole og kollektivtransport. Joda, det hadde vært fint det. Men på spørsmål om hvordan de har tenkt å finansiere dette, er svaret fra den 33 år gamle borgermesterkandidaten Andreas Baum avslørende nok: «Det har vi ikke gjort oss noen tanker om ennå».

Denne uken snakker vi med:

Ingvild Strøm Hansen

Utdannelse: Master i Sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen Aktuell som: Daglig leder av årets Sampol-konferanse, som blir arrangert 21. og 22. september

Hva er Sampol-konferansen?

– Konferansen er ment som en faglig arena der studenter, professorer og politikere kan diskutere aktuelle tema. Studentene får her en mulighet til å lytte til foredrag og lære mer, samtidig som de kan stille spørsmål til fagpersoner og være med å debattere. Konferansen blir arrangert annethvert år av frivillige masterstudenter ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Hva står på programmet for årets konferanse?

– I år er hovedtemaet kalt «Kampen mot terror». Videre er det delt inn i fire bolker som hver fokuserer på aktuelle emner, hvor professorer, ministre, forskere og mediefolk holder foredrag og debatterer: «Krig» – om krigen mot terror, «Dialog» – om dialog som eventuelt virkemiddel for å forhindre ekstremisme, «Media» – om medias dekning av terror har ført til stigma mot muslimer og «Trusselbildet»,

hvor blant annet PST informerer om situasjonen i Norge.

Hva var bakgrunnen for valg av årets tema?

– Da vi startet arbeidet for ett år siden var temaet satt til «Kampen mot terror – ti år etter», hvor vi ønsket å belyse terroraksjonen i USA 11. september og den påfølgende krigen mot terror utifra ulike, faglige synspunkt. Etter hendelsene i Norge 22. juli valgte vi å endre temaene, og fokuset har naturlig nok blitt rettet mer og mer mot trusselbildet lokalt – ikke bare på internasjonalt nivå.

Hvilke utfordringer har dere møtt underveis?

– I starten strevde vi litt med å få booket foredragsholdere, samt å få inn nok penger, og da hadde det ene kullet levering av masteroppgaven å tenke på i tillegg. Den største utfordringen kom likevel 22. juli.

Plutselig ble konferansen veldig aktuell,

på godt og vondt, og vi lurte en stund på om vi skulle gjennomføre den i det hele tatt. Etter å ha vært i kontakt med flere i Arbeiderpartiet og på instituttet ble vi likevel sterkt oppfordret til å fortsette, og vi bestemte oss da for å arrangere et faglig alternativ til den mer tabloide debatten som nå foregår rundt hendelsene.

Hvem kan delta på Sampol-konferansen?

– Mange tror jo at dette er et arrangement kun for sampol-studenter, men det er veldig feil. Alle kan delta, og vi har etter hvert nådd ut til studenter på flere av de andre instituttene, i tillegg til for eksempel samfunnsfaglærere på videregåendenivå, politiet og Forsvaret. Per i dag er vi nesten utsolgt for billetter som inkluderer lunsj, og det ser ut til at det blir fullt hus.

Tekst: BJøRNHILD VIGERUST Foto: Jin sigve mæland

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Partiprogrammet m i n ner mye om Politimester Bastians velkjente parole.

For piratene er slett ikke dumme, bare veldig, veldig naive. De er den gutten som sitter bakerst i klasserommet og skriker høyest om urettferdig fordeling av karakterer, men som aldri gjør lekser.

Likevel er «Piratenpartei» i Berlin det største av de små partiene, med mellom seks og ni prosent ved siste meningsmåling. Ikke så mye, tenker du? Men det er et tankekors at De Grønne som bare fikk 1,5 prosent ved første gangs valgdeltagelse i 1980, i dag er det tredje største partiet i Berlin. Nytt av året er det at i en rekke bundesland får ungdommer mellom 16 og 18 år også delta ved valget. Og i en tid med Johnny Depp som sjefspirat er det kanskje ikke helt overraskende at piratene har en større oppslutning blant denne gruppen enn blant de eldre aldersgruppene.

Berlin er også mekka for alternative bevegelser, særlig i bydeler som Kreuzberg, Friedrichshain og Prenzlauer Berg, alle en del av tidligere Øst-Berlin.

I Berlin er likevel ikke valgprogrammet det viktigste for et parti, men de satser alt på borgermesterkandidatene. Øverste leder trenger ikke bry seg så mye med dagspolitikk, så lenge han eller hun fungerer som en samlende skikkelse innad og utad.

Det handler alt om å forstå Berlin, noe regjerende borgermester og TV-kjendis, Klaus «Wowi» Wowereit (SPD), mannen bak sitater som «Ich bin schwul – und das ist gut so» og «Berlin ist arm, aber sexy», kan sies å gjøre.

Det ser ut til at «Piratenpartei» for første gang vil kunne gjøre sitt inntog i parlamentet i et bundesland. En betenkelig utvikling, kanskje. Likevel er en annen tendens i en rekke andre bundesland langt mer skremmende. Det høyreekstreme partiet NPD sitter allerede i parlamentet i Mecklenburg-Vorpommern. Da er en gruppe uskyldige pirater likevel å foretrekke.

m

STUDVEST

EKSPONERT

Jarle Dyregrov Haukeland Fotojournalist

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Hugs det sjølv om hausten er komen er ikkje tida for leik over

Studere på Svalbard?

Informasjonsmøte om studier på Universitetssenteret på Svalbard

Torsdag 22. september kl. 12:15 Auditorium 2, Realfagbygget, Allégt. 41

Den enkle reisemåten til/fra Førde Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde.

Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim.

Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen.

Vår plassgaranti sikrer deg plass om bord på alle våre avganger. Blir den første bussen full, setter vi inn en ekstra. Du trenger ikke reservere plass på forhånd, og plassgarantien er inkludert i billetten.

Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30

Man-fre Daglig Daglig Daglig Daglig 10:20 12:20 14:20 16:20 19:50 14:00 16:00 18:00 20:05 23:30

Man-fre Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 05:15 08:45 Ank. Bergen Busstasjon 08:50 12:20

Daglig Daglig Daglig Daglig Fre/søn 11:45 14:45 16:45 18:15 20:15 15:20 18:10 20:15 21:50 23:40

www.nor-way.no -vi skal same vegen

Kun kr. 270,-

inkl. ferge med studentrabatt.

Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

FESTIVAL FOR ELEKTRONISK MUSIKK OG KUNST

FES TIVAL PERIODE

23.09 - 01.10 PÅ USF V ERF TE T, S TUDIO BERGEN & L ANDMARK

Svømmeren Cecilie Waage Johannessen fikk G9alt-stipend i fjor. I år deltok hun i VM i Shanghai, og nå satser hun alt mot OL i London neste sommer.

200.000 til Hordalands mest G9ale!

Har du et talent?

Til sammen deler vi ut 1,2 millioner kroner i stipend til de dyktige og nytenkende.

Søk på www.g9alt.no innen 30. september 2011!

PLANNINGTOROCK BRANDT BRAUER FRICK CASIOKIDS WHITE FEATURING SUSANNE SUNDFØR 120 DAYS BLACK DEVIL DISCO CLUB ISOLEE PIERRE HENRY DFA TY

ND

TALENTSTIPE

K7 TY

NO

BESTILLINGSVERK NO

NO

FR

TY

FR

OPTIMO DJS HOLY OTHER ATOM: HENKE & BAUDER MATIAS AGUAYO 1-BIT SYMPHONY: TRISTAN PERICH GIMME TEN: UNGDOMSKULEN SAIL A WHALE GALA DROP MINIMAL MUSIK OBJEKTE: PETER VOGEL PYHUFNT BAERTUR MACHINE BIRDS AURA: JOYCE HINTERDING BJØRN TORSKE MOHA! +MYE MER SE EKKO.NO FOR HELE PROGRAMMET ESPACIO UK

TRI-ANGLE UK

MONOL AKE TY

Erik Berg

KOMPAK T CH

Reaktor |

FOTO

US

LAYOUT

NO

www.orangeriet.no |

SINCERELY YOURS SE

DESIGN

GOLF CHANNEL PT

TY

= PUT YOUR HANDS UP FOR NEO-TOK YO NO

4. OKTOBER KL 20:00 GRIEGHALLEN

Billetter: 55 60 70 80 | dns@dns.no | Student kr 140/180 www.carteblanche.no | Teatersjef Bruno Heynderickx

AUS

LIVE NO

RUNE GR AMMOFON NO

STØT T E T AV BERGEN KOMMUNE , HOR DA L A ND F Y L KESKOMMUNE & NOR SK KULT UR R ÅD

«CORPS DE WALK»

NO

FÅ R A BAT T PÅ FEST I VA L PA SS OG BIL L E T T ER MED BT-KORT E T

CARTE BLANCHE

YAP NO

20

21. september 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

En neglisjering av studentdemokratiet Studenthytta MAREN SOLHJEM OG HåKON BERG VELFERDSTINGSREPRESENTANTER FRA NHH OG HIB

På Velferdstingets møte 14. september ble vi vitne til en neglisjering av demokratiet. SiBs administrasjon hadde utredet sitt eget hytteforslag, til tross for at Velferdstinget klart og utvetydig vendte tommelen ned høsten 2010. Medlem i brukerutvalget og tidligere velferdstingsmedlem, Eirik B. Tenfjord, sier det som det er i Studvest nr. 21: «Jeg kan ikke fatte den illojaliteten SiB har overfor sitt eget Velferdsting og studentstyre».

At Bergens studenter får en ny studenthytte neste år er god velferd i bunnen og grunnen. Men prosessen har vært en

systematisk undergraving av studentenes demokratiske organer. Vi ønsker ingen omkamp i hytteprosjektet, men vi vil belyse veien til det vedtaket som ble fattet om en ny studenthytte i et mer kritisk perspektiv.

De kritikkverdige handlingene startet allerede i 2008, da SiB startet utredningen av hytteprosjektet uten å involvere studentene i prosessen. Det senere etablerte brukerutvalget syntes SiBs hytteforslag var for dyrt og uhensiktsmessig, og laget derfor et rimeligere forslag basert på tilbakemeldinger fra Velferdstinget.

De demokratisk valgte representantene i Velferdstinget har et ansvar for å forvalte studentenes semesteravgiftspen-

ger på en ansvarlig måte, og dette var grunnlaget for beslutningen som ble fattet for snart et år siden. Som idrettssjef Bård Johansen selv sier, fikk han signaler fra Velferdstinget høsten 2010 på at kostnadsforskjellen mellom SiBs hytteforslag og brukerutvalgets forslag var for høy. Velferdstinget mente det da var bedre med 24 sengeplasser for 3,5 millioner kroner, enn 34 sengeplasser for omlag det dobbelte. Brukerutvalget satte SiBs hytteprosjekt i perspektiv ved å vise at man kan få nær det samme for halve summen. Etter en omfattende og helhetlig prosess i Velferdstinget, ble SiBs forslag nedstemt.

lig fått gjennom det som har blitt deres hjertebarn. Hadde SiB spilt etter reglene, hadde ikke saken kommet opp igjen. De ville heller ikke oppjustert leieinntektene på sitt eget prosjekt og presentert et nytt budsjett for brukerutvalgets forslag som ikke samsvarer med virkeligheten. Det at de tar omkamp i saken med et splitter nytt Velferdsting med mindre kjennskap til forhistorien, er ikke å kalle fair play.

SiB gjør med dette Velferdstinget til en vits, og et litt brysomt teater der studentrepresentanter krangler seg imellom.

Administrasjonen undergraver dermed demokratiet. Studentdemokratiet.

Ved at SiB har trenert denne saken over en uholdbar lang periode har de nå ende-

Riktig å behandle hyttesaken Studenthytta AUDUN KJøRSTAD OG BJøRN-ANDERS HIND LEDER OG NESTLEDER FOR VELFERDSSTYRET

Nyhetsredaktør i Studvest, Gerd Margrete Tjeldflåt, rettet 14. september kritikk mot Velferdsstyret (VS) for å ha fremmet saken om bygging av ny studenthytte. Bakgrunnen for Tjeldflåts kritikk er at Velferdstinget (VT) 13. oktober 2010 vedtok at det skulle bygges hytte basert på forslag fra et brukerutvalg. Ifølge Tjeldflåt skulle ny behandling derfor ikke være nødvendig.

I sommer mottok VS en henvendelse fra SiB Idrett ved Bård Johansen om at det forelå nye opplysninger i saken:

Brukerutvalgets forslag til hytte med 20 sengeplasser ville bli dyrere enn VT hadde blitt forespeilet. Videre var det heftet en budsjettmessig usikkerhet til forslaget, og det var Johansens vurdering at takhøyden i hytten ville bli for lav.

ken i et nytt lys basert på disse opplysningene. Vår vurdering var imidlertid at det eneste riktige ville være å la VT selv ta stilling til dette. Det er også helt i tråd med en målsetning om mest mulig studentmedvirkning i alle saker.

Vi mener saken fikk en meget god behandling på møtet. VT brukte omlag én time på å stille Tenfjord og Johansen en rekke gode spørsmål. Debatten var også meget konstruktiv, og mange viktige problemstillinger ble belyst.

Det hadde også vist seg at hytten som SiB Idrett hadde foreslått enkelt kunne få økt antallet sengeplasser fra 30 til 34.

Det var i tillegg potensiale for en ytterligere økning gjennom å omdisponere et rom. Flere andre nye momenter ble også trukket fram.

Hadde det ikke foreligget nye opplysninger, ville vi ikke ha fremmet saken.

Vedtaket som VT fattet viser ikke minst at dersom VS hadde valgt å holde saken unna VT, ville det innebære at SiB hadde begynt byggingen av en hytte som et klart flertall av VT ikke ønsket – basert på et vedtak fattet av et tidligere VT som den gangen ikke satt på de samme opplysningene.

Det vi kunne valgt å gjøre i denne situasjonen, var å ta på oss skylappene og gamble på at VT uansett ikke ville se sa-

Du kan stole på SiB Studenthytta EGIL T. PEDERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTøR I SIB

I siste nummer av Studvest er førstesiden preget av påstand om at SiB er illojal mot studentene. SiB må alltid leve med personlige meninger uten at slike meninger gir det korrekte bildet. Mer alvorlig blir det når også nyhetsredaktøren i Studvest finner grunn til å stille samme spørsmål.

Det er ingen tvil om at stadig utskifting av studentpolitikere gir en fare for at administrasjoner som sitter over tid kan utnytte dette til å få gjennom saker som ikke er i tråd med studentenes ønsker.

For SiBs del er dette ikke en reell problemstilling. Administrasjonen i SiB er svært bevisst på at vår organisasjon er brukerstyrt, og dette legger et stort an-

svar for oss som leder denne virksomheten. Vi er ytterst lydhør til studentene, først og fremst gjennom styret i SiB, men også gjennom de avgjørelser vi får gjennom arbeidet i Velferdsstyret og Velferdstinget. Det er ytterst få, om noen tilfeller, der administrasjonen har tatt opp igjen saker etter endring i studentsammensetningen. Vi følger avgjørelsene lojalt og er svært opptatt av at studentenes brukerstyring skal være reell. Det er dette som gir virksomheten legitimitet, og vi er derfor opptatt av lojalitet til de avgjørelser som blir tatt.

Når hyttesaken kommer opp igjen er dette etter samtaler med studentene.

Det er i siste omgang de som bestemmer også i en sak som blir drøftet på ny.

Det kan ikke være tegn på illojalitet, men mer et spørsmål om å få den beste avgjørelsen for studentene.

Det er verdt å merke seg at da saken ble lagt fram for VT 14. september, var det ingen som foreslo å trekke saken (heller ikke Tenfjord). Det er et veldig tydelig signal om at VT, og samtlige som var tilstede, så det som riktig å behandle saken og fatte vedtak. Det viser at vår beslutning om å fremme saken var korrekt.

STUDVEST

21

21. september 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

Om SiB Sentrum Sib Sentrum MARTIN ÅRSETH STUDERER HISTORIE VED UNIVERSITETET I BERGEN

Ordskiftet kring SiB Sentrum har nådd høgda av merksemd – leiarplass i Studvest – og der kjem det klårt fram at heller ikkje Studvest stør studentane på Psykologisk fakultet. Før dei har mellom anna Studentparlamentet og Studentsamskipnaden argumentert for å halda fram drifta av SiB Sentrum, og i tillegg til det skreiv tusen studentar seg på eit rundskriv for å stø framhaldet av SiB Sentrum. Eg kan banna på at få av dei tusen går på Psykologisk fakultet.

Eg kan forstå at Studentsamskipnaden vil halda fram med drifta av sitt eige treningssenter, og eg kan forstå at Studentparlamentet vil ta seg av den store gruppa studentar – sjølv om dette er ei ripe i lakken for Studentlisten sitt image som ei liste basert på studentutvala. På desse få linene har eg greidd å skriva ordet «student» i overkant mange gongar, med ulike endingar. Det finst eit mylder av organisasjonar, institusjonar og meir som skal handsama denne enorme gjengen studentar. I det mylderet er det fare

for at nokon druknar. I dette tilfellet er det psykologistudentane.

Studentutvalet har kjempa ein lang og hard kamp for fleire lesesalplassar og betre arbeidstilhøve. Sume trudde nok dei var ved eit paradigmeskifte då SiB skreiv under ein mellombels leigeavtale for lokalet til SiB Sentrum. Det ser ut som om ein i dag må vera passe naiv for å ha tru på at ein mellombels leigeavtale i røynda er mellombels.

DEBATT Noe på hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Eg trur dei færraste av dei tusen studentane som skreiv under på rundskrivet for å ta vare på SiB Sentrum veit kor få lesesalplassar det er på Psykologisk fakultet, og kor mykje arbeid det fører med seg å studera der. Eg trur Studentparlamentet ser seg for blind på kost/nytte-analysar og gløymer sitt eige føremål. Eg trur studentutvalet og studentane på Psykologisk er rimeleg oppgjeve. Men alt dette er berre noko eg trur. Eg veit berre ein ting: Eg vonar studentane på Psykologisk får att for alt det harde arbeidet deira, dei har i alle høve nok av motstand.

Innleveringsfrist er fredager ­kl. 15.00.

Skriv til debatt@studvest.no

Annonsere her? annonse@studvest.no

22

KULTUR

21. september 2011

STUDVEST

FILMSTUDENTER GJENNOM NÅLØYET

Film- og TV-produksjonsstudenter fra UiB stakk av med pris for beste foto på en av USAs største kortfilm• festivaler, «DCShort». - Det var et veldig høyt nivå på filmene som var nominert og et veldig sprang i dem, og vi

konkurrerte med filmer som hadde ti ganger vårt budsjett, forteller regissør Vegard Dale Bergheim til Bergens Tidende. Filmstudentene stakk av med en av seks priser på årets utdeling. Filmfestivalen, som blir arrangert i Washington DC for åttende året på rad, hadde over 1200 søkere. 145 filmer fra 23 land ble plukket ut til å vises under festivalen.

Usikker fremtid for kunstners Kulturdepartementet har avviklet stipendord­ningen for avgangsstudenter ved kunsthøg­ skolene i Norge.

Studentene frykter større økonomisk belastning.

Tekst: INGA NESHEIM

NORA KRISTINA EIDE Foto: ANDERS HELGERUD

– Jeg prøver å ikke bekymre meg, hvis jeg skal tenke på mine økonomiske begrensninger blir jeg hemmet i arbeidet mitt. Det er dager der jeg kjenner at det kveler meg litt, forteller Ellen Ringstad, studentrepresentant ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB).

Stipendordningen som gav avgangstudenter over 23 000 kroner per fullførte studieår har nå blitt avviklet, for å bli erstattet av en ny ordning. Ringstad er ikke i tvil om at den gamle stipendordningen er viktig for avgangsstudentene, som går inn i en lavtlønnet og usikker arbeidssituasjon.

Studentrepresentanten er likevel heldig. Hun er tredjeårsstudent og hører dermed innunder den gamle ordningen.

Verre er det for Anne Stinessen.

Hun begynte studiene ved KHiB i høst, og vil ikke automatisk få et etableringsstipend.

– Situasjonen nå føles utrygg.

Vi bør få et etableringsstipend som nyutdannede på lik linje med de som har fullført i årene før oss, mener Stinessen.

Søknadsbasert

Bakgrunnen for avviklingen er at det kan være tvil om ordningen samsvarer med EØSavtalen fordi den ikke inkluderer alle. Studier i utlandet NYTTIG: Magnhild Øen Nordahl har kuratert Skulptur Bergen, en utstilling som kan oppleves på Bergen Kjøtt i disse dager. Her under forberedelsen av åpningen sist fredag. eller nyetablerte institusjoner får ikke rett på stipendet. Inger man risikerer at kunsten blir mer – Det må være realistiske Lise Kurseth, seniorrådgiver i Mer informasjon om den nye ha så store følger.

Kulturdepartementet, sier at de stipendordningen kan departe- – En endring vil ikke få kon- strømlinjeformet, sier hun. krav, man kan ikke forvente derfor må endre på avtalen. k la re pla ner. mentet ikke gå ut med før saken sekvenser for studentene fordi M a g n h i l d – Avtalen vil Veien blir i stor har vært oppe veldig mange fremdeles vil få Øen Nordahl, Situasjonen nå føles tidligere stubli søknadsba- En endring vil ikke grad til mens til høring på stipend. utrygg. Vi bør få et dent ved Kunstsert. Som nyut- få konsekvenser for ma n gå r nå r nytt. Kurseth etableringsstipend som m a n d r i v e r akademiet ved dannet kunstner innser at det Strategisk kunst studentene fordi veldig må man legge med kunst. En ikke er lett å Selv om Ringstad ønsker at alle KHiB, konsta- nyutdannede på lik mange fremdeles vil få f rem en pla n. ny ordning bør legge frem en skal få de samme mulighetene, terer at det kan linje med de som har Ikke alle ender stipend være åpen for ferdigspikret ser hun likevel at den søknads- føre til en kon- fullført i årene før oss Inger Lise Kurseth, seniorrådgiver opp som ut ø - Kulturdepartementet. det. plan på hva baserte ordningen kan være pro- kurranse som Anne Stinessen, føsteårsstudent KHiB. nødvendigvis vende kunstnere m a n s k a l blematisk. etter utdanning, og får derfor gjøre etter endt utdanning når – Det blir flere om beinet som ikke vil være fruktbar eller rett- Mindre trygghet ikke bruk for stipendet til det man er sin egen arbeidsgiver. må søke i stedet for å få, og det ferdig. Hun er enig i at planleg- Nordahl gikk ut av KHiB våren 2010, og hevder selv at stipendet formålet, sier Kurseth.

Hun mener likevel at det ikke vil kan føre til konkurranse. Kanskje ging kan være vanskelig.

STUDVEST

23

21. september 2011

SABOTERTE NOVA-SPILLELISTE

YLVIS–VIDEO FLORERER

Tidligere redaktør i Radio Nova, Kristoffer Ravneberg, saboterte spillelistene på oslostudentenes radiokanal i et halvt år. Årsaken er, ifølge Universitas, at han ikke likte måten nåværende Nova-redaktør styrte skuta på. – Ikke bare har redaktøren og musikkredaktøren vært fullstendig klar over at disse listene med mitt aller jævligste utvalg har vært i rotasjon i «over ett år» – dere må jo ha hørt det også. Hvorfor har ingen klagd, raser Ravneberg. Spillelistene det er snakk om, sendes når kanalen har såkalt dødtid. Den nåværende ledelsen i kanalen mener imidlertid at det er «forsvinnende sjeldent» at listen kommer på lufta.

Bård og Vegard Ylvisåker med rapsjangeren, og drar en typisk rapvideo med lettkledde damer og sex i fokus i en noe uventet, og meget bokstavelig retning. Musikkvideoen er så langt vist i blant annet Asia, Afrika, Australia, Brasil, USA og i store deler av Europa. – Det er jo også artig når en har laget en video å se at den vises over hele verden, sier Bård Ylvisåker til bt.no.

•

Etter bare to uker på YouTube har musikkvideoen til Ylvis, «Work it», hatt nærmere 800 000 treff. Det • som var ment som en video til en TV-serie på TVNorge går nå verden rundt. I musikkvideoen harselerer

stipend

Strammer inn STIPENDORDNINGEN • Studenter ved utvalgte kunstutdanninger i Norge mottar automatisk et avgangsstipend etter fullført bachelor- eller masterstudium.

• Ordningen ble etablert i 2002 og stipendet utgjorde 23 301 kr per studieår i 2010.

• Det er studenter ved avdeling for spesialisert kunst og kunst akademiene som har hatt rett på stipendet (designlinjene er ikke en del av stipendordningen).

• Studenter som har påbegynt sitt studium høsten 2011 vil ikke motta dette stipendet.

• Det skal være høring i Kulturdepartementet neste uke angående en ny ordning med søknadsbasert etableringsstipend.

• Departementet skal i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, diskutere hvordan dette kan løses i forhold til hvor store krav som skal stilles til søker.

• Målet er at den nye ordningen skal være ferdig utformet til nyttår.

Kilde: Billedkunstmag.no og Kulturdepartementet.

hun fikk var avgjørende for at hun kunne danne seg et fotfeste. Hun har blant annet kjøpt nødvendig utstyr som hun ikke lenger hadde tilgang til gjennom skolen, hatt sin første soloutstilling, startet opp en kunstner residens og hatt utstilling i Sveits.

– Jeg og alle jeg kjenner som har gått ut har fått god bruk for stipendet og det har vært avgjørende for min kunstneriske produksjon. Fokuset blir begrenset uten den tryggheten

i ryggen, sier hun.

Ringstad er enig.

– Søknader som krever planer på hva man skal gjøre et år frem i tid er veldig begrensende for min kunstneriske utvikling, sier studentrepresentanten.

R i ngst ad, St i nessen og Nordahl er positive til at nyordningen skal bli rettferdig, så lenge de kan regne med at like mange vil få mulighet til å få et stipend, og at beløpet ikke minker. Nordahl er likevel redd for videre konsekvenser.

– Frykten er at ordningen først går over til å bli søknadsbasert, for så å forsvinne helt etter et par år, sier hun.

Seniorrådgiver i Kulturdepa r tementet, I nger Lise Kurseth, ønsker foreløpig ikke å uttale seg videre om saken.

Illustrasjonsfoto: Berit bye

• Stipendordningen har vært begrenset til norske institusjoner, og norske studenter som har studert ved utenlandske utdanningsinstitusjoner har derfor ikke fått ta del i ordningen, det har heller ikke nyetablerte institusjoner som Kunstakademiet i Tromsø.

SKJENKETRØBBEL. Norges Handelshøyskole har hatt flere uheldige møter med skjenkekontrollører. Nå har de strammet inn.

Fem prikker på skjenkebevilgningen har fått NHHS-styret til å se rødt. – Nå skal skjenkepraksisen strammes inn, sier informasjonsansvarlig.

Tekst: ANN HELEN PAULSEN

ERIK LØNNE

Separate kjellerrom og lange gjestelister har skapt trøbbel når skjenkekontrollørene har vært på besøk i kjelleren på Norges Handelshøyskole (NHH). Dette har resultert i fem prikker fra kontrollørene. Med hyppige sosiale arrangementer er det viktig for Kjernestyret i studentforeningen (NHHS) å beholde skjenkebevilgningen. Hovedårsaken til problematikken er at det kun er deler av kjelleren som har skjenkerett.

– Dette medfører at det ikke er lov til å ta med seg øl inn og ut av rommene. Vaktene har hatt for mye å gjøre ved å både kontrollere gjestelistene og sjekke om folk går inn og ut av rommene med øl, forteller Gisle Rognerud, informasjonsansvarlig i NHHS. Rommene i kjelleren har hatt hver sin vakt, men det har likevel blitt for mye å holde styr på. Kjernestyret har nå vedtatt å sentralisere gjestelistene, slik at dette ikke lenger er vaktens ansvar.

Kostbare forslag

Under et møte i begynnelsen av september vedtok Kjernestyret i NHHS to systemer for å få bukt

med problemene.

– Det ene alternativet er å utvide skjenkearealene til de andre rommene i kjelleren, slik at det blir lov å ta med seg drikken mellom lokalene, forklarer Rognerud.

Det andre alternativet er å forsterke vaktholdet, på grupp enes egen reg n i ng. Gi sle Rognerud forteller at det til nå har vært NHHS som har dekket kostnadene for vaktholdet i kjelleren. Gruppene som ikke søker om skjenkebevilgning må selv betale for vakthold utenfor rommene.

Vil feste med alle

Direksjonsmusikken er en av interessegruppene i NHHS som har eget rom i kjelleren og som blir flittig brukt under festlige anledninger.

– Vi har bestemt oss for å søke om skjenkebevilgning.

Den eneste grunnen til dette er fordi vi ønsker at rommet skal være åpent for alle og ser ingen grunn til å sitte og feste alene, sier Ingvild Kristine Paulsen i Direksjonsmusikken.

Fredag holdt NHH internfest, som er et av de store sosiale arrangementene under høstterminen. Leder i Kjernestyret, Cilia Indahl Holmes, kunne fortelle at arrangementet hadde gått knirkefritt.

– Vi hadde skjenkekontrollører på plass, og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på de forandringer v i har g jort, sier Holmes.

24

21. september 2011

STUDVEST

KULTUR

CV-krav: Studentengasjement

ENGASJEMENTSTREND. Terje Skeie (i midten) har gjort som mange andre og skaffet seg frivillig arbeid ved siden av studiene. Han tror BSTV-jobben kan gjøre han mer attraktiv som jobbsøker.

Både BSTV og SriB melder om søkerrekord i høst. Behovet for å danke ut potensielle konkurrenter i arbeidsmarkedet kan være årsaken til engasjementstrenden.

Tekst: NESLIHAN CIN

JOAKIM VALEVATN Foto: EIRIN EGGE RYAN

Terje Skeie går første året på medievitenskap på Universitetet i Bergen (UiB), og er rykende fersk som reporter i Bergen Student-TV (BSTV). Han synes engasjement i relevante studentorganisasjoner er et viktig punkt å ha på CV-en.

Skeie ser på BSTV-medlemskapet som en mulighet til å få bred praktisk erfaring.

– BSTV har ikke et direkte rekrutteringssamarbeid med TV2. Men ansatte i kanalen holder stadig kurs for oss, og de påpeker at det er viktig med utenomfaglig erfaring, sier Karina Asbjørnsen, ansvarlig redaktør i BSTV.

Andreas Roaldsnes, ansvarlig redaktør i Studentradioen i Bergen (SriB), mener folk i større grad har blitt bevisste på hvor avgjørende det kan være å ha radiobakgrunn hvis man skal søke jobb i en radiokanal.

– Det er likevel viktig at de som får jobb i SriB er motiverte og engasjerte snarere enn å være CV-ryttere, poengterer han.

Skille seg ut

reporter Skeie.

– Det var også for å skille meg ut at jeg søkte her, legger han til.

Idar Nestaas fra Karrieresen– teret mener at man blant annet tilegner seg lederferdigheter ved å ha verv i studentorganisasjoner.

– Ikke minst viser det at studenten kan gjøre flere ting på en gang. Hvis du har interesse og er engasjert samt har mulighet til verv oppfordrer vi til dette. Men en skal ikke gjøre dette bare for ha det på CV-en, sier Nestaas.

Asbjørnsen sier det er vanskeligere å bare ha en grad i medievitenskap eller journalistikk i dagens arbeidsmarked. Hun tror studentene har blitt mer Positivt med erfaring bevisste på at de må skaffe seg Av Kandidatundersøkelsen fra ekstra erfaring utenom det de får 2011 går det frem at 34 prosent av kandidatene hadde verv under fra utdanningen på UiB. studietiden.

– Jeg får – Vi har ingen et slags kon- Ikke minst viser det st at i st i k k s om kurranseinat studenten kan viser at dette er stinkt, og det no e a rb eid sg ier helt klart gjøre flere ting på en vere vektlegger at hv is det gang Idar Nestaas, Karrieresenteret. mer enn andre står mellom ting. Imidlertid to gode kandidater er mitt inntrykk at et viser tilbakemeldinger vi får fra engasjement i BSTV eller lik- bemanningsbyrå og bedrifter at nende er avgjørende, sier BSTV- det er positivt å ha erfaring fra

studentorganisasjoner eller frivillig arbeid, sier Nestaas.

Skeie oppfatter at praktisk erfaring har vesentlig betydning for fremtidige karrieremuligheter.

– Jeg tror det er bedre å ha middels karakterer og god praktisk erfaring i denne bransjen, enn å ha veldig gode karakterer uten noe erfaring. Å vise til konkrete saker som du har laget er, slik jeg ser det, viktig for en potensiell arbeidsgiver, mener Skeie.

ikke er særlig mye verdt dersom man ikke har gjort noe ut av tilværelsen der.

Ferske Skeie føler han har investert godt i sin fremtidige karriere som reporter i en stor kanal.

– Det å ha vært innom et studentmedium tror jeg er veldig viktig. Jeg tror også det er gull verdt å ha BSTV på søknaden når du vil jobbe med TV senere, sier Skeie.

– Gull verdt

– Det er vanskelig å få jobb i mediebransjen uten tidligere erfaring. Vil man ha jobb i TV, må man stille med utenomfaglig erfaring. BSTV er den eneste lokale TV-stasjonen i Bergen og dermed den eneste muligheten til å få erfaringen som trengs, sier BSTV-redaktør Asbjørnsen.

Roaldsen fra SriB mener at man stiller på nokså bar bakke hvis man søker jobb i radio uten å ha relevant erfaring, og at dette er noe studenter stort sett er bevisste på. Han understreker at studentengasjement

Kanditatundersøkelsen 2011 • 34 prosent har hatt verv i studentorganisasjoner fra UiB. Det samme gjelder 50 prosent fra NHH. • 2 av 10 drev med frivillig arbeid.

Fra SV-fakultetet hadde 44 prosent drevet frivillig arbeid.

• 2 av 10 opplevde at verv de hadde hatt, klargjorde videre yrkesvalg. 4 av 10 opplevde dette fra SV-fakultetet.

• Det var imidlertid ingenting i undersøkelsen om hvor viktig studentene trodde det var med med verv i studentorganisasjoner overfor potensielle arbeidsgivere.

STUDVEST

25

21. september 2011

KULTUR

VIDT BEGREP. Marte Eberson (f.v.) og Maria Skranes fra Jazzlinjen på Griegakademiet entrer årets Ekkofestival som duoen Machine Birds.

En musikalsk møteplass Den åttende Ekkofestivalen er like rundt hjørnet. Et stort publikum, samt en stor skapende scene, muliggjør festivalen, ifølge kunstnerisk leder.

Tekst: LARS FINBORUD

SOLVEIG HELENE LYGREN Foto: Jarle dyregrov haukeland

– Jeg får lyst til å si at Ekko er et kunstprosjekt, men det er en festival for elektronisk kunst og musikk, sier Asle Bakke Brodin, kunstnerisk leder for Ekkofestivalen.

Etter snart ti år trekker Ekko flere besøkende enn noen gang.

Brodin er imidlertid mest opptatt av at festivalen skal vokse på innholdssiden.

– Vi prøver bevisst å utarbeide et helhetlig program som favner over ulike typer elektronika, også den mer danseorienterte klubbmusikken, i tillegg til

Bergen. Av de lignende festivalene i Norge, som Insomnia i Klistret trekkplaster Tromsø og Numusic i Stavanger, Til tross for at lederen hevder å har Ekko de høyeste besøkstalikke arbeide bevisst for høyere lene. besøkstall, har han lært litt om – Tenker du at Ekko bidrar til å PR i årenes løp. tilfredsstille et behov for elektro – Det første året vi arrangerte nisk musikk i Bergen, eller at dere festivalen ønsket vi ikke å ha en er med på å skape det? hovedartist, fordi vi tenkte at det – Det blir litt som spørsmålet var urettferdig overfor de andre om høna og egget, behovet er der artistene, sier hvis du skaper han. det. Vi har et Elektronika er et vidt Derfor ble b e v i s s t f o rbegrep, noe Ekko viser hovedartisten hold til å booke i 2 0 0 3 k a l t godt i årets program lokale artister, Maria Skranes, Machine Birds. «overraskelse» slik håper vi å på plakaten. bidra til et bærekraftig elektro – I ettertid så vi at det trekket nisk musikkmiljø i Bergen. ikke var så lurt, men vi solgte Brodin ser på Ekkofestivalen ut festivalen likevel, humrer som en viktig musikalsk møteBrodin. plass.

I år er trekkplasteret Pierre – Det er interessant å komHenry klistret på flere av byens binere lokale og internasjonale gatehjørner. artister. På den måten kan de lokale få nye impulser og knytte Et bærekraftig musikkmiljø kontakter som kan føre til nye Ifølge Brodin finnes det et stort samarbeid. publikum for elektronisk musikk og en stor skapende scene i

ulike visuelle uttrykk, sier han.

Elektronisk potet

Gjennom konserter på norske festivaler og spilletid på P3 har Machine Birds markert seg i norsk popsammenheng. Duoen har bakgrunn fra jazzlinjen på Griegakademiet, men mener å passe godt inn i det elektroniske konseptet til Ekkofestivalen.

– Vi er nok litt som poteten; vi kan brukes til det meste.

Elektronika er et vidt begrep, noe Ekko viser godt i årets program, sier Maria Skranes, som sammen med Marte Eberson utgjør duoen.

– I Bergen er det en åpenhet rundt sjangrene som gjør at vi kan involvere oss i forskjellige miljøer. Det skjer spennende ting under overflaten hele tiden, og alt fra impro til symfonier interesserer oss, sier Eberson.

Maria Mena og Mary-Kate

De to jentene i Machine Birds mener at årets festivalprogram er godt sammensatt.

– Det virker som Ekko bevisst går inn for å booke de store artis-

Ekkofestivalen 2011 • Årlig festival for elektronisk musikk i Bergen.

• Ble arrangert for første gang i 2003.

• Arrangeres fra 23. september til 1. oktober på USF Verftet og Landmark.

• Casiokids, Bjørn Torske, Put Your Hands Up For Neo-Tokyo og Machine Birds er blant de bergensbaserte artistene.

• Headlinerne er blant annet franske Pierre Henry og tyske Brandt Bauer Frick.

tene som få har hørt om fra forskjellige elektroniske sjangre. I jazzmiljøet safer gjerne arrangørene og booker Maria Mena for å dra et større publikum, sier Eberson.

Selv om Mary-Kate Olsen ble observert på festivalen i fjor, vil ikke Brodin spekulere i hvilke kjendiser som eventuelt kommer i år.

– Det tenker jeg vel ikke er så interessant, sier mannen som utelot hovedartisten fra festivalens første plakat.

26

21. september 2011

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden Hva ønsker du å uttrykke gjennom måten du kler deg på?

Klesmote som et kulturuttrykk

Millan Persdotter Persson (28) Master i teatervitenskap

– Jeg uttrykker min smak og hvilke farger jeg liker. Farger er viktig i min stil og varierer fra dag til dag.

Jorid Martinsen (26) Master i kulturvitenskap

– Hvem jeg er, personligheten min.

Jeg vil uttrykke at jeg er trygg på meg selv, feminin og leken, men må innrømme at jeg lar meg styre litt av moten jeg ser rundt meg.

INITIATIVTAKERE. Liv Heidi Ekre (t.v.) og Beatrice Reed ledet forrige uke møtet om «Smart smak» på Kvarteret. Der satte de søkelys på mote og klær som et kulturfenomen heller enn noe overfladisk og utelukkende styrt av forfengelighet.

Juss

– Jeg ønsker å bli tatt seriøst og kler meg derfor voksent. Det er viktig å se ryddig, stelt og ordentlig ut.

Alette Schreiner (24) Juss

– For meg handler det mest om å se ordentlig ut, fordi det gjør at jeg føler meg bedre. Jeg vil bli oppfattet som oppegående, men bryr meg mest om å føle meg vel.

Frank Rüger (24) Sosionom

– Jeg har en fargerik personlighet og kler meg derfor i sterke farger.

Jeg har en egen stil og egne meninger. Det er kjekt å skille seg ut, og av flere grunner er jeg glad i secondhand.

på som kunst, forklarer Reed.

Klær speiler personlighet

Kulturtidsskriftet Personae, som er opphavet til arrangørenes engasjement i tematikken, er det eneste av sitt slag i Norge. Siden oppstarten i 2008 har det blitt møtt med mye skepsis fra dem som mener det er å ta klær litt mer seriøst enn nødvendig.

Tekst: CHARLOTTE M. S. KARLSEN – Men det er jo nettopp det Foto: Eirin Egge Ryan vi ønsker å belyse. Stil er mye – Vi lot oss fascinere av tanken, mer enn enten fint eller stygt. og ønsket å formidle den videre Det ligger mye historie bakt inn gjennom å diskutere klær og i de ulike trendene. Hvorfor ville mote i et mer utfordrende lys smak og mote ellers ha endret seg enn de fleste er vant til, forteller med tid og sted, spør jentene.

Beatrice Reed.

– Uansett hvordan man kler – Et litt mer intelligent lys, seg eller hvor mye man legger i da typiske motedebatter gjerne egen stil, så speiler det ens perer litt fordummende, presiserer sonlighet og hvordan man ønsker Liv Heidi Ekre. å fremstå. Du De to sitter kler deg ikke Du kler deg ikke i Samfunnets opp for å gå kulturkomité, opp for å gå alene i alene i skauen, og er i n it i a- skauen poengterer Beatrice Reed, Samfunnets kulturkomité. tivtakerne til Reed.

«Smart smak»møtet som fant sted på Kvarteret – Det kunstneriske blir glemt Med i møtepanelet var Kristina forrige uke.

– Man kan jo spørre hvorfor Aas, som i vå r ble uteksaklær er en kunstform som ikke minert med mastergrad fra blir a nerkjent på linje med Kunsthøgskolen i Bergen. Som andre. Noe av grunnen til det er utøvende designer jobber hun de hverdagslige aspektene av mye med tekstiler og har det som det, at vi kler oss hver dag, og sitt uttrykksmedium. dessuten er det aller meste av – Det er som om den kunstklær per definisjon massepro- neriske estetikken i klærne blir dusert. Det er jo en viktig for- glemt bort. Klær blir ikke disskjell fra det vi vanligvis tenker kutert som høgkultur i Norge i

dag, i motsetning til i land som Frankrike og England hvor det skrives avisspalte opp og avisspalte ned med tolkninger av hva høytstående personer går kledd i, sier Aas.

Studentrollen og motebildet

– Som student er man del av et kontaktsøkende miljø der tilhørighet er viktig, enten man er kunst-, samfunn- eller handelsstudent, sier Aas og påpeker samtidig at ens stil er personlig og offentlig på samme tid, og at man representerer seg selv gjennom antrekkene man bærer.

– Vi trer alle inn i roller avhengig av situasjonen vi er i. På den måten er samspillet mellom mote og kropp relevant for å forstå kultur og historie, forklarer Aas. – Hva vil det da si å være moteriktig som bergensstudent anno 2011?

– «Moteriktig» – det er et dårlig begrep. Det antyder jo at noe er rett og dermed at det også finnes noe definert som feil.

Joggebukse på gallamiddag kan man kanskje være samstemte om at er feil, men moteriktighet er fullstendig situasjonsavhengig, synes Beatrice Reed.

– Det avhenger av tid, sted og situasjon. Vi lever i et rollespill, og måten vi kler oss og opptrer på er deler av det sosiale spillet, sier Liv Heidi Ekre.

Foto: ANDERS HELGERUD

Fredrik Grankel Hemsøe (25)

Tidsskriftet Personae formidler moteinteresse som noe med sosiale, estetiske og filosofiske aspekter.

Bergensstudenter har åpnet øynene for konseptet.

DESIGNER. Kristina Aas ble i vår uteksaminert som tekstilkunstner fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hun synes klær er en kunstform som fortjener analyse, refleksjon og oppmerksomhet med linje med andre kulturfenomener.

«SMART SMAK» • Møte om mote som fant sted på Kvarteret i regi av Samfunnet.

• Møtet belyste klær og mote som en kunstform og åpnet for reflektert dialog.

• Konseptet er inspirert av kulturtidsskriftet Personae, som tar for seg klær, kropp og kultur fra en filosofisk, estetisk og sosial vinkling.

• Personae er det eneste magasinet av sitt slag i Norge.

• Som innledere på møtet var designer Aina Griffin i Personae, Gøril Sæther som er blant bidragsyterne i ferskeste utgave og tekstildesginer Kristina Aas.

STUDVEST

27

21. september 2011

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

KULTUR

ENGASJERER. NRK Hordaland valgte å ha valgvaken sin på Studentsenteret med Samfunnet. Nå håper Samfunnet-lederen på hyppigere besøk av statskanalen.

Engasjement rundt egen fremtid På valgdagen samarbeidet Samfunnet og NRK om valgvaken på Studentsenteret.

Samfunnet-lederen skulle gjerne sett rikspressen oftere på møtene deres.

Tekst: ØYVIND FOSSUM

Astrid Hauge Rambøl

Dag Olav Mosevoll, sjef for ny h e t s r e d a k s j o n e n i N R K Hordaland, forteller at initiativet var todelt.

– Ledelsen hadde et ønske om å f lytte studiosendingen til en mer folkelig arena. I tillegg var det et mål å skape stort engasjement rundt valgvaken.

Dette engasjementet har studenter gode forutsetninger for å levere, og Samfunnet blir derfor en naturlig samarbeidspartner, forklarer Mosevoll.

Ved stortingsvalget i 2009 arrangerte Samfunnet også valgvake på Studentsenteret. Da var NRK innom og lagde innslag.

Besøket resulterte i at NRK i år valgte å inngå et samarbeid med Samfunnet og flytte sin valgsending til Studentsenteret.

Engasjement på heltid

Leder for Samfunnet, Maria Dyrhol Sandvik, er svært fornøyd med NRK-samarbeidet og engasjementet blant de oppmøtte på Studentsenteret. Videre ønsker hun stort engasjement blant studentene også i tiden mellom valgene.

– Mange studenter er aktive, men for oss er det et mål at stadig flere skal engasjere seg og være politisk aktive.

For å skape bredest mulig oppslutning er Sandvik klar på at Samfunnet må følge med i tiden.

– For oss er det viktig at vi

besøkte valgvakene i løpet av kvelden var det imidlertid noe annet som var slående. Svært mange unge møtte opp og mange unge ble valgt inn i bystyret.

Kanskje er «Utøya-effekten» nettopp at den har gjort politikken ung. NRK treffer derfor godt når de holder valgvake med studenter i fokus.

Ansvar for egen fremtid Kultur- og debattredaktøren Hilde Sandvik, kultur- og debat- er positiv til all virksomhet som tredaktør i Bergens Tidende, fremmer unge stemmer i offentsynes det er stort at Samfunnet ligheten. Hun mener det er svært markerer seg på rikskanalen, og ønskelig at studenter kommer til mener det er orde. godt tenkt av – Vi lever i en NR K å f ly tte Det å se de man tid med mange valgvaken sin debatterer med er k riser, og de t i l S t u d e n t- sunt beslutningene senteret. Hun Maria Dyrhol Sandvik, leder for Samfunnet. som g jø res i peker spesielt dag vil påvirke på to ting som var slående ved studentenes fremtid. Det er årets valg. viktig at studentorganisasjoner – For det første uteble den setter fokus på forhold som vil mye omtalte «Utøya-effekten» i få konsekvenser for de unge og valgoppslutningen. For oss som på den måten fremprovoserer

når ut også til de som ikke aktivt oppsøker oss. Samarbeidet med NRK er derfor en fantastisk promotering av organisasjonen. Vi er avhengige av å være gode på sosiale medier, derfor twitrer vi fra møtene våre og samarbeider med studentradioen og BSTV som sender live.

engasjement og ordskifte rundt viktige samfunnsspørsmål.

Meninger med ansikt

Samfunnet-lederen trekker inn debatter i møteform som et godt talerør for studenter.

– Det er viktig å ha en åpen og offentlig debatt, og debatt i møteform har en verdi i seg selv.

Det å se de man debatterer med er sunt, noe som kan sees i lys av 22. juli.

Hun legger ikke skjul på at hun kunne tenke seg nasjonal mediedekning av Samfunnets arrangementer i høst og legger til at man ikke takker nei til nytt NRK-samarbeid ved valget i 2013.

28

21. september 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Lyden av høst CD pop

«It All Starts With One» Ane Brun (Balloon Ranger) som har gjort «stockholmare» av seg. I studio har hun hatt med seg blant annet José Gonzáles på den fantastiske følelsesvulkanen av en låt, «Worship», og First Aid Kit for koring på «Do You Remember». Det hele starter med «These Days», og selv om du føler at du har hørt låttittlene før, er tekstene og lydbildet noe nytt. Hvertfall fra Brun. Det er et gjennomgående enkelt,

dog ikke simpelt, lydbilde, med få instrumenter. Brun selv på akustisk gitar, Martin Hederos på keyboard og Ola Hultgren på trommer. I tillegg har trioen med seg et hav av strykere på tittellåten «One». Albumet er utrolig velprodusert og holder topp kvalitet helt til siste slutt.

A ne Br u n s ela st i ske og særegne stemme kommer til sin rett på dette albumet. Her får

hun større spillerom enn tidligere, og viser at hun behersker nye teknikker og utfordringer med glans. Brun er så formidabel på å formidle følelser i musikken at jeg fikk gåsehud flere ganger i løpet av de 45 minuttene albumet består av.

Dette er en perle du ikke kan gå glipp av – det passer til alt.

Sofakvelder med boller og kakao, en spasertur i regnet og på et

gende up-tempo radiohiten «In the Backseat» er egentlig bevis nok. Et annet høydepunkt er den nydelige balladen «Aberdeen».

Det at han står med beina trygt plantet på skuldrene til fordums storheter som John Lennon, Bob Dylan, Neil Young og Paul Simon er heller ikke et problem i seg selv, de fleste låtene er snekret godt nok sammen til å stå oppreist på egenhånd.

Hvorfor dette albumet ikke engasjerer går opp for meg i møte med en skjult bonuslåt på slutten av siste spor. Her

presenterer Alaska en genuint lystbetont og kreativ tolvtakters blues på drøye 40 sekunder, som gir inntrykk av å være spilt inn på en kassettspiller etter at produsentene Even Ormestad (Jaga Jazzist) og Thom Hell har gått hjem for dagen. Lydbildet og produksjonen, som på store deler av platen oppleves som dødt og lite dynamisk, kalkulert sekstitallsaktig, gjenopplives i et spontant slidegitar-orgel-trommedrønn, ikke ulikt noe man kan finne i Dylans «Highway 61 Revisited».

Alaska leverer her også den

pledd i parken, om solen skulle titte frem. Ane Brun har klart å lage et album som er akkurat passe behagelig til å fungere som bakgrunnsmusikk, men samtidig så intenst at du ikke kan la være å lytte.

Skal du bare kjøpe ett album i høst, må det bli dette.

ANN HELEN PAULSEN

Foto: PRESSEFOTO

Det er noe magisk ved Ane Bruns siste album. Du blir fanget i en helt fantastisk fest av en plate.

Albumet er så høstvennlig at det omtrent smaker rødvin, og du kan nesten føle at høstmørket senker seg og regnet pisker mot vinduet. «It All Starts With One» er virkelig lyden av høst.

I to og et halvt år har fansen måtte vente på en ny utgivelse fra den norske pop-prinsessen

CD pop

«Jonas Alaska» Jonas Alaska (Jansen plateproduksjon)

Poptalent i tvangstrøye

Jonas Alaska har tilsynelatende gjort alt riktig.

Han har latt seg inspirere av noen av musikkhistoriens stor-

heter og laget en rekke gode, varierte poplåter. Han har fått med seg noen av Norges mest anerkjente musikere og produsenter på debutplaten sin.

Akustisk gitar, orgel, skranglete honky tonk-piano, banjoklimpring og litt munnspill utgjør tilsynelatende et svært passende bakteppe for den Dylan/Lennonaktige stemmen og fraseringen hans. Likevel føler jeg ikke at platen fungerer, jeg kjeder meg.

Jeg vil ikke bestride at Jonas Alaska er en låtskriver med teft for den gode poplåten. Den fen-

eneste tekstlinjen på platen som virkelig er verdt å sitere: «If I’m in love with my television/that’s my decision/you can try to teach me what’s dumb and what’s smart/but I got to leave you now, MacGyver’s ’bout to start». Dette kan jeg relatere til.

Det åpenbare poptalentet Jonas Alaska bør vrenge av seg tvangstrøya og la kreativiteten og spillegleden farge tekster, musikk og produksjon, ellers blir selv den mest vellagde poplåt dørgende kjedelig.

LARS FINBORUD

29

21. september 2011

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD metal

«Solar Anus» Årabrot (Fysisk format)

Fra kunststøy til upolert metall

Et av mine første møter med Årabrot var da de spilte på Landmark for noen år tilbake.

Jeg hadde tenkt å gå på konEP pop

serten, men jeg ble forhindret av at jeg måtte på jobb. Etter endt arbeid gikk jeg forbi lokalet, hvor konserten var godt igang.

Lyden innenfra var infernalsk, og dersom man ikke visste at det var kunst, så ville man heller ha antatt en grufull teknisk svikt.

Med dette som førsteinntrykk lot jeg Årabrot være inntil videre.

Et år eller så gikk, og jeg fant en CD av bandet i billighyllen på Platekompaniet, med et cover jeg likte så godt at jeg kjøpte det – i det minste fikk jeg noe fint å se på, og jeg støttet samtidig en

bedrift med et kult navn. Men Årabrot var fortsatt for mye for meg.

Så det er med skepsis jeg sitter her med et album titulert «Solar Anus», som sies å være inspirert av George Bataille, en fransk tenker og forfatter som begynte sin studenttilværelse med ambisjoner om å bli katolsk prest, men endte med å fordype seg i alkohol, bordeller og mørke, absurde tanker istedet.

Inspirasjonen sies å ha tatt form av å være «fascinert av gleden og frigjøringen som finnes i å

forene det høye og det lave, det skitne og det rene, det dyriske og det hellige».

Og det er i grunn det man får: Tung og skitten rock, med intellektuelle og høykulturelle ambisjoner, dyriske og instinktive melodier, og en atmosfærisk og til tider sakral undertone. Om paralleller skal trekkes kan man dra det i retning av sludge metalband som Neurosis, ispedt noe stoner-rock, og kanskje litt tidlig Mastodon. Produksjonen er tørr, blant annet med brølevokal som går i retning hardcore og andre

ganger mot black metal. Albumet h a r i ngen d ødpu n k ter, og dersom man har likt seg godt gjennom albumets 38 minutter, etterlates man med et ønske om å høre om igjen så snart sistesporet, «The Wheel is Turning Full Circle», ebber ut.

«I Would Never», frem, og etterlater lytteren med ordentlig bakoversveis når hovedstadsbandets selvtitulerte EP skyter avgårde – noe som vil vise seg å være en perfekt storm.

Dråpe leverer med sin første utgivelse en fargerik, melodisk støy á la postgrungeprosjektet Sunny Day Real Estate som fenger momentant. Ved tiende gjennomlytning, og lenge etter å ha ærklært meg selv hektet, er det fint lite eller ingenting å sette en kritisk finger på. Etter

å ha rystet undertegnede med nevnte førstelåt fortsetter den fem spor lange skiva i samme ret n i ng. F ra Boqu ist s d r ivende, dundrende basslag, til Kirkemyrs konstante cymbaler svøpes en inn i et mektig og massivt lydbilde, dog svært så melodiøst, som perfeksjoneres av vokalsporene til Ketil Myhre og Hanne Solem under låta «We Want The World».

Det er en spesiell følelse når en, en sjelden gang oppdager virkelig god popmusikk – noe

som Oslogruppa i dette tilfellet har fått til. Til de grader. Med sin egen vri på det har Dråpe klart å skape noe særegent og et ytterst godt musikkverk.

De tre resterende låtene på plata skuffer heller ikke etter det en blir tilbudt i løpet av de første to. Fra en noe mystisk mumlevokal på de to første sangene, endrer det seg noe på låt nummer tre, «Silverspoon». Den fantastiske sounden er dog den samme og med en herlig vreng på gitaren fortsetter denne

skiva å trollbinde. «By Heart» og «Shimmering» er henholdsvis låt nummer fire og fem – og de to som får æren å avslutte denne brilliante «teaseren», som forhåpentlgvis resulterer i en fullengder om ikke alt for lenge.

Ennå er det lenge igjen av dette året og flere gode utgivelser melder seg nok etterhvert som høstmørket tiltrer, men for min egen blir nok «Dråpe» et av de musikalske verkene jeg vil huske best når 2011 tar sin hatt og går.

Sports har gledet fans over hele verden siden 1991 og «NHL 12» skuffer ikke!

Susende kroppstaklinger, harde skudd og uforståelige regler er bare noen av tingene som beskriver «NHL 12». Til tross for mange og til dels uforståelige regler er dette en spillopplevelse for nye så vel som rutinerte.

Spillet har også en utvidet vanskelighetsgradsfunksjon, noe som gjør at det er flere steg å gå gjennom.

«NHL 12» fremstår som veldig

virkelighetstro og inneholder en rekke spektakulære elementer.

Skudd som knuser glass og taklinger som sender motspillere ut av banen er med på å skape en «wow«»-effekt, uten at det virker overdrevet eller unaturlig. Nytt for året er at situasjonene rundt keeper er blitt mer realistiske og spennende. Takling av keeper og saftigere returer fører til høy puls og kraftig trykkfrekvens på kontrollen.

Det er ikke bare selve kampene på «NHL12» som har utviklet

seg siden sist. Også spillets førstepersonsmodus har tatt store steg fremover. Nå kan man lage sin egen karakter og spille seg CHL og AHL før man kommer opp i NHL og får spille med de store guttene. Man kan også velge å være en av de eksisterende stjernene eller en av de gamle legendene. I dette moduset får man følelsen av å være på isen midt oppi all actionen, akkurat som i Halo eller Battlefield. Spillet inneholder også diverse liga- og onlinemoduser. Man kan velge

om man vill spille en hel sesong eller bare sluttspill.

Grafikkmessig er «NHL 12» veldig lik 2011-versjonen. Spillet fremstår realistisk og spillerne er stort sett lik seg selv, uten at det av den grunn er en fantastisk opplevelse.

Dette er et spill som passer for alle. Det er enkelt nok til at man lar seg fascinere uten å kunne alle reglene, og avansert nok til at gjenkjøpere av spillet ikke går lei.

Uten at dette tar altfor stor plass, presenterer Gunda Djupvik «FIFO-prinsippet»: First In – First Out. Det er så enkelt som at det du kjøper sist, skal spises sist.

Tretrinnstesten for å avgjøre om maten er spisbar er i grunn litt nedverdigende. Ingen tror mat med mugg kan spises, vel?

Gjennomgående inneholder ikke rådene i boka noen store overraskelser. Og det blir fort litt kjedelig med alle de krampesmarte rådene.

Imidlertid er oppskriftsdelen perfekt for de som eplekjekt tror

de klarer å lage brun saus fra bunnen, men egentlig ikke klarer det. Problemstillinger som hvor lenge melet skal svis før melken tilsettes og hvor brent skal det lukte, lar seg lett løse i kokeboken.

Djupvik introduserer oss for den morsommere og mindre skumle siden av brun saus-kokkelering.

Nettopp det at en ikke trenger å følge oppskriftene slavisk viser at Djupevik har skjønt det: Ingen tyrker kan konservativt følge en oppskrift. Boken er derfor et godt supplement til hverdagskokkene som kunne tenke seg å videreut-

vikle andre kjøkkenferdigheter og matretter.

Som en løkentusiast ble jeg veldig engasjert når jeg så oppskriften «bakt løk». Imidlertid frastøtes jeg av bildet. Dette gjelder mange andre matretter også. De mangler rett og slett et innbydende bilde. På den annen side kan det virke som Djupvik forsøker å fremstille rettene i en slags trendy rustikkstil.

JOAKIM VALEVATN

«Dråpe» Dråpe (Riot Factory)

En dråpe genialitet

Ut av en veldig uværssky av en lydvegg, ledet av taktfaste trommeslag, buldrer første låt, Spill

ERIK LøNNE

‹‹NHL 12›› (EA Sports)

Stor spillglede

EA Sports sin årlige utgivelse av sportspill er nesten like antesipert som selve sporten de representerer. NHL-serien til EA Bok kokebok

JIN SIGVE MæLAND

«Smalhans» Gunda Djupvik (Samlaget)

Dropp lavkarbo, inn med fattigmannskost

Dette er en kokebok som overrasket meg meget, på mange måter. Forfatteren er en jurist

med smak for vaskeekte, norsk mat med noen utenlandske innslag. Kokeboka handler først og fremst om hvordan fattigmannskost – som tittelen «Smalhans» refererer til – ikke trenger å være kjedelig. Bokas innledende del legger ut om prinsippet: «vite hva en vare skal koste». Følgelig tas slike råd aldri til følge fordi man stort sett er altfor sulten til å bry seg om hva ting koster når man er på butikken. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at rådet er genialt. Du kan spare penger på feilprisede varer.

NESLIHAN CIN

lige r å d v Lei a inger? løsn

��� STUDENTRABATT PÅ DOLLYPIZZA � HELE UKA! Glem flatklemte kaviartuber og tørre skorper på leverposteien. På Dolly Dimple’s får du 20% studentrabatt på stor, deilig pizza hver dag – hele uka – ved restaurantbesøk eller når du henter selv. Tilbudet gjelder ved alle våre restauranter mot fremvisning av studentbevis. Velkommen til oss!

GRATIS BRUS! Finn verdikupong på Dollys Facebookside.

Last ned og prøv vår lekne iPhone app, Dollys Pizzabygger neste gang du skal bestille pizza. Henter du selv har vi klar rykende varm pizza til deg på �� minutter!

STUDVEST

31

21. september 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Høstfarger

Subject: RE: Sup gay boyz?

To whom it may concern.

We think you may have misunderstood something.

Regards, Studvest – Opprinnelig melding – >Hi! I am the editor Stud West Magazine. I see that you are also a west coast based magazine catering to the «all male» demographic.

We have read your magazine for a few years now, using Google Translate, and we feel that we have a lot in common. While most of the magazine is of gay interest, we especially like Back Snack (dirty boys) with it’s merciless fisting references.

We’ve got studs, you’ve got studs. I think some hot, bad ass vikings would hit well with our market demographic. Why don’t we make a «Stud Exchange Program»? We have brown beef, you have red meat. Let’s mix the supper sausages and boil that thick white gravy. A little slice of heaven will surely emerge.

We are very interested in this Thora Ass-land character. Who is he? What did he do to earn this nick name? And can he do it to me? ;-) We also saw the stud-muffin on the centerfold in K7 Bull-it-in. I think our readers would be very keen on watching someone eat the custard out of his cream filled pie. Lastly, we can’t wait to get our hands on (in) this «Livar» you just refer to as «The Stud Prezident».

He’s just adorable!

We have also sent an e-mail to the Trondheim based «Under Dusken»/ Under the bush (?), but they have not responded. They’re not for straight people? GROSS! Goddamn breeders. We sent a request to the BI (Beef Injection?) magazine INSIDE. Nothing is like watching preppy pretty-boys take a pounding.

Sincerely, Jorge Luiz STUD_WEST@fetishfactory.org The Castro, San Fransisco, CA. PS: Could you tell BSTV (Butt Sex? Back Stabber? Bottom Stuffer? What does it mean?) that our movie department is interested in talking to them? With the great collaboration we had with Alaska-based «Northern Studs» making the movie «Get In My Igloo, You Dirty Eskimo vol. IV», we think a little Viking fury would be a sure hit.

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Legene la igjen en saks i magen til Hildegunn, melder Dagbladet.

– Det er ingenting. Du skulle sett hva jeg la igjen i ræva hennes sist helg.

studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helen Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Sofie Gran Aspunvik

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Anette Hjelle Volden

Turi Reiten Finserås

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Erik Lønne

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Jonas Finnanger

Nora Kristina Eide

Hanne Kristin Lie

Ida Sekanina

Kjetil Aksnes

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset

Marthe Nøklebye Dehli

Illustratører

Neslihan Cin

Christer M.L. Bendixen

Bjørnhild Vigerust

Linn Jeanette Fylkesnes Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Nora Hjelmbrekke

Utenfor de store glassvinduene fortoner livet seg slik det ofte gjør en høstdag i september. Det store treet som bare for noen uker siden ruvet over Nygårdshøyden i all sin grønne prakt som en stadig påminnelse om sommerforelskelser og hvitvin en julikveld, har så smått begynt å endre seg, og vage minner om frosne hender og regn som aldri stopper, dukker opp. Årstidene skifter like umerkelig som alltid, og plutselig faller tørre gule, brune og oransje blader tungt til jorden. Jeg sover i den mørkeblå genseren som tilhører en mann jeg en gang elsket, og ser etter spor av frost på bakken om morgenen.

Over Høyden går skuldre tynget av bøker

og bekymringer. Converse og støvletter og fjellsko på tørre blader som brutalt blir tråkket ned i asfalten på vei mot forelesning og lesesal og franske filosofer og gule markeringstusjer og avanserte regnestykker og ex.phil. og ex.fac. og matpakke og kaffe og opphissede diskusjoner og øl og dagen derpå og forelskelser og nye venner og skuffelser og eksamen og friheten til å velge.

Innenfor de store glassvinduene fortoner livet seg som uendelig langt og altfor kort på samme tid. Det er rart hvordan vi finner tilbake. Vi ler av de samme tingene, går i de samme gatene, bruker den samme røde kåpen som i fjor. Som om alt er det samme, som om ingenting er forandret.

Som om vi er de samme.

I dag er det sol. Jeg burde vært ute. Gått i skogen og luktet på gresset og jorden og bladene før de forsvinner helt og vinteren kommer og vi glemmer følelsen av å løpe barbeint i gresset.

Innenfor de store glassvinduene hører

jeg på stillhet. Pusting, penn som møter papir, klikking og tasting, hvisking og fnising, støvler, joggesko, sandaler, tenking.

Det er høst igjen, i Sandviken i år.

Kveldene blir mørkere, melankolien lager mer lyd enn før. Jeg spiser kyllingsuppe og drikker rødvin, røyker sigaretter og leser bøker, ser på brostein og trær i bevegelse og alt er helt ekte og like uvirkelig, som om dette er en annen tid og jeg egentlig ikke er her. Men det er jeg, og snart er det eksamen, og da er virkeligheten uunngåelig og jeg får ikke sove for jeg er så redd for å forsove meg og kaffen blir kald og jeg feirer med en øl eller ti og snart er det jul og snø og melankolien byttes ut med noe annet.

ONSDAG: Bergen Jazzforum: Supersilent Sardinen USF, 2000.

Emergenza Festival Norge 2011 – Innledende runder 1 Garage, 1800.

Crimepro Logen Bar, 2000.

TORSDAG: Dråpe + Angelica’s Elegy Hulen, 2100.

Tone Lise Moberg/Kjetil Eide Hotell Norge, 2030.

Emergenza Festival Norge 2011 – Innledende runder 2 Garage, 1800.

Jamsession Café Opera, 2200.

FREDAG: A-Laget Kvarteret, 2230.

Årabrot + Haust + Okkultokrati Hulen, 2100.

Ekko-festivalen USF, 1900.

Ausekarane Logen Teater, 1900.

Bergen Jazzforum: Christian Wallumrød Ensemble Sardinen USF, 2100.

LØRDAG: PopOut Hulen, 2100.

Ausekarane Logen Teater, 1900.

EKKO-festivalen Landmark.

SØNDAG: Mosaico

Logen Bar, 2100.

Bergen Big Band Matinè Sardinen USF, 1500.

«Knoter du?»

Kvarteret, ons (28.09) 1900.

mandag:

scene: Raske menn show 2&3 Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

Voksne Herrers Orkester

Rick`s, ons (28.09) 2000.

Vidar Hodnekvam , Ørjan Burøe , Joachim Skage , Adam T, Tomas Nesse.

Klubbkveld

DNS, til 22.10.

Gengangere

Rick`s, fre 2000.

Grim Moberg , Stian Blipp , Tormod Follesø , Olav Svarstad Haugland , Ole Soo.

Klubbkveld

Rick´s Teater, til 30.09.

S-M-XL: Takk for sist

Rick`s, ons (21.09) 2000.

Grim Moberg, Hans Morten Hansen, Tormod Follesø, Olav Svarstad Haugland, Ole Soo.

Klubbkveld

Logen Bar, 2100.

TIRSDAG: Lars Winnerbäck Ole Bull Scene, 2000.

Skram World Live Folk og Røvere, 2000.

ONSDAG: Lars Winnerbäck Ole Bull Scene, 2000.

filmklubb:

UTSTILLING: Oddbjørg Reinton

Pygmalion Økocafé og Galleri, til 30.09.

Manndomsprøven Kvarteret, ons (21.09) 2000.

Soft Technology

Galleri 3, 14, til 25.09.

Jam Kvarteret, fre 1700.

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.12.

Breaking Bad + kjemiforedrag

Ole Johan Tørud

Galleri Lille Atelier, til 30.09.

Nikolai Astrup

Kvarteret, søn 2000.

Audny Nesse

Et anstendig liv Kvarteret, tirs 2000.

BIFF-snadder Kvarteret.

Wendelboe, til 30.09.

Details

Kvarteret, ons (21.09) 1900.

samfunnet:

Galleri Neptun, til 13.10.

Per Helge Hansen

Galleri S.E., til 24.09.

Bergen Kunsthall, til 02.10.

Bergen Kunsthall, til 30.10.

Russian Night

Galleri Langegården, til 08.10.

Trudi Jaeger

Skulptur Bergen

Ian Ward Garlant

Chaos as Usual

Kvarteret, ons (21.09) 2115.

Bergen Kjøtt, til 02.10.

The stories of Mikhail Shishkin

SV – Fra protestparti til regjeringsslave Kvarteret, tors 1900.

Tomas Espedal: Imot naturen Studia, fre 1800.

Ting, tang, trash - samtidskeramikk Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 08.01.12.

Grung-forelesningen 2011: Sidsel Wold om Palestina i FN SV-fakultetet, man 1645.

Medi Farmani

Kaos galleri og verksted, til 29.09.

Breaking Bad Bergen Kvarteret, 1900.

Annet Sampol-Konferansen 2011: «Kampen mot terror» Grands Selskapslokaler, ons (21.09) 0900.

Pub Quiz

Victoria Café og Pub, ons (21.09) 2030.

Menneskerettighetsuken 2011: Focus: torture Kvarteret, ons (21.09) 1900.

Samtalekveld: «Hvorfor akkurat kristen?»

Kvarteret, ons (21.09) 1900.

Sampol-Konferansen 2011: «Kampen mot terror»

Grands Selskapslokaler, tors 0900.

Menneskerettighetsuken 2011: Hva var egentlig årsaken til opprørerne i Egypt våren 2011?

Kvarteret, tors 1800.

Menneskerettighetsuken 2011: Revolusjon i Mexico – Like rettigheter for alle? + Salsakveld Kvarteret, fre 1930.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, fre 1900.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill Rick´s, fre 2030.

Familiekafé

Kafé Magdalena, lør 1100.

Workshop med Machine Birds Ungdomshuset 1880, lør 1200.

Sahaja Yoga Meditasjon

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

NHHS-jubileum: Åpningsdag Aulaen på NHH, man 2100.

Innledning om norske interesser i Latin-Amerika Kvarteret, man 1900.

Backgammon-turnering Café Aspendos, man 1800.

Girlzquiz

Wave Fun Club, man 2030.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, man 2100.

Colombia; Mellom Frihandel og massegraver Kvarteret, tirs 1900.

NHHS-jubileum: Eksterndagen Kvarteret, tirs 2200.

Pub Quiz

Victoria Café og Pub, ons (28.09) 2030.

NHHS-jubileum: Kunnskapsdagen NHH, ons (28.09) 1200.

21. september - 28. september 2011

OnsDAG 12.Okt CAt mArtinO (us) mArissA nADler (us/box of CeDar)

Fre 4.nOV

CC: 160,- (forsalg Apollon)

säkert! live (se/raZZia)

Perfect Sounds Forever Etterfest (i samarbeid med ira ira)

tOrsDAG 13.Okt JOhn VAnDersliCe (us/DeaD oCeans) kinG CreOsOte & JOn hOpkins (uK/Domino) FreDAG 14.Okt little GAnG (se/Control freaK Kitten) AnnA JärVinen (se/universal) BAsiA BulAt (Ca/rough traDe) the hiDDen CAmerAs (Ca/arts&Crafts) DJ ØyVinD rOnes (groove/inDieseKsuell) lØrDAG 15.Okt ACtiVe ChilD (us/vagrant) telephOnes liVe (De/no/full pupp) Dirty BeAChes (Ca/Zoo musiC) hAnDsOme Furs (Ca/sub pop) GOlD pAnDA (uK/ghostly international) BlOksBerG DJs

Design by granDpeople

Billettpriser

ons 12.okt: 160,tors 13.okt: 200,fre 14.okt: 290,lør 15.okt: 320,-

Våre spesialdesignede billetter selges på Apollon og Robotbutikken.

De 50 første som kjøper der får Perfect Sounds totebag med på kjøpet. I tillegg har vi noen få Ticketfast billetter til salgs på billettservice.no