28
9. mars 2011
STUDVEST
ANMELDELSER
Det vanskelege andrealbumet Fjorden Baby! slepp i desse dagar plate nummer to. I høve oppfølgjaren inviterte bandet til pressekonferanse. Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: ANDERS HELGERUD
– Vi er stolte av albumet, dette er noko vi har arbeidd med lenge. Fjorden Baby! har invitert til pressekonferanse på Hotell Neptun. Fleire pressefolk har møtt opp til seansen. Framme sit dei fire bandmedlemmane. Og umiddelbart kjem då også spørsmålet opp: Kvifor har dei kalla inn til pressekonferanse? – Vi gjer ting som vi sjølv vil, og vi trur på fridom, menneske og individet. Dette er vår form for ting. Skjønner du? Vokalist Sturle Kvilekval snakkar mot salen. Ikkje like tilstadeverande som under konsertane til Fjorden Baby!, men like fullt vaken nok til at han er kar for sine ord. – Vi hadde rett og slett lyst til å oppleve det, tilføyer Nam Phoung Nguyen, keyboardist i bandet. – Og det er fint at den same informasjonen kjem ut til alle.
FJORDEN BABY!
• Blei danna i påska 2005. Slapp debutalbumet «Fjorden Baby!» i 2009. • Består av: Sturle Kvilekval (vokal), Nam Phuong Nguyen (synth), Jan Eivind Bertelsen (trommer) og Jan Henning Buen (gitar). • Aktuell med album nummer to, «Se Deg Rundt I Rommet». • Hadde torsdag 4. mars pressekonferanse på Hotell Neptun.
– Det har eigentleg berre gitt inspirasjon. Eg hadde aldri trudd at vi skulle få moglegheit til å spele land og strand rundt. Men plutseleg er vi i Tromsø og har konsert. Det følest heilt fantastisk, medgir han, og held fram: – Ein låt kan redde ein dag. Musikken si kraft er at den kan forsterke ein god dag, eller redde ein dårlig. Slik er det i alle fall for meg, seier vokalisten til bandet med dei til tider smått surrealistiske tekstane.
Føler ikkje press Album nummer to har fått tittelen «Se Deg Rundt I Rommet». – Vi er alltid i eit rom. Vi ser oss rundt og oppdagar heile tida noko nytt. Gata er óg eit rom, det er jo ein del av verdsrommet, forLang veg fram klarar Kvilekval. Ganske nøyaktig to år er gått «Det vanskelege andrealsidan Fjorden Baby! slapp debu- bumet» er velkjend blant musitalbumet med ka ra r. Det å s a me n a m n. Dolk gikk amok på innfri forvenVe g e n f r a m Kina-Japan-huset tingane etter til der dei er Sturla Kvilekval, vokalist Fjorden Baby! eit kritikarrost idag, har absoførstea lbum lutt ikkje vore kort. Dei kjem viser seg ofte å vere vanskeleg. frå høgblokkene i forstaden – Om det følest bra, så er det Loddefjord, var lenge ein del av bra. Det har vore prinsippet vårt undergrunnen og har på sett og i prosessen med å lage dette vis vore outsiderar. Derfor presi- albumet, seier Fjorden Baby! til serer Kvilekval at suksessen med dei frammøtte mediefolka. førstealbumet ikkje har påverka – Vi er sikre på det vi har gjort. dei nemneverdig. Musikken vår følgjer ingen formel
STORMFULLE HØGDER. Vel vitande om at fallhøgda er stor etter det kritikarroste debutalbumet, inviterte Fjorden Baby! til pressekonferanse og felles bildetaking på taket av Hotell Neptun. – Vi er sikre på det vi har gjort, seier dei om den nye plata «Se Deg Rundt I Rommet».
og denne skamlausheita er vel eit kjenneteikn på musikken vår, samt at den er metroseksuell, utdjupar bassist Kjetil Grimsby Haarr når Studvest får bandet på tomannshand. – Metroseksuell? – Ja, eg føler det beskriv musikken vår godt, seier han, utan å ville forklare det meir. Ubevisst nazireferanse Albumcoveret er laga av gate-
kunstnaren Dolk. Ifølgje bandmed lem ma ne er bi ldet ei n Marilyn Monroe-pastisj over det kjente Andy Warhol-maleriet. – Dolk gikk amok på KinaJapan–huset og kjøpte masse maling. «Kom hit, så skal eg gjere noko med trynet ditt», sa han. Plutseleg fekk eg ein parykk på meg, fortel Kvilekval. Planen var likevel aldri å bruke det som albumcover. – Men det blei såpass feitt at
vi bestemte oss for å bruke det likevel. Albumet kjem også ut på vinyl. Men det meldte seg tidleg eit problem her. Nam sin blogg «Stein, Saks og Sølvpapir» stod nemleg nemnd på baksida med initiala «SSS». – Sidan vinylen vart trykt i Tyskland vart det tatt for å vere ei nazireferanse, men det fann vi først ut etterpå. Vinylen blir derfor litt utsatt, fortel Nam og ler.
Narkoleptisk dystopi CD alternativ rock Fjorden Baby! «Se Deg Rundt I Rommet» (Fjorden Biznizz)
Manifestasjonen av søvnløshet og desperasjon, syrekick og neonlys – Fjorden Baby! – er tilbake. I den synthttunge, frenetiske låten «Anarki & Virvar» synges det skrikende og messende «Eg kunne blitt kontorist / Eg kunne blitt heroinist», og tekstmaterialet til Fjorden
Baby! er utvilsomt mer influert av narkotika enn kontorrekvisita. I den usedvanlig lystige hiten «Rendezvous», et stykke skamløst popfrieri for Fjorden Baby! å være, finnes også poesi av den typen som utelukkende gir mening etter inntak av hallusinogener: «Inkognito kanskje vi to / Skulle burde blitt eskimo». Andreplaten til Loddefjordbandet fortsetter i samme spor som den selvtitulerte debuten fra 2009 – mørke, dystopiske krautrock-, dub- og new wavetendenser med ulende gitarer og synthesizere – men lydbildet
er strammet inn: det skrangler mindre, sporene er påfallende upbeat og eksplisitt energiske, det taktfaste rytmesporet som limer alt sammen tangerer tidvis Joy Division i sin simplistiske stahet. De mørke, klaustrofobiske sidene som også ble dyrket på debutalbumet holder stand selv om det noen steder er gjort plass til pastellfarget entusiasme, og det Warholparafraserende plateomslaget signert gatekunstneren Dolk underbygger mørket, energien og de utsvevende tekstene. Den rolige «Som På TV»,
som hadde passet bedre inn på bydelsfrender John Olav Nilsen & Gjengens siste album, og den åttitallsforherligende kitschkonstruksjonen «Montevideo» er blant platens mer malplasserte – svakere – øyeblikk. Men, noen virkelige tordenskrall finnes da også: «Tunnelene» fråder i hypnotisk intensitet; det faktum at «Deigen» er en utilslørt blåkopi av «Anorektisk Utopi» fra førsteplaten forhindrer den ikke fra å bli et av høydepunktene også nå – skittent, klaustrofobisk, tight, det lyder som et dopet 120 Days i ekstase.
Avslutningen «Himmelen» er kanskje platens beste. Sjekk Lars Vaulars uoffisielle video, klippet fra den franske ghettofilmen La Haine (denne overgår langt den offisielle videoen, hvis lokalpatriotisme parret med låtens iboende svulstighet tipper over i noe som ligner en reklamekampanje fra Bergens turistnæring). Etter oppbyggeligheten i pianospillet innledningsvis eksploderer låten endelig i energisk poppompøsitet, nærmest, anført av skurrete gitarstrofer og ropende refrenger. THOMAS COOK