Page 1

STUDVEST Kommentar

Johan lie hammerstrøm

Sport

Onsdag 30. september 2009 Nr. 24 , årgang 65 Uke 40 www.studvest.no

Kultur

Undervannsrugby

Fruktbar

– Giske vil sette agendaen

I bassenget kan ingen høre deg skrike

Juicy business

SIDE 3

SIDE 12

SIDE 26-27

Auditoriets midtpunkt

Endelig nye bachelortitler

NYHET

Etter flere års kamp kan studentpolitikerne Helene Christiansen og Kristian Blindheim slippe jubelen løs for fagspesifikke bachelortitler. Personlig Pensum Mange forelesere har sine egne bøker på pensumlistene. Grunnlag for å etterforske nærmere, sier kritikerne. side 8

kultur

side 3

Foto: EMIL W. BREISTEIN

På Bar bakke Drømmen om HF-bar er midlertidig lagt på is. Studentene lever likevel i håpet om et nytt samlingspunkt. side 23


2

30. september 2009

Synspunkt.

Bot uten bedring THOMAS COOK Kulturjournalist

I et oppslag i BT forleden dag kunne vi følge en kjent føljetong, nemlig ulovlig plakatopphenging i det offentlige rom. I Bergen sentrum kan man telle antall lovlige steder for opphenging av plakater på to hender (og du trenger ikke en gang bruke alle fingrene). Dette er oppsiktsvekkende lite, med tanke på alle de forskjellige kulturelle arrangementer som til enhver tid foregår i byen – vi er jo kulturby, må vite. Dette kulturelle mangfoldet manifesterer seg blant annet i en rik plakatflora. Særlig rik klarer en derimot ikke å forbli dersom en beveger seg utenfor det som defineres som «lovlige» steder for plakater. En halv tusenlapp koster det for hver ulovlig opphengte plakat. Studentorganisasjonene som huser kulturarrangementer er ikke mest kjent for å være økonomiske gullgruver: De er i stor grad avhengig av denne typen markedsføring. Så også andre arrangører. Selv er jeg av den oppfatning at plakater beriker byen. De er ett av symptomene – i positiv forstand – på byens og samfunnets dynamiske væren, på lik linje med gatekunst og byoriginaler og andre urbane kjennetegn, som sammen utgjør bybildet. Dette bildet bederves av bøtesystemet. Heller enn å i ettertid fakturere de skyldige for antall plakater opphengt ulovlig, kunne en brukt systemet som praktiseres i Oslo. Her må man bli tatt på fersk gjerning og med buksene nede, så og si, for å bli bøtelagt. Politiet beskjeftiger seg nok i alle fall ikke med å jakte plakatjenter og -gutter (jeg har selv vært en slik, bevæpnet med tape og for anledningen øyne i nakken), så hovedstadsmodellen ville antagelig gitt akseptable levekår for plakatene. I tillegg kunne den fra tid til annen ferske syndere i aksjon, for eksempelets skyld.

STUDVEST

Leder. Mangelen på debatt innen norsk akademia er pinlig for alle involverte.

Ut av kontoret –inn i manesjen! Norges forskere er stadig under angrep for at de ikke stikker fjesene sine fram i media. Det er ikke så ofte at rikssynserne har rett, men når det gjelder mangelen på norske forskere som bidrar til nyhetsbildet, så er kritikken på sin plass.Taktikken ser ut til å være at man skal sitte på kontoret sitt og håpe på at ingen ringer. Hvis en journalist gjør det: Forklar at du er opptatt, eller at du tidligere har blitt feilsitert av lokalavisa og at du derfor har brutt totalt med alt som ikke kan defineres som enveis-kommunikasjon eller forelesning. Frank Aarebrots personlige korstog for å få norske forskere (eller seg selv) på avissider, radiobølgene eller på tvskjermen er ikke nok, det trengs mer støy fra akademia. Jürgen Habermas hadde nok grøsset over hvor stille den offentlige sfæren faktisk er i dagens akademiske Norge – hadde han blitt tvunget til å uttale seg om saken. Men det er ikke bare mangelen på meningsytring eller ekspertise i media som mangler, også internt er det svært stille. Viljen til å diskutere undervisningsopplegg og akademisk struktur etterlyses herved på det sterkeste. Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås skrev i forbindelse med Dannelsesutvalgets innstilling om innholdet i høyere utdanning: – Er universitetsforskerne for reformtrette – eller ser de ikke utsikten til en grunnleggende innholdsdebatt selv når de får den servert på sølvfat? Det er fristende å konkludere med at svaret på Åmås sitt spørsmål er det siste alternativet. I Studvests dekning av Dannelsesutvalget sitt forsøk på å skape en debatt om

hva en nyere norsk universitetsutdannelse skulle bestå av, møtte vi en taushet eller likegyldighet som kunne tatt knekken på hvilken som helst vilje til omgjøring. De eneste som ville uttale seg om saken var utvalget selv, rektor Sigmund Grønmo eller studentpolitikerne. Norske forskere må slutte å låse døra til kontoret sitt. Selvfølgelig skal de få tid til å drive med forskningen de elsker, men når man nekter å bli med på en debatt som angår sin egen arbeidsplass får man følelsen av at det dyrkes et elitistisk «det angår meg ikke» bak de fleste norske universiteters murer. Det gagner ingen.

Endelig ved mål Så får endelig studentene på Universitet i Bergen de fag-

spesifikke bachelortitlene det har blitt kjempet for siden de upopulære samlebetegnelsene ble innført for flere år siden. Insisterende kjemping fra studentpolitikere og underskriftskampanjer har ført fram, og jubel for de som ikke ga opp er fortjent.

Samtidig var dette en sak så og si alle var enige om, og et

eksempel på hvor lang tid det kan ta å få noe oppover og igjennom systemet, uansett godvilje. Ikke den beste reklame for systemet, altså, men nå vil nok de aller fleste bare glede seg. Endelig kan man få attest for det man faktisk har gjort.

Heldigvis ser det ut til at langt de fleste vel-

ger å ignorere lovverket, som mer enn å sørge for en ren by rammer kulturaktørene under beltestedet. Slik kan vi fortsette å gå gatelangs og betrakte stygge og fine plakater som forteller oss hva som ellers rører seg i byen.

Foto: LINn NYeng Waage

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. I regi av Buddy Bergen fikk fornøyde internasjonale studenter søndag formiddag prøve seg på nybegynnerkurs i norsk folkedans.


STUDVEST

3

30. september 2009

Kommentar. Det Kunnskapsdepartementet trenger er litt skandale, brauting og masse gjennomslagskraft.

Flink Gisk! JOHAN LIE HAMMERSTRøM Nyhetsredaktør

Mens dette skrives sitter regjeringen og legger kabal. Øverste etasje i regjeringskvartalet er avstengt for politisk pokerlag. Det er fristende å se for seg at Jens har trukket i helsetrøya, men sannsynligvis foregår det hele i langt tekkeligere former. Om Jens har helsetrøye på eller ikke forblir likegyldig, han kan gjøre omtrent hva han vil i denne runden med regjeringsforhandlinger. Årets stortingsvalg ble valget

Illustrasjon: NORA HJELMEBREKKE

der Arbeiderpartiet tok alle stemmene til Sosialistisk Venstreparti og ler hele veien til Stortinget konstitueres på nytt. Uansett hvordan regjeringskabalen stokkes, er den nesten nødt til å inneholde et bytte i Aps favør. La meg presentere et departement som kunne ha godt av litt utskiftning: Kunnskapsdepartementet. SV har dominert Kunnskaps–

departementet i hele forrige regjeringsperiode. Først med fadesen Øystein Djupedal som enehersker. Da regjeringsperioden var halvveis i 2007 og den litt høyrøstede mannen hadde seilt universitetsNorge på grunn på sitt eget «hvileskjær» ble det bestemt at nok fikk være nok. Inn fra samme parti kom kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

sa de fleste rektorene seg fornøyd med Aasland som ansvarlig for sektoren: «Flink til å kommunisere, men uten gjennomslagskraft lød dommen». Endelig karakter fra Universitas sitt rektorpanel: C.

Ting ble bedre: «Hvileskjæret» ble tilbakeført og universitetene fikk en person de kunne klage direkte til uten å få slengt barnehagereformen i retur hver eneste gang de åpnet munnen. Å dele ansvarsområdene i Kunnskapsdepartementet var et meget lurt grep, det ville være fatalt om regjeringen flyttet ansvaret for forskningssektoren over til Næringsdepartementet slik mange nå spekulerer i. Etter endt periode

Samme avis trykket i 2008 følgende forside: «96 prosent aner ikke hvem dette er». Bildet på forsiden var selvfølgelig av Tora Aasland. Det er ikke uten grunn at hun fikk klengenavnet «Tause Tora» slengt på seg. For lav synlighet fører også med seg lite gjennomslagskraft internt i regjeringen. Når man ikke setter ting på dagsorden eller skaper litt blest, er det ingen som kommer til å kappes om å gi deg

budsjettmidler heller. Det er det noen i regjerin-

gen som har skjønt. En brautende trønder, som knuser samtlige i Norges land på statistikken «antall besøkte premierefester i perioden 2005-2009». Han er kjent som «Turboministeren», «Partyministeren» og «jeg-bærerMira-Craig-på-skuldrene-ministeren», og han heter selvfølgelig Trond Giske. Fakter, tvilsomt privatliv og ulidelig klamme portrettintervjuer i samtlige av landets aviser tilside: Mannen har gjennomslagskraft og politisk teft. Vaskeseddelen han le-

verer fra seg som kulturminister kan vanskelig toppes: Aldri før har overføringene til kulturlivet vært så store som under Giske. En ny kulturlov og 19 stortingsmeldinger senere må man bare innrømme at «Turboministeren» har fått det omtrent akkurat som han vil. – Giske kjeder seg, det har vært

en lett jobb for ham, sier Frank Aarebrot til BT. La ham da bryne seg på en jobb som hungrer etter handling og ikke mer prat, et par nachspiel-forsider i tabloidene og ikke minst: Bøttevis med gjennomslagskraft. Hvis Giske kommer inn på kontoret kommer ikke forskning og høyere utdanning til

å forsvinne i neste valgkamp. Jeg bryr meg egentlig ikke om hvordan han gjør det, han vil klare å få sakene sine på agendaen. Det får heller være at han blir fast innslag på samtlige av landets fadderuker i fire år fremover: Steng de kvinnelige stipendiatene inne – det er duket for universitetsturné og pengedryss hvis Giske får lov til å kaste Aasland på dør. Han fikk ikke min stemme under årets Stortingsvalg, men herved stemmer jeg på Trond Giske som forsknings- og høyere utdanningsturboparty-minister 2009-2013. Åh kom igjen a, Jens!

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det viser seg raskt at el-bilen ikke er en damemagnet, slik vi først trodde. Universitas, studentavisa i Oslo, har testet el-bil og gir den en ussel 2/6 for sine sjekkeegenskaper. (Universitas)

Jeg er ung, og har liksom alltid vært det: Jeg var yngst i bystyret, yngst i byrådet og yngst i finansavdelingen.

Venstres katastrofevalg er veldig dårlig nytt for miljøbevegelsen. Miljøsaken har også demobilisert velgere.

Stian Berger Røslan, Høyre, tar over som

Kristin Halvorsen, SV-leder, mener partiet

ung byrådsleder etter at Erling Lae gikk av.

nå skal bli miljøvernernes bestevenn. (VG

(Dagsavisen)

Nett)

Obama er en kommunist. Anna Anka, svensk skandaledronning og Paul Ankas livsledsager, brukte kort tid på å følge opp ett kontroversielt utsagn med et annet. (Dagbladet)

Dette er egentlig litt småkleint. Eirik Lande, fotograf, om å ved tilfeldighet ha paparazzifotografert Mary-Kate Olsen på Ekkofestival-konsert. (BT)


4

30. september 2009

NYHET

STUDVEST

IKKE 11-MÅNEDERS STØT TE

Alle stortingspartiene med unntak av Fremskrittspartiet har elleve måneders studiestøtte i sine partiprogram for perioden 2009-2013. Norsk Studentunion (NSU) har i sin kontakt med Kunnskapsdepartementet fått inntrykk av at utvidelsen av studiestøtten neppe kommer til å være en del av statsbudsjettet for 2010, skriver Universitas. – Vi har fått ganske tydelige signaler på at det ikke kommer elleve måneders studiestøtte i 2010-budsjettet, sier Anne Karine Nymoen, leder i NSU til avisen. Nymoen tror sjansen for elleve måneders studiestøtte i 2010-budsjettet hadde vært større dersom det hadde blitt regjeringsskifte som følge av stortingsvalget. Elleve måneders studiestøtte var ikke en del av regjeringserklæringen i 2005.

Bachelorgrad.

Fagspesifikke bachelor– titler er en realitet SAKSGANGEN • Før hadde samtlige bachelortitler på HF, SV og psykologisk fakultet med unntak av «Bachelor i musikk» navnet: «Bachelor i kultur og

samfunnsvitenskap». • I 2006 ble programspesifikke mastertitler vedtatt, og samtidig kom kravet om programspesifikke bachelortitler fra studentutvalgene på SV, HF og Det psykologiske fakultet. • Samme år ble ønsket tatt inn i Studentparlamentets Arbeidsplan. Kravet stod også i 2008 og 2009.

MAKTENS BORD. Universitetsstyret vedtok forslaget om fagspesifikke bachelortitler. Rektor Sigmund Grønmo var fornøyd med å få saken i mål.

Er du HF-, SV- eller psykologistudent blir tittelen på bachelorvitnemålet ditt nå endelig det samme som navnet på studieprogrammet ditt. Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Vi er euforisk glade! Nå står det «Bachelor i samfunnsøkonomi» på vitnemålet til en samfunnsøkonomistudent og «Bachelor i psykologi» på vitnemålet til en psykologistudent, jubler Helene Chr istia nsen, leder i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB). Vedtaket om programspesifikke bachelortitler på det humanistiske fakultet (HF), Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) og Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) ble vedtatt av Universitetsstyret forrige torsdag. Dermed erstattes fellestittelen «Bachelorgrad i kul-

tur og samfunnsvitenskap» som fram til nå har vært betegnelsen for samtlige bachelortitler, med unntak av «Bachelor i musikk», på de tre fakultetene. Endringen gjelder fra 1. januar 2010, og berører også studenter som er i gang med en bachelorgrad. – Alle som er i gang med en bachelorgrad på noen av disse fakultetene får velge om de vil ha et vitnemål med den nye eller gamle tittelen. Men du må aktivt velge den gamle fellesbetegnelsen dersom du ønsker den, forklarer Kristian Blindheim, fagpolitisk ansvarlig i NSU-UiB.

STYRKER BACHELORGRADEN Også rek tor og leder i Un iver sitets s t y ret, Sig mu nd Grønmo, er fornøyd med den nye praksisen. – Dette er helt i tråd med det vi har gått inn for. Studentene får en bachelortittel som mer presist viser hva de har studert, sier han, og får støtte fra Christiansen og Blindheim. – Dette vil styrke bachelorgraden, og de nye titlene vil spesifi-

sere hva du kan som student når du skal ut i arbeidslivet. Dette vil kunne bidra til å gjøre bachelorgraden til en egen grad, slik at den ikke lenger bare en forberedelse til mastergraden, mener Christiansen.

LANG PROSESS Men veien til endelig vedtak har vært lang. Allerede i 2006, da mastertitlene ved UiB ble fagspesifikke, kom kravet om endring av bachelortitlene fra studentutvalgene. – Prosessen begynte i studentutvalgene, og for tre år siden ble det samlet inn en rekke underskrifter fra studentledere som ble sendt til universitetsledelsen. Samme år ble kravet satt inn i Studentparlamentets arbeidsprogram, sier Blindheim, og forklarer at den største jobben ble gjort i år. – I vår ble det opprettet en arbeidsgr uppe som skulle lage et forslag til endring til Utdanningsutvalget, og som ble sendt ut på høring til alle fakultetene. Den nye praksisen ble vedtatt

i mai av Utdanningsutvalget, og sendt videre til Universitetsstyret, sier Blindheim. – I år har vi dessuten lagt ekstra press på universitetsledelsen, sier Christiansen.

TREGT SYSTEM Tidligere leder av NSU-UiB, Ben Holan ville helst sett at den lange saksgangen på universitetet gikk litt fortere. – Vedtaket er kjempebra. Det viser at Utdanningsutvalget og arbeidsutvalget har gjort en kjempejobb. Men det viser også hvor vanskelig det er å få saker helt opp til universitetsstyrenivå, sier han. Grønmo er enig, men gleder seg mest over at endringen endelig er i boks. – Utredning og forberedelse av slike saker tar alltid en del tid. Her hadde det nok vært ønskelig med en noe raskere prosess, men nå får vi vel først og fremst glede oss over at vedtaket er fattet, mener han. Christiansen mener at vedtaket viser at studentenes stemme teller.

• Saken har som ledd i saksbehandlingsprosessen vært oppe i universitetets utdanningsutvalg tre ganger i år. • Utdanningsutvalget er organet som innstiller aktuelle utdanningssaker til Universitetsstyret, som er UiBs høyeste organ. • I februar 2009 opprettet Utdanningsutvalget en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Studentparlamentet og ansatte fra de berørte fakultetene. • Forslaget ble sendt ut på høring til fakultetene og vedtatt av Utdanningsutvalget, som deretter sendte forslaget videre til Universitetsstyret. • Innstillingen fra Utdanningsutvalget ble vedtatt i Universitetsstyret torsdag 24. september 2009.

– Dette viser viktigheten av å begynne på grasrota og at studentdemokratiet fungerer, sier hun.

Faksimile fra Studvest nr.13, 2006

Faksimile fra Studvest nr.14, 2007


STUDVEST

5

30. september 2009

INTENSIVERER K VINNEREKRUT TERINGEN

ENGELSK DOMINERER

Prorektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo tar selvkritikk og mener at rekrutteringen av kvinnelige forskere har gått for sakte, melder kvinneriforskning.no. – Nå vil vi intensivere arbeidet for likestilling mellom kjønnene. Jeg syns det går for sakte, sier hun. Til tross for stort pågangsmot, har det vært vanskelig å endre balansen mellom menn og kvinner i vitenskapelige toppstillinger, medgir Bostad. Ifølge prorektor Bostad har universitetet en ny handlingsplan for likestilling på trappene. Denne gangen skal planen knyttes tettere til strategiplanen for hele universitetet.

Engelsk er undervisningsspråk for mer enn én av fire mastergradsstudenter i Norge, skriver Bergens Tidende. – Panisk og meningsløst, mener språkdirektør Sylfest Lomheim. En ny studie utført av Nifu Step på oppdrag av Språkrådet, viser at 27 prosent av masterstudentene i Norge går på engelskspråklige programmer. Den viser også at 85 prosent av disse studentene har norsk statsborgerskap. – Forskningen i dag er internasjonal, og alle må beherske å skrive på engelsk. Det er en naturlig utvikling, og jeg tror det gir hjelp til senere for dem som velger master på engelsk, sier forskningssjef Toril Hernes ved SINTEF.

Nyhetskommentar.

Ett skritt fram og ett tilbake

Studietilbud.

Vil legge ned journalistikkstudiet

MORTEN VELAND Nyhetsjournalist

En deli g

k an

studentene

smykke seg med bachelortitler i det faktiske faget de har tatt. En bachelorgrad skal nå representere det du har studert i stedet for den totalt meningløse paraplygraden som Bachelor i kultur- og samfunnsfag var. Jo mer spesifikk en gradstittel kan bli, jo bedre er det for studenter når de kommer ut i arbeidsmarkedet. Allikevel ulmer det andre problemer med gradstitler under overflaten. Fagansvarlige for bachelorprogrammene i journalistikk, nye medier og film- og TV-produksjon ønsker å slå seg sammen og skape graden digital medieproduksjon. Dette er definitivt et steg i feil retning. En ting er å gi de ulike studentene på de ulike programmene enda mer kompetanse, men en annen ting er om en slik inndeling vil skape et mindre mangfold og en mindre spesifikk utdannelse. Forutsatt at de tre gradene slås sammen og beholder antallet studieplasser slik det er i dag, vil det begynne 60 nye studenter på digital medieproduksjon hvert år, ved Universitetet i Bergen. Da vil det potensielt være 60 personer med lik utdannelse som skal kjempe om jobber det allerede er manko på. Enklere vil det heller ikke bli for de som skal ansette dem, for når alle skal samles under samme gren, blir det som å omkalfatre mangfoldet og egenarten i en utdannelse. Utvikling av programmer for

å lettere komme seg ut i arbeidsmarkedet er vel og bra, men det første budet bør være en spesifisering av utdannelsene til det ytterst mulige. Selvsagt kan en sammenslåing av ulike programmer styrke utdannelsen, men å begynne med å integrere mediefag under samme paraply vil neppe skape et større mangfold av ulike kvaliteter i mediebransjen. Nå har Universitetet endelig

klart å gi studentene fagspesifikke bachelorgradstitler, da bør ikke neste utvikling være å skape bachelor programmer uten egenart. Før vi vet ordet av det sitter vi der med grader i mediefag eller humanisme og da lengter vi kanskje tilbake til de tidene hvor vi fikk en så spesifikk tittel som Bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag.

MINDRE FORDYPNING. Caroline Farstad Søvik (22) er journalisikkstudent ved Universitetet i Bergen. Hun frykter at en sammenslåing av studiene kan føre til mindre spesialisering i faget.

UiB foreslår å slå sammen bachelorprogrammene i journalistikk, film- og tv-produksjon og nye medier. Journalistikkstudenter frykter det vil gå utover spesialiseringen. Tekst: IDA SANDVIK LIEN og KENNETH NODELAND Foto: ØYVIND ZAHL

– Jeg ser på det som veldig uheldig dersom forslaget gjennomføres, sier Caroline Farstad Søvik som er journalistikkstudent og nestleder i Norsk Journalistlags studentklubb i Bergen. «Digital Medieproduksjon» er forslaget til det nye studiet fra de fagansvarlige for bachelorprogrammene journalistikk, film- og TV-produksjon og nye medier. – Det er mange som søker journalistikk som ønsker en jobb og karriere innen skrivende medier. Det er ikke sikkert at de vil lære kamerateknikk, sier Søvik. Hun frykter at studiet kan bli mindre attraktivt.

BREDERE KOMPETANSE Det kommer blant annet frem i høringen om de praktiske bachelor-

programmene at det kreves nye typer praktisk og teoretisk kompetanse av neste generasjons mediepraktikere. Terje Angelshaug jobber som leserombud for Bergens Tidende og foreleser på journalistikkstudiet. Han er positiv til forslaget om å slå sammen studiene. – Hvis UiB skal tilby et studie som kvalifiserer studentene godt til arbeidslivet, vil det være lurt å slå sammen journalistikk og nye medier, sier han.

– Har du en bachelor, så har du den. Det viktige er at jobbsøker kan skrive. Per Lindberg, nyhetsleder i BA

MINDRE SPESIALISERING Søvik forklarer at hun kan se argumenter for en nedleggelse. – Mediene flyter i hverandre, og du stiller sterkt dersom du kan alt, men det kommer til å gå på bekostning av spesialiseringen og fordypningen i faget, mener hun. Angelshaug tror ikke det blir tilfellet. – Det er avhengig av hvordan universitetet presenterer det, sier han. Kjetil Frugård, redaksjonssjef i TV2, er opptatt av at bransjen som helhet trenger spesialister, men at multifunksjonalitet blir mer og

mer viktig. – For oss er det en fordel med journalister som kan skrive, og som i tillegg kan lage reportasjer på egen hånd med et kamera, sier han.

BAGATELLISERER STUDIET Søvik går andreåret på bachelorprogrammet. Hun tror ikke at en nedleggelse av studiet kan ødelegge jobbmulighetene hennes senere. – Men jeg hadde nok fått følelsen av at studiet ikke var så viktig, og at de bagatelliserer det vi har gjort. En arbeidsgiver ville nok sett på hva jeg har prestert, men jeg synes allikevel det ville blitt vanskelig å stille med en bachelor som ikke eksisterer lenger, sier hun. Nyhetsleder Per Lindberg i Bergensavisen (BA) ser det ikke som et stort problem med en nedleggelse.

– Du blander ikke tannlegestudenter med legestudenter. Caroline Farstad Søvik, journalistikkstudent

– Har du en bachelor, så har du den. Det viktige er at jobbsøker kan skrive, sier han, men legger til at han nok ville sjekket innholdet i utdannelsen nøye fra en søker med bachelor i «Digital Medieproduksjon». KOLLEKTIV PROTEST

En eventuell endring vil ikke skje før om to år. Forslaget har høringsfrist 2. oktober. – Saken er knapt nok på planleggingsstadiet, så det er alt for tidlig å diskutere, sier undervisningsansvarlig for informasjonsog medievitenskap Richard Elling Moe og vil ikke kommentere saken noe videre. Søvik tviler på at hennes medstudenter er glade for forslaget. – Jeg både tror og forventer at det kommer til bli en kollektiv protest. Hadde film og tv- folkene villet lære journalistikk, ville de søkt på det. Du blander ikke tannlegestudenter med legestudenter.

POPULæRE STUDIER I 2009 • Journalistikk: 1523 søkere, 34 studieplasser. • Film- og TV-produksjon: 1375

søkere, 35 studieplasser • Nye medier: 468 søkere, 35 studieplasser • Journalistikk havnet på en fjerdeplass på listen over mest søkte studier ved Universitetet i Bergen (tall fra Samordna opptak, 2009).


6

30. september 2009

STUDVEST

NYHET Økonomi.

Alvorlig pengeknipe for Høgskolen Store budsjettoverskridelser skaper bekymring ved Høgskolen i Bergen. – Studentene vil føle seg mer utrygge, sier studentleder. Tekst: LASSE PATRIKAINEN Foto: HILDEGUNN HOLTET

Kunnskapsdepartementet har uttrykt bekymring overfor den vanskelige økonomiske situasjonen ved Høgskolen i Bergen (HiB). Per dags dato er budsjettoverskridelsene på 11 millioner kroner. Sparetiltak er iverksatt fra styret, men disse har foreløpig gitt liten effekt. Nå varsler styret ytterligere kutt. – Vi er tydelige på at kuttene ikke skal ramme studentene. Økonomidirektøren har sagt at de skal gjøre alt de kan for at det ikke skal gå utover oss. Høgskolestyret er enig i dette og det har vi stor tiltro til, sier Tor Andreas Bremnes, leder i Studentparlamentet ved HiB.

FLERE TILTAK IVERKSATT Ifølge møtebøkene fra styret er faktum likevel at man har redusert investeringer, kuttet ut forkurs og at administrative stillin-

ger står ledige uten å bli utlyst. Etter det Studvest erfarer har det på avdeling for lærerutdanning gått så langt at dersom foreleser blir syk risikerer man at vedkommende ikke blir erstattet de første to ukene. I tillegg har man ved samme avdeling droppet enkelte valgfag fra studietilbudet i høst. – Klart at det kan få konsekvenser for kvaliteten på undervisningen på lang sikt, men vi skal jobbe sammen for å motvirke effekten av kuttene som er gjort, sier Bremnes.

BEKYMRET DIREKTØR Økonomidirektør Jan Ove Henriksen ved HiB sier at situasjonen er veldig alvorlig. – En av hovedårsakene til at merforbruket er såpass høyt er økte lønns- og pensjonsforpliktelser. På grunn av dette blir handlingsrommet vårt mindre. Det kan føre til at vi må redusere fagtilbudet, sier han. Henriksen forteller at budsjettsituasjonen er urovekkende i forhold til planlegging. Utdanningsinstitusjoner planlegger i et langtidsperspektiv og en økonomisk usikkerhet gjør dette vanskelig.

INGEN VARIG LØSNING Henriksen tror ikke at studentene vil merke de helt store konsekven-

sene på kort sikt. Han innrømmer likevel at administrative stillinger som forblir ledige ikke er heldig.

– Klart at det kan få konsekvenser for kvaliteten på undervisningen. Tor Andreas Bremnes, leder i Studentparlamentet

– Studentene kan nok oppleve å få dårligere service i form av lengre ventetid. Når det gjelder de reduserte investeringene har vi fått en del gaver de siste årene, men det er klart at vi ikke kan basere oss på det i framtiden, sier han. En umiddelbar varig løsning på budsjettsituasjonen har ikke Henriksen. Han sier at en mulig utvei kan være et samarbeid mellom universiteter og høgskoler innenfor undervisning, forskning og forvaltning. HiB har hatt flere vanskelige år økonomisk og Henriksen håper derfor på bedre betingelser i årets statsbudsjett.

KUTT VED HIB • Reduserte investeringer. • Forkurs droppet. • Stillinger står ledige. • På avd. for lærerutdanning risikerer man å stå uten foreleser i to uker.

GOD DIALOG. Leder i Studentparlamentet Tor Andreas Bremnes sier de har god dialog med rektor og at det er enighet om at studentene skal skånes mest mulig.

Muslimsk studentforening.

Vil arbeide for dialog Muslimske studenter organiserer seg i Bergen for å skape mer forståelse for islam. Tekst: ANDERS JACOBSEN Foto:EMIL W. BREISTEIN

I høst har Muslimsk Studentsamfunn (MSS) etablert et lokallag i Bergen. MSS ble etablert av muslimske studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1995. Initiativtaker til å skape lokallaget i Bergen er Omar Ansari, som til daglig studerer på Norges Handelshøyskole (NHH). – MSS-Bergen startet nå i høst, like etter semesterstart. Jeg tok initiativ til det sammen med MSS i Oslo. Vi vil i første omgang jobbe for å samle muslimske studenter og skaffe medlemmer. Fellesskap er det første vi strekker oss etter, sier Ansari. Organisasjonen arbeider for å skape forståelse og å spre kunnskap om islam, og de mener det er behov for å gi et annet bilde av

religionen enn det nordmenn får servert via media. – Samfunnsdebatten er ofte konfliktorientert og polemisk, sier Bushra Ishaq, leder for MSS i Oslo. Ansari er enig i at enkelte nordmenn kan ha fått et feilaktig bilde av islam. – Media har litt skyld i å forvrenge bildet av islam. MSS prøver hovedsaklig å samle muslimske studenter, skape fellesskap, forståelse og dialog med majoritetssamfunnet. Vi prøver å vise islams sanne ansikt til muslimer, og i hovedsak ikke-muslimer, sier han.

– Samfunnsdebatten er ofte konfliktorientert og polemisk. Bushra Ishaq, leder for MSS Oslo

Og MSS har planen klar for hvordan de vil skape dialog. – Vi arrangerer alt fra åpne møter til seminarer og debatter. Vi må ta ansvar for å skape en bredere plattform for dialog. Å skape

Initiativtakeren. Omar Ansari arbeider med å etablere et lokallag til Muslimsk Studentsamfunn i Bergen.

dialog på gressrotnivå er målet vårt, sier Ishaq. Omar Ansari er generelt fornøyd med å være muslimsk stu-

dent i Bergen. – Jeg opplever ikke noen fordommer. Jeg har tilgang til moské og alt som trengs for å være mus-

lim egentlig. De fleste jeg vet om har det slik. Jeg kjenner ikke til det motsatte, sier initiativtakeren til lokallaget i Bergen.


STUDVEST

7

30. september 2009

NYHET Undervisning.

Ingen forelesning med rektor Medan rektor ved UiO underviser, er UiB-rektor Sigmund Grønmo fulltidsrektor. – Universitetet er best tent med det, hevdar han. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT

– Ein pensjonerer seg ikkje når ein vert rektor. Det er ei mellombels stilling og det er viktig å ikkje isolera seg. I tillegg er eg veldig glad i å undervisa, påpeikar Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Universitas skreiv siste veke at Ottersen vil halda fram med undervisning sjølv om han har fått ny stilling. Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), meiner ikkje han har høve til å gjera det same. – Som rektor brukar eg all tida mi til å leia Universitetet. Men når rektorperioden er over i 2013, skal eg tilbake til både forsking og undervisning, forsikrar han.

– Som rektor brukar eg all tida mi til å leia Universitetet. Sigmund Grønmo, rektor ved UiB

Prorektor Berit Rokne har derimot teke seg tid til å halda fram med vegleiing av studentar, trass eit høgt verv. Ho meiner likevel at undervisning er vanskeleg å kombinera med ei stilling i administrasjonen. – Det blir mindre tid, og det finst ikkje store rom for fagleg oppdatering, seier ho. Grønmo seier at det er ein viss fare for ein rektor å mista kontakten med forskingsmiljøet. – Difor er det viktig at me har valt rektor som kjem frå, og skal tilbake til, fagleg verksemd ved universitetet. Då er faren for å

Arkivfoto: RONALD HERMANSEN

LITE ROM FOR OPPDATERING

SIT GODT. I fire år til blir rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, å finna i denne stolen, og ikkje som forelesar i eit auditorium.

mista kontakten mindre enn den elles ville vore, hevdar han.

REKTOR ER FULLTIDSSTILLING Verken Ottersen eller Grønmo har

noko svar på kvifor den eine får tid til undervisning, medan den andre ikkje gjer det. – Min jobb er å leia universitetet, og eg trur eg kan gjera dette

på ein betre måte dersom eg held kontakt med undervisninga, understrekar Ottersen. Grønmo på si side, legg vekt på at rektorvervet er ei fulltidsstilling.

– Eg meiner at studentane og heile universitetet er tent med at eg konsentrerer meg fullt ut om å styrka den faglege leiinga av universitetet, slår han fast.

Vil heva status for undervisning Rektorane ved UiO og UiB vil gjerne at studentar skal møta dei beste forelesarane så tidleg som mogeleg. – Undervisning er ein avgjerande aktivitet ved universiteta, og det kunne godt vore sett på som meir prestisjefullt, seier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, Han vil også at god undervisning blir honorert, slik god

forsking vert. Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), er einig med Ottersen om prestisjen til undervisninga. – Kontakten med studentane er også viktig for forskinga til dei tilsette, slår han fast.

DEI FLINKASTE FØRST Ottersen meiner det er viktig at studentar raskt får eit innblikk i kva forskingsbasert undervisning vil seia. Difor vil både han og Grønmo gjerne at studentane raskt kjem i kontakt med profi-

lerte forelesarar. – Litt for ofte blir dei beste forelesarane spart til slutt. Studentar bør få kontakt med desse så tidleg som mogeleg. Kvalitet på undervisninga fører til meir entusiasme, poengterer Ottersen. Fagpolitisk ansvarleg i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB), Kristian Blindheim, støttar rektorane. – Særpreget til universiteta i forhold til andre utdanningsinstitusjonar ligg i at det er djup forskingskompetanse i alle fagmiljø.

Ein bør absolutt møta det beste av undervisning og forsking tidleg, seier han.

– Litt for ofte blir dei beste forelesarane spart til slutt. Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO.

UNDERVISNING TEK TID Ottersen meiner han ser tendensar til at enkelte ved UiO «kjøper seg fri» frå undervisning. Prorektor

ved UiB, Berit Rokne meiner ikkje dette er eit stort problem i Bergen. Ho veit likevel at ikkje alle er like nøgd med prioriteringa mellom undervisning og forsking. – Hovudregelen vår er at stillingane skal bestå av like mykje undervisning og forsking. Det har likevel vore ei problemstilling for nokre at ein føler ein får mindre tid til forsking fordi undervisninga tek for mykje tid, fortel ho.


8

30. september 2009

STUDVEST

NYHET Faglitteratur.

Pensum: Meg Forelesere fastsetter ikke pensum selv, likevel dukker deres egne publikasjoner opp på pensumlistene. – Praksisen bør kartlegges, mener NSU. Tekst: TRACEY LAVALETTE Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Det at lærestedene velger pensum skrevet av egne ansatte er problematisk dersom det går ut over den faglige kvaliteten, mener leder i Norsk Studentunion (NSU), Anne Karine Nymoen. Det er utvalg fra instituttene som fastsetter pensum, og de velger gjerne bøker skrevet av kollegaer. At en foreleser ved et fag også er forfatter av en eller flere pensumtekster er et utbredt fenomen. – Det er den enkelte utdanningsinstitusjons ansvar å fastsette pensumlitteratur, og for å sikre den akademiske friheten kan det ikke gis pålegg om læreinnholdet i undervisningen, opplyser Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet. Videre understreker Johansson imidlertid at utdanningsinstitusjonene skal vektlegge faglig kvalitet, og at studentene blir gitt et oppdatert og variert bilde av forskningen på feltet.

MANGEL PÅ FORFATTERE – Jeg har meldt fra til instituttet flere ganger om at boken er foreldet, men de har fortsatt ønsket å bruke den, forteller professor Victor Norman. I 1993 skrev han boken «Næringsstruktur og handel». ET KVALITETSSTEMPEL. – Undervisningens kvalitetsstempel er at den er forskningsbasert, så vi kan ikke ha regler mot at forelesere skriver pensumbøker basert på Den står fortsatt på pensum i faget egen forskning, mener foreleser og forfatter Anders Johansen. Internasjonal handel og vekst på Norges Handelshøyskole (NHH), Heller ikke Victor Norman bok er «den beste på sitt felt». – Jeg har tro på at faglige vurpensumlisten. Johansen syns det hvor Norman også er foreleser. profitterer stort på å være på økoPå generelt grunnlag uttaler han deringer ligger til grunn for pener vanskelig å forestille seg at det – Vi har vurdert å bytte ut nomistudentenes pensum. imidlertid: sumvalg ved UiB, og at foreleserligger et økonomisk motiv bak å boken flere ganger, men alterna – Inntektene fra boken utgjør – Man kan jo stille spørsmål nes ønsker blir kvalitetssikret. få satt sin egen litteratur på listen tiver på det samme nivået finnes hvert år noe under én prosent av ved habiliteten til forelesere når Han mener at det er naturlig over obligatorisk lesning. Han får ikke blant norske lærebøker, sier min årsinntekt, opplyser han. de har gevinst av å ha sin egen at forelesernes utgivelser blir satt støtte av andre pensumforfattenLinda Orvedal ved Institutt for bok på pensum. på pensum. de forelesere. samfunnsøkonomi på NHH. – Foreleseren er gjerne den – Jeg tjener kanskje 20 000 Orvedal og Norman melder LITE OMSTRIDT ved sin institusjon som har best kroner på boken i året, det er ikke om at pensum nå er i ferd med å IKKE LUKRATIVT NSU-leder Nymoen mener at det oversikt over et gitt fagfelt. Da snakk om svimlende summer. Jeg bli endret, og at Normans bok vil kan være grunn til å skaffe en – Man kan fort trekke opp et habier det ikke nødvendigvis feil å tjener mye mer på andre bøker, foreligge i revidert utgave våren oversikt over lærestedenes penlitetsproblem, men hvis du tror at ha egne bøker på pensum, sier for å si det sånn, kan Lars Fredrik 2010. Fagpolitisk ansvarlig i kjersumpraksis, men møter lite støtnoen blir rik av å selge pensumBlindheim. Svendsen fortelle. nestyret på NHH, Mattias Røstad te. bøker tror du feil. Det er snakk Det kan se ut som studentene Han er førsteamanuensis ved Jørum, ønsker ikke å rette kritikk – Man bør tiltro folk integriom svært beskjedne summer, er enige. Verken NSU-UiB eller Institutt for filosofi, og har skremot instituttet for at dette ikke tet nok til at de vet hvilke bøker sier Anders Johansen, professor Kjernestyret på NHH har mottatt vet boken «Det sanne, det gode og har skjedd før. som er av god nok kvalitet for ved Institutt for informasjons- og noen klager på at foreleser også det skjønne». Denne er pensum – Vi har dessverre ikke nok kurset, synes førsteamanuensis medievitenskap på Universitetet i er pensumforfatter. for samtlige førstesemesterstupersoner her i Norge som kan Svendsen. Bergen (UiB). denter på ex.phil ved Det humaskrive akademisk litteratur, sier Fagpolitisk ansvarlig ved Han foreleser i faget Teknologi, nistiske fakultet, hvor Svendsen Jørum. NSU-UiB, Kristian Blindheim, kultur og samfunn, hvor hans bok også er foreleser. Jørum mener at Normans har tillit til systemet. «Talerens troverdighet» står på


STUDVEST

9

30. september 2009

NYHET Nye dekaner.

Fem på Studentsenteret

1. Har du en av dine foreleseres bøker på pensum? 2. Hva syns du om det?

Ansetter dekaner med utvidede fullmakter

Simen Brekke (25) Medievitenskap 1. – Nei, ikke nå. 2. – Det er litt problematisk hvis man ikke får analysert det som står i boken fra flere perspektiv.

Lars Ove Harnes (24) Geografi 1. – Ja 2. – Jeg syns det er bra fordi foreleserene da vet godt hva de snakker om og kan forklare det.

Sara Parodi (20) Sammenliknende politikk 1. – Nei 2. – Jeg syns ikke det er problematisk.

Bjørg Bakke (20) Medisin 1. – Nei, på medisin er forfatterne oftest utenlandske. 2. – Personlig foretrekker jeg litteratur på engelsk og at det foreleseren sier blir et tillegg til pensum.

Jarl Omestad (25) Film- og TV- produksjon 1. – Ja, flere. 2. – Det er en fordel at det blir en sammenheng mellom forelesninger og pensum, men samtidig kan det også bli ensidig. Man mister bredde.

FORNØYD. Bjørn Åge Tømmerås, avdelingsdirektør ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, er godt fornøyd med at de og Det medisinsk-odontologiske fakultet har fått ansette dekaner med utvidede fullmakter.

To fakulteter ved Universitetet har valgt å bryte tradisjonen med å velge sine ledere. Resultat av en langvarig strid, mener førsteamanuensis. Tekst: KENNETH NODELAND Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

– Dette er en prøveordning vi har store forventninger til, sier Bjørn Åge Tømmerås, avdelingsdirektør ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat) ved Universitetet i Bergen (UiB). Dekaner har tidligere vært nødt til å stille til valg, men Universitetsstyret godkjente i juni i år en prøveordning der fakulteter som ønsket det kunne ansette dekaner i stedet for at de vitenskapelig ansatte skulle velge dem. Dette har nå Mat.nat og Det medisinskodontologiske fakultet (MOF) benyttet seg av, og tilsatt Dag Rune Olsen og Nina Langeland som sine respektive dekaner for de neste fire årene.

UTVIDEDE FULLMAKTER – Valg er vår normalordning, men i diskusjonen om styre og ledelse åpnet vi for en prøveordning med ansatt dekan for de som måtte ønske det, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB). Prøveordningen innebærer at de tilsatte dekanene får en overordnet rolle med utvidede fullmakter. Målet er en enhetlig ledelse, der fakultetsdirektøren rapporterer til dekanen, som igjen rapporterer direkte til rektor. – Mat.nat og MOF har hatt sterke synspunkter på at de vil ha en såkalt sterk ledelse, som har utvidede fullmakter i forhold til ledelsesformer der man baserer seg på valgte styrer og dekaner, sier Svein Michelsen, førsteamanuensis ved Institutt for administrasjon og organisasjon ved UiB. – PIONERER Grønmo vil ikke spekulere i hvorfor det nettopp er Mat.nat og MOF som har søkt om å ta i bruk prøveordningen. – Jeg tror ikke det er tilfeldig, men at det har sammenheng med

at dette er to fakulteter som driver god og ofte eksternfinansiert forskning. Mye av forskningen er også utstyrskrevende og del av omfattende samarbeidsprosjekter, sier Tømmerås. Han legger til at omtrent 170 av totalt 230 avlagte doktorgrader ved UiB ifjor kom fra disse fakultetene.

– Mat.nat og MOF har hatt sterke synspunkter på at de vil ha en såkalt sterk ledelse.

kampen om rektoratet. Det endte opp med at Mat.nat og MOF ba om å få unntaksordninger, og det har de nå fått, sier Michelsen. Tømmerås innrømmer at det har vært en stor diskusjon om hvorvidt denne ordningen er et problem for demokratiet ved Mat.nat, og får støtte fra Grønmo. – Ja, det er et av temaene vi har diskutert, og som vi skal komme tilbake til når prøveordningen med ansatt dekan skal evalueres, sier han.

Svein Michelsen, førsteamanuensis

– Mat.nat har tradisjon for å innføre nye styringsformer, og var også en av pionerene med tilsatte instituttledere, sier Leif J. Sæthre, leder av Mat.nats innstillingsutvalg. Han sier også at beslutningen kom som et resultat av en lang prosess på fakultetet.

DETTE ER SAKEN

– KONTINUERLIG STRID – Det har vært kontinuerlig strid om organisasjonsformene ved UiB, noe man så tidligere i år i

• De andre fakultetene krever at dekanene velges av de vitenskapelig ansatte.

• En dekan er øverste leder ved et fakultet. • Universitetsstyret godkjente i juni en prøveordning der fakulteter som ønsket det kunne ansette dekaner. • Mat.nat og MOF har valgt å ansette sine.


10

30. september 2009

STUDVEST

NYHET Lehmkuhlforelesningen.

Stormfullt i Sandviken Siri M. Kalvig var årets Lehmkuhlforeleser på Norges Handelshøyskole. – Teknologi og økonomi er løsningen på klimakrisen, var hennes budskap. Tekst: EMILIE NORDSKAR Foto: IDA ANDERSEN

– Storm startet som en lett bris på lesesalen på geofysisk institutt i Bergen, innledet Siri M. Kalvig årets Lehmkuhlforelesning med på Norges Handelshøyskole (NHH). Hennes foredrag «Fra lett bris til full Storm» handlet om Storm Weather Centers utvikling fra oppstarten i 1997, til selskapets plass på markedet i dag. Kalvig kunne fortelle at 80 prosent av all økonomisk aktivitet er væravhengig. Storm har en omsetning på drøye 70 millioner kroner, og selger tjenester til media, olje- og gass-sektoren og til vannkraft- og vindselskaper. – Vi har satset på kunnskap og forskning fra dag én, og av de 60 personene som jobber hos oss har 50 av dem mastergrad og 10 stykker har doktorgrad, fortalte Kalvig.

– I den rike verden vil man helst studere mennesker, selvutvikling, kunst og kultur. Siri M. Kalvig

EN HARDERE VEI Kalvig fortalte om ulike tiltak for å bedre miljøet, og viste blant annet til ulike måter å redusere utslipp og øke folks kunnskap rundt klimatiltak på. Hun vektla også viktigheten av realfagskompetanse. – I kommende i-land er det fremdeles fokus på å bygge landet, noe som gjør ingeniørfag mer interessant, sier Kalvig i etterkant av forelesningen, og tilføyer: – I den rike verden vil man helst studere mennesker, selvutvikling, kunst og kultur. Teknologi og økonomi er harde utdanningsløp som dessverre ikke har like høy status her, men det er disse utdannelsene som kan løse utfordringene verden står overfor i dag, mener Kalvig.

VARIASJON Leder for Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS), Hege

Grøndahl, var fornøyd med både foredragsholder og selve forelesningen. – Det var et spenstig valg, men også et riktig valg, sier hun. Grøndahl påpeker at det er bra NHH engasjerer ulike foredragsholdere med ulike spesialiseringsfelt. Tidligere gjester har vært blant andre Eivind Reiten, Gerhard Heiberg, Trygve Hegnar og Fred Olsen – alle med tung økonomisk bakgrunn. Årets litt mer uortodokse valg var likevel relevant lektyre for de blivende økonomene syntes NHHSlederen. – Storm og Siri M. Kalvig har frontet et unikt prosjekt, som jeg synes det er viktig for oss å høre om, sier Grøndahl. Rektor Jan I. Haaland mener variasjon er viktig når NHH velger Lehmkuhlforelesere. – I fjor hadde vi finansminister Kristin Halvorsen, men ønsket en annen vinkling i år. Det er viktig å spenne over flere felt, forteller Haaland.

LEMHMKUHL FORELESNINGENE • Holdes til ære for tidligere statsråd Kristofer Lehmkuhl, som også kalles Handelhøyskolens far. • Holdes så tett opp til Kristofer Lehmkuhls fødselsdag, 26.09, som mulig. • Første forelesning ble holdt i 1958 av Sjur Lindebrække. • Tidligere foredragsholdere inkluderer blant annet Toralv Maurstad, Trygve Hegnar, Jens Ulltveit-Moe, Kristin Clemet, Eva Joly og Kristin Halvorsen.

EN FRISK BRIS. Medgrunder og styremedlem i Storm Weather Center, Siri M. Kalvig, kunne fortelle om hvordan det blir butikk av vind og vær, under årets Lehmkuhlforelesning.

Lehmkuhls studentstipend.

Nytenkende fra NHH Studentprosjektet «Karriere med mening» fikk årets studentpris fra Kristofer Lehmkuhls Fond til fremme av norsk næringsliv. – Jeg tror vi ble valgt fordi vi var nytenkende og hadde et godt budskap – at økonomer må ta samfunnsansvar i dagens næringsliv, sier Guro Haukvik, en av lederne

og initiativtakerne til prosjektet «Karriere Med Mening» (KMM). KMM er et samarbeid mellom underutvalgene Næringslivsutvalget og NHH Aid ved Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS). Prosjektet var utformet som en karrieredag der humanitære organisasjoner som FN, Amnesty, Leger uten grenser og UNICEF var representert. – For oss er det viktig å gi påskjønnelser til praktikere som kan skape noe i samfunnet. Vi

premierer studenter for å tenke nytt, ikke for eksamensresultater, sier komitéleder, Per Hagelien. Over 300 studenter møtte opp da de ulike organisasjonene holdt stands. Man kunne få snakke med ulike representanter, undersøke jobbmuligheter og få vite mer om hva hver enkelt organisasjon stod for. – Når så mange studenter møter opp på et slikt arrangement, viser det at det fines studenter som vil jobbe innenfor slike orga-

nisasjoner. Det er nok samfunnsengasjement kombinert med ønsket om å lære, sier Hagelien. Han kunne overrekke vinnerne premiestipendet på 50 000 kroner. – Det er en veldig positiv tilbakemelding at folk setter pris på det vi gjør, og det motiverer selvsagt andre til å jobbe fram liknende prosjekter, sier Haukvik.


6ggVc\続g

=dkZYhedchdg Illustrasjon: HANNE DALE


12

30. september 2009

STUDVEST

SPORT Undervannsrugby.

– Vi ble tatt med speedoen nede

INNBYTTERBENKEN. En må sitte klar for å hoppe uti på kort varsel.

BSI-Boblen fikk bank da de inviterte fjorårets norgesmestere ned i eget basseng. Tekst og foto: EMIL W. BREISTEIN

Det var i alt syv herrelag og to damelag som barket sammen da BSI-Boblen inviterte til turnering i Norgesserien i Sentralbadet. BSI-Boblen kom til cupen med sølvmedalje fra Norgesmesterskapet i Stavanger i mai, men etter en dårlig start mot nettopp Stavanger hvor de tapte

JAKT. Det gjelder å være rask i vendingene når en jakter etter ballen.

5-2 ble det vanskelig for bergensstudentene som til slutt endte opp på en femteplass. – Vi ble regelrett tatt med speedoen nede. Men vi kommer sterkere tilbake, lover Arnt Gunther Dietel fra BSI-Boblen. Det gjorde de også, men seier i de to siste kampene var ikke nok

til å klatre nevneverdig på resultatlisten. Selv om en femteplass var noe skuffende ser Dietel mye positivt i turneringen. – Vi er midt i et generasjonsskifte og med tanke på at majoriteten av laget ikke har drevet lenge med denne knallharde sporten så ser vi på en lys fremtid, sier Dietel.

ALLE MIDLER. Omtrent alt er lov når det gjelder å beskytte målet, til og med å ligge på det.

Forhåndsfavoritt og NMvinner Molde, gikk ubeseiret gjennom hele turneringen og vant til slutt med braksifrene 21-1 mot Akkeren fra Oslo. Cupen forrige helg var den første av fire i Norgesserien, hvor de seks beste blir kvalifisert for Norgesmesterskapet.

VOLDSOMT. Det ble både knekte fingre og en sprengt trommehinne i løpet av helgen.


Auditoriets midtpunkt


14

Magasin 30. september 2009

STUDVEST

Studieliv. Noen forelesere kan kunsten å gjøre det kjedeligste temaet til spennende pensum. Her er noen

av dem.

Ode til forelesere NESLIHAN CIN Nyhetsjournalist

Det virker lite fristende å stå opp til en 08.15 forelesning, når du mest sannsynlig kommer til å bli forsinket. Forelesninger sees ofte på som en byrde, og ofte nevnes sitat som «Det

er så tiltak, kunne heller lest». Men allikevel er foreleserne et populært tema blant mange studenter. Og undervisningsmetodene kommer ikke utenom, kritiske så vel som positive, kommentarer. «Sykt bra gjennomgang av avtaleloven § 31», høres fra Dragefjellet. Man kan ikke påstå at forelesere er feilfrie, spesielt når de sporer helt av og begynner å snakke om hvorfor man ble professor og boende i Norge. Det er ikke alltid like in-

teressant å høre om den norske skjønnheten man falt for og giftet seg med. Tross dette har man ofte en stor fascinasjon for forelesere og mengden på kunnskapen deres. Og det er jo lov til å spore av noen ganger. Ingen lett sak å fremstå saklig og akademisk til enhver tid. Det er vanskelig å gi en konkret definisjon på den «gode foreleser». Å henge begrep på pedagogiske knagger funker for

noen, å engasjere studenter ved arrangere quiz på utesteder funker for andre, mens dissekrering i vertebratzoologi funker for HiB-studenter. Elementer som ivrighet, engasjement, fokus og gestikulering er tydeligvis noe som fenger studenter og de gir seg hen, og er lutter øre. Her er forelesernes – og studentenes – forklaring på hvorfor.

JENS KJELDSEN FØRSTEAMANUENSIS PÅ SV- FAKULTETET UIB. FORELESER I RETORIKK. «Det er vanskelig å overgi informasjon under en forelesning. Den beste måten å bli kjent med faktakunnskap på, er å lese en bok. Derfor må det være en viss form for dialog og engasjement i forelseningene, det gir mer enn hva en bok kan gi».

Fra publikum:

Foto: Emil w. Breistein

«Man klarer ikke å koble ut på Kjeldsens forelesninger. Karisma - ja, det har han. Det forutsettes at en foreleser i retorikk taler godt, og jeg synes Kjeldsen innfrir kravene. Måten han legger stoffet frem på gjør at du blir nødt til å følge med, og vil følge med. Han er alt annet enn tørr».


STUDVEST

Magasin

15

30. september 2009

odd w. jacobsen førsteamanuensis ved hib. foreleser i natur- og miljøfag. «Studentene har ofte veldig ulik bakgrunn i naturfag når de begynner på HiB, så derfor legger jeg stor vekt på å at undervisningen er på en sånn måte at den «treffer» publikum».

Fra publikum:

Foto: Line andreassen Silseth

«Han er veldig ivrig. Veldig. Jeg har lagt merke til at han aldri står i ro når han underviser. Jeg tror han elsker dyr, han lever nok for dyr».

KATE AUGESTAD HØYSKOLELEKTOR PÅ BI. FORELESER I KOMMUNIKASJON- KULTUR OG SPRÅK. «Jeg trekker gjerne inn anekdoter og eksempler, fra verden i sin alminnelighet, men også fra min bakgrunn og fra mine erfaringer fra kulturlivet – både som utøver på musikkfeltet og som administrator. Mitt engasjement, både i det – akademiske og i musikken, er som mat for sjel og hue».

«Når en går på forelesningene til Kate, møter man en engasjert foreleser med sofistikerte og elegante håndbevegelser. Håret er svart og langt, neglelakken er rød. Hun er bestemt og hun vet hvordan hun vil ha det. Under forelesningene ivrer hun alltid etter å skape en debatt. Hun stiller derfor spørsmål og setter ting på spissen».

Foto: Line andreassen Silseth

Fra publikum:


16

Magasin 30. september 2009

STUDVEST

MICHAEL ALVAREZ FØRSTEAMANUENSIS PÅ SV-FAKULTETET UIB. FORELESER I DEMOKRATI OG DEMOKRATISERING. «Når jeg foreleser prøver jeg alltid å sette meg inn i studentenes situasjon. De kommer på mine forelesninger for å få en bedre forståelse av pensumet. Målet mitt er at alle skal kunne forstå selv de vanskeligste teoriene i pensumet og se deres relevans for den politiske verden, og da er det viktig at jeg er så klar og tydelig som overhodet mulig».

Fra publikum:

Foto: adrian b. søgnen

«Forelesningene og kurset er ekstremt godt gjennomarbeidet. Han har alltid en rød tråd mellom pensum og forelesningene. Jeg tror han bruker enormt mye tid på å forberede seg til forelesninger. Ofte er tematikken han har valgt ut vanskelig litteratur, men han legger det frem med et klart språk som gjør det enklere å forstå».

INGE MORILD PROFESSOR PÅ GADES INSTITUTT. FORELESER I RETTSMEDISIN. «Min undervisning i rettsmedisin består stort sett av bilder. Dette er den beste måten å undervise på i rettsmedisin. Studentene må være forbredt på hva de kan komme ut for. Jeg pleier å servere bildene med en liten porsjon galgenhumor. Jeg tror at dette hjelper for studenter som synes bildene er grusomme og forferdelige. Det letter litt på situasjonen».

Fra publikum:

Foto: Line andreassen Silseth

«Han virker som en veldig hyggelig mann med en god porsjon humor i forelesningene – til tider litt morbid».


STUDVEST

30. september 2009

17

Magasin

JOHAN GIERTSEN PROFESSOR PÅ DET JURIDISKE FAKULTET UIB. FORELESER I KONTRAKTSRETT. «Jeg er veldig engasjert! Talerstol gir meg et kick. Og kombinasjonen av talerstol og det å tale til så mange interesserte studenter, gir meg inspirasjon. Jeg har tatt til meg formidlingsteknikk fra politikken. Testen på om forelesningen er vellykket er om studentene løper bort til lesesalen for å lese mer».

Fra publikum:

Foto: Line andreassen Silseth

«Han er nok den norske jussens største kontraktsrettgeni. Sett fra publikums perspektiv er han gestikulerende og veldig fokusert på forelesninger. Han trives med å undervise, det synes godt».

TROND BJØRNENAK PROFESSOR VED NHH. FORELESER I MANAGEMENT ACCOUNTING. «Jeg er veldig opptatt av å formidle budskapet om viktigheten av økonomisk styring og hvordan man bør utforme økonomiske styringssystemer. Det ligger vel i den sørlandske natur å ønske å spre et budskap om det man tror på. Forelesninger er derfor noe jeg gleder meg til».

Fra publikum:

Foto: Chris Aadland

«Trond Bjørnenak er litt nerd, i positiv forstand. Han skrev tross alt doktorgraden sin om fordelingsnøkler til kostnadskalkyler og underviser stort sett i potensielt dørgende kjedelige tema. Det jeg liker med ham er at han er så trygg på seg selv og at han kan spille på nerdeimaget sitt fullt ut der han serverer tørrvittige vitser og belyser teorien med gode eksempler fra den virkelige verden. Du holder deg våken samtidig som du forstår poenget med kurset».


18

30. september 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Debatt.

Bilder som er umulige å glemme ARILD BORGEN

Johannes Brattebø, til daglig lege ved Voss sjukehus, gjestet Bergen på onsdag. Der fortalte han og viste bilder fra krigen på Gaza. Brattebø var en av dem som avløste de mer kjente norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse. Gjennom sitt arbeid på hovedsykehuset på Gaza opererte han ofrene for den israelske krigsmaskinen. Bildene han viste derfra, er egentlig umulige å beskrive med ord. Men hvis jeg skal forsøke meg: Barn skutt i fillebiter

av både splinter og vanlig ammunisjon, ungdom med bortsprengte bein, en liten gutt med brannsår over mesteparten av kroppen og splintskader, barn og voksne der store deler av kroppen var ”spist opp” av fosfor. Nå er det ulovlig å bruke fosfor mot sivile mål. Men det gav som kjent Israel bare blaffen i. Palestinske sivile blir brukt som forsøkskaniner for stadig nye israelske våpen, noe også Brattebø kunne fortelle om. Statsminister Jens Stoltenberg ringte Mads Gilbert og takket han for innsatsen. Siden har verken Stoltenberg, re-

gjeringen eller resten av Stortinget gjort noe for å avlaste de innesperrede innbyggerne på Gaza. Israel har ikke vist noen tilbakeholdenhet eller vilje til fred. Tvert i mot, på Vestbredden forsetter de å stjele land og bosette settlere, på tross av at alle land regner dette som ulovlig og brudd på folkeretten.

Send okkupasjonsmaktens representant, den israelske ambassadøren, hjem. Det, sammen med en kulturell, vitenskapelig og økonomisk boikott, ville sendt en kraftig signal til Israel. Et som ikke kunne unngås å bli forstått; Det er på tide å behandle palestinerne som mennesker, ikke som dyr og prøvekaniner.

Det er på tide at Norge begynner å behandle Israel for hva det er. Nemlig en apartheidstat som utfører massive overgrep overfor palestinerne. Stoltenberg og regjeringen må slutte å snakke. Kast ut alle israelske selskap fra oljefondet.

Har du noe å si? Send inn et leserinnlegg!

Kronikker og innlegg tas imot på: matias@studvest.no


Kombo-menyer MER FOR PENGENE!

32,-

25,-

SiB vegetar

SiB frokost

Havrestykke + 0,25 l. melk/kaffe/te

Tre halve rundstykker og frukt + 0,25 l. melk/kaffe/te

25,-

35,-

SiB lunsj 1

SiB lunsj 2

Baguette m/ost og skinke og frukt + 0,25 l. melk/kaffe/te

Velg mellom 0,25 l. melk, kaffe, eller te.

2+2 valgfrie skiver + 0,25 l. melk/kaffe/te


20

30. september 2009

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo

STUDVEST

Studquiz. 1.Hvilket tv-arrangement har vært i vinden den siste uka grunnet stadig økende budsjettprognoser? 2. Den regnes som kanskje tidenes dyreste serie og er satt til en gammel, inflytelsesrik siviliasjon. Navnet? 3. Hvilken kanal kringkastet serien opprinnelig? 4. En annen HBO-serie er den dyreste miniserie noengang laget. Hvilken? 5. Hva heter forfatteren av boken serien er basert på? 6. I 1981 ble den da dyreste serie noensinne produsert av britiske ITV sendt. Serien omhandlet Charles Ryder og hans opplevelser med en katolsk overklassefamilie. Navnet? 7. Hvem skrev boken bak?

Foto: Stéphane lelarge

8. Hva heter skuespilleren som spilte Ryder, en skuespiller senere kjent for roller i blant annet «Danny og den store fasanjakten» og «Inland Empire»? 9. Den dyreste dokumentarproduksjonen noensinne hadde også et ganske vidt tema å dekke. Hva var tittelen? 10. Hvem er den best-betalte serieskuespilleren i USA?

DÅRLIGE TIDER. Tidligere finansminister Per-Kristian Foss, sjefsøkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen, konsernsjef i Manpower Maalfrid Brath og redaktør i Kapital Trygve Hegnar diskuterte arbeidsmarkedet under Karrieredagene på BI i Oslo. -Dere har en lys fremtid, men dere skal få bryne dere først, konkluderte Brath.

Studentradioen. UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Kings Of Convenience - Declaration Of Dependence

ApSci - Crazy Crazy Insane

Wolfmother - New Moon Rising (YACHT remix)

Kings Of Convenience - Rule My World

Ribozyme - Stringer Blood

Mr. Little Jeans - Angel

Caravan Palace - La Caravane

UKAS LÅT ApSci - Crazy Crazy Insane

Pretty Good Dance Moves - Leave Me Alone (Feat Bjorn Yttling) Princeton - Calypso Gold

Julie Peel - Unfold

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Undikken Vatikanet Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. Se Bergen Student-Tv på www.bstv.no ing student-Bergen har å by på.

Bergen Student-TV er endelig tilbake etter sommer ferien og vi er klare for å gi deg det beste av nyheter og underholdn-

Etter at BTV ble nedlagt i vår har vi gjor t en del forandringer, så nå kan du se våre sendinger på nett. I stedet for en halv-

time hver søndag, gir vi deg nå kontinuerlige oppdateringer med repor tasjer om litt av hver t på våre nye nettsider: BSTV.no. Følg med !

Ser du noe? SKJER DET NOE? studvest @ uib.no

Svar: 1. Melodi Grand Prix i Telenor Arena. 2. «Rome». 3.HBO. 4. «Band of Brothers». 5. Stephen Ambrose. 6. «Brideshead Revisited» 7. Evelyn Waugh. 8. Jeremy Irons. 9. «Planet Earth». 10. Kiefer Sutherland i «24», med 550 000 dollar per episode.

Bergen Student-TV på nett!


STUDVEST

21

30. september 2009

EKSPONERT

テ郎VIND ZAHL Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til テ・ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Fiskehavnen i Skagen ligger テクde i vente pテ・ dagens fangst.


22

30. september 2009

KULTUR

STUDVEST

MAGGIO PÅ VERFTET

Den svenske songaren Veronica Maggio kjem til USF Verftet 23. oktober, melder BA. Artisten står bak hiten «Måndagsborn», og har i heimlandet raska med seg det som er mogleg av prisar og utmerkingar. I tillegg har ho fått veldig gode salstal for dei nye utgjevingane sine.

Klubben på NHH.

Trekker tilbake bongsystemet

Ulovlig ble lovlig. Hege Grøndahl i kjernestyret på NHH var med på å trekke tilbake bongsystemet som førte til drikking på rom uten skjenkebevilling.

Kjernestyret trekker tilbake bongsystemet de trodde var lovlig. Nå blir drikkeområdet til studentene innskrenket. Tekst: ISABELLE RINGSTAD Foto: IDA ANDERSEN

Ifølge Kjellerstyret, et styre med representanter fra hver interesseorganisasjon ved Klubben, har fjerningen av bongsystemet påvirket driften. – Kjelleren er tilpasningsdyktig, men det er klart det påvirker oss i forhold til livet på rommene og rekruttering, sier Magnus Fredriksen i Kjellerstyret.

Fredriksen påpeker at de har en god dialog med Kjernestyret og forholder seg til avgjørelsen deres.

– FIKK FEIL FAKTA Klubben har skjenkebevilling i hovedlokalet, men ikke i rommene som brukes av andre studentforeninger i lokalet. Ved å bytte til bongsystem, trodde utestedet at studentene lovlig kunne ta med seg drikke inn på de tilhørende rommene.

– Etter en misforståelse med skjenkekontoret, er nå bongsystemet avviklet. Hege Grøndahl, leder for Kjernestyret.

– Ifølge de skjenkekontorene vi ringte til, fikk vi skissert at dette

bongsystemet var lovlig, sier leder for Kjernestyret, Hege Grøndahl. – Så fort vi fikk avklart at dette ikke var lovlig, avviklet vi hele bongsystemet, sier Grøndahl.

BRANNVARSLER Det har også vært andre problemer i forhold til skjenkebevilling på Klubben. Ifølge rapporten fra skjenkekontoret i Bergen, var det mye styr da kontrollørene kom til utestedet i vår. Kontrollørene hadde ikke fått slippe inn av vaktene ved utestedet for å ta en rutinekontroll. – Da kontrollørene ankom stedet så de personer utenfor skjenkearealet med øl i hånden. Men da de ankom hadde brannalarmen nettopp gått og vaktene hadde, som de også skal, evakuert stedet, forklarer Grøndahl.

– Dette påvirker Klubben i forhold til livet på rommene og rekrutteringen. Magnus Fredriksen i Kjellerstyret.

INGEN UNNTAK Juristrådgiver ved skjenkekontoret i Bergen, Sigbjørn Holst, forteller at det ifølge alkoholloven ikke er lov til å servere øl i rom uten skjenkebevilling. – For studentorganisasjonen ved NHH vil det ikke bli noen konsekvenser for det som skjedde i vår. De vil ikke få flere kontroller ved skjenking av alkohol og de får heller ingen prikker, sier Holst.

DETTE ER SAKEN • Klubben har bare skjenkebevilling i hovedlokalet sitt. • Ved å kjøpe drikke via bonger, tok studenter med seg drikke inn på de mindre rommene uten skjenkeløyve. • Da Skjenkekontoret i Bergen påpekte at det var ulovlig, trekte NHHS tilbake bongsystemet.


STUDVEST

23

30. september 2009

usikkert for TRØNDERSK LIT TER ATURHUS

MÆL AND TIL KULTUR

i februar i fjor. Håpet var å få til ei opning innan to år, manglande pengar til drifta set ein førebels stoppar for planane, melder Under Dusken. – Det er enno mykje som må på plass før eit litteraturhus kan opne. opplyser leiar i Forfatterlaget, Harald Nortun.

Idet Henning Warlo troppar av som byråd for finans og kultur, tar byrådsleiar Monica Mæland over stafettpinnen for kulturfeltet. – Eg visste heilt sidan han valte å gå for ein plass på Stortinget at det ville vere krevjande å finne ei erstatning. Han har gjort ein stor jobb, og få ville kunne overtatt dei områda han hadde ansvar for, seier Mæland til BT. Kulturjobben vil komme i tillegg til jobben ho allereie har som byrådsleiar.

•Medan ein i Bergen har funne lokale og no leitar etter pengar for å få i gong eit litteraturhus, ser det meir usikkert ut for trønderane som ønskjer det same. Forslaget vart ytra

Musikkonkurranse.

Langt mellom jentene På Emergenzafestivalen i forrige uke var bare 2 av 34 påmeldte musikere rene jenteband. – De har seg selv å takke, mener vokalist i bandet Fairy. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ØYVIND ZAHL

– Jeg tror jentene må komme seg opp av sofaen og ut av huset. De må rett og slett prøve å skape noe, være villige til å ofre litt. Jeg er opptatt av at det skal være teknisk bra, sier hun, og fortsetter: – Det er mange jenter som synger fint med kassegitaren sin, men de kan ikke forvente at ting skjer av seg selv. Vi har brukt fem-seks år på å bygge opp dette bandet, og det har vært en del blod, svette og tårer på veien, sier Tofting.

– MANGLER SELVTILLIT Begge de påmeldte jentebandene, Arvandor og Fairy, gikk videre til semifinalen på Emergenzafestivalen. Gode prestasjoner for eget band til tross, vokalist og gitarist i Fairy, Therese Tofting, mener jenter har seg selv å takke for å være i mindretall.

I tillegg til å være musiker, er Tofting også styremedlem i Aktivt Kvinnekultursenter i Bergen (AKKS). Et styre som for to uker siden, via et innlegg i Bergens Tidende, etterlyste flere jenteband. Einar «Engelen» Engelstad svarte AKKS med å si at jenter burde øve mer. Han har følgende teori på

hvorfor det var så få jenter med på Emergenza: – Det er ingen tradisjon blant nyoppstartede jenteband for å ta risikoen med å delta i slike kon-

- Jentene må komme seg opp av sofaen. Therese Tofting, AKKS og Fairy

kurranser. De mangler selvtillit når det kommer til å måle seg mot guttene. Det er synd, men det er bare sånn, sier Engelstad. – Festivalen gjør for så vidt ingenting for å få jenter dit, men da må man spørre seg om det egentlig er deres oppgave å rette dette søkelyset. Jeg mener man ikke kan skylde på festivalen for at det er få jenter med.

– FLINKISFESTIVAL Han mener at Emergenza er en «flinkisfestival», og tror at jenter kanskje ikke helt ser vitsen, hvis er det er liten sjanse for å vinne. «Engelen» er uansett imponert over Fairy, som fikk høyest poengsum da publikum skulle stemme videre sine favoritter. – Fairy har en del av det jeg savner hos jenteband. Jenter som tør å kaste seg ut i det, gode til å spille instrumenter, jenter med litt fraspark. De har innstillingen for å komme noe sted i denne bransjen. Litt fandeninvolske, ikke så puslete, sier han. Emergenzafestivalen er delvis enig i at jenteband generelt ikke er flinke nok selge seg selv: – Det var flere jenteband med i fjor, og vi skulle gjerne hatt flere jenter med i år. Jeg kjenner til flere gode jenteband, men jeg vet

ikke hvorfor det er slik. Kanskje guttene er tøffere når det gjelder å komme seg ut for å fikse spillejobber, avslutter Arne Garvik, leder for Emergenzafestivalen i Bergen.

EMERGENZAFESTIVALEN • Emergenzafestivalen er en internasjonal musikkonkurranse. • Festivalens innledende runder ble holdt 23.-26. september. • Semifinalene holdes på Garage 22.-24. oktober. • Vinneren går videre til landsfinalen i Oslo 21. november. • Deretter arrangeres det både nordisk og internasjonale finaler.

MED BEIN I NESA. Masha Vestrheim (f.v), Therese Tofting og Hanne Østhagen i Fairy er enige med «Engelen» i at kvinnelige musikere må øve mer. I forrige uke stemte et publikum dem videre til semifinalen i Emergenzafestivalen.


30. september 2009

24

STUDVEST

KULTUR Uteliv.

Tilbake til start med HF-baren Å lage bar i vaktmesterboligen vil koste en million kroner. Mens andre lokaler vurderes, krysser HFstudentene fortsatt fingrer for egen bar. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Hvis vi skulle fått baren i vaktmesterboligen, ville det kommet opp i en million kroner for bruksendring. Det måtte blitt som om det var nybygget for at det skulle bli godkjent, forklarer Elise Dåvøy, medlem i Humanistisk Studentutvalg (HSU). HSU har hatt problemer med å finne lokale til en egen bar for Det humanistiske fakultetet (HF). Ved semesterstart virket det som om baren bare var 150 000 kroner unna å bli realisert, men etter at den nye summen for lokalet ble lagt frem, er HSU tilbake til der de var.

POSITIVE TIL HF-BAR Siri Bråtveit og Susanne Morales Ree studerer ved HF og er begge

positive til prosjektet. – Dette hadde vært veldig gøy å kunne gå på en slik plass etter en dag på lesesalen. Det burde vært billig øl og god musikk der, sier Bråtveit. – Det er mange som etterlyser sosiale arrangementer på fakultetet, men det måtte jo vært en mangfoldig pub siden det ville vært veldig ulike folk som hadde gått der, mener Morales Ree. Hun mener temakvelder med DJ- og quizkonsept kunne lokket til seg mye folk. – Det hadde vært en drøm å ha en bar her oppe, sier Bråtveit.

– Det nye lokalet vi skal vurdere nå er den nedlagte kantinen i

– Mange etterlyser sosiale arrangementer på HF. Susanne Morales Ree, HF-student

HF-bygget, men vi har ikke startet å jobbe med det enda. Vi venter nå på en ny utgreiing, og det kan hende at dette lokalet blir like dyrt som vaktmesterboligen, sier Dåvøy. Kantinen er et mye mindre lokale enn vaktmesterboligen, og vil

da bli mer som en pub. – Vi har ikke fått noe klarsignal f ra S t u d e n t p a r l a m e n t e t o g Universitetsstyret, men de mener prosjektet er viktig, avslutter Dåvøy.

MYE UVISST Selv om HSU nå vurderer et nytt lokale, er det fortsatt mye som er usikkert.

HF-BAR • Humanistisk Studentutvalg (HSU) har lett etter lokale til HF-baren i ett år. • Vaktmesterboligen på Det humanistiske fakultet (HF) var lenge et alternativ, etter utgreiing kom det frem at det ville koste en million kroner. • Nå vurderer en nedlagt kantine på HF som nytt lokale.

ØNSKER EGEN BAR. – Det hadde vært en drøm å ha en bar her oppe, mener HF-student Siri Bråtveit (f.v.). Både hun og venninnen Susanne Morales Ree håper studentutvalget finner nytt lokale til baren.

Ekkofestivalen.

Real Ones i ny innpakning Det som startet som et bestillingsverk til Ekkofestivalen, kan ende i et nytt lydbilde for Ivar Chelsom Vogt og resten av The Real Ones. Tekst: HILDE ERIKA LUND Foto: IDA ANDERSEN

Bestillingsverket, som denne uken ble lansert i plateform, er resultatet av en gjensidig interesse mellom Ekko og The Real Ones. – Vi har alltid hatt lyst til å gjøre noe sånt som dette og diskuterte prosjektet allerede i januar i år. Selve arbeidet med platen har vi holdt på med siden mai, sier Ivar Chelsom Vogt.

rundt verket mener Vogt har bydd på nye utfordringer for bandet. – Det er en helt annerledes arbeidsprosess, som delvis har vært en inspirasjon for oss. Man bygger opp musikken på en annen måte når en ikke har vokal. Det er noe annet som må fortelle historien, sier vokalisten og fortsetter: – Man har god tid til å formidle budskapet, i motsetning til vanlige

– Man bygger opp musikken på en annen måte når en ikke har vokal.

Ivar Chelsom Vogt, vokalist og gitarist i The Real Ones

sanger der det bare er vers, refreng, vers, refreng, for så å være ferdig, sier han. Fundamentet i dette verket ligger i flere jamme-sesjoner som er blitt bearbeidet.

INSTRUMENTAL Platen «Ekko: Instrumental Opus 1» er, som navnet tilsier, en instrumentalplate der bandet legger til side vokalen. Eksperimenteringen

EKKOPUBLIKUMMET At det er nettopp på Ekkofestivalen publikum for første gang får oppleve et annerledes The Real Ones,

tror Vogt kan være en fordel. – Ekkofestivalens publikum er en god målgruppe for dette verket. Se er interessert i noe som ikke bare er rett frem pop-musikk. Vokalisten stempler bestillingsverket som «noe annet» enn det The Real Ones har gjort tidligere, men samtidig noe som vi kan komme til å høre mer av i fremtiden.

– MERSMAK – Vi har jo hele tiden integrert lengre instrumentale partier i musikken og live-opptredenene våre, og det vil nok bli mer og mer integrert ettersom vi arbeider med det. Vogt forsikrer oss om at det også kommer mer av det velkjente Real One-uttrykket, de jobber med en plate nå og planlegger plateslipp til neste år. – Men kan vi forvente mer av denne genren fra dere? – Ja! svarer han kjapt og ler. Platen heter jo «Ekko (Instrumental Opus 1)» så det ligger vel litt i navnet at det kommer mer. Det har definitivt gitt mersmak.

GÅR INSTRUMENTAL. Ivar Chelsom Vogt, vokalist og gitarist i The Real Ones, tror nettopp Ekko-publikummet er en god målgruppe for den nye sounden de presenterte i helgen.


STUDVEST

25

30. september 2009

KULTUR Utstilling.

Kunstnerisk underbuksehumor

PROBLEM LØST. Eieren forkastet denne underbuksen fordi den glei opp i rompa. Aoi Yoshizawa sydde på lodd. Problem ute av verden.

Det private og det offentlige møtes i form av omsydde truser på Galleri Fisk. Og blir til kunst du gjerne må le av. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: MARTHE-ELISE TARANGER

– «I like panties», forklarer Aoi Yoshizawa når vi spør hvorfor hun har valgt å bruke akkurat underbukser som objekt for kunsten sin. Hun går andre året på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB)

og har samlet inn truser fra fjern og nær som har endt i utstillingen «Pantylab». En nøye bearbeidet samling av brukte og ubrukte truser.

EKSTREM FORVANDLING – En gang jeg ryddet rommet mitt fant jeg ei truse jeg ikke likte, og bestemte meg for å gjøre noe morsomt ut av den i stedet for å bare kaste den bort, forteller kunstneren. Yoshizawa tok frem symaskinen og satte i gang. Idéen til «Pantylab» ble født. Langs veggene på Galleri Fisk henger klessnorer med truser i ymse varianter, akkompagnert av de tidligere eiernes

beskrivelser av hvorfor de ikke vil ha dem selv lengre. – Jeg ville samle de underbuksene folk hadde og fikse dem.

Man snakker sjelden om trusa si selv om den sitter fast i rumpa. Aoi Yoshizawa, kunststudent

Generelt arbeider jeg mye med hverdagsobjekter, og tror alle har sine historier, selv om vi glemmer å forholde oss til dem. Når folk leverte truser til meg ba jeg dem skrive ned trusens historie, og brukte den som inspirasjon. Jeg tar dem veldig

seriøst og prøver å løse det problemet de beskriver, sier hun. Ei truse som hadde for vane å gli opp i sin tidligere eiers rompe har fått påsydd lodd, ei som var for kort i livet har blitt forlenget så den kan nå helt opp til puppene. Den som rett og slett ikke oppfylte eierens krav til hva en truse skal være har blitt gjort om til portemoné. Det er den ekstreme formen for løsning kunststudenten har gått for.

FLAUHET TIL VERKS – Disse objektene er både veldig vanlige og kjente, samtidig som de er veldig private. Man snakker sjelden om trusa si selv om den sitter fast i rumpa. Disse objek-

tene er en miks av det offentlige og det private. Selv om folk kunne levere trusene sine anonymt, var det mange som vegret seg for å gi slipp på sine tilsynelatende ubrukelige underbukser. Rett og slett fordi det ble for flaut. Det er denne flauheten Yoshizawa på sett og vis vil til verks. Om publikum ler kan det være hun har lyktes. – Det skal være en morsom utstilling. Hvis du syns noe er morsomt får det deg til å åpne deg opp. Humor er en nøkkel for å åpne dører, mener hun.


30. september 2009

26

STUDVEST

KULTUR NHH Aid.

Rekord for Aksjonsuken NHH Aid samlet gjennom Aksjonsuken inn over 700 000 kroner til UNICEF-prosjektet «Schools for Africa».

Næringsliv.

Fruktbart kar

Tekst: TORE FRIESTAD

– Det har gått over all forventning og vi har nå over 120 000 kroner mer enn hva som ble innsamlet i fjor, sier Aleksander Lee Olsen, informasjonsansvarlig for Aksjonsuken på Norges Handelshøyskole (NHH). – Vi hadde et håp om å få inn 620 000 kroner, men forstod raskt at den målsetningen kunne oppjusteres.

REKORDRESULTAT Pengene ble samlet inn gjennom kronerulling fra PricewaterhouseCoopers og Norges Handelshøyskoles studentforening (NHHS), arrangementer på NHH, vaffel- og loddsalg og bøssebærere i sentrum. – Standen vår har vært lenger åpen og bøssebærerne har vært lenger ute. Særlig på valgkvelden ga dette gode resultater. Den største inntjeningen kom likevel på internaften, hvor alt fra flybilletter til fotballdrakter ble auksjonert bort. Dette ga over 200 000 kroner i støtte til «Schools for Africa», forteller Lee Olsen.

SKOLER I MALAWI NHH Aid har siden 2003 samarbeidet med UNICEF, og pengene fra årets aksjon vil i sin helhet gå til forbedring av skoler i Malawi. – Målet med prosjektet er å sørge for at alle barn i Afrika får utdanning. Pengene vil blant annet gå til bygging av skoler, lærerutdanning og skolebøker. Utdanning kan være løsningen på svært mange av problemene i Malawi, og det er godt å se at studentene hjelper de som trenger det mest, sier generalsekretær i UNICEF, Kjersti Fløgstad. Hun setter stor pris på innsatsen til studentene: – Jeg er mektig imponert over innsatsen de har lagt i å støtte en så viktig sak. Som Nelson Mandela har sagt: «Uten utdanning er ingenting mulig. Med utdanning er alt mulig.» NHH Aid har gjennom Aksjonsuken sørget for at barn i Malawi kan få en bedre fremtid,

AKSJONSUKEN • NHH Aid er studentene ved Norges Handelshøyskole sin humanitære organisasjon. • «Schools for Africa» jobber for å forbedre barns liv gjennom utdanning i Angola, Mosambik, Rwanda, Sør-Afrika, Zimbabwe og Malawi. • Prosjektet startet i 2004, og så langt har 3,6 millioner barn fått bedret skolehverdagen sin.

Viderefører konseptet. Fruktbar ble i regi av Marte Teigen (f.v) og Silje Egge etter en stund også til bar- Sydlandsk stemning. På smoothie-kafeen ved Vektertorget er lokale under navnet «Fruktbarbar». naturlig del av interiøret.

Da venninnene Marte Teigen og Silje Egge fikk nok av studiene, byttet de like godt ut pensumbøkene på HF med smoothieblender. Tekst: THERESE SANNI Foto: Hildegunn holtet

– Jeg hadde gjort et mislykket forsøk på oppgaveinnlevering da Marte kom til meg og sa «Jeg har en god nyhet! Jeg synes vi skal ta over Fruktbar!» minnes Silje Egge. Før jul var både hun og venninnen Marte Teigen fulltidsstudenter ved Det Humanistiske Fakultet (HF), med deltidsjobb på Fruktbar. Men da eieren trengte avlastning, fikk de tilbud om å overta driften for smoothie-kafeen ved Vektertorget. Overgangen fra pen-

sum til jobb har ifølge venninnene vært belastende. – Vi hadde litt problemer med å få lån i banken da vi startet opp. Det var midt i finanskrisa, men vi slapp igjennom nåløyet fordi en stor del av målgruppa vår var studenter. De får jo lån og stipend, og de bruker pengene uansett, konkluderer hun.

SETTER EGET PREG Siden overtakelsen, har den fruktige baren delvis skiftet ansikt.

Den har beholdt menyen, men har blant annet fått flere farger, lys og

– Hvis vi kan klare det, kan alle klare det. Silje Egge, smoothie-maker

en ny sittegruppe. I tillegg har de to smoothie-glade jentene satset på en nytt konsept: Bar. – Nå som vi har blitt litt mer drevne i bedriftvirksomheten, er det lettere å tenke fremover på nye


STUDVEST

27

30. september 2009

Ukens navn.

rrierevalg

Tryllekunstnar til tinget

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

HENNING WARLOE Alder: 48 år.

Utdannelse: Norges Handelshøyskole (NHH) Tidlegare jobbar: Tryllekunstnar, leiar av eige firma, butikkeigar, og byråd (2003-07: Finans, kultur og næring, 2007-09: Kultur, idrett og næring, samt finans frå vår -09). Aktuell som: Nyvald stortingsrepresentant for Høgre frå Hordaland.

Du har gjort mykje for KulturBergen i di tid som byråd. Kva saker er du mest stolt over å ha fremja? Eg er mest stolt over å ha auka kulturbudsjettet med femti prosent, altså med 100 millionar kroner. Slik har vi satsa sterkt på det profesjonelle kunstmiljøet og kulturlivet, samstundes som vi har kunna støtte opp om nyskapande og smalare prosjekt. Det elektroniske musikkmiljøet har til dømes nyleg fått eit løft.

en rosa flamingo en

MELLOM LIME OG SITRON. De tidligere HF-studentene foretrekker Fruktbar fremfor studier. I alle fall foreløpig.

prosjekter, sier Egge. De to venninnene bekrefter at mye av tiden deres går med på jobbing. – Når man tenker på hvor mange timer man bruker på å jobbe, kan man ikke regne ut timelønnen man har. Da blir man bare trist, konkluderer hun med et smil om munnen.

BRA MED ERFARING Teigen forteller at hun alltid har hatt en drøm om å drive sin egen kafé, og tror at mange studenter

er i samme situasjon. Ifølge henne gjelder det å tørre å satse på det man vil. – Hvis vi kan klare det, kan alle klare det, mener Egge. De to bedriftseierne er enige om at jobben på Fruktbar er givende og ingen av dem sier seg lei. Likevel ser ingen av de to Fruktbar-jentene bort fra at de en gang kan tenke seg å finne tilbake til lesesalene på HF. – Da jeg var på HF-biblioteket her om dagen, merket jeg at jeg

savnet det litt, innrømmer Teigen før hun legger til; – Men det er en utrolig god erfaring å ha drevet sin egen bedrift. Nå vet vi at vi klarer det, og at vi kan overkomme andre utfordringer i fremtiden.

Ryktet seier du har hatt ei karriere som tryllekunstnar? Ja. Eg finansierte nesten studia mine med pengar frå trylleoppdrag på julebord, juletrefestar, 17. maifeiringar og oljeplattformer. I alt over tusen førestillingar! Kan tryllekunstene overførast til politikken? Det var overskrifter som spøkte mykje med det tidlegare. «Warloe vil trylle vekk underskotet», og den slags. Men det eg har merka er at sceneerfaringa mi er nyttig som politikar. Det å improvisere – tenkje medan ein snakkar. Og berre korleis ein skal stå og gå når ein snakkar til store forsamlingar.

Du har ein propagandaplakat av Stalin på kontoret ditt. Er ikkje det litt politisk ukorrekt? Jo. Eg plar ikkje vise den fram eigentleg, særleg ikkje under fjernsynsintervju. Det er ein original plakat frå 50-talet, kjøpt på eit kommunistantikvariat i Russland. Eg har den her fordi den er historisk interessant. Kva bør etterkommarane dine jobbe for? Sentraliseringa i Noreg er sterk, og Bergen må oppretthalde ein sterk og attraktiv posisjon. Med dette meiner eg at dei unge må ville studere her og busetje seg her. Å halde på talenta våre er ei stor utfordring. Vi treng til dømes lokale til musikarar og kunstnarar. Korleis vert det å gå frå å vere konge på haugen i Bergen, til å vere i opposisjon til ei fleirtalsregjering i Oslo? Vanskeleg å seie. Eg er redd det blir ein nedtur. Formelt sett er det jo gjevare å sitje på Stortinget, men ein har ikkje same makt og påverknad der som i eit bystyre. Går ein inn for noko som byråd blir det som regel slik. Men eg seier til alle i kulturlivet i Bergen at eg ikkje skal gå under jorda, og håpar eg framleis kan gjere mykje for byen! Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: øyvind zahl


28

30. september 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: ÅSE HOLTE

Et avhengighetsforhold

CD pop Kings of Convenience «Declaration of Dependence» (Virgin/EMI)

Seg selv like. Man blir liksom aldri direkte overrasket over Kings of Convenience lenger. Det er ikke nødvendigvis en uting, for de har alltid vært kvalitetskonsistente i hele sin produksjon, men det blir jo unektelig mye av

det samme etterhvert. Også på «Declaration of Dependence», deres tredje album. «Declaration of Dependence» baserer seg på de samme høstmelankolske ideene som tidligere. Det vil si rolige vokalharmonier, komplementerende stål- og nylonstrenggitarer og nedstrippede arrangementer. Og det er riktig så fint, men det føles samtidig som at Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe ikke har utviklet seg spesielt mye siden sist. På den forrige plata «Riot on an Empty Street», deres beste etter undertegnedes mening, viste de tilløp til kommersiell vilje med

låten «I'd Rather Dance With You». En nydelig poplåt med tendenser til publikumsfrieri. «Declaration of Dependence» er ikke kommersielt utilgjengelig per se, men det inneholder færre av de rendyrkede pop-øyeblikkene enn før. Man må for eksempel se langt etter perkusjon på denne platen. Man kan jo se for seg at tittelen spiller på et avhengighetsforhold Øye og Glambek Bøe imellom, som etterhvert grenser mot det satte og gammelt ektepar-aktige platoniske. Men det er jo veldig fint. Både Øye og Glambek Bøe er gode vokalister og gitarister.

Her og der finnes det til og med gjestemusikere på viola og ståbass og slikt. «Declaration of Dependence» er i det hele tatt akkurat det en kunne forvente av et nytt Kings of Convenience-album, og blir garantert høstsoundtracket til mang en mandagsdeprimert HF-student i år. SVERRE Ø. EIKILL

Nystemt klassikar TEATER satire «Jan Herwitz» Regi: Per Jansen, etter eit stykke av Hans Wiers-Jenssen (Den Nationale Scene)

Herleg patriotisk. Vi er i Bergen på 1830-åra og vert invitert inn i heimen til Kjøpmann Herwitz. Ein stolt bergensar som etter å ha mista far sin, Jan Herwitz, gjer sitt for å overtyde både resten av familien og byen om at opphavet hans var eit oppfinnargeni. Når han ein dag treff på Doktor Wulfsberg frå

Austlandet, ser han høve til å få den lærde til å hjelpe han med å kaste glans over minnet til far hans. Livleg demonstrasjon av «evighetshjulet» og flygemaskina til tross: Av Austlendingen vert han ikkje hylla, men gjort narr av. La oss ta det som trekk ned stykket ned, før vi hyllar resten. Stykket har nokre sekvensar framfor sceneteppet som verkar malplassert og fjollete – einaste effekten av trippinga til «småtøsene» (som dei vert kalla) er å gi scenearbeidarane meir tid til å ordne kullissane. I tillegg brukar skodespelarane litt tid før dei verkeleg kjem i gong. Men når det først gjer det, fører latter

og applaus frå publikum til at førestillinga vert til saman 10 minutt lenger enn vanleg. Erkebergenske ord og uttrykk set eit sterkt preg på førestillinga, og få vil med handa på hjartet kunne sei at dei forstår alt som vert sagt. Men ordbruken er òg noko med det festlegaste ved stykket. I persongalleriet er det spesielt Kjøpmann Herwitz, svogeren Bøschen og husjomfru Henriksen som skil seg positivt ut. Spesielt sistnemde, som i andre akt har ein fantastisk sekvens der ho gjer sitt for å halde avstand mellom den eldste småtøsen Anniken og doktoren. Den bergenske «vi-er-best-anda» lev òg godt, noko den unisone replikken frå tre herremenn var

eit tydeleg prov på: «Det er ikke en ting vi ikke kan.» Når teksten til den bergenske nasjonalsongen «Nystemten» vert delt ut blant publikum til andre halvdel, er vi ikkje vanskelege å be. Så langt inni stykket, har vi allereie levd oss inn det erkebergenske. «Jan Herwitz» er den mest spelte komedien på DNS sidan premieren i 1913. Sjølv om dette er ein nypussa versjon, forstår eg godt kvifor teateret køyrer reprise. Dei vil nok gjere det omatt seinare òg. JANNE G. SøRGULEN


STUDVEST

30. september 2009

29

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

CD rock Pearl Jam «Backspacer» (Universal)

Få en gitarsolo, da. Pearl Jam var aldri noe grønsj/alternativrock-band selv om de gikk i hullete bukser og sang om ungdom som hadde det leit. De var tvert imot støpt fra den klassiske angloamerikanske rocketradisjonen som 50-åringer sverger til; kosmos ville det bare slik at bandet ble plassert i Seattle cirka 1992, i stedet for Los Angeles/London cirka 1972. Dette var noe blant andre Kurt Cobain skjønte, og han har ikke vært i stand til å skjønne noe på en stund, så dette er knapt ny kunnskap. Nettopp av den grunn er det forunderlig at Pearl Jam etter snart 20 år i drift fremdeles gir ut samme plate: Den som prøver å ikke være debutplaten «Ten». Mens «Ten» var bandet på sitt naturlig beste og besto av sveipende kraftballader og generell stadionrock («Alive» var generasjon X’ «Free Bird»), inneholder denne nye mye av den anemiske kvasipønken de har leflet med helt siden de fant ut at stjernestatus var kjipt å hanskes med. Det som redder de fleste av platene deres, er at det tidvis dukker opp anslag av gammel storhet, hvor Mike McCready får leke Jimi Hendrix og Eddie Vedder får synge med masse vind i håret. Denne platen har ikke mye slikt, selv om en låt som «Unthought Known» nærmer seg. Det finnes OK musikk her, men mesteparten av albumet tjener dessverre ikke noen hensikt utover å demonstrere at Vedder er en irriterende vokalist når han ikke har de riktige melodiene å jobbe med. På «Johnny Guitar» har han æren av å fronte årets kanskje dårligste låt, en låt som på en måte er essensen av den retningsløse retningen bandet valgte å ta en gang på nittitallet. Nå skal jeg henvende meg direkte til Pearl Jam siden de trolig leser dette: Epic ballads are not a crime. MAGNUS GRøNN REITEN

Kort og godt BOK roman Bjarte Daviknes Klakegg «Heliumhjarte» (Det Norske Samlaget)

Små, store historier. En avdød onkel i New Jersey, en prest i luftballong over Paranguà og en forlatt kjæreste i Bergen. Dette er bare tre av i alt 20 små historier fra ulike steder på jorda (og utenfor jorda) som forfatterdebutanten Bjarte Daviknes Klakegg inviterer oss til å ta del av i romanen «Heliumhjarte». Historiene hans er korte, men samtidig kraftfulle og komplekse og har alle som fellestrekk at de skildrer vendepunkt i ulike menneskers liv. Felles har de også dette heliumhjertet – et hjerte som opptrer i form av alt fra en heliumballong på Torgallmenningen, til et forstørret organ i et menneskebryst. Det er mye godt å si om Daviknes Klakeggs debutroman. Forfatteren skriver skremmende bra, og den skildrende stilen i boka gir historiene en nærmest fysisk dimensjon. Forfatteren lykkes også i stor grad i å formidle engasjerende historier med typiske tema, men ofte med en over-

raskende tvist. Det er fristende å trekke en parallell til Johan Harstads novellesamling «Ambulanse» (på et strengt ordbudsjett vel å merke). Å skrive godt og omfattende på liten plass er en kunst, og man kommer ikke unna det faktum at det er noe poetisk over fortellingene i «Heliumhjarte». Med sin abstrakte og eksperimentelle form, fungerer historiene på mange måter som kortfilmer gjør i filmverden. Men for en grådig leser er det også noe småkjipt over korte historier. Det er litt som gourmetmat. Det er stilig og godt, men sjeldent nok til å bli mett av. Derfor, og til tross for at man som leser rekker å engasjerer seg i romanens karakterer, skulle man gjerne smakt litt mer på dem. Men hva vet vel jeg om forfatterens hovedmotiv med å skrive så kort som han gjør. En boksluker bør kanskje derfor lese «Heliumhjarte» litt på samme måte som han leser lyrikk: Som komprimerte narrativer – som små tablåer av bestemte hendelser, og godta dem for det de er. I filmverden bruker ofte regissører kortfilm som en inngang til spillefilmen. Jeg vil tro noe av det samme gjelder for bokverden. Som vellykket forfatter av korte historier, overbeviser Daviknes Klakegg om at han kan lykkes med større prosjekter. I mellomtiden får man leve med sulten. THERESE SANNI

Pausemusikk CD pop Pogo Pops «Where The Action Is» (Rec 90/ Musikkoperatørene)

Tilbake, men uten smell. 17 år har gått siden Pogo Pops var med på å utløse den første Bergensbølgen. Den bølgen ebbet raskt ut for bandet som ble oppløst allerede fire år etter, men de ble i 2006 gjenforent med «Best Of»-samleplaten. Nå er Pogo Pops tilbake med nytt materiell på albumet «Where The Action Is». Pogo Pops, med Frank Hammersland i spissen, har lenge stått som en av Norges fremste popband, og det inntrykket falmer ikke med denne platen. «Where The Action Is» er lyttervennlig pop ispedd litt lett flørting med andre sjangere. Hammersland viser at han fortsatt besitter kunnskapen å lage fine poplåter, noe blant annet «Going For The Rainbow» og «Summer Out Of Bound» viser. Sammen med produsent HP Gundersen har Pogo Pops klart å lage en ok skive, men den mangler det spesielle pålegget som gjorde dem store i hine hårde dager. «Where The Action Is» er for all del en bra plate, men det er ikke musikk som tvinger seg inn i hjernen din og blir der i dagevis på samme måte som låter som «Crash», «Jennifer Peach» og «Man Inside My Head» som samme band gjorde på 90-tallet. Det nye albumet er trivelig popmusikk, men samme sekund som du slår av cd-spilleren har du ingen gjenværende inntrykk om hva du nettopp har hørt. Platen er helt på det jevne, men mangler ganske enkelt det lille ekstra. Likevel er dette et interessant gjenhør med Pogo Pops, og nå kan bandet se mot fremtiden i stedet for å mimre om sin storhetstid på 90-tallet. Bandet har nemlig utvilsomt potensiale til å gjøre det meget skarpt i popuniverset 20 år etter. «Where The Action Is» blir dermed å regne for pausemusikk mens vi venter på neste Pogo Pops-album.

Fantasifull godbok BOK novelle

en «feel good»-bok som man lett kan lese. For alle jenter som liker romantiske komedier, er dette en bok å anbefale. ISABELLE RINGSTAD

Sophie Kinsella «Twenties Girl» (Transworld Publishers)

Mørk hype-rock CD rock The Big Pink «A Brief History Of Love» (4AD/Playground)

Jentete feel good-bok. I denne historien møter du Lara. En 20- og noe år gammel jente, med et godt liv som begynner å slå sprekker. Kjæresten har dumpet henne, bestevenninnen og medpartner i firmaet deres har stukket av og latt Lara sitte igjen med alle problemene. Firmaet er nå på tynn is. Men i den fjerne grandtantens begravelse, dukker Sadie opp. Hun er ingen andre enn tantens 23 år gamle spøkelse. Lara er den eneste som kan se henne og derfor hjelpe henne med å finne det verdifulle smykket, som er en del av fortiden hennes. For uten det kan hun ikke hvile i fred. Bokstavelig talt. Videre får vi møte Sadie og Lara på en ferd til å finne smykket, vennskap, kjærlighet og avdekke store familiehemmeligheter. Sophie Kinsella er en engelsk forfatter, som blant annet har skrevet Shopaholicbøkene «Rember Me?» og «Undomestic Godess». Boken «Twenties Girl», er igjen en god forklaring på hvorfor man bør glede seg til nok en ny bok fra henne. Med humor og god lettlest engelsk, driver forfatteren oss inn i en person sitt liv på godt og vondt. Da jeg leste baksiden på boken, hvor det stod at en jente blir forfulgt og hjulpet av et spøkelse, syntes jeg den så litt teit ut. Dette kunne umulig holde samme mål som de andre bøkene Kinsella har skrevet, tenkte jeg. Så det er minus for en litt dårlig beskrivende bakside. Men når selve handlingen startet, klarte jeg ikke å legge den fra meg. Historien handler om en jente som snur livet sitt rundt fra kaos til å oppnå suksess. Jeg ble dratt mer og mer inn i historien og måtte bare lese videre, fordi jeg måtte vite om det gikk bra til slutt. Som i de andre bøkene setter man seg inn i hovedpersonens tabber, følelser og liv. Man vil at det skal gå bra. Hvis du liker «Shopaholic» og de andre bøkene hennes, kommer du også til å like denne. Den er på engelsk, men er veldig lettlest, så man trenger ikke bla opp i ordboken på hvert ord, for å forstå handlingen. Det er

The Big Pink er en av høstens store hyper, og slike er alltid spennende å ta tak i. Det er alltid interessant å finne ut av hva som egentlig ligger bak all opphausingen, om det finnes noe substansielt talent på bunn. For TBP har i hvertfall alt det utenommusikalske på plass. De er passe salgbare, passe stilige, passe trendy og de kan føres inn i en pågående trend. TBP har altså en ganske så god ting gående for seg selv. TBP fører seg inn i samme anemiske musikalske trend som White Lies og Glasvegas. Sosialrealistiske og uærlige unge menn, som påstår å ha dype, substansielle tanker og ekstremt knuste hjerter, men som ikke drives av særlig mye annet enn stormannsgalskap og gjerrighet. Det vil si, TBP slekter på disse, og de har klare likhetstrekk, men de har en del mer å komme med på det musikalske planet. Faktisk er TBP, i motsetning til sine sjelsfrender, ganske bra på bunn. Det de deler med dem er et estetisk uttrykk. De har den samme fremtoningen, det samme mørket over seg, den samme bunnløse tristessen. Men musikalsk er altså TBP i en annen liga. Bak all den estetiske bravadoen så skjuler det seg faktisk en del gode idéer og låter. TBP er mer post-punk enn nevnte band. Dette gjør at de fjerner seg litt fra stadionpreget til sine artsfrender, noe som på sin side igjen, gjør dem mer jordnære og likandes. Deres form for tristesse føles på mange måter mer ektefølt, man sitter med følelsesen av at det er ganske så reell smerte vi får formidlet her, og det skal TBP ha for. TBP kommer nok til å selge mye mindre plater enn White Lies og Glasvegas, og dét er ganske ufortjent, for TBP rir på den mest fortjente hypen av de tre. HåVARD RINGEN

Foto: DNS

Bandet som gikk seg vill

TORE FRIESTAD JAN HERWITZ. Stykket sjarmerer med patriotisme og humor, mener Studvests anmelder.


30

19. august 2009

STUDVEST

5^a\P]VT ca¬aSTaSdTa.

B­Z]PSbUaXbc) $^Zc^QTa <TaX]U^)fffd]Xb]^

���������� ���� ��� �

������� ������������ ������������������ �� ������������� ��������������� ������� ��������������� ����������� ����������� � ��� ������������������������ �� ������� �� ����� �� ��� �� ������� �� �� �� ������������ �� � ����� ������������������������� � ����������� ����� ������������������� ��������� ������� ���������������� ������ ���� ��������������� !������������ �� �� ��� ������� �� ��������� �� � ���� �� ��������������������"������������������ ���������������������� ������� ���� ��������� ��

������������ � �#�������������������������������������� ��� � �� ���#� ���������������������������� �!!��� �����������$����! ���������� ������� � %��������#�������� ����������� �������� ��� �&���� ���������

Foto: Nils Petter Dale

BcdS|a_zBeP[QPaSezaT]! ) 1X^[^VXVT^[^VXVT^UhbXZZT[[TacTZ]^[^VX


STUDVEST

30. september 2009

31

Apropos.

BAKSNAKK

Raosexy

Liksomrock.

Bedre enn sitt rykte? Er jenteband bra? Synger jenteband bare om jenteting? Baksnakk tar saken. Debatten om problemstillingen «jenteband» har rast i det siste. Har de for dårlig utgangspunkt? Profileres de for lite? Grunnen er dårlig kvalitet, mener enkelte. Vi har tatt for oss noen av bandene på byens musikkscene, og kan konkludere med at jenterock byr på kreativitet og originalitet som fortjener langt mer enn å båsettes som litt penere og svakere og kjedeligere varianter av «ordentlig rock».

THE NEW KLEIN Hvem: Adriane, Stine, Guro og Johanne Hva: Synthrock med stødig beat og med tematikk sentrert rundt mangelen på kule norske klesmerker. Om seg selv:– Vi har laget et konseptalbum som handler om jakten på den norske Calvin Klein. Fordi vi er jenter evner vi ikke å skrive tekster om annet enn ting vi har på oss eller å ta av oss det vi har på oss. Tihi.

CHOO FIGHTERS Hvem: Jenny, Linn og Lene Hva: Bredbeint rock med store refrenger: All my life I’ve been searchin’ for something. Something never comes but I’m getting close. Closer to the shoes that’ll match my clothes. Om seg selv:– Vi har skoene trygt planta på jorda. «Skoene» fordi vi bare bryr oss om sko og klær og sko og generelt er kopier av de i Sex & Singelliv blandet med de i Gossip Girl. Som alle unge jenter!

CHRISTIANSENS Hvem: NSU-sjef «Hæla» Christiansen. Hva : Studentpolitikk gone sexy. Ga ut debutalbumet «Christiansen Loboutin» til ære for skodesigneren og fulgte opp med «Christiansen Lacroix» for å understreke at studentpolitikk og dyre klær går hånd i hånd. Ligger musikalsk i grenselandet mellom Ole Ivars og Black Debbath, med punklåta «Kleskodeks på Stortinget» som hittil eneste P2-hit. Om seg selv: – Når Kriss B hadde så stor «suksess» med sitt kjærlighetsepos i Instant Attraction skjønte jeg at jeg aldri kunne drite meg heelt ut med min musikk.

FURIA Hvem: Stine, Kirsti, Solvor, May Britt Hva: Jenterock som ikke er «jenterock», med futt og dønn ærlig... nei, ærlig talt, hvem hører frivillig på det? KONKLUSJON:

*Vi har ikke egentlig snakket med noen band, men har gjort antagelser om hvordan jenteband er og hva de bryr seg om. Sminke og sånn.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Stipend for norske studenter og forskere til USA Stipend tildeles for det akademiske året 2010–2011. Alle fagfelt. Søknadsfrist: 01. oktober 2009.

Mer informasjon på www.fulbright.no U.S.-Norway Fulbright Foundation for Educational Exchange

fulbright@fulbright.no

Mary-Kate Olsen var på Verftet i Bergen sist lørdag, melder norske medier. – Jeg hadde heller forgrepet meg på hun med briller som sonet ut ved siden av.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Andreas Servan

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Nora Hjelmbrekke

Grafisk utforming

Annonser

Kulturredaktør

Vilde Kleppe Braanaas Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Aina Alvsvåg

Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Stian Anderdal Ingrid Arntsen Vidar Flak

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Birgit Hove Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt

EG ER DEN første, og i 90 prosent av tilfella den einaste, til å forsvare trønderdialekta. Ho er nydeleg, sjø! Og sørlendingane med sin «eg vett ishje» (dei verkar sjølvsagt mindre lure når dei kjem med slike utsegn – men akk så sjarmerande). Sogningane med «stao no pao» (einaste som kan få meg til å like fotball litt meir). Og bodøværingen(?) med sitt svigermorsjarmerande «æ kan bakæ!». Sorry, austlending, du når ikkje opp. DRIT I SMILEHOL, mørkt hår, brune auge og ein god kropp (ok, eg seier vel ikkje «nei, takk» til dette òg). Når det kokar ned til kven som sjarmerer meg, har mest alle ein fellesnemnar: Knasande god dialekt. Ja, eg er ei rar og enkel sjel, men er òg den første til å vedkjenne meg dialektfetisjen: Gi meg ei saftig dialekt, rare ord og variert tonefall! Å, den dialekta!

Jenter rocker!

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

Tlf. 22 01 40 11

JA, AKKURAT. «Raosexy» kalla han meg heilt tilfeldig, og eg vart mo i knea. Høyr på det då! Den deilege ao-lyden og det internasjonale «sexy» er ein heilt fortryllande kombinasjon. Når ein kis frå inste Sognefjorden stadfestar at du er nettopp «raosexy», verkar det så innmari mykje meir truverdig enn når ein austlending seier du er «pen». Eller «råsexy». Niks. No can do.

Anni Tiainen

Fotojournalister:

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Anne Skaar Emilie Nordskar Ida Sandvik Lien Lasse Skogstad Patrikainen

Linn Nyeng Waage

Magnus Aamo Holte

Øyvind Zahl Emil W. Breistein Marthe-Elise Taranger

Sigrun Aker Nordeng

Chris Aadland

Tracey Lavalette

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad

DEI MED PAPPAKOMPLEKS vel karar med pondus, måne og skjegg. Andre vel partnerar som er den rake motsetnaden til seg sjølv: Inneslutta vel brøleapar, aggressive vel rolege, rockaren vel korsangaren. Eg vel dølamannen, kyst-kisen og fjellgeita. Kvar gong dei opnar munnen er det ei underhaldning i seg sjølv. Sei noko meir! KVIFOR DIALEKT, seier du? Miljøskadd, seier du? Ja. Eg er vel. Eg innsåg det med ein gong eg høyrde svaret til Bonderomantikk-kvinnna, då Kathrine Moholt spurte kva som måtte til for å sjarmere ho: «Eg likar karar som snakkar dialekt». Men mamma og pappa bør vere kry over dottera si. Eg freistar jo berre å leve opp til at eg faktisk er ei odelsjente.


Victoria Café og Pub, 2000.

Folke Basstronomisk Institutt 1 år

Søndag Fündbureau

MÅNDAG TYSDAG Garage, 2230. Kvar tysdag.

Wineyard (non-live)

KLUBB:

Café Opera, 2230. Kvar tysdag.

Naked

Logen Bar, 2100.

Voksne Herrers Orkester med gjestar

Victoria Café og Pub, 1800. Platesnurring og god stemning.

Søndagskos

Logen Bar, 2100.

Teknikerkroen, 2100. Med Crunc Tesla (US) og Supervixen.

KLUBB:

Bergen Soul Landmark, 2200.

Grzegorz Karnas Vocal Cello Quartet Sardinen USF, 2200. Arr: Bergen Jazzforum.

Vidar Busk og Daniel Eriksen Madam Felle, 2230.

Rick’s Teater, 2359.

U2 Experience

KLUBB: Soul City Café Opera, 2200. Teddy Touch og DJ Soulshock.

Laurdag Hulen, 2230.

The Alexandria Quartet

Skambankt Garage 2230.

Nordic Tenors Part Art Part(y) festival

Logen Teater, 1930.

USF Verftet, 2000. Kunstnarar og musikarar samarbeidar. Arr: Ira Ira & Flaggfabrikken.

ONSdag

Hulen, 2230.

The Cumshots og Electric Eel Shock

Garage, 2230.

Garagerock: Übertøs

Timba Night

KLUBB: Folk og Røvere i Skostrædet, ons 2000. Dj-ane Casio, Charanga og Fuerza miksar kubansk salsa, son og timba.

The CUMSHOTS og ELEKTRIC EEL SHOCK. Onsdag på Hulen, 2230.

Inger-Johanne Brautaset og Ann-Kristin Hamm «Panty Lab»

Bellgården – Bryggen. Til 17. oktober. Fotoutstilling.

Marcos Guiñez

Galleri Bouhlou. Til 11. oktober. «Jølster 2009». Fotografi.

Oddleiv Apneseth

Galleri Fisk. Til 8. oktober. Truser. Aoi Yoshizawa.

Galleri S.E. Til 4. oktober. Blandingsteknikk på papir/måleri.

30. september – 7. oktober 2009

FILmKLUBB Scene

Stand Up Bergen – Klubbkveld

Rick’s – Visekjelleren, 2000. Jon Hjørnevik, Thomas Anthun Nielsen, Anders McAuley og Selda Ekiz.

Jan Herwitz

DNS – Store Scene, ons (30.9) – fre og mån-ons (7.10) 2000. Av Hans Wiers-Jenssen. Regi: Per Jansen. Sjå omtale på www. studvest.no

Imitation of Life

Cinemateket USF, ons (30.9) 2115. Regi: Douglas Sirk. USA 1959.

Young & Loving (ung og lovende) S12 Galleri og verksted. Til 18. oktober. Glaskunst frå inn- og utland.

Anne Kat Hærland

Studio Bergen, tor-lau 1900. Alan Øyen. Arr: BIT Teatergarasjen.

Bergen Stand Up

Rick’s – Visekjelleren, fre 2000. Jon Hjørnevik, Thomas Anthun Nielsen, Anders McAuley, Selda Ekiz. Rick’s Teater, fre og lau 2100.

Klypa

Hege Schøyen og Øivind Blunck

Grieghallen – Griegsalen, fre 2000, lau 1630 og 2000.

Bergen Stand Up – klubbkveld Rick’s – Visekjelleren, 2000. Tom Stade, Rune Lothe, Tomas Nesse og Grim Moberg.

Utstilling Kristin Selboskar

Zhang Liyu

Kvingedal – Strandgaten 18. Til 3. oktober. Smykker.

Jeon Joonho

Galleri 3,14. Til 4. oktober. «Mostly a Matter of Money». Objekt laga av kinesiske myntar. Galleri 3,14. Til 4. oktober. «The White House». Digital animasjon.

Arquivo Histórico Wanda Svevo Galleri No. 5. Til 4. oktober. Biennalepublikasjonar frå heile verda.

Annette og Caroline Kierulf Galleri Garthe. Til 4. oktober. «Nasjonal transportplan».

Rikke Knudsen

Nathan Coley

Alltid mot revolusjon, eller?

Standup

hver onsdag

på Ricks

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

En arkitekt tegner et teater

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember. Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

«Værsågodsitt – levende norsk møbeldesign»

Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen – Permanenten. Til 31. januar 2010. Møblar.

«Hva er et bilde?»

Anna

Stagediving – Maskerade

Studia Studentsenteret, tor 1415. Bokslepp av Siri Meyer.

Den Nationale Scene, lau 2230. Teatralsk klubbkonsept.

Landmark, mån 2000.

Prøverommet

«Western Sahara - Africas last colony»

Nynorsk Bar

Studentsenteret – Egget, tys 1800. Seminar i samband med SAIH si kampanjeveke 2009.

Tidsskriftdebatt

Logen Bar, tys 1930.

Bergen Offentlige Bibliotek, tys 1930.

Ricks presenterer:

Lørdag 21.11

www.ricks.no

Sampol-konferansen 2009

Logen Teater, ons (7.10) kl 09-1600. Arr: Studentar ved Institutt for samanliknande politikk ved UiB.

«Experiences from Western Sahara»

Filosofisk poliklinikk

Studentsenteret – Egget, ons (7.10) 1800. Seminar i samband med SAIH si kampanjeveke 2009.

Bergen brettspillklubb

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (7.10) 1900.

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje.

Onsdag 16.12

Are Kalvø

-Oppsummerer 2009

Dørene åpner: 20.00 Pris: 250,-/150,- (+avg) Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30

Dørene åpner: 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no fra 1. okt

STAND UP BERGEN THE SEPTEMBER WHEN

Onsdager

Universitetsbiblioteket – avd. humaniora. Til 17. november.

Bergen Kunsthall. Til 1. november. Objekt og installasjonar.

Vestlandske Kunstindustrimuseum. Til 31. oktober. Sørkoreansk celadonporselen.

Celadonporselen

Impulssenteret. Til 30. oktober.

Visningsrommet USF. Til 25. oktober. Gruppeutstilling av sju kunstnarar frå Finland og Noreg.

Ekkofestivalen: «New Pleasure»

America – Visions of Love

Magnus Barfot, tor 2100. Regi: Philip Gröning. Frankrike/ Sveits/Tyskland 2005.

Sweet Movie

Magnus Barfot, ons (7.10) 2100. Regi: Dûsan Makavejev. Canada/ Frankrike/Vest-Tyskland 1974.

Penger på bok

Samfunnet

Lokal narkotikadebatt

Logen Bar, ons (30.9) 1915. Innleiarar: Anne Posner. Direktør Studia og styremedlem i Bokhandlerforeningen. Anders Heger. Forfattar, skribent og føreleggar i Cappelen Damm. Jørgen B. Fredriksen. Master i medier og kommunikasjon, UiO. Studentsenteret – kafee, tor 1915. Innleiarar: Thomas A. Nielsen. Redaktør i Megafon. Christine B. Meyer. Byråd for helse og omsorg. Erling Pedersen. Leiar Bergensklinkikkene.

Pennen er mektigere enn sverdet

Studentsenteret – Egget, fre 1915. Innleiarar: Frode Bjerkestrand. Journalist i BT. Dagmar Sørbø. Landsleiar i internasjonal kvinneliga for fred og fridom. Jørgen Johansen. Freds- og konfliktforskar.

Aurora Borealis

Studentsenteret – kafeen, tys 1915. Innleiarar: Nikolai Østgaard. Professor – Institutt for fysikk og teknologi – UiB. Karl magnus Laundal. Stipendiat – Institutt for fysikk og teknologi – UiB.

Kind of Blue i 50 år

Logen Bar, ona (7.10) 1915. Innleiarar: Bjørn Stendahl. Jazzhistorikar.

And all that jazz

Logen Bar, ons (7.10) 2100. Konsert med musikarar frå Bergen Filharmoniske Orkester.

Ole Bull Scene, tor-lau 1900. «Gift, men ingen fanatiker.» Stand up.

Den Store Stillheten

Magnus Barfot, ons (30.9) 2100. Regi: Paul Morrissey. Storbritannia 1974.

Andy Warhol’s Dracula

Cinemateket USF, ons (30.9) 1900. Regi: Béla Tarr. Ungarn 1977.

Family Nest

Kulturveka Onsdag Tønes

Hulen, 2230. Support: Gail as in Gail.

Fløyteklassens konsert Griegakademiet – Gunnar Sævigs sal, 1930.

Torsdag

Jenny Wilson Hulen, 2230.

Kine Nesheim og Pink Robots Robert Burns i ord og tonar

Garage, 2230.

Grand Selskapslokaler, 1900. Festkonsert.

Nordic Tenors Logen Teater, 1930. ons-tors 1930.

Bergen Beat Club Rick’s – Visekjelleren, 2000.

Fredag Superfamily og Micropops

Anal Cunt og Haggis

Hulen, 2230.

KLUBB:

Rick’s Teater, 2359.

U2 Experience

Garage, 2230. «The Assholes & Troublemakers Tour.»

Def Ill Hi Fi

Det Akademiske Kvarter – NG2, 2300.

Nordic Tenors Logen Teater, 1930.

SKAMBANKT. Laurdag på Garage, 2230.


Studvest 2009 24  
Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you