Page 1

w .s w t.

gl

no

En

es

in

dv

s

tu

ew

is h

Høgskole-opera:

w

Kultur

Kommentar

anine d. moldskred

N

STUDVEST

Onsdag 8. oktober 2008 Nr. 25 , årgang 64 Uke 41 www.studvest.no

Angriper de høye toner

– Kjøp mindre, kast mindre! SIDE 3

SIDE 22

Statsbudsjettet 2009.

– EN HISTORISK BOLIGSATSING side 6 og 7

Healeluja!

Tema: The Daily Show Har Jon Stewart politisk makt i sine hender?side 14 og 15

NYHET – skittent angrep på rektor Stormfullt på Høyden etter BTs kritiske artikkelserie om UiB-ledelsen. side 8 og 9

Foto: KJELL ERIK SØVDE

kultur

jubel: Ingvild Reymert og Øistein Svelle, ledere for henholdsvis NSU og StL, jubler over 1000 nye studentboliger over statsbudsjettet for 2009.

– SiB diskriminerer internasjonale studenter Klubb Fantoft trues med nedleggelse side 20 og 21

Studvest søker nye redaktører og daglig leder Søknadsfrist: 20.oktober kl. 12.00 Se annonse på side 19


2

8. oktober 2008

Synspunkt.

Varemerkt MEG ASTRID HAUGE RAMBøL Kulturjournalist

Å bli lagt merke til er nåtidens statusmålestokk. 17 år gamle Isabella Löwengrip selger seg selv på nettet. Bloggen Blondinbella drar angivelig inn flere millioner kroner årlig, takket være en halv million lesere hver uke. Hun skriver om mote, livet på gymnaset og, for ikke så lenge siden, om en voldtekt hun ble utsatt for. Utleveringen er total, og hun er bare en av mange som – betalt eller ikke betalt – markedsfører sitt eget liv på nettet, og ellers i samfunnet. Oppmerksomhetssyken herjer. Å passe inn er ut, å skille seg ut er in. Gjennom klær, interesser, meninger og livsstil presenterer vi oss selv for omverdenen. Individualismen er overveldende, og aldri før har enkeltmennesket vært offer for både den enorme oppmerksomheten så vel som den inngående granskningen. Retter vi blikket mot USA, får vi alt bekreftet når vi ser hvordan Sarah Palin blir presentert som varemerket «hockeymor, superkristen, familiekjær og elgjeger». Samtidig skal hver krok av livet hennes igjennom nøye gransking. For har hun ikke vært snill pike før, hjelper det ikke å være yrkesaktiv fembarnsmor nå. Hennes politiske ståsted kommer i annen rekke.

Vi er blitt våre egne PR-agenter. Men det er greit, for Sarah Palin har «personality», og er det noe amerikanerne elsker, er det nettopp det. Personlighet er nemlig ikke noe alle i USA har, det er synonymt med å ha egne meninger, å skille seg ut, og er så og si utelukkende positivt. Og kanskje er det nettopp her kjernen til selvopptattheten ligger. Den amerikanske drømmen – hvem som helst kan oppnå hva som helst – lever videre også utenfor landets grenser. Status er ikke lenger det samme som penger, makt og et slående utseende. I en verden der all informasjon har så kort levetid, der kjendiser går fra A til Å på få dager, er det vanskelig å bli husket. Vi er blitt våre egne PR-agenter. Mer eller mindre iherdig drar vi ut i verden og selger varemerket «meg», og skaffer oss venner, kjæreste og jobb. Særpreg er gull verdt. Å være kjedelig er verre enn døden. Selv om de fleste holder alle ben plantet godt på jorda, er det nok av dem som søker lykken i å bli kjendis gjennom prosjektet «meg AS», og bli kjent for å leve sitt eget, forhåpentligvis spennende liv.

STUDVEST

Leder. Regjeringen Stoltenberg II leverte sitt siste statsbudsjett i går. Der flesket de til med nytt odontologibygg.

Bygg og valgflesk Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har sittet på statsrådposten i Kunnskapsdepartementet (KD) i mindre enn ett år. Da hun overtok etter Øystein Djupedal, arvet hun et hvileskjær (kutt) på 274 millioner og en lang og utålmodig kø av byggeprosjekter. Sett i forhold til utgangspunktet, har Aasland levert et godt budsjett for forskning og høyere utdanning. I Bergen ropes det hurra for startbevilgning til nytt odontologibygg, som byen har ventet på i 17 år. På landsbasis jubler studentlederne for midler til 1000 nye studentboliger. Fordelingen av disse er ennå ikke klar, men vi forventer at ministeren holder løftet sitt om at Bergen skal prioriteres. Vel så viktig er det at Bergen kommune følger opp, og utreder og regulerer tomter for studentboligbygging.

bransjen, og at ting tar tid, kunne Aasland ha vært ærlig. Enten skulle Bergen fått midler til Høgskolebygget nå – eller så kunne hun ha spart seg for luftige løfter. I realiteten skyves regningen nå over på neste regjering.

Budsjettet som ble lagt frem i går, var Regjeringen Stoltenberg IIs siste før stortingsvalget neste år. Høgskolen i Bergen (HiB) har i likhet med Odontologen lenge vært høyt prioritert på listen over kommende nybygg. Der blir de fremdeles stående, men kun ett år til, lover Aasland. Hun har lagt inn et løfte i årets statsbudsjett om at samlokalisering av Høgskolen, med nytt bygg på Kronstad, skal iverksettes i 2010. Men hvordan kan hun love dette når vi ikke vet hvem som danner regjering neste år? Hun kan ikke garantere for at en annen regjering vil videreføre hennes løfter.

Lørdag, søndag og mandag presenterte Bergens Tidende (BT) en artikkelserie som rettet sterk kritikk mot rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) Sigmund Grønmo. Fra et trettitalls anonyme kilder fikk han kritikk for å være for mektig og kontrollerende. UiB praktiserer ordningen med valgt rektor – da må rektor også være styreleder, sier Universitetsloven. Grønmo har altså to hatter, og følgelig for mye makt, mener kritikerne.

Det hele ligner mistenkelig på en stor porsjon flesk – for å lokke de unge velgerne til å stemme rød-grønt neste år. Selv om vi har forståelse for lavkonjunkturen som har hersket i bygge-

Selv om det er mye som gjenstår for å tilfredsstille en sulten sektor, har Tora Aasland har fått utrettet mye på ett år. Det er synd hun ikke fikk fire.

Mektig, men ingen hattemaker

Loven åpner også for en annen styringsmodell, der rektor ansettes av en ekstern styreleder. Det er selvfølgelig helt greit å kritisere styringsmodellen UiB har valgt, men det er ikke greit å personifisere kritikken mot Grønmo – han følger bare loven. Det er Universitetsloven som er hattemakeren – ikke Grønmo.

Dette gjennomtrengende individfokuset gjør at

mange kommer i skyggen og faller utenfor. Ikke alle er like flinke til å selge seg selv, ikke alle ønsker det heller. Men hvor er vi på vei, når en 17 år gammel jente tjener millioner på seg selv? Det inkluderende fellesskapet faller sammen, og forgudelsen av enkeltmennesket er skremmende. Hva har skjedd med nære relasjoner og ekte venner når Blondinbella roser sine lesere med følgende melding: «Vissa stunder när jag är som mest nere hjälper era stöttande ord lika mycket som en kram från den man älskar.» Det skremmer meg.

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Foto: ÅSE HOLTE

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Like fort som den kom, forsvant snøen på Ulriken på søndag.


3

8. oktober 2008

STUDVEST

Kommentar. Begynn med deg selv. Engasjement for miljøet skal reflekteres i dine daglige handlinger.

En grønn pekefinger ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Nyhetsjournalist Miljø er et oppspist og tygget tema

i media. Om mulig er det så utbrukt at du nå uten skrupler blar videre til neste side for å unngå flere påminnelser om verdens potensielle undergang. Når det er sagt, er det vel lenger ingen tvil om hvorfor vi skal handle miljøvennlig. Vi må begynne å snakke om hvordan vi skal handle. Klimakvoter, kortreist mat, tog, ikke fly, en hybridelektrisk biobil om du ikke kan ta sykkelen fatt. Gammelt nytt, og lite relevant for oss studenter. I vår studentverden er bil en sjeldenhet. Lange flyreiser til Stillehavsøyer er heller ikke en del av hverdagen. For kloden er det vel og bra at vi studenter ikke har råd til dette.

at studenter er blant miljøbestingene. Vi er aktive unge, som så gjerne vil hjelpe til her i verden. Populære miljøbidrag blant studenter er for eksempel deltakelse i miljøorganisasjoner og miljøpolitiske saker. Tall fra SSB viser at det er i miljøorganisasjoner at studenter utfører mest gratisarbeid. Men vi er ikke mer aktive medlemmer i slike organisasjoner enn resten av Norges befolkning. Stopper vårt engasjement her? Er vi virkelig over gjennomsnittet miljøog samfunnsengasjerte, som vi later til å være? Vi må kunne gjøre mer enn som så. Problemstillingen blir derfor: Hva i all verden skal en nuddelspisende stakkar gjøre for å være miljøpolitisk korrekt i hverdagen? Studenter kjøper ikke færre,

men billigere produkter. Hverdagen vår er kanskje ikke så ulik som hverdagen til Norges ikke-studerende. Rimelige studentmatvarer som kjøttdeig og bananer oser dessverre av CO2-utslipp. First Price har ikke

Illustrasjon: ÅGE PETERSON

De fleste har nok den oppfatning

mindre, men mindre pen, emballasje. Økologisk mat og andre økoprodukter kan kjøpes i ny og ne, men det går ikke under betegnelsen hverdagskost. Det miljøvennlige regnestykket går ikke opp med et studielån uten spanderbuksene på. Når det gjelder strømforbruket, kan vi imidlertid lene oss tilbake i en iskald hybel med god samvittighet. Forbruk er ikke det samme som luksus. Engangsgrillen, for eksempel, er en billig miljøversting som mange studenter har vært alt for

glade i. Studentforbruk i miljøsammenheng er med andre ord ikke noe å skrive hjem til dine foreldre om. Men fortvil ikke. Du kan gjøre Moder Jord en stor tjeneste bare ved å bli mer bevisst på hva, hvorfor, og ikke minst hvor mye du skaffer deg av unødvendige produkter. Det er fullt mulig å få den grønne

fingeren ut av eksosrøret. Å tenke globalt og handle lokalt er ikke så dumt, det. Å resirkulere, for eksempel, er faktisk en smal sak. Det er

bare å kartlegge returpunktene nær din bolig. Husker du hvor gøy det var å sortere søppel på NRK-klassikeren Kykkelikokos? Reklame i postkassen er for mange uønsket. Miljøet er heller ikke så begeistret for denne tradisjonen – det kommer tross alt 45 kilo i året til hver husholdning. Løsningen er også her enkel. På grønnhverdag. no kan du bestille et gratis klistremerke med påskriften «Uadressert reklame – Nei takk». Også på lesesalen kan man handle miljøvennlig.

Forsøk å begrense utskrift og kopiering til et minimum, og kast brukte ark i pappesker. Og glem for all del ikke den klassiske matboksen! Det viktigste miljøsparende tipset du bør huske på hvor enn du går, er følgende: Kjøp mindre, kast mindre!

Sitert. Fra media de siste dagene.

Samtidig arrangerer de pressekonferanser med lekkasje og lekker stadig til media. Det har aldri vært så ille som nå.

Budskapet fra den rødgrønne regjeringen er at Høgskolen nedprioriteres enda en gang. Torbjørn Hansen, stortingsrepresentant for Høyre og representant

Carl I. Hagen, Stortingets visepresi-

for Hordalandsbenken, vil ikke

dent, er lei av regjeringens lekkasjer fra

vente til 2010 med å bygge det nye

statsbudsjettet. (NTB)

Høgskolebygget. (BA)

Men han gikk for langt. Driften av et mellomstort universitet må gjøres atskillig mer strukturert og mindre personavhengig.

BT formidler ganske enkelt anonym skittkasting. Det er skammelig, for alle involverte.

Anonym professor ved UiB om tidlig-

evitenskap ved UiB. (BT)

ere UiB-direktør Kåre Rommetveit. (BT)

Jostein Gripsrud, professor i medi-

Spørsmålet om kontroll er vel ivaretatt. Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, ser ikke noe problem med sin rolle som sjef og styreleder. (BT)


4

8. oktober 2008

NYHET

STUDVEST

FR A BT TIL MORGENBL ADET

Frank Rossavik er ansatt som ny samfunnsredaktør i Morgenbladet. Han kommer fra Bergens • Tidende (BT), der han har vært ansatt siden 1996 som politisk reporter, Europa-korrespondent i Brussel og de siste årene som kommentator og lederskribent. – Med Frank Rossavik får Morgenbladet en kunnskapsrik, meningssterk og handlekraftig samfunnsredaktør. Han tar med seg bred erfaring og et stort kontaktnett. At han i tillegg er kjent som en skarp politisk kommentator, gjør at Rossavik er rett mann til rett tid for Morgenbladet, sier ansvarlig redaktør Alf van der Hagen i en pressemelding..

Likestilling i akademia.

Kjøper kvinner fri fra undervisning Universitetene kjøper kvinnelige førsteamanuenser fri fra undervisning. Slik skal kvinnene få tid til å bli professorer. Tekst: LIV KARI BIRKELUND og AASE HJELDE

– Ingenting kommer av seg selv! Plutselig møter du det berømte glasstaket – kampen for likestilling er langt fra over, sier Ragnhild Lager, likestillingsrådgiver ved Universitetet i Agder (UiA). Universitetene i Norge har alle handlingsplaner for økt kjønnsbalanse for de øverste akademiske stillingene. Per dags dato er mer enn 80 prosent av alle professorene menn, det til tross for at kvinner ved studienes start utgjør 60 prosent av studentene.

– IKKE GODT NOK

En amanuensis bruker mesteparten av tiden sin til under-visning. Dermed blir det lite tid til den avgjørende forskningen. Siren Erichsen, likestillingsrådgiver ved UiS.

– Dette er ikke godt nok, sier likestillingsrådgiver ved UiS, Siren Erichsen. UiS har dermed innført noe blant andre NTNU har drevet med i ti år allerede, nemlig en stipendordning for å få kvinner inn i professorstillinger.

ENDRING TAR TID – En amanuensis bruker mesteparten av tiden sin til undervisning. Dermed blir det lite tid til den avgjørende forskningen som skal til for å kvalifisere seg til professorstillingene, forteller Siren Erichsen. Et kvalifiseringsstipend er pen-

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS

På landsbasis kommer Universitetet i Stavanger (UiS) verst ut med bare 14 prosent kvinnelige professorer. Universitetet i Bergen (UiB) ligger på 18 prosent.

ger fakultetene får fra universitetet til å kjøpe kvinner fri fra undervisning, slik at de får ro til å forske. Stipendet brukes til å lønne en annen til å ta seg av undervisningen. Slik vil kvinnelige førsteamanuenser få tid til kvalifisere seg til å bli professor, mener Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP). UiB gir kvinnelige førsteamanuenser kvalifiseringsstipend, men kvinneandelen av professorene ved UiB har likevel ikke steget de siste to årene.

KVINNENE FALLER FRA – Loven om likestilling sier at vi kan ikke prioritere kvinner i alle sammenhenger. Vi kan ikke skvise ut dem som allerede er ansatt. Derfor kan ikke endringene skje veldig

fort, jobben med en doktorgrad tar jo fem år, sier Anne Marit Skarsbø, likestillingsrådgiver ved UiB. Derfor gjelder målene til UiB om 50 prosent kjønnsbalanse nettopp for nytilsatte. Dette har vist seg i tallene for førsteamanuenser, hvor kvinnene nå utgjør 40 prosent, dobbelt så mye som i 1996. Skarsbø forteller at dette er nødvendig ettersom kvinnene faller av studiene mellom nivåene i større grad enn menn. – Fra å utgjøre 60 prosent av studiemassen, er forholdet flyttet til 50 prosent allerede på master, sier Skarsbø.

REALDAMER Hovedutfordringene ligger hos realfagsfakultetene. Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked, og det-

te viser seg også i de tradisjonelle «guttefagene», realfagene. Ved UiB er bare åtte prosent av professorene ved Det matematisknaturvitenskaplige fakultet kvinner. Som et ledd i å nå Universitets mål, satses det også på nettverksbygging. – Det kan være tungt å være eneste kvinne på en mannsdominert arbeidsplass. Ettkjønnede arbeidsplasser utgjør en spesiell kultur, og en kan lett føle seg satt litt på sidelinjen, sier Skarsbø. Ved Mat.nat ble det i 2003 opprettet en gruppe som kaller seg «Realdamer». De arrangerer faglige foredrag, diskusjoner og sosiale arrangementer. Målgruppen er kvinnelige studenter på alle nivå for å få dem opp i høyere stillinger i akademia. – Siden 2003 har kvinneande-

len på professornivå vært stabile, sier Anna Lipniacka, leder i Realdamene.

AKADEMISKE STILLINGER • Førsteamanuensis: Høyere vitenskapelig stilling ved universiteter og høyskoler i Norge. Krever en doktorgrad, står under professor på rangstigen. • Professor: Den høyeste vitenskapelige stillingen. Krever en rekke utgivelser av vitenskapelig karakter.


STUDVEST

5

8. oktober 2008 STUDENTFORELDRE FÅR DET BEDRE

SMS -BEDR AGER LØS VED UIS

VALG PÅ NHH

Høstvalget 2008 ved Norges Handelshøyskole (NHH) • står for tur. Det skal blant annet velges nytt studentstyre

Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker å forbe•­ dre studentforeldres rettigheter, skriver Universitas.

Stavanger på nett. UiS har siden i vår vært plaget av uønsket og uautorisert markedsføring av deltidsjobber med oppgitt månedslønn på opptil 50 000 kroner. Inngangsbilletten er en tekstmelding som etter hvert viser seg å bli dyrere enn hva som er oppgitt i markedsføringen. Gjentatt fjerning av disse uønskede plakatene har ikke satt en stopper for problemet, skriver smis.no.

og nytt UKEstyre. Valget begynner 8. oktober kl. 08.00 og avsluttes 10. oktober kl. 15. 00. Alle semesterregistrerte NHH-studenter kan stemme enten ved urne eller elektronisk via «It’s Learning» . Det hele avsluttes med et valgshow på kvelden 10. oktober..

Departementet vil at studentforeldres rettigheter skal være så lik som mulig med arbeidstakeres. – Vi er spesielt glade for at KD har foreslått forbedringer også for fedres rettigheter, sier Even O. Sørland, fagpolitisk ansvarlig i NSU til Universitas.

I månedsvis har studenter ved Universitetet i Stavanger (UiS) blitt forsøkt • lurt av én eller flere hemmelige SMS-agenter, skriver Studentmediehuset i

NHH til kamp mot næringslivet.

Trenger doktorgradspåfyll Med stand på egen karrieredag kaster NHH seg inn i kampen om å tiltrekke seg ferdigutdannede studenter. – Vi må bli flinkere til å markere oss, mener rektor Jan I. Haaland. Tekst: CHRISTOFFER VESTLI Foto: KJELL ERIK SØVDE

– Ikke akkurat; studentene må jo ha en viss faglig interesse for å fortsette, men jeg synes vi bør vise at vi er her og hva vi har å tilby, sier rektoren, som også mener det har vært for liten rekruttering av egne studenter. – De siste årene har vi hatt mest rekruttering utenfra. Det er selvsagt positivt, men det at det har vært vanskelig å rekruttere egne kandidater gjør at vi må markere oss litt mer, sier Haaland.

STØRRE MULIGHETER

Det sier rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Jan I. Haaland, som sammen med flere kolleger holdt stand på NHHs karrieredag torsdag i forrige uke, hvor 70 andre bedrifter også kjempet om studentene.

– Hvorfor skal studenter velge å ta mer utdanning når de likevel har store muligheter etter en mastergrad fra NHH? – Det er en lønnet stipendiatstilling, og det vil gi kandidaten bredere faglig kompetanse. En skal jo heller ikke legge skjul på at en doktorgrad gjør seg godt i næringslivet. På flere områder opplever vi at høyere utdanning enn master er nødvendig, fortsetter han. – Det er jo de med doktorgrad som har de morsomste stillingene i næringslivet i dag, kommenterer en engasjert økonomiprofessor, Alexander Cappelen. – Så næringslivet blir tøffere? – Det gjør nok det. Men med en PhD vil en karriere innen akademia selvsagt også være aktuelt, og det er det manko på i hele Norge, fortsetter Haaland.

VIL MARKERE SEG

INTERESSERTE STUDENTER

Haaland mener det er viktig at studenter ser mulighetene til en karriere innen akademia, i tillegg til de mulighetene som er å finne i næringslivet. – Dere satser altså på å konkurrere med næringslivet om studentene?

Mange studenter var innom NHHstanden i løpet av dagen. Han Wu fra Kina var en av dem. Han går sitt første år på Handelshøyskolen, og synes doktorgradtilbudet er interessant. – Kanskje vil jeg en dag ta en

– Vi har alltid vært på jakt etter gode doktorgradkandidater, men har nok dessverre vært for lite synlige. Mange av våre tidligere studenter har gitt uttrykk for at de først i ettertid har blitt klar over våre PhD-tilbud.

Det er jo de med doktorgrad som har de morsomste stillingene i næringslivet i dag. Alexander Cappelen, professor ved NHH.

KAFFE OG PHD. NHH-student Han Wu (t. v. ) fra Kina har ikke bestemt seg for å ta en doktorgrad ved NHH, men mener det er viktig at NHH og rektor Jan I. Haaland markerer tilbudene sine bedre.

doktorgrad her. Jeg liker atmosfæren på skolen og i Norge generelt, og håper på å kunne jobbe her når jeg er ferdigutdannet, sier Wu. Han hadde hørt om PhDtilbudet fra før, men synes det er bra at NHH også gjør seg synlig på dager som dette. – Jeg leste om PhDprogrammene på nettet. Det virker spennende, men jeg har fremdeles noen år igjen å tenke meg om på, sier han.

KVINNESATSING NHH vil også satse på kvinnerekruttering til doktorgradprogrammene sine, og arrangerte i forbin-

delse med karrieredagen et «kvinneseminar». – Det er viktig å styrke kvinneandelen på PhD-nivå. Vi vil gjøre hva vi kan for å få den opp, sier en optimistisk Haaland. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har omtrent 0.5 prosent av befolkningen doktorgrad. NIFUSTEP melder om en økning i kvinneandelen i første halvdel av 2008, der 47 prosent av avlagte doktorgrader var av kvinner. – Vi håper kvinneseminaret vil bidra til å øke prosentandelen, sier Haaland.

Doktrograd (PhD) ved NHH • NHH tilbyr doktorgradsprogram innen accounting; economics; finance; management science; samt strategy and management. • Til sammen tar NHH opp 20 doktorgradstudenter årlig. • Programmet er treårig, og starter i august hvert år.

Studentmeldingen.

Vil fjerne aldersgrensen Bergen kommune stiller seg bak studentenes krav om studentrabattert kollektivtransport uten aldersgrense. Men det kan ta tid før en ny ordning er på plass. Tekst: LIV KARI BIRKELUND Foto: ÅSE HOLTE

Anders Bøhn, leder for Studentparlamentet ved Høgskolen

i Bergen (HiB), har sammen med representanter fra Norsk Studentunion Bergen og Norges Handelshøyskoles Studentforening vært bergensstudentenes stemmer i utformingen av Studentmeldingen, som nå er ute på høring. I dette utkastet oppfordres det til å fjerne rabattaldersgrensen på 30 år, slik at alle studenter kan få studentrabatt. – Jeg er kjempefornøyd, dette er noe vi har jobbet mye for å få til, sier Anders Bøhn.

ne over 30 år. Dermed faller også store deler av skolens studentmasse utenfor rabattordningen. – Mange har praksisplass såpass langt unna der de bor, at de må benytte buss. Dette gjelder for eksempel de som har praksis på Haukeland, og for de fleste lærerstudentene. Da er det urettferdig at denne gruppen ikke får rabatterte priser, sier Bøhn. Samtidig vegrer Bøhn seg for å glede seg for tidlig. – Forslaget er fremdeles ute til høring, men det er et godt signal, sier Bøhn.

30 PROSENT OVER 30

– IKKE SÅ STORE UTGIFTER

Ved HiB er 30 prosent av studente-

Harald Hove, byrådsleder Monica

Mælands politiske rådgiver, presiserer at kommunen ikke kan ta en avgjørelse om denne saken – den ligger hos fylkeskommunen. Trenden er at flere studenter tar lenger utdanning enn før, og også at de gjerne begynner å studere senere enn før. – Dersom vi skal fortsette å være Norges beste studentby, som vi liker å kalle oss, må vi være villige til å følge denne utviklingen. Jeg har ikke tall på akkurat hvor mye en ytterligere rabattordning vil koste, men jeg tror ikke utgiftene vil være så store, sier Hove.

INGEN ALDERSGRENSE, TAKK! Anders Bøhn, leder for Studentparlamenet ved Høgskolen i Bergen, er glad for at kommunen ønsker studentrabatt uten aldersdiskriminering.


6

8. oktober 2008

STUDVEST

NYHET Statsbudsjettet 2009.

1000 nye stud i Bergen

I OSLO Tekst: TORILL S. ERVIK

Tekst: MARI-LOUISE U. STEPHAN

Foto: KJELL ERIK SØVDE

Foto: HILDEGUNN HOLTE

Regjeringen har tatt et sjumilssteg med 1000 nye studentboliger, men når det gjelder basisstøtten til høyskoler og universiteter, er sektoren bare tilbake til start. – 1000 nye boliger er helt klart vår største seier i år, jubler Ingvild S. Reymert og Øistein Ø. Svelle, ledere for henholdsvis Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL). – Dette er historisk, konstaterer de.

– BARE Å BEGYNNE Å BYGGE Regjeringen foreslår i årets statsbudsjett å øke støtten til studentboliger med 70 millioner kroner. Dermed utgjør budsjettet for studentboliger i 2009 rekordhøye 220,8 millioner kroner. Rundt 1000 nye boliger vil bli bygget, og regjeringen åpner for en ytterligere økning av kostnadsrammen på opp til 100 000 kroner for å bygge på miljø- og energifremmende måter. I 2008-budsjettet ble det gitt midler til 611 boliger, i 2007-budsjettet til 415. Mer enn 10 000 studenter sto i boligkø ved studiestart denne høsten. – I år har vi virkelig satset på å øke dekningsgraden når det gjelder studentboliger, konstaterte en fornøyd forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland på tirsdagens pressekonferanse i

Delte ut. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland presenterte Kunnskapsdepartementets budsjett for 2009 på tirsdag.

Kunnskapsdepartmentet. Det er ennå uklart hvor mange av boligene som vil bli bygget i Bergen, men Aasland forsikrer om at de store byene vil få flesteparten av boligene. – Det er i byer som Oslo og Bergen at behovet er skrikende høyt, sier hun til Studvest. Nå er det opp til Bergen kommune og Studentsamskipnaden i

Bergen (SiB) å finne ut hvor de nye studentboligene skal plasseres. Administrerende direktør i SiB, Egil Pedersen, er godt fornøyd med boligsatsingen. – Vi registrerer også at kostnadsrammen har økt fra 600 000 til 700 000 kroner. Disse pengene skal gå til miljøtiltak, noe som betyr at det blir lavere kostnader til strøm og oppvarming, sier Pedersen.

Studiestøtten.

– Like fattige som i fjor Det sier NSU- og StLlederne etter å ha konstatert at den eneste endringen i studiestøtten er en indeksregulering på tre prosent. Endringen i studiestøtten har igjen blitt nedprioritert for andre store saker. Forsknings- og høyere utdan-

ningsminister Tora Aasland har i år latt det skrikende behovet etter studentboliger veie tyngre enn behovet for økt studiestøtte. Etter indeksreguleringen vil den ligge på 87 600 kroner i året. – Det sier seg selv at studiestøtten i dag er en luselønn som det ikke er mulig å leve på, sier leder av Studentenes Landsforbund (StL) Øistein Ø. Svelle.

– Mye dyrebar studietid blir i dag brukt i kassen på Rimi, legger hans kollega fra Norsk Studentunion (NSU), Ingvild S. Reymert til. Ifølge Aasland var det umulig å prioritere både studentboliger og økt studiestøtte i årets statsbudsjett. – Men dette er noe vi helt klart vil prioritere i neste runde. For det blir det ny runde, forsikrer Aasland, som på pressekonferansen sa at hun synes 11 måneders studiestøtte er et spennende forslag.

– TILBAKE TIL START Siste rest av kuttene i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler, som ble innført av Øystein Djupedal i 2007-budsjettet, er reversert i årets statsbudsjett. 300 millioner kroner måtte det til for å komme tilbake til 2006-nivået. – Vi er glade for at vi får tilbake de pengene Djupedal tok fra oss

i hvileskjærskuttet, men samtidig bringer jo dette oss bare tilbake til nivået før hvileskjæret, sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) Sigmund Grønmo. Også Dagrunn Eriksen (KrF) mener at reverseringen av hvileskjæret er positivt, men at dette bare bringer sektoren tilbake til null. Heller ikke Odd Einar Dørum (V) er imponert. – Den rødgrønne regjeringen


STUDVEST

7

8. oktober 2008

NYHET

dentboliger mangler kraft og langsiktighet i satsingen på å bygge et kunnskapssamfunn for fremtiden, mener han. – Summen til sektoren er likevel formidabel, sier Kristin Halvorsen til Studvest under Finansdepartementets pressekonferanse. Hun trekker frem stipendiatstillinger og studentboliger som rettferdiggjøring for å kunne kalle årets budsjett en satsing på høyere utdanning. Ifølge Tora Aasland er det en seier i seg selv å ha tilbakeført kuttet i basisbevilgningene. – Vi valgte å prioritere stipendiatstillinger fremfor å øke denne ytterligere, sier hun.

STÅR STERKERE SAMMEN I forkant av årets statsbudsjett har StL og NSU jobbet sammen om felles mål. Det tror de at de har fått uttelling for. – Så mange penger til studentboliger hadde ikke kommet av seg selv, sier NSU-leder Reymert. – Det at Tora Aasland har nevnt oss eksplisitt når det gjelder de økte bevilgningene til studentboliger, tar vi som et kjempekompliment, legger StL-leder Svelle til. – Det viser hvor viktig arbeidet studentpolitikerne gjør er, konstaterer de to.

FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SKOLER I BERGEN UiB: 2 264 672 000 NHH: 309 197 000 HiB: 567 531 000 KHiB: 82 421 000 BAS: 12 086 000 Betanien: 22 154 000 Diakonissehjemmet: 20 377 000 NLA, bachelor og masterstudier: 35 438 000 NLA, lærerhøgskolen: 47 810 000

Feiret nytt odontologibygg Tannlegestudent Kari Rosseland spiste jubelkake for det nye odontologibygget, men kommer selv aldri til å få glede av bygget. Hun er nemlig ferdig med sine studier i 2011, ett år før det nye odontologibygget etter planen skal stå klart. Nyheten om nytt odontologibygg kom da Tora Aasland besøkte Bergen på søndag, to dager før statsbudsjettet ble lagt fram. – Det er jo selvsagt veldig kjedelig at bygget ikke blir ferdig i min periode. Jeg tviler på at Universitetet kommer til å prioritere oss siden det ikke er så mange år til det nye odontologibygget står klart, sier hun.

– INGEN NEDPRIORITERING Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, understreker at byggingen av det nye odontologibygget på ingen måte vil føre til en nedprioritering av dagens studenter. – Når vi nå har en klar dato for det nye odontologibygget, så har vi mye større mulighet til å planlegge og mer systematisk gjennomføre strakstiltak. Vi er allerede i gang med å se på hva som må gjøres, sier han. Leder for odontologisk fagutvalg, Anja Simensen, mener det først og fremst er inneklimaet

som skaper problemer for dagens odontologistudenter.

HØGSKOLEN PÅ VENT

på at samlokaliseringen står klar i 2015, sier rektor ved Høgskolen i Bergen, Eli Bergsvik. Tora Aasland påpeker at samlokaliseringen av Høgskolen er et mye større prosjekt, og at dette var den logiske og riktige rekkefølgen for kunnskapsbygg i Bergen.

For Høgskolen i Bergen innebar ikke statsbudsjettet den gladmeldingen de håpet på. Nyheten om at startbevilgningene til samlokalisering av Høgskolen ikke kommer før statsbudsjettet 2010, ble mottatt med behersket glede. – Vi står fast ved at det beste for oss hadde vært om vi fikk KAKEFEST. Kari Rosseland feiret bevilstartet i 2009, men slik som Tora gningene til det nye odontologibygget Aasland nå formidler situasjonen, med bløtkaker og «munnvann» sammen samtidig som vi vet at alle parti- med resten av tannlegestudentene, de ansatte og universitetsledelsen. gruppene er for det, har jeg tro

Forskning.

Vil ha flere stipendiater 200 nye rekrutteringsstillinger er ikke nok til at NSU lar seg imponere over regjeringens satsing på forskning. – Vi etterlyser en skikkelig satsing, sier Ingvild S. Reymert, leder av Norsk Studentunion (NSU) etter å ha sett regjerin-

gens bevilgninger til forskning over statsbudsjettet for 2009. I tillegg til 200 nye stipendiatog post.doc-stillinger, har 80 millioner blitt satt av til utstyr i budsjettet, og forskning og utvikling som sektor får en samlet økning på 1,6 milliarder kroner. – Vi trenger flere kloke hoder, kunngjorde forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland under Kunnskapsdepartementets

pressekonferanse tirsdag. Hun fokuserte på langsiktige satsinger i årets budsjett, blant annet med en økning av forskingsfondet fra 66 til 71 milliarder kroner. Det var imidlertid ikke nok til å imponere NSU-lederen. Reymert er fornøyd med tiltak som opprettelse av regionale forskningsfond og øremerking av 15 prosent av stipendiatstil-

lingene til kvinner, men mener likevel at regjeringen har langt igjen. – 200 rekrutteringsstillinger er for lite. Dette kunne vært gjort mye mer, sier hun. Sigmund Grønmo og Jan I. Haaland, rektorer ved henholdsvis Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole, er enige. – Antallet stipendiatstillinger

er for lavt. Vi har fått 23 stipendiatstillinger og syv post.doc-stillinger. Det er altfor få i forhold til hva vi trenger, sier Grønmo. – Budsjettet er omtrent som forventet, men det er veldig skuffende at vi bare har fått én ny stipendiatstilling ved NHH. 200 stillinger på landsbasis er langt mindre enn det som trengs, påpeker Haaland.


8

8. oktober 2008

STUDVEST

NYHET Kritikken mot UiB-ledelsen.

– Et skittent angrep på Det sier NSU-leder Ben Holan om BTs kritiske artikkelserie om UiBledelsen. Han reagerer på at avisen aldri ba om studentenes mening. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

– Man må gjerne ta debatten om ansatt versus valgt rektor, men ikke gjør det til et personlig angrep på Sigmund Grønmo, sier Ben Holan, leder av Norsk Studentunion (NSU) Bergen. Han tror noen ønsker å sverte ledelsen ved Universitetet i Bergen (UiB).

KAN IKKE SPARKES Lørdag, søndag og mandag trykket Bergens Tidende (BT) en artikkelserie som rettet sterk kritikk mot ledelsen ved Universitetet i Bergen (UiB), spesielt mot rektor Sigmund Grønmo. Kritikken går ut på at Grønmo, som både styreleder og rektor, i praksis kan delta i saksforberedelsene i det han senere skal avgjøre i styret. Det ble også vektlagt at toppsjefen, med sine to hatter, ikke kan få sparken. UiB ble beskrevet som sentralstyrt og innadvendt, med en lukket beslutningsprosess på toppen.

VIL BEHOLDE VALGT REKTOR Grønmo er valgt av studenter og ansatte, og ifølge Universitetsloven skal han da også være styreleder. Loven åpner kun for én annen styringsmodell: En rektor ansatt på åremål av en ekstern leder.

Vi kan absolutt kritiseres for at vi ikke spurte studentene i denne saken Kjell Østerbø, BT-journalist.

– At rektor forbereder saker for styret han er leder for, kan jeg selvsagt se det prinsipielt problematiske i, men dette er en diskusjon om hvilken ledelsesmodell vi har valgt, sier Synnøve Skaar, studentrepresentant i Universitetsstyret. Holan tror bakgrunnen for kritikken dreier seg om at noen ønsker en ansatt istedenfor en valgt rektor, slik ordningen er i dag. Det er han ikke særlig begeistret for. – Studentmedvirkningen står på spill. Hvis BTs anonyme kilder lykkes i svertekampanjen om en valgt ledelse, kan studentene stå i fare for å miste retten til å velge sin rektor, sier Holan.

FAKTA • Våren 2005 ble sosiologiprofessor Sigmund Grønmo valgt til ny rektor ved UiB. • Han fikk 53 prosent av totalstemmene (studenter og ansatte) i rektorvalget. Motkandidatene Rune Nilsen og Leiv K. Sydnes fikk henholdsvis 29,6 og 16,1 prosent av stemmene. • Neste rektorvalg holdes 27. april 2009. • Styringsmodellen med valgt rektor opp mot ansatt rektor diskuteres nå på Høyden.

Også studentenes to representanter i Universitetsstyret vil ha valgt rektor. – Med en ansatt rektor frykter jeg at en rektor kan velge om han vil høre på studentene sine, sier Synnøve Skaar. – Ansatt rektor kan helt klart være tjenlig, spesielt i forhold til at man da vil ha en klarere rollefordeling mellom rektor og styreleder, men jeg vil tro at påvirkningsmulighetene er større med en valgt rektor. Det er mest demokratisk, sier Skaars kollega Jonas Jensen.

ANONYME KILDER Artiklene på lørdag og søndag, som nesten utelukkende baserte seg på anonyme kilder, har vekket sterke reaksjoner, ikke bare fra studenthold. I en kronikk i BT mandag reagerer professor i medievitenskap Jostein Gripsrud på at «leserne ikke en gang informeres om hvorvidt mesteparten kommer fra kilder «rundt» universitetet eller fra ansatte ved institusjonen.» Også Jensen i UiB-styret reagerer: – Jeg stiller meg tvilende til hvem de anonyme kritikerne er, og bruken av disse i stormløpet mot universitetsledelsen. Det er merkelig at ikke tilhengere av ledelsesmodellen til UiB er blitt hørt i saken, sier Jensen.

BT TAR SELVKRITIKK Ben Holan er skuffet over at BT ikke tok kontakt med studentene for en kommentar. – BT skrev på lederplass at dette var en omhyggelig prosess. Vi ble aldri spurt om vår mening. Vi kunne tegnet et mer nyansert bilde, sier Holan. BT-journalisten tar selvkritikk. – Vi kan absolutt kritiseres for at vi ikke spurte studentene i denne saken, selv om deres deltakelse ved rektorvalget ikke akkurat er imponerende, sier Kjell Østerbø.

I REKTORSTOLEN. - Sigmund Grønmo har måttet tåle hard kritikk de siste dagene. Her er han da han ble valgt til rektor i 2004.

– Ellers er det hyggelig for Grønmo at han får slik støtte fra NSU, fortsetter BT-journalisten.

– MEKTIG, MEN ÅPEN Ben Holan beskriver Grønmo som en tydelig leder. – Han er en du vet hvor står. Jeg oppfatter ham som mektig, men åpen. Jeg har aldri som studentleder følt meg avvist. Han er opptatt av hva vi mener, svarer studentlederen, men understreker at det ikke nødvendigvis betyr at de alltid er enige. – Du sier at Grønmo er mektig, vil du beskrive ham som maktsyk? – Nei, men jeg tror han har en visjon for det han vil. Da er det naturlig at det kommer en del endringer. – Hva synes du om BTs dekning av saken? – Jeg er overrasket over at en seriøs avis går så hardt ut på et så tynt grunnlag. – Hva mener du med tynt grunnlag?

– Det er lett å finne 30 ansatte blant 3000 som er uenige med Grønmo og hans ledelse. BT tegner et bilde av ham som maktsyk. – Hvordan tolker du BToppslagene? – Det er helt klart noen som ønsker å sverte ledelsen.

og nedover i rekkene forlangte man beinhard disiplin,» skriver BT. – Å trekke frem partitilhørigheten hans for 40 år siden og bruke det imot ham, blir direkte lavmål. Grønmo er ikke en udemokratisk person, kommenterer Holan.

– LÅVMÅL – Anser du dette som et angrep på rektoren? – Ja, et skittent angrep. Det er greit at man er uenig og vil diskutere ledelsesformen, men når Grønmo angripes som person, kan vi ikke være stille. Holan reagerer spesielt på at avisen trekker frem Grønmos fortid som leder av Sosialistisk Ungdomsfylking (SUF). «Han ledet det radikale ungdomspartiet i tiden under studentopprøret. I SUF var det ikke snakk om å slippe debattene fritt løs. Her ble ting styrt fra toppen,

Faksimile BT, lørdag 4. oktober.


STUDVEST

9

8. oktober 2008

NYHET Arbeidsliv.

rektor

– Lær deg å mingle – Sett deg mål, kom deg ut og jobb ved sidan av studiane. Pia Haraldsen har mange tips til komande jobbsøkjarar. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

– Nettverksbygging er ikkje alt, men det er veldig viktig for å få jobbane ein ynskjer, meiner Haraldsen.

Arkivfoto: ANNIKEN C. MOHR

– ALLE HAR KONTAKTER Pia Haraldsen, som var trekkplasteret under Karrieredagen i Grieghallen forrige onsdag, la vekt på at det faktisk ikkje er så vanskeleg å skaffe seg nettverk som folk vil ha det til. – Det gjeld berre å kome seg ut og venne seg til å mingle, seier ho. Leiar ved Karrieresenteret Rønnaug Tveit meiner også det er viktig å kome seg ut, men påpeikar at nettverksbygging er blitt litt av eit in-ord. –Å bygge nettverk er eigentleg ikkje noko meir mystisk enn å skaffe seg kontakter. Og kontakter er noko som alle har, anten gjennom familie, venner, naboar eller andre bekjente. I tillegg er det viktig å knytte kontakter med bedrifter eller organisasjonar ein ynskjer å jobbe i. Ein kan til dømes samarbeide med ein bedrift når ein skriv bachelor- eller masteroppgåve, seier Tveit.

Det verkar veldig rart når jobbsøkjarar godt over 20 aldri har hatt ein jobb. Pia Haraldsen, politisk redaktør i Rikets Røst

Arkivfoto: ADRIAN B. SØGNEN

HIV DEG I DET!

REAGERER. Sigmund Grønmos rolle som både rektor og styreleder ved UiB er ikke noe han selv har satt rammene for, det er derfor merkelig at Grønmos person skal bli dratt inn i en debatt rundt denne rollen, mener studentlederne Ben Holan (foran), Jonas Jensen og Synnøve Skaar.

Stuntreporteren frå «Rikets røst» på TV 2 trur ein av nøklane til å få jobbane ein ynskjer seg er å våge å satse. Ho har sjølv tatt på seg oppgåver ho ikkje har følt ho har meistra. – Eg fekk tilbod om å vere DJ på Døgnvillfestivalen i Tromsø. Eg kunne i utgangspunktet ingenting om å vere DJ. Men eg fekk eit lynkurs med ein profesjonell DJ. Han lærte meg å mikse og så heiv eg meg ut i det. Haraldsen er klar over at det kan vere vanskeleg å stole på seg sjølv, men meiner modigheit gjev resultat.

KARRIEREPERSON. – Kom deg ut! Men drikk maks to glas vin om du er i ein potensiell nettverkssituasjon, rådar Pia Haraldsen.

– Eg har fleire veninner som tenkjer at dei ikkje mestrar ting. Ein kjem ikkje langt med ei slik innstilling. Ein må tenkje; Dette klarer eg! Haraldsen har heile vegen sett seg store og små mål for karrieren sin. Eit av dei var at ho ville gi ut bok før ho var 30. – Dette har eg klart, men samstundes er det mange mål eg enno ikkje har nådd, seier ho.

RELEVANT ARBEID Ifølgje Haraldsen er erfaringa fra arbeid under studietida like viktig som inntekta det gjev. – Det verkar veldig rart når jobbsøkjarar godt over 20 år aldri har hatt ein jobb. Relevant erfaring er sjølvsagt det beste, men berre det å ha hatt ein jobb tel positivt, meiner Haraldsen. Rønnaug Tveit er einig. – Har du hatt ein jobb, kan du vise at du er i stand til å følgje arbeidslivet sine elementære reglar, anten det er å møte presis, eller samarbeide med kolleger. Tveit presiserer likevel at det

beste er å ha ein nokolunde relevant jobb medan du studerer. – Ein litteraturstudent som ynskjer å kome seg inn i forlagsbransjen, bør heller prøve å få seg ekstrajobb i ein bokhandel, eller på eit lager i eit forlag, enn å jobbe i kassa på Rimi.

CV PIA HARALDSEN (27) UTDANNING Media og kommunikasjon ved Goldsmiths College, University of London. ARBEID 2004: Spaltist i VG. 2004/2005: Redaktør for trender og underholdning i Cosmopolitan. 2005: Programleiar i Shopaholic på TV3, Programleiar for Kjendisjakten på TV2. 2006/2007: Frokostquiz på TV2. 2007: TV-reportar/politisk redaktør i Rikets Røst på TV 2.


10

8. oktober 2008

SPORT Bordtennis.

Slår seg

STUDVEST

SEIEREN GL APP FOR STUDENTHÅNDBALL JENTER

BSIs 4. divisjonsjenter i håndball kastet bokstavelig talt bort seieren mot Voss i kampen på søndag. Etter å ha ledet stort sett hele kampen, glapp en seksmålsledelse i løpet av de 15 siste minuttene og kampen endte 29-29. «Det er bare å innse at dette var en kamp som burde vært vunnet. Likevel var det perioder med til dels strålende spill i både forsvar og angrep, og det er også betryggende å vite at vi har flere spillere i bakhånd som ikke var med mot Voss søndag», skrives det i kampreferatet på BSI håndsballs nettside.

videre

Tommy Urhaug klarte bronsemedalje i bordtennis i Paralympics i Beijing. Nå står han foran en annen, stor utfordring – nemlig å fullføre utdanningen. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: ÅSE HOLTE

For noen uker siden kom Tommy Urhaug hjem fra Paralympics i Beijing, det tredje Paralymics han har vært med på. Urhaug er svært imponert over arrangementet. – Det var kjempebra! Det var enormt å være være del av noe så stort, og jeg fikk hjelp med alt jeg hadde behov for, sier han, som understreker at dette ikke er en selvfølge under Paralympics. – Sydney i 2000 var veldig bra, helt på høyde med Beijing. Men Athen i 2004 var dårlig i sammenlikning. Det arrangementet bar preg av at man var ferdig med selve hovedarrangementet og at dette bare var et påheng. – Hva var det som gjorde Sydney og Beijing så bra? – I OL-landsbyene i Sydney og Beijing var det store arrangementer, som konserter og liknende, men i Athen var det ingenting sånt. Det er viktig med litt fritidssysler når man er på samme sted i tre og en halv uke.

–Bordtennis er jo nasjonalsport i Kina. Var interessen i Kina merkbart større? – Ja, absolutt. Tribunene var fullsatte, og du merket virkelig at det var den største sporten i landet. Når jeg møtte folk på gata, gikk de i skyene når jeg fortalte at jeg spilte bordtennis. I Kina har alle et forhold til bordtennis. Kontrasten til Norge er selvfølgelig veldig stor.

FULLSATTE TRIBUNER

– HIB MÅ VÆRE HJELPSOM

Sportslig er Urhaug også fornøyd, selv om han innrømmer at han ikke nådde ambisjonen sin. – Jeg hadde jo som mål å ta gull. Det er vel bare naturlig når man er på førsteplass på verdensrankingen. Dessverre nådde jeg ikke helt opp. Likevel var det jo veldig sterkt med medalje, spesielt siden bordtennis er en så stor sport.

Urhaug har allerede begynt å se frem mot neste Paralympics, men vet det kan bli vanskelig. – Det koster penger å holde på. Jeg har sponsorer som har vært med meg til Beijing. Nå må jeg ta en runde for å finne ut hvem som er interesserte på å være med videre, sier han, som understreker at han har en utfordring med å fullføre utdanningen sin ved

INSTANT mountain

Høgskolen i Bergen (HiB). – Jeg vil forsøke å fullføre ergoterapistudiet mitt, men det er vanskelig å kombinere med bordtennis. Skal jeg satse på den, må jeg ha et bra samarbeid med skolen. Jan Bergersen, landslagstrener for Bordtennislaget i Paralympics, legger også vekt på viktigheten av et godt opplegg fra studiestedet. – Han konkurrerer med folk som gjør dette på fulltid. Høgskolen må være hjelpsom for å få det til å gå opp.

VANSKELIG KOMBINASJON Sigrun Grayston Isachsen, leder ved institutt

for ergoterapi ved HiB, hevder de gjør det de kan: – Vi har prøvd å komme Tommy i møte, blant annet ved at han får et års utdanning på to år. Jeg mener vi er forpliktet til å gjøre dette med en så stor idrettsutøver, sier Isachsen. Hun mener likevel at opplegget ikke er uproblematisk. – Det er noen utdanninger som er vanskeligere å kombinere med idrett enn andre. Ergoterapi er nok blant dem. Der jobber man mye i team og det er mye gruppearbeid og krav til tilstedeværelse, sier hun.

AFFEå K T N p INSTA å ha med

FRIELsE affe tant-k

er eell ur, ell er id hyttet g o ig og båt In r hurt n, på e e Friele k n e k f e s af mt len, i pet. K t, var lesesa r kok enska e k k r e jø g d lang e i k tren man rt, me hjemm e lt s a n ; g e bala å lag 100 o ig og enkel fåes i r fyld e e f f n e e a f t-k e m d Kaf Instan s pos vann. m le a r ie r g F 0 mak. mt 20 etters . ss, sa la g ksjon s n ram kefu le.no k lu g 200 g w.frie w ne- o p w å : k is sjon prakt orma

er inf For m


Healeluja!


12

8. oktober 2008

STUDVEST

Reportasje. I en parkeringsbunker under Bergen lærte vi alt man kan lære om fred, kjærlighet, livskraft, aura, yoga, krystaller og, ikke minst, chakra, på ei helg.

NORA HJELMBREKKE Nyhetsjournalist ÅSE HOLTE Fotoredaktør

I den grad røkelseslukt kan slå, gjør den

nettopp det når vi kommer ned trappene til parkeringshuset under Grieghallen. Den tunge røkelseslukten akkompagneres av behagelig panfløytemusikk. Til venstre selges drømmefangere, rett fram kan du fotografere auraen din, og til høyre kan vi ane lavmælt nynning fra innsiden av et provisorisk telt. Vi er på Alternativmessa i Bergen, ei hel helg satt av til alt du har fordommer mot, eller kanskje er litt nysgjerrig på.

Man kan jo bedrive seksuelle aktiviteter helt til litjkaren detter av. Harald Hammer har mer troen på yoga.

Som amish-unger i en leketøysbutikk for første gang, blir vi fullstendig rådville. Vi hikster, fniser og peker og kommer oss ikke av flekken. Uansett hvilken retning vi kaster blikket er det noe helt nytt: Englekort, steiner mot onde ånder, karmahoroskop, spåkoner som er «kjent fra TV», tarot og en oversikt over dagens foredrag: «Mitt liv som medium»; «Hjertets sang»; «Vil du ta tilbake din urkraft som gudinne?»; «Karma fra tidligere liv». Vi drar hverandre i armene, tar to skritt i hver retning og snurrer rundt oss selv, fortsatt halvt neddopet av røkelsessjokket. Et kvarter seinere har vi endelig fått samlet oss selv, lemmene og tankene våre, og går mot noen pene snurreting som henger ned fra den ene boden. Harald Hammer kan fortelle oss at det er chakra-boostere, uten at det umiddelbart gjør oss noe særlig klokere. Heldigvis er Harald vant til måpende blikk i gullfisk-stil, dette er det sjuende året han selger smykker og steiner på alternativmessa, rolig og pedagogisk forklarer han hva dette dreier seg om. – Chakra-boostere er avslappende og behagelige, og stimulerer dine chakra, sier han. Chakra er sentra for livsenergi, fordelt på sju områder i kroppen. – Det er om å gjøre å ha energien så

KUNST OG KIROPRAKTIKK I SKJØNN FORENING. Alternativmessa har noe for enhver smak, og skulle testen av hoftene dine vise at ikke alt er som det skal, kan det fikses for en hundrelapp. Om du får en dypere innsikt i tilværelsen på kjøpet vites ikke.

Alternativ helgeund langt oppe som mulig. Dere vet, det gjelder å ikke ha den for langt nede? Harald ser spørrende på oss. Vi ser akkurat like spørrende tilbake. – Sant, hvis energien er fokusert langt nede, altså, hehe, under beltestedet, om dere skjønner hva jeg mener. Aaah. – Gjennom stimulering av chakra og meditasjon får man løftet fokuset sitt, og forstår at det finnes større ting i livet. Når man gjennom yoga og meditasjon lærer

DEN SKAL TIDLIG KRØKES SOM ALTERNATIV SKAL BLI. Barn har den beste livsenergien. På alternativmessa bruker de den til å leke sisten mellom spåkonene.

å fokusere, og ikke er engasjert i erotiske tanker, oppnår man et dypere bevissthetsnivå. Harald fniser litt. – Man kan jo bedrive seksuelle aktiviteter helt til litjkaren detter av, men du kommer alltid til å trenge mer. Mantrayoga tilfredsstiller deg på en helt annen måte. Haralds kollega bryter hjelpsomt inn for å hjelpe å forklare: – Meditasjon er som iskrem. Det er umulig å forklare hvordan det føles før du har smakt.

Harald nikker ivrig for å støtte opp om metaforen. – Hver person opplever det på sin helt egne måte. Harald jobber frivillig ved Oslo meditasjonsskole, som gir alle muligheten til å være med å meditere. Vi går med på et lynkurs, og inne i det samme teltet vi så tidligere får vi lov til å puste inn gjennom nesa og ut gjennom munnen i nærmere en halvtime, mens vi sier GÅ-RA-AN-GAAH. NIII-TAI-GÅR. Det er urovekkende behagelig.

PEACE FOR OUR LOVED ONES AND FOR THE WORLD. J. Reuben Silverbird velsigner like gjerne alle sammen. Fjærpryden har han på seg fordi alle mellom sju og søtti år synes det er så fint.

HEALINGTEAMET FORAN CHAKRA-KARTET. Paul Arve Buskum og kona har arbeidsdelingen klar. Han svarer på dumme spørsmål, mens hun svinger ametysten i vente på neste healing-kunde.


STUDVEST

13

8. oktober 2008

– Det var veldig deilig, begynner hun, før hun må stoppe opp, og hente seg inn igjen. – Veldig deilig. Jeg er helt salig, jeg nå. Harald bryter inn: – Salig! Ja, det var et bra ord! Det må dere få med! – Jeg kjente liksom på hvordan hele kroppen ble rolig, fortsetter hun. – Alt ble tyngre, pusten roligere. Enda en pause i snakkinga. – Veldig, veldig deilig, sier hun igjen. Guro skal definitivt prøve Sahaja Yoga

igjen. Vi derimot, skal prøve å manøvrere oss ut. På veien stopper vi opp ved Ma Pantha Anjana igjen. Paul Arve er borte, og hun står alene og svinger mykt på en krystallpendel. Den forteller henne alt hun vil vite. – Alt? – Ja, alt jeg trenger. – Kan du gi meg et ja, spør hun, og kysser pendelen før hun setter den igang igjen. Hun smiler lurt til oss. – Det er lov å bli fascinert.

LUSEPLUKKING? Neida, det er bare Harald J. Søreide som renser Guro Svanheim for negative energier. I bakgrunnen synes Else Karin Tennebekk og Lesley Ådland.

derholdning Gjennom vår videre vandring på messa skjønner vi at chakra åpenbart er ganske viktig i det alternative miljøet. På en annen stand forteller Paul Arve Buskum villig om hans og konas aktivitet.

Alle har evner, men i dag mister vi kontakten med dem på grunn av tv o.l. Paul Arve Busku

– Som dere ser på skiltet, så driver vi healing gjennom chakra, farger og krystaller, sier han, og peker på et heller fargerikt skilt bak på standen deres. – Barna har veldig bra chakra, men i løpet av livet synker nivået. Men da kan man fylle på med krystaller, for eksempel, utdyper Paul Arve, før han minner oss på at krystallene selvfølgelig må byttes ut og renses underveis, siden de tar til seg de negative energiene. Ut fra den trange tarmen som utgjør standen kommer den kvinnelige delen av healer-teamet, bærende på en stol. – Hvor har du funnet denne, Paul Arve? – Den har jeg lånt, så det er helt greit. Nei, det er det ikke, det blir for fullt for meg! Ma Pantha Anjana har en toårig utdannelse innen kunstterapi, og jobber som healer. Dette i motsetning til mannen Paul Arve, som egentlig bare hjelper til – selv om han også har evner. – Alle har evner, men i dag mister vi kontakten med dem, på grunn av TV, masseme-

dia og lignende. Men, sier Paul Arve ivrig: – Alle kan komme i kontakt med dem igjen! Godt å vite , tenker vi, og vandrer sultent videre mellom bodene. Hvert av de små punktene i betonghallen er dekorert på sin helt egne måte, og trekker nysgjerrige førstegangsgåere og de mer drevne deltagerne mot de ulike aktivitetene: Hva med femten minutter spådommer til 400 kroner, retting av skeive hofter, et rensende fotbad («Kanskje den mest helsebringende oppfinnelsen på mange år») eller et helfoto av auraen din? Her er noe for enhver smak. Harald J. Søreide er med på et av tilbudene du slipper å betale ekstra for, Bergen Sahaja Yoga holder vanligvis til i Vitalitetssenteret på Møhllenpris, men nå er de her for å spre Sahaja Yoga til folket. Harald oppdaget det under studietida i Bergen, og han har ikke sett seg tilbake siden. – Alt falt på plass da jeg fant yoga og meditasjon. Jeg fant fred og ro, jeg har fått jobb, jeg er gift, sier han og viser hånda med ringen. Guro Svanheim studerer til å bli førskolelærer ved HiB, og er en av dem som har latt seg friste til å få satt i gang energien sin av Harald. Dette er hennes første besøk på alternativmessa, og hun dro mest fordi hun hadde muligheten. Nå går han rundt henne mens han beveger hendene i sirkler, eller napper i lufta. Guro sitter helt rolig og puster med øynene igjen. Når vi etterpå spør henne hvordan det var, klarer hun nesten ikke å svare.

KJØP FIRE, FÅ EN GRATIS. Fra boden sin hjelper Harald Hammer en deltager med å finne det helt riktige produktet, selv om det ikke er en chakra-booster, denne gangen.


14

8. oktober 2008

STUDVEST

Tema.

Alle utenom Jon Stewart selv synes å mene at han har innflytelse på det forestående amerikanske presidentvalget. Er hans «The Daily Show» mer enn bare vitser? Tekst: MAGNUS GRøNN REITEN Foto: PRESSE

Er mannen ba

HARDTSLÅENDE. «The Daily Show» omtaler seg selv som «the best fucking news team ever».

«Enkelte mener at oljeboring langs kysten er løsningen på USAs energibehov,» sier nyhetsoppleseren, før bildet kutter til et klipp fra en pressekonferanse holdt av presidentkandidat John McCain i august. «Vi må bore her, og vi må gjøre det nå,» poengterer McCain. Tilbake til nyhetsoppleseren: «Andre er imot boring og mener det kun vil være et plaster.» Nytt klipp av en amerikansk politiker som taler foran en større forsamling. «Det eneste vi oppnår med boring er å utsette nødvendig omstilling fra fossilt brensel», argumenterer politikeren. Det ovenstående kunne ha vært et utdrag fra en ordinær amerikansk nyhetssending, hadde det ikke vært for følgende: 1) Begge politikerne ovenfor er John McCain, noe som får nyhetsoppleseren til å himle med øynene og utbryte «Skulle likt å være flue på veggen når de to braker sammen i kongresskafeteriaen!» til stor latter og jubel fra publikum.

2) Nyhetsoppleseren er ingen nyhetsoppleser, men Jon Stewart, tidligere MTV-programleder og notorisk middelmådig skuespiller, i dag hyllet som en av verdens morsomste menn og som programleder av satireprogrammet «The Daily Show» – regnet som en maktfaktor i amerikansk politikk. Akkurat dette siste benekter han selv, men det er noe vi kommer tilbake til.

FALSKE NYHETER «The Daily Show»-konseptet er et selverklært falskt nyhetsprogram, med en blanding av analyser og kommentarer i «nyhetsstudioet» og innslag utført av «nyhetsreportere» ute i felten (hvilket som oftest betyr at de står foran en digital bakgrunn og prater). Reporterteamet består av en rullerende besetning av unge komikere hvis oppgave er å perfeksjonere rollene som totalt ignorante, oppblåste og ufordragelige journalister, mens Jon Stewart mer eller mindre spiller seg selv: den streite, oppriktige fyren som litt oppgitt sitter i midten av den absurditeten som er amerikansk politikk og media, og

prøver å fordøye det hele. Programmets mandat er å innta de ufattelige mengder av politisk informasjon og kommunikasjon som det amerikanske samfunnet bombarderes med, og destillere dette til vitser som folk ler av.

Det finnes kanskje et behov for en narr som evner å vise frem absurditeten blant kongene i Washington D.C Og folk ler så de griner. De ler så mye at «The Daily Show» har vunnet det som er å vinne av TV-priser, og de ler så mye at programmets «reportere» får store karrierer: Stephen Colbert har fått eget satireprogram hvor han inntar rollen som stokk konservativ talkshowvert, og har vært underholdningsinnslag på Det Hvite Hus’ tradisjonsrike pressemiddag – hvor han mer eller mindre rev Bush i fillebiter, selvsagt mens han med ironisk steinansikt poserte som en tilhenger av

presidenten. I tillegg har man selvsagt Steve Carrell, som har gått fra «The Daily Show» til filmlerretet samt rollen som udugelig sjef i den amerikanske utgaven av «The Office». Så ja, folk ler. Fordi «The Daily Show» er et humorprogram.

IKKE BARE TØYS Men et eller annet sted langs veien skjedde det noe. Folk lo ikke bare lengre. De begynte også å tenke. Programmet vant ikke bare Emmypriser for beste humorprogram; det begynte også å vinne tunge journalistiske priser. Og folk begynte å nevne programmet som en av sine primære nyhetskilder. – «The Daily Show» er uhyre interessant, og det er et nytt format uten sidestykke. Jeg er overbevist om at det har innflytelse, både gjennom sin politiske brodd, seertallene og spesielt nivået på gjestene. De har hatt statsoverhoder som Pervez Musharraf og Evo Morales på programmet, det er helt spesielt, sier Anders Romarheim, USA-forsker ved Forsvarets senter for translatlantiske studier. – Jeg følger med på programmet og får av


STUDVEST

15

8. oktober 2008

are en klovn? POLITISK. Jon Stewart legger prestisje i å gjøre narr av amerikanske politikere.

POPULÆR.- En undersøkelse har vist at Jon Stewart er den fjerde mest beundrede journalisten i USA.

og til poenger jeg kan bruke i arbeidet mitt, forteller Romarheim. Han trekker frem programmets effektivitet i å avkle politikernes hykleri og selvmotsigelser som dets sterkeste side.

RENSELSESPROSESS Avdekkingen av dobbeltmoralen og det hysteriske sirkuset i amerikansk politikk og media er noe Jon Stewart og kompani tar på alvor, fordi de som komikere legger sin ære i å få folk til å le – men også fordi det ligger et grunnleggende alvor i sakene som det harseleres med. «De tyngste nyhetssakene er de som er mest interessante. Ikke for publikum, men for oss. Alle her jobber for hardt til å gjøre saker som vi ikke bryr oss om,» sa Stewart til New York Times tidligere i år. I samme intervju beskriver han den kreative prosessen bak programmet som en slags terapi: Når staben går gjennom dagens nyheter om morgenen, er de en gjeng frustrerte mennesker som inntar sin «morning cup of sadness», som Stewart kaller det. Deretter bruker de resten av dagen til å rense ut frus-

trasjonen over samfunnet gjennom å lage vitser, som kan være basert på alt fra streng, gresk logikk til god, gammeldags tiss-ogbæsj-humor.

Jeg er overbevist om at det har innflytelse. Anders Romarheim, USA-forsker ved Forsvarets senter for translatlantiske studier.

Det er den dypereliggende politiske nerven som er grunnen til at programmet har vunnet prestisjefulle journalistpriser for sin dekning av de siste to presidentvalgkampene, den er grunnen til at Jon Stewart er den fjerde mest beundrede journalisten av amerikanerne, og den er grunnen til at han og nevnte Stephen Colbert har vært på Time Magazines liste over verdens 100 mest innflytelsesrike personer.

BENEKTER MAKT Så hvorfor insisterer Stewart konsekvent på at han og programmet ikke har noen innflytelse? Flere har kritisert «The Daily Show» for

PRISBELØNT. «The Daily Show» har blant annet vunnet en rekke Emmy-priser for sitt arbeid.

å nekte å vedkjenne seg det ansvaret som følger med makt, og i stedet gjemme seg bak humor og ironi. Et av Stewarts mest kjente svar på kritikken er at programmet som sendes før «The Daily Show» består av dukker som bølleringer. Oversatt: «Programmet vårt er på en humorkanal, vi lager tøys og tull, slutt å kreve mer enn gode vitser av oss.» Forsker Anders Romarheim tror motviljen mot å ta steget over i mer seriøs journalistikk skyldes risikoaversjon. – Ved å fastholde at de er humor primært og politikk sekundært, legger de listen lavere for seg selv, og de kan holde på med hva de vil. Dessuten risikerer de å miste seere hvis de forandrer på formelen. Det er veldig forståelig at de ønsker å ivareta profilen, sier han. Forståelig, og kanskje også ønskelig? Det finnes kanskje et behov for en narr som evner å vise frem absurditeten blant kongene i Washington D.C. Og i en valgkampdekning hvor såkalt seriøse journalister har spesialsending om hvor Barack Obama befinner seg akkurat nå på en flyplass, eller i fullt alvor hevder at Sarah Palin har utenrikserfaring

fordi hun bor nært Russland, er det kanskje greit med «The Daily Show»s uavhengighet fra den etablerte nyhetsbransjen. Det er tross alt farligere med en klovn som later som om han er noe annet, enn en klovn som benekter at han er noe mer. Kilder: The New York Times, Wikipedia

THE DAILY SHOW • Amerikansk satireprogram på kanalen Comedy Central • Startet i 1996, fant sin nåværende form da Jon Stewart tok over som programleder i 1999 • Ca. 1,5 millioner seere • Har vunnet en rekke priser, blant annet 11 Emmy og to Peabody Awards for sin dekning av presidentvalgkampene i 2000 og 2004 • NRK2 viser en redigert utgave i Norge


Ab OVO Kåre Thomsen

bergart

BIFF I BIT TEATERGARASJEN I BERGEN KUNSTHALL I HORDALAND KUNSTSENTER NORSK FORFATTERSENTRUM VESTLANDET I BERGEN JAZZFORUM

NEW YORK BERGEN

BIFF

Bergen internasjonale filmfestival: Brennpunkt New York: BEAUTIFUL LOSERS Regi: Aaron Rose UP WITH ME Regi: Greg Takoudes NEW YORK I ET NØTTESKALL (SYNECDOCHE, NEW YORK) Regi: Charlie Kaufman THE WACKNESS Regi: Jonathan Levine Bergen Kino, Magnus Barfot, 15.–22. oktober. BEAUTIFUL LOSERS-party USF lørdag 18. oktober www.biff.no

BIT TEATERGARASJEN

RADIOHOLE: FLUKE Fra andre siden av Atlanterhavet, off-off-off Broadway, nærmere bestemt Brooklyn, New York, kommer kultteaterensemblet Radiohole. Studio USF 9., 10. og 11. oktober kl. 19.00. MEET RADIOHOLE! Logen Bar 8. oktober kl 19.15. Arr. Studentersamfunnet/ BIT Teatergarasjen. www.bit-teatergarasjen.no

se program på

www.biff.no KATALOG OG BILLETTSALG FRA ONSDAG 8. OKTOBER LOMMEPROGRAM SOM VEDLEGG I DAGENS STUDVEST

KATALOG OG LOMMEPROGRAM FINNER DU OGSÅ PÅ BERGEN KINO BILLETT- OG KORTSALG FRA I DAG PÅ BERGEN KINO OG WWW.BIFF.NO

Materialized: New American Video AND… AVAF, Jim Drain, Ben Jones, Terence Koh, Takeshi Murata, Ara Peterson, Kembra Pfahler, Dash Snow og Dan Colen. Kurator: Kathy Grayson 10. oktober – 7. november. Åpning fredag 10. oktober kl. 20.00. Foredrag: Kathy Grayson: New trends in video Landmark lørdag 11. oktober kl. 17.00 www.kunsthall.no

BERGEN JAZZFORUM

For første gang besøker John Zorn Bergen og da med intet mindre enn en serie på tre konserter. Med seg har han de mest anerkjente musikerne fra den moderne jazzscenen i New York! John Zorn, Marc Ribot, Joey Baron, Kenny Wollesen, Jamie Saft, Cyro Baptista, Trevor Dunn, Ikue Mori THE DREAMERS ELECTRIC MASADA ESSENTIAL CINEMA Peer Gyntsalen, Grieghallen, lørdag 18. oktober. Konsertstart kl 20.00 www.bergenjazzforum.no

bergart

International Airport Montello presenteres av kunstnerduoen eteam (Hajoe Moderegger og Franziska Lamprecht) Tirsdag 7. oktober kl. 19.00 Ettermiddagsdialog om det kunstnerdrevne og selvorganiserte i kunsten Eric Heist, Arne Skaug Olsen og Anne Szefer Karlsen. Påmelding. Torsdag 9. oktober kl. 17.00 International Airport Montello av eteam + to videoprogram kuratert av Eric Heist (Momenta Art) og Karin Laansoo 10. oktober – 2. november. Utstillingsåpning fredag 10. oktober kl. 19.00 www.kunstsenter.no

Foredragsserie: Torgrim Eggen: Manhattan Landmark onsdag 8. oktober kl. 20.00 Tomas Espedal: Nyere nordamerikansk poesi Café Opera lørdag 11. oktober kl. 17.00 Henning H. Bergsvåg: Beatpoeten William S. Burroughs Ragnar Hovland: Richard Gary Brautigan Landmark tirsdag 14. oktober kl. 19.00 Frode Grytten: Beatpoesien i musikken Frode Grytten og Pedro Carmona-Alvarez leser beatpoesi. Jazzmusiker Mats Berven gitar og Michael Barnes saksofon. Landmark onsdag 15. oktober kl.19.00 Ibsen som beatpoet: Jan Erik Vold og Knut Reiersrud: Terje Vigen Vold synger og Reiersrud spiller i en ny variant av Ibsens kjente dikt. Landmark, torsdag 9. oktober kl. 21.00 Se program for Forfattersleppet 2008 www.forfattersentrum.no

BergArt (Bergen Art Festival) er den årlige festivalen for tverrkunstneriske samtidsuttrykk i Bergen. Festivalen arrangeres 7.-22. oktober i samarbeid mellom Bergen internasjonale filmfestival, BIT Teatergarasjen, Hordaland Kunstsenter, Bergen Kunsthall, Bergen Jazzforum og Norsk Forfattersentrum Vestlandet. I 2008 vil festivalen fokusere på kulturuttrykk fra New York – film, teater, musikk, billedkunst og litteratur. BergArt er støttet av Norsk Kulturråd, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune Med forbehold om programendringer AbOVO

PÅ BERGEN KINO MAGNUS BARFOT

HORDALAND KUNSTSENTER

NORSK FORFATTERSENTRUM VESTLANDET

BERGEN KUNSTHALL

15.-22. OKTOBER 2008

7.-22. OKTOBER 2008

: New York

ÅPNINGSFEST LANDMARK ONSDAG 8. OKTOBER

First you´ll drink manhattans: Felles åpningsarrangement på Landmark kl.21.00

www.bergart.n


STUDVEST

8. oktober 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

åse holte Fotoredaktør

Når festen går videre, er blodet på bakken det eneste som vitner om sinte menn, ambulanse, politi og det skjebnesvangre møtet mellom et ølglass og en hard skalle.

17


18

8. oktober 2008

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Leserbrev.

Concerning SIBs funding cuts TIM FINDLATER PRESIDENT OF ISU BERGEN

This is an open letter to SIB, NSU, UIB

and the any other organizations it may concern. As the newly elected president of the International Student Union Bergen, I have as my responsibility addressing all the issues that concern the international student community in Bergen. Prime among these issues is the state of the welfare and social well being of all the international students in all the educational institutions in this city. So I’m writing this letter because of the deterioration of the quality of international student welfare in Bergen. The deterioration was caused mainly by the cuts in funding by SIB to the various student welfare and social organizations. To make clear what I mean exactly how this has affected the international student community I shall provide some examples of what myself and other student leaders have come to be aware of. SIB has not increased and has in

fact cut the budgets of all the Tenants Unions at the student hostels in Bergen for the last ten years. It’s interesting that SIB thinks that TU can provide the services it does for the residents of Fantoft with the same level of funding that probably wasn’t sufficient a decade ago. It has also been brought to my attention that SIB is secretly planning to close Klubb Fantoft, which would be a huge blow to the social lives of students at the hostel. SIB has slowly cut the funding to Klubb Fantoft as well, including cutting the salary of the manger of the club. As of July, 2008 the one and only paid position at Klubb Fantoft was reduced by 50 percent. This was done without the knowledge or consent of either the manager or the board of Klubb Fantoft. This decision was effective immediately and as such a continuation of SIB’s policy of using temporary employment deals in an effort to avoid the generally accepted employer practices. In effect, this means that SiB can dictate

and change employment agreements as they please, without any outside involvement or

opposition. The manager of Klubb Fantoft is in charge of the one single social welfare gathering place at Fantoft student hostel. As direct a result in the reduction of the position of the manager, this student welfare social gathering place is significantly reduced. Fantoft TU has a 50% ownership in Klubb Fantoft along SiB, but stands without any influence on the crucial decisions having been made the last several semesters. SiB have made and executed their policies without neither the knowledge nor the consent of Fantoft, TU or the student community. This is unacceptable and will fought be by

ISU and I would hope and expect that the other student unions would join us, because this is in their interest as well. SIB has engaged in unfair and underhanded business practices, an example of this is earlier this year when they held a meeting to decide the fate of the phone system at Fantoft, which SIB held a hotel far away from Bergen and ISU and NSU had not chance to voice their opinion on the matter. So in effect SIB has subverted the democratic rights of the students

of ISU and NSU, which I believe is the entire student population of Bergen, and they (SIB) continue to do so by not disclosing, in an open way, their intentions in regards to Fantoft, Klubb Fantoft etc. just like when they halved the number of housing assistants at Fantoft and terminated that service for the rest of the hostels. SIB cannot be trusted to act in the interest

of students, let alone the international student community, any more. They have become to secretive and undemocratic.What I have just outlined is the reason I have become the leader of ISU Bergen and plan to run for the student parliament, to fight this injustice on behalf of all the international students. What I and the other leaders of the various student organizations seek is the restoration of student welfare in Bergen, not just for the international students, but for all students.

Leserbrev.

SiB diskriminerer internasjonale studenter KURT VILDGREN På VEGNE AV TILLITSUTVALGET (TU) VED FANTOFT STUDENTBOLIGER

Følgende uttalelser gjøres som representant for TU Fantoft, og ikke som privatperson. Klubb Fantoft AS (heretter KF) som den

viktigste kulturelle og sosiale arena for internasjonale studenter i Bergen, og Fantofts eneste sosiale arena, har måttet redusere åpningstidene, arrangement og det generelle tilbud, og vil sannsynligvis snart måtte stenge på grunn av manglende støtte fra Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). I november 2007 bestemte styret i SiB å kutte den årlige støtten på 200 000 til KF.

Nylig reduserte også SiB klubbens ene

stilling (daglig leder) fra en fulltidsstilling til en halv stilling. Dette ble gjort uten at styret i KF ble informert på forhånd, og avgjørelsen ble deretter begrunnet med at «SiB betaler lønn til daglig leder som dermed er ansatt av SiB og ikke av KF». SiB anser altså i praksis den daglige driften av KF som et internt anliggende for SiB. Studentene er i mindretall i styret for

Klubb Fantoft AS, noe som fører til at SiB, uten å måtte ta hensyn til brukerne, kan gjennomføre kutt og endringer etter eget forgodtbefinnende. Det internasjonale studentmiljøet på

Fantoft reagerer sterkt på SiB’s framgang overfor dem og krever at NSU og UiB straks kommer på banen i denne saken. SiB har i

en årrekke nå gjennomført kutt og besparelser som i særlig grad har gått ut over de internasjonale studentenes velferd, en gruppe som i utgangspunktet har vært prisgitt SiB’s tilbud og tjenester. Den rådende oppfatning blant beboerne på Fantoft nå, er at hverken UiB eller SiB ønsker å ta ansvar for det som er i ferd med å skje. Og at de internasjonale studentene er offisielt «ønsket», men egentlig ikke velkommen. Det er bekymring for at SiB’s opptreden fører til en ghettofisering av Fantoft, hvor et klasseskille mellom beboerne her og andre studenter i Bergen begynner å synes. Dette vil i verste fall kunne tolkes som en direkte diskriminering av en gruppe studenter, og hvor noen studenter i Bergen er representert, lyttet til og respektert, mens andre ignoreres. Både UiB og SiB har et klart ansvar for alle studenters velferd.

UiB’s nylige uttalelser i Studvest om at de

taper penger på utvekslingsprogrammer og de internasjonale studentene, samt tidligere uttalelser om at UiB ønsker flere utvekslingstudenter, bør ikke føre til et dårligere tilbud for disse enn for andre studenter i byen. Denne gruppen studenter bør derimot ses på som alle andre, nemlig en ressurs for utdanningsinstitusjonene og et inntektsgrunnlag for SiB. Faren for at KF må stenge dørene oppleves som det siste og mest dramatiske reduksjon i tilbud ved Fantoft Studentboliger. Man kan stille seg spørsmålet om hva Fantoft, UiB og Bergen ville vært uten de internasjonale studentene, og hva prisen ville bli om disse ikke lenger valgte Bergen som et godt, sosialt og rettferdig sted å studere.

Ser du noe? Skjer det noe?

Tips studvest! studvest@uib.no


Studvest søker daglig leder

Studentparlamentet ved UiB sin sammensetting i 2009 avgjøres av deg 24-31. oktober!

Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2009 til 12.12.2009 ut stilling som daglig leder i Studvest. Daglig leder vil bli ansatt i 30 prosent stilling, og kompensert med 34 640 kroner fordelt på ti måneder. Stillingen er på åremål.

Følgende lister stiller til valg: Blå liste:

Grønn liste:

Fantoft Student Coalition:

Sosialdemokratisk liste:

www.hsfb.uib.no

Daglig leder har ansvar for daglig administrasjon for avisen, fører kontinuerlig regnskap for Studvest og vil være bindeledd mellom avisen og trykkeri, utkjører, annonseselger, data- og webansvarlig. Daglig leder har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samråd med ansvarlig redaktør stå for ansettelser av administrative jobber. Daglig leder er underlagt og rapporterer til ansvarlig redaktør, som har det fulle budsjettansvaret. Erfaring fra organisatorisk eller administrativt arbeid er en forutsetning.

www.freewebs.com/gronliste/

Spørsmål rettes: Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold: pia@studvest.no/ 920 83 295

www.auf.no/hordaland

Daglig leder Sindre Bøgwald Sæland: dagliglederstudvest@gmail. com/984 34 821

Studvest søker nye redaktører Sosialliberal liste:

www.uv.no/hordaland

Styret i Studvest lyser ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest for perioden 01.01.2009 til 31.12.2009. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent-stilling og kompensert med 115 000 kroner i året. Erfaring fra media er en forutsetning. Det legges stor vekt på god språkføring. I søknaden skal det inngå et handlingsprogram på 5 sider (ansvarlig redaktør) eller 3 sider (nyhetsredaktør) der man redegjør for sine visjoner for avisen og den dalige drift.

Studentlisten:

www.studentlisten.uib.no

Radikal liste:

Spørsmål rettes ansvarlig redaktør Pia Martine Wold (pia@studvest. no/920 83 295) eller Marit Dorothea Bjørnstad (marit@studvest.no/959 70 718)

www.radikalliste.wordpress.com/

Søknadsfrist for alle stillinger er 20. oktober 2008 kl. 12.00. Mer informasjon om listene kommer i neste ukes utgave av studvest.

.

TIL STUDENTER:

studentparlamentsvalg2009_.indd 1

10/6/2008 12:31:22 PM

IKEA ÅSANE TRENGER

DELTIDSANSATTE OG

EKSTRAHJELPER PÅ LOGISTIKK, VAREPÅFYLLING, VAREPLUKK, KUNDEBEHANDLING, SALG, SERVICE OG I RESTAURANTEN. SØK PÅ WWW.IKEA.NO/JOBB Åpningstider: 10–22 (20) • Telefon: 815 44 000 • www.IKEA.no


20

8. oktober 2008

KULTUR

STUDVEST

DEPECHE MODE TIL BERGEN

Synthpopheltene i bandet Depeche Mode kommer til Bergen 2. juli neste år, melder VG.no. Bandet, kjent for låter som «Personal Jesus» og «Enjoy the Silence», blir derfor den første store konserten på Koengen som er bekreftet for 2009. Innen konserten blir holdt, skal bandet også ha et nytt album ute. Det vil bli deres tolvte, og oppfølgeren til «Playing The Angel» fra 2006. Per nå ser det ut til at platen slippes i april, men det endelige releasedatoen er fortsatt uklar. Sist Depeche Mode var i Norge, var i 2006, da de besøkte Oslo Spektrum og Quartfestivalen til fullt hus og kritikerjubel.

Internasjonale studenter.

Samlet for Klub Klubb Fantoft trues av nedleggelse. – De internasjonale studentene blir diskriminert, sier styremedlem Kurt Vildgren ved Tillitsutvalget på Fantoft studentboliger. Tekst: GRY OLSEN TRONVOLD Foto: ÅSE HOLTE

– Klubben på Fantoft er det naturlige samlingspunktet og den viktigste kulturelle og sosiale arena for internasjonale studenter, sier Timothy Findlater, leder for International Student Union (ISU) i Bergen. Sammen med et trettitalls beboere møtte han opp på Fantoft på mandag for å markere sin motstand mot den mulige nedleggelsen. Han mener det blir vanskelig for studentene å integrere seg uten Klubb Fantoft.

Jeg kjenner internasjonale studenter som har sagt til meg at de ikke føler seg velkomne i Bergen. - Kurt Vildgren, styremedlem ved Tillitsutvalget på Fantoft studentboliger.

– Uten klubben må studentene dra til sentrum for å sosialisere seg. Det er langt unna og mye dyrere for studenter som har et stramt budsjett, forteller Findlater.

FRYKTER VANSKELIG JOBB Grunnen til at Klubb Fantoft nå trues av nedleggelse er at stillingen som daglig leder for klubben kuttes. – Stillingen min ble kuttet til 50 prosent per epost 1. juli, med øyeblikkelig virkning, forteller daglig leder på Klubb Fantoft Inger Lene Nyttingnes. Fordi hun er ansatt hos Studentskipnaden i Bergen (SiB) på en midlertidig ansettelseskontrakt, kunne de gjøre dette uten å varsle henne på forhånd. Dette skjedde samme dag som hun skulle skrive under en ny kontrakt for dette semesteret. – Det er svært vanskelig som eneste ansatt å opprettholde de samme tilbudene for studentene innenfor de rammene som nå er lagt opp, hevder hun.

MENER UIB BØR HJELPE TIL Kurt Vildgren ved Tillitsutvalget på Fantoft studentboliger (TU) mener det verken er moralsk eller etisk forsvarlig å endre stillingen på den måten selv med lovverk i bakhånd: – I tillegg ber de henne formulere sitt eget arbeidsinnhold, det er horribelt. Hadde ikke Nyttingnes vært den idealisten som hun er, kunne klubben blitt lagt ned for lenge siden.

Det er praktisk umulig å drive klubbvirksomhet på en 50 prosent stilling, sier han. Han mener at UiB bør komme på banen hvis de ønsker flere utenlandske studenter til Universitetet. – Om ikke SiB vil ta den kostnaden som kommer med de internasjonale studentene, så må UiB komme på banen. Spesielt siden de ønsker flere utenlandske studenter til UiB. Jeg kjenner internasjonale studenter som har sagt til meg at de ikke føler seg velkomne i Bergen, forteller Vildgren.

GJENTATTE KUTT Vildgren forteller at støtten til TU gradvis har blitt mindre de siste ti årene. – I november i 2007 kuttet SIB støtten på 200.000 kroner. Den eneste støtten klubben får nå er lønnen til daglig leder, som er halvert. I tillegg til disse kuttene har SIB også fjernet den interne og eksterne telefonlinjen som studentene kunne benytte seg av, som resulterer i at folk må skaffe seg et telefonabonnement med en gang de kommer til landet. – Selv om TU eier 50 prosent av aksjene i klubben, har vi kun to representanter i styret. SiB er i flertall og tar avgjørelser uten å informere oss. Da er det for seint å protestere, sier Vildgren. Oppmøte for Klubb Fantoft. Beboere og støttespillere til Klubb Fantoft står samlet imot den mulige nedleggelsen av det store samlingspunktet for de internasjonale studentene.

Internasjonale studenter.

– Kuttene var nødvendige KLUBB FANTOFT • Det store sosiale samlingspunktet for de 1300 studentene på Fantoft studentboliger. • Klubben eies av SiB og Tillitsutvalget på Fantoft med 50 prosent hver. • Arrangerer konserter, fester, spillkvelder og liknende. • Alle medarbeiderne på klubben jobber frivillig med unntak av en lønnet daglig leder.

– Kutter ikke SiB kostnadene, går det utover fremtidige studenter, sier styreleder i SIB Edwin Forstrøm. Tekst: GRY OLSEN TRONVOLD

– Det totale driftsunderskuddet for SiB i 2006 lå på cirka 2,2 millioner kroner. Enten måtte vi øke inntektene eller kutte kostnadene for at ikke etterslepet skal gå utover fremtidige studenter, forteller Edwin Forstrøm, styreleder i SiB, som eier 50 pro-

sent av Klubb Fantoft. Han forklarer at uforutsette utgifter til klubben var avgjørende for kuttene. – Det var mer utgifter enn inntekter til klubben, blant annet 200.000 kroner årlig som ikke stod i regnskapet. Derfor måtte


STUDVEST

21

8. oktober 2008

BR AK-MILLION FR A GISKE

Bergen Rockeaktører (BRAK) får én million gjennom statsbudsjettet for 2009, melder BRAK i en pressemelding. Dette er en fordobling av statsstøtten siden BRAK kom inn på statsbudsjettet for to år siden. – Det er ekstremt oppløftende for BRAK at statstøtten har økt med 100 prosent på to år. Økningen forteller oss at Kulturdepartementet ser at det arbeidet vi legger ned for musikkmiljøet i regionen er viktig. Det ekstra tilskuddet vil gi oss bedre rammer for å tilrettelegge for en videre positiv utvikling for miljøet, sier BRAKs daglige leder Frøydis Moberg.

NYNORSKJUBEL FOR FILMTEKSTING

«PØNKERR ABULISTER» SPILLER MOBY DICK

Norsk Målungdoms aksjonering resulterte i at den brasilianske filmen «Tropa de Elite» ble tekstet på nynorsk. Nå varsler de flere aksjoner, melder BT. – Dette er i alle fall en begynnelse. Nå må vi bruke tiden fremover til å øve et stadig økende press på norsk filmdistributører, sier Kristin Fridtun i Studentmållaget Nidaros.

Den fremstående New York-baserte Avantgarde-teatergruppen Radiohole kommer til Bergen i helgen. Med seg i bagasjen har de en noe utradisjonell versjon av romanen som mange regner som tidenes fremste engelskspråklige roman, nemlig Herman Melvilles «Moby Dick». Oppsetningen bærer tittelen «Fluke». I en pressemelding fra BIT Teatergarasjen blir forestillingen beskrevet som «den rareste menneskeskapte historien noensinne» og blir dessuten fortalt at dette er «pønkerabulistene Radiohole i storform, som med elementer av ekstase, galskap og skarpt vidd gir oss sin parafrase over den vanskelige klassikeren».

bb Fantoft

Kulturblikk.

Sex, løgn og videoblogg MATIAS HELGHEIM Kulturjournalist

Mobiltelefonene piper. Alle i rommet river den fram, leser meldingen med åpne øyne og gisper. Når «Gossip Girl», sladrebloggen i serien med samme navn, oppdateres, er det en begivenhet lik luftangrepsirener som ljomer utover byen: Ingen går glipp av det. Serien skisserer dagliglivet til kølrike, hysterisk velkledde og bortskjemte skoleelever med sans for partnerbytte og baksnakk på New Yorks Upper East Side.Via bloggen, ført i pennen av en anonym sladrekjerring, får karakterene kontinuerlig oppdatering om skandaløse relasjoner og hendelser blant New Yorks unge sosietet.

Vit derfor at din affære med bestevennens kjæreste antageligvis fortsatt kan ljuges bort. Det bemerkelsesverdige er hvor altomfattende

nedslaget til hvert blogginlegg er. Alle med en mobiltelefon abonnerer tydeligvis på tjenesten, og scene etter scene får vi se siste nyhet bli konsumert av 90 prosent i målgruppen bare sekunder etter opplasting. Følgene er ofte dramatiske: Blogginnlegg avslører utroskap, løgner og konspirasjoner, og mangt et vennskap (og fiendskap) ødelegges av den plutselig offentlige informasjonen. Teknologisk determinisme er en oppfatning av

teknologiens innvirkning på samfunnet som sier at ny teknologi uunngåelig påvirker kulturelle verdier og samfunnstrukturer i miljøet den oppstår i. I «Gossip Girl»s tilfelle har sladrebloggen gjennomsyret det sosiale livet blant overklasseungdommen, og benyttes til egen gagn av de kløktigste. Ingen kan regne med et privatliv, uansett om de er med på leken eller kanskje høylydt protesterer mot den. Alt er offentlig, og bloggen blir en «Big Brother», et altseende øye mer opptatt av skandaler enn terrorisme og kriminalitet. Teorien omfatter mer enn som så, men om koblin-

vi kutte i lønnen til vi kommer med en bedre løsning for driften, sier han.

– UFORSTÅENDE TIL KRITIKK Han forteller at avgjørelsen om å kutte i støtten til lønn til daglig leder ble bestemt 12. desember 2007. Han stiller seg uforstående til at daglig leder ikke skal ha visst om dette. – Imidlertid fikk ansatte og tillitsutvalgene ved studenthjemmene anledning til å komme med innspill på styringsgruppens innstilling før den ble sendt til styret, sier Forstrøm. Han legger til at styret i Klubb Fantoft AS har bedt sin administrasjon om å

utrede forslag til framtidige konsepter for drift av selskapet. Det vil si at daglig leder kan være med å utrede hva som skal skje med klubben fremover. – Dersom styret finner behov for det, kan de be Velferdstinget i Bergen om støtte til driften, på tilsvarende måte som SiB-styret ga 750 000 kroner til dekning av administrativt personell hos Kvarteret i utbygningsperioden 2008 - 2009.

– FORSØKER Å SKÅNE STUDENTENE Forstrøm understreker at SiB prøver å kutte i servicetilbudene uten å

ramme studentene. – Blant annet kuttet SiB vasken to ganger i uken på felleskjøkkenet på Fantoft og Hatleberg. Ikke bare ble hygienen bedre, men vi holdt husleien nede på denne måten, forteller Forstrøm. Han forteller at dette er velferdspolitiske spørsmål om hvordan pengene skal bli brukt. – Alle hadde mulighet til å protestere etter at rapportren ble lagt ut til høring. Det var opp til enhver enkelt å ta kontakt med oss før kuttene ble iverksatt.

gen virker søkt kan den desto lettere tilegnes andre amerikanske tv-serier og filmer, spesielt rettet mot ungdom. I det hele tatt virker landets manusforfattere å ha stor tro på ny teknologis plutselige innvirkning på personene som bruker den og deres liv. Hvem vet hvor mange sitcom-episoder som benyttet personsøkeren som sentralt plot-verktøy når den først nådde massene. Det samme gjelder altså for mobiltelefonen, og kanskje i aller størst grad datamaskinen og Internett-teknologien. Ingen tenåringsfilm eller -serie fikk stå foruten chattescener, enten som kjærlighetshistorie eller i mørkere overgrepsplot. Se på «American Pie», «Road Trip» eller mer fantasifulle historier som «Click»: Bivirkningene av teknologien som allemannseie blir plottets framdrift. «Gossip Girl» er unik i denne sammenheng fordi

hele serien er basert rundt akkurat denne teknologioppfatningen. High School-hverdagen vi observerer ville vært dramatisk annerledes om ikke den mystiske sladderbloggen knyttet karakterbånd som aldri ellers ville eksistert. Slik ligner den mer på de japanske skrekkfilmene, om man sidestiller fysiske og sosiale dødsfall, som bokstavelig talt presenterer teknologien som vår undergang. Men foruten teoretikerne i Hollywood, som alltid har hatt en hang til overdreven karikatur, ser få vitere i dag på teknologisk determinisme som en levedyktig doktrine.Vit derfor at din affære med bestevennens kjæreste antageligvis fortsatt kan ljuges bort.


22

8 . oktober 2008

STUDVEST

KULTUR Griegakademiet.

Holberg-prisen.

Meiner kritikk skaper interesse for faget Nok ein Holberg-prisvinnar er kalla «sjarlatan». – Debatt og kritikk skapar interesse, seier litteraturprofessor.

Foto: HOLBERGPRISEN/ANDREA FRIESTAD NYLAND

Tekst: SIRI KNAPSKOG

sjarlatan? Holdbergprisvinner Frederic Jameson har fått gjennomgå av sosiologiprofessor Jon Elster.

– Denne typen kritikk i stor grad skuldast skilnader i vitskapssyn, ulike syn på kva vitskap skal og kan vere, seier styreleiar for Ludvig Holbergs minnefond og jussprofessor Jan F. Bernt. Han går imot kritikken mot årets Holbergprisvinner, professor og kulturteoretikar Frederic Jameson, som sosiologiprofessor Jon Elster rett ut kallar for ein «sjarlatan». Denne nemninga nyttar han óg om 2004-vinnaren, Julia Kristeva.

– FOR SNEVER VITSKAPSDEFINISJON At ein ikkje i tilstrekkeleg grad kan underbyggje dei teoriane og hypotesene ein set fram med faktisk erfaringj (empiri), tykkjest å vera kritikarane si sterkaste innvending mot Holbergvinnarane, ifølgje styreleiar Bernt. Bernt meiner ein ikkje kan leggje til grunn ein for snever definisjon av vitskapsomomgrepet: – Forsking på felt som humaniora og samfunnsfag gjev oss ei betre forståing av vårt eiget samfunn og måten vi tenkjer på. For desse felta er krava etter den naturvitskaplege empiristiske, vitskapsmodellen i stor grad umoglege eller i alle høve klårt utenlege.

OMDISKUTERTE VITSKAPAR Professor Frode Helland ved senter for Ibsenstudiar ved UiO meinar det alltid vil vere ein diskusjon rundt valet av prisvinnarar frå såkalla «ineksakte vitskapar», altså vitskapar om samfunnet vårt og kulturen vi lever i. – Prisen gjev større merksemd rundt humanistiske fag og samfunnsfag. Sjølv om ein ikkje akkurat vél kandidatar for å provosere, så vil kritikk og debatt kunne skape større interesse for faga, seier han.

– TEORIANE MANGLAR ERFARING – Jameson er ein av vår tids leiande kulturforskarar, og han har ei imponerande breidde i utforminga av sine teoriar. Han presenterer spennande tema med eit kritisk syn på eigne

verdiar, og viser heile tida ei evne til å overskride felt, seier Helland. Kritikken om at teoriane, ved å mangle faktisk erfaring som underbygger kunnskapen, gjer dei vanskelege å etterprøve, meiner Helland ikkje tek omsyn til det særeigne ved dei aktuelle vitskapane. – Sjølv om ikkje alle teoriane til Jameson kan testast ut i røynda, viser han stor empirisk breidde ved å bruke mengder med døme når han presenterer teoriane sine. Han utforskar kulturelle objekt på tvers av tid, geografi og sjanger. – Dei viktige og originale bidragsytarane til utvikling av desse felta vil også ofte vere kontroversielle, avsluttar Helland.

OPERAFANTOMER. HiBs musikklinjes operaoppsetning «Dido & Aeneas» inkluderer 13 solister, ni musikere og 50 korister

Angriper d

HOLBERG-PRISEN • Pris som vert tildelt forskarar som har kome med internasjonalt anerkjende bidrag til humanistisk, samfunnsvitskapleg, juridisk og teologisk forsking. • Føremålet med opprettinga av prisen var å markere kor viktige felt som av mange vart oppfatta som marginale i vitskapsverda, faktisk er. • Prisen vert utdelt ein gong i året, og har ein verdi på 4,5 millionar kroner. • Styret for Ludvig Holbergs minnefond utnemner vinnaren av prisen etter tilråding frå ein fagkomité. • Årets vinnar er professor og kulturteoretikar Frederic R. Jameson. Prisutdelinga føregår 26. november i Håkonshallen i Bergen. • Tidlegare vinnarar av prisen er Julia Kristeva (2004), Jürgen Habermas (2005), Schmuel N. Eisenstadt (2006) og Ronald Dworkin (2007).

Operaoppsetting på stor skala blir en ny erfaring for de fleste på Høgskolen i Bergens musikklinje. Tekst: MATIAS HELGHEIM Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Opera var i utgangspunktet fjernt for mange av studentene, sier Torunn Bakke Hauge, en av initiativtakerne bak operaoppsetningen på Høgskolen i Bergen (HiB). Hun er også kormester, og forteller at deltakerne måtte overbevises om at Henry Purcells «Dido & Aeneas» var en overkommelig oppsetning. – En del var skeptiske i starten, men de

fant etterhvert ut at dette ville bli en morsom utfordring.

MARKERER FEMTIÅRSJUBLIEUM Operaen blir en markering av femtiårsjubileet til musikklinjen på høgskolen, og er et samarbeid mellom denne linja og Universitet i Bergens Institutt for musikk, som sammen utgjør Griegakademiet. Med valget av operastykke trekkes linjene bakover i historien. – I starten av musikklinjens liv ble dette stykket satt opp, så det blir en passende markering av jubiléet. Samtidig virket det som et overkommelig valg med hensyn til skala, når man først skulle sette opp en opera.

EN BLANT MENGDEN Oppsetningen er ikke liten. 13 solister – noen


STUDVEST

23

8. oktober 2008

Ukens navn.

Hulen for alltid

Denne uken snakker vi med:

ØYSTEIN RASMUSSEN Alder: 25 år Sivilstand: Kjæreste Studerer: Permisjon fra Midtøstenstudier Aktuell som: Ny leder for Hulen.

Gratulerer med jobb! Hvor ny er du egentlig? Jeg blir offisielt konstituert tirsdag i neste uke, men det har overlappet en del med den forrige lederen. Det er en læringsprosess, og jeg overtar mer og mer ansvar. Men jeg har vært med i Hulen siden høsten 2006, med forskjellige ansvarsområder. Først var jeg i baren, så var jeg presseansvarlig ett år, og så bandansvarlig. Jeg blir nok fortsatt jobbende i Hulen på et eller annet vis også etter at lederperioden min er over.

de høye toner av de tidligere høgskolestudenter –, ni musikere på barokkinstrumenter og et kor bestående av 50 sangere fra musikklinjekoret skal på scenen. Hallvard Grimstad er en av de. Opera blir en ny erfaring også for ham.

Jeg har for det meste sunget gospel og pop Hallvard Grimstad, operakorist på «Dido & Aeneas

nå har vi øvd hver dag. Selv om opera i stor skala ikke er dagligkost for de medvirkende har Grimstad tro på at sluttproduktet fungerer. – Det er en scenisk flott produksjon. Som sanger har det vært fascinerende å se alle bitene falle sammen. I starten øvde alle hver for seg, men nå ser vi hvordan helheten blir med den store besetningen involvert.

HEKSEDANS – Dette er ganske nytt for de fleste av oss. Vi har alle veldig forskjellig sangbakgrunn, og selv har jeg for det meste sunget gospel og pop, sier Grimstad. Ikke så rart, da, at mye øving må til. – Vi har holdt på lenge med oppsetningen. Prosessen begynte tidlig i vår med øving en gang i uka. Den siste tida

«Dido & Aeneas» var Henry Purcells eneste rene operastykke, og ble skrevet da han var 30 år. Det er en tragedie om dronning Dido og den trojanske flyktningen Aeneas, og deres forholds ulykkelige sorti. Operaen karakteriseres av vakre melodier og visuell storslåtthet, ifølge kormesteren.

– Vi har flotte kostymer og scenografi, og sangerne kaster seg ut i mange former for dans, fra hoffdans til hekse- og sjømennsdans, sier Hauge. Han trekker fram laginnsatsen som må til for å få gjennomført en stor opera: Fra koreografer til instruktører og HiBlærere som har involvert seg aktivt. Og hva var mest krevende ved oppsetningen? – Operaen har veldig mange korsatser. Likevel må alle sangerne, også koret, både synge og være skuespillere samtidig. Det er krevende, men det virker som de skal klare det med glans.

Og hvor mye ansvar er det snakk om? Er det en fulltids stilling? For min del er det bortimot en fulltids stilling. Jeg tar permisjon fra studiene dette semesteret. Regner med å begynne med noen fag igjen neste semester.

Har du noen mål med lederperioden din? Hovedmålet mitt er å beholde den profilen Hulen har. Vi er et litt rocka studentsted, men vi etterstreber å ha en bred appell. Jeg syns for eksempel klubbkonseptene er veldig morsomme, og det ser jeg av besøkstallene at andre også synes.

Hva blir høydepunktene på Hulen i høst? Jeg gleder meg til Television Personalities. Metalbandet Volbeat ser jeg også fram til. I tillegg jobber vi med å utvide klubbkonseptene, uten at jeg kan si så mye mer om det ennå. I det hele tatt ser høsten bra ut, vi har mange gode konserter igjen på programmet og har også hatt mange gode.

Men får du tid til dem selv? Jeg prøver å ta meg tid til å gå på konserter og la jobben være mer i bakhånd. Jeg går jo ut andre steder også, jeg vil på en måte ikke bruke opp Hulen når jeg er her så mye jeg er her. Men jeg ender alltid opp her på slutten av kvelden uansett.

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: HILDEGUNN HOLTET


8. oktober 2008

24

STUDVEST

ANMELDELSER «Tredje person entall» Vigdis Hjorth (Cappelen Damm) roman

Forstyrret skjebne og ubehagelige sannheter. I hennes siste roman legger ikke Vigdis Hjorth skjul på noe. Hele baksiden av middelklassefamiliens medalje blir beskrevet, uten skrupler. Mye man verken tør å si eller innrømme blir tatt opp gjennom bokens hovedperson, Hulda Kråkefjær. «Tredje person entall» er en form for tragedie om en skjebne som ikke står til å reddes. Hvorfor går det som det går med Hulda? Familien Kråkefjær, som Hulda ufrivillig er en del av, er den typiske kjernefamilien utad, men skjuler alt som ikke passer inn i denne forestillingen. Moren hennes, Gretel, er sykelig sjalu på datteren. Men Hulda hater det normale livet, hun vil ikke være normal, men ser seg nødt til det, for så å falle utenfor. Hun lever et utagerende liv, og forsøker desperat å bli elsket av andre. Boken preges i stor grad av filosofi. Hjorth drar inn både Sartre og Kirkegaard, som hovedpersonen selv skriver avhandling om. Allerede i forordet vet man slutten på fortellingen om Hulda Kråkefjær. Nettopp dette gir en dragning til å lese videre. Språket har en fin og behagelig flyt, men er til tider svært dramatisk og deskriptivt. Huldas oppvekst beskrives i satirisk stil, mens den tragiske sjangeren tar større plass etter hvert som Hulda blir voksen.Vi blir kjent med en skjebne som vi kan sammenlikne oss med uten riktig å forstå de valgene Hulda tar. «Tredje Person Entall» er ikke bare en bra leseopplevelse. Den får deg til å tenke på din egen tilværelse. Styr unna boken hvis du vil unngå konfrontasjon med deg selv. ANINE DEDEKAM MOLDSKRED

«Poesi i form av en rose» Pier Paolo Pasolini (Aschehoug) dikt

Handlingsløs hygge Ingrid Z. Aanestads stemningsfulle andre bok er en sann fornøyelse å lese. «Eg kjem med toget» Ingrid Z. Aanestad (Forlaget oktober) roman

Eli bor i et hus ved havet. I et grisgrendt, anonymt vestlandsstrøk. Hun er lærer på den lokale barneskolen, har regelmessig sex med en mannlig bekjent, men lever ellers et liv uten de helt store høydepunktene. Bokens jegperson er Elis venninne som altså kommer med toget og bebor huset ved havet sammen med Eli hele tiden de, gjennom bokens historie, eksisterer. De tusler rundt, spiser frokost,

vasker opp, hører litt på radio, drikker vin. Mens Eli er på jobb går jeg-et en tur, leser ei bok, venter. Hvorfor hun er så lenge på besøk får verken vi eller Eli vite. Men så er det da heller ikke selve handlingen som er denne lille romanens drivkraft, men måten denne skildres på. Aanestad har en finurlig og stilistisk sett naken måte å beskrive helt hverdagslige hendelser på som gjør dem til noe ekstraordinært. Noe man vil lese videre om, ha mer av. Som stemningsskildrer er forfatteren dermed særdeles suksessfull: Det er historiens stemning som er dens spenningsbærer. Kanskje særlig i det den gir inntrykk av uforløste, erotiske undertoner i forholdet mellom Eli og jeg-et, som gradvis gis større rom uten at

de noensinne kommer helt opp i dagen. I det vi forlater Eli og jeg-et, eller de forlater oss, er det meste som det har vært siden vi blei kjent med dem, bortsett fra at Eli har skadet seg og må dermed også tilbringe det meste av tiden i huset ved havet. Sammen med hun som kom med toget tusler hun rundt, spiser frokost, vasker opp og så videre. Og det hele er en sann fornøyelse å lese om. HILDE SOFIE PETTERSEN

Intens tilstedeværelse. Hverken kirken eller kommunistpartiet ville vite av ham. Likevel kalte han seg katolsk kommunist. Pier Paolo Pasolini er imidlertid mest kjent for sin betydelige filmproduksjon og brutale død i 1975. Omstendighetene omkring drapet og hvem som sto bak er fremdeles uklart. Aschehoug presenterer med denne boken en gjendiktning av et utvalg av Pasolinis dikt ved Astrid Nordang. For den spesielt interesserte, eller språkmektige leser, er den opprinnelige italienske versjonen av diktene presentert side om side med den norske oversettelsen. Pasolini har selv uttalt at diktene er en montasje av dagbok, profetier, intervju og reportasjer. «Jeg har tatt feil av alt», slik åpner diktsamlingen. Pasolini bruker altså diktene til å gyve løs på seg selv, slik hans samtid hadde det for vane. Han fremstår som forvirret og selvdestruktiv, før han fører leseren inn i filmens fortellende verden som deltaker i en film av Jean-Luc Godard. Pasolinis utgangspunkt er forflytningen. Han veksler mellom seg selv som dikteren og hans alter ego, en fugl. Pasolini veksler mellom, India, Afrika og etterkrigens Italia. Han åpner seg for leseren. Og det er rått og ekte. Pasolini vender alltid tilbake til kroppen, opphisselsen og smerten som de grunnleggende


STUDVEST

8. oktober 2008

25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

kreftene i mennesket, noe som også gir en intens tilstedeværelse i diktene. CAMILLA MICKELSON LOUS

Enslaved «Vertebrae» (Indie Recordings) cd

Rustfri metal . Einkvar reflektert musikkentusiast treng forhåpentlegvis ingen grundig introduksjon av vikingmetal/black metal-bandet Enslaved. Dei har holdt det gåande i eitt og eit halvt tiår, og nyt stor respekt både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Med det nyaste skotet på stammen, «Vertebrae», forundrar det meg ikkje om dei skaffar seg endå meir streetcred i metalmiljøet. «Vertebrae» skiljer seg ikkje veldig ut frå tidlegare utgivingar, sjølv om vi her snakkar om skikkeleg namedropping når det kjem til produksjon. Joe Barresi og George Marino, mennene bak Tool og Metallica, har hatt ein finger med i spelet. Om enn litt unødvendig kanskje, for stjerneassistanse eller ei – ein høyrer ikkje forskjell. Enslaved køyrer sitt eige løp og held i stor grad fast ved sitt karakteristiske lydbilete gjennom heile plata. Men – sjølv om ein ikkje kan anklage Enslaved for å vere nyskapande, så kan det på denne plata høyrast at dei likevel har gjort eit forsøk på å ta det heile ei steg vidare. Det progressive aspektet ved musikken som tidlegare berre har figurert som eit bakteppe, kjem her til overflata. Og bruken av keyboard var noko eg slett ikkje hadde forventa når eg sette denne jamt over mørke og overveldande skiva i spelaren. For å trekkje fram konkrete spor som utmerkar seg, kan opningssporet «Clouds», samt «Ground» og «The Watcher» nemnast. Dette er tre små meisterverk som gjer «Vertebrae» til eit godt kjøp, og som tydeleg stadfestar at Enslaved ikkje leikar metalband. Desse svartkledde karane veit kva dei held på med. KRISTIN V. HAUGLAND

Nordpolen På Nordpolen (Sincerely Yours) cd

Det motsatte av imitasjon. Under navnet Nordpolen lager Pelle Hellström svenskspråklig elektronisk popmusikk med tekster om selvmordstvil, John Travolta og redselen for å leve et liv som sivilingeniør. Og det første adjektivet som slår en når en skal forsøke å formidle hans fortreffelighet til et heterogent publikum er da også «ærlig», fulgt av «mørk» og «selvutleverende». Altså de tre kanskje største klisjeene i musikkanmelderhåndboka; de tre ordene som hyppigst figurerer som en kodet stenografi for «jeg vet ikke hva som gjør dette så bra». Nordpolens musikk er preget av en type «ærlighet» som i stor grad har forsvunnet i takt med at internett har blitt vevet inn i dagliglivene våre og Broder Daniel har tatt sitt endelige farvel med verden. Nordpolen synger om «borgare», «ekonomer» og «dødsångest», og de uflidd pubertale melodilinjene stikker tydelig frem under TTAs produksjon. Det er i det hele tatt mye her som lett kan oppfattes som banaliteter og blødmer – som noe Nordpolen burde ha vokst fra på högstadiet (og kommer til å vokse fra så snart royaltyinntektene be-

gynner å strømme inn). Men det samme kan jo sies om The Cure, New Order og Broder Daniel, uten at de av den grunn burde være mindre selvfølgelige deler av ens populærkulturelle utdannelse. Nordpolen har kanskje ikke det som skal til for å knytte mennesker sammen på samme måte som nevnte band (takk skal du ha, internett), og selv om «Skimret» både er årets beste popsingel og fullt mulig å danse til, kommer den nok ikke til å sette fyr på verken dansegulv eller hjemmefester. «På Nordpolen» er en plate man møter alene; alt menneskelig samvær som utspilles over denne musikken kan i beste fall være halvveis og misvisende. Hvilket bare ytterligere øker dens verdi. Dette kan godt være årets viktigste plate, hvis man bare lar den få lov. AKSEL KIELLAND

Enslaved. Mørke progrockere

T.I. «Paper Trail» (Atlantic) cd

A B C D E F Paper thin. To år har gått siden den glimrende singelen «WhatYou Know» og det like glimrende albumet «King». I 2006 var T.I. riktig rapper til rett tid – sørstatsrap var gått fra å være noe de pripne rap-puritanerne rynket på nesen av til å bli omfavnet av media som årets kred-fenomen. Plutselig var Lil’Wayne og Paul Wall stuerene superstjerner. Absurd. Neste album i rekka, fjorårets «T.I. vs. T.I.P.», var ganske middelmådig. T.I. er fortsatt en veldig bra rapper, men det begynner å virke som om han egentlig bare hadde flaks da «King» beviste at man kan lage fullengdere nesten utelukkende basert på klubblåter uten å høres corny ut. For «Paper Trail» er ganske corny. Fyren har ikke tilbragt nok tid i Europa til å finne ut hvorfor «Dragostea din tei» ikke under noen omstendigheter er bra samplemateriale, og han har heller ikke fått med seg at grunnen til at «King» var så jævlig bra var at han var yngre og ekstremt sulten på en bit av kaka. En slik sult lar seg ikke gjenskape i særlig stor grad når man først har blitt superstjerne og står overfor en lengre fengselsdom, og «Paper Trail» er så tidsriktig at det blir gammeldags. Syntetiske maskingevær-trommer og DJ Toomp-synthen om igjen, liksom. Det er i sånne tilfeller klubblåt-formatet kommer til kort, og klisselåter som «Slide Show» med John Legend veier ikke nevneverdig opp. Men «Swagga Like Us» er jo et høydepunkt, tross hele autotune-helvetet. Og Ludacris er med på «On Top of the World». Moro at de er blitt venner. SVERRE Ø. EIKILL

Blitzen Trapper» «Furr» (Sub Pop Records) cd

Fuskepels? Neida, disse gutta har ekte pels. Blitzen Trapper er ute med sitt fjerde album og en oppfølger til fjorårets suksess «Wild Mountain Nation». Med «Furr» har de altså tatt med seg munnspillet ned fra fjellene til Sub Pop records, etter egenhendig å ha stått for utgivelsen av bandets tre første album. Og vi liker jo Sub Pop. Overgangen er likevel merkbar og «Furr» utviser en del likheter med andre Sub Pop yndlinger som Fleet Foxes. Det er stygt å si at de har mistet litt sær-

preg, men det er desverre også litt sant. Blitzen Trapper fremstår rett og slett som mindre frie og litt mer strømlinjeformet. Når det er sagt er vel Sub Pop den minst skremmende av alle de store stygge studioene, så her er det kun snakk om en liten nyanseforskjell. Platen mangler veldig lite for å nå de aller største høydene. Det eneste ankepunktet ar altså at den kanskje føles litt for gjennomtenkt, (om det er lov å holde dét mot en plate). Når det er sagt låter det fremdeles som Blitzen Trapper. Sangene er fremdeles inspirert av country og amerikansk folkemusikk med det tidvise innslaget av rock. Platen veksler fra nesten ren country i tittelsporet «Furr» om elektronika-inspirerte «Saturday Nite» til den mer rocka «Love U». Låtene preges også av fortellende tekster, som den gangen de ble lokket inn i en ulveflokk og fikk pels («Furr»), eller hvordan de skjøt en mann ved Rio Grande («Black River Killer»). Musikken er «lett på øret», som man sier på nynorsk. Så velprodusert eller ikke, som de sier det selv: I love you baby like a thief loves money! CAMILLA MICKELSON LOUS

Noah and the Whale «Peaceful, The World Lays Me Down» (Mercury UK/Universal) cd

A B C D E F Finurlig, søtt og rævva. Noah and the Whale har visstnok tatt navnet sitt fra en av deres favorittfilmer, Noah Baumbachs «The Squid and

the Whale». Men når jeg lytter på deres debutalbum går tankene heller til fjorårets Oscaroverraskelse «Juno». Ikke bare fordi Noah & Co på halvparten av plata minner veldig om «Juno»s soundtrack, med Kimya Dawson/ Moldy Peaches i spissen, men fordi deres musikk og nevnte film er et produkt av samme quirky-men-meningsfulle og enormt enerverende kulturbevegelse. Det jeg snakker om er de siste åras serie av filmer og musikkutgivelser med en «alternativ» ungdomsestetikk, tendens til overdreven snakkesalighet og en indirekte befatning med følelser der alt-for-mange-stavelser-skalinn-i-en-ytring-og-ut-av-denne-hyperaktive-«rarheten»-skal-man-få-innsikt-i-noe«meningsfullt». I nevnte «Juno» (som må med i denne anmeldelsen fordi den står som et krystallisert gjennombrudd for bevegelsen) ble grusomheten forsterket kraftig av den musikalske pionéren på området, Kimya Dawson. Når Noah forsøker å kopiere Dawson og hennes tidligere band Moldy Peaches’ skjeve snakkesynge quirkyness er de på sitt absolutt verste, som i singelen «5 years time» – en nostalgitrip om... ingenting, eller sikkert «alt» om vi spør bandet: Løse rim og flåseri med en emosjonell klangbunn som ikke overbeviser for fem øre. Det finnes noen sånne spor på plata. Resten er hakket mer tålelige indiefolk-varianter med referanser fra Iron & Wine til Bright Eyes, akkurat kompetente nok til å være komplett anonyme. Dermed, etter endt økt med «Peaceful, The World Lays Me Down», husker man kun det det ulidelige. MATIAS HELGHEIM

Stiftelsen Hulen søker

forretningsfører

Hulen er en privat stiftelse som blir drevet av studenter på idealistisk grunnlag. Det jobber til enhver tid rundt 120 frivillige ved stedet. Lokalene dekker diskotek, konsertscene og to barer. Bardriften har en årlig omsetning på rundt 3 millioner og konsertvirksomheten en omsetning på 2 millioner. Stiftelsens daglige drift blir ivaretatt av Hulestyret. Forretningsfører: • Skal være et kontrollorgan over den økonomiske driften i Stiftelsen. • Skal være et bindeledd mellom Stiftelsen, regnskapsbyrå og revisor. • Skal være en økonomisk kompetanseperson med kontakt med de offentlige myndigheter. • Samarbeider tett med styrets økonomiansvarlig rundt den økonomiske driften. • Skal være behjelpelig ved utforming av budsjett.

• Har møteplikt på representantskapets møter, 6 ganger årlig. • Skal legge frem månedlige regnskap for styret. • Skal være behjelpelig i økonomiopplæring av styret. Kvalifikasjoner: • Økonomisk kompetanse • Evne til å jobbe både selvstendig og i samarbeid med andre. • Styreerfaring fra andre idealistiske organisasjoner er ønskelig, men ikke nødvendig.

Vi tilbyr: En utfordrende stilling i et godt arbeidsmiljø – i spennende og utradisjonelle omgivelser. Stillingen er en lønnet deltidsstilling. Opplæring vil bli gitt. Spørsmål rettes til økonomiansvarlig Silje Camilla Lilleng på tlf: 992 29 085 eller på e-post: silje.lilleng@ hulen.no. Søknad merket ”Forretningsfører” sendes innen 01.11.08 til Stiftelsen Hulen, Olav Ryes vei 48, 5006 Bergen, eller pr. e-post: forretning@ hulen.no


Dolly Dimple’s designelementer:

Lyst til å spise ute i kveld? Logo 1 Nå får du 25% studentrabatt.

Tilbudet gjelder pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort. Mandag til torsdag ut året. Hvis du har lyst på kaffe betaler du kun kr 10,Logo 3 for påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen! Foto: Sigve Aspelund/Tinagent

Brukes alltid oppe i venstre hjørne

CMYK:

PMS:

WEB hexcode:

RGB:

0 90 100 20

201

C5351c

197 53 28


8. oktober 2008

STUDVEST

27

Apropos.

BAKSNAKK

Ser du på porno?

Filmhistorie.

Komprimerte klassikere del 2 Du er student og ser altfor mye film. Baksnakk har forkortet et utvalg av klassikere for deg (med forbehold om at vi ikke selv har sett alle), slik at du kan bruke mer tid på å synse på internettfora og utsette pensum. The Shawshank Redemption (1994): Tim Robbins rømmer fra fengsel gjennom kloakken. Det regner på utsiden, men det går greit. Gudfaren (1972): Pacino har vært i krigen, han vil ikke bli mafiaboss.

Humphrey Bogart har kjærlighetssorg. Var det kanonskudd, eller hjertet hennes som slo? Star Wars (1977): Incestdrama i fremtiden (eller for lenge, lenge siden). Spesialtil bud til alle studen ter! Goodfellas (1990): Joe Pesci har ADHD.

Gudfaren II (1974): Pacino er mafiaboss. The Usual Suspects (1995): Krøplingen går. Gudfaren III (1990): Er det noen som har sett denne? Pulp Fiction (1994): Fotmassasjefetisjfilm. Det er noe rart i kofferten. Hjortejegeren (1978): To timer bryllup, et kvarter krig og fire timer smerte.

Du kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på www.chess.no/student Etableringspris pr. nummer ...0,-

Oppstartspris ....................0,69

Månedspris ..................................0,Minuttpris*tar ........................ 0,49 Gjøkeredet (1975): Jack Nicholson med Christopher Lloyd, Danny DeVito og noen anDu blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd. dre ut påFriends fisketur. Indianeren kan snakke.

Citizen Kane (1941): Rik, gammel mann dør, men vil helst ut og ake. The Matrix (1999): Hackernerd spiser piller og henger med gothere i et dataspill. Se7en (1995): Morgan Freeman spiller Morgan Freeman i jakten på Kevin Spacey, som har lagt SMS ..............................0,49 .............................1,59 noe MMS i en eske. Brad Pitt gråter.

Casablanca (1942): Husneger spiller piano, og

Back to the Future (1985): Michael J. Fox finner opp rock’n’roll. Christopher Lloyd blir skutt av islamister. Fargo (1996): Frances McDormand er gravid. Peter Stormare lager kjøttdeig. William H. Macy er nervøs. Taxi Driver (1976): DeNiro snakker med seg selv og henger rundt med en tolvårig hore. Mot slutten skifter han frisyre. Fight Club (1999): Edward Norton puler høylytt. The Sixth Sense (1999): Bruce Willis dør. Fritt Vilt II (2008): Norsk film suger.

* Gjelder ikke utland og spesialnummer.

Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt Chess-abonnement. Med Friends kan du ringe alle Chess-kunder for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-

Jaws (1975): Haien kommer.

Alien (1979): Ingen hører Sigourney Weaver når hun skriker i verdensrommet. Bilbo er en robot.

Bleking med Opalescence kr 575,- (gjelder kun til 31.oktober) Lystgass ved tannlegeskrekk Konsultasjon, undersøkelse og røntgen kr 490,-

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Implantat /protetikk (krone/bro)

Generell behandling (studentrabatt) Kirurgi visdomstenner etc. (uten henvisning) Menn kan miste muligheten til å få ereksjon hvis de går lenge uten sex, sier sexolog Esben Esther Pirelli Benestad til VG.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

– Desto større grunn til å holde kjeft og spre beina.

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETASJE

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Stian Anderdal

Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevestrand Fredrik Mandal Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Gry Tronvold Stian Iversen

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk Mediatrykk

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Fotojournalister: Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke Camilla Holm Birkeland Tina Beate Goa Fagerheim Chris Ronald Hermansen Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth

Nei. Nei, nei. Man er da kvinne. Og vi gjør ikke

sånt. Eller, vi gjør det, jo. Men se på det? Nei. Å innrømme at man digger porno er likestillingens siste skanse; er man kvinne gjør man det bare ikke. Eller? 1992. Mitt forhold til porno i sin spede begyn-

nelse. Jeg er sju år og finner et par Cupidoblader i bokhylla hjemme. Blar opp på en tilfeldig side – er et ganske nysgjerrig barn – ser en naken mann.Tårer i øynene. Fortvilt over mine foreldres forfalne moral, løper jeg sporenstreks ut med bladene og kaster dem i søppelbøtta i bakgården til naboen. Sånt kan ikke være i hus, sånt kan ikke mine foreldre være bekjent med. Jeg er i harnisk, og allerede da en handlekraftig dame, så mamma får en leksjon om at «sånne hæææslige ting ska itj vi ha!». 1997. Så begynner jeg på barneskolen, og i friminuttet, når vi skal være ute i skolegården, sitter de kule gutta inne i kjelleren og surfer. Under Volcom-capsene og kviser på nesen; flakkende øyne fra side til side. På skjermen: Close-ups av pupper, rumper, fitter. Æsj.Vil ikke se, men må allikevel. Den rare tingen med navn Internettet vasker uskylden vekk fra prepubertale sinn i takt med zoomen, og lærerne skriver bekymringstunge meldinger i meldingsboken. 1999. Den fryktede ungdomsskolen. Nye sosiale konstellasjoner. Nye krav. Man begynner å henge.Vi henger hos Steffen, bortreiste foreldre. Tre jenter, sju gutter. Grandis. Øl, men man tar museslurker, for det smaker jævlig. Skal bare tisse, også kommer jeg tilbake til en hel hjørnesofa med ukontrollerte, dårlig kamuflerte ståpikker tett-i-tett. På tven, selvsagt: Porno. Husker det som det var i går. Et eller annet med to kvinner i to fengselsceller, en liten luke i mellom og en neongul dildo. Og gutta går på do, en etter en, mens vi østrogene skyller ned ølen med vann på kjøkkenet. Og tenker at vi jenter modnes sykt lenge før gutta. 2005. Hjemmefra, for første gang. I et værelse i femte etasje i den verste Nørrebro-ghettoen i København trøstespiser en fersk medisinstudent Haribo gummibjørner og zapper fra kanal til kanal i mangel på nye venner. Tysk hardporno. Ganske absurd. Ganske underholdende. En fin avkobling fra pugging av anatomi, tenker jeg. Ler litt. Kanskje kan man til og med spe på bøkene med litt anatomi i praksis? 2008 Innimellom skumming av nettaviser på jobben oppdager jeg pornosvaret påYouTube – YouPorn. Her er noe for enhver smak. Absurd og amatørmessig kroppsgalskap i et ymse utvalg posisjoner og nasjonaliteter. «Lola lounging on the sand», «A european facial»,«Bree Olson works on her asshole» og «Very attractive mature mother takes it deep» byr på beste sort underholdning.

Så, ja, jeg ser på porno. Men ikke fordi jeg blir kåt, naturligvis, men fordi det er sykt morsomt. IPorn.YouPorn?


LØRDAG Clipse

John Holmes Band

Edvard, 23:00

Digitalo

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00

Rewind

KLUBB:

Rick’s, 00.00

Madam Felle, 22.30

Vidar Busk

USF Verftet, 21.00

Klar Bar, 14.00

Swing’n’Sweet Jazzclub: Ivar Kolve og KK TRIO med Hermund Nygård

TIRSDAG

ONSDAG

Studenten, 23.00

Soul and Bass

Garage, 21.00

Studentkro i kjelleren

KLUBB:

Garage, 22.30

Backyard

Garage, 22:00

Wineyard

KLUBB:

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

TEAM BLITZKRIEG. På Hulen onsdag 8.10.

Dido og Aeneas

Glimt – Norsk kunst fra perioden 1958 til 1978 Galleri F, til 2. november.

Hilde Kjønniksen

Galleri Bouhlou, til 12. oktober. «View». Maleri. Åpent ti-sø 12-16. Allégt. 22.

Linda Saveholt og Karima Risk

Visningsrommet, til 19. oktober. «The Heart is a Lonely Hunter».

Lisa Østreim

Galleri Vox, til 9. november. Malerier.

DNS store scene, man til fre 19.30, lør 20.00. Av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg basert på Victor Hugos roman. Regi: Lisa Kent.

Bergen kustnhall, til 7. november. Av Jim Drain, Ben Jones, Terence Koh, Takeshi Murata, Ara Peterson, Kembra Pfahler, Dash Snow og Dan Colen.

Materialized: New American Video And...

Netter i Beirut

DNS lille scene, ons (8.10) – fre 20.00, lør 19.00. Av Frank McGuinness. Regi: Kim Bjarke.

Til Elise?

Ole Bull scene, ons (8.10)-lør, ons (15.10) 19.00 Med Ingrid Bjørnov

Vinskvetten – No kjem dei tre siste

Rick’s teater, tor 19.00, fre 21.30, lør 18.00

UTSTILLING Ansel Adams

Stenersen, til 7. desember. Fotografi.

Audi, høstutstilling

ABC galleriet, til 1. november. Oljemalerier, abstrakt/halvabstrakt.

Aziz+Cucher

Galleri 3, 14, til. 26. oktober. Her konfronteres vi med styrken og svakheten til kroppen i en teknologisk verden som både truer og beskytter vår eksistens.

BergArt: This American Life

Hordaland kunstsenter, til 2. november. Video og installasjon av eteam, samt to videoprogram kuratert av Eric Heist og Karin Laansoo.

Center Fold

Rasmus Meyers Allé, ut året. Carl-Johan Kimell og Ragnhild Roald, BAS. Jubileumspaviljong ved Bergen Arkitektforenings 100-årsjubileum.-

David Maljkovic

Galleri no. 5, til 7. november.

Onsdager

Laksevåg musikkforening, lør 10.00 til 15.00, søn 12.00 til 15.00.

Loppemarked

Fincken, man 20.00.

So-Sun Kim

Permanenten Vestlandske Kunstsenter, til 19. oktober. Fortellinger i porselen.

INGENTING

Lørdag 01.11

Fra 15. til 22. oktober.

BIFF- Bergen internasjonale filmfestival.

Bredsgården, Bryggen, åpent manfre 12-20. Selvbetjent bokloppemarked.

Litteraturlopperiet

Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Bergen Brettspillklubb, Nordnes bydelshus, onsdag 17:30.

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Quiz

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs. Hver tirsdag 19-23.

New Amigos Språkkafe

Prøverommet

Søren Wammen: Oljemalerier

Galleri Neptun, til 31. oktober. «Painted Thoughts».

Thready

Galleri fisk, til 19. oktober. Av Gro Gjengedal Navelsaker og Rachel Huglen.

Venneforeningens jubileumsutstilling

Stenersen, til 11. januar. Bergen Kunstmuseums Venner 100 år.

Werner Zellien

Bergen kunstmuseum, til 2. februar. «Villa Wannsee - Melancholy Grandeur». Fotografier i svart/hvitt.

Young & Loving

S12 Galleri og verksted, til 16. november. 7 kunstnere. Glasskunst.

ANNET

Forfattersleppet

Fra 10. til 17. november. Her blir årets bokutgivelser presentert over en ti dagers periode i form av opplesninger, samtaler og andre litterære aktiviteter, debatter, klassebesøk, osv.

Ricks presenterer:

Lørdag18.10

Rita Eriksen

www.ricks.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

Dørene åpner 22.00 cc: 180/150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

For program sjekk www.standupbergen.no

DUP STAN LIVE ONSDAG HVER KS IC PÅ R

PRESENTERER:

STAND UP BERGEN

Bergen kunsthall, 3.-5. oktober. Med Daniel Pflumm, Johannes Høie, Bjørn Torske, Diego Fernández, Kim Hiorthøy, Kris Pettersen og Mikko Viljakainen.

Sex Tags - Sognom Part 4

Bergen kunsthall, til 7. november. David Maljkovic.

Parallell Compositions

Bergen museum, til 31. oktober. Kunstnere og forskere har samarbeidet om å gi en spennende og estetisk opplevelse av forskningsbilder.

MolekylART – Vitenskapsformidling gjennom kunst

Les Misérables

DNS Lille Scene, man – ons (15.10) 20.00. av Yasmina Reza. Regi: Bjarte Hjelmeland.

KUNST

DNS – Småscenen, man-fre 20.00, lør 19.00 Av Werner Schwab. Oversettelse: Øyvind Berg. Regissør: Kjersti Horn.

Folkeutrydning eller Leveren min er meningsløs

Aulaen på Landås (HiBs avdeling for lærerutdanning ) (ons 8.10) 20.00 Etter en opera av Henry Purcell. Regi: Alexandra Fladaas.

8.- 15. oktober 2008

FILMKLUBB

Svart katt, hvit katt

Super 8 Stories

Tre kvinner

SAMFUNNET:

SCENE Studio USF, tor – lør 00.00. Radiohole (USA)

Fluke

Logen bar, ons (15.10) 19.15. Innledere: Miriam Prestøy Lie - Regissør og tekstforfatter og Ingri Midgaar Fiksdal – Koreograf.

Dans til folket

Studenten, tir 19.15. Innledere: Knut Hermstad - Tidligere fengselsprest og sexolog, Frank-Thomas Hole Andersen - Tidligere straffedømt og Thore Langfeldt – Psykolog.

Overgriperen

Studenten, tor 19.15. Innledere: Ylva Lindberg - Etikkrådgiver, SIGLA, Arild Hermstad - Leder, Fremtiden i Våre Hender og Kristin Halvorsen Finansminister.

Etikk og butikk

Logen Bar, ons (8.10) 19.15. Innledere: Marie Nerland - BIT Teatergarasjen, Sven Åge Birkeland - BIT Teatergarasjen og Radiohole - Theatre Company from New York.

Meet Radiohole!

Cinemateket USF, søn 19.00 og tir 21.00 Regi: Robert Altman, USA 1977.

Cinemateket USF, tor 21.15 og tir 19.00 Regi: Emir Kusturica, Tyskland/Italia 2001.

Magnus Barfot, tor 21.00 Smakebit fra BIFF

BIFF-snadder

Cinemateket USF, tor 19.00 og søn 21.15. Regi: Emir Kusturica, Jugoslavia/Frankrike/Tyskland 1995.

Magnus Barfot, ons 21.00 Regi: Henning Carlsen, Danmark/Norge/ Sverige 1966.

Sult

Cinemateket USF, onsdag (8.10) 20.00 Regi: Emir Kusturica, Frankrike/Tyskland/ Ungarn 1995.

Under jorden

Cinemateket USF, onsdag (8.10) 18.00 Regi:Michael Curtiz, USA 1942.

Casablanca

KULTURUKEN ONSDAG Senit - Roadkill - Team Blitzkrieg Hulen, 22.30

KLUBB: Studentkro i kjelleren Garage, 21.00

Soul and Bass Studenten, 23.00

TORSDAG: Television Personalities (UK) Hulen, 22.30

Turné i Østerled Grieghallen, 19.30 Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: Andrew Litton. Solister: Nikolaj Znaider (fiolin) og Jarle Rotevatn (klaver).

Grand Cafè Garage, 00.00 Slipper vinylen Let Loose (Roadkill Records/Rockman Recordings).

KLUBB: Bump & Grind Klubb Café Opera, 23.30 DJ Pastor & Alicia.

Red Contra Bar, 23:59

FREDAG Tommy Tokyo & Starving For My Gravy Hulen, 22.30

Turné i Østerled Grieghallen, 19.30 Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: Andrew Litton. Solister: Nikolaj Znaider (fiolin) og Jarle Rotevatn (klaver)

Built To Spill Røkeriet USF, 22.00

Soul City: Clipse special Café Opera, 21.00

John Holmes Band Rick’s, 00.00

KLUBB: Gute Laune!

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00

SØNDAG Bergen Big Band

Sardinen USF, 15.00

Studvest 2008 25  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you