STUDVEST
Magasin
15
17. oktober 2007
Portrett. Han spiller golf, hører på Dolly Parton og ser «Six Feet Under». Kanskje det er mer som skiller Frode Øverli fra karakteren Pondus enn folk tror? Tekst: Stine Britt Røshol. Foto: Mads Iversen
Norges seriemester – Vi har våre likheter. Vi er begge familiefedre med sans for fotball og rock, men Pondus er hakket mer homofob, forsikrer Øverli godt tilbakelent i den brune skinnsofaen sin. – Apropos homofobi, har du fått noen negative tilbakemeldinger fra grupper som føler seg støtt av serien? – Nei, egentlig ikke. Det ble gjort en undersøkelse i forbindelse med tiårsjubileet til Pondus, der blant annet Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring var med. De synes serien var strålende og tok seg ikke nær av vitsene. Altså, til og med Manchester United-supportere liker serien. ØVERLI FLYTTET TIL Askøy i sommer etter å
ha bodd sju år på Sotra. Han har hatt hus på øya før og føler nå at han omsider har kommet hjem igjen. – Barna mine bor i nabolaget og det er viktig for meg å være nær dem, forteller han. Øverlis stue har hvitmalte, sterile vegger og store vinduer som rammer inn den flotte utsikten. Et Julia-blad på kaffebordet røper at han har en datter i den såkalte tweens-alderen. – Hva hadde du sagt dersom en av ungene dine ønsket å bli serietegner? Han drar litt på det: – Jeg kan jo ikke si «E du gal menneske?» Jeg ville nok oppmuntret dem dersom jeg så at de hadde talent. DEN SUKSESSRIKE SERIETEGNEREN vokste
opp i Vadmyra i Loddefjord, et sted han selv karakteriserer som strålende. Mye fordi det var mange barn å leke med der. På barneog ungdomsskolen var han et skolelys og noe tegnetalent hadde han enda ikke utviklet. Det var stort sett fotball det gikk i på fritiden. – Den store drømmen var å bli fotballstjerne, men på det realistiske planet var det lærer jeg ville bli. Helst i gym og engelsk, de kule fagene.
Men det skulle ikke gå den veien for Øverli. På gymnaset mistet han interessen for skolearbeid og begynte å tegne. Som sekstenåring fikk han en Fantomet-parodi på trykk i Fantomet. Bare to år senere tegnet han fast for humorbladet Pyton. Pondus startet i serieheftet Ernie i 1996. – Det store gjennombruddet kom året etter, da Pondus fikk sin faste plass i Dagbladet. Det var stort, sier han med nostalgi i blikket. Siden har det bare ballet på seg. I år 2000 startet Pondus som eget blad i Norge, og det har per idag et opplag på 120 000. Serien trykkes nå i over femti aviser og magasiner i Europa og når dermed ut til flere lesere en noen annen norsk tegneserie noensinne. Men til tross for dette har mannen hverken divanykker eller noen utagerende livsstil.
Hver gang en karakter er hos legen skriver jeg inn hemmelige meldinger på synstesttavlen. – Jeg er glad jeg er kjent for noe positivt, og ikke for å være øksemorder. Suksessen har ikke forandret meg. Jeg gjør det samme som jeg alltid har gjort. Jeg sitter jo for meg selv og tegner, men jeg har blitt mer bevisst på at det er folk der ute som har et forhold til karakterene. Han synes det er givende å vite at serien leses. – Hvis det bare hadde vært for familien jeg skrev, hadde det blitt litt kjedelig i lengden. Det er grenser for hvor lenge du tror på din mor når hun sier at du er flink. DE SISTE SYV årene har Øverli hatt kontor
i sentrum, men i det nye huset har han fått seg hjemmekontor. Eller rettere sagt en hems med tegnebord. – Det er deilig å slippe rushtiden. Nå
CV FRODE ØVERLI
10 KJAPPE
• 39 år. • Er aktuell med sin syvende Pondus bok: «Sju lange og sju breie».
• Hvilke TV-serier ser du? Jeg kjøper DVD-bokser fremfor å se på TV. Six Feet Under er veldig bra. Og selvsagt Seinfeld og Kongen av Queens.
• Gir ut Pondus i eget månedsblad. • Etter Donald er Pondus Norges mest leste tegneserie. • Tegner også serien Rutetid for Mann og Dagbladet. • Har samboer og tre barn på 12, 10 og 9 år.
• Hva gjør deg glad? Det perfekte golfslag og å score på fotballtreningen. • Hva gjør deg forbannet? Når noe i Pondusbladet ikke er som det skal. • Hvem er din største helt? Jeg har hatt mange
står jeg bare opp og går opp en trapp. Så er jeg på jobb. Øverli har en fleksibel arbeidsdag, men prøver å jobbe vanlig kontortid. Noen ganger har han skrivedager, mens andre dager tegner han og sender stripene til fargelegging. – Når jeg tegner setter jeg iPoden på shuffle og spiller fra hele musikksamlingen. Da hører jeg alt fra Metallica til Dolly Parton. Musikk er viktig for meg. DE SOM KJENNER serien vet at seriekarakteren Pondus har sterke meninger, og at han til stadighet frustrerer seg over ting han ikke liker, det være seg herre-volleyball, U2 eller gothere. Og noen ganger er det Øverlis egen frustrasjon som kommer til uttrykk. – Det er absolutt deilig å få luftet mine egne meninger gjennom serien en gang i blant. Hver gang en karakter er hos legen skriver jeg inn hemmelige meldinger på synstest-tavlen. På utradisjonelt vis lar han karakterene i serien eldes, de skifter yrker og bi-karakterene får større plass. – Fikk du mye juling da Jokke, den notoriske skjørtejegeren i Pondus, stiftet familie? – Ikke så mye som forventet, det er mange som har et sterkt forhold til ham. Men jeg kom til et punkt hvor jeg var lei av å tegne striper der han blir banket av burugler. Og da regnet jeg med at publikum også var gått litt lei. Men jeg kommer ikke til å slutte å tegne stygge damer. Det synes jeg er kjempegøy. NESTE ÅR BLIR serietegneren 40. Men noen
40-årskrise tror han ikke vil inntreffe. – Nei, den har jeg vel allerede hatt. Jeg begynte nemlig på motorsykkellappen, men det var ikke noe for meg. Så neste år tror jeg ikke det blir noe dramatikk. Jeg håper iallefall ikke det, smiler han. – Hvor lenge vil du holde på med Pondus?
– Da jeg startet sa jeg at alt over ti år ville være bonus. Nå er vi inne i det tolvte året, og jeg ser ingen ende på det. Jeg vil holde på så lenge det er gøy, og så lenge jeg har noe å fortelle. – Angrer du noen gang på på at du ikke gikk en annen vei? – Nei, det har jo gått så bra. Jeg har det som plommen i egget. Det var mange år det var litt smalhans og jeg tok illustrasjonsjobber for å spe på inntekten. Sånt sett er det jo litt idealistisk å drive med dette. – Blir det noen gang film eller TV-serie av Pondus? – Det har det vært snakk om, og vi jobber sakte og forsiktig med det. Vi får se hvordan det går med filmen om Rocky. Så bruker vi kanskje de samme folkene. Men vi har ingen konkrete planer enda. FOR NOEN UKER siden gikk Bergens årlige tegneseriefestival Raptus av stabelen. En event Øverli karakteriserer som serietegnernes julebord. – Vi sitter jo vanligvis på hvert vårt kott og tegner. Så det er kjekt å komme sammen og møte kolleger. Det er jo stort sett et ensomt yrke å være serietegner, innrømmer han og retter seg i sofaen. Så var det dette med golfen, da. – Jeg har begynt å spille golf. Det er det ikke så mange som vet. Det er jo egentlig ganske patetisk, humrer han. Studvests fotograf vil gjerne ha bilde av Frode Øverli i rutete golfhabitt, men serietegneren forsikrer at han ikke eier et slikt. Kanskje er det fordi seriekarakteren Pondus har uttalt dette om sporten: «Golfsporten er vel egentlig bare et påskudd for at tøysegutter skal komme seg ut i friluft og bruke klær som er designet av homofile sirkusklovner».
fotballspillere og tegnere som forbilder opp igjennom årene. Favorittene er Jack Davis (tegner) og Kevin Keegan (fotballspiller).
Jeg er veldig distré. Jeg er ikke så god til å ha orden på papirer, og å fylle ut selvangivelsen er et mareritt.
• Hvilken musikk hører du på? Musikksmaken har blitt mye mer allsidig med årene. Før var det stort sett AC/DC, Kiss og Thin Lizzy det gikk i, men jeg har begynt å oppdage nye ting etterhvert, også eldre musikk som har gått meg hus forbi.
• Samler du på noe? Nei, jeg har ingen samlemani.
• Hva er du dårlig til?
• Hva er positivt med Bergen? Byen er akkurat passe stor og passe liten. Det er lett å finne frem, og det føles ikke så stort og upersonlig som i andre byer. • Hva er negativt med Bergen? Været. Bergen hadde vært paradis
dersom vi hadde hatt klimaet til Karibien. Spesielt golfsesongen regner vekk, og jeg blir litt værsyk. • Hvis du fikk makten i Norge for en dag, hva ville du gjort? Sørget for dugelig med vin og brennevin på alle gamlehjem. Det skulle blitt en fest på alle institusjoner.