Issuu on Google+

Bergsvik versus Kverneland Bogsnes SIDE 6

Nagler, latex og sinne – Rockettothesky anno 1998

MIDTEN

Rektorvalg på HiB:

KULTUR

NYHET

ONSDAG 7. FEBRUAR 2007 - NR. 4 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 6

Mikrobryggeri Skjult perle i Kalfaret

SIDE 11

SIDE 13–15

ET DUKKEHJEM SIDE 2

OMTALAR

STUDVEST

• Will Smith på jakt etter lykke... • Smokin' Aces byr på real action! • Er The Royalties det nye 120 Days?

SIDE 22

Ambassadørbesøk

Utsatt igjen

USAs ambassadør til Norge, Benson K. Whitney, ønsker at flere nordmenn skal studere i USA. Tirsdag gjestet han Universitetet i Bergen. SIDE 5

Flere studentboliger

Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

Kunnskapsdepartementet bevilger bygging av 414 nye studentboliger i Norge i 2007. Halvparten skal bygges i Bergen. – Nå kan byggeprosjektet i Grønneviksøren realiseres, sier fungerende informasjonssjef i SiB, Hans Rohde. SIDE 5

Gjøglerbrødre • Universitetet har ennå ikke hyret noen til utbyggingen av Kvarteret • Kvarteret-ledelsen er oppgitt over manglende dialog mellom UiB og Kvarteret

• Forsinket byggestart betyr også at huset vil holde åpent lenger. Både RF og ASF må nå legge seg i selen for å booke band til videre drift i april. SIDE 16–17

De danser, synger på jibberish og klatrer i flaggstenger. De er Norges mest populære brødrepar, og er aktuelle med sin tredje forestilling: «Ylvis III». SIDE 18–19


APARTE

7. februar 2007

STUDVEST

Pappa til femhundre

– Eg har drøymt om å kasta dei på bålet. Men det er berre i tunge stunder. Tekst: MARIA LAVIK mariala@studvest.no Foto: SJUR ENGELSEN LANGE sjuren@studvest.no

REDAKSJONEN

Jack Markussen ser på dr. Belzeebub Irrwitzer med ei blanding av kjærleik og irritasjon. Belzeebub er ei av over femhundre dokker som Jack har skapt. Som leiar for dokketeateret Dukkenikkerne gjev han liv til isopor, tøystykke og polyester. Mellom halv ni og seks er Jack på jobb i ein røykfull verksstad i Østre Murallmenningen. – Det blir ein livsstil.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

– No lurer eg på korleis eg skal få til håret til Edvard, seier Jack. Han held opp eit barneansikt i voks. Det skal bli til ein seks år gammal Edvard Grieg. – Kanskje med meir voks, og ostehøvel. Jack raspar laus tynne skiver med voks. Førestillinga Lille Edvard har premiere 24. mars på Troldhaugen. I heimen til jubileumskomponisten får publikum bli kjende med ein ung Edvard og kusina Nina, som seinare skulle bli kona hans. I flygelet til Edvard gøymer det seg eit skummelt troll, ein nervøs gris og ein snobbete frosk. Desse tre figurane var lykkebringarane til Edvard Grieg og følgde han gjennom heile livet. – Frosken var alltid med i lomma hans då

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad

Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Pia Martine Wold Marte Engehaugen Bøhm Birgitte Vaksdal Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Johannes Selvik Tornes Maria Lavik Tiana Katharina Ringseth

han dirigerte. Dei tre figurane hadde fast plass på nattbordet, kvar kveld måtte både han og Nina seia god natt til dei.

Med teater prøver eg å laga noko som rører folk «Stiftelsen har egentlig ikke noe grunnlag til å eksistere.» Denne setninga går igjen i revisormeldingane til Dukkenikkerne . Derfor dukkar det stundom opp tankar om dokkebål i protest mot Norsk Kulturråd sitt stramme grep om kulturpengesekken. – Eg er utdanna skreddar i Bodø, og der hadde eg eiga systove. Kundane mine var damene i frå

KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso Rolf Frøyland Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matias Helgheim Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu

Margrethe Djønne Silje Thalberg Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling

Losjen. Har aldri tent så mykje pengar som då, minnest Jack. Han angrar likevel ikkje på valet han tok i 1985, då han oppretta Dukkenikkerne . – Gudskjelov hoppa eg over til teater. Som skreddar jobba eg med folk sin forfengelegheit. Med teater prøver eg å laga noko som rører folk. Han ordnar litt på det som skal bli seks år gamle Edvard Grieg. Tenkjer seg om, kanskje på rikmannskvinner og ei anstendig arbeidstid. Så gliser han litt. – Nei, fanden heller. S

Sjur Engelsen Lange Berit Bye GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eidem ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Haugse Lars-Oskar Dale

ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø


STUDVEST

MEININGAR

7. februar 2007

Når står Kvarteret ferdig? •• 10. februar 1995 var en gledens dag; Kronprins Haakon åpnet Det Akademiske Kvarter. Endelig fikk studentene i Bergen et kulturhus. Og ambisjonene var store, som seg hør og bør i byen mellom de syv fjell: Huset skulle være et gigantisk vidunderbarn og studentene skulle gjøre alt selv. •• Men hva skjedde i løpet av de neste årene? Kvarteret Illustrasjon: JORUNN HAUGSE / jorunnhaugse@gmail.com

vokste seg stort, og det tok ikke lang tid før man innså at studenthuset, klemt inne blant tre etasjer og med plass til 1200 gjester, ikke var stort nok.

•• I 2004 raste debatten om kvarteretutbyggingen i Studvest, og Universitetsstyret vedtok i juni 2005 å bevilge penger til utbygging. I januar 2006 satt Velferdstinget opp semesteravgiften med 25 kroner for å finansiere en utbygging, til tross for store protester fra NHH og HiB. Endelig virket det som om kvarteretutbyggingen var på rett kjøl. •• Byggestart ble satt til semesterstart studieåret 2006/2007, denne ble imidlertid senere utsatt til desember. Så i august i fjor kom nok en kontrabeskjed: Byggestart blir flyttet til 1. april 2007 med en prislapp på rundt 40 millioner kroner – tre måneder forsinket og hele 10 millioner kroner dyrere enn antatt. •• Men denne farsen vil ikke ta slutt. I denne utgaven av

Langsiktig miljøpolitikk:

Studvest bringer vi nyheten om at Kvarteretutbyggingen blir ytterligere forsinket. Byggestart blir utsatt i minst en måned - i beste fall. Presidenten i RF, Bjørn Hagerup, blir ikke overrasket om Kvarteret må holde åpent ut mai også.

På tide å ta ansvar

•• Det vil ikke overraske oss heller. For maken til rot skal

Karoline Vårdal

man lete lenge etter. Vi har blitt vant til utsettelser fra UiB, men måten de har håndtert alt ståket rundt utbyggingen på, vitner om dårlig planlegging og styring. UiB skylder på gode tider i byggebransjen og at de ikke har fått inn tilbud fra entreprenører. Det burde de ha tatt høyde for på forhånd. Utbygginsplanene har vært kjent i flere måneder.

•• Det blir ikke bedre av at Universitetet ikke kommuniserer med Kvarteret. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved en offentlig institusjon som først uttaler seg i media, og senere legger seg flat og unnskylder seg i et brev til Kvarteret – som sitter igjen med svarteper.

•• Universitetet, byen, studentene og studentkulturen er alle tjent med et større kulturhus, men med ukas siste hendelser er det ikke godt å vite hva som skjer – og når det skjer. Byggetiden er beregnet til mellom 12 og 14 måneder, og nyåpning er planlagt til semesterstart i 2008.

•• Selv det virker som en fjern drøm nå.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR FN sitt miljøpanel, IPCC la fram sin forskingsrapport på klimaet fredag 2. februar. Rapporten stadefestar at delar av endringane er menneskeskapte. Samstundes med publiseringa av FN-rapporten, har Noreg ikkje vedteke ein langsiktig miljøpolitikk med klare mål for å kutte i utsleppa, og verne om framtida. No ligg bevisa på bordet. Trass i at vi no har fått større kjennskap til endringane i miljø og klima, er det for seint å snu dei klimaendringane vi merkar i dag. Iallfall på kort sikt. Dette til tross for at det i lang tid har vore fokus på problematikken, og tiltak igjennom Kyotoavtala. Det er fleire grunnar til at forskarane som har utarbeida rapporten, er sikrare i at klimaendringane er vårt virke. Perioden med forsking på feltet er utvida sidan førre rapport blei lagt fram. Dette har betra måleverktyet for å skildre naturlege frå menneskeskapte påverknadar av klimaet. Uttalar frå miljøvernminister Helen

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDAN Studentene på Norges Handelshøyskole (NHH) får mest sponsorstøtte, fulgt av medisin- og odontologistudentene. Studentene reagerer ulikt på de store summene næringslivet årlig sprøyter inn i studentmiljøene. – Rundt tre millioner kroner, sier NHH studenten Geir Pedersen. Studentene Ole Kristian H. Furulund, medisin, og Reidar Fjeldheim, odontologi, hever lett på øyenbrynene

Bjørnøy 11. januar i år, syner at ho og statsministeren førebels er usamde rundt framtidig miljøpolitikk, og kutt i utsleppa. Miljøvernministeren uttalte at Noreg skal kutte minst like mykje i utsleppa som EU, og dermed oppnå 20 prosent reduksjon innan 2020. Hennar utsegn fell ikkje i god jord hos statsministeren, som meiner denne typen avgjerder må takast på bakgrunn av utgreiingar og vurderingar i regjeringa. Både statsministeren og Bjørnøy høyres fornuftige ut i denne samanheng. Klart Noreg treng ei omlegging

Noreg har moglegheit til å byggje opp eigne og fullstendige miljøtiltak av miljøpolitikken, og sjølvsagt må det planleggjast. Men samstundes må det kunne vere eit overkommeleg mål å utføre store kutt i utsleppa over ein lengre tidsperiode. Noreg er eit ressurssterkt land, som kan ta seg råd til å pålegge miljøsparande tiltak. Fleire land i EU, til dømes Storbritannia, har stor del med industri der det er moglegheit for kutt. I Noreg er det ikkje så stor del av industriutslepp å ta

tak i. Men norsk miljøpolitikk er i utgangspunktet sterkt prega av EU sin miljøpolitikk. Noreg har moglegheit til å byggje opp eigne og fullstendige miljøtiltak, som er tilpassa det norsk næringslivet. Siv Jensen er usamd i den einsidige framlegginga av miljøforskinga til IPCC, skriv Bergens Tidende, laurdag 3. februar. Jensen meiner at ein også bør lytte til kritikarane av rapporten. Sjølv om kritiske stemmer opponerar, har største delen av befolkninga i Noreg tiltru til rapporten, og at klimaendringane er delvis menneskeskapa. Meir nedbør, og ein auka snitttemperatur med tre grader i løpet av dette hundreåret. I tillegg ventar større areal med ørkenlandskap, og drepande varmebølgjer. På kort sikt er det ikkje noko vi kan gjere for å senke farta i utviklinga. Våre vanar må endrast, forbruket må gå ned, og medvitet må trå til. Dette gjeld deg som kan gjere dine små endringar. Men det gjeld like mykje for politikarane som har ressursar, og moglegheit til å setje langsiktige mål for næringslivet og miljøet, for at Noreg igjen skal vere leiande ivaretakar av miljøet. Vårt ekstreme forbruk innan både næringsliv og i det private, er nødvendig å gripe fatt i og rasjonalisere. Det er på tide å ta ansvar. S

STUDVEST FOR 20 ÅR SIDAN over summen NHHerne årlig får inn fra næringslivet. På odontologi og medisin er de mer skeptiske. Reaksjonene fra de to viser at det er lysår i forskjell mellom studentenes syn på sponsing. De 750 medisinerstudentene har tradisjonelt vært svært restriktive, de 250 vordende odontologene litt mer liberale. Fra «Sponsing i grenseland», Studvest nr. 10, 1997

13 dagars UKE-stress er over og det er to fornøgde representantar for UKE-styret me møter. PR-sjefen er likevel rastlaus som han pleier og det urolege draget i andletet hans, som me først la merke til før Can- Can- konserten, er der framleis? Det er kanskje ikkje så merkeleg, for det er marknadsføringa eller mangel på marknadsføring som er blitt sterkast kritisert, både innad i organisasjonen og av oss utanfor.

Liss Johansen, ein av to UKE-sjefar og den som avgjort har halde seg lågast i terrenget, smiler og seier at ho skal heim på ferie og slappe av. Ryktene fortel om eit stort underskot, men det er vel berre rykter? – UKEN vart ein suksess, seier Liss. Fra «UKE 87 - Ingen konkurs», Studvest nr. 4, 1987

3


NYHENDE

7. februar 2007

STUDVEST

Et sprang for karrieren Arbeidslivsutvalget ved SV-fakultetet tok før jul initiativ til at studentene selv skal drive en karrieredag for hele universitetet. Nå er studentorganisasjonen «Springbrettet» på plass. Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD og TIANA KATHARINA RINGSETH siljec@studvest.no og tianari@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

– Nå ønsker vi å samle alle karrieredagene ved universitetet på et brett, sier markedsansvarlig Agathe Dahl. Hun og Ole Henrik Haukvik, leder for «Springbrettet», skal sammen med Karrieresenteret planlegge høstens karrieredag. Hvis organisasjonen kan vise kontinuitet og kompetanse kan den på sikt ta over ansvaret for hele arrangementet. – Akkurat nå er det et pilotprosjekt, men vi er veldig positive til at studentene selv ønsker å engasjere seg aktivt i denne dagen, sier leder for Karrieresenteret, Rønnaug Tveit. Det er Karrieresenteret som de siste fem årene har drevet karrieredagen som avholdes i oktober. SAMLENDE

Dahl vektlegger at dagen ikke skal erstatte de allerede eksisterende karrieredagene ved de ulike fakultetene, men at den skal komme som et tillegg. – Næringslivet er ofte ute etter en bred kompetanse, med ansatte fra flere ulike fagfelt. En slik dag kan synliggjøre den kompetansen som eksisterer ved fakultetene, sier hun.

Springbrettet • «Springbrettet» skal sammen med Karrieresenteret arrangere høstens karrieredag. • 13. februar inviteres alle studenter til et informasjonsmøte. • Karrieredagen avholdes 3. oktober i det nye studentsenteret.

Dahl og Haukvik etterlyser et bredere engasjement i studentmiljøet, og tror det er stor etterspørsel for en slik karrieredag blant studentene. Derfor kan det framstå som et paradoks at Arbeidslivsutvalget ved Historiskfilosofisk fakultet (HF), legges ned. Haukvik kommer til å rette et spesielt fokus på HF-fakultetet. – HF er det største fakultetet ved Universitetet og det er gjerne de studentene som sliter mest med å komme ut i arbeidslivet, sier Haukvik. Overgangen mellom studenttilværelsen og arbeidslivet representerer en utfordring for mange. Nå håper initiativtakerne bak «Springbrettet» at karrieredagen kan bidra til at studentene får et mer konkret bilde av hva de kan jobbe med etter endt studier. NY KULTUR

– Karrieredagen skal være et gjensidig møte mellom studenter og næringslivet. Begge parter skal få noe positivt ut av denne dagen, forklarer Agathe Dahl. Nå etterlyser Dahl og Haukvik en mer synlig kultur hvor studentene «selger» seg mer til arbeidslivet, og hvor de er mer pågående for å finne ut hva de vil jobbe med. – Ser man til Trondheim er det mye mer tradisjon for dette, sier Haukvik. De ønsker at «Springbrettet» skal være en organisasjon som bygger på engasjement fra studentene på fakultetsnivå. Neste uke inviterer de derfor til informasjonsmøte for å rekruttere studenter som kan være med å forme organisasjonen framover. – Vi trenger studenter som brenner for at også UiB skal hevde seg i næringslivet, forklarer Dahl. TREKKPLASTER

Arbeidet med å planlegge karrieredagen har i følge Dahl og Haukvik gått over all forventning. De har et inntrykk av at næringslivet er udelt positive til at universitetet har sin egen karrieredag. Men siden det er tidlig i prosessen

STUDENTDRIV. Agathe Dahl og Ole Henrik Haukvik i nyetablerte «Springbrettet» er to av flere studenter som nå engasjerer seg for at studentene selv skal drive karrieredag ved Universitetet i Bergen. har de få konkrete navn på blokka. Det er imidlertid klart at de ønsker en ramme rundt dagen der studentorganisasjoner har mulighet til å profilere

seg. Et kjent navn eller to vil også fungere som trekkplaster. – Kommer Celina Midelfart ? – Vi har ikke spurt. Men det er

nok den minste utfordringen, sier Haukvik. S

Arbeidslivsutvalget nedlegges Samtidig som Karrieredagen opprettes, legger Arbeidslivsutvalget ved Historisk-filosofisk fakultetet(HF) ned etter bare ni måneders drift. Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

– Vi fikk ingen opplæring i hvordan organisasjonen skulle fungere, sier HF-student og medlem i det nedlagte Arbeidslivsutvalget, Ivar Øiestad (30). 4

Organisasjonen ble startet opp i april 2006 av syv HF-studenter, men slet allerede fra starten av med å finne engasjerte studenter. Medlemstallet minket raskt. – Sannsynligvis har vi vært for dårlige til å informere, innrømmer Øiestad, som er en av fire medlemmer som fulgte organisasjonen til veis ende. LABERT OPPMØTE

Øiestad poengterer at ingen av medlemmene hadde noen erfaring i denne

type organisasjonsdrift fra før. – Historisk-filosofisk Studentutvalg (HFSU) var initiativtakere til Arbeidslivsutvalget, og hjalp oss i gang, men heller ikke de hadde noen relevant erfaring fra før, påpeker Øiestad. Det stoppet imidlertid der, selv om det ikke sto på idéer: – Etter vi ble overlatt til oss selv, forble planene nettopp på planleggingsstadiet, forteller Øiestad. – Arbeidslivsutvalget forsøkte å spre mer informasjon for å verve fle-

re, og inviterte alle fagutvalgene på informasjonsmøte. På tross av initiativet, møtte imidlertid bare ett fagutvalg opp. FOR DÅRLIG INFORMASJON

Med bare fire medlemmer var det vanskelig å føre planer ut i praksis. – De fleste andre arbeidslivsutvalg har mange, mange flere medlemmer, påpeker Øiestad, som kan opplyse om at det sannsynligvis ikke har vært noe arbeidslivsutvalg ved HF-fakultetet på flere år.

– Hvorfor tror du engasjementet for bedre kontakt med næringslivet er så tilsynelatende lavt på HF? – Myten er jo at HF-studenter ender opp som lektorer i videregående skole uansett, og at de derfor ikke har noe behov for å orientere seg mot arbeidslivet. Men hovedårsaken er nok at vi ikke har visst hvordan vi har skullet nå fram til de som faktisk er engasjerte. S


STUDVEST

NYHENDE

7. februar 2007

USA vil ha norske studentar Den amerikanske ambassadøren til Noreg, Benson K. Whitney, meiner at nedgangen i talet på utvekslingsstudentar mellom USA og Noreg truar tilhøvet mellom dei to landa. Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES johannesto@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Tysdag føremiddag var ambassadøren frå Minnesota på vitjing til Universitetet i Bergen. I tillegg til å møte studentar frå Institutt for Samanliknande politikk, presenterte han ambassaden sitt nye initiativ for å rekruttere fleire studentar til utveksling mellom USA og Noreg. – Talet på studentar som kjem til USA frå Noreg har vorte 50 prosent lågare mellom 1994 og 2004. Det er eit stort fall på kort tid, seier Whitney. Samtidig peiker han på at det berre var rundt 170 amerikanske studentar i Noreg i 2004, og han meiner begge desse statistikkane er uakseptable. – Desse tala er ein trussel for tilhøvet mellom USA og Noreg, sidan internasjonale relasjonar aldri kan vere sterkare enn «people to people relations». LANSERER FLEIRE TILTAK

Det nye initiativet, med det bilingvale namnet USA-studier / Study Norway, vil vere eit tiltak for å eliminere noko av det unødvendig arbeidet i samband med utveksling. Denne papirmølla er ei av dei største hindringane for norske studentar som vil til USA, og det vert ikkje betre av at få land har ein meir komplisert visumprosess enn dei foreinte statane. Ei betring av dette er ein viktig del av ambassaden sitt initiativ. – Me vil arbeide hardt for å eliminere nokre av dei unødvendige hindra som finnast for norske studentar, forsikrar Whitney dei inviterte gjestene. Til dømes nemner han den obligatoriske språktestinga som alle må

UAKSEPTABELT. USA-ambassadør Benson K. Whitney likar ikkje nedgangen i talet på utvekslingsstudentar.

igjennom, noko han meiner er overflødig for norske studentar. Dette, i tillegg til å sende ambassadepersonell til Bergen for å gjere dei praktiske tinga, slik som fingeravtrykk og intervju, skal vere med å gjere det mindre tids- og arbeidskrevjande for norske studentar å skaffe seg visum til USA.

andre landa endå. Australia, til dømes, har gjort ein mykje betre jobb enn USA med å «selge» landet sitt til norske studentar. Det er vår feil at me

unge til å velje utveksling. Han peiker på at altfor få amerikanarar har erfaring med andre land og andre kulturar, og at det svekkjer USA si

Det er vår feil at me ikkje har forstått at me er i ein konkurranse for å få studentar.

INTERNASJONAL KONKURRANSE

Årsaka til problema med rekruttering ligg ifølge ambassadøren i amerikanske skular og myndigheiter si manglande forståing for den globale konkurransen. – Me har ikkje konkurrert med dei

ikkje har forstått at me er i ein konkurranse for å få studentar. Men det er ikkje berre frå Noreg til USA Benson ynskjer auka trafikk, også andre vegen vil han ha fleire

konkurranseevne. Norge er, utanom Storbritannia, det landet i Europa med best studietilbod på engelsk, og dette burde vere eit godt argument for fleire amerikanarar.

For å bøte på den nedgåande trenden vil han styrke partnerskapa mellom universiteta på begge sider av havet, og betre den institusjonelle kontakten over landegrensene. BEGGE HAR ANSVAR

Som ein ekte diplomat avsluttar Whitney med ei oppfordring til begge land om å forbetre innsatsen. – Både USA og Noreg må gjere ein mykje betre jobb med å overtale og vise fram fordelane ved å vere student i sine respektive land. S

179 nye studentboliger Kunnskapsdepartementet bevilger 98 millioner til bygging av studentboliger i år. Bergen mottar nesten halvparten. – Det er ikke nok, sier SiB. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no

– Vi mottar en stor andel av totalen av antall bevilgede studentboliger i år, men vi ser likevel at antall bevilgninger har gått ned de siste årene. Departementets mål er 1000 nye studentboliger hvert år, sier fungerende informasjonsansvarlig i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Hans Rohde.

Han er ikke veldig imponert over departementets 414 bevilgninger for 2007. 179 av disse går til Bergen, men dette er færre enn det SiB har søkt om. Bevilgningene fra departementet vil gå til realisering av byggeprosjektet i Grønneviksøren ved Store Lungegårdsvann. Rohde tror imidlertid ikke at byggingen kan starte før tidligst i 2008. – Dette krever planlegging på flere fronter. I første omgang i form av godkjenning til bygging fra kommunen, her har vi imidlertid en god dialog, sier Rohde.

– Vi så et sterkt behov for studentboliger i Bergen. Dekningsgraden der er lav per student, i tillegg ser vi at det private leiemarkedet i Bergen er svært stramt, sier Per Botolf Maurseth, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. I dag er dekningsgraden på studentboliger per student på 12,1 prosent i Bergen. I Oslo er prosentandelen 18,6. I Tromsø er dekningsgraden på over 20 prosent. – Vi ser nå all grunn til å prioritere Bergen, sier Maurseth, som vil gratulere alle som har jobbet for å øke antall studentboliger i Bergen. – Dette er utrolig bra. Det er

NYE BOLIGER. Bygging av nye studentboliger i Grønneviksøren ved Store Lungegårdsvann kan bli en realitet i 2008. Arkifvoto: Jon Are Rakvåg. flott at Bergen endelig blir prioritert. Men vi håper at potten økes ytterligere til neste år og i årene fremover,

sier studentpolitiker Marit Jacobsen i Senterstud om bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. S 5


NYHENDE

UKENS FORELESER

7. februar 2007

STUDVEST

Valgthriller på Høgskolen

Kjartan Sørland Alder: 52 Sivilstatus: Samboer Stilling: Høgskolelektor ved HiB. Underviser i språklære og norsk.

Beste barndomsminne? – Badelivet på Tertnes. Hvordan var du selv som student? – Effektiv, med en tendens til å ta snarveier. Hva ville du vært hvis du ikke jobbet på lærerhøgskolen? – Har tenkt en del over det, men kommer alltid fram til samme svaret: Jeg kunne faktisk ikke tenkt meg å jobbe med noe annet. Hva tror du om jobbmulighetene til framtidens lærere? – De har gode jobbmuligheter. Det er ingen grunn til å tro at det skal bli vanskelig å få seg jobb, ihvertfall ikke hvis man er villig til å litt flytte på seg. Det er ikke alltid lett å få lærerjobb i bykjernen når man er ny. Årets lærerrevy het «De Ambisiløse», synes du dette er enn passende beskrivelse av dagens lærerstudenter? – Skulle ønske de var mer arbeidsomme, men det er mange flinke studenter likevel. Innsatsen varierer veldig mellom studentene. Hva synes du om kritikken av lærerutdanningen? – Stort sett urimelig, kritikken er urettferdig og baserer seg på kunnskapsmangel. Hva leste du som liten? – Hardyguttene som de fleste andre gutter i min generasjon. Dette er en lang serie med mange spennende bøker. Fullfør setningen «Trond Giske er...» – En velvillig tegneseriefigur som kan forveksles med Tin Tin. Hvor mange kopper kaffe drikker du daglig? – Mange. Sikkert ti! Av og til flere. Hva ligger på nattbordet ditt? – Har faktisk ikke nattbord, men ved siden av sengen ligger «Teacher Man» av Frank McCourt. En perfekt søndag? – Lang fjelltur, fotballkamp på fjernsynet om ettermiddagen, tar gjerne en tur på Brann Stadion også. Hva er det beste med jobben din? – Arbeidsmiljøet, samværet med studenter og kolleger er veldig bra. Hva skjer etter døden? – Absolutt ingenting. S Tekst og foto: JAN ERIK STOREBØ janerikst@studvest.no

6

NYE ORDNINGER. Både eksterne kandidater og elektronisk valg er nytt når det skal velges HiB-rektor for de neste fire årene.

Nåværende rektor Eli Bergsvik og tidligere Helse Bergen-direktør Anne Kverneland Bogsnes kjemper begge om rektorvervet ved Høgskolen i Bergen. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Valget av rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB) for de neste fire årene skal foregå elektronisk fra 13. februar og en uke fremover. Både skolens vel 600 ansatte og rundt 6000 studenter kan stemme. – Det er første gang vi arrangerer rektorvalget elektronisk. Vi håper på en høyere valgdeltakelse enn tidligere, særlig blant studentene, sier leder for nominasjonskomitéen, Unni Vågestøl. MYE NYTT

I tillegg til den nye valgordningen stiller rektorkandidatene også for første gang til valg i par, sammen med sin prorektor-kandidat. Bergsvik stiller sammen med førsteamanuensis ved HiB, Carsten Helgesen. Kverneland Bogsnes stiller sammen med førstelektor ved HiB, Lars E. Berg. Nytt under årets valg er også at eksterne kandidater har mulighet til å stille, noe Kverneland Bogsnes nominasjon er en konsekvens av. – En endring i loven for høgskolene og universitetene er bakgrunnen for at eksterne kandi-

dater nå også kan nomineres, sier nominasjonskomiteleder Vågestøl. – Jeg ble oppfordret til å søke på stillingen av nominasjonskomitéen. Jeg tror jobben som rektor ved HiB er spennende med mange utfordringer, sier rektorkandidat Anne Kverneland Bogsnes, og nevner både høgskolens nybygg og samarbeid innad i regionen som eksempler.

Anne Kverneland Bogsnes og Lars E. Berg • Anne Kverneland Bogsnes er utdannet økonom ved Handelshøyskolen BI. • Hun har vært ansatt som blant annet leder for Helse Bergen, og som administrerenede direktør i Rolls-Royce Marine AS.

HIB MER SYNLIG

• Lars E. Berg er cand. real fra UiB.

– Jeg er kjent for å ha en klar og tydelig lederstil. Det vil jeg forsøke å ha også som eventuell høgskolerektor. Jeg vil også arbeide for å sette Høgskolen i Bergen tydeligere på kartet, sier hun. Nåværende HiB-rektor, Eli Bergsvik, forteller at hun først og fremst vil satse på at HiB skal gi utdanning av høy kvalitet dersom hun blir gjenvalgt. – Det skal vi få til ved å få studentene til å studere på fulltid i større grad. Bare bedre studiefinansiering kan bidra til det, derfor vil vi holde et trykk mot sentrale myndigheter i forhold til dette, sier hun. I tillegg vil Bergsvik fokusere på at rektoratet ved HiB skal være mer synlig, både innad på høgskolen og i resten av samfunnet. – At både rektor og prorektor fra nå av skal være ansatt i 100 prosent funksjon åpner for dette i større grad enn tidligere. S

• Han innehar i dag stillingen som instituttleder ved Institutt for elektrofag ved HiB.

Eli Bergsvik og Carsten Helgesen • Eli Bergsvik har sittet som rektor ved HiB de siste fire årene. • Hun er utdannet cand. paed. fra Universitetet i Oslo. • Bergsvik har vært tilknyttet HiB siden 1979, kun med et avbrekk på fire og et halvt år. • Carsten Helgesen er doktor i bioinformatikk fra UiB. • Han har siden 2002 vært tilknyttet HiB som instituttleder ved Institutt for data- og realfag.


STUDVEST

NYHENDE

7. februar 2007

THOMAS Kristensen (22) satser på å bli aspirant i brannvesenet. - Jeg ser ikke på høyere utdanning som et mål i seg selv, sier han.

STUDENTER FORSIKRES «Studentforsikringen» er en realitet etter at landsstyret i Norsk Studentunion (NSU) vedtok forsikringsavtale for sine studenter under sitt årlige landsstyremøte som ble arrangert i Stavanger i helgen. Dette melder studentavisen Hugin i Stavanger. Studentforsikringen ble vedtatt etter et jevnt valg: 14 stemte for, og ti imot. – Dette var en viktig politisk avklaring, sa NSU-leder Jens Maseng til Hugin, og tilføyde at det offentlige tilbudet om forsikring til nå har vært for dårlig, og at det viktige nå er at NSU tar ansvar og går ut med tilbudet til sine studenter. Detaljene i forsikringsavtalen er foreløbig ikke spikret, men Maseng opplyser at den dyreste forsikringen nok vil ligge i underkant av 2000 kroner. Da er reise-, innbo-, skadeog uføreforsikring inkludert.

UTENLANDSSTUDENTER FLITTIGST

Lønn viktigere enn utdanning Stadig færre menn studerer. Seksti prosent av studentene ved høyskoler og universiteter i Norge i dag er kvinner. Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK torillse@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

i kommunene, mens menn får godt betalte jobber innen håndverk og industri, sier Støren. – Menn har gjerne da ikke den samme drivkraften som kvinner når det gjelder å skaffe seg høyere utdanning.

IKKE MYSTISK SKOLELEIE GUTTER

– Det er jo mulig at jeg begynner å studere, men ikke med det første, tror jeg. Jeg ser ikke utdanning som et mål i seg selv, sier Thomas Kristensen (22). Han er utdannet elektriker, men ser etter et annet yrke. I mellomtiden er han i førstegangstjeneste. HÅNDVERK OG INDUSTRI

Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå viser en nedgang i antall mannlige studenter ved landets universiteter og høyskoler, men endringen i kjønnsbalansen har foregått lenge. Ifølge Liv Anne Støren, forsker ved NIFU STEP (studier av innovasjon, forskning og utdanning), er forklaringene mange. – Etter flere tiårs likestillingsdebatt er den enkle forklaringen sannsynligvis at kvinner ser på utdanning som en mulighet til å sikre seg et økonomisk selvstendig liv. Støren forteller videre at det er særlig når det gjelder kvinner over 25 at det er flere enn før som velger høyere utdanning, mot relativt få menn. – En forklaring kan være at når det gjelder de med yrkesfaglig utdannelse, ender kvinner litt forenklet opp med dårlig betalte deltidsjobber

– Som elektriker kan man jo lett tjene 350 000 i året. Det er dessuten gode jobbmuligheter. Derfor er det nok mange menn som blir i slike yrker istedenfor å søke seg til høyskoler eller universiteter.

Thomas Kristensen er ikke helt sikker på hvorfor han endte opp med en yrkesutdanning.

Vi trenger fagarbeidere også, ikke bare akademikere. Liv Anne Støren, NIFU STEP

– Hva er det, syv år siden? Det var nok mye tilfeldigheter. Men jeg husker at jeg tenkte at hvis jeg hadde valgt allmenn hadde jeg garantert droppet ut. Jeg var dritlei skolen, sier han. Kristensen skaffet seg senere studiekompetanse, men er idag mer innstilt på å komme seg inn i brannvesenet enn å begynne på universitet eller høyskole. Han er ikke overrasket over at stadig færre menn velger høyere utdanning. – Når jeg tenker på ungdomsskolen så var det jo guttene som var de mest skoleleie. Jeg tror mange gutter er mer interessert i å jobbe med noe litt mer praktisk, forklarer han.

Liv Anne Støren mener at det synkende antallet menn i høyere utdanning ikke nødvendigvis er problematisk. – Det behøver ikke å være noe mystisk med at færre menn velger høyere utdanning. Vi trenger fagarbeidere også, ikke bare akademikere, sier hun. Støren kan fortelle at kvinner i økende grad går inn på nye områder, mens menn velger mer kjønnstradisjonelt, og da særlig på videregående skole og høyskoler. – I den grad det er et problem, må det være at for få menn utdanner seg innen helse- og undervisningssektoren, samtidig som vi trenger flere jenter innenfor teknologiske fag, sier Støren. HETT ARBEIDSMARKED

– Det hete arbeidsmarkedet vi har i Norge idag, og den store etterspørselen etter arbeidskraft i bransjer hvor man finner en overvekt av menn, har nok også noe å si. Når det er så lett å få jobb er det mange menn som velger å gå ut i arbeid fremfor å skaffe seg høyere utdanning, sier Støren. Hun tror at hvis utviklingen mot færre menn i høyere utdanning fortsetter vil det få samfunnsmessige

Menn i høyere utdanning • Ved utgangen av september 2006 var det registrert 1300 færre menn og 1200 flere kvinner i høyere utdanning enn året før. • Trenden med stadig høyere kvinneandel ved universiteter og høyskoler har pågått i 20 år. • 60 prosent av studentene i høyere utdanning er kvinner. • Skjevheter er større på høyskoler enn ved universitetene. Mens det var registrert 49 332 kvinner og 38 230 menn ved universitetene ved utgangen av september, var tilsvarende tall for høyskolene 78 000 kvinner mot 45 750 menn. Kilde: Statistisk Sentralbyrå

endringer. – Og så må vi jo huske at det at kvinner er i flertall, ikke er spesielt for Norge. Kvinner er i flertall i høyere utdanning i det meste av VestEuropa. Det bekymrer ikke Thomas Kristensen. – Det spiller ingen rolle om man har høy eller lav utdannelse. Jeg har heller aldri sett på lønn som det viktigste, men det er det nok mange som gjør. Man må jo trives på jobb. Dessuten blir man jo ikke nødvendigvis rik av å gå på høyskole heller, sier han. S

Utenlandsstudenter investerer mer tid i studiene enn studenter i Norge. Mens studentene i Norge gjennomsnittlig bruker 30 timer i uken på studiene, setter utenlandsstudentene av hele 39 timer i uken til å fordype seg i faget. Dette viser tall fra Levekårsundersøkelsen blant norske studenter som ble offentliggjort i januar, og tall fra en undersøkelse som ble gjort blant norske studenter i utlandet i 2003. 75 prosent av de spurte utenlandsstudentene oppgir helt eller delvis større interesse for studiene som grunn til at de bruker mer tid på studiene. Kun halvparten mener de lange studietimene har relasjon til språkvansker. I tillegg til at det er større nederlag å ikke mestre studiene når man har reist ut for å studere, sier to tredeler av de spurte utenlandsstudentene at mindre deltidsjobbing og andre forpliktelser ved siden av studiene, også er en årsak til at de bruker mer tid på studiene. Dette melder ANSA.

FLERE UNGE UFØRE Antallet unge uføre øker. Ansatte fra undervisnings- og helsesektoren utgjør den største gruppen, men unge uføre øker mest. Fra 2005 til i fjor økte antallet personer på uføretrygd med 2,5 prosent. I aldersgruppen 18 til 49 år var økningen på hele 7,7 prosent, viser tall fra Dagens Næringsliv. – Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft. Da er det særlig urovekkende at så mange faller ut av arbeidslivet og over på uføreytelser, sier arbeids- og velferdsdirektør Tore Saglie i Nav til Dagens Næringsliv.

Studvest presiserer I artikkelen «Avgangseksamen ødelagt» i Studvest 31. januar fremkommer det at Statped Vest har kommet med en uttalelse. Dette medfører ikke riktighet. Det var tre psykologer: Sissel Grønlie, Sonja Helgesen Ofte og Kaia Frøyland, som kom med uttalelsen. Disse er ansatt i Statped Vest, men uttalte seg som privatpersoner.

7


NYHENDE

7. februar 2007

STUDVEST

Syk av muggsopp Mange studenter bor i hus med fuktskader og muggsopp. Frykten for å komme dårlig ut med huseier gjør at mange pådrar seg helseplager istedenfor. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

– Det er helt utrolig hva noen huseiere kan finne på. Ina Birgitte Larsson har jobbet for leieboerforeningen i over ett år og sett mye rart i løpet av den tiden. Hun meldte seg inn da hun selv hadde problemer med sitt eget leieforhold og jobber nå i Leieboerforeningens nystartede student-team. Sammen med fem andre jusstudenter hjelper hun studenter som har problemer med leieforholdet sitt. Fukt og muggskader, kombinert med en huseier som nekter å gjøre noe, er den vanligste problemstillingen de møter. I kveld skal de på befaring hos et studentpar som har bedt om hjelp for å adressere fuktskader i leiligheten sin på Nøstet. Inne i stua deres er en del av taket blitt svart av sopp. Paret ønsker å forbli anonymt fordi de vil løse saken med huseier, uten å henge ut noen. – Vi har hatt blikkenslager på besøk to ganger i høst. Men på grunn av at huseier ville spare penger fikk vi ikke utbedret skadene, bare lappet taket. Det holdt bare noen uker begge gangene. Da vi kom hjem etter jul var stua full av vann, forklarer paret.

Fukt og muggskader • Fuktskader oppstår ved at vegg- eller takpartiet som er angrepet står under et konstant fuktighetspress. • Problemet forsvinner derfor ikke av seg selv, man må som regel rive deler av veggen eller legge nytt tak. • Muggsopp oppstår som en konsekvens av fuktskader og fuktig innemiljø. • Vasker man vekk muggsoppen vil den alltid komme tilbake hvis ikke fuktskaden blir utbedret.

Leieboerforeningen i Bergen • Stiftet av arbeiderbevegelsen under boligkrisen i Bergen i 1919. • Tilbyr rettshjelp og gratis befaring av leiligheter for medlemmer. • Har startet et nytt studentteam som skal spesialisere seg i studentsaker.

8

Nå må de sove på madrass i stua hver natt fordi det drypper fra taket på soverommet. Når de går ut om morgenen må de flytte møblene så de ikke blir våte. En bærbar pc har allerede blitt offer for fukten. – Dette har pågått siden vi flyttet inn i august. Nå har vi ikke hørt noe mer fra huseieren. Etter at vi kom tilbake etter jul har vi i tillegg vært kontinuerlig småsyke begge to. FUKTEN ER DEN VIRKELIGE FIENDEN

– Muggsopp får i alt for stor grad skylden for helseproblemer som er forårsaket av fuktskader, hevder overlege Håkon Lasse Leira. Som ansatt på arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital har

Når muggsoppen kommer er inneklimaet allerede så dårlig at man kan ha blitt syk Overlege Håkon Lasse Leira

han jobbet med mange tilfeller av pasienter som hevder de er skadet av muggsopp. – Det er en gedigen fokus på at soppen forårsaker alle problemene, men det er ikke riktig. Soppen er et konkret tegn på en fuktskade som skulle vært utbedret for lenge siden, fortsetter Leira. Fuktskader frambringer generelt alle de symptomene folk forbinder med muggsopplager. Problemer med luftveier, øyne eller hudutslett er det vanligste, i tillegg til generell uvelhet. – Det er bare å få utbedret skaden med en gang, eller finne seg et annet sted å bo. Når muggsoppen kommer er inneklimaet allerede så dårlig at man kan ha blitt syk, sier Leira. Plagene kan som regel kureres ved at man kommer seg vekk fra området med fuktskader, men desto lenger man oppholder seg ved dem, desto lenger tid tar det å blitt kvitt skadene. Særlig astmatikere eller folk som tidligere har hatt luftveissykdommer er utsatt for de mer alvorlige symptomene.

DOKUMENTASJON. Jusstudenten Silje Johansen dokumenterer fuktskadene. Videoopptak er en viktig del befaringen til Leieboerfoeringens utsendte.

HUSEIERS ANSVAR

Tilbake i leiligheten på Nøstet, er Leieboerforeningens student-team i ferd med å dokumentere skadene. Videokamera skal sikre bevis for buet gulv og flekkete vinduskarmer. – Vi fører saken helt opp til forliksrådet. Hvis den ikke blir løst der, tar Leieboerforeningens advokat saken videre i rettssystemet, forklarer Larsson. I mellomtiden måles fuktpro-

MÅLER FUKTIGHETEN. En liten måler settes inn i veggen, og gir en indikasjon på hvor fuktig veggen er.

SOPP I TAKET. Flekkene på soveromsvinduet viser fuktigheten som trenger inn.

senten i veggene med et måleapparat. Huseieren har slått av på leien til paret, men det er stans i spørsmålet om hva som skal gjøres med skadene.

Etter at bevisene er samlet inn, anbefaler student-teamet at leieboerne skal avtale et møte med huseier for å prøve å få orden i saken.

– Det er mange som ikke innser at de bor i fuktskadde hus. Men i alle tilfeller er det huseierens ansvar å gjøre noe med det, avslutter Larsson. S


STUDVEST

SPORT

7. februar 2007

Mellom Løvene og Dragefjellet SPORT

NETTDEBATT «Startar du trening ved SIB i januar kostar det 735 kroner, ventar du til mars er prisen den same. – Urettferdig, meiner student Diana Eidem.» Fra artikkelen «misnøgd med studenttreninga», trykket i Studvest nr. 1 2007. Reaksjoner på studvest.no:

Ærlig talt, 735 kr er uansett musepiss i havet i forhold til SATS o.l treningssenter. Kjøp treningsløyve i Januar/August, null prob :D Av: tjompi

Du tenker kanskje at det vert lite tid til å gå på SiB eller S.A.T.S. mellom forelesningane, seminara, lesesalstimane og nattelivet?

Det er bra at noen sier i fra! Jeg vet om flere som mener det samme. Støtter Diana fullt ut! Av: Silje

Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES johannesto@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Hos SiB får man god trening til en lav pris, 735 kr i semesteret må man da klare å betale. SiB har relativt nytt utstyr stående i sine treningssaler i forhold til noen av de andre aktørene på markedet, og dessuten får man adgang til 4 sentre i Bergen (snart 5 med det nye studentsenteret). Om man ikke holder ut på et ganske fullt senter er det jo bare å trene til andre tider, f.eks. på formiddagen og i helgene er det lite folk. Det har dessuten vært slik tidligere at på slutten av et semester selger SiB kort til en lavere pris enn ved starten på et semester. Jeg synes ikke Diana har rett til å klage på SiB sitt tilbud. Av: Siri

Då har du noko å lære av Gjermund Borger Hansen (24), som dei siste tre åra har spelt fotball på toppnivå ved sida av jusstudier ved UiB. – Eg kom til Bergen for å studere, men så kom eg i kontakt med dåverande trenar Magnus Johansson, og etter det har eg vore med LøvHam, seier Hansen, som nyt tillit som midtbanespelar på byens nest beste lag. Med ei fortid på aldersbestemte landslag opp til G19-nivå var han ein attraktiv mann for dei Fyllingsdalen-baserte Løvene. Midtbaneslitaren har tidlegare vore tilknytta både Fredrikstad og Borg (no del av Sparta Sarpsborg) og har allereie rukke å bli den spelaren med nest lengst ansiennitet på Krohnsminde.

For 735 kroner får du ikke to måneder på SATS en gang. Ser ikke helt problemet. Av: sjur

SAMARBEID OG KNIVING MED BRANN

Den hardtarbeidande østfoldingen var med på opprykket til Adeccoligaen i 2004, og med to sesongar rett over nedrykksstreken er det viktig for Løv-Ham å stabilisere seg som eit 1. divisjonslag. Men med økonomiske kjemper som Molde og Sogndal å konkurrere mot, vert det stadig meir ressurskrevande å hevde seg blant landets nestbeste. – Løv-Ham er ein bydelsklubb med små ressursar til å lønne spelarar, så det er fleire studentar i stallen, seier Hansen og peiker på at lagsamansettinga vert annleis når ein har ressursar til å lønne spelarar til fulltidsjobbing. I tillegg til dei i utgangspunktet begrensa ressursane må Løvene kjempe mot Noregs kanskje mest populære fotballklubb om sponsorpengar og tilskodarar. – Det er spesielt irriterande når me speler kamp før Brann, og supporterar går forbi i Brann-drakt og roper og heier på motstandaren. Derfor kan det av og til vere slik at me gnir oss litt i henda når dei «tryner». Hansen er derimot rask til å påpeike at eit godt samarbeid dei to klubbane imellom er

Støttar diana! bør kun betale for dei mnd ein trenar! Av: rægs

Treningskorta burde vere dato til dato (6 mnd) og ikkje pr semester!! prisen er det ikkje noko å seie på, det er jo ikkje det som er poenget her.. Av: rægsn

KOMPROMISS. – Det vert eit kompromiss heile tida mellom fotballen og studiane, seier Gjermund Borger Hansen til alle sin fordel, og det er då og ei viss grad av spelarutveksling mellom Krohnsminde og Stadion. DEN TRAVLE KVARDAGEN

Fredag fekk dei også måle krefter mot storebror, og kom frå det med eit 1-2-tap i Vestlandshallen. Hansen fekk 45 min på banen, og dagen etter er det god stemning når det vert haldt restitusjonstrening på eit vintervått Krohnsminde. Langt ifrå alle bergensstudentar var vakne da Hansen sparka i gang klokka 9.30 laurdag morgon, og dette tidskrevjande tilværet tek sitt for jusstudenten. – Ofte er eg på skulen frå 8-16, så er det rett på trening, og attende heim klokka 20. Eg saknar å kunne gå ut ein torsdag eller ein laurdag. Men no går sesongen frå januar til

Eg saknar å kunne gå ut ein torsdag eller laurdag.

november, og ein må ete rett og få nok kvile. Hansen er derfor student på deltid for augneblinken, men satsar på full studieprogresjon frå neste semester av. Og når det gjeld prioritering for framtida, kan han forsikre dei ansvarlege på Dragefjellet: – Akkurat no er nok studier vel så viktig som fotballen. S

Gjermund Borger Hansen Aktuell: Student og toppidrettsutøvar Idrett: Fotball Studerer: Juss Fødd: 01.01.1983

Hei! Poenget mitt var at jeg ikke forstår hvorfor de ikke kunne fortsette med slik SiB gjorde før, hvor man betalte fra dato til dato, som alle andre treningssentre gjør. for min egen del som bor permanent i Bergen har jeg mulighet til å trene hele året om eg hadde villet og betalt 1470 kr. Og det er billig! helt klart! men det er mange som kommer midt i semesteret, noen starter ikke med treninga før i nov osv. Det er altså fleksibiliteten jeg ønsker fra SiB. Av: Diana

Kremt! SiB har faktisk en ordning for de som kommer sent i semesteret. Forrige semester solgte de to månederskort. Av: kritisk

Følg debatten videre på studvest.no

Løv-Ham • Idrettsforeining frå Fyllingsdalen, stifta i 1975. • Fotballag i Adeccoligaen (1. divisjon) for tredje sesong på rad.

Fødestad: Skiptvet

• Heimebane på Krohnsminde, har planar om eige anlegg i Fyllingsdalen.

Har spelt for: Skiptvet IL, Fredrikstad FK, Borg Fotball, Løv-Ham

• Trenar er Trond Amundsen.

Landskampar: 15 U-landskampar

• Supporterklubben heiter Selskapsløvene, etter kallenamnet til klubben; Løvene.

9


07.02 - 13.02

Konserter

Debatt/Foredrag 07.02

DEN SISTE TEORIEN OM ALT

08.02

RAVE & BAYER

Annet 08.02

B.O.R.G.

Med utgangspunkt i studier av Hegels filosofi, mystikken og esoteriske tanketradisjoner vil Tor Dishington Johansen gi en kort presentasjon av Wasiutynskis prosjekt og dets filosofiske grunnlag. Teglverket kl 19:15, 30,-

Syre, techno, glowsticks, korte skjørt, stramme skjorter og andre godsaker er det man vanligvis forbinder med raveparty, men vi har utvidet det med å inkludere bayer på programmet. Speilsalen kl. 20:00, 10,- (Inkl. Glowstick)

11.02

08.02 08.02

Følg favorittlaget på storskjerm Grøndahls

Hvis det på noe tidspunkt har eksistert et internasjonalt kultband fra Norge, som har horder av fans fra jazz- rock- metall- og elektronikamiljøet, må det være Cloroform. Teglverket kl. 22:30, 150,-

HAR MANNEN TAPT KJØNNSKAMPEN?

Kvinner lever lenger, kommer best ut av barnefordelingssaker og er i overtall innenfor høyere utdanning. Er det mannens tur til å føre kampen for likestilling? Storelogen kl 19:15, 30,-

13.02

07.02

STAND UP BERGEN - KLUBBKVELD

12.02

FOTBALLPUB

PUBJAM

Åpen scene, hyggelig publikum Grøndahls kl. 21:30

09.02

SELENE (TIDL. ALIEN DIVERSITY)

Teglverket kl. 22:30, GRATIS!

STEINALDERMAT ELLER INDUSTRIFØDE

«Du blir hva du spiser – sunt kosthold gir helse og overskudd». Dette er et kjent sunnhetsmantra, men ekspertene strides om hva som er sunt. Hva skal vi egentlig spise? Teglverket kl 19:15, 30,-

Christer Torjussen Thomas Olsen Øyvind Mobekk, Trylleshow Konferansier: Doffedutten Storelogen kl. 20:00, 100,-

CLOROFORM

Spillkveld for Mario-elskere Galleriet kl. 20:00

10.02

IMMATURUSHELHUS - ALT FOR KUN 30,-

focolift - Har vært kjent som et av Oslos beste liveband på undegrunnsnivå de siste åra, og kjører en blanding av funk, rock, og jazz. aviendhA - Lover et svett, mørkt, ondsinnet, suggerende, dog meget oppløftende, behagelig show.

13.02

PUBQUIZ

Almenn quiz, flotte premier! Grøndahls kl. 20:00

STJERNESALEN Varm & kald mat, drikke, kaker, internett og spill. Studentpriser.

dj geir svensson - Ta på deg de rød danseskoene dine og gjør deg klar til en het svett danseopplevelse. Husk lommetørkle!” throwup - Ekstremvariant av ordinær standup. teatersportforestilling med bil - Immaturus sin teatersportgruppe inviterer til teatersportforestilling med Bergen Improlaug som drivende gjester. Kom og le deg ihjel.

olav kyrresgate 49/51 - www.kvarteret.no - stjernesalen åpen fra 11:30 - pub åpen fra 19:00 - halvtimen vinbar åpen fra 22:00 Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,- eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.


BAND AID.

KULTUR

Rock, brønngraving og sykepleiere.

i • Ølmuseum Kalfaret Side 13–15

• Networking Side 20

Side 12

«Å gå på toalettet var ikkje berre berre heller. For jentene.» (Yngve Garen Svardal, Hong Kong, side 20)

Med månen i blikket Jenny Hval er Rockettothesky. Et av de mest anerkjente musikk-prosjektene i fjor. På fredag gjestet hun Hulen og fikk en liten pustepause fra studiene. Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Rockettothesky, eller Jenny Hval som hun egentlig heter, gjestet Hulen og Bergen forrige fredag. Med nærmest unison n asjonal anerkjennelse i fjor med debutskiva «To Sing You Apple Trees» kan vi vel snakke om et aldri så lite gjennombrudd. Dagbladets Sigrid Hvidsten skrev at skiva var noe av det mest fascinerende som har skjedd i norsk musikkliv på mange år. Pluss også på en Spellemannsnominasjon for året debutant, så kan man snakke om et innholdsrikt år. STARTEN

Men spol tilbake til start. Dette artistnavnet som kan virke umulig for noen å uttale. «Råkke to tesky»? Hvor har det sin oppkomst? – Rockettothsky var den første sangen jeg laget. Den handlet om min døde hund, Inka. Tekstmessig skriver jeg ikke etter noen grammatiske regler. Nå er jeg kanskje litt naiv, men jeg skriver aldri tekster med komma, punktum og slikt, sier Hval. PROSJEKT: JENNY

På Jennys MySpace-side er det nærmest umulig å få et helhetlig bilde av jentas inspirasjonskilder. Så forskjellige artister og band som Cocteau Twins, Kate Bush, Vangelis, Beck og Fred Firth er listet opp på rad og rekke. Jenny har bred erfaring fra ulike genre via ymse band hun selv har spilt i og det er ikke første gang hun har gjestet Hulen. – Jeg spilte på Hulen med gothbandet mitt Shellyzraven i 1998 med nagler, latex og sinne. Den gangen var det vel mer et ønske om å virke ung, vanskelig og mørk, påpeker den nå noe mer voksne artisten. Ellers kan også soloartisten skryte på seg banderfaring fra down under. – Da jeg bodde i Australia spilte jeg i to band som het Folding For Air og Ipanic. Jeg bodde i Melbourne i over fire år, men turnerte rundt omkring landet med begge banda. Jeg liker å jobbe prosjektbasert. Det er det som gjør dette livet. Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort for noe annet, sier Hval. BLINDERN

Ved siden av alle disse prosjektene har frøken Hval også snart fullført en master i litteraturvitenskap på Blindern. – For tiden holder jeg på med et fag som omhandler fragmenter. Så de blir mye forskjellig lesing. På togturen tilbake til Oslo skal jeg fordype meg i Nietzsche, men jeg har også annen lektyre hvis det skulle bli for tungt, sier hun med et skjevt smil. Det mest nærliggende spørsmålet må da bli

ROCKETTOTHESKY. Aka Jenny Hval gjestet Bergen i helga. hva Jenny skal bruke denne masteren til i yrkeslivet? – Håper å få skrevet en del. Jeg kommer alltid til å ha et prosjekt gående, så noe konvensjonelt yrke kan jeg ikke se for meg sånn med det første. KRITIKERYNDLING

Det er uansett et stort fremtidshåp for Jenny i

musikken. Med stort sett femmere og seksere på alle terninger tabloide-, lokale-, og regionalaviser rullet i fjor høst. Hvordan føles det å bli verdsatt av så mange? – På den ene siden er det stas. På den andre siden er det lett å ta av. Det er viktig å huske at terningen kan lande på andre øyne neste gang. Men uansett er det viktig å sette pris på det. Kritikk er mulig å glede seg over. S

ROCKETTOTHESKY • Jenny Hvals soloprosjekt. • Debutalbumet «To Sing You Apple Trees» i 2006. • Spellemannsnominasjon for beste debutant og et samlet pressekorps ga femmere og seksere. • Spilte på Hulen fredag.

11


KULTUR

7. februar 2007

STUDVEST

Et samfunn på nettet Å ha en profil i et nettsamfunn har erstattet visittkortet. Stadig flere benytter seg av denne metoden til markedføring, nettverksbygging eller for å holde kontakten med bekjente. Tekst: STINE BRITT RØSHOL stinero@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

– Klikkr skal være en sosial, praktisk og morsom internettside for studenter, sier Tormod Ree. Han er en av fire studenter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som høsten 2006 startet et eget nettsamfunn for de som er registrerte studenter ved et universitet eller skole av høyere utdanning. De så behovet for en norsk side der man ikke finner både «Jente16» og «Gutt45», men der medlemmene stort sett kommer fra samme miljø. ÅRETS NAVN

Nettbrukere ble i 2006 kåret til årets navn av TIME. Begrunnelsen var for å ha fjernet restriksjonene av den globale media, for å ha grunnlagt og utformet det nye digitale demokratiet, for å jobbe for ingenting og for å slå proffene i sitt eget spill. TIME understreker at medlemmene i nettsamfunn viser både sine positive og negative sider, men at de tross alt viser at de er ekte mennesker. De skriver også at nettsamfunn gir oss en mulighet til å bygge en ny internasjonal forståelse, ikke politikere og mektige menn seg i mellom, men fra borger til borger, person

til person. Og nå finnes det altså et eget samfunn for norske studenter. KUN FOR STUDENTER

– Ved innmelding må man bruke e-postadressen sin fra studiestedet og man sikrer dermed at alle medlemmene faktisk er studenter, forklarer Ree. Fordelen med en slik begrensning er både sosialt og sikkerhetsmessig begrunnet. Klikkr tar utgangspunkt i studiestedet når man registrerer seg som bruker og du kan derfor dele informasjon tryggere enn om hvem som helst kan lese det som blir lagt ut. De fire guttene startet med å rekruttere venner fra skolen. Derfra spredte ordet seg og flere medlemmer kom til. – Nå har vi rundt 1000 medlemmer og åpnet nettopp for studenter ved Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen, forteller Ree, og legger til at de kun har fått positive tilbakemeldinger. Han virker å ha stor tro på prosjektet og kommer med flere grunner til at folk bør melde seg inn. – Det er en lettvint måte å holde kontakten med venner og studiekompiser og å møte medstudenter fra andre byer. Som medlem kan man blant annet opprette interessegrupper, både for studentorganisasjoner og for mindre seriøse formål. Det finnes også en egen tjeneste som heter «Hva skjer?» der man kan informere om kommende arrangementer. Guttene vil fortsette å jobbe med internettsiden utover våren og utvikle konseptet videre. S

Nettsider hvor du kan opprette din egen profil

Nettsamfunn • Et nettsamfunn er et samlingsted på Internett hvor brukeren kan møte og snakke med andre mennesker. Det kan være så enkelt som en debattgruppe eller et nettsted hvor brukeren får skrive nyheter, meninger, legge ut filer, o.l. (Wikipedia). • MySpace er det største nettsamfunnet i verden med over 100 millioner registrerte brukere. • På ulike måter kan medlemmene markedsføre seg selv og komme i kontakt med fans og bransjefolk på samme sted. • Man kan også møte gamle og nye venner og bygge nettverk som strekker seg over flere landegrenser.

• MySpace: blogge, legge ut musikk, bilder og filmer. • YouTube: dele videoklipp. • Facebook: sosialt nettverk. • Underskog: dialog og kulturdeling. • Friendster: blogge, legge ut musikk, bilder og filmer. • Windows Live Spaces: tilknyttet MSN. • Yahoo!360: blogge, legge ut musikk, bilder og filmer. • Klikkr: Sosialt nettverk for studenter i Norge. • Nettby: VGs nettsamfunn. • Blink: Dagbladets nettsamfunn. • WAYN: sosialt nettverk basert på hvor du er i verden og hvor du reiser. • LinkedIn: jobbrelatert nettverk.

SOSIALT. Hilde Selle liker å holde kontakt med venner gjennom nettsamfunn.

Hett tema på NTNU Hilde Selle er 25 år og jusstudent ved Universitetet i Bergen. Hun er medlem av nettsamfunnet klikkr. Tekst: STINE BRITT RØSHOL stinero@studvest.no

– Jeg ble kjent med siden gjennom bestevenninnen min som studerer ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). Klikkr er et hett tema blant de som går der. Selle valgte først og fremst å bli medlem fordi venninnen hennes hadde opprettet en profil, men også for å lettere holde kontakt med

de hun kjenner som studerer i andre byer enn Bergen. – På klikkr kan jeg gå inn på andres profiler og lese det de legger ut om seg selv, smiler hun, men innrømmer at hun ikke har vært så aktiv på siden i det siste. Selle er også medlem av MySpace og liker at man i dette nettsamfunnet kan lytte til musikk som andre har lagt ut, og at man kan legge til flere bilder. Kanskje et tips til klikkr-gutta når de skal videreutvikle siden sin? S

5 om nettsamfunn 1: Er du medlem av et nettsamfunn? 2: Hvorfor/hvorfor ikke? Tekst: STINE BRITT RØSHOL

PETTER DANIELSEN (22)

MATTIAS SKJÆRSTAD (21)

SIRI BERG (19)

BIRGITTE STRAND (19)

JOHANNE HILLE (25)

1. Ja, jeg er medlem av Facebook.

1. Nei, det er jeg ikke.

1. Ja, jeg har en profil på Blink.

1. Ja, jeg er medlem av MySpace.

1. Nei, jeg bruker bare MSN.

2. For å kommunisere med venner og studiekamerater. Jeg er medlem av SV-revyen som har en undergruppe der, og vi kan avtale tider for møter og lignende. Og så kan jeg publisere bilder.

2. Fordi jeg synes det er kjekkere å møte folk på kafé og snakke ansikt til ansikt.

2. Jeg opprettet profilen for holde kontakten med venner, men jeg bruker den ikke så mye nå lenger.

2. For å legge ut bilder, og for å ha kontakt med venner.

2. Fordi jeg ikke har tid og er heller ikke interessert i å være medlem av et slikt sted.

12


Øltempelet I Bergens snobbestrøk har øl-entusiastene fått et nytt valfartsted, nemlig Hansa Museum og Kalfaret brygghus. Tekst: HALVOR RIPEGUTU halvorri@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no


GODT UTVALG. Restaurantsjef Ernst Hansen har både pils, ale, hvete og stout i ølkranene.

– Kelner, gi oss sju øl! – Bare sju? Det er jo fredag. Vi befinner oss i Kalfaret, en bydel mest kjent for snobbete bergensere, og lite besøkt av byens studenter. Men denne bydelen var engang sentrum for ølproduksjonen til Bergens bryggeristolthet, Hansa. Klokken er halv tolv på formiddagen og restaurantsjef Ernst Hansen mottar spøkende tre nye kunder og noterer derpå deres faktiske lunsjbestillinger. Så vender han igjen sin oppmerksomhet mot Studvests utsendte. Et dempet belyst restaurantlokale, dekorert med gjenstander fra tiden da dette stedet var Hansas hovedbryggeri, danner bakteppe for vår prøvesmaking av ølsortene i Waldermars mikrobryggeri. – Dette ølet kalles hvete, forklarer Hansen, det er laget av lys malt, altså spiret korn. Det er ufiltrert. En typisk tysk oppskrift. Vi smaker på det. Det minner om hjemmebrygget julerøl. – Et jenteøl, legger Hansen til. PRISVINNENDE ØL

I det som i dag har adressen Kalfaretveien 76 overtok i 1891 Waldermar Stoud Platoe Det Sembske Bryggeri. Platoe omdøpte bedriften til Hansa. Navnet henspilte selvfølgelig på Bergen som hansastad, men valget av det tyskklingende navnet hadde trolig også sammenheng med at det var det utenlandske, hovedsakelig tyske, ølet som var populært hos øldrikkende bergensere. Men snart, grunnet sin flotte smak, maktet det nye bryg-

geriet faktisk å utkonkurrere importølet. Ja, så godt ble Platoes øl – skal man tro Hansas egne nettsider – at det fikk medalje på verdensutstillingen i Paris. Suksessen førte også til at utbygging ble nødvendig. Først ble det gjort plass inne i Fløifjellet, men til slutt ble også dette for lite. I 2001 ble siste rest av Hansas ølproduksjon flyttet fra Kalfaret til anlegget på Kokstad, to mil utenfor Bergen. ØLETS HEMMELIGHETER

Kalfaret brygghus og Hansa museum og opplevelsessenter ble opprettet i Hansas gamle lokaler 1. desember 2006. Hele bygningen består av en restaurant/café, en festsal, Waldermars mikrobryggeri og et museum dedikert til Hansa bryggeri. Mikrobryggeriet lager, ved siden av hvete, også pils, ikke ulikt vanlig Hansa, samt ale og stout. De er bitrere og tilsatt mer humle. Hansen forklarer at det er kun fire ingredienser i vanlig øl: – Det er malt, humle og selvfølgelig vann. For å kontrollere gjæringsprosessen tilsettes det også gjær. Forskjeller i ølsortene skyldes hovedsakelig hvordan malten er behandlet. Når malten er veldig brent, slik den som brukes i stout, blir ølen mørk og får en kaffeliknende smak. Vi nikker forstående og tar en slurk til. Etter smaksprøvene på ølet, går Hansen videre til å forklare hvordan øl lages. Han vender vår oppmerksomhet på to store blank-

polerte messinggjenstander midt i restauranten. Vi får vite det er henholdsvis et silekar og et kombinert meskekar/vørterpanne. – Det er her bryggeriprosessen begynner, forklarer Hansen, her blir malt, vann og så humle tilsatt, for så å forvørtres. Den blir i vørterpannen i 8–9 timer før den går gjennom gjær-og lagringstankene. Hansen fører oss ut fra restaurantlokalet og inn i en fabrikkaktig hall, med fire gigantiske metallbeholdere. – Her tilsettes gjæren, og det er her alkoholen dannes. Ølet gjæres i en ukes tid, og lagres

så i tre uker før den er klar for servering. PEER GYNT OG DIABETIKERE

Med ølets hemmeligheter åpenbart for oss, går vi videre til festsalen, som ligger i annen etasje. Et herskapelig rom med store vinduer og egen bar. Senere denne dagen skulle det holdes et arrangement for eldre her, og alle de sju bordene ville fylles opp med god mat og drikke. En lokal keyboardist/sanger ville dessuten stå for sviskene. Men nå er derimot det mest oppsiktsvekkende med salen en praktfull freske som dekker en av lang-

UTGANGSPUNKTET. Det er her, ved silekaret og meskekaret/vørterpannen, at bryggeprosessen begynner.


Waldermars mikrobryggeri • Bergens eneste mikrobryggeri, oppkalt etter Hansas grunnlegger Waldermar Stoud Platoe. • Situert i Hansas gamle bryggerilokaler i Kalfaretveien 76. • Ølet brygges av Hansa-ansatte og kan kun kjøpes på Kalfaret brygghus. • Pris for 0,4 l er 49 kr.

Hansa bryggerier • Bergens eneste store bryggeri. • Grunnlagt av Waldemar Stoud Platoe i 1891 • Bryggeriet var opprinnelig i Kalfaret, men nå er hele produksjonen flyttet til Kokstad to mil utenfor Bergen. • Hansa bryggeri fusjonerte i 1997 med Borg bryggerier, og fikk navnet Hansaborg bryggerier ASA. • I 1999 kjøpte Hansaborg bryggerier ASA Christiansands bryggeri (CB). Kilde: Hansa.no

ØLKULTUR

VELDIG KOSELIG. Jannike Tyborg Leversen med svigersønn Lars og barnebarnet Ibeline trives godt på Kalfaret brygghus.

veggene. Ved første blikk ser motivet ut til å være et tilfeldig ensemble av mennesker, blant annet en sjømann, en pianist og en toppløs kvinne, men med nærmere ettersyn kan man se at personene er hentet fra «Peer Gynt» og at bukkerittet, Dovregubbens datter og Knappestøperen alle er avbildet. Midt i fresken er dessuten bergenseren og «Peer Gynt»-komponist Edvard Grieg plassert. Hansen forklarer at det er den store bergenske freskemaleren Alf Rolfsen, som står bak. – Han malte den på 1960-tallet, opprinne-

lig til Hansas festsal. Tross dette, ønsket ikke Rolfsen fest som tema, så han valgte «Peer Gynt». Hansas gamle festsal var et annet sted enn bryggeriet, men vi fikk flyttet hele veggen hit. Men den var ikke lett, den veier 35 tonn. Det eneste som gjenstår er da selve Hansamuseet. Dette består av fem rom, og inneholder diverse gjenstander og foto fra bryggeriets 116-årige historie. Vi får vite at bryggeriet også har stått bak drikker som «Hansa Candy» og «Diabetikerbrus med sitronsmak». For så vidt ingen overraskelse at disse ikke lenger er å få i butikkene. Vi får

også se gamle bryggerimaskiner og annet artig memorabilia, som den første supporteravtalen mellom Brann og Hansa. For de bilinteresserte er det dessuten viet et helt rom til firmabiler (og kjerrer) fra forskjellige epoker i bryggeriets historie. Det kanskje mest overraskende på muséet er derimot opphavet til grunnleggeren, Waldermar Stoud Platoe. Hvem hadde trodd at mannen som ga Bergen ikke bare Hansa bryggerier, men faktisk også Fløibanen, ikke var bergenser, men oslogutt?

Tilbake på restauranten gir Hansen oss en kaffe, den tredje vi har fått tilbud om, men den første vi har kunnet drikke opp. Han forklarer at museet og restauranten er et forsøk på å skape litt mer interesse rundt bydelen Kalfaret. – Det er svært lite som skjer i denne delen av byen, men vi håper at dette kan bidra til å skape et litt mer levende miljø her. Nå håper jeg flere vil komme hit, både for kulturens og ølets skyld. Vi har jo byens beste øl, gliser Hansen. Vi er i ferd med å gå. Oppe høres skrål fra festlighetene som har tatt til i festsalen. Nå, etter lunsjtid, er det derimot nesten ingen i selve restaurantlokalet. Vi ser kun bryggerimesteren Gunnar Grieg, som sitter ved baren og nipper til en kaffekopp, samt et par fotografer, og Jannike Tyborg Leversen, som har tatt med svigersønn Lars og datterdatter Ibeline på museum. Hun synes stedet er veldig flott: – Jeg har vært her mange ganger, og det er veldig koselig her. Og så er det bra at det ikke er i sentrum. Men dessverre er det altfor få som vet om det. Jeg synes flere burde fortelle om dette stedet. Kanskje folk ville komme da. S

Det er svært lite som skjer i denne delen av byen, men vi håper at dette kan bidra til å skape et litt mer levende miljø her. Restaurantsjef Ernst Hansen

BRUSSORTER. På Hansamuséet kan man se brussorter som ikke lenger er å få i butikkene.


KULTUR

7. februar 2007

STUDVEST

Kvarteret-utbyggingen Ifølge eiendomsavdelingen til Universitetet i Bergen (UiB) er utbyggingen av Kvarteret utsatt enda en måned. Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

– Startdatoen for Kvarteret-utbyggingen vil ikke bli 1. april, melder Øyvind Skumsnes, bygningssjef for ombygging og vedlikehold ved UiB. På grunn av stor etterspørsel og fullbooket aktivitet i bygningsbransjen, har eiendomsavdelingen ved UiB ennå ikke kontraktfestet bygningsarbeidet med noen entreprenørfirma. Dermed er utbyggingen utsatt i minst en måned til. INFORMERTE IKKE KVARTERET

Da Studvest kontaktet lederen for Kvarteret, Iselin Høle, torsdag, var hun ikke blitt informert om forsinkelsen, og ville derfor ikke kommentere saken før hun hadde snakket med resten av Kvarterstyret. Etter å ha drøftet endringene ga Høle følgende uttalelse: – 16. til 21. april blir avslutningsuka til Kvarteret. Vi har hatt et møte med ASF og RF, som er villige til å prøve å få til noe i april. Det er

Kvarteretutbyggingen • Det Akademiske Kvarter ble åpnet i 1995, og skulle romme studentorganisasjonene i Bergen. • Byggestarten var opprinnelig satt til høsten 2006, videre til 1. april 2007, mens den nye startdatoen nå er estimert til 1. mai 2007. • Kvarteret vil derfor holde åpent til 21. april 2007. • Som en konsekvens av at huset må holde stengt store deler av 2007, er det blitt budsjettert med et underskudd på 1,8 millioner kroner. • Kvarteret og deres fire driftsorganisasjoner Aktive Studenters Forening, Bergen Realistforeningen, Studentersamfunnet i Bergen og Studentteateret Immaturus er fortsatt på leting etter erstatningslokale for arrangementene sine når Kvarteretbygget stenger. Valget står ifølge Kvarterstyret mest sannsynlig mellom Verftet og Exodus. • For de rundt 20 brukerorganisasjonene som i dag finnes på Kvarteret, vil de bli spredd rundt omkring i byen. Musikselskabet Larmonien, korene Sirenene, Arme Riddere og BLAK skal ha øvingslokale, og flere politiske organisasjoner vil ha kontor, i den nyoppussa Villa 2, som ligger over gaten for dagens Kvarteret. • Café- og pubdriften vil etter det Studvest kjenner til legges til Nygårdsgaten 2 (tidligere Indisk Tandoori Restaurant).

16

ikke helt optimalt, da det krasjer med Public Enemy-konserten på Verftet og Studentenes Festspill, men jeg håper vi skal få det til. – Hvordan synes du kommunikasjonen har vært med Universitetet? – I og med at jeg fikk vite om forsinkelsen av deg, kan jeg ikke si at kommunikasjonen har vært optimal, sier Kvarteret-lederen. – SLITSOM DIALOG

Eiendomsavdelingen til Universitetet har i ettertid kommet med en skriftlig beklagelse til Kvarterstyret hvor de forklarer at beregningen av anbudsmaterialet har tatt lenger tid enn forventet. Høle har forståelse for at det kan være problematisk å skaffe

Når det først kommer noe nytt, glemmer de tydeligvis å fortelle det til oss. Iselin Høle, Kvarteret-leder

entreprenører for en slik stor ombygging, men er oppgitt over måten UiB har håndtert informasjonen på. – Dette er andre gang at media blir informert før oss, så det har vært en slitsom dialog. Det er ikke så mye som skjer i denne saken, og når det først kommer noe nytt, glemmer de tydeligvis å fortelle det til oss, sukker hun. SNARLIG AVKLARING

Øyvind Skumsnes ved eiendomsavdelingen i UiB sier at det har vært veldig vanskelig å få tak i firma som vil gjøre en utregning for utbyggingsjobben. – Vi har lyst ut konkurransegrunnlaget, men det er ingen entreprenører som har meldt inn prisforslag ennå, sier Skumsnes. Bygningssjefen for ombygging og vedlikeholdsavdelingen ved Universitetet er likevel positiv til at de får en avklaring innen kort tid. – Etter at prisforslagene er kommet inn, vil vi bruke en tre ukers beregningstid, der vi skal kontrollregne og evaluere forslagene. Etter dette vil det ta cirka 14 dager før kontrakten kan inngås. Men vi legger til grunn at arbeidet kommer i gang en måned senere enn antatt, hevder han. På grunn av flyttearbeidet, har Kvarteret nå besluttet at den siste uka med aktivitet i Olav Kyrresgate 53 den såkalte gravølsuka - vil bli i uke 16. De ansatte ved Kvarteret har dermed en uke på seg til å flytte ut før 1. mai. DRIVER SOM NORMALT

– Betyr denne utsettelsen at Kvarteret vil bli drevet som normalt fram til 22. april?

– Ja, alt skal være åpent til og med 21. april. Egentlig er det bare snakk om drift i to uker ekstra, ettersom påsken kommer midt inni her, sier Kvarteret-leder Iselin Høle.

– Vil dere ha noen form for drift etter 21. april og fram til sommeren? – Vi har gjort ganske mye arbeid i forhold til serveringsdrift, og satser på å bestemme hvilket lokale vi skal

bruke i løpet av uka. Vi håper derfor på å få café- og pubdriften i gang før sommeren, men kulturdriften kommer nok ikke i gang før august. Kvarterstyret ønsker å opprett-

RF-presidenten:

– Ikke overrasket – Det kom egentlig ikke som noen bombe at utbyggingen ble utsatt, og det forundrer meg ikke om Kvarteret må holde åpent ut mai, sier president i Realistforeningen (RF) Bjørn Hagerup. Han er oppgitt over de stadige forsinkelsene, men sier seg villig til å prøve å få til et arrangement i løpet av april. – Det er igrunnen ikke problem å arrangere noe den måneden, men vi hadde jo planlagt å stenge ned 1. april,

og kun konsentrere oss om Public Enemy-konserten på Verftet 20. april. Hagerup frykter at billettprisen til Public Enemy-konserten må settes opp, siden mye av det utstyret som skal brukes til arrangementet nå må leies inn eksternt. RF hadde i utgangspunktet regnet med å bruke mye av Kvarterets, da dette skulle stå ubrukt. Hvilke konserter som vil bli arrangert i april er naturlig nok ennå ikke bestemt, men RF-presidenten

utelukker ikke muligheten for å få inn bra band – til tross for kort varsel. – Det kan fort bli noe heftig, men vi får se hva som skjer, sier Hagerup. Lederen i Aktive Studenters Forening (ASF), Øyvind M. R. Johnsen, stiller seg heller ikke på bakbeina i forhold til å sette opp et program for april. – Jeg tror ikke det blir vanskelig. Vi har ikke diskutert hva vi vil gjøre ennå, men jeg tror det skal gå bra, sier Johnsen. S


STUDVEST

KULTUR

7. februar 2007

utsatt – igjen

FLYTTER. Andreas Hjorth Røen i Musikselskabet Larmonien er en av mange som flytter fra Kvarteret til Villa 2.

Full larm i ny villa Utbyggingen av Kvarteret får konsekvenser for flere enn øltørste studenter. Musikselskabet Larmonien flytter hele blåserrekken over gaten. Tekst: SVERRE Ø. EIKILL sverreei@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

OPPGITT. Kvarterstyret, her representert ved eksternansvarlig Ingrid Solstrand (t.v.) og leder Iselin Høle, er oppgitt over manglende kommunikasjon fra Universitetet i forbindelse med utsettelsen av Kvarteret-utbyggingen. Nå har Kvarteret bestemt seg for å holde åpent til og med 21. april.

holde samarbeidet med alle driftsorganisasjonene (RF, ASF, Immaturus og Samfunnet) i løpet av utbyggingsperioden. Høle mener det er best for hele organisasjonen om de to store

konsertarrangørene Realistforeningen (RF) og Aktive Studenters Forening (ASF) flyttes til samme lokale. Per i dag er det Verftet og Exodus som er de mest aktuelle stedene.

Etter det Studvest kjenner til, vil det nye café- og publokalet til Kvarteret bli å finne i Nygårdsgaten 2, hvor Indisk Tandoori Restaurant nylig ble lagt ned. S

Helhus legges på is Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

Immaturus vil ikke finne samme tumleplass i sitt nye hjem som på Kvarteret. Lørdag arrangerer teatergruppa Helhus for foreløbig siste gang. – Helhus er blant arrangementene som går ut under omlokaliseringen, bekrefter teatersjef Nora Marie Lehne. Den tradisjonsrike kvelden har flerfoldige lørdager gledet besøkende med mye underholdning for

en billig penge. Konserter, fest og aktivitet i alle husets etasjer krever mye organisering, og mye plass. Arrangementets omfang er også grunnen til at det ikke så lett lar seg gjøre i et hvilket som helst annet lokale. Flere prosjekt går en uklar fremtid i møte. Oppsettingen av det kjente stykket «Den lille prinsen» skulle opprinnelig også holdes på Kvarteret. Nå er det usikkert på om det blir satt opp i denne omgang. – Vi kan ikke ennå si sikkert

om den oppsettingen kommer. Men hvis det blir en realitet vil det være i Storelogen på Kvarteret. Immaturus arbeider nå med å finne nye lokaler til deres drift. Selv om ikke Helhus føres videre, blir det teateroppsettinger, øvinger og annen aktivitet som vanlig. Gruppa ser hovedsaklig på lokaler ved Nøstet og bygget kjent som Grieg Trykkeri som sine alternativer. – Vi samarbeider med Kvarteret om å finne et nytt sted å være, og håper å få lokaler på plass snart. S

Musikselskabet Larmonien er én av en håndfull musikkorganisasjoner som flytter på seg med utbyggingen av Kvarteret. Ny adresse er Villa 2 – et studentorganisasjonshus i regi av Kulturstyret. – Det blir greit å få et eget øvingslokale, sier Andreas Hjorth Røen, «samleiar» i Larmonien. – Nå har vi bedre tilgang til instrumentene våre som Kvarteret tidligere har forvaltet. Dette har spesielt vært et problem hvis vi for eksempel har hatt en spillejobb tidlig på en søndag, og ikke har hatt mulighet til å komme inn og hente instrumentene. Kvarteret stenger ikke dørene før i april, men Hjorth Røen mener det passer godt å flytte ut nå. – Det passer fint med tanke på at Villa 2 åpner nå, både vi og Kvarteret synes det er greit å få musikkorganisasjonene unna såpass tidlig, før utbyggingen er kommet skikkelig i gang. – BRA ALTERNATIV

Anders Kibsgaard er nestleder i Kulturstyret ved Studentsamskipnaden i Bergen, og står i bresjen for Villa 2prosjektet. Tidligere inneholdt Villa 2 undervisningslokaler og leiligheter, og nå vil de tre øverste etasjene være oppholdssted for diverse studentorga-

nisasjoner. Kibsgaard forteller at opppussingen av huset har vært i gang siden tidlig i sommer. – Nå er det ferdig nyoppusset, og det passer jo ekstra bra med tanke på de organisasjonene som må flytte seg fra Kvarteret, forteller Kibsgaard. Utover Larmonien vil korene Sirenene, Arme Riddere og BLAK ha øvingslokaler i huset, og flere politiske organisasjoner vil også benytte seg av det til kontorplasser. – Generelt vil Villa 2 være tilholdssted for studentorganisasjoner som er tilknyttet Kulturstyret, sier Kibsgaard. – I forhold til Kvarteret vil det være et bra alternativ for de organisasjonene som tidligere ikke har hatt egne lokaler eller kontorer å bedrive aktivitet i. LANG TRADISJON

Musikselskabet Larmonien har holdt til på Kvarteret de siste tolv årene, helt siden orkesterets spede begynnelse. Tross lang tradisjon i det gamle studenthuset bedyrer Andreas Hjorth Røen at et eget øvingshus blir et bedre utgangspunkt for orkesteret enn dagens situasjon. – Så det er ingen vemodig stemning? – Neida, ikke egentlig. Vi ser fram til å flytte. Øvingsforholdene på Kvarteret har blitt stadig dårligere. I begynnelsen hadde vi egne rom, etterhvert har vi måttet søke for å benytte oss av dem. Når han er på sitt mest sjåvinistiske mener Hjorth Røen at Musikselskabet Larmonien er «Nygårdshøydens eneste reelle kulturtilbud». – Desto herligere med eget hus! S

17


PORTRETT

7. februar 2007

STUDVEST

Allerede en måned før premieren hadde «Ylvis III» solgt nesten 17000 billetter. Får slike tall det til å svette på ryggen? – Respons påvirker oss enormt mye, på den måten er vi ganske uprofesjonelle, sier Bård. – Samtidig blir jeg ikke flau lenger, om folk ikke skulle le. Ja ja, tenker jeg, shame on you. – Shame for you, bryter Vegard korrigerende inn. Han har pirket i salaten en stund nå, og rødløken stables standhaftig til side. – Rødløk er klart oppskrytt. Dessuten får man dårlig ånde av det. – Til tider er det vanskelig å tro på det vi driver med, fortsetter Bård. – Man står på en scene og holder et teknisk foredrag om bindingsverk, mens regissøren og scenografer bare stirrer dumt på deg. Da skal man være ganske standhaftig for å si at, nei, dette er en bra sketsj, dette kommer til å funke! – To uker før premieren er egentlig ingenting morsomt, da er forestillingen så gjennomarbeidet og lite spontan, skyter Vegard inn. - Da må vi bare si til oss selv: «Faen, husker du hvor mye vi lo av dette første gangen?» Vi blir jo jævlig usikre innimellom. Byggteknikk er for øvrig et kjent begrep for Bård. For noen år tilbake kjøpte han et hus i et rent innfall, men bygget viste seg å være pillråttent. Bård kremter. Dasker litt i suppa med skjea. Kaster et kjapt blikk ut av vinduet. Vegard fniser. – Det var en haug med drit. Jeg måtte rive hele huset, og deretter bygge det opp igjen. Det kostet 200.000 å rive huset, og jeg fikk igjen 10.000 etter rettstvisten. Men bortsett fra økonomisk ruin var det veldig morsomt. Fra nabostolen kommer rå latter. – Han gikk på en smell, flirer broren.

VEGARD. Broren til Bård.

Brødre av rang Mens Bård bestiger flaggstenger, sender Vegard farens bil i grøfta. Er Ylvisbrødrene to sider av samme sak eller rake motsetninger? Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

18

– Bård og Vegard er antagelig de dårligste intervjuobjektene du kommer borti. De er ikke slemme, bare veldig sære. I motsetning til hva de fleste tror, er de ikke særlig glad i rampelys. Venner har malt et fargerikt, men noe grovbustet bilde av guttene. Med frokost på bordet virker derimot brødreparet atskillig mer medgjørlige enn fryktet. Bård (han lyse) har høflig bedt om suppe, mens Vegard (han mørke) sver-

ger til thailandsk kyllingsalat. – Vegard slo seg vrang i møte med Fanaposten, flirer Bård og skuler mot broren. – Han var sur under hele intervjuet, men smørblid under fotograferingen. Journalisten syntes ikke bildene matchet intervjuet, ler han, mens broren glupsk setter lunsjen til livs. Landets heteste brødrepar gir ikke gratis ved dørene.

Fredag kveld, Ole Bull Scene, ca 21:00. På scenen står to pingviner, ut fra settingen forstår vi at en av dem er programleder, den andre er deltaker i «Pingushow», en fjern fetter av fredagsslageren «Beat for Beat». På flytende gibberish har guttene flettet sammen et nytt språk, hovedsaklig basert på låneord herifra og derifra og mye lydherming. Krumkaka er når de messer «Yesterday» på pingvinspråket. Publikum sparker i stolsetene av latter. – Fascinasjonen for språk henger sammen med musikken, Bård og Vegard er uhyre musikalske, bedyrer venner av tospannet. Guttene tilbrakte deler av barndommen i Afrika, hvor de lærte å kommunisere på portugisisk. Senere har de plukket opp fraser på zwahili. Og selv om spørsmålet om hvorfor de er fascinert av språk pareres med den noe lettvinte «språk er gøy», er det åpenbart at fonetiske fremmedspråk er kvasilingvistenes våte drøm. – I sommer møtte vi en afrikaner i et bryllup i Bergen, og snakket zwahili med han. Da koste vi oss, utbryter Vegard henført, med trykk på o´en. – Ja, da koste vi oss, legger Bård bekreftende til. – Det gøyeste er å lære litt av et språk, så kan man fylle inn resten selv. Vet du forresten


STUDVEST

PORTRETT

7. februar 2007

CV • Bård Ylvisåker (22) og Vegard Ylvisåker (25) utgjør duoen Ylvis. • Foruten oppveksten i Bergen bodde brødrene fire år i Afrika. • Bård ble «oppdaget» under skolerevyen på Fana Gymnas, og sammen med Vegard hadde de sin første forestilling høsten 2000 på Ole Bull Teater. • Har siden deltatt i Rune Larsens lørdagsserie «Absolutt Norsk», hatt to konserter/show med Bergen Filharmoniske Orkester, samt forestillinger på Chat Noir. I sommer hadde brødrene sitt eget radioprogram: «O-fag» på P3. • Ylvis III spilles fire kvelder i uken på Ole Bull Scene, frem til Festspillene 2007.

hva kake heter på zwahili? spør Bård entusiastisk, og i det han svarer på sitt eget spørsmål, skyter Vegard inn: – Vet du hvordan de staver meter? M-i-t-e-r! Bård nikker, og flirer bekreftende: – De har sinnsykt mange lånord fra engelsk! – Utrolig fonetisk! sier Vegard, - Uhyre fonetisk, bekrefter broren, og så flirer brødrene unisont.

Til tider er det vanskelig å tro på det vi driver med Bård Ylvisåker

Bård og Vegard er samstemte som få, stikkord bygges raskt ut og samtalen sporer elegant av det opprinnelige emnet. – Jaja, jaja!, utbryter brødrene om hverandre. De har en imponerende måte å motsi hverandre på en bekreftende måte, samtidig som de argumenterer mot det den andre sier. Innen Vegard har rukket å pense samtalen over på Maslows behovspyramide, har de manet frem et tydelig bilde om hvordan idémyldringen dem i mellom kan gå til. – Bård og Vegard kunne gjort hva som helst. Brødrene selv drar på det og virker ikke helt komfortable konfrontert med venners flommende superlativer. Bård kikker ut av vinduet, Vegard reflekterer rundt kaffens oppskrytt effekt. Det er tryggere å snakke om hva annet de kunne tenke seg å gjøre enn å stå på scenen. Vegard holder på med pilotsertifikatet, og kan godt se for seg en fremtid som halvt pilot, halvt gjøgler. Bård på sin side er sikker på at han må gjøre noe kreativt, men det kan være andre ting enn skuespill. Og selv om de åpenbart trives i hverandres selskap, er det ingen selvfølge at Ylvisbrødrene alltid kommer til å dele scene. – I begynnelsen var det irriterende å bli presentert som et konsept. Jeg for min del synes

BÅRD. Broren til Vegard. det er hyggeligere å være Bård og Vegard enn Ylvisbrødrene. Det blir raskt litt Kelly-family/ Jackson Five preg på det, sier Bård. Han liker å spille, men synes samtidig det kan være like gøy å jobbe med den grafiske delen knyttet til forestillingene. – I dette yrket tar man seg en sykemelding om man er sur, fortsetter han. – Da jeg styrte med huskjøpet, flommet det ikke akkurat over av ideer eller motivasjon. Men nå som vi har laget «Ylvis III», tenker jeg at dette kan jeg holde på med en stund. Klokken nærmer seg tolv. På bordet bak oss kremter manageren diskret, vår tilmålte tid nærmer seg slutten. Inntrykket av guttene så

langt er sprikende, men fargerikt: Et kreativt musikalsk- og språkdyktig tospann med sans for byggteknikk og flyving, sær humor og en mestringsemne som overgår de fleste. Samtidig høster de strålende kritikker og jubel fra folket. Finnes ingen riper i lakken? – Om ikke Vegard er klønete, så er han iallfall ekstremt uheldig, påpeker Bård, mens makkeren grynter lett ved siden av. Vegard har fortalt om da bilen trillet i grøfta enda håndbrekket var på, hvordan et flunkende nytt kamera leveres med feil fra butikken, at han har mistet to katter og hvordan en helt ny GPS eksploderte over natten. – Nå har det blitt en greie, et motto. «Alt jeg kjøper..», sier Vegard, og holder håndflatende

maktesløse i været. – Det er derfor jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe fly, legger han til. Broren utmerker seg på annet vis. Blant annet ved å stammeklatre til toppen av en flaggstang, splitter naken, midt på vinteren. Da han var kommet til topps, innså han at bilveien gikk like ved. Personlig synes Bård verken klatringen (han øvde seg på en søyle i Afrika) eller nakensekvensen er så mye å snakke om. – Det vittige, påpeker han, – er derimot at flaggstanga var nymalt. Og at hytta ikke hadde innlagt vann. Og at jeg måtte vaske tissen ren for maling i en sølepytt. Det synes eg er vittig. Men det er meg, sier Bård, og trekker på skuldrene. S 19


KULTUR

7. februar 2007

STUDVEST

Yngve Garen Svardal Studerer blant annet politikk og journalistikk i Hong Kong

KORRESPONDENTEN

TAUSHETSPLIKTIGE. Tilstede, fra venstre: Eilen Korneliussen, Janne H. Thorvaldsen, Elise H. Schei, Dina Margit Vonheim, Maria Kristin Husa, Martine Jensen.

Ei herleg absurd verd I Noreg er det slik at ein helst vil sleppe å møte opp på eksamen om ein kan unngå det. Her nede skjedde det heilt omvendte når me hadde eksamen til jol. Kvar gong ein skal inn i ein bygning her på skulen, så må ein bruke kortet sitt, slik at ein vert identifisert og slepp forbi portane som ein finn overalt. Dette er noko ein vert vand med, men då eg skulle inn og ha min siste eksamen før jol, så måtte eg då óg bruke kortet mitt. Dette skjønte eg lite av og nemnde det for kompisane mine etterpå. Då fekk eg den noko merkverdige forklaringa på kvifor eg måtte bruke kortet mitt. For på matematikkeksamen til jol så var det oppmeld 28 elevar, men då eksamen starta så hadde ikkje professoren nok eksamensbesvarelsar til alle som hadde møtt opp. Og etter ei kjapp oppteljing viste det seg at 33 stykk hadde møtt opp, altså fem for mange. Og slik som i Noreg, så får du ikkje sensur på eksamenen din om du ikkje er meld opp til eksamen. Så fyrst spurde professoren kven som ikkje var meld opp til eksamen, ingen reagerte. Etter det prøvde han seg på fleire andre triks for å lokke fram kven som ikkje skulle

Eg er overraska over folk som møter opp til ein eksamen ein ikkje må ha. Frivillig. vere der. Det fungerte heller ikkje, difor såg han ikkje anna utveg enn å seie det slik: «No går eg ut for å ta meg ein røyk, og når eg kjem tilbake så forventar eg at alle som ikkje er meld opp til eksamen forsvinn, elles så stryk eg alle». Dette var faktisk eit triks som fungerte, men endå lyt eg seie det at eg er overraska over folk som møter opp til ein eksamen ein ikkje må ha. Frivillig. Her om dagen var me på eit lokalt thailandsk disko. Litt av ei erfaring. Men definitivt ei artig oppleving. Rommet var ikkje så store greiene, vil tippe rundt 35 – 40 kvadratmeter, men med plass til 100 ++ thailendarar i eksil. På veggen i baren var det bilete av den (avsette) kongefamilien og på storskjermen var det eit dårleg erotisk show. Den eine (!) høgtalaren dei hadde pumpa ut thaitechno i eit tempo på 180 slag i minuttet. Det vil seie, så lenge ikkje datamaskina krasja og alle måtte vente på omstarten av den. Ikkje overraskande digga tyskarane musikken. Å gå på toalettet var ikkje berre berre heller. For jentene. Dei norske som var med, sa at dei var glade for at dei hadde sterke lårmusklar, så dei slapp å setje seg nedpå. For gutane var det enklare, det var berre å gå ut i bakgarden og pisse. Fint geleida av ho som var sjef i baren. Dei lokale i baren var storfornøgde med å få besøk av gweiloane (kantonesisk slang for kvitingar; betyr kvite spøkelse) og alle ville skåle og helse, og ingen sure miner. Slike flotte, absurde opplevingar er det for lite av i Noreg. 20

Rock for rent vann Støttekonserten Betanien Beats går på lørdag av staben for tredje år på rad. I år rocker man for ny brønn i landsbyen Birzai. Tekst: MARGRETHE DJØNNE margrethedj@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

Som et alternativ til basar og vaffelsalg, arrangerer 14 sykepleierstudiner ved Bergen Diakonale Høgskole støttekonserten Betanien Beats på Garage. Noe som allerede har rukket å bli en årlig tradisjon. Dette året vil pengene gå til høgskolens samarbeidsprosjekt i Birzai - en fattig landsby nord i Litauen. Her skal et gammelt KGB-bygg restaureres for så å kunne tilby vann og ly for landsbyens innbyggere. – Innbyggerne vil kunne gå hit for å dusje og vaske klær. Det vil også fungere som et slags tilfluktssted for enslige mødre og kvinner utsatt for vold, sier Elise H. Schei.

DEL AV MODUL

Kjøkken, aktivitetsrom og hybler vil også få plass i bygget. Men mest vitalt er vann. Derfor skal det graves brønn. Et prosjekt som antas å koste 120.000 kroner. – Alle elevene ved skolen er med på innsamlingsaksjonen. Prosjektet er del av et modul, og dette er vår måte å bidra på, forklarer Elise. Det ble samlet inn hele 20.000 første året støttekonserten ble arrangert. Året derpå 10.000. Studentene har tidligere støttet omsorgsbasen i Bergen, samt sørget for nytt kjøkken på et sykehus i Tanzania. – Å holde støttekonsert er utrolig gøy. Det har vært en enkel sak å få band til å stille, sier Elise, som atter en gang håper på å tjene inn 20.000. HELSESJEKK

Lørdag loves noe for enhver smak. Bandene

som stiller i veldedighetens navn er Quasimojo, Bombthreat, Oppnedbass, Lastname: Nguyen, Mellomgass og Team Blitzkrieg. I sistnevnte er sykesøster Elise selv vokalist. – Alt fra punk, hardrock og hip hop, til ubeskrivelige Oppnedbass, forteller Elise om lørdagens allsidige musikkprogram. Sykepleierstudentene stiller selvsagt i gammeldagse sykepleieruniformer, og vil være tilgjengelige hele kvelden for å tilby helsesjekk til husets gjester. Noe som hvert år har vært en suksess. – Vi måler blodtrykk, lungekapasitet, puls og temperatur, røper jentene. – Hittil har vi sluppet å sende noen videre til legevakten, informerer Janne H. Thorvaldsen. I tillegg tilbys det privat samtale. – Vi har taushetsplikt! skyter Janne inn. Lørdag kan en altså nyte god musikk, få helsens tilstand stadfestet, og på samme tid støtte en god sak. S


STUDVEST

KRONIKK

7. februar 2007

Hva er Darwin? Egil H. Olsvik Stipendiat, Filosofisk Institutt, UiB

KRONIKK Debatten om evolusjonsteori kaster lys over menneskets opphav og eksistens. Er det en indre sammenheng mellom mennesket, naturen og samfunnet? Eller er alt tilfeldig? Er «Darwin» en idé, en særskilt komplisert idé, som er i stadig endring? Er Darwin bare et ord, som henviser til en måte å tenke på? – Eller kanskje heller: til en måte vi blir tenkt på, eller en måte vi blir formet på? Er Darwin et problem? Aristoteles, biologiens grå eminense, innleder sin «Dyrenes Historie», med en kritikk av Hippokrates’ teori om artenes pangenese. Aristoteles vil forsøke å finne ut om det finnes én final årsak for dyrenes formering, eller om den skjer tilfeldig. Mennesket er et dyr, sier han.

Er Darwin farlig eller snilt? Har så vår forplantning en dypere grunn, altså, en dypere grunn enn hos de andre dyrene? I følge vår mester, kan ikke dette spørsmålet besvares innen biologien alene. Dette fordi idéen om «liv», godt, menneskelig liv, og dets høyere verdier, må undersøkes ut i fra etikkens filosofi og politikken. Så, hvis vi legger mesterens ord til grunn, så betyr det at biologene ikke kan svare på mitt spørsmål – i hvertfall ikke alene. Men – og dette er sikkert sant – en gang for lenge siden, fantes det ikke noe menneske, intet sinn, ingen mening. Men nå gjør det det. Og, som filosofen Daniel Dennet fremhever: Det må vel være mulig å gjenfortelle historien om hvordan det fantastiske sinnet kom i stand? Er det så mulig å finne, i det minste tenke seg, et overordnet prinsipp for hvordan sinnet har oppstått?

Dette er like mye en filosofisk, som en biologisk, nøtt. Kanskje er det et politisk problem også? I så fall tror jeg at det viktig at vi snakker sammen om det. For, det vi tror om løsningen på Darwin, kan få ganske store konsekvenser for oss alle. Noen synes at det er ekkelt å tenke seg at det ikke finnes en dyp grunn for at det fantastiske (sinnet) finnes. Andre vemmes av samme grunn. Andre igjen skammer seg for å skulle være apens bror, og vil ikke høre hvis noen sier at de står som foreløpig siste fase i en lang rekke livsformer. Men vi behøver vel ikke å skamme oss for å ha vært et embryo? Eller? Atter andre blir veldig sinte av Darwin. Dennet kan ikke lenger gå rundt uten sikkerhetsvakter. Folk vil han skal dø. Darwin er en farlig idé, en idé vi bør akte oss for. Men hva med det de som er sinte på Darwin tror på; er det idéer? Antagelig har de lyst til å si nei. Men ærlig talt; det må da være greit å stille spørsmål, selv om det kan være vanskelig å svare på dem? Så jeg spør igjen – hva er Darwin? Er Darwin farlig eller snilt? Hva tror du om dette: Sett at alle bøker om Darwin hadde blitt brent, at alle filer hadde blitt slettet, og at ingen mennesker om 100 000 år hadde visst om «Darwin». Hadde Darwin blitt borte da? Eller vil ikke Darwin vare så lenge? Vil vi? Sett at vi klarer å skaffe en total biologisk forklaring av kroppen vår. Ville det endret noe? Hadde kjærligheten løst seg opp? Hadde menneskene kunnet forme sin egen fremtid – altså da styre Darwin? Eller, hadde det bare vært en ny fase innen Darwin? Vår kjære bror Apen lever lengre og bedre når alle i hans familie lærer seg å knekke nøtter. Det er ikke farlig å søke stadig mer inngående forståelse av det som får oss til å tikke. Det vi ikke forstår, gjør oss mindre fri. Men betyr Darwin frisk frukt i hånden, eller et Syndens eple? Darwin innebærer ikke den endelige løsningen på menneskeproblemet. Men, Darwin innebærer at velvilje og omsorg sikrer overlevelse for mennesket, det sindige dyret. Men sett at Darwin innebærer at vi rett og slett ikke kan svare på hva Darwin er? «Darwin» er et problem. S

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

ChessTouch Studenttilbud Vi gir studenter verdien av

250 SMS

BESTILL PÅ: www.chess.no/student PRISER Etablering Mnd. pris Minuttpris Startavgift SMS MMS

0,- * 0,0,69,- ** 0,59,0,39,1,79,-

* Engangsavgift for videreføring av eksisterende nummer (portering) kr 100,** Gjelder ikke spesialnr og utland. Minimum fakturabeløp kr 30,- forutsetter e-post faktura.

21


OMTALAR

7. februar 2007

Etter Will Smiths siste album hersket det liten tvil om at det er på lerretet han hører hjemme. I «Jakten på lykke» spiller han den blakke familiefaren Chris Gardner, som selger røntgenapparater for å betale husleia, og når bunnen gang på gang. Kona går fra ham og etterlater ham deres fem år gamle sønn, han blir kastet ut av leiligheten, løper fra drosjeregninger og tilbringer natten på offentlige toaletter. Bakteppet er San Francisco i startfasen av Reagan-tiden. Uteliggere passerer nyrike japper og «Raging Bull»-plakater. Etter å ha løst en Rubiks kube blir Gardner interesseobjekt for en toppsjef i et aksjemeglerfirma, og blir invitert på intervju like etter å ha

SVERRE Ø. EIKILL S Tekst: sverreei@studvest.no

sverr

Lukas Kasha «Animated People’s Republic» (Division Records/ Musikkoperatørene)

MUSIKK

Retro-synth-energi A B C D E F Norske Lukas Kasha er endelig ute med en langspiller, etter noen år i undergrunnshet og festivalobskuritet. La det være sagt med en gang: «Animated People’s Republic» låter meget tidsriktig, kledd inn i retroaktige powerpop/synth/dancerockklær som den er. Tidsriktighet er i de fleste tilfeller meget påtrengende og falskt, men «Animated...» låter derimot til tider ganske så steintøft og fengende. Åpningen «Neon Meltdown» skyter rett fra hofta med sine deilige synthriff og gitarøskanonade, og setter - tilsynelatende - en høy musikalsk standard. Så følger radiohiten «Love Abuse», som låter som om a-ha skulle trædd på seg rockeskoene (og var 10 år yngre), før «I

Won’t Lay Down» fører an videre med sin svingende Franz Ferdinand-pastisj og setter boogiefoten i gang for alvor. Men så stopper det litt opp. Sistedelen av skiva vasker seg en smule ut i sanden, og fester seg ikke like umiddelbart på hverken hjernebarken eller i hjerteroten. Unntaket er låten «Escape», som troner frem som platens lille kraftepos i sin hemningsløse postpunk/indie-flørt. Interpol møter Muse til «kjærleg leik» - rett og slett. Kanskje brente Lukas Kasha av altfor mye krutt i førstedelen av skiva (eller de valgte bare - logisk nok - de beste låtene først i tracklistingen). Uansett, dette er en energisk debut det lukter svidd av, og som viser at synthen faktisk har en plass innen rocken - også i Norge (hører dere, rocketryner!). En ting synes også sikkert: Få med deg disse gutta live! JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL S Tekst: janmagnus@studvest.no

A B C D E F

FILM

Regi: Joe Carnahan

Jepp, en skikkelig guttefilm som tar seg best til en pizza og en seks-pakning. «Smokin’ Aces» er tøff til tusen, ladet med halsbrekkende skytescener, svart humor og hete damer. Den blander det beste (og dårligste) av Quentin Tarantino, Danny Boyle og Guy Ritchie. Resultatet er ikke akkurat originalt, banebrytende, eller i det hele tatt nødvendig, men det funker jaggu meg. Filmen er full av fete roller, og her finner vi Alicia Keys og Common i imponerende skuespillerdebuter. Selve midtpunktet i den smått utrolige historien, er Jeremy Piven (Ari Gold, agenten fra helvete i «Entourage») i rollen som Buddy «Aces» Israel, den sleipe kortkunstneren fra Las Vegas bosatt i en toppsuite med utsikt til

(Blister Records/Bonnier Amigo Music)

A B C D E F Kristiansund har allerede fjorårs hype, 120 Days på samvittigheten, i år dukker et nytt bysbarn opp fra Operabyen: The Royalties. Bandet som har fortid som Zoom- og urørtfinalister debuterer i disse dager med «The Royalties». Vil bandet innfri med sin første langspiller? Det starter riktig så trivelig med den refrengvennlige og kjærlighetssyke «Shipwreck At Bay». Simpel og plettfri lettvektspop med allsangpotensiale. På neste nummer «My House Is Not a Home» skrur de opp vanskelighetsgraden. Med utsøkte harmonier og lekker produksjon er ekkoet av The Byrds lett å spore, legger du til en antydning av The Beatles rundt «Revolver» skjønner du hvor jeg vil hen. Vokalen til Tommy

Haltbakk er akkurat i så Wilson/Donovan/ McGuinn-land, som den bør være. Hør også på nydelige «Rotten», der Lilian Samdal gjør en ypperlig gjestevokal. Den første singelen fra plata er bossanovaflørten «Lady O`The Silver Wheel». Der fornemmelsen av solkrem, bølgeskvulp og badeglade mennesker er lett å drømme seg bort i. Et av de absolutte høydepunktene blant mange. Du finner et par glipper her og der på «The Royalties», som den litt uinteressante «No Love Song» og parenteset «Time Is A Stranger» (stilige gitareffekter til tross), men det er et uvanlig godt debutalbum de leverer. Produksjonen fra HP Gundersen er upåklagelig og fungerer i tydelig tospann sammen med The Royalties’ sterke meloditeft og spilleglede. På «The Royalties» seirer den gode melodi og bandet ønsker å smitte med sin opprømte popentusiasme. Publikummere av årets by:Larm kommer neppe til å bli skuffet. SJUR AASERUD S Tekst: sjur@studvest.no

Mackwerk Funguson «Indie Ocean» (MAS-KINA)

A B C D E F «Funguson er en av de virkelig fine tingene som har oppstått i den søvnige kommunen Lørenskog», står det i presseskrivet til det nye bekjentskapet Funguson, som riktignok har holdt det gående siden 1994. Funguson er Pål Ingholm (gitar/vokal), Espen Helvig (bass/gitar/ vokal) og Tom Bye (trommer). De beskriver sin egen musikk som «upolert psykedelisk pop» og er ifølge dem selv en blanding av Dionsaur Jr., The Cure og Lemmonheads. Nå er de plateaktuelle med «Indie Ocean». Ikke så veldig langt ut i åpningslåta «Skywriter» går lufta ut av Funguson-ballongen. Jeg veit ikke om det er den grusomme vokalen til mr. Ingholm eller den pregløse gitarveggen i bakgrunnen som er verst, men den levner ikke et utpreget godt førsteinntrykk med andre ord.

Neste låt, «Shoreline Gold», høres ut om den er innspilt på et eller annet ungdomshus. Noe som kanskje er nærmere sannheten, i og med at de har spilt inn albumet i eget studio og på selvproduseringsmåten? De er i nærheten av å skape noe ektefølt med instumentalsporet «Eclipse», men det er muligens fordi vi slipper vokalen til Ingholm. En låt bærer ingenting og dette makkverket faller fortere sammen enn et korthus på Solastranda. «Indie Ocean» er en halvhjerta, stillestående og slapp utgivelse med klisjétekster som burde bli forbigått i stillhet. Det er ingenting ved utgivelsen som gir trang til å høre materialet mer enn en gang. Til og med det er litt formye å forvente. Nei gutter, hold dere til MySpace! John Carew er forsatt en av de få virkelig fine tingene som kommer fra Lørenskog. S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Hjørnesteinen

Kruttrøyk Smokin’ Aces

«The Royalties»

MUSIKK

A B C D E F

The Royalties

MUSIKK

Regi: Gabriele Muccino

blitt arrestert for ikke å ha betalt parkeringsbøtene sine. Ingenting synes å gå veien for ham, før filmens siste fem minutter. Her ligger problemets kjerne: det skjer veldig lite spennende. Filmen er tro til feelgood-formatet og inneholder scene på scene med hjertevarmende gullkorn fra barnemunn og andre filmfloskler, og det er klart det fungerer: Jeg trekker på smilebåndet en rekke ganger. Utover det er det snakk om to timer med Smith som synes synd på seg selv og sin sønn, finner nye steder å sove, og jobber ræva av seg gratis. Det er mye fint skuespill her, og regien er gjennomgående bra, men filmen blir aldri mer enn helt grei underholdning. Virkelighetens Chris Gardner er styrtrik i dag, til trøst for alle som føler for å felle en tåre for Smiths triste hundeansikt.

Gode vibber

vakre Lake Tahoe. Paradis? Ikke for Buddy. Han har gått med på å vitne imot mafiabossen for å redde sitt eget skinn. Da mafiaen hører om Buddys forræderi, utlyser de en dusør på en million dollar for hans hode. Dette bringer lystmordere, massemordere og vakre leiemordere til Tahoe for å innkassere millionen. FBI setter to av sine beste agenter på saken, veteranen Carruthers (Ray Liotta) og toppagenten Messner (Ryan Reynolds - jepp, Van Wilder i en seriøs rolle). Men hvordan kommer det til å gå når de støter på Ben Affleck og Tremor-brødrene, tre innavlede nynazister som ødelegger det meste de kommer over? OK, la gå at «Smokin’ Aces» har for mange karakterer og for mange plott. Men regissør Joe Carnahan («Narc») kan dette med action. Tekst: GEIR KRISTIANSEN

S geir@studvest.no

Sonic Youth «Daydream Nation» (Geffen Records 1988)

ANBEFALES

MUSIKK

Jakten på lykke

FILM

Jakten på helt greit

STUDVEST

Sonic Youth er nok en av de mest usannsynlige suksesshistoriene den amerikanske rock-undergrunnscenen har å by på. Med sin genreforandrende måte å lage musikk på, viste de det etablerte musikklivet at de ga rimelig f@%$ i å ha en konvensjonell låtstruktur. Tidlig Sonic Youth bærer mer preg av å lage denne form for musikk som et rebelsk ytringsbehov, enn av å lage tilgjengelig og hørbar musikk. Med tanke på deres oppkomst fra No wave og Noise-scenen i New York, er det lett å forstå at det ikke akkurat bugner over av kommersiell appell. Hva er det da med «Daydream Nation» som gjør at den sees på som hjørnesteinen og kanskje en av de viktigste inspirasjonskildene til den amerikanske indiescenen per dags dato?

«Daydream Nation» er mettet på hypnotiske instrumentalspor og repeterende riff som lirker seg inn i øregangene. Den er en hybrid av postpunk, Noise og Art-rock. «Daydream Nation», selv om albumet er ufattelig variert, bør egentlig sees på som et helt stykke med varierende teksturer. Det er mest anbefalelsesverdig å spille dobbeltalbumet fra start til ende, da dynamikken i lytteropplevelsen kanskje er kjernen og hemmeligheten. Helt fra åpningen og anti-hymnen «Teen Age Riot» til avsluttningssporet «Trilogy» engasjerer Sonic Youth lytteren i alt fra frenetisk støy, grumsete samplesmettede pianoballader til apokalyptisk rock. Albumet forsetter å fascinere, og har egentlig gjort det helt siden jeg hørte det for første gang, med sitt slitesterke og ærlige uttrykk. Ved siden av å være et av 80-tallets beste album, dannet også «Daydream Nation» en skole. En skole som forsetter å inspirere amerikanske musikk-kunst og ikke kommer til å slutte med det første. S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 22

Les flere anmeldelser på www.studvest.no


STUDVEST

KULTUR

7. februar 2007

Kulturveka Sverre Ø. Eikill

ONSDAG

Kultur journalist, Studvest

TORSDAG

■ UTELIV

VEKAS GODBIT

Kloroform uten bedøvelse

■ UTELIV

FREDAG

The Weekend Starts Here

Svein Olav Herstad trio ++

Logen Bar 20:00

Victoria Pub 20:00

Sardinen, USF 21:00

Øyvind Jazzforum: PAX

Daniel Amaro

Kønst Magazine - slippfest

Logen Bar 20:00

Landmark 21:00

Akustisk vår: Lars LilloStenberg

Garage 22:30

SV-fagfest med Turbostipend

Hulen 22:30

Hulen 22:30

■ FILMKLUBB

Husbands

Cloroform

Cinemateket, USF 19:00

Kvarteret 22:30

Vårt daglige brød

Skurkeklubben Café Opera 23:30

■ FILMKLUBB

Faces Cinemateket, USF 21:15

Vinden vil bære oss

Stand Up Bergen: Christer Torjussen ++ Kvarteret 20:00

Quasimojo + Fjorden Baby Hulen 22:30

Sex Tags & Iben Elster

The American Dream

Ole Bull Scene 20:00

■ UTSTILLING

Har mannen tapt kjønnskampen? Kvarteret 19:15

■ MØTE

Den siste teorien om alt Kvarteret 19:15

Betanien Beats veldedighetskonsert Garage 22:30

■ UTSTILLING

■ UTSTILLING

SUNDAG Evans Jazzclub: Audun Waage Japan Quartet ++ Logen Bar 21:00

Søndagsjam

TYSDAG ■ UTELIV

Bergen Jazzforum: Thôt Landmark 21:00

Naked: akustisk jam Cafe Opera 22:30

Garage 22:00

■ FILMKLUBB

Powerblytt

Love Streams

Wineyard Garage 22:30

Cinemateket, USF 18:30

Klubbhuset: Njaal AKA Amiga-Njaal + DJs Strædet 23:00

■ FILMKLUBB

Yrke: Reporter Cinemateket, USF 21:00

■ UTSTILLING

Mordet på en kinesisk bookmaker Cinemateket 19:00

Adriana Alves

■ FILMKLUBB Cinemateket, USF 19:00

Cinemateket, USF 21:15

Hordaland Kunstsenter

■ SCENE

Fruen fra havet

The American Dream

Adriana Alves

Mandagsklubben

Steinaldermat eller industriføde?

Inside 21:00

Kvarteret 19:15

■ UTELIV

Glesbygd (Håkki) BIT Teatergarasjen 19:00

■ FILMKLUBB

Sleeper

Ylvis III

■ UTSTILLING

MÅNDAG ■ MØTE

Tiden er vårt hjem

BIT Teatergarasjen 18:30

Ole Bull Scene 19:00

En kvinne under påvirkning Cinemateket, USF 21:00

DNS, Store scene 18:00

DNS, Småscenen 18:00

DNS, Store scene 20:00

Hordaland Kunstsenter

Kvarteret 21:00

Ole Bull Scene 18:00 og 21:00

Cinemateket USF 19:00

■ SCENE

American Dream BIT Teatergarasjen 18:30

■ SCENE

Fruen fra havet

■ MØTE

Adriana Alves

Focolift

Strædet 23:00

Ylvis III

Ylvis III

Ole Bull Scene 20:00

■ SCENE

■ UTELIV

■ SCENE

■ SCENE

BIT Teatergarasjen 18:30

Ylvis III

LAURDAG

Landmark 22:30

Love Streams

Cinemateket, USF 21:00

■ SCENE

107,8

Garage 22:00

Yrke: Reporter

Magnus Barfot 21:00

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

Octavia Sparati

Madam Felle 22:00

The Royalties

■ MØTE

■ UTELIV

Sanjaly Dub Orchestra

The Alexandria Quartet

Stavangerbaserte Cloroform har spilt sammen i en årrekke og rukket å lage seks album, og det syvende er rundt hjørnet. Cloroform spiller en form for elektronisk punkrock, og frontes av noe av det nærmeste vi kommer en norsk kultfigur – John Erik Kaada har gitt ut tre soloalbum, laget filmmusikk og samarbeidet med multikunstneren Mike Patton. Ellers består bandet av Øyvind Storesund (Kaizers Orchestra) og Børge Fjordheim (Morten Abel), og bandet har ord på seg for å levere forrykende konserter.

■ FILMKLUBB

■ UTELIV

Vamoose 21:00

Kvarteret, torsdag 22:30

■ UTELIV

7. – 13. FEBRUAR

■ UTSTILLING

Adriana Alves

■ UTSTILLING

Tiden er vårt hjem

Adriana Alves

DNS, Småscenen 19:00

Hordaland Kunstsenter

Hordaland Kunstsenter

Fruen fra havet

Hordaland Kunstsenter

DNS, Store scene 20:00

Adriana Alves Hordaland Kunstsenter

104,1

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Studentradioen i Bergen sine spelelister blir utarbeida kvar fredag av medlemmar fra Studentradioen, hovudsakeleg i musikkredaksjonen.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

Carl Borg «Style Select» (Sonar Kolektiv)

Asha Ali «Asha Ali» (nons)

VEKAS ALBUM

Carl Borg Style Select Asha Ali Coward Heart Jamie T Brand New Bass Guitar Clap Your Hands Say Yeah Satan Said Dance Sleepy Town Manufacture Owen Benjy Ferree Hollywood Sign Mens Sana La fuite des cerveaux Modest Mouse Dashboard Amon Tobin Keep Your Distance Bracken Fight Or Flight

VEKAS LÅT

Spelelista

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

StudNytt og Sport

Historier basert på røynda

NHH har hatt det i en årrekke, men det er først nå UiB setter fokus på det. Hva er alumnusvirksomhet, og hvorfor skal man ha det? I Bergens sportslige miljø summes det om at en ny skatehall er i anløp på Møhlenpris.

Studio StudKult Skam kan være så mangt, og hva vi skjemmes av, forandrer seg med tiden. Denne uken settes pekefingeren på vår skamfulle hverdag, og i studio tar Benjamin et oppgjør med våre tabuer og misbehag. Kanskje er mat en trøst i skammen, eller selve grunnen til at den oppstår. En ting er ihvertfall sikkert, i vår nye spalte serverer vi deg skambra mat. Det trenger heller på ingen måte være skammelig å være singel på Valentines day.

Å få sydd puter under armene kan vel behage en og enhver, men hva menes da med putehelvete? Jovisst kan en pute gjøre underverker for komforten, og spesielt etter en lang kveld på byen, med mulighet for napp, burde noe mykt bare få deg i ekstra stemning. Men hva hvis det virkelig er noe i at jenter faktisk er en aning «mykere» enn gutter? Om man overhodet ikke vil ha på seg stemplet «myk mann», hva kan man isåfall tilby som kompensasjon? 23


APROPOS

S

All by my self Har du noen gang sittet på café alene? Ja, vil de fleste kunne svare. Meg selv inkludert. Men har du noen gang sittet der alene uten sosialhjelp fra en bok, en avis, en laptop eller en mobil? Brått blir det verre. I et land der 900 000 bor alene, individualisme er et in-ord og uttrykket «stå på egne ben» gir 59 000 treff på Google, er det ironisk hvor redde vi er for å være alene, sitte alene, spise alene. På café kan man ikke bare sitte der, nyte kaffen sin, stirre ut i ingenting, uten stakkarssympati fra omgivelsene. Men straks man leser en avis, snakker i telefonen eller skriver på laptopen, da er man bare en selvstendig person som tar en velfortjent pust i bakken fra sitt ellers svært så travle og sosiale liv. Jeg satt på Brunello en fredagskveld sammen med en venninne. Ved siden av oss satt en kvinne og drakk rødvin alene. Hadde det ikke vært for laptopen hun tastet så proft på, ville jeg straks syntes synd på henne. Tenkt deg en kveld på Kvarteret. Dere er to venner som deler bord og ord over et par pils. Den ene går på toalettet, samtidig som servitøren plukker opp de nå tomme ølglassene. Kompisen er borte, det samme er de to ølglassene - tegnet på at du er der med en venn og ikke alene. Og hva skjer så? Man tyr til litt sosialhjelp fra mobilen. Det er ikke sikkert du lurer på hva klokken er en gang, men det føles godt å ha noe å rette oppmerksomheten sin mot. Ofte ender slike situasjoner i en tekstmelding til noen man har «glemt» den siste tiden. Et par pliktvennskap på stand by er sånn sett gode å ha. Da jeg jobbet som servitør og noen kom for å spise alene, serverte jeg maten med ekstra vennlige smil. Og bak dem skjulte det seg en større porsjon medfølelse. Spesielt dersom vedkommende satt alene ved den romantiske klassikeren «bord for to». Men hvorfor antok jeg at disse menneskene var ensomme? På et eller annet plan føltes det feil å føle medfølelse. Jeg burde ikke synes synd på dem som er tryggere på seg selv enn jeg noen gang kommer til å være. Det er noe rart med oss i Norge. Vi er redde for å bli oppfattet som ensomme eller alene. Samtidig er vi redde for å ta kontakt med nye mennesker. Vi holder hverandre på armlengdes avstand, synes sidemannen på bussen er rar hvis han eller hun inviterer til en samtale og ler av folk som finner kjærligheten på nett. Men mest av alt er vi er redde for dem som virkelig tør å være alene. De som er trygge nok på seg selv til å bestille en kaffe, sette seg alene ved et bord, la sosialhjelpen forbli i veska og kun være i selskap med sine egne tanker.

Hitler trodde han visste det, Snoop Dogg tror i alle fall han vet det, japsene er kjent for å verne om sine egne. Nå har Bedrevitenskapelig Institutt endelig funnet fasitsvaret:

Hvilken farge er best? Alle har vi våre preferanser, det være seg svart, hvit, gul eller kanskje en salig blanding. Noen har til og med vært så dristige å hevde at de vet hvem som er best. Og vi snakker ikke om smågodt (i alle fall ikke bokstavelig talt). Ingen har til nå maktet å bevise hvilken som er overlegen resten av bermen, men nå, kjære kunnskapshungrige studenter, kommer svaret dere alle har ventet på. Dr. Dünster med sin kollega har lagt sine hjerner i bløt og forsket seg – med megen nøye – fram til en enestående metode for å rangere hudfarger etter nytteevne. Ved å studere fenomenet gjennom pragmatiske brilleglass, har instituttet kåret en vinner; nemlig vedkommende som egner seg best i de fleste situasjoner av relevans, som man kan finne på å dumpe inni. HVEM EGNER SEG BEST

I snøstorm: Her stiller nok asiater sterkest. Det er noe med øynene som liksom bare roper på ekstremvær, hvorfor skulle de ellers være så smale? På stranden: En ekte buskneger, selvfølgelig. Er man svart, kan man spare både tid (kan man bli særlig brunere?) og penger (solkrem). På fjelltur: Her trodde du nok vi skulle hevde den bleke nordmanns uslåelige overlegenhet, men den gang ei! På fjelltur lønner det seg tvert i mot med sprettrumpe (avlaster ryggen fra tung sekk) og så mørk hud som mulig. Faktisk, jo mørkere, jo bedre, for da holder man lettere følge med de andre i flokken (En neger på vidda inviterer jo til oppmerksomhet). I bergensregn: Da dette regnet vanligvis faller sidelengs, faller nok valget på asiater også her (se «I snøstorm»). Som taxisjåfør: Utvilsomt pakistanere; erfaring kan jo ikke underdrives. Som vaskekone: Mellombrun vekker minst oppsikt, og sørger for mest mulig å prate om med de andre vaskekonene, da de sikkert er mellombrune selv. Som foreleser: Det spiller ingen rolle, bare det snakkes norsk. Som sjef: Det spiller ingen rolle, bare det ikke er en kvinne.

Som kone: Det spiller egentlig liten rolle, bare hun ikke er norsk. Norske kvinner er sure, egoistiske, late og uvillige. Vi framholder asiatiske og østeuropeiske kvinner som særlig egnet til dette formål, da de vanligvis vet å framholde sine plikter med omhu (og ikke krever så jævlig mye innsats tilbake, bortsett fra litt penger, som vi jo kan avse til et godt formål).

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

I kø på et utested: Ikke bare hvit, men blond, er et egnet utgangspunkt. Dørvakten setter pris på den slags. Som en-nattskos: Vel, etter det vi har erfart gjennom eksotiske ferieturer (og filmer), skal visst thailandske kvinner være noe over gjennomsnittet passende som vikarierende tilfredsstillelse. Som stripper: Cellulittfrie og slanke folkeslag, altså ikke norske kvinner. Se «Som en-nattskos» og «Som kone» for utdyping.

HF-studentene legger ned arbeidslivsutvalget sitt. Hva så? Det er jo ingenting som heter arbeidsliv for HFstudenter. OMFORLADELS

Vi kan altså konkludere med en overraskende, men like fullt overveldende, seier for de gule. Vitenskapen taler for seg selv. Professor Prostata og Dr. Dünster har allerede gjort det – hvorfor ikke skaff deg en du også? Bidra med litt postmoderne U-hjelp, og gjør samfunnet bedre; flytt (en)Asia(ter) til Norge!

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9


Studvest 2007 04