Studvest 2006 31

Page 1

SIDE 4

Norge i Amerika

MIDTEN

SPORTEN

Ny Pengegalopp

MIDTEN

NYHET

ONSDAG 22. NOVEMBER 2006 - NR. 31 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 47

BĂžker og Brann

SIDE 9

BAT-STOL

SIDE 11

OMTALAR

STUDVEST

SIDE 23

Blond Bond

Hard kjerne Det nye kjernestyret ved NHH Ăžnsker Ă„ tiltrekke seg sentrumsstudentene og skape Ă„penhet omkring sponsormidlene. SIDE 8

Humor til topps Sþndag ble Stand Up Bergen tildelt Kulturstyrets pris for Årets studentorganisasjon. De stakk av med over halvparten av studentstemmene. SIDE 14

Borgen skoledivaen Anna Bache-Wiig debuterte pÄ Midt i SmÞrÞyet, men syntes det var forferdelig Ä vÊre pÄ tv. NÄ stÄr hun pÄ Den Nationale Scene, skriver bÞker og har barn i magen. SIDE 16 OG 17

Ny utskrifts- og kopiavgift ved UiB:

Foto: MADS IVERSEN / madsi@studvest.no

Studenter betaler IT-lĂžnn ‱ Utskrifter koster tre ganger mer enn ved NHH. ‱ 800 studenter og et samlet studentrĂ„d har sluttet seg til et opprop mot ordningen. ‱Inkludert i kopiavgiften er blant annet lĂžnn til IT-ansatte og avskrivning pĂ„ utstyr. SIDE 4

APARTE

22. november 2006

NASJONALRETT. Den norske fiolinstudenten Mari Fjeldstad nyt den nye nasjonalretten currywurst.

STUDVEST

MUREN. Bak Potsdamer Platz er ein stor del av berlinmuren framleis inntakt.

BJØRNEBUSS. Buss nr 100 er den uoffisielle sightseeingbussen, og tek deg rundt heile Berlin.

MONSTERBYGG. I sentrum ved Zoologischer Garten.

RUSSISCHE SPEZIALITETEN. I Spandau kan Ljudmila Fjodorovna mellom anna by pÄ vodka og russisk-ortodoks ikonmÄleri.

Currywurst i Berlin Tyskland sin hovudstad er ein herlig blanding av nytt og gammalt, fjernt og nÊrt. Det beste eksempelet pÄ dette finn du i den folkelege kjappmaten currywurst. Tekst og foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

REDAKSJONEN

Currywurst er akkurat det det hÞyrest ut som: God gamal tysk pÞlse med krydder frÄ aust i staden for sauerkraut. BjÞrnebyen er nemlig ein smeltedigel av forskjellige kulturar og nasjonar. Alle slags spesialbutikkar finn du her, alle slags kaféar, alle slags galleri. Norske kunstnarar valfartar hit, shoppingentusiastar likesÄ. Byen er fullpakka med historie og er difor ideell for danningsreiser av mange slag. Enten du vil ha 2. verdskrig, den kalde krigen, stasi eller ber-

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

re moderne arkitektur. Eller kva med Wenche Myhre pÄ tysk? Gitte, Wenche, Siw- Die Show lovar Frauenpower hoch drei. Under opphaldet vart det fort klart at biletet av tyskarar som ei forsamling av seidelsvingande tjukke mannfolk i lederhosen er forbeholdt Þlgildet Oktoberfest og meir rurale strok. Berlin har for lengst vorte postmoderne, sjÞlv om ein kan finne spora pÄ brune kneiper og sannsynlegvis pÄ den verdskjende julemarknadaen som opnar i desember. Tyske julemarknadar er nok ein slags kompensasjon for at Norge (eventuelt Finland) har copyright pÄ julenissen. Ein kan treffe fleire norske kunstnarar her enn heime i Norge. Her tek dei opp arven etter vÄre nasjonalromantiske mÄlarar, som nesten alle budde i Tyskland. Sidan muren fell har

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71

NETTREDAKTØR Kjartan BjÞrndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31

DAGLEG LEIAR: Ingrid Handeland Telefon: 470 67 641

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter LÞnningen Sindre Øye Helgheim Ingrid Dahlen Rogstad Sverre Stordal

kreative sjelar kolonisert omrÄda rundt Mitte i nordvest og Kreuzberg i sÞr. Det er Mitte og Prenzlauer Berg som er det heilt store nett no.

Tyskarar som ei forsamling av seidelsvingande tjukke mannfolk i lederhosen er forbeholdt Þlgildet Oktoberfest. Kastanienallée i Mitte har midlertidig vorte omdÞypt til «castingallee». Full av sjÞlvstendige de-

Marit Dorothea BjĂžrnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Aalgaard Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise UldbĂŠk Stephan Johan Lie HammerstrĂžm Anders Langeland Johannesen KULTURJOURNALISTAR: Geir Kristiansen

signerbutikkar, kafĂ©ar, grafitti og folk i rare klĂŠr og barnevogner med attitude. Me treff og den tyske utgĂ„va av Amelie, som teipar opp nokre passbilete saman med eit brev til ein eller annan romantikar i hjĂžrnet av ein fotoboks. Currywurst er populĂŠrt. Utanfor ein slags delikatesse/slaktarbutikk stĂ„r det om lag 20 menneske i kĂž for Ă„ fĂ„ ein kjappwurst. PĂžlsa er bleik og litt trist, men fĂ„r tomatsaus som smakar sĂžtt og sjĂžlvsagt ein porsjon currykrydder. – Currywurst, det er det beste, seier ei tysk venninne. Ho likar ikkje Ăžl ein gong. S

Anette Basso Rolf FrĂžyland Marius Helge Larsen Silje Martinsen Ingrid Melfald Hafredal Karoline VĂ„rdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim Henriette K. Johansen Anemari Neple Isabell Aga Engelsen

Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend RÞsjÞ Ingerid Jordal Marthe HÄrvik Austgulen Mads Iversen Henriette Framnes Time Espen Kjelling Jon Are RakvÄg

GRAFISK UTFORMING: Torill Henningsen Tonje Hþyberget Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Lþland ILLUSTRATØRAR: Åshild Kanstad Johnsen Torjus Fþrre Erfjord ANNONSER: Trine Mjanger

Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend RÞsjÞ TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag pÄ 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som stÄr utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

22.november 2006

Feig regjering ‱‱ Det er kynisk av regjeringen Ă„ legge de mest profilerte kuttene i statsbudsjettet til den gruppen som etter alle solemerker uansett vil stemme pĂ„ dem ved neste valg.

‱‱ Sammenhengen er ikke Ă„penbar ved fĂžrste Ăžyekast. Alle Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD / torjus@studvest.no

de andre partiene har i lÞpet av de siste ukene presentert alternativer til den rÞd-grÞnne flertallsregjeringens budsjett hvor de samstemt har gÄtt inn for Ä fÄ satsingen pÄ hÞyere utdanning og forskning tilbake.

‱‱ Alt burde dermed ligge til rette for Ă„ velge og vrake, hvis vi er opptatt av disse sakene. Bare Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er for kutt til «vĂ„r» sektor. De andre stiller seg nĂŠrmest i kĂž for Ă„ beile til oss.

‱‱ Hva er det da som likevel fĂ„r flertallsregjeringen med akademikerparti nummer Ă©n, SV, til frekt og freidig Ă„ vise oss fingeren og vende oss ryggen? Er de ikke redde for at vi skal stemme annerledes ved neste stortingsvalg?

‱‱ Desverre ikke. Og sannsynligvis med god grunn. De alternative statsbudsjettene viser nemlig et annet bilde ogsĂ„. Et bilde av fire partier hvor i hvert fall tre av dem mĂ„ samarbeide hvis de skal klare en flertallsblokk pĂ„ borgerlig side. Og det stĂžrste av disse heter Fremskrittspartiet.

‱‱ Fremskrittspartiets alternative budsjett er det eneste som Ăžker bruken av oljepengene for Ă„ bygge motorveier. Kutter i kulturbudsjetter for Ă„ senke tobakksavgiften. Samtidig som de kutter mange andre skatter, mens de Ăžker forbruket. Problemet er bare at budsjettet bryter med all Ăžkonomisk gangsyn.

‱‱ Forrige uke gjestet Siv Jensen Studentersamfunnet. En saklig partiformann argumenterte for Ă„ oppheve handlingsregelen for bruk av oljepenger, slik at vi i gode tider kan bruke mindre, og i dĂ„rlige tider bruke mer. Men vi er inne i en god tid - og likevel vil Frp bruke mer penger. Dette er sĂ„ langt fra virkelighetens Ăžkonomiske fornuftighet at det er pĂ„ grensen til Ă„ bli komisk.

‱‱ SĂ„ om vi kunne fĂ„ lyst til Ă„ stemme HĂžyre, Venstre eller Krf ved neste valg, er det likevel hĂžy sannsynlighet for at en del av oss lar vĂŠre. Med mindre Frp legger radikalt om profilen sin fra det de viser i Ă„rets alternative budsjett, blir det rett og slett for risikabelt Ă„ stemme pĂ„ en konstellasjon hvor Frp kan havne i fĂžrersetet.

‱‱ Dette vet pampene i SV, Sp og Ap. De skjĂžnner derfor ogsĂ„ at de kan fortsette Ă„ sultefĂŽre oss en stund til fĂžr vi blir desperate nok til Ă„ se en annen vei. Men det er en farlig og risikabel lek de begir seg ut pĂ„. Og ikke minst er det feigt.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lĂŠrestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til Ä kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spÞrsmÄl. ADRESSE: RÄdhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Universitetet belĂžnner puggehester:

Hvor er den kritiske studenten? Frode Andersen, KulturredaktĂžr, Studvest

KOMMENTAR Alle vet at det er et helvete Ä konversere med studenter. NÄr man livnÊrer seg av Ä utdannes og Ä utvide sine horisonter er det klart det blir mange samtaler om politikk, samfunnet og verdensproblemer. Bare sÄ synd at disse diskusjonene ofte blir sÄ dÄrlige. At det alltid er en som Þdelegger. En som har lest seg til Den Store Sannheten pÄ lesesalen samme dag. Men som egentlig ikke har forstÄtt noen ting. Universitetet skal vÊre et forum for den frie, kritiske tanke. Universitetsstudentene skal vÊre teorienes, tesenes, og polemikkenes menn og kvinner. Fagene er alltid i endring: Mange av artiklene pÄ pensum er kritisk belysning av tidligere pensumartikler. Faglig distanse er viktig, fÄr vi hÞre. Hvorfor hender det da at mennesker med tre-fire Ärs hÞyere utdanning legger frem pensumet sitt som den uomtvistelige lÞsningen pÄ en eller flere av livets gÄter? Som ikke har forstÄtt at et spÞrsmÄl kan ha flere svar? Empiri smelles i bordet som ufeilbarlige argumenter, men det glemmes at det er mennesker som har samlet inn empirien. Logiske

NÄr det kommer til pensumstoff forholder antatt intelligente, voksne mennesker seg til det som en niÄring til sine skolebÞker. noen med fÊrre studiepoeng innen det aktuelle faget, har det skjedd en feil. Fra begynnelse til slutt. Kanskje ligger feilen hos universitetet selv. Ex phil er redusert til en avkryssingsprÞve, og de sÄkalt forberedende studiene kan vanskelig fylle sin hensikt. Studentene mÄ forstÄ at de skal bli presentert for ulike syn, tanker og teorier om den verden de har rundt seg. Og at en dag stÄr de sannhetene vi kjenner i dag ogsÄ pÄ ex philpensum, som et ledd pÄ veien mot de sannhetene som rÄder da. Sammen med pÄstanden om at jorden er flat, og de vitenskapelige bevisene for at engler finnes. Modulen «Akademisk

skriving» gir en innfÞring i hvordan man skal etterprÞve akademiske tekster - men alle klager pÄ at faget virker fullstendig ubrukelig. SelvfÞlgelig er det ikke ubrukelig. Hvor hadde vi stÄtt i dag om ingen stilte spÞrsmÄl ved antikkens verdenssyn? Eller ved det fÞydale menneskesynet i middelalderen? Vi fnyser gjerne av noe som stÄr trykt i en avis, og antar gjerne at de er desperate etter hÞyere salgstall. Vi ler gjerne av den patriotiske vinklingen i utenlandske nyhetssendinger. Men nÄr det kommer til pensumstoff forholder antatt intelligente, voksne mennesker seg til det som en niÄring til sine skolebÞker: Her stÄr sannheten Ä lese, svart pÄ hvitt. Hva med Ä spÞrre hvorfor akkurat de bÞkene stÄr pÄ pensumlisten? Hva med Ä etterlyse bÞker som er skrevet av andre enn foreleseren selv? SÄnn at om ikke studentene, sÄ i alle fall foreleseren kan stille med et kritisk blikk? Akkurat hvor gode mine diskusjoner over noen halvlitere pÄ byen blir, er nok uvesentlig for de fleste. Men man burde spÞrre seg hvor universitetet gÄr nÄr studentene rÄtt sluker informasjon fra forelesere som selv er hengivne til en eller annen skole, et eller annet paradigme, uten Ä stille seg kritiske til teoriene, og uten Ä prÞve dem ut. Og belÞnnes med toppkarakterer for det som ikke er annet enn nÞytral gjengivelse av ensidig informasjon. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN Det er ikke tvil om at bergersvingerne har opplevet en renessanse i det siste. Et raskt blikk med mange gjenkjennende nikk, henholdsvis pĂ„ og til polkĂžen, viser at studentene neppe ligger etter de andre borger (inklusive de akademiske sĂ„danne forĂžvrig) i kapplĂžpet om kulturgodene. Imidlertid er det et stort spĂžrsmĂ„l om problemene med studentenes interesse for de alkoholiske gleder berettiger til oratoriske eksesser pĂ„ moralsk grunnlag. SĂŠrlig hvis man

resonnementer flagges, men man glemmer at man med logiske resonnementer kan bevise hva som helst. Disse debattantene har gjerne gode karakterer pÄ sine eksamener, men en et sÄ elementÊrt verk som «Erasmus Montanus» ser ut til Ä ha gÄtt over hodet pÄ dem. Hvis man etter fire Är ved universitetet ikke kan diskutere med

derved gir folk inntrykk av at det akademiske miljĂž fremmer spesifikke reaksjoner i en eller annen retning. (Fra artikkelen «Hiv nĂ„ glasset, kamerater», fra Ånd og Vilje 1946.)

Husmoren er den viktigste private forbruker, en situasjon det er mer og mer er nÞdvendig Ä bli bevisst. Om noen Är kan det fortone seg som det eneste realistiske alternativ Ä produsere mer av forbruksvarene selv. Kvinnens frigjÞring kan derfor ikke baseres pÄ ressurskrevende tekniske hjelpemidler, men pÄ rettferdig arbeidsdeling mellom kvinne og mann. Jeg vil og nevne avsnittet om seksualitet, det gir

en kortfattet, men god beskrivelse av kvinnelig anatom. Selvhjelp er et relativt nytt begrep i Norge. Det er viet et eget avsnitt. Kvinnene kan pÄ dette vis selv foreta en del undersÞkelser av sin egen kropp, - dyre, tidkrevende og ikke minst ydmykende legebesÞk kan dermed reduseres. (Fra artikkelen «Kvinnens Ärbok», Studvest nr. 2, 1976)

3

NYHENDE

22. november 2006

STUDVEST

UpopulĂŠrt hvileskjĂŠr Poporkesteret Esther SIDE 17

SIDE 3

En mÄned i faste og omtanke Ramadan i Bergen

TEMA

MIDTEN

KOMMENTAR

ONSDAG 11. OKTOBER 2006 - NR. 25 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

Nok kvalitetssnakk

UKE 41

Lektyre av og for akademikere

SIDE 13-15

SIDE 18-19

OMTALAR

STUDVEST

‱ Fritt vilt: Gjennomfþrt ‱ Casiokids: Laudabelt ‱ Sgt Petter: Halvveis SIDE 26

Vi tapte budsjettet Foto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

‱ 274 millioner mindre til hþyere utdanning. ‱ Kutt i studentbarnehager. ‱ Férre boliger enn lovet. ‱ Ingen nye stipendiatstillinger. ‱ Ingen penger til nytt HiBbygg ‱ Ingen penger til nytt odontologibygg SIDE 6 OG 7, LEDER

BIFF-tider

Mikal Olsen LerĂžen kommenterer programmet. SIDE 12

Kjempefrafall

LĂžnnsgap

Et av UiBs mest populÊre fag, Film og fjernsynsproduksjon, opplever 70 prosent frafall etter to Är. UiB gjÞr endringer for Ä holde pÄ nye studenter.

Det er store variasjoner mellom topp og bunn i professorlĂžnninger i Bergen. Sjekk hvor de tjener mest, og minst.

SIDE 4

SIDE 5

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS.

FAKSIMILE: Studvest 11. oktober 2006.

RØD-GRØNNE KUTT. 6. oktober presenterte finansminister Kristin Halvorsen det fÞrste statsbudsjettet til flertallsregjeringen for Stortinget. Forslaget inneholdt store kutt til universitets- og hÞyskolesektoren, og en kraftig satsing pÄ barnehagebygging.

En samlet opposisjon vil tilbakefÞre pengene de rÞd-grÞnne har foreslÄtt kuttet til hÞyere utdanning og forskning. Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no

Siden statsbudsjettet ble presentert tidligere i hÞst, har regjeringen brukt tiden pÄ Ä rette opp feil og dele ut ekstrabevilgninger gjennom de sÄkalte tilleggsproposisjonene. Tirsdag ble den endelige innstillingen fra Finanskomitéen klar. NÄ er det opp til de andre komitéene Ä fordele rammebevilgningene internt. Utdanning og forskning fikk ingenting tilbake av det som ble foreslÄtt kuttet da Øystein Djupedal presenterte sitt «hvileskjÊr» for denne sektoren. Samtidig har alle opposisjonsparti-

ene pÄ Stortinget presentert sine alternative statsbudsjettforslag. Dette gjÞres for Ä synliggjÞre alternativ politikk, og for Ä gi regjeringen innspill pÄ endringer opposisjonen er samlet om. En av fellesnevnerne hos alle de fire partiene er at kuttene til forskning og utdanning mÄ tilbake. FLERTALL ER FLERTALL

HĂžyre er et av opposisjonspartiene som har vĂŠrt hĂžylytte i sin kritikk av regjeringens budsjettkutt til universitets- og hĂžyskolesektoren. – Der den rĂžd-grĂžnne regjeringen foretar de store kuttene i de store oppgavene, velger HĂžyre Ă„ bruke de store pengene pĂ„ de store oppgavene, sier Ine Marie Eriksen SĂžreide, som er utdanningspolitisk talskvinne i HĂžyre, og leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomitĂ©en (KUF).

Hun mener at HÞyre fÞlger opp det de begynte pÄ som regjeringspartner frem til i fjor. Foruten Ä foreslÄ reversering av kuttene i basisbevilgningen pÄ 274 millioner kroner til universitets- og

HÞyre velger Ä bruke de store pengene pÄ de store oppgavene Ine Marie Eriksen SÞreide, HÞyre

hĂžyskolesektoren, vil de ogsĂ„ ha nye stipendiatstillinger til neste Ă„r og penger tilbake til studentbarnehagene. – Forslagene som nĂ„ gĂ„r gjennom Stortinget vil fĂ„ store konsekvenser for studiekvaliteten nĂ„r det samtidig ikke kuttes i antall studieplasser, sier hun.

SĂžreide er likevel klar over at de alternative budsjettforslagene fĂ„r lite Ă„ si for en regjering som har flertall i Stortinget. – NĂ„r det ikke har kommet penger tilbake til sektoren, selv etter tilleggsproposisjonene, er det bare interne omfordelinger vi kan fĂ„ til, og dette vil ikke utgjĂžre store belĂžper, understreker hun. KJEMPER VIDERE

Norsk Studentunion (NSU) har likevel ikke gitt opp kampen. Leder i NSU, Jens Maseng, er imidlertid ogsĂ„ klar over at rammene nĂ„ er lagt. – Det er bekymringsverdig at studentvelferden ikke har fĂ„tt noen ting tilbake etter de opprinnelige kuttene. NĂ„ setter vi alt inn pĂ„ Ă„ fĂ„ tilbake de 10 millionene til studentbarnehage gjennom interne prioriteringer i KUF.

– Scorer enkle poeng Rolf Jens Brunstad, professor i samfunnsĂžkonomi ved NHH, mener de alternative budsjettene er en nyttig eksersis, men ikke sĂ„ mye mer enn det. I de senere Ă„rene har det blitt en vane for opposisjonen Ă„ legge frem sine alternative statsbudsjett i etterkant av regjeringens fremleggelse tidligere pĂ„ hĂžsten. 4

Ikke sjelden blir hĂžyprofilerte kutt i den sittende regjeringens forslag slaktet hĂžylytt, og tilbakefĂžrt i opposisjonens budsjetter. – Disse budsjettene er viktige for den politiske diskusjonen. Jeg tviler imidlertid pĂ„ at de blir sett pĂ„ som spesielt viktige i regjeringen. Spesielt hos en regjering med flertall i Stortinget, sier Brunstad. Ine Marie Eriksen SĂžreide fra HĂžyre deler til en viss grad professorens syn, men mener likevel bud-

sjettene har en viktig funsksjon. – Selv ikke en flertallsregjering kan leve i et vakuum utenfor Stortinget. Hvis opposisjonen klarer Ă„ samle seg om noen saker, kan det hende at selv flertallsregjeringer kommer den i mĂžte, sier hun. Brunstad pĂ„peker dessuten at de alternative budsjettene viser at de andre partiene har en gjennomtenkt politikk. – Det er nĂ„ likevel slik at en kan score enkle politiske poeng i oppo-

sisjon. Ofte er inndekningen i disse budsjettene rent kosmetisk, og mye vanskeligere Ă„ fĂ„ gjennom hvis man sitter i posisjon. Han peker pĂ„ at det alltid er lettere Ă„ finne dekning i budsjetteter man vet aldri skal settes ut i livet. – PĂ„ grunn av dette mĂ„ disse alternative budsjettene tas med en klype salt, sier Brunstad. S

Dette vil i sĂ„ fall bety at 10 millioner mĂ„ tas fra en annen del av budsjettet som er satt av til kirke, utdanning og forskning. I fjor skjedde dette ved at det ble omdisponert midler fra studentboligbygging, og Maseng utelukker ikke at dette ogsĂ„ kan bli lĂžsningen i Ă„r. – Vi mener barnehagene er svĂŠrt viktig for Ă„ gjĂžre hĂžyere utdanning tilgjengelig for alle, ogsĂ„ de som er foreldre. Neste korsvei for de som hĂ„per pĂ„ penger, er nĂ„r budsjettet skal revideres vĂ„ren 2007. Da rapporteres det om underforbruk, og midler kan eventuelt omdisponeres. GAVMILD OPPOSISJON

Som HĂžyre, vil bĂ„de Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet gi mer til Kunnskapsdepartementet i sine alternative budsjetter: ‱ De foreslĂ„r Ă„ gi tilbake de 274 millionene i basisbevilgning til sektoren. ‱ Alle, utenom Frp, vil ha inn nye stipendiatstillinger (i regjeringens budsjettforslag er det ikke penger til dette). ‱ Mer til Forskningsfondet. ‱ Penger tilbake til studentbarnehager, med unntak av Frp. NĂ„r det gjelder inndekningen, altsĂ„ hvordan de vil betale for det hele, er det stĂžrre variasjon. Frp har den enkleste, og den mest dramatiske lĂžsningen, da de velger Ă„ se bort fra handlingsregelen for bruk av oljeformuen. Dermed kan mer penger brukes i dag. I tillegg kutter de i bistand, kultur, landbruk og offentlig sektor. Dette partiet har i tillegg foreslĂ„tt store skatte og avgiftslettelser, som ogsĂ„ vil gjelde studenter. De andre partiene foreslĂ„r blant annet Ă„ heve maksprisen i barnehager, utsette investeringer, effektivisering av offentlig sektor og satsing pĂ„ strengere kontroll av trygdejuks. Det endelige statsbudsjettet, eller Nasjonalbudsjettet for 2007, vedtas av Stortinget 11. desember. S Ingen i Kunnskapsdepartementets politiske ledelse kunne tirsdag svare pĂ„ Studvests henvendelser.

STUDVEST

NYHENDE

22. november 2006

Studentene betaler UiB-lĂžnninger Studenter betaler ti ganger mer enn innkjĂžpspris for kopier og utskrifter. En million i Ă„ret skal dekke Universitetets lĂžnnsutgifter. Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Den nye kopi- og utskriftsordningen innebĂŠrer at bare en brĂžkdel av det vi betaler gĂ„r til Ă„ dekke de faktiske utgiftene, sier Andreas Tveito, mastergradstudent i samfunnsĂžkonomi og medlem av fagutvalget ved instituttet.

tene betaler litt, men det burde vÊre mulig Ä fÄ ned prisen, sier Tveito. SELVFINANSIERT SYSTEM

– Det er en forutsetning at ordningen skal finansiere seg selv. BĂ„de lĂžnnsutgifter og avskrivning hĂžrer til det minimum av utgifter som sĂžrger for at systemet fungerer, sier assisterende universitetsdirektĂžr Sverre Spildo. Spildo pĂ„peker at hver student fĂ„r 50 gratisutskrifter per Ă„r, og at instituttene har mulighet til Ă„ utjevne prisene for masterstudenter dersom det er Ăžnskelig. – MĂ„lsetningen er stĂžrre likhet mellom fakulteter og institusjoner, og det har vi oppnĂ„dd, sier han.

REAGERER PÅ PRISEN

For to uker siden ble en ny kopi- og utskriftsordning implementert ved Universitetet, og studentene mĂ„ nĂ„ betale 60 Ăžre per ark. KostnadsnivĂ„et er 0,42 Ăžre, men utskriftsavgiften inkluderer ogsĂ„ blant annet avskrivning pĂ„ det tekniske utstyret og lĂžnnsutgifter til PC-vakter og IT-avdelingen. – Det er veldig spesielt at studentene skal dekke lĂžnn og avskrivning. I utgangspunktet er det greit at studen-

Dette betaler du for

TRE GANGER NHH-PRIS

Ved Norges HandelshĂžyskole (NHH) betaler studentene 20 Ăžre for en enkeltsidig utskrift, en tredjedel av hva man betaler ved Universitetet. – Vi Ăžnsker ikke at det skal vĂŠre en belastning Ă„ mĂ„tte skrive ut, sier Tor-Inge NĂŠsse, leder i IT-avdelingen ved NHH. Prisen beregnes ifĂžlge NĂŠsse ut fra kostpris pĂ„ materiell, men ikke pĂ„ investeringer. Dette innebĂŠrer at avgiften dekker driftsutgifter som papir, toner og slitasje pĂ„ printer, men ikke

KRITISK. Masterstudent Andreas Tveito stiller seg kritisk til at studentene mÄ betale hÞye priser for utskrifter og kopier for Ä dekke Universitetets lÞnnskostnader.

avskrivning og lĂžnnsutgifter. – Vi taper i forhold til normalkalkyler, men pĂ„ grunn av lavere studenttall blir ikke inntektstapet like stort som det ville vĂŠrt ved Universitetet, sier han.

– KOSTNADSDEKNING

Sverre Spildo mener prisene totalt sett er moderate i forhold til andre institusjoner. Han er ikke kjent med hvordan utskriftsordningen er ved NHH. – Vi har sammenlignet oss med

de andre universitetene, forklarer han. – Fri tilgang til utskrift har de ingen steder. Dette er en ordning som gir kostnadsdekning, slĂ„r han fast. S

‱ Papir, utgift per ark: 0,042 kr ‱ Avskrivning: ca 1 221 700 kr per Ă„r ‱ Lisensutgifter: 130 000 per Ă„r ‱ LĂžnnsutgifter: 1 000 000 per Ă„r

Priser: ‱ Utskrift og kopi Sort/hvitt enkeltsidig: 0,60 kr Sort/hvitt tosidig: 1,00 kr

Studentopprop mot dyre ark Nesten 800 studenter har uttrykt misnÞye med papirprisene. Det samme har et samlet StudentrÄd. Torsdag behandles saken i Universitetsstyret.

STUDENTRÅDET ER MOT

Ben Holan, leder i studentutvalget ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) tok forrige uke initiativ til et opprop mot kopi- og utskriftsordningen. Til nĂ„ har 771 studenter signert. – Vi i studentutvalget fikk mange

OgsĂ„ studentpolitikerne er misfornĂžyde, og et samlet StudentrĂ„d vedtok 6. november en resolusjon mot den nye kopi- og utskriftsordningen etter initiativ fra GrĂžn Liste. – Det stĂžrste problemet er at prisen er uforholdsmessig hĂžy. NĂ„ for-

Farge enkeltsidig: 3,00 kr Farge tosidig: 5,00 kr ‱ Priser, NHH: Sort/hvitt enkeltsidig: 0,20 kr Sort/hvitt tosidig: 0,50 kr

reaksjoner bÄde pÄ mÄten ordningen ble innfÞrt og pÄ prisnivÄet. NÄ hÄper vi Universitetet innser at de mÄ tilby en rimeligere lÞsning, sier Holan.

venter vi at studentrepresentantene i Universitetsstyret jobber knallhardt for Ă„ fĂ„ StudentrĂ„dets mening gjennom, sier Olav Nordli, studentrepresentant i StudentrĂ„det for GrĂžn Liste. – STRID MED GRATISPRINSIPPET

– Det er ingen sak jeg har fĂ„tt flere henvendelser om enn denne. Det er kommet reaksjoner fra samtlige fakulteter der ordningen er innfĂžrt, sier Steinar Heldal, studentrepresentant i Universitetsstyret.

Saken skal opp i Universitetsstyret torsdag 23. november. Studentrepresentantene vil da fremme forslag om prisreduksjon. – Ordningen kan vĂŠre i strid med gratisprinsippet. Selvkostbegrepet er sĂ„ vagt at betalingslĂžsningen burde vĂŠrt oppe til behandling i et kollegialt organ fĂžr den ble implementert, sier Heldal. S Se studentoppropet pĂ„ http://www. opprop.no/opprop.php?id=printer

5 om kopiavgiften Hva synes du om det nye kopiavgiftssystemet til UiB? Tekst og foto: Mads Iversen

ELLEN RØNNING ARNESEN (23)

KAROLINE DAHL (19)

STIAN ANDRÉ MISJE (23)

KARL KRISTIAN OLSEN (26)

SILJE LILLEØREN (24)

Sammenlignende politikk

Utviklingsstudier

SamfunnsĂžkonomi

Årsstudium ved matematisk og naturvitenskapelig fakultet

Meteorologi og oseanografi

– Dritt. De kunne opprettholdt det gamle systemet, og det kunne vĂŠrt mulig Ă„ ta med papir selv for Ă„ bruke i UiB sine printere. Det burde ogsĂ„ vĂŠrt lik pris for alle SiB-studenter.

– Jeg synes det er ganske dyrt. Det er ofte mye pensum vi mĂ„ kopiere, og vi burde blitt tildelt en gratis kvote.

– Det er bra. Man slipper kþ, og det er alltid papir og fargepatroner i maskinene. Systemet er greit for meg som kopierer lite, men det blir kanskje litt dyrt for de som skal ha mye.

– Dritt. Veldig greit nĂ„r man sitter pĂ„ skolen at man kan slippe Ă„ mĂ„tte vurdere nĂžye om man skal printe det ene eller det andre pĂ„ grunn av kostnadene.

– Jeg synes ikke noe om den. Det blir fort dyrt hvis du skal kopiere mye. Systemet fĂžrer til at man printer mindre, men tidligere har jo ogsĂ„ noen slĂžst veldig mye.

5

NYHENDE

22. november 2006

STUDVEST

UiB kan bli fĂžrst i Norge:

Vurderer bachelor i juss

LYTTER TIL STUDENTENE. Nina Thommesen fra JSU og Johanne Spjelkavik, fÞrstekonsulent ved Det juridiske fakultet, er to av medlemmene i komitéen som skal vurdere om det bÞr opprettes en bachelor i juss.

I lÞpet av 2007 kan UiB velge Ä innfÞre bachelorgrad i rettsvitenskap. Forslaget fikk blandet mottakelse blant studentene. Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Allerede til vÄren kan Universitetsstyret fÄ forslaget pÄ bordet. Forslaget kommer blant annet opp for at studenter som av forskjellige Ärsaker mÄ avbryte jusstudiet fÞr tiden, skal kunne bruke den uferdige utdannelsen til noe. Om forslaget vedtas blir UiB det fÞrste lÊrestedet i Norge som tilbyr en bachelor i juss. LETTERE STUDENTUTVEKSLING

For Ă„ evaluere forslaget har det blitt opprettet en egen bachelorkomitĂ© som bestĂ„r av to studentrepresentanter fra juridisk studentutvalg (JSU), to professorer fra fakultetet, samt en sekretĂŠr. I forrige uke arrangerte komitĂ©en et allmĂžte hvor studentene kunne fĂ„ komme med spĂžrsmĂ„l og eventuelle kommentarer til forslaget. – I tilegg til Ă„ gi studenter som avbryter studiet fĂžr tiden en grad de kan bruke videre, kan dette gjĂžre stu6

dentutveksling enklere. Det er lettere for et utenlandsk universitet Ä forholde seg til en bachelorgrad, sier Nina Thommesen, studentrepresentant i bachelorkomitéen. FRYKTER UTVANNING

Motargumentene mot forslaget er fĂžrst og fremst bekymring for at en bachelor vil kunne utvanne profesjonsstudiet, samt at studenter som kun vil ta en bachelorgrad kan fortrenge studenter som har til hensikt Ă„ ta hele studiet. Studentene i salen uttrykte ogsĂ„ bekymring for at juristkompetansen vil synke i status dersom den blir lettere tilgjengelig, hvilket kanskje kan fĂžre til lavere lĂžnn for en ferdigutdannet jurist. Men denne bekymringen ble tilbakevist av komitĂ©en. – Omtrent 20 prosent av alle jusstudenter forsvinner i lĂžpet av de fĂžrste tre Ă„rene, fortalte en av professorene i bachelorkomitĂ©en, Jan B. Andersson. – Gjennom dette forslaget skaper vi beskyttelse for disse studentene, som kanskje kan bruke sin bachelor i kombinasjon med andre fag. Men det kommer aldri til Ă„ bli en trussel mot en master i rettsvitenskap, siden den-

ne graden har monopol pĂ„ arbeidsmarkedet nĂ„r det gjelder juridiske profesjoner, forsikret han. – Dette er et tiltak som fĂžrst og fremst er utviklet etter studentenes behov, og ikke etter et samfunnsmessig behov for personer med treĂ„rig jussutdannelse, forteller Johanna Spjelkavik, fĂžrstekonsulent ved det

juridiske fakultet og sekretÊr i komitéen. INGEN ENDRING I UNDERVISNING

– Forutsetningen for at det i det hele tatt blir en bachelor er at det ikke blir forandringer i studieopplegget, samt at det heller ikke skal medfþre forandringer i opptakstall, fortalte bachelor-

komitĂ©ens andre studentrepresentant pĂ„ mĂžtet, Christoffer Hjelde. – Det er heller ikke tenkt at det skal bli mulig Ă„ sĂžke opptak til en selvstendig bachelorgrad. Det er fortsatt en master i rettsvitenskap som skal vĂŠre hovedregelen. S

Gratis penger Flinke studenter kan finansiere julegavene ved Ă„ sĂžke Universitetets legater innen 1. desember. Legater er en sum penger som deles ut etter visse retningslinjer. Ofte er dette testamentariske gaver hvor giverens mer eller mindre sĂŠre interesser skal fremmes. En rekke legater og fond deler Ă„rlig ut stipend til studenter ved Universitetet i Bergen. Seks av studentlegatene har samme sĂžknads-

skjema, og fristen for Ä sÞke om midler er 1. desember 2006. Felles for studentlegatene er at sÞkeren mÄ vÊre arbeidssom og dyktig og ha gjennomfÞrt minimum 60 studiepoeng. L. Meltzers hÞyskolefond er det som tradisjonelt sett henger hÞyest. Fondet deler ut prosjektstipend til begavede studenter med formÄl om Ä fremme vitenskapelig virksomhet. I «LegathÄndboken» er det i overkant av 2000 stipender og legater Ä velge mellom. De rause be-

lÞpene tildeles ofte ungdom under utdanning, spesielt om man kan pÄvise Ä vÊre av den sÊrlig evnerike typen. I de fleste tilfeller mÄ andre sÊre krav vÊre oppfylt, som Ä vÊre korpsmusikant fra Rogaland, barn av fyrbÞtere og fiskere eller diakonisse med planer om videreutdanning. S Se www.legathandboken.no, www.meltzerfondet.no og www.uib. no for mer informasjon.

STUDVEST

NYHENDE

22. november 2006

LEI. Leder av JSU, Espen Dragstmo, vil at de innendÞrs vrimlearealene pÄ Juridisk fakultet skal vÊre fritt for agressiv reklamering og annen oppsÞkende virksomhet.

Vil studere i fred Juridisk studentutvalg (JSU) Þnsker Ä forby humanitÊre organisasjoners oppsÞkende virksomhet pÄ fakultetet. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– En ting er Ă„ bli oppsĂžkt av humanitĂŠre organisasjoner i det offentlige rom, som for eksempel pĂ„ Torgallmenningen. Det er noe helt annet nĂ„r dette skjer inne pĂ„ fakultetet, mener Espen Dragstmo, leder i JSU. JSU har den seneste tiden diskutert spĂžrsmĂ„l knyttet til kommersiell og oppsĂžkende virksomhet og markedsfĂžring inne pĂ„ fakultetets omrĂ„de. VIDEOKAMERA I BORGGÅRDEN

Foranledningen til diskusjonen var et kunstprosjekt pĂ„ jussen, arrangert av KunsthĂžgskolen i Bergen (KHiB), der det ble brukt et videokamera som filmet nĂŠrmest alle som kom inn pĂ„ omrĂ„det. – Flere utvalgsmedlemmer stilte seg svĂŠrt kritisk til hendelsen. Det var i forlengelsen av dette, at spĂžrsmĂ„let

om hvorvidt oppsĂžkende virksomhet skal tillates kom opp, sier Dragstmo. Under et JSU-mĂžte 15. november stemte fem utvalgsmedlemmer for Ă„ forby oppsĂžkende og aggressiv markedsfĂžring fra eksterne aktĂžrer, inkludert fra humanitĂŠre organisasjoner, pĂ„ fakultetsomrĂ„det. To stemte imot, Ă©n avga blank stemme. – Voteringen representerer kun vĂ„r holdning til problematikken. Vi

NÄr det gjelder bruken av Universitetets arealer mener vi at denne mÄ vÊre faglig relatert Martha Skauge, EiendomsdirektÞr UiB

har ikke myndighet til Ä avgjÞre slikt. Saken tas opp med Studieutvalget som eventuelt fremmer forslag for Fakultetsstyret. Det er lettere Ä nÄ frem til Eiendomsavdelingen med fakultetet i ryggen, sier JSU-lederen.

ULOVLIG BRUK AV CAMPUS

Dragstmo kommenterer videre Juristforeningens sponsoravtaler som lover bort bruk av fakultetets areal: – Slik jeg har forstĂ„tt det betaler bedrifter og liknende Juristforeningen penger for reklameplass og stands for Ă„ kunne drive markedsfĂžring pĂ„ fakultetets omrĂ„de. Formelt sett er det vel Eiendomsavdelingen som skal ha penger for slik virksomhet, ikke Juristforeningen, sier Dragstmo, som samtidig presiserer at det er den oppsĂžkende viksomheten der folk kommer bort til studentene JSU reagerer sterkest pĂ„. – Det er annerledes med stands, mener han. EiendomsdirektĂžr, Martha Skauge, i Eiendomsavdelingen (EIA) ved Universitetet i Bergen (UiB), bekrefter at det kun er Eiendomsavdelingen som fĂ„r ta avgjĂžrelser vedrĂžrende utleie av Universitetets omrĂ„de. – Vi er i utgangspunktet ikke for noen form for sensur, men nĂ„r det gjelder bruken av Universitetets arealer mener vi at denne mĂ„ vĂŠre faglig relatert, sier EiendomsdirektĂžren. Det er nĂ„ ett og et halvt Ă„r siden Juristforeningen fikk et brev fra EIA,

der det ble gjort klart at de ikke har «rettigheter til Ă„ kreve vederlag for utdeling av profileringsmateriell for private bedrifter i fakultetets arealer». VIL IKKE GÅ I DETALJ

– Vi fortsetter som fĂžr, og har bare lagt brevet fra Eiendomsavdelingen til side. Skulle vi etterfulgt kravene ville vi mĂ„tte legge ned, uttalte Juristforeningens leder, Stian Krydsby, til Studvest i februar. Krydsby vil i dag ikke Ă„ kaste bensin pĂ„ bĂ„let, og sier til Studvest at han ikke Ăžnsker nye spekulasjoner rundt temaet. PĂ„ spĂžrsmĂ„let om Juristforeningen har endret praksis siden februar, svarer han:

– Vi lover ikke bort arealer. Vi har bare avtaler som sĂžrger for at vĂ„re samarbeidspartnere fĂ„r treffe studentene og formidle sitt budskap. Ut over dette vil Krydsby ikke kommentere detaljene i avtalene. S

Juristforeningen ‱ Har i over 50 Ă„r jobbet for Ă„ gi studentene i byen et aktivitetstilbud ved siden av studiene. ‱ Har forskjellige undergrupper som jobber med egne oppgaver innenfor forskjellige interessefelt. ‱ www.juristforeningen.com

Eiendomsavdelingen (EIA)

Juridisk studentutvalg (JSU)

‱ Skal gjennom planlegging og daglig forvaltning, sikre at Universitetet i Bergen og tilsluttede virksomheters behov for arealer, bygninger, bygningsteknisk infrastruktur og drift av denne blir oppfylt.

‱ Det offisielle bindeleddet mellom studentene og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

‱ www.uib.no/eia

‱ www.student.uib.no/jsu/

‱ Overordnet mĂ„l med arbeidet er Ă„ bedre studiekvaliteten pĂ„ jusstudiet i Bergen.

7

NYHENDE

22. november 2006

STUDVEST

NHH drar til sentrum Kjernestyret pĂ„ NHH ‱ StĂ„r for den administrative og daglige driften av studentforeningen pĂ„ NHH. ‱ Bindeledd mellom administrasjonen og studentmassen ved NHH. ‱ Bindeledd mellom NHH og NSU. ‱ Behandler investeringer for NHHS og fordeler velferdspengene mellom undergruppene.

retningslinjer til Ä bli beholdt der spÞrsmÄlet om tapte inntekter kommer inn. DISIPLIN I REKKENE

PÅ VEI TIL BYEN. Det nye kjernestyret satser pĂ„ Ă„ profilere seg blant resten av Bergens studenter. F.v: Erik SkjĂžtskift, Karianne Øverland, Elisabeth Kverneland, Audun Houmb SjĂžli, Thomas Lundberg, Anita Natland LillebĂž og Per Henning Theodor.

NHHs nye kjernestyre vil profilere seg tydeligere blant studentene i sentrum, og hÄper i samme slengen at flere vil ta turen ut til dem. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Vi synes det er synd med det litt stigmatiserte bildet mange har av NHHstudentene. Det er veldig vanskelig Ă„ fĂ„ folk til Ă„ se den variasjonen av mennesker vi har her ute nĂ„r de blir sĂ„ fokusert pĂ„ sterotyper, sier Audun Houmb SjĂžli, kommende fagpolitisk ansvarlig.

Studvest brings you the most important news in brief. By Thomas James / thomas@studvest.no

NEWS EXPENSIVE PHOTOCOPYING The Photocopying service at the University of Bergen has recently been revamped with the price of a photocopy also being raised. Students at the University pay 0,60 kroner per black and white copy. University of Bergen Students pay extra to cover extras such as salaries for the staff that maintain

8

AVLASTE KVARTERET

Dette hĂ„per det nye kjernestyret og Ă„ kunne bĂžte pĂ„ nĂ„r de tiltrer 1. januar. Gjennom Ă„ gjĂžre NHH til et sted andre studenter gjerne vil dra til, skal byens studentmasse fĂ„ se alt det NHH har Ă„ by pĂ„. NĂ„r Kvarteret i tillegg stenger for ombygging utpĂ„ nyĂ„ret, ser det ut til at NHH seiler opp som et klart avlastningsalternativ for byens festglade studentmasse. – Det er jo ikke sĂ„ langt ut hit som folk tror, sier Erik SkjĂžtskift, kommende eksternansvarlig i NHHs nye kjernestyre. – Vi har en utrolig engasjert studenforening som vi gjerne vil at flere skal fĂ„ kjennskap til. Samtidig vil vi

the printers, and the computer and printing equipment. Masters degree student Andreas Tveito complains: – Its quite strange that we students are those who have to pay the printing staffs wages. I think the current price structure is quite expensive. It should be possible to lower price at least a little bit. Meanwhile, students at the Norwegian School of Economics pay only 0,20 kroner per photocopy. Tor-Inge Nésse, Head of the I.T Department at the school states: – We don't want photocopying to be too expensive. We want photocopying to be available to everyone.

at NHH-studentene kommer seg inn til byen og oppdager hva som finnes der. En toveiskommunikasjon med andre ord. ÅPENHET HAR SIN PRIS

Studenforeningen pĂ„ NHH, NHHS, har et meget hĂžyt aktivitetsnivĂ„. Da trengs det penger for Ă„ fĂ„ hjulene til Ă„ gĂ„ rundt, noe Ăžkonomistudentene selvfĂžlgelig vet meget godt. Et viktig spĂžrsmĂ„l rundt valget av nytt kjernestyre var hva man skulle gjĂžre med alle sponsorinntekene som ikke blir oppgitt. Dette har lenge vĂŠrt en pĂ„gĂ„ende debatt pĂ„ NHH. – Vi er klare pĂ„ at vi er for mer Ă„penhet rundt sponsormidlene, men

The issue is due to be addressed at the meeting of the Universities Board of Governors this Thursday. Students are now busy signing an online petition demanding a price reduction. You can find and sign the petition here: http://www.opprop.no/ opprop.php?id=printer LAW STUDENTS – NOT TO BE DISTURBED!

The Student Council representing Faculty of Law Students (JSU) has criticised the number of different companies, organisations and projects using Faculty of Law property and grounds. Student Council leader

ikke pÄ bekostning av studentens velferd, konstaterer kommende markedsansvarlig Per Henning Theodor. For kjernestyret er det helt avgjÞrende Ä ha de sponsormidlene de i dag innehar. NÄr bedriftene setter som klausul at sponsoravtalene skal behandles konfidensielt, retter kjernestyret seg etter dette. I tillegg argumenterer Theodor for at forhandlinger med en samarbeidspartner blir meget vanskelig hvis motparten allerede kjenner til alle de tidligere avtalene som er inngÄtt av kjernestyret. Det handler om Ä ikke legge alle kortene pÄ bordet, men Ä beholde noen pÄ hÄnden. Med andre ord kommer tidligere

Espen Dragstmo explains: – Getting stopped in the centre of Bergen by Amnesty International is ok, but when one gets stopped by similar organisations on faculty grounds - that's when I react negatively. JSU voted to ban the unwanted groups after various episodes involving students and different organisations. Although the Student Council cannot stop such organisations entering Faculty grounds, they are able to make their views known to University management.

HĂžsten pĂ„ NHH har vĂŠrt preget av en rekke saker med negativt innhold for studentforeningen. FĂžrst gikk NHH AID pĂ„ en sĂžrgelig smell da noen tyver stakk av med flere objekter som skulle auksjoneres bort til veldedige formĂ„l. Den siste saken, hvor flere studenter fikk etseskader etter et nachspiel pĂ„ klubben, har ogsĂ„ blitt viet spalteplass i flere medier. Det nye kjernestyret tar imidlertid studentene i forsvar. – Vi fĂžler ikke at det er noen utpreget ukultur dette semesteret. Det dreier seg om leie enkeltepisoder som selvfĂžlgelig har blitt tatt seriĂžst, sier Elisabeth Kverneland, kommende leder for kjernestyret. Siden kjernestyret er ansvarlig for disiplinĂŠrsaker, havner eventuelle kommende saker pĂ„ skrivebordet til Kverneland. – NĂ„r man har rundt 900 studenter pĂ„ fest, sĂ„nn som pĂ„ lĂžrdagens TĂžm Tankene, skal det jo noe til at alt gĂ„r helt smertefritt, sier Per Henning Theodor. – I forhold til en kveld i Bergen by vil jeg si at ting gĂ„r pent for seg her ute. S

BACHELOR OF LAW DEGREE CAN BECOME A REALITY

The University of Bergen can become the first University in Norway to offer a Bachelor of Law degree. Law professor Jan B. Andersson explains: – 20% of the students that start the current Master Degree quit during the first 3 years. If we were able to offer a Bachelor Degree in Law then these students would have something to show for their 3 years of studying. Some worry, though, that this will lead to an increase in students dropping out after 3 years and that the quality of teaching will drop. S

STUDVEST

22.november 2006

SPORT

Trikser i studietida SPORT Erlend Hanstveit savner lesesalen, men angrer ikke pÄ at han valgte fotballen foran helgefylla. Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Egentlig skulle Erlend Hanstveit fra OsterĂžy hatt eksamen i historie ved Universitetet i Bergen nĂ„ i november, men alt oppstyret rundt fotballen har gjort det umulig for ham Ă„ studere ved siden av. – Jeg har trukket meg til jul, og forskyver eksamen til vĂ„ren. Da er det litt mer ro rundt ting, sier 25-Ă„ringen. Hanstveit har vĂŠrt i Brann sin a-tropp siden

han var 16 Är, og har allerede rukket Ä spille 211 kamper for fÞrstelaget. Ved fem anledninger har han ogsÄ hatt Êren av Ä representere det norske a-landslaget, og han har flere aldersbestemte landskamper pÄ nakken. BEGRENSET STUDIETID

Den siste tiden har vÊrt travel for den sindige forsvarsspilleren. Brann har gÄtt fra Ä lede

eliteserien med klar margin, til Ă„ tape gullet pĂ„ mĂ„lstreken for gullgrossistene fra TrĂžndelag. Selv om han daglig er blitt minnet pĂ„ Ă„ret 1963 og Branns forrige seriegull, har han ikke fĂ„tt satt av mye tid til Ă„ lĂŠre om den betydningsfulle historien; den som stĂ„r pĂ„ pensum. – Vi hadde mer tid til Ă„ studere fĂžr. Fotballen er i dag et yrke. Derfor er det ogsĂ„ blitt vanskeligere og vanskeligere Ă„ kombinere med studiene ettersom treningsmengden stadig Ăžker, forklarer han. Men Hanstveit stresser ikke. Han regner med at han har rundt ti Ă„r igjen med fotballen, og at han derfor har god tid pĂ„ Ă„ skaffe seg en utdannelse – selv om han ikke riktig ennĂ„ har klart Ă„ bestemme seg for hva han vil bli. KLAR FOR ROYAL LEAGUE

– Jeg valgte historie fordi det er interessant, og fordi man ikke er sĂ„ avhengig av forelesningene. Men studiene mine har vĂŠrt litt av og pĂ„. At Brann har begynt Ă„ spille kamper i Royal League har heller ikke akkurat hjulpet pĂ„ studiesituasjonen. Fram til 10. desember skal rĂždtrĂžyene fra Bergen spille fem kamper mot de beste lagene i Skandinavia, fĂžr de fĂ„r kamppause til slutten av februar. – Studiemessig hadde det jo vĂŠrt en fordel Ă„ ikke spille i Royal League, men fotballmessig er det greit. Vi fĂ„r spille viktige kamper mot gode lag, og jeg tror ligaen er utviklende for norsk fotball. SAVNER LESESALEN

Hanstveit er klar pĂ„ at Brann Ăžnsker Ă„ gĂ„ til topps i Royal League, selv om de kanskje ikke har mulighet til stille med sitt antatt beste lag hver kamp. – Vi har en del slitasje pĂ„ spillerne, men vi gĂ„r for Ă„ vinne, sier Hanstveit, som selv ikke har kunnet spille de siste kampene pĂ„ grunn av en lei lyskeskade. – Hadde jeg visst at jeg skulle bli skadet, kunne jeg jo ha lest til eksamen, men det er vanskelig Ă„ programmere skadene, smiler han. For den rutinerte Brann-spilleren trives ikke bare nĂ„r han fĂ„r lĂžpe etter og sparke til den berĂžmte lĂŠrkula – han liker ogsĂ„ godt livet som student. – Jeg savner lesesalen, og de forelesningene jeg har vĂŠrt pĂ„ har vĂŠrt bra. Men det har blitt lite av helgefylla – det blir mye helgejobbing for Ă„ si det sĂ„nn. S

Sport denne uken ‱ Onsdag Orientering: Nattcup, oppmĂžte pĂ„ Gymmeland kl. 18.00 ‱ Fredag Badminton: Semifinale og finale, klubbmesterskap. (Tertneshallen kl. 18-20) ‱ LĂžrdag Semifinale NM i volleyball, kvinner: BSI - Klepp (Stemmemyren Idrettshall kl. 14.45) ‱ BSI Frisbee: Trening Fantofthallen kl. 10-12. ‱ Mandag. Orientering: Nattorientering, oppmĂžte Isdalen kl 18-20.

BEST MED BALL. Erlend Hanstveit har realisert den store guttedrÞmmen: fotball pÄ heltid, stjerne pÄ Brannlaget og landskamper med flagget pÄ brystet. 9

Valg til rĂ„d og utvalg PĂ„ StudentrĂ„dsmĂžtet 27.november skal det velges studentrepresentanter til en rekke rĂ„d og utvalg. For Ă„ stille til valg mĂ„ du mĂžte opp pĂ„ StudentrĂ„dsmĂžtet, og presentere deg muntlig. MĂžte foregĂ„r pĂ„ Seminarrom 2, juridisk fakultet Ytterligere informasjon om de ulike rĂ„d og utvalg fĂ„r du ved Ă„ gĂ„ inn pĂ„ NSU-Bergen sine nettsider; www.nsubergen.no eller ved ringe oss pĂ„ telefonnummer 55 54 51 27. FĂžlgende rĂ„d og utvalg skal velges: ‱ Arbeidsutvalget til NSU-Bergen:

‱ Likestillingskomiteen.

‱ Kontrollkomite

‱ RĂ„det for funksjonshemma studenter.

‱ Universitetets forskningsutvalg. ‱ Universitetets utdanningsutvalg. ‱ Arbeidsmiljþutvalget.

10

‱ Styret for Bergen Museum.

‱ RĂ„det for fĂžrstesemesterstudenter.

‱ Utvalg for kunstnerisk utsmykking.

‱ Skikkethetsnemda for lérerutdanningene.

‱ Det sentrale valgstyret. ‱ Studentenes valgstyre.

‱ Den sentrale klagenemd. ‱ InnstillingsrĂ„det for studentlegat.

‱ Styret for Universitetsbiblioteket.

‱ Styret for senter for kvinne- og kjþnnsforskning.

NULL-NULL-SJU. I «Casino Royale» fÄr vi et innblikk i Bonds fortid. En vital ung mann.

KULTUR

SIDE 22

‱ Norsk koloni student‱ MĂ„nedens band: The Royalties SIDE 12 OG 13

SIDE 15

«Jeg var jo kjempeambisiÞs og ville selvfÞlgelig ha hovedrollen.» (Anna Bache-Wiig om «Borgen skole», side 16 og 17)

MĂžbelkonkurranse pĂ„ KHiB ‱ Samarbeidsprosjekt mellom mĂžbelprodusenten Eskoleia og KHiB. ‱ Lukket konkurranse for 2. Ă„rsstudenter med fagomrĂ„det mĂžbel -og romdesign/ interiĂžrarkitektur. ‱ 1. plass: Irene Birkeland. Vant 10 000 kroner og standplass pĂ„ Stockholm International Furniture Fare. ‱ 2. plass: Silje Figenschou Thoresen. Vant 5 000 kroner.

Foto: KHiB

‱ Eskoleia og KHiB satser pĂ„ at konkurransen skal bli Ă„rlig.

«BAT». Flaggermusstolen til Irene Birkeland fikk fÞrsteplassen i KHiBs mÞbelkonkurranse og vant standplass pÄ Stockholm International Furniture Fair. Prisutdeler var markedssjef i Eskoleia StÄl, Erik Rekdal.

Morgendagens mÞbeltegnere Neste Är blir KHiB-design Ä se pÄ Stockholm Furniture Fair. Og kanskje kan du kjÞpe sofa pÄ Living tegnet av en KHiB-student. Tekst: SILJE MARTINSEN silje@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Vinnerproduktet har et moderne og tĂžft design hvor stĂ„l er en del av formuttrykket. Produktet har i tillegg et godt navn som kler det. Slik lĂžd juryens begrunnelse for hvorfor Irene Birkelands stol vant fĂžrsteplassen i mĂžbelkonkurransen ved KunsthĂžgskolen i Bergen (KHiB).

rĂ„det mĂžbel- og romdesign/interiĂžrarkitektur. Oppgaven var Ă„ tegne et mĂžbel som inneholdt bĂ„de polstrede og stĂ„lelementer. PĂ„ tre og en halv uke ble det tegnet og utformet 13 forskjellige mĂžbelmodeller. Erik Rekdal, markedssjef for Eskoleia StĂ„l, var imponert over kreativiteten blant studentene. Han hĂ„per mĂžbelkonkonkurransen kan bli en Ă„rlig tradisjon. – Det er viktig at unge nykommere fĂ„r komme og nappe litt i skjĂžrtekanten til de etablerte designerne. Det er de uetablerte som ofte har et eget og nytt formsprĂ„k. Rekdal la heller ikke skjul pĂ„ at satsing pĂ„ nye designere ogsĂ„ handler om penger. – Det er jo de unge som skal tegne mĂžbler for morgendagens kjĂžpere.

FREMTIDIG DESIGN

Tidligere i hÞst lyste mÞbelprodusenten Eskoleia i samarbeid med KHiB, ut en lukket designkonkurranse for andreÄrsstudenter med fagom-

STÅL MED STIL

Vinneren ble interiÞrarkitektstudenten Irene Birkeland. Hennes bidrag «BAT» var en svart

flaggermuslignende stol med trekantben i stĂ„l. FĂžrstepremien var en sjekk pĂ„ 10.000 kroner, og kanskje enda viktigere, utstillingsplass pĂ„ Eskoleias stand under den anerkjente Stockholm International Furniture Fair. – Jeg har forsĂžkt Ă„ skape noe tidlĂžst og noe som passer for Eskoleia. Samtidig Ăžnsket jeg at stolen skulle ha et eget uttrykk, forklarer Birkeland. Og i fĂžlge Rekdal har Birkeland lykkes. – Stolen er veldig spennende. Den kombinerer stĂ„l og stoff pĂ„ en interessant mĂ„te. Samtidig som den er kraftig er den ogsĂ„ lett. SOFA PÅ LIVING?

Andreplassen gikk til Silje Figenschou Thoresen og hennes elgstumtjener «Ælj». Men det var kanskje jenta pĂ„ tredjeplass som hadde mest grunn til Ă„ vĂŠre fornĂžyd. Riktignok ble det ingen pengepremie pĂ„ Inghild Dyrnes, men nĂ„r Eskoleias

stĂžrste samarbeidspartner, mĂžbelselgeren Living Ăžnsker Ă„ lage en prototype av sofaen hennes, spilte det nok ingen rolle. Og dersom den grĂžnne «Indy» faller i smak, kan man med tid og stunder kjĂžpe den studentdesignede sofaen over hele landet. – NĂ„ gjelder det Ă„ ikke fĂ„ for hĂžye forhĂ„pninger, avsluttet en meget fornĂžyd Dyrnes. S

Kunsthþgskolen i Bergen ‱ En av to selvstendige nasjonale skoler som tilbyr hþyere utdannelse innen visuell kunst og design. ‱ Tilbyr tre forskjellige bachelorprogram: design, spesialisert kunst og kunstakademiet. ‱ Har to masterprogram, design og kunst.

11

HØYDEN. De eldste bygningene pÄ St. Olaf ligger Þverst pÄ en hÞyde og titter ned pÄ byen Northfield under. Ikke ulikt hva deler av universitetet gjÞr i Bergen.

Et lite stykke 72 Ă„r fĂžr Universitetet i Bergen ble grunnlagt hadde en gruppe nordmenn allerede grunnlagt St. Olaf College. I dag er skolen nesten en liten norsk enklave midt i USA. Tekst: SVERRE STORDAL sverre@studvest.no Foto: SVERRE STORDAL og ST. OLAF COLLEGE sverre@studvest.no

Engelsk eller norsk? Det var spÞrsmÄlet jeg stilte meg selv da jeg vandret opp mot Colleget St. Olaf i den lille amerikanske byen Northfield. Skal jeg snakke engelsk eller norsk nÄr jeg skal intervjue lederen for norskavdelingen ved et amerikansk universitet? Engelsk virker jo som det logiske valget. Intervjuobjektet er en amerikaner med det absolutt unorske etternavnet O'Leary. Det er likevel noe litt surrealistisk med Ä vandre forbi bygninger som blir kalt Larson Hall, Kittelsby Hall eller Mohn Hall. NÄ er det ikke Bergens Trond Mohn som har fÄtt et bygg oppkalt etter seg er, men skolens fÞrste leder nordmannen ThorbjÞrn Mohn. I rundt null grader og kald vind minner Minnesota mer om et hÞstlig Notodden enn om mitt bilde av Junaiten.

Minnesota, som ligger omtrent midt i og lengst nord i USA, er en av statene der det kryr av relasjoner til Norge. Det finnes ikke den Minnesotan som ikke kan et par ord norsk eller har familie i Norge. Du skal ikke se bort i fra at det er flere personer som spiser lutefisk i Minnesota i julen enn det er i Norge. Ved St. Olaf serveres lutefisk hver eneste jul. – Amerikanere elsker arven sin, og her i Minnesota er svĂŠrt mange fascinert av det Ă„ ha norske aner. Det gĂ„r i norsk. Og jeg mĂ„ nok innrĂžmme at Margareth O'Leary snakker mer grammatisk korrekt norsk enn jeg noen gang kommer til Ă„ gjĂžre. Hele 90 studenter studerer norsk pĂ„ St. Olaf dette semesteret, noe som gjĂžr faget til skolens tredje stĂžrste fremmedsprĂ„k, etter fransk og spansk. Og nĂ„r jeg sitter pĂ„ kontoret til O'Leary og studerer bokhyllene, mĂ„ jeg igjen innrĂžmme at jeg som nordmann kommer til kort. Ikke bare er det klassikere av Hamsun og Ibsen, men bĂ„de ny og gammel musikk, nye og gamle filmer og barnebĂžker av Erlend Loe. Det fĂžles litt som om noen har funnet selve essensen av hva som er norsk og puttet det inn pĂ„ et ti kvadratmeter stort rom. Det er nesten sĂ„ det lukter av lyng og furuskog.

– SvĂŠrt mange av studentene som studerer norsk her drar til Norge i lĂžpet av studietiden, og en del fĂ„r ogsĂ„ praktikantstillinger ved den amerikanske ambassaden i Norge. O'Leary fyller hodet mitt med all mulig informasjon om alt som har med Ă„ studere norsk i USA og pĂ„ St. Olaf. – I dag skal vi synge gamle norske visesanger, og vi prĂžver Ă„ vise norske filmer hver uke, sier hun. Det er ingen tvil om at norske visesanger pĂ„ norsk-amerikansk dialekt

Det er nesten sĂ„ det lukter av lyng og furuskog. kan bli en spennende opplevelse. Jeg fĂžlger O'Leary videre. Å rusle gjennom universitetsomrĂ„det er som sagt en litt spesiell opplevelse. De aller fleste bygningene har norskrelaterte navn og prydes av norske flagg (selvsagt sammen med amerikanske). En enorm versjon av det norske riksvĂ„penet er plassert pĂ„ kortsiden av den ene bygningen. Samtidig som det er noe norsk over det hele, er det ogsĂ„ veldig amerikansk. I Norge gĂ„r ikke ni av ti studenter ifĂžrt for ek-

sempel Universitetet i Bergen-t-skjorter, gensere, jakker, bukser eller hva det mĂ„tte vĂŠre. I USA gĂ„r alle kledd i klĂŠr med collegets logo. De fleste amerikanske skolers idrettslag har kallenavn som Raiders, Buckeyes, Tigers eller Badgers, men St. Olaf kaller seg Oles, eller Olene oversatt til norsk. Og ingen er bedre til Ă„ vise hvilken skole de er fra enn amerikanere. – Det stĂ„r ein friar uti garden
 Å besĂžke amerikanere som synger norske visesanger er som Ă„ dra tilbake til barne- eller ungdomsskolen. O'Leary sitter med en gruppe pĂ„ rundt 15 amerikanere rundt og synger for full hals om friere, Anne Knutsdotter og grevlinger i taket. Her gĂ„r det i bĂ„de gamle og nye barnesanger. En og annen overrasket amerikaner titter inn dĂžra, stĂ„r i to sekunder og lytter, smiler, rister pĂ„ hodet og gĂ„r videre. De skjĂžnner ikke nĂždvendigvis hva de synger om, disse amerikanerne, men O'Leary slenger inn litt norsk undervisning her og der. Det dukker ogsĂ„ en og annen norsk student opp, men de holder seg litt for gode til Ă„ synge. 72 Ă„r fĂžr Universitetet i Bergen ble stiftet hadde en norsk utvandrer fra SnĂ„sa i NordTrĂžndelag grunnlagt et universitet i en liten by i Minnesota. En by som i dag fortsatt bare har sĂ„ vidt over 10 000 innbyggere hvis du

OLENE. Alle amerikanske skoleidrettslag har et kallenavn. Med sin norske avstamming valgte St. Olaf kallenavnet Oles.

HØSTFARGER. Den 132 Är gamle skolen ligger omringet av trÊr pÄ alle kanter. HÞsten kan vÊre minst like fargerik som her hjemme.

NORDISK VINTER. Det fÞles som norsk vinter nÄr du vandrer mellom grantrÊr og trebygg med skrÄtak.

SANGTIME. Norske vise- og barnesanger blir en del av pensum da amerikanere skal lĂŠre norsk.

Norge St. Olaf College ‱ Ligger i Northfield, Minnesota ‱ Liberal Arts College med litt over 3000 studenter ‱ Mellom 80 og 100 av disse tar norsk hvert semester ‱ Rangert som det 55. beste Liberal Arts College i USA ‱ Grunnlagt i 1874 av nordmannen Bernt Julius Muus ‱ Serverer julemiddag med lutefisk hver jul

ser bort fra studenter, og som skrev seg inn i historien da banken ble ranet av selveste Jesse James. Denne pastoren fra SnÄsa het Bernt Julius Muus og pÄ ekte amerikansk vis fÄr en student fra SnÄsa hvert eneste Är studere ved St. Olaf gratis. Rommet til Inger Mari Eggen (21) fra SnÄsa ser veldig amerikansk ut, og romvenninnen er minst like amerikansk. Det eneste som avslÞrer at det ikke er to amerikanere som bor pÄ rommet er det store norske flagget pÄ dÞra. I motsetning til pÄ kontoret til O'Leary finner jeg ikke et eneste tegn til noe norsk inne pÄ rommet. Ikke en eneste bort-

gjemt melkesjokolade, ikke en eneste DDEplakat, og ei heller «Elg i solnedgang». – Jeg savner norsk sjokolade da, og norsk mat, men ellers trives jeg utrolig godt her. At jeg i det hele tatt sĂžkte var helt tilfeldig. Det er jo ikke sĂ„ mange fra SnĂ„sa som oppfyller kravene til dette stipendet. Du mĂ„ ha noe hĂžyere utdanning med et brukbart karaktersnitt, du mĂ„ vĂŠre under 23 og du mĂ„ vĂŠre fra SnĂ„sa. Jeg ble oppfordret til Ă„ sĂžke og to dager etter jeg leverte sĂžknaden fikk jeg stipendet. NĂ„ satser jeg pĂ„ Ă„ fullfĂžre studiene her ved St. Olaf, sier hun. Det er ingen tvil om at Inger Mari har tatt den amerikanske kulturen til seg til fulle. Slangen sitter, og selvsagt kommer det masse engelske ord blandet med de norske. – Det er ikke alltid like lett Ă„ snakke pĂ„ norsk og tenke pĂ„ engelsk, unnskylder hun seg. St. Olaf er et eget lite samfunn som ligger pĂ„ en hĂžyde og ser utover Northfield. Egentlig trenger du aldri Ă„ forlate universitetsomrĂ„det. PĂ„ min vei gjennom Campus passerer jeg to store idrettskomplekser, et enormt bibliotek og smĂ„, enkle butikker. Jeg ender til slutt opp ved det du kan kalle skolens kantine, selv om kantine blir en enorm underdrivelse.

De fleste amerikanske studenter betaler en fast sum i semesteret og kan spise sÄ mye de orker under mÄltidene her. Hele komplekset minner litt om et vannhull der alle mulige dyr kommer for Ä drikke. Masse lyd, mennesker kommer og gÄr i et enormt tempo, kÞene til de forskjellige matstasjonene beveger seg mekanisk fremover. Alle slags lukter er blandet sammen til en lukt som minner om lukten du finner pÄ McDonalds eller Burger King. SÄ hvordan skal en klassifisere St. Olaf, er det amerikansk eller norsk? PÄ mange mÄter finner du igjen viktige deler av det vi regner som norsk over hele universitetsomrÄdet, men likevel fÄr du ikke fÞlelsen av Ä vÊre i Norge. Det er litt av begge deler. I suvenirbutikken finner du bÄde ostehÞvler, lusekofter og ikke minst Inger Maris favoritt, melkesjokoladen. St. Olaf er kanskje et lite stykke Norge likevel. S

SNÅSNING. Hvert Ă„r blir en sambygdning av grunnleggeren sendt pĂ„ fullt stipend til St. Olaf. Inger Mari Eggen stortrives som norsk i Minnesota.

KULTUR

22. november 2006

Signe Vinje

Stand Up Bergen

Studerer Samfunnsgeografi, Peru.

‱ Stand Up Bergen ble stiftet i desember 2005 med Ăžnske om Ă„ fylle et tomrom pĂ„ teaterscenen i Bergen, standupscenen. ‱ Organisasjonen er et samarbeid mellom Aktive Studenters Forening og Studentteateret Immaturus, begge studentorganisasjoner som drives av og for studenter i Bergen.

KORRESPONDENTEN

Valgalskap Det stÄr ein person utanfor ein port og ser seg smÄnervÞst om til alle kantar. NÄr han er sikker pÄ at ingen ser han, bankar han pÄ dÞra. Eit halvt minutt seinare kikkar ein annan person ut frÄ ei glugge. Personen pÄ gata og personen i dÞra utvekslar nokre kjappe ord. Idet ein politibil kÞyrer forbi veit mannen at han har omtrent tre minuttar pÄ seg fÞr politiet kjem tilbake - tre minuttar pÄ Ä fÄ tak i varene. Denne gongen er det ikkje kokain, vÄpen eller andre mystiske og ulovlege ting som blir handla, men Þl. I dag er det nemleg ordfÞrarval, og det betyr at alle vanlege alkoholutsal offisielt sett er stengde. I «den tÞrre lova» stÄr det at ingen skal konsumere alkohol mellom fredag fÞremiddag og mandag nÄr det er val pÄ sÞndag. At ein fÄr bot som svir i lomma, er det svÊrt fÄ som let seg affekterte av. For aldri drikk peruanarar sÄ mykje som natta fÞr valet. Dermed blir alkoholsalet omtrent som ein mafiaindustri. Ei anna lov som dukkar opp rundt kvart val er at samtlege innbyggjarar over atten Är er plikta til Ä rÞyste. Han som ikkje rÞystar blir bÞtlagt sÄ det syng etter. Derfor gÄr alle peruanarar i dag rundt med blÄ finger. Den viser at du har stemt, og at du derfor ikkje har lov til Ä stemme pÄ nytt. Kvar person kan berre ha ein blÄ finger pÄ kvar. Ikkje-rÞyste-bota ser ut til Ä skremme i mykje stÞrre grad enn drikkebota. Enkelte fattige frÄ den mest avsidesliggande dalen mÄ dermed legge frÄ seg alt dei har i nevane, slenge sekken pÄ nakken og rusle ned bakken og opp bakken og over eit lite fjell og ned ein dal, gjerne i to dagar, for Ä hindre bot. Kven rÞystar sÄ folk pÄ? Den siste mÄnaden har det vore vanskeleg Ä ikkje fÄ med seg

Aldri drikk peruanarar sÄ mykje som natta fÞr valet. Dermed blir alkoholsalet omtrent som ein mafiaindustri at det nÊrmar seg val, for over heile byen har folk klistra plakatar av menn som gliser frÄ auge til auge med det finaste solidox-smilet ein kan tenkje seg. I meir perifere strÞk er det ikkje riktig like mange plakatar Ä oppdrive, men det er ingen hindring for Ä drive valkamp. Her blir heile husveggar dekorert med namnet pÄ kandidaten. Om kvelden samlar kvart parti sÄ mange folk som mogleg fÞr dei marsjerer ut i gatene og lagar sÄ mykje stÞy, med bilhorn, trommer og flÞyter, som det er mogleg. Peruanarane har ein tendens til Ä rÞyste pÄ folk som ein veit kven er. PÄ slutten av Ättitalet hadde Peru ein president som heitte Alan García. I lÞpet av dei fire Ära i hÞgsetet kÞyrde han blant anna heile den peruanske Þkonomien til havs, gav landet ein gigantisk inflasjon og klarte ikkje Ä hindre geriljagruppa «den gylne sti» Ä ekspandere. No ser det ut til at folk har tilgitt alt det gale han har gjort, for jammen har dei ikkje gitt han ny tillit og fire nye Är i presidentstolen. 14

STUDVEST

‱ Som en frivillig organisasjon henter Stand Up Bergen ingen penger fra prosjektet, og alle pengene gĂ„r med til drift av Stand Up Bergen og til artistene.

Kulturstyret ‱ Kulturstyret er Velferdstinget i Bergens utĂžvende organ for kulturpolitikk og saksforberedende i kulturpolitiske spĂžrsmĂ„l. De skal bidra til Ă„ styrke den kulturelle aktiviteten og det sosiale tilbudet til studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). ‱ Kulturstyret bevilger Ă„rlig om lag en million kroner til studentkulturen i Bergen. StĂžtteordningene omfatter driftstĂžtte og tidsskriftstĂžtte med sĂžknadsfrist 15. februar, samt prosjektstĂžtte. ‱ Kulturstyret er ogsĂ„ et kompetanseorgan som arrangerer jevnlige kurs, og som kan kontaktes for hjelp og stĂžtte for nye og eksisterende organisasjoner. I tillegg arbeider de for Ă„ synliggjĂžre studentkulturen utad.

PRISOVERREKKELSE. Leder i Kulturstyret, Inga Moen Danielsen, overrekker prisen for Årets studentorganisasjon til leder i Stand Up Bergen, Bengt StĂ„le Tvedt.

Pris til moromenn Årets studentorganisasjon ble kĂ„ret sist sĂžndag. Stand Up Bergen stakk av med fĂžrsteprisen. Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

– Stand Up Bergen var en verdig vinner, forsikret Kulturstyrets leder Inga Moen Danielsen etter kĂ„ringen sĂžndag kveld. Men at Stand Up Bergen vant var ikke bare hennes fortjeneste. Pa bakgrunn av kriterier som nyskaping, synlighet og sunn drift ble Stand Up Bergen nominert til siste runde, sammen med Replikk, Studentfest og Studentersamfunnet. Det var Kulturstyret som nominerte de fire, men vinneren av fĂžrsteplassen og de 25 000 kronene skulle avgjĂžres av «brukerne», nemlig studentene selv. Avstemningen foregikk over internett, men langt fra knirkefritt. – Av over tusen innsendte stemmer var det en del juks Ă„ finne da opptellingen var i gang. Men vi klarte Ă„ luke ut jukserne, og med 52,5 prosent av stemmene var Stand Up Bergen en klar vinner. OVERRASKELSE TIL DE NOMINERTE

Selv om stemmene taler klart for hvem som har vĂŠrt mest populĂŠr, var det en vanskelig nominasjonsprosess for Kulturstyret. – Det var mange gode sĂžknader og det ble en vanskelig prosess. Vi endte til slutt opp med fire kandidater som var sĂ„ gode at i tillegg til fĂžrstepremien pĂ„ 25 000 kroner, ble det besluttet at hver av de nominerte skal fĂ„ 10 000 kroner, sier

Danielsen. Dette er fĂžrste gang Kulturstyret deler ut en slik pris. Det har tidligere vĂŠrt tradisjon Ă„ dele ut stipender, men i Ă„r ville de gjĂžre noe mer. – Vi fant rom i budsjettet til Ă„ gjĂžre noe ekstra for studentene, sĂ„ i Ă„r Ăžnsket vi Ă„ engasjere dem i enda stĂžrre grad enn vi har gjort tidligere, forteller Danielsen. LAVBUDSJETTSFEIRING

Vinneren av fĂžrstepremien ble kunngjort pĂ„ en forhĂ„ndssending av Bergen Student-tv pĂ„ Kvarteret sĂžndag kveld. Det var en lavbudsjettskĂ„ring hvor et jubelrop bak i salen var den eneste en fikk hĂžre fra vinnerne. – Vi har brukt en del penger pĂ„ dette prosjektet allerede, sĂ„ vi Ăžnsket ikke noen stor fest.

Det er viktigere Ă„ verdsette vinneren gjennom Ă„ gi penger fremfor en storstilt feiring, sier Danielsen. STAND UP FOR FULLE HUS

SUB, som er et prosjekt initiert av Studentteateret Immaturus og Aktive Studenters Forening (ASF), ble startet opp pĂ„ et tidspunkt hvor Bergen ikke hadde noen stand up-scener, og responsen har ikke uteblitt. Stand Up Bergen har siden starten hatt fulle hus og fĂ„tt gode tilbakemeldinger, og oppfyller alle kriterier for nominasjon. Og for guttene i Stand Up Bergen kommer pengene godt med. – Det var sĂ„rt tiltrengte penger. NĂ„ planlegger vi voldsom ekspansjon, forteller leder i Stand Up Bergen, Bengt StĂ„le Tvedt. S

Protester mot Stand Up Bergen Studvest trykket i hĂžst et leserbrev med tittelen «Er Stand Up Bergen Kulturstyrets pris verdig?». Innlegget fokuserte spesielt pĂ„ at humoren var for enkel og banal for studenter og at dette ikke var kultur. Leder i Kulturstyret valgte Ă„ ikke ta til motmĂŠle pĂ„ protesten. – Vi har gjort en vurdering av nominasjonen som vi stĂ„r inne for og det Ă„ skulle diskutere kvaliteten av ulike typer kultur opp mot hverandre blir for min del litt sĂžkt. Det blir irrelevant i

en slik sammenheng og det er litt av grunnen til at jeg ikke har kommet med noen reaksjon. Det hele faller pÄ sin egen urimelighet. Gutta i Stand Up Bergen valgte Ä ta opp diskusjonen og skrev et lengre svar pÄ protesten. Siden har det vÊrt stille. Og diskusjon eller ei, den endelige kÄringen var til syvende og sist en demokratisk avgjÞrelse gjort av studentene selv. S

STUDVEST

KULTUR

22. november 2006

Kongelig pop The Royalties

MÅNEDENS STUDENTBAND

‱ Sjanger: Pop ‱ Besetning: Tommy Haltbakk (vokal/gitar), Alf Egil Aukan (bass), BK Rambjþr (trommer), Mattis Eng (trompet) og Tor Erik Hellesen (trombone).

NĂ„r dansebandmusikk, metal og punk ga laber suksess, ble poporkesteret The Royalties lĂžsningen.

‱ Etablert: Januar 2006. BlĂ„sere med fra mars/april.

Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

‱ HĂžr de selv: LĂ„ter, video og mer finnes pĂ„ myspace.com/ theroyaltiesofnorway. Bandet har spilt inn plate og satser pĂ„ snarlig kontrakt.

– The Royalties er the real deal. Vi har vĂŠrt gjennom utallige band og innom utallige sjangre, men nĂ„ har vi funnet oppskriften, sier The Royalties-vokalist og lĂ„tskriver Tommy Haltbakk. Det fem-manns sterke bandet har siden starten for et Ă„r siden rukket Ă„ spille inn plate, og var tirsdag kveld i Oslo for Ă„ vise seg fram for bransjen.

tende virket motsatt, sukker Tommy. De andre nikker resignert og bekreftende. – Hvilke inspirasjonskilder har vĂŠrt viktige? – The Beatles, Roy Orbison, Johnny Cash. De store navnene. 60talls musikk generelt, jeg er stor fan av 60-tallet, slĂ„r Tommy fast. Kanskje Ă„penbare valg, men Tor Erik skyter inn med et mer uortodoks alternativ: – Og sĂ„ liker jeg Disney-musikken veldig godt, filmlĂ„tene derfra. Den «Bella Notte» fra «Lady og Landstrykeren» er jo stor. Og temaet fra «Benny Hill Show».

TEGN FRA OVEN

En natt i Kristansund, pĂ„ jobben som drosjesjĂ„fĂžr, fikk Tommy et syn. I mĂžrket dukket Ă„nden til Roy Orbison opp, og formanet Tommy om Ă„ forlate det traurige livet i byen og fokusere pĂ„ lĂ„tskrivingen. Det stĂ„r ihvertfall Ă„ lese pĂ„ bandets myspace-side, og deres bandnavn kom da ogsĂ„ i drĂžmme. – Hvorfor navnet «The Royalties»? – Det var vel Mattis som drĂžmte det, og vi fikk sansen med en gang. Det har en fin dobbeltbetydning samtidig som det er enkelt og greit Ă„ huske. Kanskje et bedre valg enn navnet pĂ„ ett av deres forrige band, «Tortadilla lukter illa». De tre kameratene Tommy, BjĂžrn (BK) og Alf kjente hverandre fra videregĂ„ende skole, og det var denne trioen som fĂžrst gikk gjennom sine mange navn- og sjangerskifter. For The Royalties ble gruppen utvidet med to blĂ„sere: Tor Erik pĂ„ trombone og Mattis pĂ„ trompet. Resultatet er et livlig og energisk lydbilde. – Det viktigste er Ă„ underholde. LĂ„tene skal ikke «stoppe opp», det mĂ„ skje ting hele tiden, sier Tommy.

UFRIVILLIG SJEF

FINALISTER. Tor Erik (t.v.), Alf, Tommy og BK i The Royalties spilte i ZoomUrĂžrt-finalen tirsdag kveld (Mattis var ikke tilstede under intervjuet).

UNIFORM-FIASKO

– Hva krangler dere om? – Vi er generelt svĂŠrt gode venner. SĂ„ gode venner at nĂ„r tre stykker i crewet vĂ„rt nĂ„ skal gifte seg, skal tre andre av oss vĂŠre forlovere, sier BK. Finnes det et konfliktomrĂ„de mĂ„ det vĂŠre i valg av uniform.

– Vi kjĂžpte inn et sett svarte og hvite dresser, de billigste vi fant pĂ„ H&M. Det skulle bli en kaotisk blanding av hvitt og svart, men det ble bare stygt. NĂ„ er det kun blĂ„serne som fortsatt vil bruke de.

CASH OG DISNEY

Selv uten stygge dresser er ikke livet som musiker helt den damemagneten gutta forestilte seg. – Hvem har mest draget? – Ingen av oss fĂ„r det fra dette bandet. Jeg startet med Ă„ spille gitar for Ă„ dra jenter, men det har tilsynela-

– Har dere en sjef i bandet? – Ingen kommentar, flirer BjĂžrn etter noen sekunders stillhet. LĂ„tskriver Tommy ser behovet for Ă„ forsvare seg. – Jeg prĂžver ikke Ă„ vĂŠre noen sjef. Hele gjengen er involvert i lĂ„tene, og alle er integrert i beslutningsprosessen, bedyrer han. – Hva er ambisjonene videre? – Vi hĂ„per jo Ă„ kunne tjene litt penger pĂ„ dette, i stedet for Ă„ ha det som kontinuerlig utgiftspost, sier Tommy. – NĂ„ satser vi pĂ„ at en konkurranse som ZoomUrĂžrt kan fungere som en showcase for bandet, sĂ„ vi endelig fĂ„r gitt ut plata vĂ„r, konkluderer Alf. S Vinneren av Ă„rets ZoomUrĂžrt var ikke kĂ„ret da Studvest gikk i trykken i natt.

HVOR KRISTEN ER JULEN?

SLIPPFEST FOR PROSOPOPEIA

ØKONOMI OG RETTIGHETER

DJEVELMUSIKK AV LUFTA

Mandag 27. november klokken 19 i Maos Lille RÞde pÄ Kvarteret, arrangerer Bergen Religionskritiske Studentforening arrangementet «Jule-lede». For alle interesserte, er det da mulighet til Ä lÊre mer om opprinnelsen til julefeiringen, slik vi kjenner den i dag, og de forskjellige skikkene som vi har lagt til julen opp gjennom Ärene. Og kanskje blir det klart for noen hvor kristen julen egentlig er.

Onsdag 22. november klokken 20 er det slippfest for det nye nummeret av Prosopopeia pÄ Mood Arabica i Skostredet. Da blir det samtale mellom Arild Utaker og Ingrid Larsen, henholdsvis professor i filosofi og fÞrsteamenuensis i litteraturvitenskap ved UiB. - De skal snakke ut i fra et Nietzsche-sitat om Nietzsche selv, litteratur og poststrukturalisme, sier Trine Rogndokken. Sammen med Hans Jacob Ohldijck, er hun redaktÞr av Prosopopeia, som i det nye nummeret tar opp temaet poststrukturalismer.

Torsdag 23. november arrangeres det Raftosymposium pÄ NHH, med temaet Þkonomisk utvikling og menneskerettigheter pÄ programmet. Symposiet er et av flere i rekken som arrangeres i anledning Raftostiftelsens 20-Ärsjubileum. Temaet er insiprert av tildelingen av Nobels Fredspris til Grameen Bank, en finansorganisasjon som fokuserer pÄ fattige menneskers velferd.

Trist nytt for radiolyttende metal-fans: «Metal Daze», Studentradioens eget program for sortkledde tÞddelfanatikere tas av lufta i januar. Det er ingen bibelskole-sensur som ligger bak, snarere er det de dystre herrer bak programmet som velger en siste utvei. «Etter 6 Är, 6 mÄneder og 6 dager er tiden ute for Bergens fremste radioprogram pÄ rock og metal» heter det i pressemeldingen. I et mykt Þyeblikk takkes det for stÞtte fra medarbeidere i inn- og utland, og eventuelle arvtagere for «Bergens fremste radioprogram pÄ rock og metal» Þnskes lykke til med ordene «STAY METAL». Vi lover.

– Julenissen som er det eneste spesifikke kristne i julefeiringen, sier Andreas Hjort RĂžen, som lover enda flere avslĂžringer pĂ„ Kvarteret.

Symposiet skal fokusere pÄ hvordan institusjoner kan arbeide med fattige menneskers frihet, bÄde politisk og Þkonomisk. PÄ plakaten stÄr foredrag ved blant andre Karl Ove Moene fra UiO, Einar Flydal fra Telenor, og Alexander Cappelen fra NHH.

15

PORTRETT

22. november 2006

TEATERNERD. – Du lĂžper ikke rundt pĂ„ premieren og er redd for Ă„ glemme teksten. Det er ikke det det handler om. Du er redd for ikke Ă„ treffe planken. 16

STUDVEST

STUDVEST

PORTRETT

22. november 2006

Med utlevering som levebrĂžd Hun ble skolert i «Borgen skole» og var superkjendis i en alder av tolv. 31 Ă„r gammel har Anna Bache-Wiig fremdeles et voldsomt behov for Ă„ uttrykke seg. Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Hvem: Anna Bache-Wiig Aktuell: Som Belinda BruflÄt i Gunnar StÄlesens «Falne Engler» ved DNS.

– Jeg er litt kjedelig skjĂžnner du. Jeg er litt seriĂžs. SĂ„nn er det bare. Anna drar pĂ„ seg den smĂ„blomstrete kĂ„pen. Over magen og antrekket i gull og lillakombinasjoner. Jeg ser henne ta opp mobiltelefonen idet hun gĂ„r forbi vinduet og forsvinner nedover gaten. – Hvis Anna har lavt blodsukker er hun umulig Ă„ vĂŠre med, sier Ragnfrid Trohaug, forfatter og venninne av Anna i mange Ă„r. Men Anna har jo akkurat spist en nĂŠringsrik omelett med bĂ„de godt grovt brĂžd og salat. Hun er ikke umulig, men hvorfor holder hun igjen? Jeg mĂžter en voksen kvinne som har spilt hundrevis av roller, men som vet godt hvem hun er. Hun er vant til Ă„ bli hĂžrt og vet hva hun vil prate om. Bare de tre siste Ă„rene har Bache-Wiig uttrykt og utlevert seg i to egne romaner, hun har spilt i «Buddy», «Naboer» og et hav av teateroppsetninger ved Den Nationale Scene og Rogaland Teater. I hĂžst er hun aktuell som Belinda BruflĂ„t i «Falne Engler» og i den kritikerroste filmen «SĂžnner». Dette ved siden av

PĂ„ film rekker du nesten ikke Ă„ fĂ„ snudd deg fĂžr det er over. Ă„ «ha en mage», slik hun uttrykker det selv, for fĂžrste gang. – Jeg er vel litt sĂ„nn. FĂžr i sommer hadde jeg ikke hatt ferie pĂ„ Ă„tte Ă„r. Jeg kjeder meg fort hvis jeg ikke jobber. Det er ikke noe synd pĂ„ meg, jobben min er jo det gĂžyeste jeg gjĂžr. Hennes fĂžrste betalte jobb som skuespiller fikk hun i NRKs ungdomsserie «Borgen Skole» pĂ„ «Midt i smĂžrĂžyet». Da var NRK den eneste kanalen, den alle sĂ„ pĂ„. – Jeg syntes det var dritstas Ă„ spille inn

tv-serie, det var masse kjendiser i kantina, sĂ„ det Ă„ vĂŠre pĂ„ NRK ni til fire hver dag var jo bare helt supert. Men tilvĂŠrelsen som trettenĂ„rig tv-stjerne var ikke bare hubba-bubba og sĂžte sĂ„pebobler. – Jeg syntes det var forferdelig Ă„ komme pĂ„ tv, sier Anna oppriktig, og ser pĂ„ meg med sine runde, lyseblĂ„ Ăžyne. FĂžrste del av serien ble spilt inn i 1987, ett Ă„r etter kom den pĂ„ NRK. Da hadde Anna blitt tretten Ă„r. – Da er det ikke noe kult Ă„ vĂŠre tolv pĂ„ tv, det skjer jo veldig mye pĂ„ den tiden. Å synes du er ukul, tjukk og stygg og alt det der var veldig vanskelig. SĂ„ da gikk hun til regissĂžren og ba om Ă„ fĂ„ en mindre rolle i neste serie. NĂ„ ville hun gjemme seg litt igjen. – Jeg var jo kjempeambisiĂžs og ville selvfĂžlgelig ha hovedrollen. Men med hele den bagen som fulgte med, ble det rett og slett for mye for meg. Det ble for flaut. Film er enda vanskeligere enn scene, mener hun. Rett og slett fordi hun er mer pĂ„ bortebane. – PĂ„ film rekker du nesten ikke Ă„ fĂ„ snudd deg fĂžr det er over. PrĂžvefilming, prĂžve to ganger, sĂ„ fiser du og gĂ„r igjen. Jeg har gjort det litt, sĂ„ jeg kan jo ikke si at jeg er helt grĂžnn - men helt klart grĂžnnere, sier hun. Anna gir lange svar pĂ„ spĂžrsmĂ„lene om teater og film. Lar meninger og minutter flyte inn i hverandre. Fingrene gestikulerer pĂ„ bordplaten. – Teateret tar alltid slutt. Du spiller enten tredve eller nitti forestillinger, og nĂ„r du er ferdig med det hogger de i stykker og Ăždelegger scenografien. SĂ„ ser du det aldri igjen, universet du har levd i det siste halvĂ„ret. Litt trist, men innmari deilig ogsĂ„. Med et liv i teater- og film-bransjen fĂžlger ogsĂ„ medie-bransjen med pĂ„ lasset. – Pressen er helt nĂždvendig for at man skal nĂ„ frem med det man har pĂ„ hjertet, og for at folk skal komme og se oss. Men veldig sjelden leser jeg en anmeldelse som formidler samme fĂžlelsen jeg har hatt, verken som publikumer eller skuespiller. Ivrig forteller hun at hun mener de fleste anmeldelser er overfladiske. Veldig kjappe, noen fremheves, noen fremheves ikke, kanskje slenger de pĂ„ et terningkast. Det er ikke alltid hun leser dem, rett og slett fordi de ikke er til noen hjelp for henne. Men skuespillere er sĂ„rbare, og noen ganger blir det vanskelig Ă„ ikke bry seg. – Etter et skuespill er du sĂ„ utrolig sli-

ten, du du har gitt sĂ„ mye for Ă„ fĂ„ det i hop. Publikums-hora i deg er kjemperedd, og vil bare hĂžre at Ă„h, sĂ„ bra det var, du var kjempeflink. Men sĂ„ har du arbeidsmauren og den som vil uttrykke seg, som vet hva det handler om, som vet hva vi egentlig prĂžvde pĂ„, og som selv kan evaluere hvordan det gikk kvelden fĂžr. SĂ„ sloss de litt, sier hun skildrende. Da frĂžken Bache-Wiig var 22 Ă„r og nettopp hadde begynt pĂ„ TrĂžndelag Teater, kunne hun sitte pĂ„ badegulvet og grine en hel dag fordi anmeldelsene var dĂ„rlige. – NĂ„ er det sĂ„nn: SĂžren ĂČg, da fĂ„r vi ikke folk. Eller: Å, sĂ„ hyggelig. SĂ„ tar det nĂžyaktig et dĂžgn, fĂžr det er borte. Av gode venner omtales Anna som en kunnskapsrik og klok person, med dyptgĂ„ende innsyn i langt flere emner enn bare teater. Men engasjementet har et klart fokus.

Jeg syntes det var forferdelig Ă„ komme pĂ„ tv – Jeg er jo veldig nerd, jeg er skikkelig nerd. Jeg er egentlig bare opptatt av teater jeg. Jeg synes det er det gĂžyeste, det mest viktige i hele verden. Akkurat hvorfor det er sĂ„nn har ikke Anna noe klart svar pĂ„. – Det er jo selvfĂžlgelig andre ting jeg er opptatt av og, er du gĂŠern, masse! Men det er bare det at noen ganger mĂ„ jeg lete litt etter engasjementet, det er stort sett fordi jobben min stĂ„r i veien hele tiden, at jeg liksom aldri slutter Ă„ vĂŠre opptatt av teater. Under bordet buler en fem mĂ„neder gammel liten mage, fra hĂžyre ringefinger blinker gullringen hun fikk i juni. Anna stemmer ved valg, har jo noen religiĂžse tanker og er vel som alle andre nĂ„r det kommer til kropp og utseende. Omelett eller ikke omelett, hun trives ikke her hun sitter. – Nettopp fordi jeg syns jeg uttrykker meg sĂ„ mye, sier sĂ„ mye, jeg utleverer meg sĂ„ voldsomt hele tiden. Til gjengjeld har jeg ikke sĂ„ veldig mye Ă„ si utover det – det som er igjen er pĂ„ en mĂ„te mitt, sier hun og vinker farvel til nok en utlevering. S

Anna Bache-Wiig ‱ FĂždt: 19. september 1975 ‱ Sivil status: Gift, barn pĂ„ vei. ‱ Utdannelse: Statens teaterhĂžgskole 1995-1998 ‱ Karriere: Store roller i en rekke oppsetninger, bl.a Hamlet, Peer Gynt, Ronja RĂžverdatter, Hedda Gabler og Antigone. NĂ„ spiller hun Belinda BruflĂ„t i Gunnar StĂ„lesens «Falne Engler» ved DNS. ‱ TV: «Borgen skole» i 1988, «Lekestue» 2001. ‱ Film: «Buddy» i 2003, «Naboer» i 2005 og «SĂžnner» i 2006 og «Milo» som kommer ut vĂ„r 2007. ‱ BĂžker: Romanen «Det aller fineste» ga hun ut i 2003, «SommernattsdrĂžmmen» i 2005. Hun har ogsĂ„ medvirket i antologiene «Kvinner care» i 2004, «Rosa Prosa» og «Ibsens kvinner» i 2006. ‱ Hun er ogsĂ„ en av skribentene i Bergens Tidenes «SĂžndagsgjesten».

Ni kjappe ‱ Favoritt-forfattere? Den forrige boken som tok meg med storm var Richard Powers «En sang i tid og rom». Ellers vender jeg alltid tilbake til de gamle og stĂžvete: Ibsen, Tsjekov, Dostojevski. Jeg leter alltid etter nye favoritter. ‱ Favoritt-skuespillere? Av Hollywood-skuespillerne: Cate Blanchet, Scarlett Johansson, Meryl Streep, og mange kollegaer her hjemme. ‱ Hva hĂžrer du pĂ„? P2. P3 fĂžler jeg er barnas radio, jeg har blitt gammal og kjedelig. Innholdet pĂ„ Ipoden min er ikke sĂŠrlig avansert. Ellers hĂžrer jeg en del pĂ„ klassisk og fine jentestemmer som Marit Larsen. ‱ Hobby? jobber med hobbyen. ‱ Hva gjĂžr deg glad? Et godt mĂ„ltid, en god dag pĂ„ jobb, mannen min, en fuktig kveld pĂ„ byen. ‱ Hva gjĂžr deg sint? Regn pĂ„ tredje uka, lavt blodsukker og hvis folk ikke prĂžver like hardt som meg pĂ„ jobb. ‱ Ambisjoner? Å bli stadig bedre. Eventuelt Ă„ bli god. ‱ Hva er du dĂ„rligst til? Å holde orden pĂ„ tingene mine. Jeg mister ting hele tiden. ‱ Samler pĂ„? Minst mulig. Jeg liker Ă„ kaste ting.

17

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

Immaturus

www.kvarteret.no

Foredrag/Debatt 21.11 The War in Lebanon

Tonight the Student Society invites to a roundtable discussion about the war in Lebanon, its aftermath, and its place within the broader Israel-Palestine conflict. Innledere; Are John Knudsen, Research Director,CMI, Sigurd Falkenberg Mikkelsen - NRKs correspodent in Lebanon during the war in 2006, Moderator MIchael Alvarez. Tirsdag 21. november, kl. 19.15, Det Akademiske Kvarter

22.11 Mozart

Mus blir smartere og kuer gir mer melk nÄr de eksponeres for Mozartmusikk. Hva er det med Mozart sine verker? Innleder Eirik Steinskog, Statsviter. Onsdag 22.november, kl 19.15 i Teglverket.

23.11 Fengselvesenet og normalisering

SvĂŠrt mange av de innsatte i norske fengsler er tidligere straffedĂžmte. Er fengsel en egnet institusjon til Ă„ rehabilitere kriminelle? Innledere: Thomas Mathiesen - Professor i rettsosiologi ved Universitetet i Oslo, Per Sigurd VĂ„ge - DirektĂžr i Kriminalomsorgen region vest. Torsdag 23. november, kl. 19.15 i Teglverket.

28.11 ”Varsleren”

Tidligere i Ă„r utgav Jon Hustad boken “Varsleren”. Den kontroversielle boken omhandler en av de viktigste varslersakene i nyere norsk historie. Innledere: Jon Hustad - forfatter og journalist, Ole Didrik Saugstad - Professor i Pediatrisk Forskning, Rikshospitalet. Tirsdag 28. november, kl. 19:15 i Teglverket.

Konsert

Annet

23.11 Rockettothesky

23.11 Film & Vaffel:

Hun falt som en rakett fra stjernehimmelen over TromsÞ under by:Larm i februar. NÄ er Rockettothesky klar med det originale debutalbumet To Sing You Apple Trees. Torsdag 23.november, kl. 22:30 i Teglverket. Cc:50 Forsalg pÄ Apollon.

A Nightmare Before Christmas. Filmen, produsert av Tim Burton (Charlie and the Chocolate Factory, Edward Scissorhands, Corpse Bride), er en vakker og magisk film som du vil se igjen og igjen. Denne filmen har fÄtt minst 10 av 10 pÄ alle filmbÞrser du har sett, og nÄ fÄr du se den pÄ Kvarteret for kun 20 kroner! Torsdag 23.november, kl. 20:00 i Speilsalen. Cc: 20

24.11 DeLillos

Romjulen 1985 hadde deLillos originalbesetning sin siste konsert. Bandet besto av Lars Lillo-Stenberg, Lars Fredrik BeckstrÞm og Rune Peder LindstrÞm. NÄ over 20 Är senere er denne lille gjengen gjenforenet og de har spilt inn en ny plate med helt nye sanger! Fredag 24.november i Teglverket 22.30 cc. 230,ForhÄndsalg pÄ Apollon

Jam i Puben Hver mandag kl. 21.00 i GrĂžndahls pub

25.11 Helhus - alt for kun 30kr:

StĂ„OppJazz: Pierre Bastien i Storelosjen kl. 22.00 Han har rett og slett bygd seg ett orkester av meccano-deler, et orkester som adlyder hans minste vink, ett orkester som danner et meget spennende lydbilde som vakkert akkompagnerer trompeten han selv spiller pĂ„. The Bloody Hollies (US) I Teglverket kl. 22.30 De strutter av energi, de oser av kĂ„thet, de er slemme, de har det fengende fra garasjerockens premieskaps Ăžverste hylle, de har det uforskammede fra punkens gullalder, de skriver sjukt bra lĂ„ter og de har en vokalist som forener de beste sidene fra rock-ikoner som Sonics’ Gerry Roslie og Lime Spiders’ Mick Blood. ASF Sub: Pirate Love + Mt Six + Quasimojo Disse skitne piratene blander Johnny Thunders og nyere punkinspirasjon med gamle skeive gitarlyder som slekter pĂ„ surf og rockabilly.

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort fÄr ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,eller mer og bill. er kjÞpt i dÞren fÞr kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Stjernesalen kafĂš man.- ons. 11.30 - 23.00 tor. 11.30 - 01.00 fre & lĂžr 11.30 - 03.00

Pub Quiz Hver tirsdag kl. 20.00 i GrĂžndahls pub

Fotball i Puben Fotballkamper pÄ storskjerm i GrÞndahls Pub. Vi viser hovedsaklig Premier League, men ogsÄ noen Tippeliga og landskamper.

GrĂžndahls pub sĂžn. - ons. 19.00 - 01.00 tor. 19.00 - 02.00 fre. - lĂžr. 19.00 - 03.00

Trenger du ekstra penger? En fleksibel jobb? Stord Dialog AS er ett av Norges stÞrste TM selskaper. VÄr avdeling i Bergen ligger sentralt plassert i Kanalveien 88 og vi har har behov for positive og engasjerte mennesker pÄ dagtid (0900-16:00). Vi tilbyr full opplÊring, meget god lÞnn (fastlÞnn+provisjon)og ett godt arbeidsmiljÞ. Dersom du har spÞrsmÄl; Ring Andreas Bratholmen pÄ 408 94 959 og ta en prat, eller send din sÞknad til bergen@storddialog.no i dag! http://www.storddialog.no

Halvtimen vinbar tor. 22.00 - 01.00 fre. & lĂžr. 22.00 - 03.00

Vi gir deg verdien av 2 traineestillinger - Þkonomi Ønsker du Ä fÄ bedre kunnskap om Þkonomiforvaltningen i en stor, offentlig organisasjon? Bergen kommune etablerer nÄ 2 traineestillinger for Þkonomer. Gjennom det 18 mÄneder lange traineeprogrammet fÄr du god oversikt over hele Bergen kommunes organisasjon, med vekt pÄ organisering og samspill i Þkonomifunksjonen. Etter endt traineeperiode vil du ha opparbeidet en unik kompetanse, som kan kvalifisere for spennende fag- og lederstillinger bÄde i Bergen kommune spesielt, og i annen virksomhet generelt.

250 SMS

Bergen kommune er en stor og kompleks organisasjon, med ca. 16.000 ansatte som utfĂžrer ca. 11.500 Ă„rsverk. Vi kan tilby: ‱ ‱ ‱ ‱

Et stort og bredt fagmiljĂž, med ca. 200 Ăžkonomistillinger Spennende arbeidsoppgaver i et krevende fagfelt Innsyn i og praksis fra ulike tjensteomrĂ„der i Norges nest stĂžrste kommune ÅrslĂžnn pĂ„ 320.000, og opparbeidelse av pensjonsrettigheter

Den ene traineestillingen vil ha fokus innen styring og organisering, med et sĂŠrskilt blikk pĂ„ offentlig forvaltning og Ăžkonomistyring – og muligheten for Ă„ bedre samhandlingen internt i en stor kommune. Den andre stillingen vil knyttes opp mot arbeidet med Ă„ utvikle budsjettmodeller etter blant annet ISFprinsipper (innsatsstyrt finansiering). Hovedfokus her vil vĂŠre tjenester innen helse og sosialfeltet, men arbeidet vil ogsĂ„ gi innblikk budsjettfordelingsarbeid et pĂ„ andre tjenesteomrĂ„der. Begge stillingene vil ha sin organisatoriske forankring i Økonomiservice, under ByrĂ„dsavdeling for finans, kultur og nĂŠring. MĂ„lgruppen for traineestillingene er primĂŠrt nyutdannete med Ăžkonomiskadministrativ utdanning, gjerne sivilĂžkonomer eller tilsvarende. Men ogsĂ„ andre kandidater som finner denne muligheten interessant er velkommen til Ă„ sĂžke.

BESTILL CHESSTOUCH I DAG PÅ: www.chess.no/student Tilbudet gjelder til 31.12.06

Ønsker du mer informasjon om stillingene kan du kontakte Elin Karlsen 5556 6394/ 958 80 079. SÞknadsfrist 02.12.2006

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

Ledige jobbar Kreativ?

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

STUDVEST SØKER NYE LAYOUTMEDARBEIDARAR

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Studvest sÞker to nye layoutmedarbeidarar til grafisk ombrekking av avisa. Arbeidet gÄr ut pÄ Ä sette opp avisa mÄndag og tysdag kveld. Dei to nye medarbeidarane vil inngÄ i turnus saman med dei tre andre layoutmedarbeidarane i avisa - med vakter to gongar i mÄnaden.

Lege for studenter

Arbeidet er kompensert. God kjennskap til Adobe InDesign og Illustrator er pÄkrevd.

Lege Trude Hetland Allmenn praksis

For meir informasjon, kontakt ansvarleg redaktÞr Eirin Eikefjord pÄ telefon 926 38 471 eller epost eirin@studvest.no.

Time pÄ dagen tilstrebes Uavhengig av fastlegeordningen Studentrabatt

Bryggen 9, 5003 Bergen | 3. etasje, inngang fra Lodin Leppsgate Tlf 4000 6779 | fax 55 32 31 53 | post@alfahelse.no Åpningstider: ma, to, fr 09 –16 | Ti, ons 09 – 20

Send sĂžknad med referanser og prĂžver til jobb@studvest.no innen 30. november

DEBATT

22. november 2006

STUDVEST

Hvem bryr seg om StudentrĂ„det? Jeg vet ikke hvor mange studenter som sjekker «Min side» pĂ„ uib. no i lĂžpet av en uke, men om det er like fĂ„ som de 19,8 prosentene som stemte ved studentrĂ„dsvalget har Universitetet i Bergen en alvorlig utfordring. Det samme har StudentrĂ„det: Bare en av fem studenter valgte altsĂ„ Ă„ klikke de tre nĂždvendige gangene pĂ„ venstre museknapp (mens de allikevel var inne pĂ„ Min side) for Ă„ avlegge sin stemme ved Ă„rets studentrĂ„dsvalg. Med sĂ„ fĂ„ i ryggen har StudentrĂ„det et dĂ„rlig utgangspunkt og en gedigen utfordring foran seg: Å lĂžfte studentpolitikken og det manglende demokratiet til Ă„ bli noe den enkelte student ser vitsen med. I Ă„revis har studentpolitikken vĂŠrt preget av lav deltakelse, lite makt og fĂ„ resultater. Tiden er overmoden for Ă„ gĂ„

i seg selv og stille spÞrsmÄl ved egen eksistens og virkemÄte. Dessverre var det ingen av listene til Ärets valg som torde Ä bringe denne viktige debatten pÄ bane i den nettopp gjennomfÞrte «valgkampen».

Listene mangler jordnÊre og realistiske mÄlsettinger.

Det listene derimot fint klarte var Ä presentere ambisiÞse mÄlsettinger om blant annet store Þkninger i studiefinansieringen, innfÞring av politikerstyrt studielÄnsrente,

pensjonspoeng for utdanning og forbud mot skolepenger. Det paradoksale er at ingenting av dette har med Universitetet i Bergen Ă„ gjĂžre. Av de seks toppsakene Radikal liste hadde, er det bare Ă©n av dem som direkte kan knyttes til Bergen. Mange studenter vil nok stĂžtte Ăžkt studiestĂžtte, Ăžkt stipendandel og liknende krav, men problemet er bare at listene – uansett farge – garantert ikke vil fĂ„ til noe av dette. Hvorfor ikke? Jo, fordi dette er store og komplekse politiske saker som avgjĂžres av regjering og storting og som et studentrĂ„d ved et lokalt universitet ikke vil ha sĂŠrlig innflytelse over. Til det har vi studentorganisasjoner. Derfor er det synd at listene nĂŠrmest lover gjennomslag i saker de ikke engang har mulighet til Ă„ pĂ„virke. At listene ikke velger konkrete

saker som angĂ„r studielivet i Bergen, viser to ting: for det fĂžrste mangler listekandidatene oversikt over hvilke utfordringer studentene mĂžter i hverdagen her i Bergen og for det andre kan ikke listekandidatene ha sĂŠrlig god greie pĂ„ hva som er mulig for et studentrĂ„d og ikke. Et av problemene ligger altsĂ„ i at listene nesten utelukkende har ambisjoner langt over hva man kan fĂ„ til. Listene mangler jordnĂŠre og realistiske mĂ„lsettinger. Et annet problem er at listene, med unntak av BlĂ„ liste, skal gjĂžre «alt» – en direkte konsekvens av at de ikke klarer Ă„ prioritere saker er jo at folk ikke stemmer. Det blir jo ingenting Ă„ velge mellom! Det hadde vĂŠrt mye mer spennende om de ulike listene kunne valgt forskjellige enkeltsaker som var realistisk Ă„ fĂ„ gjennom i

lĂžpet av det Ă„ret studentrĂ„det sitter. Det stĂžrste problemet i studentdemokratiet er likevel at listene og kandidatene har partitilknytning, med unntak av en og annen miljĂžliste. Dermed mĂ„ man samtidig fĂžlge sin partipreferanse nĂ„r man skal stemme, eventuelt blir man stemplet til et parti om man bare velger liste ut fra saker. Et gjennomgĂ„ende prinsipp i studentdemokratiet burde vĂŠrt at man er partipolitisk uavhengig – vi kjemper jo for en og samme sak: En bedre studenttilvĂŠrelse. Og det avhenger vel ikke av parti?

HALVARD HØLLELAND STUDENT

Den ansvarsfulle journalisten Artikkelen «Du seier neger, eg seier sotrÞyr» i Studvest 15. november var ment som en samfunnssatire. Midlene som ble brukt var humor og vittigheter. Artikkelen klarte ikke sin oppgave og var svÊrt uhumoristisk og vanskelig Ä forstÄ.Videre var artikkelen skrevet pÄ en usammenhengende mÄte der useriÞs informasjon ble presentert som alvorlig, og tydeligvis lett kunne bli tatt alvorlig. Det som er katastrofalt er temaet artikkelen dreide seg om, diskriminering av mennesker med mÞrk hud. Artikkelen, forsikrer forfatteren, er en stÞttte til endring av ordbruket neger. Dette vil forfatteren vise ved Ä stÞtte mennesker som bruker ordene «neger»

og «nigger». Videre mener forfatteren at det er bÄde morsomt og en fordel for innvandrere og mÞrhudede personer Ä skrive «innvandrer valdtek og drep unge norske jenter dagleg» og «termen nordmann umuligens kan brukes pÄ mennesker med med mÞrk hud». Jeg ser ikke hvordan en slik artikkel kan stÞtte annet enn det teksten dreier seg om, nemlig fordommer mot og diskriminering av minoriteter i Norge. I artikkelens tilfelle homoseksuelle, innvandrere og afrikanere, for Ä nevne noen minoriteter i dagens samfunn. Hvis forfatteren mener at hans innslag var ment Ä skape positiv bevissthet rundt disse tema, har han gjort en grov feil i Ä skrive det. Jeg,

og sannsynligvis mange flere, oppfattet ikke artikkelen som sÊrlig morsom. Jeg, og sannsynligvis flere andre, oppfattet artikkelen som et dÄrlig

min reaksjon er at dette er et tema som er ikke egnet til Ä «spÞke» med. Det er ikke spÞk Ä trÄkke pÄ tÊrne til alle homoseksuelle, innvandrere

Det er ikke spÞk Ä trÄkke pÄ tÊrne til alle homoseksuelle, innvandrere og afrikanere. skjult forsÞk pÄ Ä vise sin stÞtte til akkurat det artikkelen priser, fordommer mot homoseksuelle, innvandrere og afrikanere. Det er meget lett for en skribent Ä gjemme seg bak sitt verk og si at det var for en edel sak eller at det var rent humoristisk, men resultatet og reaksjonene indikerer hva den faktisk var ment som. Og

og afrikanere. Eller andre minioriteter i Norge for den saks skyld. Det er rett og slett Ä latterligjÞre pÄ en mÄte som er lett Ä skjule. En mÄte som er vanskelig Ä se nÄr man gjemmer seg bak unskyldninger som pressefrihet, sammfunnsdebatt og humor. Jeg mener forfatteren trenger Ä si sine meninger klart og tydelig uten Ä bruke

humor i et slikt alvorlig og omfattende tema. Videre vil jeg si at dette minner meg pĂ„ Muhammed–karikaturene, det er tydeligvis den episoden som var inspirasjon til Ă„ skrive noe diskriminerende og gjemme seg bak edle intensjoner. Men der fikk vi se at de ansvarlige fremdeles stĂžttet sine pĂ„stander da de ble bedt om Ă„ gjĂžre rede for seg. Jeg lurer pĂ„ om forfatteren av den ovennevnte artikkelen Ăžnsker Ă„ ytre sine meninger rett ut pĂ„ en alvorlig arena. I den forbindelse vil jeg oppfordre forfatteren til gi sin stĂžtte til de sakene han sier han brenner for og klargjĂžre sin artikkel.

AKHIL Y WARSAME

Studvest mÄ ta ansvar Studvest presenterte i forrige utgave sin Ärlige kommentar om at studentpolitikerne selv er skyld i den dÄrlig deltakelsen i studentrÄdsvalget. Jeg mener studentenes egen avis ogsÄ mÄ ta ansvar for at studentene er

for dÄrlig opplyst om hva som skjer i studentpolitikken og den tilhÞrende mangel pÄ engasjement. Jeg har i snart to Är vÊrt medlem i SiB-styret. I denne perioden har styremÞtene vÊrt Äpne, men det

er svÊrt sjelden Studvest er tilstede. Burde ikke Studvest det? I forrige mÞte ble det blant annet diskutert fremtidig strategi for studentidretten. Jeg tror mange studenter har sterke meninger bÄde om kva-

litet, pris og om det er rett Ä ha slippe til folk som ikke er studenter i SiBs treningsentre. Jeg tror i det minste noen av Studvest sine lesere er opptatt av disse spÞrsmÄlene. Eller er det slik at det kun er kutt i overfÞringene

til Studvest som fortjener spalteplass og engasjerer studentmassen?

GEIR POLLESTAD STUDENTREPRESENTANT I SIB-STYRET TIDLIGERE STUDENT UIB.

Vil du vere med og setja dagsorden for studentane? Har du ord for meingingane dine? Skriv eit lesarinnlegg til sudvest@uib.no Innleveringsfrist er mandag kl 12:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkorter innlegga om nĂždvendig.

Campus av David Skaufjord

20

STUDVEST

QUIZ

22. november 2006

Quiz for kvasse studenter ved Jan Arild Breistein

1 2 3 4 5

POLITIKK OG SÅNN

SPORT MINUS EN

HVOR I ALL VERDEN

KULTUR

Hva het den kvinnelige statsministeren i Israel under 6 dagerskrigen i 1967?

I hvilket land ligger Mammutbakken Planica?

Verdens stĂžrste kunstgalleri ligger i verdens stĂžrste land i en bygning som er like kjent for sin arkitektur og historie. Hvilken bygning?

Hva var Knut Hamsuns egentlige navn?

I hvilken regjering var KÄre Willoch Handelsminister pÄ 60-tallet?

Hvem innehar verdensrekorden pÄ 100 meter friidrett for kvinner?

Hva heter verdens sĂžrligste hovedstad i et selvstendig land?

Hva heter hovedrolleinnehaveren i Ally Mcbeal?

Hvem i all verden var Ingrid BjerkÄs?

Hvem i all verden er Ingrid Aufles?

I hvilket fylke ligger Gaustatoppen?

Hva het den blinde mannen som tok initiativet til Ridderrennet?

Hva heter demokraten som blir speaker i den amerikanske kongressen over nyttÄr?

Hvilken «bragd» er Sophie Rhys Jones kjent for?

I hvilke av disse bispedÞmmer var Per LÞnning biskop: Borg, Hamar eller NordhÄlogaland?

Hva het gjennombruddsromanen til Amalie Skram?

Hva heter den nye sjefen for rikskonsertene som ogsÄ har vÊrt i regjeringen?W

Hvor ble Vinter Ol arrangert i 1998?

I hvilken skog holder eselet Tussi til?

Hva heter den nye romanen til Erik Fosnes Hansen?

SVAR: Politikk og sĂ„nn 1. Golda Meir. 2. Borten-regjeringen (og Lyng-regjeringen som varte i tre uker). 3. Norges fĂžrste kvinnelige prest. 4. Nancy Pelosi. 5. Åse Kleveland. Sport minus en 1. Slovenia. 2. Florence Griffith Joyner. 3. Hun var en av jentutten som vant mange medaljer i langrenn pĂ„ 60-tallet. 4. Hun har kapret en prins og er dama til prins Edward. 5. Calgary Hvor i all verden 1. Vinterpalasset. 2. Wellington. 3. Telemark. 4. Borg. 5. Hundremeterskogen. Kulturpersonligheter . Knud Pedersen. 2. Callista Flockhart. 3. Erling Stordahl. 4. Hun debuterte i 1882 med fortellingen Madam HĂžiers Leiefolk, men fikk sitt gjennombrudd tre Ă„r senere med Constance Ring. 5. LĂžvekvinnen

LYSTEIKNING PUDDERHUND PÅ ENGLEBERGET. Johan Persson nyter fersk puddersnþ i Engelberg, Sveits. Foto: ERLEND RØSJØ

21

OMTALAR

22. november 2006

«James Bond»-filmene har underholdt i mange tiÄr nÄ. De har alltid vÊrt litt flÄsete og selvparodiske - men pÄ sitt beste med sjarm, humor og i lekne actionomgivelser. Det siste tiÄret har han likevel blitt en sjarmlÞs klovn, overlesset med gadgets og motarbeidet av pannekakeflate skurkekarakterer. I «Casino Royale» er det endelig intensitet i karakteren James Bond igjen. Bankeren Le Chiffre (Mads Mikkelsen) finansierer terroristhandlinger rundt om i verden, men har rotet med Þkonomien. NÄ skylder han penger, og setter opp et eksklusivt pokerbord pÄ Casino Royale for Ä redde seg. Filmen dekker Äret da James Bond blir 007 for fÞrste gang, og Le Chiffre blir hans fÞrste store oppdrag. Bond, barsk og mÄlrettet i Daniel Craigs tolkning, allierer seg med regnskapsfÞrer Vesper Lynd (Eva

S Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

«Landskap» og «Elskeren» Den Nationale Scene

SCENE

Sterkt samspill A B C D E F Kort tid etter sin debut i 1957, uttalte den engelske dramatikeren Harold Pinter at det ikke finnes noe klart skille mellom det som er virkelig og det som ikke er virkelig, og heller ikke mellom det som er sant og det som er usant. Denne tematikken er ogsÄ fremtredende i enakterne «Landskap» (1969) og «Elskeren» (1963), som hadde premiere pÄ SmÄscenen 17. november. Sammen representerer de ulike innfallsvinkler til spÞrsmÄl om sannhet, mening og kommunikasjon mellom to mennesker. I «Landskap» mÞter vi det aldrende ekteparet Beth (Ragnhild HiorthÞy) og Duff (Karl BomannLarsen) i en slags anti-dialog, der de snakker forbi hverandre, tilsynelatende uten berÞrings-

punkter. HiorthÞy og Bomann-Larsen formidler den krevende teksten med overbevisende tilstedevÊrelse, og betoningen av stillheten mellom dem skaper nÊrvÊr og nerve i forestillingen. Et annet ekteskapelig «drama» utspiller seg mellom Sarah (Reny Marie Gaasand FolgerÞ) og Richard (Frode BjorÞy) i «Elskeren»: De har vÊrt gift i ti Är, er bÄde vakre og vellykkede, men kappes tilsynelatende om Ä bedra hverandre. Eller driver de kanskje et maskespill som er i ferd med Ä komme ut av kontroll? Balansen mellom alvor og komikk i fremfÞringen blir et effektivt spenningselement, og samspillet mellom BjorÞy og FolgerÞ er godt. I begge enakterne tolkes teksten ogsÄ gjennom ulike typer videodesign og musikk. I «Landskap» blir det kanskje litt pÄklistret, siden teksten stÄr sÄ godt alene, men i «Elskeren» fÞles det mer integrert, og dermed mer velfungerende. S Tekst: ANEMARI NEPLE anemari@studvest.no

Tara «Pain as cold» (Bergland Productions)

A B C D E F

MUSIKK

Noe unaturlig «Tara» blir beskrevet i presseskrivet som «det mest naturlige i verden. En finsk gitarist, en sprell levende kontrabass, en rocketrommis, og en lo-fi frontfigur som skriver om alt fra rÞde joggesko til padleturer i kloakken». Sigrun «Tara» Øverland er denne lo-fi figuren. Hvordan hÞres det ut nÄr gruppa platedebuterer med «Plain as Cold»? Det starter riktig sÄ lovende med Äpningen «Losing My Other». En kort og stilsikker lÄt om Ä finne seg selv/ miste den andre. Bandet er samspilt og viser at de kan lage fengende visepop. Neste lÄt «Dream of Red Jogging Shoes» er litt for schizofren for sitt eget beste. NÄr den koselige vise/fiolinpoppen de lett behersker, glir over i en Deliveriansk banjobattling via en noe uklar reggeasekvens, som gir mer hodebry enn

musikalske opplevelser, er ikke alt like greit. Det «Ä gape over for mye», er mer enn en floskel i denne sammenheng. Platas ubestritte hÞydepunkt er «Humle and Tumble». En sang der vokalen til Sigrun naturlig legger seg silkemykt over det stilferdige bakteppet av vakre gitarer og sparsom tromme arrangering. Det som kommer fram av denne ujevne debuten er at «Tara» behersker best det enkle og stilsikre. Deres eksperimentering kunne ha fungert, men «Tara» er for tÞrr bak Þra til Ä fÄ det helt til. Jeg hÞrer en tidvis usikker debutant, som ikke helt mestrer alt de prÞver. Det er massevis av kreative krumspring her, og «Tara» skal ha for forsÞket, men i mangel av struktur og autensitet faller det meste noe sammen. Synd egentlig, for «Tara» har potesial. Noe de i fremtiden forsatt kan bevise. Da kan de fremstÄ som «det mest naturlige i verden». S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

SERIE

A B C D E F

Med hĂ„nden pĂ„ hjertet – 125 fakta fra verden Karstein Volle (Jippi! Forlag)

A B C D E F «Fakta fra verden» er premienerd Karstein Volles reaksjon pÄ informasjonsstrÞmmen i mediesamfunnet. Eller er det ultraraddis Karstein Volles kommentar til nyhetsbildet i en verden full av politiske konflikter? Eller er det serieskaper Karstein Volles lunefulle bidrag til en flora av tegneserier som i hÞyeste grad domineres av korte, poengterte anekdoter om stereotype karakterer? Eller er det alle tre? Man blir liksom aldri helt sikker. Ikke det at Volle kan beskyldes for Ä vÊre schizofren. Faktisk er serien hans i stor grad ensformig i oppbygging og presentasjon. Da serien for fÞrste gang ble presentert for norske lesere, var den et friskt og nyvinnende pust: LÞgn og bedrag presenteres gjennom stilrene skjematiske tegninger lik illustrasjonene i bruksanvis-

Damien Rice «9» (14th Floor / Warner)

A B C D E F

Damien Rice sitt debutalbum «O» fra 2002 er ikke lett Ä matche. Det har blitt beskrevet som tidlÞst, og allerede en klassiker, noe som har lagt forventningspress pÄ singer/songwriter-artisten Damien Rice. Med «9» klarer han seg gjennom de fÞrste lÄtene, men faller av noen ganger etter hvert. Med de to fÞrste lÄtene er Damien Rice tradisjon tro. «The Animals Were Gone» er en god lÄt med en religiÞs avslutning som kan gi assosiasjoner til Beth Gibbons. Spor fire, «Rootless Tree», gir en fornemmelse av at Damien Rice er 14 Är og sinna mens han sitter i sengen og spiller og synger. Kanskje fordi han synger «fuck you, fuck you» i refrenget. For pÄ resten av lÄtene er han en del Är eldre, og det kler ham selvfÞlgelig.

S Tekst: FRODE ANDERSEN

frode@studv

frode@studvest.no

«Coconut Skins», er en gladlĂ„t som er gĂžy Ă„ synge med. «Me, My Yoke + I» er Damien Rices rockealibi, men en overdreven bruk av effekt pĂ„ vokalen Ăždelegger noe for en ellers sterk lĂ„t. «Grey Room» er, som tittelen avslĂžrer, mest av alt grĂ„ og kjedelig. Damien Rice lurer lytteren tett inntil seg med et klinkende klart lydbilde. Han trekker pusten, noen ladde sukk – detaljer som gjĂžr mye for Ă„ styrke Damien Rices eksponerte sĂ„rbarhet. Jevnt over gir Damien Rice ti lĂ„ter med en stille personlighet. Stille og myke lĂ„ter pakket inn i vatt eller flĂžyel, i alle fall i noe mykt. Plata farer godt med deg, den er god mot et Ăžmfintlig Ăžre. «9» er dermed en plate for deg som er forelsket, forlatt eller bare fyllesyk. Helt sikkert. «She's like an angle and she burns my eyes», som Damien Rice selv sier det.

A

S Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no

Evig din Kate Bush «The Kick Inside» (EMI America)

ANBEFALES

KjÊrlighet er sÄ mangt. MorskjÊlighet, sÞskenkjÊrlighet og kjÊrlighet til det motsatte kjÞnn blant annet. Jeg har opplevd alle disse formene for kjÊrlighet selv, men ingen av de tilsvarer den umiddelbare og svÊrt sÄ emosjonelt baserte kjÊrligheten til Kate Bush. PÄ kanten til Ä bli mani er kjÊrlighetsforholdet nÄ syv Är gammelt. Og det hele startet med et lite spark innenfor. FÄ musikere har dukket opp av ingenting, med sÄ mye Ä prege populÊrmusikken med. For hvem er egenttlig Kate Bush? Hvor tok hun det fra nÄr hun laget komposisjoner som «Wuthering Heights», «The Man with The Child in his Eyes», «Kite» og «Them Heavy People»? Ord strekker ikke til i undring. Men musikken finnes og den kan nytes.

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomfÞrelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for Ä fÄ en toppkarakter. C: FÞlger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjÞrer «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en stÄkarakter, men heller ikke mer. Slett hÄndverk. F: Stryk 22

ninger og sikkerhetsbrosjyrer. «Med hĂ„nden pĂ„ hjertet» - den andre «Fakta »-boken i rekken - forer leseren med 125 smĂ„, la oss kalle det «grafiske artikler», man definitivt ikke bĂžr bruke som referansepunkt pĂ„ eksamen. Naturlig nok, for en serie med sĂ„ snevre rammer, savnes kreativitet i enkelte tilfeller. Man kan le sĂ„ man rister av Volles forklaringer pĂ„ hvorfor man trommer med fingrene, av hans intelligente satire, eller av hans logiske bevis for at de eldre Ăždelegger samfunnet vĂ„rt. Men det er ikke tvil om at idĂ©ene i mange tilfeller er tynne. Dessuten er de mer meningsladde bidragene preget av en kjedsommelig politisk korrekthet. For fakta-freaks er denne boken uten tvil midt i blinken. Supplert med forord av Jon Bing, og «gjesteopptredener» av et knippe kjente serietegnere, gir boken valuta for pengene. Men det spĂžrs om ikke Volle har nĂ„dd smertegrensen for sin kreativitet etter Ă„ ha diktet opp hele 200 «fakta» til vranglĂŠre for oss alle.

Myk stillhet MUSIKK

Regi: Martin Campbell

Green). Sammen opplever de den dramatikk og kjÊrlighet man kan forvente av et Bond-plot. Et i utgangspunktet lite pirrende manuskript byr likevel pÄ noen positive overraskelser. Spesielt mot slutten tar det avstikkere som spriter opp vÄr oppfatning av karakterene. Faktisk har vi aldri tidligere sett Bond falle sÄ pladask for en Bond-pike som her, og aldri fÞr har han vÊrt villig til Ä ofre karrieren for en forelskelse. Forholdet blir nesten pinlig i den intime leken de imellom. Men Eva Green - den beste Bond-piken noensinne - lokker sensualitet ut av enhver scene, og skildringen av kjÊrlighetslivet blir mer eksplosivt enn hos noen tidligere Bond. Actionscenene er ikke spektakulÊre, men heller ikke tÄpelige. KamerafÞringen er tidvis kreativ, med bevisst bruk av effekter og vinkler. Resultatet er en Bond-film som tar opp tradisjonen fra de fÞrste i serien. «Casino Royale» gir oss en mer jordnÊr og underholdende 007.

Alternativt pensum

MUSIKK

CasinoRoyale

FILM

Sjarmtrollet Bond

STUDVEST

«The Kick Inside» er romantisk suggerende, stemmemessig virtuost og tekstmessig fascinerende. Bandet som med rettferd bivÄner Kate er i storslag. De har tydligvis stor repekt for vidunderbarnet, hun var bare 18 da de startet innspillingen, og er den nÞdvendige faktoren som gjÞr «The Kick Inside» til en umiddelbar klassiker. Om Kate mÄ det sies at hun er: sofistikert, vittig, intens, eksentrisk, teatralsk, selvsikker, sensuell, episk, vÄgal, kreativ, utfordrene og frydfull. Gjerne alt pÄ en gang, men aldri uten fokus pÄ Ä perfeksjonere det musikalske. Forhold kommer og gÄr, men ingen tilsvarer den pÄgÄende fascinasjonen til vidunderbarnet, som ogsÄ etter «The Kick Inside» har kommet opp til de samme stormfulle hÞydene med andre utgivelser. Med en «Sareptas krukke» av respekt, beundring og tiltro til artisten som ikke har noen tilsvarende pÄ sitt nivÄ er det lett Ä konstatere: Det dreier seg om ekte kjÊrlighet. Evig din. S Tekst:SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Les flere anmeldelser pÄ www.studvest.no

Kulturveka

ONSDAG ■ UTELIV

Bikubesong

Bikubesong

DNS, Store scene 19:30

Logen Teater 19:30

Logen Teater 19:30

Logen Teater 19:30

Garage 20:00

TORSDAG

Øyvind Jazzforum: Public Enema + GSM Opera Café

Realfagbygget 18:30

Kvarteret 21:15

Iron Maiden

The Cruxshadows

Hva med en dusj?

Vestlandshallen 20:00

Hulen 22:30

Dance & Drinks

■ FILMKLUBB

Cinemateket, USF, Fredag kl 21 og sĂžndag, kl 19

Macumba 21:00

Fortidens skygger

Alfred Hitchcocks «Psycho» sprengte grenser da den kom pÄ kino i 1960. Ingen skrekkfilm hadde tidligere benyttet seg av sÄ mye sex og vold. Men det er den psykologiske spenningen som har gjort den til en klassiker. Og dusjscenen i «Psycho» er blant de mest kjente filmsekvensene i historien. Handlingen er enkel og grei: Marion stjeler penger av sjefen sin, stikker av, havner i en storm, og mÄ ta inn pÄ et motell som drives av Norman Bates. NÄr Marion blir brutalt stukket ned i dusjen, er det bare opptakten til en gyser om hvor farlig det er Ä sjekke inn pÄ Bates Motell. Lyssetting, klipping og det intense lydsporet som kryper under huden pÄ deg, gjÞr «Psycho» til en klassiker som er vel verdt Ä fÄ med seg.

Rafto: Mikrokreditt

Cinemateket USF, 19:00

Ivans barndom Cinemateket USF 21:00

Ralph Myerz and The Jack Herren Band

Hulen 22:00

BjĂžrn Torskes TrĂžbbel

The Cheaters Garage 22:30

Café Opera 23:30

KommissĂŠren Cinemateket, USF 19:00

Rockettothesky

Kvarteret 19:15

Kvarteret 19:00

LAURDAG

Alexandria Quartet

Garage 23:00

Viva Las Veggis 22:00

Ralph Myerz and The Jack Herren Band Hulen 22:00

Guden fra helvete

DNS, SmÄscenen 19:30

Tips oss

Helhus: Pierre Bastien, The Bloody Hollies, Quasimojo m.fl.

studvest@uib.no

107,8

Naked: Akustisk jam

■ FILMKLUBB

■ FILMKLUBB

En soldats far Cinemateket, USF 19:00

Psycho Cinemateket, USF 19:00

KommissĂŠren

Granateplenes farge Cinemateket, USF 21:00

■ SCENE

MÅNDAG

Landskap og Elskeren DNS, SmÄscenen 19:30

■ SCENE

HiFi Terapi

Guden fra helvete

Café Opera 23:30

DNS, Lille scene 19:00

DNS, Lille scene 19:00

Landskap og Elskeren

Falne engler

■ SCENE

DNS, SmÄscenen 19:30

Falne engler

Landskap og Elskeren DNS, SmÄscenen 19:30

Falne engler

DNS, Store Scene 18:00

Guden fra helvete DNS, Lille scene 19:00

Guden fra helvete DNS, Lille scene 19:00

Falne engler

Guden fra helvete

Falne engler ■ MØTE

Holbergdagene: Nordiske tidsskrifter pÄ 1700-tallet

DNS, Store scene 19:30

■ MØTE

Holbergdagene: Nordiske tidsskrifter pÄ 1700-tallet Griegakademiet 12:00

«Varsleren» Kvarteret 19:15

Griegakademiet 12:00

Bikubesong Logen Teater, 20:00

BRS: Jule-Lede? Kvarteret 19:00

DNS, Store scene 19:30

DNS, Store scene 19:30

DNS, Lille scene 19:00

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

Hulen 22:00

Kvarteret 22:30

DNS, SmÄscenen 18:00

DNS, Lille scene 19:00

Guden fra helvete

Usaisamonster + Animental

Cinemateket, USF 21:00

Cinemateket, USF 21:00

DNS, SmÄscenen 19:30

Landskap og Elskeren

■ UTELIV

Café Opera 22:30

Landskap og Elskeren

■ SCENE

Landskap og Elskeren

■ SCENE

TYSDAG

SĂžndagsjam

DNS, Store scene 19:30

■ SCENE

Mood Arabica 20:00

Jackman Logen Bar 21:00

Kvarteret 22:30

Slippefest for Prosopopeia

Snikk Snakk (1Ă„rs jubileum) Landmark 19:00

Psycho

Madam Felle 22:30

Mozart

■ UTSTILLING

■ FILMKLUBB

Mads Eriksen solo

■ MØTE

Sardinen USF 22:00

Hulen 22:00

Montana 22:00

Magnus Barfot 21:00

Bergen Jazzforum: HĂ„vard Wiik trio

Torsdagsrock: Elisabeth Yndestad og Poor Edward Petn og Boge Alaget

Dodes’ka-den – skjebner i slummen

■ UTELIV

«Maos» – Stopp statlig rasisme

■ UTELIV

■ UTELIV

■ SCENE

SUNDAG

NHH, 09:30

FREDAG

Studentersangforeningen i Bergen

■ MØTE

■ MØTE

■ MØTE

■ UTELIV

Vamoose 21:00

■ FILMKLUBB

Falne engler Bikubesong

Johnny Hide

VEKAS GODBIT

■ UTELIV

22.- 28. NOVEMBER

‱

104,1

‱

SÞndager, kl. 23:15 pÄ TVNorge

106,1Mhz

Spelelista

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

«An oak tree» (Atlantic)

Benoit Pioulard «Précis» (Kranky)

BSTV har tatt juleferie. De er tilbake i januar.

VEKAS LÅT

Get cape. Wear cape. Fly

VEKAS ALBUM

Get cape. Wear cape. Fly An oak tree Benoit Pioulard Précis Yppah In two. The Weakly Maximilian Hecker Silly Lily, Funny Bunny Orangebox Combing the Fields Beach House Beach House Luke Vibert London The Receiver Sober hands Bonobo If you stayed over (Feat. Fink) Of Montreal Jennifer Louise

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 DNSRL 16.00 Jarman

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Den tredje verden 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

23

APROPOS

S

Jeg mĂ„... Det er leggetid, en tid jeg har sett frem til siden vekkerklokken smertefullt bekreftet dagens begynnelse. Med sminkefritt tryne, frisk Ă„nde og pyjamaskledd kropp spankulerer jeg tilfreds fra badet i retning soverommet. Blikket sveiper over stuen. Det er best Ă„ legge seg sist. Kun da kan jeg vĂŠre sikker pĂ„ at alt ser plettfritt ut. En smule pĂ„ komfyren er katastrofe og kan raskt medfĂžre stĂžvsuging. Etter Ă„ ha stappet Klippan-stoffet pĂ„ plass, flĂžffet putene og kastet alle de utbrente stearinlysene og erstattet dem med nye, kan jeg endelig senke skuldrene og forsvinne inn pĂ„ soverommet. Jeg bretter sengeteppet og legger putene i riktig rekkefĂžlge ned pĂ„ gulvet. Riktig rekkefĂžlge vil si at den puten som skal ligge innerst i putehaugen neste morgen, fĂ„r plass pĂ„ toppen. Fem puter har sin faste plass, bĂ„de i og utenfor sengen. Jeg er klar til Ă„ lukke Ăžynene. I et siste krafttak lĂžfter jeg armen for Ă„ slukke lyset pĂ„ nattbordet til venstre for meg. Men sĂ„ fĂ„r jeg Ăžye pĂ„ den. SkapdĂžren. Den er Ă„pen. Den jĂŠvelen. Hvem kan sove med en Ă„pen skapdĂžr? Det Store Norske Leksikon definerer tvangshandlinger som «handlinger som individet gjĂžr av ubetvingelig indre drift, men uten rasjonell intensjon eller fornuftsmessig logikk». NĂ„ mener selvfĂžlgelig jeg at putesortering er fornuftsmessig logikk og derfor ikke faller inn under nevnte definisjon. Men sĂ„ leser jeg videre og oppdager at eksempler som vaskemani, bestemte handlinger nĂ„r man gĂ„r til sengs, spiser o.l, gjĂžr at undertegnede fĂžler seg rimelig truffet av Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon. Finnes det andre tvangshandlende mennesker der ute? Å ja, da! – Jeg mĂ„ dusje hver dag, sier Studvests kulturredaktĂžr, og titter blygt ned i gulvet. Ritualmessig gjentakelse av samme handling. AvslĂžrt! – Jeg tar det der med dusjing ganske med ro, jeg, sier Studvests nyhetsredaktĂžr ĂŠrlig. – Jeg fĂžler liksom at jeg fĂ„r ut ganske mye nĂ„r jeg er i badstuen, fortsetter han, og vi ler av ham - ikke med ham. FotoredaktĂžren i Studvest er nĂždt til Ă„ gĂ„ i takt med alle han gĂ„r ved siden av. I konstant 17. mai-Ă„nd holder han takten. Venstre, venstre, venstre. Rimelig teit. En bekjent av en i kulturredaksjonen har en venn som, hvis hun ser en spesiell ting, bruker tungen til Ă„ tegne denne tingen oppe i ganen. Psycho! En god venninne av undertegnede mĂ„ skylle glasset sitt tre ganger fĂžr hun fyller vann i det. I tillegg navngir hun alle skoene sine og kan ikke under noen omstendigheter vĂŠre ikledd mer enn tre farger. Og hun lurer pĂ„ hvorfor hun er singel... En av samboerne mine mĂ„tte i sine yngre dager kysse alle kosedyrene sine god natt, i redsel for at noen i familien skulle dĂž. I dag er krydderhyllen vĂ„r alfabetisert. Et medlem av nyhetsredaksjonen fĂ„r ikke sove hvis lakenet ikke ligger helt rett pĂ„ sengen. – Og det trenger ikke vĂŠre pĂ„ min side en gang, ler hun. MedfĂžlende tanker sendes herved hennes utkĂ„rede, som har funnet dama i den delen av befolkningen som utgjĂžr 15 prosent: Folk som har problemer med tvangshandlinger.

7K Bulletin NÄ som det nÊrmer seg jul (i alle fall med Bulles utgivelsesfrekvens...) har moroklumpene i Bulle tradisjonen tro (blÄrussjÊvler er gjerne glade i tradisjoner) produsert en riktig morsom tulleutgave av en avis. Alle Bulleaviser er tulleaviser, vil du kanskje si, glad i Ä rime som du er. Men denne uken har de virkelig slÄtt pÄ stortromma. Institutt for Bedrevitenskap belyser saken med dette intervjuet.

Moroa begynner allerede pĂ„ forsida, som er en blĂ„kopi av det redelige organet Studvests sĂ„dan. De kaller Studvest for «Studveist», og antyder med titler som «Cannabis gir Ăžkt livslengde» og «Palestinaskjerfet sin historikk og betydning for dagens samfunn» at Studvestredaksjonen et sted pĂ„ veien mot arbeidsledighet har gĂ„tt seg vill i en venstreradikal hasjtĂ„ke. De kan vanskelig arresteres pĂ„ dĂ©t. – Men ĂŠrlig talt, sjefredaktĂžr Kaja McAnker-Schage– dere er vel egentlig ikke sĂ„ veldig morsomme? – Kanskje ikke. Men det er tydelig at du ikke har satt deg inn i Bulles redaksjonelle retningslinjer. Alle som har vĂŠrt til stede pĂ„ NHH Aid vet at veien mot redaksjonell omtale i vĂ„r avis gĂ„r gjennom nettbanken. Portrett til hĂžystbydende, redaksjonelt stoff til faste tariffer. Denne gangen var det en kar ved navn Johan Guul-Acher Halschwardzon som etterspurte en kritisk artikkel om Studvests redaksjonelle omtale av sine egne budsjettkutt. Da var vi snare om Ă„ koke i hop noe. At den unge herren var sent ute, og endte opp med Ă„ fĂ„ en artikkel i vĂ„rt tradisjonelle tullenummer, fĂ„r han ta pĂ„ egen kappe. At det ikke ble sĂ„ morsomt, fĂ„r Studvest ta pĂ„ sin kappe. De er noen tĂžrrpinner. – Det vet vi. Hvordan er stemningen pĂ„ redaksjonsmĂžtene i Bulle? – Den er alltid god! Det vil si, etter middagen er mange i overkant mette (sponset oppefter Ăžrene som vi er, disker vi gjerne opp med en sjuretters), men en flaske Chablis eller tre fĂ„r humĂžret opp! Om noen skal ut pĂ„ seiltur etter mĂžtet og ikke Ăžnsker Ă„ rĂžre alkohol, tar de bare en titt pĂ„ annonsesatsene vĂ„re – da skratter de med, de ogsĂ„, forsikrer redaksjonssjef Simon Cornelius Rieber-Nielsen. – Ja, for penger er det nok av? – Vel, det er klart det tar litt tid Ă„ venne seg til Ă„ mĂ„tte notere hvert eneste femsifrede belĂžp som debiteres eller krediteres vĂ„re bankkonti. Men sammenlignet med fattiglusene i Studvest, som skriker opp hver gang noen truer med budsjettkutt pĂ„ en skarve halv million, sitter vi godt i det midt i smĂžrĂžyet, medgir bĂžrsredaktĂžr Preben Zacharias Gyldenschiold de Lange.

– Men for Ă„ fĂ„ det pĂ„ det tĂžrre: hvordan er egentlig forholdet mellom Bulle og Studvest? – Det er vel egentlig ganske godt. Vi har en gjensidig avtale begge parter er fornĂžyd med: De leser ikke vĂ„r avis, vi leser ikke deres, humrer fondsforvalter Mikael Preben Von Kibsgaard-Rasch. – Men dere leser jo tydeligvis Studvest. Hvordan kan dere ellers koke ihop sĂ„ treffende parodier? – Ja, jo, vi gjĂžr jo egentlig det, da. Vi har jo ikke kommet dit vi er i dag ved Ă„ holde avtaler, mĂ„ vite! Ansvarlig redaktĂžr i Studvest, Urine Granvik var utilgjengelig for kommentar, da hun var travelt opptatt med Ă„ skrive om SV, kvalitetsreformen og seg selv hele tirsdag kveld. Men redaksjonen har hĂžrt pĂ„litelige rykter om at Studvest planlegger et motangrep under parolen «K0e». Vi venter i temmelig behersket spenning. S

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, sÄ da er det greit.»

Eli Hagen avslÞrer i sin nye bok at hun var «barnevakt» for smÄpikekÄte AP-politikere pÄ reise i Bangkok pÄ 80-tallet. Tenk sÄ mange unge jenter som ville takket Eli dersom hun hadde hatt den samme kustus pÄ sine egne partifeller! OMFORLADELS

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.