Issuu on Google+

SIDE 4

Norge i Amerika

MIDTEN

SPORTEN

Ny Pengegalopp

MIDTEN

NYHET

ONSDAG 22. NOVEMBER 2006 - NR. 31 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 47

Bøker og Brann

SIDE 9

BAT-STOL

SIDE 11

OMTALAR

STUDVEST

SIDE 23

Blond Bond

Hard kjerne Det nye kjernestyret ved NHH ønsker å tiltrekke seg sentrumsstudentene og skape åpenhet omkring sponsormidlene. SIDE 8

Humor til topps Søndag ble Stand Up Bergen tildelt Kulturstyrets pris for Årets studentorganisasjon. De stakk av med over halvparten av studentstemmene. SIDE 14

Borgen skoledivaen Anna Bache-Wiig debuterte på Midt i Smørøyet, men syntes det var forferdelig å være på tv. Nå står hun på Den Nationale Scene, skriver bøker og har barn i magen. SIDE 16 OG 17

Ny utskrifts- og kopiavgift ved UiB:

Foto: MADS IVERSEN / madsi@studvest.no

Studenter betaler IT-lønn • Utskrifter koster tre ganger mer enn ved NHH. • 800 studenter og et samlet studentråd har sluttet seg til et opprop mot ordningen. •Inkludert i kopiavgiften er blant annet lønn til IT-ansatte og avskrivning på utstyr. SIDE 4


APARTE

22. november 2006

NASJONALRETT. Den norske fiolinstudenten Mari Fjeldstad nyt den nye nasjonalretten currywurst.

STUDVEST

MUREN. Bak Potsdamer Platz er ein stor del av berlinmuren framleis inntakt.

BJØRNEBUSS. Buss nr 100 er den uoffisielle sightseeingbussen, og tek deg rundt heile Berlin.

MONSTERBYGG. I sentrum ved Zoologischer Garten.

RUSSISCHE SPEZIALITETEN. I Spandau kan Ljudmila Fjodorovna mellom anna by på vodka og russisk-ortodoks ikonmåleri.

Currywurst i Berlin Tyskland sin hovudstad er ein herlig blanding av nytt og gammalt, fjernt og nært. Det beste eksempelet på dette finn du i den folkelege kjappmaten currywurst. Tekst og foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

REDAKSJONEN

Currywurst er akkurat det det høyrest ut som: God gamal tysk pølse med krydder frå aust i staden for sauerkraut. Bjørnebyen er nemlig ein smeltedigel av forskjellige kulturar og nasjonar. Alle slags spesialbutikkar finn du her, alle slags kaféar, alle slags galleri. Norske kunstnarar valfartar hit, shoppingentusiastar likeså. Byen er fullpakka med historie og er difor ideell for danningsreiser av mange slag. Enten du vil ha 2. verdskrig, den kalde krigen, stasi eller ber-

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

re moderne arkitektur. Eller kva med Wenche Myhre på tysk? Gitte, Wenche, Siw- Die Show lovar Frauenpower hoch drei. Under opphaldet vart det fort klart at biletet av tyskarar som ei forsamling av seidelsvingande tjukke mannfolk i lederhosen er forbeholdt ølgildet Oktoberfest og meir rurale strok. Berlin har for lengst vorte postmoderne, sjølv om ein kan finne spora på brune kneiper og sannsynlegvis på den verdskjende julemarknadaen som opnar i desember. Tyske julemarknadar er nok ein slags kompensasjon for at Norge (eventuelt Finland) har copyright på julenissen. Ein kan treffe fleire norske kunstnarar her enn heime i Norge. Her tek dei opp arven etter våre nasjonalromantiske målarar, som nesten alle budde i Tyskland. Sidan muren fell har

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31

DAGLEG LEIAR: Ingrid Handeland Telefon: 470 67 641

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Sindre Øye Helgheim Ingrid Dahlen Rogstad Sverre Stordal

kreative sjelar kolonisert områda rundt Mitte i nordvest og Kreuzberg i sør. Det er Mitte og Prenzlauer Berg som er det heilt store nett no.

Tyskarar som ei forsamling av seidelsvingande tjukke mannfolk i lederhosen er forbeholdt ølgildet Oktoberfest. Kastanienallée i Mitte har midlertidig vorte omdøypt til «castingallee». Full av sjølvstendige de-

Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Aalgaard Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Anders Langeland Johannesen KULTURJOURNALISTAR: Geir Kristiansen

signerbutikkar, kaféar, grafitti og folk i rare klær og barnevogner med attitude. Me treff og den tyske utgåva av Amelie, som teipar opp nokre passbilete saman med eit brev til ein eller annan romantikar i hjørnet av ein fotoboks. Currywurst er populært. Utanfor ein slags delikatesse/slaktarbutikk står det om lag 20 menneske i kø for å få ein kjappwurst. Pølsa er bleik og litt trist, men får tomatsaus som smakar søtt og sjølvsagt ein porsjon currykrydder. – Currywurst, det er det beste, seier ei tysk venninne. Ho likar ikkje øl ein gong. S

Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Silje Martinsen Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim Henriette K. Johansen Anemari Neple Isabell Aga Engelsen

Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Henriette Framnes Time Espen Kjelling Jon Are Rakvåg

GRAFISK UTFORMING: Torill Henningsen Tonje Høyberget Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland ILLUSTRATØRAR: Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord ANNONSER: Trine Mjanger

Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.


STUDVEST

MEININGAR

22.november 2006

Feig regjering •• Det er kynisk av regjeringen å legge de mest profilerte kuttene i statsbudsjettet til den gruppen som etter alle solemerker uansett vil stemme på dem ved neste valg.

•• Sammenhengen er ikke åpenbar ved første øyekast. Alle Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD / torjus@studvest.no

de andre partiene har i løpet av de siste ukene presentert alternativer til den rød-grønne flertallsregjeringens budsjett hvor de samstemt har gått inn for å få satsingen på høyere utdanning og forskning tilbake.

•• Alt burde dermed ligge til rette for å velge og vrake, hvis vi er opptatt av disse sakene. Bare Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er for kutt til «vår» sektor. De andre stiller seg nærmest i kø for å beile til oss.

•• Hva er det da som likevel får flertallsregjeringen med akademikerparti nummer én, SV, til frekt og freidig å vise oss fingeren og vende oss ryggen? Er de ikke redde for at vi skal stemme annerledes ved neste stortingsvalg?

•• Desverre ikke. Og sannsynligvis med god grunn. De alternative statsbudsjettene viser nemlig et annet bilde også. Et bilde av fire partier hvor i hvert fall tre av dem må samarbeide hvis de skal klare en flertallsblokk på borgerlig side. Og det største av disse heter Fremskrittspartiet.

•• Fremskrittspartiets alternative budsjett er det eneste som øker bruken av oljepengene for å bygge motorveier. Kutter i kulturbudsjetter for å senke tobakksavgiften. Samtidig som de kutter mange andre skatter, mens de øker forbruket. Problemet er bare at budsjettet bryter med all økonomisk gangsyn.

•• Forrige uke gjestet Siv Jensen Studentersamfunnet. En saklig partiformann argumenterte for å oppheve handlingsregelen for bruk av oljepenger, slik at vi i gode tider kan bruke mindre, og i dårlige tider bruke mer. Men vi er inne i en god tid - og likevel vil Frp bruke mer penger. Dette er så langt fra virkelighetens økonomiske fornuftighet at det er på grensen til å bli komisk.

•• Så om vi kunne få lyst til å stemme Høyre, Venstre eller Krf ved neste valg, er det likevel høy sannsynlighet for at en del av oss lar være. Med mindre Frp legger radikalt om profilen sin fra det de viser i årets alternative budsjett, blir det rett og slett for risikabelt å stemme på en konstellasjon hvor Frp kan havne i førersetet.

•• Dette vet pampene i SV, Sp og Ap. De skjønner derfor også at de kan fortsette å sultefôre oss en stund til før vi blir desperate nok til å se en annen vei. Men det er en farlig og risikabel lek de begir seg ut på. Og ikke minst er det feigt.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Universitetet belønner puggehester:

Hvor er den kritiske studenten? Frode Andersen, Kulturredaktør, Studvest

KOMMENTAR Alle vet at det er et helvete å konversere med studenter. Når man livnærer seg av å utdannes og å utvide sine horisonter er det klart det blir mange samtaler om politikk, samfunnet og verdensproblemer. Bare så synd at disse diskusjonene ofte blir så dårlige. At det alltid er en som ødelegger. En som har lest seg til Den Store Sannheten på lesesalen samme dag. Men som egentlig ikke har forstått noen ting. Universitetet skal være et forum for den frie, kritiske tanke. Universitetsstudentene skal være teorienes, tesenes, og polemikkenes menn og kvinner. Fagene er alltid i endring: Mange av artiklene på pensum er kritisk belysning av tidligere pensumartikler. Faglig distanse er viktig, får vi høre. Hvorfor hender det da at mennesker med tre-fire års høyere utdanning legger frem pensumet sitt som den uomtvistelige løsningen på en eller flere av livets gåter? Som ikke har forstått at et spørsmål kan ha flere svar? Empiri smelles i bordet som ufeilbarlige argumenter, men det glemmes at det er mennesker som har samlet inn empirien. Logiske

Når det kommer til pensumstoff forholder antatt intelligente, voksne mennesker seg til det som en niåring til sine skolebøker. noen med færre studiepoeng innen det aktuelle faget, har det skjedd en feil. Fra begynnelse til slutt. Kanskje ligger feilen hos universitetet selv. Ex phil er redusert til en avkryssingsprøve, og de såkalt forberedende studiene kan vanskelig fylle sin hensikt. Studentene må forstå at de skal bli presentert for ulike syn, tanker og teorier om den verden de har rundt seg. Og at en dag står de sannhetene vi kjenner i dag også på ex philpensum, som et ledd på veien mot de sannhetene som råder da. Sammen med påstanden om at jorden er flat, og de vitenskapelige bevisene for at engler finnes. Modulen «Akademisk

skriving» gir en innføring i hvordan man skal etterprøve akademiske tekster - men alle klager på at faget virker fullstendig ubrukelig. Selvfølgelig er det ikke ubrukelig. Hvor hadde vi stått i dag om ingen stilte spørsmål ved antikkens verdenssyn? Eller ved det føydale menneskesynet i middelalderen? Vi fnyser gjerne av noe som står trykt i en avis, og antar gjerne at de er desperate etter høyere salgstall. Vi ler gjerne av den patriotiske vinklingen i utenlandske nyhetssendinger. Men når det kommer til pensumstoff forholder antatt intelligente, voksne mennesker seg til det som en niåring til sine skolebøker: Her står sannheten å lese, svart på hvitt. Hva med å spørre hvorfor akkurat de bøkene står på pensumlisten? Hva med å etterlyse bøker som er skrevet av andre enn foreleseren selv? Sånn at om ikke studentene, så i alle fall foreleseren kan stille med et kritisk blikk? Akkurat hvor gode mine diskusjoner over noen halvlitere på byen blir, er nok uvesentlig for de fleste. Men man burde spørre seg hvor universitetet går når studentene rått sluker informasjon fra forelesere som selv er hengivne til en eller annen skole, et eller annet paradigme, uten å stille seg kritiske til teoriene, og uten å prøve dem ut. Og belønnes med toppkarakterer for det som ikke er annet enn nøytral gjengivelse av ensidig informasjon. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN Det er ikke tvil om at bergersvingerne har opplevet en renessanse i det siste. Et raskt blikk med mange gjenkjennende nikk, henholdsvis på og til polkøen, viser at studentene neppe ligger etter de andre borger (inklusive de akademiske sådanne forøvrig) i kappløpet om kulturgodene. Imidlertid er det et stort spørsmål om problemene med studentenes interesse for de alkoholiske gleder berettiger til oratoriske eksesser på moralsk grunnlag. Særlig hvis man

resonnementer flagges, men man glemmer at man med logiske resonnementer kan bevise hva som helst. Disse debattantene har gjerne gode karakterer på sine eksamener, men en et så elementært verk som «Erasmus Montanus» ser ut til å ha gått over hodet på dem. Hvis man etter fire år ved universitetet ikke kan diskutere med

derved gir folk inntrykk av at det akademiske miljø fremmer spesifikke reaksjoner i en eller annen retning. (Fra artikkelen «Hiv nå glasset, kamerater», fra Ånd og Vilje 1946.)

Husmoren er den viktigste private forbruker, en situasjon det er mer og mer er nødvendig å bli bevisst. Om noen år kan det fortone seg som det eneste realistiske alternativ å produsere mer av forbruksvarene selv. Kvinnens frigjøring kan derfor ikke baseres på ressurskrevende tekniske hjelpemidler, men på rettferdig arbeidsdeling mellom kvinne og mann. Jeg vil og nevne avsnittet om seksualitet, det gir

en kortfattet, men god beskrivelse av kvinnelig anatom. Selvhjelp er et relativt nytt begrep i Norge. Det er viet et eget avsnitt. Kvinnene kan på dette vis selv foreta en del undersøkelser av sin egen kropp, - dyre, tidkrevende og ikke minst ydmykende legebesøk kan dermed reduseres. (Fra artikkelen «Kvinnens årbok», Studvest nr. 2, 1976)

3


NYHENDE

22. november 2006

STUDVEST

Upopulært hvileskjær Poporkesteret Esther SIDE 17

SIDE 3

En måned i faste og omtanke Ramadan i Bergen

TEMA

MIDTEN

KOMMENTAR

ONSDAG 11. OKTOBER 2006 - NR. 25 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

Nok kvalitetssnakk

UKE 41

Lektyre av og for akademikere

SIDE 13-15

SIDE 18-19

OMTALAR

STUDVEST

• Fritt vilt: Gjennomført • Casiokids: Laudabelt • Sgt Petter: Halvveis SIDE 26

Vi tapte budsjettet Foto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

• 274 millioner mindre til høyere utdanning. • Kutt i studentbarnehager. • Færre boliger enn lovet. • Ingen nye stipendiatstillinger. • Ingen penger til nytt HiBbygg • Ingen penger til nytt odontologibygg SIDE 6 OG 7, LEDER

BIFF-tider

Mikal Olsen Lerøen kommenterer programmet. SIDE 12

Kjempefrafall

Lønnsgap

Et av UiBs mest populære fag, Film og fjernsynsproduksjon, opplever 70 prosent frafall etter to år. UiB gjør endringer for å holde på nye studenter.

Det er store variasjoner mellom topp og bunn i professorlønninger i Bergen. Sjekk hvor de tjener mest, og minst.

SIDE 4

SIDE 5

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS.

FAKSIMILE: Studvest 11. oktober 2006.

RØD-GRØNNE KUTT. 6. oktober presenterte finansminister Kristin Halvorsen det første statsbudsjettet til flertallsregjeringen for Stortinget. Forslaget inneholdt store kutt til universitets- og høyskolesektoren, og en kraftig satsing på barnehagebygging.

En samlet opposisjon vil tilbakeføre pengene de rød-grønne har foreslått kuttet til høyere utdanning og forskning. Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no

Siden statsbudsjettet ble presentert tidligere i høst, har regjeringen brukt tiden på å rette opp feil og dele ut ekstrabevilgninger gjennom de såkalte tilleggsproposisjonene. Tirsdag ble den endelige innstillingen fra Finanskomitéen klar. Nå er det opp til de andre komitéene å fordele rammebevilgningene internt. Utdanning og forskning fikk ingenting tilbake av det som ble foreslått kuttet da Øystein Djupedal presenterte sitt «hvileskjær» for denne sektoren. Samtidig har alle opposisjonsparti-

ene på Stortinget presentert sine alternative statsbudsjettforslag. Dette gjøres for å synliggjøre alternativ politikk, og for å gi regjeringen innspill på endringer opposisjonen er samlet om. En av fellesnevnerne hos alle de fire partiene er at kuttene til forskning og utdanning må tilbake. FLERTALL ER FLERTALL

Høyre er et av opposisjonspartiene som har vært høylytte i sin kritikk av regjeringens budsjettkutt til universitets- og høyskolesektoren. – Der den rød-grønne regjeringen foretar de store kuttene i de store oppgavene, velger Høyre å bruke de store pengene på de store oppgavene, sier Ine Marie Eriksen Søreide, som er utdanningspolitisk talskvinne i Høyre, og leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen (KUF).

Hun mener at Høyre følger opp det de begynte på som regjeringspartner frem til i fjor. Foruten å foreslå reversering av kuttene i basisbevilgningen på 274 millioner kroner til universitets- og

Høyre velger å bruke de store pengene på de store oppgavene Ine Marie Eriksen Søreide, Høyre

høyskolesektoren, vil de også ha nye stipendiatstillinger til neste år og penger tilbake til studentbarnehagene. – Forslagene som nå går gjennom Stortinget vil få store konsekvenser for studiekvaliteten når det samtidig ikke kuttes i antall studieplasser, sier hun.

Søreide er likevel klar over at de alternative budsjettforslagene får lite å si for en regjering som har flertall i Stortinget. – Når det ikke har kommet penger tilbake til sektoren, selv etter tilleggsproposisjonene, er det bare interne omfordelinger vi kan få til, og dette vil ikke utgjøre store beløper, understreker hun. KJEMPER VIDERE

Norsk Studentunion (NSU) har likevel ikke gitt opp kampen. Leder i NSU, Jens Maseng, er imidlertid også klar over at rammene nå er lagt. – Det er bekymringsverdig at studentvelferden ikke har fått noen ting tilbake etter de opprinnelige kuttene. Nå setter vi alt inn på å få tilbake de 10 millionene til studentbarnehage gjennom interne prioriteringer i KUF.

– Scorer enkle poeng Rolf Jens Brunstad, professor i samfunnsøkonomi ved NHH, mener de alternative budsjettene er en nyttig eksersis, men ikke så mye mer enn det. I de senere årene har det blitt en vane for opposisjonen å legge frem sine alternative statsbudsjett i etterkant av regjeringens fremleggelse tidligere på høsten. 4

Ikke sjelden blir høyprofilerte kutt i den sittende regjeringens forslag slaktet høylytt, og tilbakeført i opposisjonens budsjetter. – Disse budsjettene er viktige for den politiske diskusjonen. Jeg tviler imidlertid på at de blir sett på som spesielt viktige i regjeringen. Spesielt hos en regjering med flertall i Stortinget, sier Brunstad. Ine Marie Eriksen Søreide fra Høyre deler til en viss grad professorens syn, men mener likevel bud-

sjettene har en viktig funsksjon. – Selv ikke en flertallsregjering kan leve i et vakuum utenfor Stortinget. Hvis opposisjonen klarer å samle seg om noen saker, kan det hende at selv flertallsregjeringer kommer den i møte, sier hun. Brunstad påpeker dessuten at de alternative budsjettene viser at de andre partiene har en gjennomtenkt politikk. – Det er nå likevel slik at en kan score enkle politiske poeng i oppo-

sisjon. Ofte er inndekningen i disse budsjettene rent kosmetisk, og mye vanskeligere å få gjennom hvis man sitter i posisjon. Han peker på at det alltid er lettere å finne dekning i budsjetteter man vet aldri skal settes ut i livet. – På grunn av dette må disse alternative budsjettene tas med en klype salt, sier Brunstad. S

Dette vil i så fall bety at 10 millioner må tas fra en annen del av budsjettet som er satt av til kirke, utdanning og forskning. I fjor skjedde dette ved at det ble omdisponert midler fra studentboligbygging, og Maseng utelukker ikke at dette også kan bli løsningen i år. – Vi mener barnehagene er svært viktig for å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle, også de som er foreldre. Neste korsvei for de som håper på penger, er når budsjettet skal revideres våren 2007. Da rapporteres det om underforbruk, og midler kan eventuelt omdisponeres. GAVMILD OPPOSISJON

Som Høyre, vil både Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet gi mer til Kunnskapsdepartementet i sine alternative budsjetter: • De foreslår å gi tilbake de 274 millionene i basisbevilgning til sektoren. • Alle, utenom Frp, vil ha inn nye stipendiatstillinger (i regjeringens budsjettforslag er det ikke penger til dette). • Mer til Forskningsfondet. • Penger tilbake til studentbarnehager, med unntak av Frp. Når det gjelder inndekningen, altså hvordan de vil betale for det hele, er det større variasjon. Frp har den enkleste, og den mest dramatiske løsningen, da de velger å se bort fra handlingsregelen for bruk av oljeformuen. Dermed kan mer penger brukes i dag. I tillegg kutter de i bistand, kultur, landbruk og offentlig sektor. Dette partiet har i tillegg foreslått store skatte og avgiftslettelser, som også vil gjelde studenter. De andre partiene foreslår blant annet å heve maksprisen i barnehager, utsette investeringer, effektivisering av offentlig sektor og satsing på strengere kontroll av trygdejuks. Det endelige statsbudsjettet, eller Nasjonalbudsjettet for 2007, vedtas av Stortinget 11. desember. S Ingen i Kunnskapsdepartementets politiske ledelse kunne tirsdag svare på Studvests henvendelser.


STUDVEST

NYHENDE

22. november 2006

Studentene betaler UiB-lønninger Studenter betaler ti ganger mer enn innkjøpspris for kopier og utskrifter. En million i året skal dekke Universitetets lønnsutgifter. Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Den nye kopi- og utskriftsordningen innebærer at bare en brøkdel av det vi betaler går til å dekke de faktiske utgiftene, sier Andreas Tveito, mastergradstudent i samfunnsøkonomi og medlem av fagutvalget ved instituttet.

tene betaler litt, men det burde være mulig å få ned prisen, sier Tveito. SELVFINANSIERT SYSTEM

– Det er en forutsetning at ordningen skal finansiere seg selv. Både lønnsutgifter og avskrivning hører til det minimum av utgifter som sørger for at systemet fungerer, sier assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo. Spildo påpeker at hver student får 50 gratisutskrifter per år, og at instituttene har mulighet til å utjevne prisene for masterstudenter dersom det er ønskelig. – Målsetningen er større likhet mellom fakulteter og institusjoner, og det har vi oppnådd, sier han.

REAGERER PÅ PRISEN

For to uker siden ble en ny kopi- og utskriftsordning implementert ved Universitetet, og studentene må nå betale 60 øre per ark. Kostnadsnivået er 0,42 øre, men utskriftsavgiften inkluderer også blant annet avskrivning på det tekniske utstyret og lønnsutgifter til PC-vakter og IT-avdelingen. – Det er veldig spesielt at studentene skal dekke lønn og avskrivning. I utgangspunktet er det greit at studen-

Dette betaler du for

TRE GANGER NHH-PRIS

Ved Norges Handelshøyskole (NHH) betaler studentene 20 øre for en enkeltsidig utskrift, en tredjedel av hva man betaler ved Universitetet. – Vi ønsker ikke at det skal være en belastning å måtte skrive ut, sier Tor-Inge Næsse, leder i IT-avdelingen ved NHH. Prisen beregnes ifølge Næsse ut fra kostpris på materiell, men ikke på investeringer. Dette innebærer at avgiften dekker driftsutgifter som papir, toner og slitasje på printer, men ikke

KRITISK. Masterstudent Andreas Tveito stiller seg kritisk til at studentene må betale høye priser for utskrifter og kopier for å dekke Universitetets lønnskostnader.

avskrivning og lønnsutgifter. – Vi taper i forhold til normalkalkyler, men på grunn av lavere studenttall blir ikke inntektstapet like stort som det ville vært ved Universitetet, sier han.

– KOSTNADSDEKNING

Sverre Spildo mener prisene totalt sett er moderate i forhold til andre institusjoner. Han er ikke kjent med hvordan utskriftsordningen er ved NHH. – Vi har sammenlignet oss med

de andre universitetene, forklarer han. – Fri tilgang til utskrift har de ingen steder. Dette er en ordning som gir kostnadsdekning, slår han fast. S

• Papir, utgift per ark: 0,042 kr • Avskrivning: ca 1 221 700 kr per år • Lisensutgifter: 130 000 per år • Lønnsutgifter: 1 000 000 per år

Priser: • Utskrift og kopi Sort/hvitt enkeltsidig: 0,60 kr Sort/hvitt tosidig: 1,00 kr

Studentopprop mot dyre ark Nesten 800 studenter har uttrykt misnøye med papirprisene. Det samme har et samlet Studentråd. Torsdag behandles saken i Universitetsstyret.

STUDENTRÅDET ER MOT

Ben Holan, leder i studentutvalget ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) tok forrige uke initiativ til et opprop mot kopi- og utskriftsordningen. Til nå har 771 studenter signert. – Vi i studentutvalget fikk mange

Også studentpolitikerne er misfornøyde, og et samlet Studentråd vedtok 6. november en resolusjon mot den nye kopi- og utskriftsordningen etter initiativ fra Grøn Liste. – Det største problemet er at prisen er uforholdsmessig høy. Nå for-

Farge enkeltsidig: 3,00 kr Farge tosidig: 5,00 kr • Priser, NHH: Sort/hvitt enkeltsidig: 0,20 kr Sort/hvitt tosidig: 0,50 kr

reaksjoner både på måten ordningen ble innført og på prisnivået. Nå håper vi Universitetet innser at de må tilby en rimeligere løsning, sier Holan.

venter vi at studentrepresentantene i Universitetsstyret jobber knallhardt for å få Studentrådets mening gjennom, sier Olav Nordli, studentrepresentant i Studentrådet for Grøn Liste. – STRID MED GRATISPRINSIPPET

– Det er ingen sak jeg har fått flere henvendelser om enn denne. Det er kommet reaksjoner fra samtlige fakulteter der ordningen er innført, sier Steinar Heldal, studentrepresentant i Universitetsstyret.

Saken skal opp i Universitetsstyret torsdag 23. november. Studentrepresentantene vil da fremme forslag om prisreduksjon. – Ordningen kan være i strid med gratisprinsippet. Selvkostbegrepet er så vagt at betalingsløsningen burde vært oppe til behandling i et kollegialt organ før den ble implementert, sier Heldal. S Se studentoppropet på http://www. opprop.no/opprop.php?id=printer

5 om kopiavgiften Hva synes du om det nye kopiavgiftssystemet til UiB? Tekst og foto: Mads Iversen

ELLEN RØNNING ARNESEN (23)

KAROLINE DAHL (19)

STIAN ANDRÉ MISJE (23)

KARL KRISTIAN OLSEN (26)

SILJE LILLEØREN (24)

Sammenlignende politikk

Utviklingsstudier

Samfunnsøkonomi

Årsstudium ved matematisk og naturvitenskapelig fakultet

Meteorologi og oseanografi

– Dritt. De kunne opprettholdt det gamle systemet, og det kunne vært mulig å ta med papir selv for å bruke i UiB sine printere. Det burde også vært lik pris for alle SiB-studenter.

– Jeg synes det er ganske dyrt. Det er ofte mye pensum vi må kopiere, og vi burde blitt tildelt en gratis kvote.

– Det er bra. Man slipper kø, og det er alltid papir og fargepatroner i maskinene. Systemet er greit for meg som kopierer lite, men det blir kanskje litt dyrt for de som skal ha mye.

– Dritt. Veldig greit når man sitter på skolen at man kan slippe å måtte vurdere nøye om man skal printe det ene eller det andre på grunn av kostnadene.

– Jeg synes ikke noe om den. Det blir fort dyrt hvis du skal kopiere mye. Systemet fører til at man printer mindre, men tidligere har jo også noen sløst veldig mye.

5


NYHENDE

22. november 2006

STUDVEST

UiB kan bli først i Norge:

Vurderer bachelor i juss

LYTTER TIL STUDENTENE. Nina Thommesen fra JSU og Johanne Spjelkavik, førstekonsulent ved Det juridiske fakultet, er to av medlemmene i komitéen som skal vurdere om det bør opprettes en bachelor i juss.

I løpet av 2007 kan UiB velge å innføre bachelorgrad i rettsvitenskap. Forslaget fikk blandet mottakelse blant studentene. Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Allerede til våren kan Universitetsstyret få forslaget på bordet. Forslaget kommer blant annet opp for at studenter som av forskjellige årsaker må avbryte jusstudiet før tiden, skal kunne bruke den uferdige utdannelsen til noe. Om forslaget vedtas blir UiB det første lærestedet i Norge som tilbyr en bachelor i juss. LETTERE STUDENTUTVEKSLING

For å evaluere forslaget har det blitt opprettet en egen bachelorkomité som består av to studentrepresentanter fra juridisk studentutvalg (JSU), to professorer fra fakultetet, samt en sekretær. I forrige uke arrangerte komitéen et allmøte hvor studentene kunne få komme med spørsmål og eventuelle kommentarer til forslaget. – I tilegg til å gi studenter som avbryter studiet før tiden en grad de kan bruke videre, kan dette gjøre stu6

dentutveksling enklere. Det er lettere for et utenlandsk universitet å forholde seg til en bachelorgrad, sier Nina Thommesen, studentrepresentant i bachelorkomitéen. FRYKTER UTVANNING

Motargumentene mot forslaget er først og fremst bekymring for at en bachelor vil kunne utvanne profesjonsstudiet, samt at studenter som kun vil ta en bachelorgrad kan fortrenge studenter som har til hensikt å ta hele studiet. Studentene i salen uttrykte også bekymring for at juristkompetansen vil synke i status dersom den blir lettere tilgjengelig, hvilket kanskje kan føre til lavere lønn for en ferdigutdannet jurist. Men denne bekymringen ble tilbakevist av komitéen. – Omtrent 20 prosent av alle jusstudenter forsvinner i løpet av de første tre årene, fortalte en av professorene i bachelorkomitéen, Jan B. Andersson. – Gjennom dette forslaget skaper vi beskyttelse for disse studentene, som kanskje kan bruke sin bachelor i kombinasjon med andre fag. Men det kommer aldri til å bli en trussel mot en master i rettsvitenskap, siden den-

ne graden har monopol på arbeidsmarkedet når det gjelder juridiske profesjoner, forsikret han. – Dette er et tiltak som først og fremst er utviklet etter studentenes behov, og ikke etter et samfunnsmessig behov for personer med treårig jussutdannelse, forteller Johanna Spjelkavik, førstekonsulent ved det

juridiske fakultet og sekretær i komitéen. INGEN ENDRING I UNDERVISNING

– Forutsetningen for at det i det hele tatt blir en bachelor er at det ikke blir forandringer i studieopplegget, samt at det heller ikke skal medføre forandringer i opptakstall, fortalte bachelor-

komitéens andre studentrepresentant på møtet, Christoffer Hjelde. – Det er heller ikke tenkt at det skal bli mulig å søke opptak til en selvstendig bachelorgrad. Det er fortsatt en master i rettsvitenskap som skal være hovedregelen. S

Gratis penger Flinke studenter kan finansiere julegavene ved å søke Universitetets legater innen 1. desember. Legater er en sum penger som deles ut etter visse retningslinjer. Ofte er dette testamentariske gaver hvor giverens mer eller mindre sære interesser skal fremmes. En rekke legater og fond deler årlig ut stipend til studenter ved Universitetet i Bergen. Seks av studentlegatene har samme søknads-

skjema, og fristen for å søke om midler er 1. desember 2006. Felles for studentlegatene er at søkeren må være arbeidssom og dyktig og ha gjennomført minimum 60 studiepoeng. L. Meltzers høyskolefond er det som tradisjonelt sett henger høyest. Fondet deler ut prosjektstipend til begavede studenter med formål om å fremme vitenskapelig virksomhet. I «Legathåndboken» er det i overkant av 2000 stipender og legater å velge mellom. De rause be-

løpene tildeles ofte ungdom under utdanning, spesielt om man kan påvise å være av den særlig evnerike typen. I de fleste tilfeller må andre sære krav være oppfylt, som å være korpsmusikant fra Rogaland, barn av fyrbøtere og fiskere eller diakonisse med planer om videreutdanning. S Se www.legathandboken.no, www.meltzerfondet.no og www.uib. no for mer informasjon.


STUDVEST

NYHENDE

22. november 2006

LEI. Leder av JSU, Espen Dragstmo, vil at de innendørs vrimlearealene på Juridisk fakultet skal være fritt for agressiv reklamering og annen oppsøkende virksomhet.

Vil studere i fred Juridisk studentutvalg (JSU) ønsker å forby humanitære organisasjoners oppsøkende virksomhet på fakultetet. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– En ting er å bli oppsøkt av humanitære organisasjoner i det offentlige rom, som for eksempel på Torgallmenningen. Det er noe helt annet når dette skjer inne på fakultetet, mener Espen Dragstmo, leder i JSU. JSU har den seneste tiden diskutert spørsmål knyttet til kommersiell og oppsøkende virksomhet og markedsføring inne på fakultetets område. VIDEOKAMERA I BORGGÅRDEN

Foranledningen til diskusjonen var et kunstprosjekt på jussen, arrangert av Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), der det ble brukt et videokamera som filmet nærmest alle som kom inn på området. – Flere utvalgsmedlemmer stilte seg svært kritisk til hendelsen. Det var i forlengelsen av dette, at spørsmålet

om hvorvidt oppsøkende virksomhet skal tillates kom opp, sier Dragstmo. Under et JSU-møte 15. november stemte fem utvalgsmedlemmer for å forby oppsøkende og aggressiv markedsføring fra eksterne aktører, inkludert fra humanitære organisasjoner, på fakultetsområdet. To stemte imot, én avga blank stemme. – Voteringen representerer kun vår holdning til problematikken. Vi

Når det gjelder bruken av Universitetets arealer mener vi at denne må være faglig relatert Martha Skauge, Eiendomsdirektør UiB

har ikke myndighet til å avgjøre slikt. Saken tas opp med Studieutvalget som eventuelt fremmer forslag for Fakultetsstyret. Det er lettere å nå frem til Eiendomsavdelingen med fakultetet i ryggen, sier JSU-lederen.

ULOVLIG BRUK AV CAMPUS

Dragstmo kommenterer videre Juristforeningens sponsoravtaler som lover bort bruk av fakultetets areal: – Slik jeg har forstått det betaler bedrifter og liknende Juristforeningen penger for reklameplass og stands for å kunne drive markedsføring på fakultetets område. Formelt sett er det vel Eiendomsavdelingen som skal ha penger for slik virksomhet, ikke Juristforeningen, sier Dragstmo, som samtidig presiserer at det er den oppsøkende viksomheten der folk kommer bort til studentene JSU reagerer sterkest på. – Det er annerledes med stands, mener han. Eiendomsdirektør, Martha Skauge, i Eiendomsavdelingen (EIA) ved Universitetet i Bergen (UiB), bekrefter at det kun er Eiendomsavdelingen som får ta avgjørelser vedrørende utleie av Universitetets område. – Vi er i utgangspunktet ikke for noen form for sensur, men når det gjelder bruken av Universitetets arealer mener vi at denne må være faglig relatert, sier Eiendomsdirektøren. Det er nå ett og et halvt år siden Juristforeningen fikk et brev fra EIA,

der det ble gjort klart at de ikke har «rettigheter til å kreve vederlag for utdeling av profileringsmateriell for private bedrifter i fakultetets arealer». VIL IKKE GÅ I DETALJ

– Vi fortsetter som før, og har bare lagt brevet fra Eiendomsavdelingen til side. Skulle vi etterfulgt kravene ville vi måtte legge ned, uttalte Juristforeningens leder, Stian Krydsby, til Studvest i februar. Krydsby vil i dag ikke å kaste bensin på bålet, og sier til Studvest at han ikke ønsker nye spekulasjoner rundt temaet. På spørsmålet om Juristforeningen har endret praksis siden februar, svarer han:

– Vi lover ikke bort arealer. Vi har bare avtaler som sørger for at våre samarbeidspartnere får treffe studentene og formidle sitt budskap. Ut over dette vil Krydsby ikke kommentere detaljene i avtalene. S

Juristforeningen • Har i over 50 år jobbet for å gi studentene i byen et aktivitetstilbud ved siden av studiene. • Har forskjellige undergrupper som jobber med egne oppgaver innenfor forskjellige interessefelt. • www.juristforeningen.com

Eiendomsavdelingen (EIA)

Juridisk studentutvalg (JSU)

• Skal gjennom planlegging og daglig forvaltning, sikre at Universitetet i Bergen og tilsluttede virksomheters behov for arealer, bygninger, bygningsteknisk infrastruktur og drift av denne blir oppfylt.

• Det offisielle bindeleddet mellom studentene og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

• www.uib.no/eia

• www.student.uib.no/jsu/

• Overordnet mål med arbeidet er å bedre studiekvaliteten på jusstudiet i Bergen.

7


NYHENDE

22. november 2006

STUDVEST

NHH drar til sentrum Kjernestyret på NHH • Står for den administrative og daglige driften av studentforeningen på NHH. • Bindeledd mellom administrasjonen og studentmassen ved NHH. • Bindeledd mellom NHH og NSU. • Behandler investeringer for NHHS og fordeler velferdspengene mellom undergruppene.

retningslinjer til å bli beholdt der spørsmålet om tapte inntekter kommer inn. DISIPLIN I REKKENE

PÅ VEI TIL BYEN. Det nye kjernestyret satser på å profilere seg blant resten av Bergens studenter. F.v: Erik Skjøtskift, Karianne Øverland, Elisabeth Kverneland, Audun Houmb Sjøli, Thomas Lundberg, Anita Natland Lillebø og Per Henning Theodor.

NHHs nye kjernestyre vil profilere seg tydeligere blant studentene i sentrum, og håper i samme slengen at flere vil ta turen ut til dem. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Vi synes det er synd med det litt stigmatiserte bildet mange har av NHHstudentene. Det er veldig vanskelig å få folk til å se den variasjonen av mennesker vi har her ute når de blir så fokusert på sterotyper, sier Audun Houmb Sjøli, kommende fagpolitisk ansvarlig.

Studvest brings you the most important news in brief. By Thomas James / thomas@studvest.no

NEWS EXPENSIVE PHOTOCOPYING The Photocopying service at the University of Bergen has recently been revamped with the price of a photocopy also being raised. Students at the University pay 0,60 kroner per black and white copy. University of Bergen Students pay extra to cover extras such as salaries for the staff that maintain

8

AVLASTE KVARTERET

Dette håper det nye kjernestyret og å kunne bøte på når de tiltrer 1. januar. Gjennom å gjøre NHH til et sted andre studenter gjerne vil dra til, skal byens studentmasse få se alt det NHH har å by på. Når Kvarteret i tillegg stenger for ombygging utpå nyåret, ser det ut til at NHH seiler opp som et klart avlastningsalternativ for byens festglade studentmasse. – Det er jo ikke så langt ut hit som folk tror, sier Erik Skjøtskift, kommende eksternansvarlig i NHHs nye kjernestyre. – Vi har en utrolig engasjert studenforening som vi gjerne vil at flere skal få kjennskap til. Samtidig vil vi

the printers, and the computer and printing equipment. Masters degree student Andreas Tveito complains: – Its quite strange that we students are those who have to pay the printing staffs wages. I think the current price structure is quite expensive. It should be possible to lower price at least a little bit. Meanwhile, students at the Norwegian School of Economics pay only 0,20 kroner per photocopy. Tor-Inge Næsse, Head of the I.T Department at the school states: – We don't want photocopying to be too expensive. We want photocopying to be available to everyone.

at NHH-studentene kommer seg inn til byen og oppdager hva som finnes der. En toveiskommunikasjon med andre ord. ÅPENHET HAR SIN PRIS

Studenforeningen på NHH, NHHS, har et meget høyt aktivitetsnivå. Da trengs det penger for å få hjulene til å gå rundt, noe økonomistudentene selvfølgelig vet meget godt. Et viktig spørsmål rundt valget av nytt kjernestyre var hva man skulle gjøre med alle sponsorinntekene som ikke blir oppgitt. Dette har lenge vært en pågående debatt på NHH. – Vi er klare på at vi er for mer åpenhet rundt sponsormidlene, men

The issue is due to be addressed at the meeting of the Universities Board of Governors this Thursday. Students are now busy signing an online petition demanding a price reduction. You can find and sign the petition here: http://www.opprop.no/ opprop.php?id=printer LAW STUDENTS – NOT TO BE DISTURBED!

The Student Council representing Faculty of Law Students (JSU) has criticised the number of different companies, organisations and projects using Faculty of Law property and grounds. Student Council leader

ikke på bekostning av studentens velferd, konstaterer kommende markedsansvarlig Per Henning Theodor. For kjernestyret er det helt avgjørende å ha de sponsormidlene de i dag innehar. Når bedriftene setter som klausul at sponsoravtalene skal behandles konfidensielt, retter kjernestyret seg etter dette. I tillegg argumenterer Theodor for at forhandlinger med en samarbeidspartner blir meget vanskelig hvis motparten allerede kjenner til alle de tidligere avtalene som er inngått av kjernestyret. Det handler om å ikke legge alle kortene på bordet, men å beholde noen på hånden. Med andre ord kommer tidligere

Espen Dragstmo explains: – Getting stopped in the centre of Bergen by Amnesty International is ok, but when one gets stopped by similar organisations on faculty grounds - that's when I react negatively. JSU voted to ban the unwanted groups after various episodes involving students and different organisations. Although the Student Council cannot stop such organisations entering Faculty grounds, they are able to make their views known to University management.

Høsten på NHH har vært preget av en rekke saker med negativt innhold for studentforeningen. Først gikk NHH AID på en sørgelig smell da noen tyver stakk av med flere objekter som skulle auksjoneres bort til veldedige formål. Den siste saken, hvor flere studenter fikk etseskader etter et nachspiel på klubben, har også blitt viet spalteplass i flere medier. Det nye kjernestyret tar imidlertid studentene i forsvar. – Vi føler ikke at det er noen utpreget ukultur dette semesteret. Det dreier seg om leie enkeltepisoder som selvfølgelig har blitt tatt seriøst, sier Elisabeth Kverneland, kommende leder for kjernestyret. Siden kjernestyret er ansvarlig for disiplinærsaker, havner eventuelle kommende saker på skrivebordet til Kverneland. – Når man har rundt 900 studenter på fest, sånn som på lørdagens Tøm Tankene, skal det jo noe til at alt går helt smertefritt, sier Per Henning Theodor. – I forhold til en kveld i Bergen by vil jeg si at ting går pent for seg her ute. S

BACHELOR OF LAW DEGREE CAN BECOME A REALITY

The University of Bergen can become the first University in Norway to offer a Bachelor of Law degree. Law professor Jan B. Andersson explains: – 20% of the students that start the current Master Degree quit during the first 3 years. If we were able to offer a Bachelor Degree in Law then these students would have something to show for their 3 years of studying. Some worry, though, that this will lead to an increase in students dropping out after 3 years and that the quality of teaching will drop. S


STUDVEST

22.november 2006

SPORT

Trikser i studietida SPORT Erlend Hanstveit savner lesesalen, men angrer ikke på at han valgte fotballen foran helgefylla. Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Egentlig skulle Erlend Hanstveit fra Osterøy hatt eksamen i historie ved Universitetet i Bergen nå i november, men alt oppstyret rundt fotballen har gjort det umulig for ham å studere ved siden av. – Jeg har trukket meg til jul, og forskyver eksamen til våren. Da er det litt mer ro rundt ting, sier 25-åringen. Hanstveit har vært i Brann sin a-tropp siden

han var 16 år, og har allerede rukket å spille 211 kamper for førstelaget. Ved fem anledninger har han også hatt æren av å representere det norske a-landslaget, og han har flere aldersbestemte landskamper på nakken. BEGRENSET STUDIETID

Den siste tiden har vært travel for den sindige forsvarsspilleren. Brann har gått fra å lede

eliteserien med klar margin, til å tape gullet på målstreken for gullgrossistene fra Trøndelag. Selv om han daglig er blitt minnet på året 1963 og Branns forrige seriegull, har han ikke fått satt av mye tid til å lære om den betydningsfulle historien; den som står på pensum. – Vi hadde mer tid til å studere før. Fotballen er i dag et yrke. Derfor er det også blitt vanskeligere og vanskeligere å kombinere med studiene ettersom treningsmengden stadig øker, forklarer han. Men Hanstveit stresser ikke. Han regner med at han har rundt ti år igjen med fotballen, og at han derfor har god tid på å skaffe seg en utdannelse – selv om han ikke riktig ennå har klart å bestemme seg for hva han vil bli. KLAR FOR ROYAL LEAGUE

– Jeg valgte historie fordi det er interessant, og fordi man ikke er så avhengig av forelesningene. Men studiene mine har vært litt av og på. At Brann har begynt å spille kamper i Royal League har heller ikke akkurat hjulpet på studiesituasjonen. Fram til 10. desember skal rødtrøyene fra Bergen spille fem kamper mot de beste lagene i Skandinavia, før de får kamppause til slutten av februar. – Studiemessig hadde det jo vært en fordel å ikke spille i Royal League, men fotballmessig er det greit. Vi får spille viktige kamper mot gode lag, og jeg tror ligaen er utviklende for norsk fotball. SAVNER LESESALEN

Hanstveit er klar på at Brann ønsker å gå til topps i Royal League, selv om de kanskje ikke har mulighet til stille med sitt antatt beste lag hver kamp. – Vi har en del slitasje på spillerne, men vi går for å vinne, sier Hanstveit, som selv ikke har kunnet spille de siste kampene på grunn av en lei lyskeskade. – Hadde jeg visst at jeg skulle bli skadet, kunne jeg jo ha lest til eksamen, men det er vanskelig å programmere skadene, smiler han. For den rutinerte Brann-spilleren trives ikke bare når han får løpe etter og sparke til den berømte lærkula – han liker også godt livet som student. – Jeg savner lesesalen, og de forelesningene jeg har vært på har vært bra. Men det har blitt lite av helgefylla – det blir mye helgejobbing for å si det sånn. S

Sport denne uken • Onsdag Orientering: Nattcup, oppmøte på Gymmeland kl. 18.00 • Fredag Badminton: Semifinale og finale, klubbmesterskap. (Tertneshallen kl. 18-20) • Lørdag Semifinale NM i volleyball, kvinner: BSI - Klepp (Stemmemyren Idrettshall kl. 14.45) • BSI Frisbee: Trening Fantofthallen kl. 10-12. • Mandag. Orientering: Nattorientering, oppmøte Isdalen kl 18-20.

BEST MED BALL. Erlend Hanstveit har realisert den store guttedrømmen: fotball på heltid, stjerne på Brannlaget og landskamper med flagget på brystet. 9


Valg til råd og utvalg På Studentrådsmøtet 27.november skal det velges studentrepresentanter til en rekke råd og utvalg. For å stille til valg må du møte opp på Studentrådsmøtet, og presentere deg muntlig. Møte foregår på Seminarrom 2, juridisk fakultet Ytterligere informasjon om de ulike råd og utvalg får du ved å gå inn på NSU-Bergen sine nettsider; www.nsubergen.no eller ved ringe oss på telefonnummer 55 54 51 27. Følgende råd og utvalg skal velges: • Arbeidsutvalget til NSU-Bergen:

• Likestillingskomiteen.

• Kontrollkomite

• Rådet for funksjonshemma studenter.

• Universitetets forskningsutvalg. • Universitetets utdanningsutvalg. • Arbeidsmiljøutvalget.

10

• Styret for Bergen Museum.

• Rådet for førstesemesterstudenter.

• Utvalg for kunstnerisk utsmykking.

• Skikkethetsnemda for lærerutdanningene.

• Det sentrale valgstyret. • Studentenes valgstyre.

• Den sentrale klagenemd. • Innstillingsrådet for studentlegat.

• Styret for Universitetsbiblioteket.

• Styret for senter for kvinne- og kjønnsforskning.


NULL-NULL-SJU. I «Casino Royale» får vi et innblikk i Bonds fortid. En vital ung mann.

KULTUR

SIDE 22

• Norsk koloni student• Månedens band: The Royalties SIDE 12 OG 13

SIDE 15

«Jeg var jo kjempeambisiøs og ville selvfølgelig ha hovedrollen.» (Anna Bache-Wiig om «Borgen skole», side 16 og 17)

Møbelkonkurranse på KHiB • Samarbeidsprosjekt mellom møbelprodusenten Eskoleia og KHiB. • Lukket konkurranse for 2. årsstudenter med fagområdet møbel -og romdesign/ interiørarkitektur. • 1. plass: Irene Birkeland. Vant 10 000 kroner og standplass på Stockholm International Furniture Fare. • 2. plass: Silje Figenschou Thoresen. Vant 5 000 kroner.

Foto: KHiB

• Eskoleia og KHiB satser på at konkurransen skal bli årlig.

«BAT». Flaggermusstolen til Irene Birkeland fikk førsteplassen i KHiBs møbelkonkurranse og vant standplass på Stockholm International Furniture Fair. Prisutdeler var markedssjef i Eskoleia Stål, Erik Rekdal.

Morgendagens møbeltegnere Neste år blir KHiB-design å se på Stockholm Furniture Fair. Og kanskje kan du kjøpe sofa på Living tegnet av en KHiB-student. Tekst: SILJE MARTINSEN silje@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Vinnerproduktet har et moderne og tøft design hvor stål er en del av formuttrykket. Produktet har i tillegg et godt navn som kler det. Slik lød juryens begrunnelse for hvorfor Irene Birkelands stol vant førsteplassen i møbelkonkurransen ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB).

rådet møbel- og romdesign/interiørarkitektur. Oppgaven var å tegne et møbel som inneholdt både polstrede og stålelementer. På tre og en halv uke ble det tegnet og utformet 13 forskjellige møbelmodeller. Erik Rekdal, markedssjef for Eskoleia Stål, var imponert over kreativiteten blant studentene. Han håper møbelkonkonkurransen kan bli en årlig tradisjon. – Det er viktig at unge nykommere får komme og nappe litt i skjørtekanten til de etablerte designerne. Det er de uetablerte som ofte har et eget og nytt formspråk. Rekdal la heller ikke skjul på at satsing på nye designere også handler om penger. – Det er jo de unge som skal tegne møbler for morgendagens kjøpere.

FREMTIDIG DESIGN

Tidligere i høst lyste møbelprodusenten Eskoleia i samarbeid med KHiB, ut en lukket designkonkurranse for andreårsstudenter med fagom-

STÅL MED STIL

Vinneren ble interiørarkitektstudenten Irene Birkeland. Hennes bidrag «BAT» var en svart

flaggermuslignende stol med trekantben i stål. Førstepremien var en sjekk på 10.000 kroner, og kanskje enda viktigere, utstillingsplass på Eskoleias stand under den anerkjente Stockholm International Furniture Fair. – Jeg har forsøkt å skape noe tidløst og noe som passer for Eskoleia. Samtidig ønsket jeg at stolen skulle ha et eget uttrykk, forklarer Birkeland. Og i følge Rekdal har Birkeland lykkes. – Stolen er veldig spennende. Den kombinerer stål og stoff på en interessant måte. Samtidig som den er kraftig er den også lett. SOFA PÅ LIVING?

Andreplassen gikk til Silje Figenschou Thoresen og hennes elgstumtjener «Ælj». Men det var kanskje jenta på tredjeplass som hadde mest grunn til å være fornøyd. Riktignok ble det ingen pengepremie på Inghild Dyrnes, men når Eskoleias

største samarbeidspartner, møbelselgeren Living ønsker å lage en prototype av sofaen hennes, spilte det nok ingen rolle. Og dersom den grønne «Indy» faller i smak, kan man med tid og stunder kjøpe den studentdesignede sofaen over hele landet. – Nå gjelder det å ikke få for høye forhåpninger, avsluttet en meget fornøyd Dyrnes. S

Kunsthøgskolen i Bergen • En av to selvstendige nasjonale skoler som tilbyr høyere utdannelse innen visuell kunst og design. • Tilbyr tre forskjellige bachelorprogram: design, spesialisert kunst og kunstakademiet. • Har to masterprogram, design og kunst.

11


HØYDEN. De eldste bygningene på St. Olaf ligger øverst på en høyde og titter ned på byen Northfield under. Ikke ulikt hva deler av universitetet gjør i Bergen.

Et lite stykke 72 år før Universitetet i Bergen ble grunnlagt hadde en gruppe nordmenn allerede grunnlagt St. Olaf College. I dag er skolen nesten en liten norsk enklave midt i USA. Tekst: SVERRE STORDAL sverre@studvest.no Foto: SVERRE STORDAL og ST. OLAF COLLEGE sverre@studvest.no

Engelsk eller norsk? Det var spørsmålet jeg stilte meg selv da jeg vandret opp mot Colleget St. Olaf i den lille amerikanske byen Northfield. Skal jeg snakke engelsk eller norsk når jeg skal intervjue lederen for norskavdelingen ved et amerikansk universitet? Engelsk virker jo som det logiske valget. Intervjuobjektet er en amerikaner med det absolutt unorske etternavnet O'Leary. Det er likevel noe litt surrealistisk med å vandre forbi bygninger som blir kalt Larson Hall, Kittelsby Hall eller Mohn Hall. Nå er det ikke Bergens Trond Mohn som har fått et bygg oppkalt etter seg er, men skolens første leder nordmannen Thorbjørn Mohn. I rundt null grader og kald vind minner Minnesota mer om et høstlig Notodden enn om mitt bilde av Junaiten.

Minnesota, som ligger omtrent midt i og lengst nord i USA, er en av statene der det kryr av relasjoner til Norge. Det finnes ikke den Minnesotan som ikke kan et par ord norsk eller har familie i Norge. Du skal ikke se bort i fra at det er flere personer som spiser lutefisk i Minnesota i julen enn det er i Norge. Ved St. Olaf serveres lutefisk hver eneste jul. – Amerikanere elsker arven sin, og her i Minnesota er svært mange fascinert av det å ha norske aner. Det går i norsk. Og jeg må nok innrømme at Margareth O'Leary snakker mer grammatisk korrekt norsk enn jeg noen gang kommer til å gjøre. Hele 90 studenter studerer norsk på St. Olaf dette semesteret, noe som gjør faget til skolens tredje største fremmedspråk, etter fransk og spansk. Og når jeg sitter på kontoret til O'Leary og studerer bokhyllene, må jeg igjen innrømme at jeg som nordmann kommer til kort. Ikke bare er det klassikere av Hamsun og Ibsen, men både ny og gammel musikk, nye og gamle filmer og barnebøker av Erlend Loe. Det føles litt som om noen har funnet selve essensen av hva som er norsk og puttet det inn på et ti kvadratmeter stort rom. Det er nesten så det lukter av lyng og furuskog.

– Svært mange av studentene som studerer norsk her drar til Norge i løpet av studietiden, og en del får også praktikantstillinger ved den amerikanske ambassaden i Norge. O'Leary fyller hodet mitt med all mulig informasjon om alt som har med å studere norsk i USA og på St. Olaf. – I dag skal vi synge gamle norske visesanger, og vi prøver å vise norske filmer hver uke, sier hun. Det er ingen tvil om at norske visesanger på norsk-amerikansk dialekt

Det er nesten så det lukter av lyng og furuskog. kan bli en spennende opplevelse. Jeg følger O'Leary videre. Å rusle gjennom universitetsområdet er som sagt en litt spesiell opplevelse. De aller fleste bygningene har norskrelaterte navn og prydes av norske flagg (selvsagt sammen med amerikanske). En enorm versjon av det norske riksvåpenet er plassert på kortsiden av den ene bygningen. Samtidig som det er noe norsk over det hele, er det også veldig amerikansk. I Norge går ikke ni av ti studenter iført for ek-

sempel Universitetet i Bergen-t-skjorter, gensere, jakker, bukser eller hva det måtte være. I USA går alle kledd i klær med collegets logo. De fleste amerikanske skolers idrettslag har kallenavn som Raiders, Buckeyes, Tigers eller Badgers, men St. Olaf kaller seg Oles, eller Olene oversatt til norsk. Og ingen er bedre til å vise hvilken skole de er fra enn amerikanere. – Det står ein friar uti garden… Å besøke amerikanere som synger norske visesanger er som å dra tilbake til barne- eller ungdomsskolen. O'Leary sitter med en gruppe på rundt 15 amerikanere rundt og synger for full hals om friere, Anne Knutsdotter og grevlinger i taket. Her går det i både gamle og nye barnesanger. En og annen overrasket amerikaner titter inn døra, står i to sekunder og lytter, smiler, rister på hodet og går videre. De skjønner ikke nødvendigvis hva de synger om, disse amerikanerne, men O'Leary slenger inn litt norsk undervisning her og der. Det dukker også en og annen norsk student opp, men de holder seg litt for gode til å synge. 72 år før Universitetet i Bergen ble stiftet hadde en norsk utvandrer fra Snåsa i NordTrøndelag grunnlagt et universitet i en liten by i Minnesota. En by som i dag fortsatt bare har så vidt over 10 000 innbyggere hvis du


OLENE. Alle amerikanske skoleidrettslag har et kallenavn. Med sin norske avstamming valgte St. Olaf kallenavnet Oles.

HØSTFARGER. Den 132 år gamle skolen ligger omringet av trær på alle kanter. Høsten kan være minst like fargerik som her hjemme.

NORDISK VINTER. Det føles som norsk vinter når du vandrer mellom grantrær og trebygg med skråtak.

SANGTIME. Norske vise- og barnesanger blir en del av pensum da amerikanere skal lære norsk.

Norge St. Olaf College • Ligger i Northfield, Minnesota • Liberal Arts College med litt over 3000 studenter • Mellom 80 og 100 av disse tar norsk hvert semester • Rangert som det 55. beste Liberal Arts College i USA • Grunnlagt i 1874 av nordmannen Bernt Julius Muus • Serverer julemiddag med lutefisk hver jul

ser bort fra studenter, og som skrev seg inn i historien da banken ble ranet av selveste Jesse James. Denne pastoren fra Snåsa het Bernt Julius Muus og på ekte amerikansk vis får en student fra Snåsa hvert eneste år studere ved St. Olaf gratis. Rommet til Inger Mari Eggen (21) fra Snåsa ser veldig amerikansk ut, og romvenninnen er minst like amerikansk. Det eneste som avslører at det ikke er to amerikanere som bor på rommet er det store norske flagget på døra. I motsetning til på kontoret til O'Leary finner jeg ikke et eneste tegn til noe norsk inne på rommet. Ikke en eneste bort-

gjemt melkesjokolade, ikke en eneste DDEplakat, og ei heller «Elg i solnedgang». – Jeg savner norsk sjokolade da, og norsk mat, men ellers trives jeg utrolig godt her. At jeg i det hele tatt søkte var helt tilfeldig. Det er jo ikke så mange fra Snåsa som oppfyller kravene til dette stipendet. Du må ha noe høyere utdanning med et brukbart karaktersnitt, du må være under 23 og du må være fra Snåsa. Jeg ble oppfordret til å søke og to dager etter jeg leverte søknaden fikk jeg stipendet. Nå satser jeg på å fullføre studiene her ved St. Olaf, sier hun. Det er ingen tvil om at Inger Mari har tatt den amerikanske kulturen til seg til fulle. Slangen sitter, og selvsagt kommer det masse engelske ord blandet med de norske. – Det er ikke alltid like lett å snakke på norsk og tenke på engelsk, unnskylder hun seg. St. Olaf er et eget lite samfunn som ligger på en høyde og ser utover Northfield. Egentlig trenger du aldri å forlate universitetsområdet. På min vei gjennom Campus passerer jeg to store idrettskomplekser, et enormt bibliotek og små, enkle butikker. Jeg ender til slutt opp ved det du kan kalle skolens kantine, selv om kantine blir en enorm underdrivelse.

De fleste amerikanske studenter betaler en fast sum i semesteret og kan spise så mye de orker under måltidene her. Hele komplekset minner litt om et vannhull der alle mulige dyr kommer for å drikke. Masse lyd, mennesker kommer og går i et enormt tempo, køene til de forskjellige matstasjonene beveger seg mekanisk fremover. Alle slags lukter er blandet sammen til en lukt som minner om lukten du finner på McDonalds eller Burger King. Så hvordan skal en klassifisere St. Olaf, er det amerikansk eller norsk? På mange måter finner du igjen viktige deler av det vi regner som norsk over hele universitetsområdet, men likevel får du ikke følelsen av å være i Norge. Det er litt av begge deler. I suvenirbutikken finner du både ostehøvler, lusekofter og ikke minst Inger Maris favoritt, melkesjokoladen. St. Olaf er kanskje et lite stykke Norge likevel. S

SNÅSNING. Hvert år blir en sambygdning av grunnleggeren sendt på fullt stipend til St. Olaf. Inger Mari Eggen stortrives som norsk i Minnesota.


KULTUR

22. november 2006

Signe Vinje

Stand Up Bergen

Studerer Samfunnsgeografi, Peru.

• Stand Up Bergen ble stiftet i desember 2005 med ønske om å fylle et tomrom på teaterscenen i Bergen, standupscenen. • Organisasjonen er et samarbeid mellom Aktive Studenters Forening og Studentteateret Immaturus, begge studentorganisasjoner som drives av og for studenter i Bergen.

KORRESPONDENTEN

Valgalskap Det står ein person utanfor ein port og ser seg smånervøst om til alle kantar. Når han er sikker på at ingen ser han, bankar han på døra. Eit halvt minutt seinare kikkar ein annan person ut frå ei glugge. Personen på gata og personen i døra utvekslar nokre kjappe ord. Idet ein politibil køyrer forbi veit mannen at han har omtrent tre minuttar på seg før politiet kjem tilbake - tre minuttar på å få tak i varene. Denne gongen er det ikkje kokain, våpen eller andre mystiske og ulovlege ting som blir handla, men øl. I dag er det nemleg ordførarval, og det betyr at alle vanlege alkoholutsal offisielt sett er stengde. I «den tørre lova» står det at ingen skal konsumere alkohol mellom fredag føremiddag og mandag når det er val på søndag. At ein får bot som svir i lomma, er det svært få som let seg affekterte av. For aldri drikk peruanarar så mykje som natta før valet. Dermed blir alkoholsalet omtrent som ein mafiaindustri. Ei anna lov som dukkar opp rundt kvart val er at samtlege innbyggjarar over atten år er plikta til å røyste. Han som ikkje røystar blir bøtlagt så det syng etter. Derfor går alle peruanarar i dag rundt med blå finger. Den viser at du har stemt, og at du derfor ikkje har lov til å stemme på nytt. Kvar person kan berre ha ein blå finger på kvar. Ikkje-røyste-bota ser ut til å skremme i mykje større grad enn drikkebota. Enkelte fattige frå den mest avsidesliggande dalen må dermed legge frå seg alt dei har i nevane, slenge sekken på nakken og rusle ned bakken og opp bakken og over eit lite fjell og ned ein dal, gjerne i to dagar, for å hindre bot. Kven røystar så folk på? Den siste månaden har det vore vanskeleg å ikkje få med seg

Aldri drikk peruanarar så mykje som natta før valet. Dermed blir alkoholsalet omtrent som ein mafiaindustri at det nærmar seg val, for over heile byen har folk klistra plakatar av menn som gliser frå auge til auge med det finaste solidox-smilet ein kan tenkje seg. I meir perifere strøk er det ikkje riktig like mange plakatar å oppdrive, men det er ingen hindring for å drive valkamp. Her blir heile husveggar dekorert med namnet på kandidaten. Om kvelden samlar kvart parti så mange folk som mogleg før dei marsjerer ut i gatene og lagar så mykje støy, med bilhorn, trommer og fløyter, som det er mogleg. Peruanarane har ein tendens til å røyste på folk som ein veit kven er. På slutten av åttitalet hadde Peru ein president som heitte Alan García. I løpet av dei fire åra i høgsetet køyrde han blant anna heile den peruanske økonomien til havs, gav landet ein gigantisk inflasjon og klarte ikkje å hindre geriljagruppa «den gylne sti» å ekspandere. No ser det ut til at folk har tilgitt alt det gale han har gjort, for jammen har dei ikkje gitt han ny tillit og fire nye år i presidentstolen. 14

STUDVEST

• Som en frivillig organisasjon henter Stand Up Bergen ingen penger fra prosjektet, og alle pengene går med til drift av Stand Up Bergen og til artistene.

Kulturstyret • Kulturstyret er Velferdstinget i Bergens utøvende organ for kulturpolitikk og saksforberedende i kulturpolitiske spørsmål. De skal bidra til å styrke den kulturelle aktiviteten og det sosiale tilbudet til studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). • Kulturstyret bevilger årlig om lag en million kroner til studentkulturen i Bergen. Støtteordningene omfatter driftstøtte og tidsskriftstøtte med søknadsfrist 15. februar, samt prosjektstøtte. • Kulturstyret er også et kompetanseorgan som arrangerer jevnlige kurs, og som kan kontaktes for hjelp og støtte for nye og eksisterende organisasjoner. I tillegg arbeider de for å synliggjøre studentkulturen utad.

PRISOVERREKKELSE. Leder i Kulturstyret, Inga Moen Danielsen, overrekker prisen for Årets studentorganisasjon til leder i Stand Up Bergen, Bengt Ståle Tvedt.

Pris til moromenn Årets studentorganisasjon ble kåret sist søndag. Stand Up Bergen stakk av med førsteprisen. Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

– Stand Up Bergen var en verdig vinner, forsikret Kulturstyrets leder Inga Moen Danielsen etter kåringen søndag kveld. Men at Stand Up Bergen vant var ikke bare hennes fortjeneste. Pa bakgrunn av kriterier som nyskaping, synlighet og sunn drift ble Stand Up Bergen nominert til siste runde, sammen med Replikk, Studentfest og Studentersamfunnet. Det var Kulturstyret som nominerte de fire, men vinneren av førsteplassen og de 25 000 kronene skulle avgjøres av «brukerne», nemlig studentene selv. Avstemningen foregikk over internett, men langt fra knirkefritt. – Av over tusen innsendte stemmer var det en del juks å finne da opptellingen var i gang. Men vi klarte å luke ut jukserne, og med 52,5 prosent av stemmene var Stand Up Bergen en klar vinner. OVERRASKELSE TIL DE NOMINERTE

Selv om stemmene taler klart for hvem som har vært mest populær, var det en vanskelig nominasjonsprosess for Kulturstyret. – Det var mange gode søknader og det ble en vanskelig prosess. Vi endte til slutt opp med fire kandidater som var så gode at i tillegg til førstepremien på 25 000 kroner, ble det besluttet at hver av de nominerte skal få 10 000 kroner, sier

Danielsen. Dette er første gang Kulturstyret deler ut en slik pris. Det har tidligere vært tradisjon å dele ut stipender, men i år ville de gjøre noe mer. – Vi fant rom i budsjettet til å gjøre noe ekstra for studentene, så i år ønsket vi å engasjere dem i enda større grad enn vi har gjort tidligere, forteller Danielsen. LAVBUDSJETTSFEIRING

Vinneren av førstepremien ble kunngjort på en forhåndssending av Bergen Student-tv på Kvarteret søndag kveld. Det var en lavbudsjettskåring hvor et jubelrop bak i salen var den eneste en fikk høre fra vinnerne. – Vi har brukt en del penger på dette prosjektet allerede, så vi ønsket ikke noen stor fest.

Det er viktigere å verdsette vinneren gjennom å gi penger fremfor en storstilt feiring, sier Danielsen. STAND UP FOR FULLE HUS

SUB, som er et prosjekt initiert av Studentteateret Immaturus og Aktive Studenters Forening (ASF), ble startet opp på et tidspunkt hvor Bergen ikke hadde noen stand up-scener, og responsen har ikke uteblitt. Stand Up Bergen har siden starten hatt fulle hus og fått gode tilbakemeldinger, og oppfyller alle kriterier for nominasjon. Og for guttene i Stand Up Bergen kommer pengene godt med. – Det var sårt tiltrengte penger. Nå planlegger vi voldsom ekspansjon, forteller leder i Stand Up Bergen, Bengt Ståle Tvedt. S

Protester mot Stand Up Bergen Studvest trykket i høst et leserbrev med tittelen «Er Stand Up Bergen Kulturstyrets pris verdig?». Innlegget fokuserte spesielt på at humoren var for enkel og banal for studenter og at dette ikke var kultur. Leder i Kulturstyret valgte å ikke ta til motmæle på protesten. – Vi har gjort en vurdering av nominasjonen som vi står inne for og det å skulle diskutere kvaliteten av ulike typer kultur opp mot hverandre blir for min del litt søkt. Det blir irrelevant i

en slik sammenheng og det er litt av grunnen til at jeg ikke har kommet med noen reaksjon. Det hele faller på sin egen urimelighet. Gutta i Stand Up Bergen valgte å ta opp diskusjonen og skrev et lengre svar på protesten. Siden har det vært stille. Og diskusjon eller ei, den endelige kåringen var til syvende og sist en demokratisk avgjørelse gjort av studentene selv. S


STUDVEST

KULTUR

22. november 2006

Kongelig pop The Royalties

MÅNEDENS STUDENTBAND

• Sjanger: Pop • Besetning: Tommy Haltbakk (vokal/gitar), Alf Egil Aukan (bass), BK Rambjør (trommer), Mattis Eng (trompet) og Tor Erik Hellesen (trombone).

Når dansebandmusikk, metal og punk ga laber suksess, ble poporkesteret The Royalties løsningen.

• Etablert: Januar 2006. Blåsere med fra mars/april.

Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

• Hør de selv: Låter, video og mer finnes på myspace.com/ theroyaltiesofnorway. Bandet har spilt inn plate og satser på snarlig kontrakt.

– The Royalties er the real deal. Vi har vært gjennom utallige band og innom utallige sjangre, men nå har vi funnet oppskriften, sier The Royalties-vokalist og låtskriver Tommy Haltbakk. Det fem-manns sterke bandet har siden starten for et år siden rukket å spille inn plate, og var tirsdag kveld i Oslo for å vise seg fram for bransjen.

tende virket motsatt, sukker Tommy. De andre nikker resignert og bekreftende. – Hvilke inspirasjonskilder har vært viktige? – The Beatles, Roy Orbison, Johnny Cash. De store navnene. 60talls musikk generelt, jeg er stor fan av 60-tallet, slår Tommy fast. Kanskje åpenbare valg, men Tor Erik skyter inn med et mer uortodoks alternativ: – Og så liker jeg Disney-musikken veldig godt, filmlåtene derfra. Den «Bella Notte» fra «Lady og Landstrykeren» er jo stor. Og temaet fra «Benny Hill Show».

TEGN FRA OVEN

En natt i Kristansund, på jobben som drosjesjåfør, fikk Tommy et syn. I mørket dukket ånden til Roy Orbison opp, og formanet Tommy om å forlate det traurige livet i byen og fokusere på låtskrivingen. Det står ihvertfall å lese på bandets myspace-side, og deres bandnavn kom da også i drømme. – Hvorfor navnet «The Royalties»? – Det var vel Mattis som drømte det, og vi fikk sansen med en gang. Det har en fin dobbeltbetydning samtidig som det er enkelt og greit å huske. Kanskje et bedre valg enn navnet på ett av deres forrige band, «Tortadilla lukter illa». De tre kameratene Tommy, Bjørn (BK) og Alf kjente hverandre fra videregående skole, og det var denne trioen som først gikk gjennom sine mange navn- og sjangerskifter. For The Royalties ble gruppen utvidet med to blåsere: Tor Erik på trombone og Mattis på trompet. Resultatet er et livlig og energisk lydbilde. – Det viktigste er å underholde. Låtene skal ikke «stoppe opp», det må skje ting hele tiden, sier Tommy.

UFRIVILLIG SJEF

FINALISTER. Tor Erik (t.v.), Alf, Tommy og BK i The Royalties spilte i ZoomUrørt-finalen tirsdag kveld (Mattis var ikke tilstede under intervjuet).

UNIFORM-FIASKO

– Hva krangler dere om? – Vi er generelt svært gode venner. Så gode venner at når tre stykker i crewet vårt nå skal gifte seg, skal tre andre av oss være forlovere, sier BK. Finnes det et konfliktområde må det være i valg av uniform.

– Vi kjøpte inn et sett svarte og hvite dresser, de billigste vi fant på H&M. Det skulle bli en kaotisk blanding av hvitt og svart, men det ble bare stygt. Nå er det kun blåserne som fortsatt vil bruke de.

CASH OG DISNEY

Selv uten stygge dresser er ikke livet som musiker helt den damemagneten gutta forestilte seg. – Hvem har mest draget? – Ingen av oss får det fra dette bandet. Jeg startet med å spille gitar for å dra jenter, men det har tilsynela-

– Har dere en sjef i bandet? – Ingen kommentar, flirer Bjørn etter noen sekunders stillhet. Låtskriver Tommy ser behovet for å forsvare seg. – Jeg prøver ikke å være noen sjef. Hele gjengen er involvert i låtene, og alle er integrert i beslutningsprosessen, bedyrer han. – Hva er ambisjonene videre? – Vi håper jo å kunne tjene litt penger på dette, i stedet for å ha det som kontinuerlig utgiftspost, sier Tommy. – Nå satser vi på at en konkurranse som ZoomUrørt kan fungere som en showcase for bandet, så vi endelig får gitt ut plata vår, konkluderer Alf. S Vinneren av årets ZoomUrørt var ikke kåret da Studvest gikk i trykken i natt.

HVOR KRISTEN ER JULEN?

SLIPPFEST FOR PROSOPOPEIA

ØKONOMI OG RETTIGHETER

DJEVELMUSIKK AV LUFTA

Mandag 27. november klokken 19 i Maos Lille Røde på Kvarteret, arrangerer Bergen Religionskritiske Studentforening arrangementet «Jule-lede». For alle interesserte, er det da mulighet til å lære mer om opprinnelsen til julefeiringen, slik vi kjenner den i dag, og de forskjellige skikkene som vi har lagt til julen opp gjennom årene. Og kanskje blir det klart for noen hvor kristen julen egentlig er.

Onsdag 22. november klokken 20 er det slippfest for det nye nummeret av Prosopopeia på Mood Arabica i Skostredet. Da blir det samtale mellom Arild Utaker og Ingrid Larsen, henholdsvis professor i filosofi og førsteamenuensis i litteraturvitenskap ved UiB. - De skal snakke ut i fra et Nietzsche-sitat om Nietzsche selv, litteratur og poststrukturalisme, sier Trine Rogndokken. Sammen med Hans Jacob Ohldijck, er hun redaktør av Prosopopeia, som i det nye nummeret tar opp temaet poststrukturalismer.

Torsdag 23. november arrangeres det Raftosymposium på NHH, med temaet økonomisk utvikling og menneskerettigheter på programmet. Symposiet er et av flere i rekken som arrangeres i anledning Raftostiftelsens 20-årsjubileum. Temaet er insiprert av tildelingen av Nobels Fredspris til Grameen Bank, en finansorganisasjon som fokuserer på fattige menneskers velferd.

Trist nytt for radiolyttende metal-fans: «Metal Daze», Studentradioens eget program for sortkledde tøddelfanatikere tas av lufta i januar. Det er ingen bibelskole-sensur som ligger bak, snarere er det de dystre herrer bak programmet som velger en siste utvei. «Etter 6 år, 6 måneder og 6 dager er tiden ute for Bergens fremste radioprogram på rock og metal» heter det i pressemeldingen. I et mykt øyeblikk takkes det for støtte fra medarbeidere i inn- og utland, og eventuelle arvtagere for «Bergens fremste radioprogram på rock og metal» ønskes lykke til med ordene «STAY METAL». Vi lover.

– Julenissen som er det eneste spesifikke kristne i julefeiringen, sier Andreas Hjort Røen, som lover enda flere avsløringer på Kvarteret.

Symposiet skal fokusere på hvordan institusjoner kan arbeide med fattige menneskers frihet, både politisk og økonomisk. På plakaten står foredrag ved blant andre Karl Ove Moene fra UiO, Einar Flydal fra Telenor, og Alexander Cappelen fra NHH.

15


PORTRETT

22. november 2006

TEATERNERD. – Du løper ikke rundt på premieren og er redd for å glemme teksten. Det er ikke det det handler om. Du er redd for ikke å treffe planken. 16

STUDVEST


STUDVEST

PORTRETT

22. november 2006

Med utlevering som levebrød Hun ble skolert i «Borgen skole» og var superkjendis i en alder av tolv. 31 år gammel har Anna Bache-Wiig fremdeles et voldsomt behov for å uttrykke seg. Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Hvem: Anna Bache-Wiig Aktuell: Som Belinda Bruflåt i Gunnar Stålesens «Falne Engler» ved DNS.

– Jeg er litt kjedelig skjønner du. Jeg er litt seriøs. Sånn er det bare. Anna drar på seg den småblomstrete kåpen. Over magen og antrekket i gull og lillakombinasjoner. Jeg ser henne ta opp mobiltelefonen idet hun går forbi vinduet og forsvinner nedover gaten. – Hvis Anna har lavt blodsukker er hun umulig å være med, sier Ragnfrid Trohaug, forfatter og venninne av Anna i mange år. Men Anna har jo akkurat spist en næringsrik omelett med både godt grovt brød og salat. Hun er ikke umulig, men hvorfor holder hun igjen? Jeg møter en voksen kvinne som har spilt hundrevis av roller, men som vet godt hvem hun er. Hun er vant til å bli hørt og vet hva hun vil prate om. Bare de tre siste årene har Bache-Wiig uttrykt og utlevert seg i to egne romaner, hun har spilt i «Buddy», «Naboer» og et hav av teateroppsetninger ved Den Nationale Scene og Rogaland Teater. I høst er hun aktuell som Belinda Bruflåt i «Falne Engler» og i den kritikerroste filmen «Sønner». Dette ved siden av

På film rekker du nesten ikke å få snudd deg før det er over. å «ha en mage», slik hun uttrykker det selv, for første gang. – Jeg er vel litt sånn. Før i sommer hadde jeg ikke hatt ferie på åtte år. Jeg kjeder meg fort hvis jeg ikke jobber. Det er ikke noe synd på meg, jobben min er jo det gøyeste jeg gjør. Hennes første betalte jobb som skuespiller fikk hun i NRKs ungdomsserie «Borgen Skole» på «Midt i smørøyet». Da var NRK den eneste kanalen, den alle så på. – Jeg syntes det var dritstas å spille inn

tv-serie, det var masse kjendiser i kantina, så det å være på NRK ni til fire hver dag var jo bare helt supert. Men tilværelsen som trettenårig tv-stjerne var ikke bare hubba-bubba og søte såpebobler. – Jeg syntes det var forferdelig å komme på tv, sier Anna oppriktig, og ser på meg med sine runde, lyseblå øyne. Første del av serien ble spilt inn i 1987, ett år etter kom den på NRK. Da hadde Anna blitt tretten år. – Da er det ikke noe kult å være tolv på tv, det skjer jo veldig mye på den tiden. Å synes du er ukul, tjukk og stygg og alt det der var veldig vanskelig. Så da gikk hun til regissøren og ba om å få en mindre rolle i neste serie. Nå ville hun gjemme seg litt igjen. – Jeg var jo kjempeambisiøs og ville selvfølgelig ha hovedrollen. Men med hele den bagen som fulgte med, ble det rett og slett for mye for meg. Det ble for flaut. Film er enda vanskeligere enn scene, mener hun. Rett og slett fordi hun er mer på bortebane. – På film rekker du nesten ikke å få snudd deg før det er over. Prøvefilming, prøve to ganger, så fiser du og går igjen. Jeg har gjort det litt, så jeg kan jo ikke si at jeg er helt grønn - men helt klart grønnere, sier hun. Anna gir lange svar på spørsmålene om teater og film. Lar meninger og minutter flyte inn i hverandre. Fingrene gestikulerer på bordplaten. – Teateret tar alltid slutt. Du spiller enten tredve eller nitti forestillinger, og når du er ferdig med det hogger de i stykker og ødelegger scenografien. Så ser du det aldri igjen, universet du har levd i det siste halvåret. Litt trist, men innmari deilig også. Med et liv i teater- og film-bransjen følger også medie-bransjen med på lasset. – Pressen er helt nødvendig for at man skal nå frem med det man har på hjertet, og for at folk skal komme og se oss. Men veldig sjelden leser jeg en anmeldelse som formidler samme følelsen jeg har hatt, verken som publikumer eller skuespiller. Ivrig forteller hun at hun mener de fleste anmeldelser er overfladiske. Veldig kjappe, noen fremheves, noen fremheves ikke, kanskje slenger de på et terningkast. Det er ikke alltid hun leser dem, rett og slett fordi de ikke er til noen hjelp for henne. Men skuespillere er sårbare, og noen ganger blir det vanskelig å ikke bry seg. – Etter et skuespill er du så utrolig sli-

ten, du du har gitt så mye for å få det i hop. Publikums-hora i deg er kjemperedd, og vil bare høre at åh, så bra det var, du var kjempeflink. Men så har du arbeidsmauren og den som vil uttrykke seg, som vet hva det handler om, som vet hva vi egentlig prøvde på, og som selv kan evaluere hvordan det gikk kvelden før. Så sloss de litt, sier hun skildrende. Da frøken Bache-Wiig var 22 år og nettopp hadde begynt på Trøndelag Teater, kunne hun sitte på badegulvet og grine en hel dag fordi anmeldelsene var dårlige. – Nå er det sånn: Søren òg, da får vi ikke folk. Eller: Å, så hyggelig. Så tar det nøyaktig et døgn, før det er borte. Av gode venner omtales Anna som en kunnskapsrik og klok person, med dyptgående innsyn i langt flere emner enn bare teater. Men engasjementet har et klart fokus.

Jeg syntes det var forferdelig å komme på tv – Jeg er jo veldig nerd, jeg er skikkelig nerd. Jeg er egentlig bare opptatt av teater jeg. Jeg synes det er det gøyeste, det mest viktige i hele verden. Akkurat hvorfor det er sånn har ikke Anna noe klart svar på. – Det er jo selvfølgelig andre ting jeg er opptatt av og, er du gæern, masse! Men det er bare det at noen ganger må jeg lete litt etter engasjementet, det er stort sett fordi jobben min står i veien hele tiden, at jeg liksom aldri slutter å være opptatt av teater. Under bordet buler en fem måneder gammel liten mage, fra høyre ringefinger blinker gullringen hun fikk i juni. Anna stemmer ved valg, har jo noen religiøse tanker og er vel som alle andre når det kommer til kropp og utseende. Omelett eller ikke omelett, hun trives ikke her hun sitter. – Nettopp fordi jeg syns jeg uttrykker meg så mye, sier så mye, jeg utleverer meg så voldsomt hele tiden. Til gjengjeld har jeg ikke så veldig mye å si utover det – det som er igjen er på en måte mitt, sier hun og vinker farvel til nok en utlevering. S

Anna Bache-Wiig • Født: 19. september 1975 • Sivil status: Gift, barn på vei. • Utdannelse: Statens teaterhøgskole 1995-1998 • Karriere: Store roller i en rekke oppsetninger, bl.a Hamlet, Peer Gynt, Ronja Røverdatter, Hedda Gabler og Antigone. Nå spiller hun Belinda Bruflåt i Gunnar Stålesens «Falne Engler» ved DNS. • TV: «Borgen skole» i 1988, «Lekestue» 2001. • Film: «Buddy» i 2003, «Naboer» i 2005 og «Sønner» i 2006 og «Milo» som kommer ut vår 2007. • Bøker: Romanen «Det aller fineste» ga hun ut i 2003, «Sommernattsdrømmen» i 2005. Hun har også medvirket i antologiene «Kvinner care» i 2004, «Rosa Prosa» og «Ibsens kvinner» i 2006. • Hun er også en av skribentene i Bergens Tidenes «Søndagsgjesten».

Ni kjappe • Favoritt-forfattere? Den forrige boken som tok meg med storm var Richard Powers «En sang i tid og rom». Ellers vender jeg alltid tilbake til de gamle og støvete: Ibsen, Tsjekov, Dostojevski. Jeg leter alltid etter nye favoritter. • Favoritt-skuespillere? Av Hollywood-skuespillerne: Cate Blanchet, Scarlett Johansson, Meryl Streep, og mange kollegaer her hjemme. • Hva hører du på? P2. P3 føler jeg er barnas radio, jeg har blitt gammal og kjedelig. Innholdet på Ipoden min er ikke særlig avansert. Ellers hører jeg en del på klassisk og fine jentestemmer som Marit Larsen. • Hobby? jobber med hobbyen. • Hva gjør deg glad? Et godt måltid, en god dag på jobb, mannen min, en fuktig kveld på byen. • Hva gjør deg sint? Regn på tredje uka, lavt blodsukker og hvis folk ikke prøver like hardt som meg på jobb. • Ambisjoner? Å bli stadig bedre. Eventuelt å bli god. • Hva er du dårligst til? Å holde orden på tingene mine. Jeg mister ting hele tiden. • Samler på? Minst mulig. Jeg liker å kaste ting.

17


Realistforeningen Aktive Studenters Forening

Immaturus

www.kvarteret.no

Foredrag/Debatt 21.11 The War in Lebanon

Tonight the Student Society invites to a roundtable discussion about the war in Lebanon, its aftermath, and its place within the broader Israel-Palestine conflict. Innledere; Are John Knudsen, Research Director,CMI, Sigurd Falkenberg Mikkelsen - NRKs correspodent in Lebanon during the war in 2006, Moderator MIchael Alvarez. Tirsdag 21. november, kl. 19.15, Det Akademiske Kvarter

22.11 Mozart

Mus blir smartere og kuer gir mer melk når de eksponeres for Mozartmusikk. Hva er det med Mozart sine verker? Innleder Eirik Steinskog, Statsviter. Onsdag 22.november, kl 19.15 i Teglverket.

23.11 Fengselvesenet og normalisering

Svært mange av de innsatte i norske fengsler er tidligere straffedømte. Er fengsel en egnet institusjon til å rehabilitere kriminelle? Innledere: Thomas Mathiesen - Professor i rettsosiologi ved Universitetet i Oslo, Per Sigurd Våge - Direktør i Kriminalomsorgen region vest. Torsdag 23. november, kl. 19.15 i Teglverket.

28.11 ”Varsleren”

Tidligere i år utgav Jon Hustad boken “Varsleren”. Den kontroversielle boken omhandler en av de viktigste varslersakene i nyere norsk historie. Innledere: Jon Hustad - forfatter og journalist, Ole Didrik Saugstad - Professor i Pediatrisk Forskning, Rikshospitalet. Tirsdag 28. november, kl. 19:15 i Teglverket.

Konsert

Annet

23.11 Rockettothesky

23.11 Film & Vaffel:

Hun falt som en rakett fra stjernehimmelen over Tromsø under by:Larm i februar. Nå er Rockettothesky klar med det originale debutalbumet To Sing You Apple Trees. Torsdag 23.november, kl. 22:30 i Teglverket. Cc:50 Forsalg på Apollon.

A Nightmare Before Christmas. Filmen, produsert av Tim Burton (Charlie and the Chocolate Factory, Edward Scissorhands, Corpse Bride), er en vakker og magisk film som du vil se igjen og igjen. Denne filmen har fått minst 10 av 10 på alle filmbørser du har sett, og nå får du se den på Kvarteret for kun 20 kroner! Torsdag 23.november, kl. 20:00 i Speilsalen. Cc: 20

24.11 DeLillos

Romjulen 1985 hadde deLillos originalbesetning sin siste konsert. Bandet besto av Lars Lillo-Stenberg, Lars Fredrik Beckstrøm og Rune Peder Lindstrøm. Nå over 20 år senere er denne lille gjengen gjenforenet og de har spilt inn en ny plate med helt nye sanger! Fredag 24.november i Teglverket 22.30 cc. 230,Forhåndsalg på Apollon

Jam i Puben Hver mandag kl. 21.00 i Grøndahls pub

25.11 Helhus - alt for kun 30kr:

StåOppJazz: Pierre Bastien i Storelosjen kl. 22.00 Han har rett og slett bygd seg ett orkester av meccano-deler, et orkester som adlyder hans minste vink, ett orkester som danner et meget spennende lydbilde som vakkert akkompagnerer trompeten han selv spiller på. The Bloody Hollies (US) I Teglverket kl. 22.30 De strutter av energi, de oser av kåthet, de er slemme, de har det fengende fra garasjerockens premieskaps øverste hylle, de har det uforskammede fra punkens gullalder, de skriver sjukt bra låter og de har en vokalist som forener de beste sidene fra rock-ikoner som Sonics’ Gerry Roslie og Lime Spiders’ Mick Blood. ASF Sub: Pirate Love + Mt Six + Quasimojo Disse skitne piratene blander Johnny Thunders og nyere punkinspirasjon med gamle skeive gitarlyder som slekter på surf og rockabilly.

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Stjernesalen kafè man.- ons. 11.30 - 23.00 tor. 11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Pub Quiz Hver tirsdag kl. 20.00 i Grøndahls pub

Fotball i Puben Fotballkamper på storskjerm i Grøndahls Pub. Vi viser hovedsaklig Premier League, men også noen Tippeliga og landskamper.

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor. 19.00 - 02.00 fre. - lør. 19.00 - 03.00

Trenger du ekstra penger? En fleksibel jobb? Stord Dialog AS er ett av Norges største TM selskaper. Vår avdeling i Bergen ligger sentralt plassert i Kanalveien 88 og vi har har behov for positive og engasjerte mennesker på dagtid (0900-16:00). Vi tilbyr full opplæring, meget god lønn (fastlønn+provisjon)og ett godt arbeidsmiljø. Dersom du har spørsmål; Ring Andreas Bratholmen på 408 94 959 og ta en prat, eller send din søknad til bergen@storddialog.no i dag! http://www.storddialog.no

Halvtimen vinbar tor. 22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00


Vi gir deg verdien av 2 traineestillinger - økonomi Ønsker du å få bedre kunnskap om økonomiforvaltningen i en stor, offentlig organisasjon? Bergen kommune etablerer nå 2 traineestillinger for økonomer. Gjennom det 18 måneder lange traineeprogrammet får du god oversikt over hele Bergen kommunes organisasjon, med vekt på organisering og samspill i økonomifunksjonen. Etter endt traineeperiode vil du ha opparbeidet en unik kompetanse, som kan kvalifisere for spennende fag- og lederstillinger både i Bergen kommune spesielt, og i annen virksomhet generelt.

250 SMS

Bergen kommune er en stor og kompleks organisasjon, med ca. 16.000 ansatte som utfører ca. 11.500 årsverk. Vi kan tilby: • • • •

Et stort og bredt fagmiljø, med ca. 200 økonomistillinger Spennende arbeidsoppgaver i et krevende fagfelt Innsyn i og praksis fra ulike tjensteområder i Norges nest største kommune Årslønn på 320.000, og opparbeidelse av pensjonsrettigheter

Den ene traineestillingen vil ha fokus innen styring og organisering, med et særskilt blikk på offentlig forvaltning og økonomistyring – og muligheten for å bedre samhandlingen internt i en stor kommune. Den andre stillingen vil knyttes opp mot arbeidet med å utvikle budsjettmodeller etter blant annet ISFprinsipper (innsatsstyrt finansiering). Hovedfokus her vil være tjenester innen helse og sosialfeltet, men arbeidet vil også gi innblikk budsjettfordelingsarbeid et på andre tjenesteområder. Begge stillingene vil ha sin organisatoriske forankring i Økonomiservice, under Byrådsavdeling for finans, kultur og næring. Målgruppen for traineestillingene er primært nyutdannete med økonomiskadministrativ utdanning, gjerne siviløkonomer eller tilsvarende. Men også andre kandidater som finner denne muligheten interessant er velkommen til å søke.

BESTILL CHESSTOUCH I DAG PÅ: www.chess.no/student Tilbudet gjelder til 31.12.06

Ønsker du mer informasjon om stillingene kan du kontakte Elin Karlsen 5556 6394/ 958 80 079. Søknadsfrist 02.12.2006

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

Ledige jobbar Kreativ?

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

STUDVEST SØKER NYE LAYOUTMEDARBEIDARAR

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Studvest søker to nye layoutmedarbeidarar til grafisk ombrekking av avisa. Arbeidet går ut på å sette opp avisa måndag og tysdag kveld. Dei to nye medarbeidarane vil inngå i turnus saman med dei tre andre layoutmedarbeidarane i avisa - med vakter to gongar i månaden.

Lege for studenter

Arbeidet er kompensert. God kjennskap til Adobe InDesign og Illustrator er påkrevd.

Lege Trude Hetland Allmenn praksis

For meir informasjon, kontakt ansvarleg redaktør Eirin Eikefjord på telefon 926 38 471 eller epost eirin@studvest.no.

Time på dagen tilstrebes Uavhengig av fastlegeordningen Studentrabatt

Bryggen 9, 5003 Bergen | 3. etasje, inngang fra Lodin Leppsgate Tlf 4000 6779 | fax 55 32 31 53 | post@alfahelse.no Åpningstider: ma, to, fr 09 –16 | Ti, ons 09 – 20

Send søknad med referanser og prøver til jobb@studvest.no innen 30. november


DEBATT

22. november 2006

STUDVEST

Hvem bryr seg om Studentrådet? Jeg vet ikke hvor mange studenter som sjekker «Min side» på uib. no i løpet av en uke, men om det er like få som de 19,8 prosentene som stemte ved studentrådsvalget har Universitetet i Bergen en alvorlig utfordring. Det samme har Studentrådet: Bare en av fem studenter valgte altså å klikke de tre nødvendige gangene på venstre museknapp (mens de allikevel var inne på Min side) for å avlegge sin stemme ved årets studentrådsvalg. Med så få i ryggen har Studentrådet et dårlig utgangspunkt og en gedigen utfordring foran seg: Å løfte studentpolitikken og det manglende demokratiet til å bli noe den enkelte student ser vitsen med. I årevis har studentpolitikken vært preget av lav deltakelse, lite makt og få resultater. Tiden er overmoden for å gå

i seg selv og stille spørsmål ved egen eksistens og virkemåte. Dessverre var det ingen av listene til årets valg som torde å bringe denne viktige debatten på bane i den nettopp gjennomførte «valgkampen».

Listene mangler jordnære og realistiske målsettinger.

Det listene derimot fint klarte var å presentere ambisiøse målsettinger om blant annet store økninger i studiefinansieringen, innføring av politikerstyrt studielånsrente,

pensjonspoeng for utdanning og forbud mot skolepenger. Det paradoksale er at ingenting av dette har med Universitetet i Bergen å gjøre. Av de seks toppsakene Radikal liste hadde, er det bare én av dem som direkte kan knyttes til Bergen. Mange studenter vil nok støtte økt studiestøtte, økt stipendandel og liknende krav, men problemet er bare at listene – uansett farge – garantert ikke vil få til noe av dette. Hvorfor ikke? Jo, fordi dette er store og komplekse politiske saker som avgjøres av regjering og storting og som et studentråd ved et lokalt universitet ikke vil ha særlig innflytelse over. Til det har vi studentorganisasjoner. Derfor er det synd at listene nærmest lover gjennomslag i saker de ikke engang har mulighet til å påvirke. At listene ikke velger konkrete

saker som angår studielivet i Bergen, viser to ting: for det første mangler listekandidatene oversikt over hvilke utfordringer studentene møter i hverdagen her i Bergen og for det andre kan ikke listekandidatene ha særlig god greie på hva som er mulig for et studentråd og ikke. Et av problemene ligger altså i at listene nesten utelukkende har ambisjoner langt over hva man kan få til. Listene mangler jordnære og realistiske målsettinger. Et annet problem er at listene, med unntak av Blå liste, skal gjøre «alt» – en direkte konsekvens av at de ikke klarer å prioritere saker er jo at folk ikke stemmer. Det blir jo ingenting å velge mellom! Det hadde vært mye mer spennende om de ulike listene kunne valgt forskjellige enkeltsaker som var realistisk å få gjennom i

løpet av det året studentrådet sitter. Det største problemet i studentdemokratiet er likevel at listene og kandidatene har partitilknytning, med unntak av en og annen miljøliste. Dermed må man samtidig følge sin partipreferanse når man skal stemme, eventuelt blir man stemplet til et parti om man bare velger liste ut fra saker. Et gjennomgående prinsipp i studentdemokratiet burde vært at man er partipolitisk uavhengig – vi kjemper jo for en og samme sak: En bedre studenttilværelse. Og det avhenger vel ikke av parti?

HALVARD HØLLELAND STUDENT

Den ansvarsfulle journalisten Artikkelen «Du seier neger, eg seier sotrøyr» i Studvest 15. november var ment som en samfunnssatire. Midlene som ble brukt var humor og vittigheter. Artikkelen klarte ikke sin oppgave og var svært uhumoristisk og vanskelig å forstå.Videre var artikkelen skrevet på en usammenhengende måte der useriøs informasjon ble presentert som alvorlig, og tydeligvis lett kunne bli tatt alvorlig. Det som er katastrofalt er temaet artikkelen dreide seg om, diskriminering av mennesker med mørk hud. Artikkelen, forsikrer forfatteren, er en støttte til endring av ordbruket neger. Dette vil forfatteren vise ved å støtte mennesker som bruker ordene «neger»

og «nigger». Videre mener forfatteren at det er både morsomt og en fordel for innvandrere og mørhudede personer å skrive «innvandrer valdtek og drep unge norske jenter dagleg» og «termen nordmann umuligens kan brukes på mennesker med med mørk hud». Jeg ser ikke hvordan en slik artikkel kan støtte annet enn det teksten dreier seg om, nemlig fordommer mot og diskriminering av minoriteter i Norge. I artikkelens tilfelle homoseksuelle, innvandrere og afrikanere, for å nevne noen minoriteter i dagens samfunn. Hvis forfatteren mener at hans innslag var ment å skape positiv bevissthet rundt disse tema, har han gjort en grov feil i å skrive det. Jeg,

og sannsynligvis mange flere, oppfattet ikke artikkelen som særlig morsom. Jeg, og sannsynligvis flere andre, oppfattet artikkelen som et dårlig

min reaksjon er at dette er et tema som er ikke egnet til å «spøke» med. Det er ikke spøk å tråkke på tærne til alle homoseksuelle, innvandrere

Det er ikke spøk å tråkke på tærne til alle homoseksuelle, innvandrere og afrikanere. skjult forsøk på å vise sin støtte til akkurat det artikkelen priser, fordommer mot homoseksuelle, innvandrere og afrikanere. Det er meget lett for en skribent å gjemme seg bak sitt verk og si at det var for en edel sak eller at det var rent humoristisk, men resultatet og reaksjonene indikerer hva den faktisk var ment som. Og

og afrikanere. Eller andre minioriteter i Norge for den saks skyld. Det er rett og slett å latterligjøre på en måte som er lett å skjule. En måte som er vanskelig å se når man gjemmer seg bak unskyldninger som pressefrihet, sammfunnsdebatt og humor. Jeg mener forfatteren trenger å si sine meninger klart og tydelig uten å bruke

humor i et slikt alvorlig og omfattende tema. Videre vil jeg si at dette minner meg på Muhammed–karikaturene, det er tydeligvis den episoden som var inspirasjon til å skrive noe diskriminerende og gjemme seg bak edle intensjoner. Men der fikk vi se at de ansvarlige fremdeles støttet sine påstander da de ble bedt om å gjøre rede for seg. Jeg lurer på om forfatteren av den ovennevnte artikkelen ønsker å ytre sine meninger rett ut på en alvorlig arena. I den forbindelse vil jeg oppfordre forfatteren til gi sin støtte til de sakene han sier han brenner for og klargjøre sin artikkel.

AKHIL Y WARSAME

Studvest må ta ansvar Studvest presenterte i forrige utgave sin årlige kommentar om at studentpolitikerne selv er skyld i den dårlig deltakelsen i studentrådsvalget. Jeg mener studentenes egen avis også må ta ansvar for at studentene er

for dårlig opplyst om hva som skjer i studentpolitikken og den tilhørende mangel på engasjement. Jeg har i snart to år vært medlem i SiB-styret. I denne perioden har styremøtene vært åpne, men det

er svært sjelden Studvest er tilstede. Burde ikke Studvest det? I forrige møte ble det blant annet diskutert fremtidig strategi for studentidretten. Jeg tror mange studenter har sterke meninger både om kva-

litet, pris og om det er rett å ha slippe til folk som ikke er studenter i SiBs treningsentre. Jeg tror i det minste noen av Studvest sine lesere er opptatt av disse spørsmålene. Eller er det slik at det kun er kutt i overføringene

til Studvest som fortjener spalteplass og engasjerer studentmassen?

GEIR POLLESTAD STUDENTREPRESENTANT I SIB-STYRET TIDLIGERE STUDENT UIB.

Vil du vere med og setja dagsorden for studentane? Har du ord for meingingane dine? Skriv eit lesarinnlegg til sudvest@uib.no Innleveringsfrist er mandag kl 12:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkorter innlegga om nødvendig.

Campus av David Skaufjord

20


STUDVEST

QUIZ

22. november 2006

Quiz for kvasse studenter ved Jan Arild Breistein

1 2 3 4 5

POLITIKK OG SÅNN

SPORT MINUS EN

HVOR I ALL VERDEN

KULTUR

Hva het den kvinnelige statsministeren i Israel under 6 dagerskrigen i 1967?

I hvilket land ligger Mammutbakken Planica?

Verdens største kunstgalleri ligger i verdens største land i en bygning som er like kjent for sin arkitektur og historie. Hvilken bygning?

Hva var Knut Hamsuns egentlige navn?

I hvilken regjering var Kåre Willoch Handelsminister på 60-tallet?

Hvem innehar verdensrekorden på 100 meter friidrett for kvinner?

Hva heter verdens sørligste hovedstad i et selvstendig land?

Hva heter hovedrolleinnehaveren i Ally Mcbeal?

Hvem i all verden var Ingrid Bjerkås?

Hvem i all verden er Ingrid Aufles?

I hvilket fylke ligger Gaustatoppen?

Hva het den blinde mannen som tok initiativet til Ridderrennet?

Hva heter demokraten som blir speaker i den amerikanske kongressen over nyttår?

Hvilken «bragd» er Sophie Rhys Jones kjent for?

I hvilke av disse bispedømmer var Per Lønning biskop: Borg, Hamar eller Nordhålogaland?

Hva het gjennombruddsromanen til Amalie Skram?

Hva heter den nye sjefen for rikskonsertene som også har vært i regjeringen?W

Hvor ble Vinter Ol arrangert i 1998?

I hvilken skog holder eselet Tussi til?

Hva heter den nye romanen til Erik Fosnes Hansen?

SVAR: Politikk og sånn 1. Golda Meir. 2. Borten-regjeringen (og Lyng-regjeringen som varte i tre uker). 3. Norges første kvinnelige prest. 4. Nancy Pelosi. 5. Åse Kleveland. Sport minus en 1. Slovenia. 2. Florence Griffith Joyner. 3. Hun var en av jentutten som vant mange medaljer i langrenn på 60-tallet. 4. Hun har kapret en prins og er dama til prins Edward. 5. Calgary Hvor i all verden 1. Vinterpalasset. 2. Wellington. 3. Telemark. 4. Borg. 5. Hundremeterskogen. Kulturpersonligheter . Knud Pedersen. 2. Callista Flockhart. 3. Erling Stordahl. 4. Hun debuterte i 1882 med fortellingen Madam Høiers Leiefolk, men fikk sitt gjennombrudd tre år senere med Constance Ring. 5. Løvekvinnen

LYSTEIKNING PUDDERHUND PÅ ENGLEBERGET. Johan Persson nyter fersk puddersnø i Engelberg, Sveits. Foto: ERLEND RØSJØ

21


OMTALAR

22. november 2006

«James Bond»-filmene har underholdt i mange tiår nå. De har alltid vært litt flåsete og selvparodiske - men på sitt beste med sjarm, humor og i lekne actionomgivelser. Det siste tiåret har han likevel blitt en sjarmløs klovn, overlesset med gadgets og motarbeidet av pannekakeflate skurkekarakterer. I «Casino Royale» er det endelig intensitet i karakteren James Bond igjen. Bankeren Le Chiffre (Mads Mikkelsen) finansierer terroristhandlinger rundt om i verden, men har rotet med økonomien. Nå skylder han penger, og setter opp et eksklusivt pokerbord på Casino Royale for å redde seg. Filmen dekker året da James Bond blir 007 for første gang, og Le Chiffre blir hans første store oppdrag. Bond, barsk og målrettet i Daniel Craigs tolkning, allierer seg med regnskapsfører Vesper Lynd (Eva

S Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

«Landskap» og «Elskeren» Den Nationale Scene

SCENE

Sterkt samspill A B C D E F Kort tid etter sin debut i 1957, uttalte den engelske dramatikeren Harold Pinter at det ikke finnes noe klart skille mellom det som er virkelig og det som ikke er virkelig, og heller ikke mellom det som er sant og det som er usant. Denne tematikken er også fremtredende i enakterne «Landskap» (1969) og «Elskeren» (1963), som hadde premiere på Småscenen 17. november. Sammen representerer de ulike innfallsvinkler til spørsmål om sannhet, mening og kommunikasjon mellom to mennesker. I «Landskap» møter vi det aldrende ekteparet Beth (Ragnhild Hiorthøy) og Duff (Karl BomannLarsen) i en slags anti-dialog, der de snakker forbi hverandre, tilsynelatende uten berørings-

punkter. Hiorthøy og Bomann-Larsen formidler den krevende teksten med overbevisende tilstedeværelse, og betoningen av stillheten mellom dem skaper nærvær og nerve i forestillingen. Et annet ekteskapelig «drama» utspiller seg mellom Sarah (Reny Marie Gaasand Folgerø) og Richard (Frode Bjorøy) i «Elskeren»: De har vært gift i ti år, er både vakre og vellykkede, men kappes tilsynelatende om å bedra hverandre. Eller driver de kanskje et maskespill som er i ferd med å komme ut av kontroll? Balansen mellom alvor og komikk i fremføringen blir et effektivt spenningselement, og samspillet mellom Bjorøy og Folgerø er godt. I begge enakterne tolkes teksten også gjennom ulike typer videodesign og musikk. I «Landskap» blir det kanskje litt påklistret, siden teksten står så godt alene, men i «Elskeren» føles det mer integrert, og dermed mer velfungerende. S Tekst: ANEMARI NEPLE anemari@studvest.no

Tara «Pain as cold» (Bergland Productions)

A B C D E F

MUSIKK

Noe unaturlig «Tara» blir beskrevet i presseskrivet som «det mest naturlige i verden. En finsk gitarist, en sprell levende kontrabass, en rocketrommis, og en lo-fi frontfigur som skriver om alt fra røde joggesko til padleturer i kloakken». Sigrun «Tara» Øverland er denne lo-fi figuren. Hvordan høres det ut når gruppa platedebuterer med «Plain as Cold»? Det starter riktig så lovende med åpningen «Losing My Other». En kort og stilsikker låt om å finne seg selv/ miste den andre. Bandet er samspilt og viser at de kan lage fengende visepop. Neste låt «Dream of Red Jogging Shoes» er litt for schizofren for sitt eget beste. Når den koselige vise/fiolinpoppen de lett behersker, glir over i en Deliveriansk banjobattling via en noe uklar reggeasekvens, som gir mer hodebry enn

musikalske opplevelser, er ikke alt like greit. Det «å gape over for mye», er mer enn en floskel i denne sammenheng. Platas ubestritte høydepunkt er «Humle and Tumble». En sang der vokalen til Sigrun naturlig legger seg silkemykt over det stilferdige bakteppet av vakre gitarer og sparsom tromme arrangering. Det som kommer fram av denne ujevne debuten er at «Tara» behersker best det enkle og stilsikre. Deres eksperimentering kunne ha fungert, men «Tara» er for tørr bak øra til å få det helt til. Jeg hører en tidvis usikker debutant, som ikke helt mestrer alt de prøver. Det er massevis av kreative krumspring her, og «Tara» skal ha for forsøket, men i mangel av struktur og autensitet faller det meste noe sammen. Synd egentlig, for «Tara» har potesial. Noe de i fremtiden forsatt kan bevise. Da kan de fremstå som «det mest naturlige i verden». S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

SERIE

A B C D E F

Med hånden på hjertet – 125 fakta fra verden Karstein Volle (Jippi! Forlag)

A B C D E F «Fakta fra verden» er premienerd Karstein Volles reaksjon på informasjonsstrømmen i mediesamfunnet. Eller er det ultraraddis Karstein Volles kommentar til nyhetsbildet i en verden full av politiske konflikter? Eller er det serieskaper Karstein Volles lunefulle bidrag til en flora av tegneserier som i høyeste grad domineres av korte, poengterte anekdoter om stereotype karakterer? Eller er det alle tre? Man blir liksom aldri helt sikker. Ikke det at Volle kan beskyldes for å være schizofren. Faktisk er serien hans i stor grad ensformig i oppbygging og presentasjon. Da serien for første gang ble presentert for norske lesere, var den et friskt og nyvinnende pust: Løgn og bedrag presenteres gjennom stilrene skjematiske tegninger lik illustrasjonene i bruksanvis-

Damien Rice «9» (14th Floor / Warner)

A B C D E F

Damien Rice sitt debutalbum «O» fra 2002 er ikke lett å matche. Det har blitt beskrevet som tidløst, og allerede en klassiker, noe som har lagt forventningspress på singer/songwriter-artisten Damien Rice. Med «9» klarer han seg gjennom de første låtene, men faller av noen ganger etter hvert. Med de to første låtene er Damien Rice tradisjon tro. «The Animals Were Gone» er en god låt med en religiøs avslutning som kan gi assosiasjoner til Beth Gibbons. Spor fire, «Rootless Tree», gir en fornemmelse av at Damien Rice er 14 år og sinna mens han sitter i sengen og spiller og synger. Kanskje fordi han synger «fuck you, fuck you» i refrenget. For på resten av låtene er han en del år eldre, og det kler ham selvfølgelig.

S Tekst: FRODE ANDERSEN

frode@studv

frode@studvest.no

«Coconut Skins», er en gladlåt som er gøy å synge med. «Me, My Yoke + I» er Damien Rices rockealibi, men en overdreven bruk av effekt på vokalen ødelegger noe for en ellers sterk låt. «Grey Room» er, som tittelen avslører, mest av alt grå og kjedelig. Damien Rice lurer lytteren tett inntil seg med et klinkende klart lydbilde. Han trekker pusten, noen ladde sukk – detaljer som gjør mye for å styrke Damien Rices eksponerte sårbarhet. Jevnt over gir Damien Rice ti låter med en stille personlighet. Stille og myke låter pakket inn i vatt eller fløyel, i alle fall i noe mykt. Plata farer godt med deg, den er god mot et ømfintlig øre. «9» er dermed en plate for deg som er forelsket, forlatt eller bare fyllesyk. Helt sikkert. «She's like an angle and she burns my eyes», som Damien Rice selv sier det.

A

S Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no

Evig din Kate Bush «The Kick Inside» (EMI America)

ANBEFALES

Kjærlighet er så mangt. Morskjælighet, søskenkjærlighet og kjærlighet til det motsatte kjønn blant annet. Jeg har opplevd alle disse formene for kjærlighet selv, men ingen av de tilsvarer den umiddelbare og svært så emosjonelt baserte kjærligheten til Kate Bush. På kanten til å bli mani er kjærlighetsforholdet nå syv år gammelt. Og det hele startet med et lite spark innenfor. Få musikere har dukket opp av ingenting, med så mye å prege populærmusikken med. For hvem er egenttlig Kate Bush? Hvor tok hun det fra når hun laget komposisjoner som «Wuthering Heights», «The Man with The Child in his Eyes», «Kite» og «Them Heavy People»? Ord strekker ikke til i undring. Men musikken finnes og den kan nytes.

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 22

ninger og sikkerhetsbrosjyrer. «Med hånden på hjertet» - den andre «Fakta…»-boken i rekken - forer leseren med 125 små, la oss kalle det «grafiske artikler», man definitivt ikke bør bruke som referansepunkt på eksamen. Naturlig nok, for en serie med så snevre rammer, savnes kreativitet i enkelte tilfeller. Man kan le så man rister av Volles forklaringer på hvorfor man trommer med fingrene, av hans intelligente satire, eller av hans logiske bevis for at de eldre ødelegger samfunnet vårt. Men det er ikke tvil om at idéene i mange tilfeller er tynne. Dessuten er de mer meningsladde bidragene preget av en kjedsommelig politisk korrekthet. For fakta-freaks er denne boken uten tvil midt i blinken. Supplert med forord av Jon Bing, og «gjesteopptredener» av et knippe kjente serietegnere, gir boken valuta for pengene. Men det spørs om ikke Volle har nådd smertegrensen for sin kreativitet etter å ha diktet opp hele 200 «fakta» til vranglære for oss alle.

Myk stillhet MUSIKK

Regi: Martin Campbell

Green). Sammen opplever de den dramatikk og kjærlighet man kan forvente av et Bond-plot. Et i utgangspunktet lite pirrende manuskript byr likevel på noen positive overraskelser. Spesielt mot slutten tar det avstikkere som spriter opp vår oppfatning av karakterene. Faktisk har vi aldri tidligere sett Bond falle så pladask for en Bond-pike som her, og aldri før har han vært villig til å ofre karrieren for en forelskelse. Forholdet blir nesten pinlig i den intime leken de imellom. Men Eva Green - den beste Bond-piken noensinne - lokker sensualitet ut av enhver scene, og skildringen av kjærlighetslivet blir mer eksplosivt enn hos noen tidligere Bond. Actionscenene er ikke spektakulære, men heller ikke tåpelige. Kameraføringen er tidvis kreativ, med bevisst bruk av effekter og vinkler. Resultatet er en Bond-film som tar opp tradisjonen fra de første i serien. «Casino Royale» gir oss en mer jordnær og underholdende 007.

Alternativt pensum

MUSIKK

CasinoRoyale

FILM

Sjarmtrollet Bond

STUDVEST

«The Kick Inside» er romantisk suggerende, stemmemessig virtuost og tekstmessig fascinerende. Bandet som med rettferd bivåner Kate er i storslag. De har tydligvis stor repekt for vidunderbarnet, hun var bare 18 da de startet innspillingen, og er den nødvendige faktoren som gjør «The Kick Inside» til en umiddelbar klassiker. Om Kate må det sies at hun er: sofistikert, vittig, intens, eksentrisk, teatralsk, selvsikker, sensuell, episk, vågal, kreativ, utfordrene og frydfull. Gjerne alt på en gang, men aldri uten fokus på å perfeksjonere det musikalske. Forhold kommer og går, men ingen tilsvarer den pågående fascinasjonen til vidunderbarnet, som også etter «The Kick Inside» har kommet opp til de samme stormfulle høydene med andre utgivelser. Med en «Sareptas krukke» av respekt, beundring og tiltro til artisten som ikke har noen tilsvarende på sitt nivå er det lett å konstatere: Det dreier seg om ekte kjærlighet. Evig din. S Tekst:SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no


Kulturveka

ONSDAG ■ UTELIV

Bikubesong

Bikubesong

DNS, Store scene 19:30

Logen Teater 19:30

Logen Teater 19:30

Logen Teater 19:30

Garage 20:00

TORSDAG

Øyvind Jazzforum: Public Enema + GSM Opera Café

Realfagbygget 18:30

Kvarteret 21:15

Iron Maiden

The Cruxshadows

Hva med en dusj?

Vestlandshallen 20:00

Hulen 22:30

Dance & Drinks

■ FILMKLUBB

Cinemateket, USF, Fredag kl 21 og søndag, kl 19

Macumba 21:00

Fortidens skygger

Alfred Hitchcocks «Psycho» sprengte grenser da den kom på kino i 1960. Ingen skrekkfilm hadde tidligere benyttet seg av så mye sex og vold. Men det er den psykologiske spenningen som har gjort den til en klassiker. Og dusjscenen i «Psycho» er blant de mest kjente filmsekvensene i historien. Handlingen er enkel og grei: Marion stjeler penger av sjefen sin, stikker av, havner i en storm, og må ta inn på et motell som drives av Norman Bates. Når Marion blir brutalt stukket ned i dusjen, er det bare opptakten til en gyser om hvor farlig det er å sjekke inn på Bates Motell. Lyssetting, klipping og det intense lydsporet som kryper under huden på deg, gjør «Psycho» til en klassiker som er vel verdt å få med seg.

Rafto: Mikrokreditt

Cinemateket USF, 19:00

Ivans barndom Cinemateket USF 21:00

Ralph Myerz and The Jack Herren Band

Hulen 22:00

Bjørn Torskes Trøbbel

The Cheaters Garage 22:30

Café Opera 23:30

Kommissæren Cinemateket, USF 19:00

Rockettothesky

Kvarteret 19:15

Kvarteret 19:00

LAURDAG

Alexandria Quartet

Garage 23:00

Viva Las Veggis 22:00

Ralph Myerz and The Jack Herren Band Hulen 22:00

Guden fra helvete

DNS, Småscenen 19:30

Tips oss

Helhus: Pierre Bastien, The Bloody Hollies, Quasimojo m.fl.

studvest@uib.no

107,8

Naked: Akustisk jam

■ FILMKLUBB

■ FILMKLUBB

En soldats far Cinemateket, USF 19:00

Psycho Cinemateket, USF 19:00

Kommissæren

Granateplenes farge Cinemateket, USF 21:00

■ SCENE

MÅNDAG

Landskap og Elskeren DNS, Småscenen 19:30

■ SCENE

HiFi Terapi

Guden fra helvete

Café Opera 23:30

DNS, Lille scene 19:00

DNS, Lille scene 19:00

Landskap og Elskeren

Falne engler

■ SCENE

DNS, Småscenen 19:30

Falne engler

Landskap og Elskeren DNS, Småscenen 19:30

Falne engler

DNS, Store Scene 18:00

Guden fra helvete DNS, Lille scene 19:00

Guden fra helvete DNS, Lille scene 19:00

Falne engler

Guden fra helvete

Falne engler ■ MØTE

Holbergdagene: Nordiske tidsskrifter på 1700-tallet

DNS, Store scene 19:30

■ MØTE

Holbergdagene: Nordiske tidsskrifter på 1700-tallet Griegakademiet 12:00

«Varsleren» Kvarteret 19:15

Griegakademiet 12:00

Bikubesong Logen Teater, 20:00

BRS: Jule-Lede? Kvarteret 19:00

DNS, Store scene 19:30

DNS, Store scene 19:30

DNS, Lille scene 19:00

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

Hulen 22:00

Kvarteret 22:30

DNS, Småscenen 18:00

DNS, Lille scene 19:00

Guden fra helvete

Usaisamonster + Animental

Cinemateket, USF 21:00

Cinemateket, USF 21:00

DNS, Småscenen 19:30

Landskap og Elskeren

■ UTELIV

Café Opera 22:30

Landskap og Elskeren

■ SCENE

Landskap og Elskeren

■ SCENE

TYSDAG

Søndagsjam

DNS, Store scene 19:30

■ SCENE

Mood Arabica 20:00

Jackman Logen Bar 21:00

Kvarteret 22:30

Slippefest for Prosopopeia

Snikk Snakk (1års jubileum) Landmark 19:00

Psycho

Madam Felle 22:30

Mozart

■ UTSTILLING

■ FILMKLUBB

Mads Eriksen solo

■ MØTE

Sardinen USF 22:00

Hulen 22:00

Montana 22:00

Magnus Barfot 21:00

Bergen Jazzforum: Håvard Wiik trio

Torsdagsrock: Elisabeth Yndestad og Poor Edward Petn og Boge Alaget

Dodes’ka-den – skjebner i slummen

■ UTELIV

«Maos» – Stopp statlig rasisme

■ UTELIV

■ UTELIV

■ SCENE

SUNDAG

NHH, 09:30

FREDAG

Studentersangforeningen i Bergen

■ MØTE

■ MØTE

■ MØTE

■ UTELIV

Vamoose 21:00

■ FILMKLUBB

Falne engler Bikubesong

Johnny Hide

VEKAS GODBIT

■ UTELIV

22.- 28. NOVEMBER

104,1

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Spelelista

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

«An oak tree» (Atlantic)

Benoit Pioulard «Précis» (Kranky)

BSTV har tatt juleferie. De er tilbake i januar.

VEKAS LÅT

Get cape. Wear cape. Fly

VEKAS ALBUM

Get cape. Wear cape. Fly An oak tree Benoit Pioulard Précis Yppah In two. The Weakly Maximilian Hecker Silly Lily, Funny Bunny Orangebox Combing the Fields Beach House Beach House Luke Vibert London The Receiver Sober hands Bonobo If you stayed over (Feat. Fink) Of Montreal Jennifer Louise

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 DNSRL 16.00 Jarman

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Den tredje verden 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

23


APROPOS

S

Jeg må... Det er leggetid, en tid jeg har sett frem til siden vekkerklokken smertefullt bekreftet dagens begynnelse. Med sminkefritt tryne, frisk ånde og pyjamaskledd kropp spankulerer jeg tilfreds fra badet i retning soverommet. Blikket sveiper over stuen. Det er best å legge seg sist. Kun da kan jeg være sikker på at alt ser plettfritt ut. En smule på komfyren er katastrofe og kan raskt medføre støvsuging. Etter å ha stappet Klippan-stoffet på plass, fløffet putene og kastet alle de utbrente stearinlysene og erstattet dem med nye, kan jeg endelig senke skuldrene og forsvinne inn på soverommet. Jeg bretter sengeteppet og legger putene i riktig rekkefølge ned på gulvet. Riktig rekkefølge vil si at den puten som skal ligge innerst i putehaugen neste morgen, får plass på toppen. Fem puter har sin faste plass, både i og utenfor sengen. Jeg er klar til å lukke øynene. I et siste krafttak løfter jeg armen for å slukke lyset på nattbordet til venstre for meg. Men så får jeg øye på den. Skapdøren. Den er åpen. Den jævelen. Hvem kan sove med en åpen skapdør? Det Store Norske Leksikon definerer tvangshandlinger som «handlinger som individet gjør av ubetvingelig indre drift, men uten rasjonell intensjon eller fornuftsmessig logikk». Nå mener selvfølgelig jeg at putesortering er fornuftsmessig logikk og derfor ikke faller inn under nevnte definisjon. Men så leser jeg videre og oppdager at eksempler som vaskemani, bestemte handlinger når man går til sengs, spiser o.l, gjør at undertegnede føler seg rimelig truffet av Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon. Finnes det andre tvangshandlende mennesker der ute? Å ja, da! – Jeg må dusje hver dag, sier Studvests kulturredaktør, og titter blygt ned i gulvet. Ritualmessig gjentakelse av samme handling. Avslørt! – Jeg tar det der med dusjing ganske med ro, jeg, sier Studvests nyhetsredaktør ærlig. – Jeg føler liksom at jeg får ut ganske mye når jeg er i badstuen, fortsetter han, og vi ler av ham - ikke med ham. Fotoredaktøren i Studvest er nødt til å gå i takt med alle han går ved siden av. I konstant 17. mai-ånd holder han takten. Venstre, venstre, venstre. Rimelig teit. En bekjent av en i kulturredaksjonen har en venn som, hvis hun ser en spesiell ting, bruker tungen til å tegne denne tingen oppe i ganen. Psycho! En god venninne av undertegnede må skylle glasset sitt tre ganger før hun fyller vann i det. I tillegg navngir hun alle skoene sine og kan ikke under noen omstendigheter være ikledd mer enn tre farger. Og hun lurer på hvorfor hun er singel... En av samboerne mine måtte i sine yngre dager kysse alle kosedyrene sine god natt, i redsel for at noen i familien skulle dø. I dag er krydderhyllen vår alfabetisert. Et medlem av nyhetsredaksjonen får ikke sove hvis lakenet ikke ligger helt rett på sengen. – Og det trenger ikke være på min side en gang, ler hun. Medfølende tanker sendes herved hennes utkårede, som har funnet dama i den delen av befolkningen som utgjør 15 prosent: Folk som har problemer med tvangshandlinger.

7K Bulletin Nå som det nærmer seg jul (i alle fall med Bulles utgivelsesfrekvens...) har moroklumpene i Bulle tradisjonen tro (blårussjævler er gjerne glade i tradisjoner) produsert en riktig morsom tulleutgave av en avis. Alle Bulleaviser er tulleaviser, vil du kanskje si, glad i å rime som du er. Men denne uken har de virkelig slått på stortromma. Institutt for Bedrevitenskap belyser saken med dette intervjuet.

Moroa begynner allerede på forsida, som er en blåkopi av det redelige organet Studvests sådan. De kaller Studvest for «Studveist», og antyder med titler som «Cannabis gir økt livslengde» og «Palestinaskjerfet sin historikk og betydning for dagens samfunn» at Studvestredaksjonen et sted på veien mot arbeidsledighet har gått seg vill i en venstreradikal hasjtåke. De kan vanskelig arresteres på dét. – Men ærlig talt, sjefredaktør Kaja McAnker-Schage– dere er vel egentlig ikke så veldig morsomme? – Kanskje ikke. Men det er tydelig at du ikke har satt deg inn i Bulles redaksjonelle retningslinjer. Alle som har vært til stede på NHH Aid vet at veien mot redaksjonell omtale i vår avis går gjennom nettbanken. Portrett til høystbydende, redaksjonelt stoff til faste tariffer. Denne gangen var det en kar ved navn Johan Guul-Acher Halschwardzon som etterspurte en kritisk artikkel om Studvests redaksjonelle omtale av sine egne budsjettkutt. Da var vi snare om å koke i hop noe. At den unge herren var sent ute, og endte opp med å få en artikkel i vårt tradisjonelle tullenummer, får han ta på egen kappe. At det ikke ble så morsomt, får Studvest ta på sin kappe. De er noen tørrpinner. – Det vet vi. Hvordan er stemningen på redaksjonsmøtene i Bulle? – Den er alltid god! Det vil si, etter middagen er mange i overkant mette (sponset oppefter ørene som vi er, disker vi gjerne opp med en sjuretters), men en flaske Chablis eller tre får humøret opp! Om noen skal ut på seiltur etter møtet og ikke ønsker å røre alkohol, tar de bare en titt på annonsesatsene våre – da skratter de med, de også, forsikrer redaksjonssjef Simon Cornelius Rieber-Nielsen. – Ja, for penger er det nok av? – Vel, det er klart det tar litt tid å venne seg til å måtte notere hvert eneste femsifrede beløp som debiteres eller krediteres våre bankkonti. Men sammenlignet med fattiglusene i Studvest, som skriker opp hver gang noen truer med budsjettkutt på en skarve halv million, sitter vi godt i det midt i smørøyet, medgir børsredaktør Preben Zacharias Gyldenschiold de Lange.

– Men for å få det på det tørre: hvordan er egentlig forholdet mellom Bulle og Studvest? – Det er vel egentlig ganske godt. Vi har en gjensidig avtale begge parter er fornøyd med: De leser ikke vår avis, vi leser ikke deres, humrer fondsforvalter Mikael Preben Von Kibsgaard-Rasch. – Men dere leser jo tydeligvis Studvest. Hvordan kan dere ellers koke ihop så treffende parodier? – Ja, jo, vi gjør jo egentlig det, da. Vi har jo ikke kommet dit vi er i dag ved å holde avtaler, må vite! Ansvarlig redaktør i Studvest, Urine Granvik var utilgjengelig for kommentar, da hun var travelt opptatt med å skrive om SV, kvalitetsreformen og seg selv hele tirsdag kveld. Men redaksjonen har hørt pålitelige rykter om at Studvest planlegger et motangrep under parolen «K0e». Vi venter i temmelig behersket spenning. S

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Eli Hagen avslører i sin nye bok at hun var «barnevakt» for småpikekåte AP-politikere på reise i Bangkok på 80-tallet. Tenk så mange unge jenter som ville takket Eli dersom hun hadde hatt den samme kustus på sine egne partifeller! OMFORLADELS


Studvest 2006 31