STUDVEST
PORTRETT
25. oktober 2006
Vargtimen Det loves både musikk og mord når Bjørn Willberg Andersen, alias Varg Veum, entrer scenen lørdag 28. oktober. Tekst: ANEMARI NEPLE anemari@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no
Hvem: Bjørn Willberg Andersen Aktuell med: Rollen som Varg Veum i «Falne engler» på Den Nationale Scene – Det er fascinerende å se hvordan Gunnar har mistet kontrollen over Varg! Han har skapt en karakter som lever sitt eget liv, som alle har et forhold til. Om ti-femten år er det godt mulig at en bergenser kan komme til å si: «Store bergensere gjennom tidene? Ja... Christian Michelsen, Ole Bull, Varg Veum...» Skuespiller Bjørn Willberg Andersen, «Bamse» blant venner, har nettopp tatt imot et glass appelsinjuice, og omhyggelig plassert en plastpose på nabostolen med ordene: «Det er veldig viktig at jeg ikke glemmer denne.» Om få dager går teppet opp for «Falne engler» på DNS. Svenske Staffan Aspegren har regien, og Gunnar Staalesen har selv dramatisert det mange mener er hans beste roman. Resultatet kan bli en kriminelt god høst på Store Scene. VENTER PÅ VARG
Over ti tusen publikummere venter allerede i spenning på Varg Veums scenedebut i Willberg Andersens skikkelse. I skrivende stund har gravemaskinene tatt et gedigent jafs av veikrysset på Engen. 46-åringen fra Møhlenpris, som fyller 47 på premieredagen, er allikevel trygg på at tilskuerne finner veien til teaterhuset. Men han innrømmer at forhåndssalget skaper et visst forventningspress. – Samtidig er det selvfølgelig godt å vite at vi selger. Du vet, helt fra teaterets spede barndom har publikum vært en viktig del av helheten, sier han med glimt i øyet, og beskriver oppsetningen av «Falne engler» som en helt spesiell opplevelse: – I motsetning til for eksempel et Ibsenstykke, som har vært fremført tusenvis av ganger før, er vi i ferd med å skape helt ny dramatikk, som formes underveis. Skuespillerne får jobbe med større dramaturgisk engasjement enn vi gjør til vanlig. Det krever ekstraordinær innsats fra alle, og vi har blitt et sjeldent sammensveiset team. Stemningen er veldig god nå. Og veldig energisk, utdyper han. FERSK FOSSE
Det er ikke første gang Bjørn Willberg Andersen er med på å skape ny dramatikk på Den Nationale Scene. I 1994 var han med på å skrive teaterhistorie, selv om det lille ensemblet
den gang neppe visste at det var dét de gjorde: Instruktøren Kai Johnsen hadde overtalt forfatteren Jon Fosse til å skrive for scenen. DNS satte opp enakteren «Og aldri skal vi skiljast», med Willberg Andersen i rollen som «Mannen». – I ettertid er det artig å tenke på. Den gang hadde vi selvsagt ingen anelse om hvor stort dette kom til å bli, men jeg likte umiddelbart stilen. Fosses teaterstykker er åpne tekster med mange aspekter, som stiller helt spesielle krav til grunnleggende tilstedeværelse. For oss som var litt avantgardistisk anlagt, var det aldri noe problem å spille Jons tekster, mimrer Willberg Andersen, som siden har hatt sentrale roller i en rekke Fosse-oppsetninger på DNS. FRA DJERV TIL DNS
Kallenavnet «Bamse» ble vedtatt i familierådet allerede i 1959. Veien til teateret ble nesten like allsidig som hans nær 20 år lange scenekarriere. Unge Willberg Andersen var fanebærer i Nygaards Bataljon og fotballspiller i Djerv. I gymnastiden turnerte han Vestlandet som vokalist i rockebandet «Jester», før han begynte «nokså tilfeldig» med dans og ble medlem av dansekompaniet Riss. («Vi holdt noen flotte, kanskje litt sære, forestillinger...») Da grunnfagskarakteren i psykologi ved Universitetet i Bergen ikke ble laudabel, bestemte han seg for å gjøre noe helt annet, og begynte på teatervitenskap... – Så hadde jeg en statistrolle i en sceneproduksjon, og noen fanget meg opp og mente at jeg burde satse. Men jeg sa aldri til meg selv: «Jeg må til scenen!» Jeg fulgte bare skjebnens vei. I ettertid ser jeg at det har vært det rette for meg. Den 25 år gamle studenten kom inn på
Jeg sa aldri til meg selv: Jeg må til scenen! Teaterhøgskolen ved første forsøk i 1985. Han flyttet fra Møhlenpris til Bærum med kone og barn. – Både jeg og min kone var under utdanning, det var en utrolig hektisk og helt fantastisk periode. Som min eldste datter minner sin middelaldrende far om: «Using energy creates energy!» MORD I MUSIKKEN
Nå er det altså Varg Veum det gjelder. Privatdetektiven må søke i sin egen fortid for å oppklare drapsgåten på DNS i høst. – Kriminalplottet står selvfølgelig sentralt i stykket, men dette er også et erkjennelsesdrama. Det handler om en mann og hans omgivelser – hvordan alle må ta et oppgjør med
livet de har levd. Det er ikke meningen å virke pompøs, men i det siste har jeg tenkt at det går en linje fra «Falne engler» til særlig 4. og 5. akt av «Peer Gynt», sier hovedrolleinnehaveren. Han spilte selv Knappestøper, og alternerte i rollen som Peer, på Store Scene i 1993. 60-talls-musikken spiller også en fremtredene rolle i «Falne engler». Den legendariske Bergen Beat-perioden er en viktig referanse for handlingen i stykket. Og det er derfor Bjørn Willberg Andersen nå kaster et ekstra blikk på plastposten han la fra seg ved ankomst. Her finner vi nemlig den autentiske Bergen Beatplatesamlingen til Rune Larsen, som har bistått ensemblet med eksperthjelp i forkant av premieren. Om Veum, Bergens Philip Marlowe, er rykende fersk på de skrå bredder, er han og Bamse til gjengjeld gamle kjenninger. Hele fem oppsetninger i radioteateret har det blitt. Gjenkjennelsen spiller en avgjørende rolle når Willberg Andersen forbereder seg på å spille Varg: – Alt skuespillerarbeid bygger for så vidt på en grad av gjenkjennelse. Når det gjelder Varg og meg, er det klart at vi har mye til felles. Både de fysiske omgivelsene og de historiske rammene er de samme. Prinsipielt mener jeg for øvrig at det ikke er noen forskjell på skuespillerarbeidet, enten det foregår på scene, i radio eller film. Det er riktignok stor forskjell på virkemidlene de forskjellige formatene krever, men kravene til tilstedeværelse og nærvær er de samme uansett.
sære saksofon-kvartetter etter hvert... – Det er en gammel guttedrøm, det her. Én cd – så kan de komme og hente meg! S
CV •Bjørn Arne Willberg Andersen • Født 28.10.1959. • Familie: Gift, 2 barn. • Utdannelse: Statens teaterhøgskole 1985-1988. Psykologi og teatervitenskap, Universitetet i Bergen. • Karriere: Store roller i en rekke oppsetninger på DNS, bl.a.: Ibsens «Peer Gynt» i 1993, «Besøk» av Jon Fosse i 2000, «Livet x 3» av Yasmina Reza i 2001. Cole Porters «Kiss Me, Kate» i 2002. «Don Ranudo» av Ludvig Holberg i 2004. «Funny Girl», «Draum om hausten» og «På 'an igjen» i 2005. • Har medvirket i en rekke film- og tvproduksjoner. • Kjent som Varg Veums stemme i Radioteatret. • Tildelt Pernillestatuetten i 1996 for sitt skuespillerarbeid. Kilde: DNS.
Ni kjappe: Ambisjon: Litt mer. Barndomsdrøm: Musiker. Favorittroman: «Falne engler»
FASCINERENDE FORSKJELLER
Favorittmusikk: Bergen Beat.
Tilstedeværelse. Nærvær. Energi. Og en repertoarliste som strekker seg fra «Livet x 3» til «På 'an igjen». Skuespillertilværelsen er ikke akkurat er noe «ni til fire»-liv. Hvordan er det egentlig å ha et yrke som innebærer prøver i et smalt samtidsdrama på formiddagen, og en musikalforestilling senere på kvelden? – Musikalen og skjebnedramaet representerer aspekter ved vår virksomhet som er like viktige. Kontrastene er noe av det mest fascinerende i dette yrket. Produksjonshastigheten er den største ulempen. Man hviler aldri! Er man ung og energisk gjør det kanskje ikke så mye, men når man blir eldre er det nødvendig å ta det med ro innimellom. Når han ikke løser kriminalmysterier iført beige trenchcoat, forsøker Bjørn Willberg Andersen derfor å få tid til andre ting enn teater. Som for eksempel å skrive egen musikk. – Vi holder på å spille inn en demo. Hm, dette burde jeg egentlig ikke si noe om. Det er en tidlig fase. Men planene er der. Og planene befinner seg stilmessig i skjæringspunktet mellom Tom Waits og David Bowie. Kanskje blir det også innslag av noen
Flink til: Å prøve å få det til. Dårlig til: Å slappe helt av. Forbilde: Charlie Chaplin. Hobby: Musikk. Beste teaterminne: «Raskolnikov» på DNS.
«Mitt navn er Veum. Varg Veum.» • Privatdetektiven Varg Veum dukket første gang opp i Gunnar Staalesens «Bukken til havresekken» i 1977. «Dødens drabanter» - den 14. og foreløpig siste boken om Veum - utkom i høst. • Varg Veum er enebarn, født i Bergen i 1942. Han vokste opp på Nordnes, og giftet seg i 1969 med Beate Larsen fra Rogaland. Sammen har de sønnen Thomas. I 1974 ble de skilt. På 70-tallet jobbet Veum i barnevernet, men i 1975 etablerte han sin egen praksis som privat etterforsker. • Veum bor i Telthussmauet 7 B, og har kontoradresse Strandkaien 2. Kilde: DNS.
19