STUDVEST
KULTUR
4. oktober 2006
verden
Flust av forfatterspirer blant Bergensstudenter Trodde du Bergensbølgen kun gjaldt musikk? Byens studentmiljø kan vise til et imponerende antall litterære debutanter, og de skrivekyndige er i godt selskap. Da Agnar Mykle skaket finlitterære kretser med Ask Burlefots seksuelle eskapader, leste han økonomi på Handelshøyskolen i Bergen. Og både Nordahl Grieg, Johan Sebastian Wellhaven og filmaktuelle Gunnar Staalesen startet forfatterskapet paralellt med studiedagene. – Sammenlignet med Oslo er det literære miljøet mer konsentrert i Bergen. Dessuten kan vi jobbe i fred fra forlag og markedsmekanismer, og dette skaper kanskje mer fokus på det essensielle, skrivingen, sier Silje M. Stavrum Norevik. I likhet med Mona Vetrhus skriver hun masteroppgave i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Samtidig debuterer begge med tekster i antologien «Signaler» i høst. LITEN TID
«Frank Lande» blir kjedelig i forhold, bedyrer han.
kraft var å gjøre noe som aldri før har blitt gjort. Språket blir sekundært, bedyrer Lande. Frank innser at han kan fremstå arrogant, samtidig mener han det finnes en selvhøytidelighet i litteratur-Norge som ikke finnes i andre kunstarter. – Innenfor andre kunstfelt er det et stadig krav til fornyelse, samtidig som det både i teater og film finnes visse fysiske begrensninger. Litteratur er en kunstform hvor man kan sprenge alle grenser, hvorfor benytter vi oss ikke da av denne muligheten? Som ved å skrive en bok om seg selv. Men uten rot i virkeligheten. – Boka er en kritikk av alle som streber etter
å bli kjent. Men samtidig blander jeg meg selv inn i dette, så på sett og vis er boka en kritikk av meg selv, mener Lande. Snart skal penner kvesses og terninger trilles. Lande har alt forsonet seg med dårlige anmeldelser. – Redaktøren min har advart meg om at folk kommer til å bli forbanna. På sett og vis har jeg jo skrevet en bok om meg selvFrank holder inne et øyeblikk. – Som jo egentlig ikke burde gies ut, legger han selvironisk til. S
Debutantene har tidligere publisert tekster i litteraturviternes tidsskrift «Prosopopeia» og på nettstedet Jungforlag.no De er enige om at tiden er den vanskeligste faktoren som fulltidsstudenter og skribenter. – Man går rundt med konstant dårlig samvittighet, sier Mona. – Enten burde man ha skrevet på masteroppgaven, eller så burde man skrive på sine egne ting. Vetrhus har studert ett år ved forfatterstudiet i Bø, og synes det var befriende å kunne fokusere et helt år kun på skriving. – Forfatterstudiet gav meg troen på at det var mulig å skrive. Selv om man vanskelig kan leve av å være forfatter, møter man mange likesinnede som motiverer en til å fortsette, sier Mona. Silje vurderte Skrivekunst akademiet i Bergen, og mener det burde finnes et tilbud for forfattere på lik linje med kunsthøyskoler og kunstakademi. – Samtidig må man være en god og kritisk leser, for å skrive godt. Således kan det være like inspirerende å studere teori og literaturvitenskap som å gå på en kreativ skrivelinje, påpeker hun. Struktur er ifølge litteraturstudentene nøkkelen om man skal få noe ned på papiret. Den romantiske klisjeen om forfatteren som skriver
kun når inspirasjonen griper en, har de liten tro på. – Ta Bjarte Breiteig, han brukte seks år på å skrive sin siste novellesamling. I et anfall av skrivesperre reiste han til Paris et halvt år, uten at han klarte å skrive noe mer der borte, forteller Silje. – På forfatterstudiet ble vi rådet til å skrive to timer hver dag, mens man holder på med andre ting, som for eksempel master, forteller Mona. INSPIRERENDE MILJØ
De tror begge at Bergen har en fordel ved at miljøet er så lite. På den måten kjenner man til hverandre, og miljøet representerer en viktig inspirasjonskilde. – I Bergen er det en nærhet mellom litteraturvitenskap, Skrivekunstakademiet og de utøvende forfatterene. Det er ofte litteraturopplesninger, og kritiske samtaler om litteratur, forteller Silje. – Miljøet er en kilde til inspirasjon, samtidig får en kanskje skrevet mer om man holder seg litt utenfor. Jeg tror det er en fordel å kunne gå inn og ut av miljøet, mener Mona. Så langt har de opplevd smått med spisse albuer. Og selv om «Signaler» knapt har blitt sluppet ut i butikkene, holder de begge på med nye litterære prosjekter. – Jeg vil ikke kalle meg selv forfatter før jeg eventuelt skulle ha min egen bok i hendene, sier Silje. Mona er enig. – Det føles litt som å stå utenfor bakeriet. Vi har ikke smakt på bollene enda. «Signaler» slippes i begynnelsen av oktober. S
Forum for skrivelystne studenter • Hver høst utgir Cappelen en litterær revy for debutanter med tittelen «Singnaler». Innleveringsfrist for manus til «Signaler 2007» er 15. november 2006. • Skrivekunstakademiet i Bergen er et fulltidsstudiested hvor det hvert år taes opp 12 studenter til ettårig fulltidsstudium. Støttes av Lånekassen. • På www.jungforlag.no kan man sende inn egne tekster. • Prosopopeia er et litteraturtidsskrift som utgis av masterstudenter i litteraturvitenskap ved UiB.
i Bergen Gunnar Staalesen (f. 1947) • Cand. Philol. i engelsk, fransk og litteratur fra Universitetet i Bergen. • Debuterte med romanen «Uskyldstider» i 1969. • Mest kjent for kriminalromanene om privatdetektiv Varg Veum, som i disse dager festes til filmlerretet.
Pål Gerhard Olsen (f. 1959) • Cand. mag i sosiologi, norsk og litteratur fra UiB. • Debuterte i 1985 med romanen «Svart, svart - og et tynt lag hvitt».
• Debuterte med diktsamlingen «Start» i 1983. • Mottok Brageprisen for «Bikubesong» i 1999, og har vært nominert til Nordisk Råds Literaturpris.
• Har hovedfag i litteraturvitenskap fra UiB. • Debuterte med romanen «Innestengt i Udyr» i 1998.
TIPS OSS!
• Har senere utgitt romaner, ungdomsromaner og skuespill.
Maria Parr (f. 1981)
Frode Grytten (f. 1960) • Har hovedfag i adm. org. fra UiB.
Olaug Nilssen (f. 1977)
Øystein Vidnes (f. 1977) •Har påbegynt mastergrad i literaturvitenskap ved UiB. • Debuterte med romanen «Bondeforteljingar» i 2002.
studvest@uib.no
• Mastergradstudent i Nordisk ved UiB. • Er nominert til Brageprisen for debutboken «Vaffelhjarte» (2005).
17