Studvest 2006 24

Mer populært enn fredagspils SIDE 11

Psykologi Dominert av jødiske menn SIDE 22- 23

KULTUR

Mandagsjam

CAMPUS

KUKLTUR

ONSDAG 4.OKTOBER 2006 - NR. 24 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 40

Frank Lande Arrogant og respektløs

SIDE 16- 17

FEST I DOVREGUBBENS HALL SIDE 2

OMTALAR

STUDVEST

• Samtiden: Ny og fin • The School: Skoleeksempel • World Trade Center: Nær parodisk SIDE 26

Velger å jobbe svart Utvekslingsstudenter i Norge fra land utenfor EØS, må betale 800 kroner i gebyr for hver deltidsjobb de vil ta.

Leder for International Student Union i Bergen, Mohammad Anwar, mener dette fører til svart arbeid.

Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN / marthe@studvest.no

SIDE 5

Friluftsliv Som fersk student ved Bergen Arkitektskole må man klare seg en måned nærmest uten vegger og tak, før man skal lære å bygge de.

MIDTEN

Budsjettfrykt Fredag legger Øystein Djupedal frem sitt første budsjett som Kunnskapsminister. Universitets- og høgskolemiljøet i Bergen tror ikke studenter og forskning blir prioritert.

SIDE 26

Jenter har dårlig selvtillit i realfag Barne-TVGutter mener de er gode nok for videre studier i realfag med 3 og 4 i disse fagene. En fjerdedel av jentene med karakteren 6, velger bort videre realfagsstudier. Dramatisk, mener forskerne.

SIDE 6 OG 7 VELGER BORT MATTE. Elevene Afsana Akter, Trine Røen Bruvik, Eirin Florid Fosse og Cathrine Sissener tror ikke realfag er noe for dem.

pedagogen I 25 år har han forklart oss hvordan kroppen fungerer, fått oss til å le, jobbet for barn og mest av alt, hatt det gøy. For det er Trond-Viggos misjon: Hvis flere har det gøy, blir verden et bedre sted å være.

SIDE 21 OG 22

APARTE

4. oktober 2006

STUDVEST

Parkeringsparty Hvorfor kaste bort tiden på femti kvadratmeters puber og stappfulle nattklubber når du kan feste i et nybygd parkeringshus?

Tekst: HENRIETTTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest. no

REDAKSJONEN

Forbi fire vakter, ned 4 trapper. Under jorden åpner hallen seg. Korallblått møter limegrønt, toppes av et hint av fersken, og føles svært gjennomført med de matchende telysene som blafrer lydløst bortover bordene. Badet i delikate skjær fra lyskasterne som er plassert på alle kanter, fremkaller det hele et gisp og skjelvende, håpeful-

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

le festnerver. Men nei. Dette er ikke Bergens nye nattklubb, eller storslåtte diskotek. Dette er Grieghallens nye parkeringhus, Dovregubbens Hall.

Festen til Arbeidsmiljø-konferansens 70 års-jubileum fikk æren av å bli førstemann ut.

Hovedretten har nettopp blitt servert. Mer rognebærgelé, mer portvinsaus, flere poteter. Hvite skjorter flagrer mellom hvite duker.

Lyden av bestikk som møter tallerken, klirrende glass - skål! - latter, stemmeleie på passende nivå. Alt er med på å fylle rommet med en behagelig brumming. Eksos, bensin - blinklysene står fortsatt på - føles allikevel langt, langt unna.

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31

DAGLEG LEIAR: Ingrid Handeland Telefon: 470 67 641

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Sindre Øye Helgheim Ingrid Dahlen Rogstad Heidi Ravnestad

Etter-maten-siggen har kommet for tur. Som små ildfluer iler sigarettglødene gjennom mørket og inn under plastikkteltet som ly for regnet.

Samtidig inne i parkeringshuset setter selskapet fart.

– Gaute! Gaute, vi må begynne å skjenke opp cognac og likør!

Reidar Skjolden, prosjektleder ved Grieghallen, haster stresset forbi.

Selskapet ligger en halvtime foran skjema.

– Gaute! Ta med deg to, roper Skjolden over lokalet.

Heldigvis står hundre servitører til disposisjon. Og Skjolden og Grieghallen-prosjektlederne har vært ute i hardere vær. En gang hadde de Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Aalgaard Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Anders Langeland Johannesen KULTURJOURNALISTAR: Geir Kristiansen

2375 gjester å servere. I kveld er det kun ni hundre.

Et av kveldens høydepunkter er når The Chris Thompson and Mads Eriksen band inntar scenen med sine svingende gitarriff og pyroshow.

Dette var første, men langt i fra siste konsert i nybygget.

Parkeringshusets andre etasje er spesialdesignet, høyt under taket og med ekstra ventilasjons- og varmeanlegg. Messer og konserter, private arrangementer vil stå i kø. S

Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Silje Martinsen Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim Henriette K. Johansen Anemari Neple Isabell Aga Engelsen

Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Henriette Framnes Time GRAFISK UTFORMING: Torill Henningsen

Tonje Høyberget Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland ILLUSTRATØRAR: Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no

DATAANSVARLIG: Erlend Røsjø TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

4. oktober 2006

En uventet avgang •• Torsdag meldte Universitetet i Bergen at Kåre Rommetveit Illustrason: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN / ashild@studvest.no

takker for seg som universitetsdirektør etter nesten 17 år. Han har vært den administrative lederen av en institusjon som har vokst fra å ha i overkant av 10.000 studenter, til i dag å huse nærmere 20.000 studenter. Budsjetter og antall årsverk ved UiB har økt i samme takt, og ikke minst har Rommetveit styrt i en periode der UiB har bygget opp en anseelig fondsformue.

•• Det er hersker liten tvil om at Rommetveit har vært viktig brikke i denne prosessen. Sammen med de fire rektoratene som har vært i hans tid, har han utviklet Universitetet til å bli en av de viktigste kunnskapsbastionene i Norge.

•• Det er ingen hemmelighet at Studvest og Rommetveit har hatt sine uenigheter. Alt annet ville vært unaturlig. Sist gjaldt det fondsforvaltningen av UiBs etterhvert milliardstore formue. Nå som den avtroppende direktøren har annonsert at han skal fortsette sitt engasjement som fondsforvalter, gjentar vi vår oppfordring fra i vår om å innføre etiske retningslinjer for UiB's fondsplasseringer. På akkurat samme måte som Norges oljeformue, og UiO's fond har.

•• Til tross for dette erkjenner vi også den store innsatsen Rommetveit har lagt ned i denne institusjonens ve og vel. Ikke minst når det komme til samarbeidet med det lokale næringslivet og kommersialisering av forskning.

•• Det er likevel med en bismak vi konstaterer at direktøren tar sin hatt og går. I media har det vært ymtet frempå at avgangen kom nå på grunn av samarbeidsproblemer med det nye rektoratet. Selv sier Rommetveit til På Høyden: «Ulike rektorer kan ha ulike måter å arbeide på og har ulike universitetspolitisk ståsted. Selv om det kan ha vært forskjellige synspunkter som har gjort seg gjeldende, ser jeg ingen grunn til å fokusere på det nå.»

•• Om det i media bare har vært antydet, er det mye mer enn antydninger som foregår på institutters pauserom, i kantiner og rundt røykebøtter. Det virker som hele Universitetet er overbevist om at dette var en maktkamp mellom rektor Grønmo og direktør Rommetveit. Og at Rommetveit trakk det korteste strået. Om dette er tilfellet eller ikke, vil vi nok aldri få vite.

•• I både Festspillene i Bergen, på DNS og i Helse Bergen har profilerte ledere forlatt sjesfsstolene den siste tiden. Alle stedene med relativt mye støy i lokale medier. Det er i den sammenheng påfallende hvor stille det har vært rundt Rommetveits avgang. Tatt i betraktning ryktebørsens summing. Vi etterlyser ikke mer bråk, men det er vanskelig å tro at alt har kommet til overflaten rundt denne direktøravgangen. Og det er synd.

•• Vi takker samtidig Kåre Rommetveit for hans innsats for UiB, så langt.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Vi har gjort oss farlig avhengig av oss selv for å kunne definere andre.

«De andre» Marit Dorothea Bjørnstad, Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR «Ny HIV-epidemi» var overskriften i Dagbladets leder sist fredag. I første setning brukes begrepet «homofile menn». Hvorfor presiseres menn med et adjektiv? Fordi begrepet mann gjennomsyres av heteroseksualiteten som norm. Vi trenger et ekstra ord for å beskrive menn som beveger seg utenfor denne normen. Bak kategoriene menn og homofile menn ligger det klare oppfatninger om norm og avvik.

Dette illustrerer hvilken makt språket innehar. Bak hvert innarbeidede begrep ligger ideologiske strukturer som gjennom granskning kan fortelle oss mye om kulturen vi lever i. Jeg etterlyser en bevisstgjøring rundt vår egen deltakelse i reproduksjonen av det vi oppfatter som det normale. Det finnes en virkelighet, men meningen om den er konstruert, mener Stuart Hall, en anerkjent engelsk kulturteoretiker. I lys av dette kan vi forstå virkeligheten som en relativ størrelse, og i fortolkningen av denne står media svært sentralt.

Stereotyper er kategorier vi setter på verden for å forstå den. Og media både produserer og reproduserer slike. Noe jeg har reagert på er bruken av begrepet «innvandrer». Jeg tør

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN Med NRK-monopolets dødsstøt skal radioen gjenvinne tapte bastioner. Nye kanaler vil gro opp som paddehatter. En av dem kommer fra Studenttinget i Bergen. Med studentnærradioen vil hele informasjonsbildet endre seg for studentene. Ennå er det for tidlig å si klart hvordan en slik radio vil arte seg. Det er heller ikke avgjort når den kan komme i gang på grunn av et stort antall søknader om frekvensen.

Selvsagt blir det lettere å få nyheter omkring

påstå at innvandrer, i hvert fall her i Vesten, på et konnotativt nivå betegner en person med en annen hudfarge enn hvit. Selv flyttet jeg fra Norge til Sverige for to år siden. Aldri hørte jeg noen omtale meg som innvandrer. Det verste var at jeg aldri tenkte på meg selv som det heller.

Man definerer altså andre med utgangspunkt i seg selv. Et annet eksempel finner vi i krimjournalistikken. Er noen av de innblandede fargede, vil vi nesten alltid få denne informasjonen servert. Derimot legges det sjelden vekt på å beskrive noen som hvit. Hvis det ikke sies noe, er hun/han hvit. Og det er her normen gjør sitt diskriminerende arbeid. På denne måten oppstår fordommer om «de andre». Media fremstiller det som om man er innblandet i kriminalitet fordi man er mørk.

Bak kategoriene menn og homofile menn ligger det klare oppfatninger om norm og avvik.

Richard Dyer har skrevet boken «White». Han mener at hvite må se seg selv som hvite, og ikke bare som mennesker. Dyer argumenterer for at vi må se hvit som en farge, og forstå at hvite mennesker også er en rase.

«We don't mention the whiteness of the white people we know,» skriver Dyer. Han viser hvordan hvite mennesker ser seg selv som det normale.

Alt utenfor må defineres. Normen er så etablert at den er språklig og kulturelt usynlig.

Mannlig/kvinnelig, heteroseksuell/homoseksuell og hvit/svart er eksempler på satte dikotomier (todeling av begrepsområder). Disse bør problematiseres fordi de uttrykker mange forestillinger om forskjeller.

Vi kategoriserer mennesker, putter de i båser og lukker disse. Er man ikke det ene, så er man det andre. Som Judith Butler ville sagt: det handler om å ekskludere og inkludere. Med utgangspunkt i konstruktivismen reflekterer ikke dikotomiene naturlige forskjeller, men sosiale og kulturelle konstruksjoner. Dikotomiene er hierarkisk ordnet med normen først og deretter det som må forklares. For å eksemplifisere: «hetero» er normen (den såkalte heteronormativiteten) - det som gjør krav på å være det naturlige, mens «homo» blir stående igjen som det som må forklares.

Det viktige i denne sammenhengen er å øke vår bevissthet om hvilke begreper vi tar i bruk, og hvorfor vi tar i bruk nettopp disse. Mange begreper og kategorier er så språklig og kulturelt innarbeidet at de opptrer som myter. Og selv når disse mytene skal problematiseres, er man nødt til å ta i bruk de allerede etablerte begrepene disse mytene er basert på.

Det er disse kulturen forstår, og det er gjennom disse vi gjør oss forstått.

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN universitetet gjennom radio enn for eksempel Studvest. Men man må også være oppmerksom på enkelte uheldige konsekvenser. Om resultatet blir en «korporativistisk» kanal med presentasjon av foreningene ville det bli oppstykket og ikke minst gørr kjedelig, hevder Terje Rasmussen.

Fra artikkelen «Lufta er for alle», Studvest nummer 15, 1981

Forsiden på Studvest er klar i sin dom av statsbudsjettet for 1997: «Vonbrot» er konklusjonen. Det er kuttet i 20 hovedfagsplasser, stipendet utgjør fremdeles bare 26 prosent av studielånet og det er ikke penger til nytt medisinbygg. I tillegg er det bare 325 nye studentboliger på landsbasis og ingen flere barnehageplasser. Rektor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt, er veldig bekymret.

– Kapasiteten på hovedfag foreslås redusert

mens den helt åpenbart burde vært økt.

Dette er en situasjon som ikke er til å leve med. Bygget for biologiske basalfag er også i det blå, og i forbindelse med at Høyskolen i Bergen kommer inn i SiB fra nyttår, vil presset på boligene og barnehageplassene øke, sier han.

Fra artikkelen «Sigbjørn satser ingenting» i Studvest nummer 23. 1996

3

NYHENDE

4. oktober 2006

STUDVEST

Liten tro på statsbudsjettet Verken studentene, NSU eller rektorene i Bergen tror de har grunn til å juble når regjeringen legger frem statsbudsjettet på fredag.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto. FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Regjeringen har gått ut med så store lovnader at det sier seg selv at de ikke kan innfri alt, sier leder for Norsk Studentunion (NSU), Jens Maseng.

Han tror den økte satsingen på blant annet barnehager vil gå utover studentene, og tør ikke håpe på annet enn oppjustering av studielånet.

– Dersom ikke lånet blir indeksregulert i dette budsjettet blir jeg meget skuffet. Regjeringen kommer med signaler om at studenter skal få bedre uttelling ved neste års budsjett.

Det er for dårlig, mener Maseng.

FLERE STUDENTBOLIGER

HÅPER: Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, håper på mer penger til forskning i årets statsbudsjett.

NSU i Bergen har heller ikke de største forventningene til statsbudsjettet.

– Regjeringen har store løfter å innfri. Vi kan nok ikke forvente oss alt på en gang, sier Hermund Furu, leder for NSU i Bergen.

Han håper på oppjustering av

studielånet, og i tillegg bevilgninger til minst 800 nye studentboliger i Norge.

Mari Helén Varøy er velferdsansvarlig ved NSU Bergen. Hun håper på økte midler til psykisk helsetjeneste for Bergensstudenter.

– I dag får studenter i Oslo og Trondheim langt høyere støtte i forhold til oss på dette feltet. Jeg håper på en jevnere fordeling av midlene, sier Varøy.

DÅRLIGE SIGNALER

– I forhold til hva som ble lovet i Soria Moria-erklæringen kan universitetene ha store forventninger til statsbudsjettet. Dersom forventningene ikke blir innfridd får både universitetene og regjeringen et problem, hevder rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo.

Han håper på mer penger til forskning i årets statsbudsjett.

– Kvalitetsreformen må ikke gå ut over forskningen ved universitetene, sier Grønmo, som særlig håper på støtte til forskning innen matematiske- og naturvitenskapelige fag.

Universitetsrektoren håper også på støtte til nytt bygg til odontologistudentene i Bergen, og mer penger til opprettelse av post.doc-stillinger.

– Vi har fått dårlige signaler i forhold til budsjettet fra mediene, men

vi håper at regjeringen innfrir, sier Sigmund Grønmo.

FRYKTER NEDSKJÆRINGER

– Vi er i gang med en opptrappingsplan ved NHH i forbindelse med økt studenttall. Vi håper på fortsatt støtte til denne, sier NHH-rektor, Jan Haaland.

Han forventer et stramt statsbudsjett i forhold til høyere utdanning, men håper og tror at bevilgningene til opptrappingsplanen vil fortsette også i årets budsjett.

– Vi kan nok ikke forvente oss for mye, mener NHH-rektoren, som frykter at han vil bli litt skuffet når budsjettet kunngjøres.

Nina Malterud, rektor ved Kunsthøyskolen i Bergen tror heller ikke at det er stor grunn til optimisme rundt til statsbudsjettet.

– Vi trenger oppgradering av både rom og utstyr, og ønsker oss selvsagt mer penger, men vi har ikke fått inntrykk av at det blåser i vår retning, sier hun.

Malterud frykter nedskjæringer i forhold til høyere utdanning.

– Det bekymrer oss. Nedtrapping i fokuset på høyere utdanning er ikke bare dårlig for oss, det er også dårlig for Norge. S

Håper på mer lån Språkstudentene Victoria Galai og Merete Ottersen vet ikke helt hva de kan forvente seg når statsbudsjettet legges frem på fredag.

– Jeg visste faktisk ikke at budsjettet skulle komme da, innrømmer Ottersen.

Likevel er verken hun eller Galai i tvil om hva de ønsker seg mest.

– Det må bli mer stipend og lån, sier de.

– Det hadde vært flott med gratis buss også, men det blir vel litt for mye å håpe på, sier Galai.

De to jentene er helt ferske studenter, og synes at det å studere er en stor jobb.

– Jeg føler meg helt klart som en heltidsstudent, sier Ottersen, som ikke jobber ved siden av studiene.

Hun planlegger imidlertid å skaffe seg en jobb. Galai tjener allerede inn litt ekstra i tillegg til studielånet ved å jobbe i Røde Kors. S

MER LÅN. Victoria Galai og Merete Ottersen studerer henholdsvis japansk og spansk ved HF-fakultetet. De ønsker mer studielån i årets statsbudsjett.

4

STUDVEST

NYHENDE

4. oktober 2006

Betaler dyrt for å jobbe På grunn av et rigid regelsystem jobber utvekslingsstudenter svart i Norge, sier lederen i International Student Union (ISU).

Tekst: JON DAGSLAND HOLGERSEN jond@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

Mohammad Anwar (29) reagerer på

dagens regelverk, der utenlandske studenter fra utenfor EØS som jobber i Norge må betale et avgiftsgebyr på 800 kroner for hver jobb de skaffer seg. Dette kommer i tillegg til 800 kroner for oppholdstillatelse.

– Med disse reglene isolerer ironisk nok Arbeids-og inkluderingsdepartementet (AID) internasjonale studenter og motarbeider integreringen, sier Anwar.

Han er utvekslingsstudent fra Pakistan og leder for ISU. De siste fjorten månedene har han tilbragt i Norge i forbindelse med mastergraden sin i Gender and Development Studies ved Universitetet i Bergen (UiB).

LØNNER SEG IKKE

– På grunn av språk- og kulturforskjeller er det ofte vanskelig for utvekslingsstudenter å få seg deltidsjobber i Norge, sier Anwar.

Han peker på at man først må få seg jobb, deretter søke om jobbtillatelse, få skattekort, og så betale 800 kroner før man i det hele tatt kan begynne å jobbe.

– I tillegg er det er jo litt komisk at mange av skjemaene man må fylle ut i kun leveres ut på norsk, sier han.

– Dessuten blir de aller fleste utvekslingsstudentene bare værende ett semester i Norge. Mange føler derfor at det ikke vil lønne seg å betale gebyret i forhold til den lave summen de tjener, fortsetter Anwar.

Studentassistenter er en jobb som ofte kan være aktuell for utvekslingsstudentene. Et realistisk eksempel fra Studentenes Landsforbund (STL) viser at hvis man tjener 100 kroner timen og jobber tilsammen tre timer per uke i 12 uker vil avgiften utgjøre 22 prosent av lønnen. Resultatet er at utvekslingsstudentene velger å ikke ta jobbene.

Utenlandske studenter skifter dessuten oftere jobb enn de norske studentene de to første årene de bor her, ifølge STL. Hovedgrunnen til dette er tilpasningen de gjennomgår, og det gjør denne gruppen ekstra sårbar i forhold til avgiften.

TUNGVINT. Studenter fra land utenfor EØS blir tvunget gjennom er kronglete byråkrati. Dette fører til svart arbeid, mener Mohammed Anwar.

ULOVLIGE JOBBER

Konsekvensen av systemet er at utvekslingsstudentene i mange tilfeller skaffer seg svarte jobber. Anwar mener AID må ta ansvaret for dette.

– Jeg vet om mange utenlandske studenter som vil jobbe lovlig, men som verken har råd eller tid til å skaffe seg arbeid på lovlig vis.

Tidligere var det ingen arbeidsgebyr, men dette ble endret fordi AID mente det var for ressurskrevende å behandle søknadene. Anwar tror ikke mengden søknader vil bli et problem hvis geybret oppheves.

– Det er ikke slik at alle utvekslingsstudenter vil søke på jobb selv om avgiften tas bort. De som ikke er helt avhengig av å arbeide vil heller bruke tiden sin på andre ting. I tillegg er det et begrenset jobbmarked for oss, sier han.

NSU STØTTER

De ulike regionene av ISU har nå samlet seg i kampen for å få fjernet avgiften, og sendt brev til AID der de argumenterer for dette. Anwar er glad for at også NSU støtter forslaget.

– Det er viktig at man er flere som jobber for samme sak, sier han.

Tirsdag vedtok Studentrådet en resolusjon mot arbeidsgebyr, og denne skal sendes i brevs form til UiB og AID. I tillegg ble det klart at UiB muntlig har stilt seg positive til forslaget.

Internasjonalt ansvarlig og likestillingsansvarlig i NSU, Camilla Aase, stiller seg uforstående til AIDs regelverk.

– Dette ligner ikke noen ting og gjør situasjonen unødvendig vanskelig for mange utvekslingsstudenter, sier hun. S

Regler for arbeidsmengde • Studenter fra utenfor EØS som vil ha deltidsjobb i Norge må betale 800 kroner i arbeidsgebyr for hver jobb de har. Har man for eksempel 3 ulike arbeidsgivere i løpet av oppholdet i Norge koster det altså 2400 kroner å jobbe.

• Det gis tillatelse til deltidsarbeid et antall timer pr. uke som tilsvarer inntil en halv stilling i vedkommende yrke, men likevel ikke utover 20 timer i uken.

ISU • Den største organisasjonen for utvekslingsstudenter i Norge.

• ISU har som hovedmål å gjøre oppholdet for utvekslingsstudentene her i Norge så trivelig som mulig.

• ISU har fokus på alle delene av studietilværelsen, fra studiesituasjon til sosiale, kulturelle- og politiske aktiviteter.

Kilde: Studentskibnaden i Bergen (SiB)

Studentrådet • Studentrådet er det øverste studentorganet ved UiB, og behandler saker som angår studentene ved UiB

Frustrert over departementet – Endringene vi har foreslått i denne saken blir tydeligvis ikke tatt hensyn til, sier underdirektør i UDI. Tekst: JON DAGSLAND HOLGERSEN jond@studvest.no

I et brev til Kommunal- og reginaldepartementet, 05.09.2005, foreslo Utenriksdirektoratet (UDI) endringer i regelverket vedrørende arbeidsgebyr for utvekslingsstudenter. Etter regjeringsskiftet gikk saken videre til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), men ingenting er gjort.

URIMELIG

Hans- Henrik Hartmann er underdirektør ved Regelverksenheten i UDI. Han forstår de internasjonale studentenes reaksjoner, men kan ikke gjøre noe.

– UDI er pålagt å oppfølge de bestemmelsene som er gitt i lov og forskrifter. Vi kan kun komme med innspill vedrørende endringer, sier han.

I 2004 ble avgiften økt fra 600til 800 kroner uten at forslaget ble sendt til høring. Det ble vedtatt via budsjettbehandling og ikke videre diskutert. Inntektsbetingede begrun-

nelser er hovedargumentet bak vedtaket.

– Det er ikke veldig lett for de internasjonale studentene å protestere mot slike bestemmelser fordi de er i landet en kort periode, og mangler demokratiske rettigheter som muligheten til å stemme ved valg, sier Hartmann.

IKKE I SVERIGE

UDI skrev i brevet til Kommunal- og regionalderpartementet blant annet <<at en student som ønsker deltidsarbeidstillatelse, må betale gebyr i tillegg til det som ble betalt for stu-

dietillatelse, mener direktoratet er urimelig>>.

– I Sverige kreves det for eksempel bare en avgift om man søker oppholds- og arbeidstillatelse samtidig, sier Hartmann.

Han peker på musikkrelaterte studier som ekstra problematisk i forbindelse med dagens reglement.

– Dette er studenter som gjerne har enkeltstående oppdrag i form av konserter og opptredener i forbindelse med studier, og avgift for hver gang blir da helt feil, avslutter han.

Studvest prøvde gjentatte ganger å få tak i personer ved AID som

kunne redgjøre for hvorfor regelverket er utformet som i dag. S

TIPS OSS! studvest@uib.no

5

NYHENDE

4. oktober 2006

STUDVEST

Jenter tror gutter

UINTERESSERTE I REALFAG: Afsana Akter, Eirin Florid Fosse, Trine Røen Bruvik og Cathrine Sissener mener at realfag er for mye arbeid. - Når det i tillegg er så lett å velge det bort er det lett for at det er det man gjør, sier Eirin.

En fjerdedel av jentene med 6 i matte tror fremdeles ikke de er flinke nok til å studere realfag.

Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK torillse@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN marthe@sutvest.no

Afsana Akter, Cathrine Sissener, Trine Røen Bruvik og Eirin Florid Fosse går VKII Allmenn på Laksevåg videregående skole. Mens Trine vil til Sverige for å bli naprapat og Cathrine drømmer om et liv som skuespiller er de to siste usikre på hva de vil bli. En ting er ihvertfall sikkert, ingen av jentene skal studere realfag.

Mens kvinneandelen har gått opp på alle andre studier de siste årene, har den stått stille på realfag. Tallene for i høst viser positive endringer, men de fire jentene tilhører det store flertallet som ikke tror realfag er noe for dem.

– Realfagene interesserer meg ikke. Selv om jeg hadde jobbet hardt ville jeg aldri ha fått de karakterene jeg går ut med nå, sier Cathrine.

De fire har valgt bort de fleste av realfagene, bare to av dem har valgt å ta biologi.

6

– Jeg trenger ikke å ta realfag, så da blir det til at jeg ikke gjør det, forklarer Afsana.

– Vi kunne velge det vi ville, og tok gøye ting istedenfor, tilføyer Eirin.

– DRAMATISK

For at jenter skal velge matte på VKI og VKII på videregående må de ha svært gode karakterer. Ifølge undersøkelser gjort av NIFU STEP velger bare noe over 10 prosent av de jentene som har 4 i matte fra grunnkurs den mest avanserte matten, mot 40 prosent av guttene. Når det gjelder elevene med 5 i matte velger noe over 30 prosent av jentene den mest avan-

Gutter vurderer egne evner høyere enn Lødding jenter Berit Forsker NIFU serte matten mot nesten 70 prosent av guttene.

– Hvis vi ser på de jentene som fikk karakteren 6 i matte på grunn-

kurs er det 1/4 som valgte bort all videre matte, mot under 1/10 av guttene. Det er jo helt dramatisk, sier forsker ved NIFU STEP, Berit Lødding.

Hun kan fortelle at jenters holdninger til egne prestasjoner i realfag begynner tidlig. I undersøkelser som ser på sammenhengen mellom avgangskarakteren og følelsen av mestring i matte for 10. klassinger, er det tydelig at guttene mener at de er flinkere. (Se graf) – Man kan jo spørre seg om dette gjelder faglig selvtillit eller selvtillit generelt. Da er det interessant å se at det motsatte gjelder når vi ser på tilsvarende statistikker for språk, nemlig engelsk for samme klassetrinn, sier Løddingen. (Se graf) SKYR DE TUNGE REALFAGENE

De fleste realfagene i høyere utdanning har stabilt lave jenteandeler.

Imidlertid kan det virke som om forandringer er på vei. Etter mangeårig rekrutteringsinnsats og jentekvotering har inntaket på sivilingeniørstudier ved NTNU i Trondheim i høst gått fra 21 til 29 %. Men fremdeles velger flesteparten av jentene som søker seg til skolen forholdsvis tradisjonelt og søker seg til linjer som

kjemi, industriell design og arkitekt.

– Vi ser at det er en god del jenter som studerer kjemi og biologi, mens det er få jenter på de tunge realfagene som informatikk og fysikk, sier Jorun Følling, informasjonsrådgiver i Tekna, teknisk-naturvitenskapelig forening.

– GUTTENE TAR DET LETTERE

De fire videregåendeelevene fikk alle 3 i matte på grunnkurs og ser på seg selv som gjennomsnittlig flinke. De mener at forskjellene på de flinke og de mindre flinke elevene blir ekstra tydelige når det gjelder realfag.

– I fag som politikk og samfunnsfag er det ikke så tydelig. Alle meninger er på en måte riktige. I realfag kommer skillet tydeligere frem, forklarer Eirin.

- Er gutter flinkere enn jenter i realfag?

– Ikke nødvendigvis flinkere, men de tar det kanskje lettere. De er mer teknisk anlagte, mener Cathrine, mens gjengen nikker gjenkjennende.

– Gutter er flinkere i realfag og jenter er flinkere med følelser og sånn.

Det ligger i jenters natur. Derfor er vi flinkere til skrive stil i samfunnsfag om for eksempel familie og barne-

mishandling, sier Trine.

– TULL OG SPRØYT

– Jeg har ingen undersøkelser som sier noe om at gutter er flinkere enn jenter i realfag, men det jeg kan si er at det i hvert fall er nok jenter som er flinke nok til å gå videre på realfag, sier Jorun Følling i Tekna.

– Det er bare tull og sprøyt å si at jenter ikke er smarte nok til å studere realfag, argumenterer hun.

Følling er klar på at både jentene

Gutter er flinkere i realfag og jenter er flinkere med følelser og sånn Trine Røen Bruvik Elev Laksevåg vgs

trenger realfag og at realfag trenger jentene. Hun vektlegger at mangfold, også innen kjønn er viktig for å oppnå gode resultater innen enkeltvirksomheter. Hun poengterer også at det generelt sett er for få som studerer realfag til å mette markedet. Da det er enda færre jenter enn gutter som velger

STUDVEST

NYHENDE

4. oktober 2006

er flinkere i realfag realfag, er det hos jentene det er størst potensiale og mest å hente.

– Vi har ikke råd til å si nei til jentene. Og for jentenes del innebærer realfagstudier høyt betalte jobber og gode karrieremuligheter, forteller hun.

Tro på egne evner og faktisk karakter for elever i 10. klasse

FÅ ROLLEMODELLER

Følling tror det er flere årsaker til at jentene i stor grad er fraværende på mange av realfagstudiene.

– Jeg tror noe av årsaken kan være at de hører for lite om hva realfagene kan brukes til i det virkelige livet. Jenter tenker gjerne praktisk: "Hva kan jeg bruke dette til?", forklarer hun.

– Det er også for få forbilder.

Realfagene har tradisjonelt vært mannsdominerte miljøer, og det er få kvinner jentene kan se opp til og identifisere seg med. S

KILDE: NIFU STEP

Randi Bø er en av de få jentene som våget seg inn på det svært teoretiske faget partikkelfysikk. Nå er hun lærer for nye fysikere og realister på videregående.

– Hvis jeg er hos frisøren, så småsnakker vi jo gjerne litt og så blir jeg kanskje spurt om hva jeg driver med.

Når jeg sier "hovedfag i partikkelfysikk", blir det litt sånn "Åja.." og så har vi plutselig ikke mer å snakke om, ler Randi Bø. Hun har hovedfag i fysikk og tar nå permisjon fra jobben som realfagslærer på videregående for å ta praktisk pedagogisk utdanning.

– På videregående var det litt tilfeldig at jeg valgte realfag. Da jeg begynte å studere det var det ikke fordi det var lurt, men fordi det var kjekt, sier hun.

SELVTILLIT

Selv om jenteandelen på Fysikkstudiet ved Universitetet i Bergen har hatt en jevn økning, var bare 27 % av studentene som fikk tilbud om plass på bachelorprogrammet i høst jenter.

– Jo lenger jeg kom i studiet, jo færre jenter var det, sier Randi.

– Men jeg har alltid syntes at det har vært greit å skille meg ut. Litt stas. Jeg merker jo at jeg får ekstra oppmerksomhet rundt det jeg studerer fordi jeg er jente, fortsetter hun.

Da Randi studerte var det bare én kvinnelig professor på Fysisk

institutt. Hun fremhever at det er viktig med rollemodeller for at jenter skal se at det å studere realfag er helt vanlig.

– All slags gutter studerer realfag, men det er bare de aller flinkeste og mest pliktoppfyllende jentene som tør, sier hun.

Randi nekter å tro at guttene er flinkere enn jentene i realfag.

– De har gjerne større selvtillit.

Får man en oppgave må man tro at man klarer den.

Mot strømmen

FORBILDE

– Jeg føler meg nok litt som et forbilde for mine elever. Jeg har tenkt litt på det som kvinnelig fysikklærer. Jeg må jo det, sier Randi.

– Det er en fordel å komme inn i klasserommet som ung dame. Da har

Jeg tenker at selv om jeg skulle være en elendig lærer, så er jeg likevel kvinnelig fysiker. jeg allerede vunnet noen. Jeg tror det betyr noe for elevene. Særlig jentene, fortsetter hun.

– Jeg tenker at selv om jeg skulle være en elendig lærer, så er jeg likevel kvinnelig fysiker. S

VANLIG. - Jenter må skjønne at det å studere realfag er helt vanlig. Bare se på meterologi. Før var det jo bare gutter, men etter Siri Kalvig har jentene skjønt at de også kan studere det, sier Randi Bø.

7

NYHENDE

4. oktober 2006

STUDVEST

– Likestilling ekskluderer I Universitetets handlingsplan for likestilling fokuseres det på å øke antall kvinnelige ansatte i akademia. Likestilling er mye mer enn likestilling mellom kjønnene, mener forsker Dag Øistein Endsjø.

HETERONORMATIVITET

Han karakteriserer planen som ufullkommen: – At likestillingskampen er kuppet av én gruppe og én ideologi, usynliggjør og ekskluderer andre diskriminerte grupper, sier Dag Øistein Endsjø, førsteamanuensis ved Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap (IKRR), og legger til at det er Universitetets ansvar at dette ikke skjer.

Talsperson i Grøn Ungdom, Sondre Båtstrand, mener handlingsplanen fremstår som klart heteronormativ.

– Jeg mener det er dypt problematisk når mann-kvinne-perspektivet fullstendig får dominere likestillingen, sier Båtstrand. Han ser, i likhet med Endsjø, begrepet som skyggeleggende for andre konfliktlinjer og undertrykkende strukturer.

Båtstrand ønsker å problematisere begrepet kjønn.

– I likestillingsplanen tas det for gitt at menn og kvinner er motsetninger, sier Båtstrand.

Han peker konkret på tiltak 3.7 i likestillingsplanen, der det står at medietreningskurs skal tilbys kvinnelige stipendiater.

– Betyr dette at hvis man er født med penis har man medietrening i blodet? spør Båtstrand.

DOBBELTDISKRIMINERING

ØNSKER FLERE VARIABLER

Endsjø presiserer at det i utgangspunktet ikke er problematisk at homokamp, kvinnekamp eller annen slags frigjøringskamp bedrives hver for seg.

– Problemet oppstår når universitetsledelsen lar én gruppe får kuppe likestillingsbegrepet. Da blir resultatet dobbeltdiskriminering av andre diskriminerte grupper, sier Endsjø.

Han ønsker at begrep som likestilling og mangfold utvides, og at alle diskriminerte grupper føyes til i handlingsplanen.

– Hvis ikke, må UiB stå for hva de mener, og si at de kun tenker kjønnslikestilling.

Endsjø mener planen baserer seg på løs statistikk og ser det som problematisk at det kun er kjønn som brukes som variabel.

– Hvis UiB skal stå til eksamen når det gjelder likestilling må de ta utgangspunkt i de reelle variablene som forårsaker diskriminering og forskjellsbehandling. Vi kan ikke overse de reelle problemene ved å adressere kun ett område, sier han.

Anne Marit Skarsbø er likestillingsrådgiver ved UiB og har det administrative ansvaret for å samordne høringssvarene for handlingsplanens behandling i Universitetsstyret. Hun ser ikke muligheten for å utvide fokusområdet utover det som allerede har blitt omtalt i planen.

– Utvalget fikk i mandat å se spesielt på tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til vitenskapelige stillinger, og å skape en bedre kjønnsbalanse mellom fagene, sier Skarsbø.

Hun er imidlertid enig i kritikken rettet mot handlingsplanens tittel, og sier at det er fullt mulig at Universitetsstyret kommer til å endre denne slik at den bedre reflekterer planens innhold.

– Men jeg kan ikke si for sikkert hva utfallet blir, siden handlingsplanen ikke er behandlet ennå.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD / SILJE CHARLOTTE SOLSTAD marit@studvest.no / siljec@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Handlingsplan for likestilling • I slutten av august la Universitetet i Bergen frem forslag til ny handlingsplan for likestilling.

• Gjelder perioden 2006 - 2009.

• Planen tar utgangspunkt i UiBs ønske om tilnærmet kjønnsbalanse i de vitenskapelige toppstillingene.

• Høringsfrist: 15 september.

• Endelig behandling skjer i Universitetsstyret i slutten av oktober.

KRITISK. Dag Øistein Endsjø kritiserer Universitetet i Bergen sin handlingsplan for likestilling for å være for fokusert på mann-kvinneperspektivet i likestillingsdebatten.

LIVSFARLIGE HOLDNINGER

– Norge tror vi at vi er verdensmestere i menneskerettigheter, akkurat som USA tror de er verdensmestere i frihet. Dette er en livsfarlig holdning. Ønsker vi å være verdensmestere må vi hele tiden

evaluere oss selv, sier Endsjø.

– Hva er Norges største utfordring når det gjelder likestilling?

– At alle innser at all form for diskriminering er like alvorlig. Vi må bli like opprørt uansett hvem som diskri-

mineres. Et helhetlig syn setter kampen om likestilling der den hører hjemme, og gir den tilbake noe av den anstendigheten den har mistet, sier Endsjø. S

Fem på gaten: – Universitetet i Bergen har laget en handlingsplan for likestilling, hva tenker du når du hører begrepet likestilling?

Hanna Aurora Haglund (Kunsthistorie) – Likestilling mellom menn og kvinner først og fremst.

Urettferdighet. Men det kan vel også handle om utlendinger?

8

Helene Sande (Profesjonsstudiet Psykologi) – Jeg tenker umiddelbart kjønnslikestilling.

Det er det man er vant til å høre om.

Espen G. Rød (Europastudier) – Jeg tenker kvinnekamp med en gang. Media har et veldig ensidig fokus på likestilling, det er kanskje derfor.

Eirik Strandabø (Litteratur) – Jeg tenker på likestilling mellom kjønn, og sure mannevonde kvinnfolk.

Lena Neset (Sosiologi) – Det første som slår meg er likestilling mellom kjønn, men likestilling i forhold til alder forbinder jeg også med begrepet.

STUDVEST

NYHENDE

4. oktober 2006

Vil problematisere kjønn – Samfunnet legger altfor stor vekt på kjønn, sier Sondre Båtstrand, talsperson i GrønN Ungdom. Han savner queerperspektivet i den feministiske debatten.

fordi de har andre verdier enn menn vil kun være med på å sementere kjønnsforskjellene, mener Båtstrand.

KJØNNSNØYTRALE NAVN

I et debattinnlegg i det feministiske tidsskriftet Fett skriver Båtstrand at «et menneske må kunne velge navn uavhengig av kjønn».

Er ikke dette en vel radikal mening?

– I dag kan man hete omtrent hva man vil. Espen Thoresen endret navn til Espen Thoresen Hversaagod Takkskalduha. Men om han for eksempel ønsket å hete Esther ville dette aldri godkjennes. Navn er kjønnet. Vi ønsker å oppløse kjønn som relevant identitetsmarkør.

Et annet poeng er i følge Båtstrand at navn setter mennesker i båser.

Selv om Grønn Ungdoms ideal er et samfunn frigjort fra kjønn, forklarer Båtstrand at de ikke kan lukke øynene for at kjønn har betydning i dagens

– Veldig mange ser kjønn som naturgitt. Men 99 prosent av det de tenker på som kjønn er sosialt konstruert, sier Båtstrand.

Han mener at de fungerende kjønnsstereotypene tvinger mennesket inn i satte roller som bygger opp under heteronormativiteten, og at det blir feil å ha ulike forventninger til mennesker på bakgrunn av hva de har mellom beina. Båtstrand vil snakke om personlige, snarere enn kjønnede egenskaper.

– Noen argumenterer for at kvinneandelen i ulike sammenhenger må øke fordi kvinner kan tilføye noe nytt eller noe annet enn hva menn kan.

Dette blir helt feil. Å ansette kvinner

samfunn.

– Derfor blir det litt virkelighetsfjernt å vedta at kjønn ikke eksisterer, forklarer Båtstrand, og legger til at han er tilhenger av kjønnskvotering.

Han presiserer likevel at det er viktig med idealer: – Det må ligge klare idéer bak praksis. Det handler i første omgang om å bevisstgjøre folk og endre en del tankemønster. S

Queerteori • Går imot heteronormativiteten (heteroseksualiteten som norm).

• Tar utgangspunkt i at mennesker ikke skal plasseres i båser for seksualitet.

• Tilbyr alternative kategorier for seksuell identifikasjon. kilde: www.wikipedia.se

KJØNN. – Kjønnsroller hinder mennesker i å realisere seg selv, mener Sondre Båtstrand, talsperson i Grønn Ungdom. Arkivfoto: Gunnar Sørås.

Universitetsdirektøren går av Etter 17 år i direktørstolen er Kåre Rommetveit klar for nye oppgaver ved Universitetet i Bergen.

PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

– Jeg ønsker nå å konsentrere meg mer om andre viktige oppgaver ved Universitetet i Bergen, sier Rommetveit i en pressemelding.

NYE ARBEIDSOPPGAVER

Rommetveit var ikke tilgjengelig da Studvest tok kontakt for ytterligere kommentarer, men i et intervju til «På Høyden», Universitetets egen nettavis, forteller Rommetveit mer om sin nye arbeidshverdag.

– Jeg har hatt en spennende og krevende tid som universitetsdirektør. Nå skal jeg konsentrere meg om kapitalforvaltning og oppfølging av styrearbeid i tilknytning til universitetets fond. Innovasjon og kommersialisering av forskning ser jeg på som et svært spennende felt, sier Rommetveit til «På Høyden».

Studvest brings you the most important news in brief.

By Thomas James / thomas@studvest.no

NEWS FOREIGN STUDENTS FORCED TO WORK ILLEGALLY

Foreign students studying in Norway are forced to work without a work permit due to high fees, bureaucracy and lack of support. Under the current rules, foreign students have to pay a compulsory fee of 800 NOK for a work permit and another 800 NOK for each job taken. Most foreign students study for only one se-

Rommetveit tiltrådte som universitetsdirektør i 1990, og har samarbeidet med fire forskjellige rektorer, nå sist med Sigmund Grønmo. Da Grønmo tiltrådte som rektor i april 2005, opplyste Rommetveit om at han ikke ville sitte ut Grønmos rektorperiode.

kan dra nytte av Rommetveits kompetanse også etter at han går av som direktør, sier Grønmo, som opplyser at universitetsstyret så snart som

mulig vil starte prosessen med å finne en ny universitetsdirektør. S

– DYKTIG OG MARKANT

Rommetveit og Grønmo har hatt ulike synspunkter i flere universitetspolitiske saker, men hvorvidt dette har skapt større problemer for samarbeidet dem imellom, har ingen av dem ønsket å kommentere i media.

I en pressemelding datert 28 september, gleder Grønmo seg over at Rommetveit vil videreføre sitt engasjement ved UiB på nye måter, og poengterer Rommetveits betydning for universitetet.

– Kåre Rommetveit har som en dyktig og markant universitetsdirektør gjort en betydelig innsats for UiB gjennom en årrekke. For oss i rektoratet har Rommetveits kompetanse og erfaring vært meget nyttig. Jeg er glad for at UiB

mester and find it pointless to even look for work with fees being so high. Exchange student Mohammed Anwar, leader of the International Student Union (ISU) believes that with the fees and form filling, international students are losing a perfect opportunity to integrate into the local community. Anwar also points out that many of the forms to be filled out are only found in Norwegian.

ISU has received support from both Norway's Student Union (NSU) and The University of Bergen (UIB) to campaign against the fees involved and are now ready to take this issue to the Norwegian Directorate for

GIR SEG. Universitetsdirektør Kåre Rommetveit får kanskje tid til en middagslur igjen, etter nesten 17 år som UiB-direktør. Arkivfoto: Robert Bråthen

Immigration.

GOVERNMENT BUDGET SET TO DISAPPOINT

Neither Students, NSU nor headmasters believe that this year's budget will bring anything to smile about.

With the government promising so much before being elected, it is inevitable that not everyone will get a slice of the cake says Jens Maseng, leader for NSU. The government is expected to raise the amount given to nurseries and kindergartens with students being mostly forgotten.

Sigmund Grønmo, headmaster at UIB hopes that more money will be pro-

vided for research, but he also admits that signals given by the media paint a bleak picture for higher educational institutions in Norway. The details of the national budget are released this coming Friday.

GIRLS + SCIENCES = FALSE!

Girls attending sixth-form colleges in Norway are choosing not to study science subjects further. Sciences are being seen as subjects which aren't useful in later life with subjects which are more fun and interesting being chosen instead. Sciences in general are suffering at the moment with too few students, both male and

female choosing to study at higher education level. Press officer for The Norwegian Society of Chartered Technical and Scientific Professionals (TEKNA), Jorun Følling believes that girls tend to think along the lines of "When will I actually be able to use this?" and choose therefore other subjects. Følling also points out that with such a low number of female scientists, girls choosing to take this carrier choice can expect a good job and high wages.

9

SPORT

4. oktober 2006

STUDVEST

Med vind i seilene

BYFJORDEN. BSI-seiling forlater neste helg sin vante fjord til fordel for Sotra og bedre vind. Arkivfoto: Erlend Røsjø

SPORT Med godt over 100 seileglade medlemmer kan BSI Seiling skryte av å være en av Norges mest aktive studentseilforeninger. Nå settes seilene for Sotra.

SVERRE STORDAL sverre@studvest.no

Til helgen drar BSI Seiling på semestertur til Sotra. Da skal opp mot 70 sjøfarere seile mer eller mindre kontinuerlig i tre dager.

ÅPENT FOR ALLE

Fredag drar de rundt 70 seilerne med båt, bil og buss til Sotra. Selv om turen i utgangspunktet er for medlemmer kan enhver student med sjøbein slenge seg på.

– Det er ikke bare for BSI Seiling.

Akkurat som våre daglige utfarter fra Verftet, kan hvem som helst som ønsker seg en tur ut på sjøen bli med. Det er som å stige inn i en ny verden når du kommer ut på fjorden. Jeg mener du får en større forståelse av Bergens historie, sier Økland.

ALLTID VIND

ELLEVE BÅTER

BSI Seiling eier to båter, men til helgen skal medlemmene få mer å bryne seg på.

– Vi har elleve båter som er klare, og jobber for å få med et par til. En del av denne turen er at man skal få prøve seg på forskjellige båttyper. Ulike båter gir ulik seileopplevelse, sier Kjell Magnus Økland i BSI Seiling.

At båtene ikke skal få nok vind i seilene er ikke Økland bekymret for.

– Moroa med å komme seg litt vekk fra byfjorden er at det alltid er vind. Om det er mye eller lite blir det alltid moro.

BSI Seiling er eneste seilforening i Bergen sentrum og i følge Økland Norges klart beste studentseilforening. BSI Seiling er også en av foreningene med høyest aktivitetsnivå. BSI

SPORT NESTE UKE ONSDAG

10

AMBISJONER PÅ SIKT

Eget klubbhus, flere båter og mange flere medlemmer er noen av BSIs målsettinger for fremtiden. 100 ivrige på nybegynnerkurs i høst vitner om at interessen for seiling i Bergen er stigende.

– Seiling er noe som passer for alle, og man trenger ingen kvalifikasjoner for å bli med, men det kan være greit å kunne svømme, sier Økland.

Det er heller ikke bare norske studenter som har funnet byfjorden innbydende. BSI Seiling er en av de studentidrettsgruppene som har flest internasjonale medlemmer.

– Det har blitt et svært internasjonalt miljø, på slike semesterturer har vi ofte vært representert med 6-7 nasjoner, rekorden ligger på 12. Det er bare å hive seg på, oppfordrer Økland. S

BSI Seiling • Har over 100 medlemmer

Basket 2. divisjon kvinner, Ulriken-NHHI

• Eier to 26-fots båter av typen Albin Express

SØNDAG

• Drar på daglige utfarter fra Verftet

Fotball 6. divisjon menn avd. 3 16:00 NHHI - Vestkanten

STØ KURS. Studentseilerne i Bergen har to 26-fots båter til disposisjon.

Nesten daglig, hele året gjennom, kan du bli med dem å sette seil.

arrangerer seilturer mer eller mindre hver dag hele uken, og deltar i regattaer hele sesongen.

TIRSDAG

Fotball 6 divisjon menn avd. 3 19:00 Slutt-NHHI

• Mener selv de er Norges beste og mest aktive studentseileforening www.bsi.no/seiling

KULTUR

PSYKOLOGIPENSUM. Nå også som tegneserie!

Side 22–23

• Lever av filmen Stone • Oliver skuffer Side 16

Side 26

«Med bæsj oppover det ene beinet og en enorm blodpøl på det andre» (Portrett av Trond Viggo Torgersen, MIDTEN)

LAV TERSKEL. Både glade og sinte amatører trekker mye folk til kvarteret.

Mandagsrock Hva er det som er galt når puben på Kvarteret har begynt å selge mer øl på mandagen enn på fredagen?

Tekst: MARIUS HELGE LARSEN marius@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Svaret er den nye satsingen på levende musikk av svært variabel kvalitet.

– Nå arrangerer vi jam hver mandag, sier Glenn Kvernmo, lydansvarlig for kvelden. Det er han som kan fortelle at mandagen har slått fredagen i omsetning i puben.

På mandagen slipper «hvemsomhelstene» til på scenen. De sure stemmene kan flyte fritt gjennom høytalerne. Jammen på Kvarteret er ny av semesteret.

Studvest er på plass for å lodde stemningen.

Den virker bra. Alle stolene i Teglverket er opptatt. Men hva er det som skjer på scenen?

– Na-na-na! Keep on rockin' in the free world! Na-na-na! brekes ut over lokalet, før bandet gir seg og vokalisten utbryter:

– Jeg vil bare si beklager til alle Neil Youngfans.

– Her skal alle ha muligheten. Ikke bare de som har øvd. Vi oppfordrer til spontane utbrudd, at folk bare kommer opp på scenen og spiller med, forteller Silje Dyngeland Sjursen, en av folkene bak arrangementet.

I kveld stilles hele scenen i Teglverket til rådighet, med fullt lysutstyr, en del instrumenter og lydteknikere på plass. Det vet Cand. Philol, Arne Robert Leganger å benytte seg av når han entrer scenen alene med sin gitar.

– Jeg trenger litt mer lys på meg, sier han gjennom mikrofonen.

– Nå skal jeg prøve å synge en av mine mer sosialrealistiske viser.

Lyset kommer på plass og gitarlyden fyller rommet. Trubaduren Leganger synger ut: « Veit at strevet byrjar nå. Veit at vegen som du skal gå, e faen ikkje enkel for andre å forstå...»

Dag Eirik Sørensen som sitter på galleriet og følger med, er også klar til å ta fatt på «vegen» snart. Han skal ta veien ned til scenen sammen

med resten av bandet sitt. De er litt bekymret nå. Jammen er populær, og det er hele fem band foran dem på ventelisten. De blir nødt til å bli sittende en stund til, og da er det en overhengende fare for at de skal få i seg for mye leskedrikk før de går på scenen.

Mens de venter, fortsetter musikken å strømme ut over salen.

– Nivået på det vi hører er veldig varierende. Alt fra topp til bunn, sier Dag Eirik.

Det merker Studvest også. Etter de sosialrealistiske visene, følger «The Kebab Kid» med lovsang og hendene i været: « Praise the lord – I saw the light». Deretter et temmelig aggressivt band kledd i svart, med en kvinnelig vokalist.

– Denne sangen handler om USA – de største liberalistiske jævlene i verden, roper hun.

Så fyrer de løs. Midt uti sangen oppstår det antydninger til en moshpit foran scenen.

Den er borte når neste artist er på plass.

Kristin Gjertsen har tatt med seg en synth på scenen og hennes elektroniske musikk appellerer mer til dansehoftene.

– Jeg elsker denne jammen. Jeg er her hver mandag, forteller Kristin etterpå.

– Dette er første gangen jeg har spilt selv.

Det var mye enklere enn jeg hadde trodd, men jeg må innrømme at jeg var litt drit-i-buksen da jeg gikk på scenen.

Kristin forsikrer om at opplevelsen gav mersmak. Dermed er altså mulighetene åpne for at hun også dukker opp neste mandag. Den som tar turen til Kvarteret får se.

Jam på Kvarteret • Kvarteret arrangerer jam hver mandag.

• Tre mandager i måneden finner den sted i puben på kvarteret.

• Én mandag i måneden finner den sted i Teglverket.

• I følge de ansatte på Kvarteret, holder deres jam lavere terskel enn jammene på for eksempel Café Opera og Garage.

11

w w w. fok u s . n o

Ó I n n b ofo rs i k r i n g o g re i s e fo r s i k r i n g ?

I k k e e i e r j e g n o e , o g re i s e fo r s i k r i n g kj ¿ p e r j e g v e l l i k e g r e i t s a m t i d i g s o m jeg best iller reisen!Ó ( To ne , 2 6 r. Hoved fag informat ikk)

S tu d e n te r e i e r me r e nn n la i v e gge n Ð de r for er

inn bofo rsikr ing ink lude rt i S tu d en t P l u s s Din e fo r de le r : + + + + + Full pakke for kr 2 0 ,- i m ned en!

ingen rsavgif t for kort eller nettbank ingen gebyrer p betaling av regninger i nettbanken og v ia kontofon ingen gebyrer p varekj¿p over 200 kroner med VISA kort MasterCard med kreditt inntil kr 10 000,innboforsikring med dekning inntil kr 100 000,reise- og avbestillingsforsikring

= kr 20,- i m neden

www.fokus.no ..... tlf 815 44 230 ...... sms: send <student>t il <2240> ..... e-post: fokus@fokus.no .....

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

www.kvarteret.no

Foredrag/Debatt 04.10 David Lynch I kveld inviterer Studentersamfunnet til eit innblikk i David Lynch si verd. Onsdag 04. oktober, Teglverket, Kl. 19:15

05.10 Juksersamfunnet I dag jukses det på alt. Forskningsjuks, doping i idrett og juks med regnskaper i næringslivet. Har juks for mange blitt en suksesstrategi? Innledere :Einar Øverenget - filosof, Johan Kaggestad - diplomøkonom og sportslig koordinator i Olympiatoppen Storelosjen, torsdag 05. oktober, Kl. 19:15

10.10 Økologisk økonomi Hvordan skal vi prioritere mellom økt individuelt forbruk og felles verdier tilknyttet natur og samfunn? Ove Jakobsen - 1. amanuensis, HiB¿; Dr. Oecon, NHH, Lars Hektoen - Banksjef, Cultura Bank Teglverket, tirsdag 10. oktober Kl. 19:15

11.10 Jesus som kult(ur)figur?

Hvorfor dukker Jesus-skikkelsen opp i så mange av samtidens aktuelle kulturkonflikter? nnleder: Halvor Moxnes - Professor i teologi ved UiO. Teglverket, onsdag 11. oktober, Kl.19:15

Konsert

Annet

05.10 Elvira Nikolaisen m/band

Med en singel som har ligget høyt på hitlistene siden jul, en video som er mest ønsket på “NRK Svisj” og utallige plater solgt, er Elvira Nikolaisen og hennes strålende band klar til å forføre Bergens publikum. Teglverket, 05/10-2006 : 22:30, cc: 180

06.10 Bergen Bandstand Nest etter at løv faller ned fra sine respektive trær er Bergens fremste høsttegn at en ny omgang Bergen Bandstand går av stabelen. I samarbeid med Student-TV, Studentradioen og Studvest presenterer vi fremtidens store spellemenn- og kvinner. Tidligere har artister som Fenrik Lane, Stereo 21, Frankie Yale’s Funeral, Ida Maria, The Sheriff og The Heretics deltatt, nå har også du sjansen!

Teglverket, 06/10-2006 : 22:30, cc: gratis

05.10 Musikkforedrag: Folkemusikk Gabriel Fliflet presenterer folkemusikken for folket. Speilsalen, 05/10-2006 : 20:00 Pris: TBA

Jam i Puben Hver mandag kl. 21.00 i Grøndahls pub

Pub Quiz Hver tirsdag kl. 20.00 i Grøndahls pub

Fotball i puben

07.10 Helhus: alt for kun 30kr. : StåOppJazz: The Hub - Storelosjen 07/10-2006 : 22:00 Sway (UK)+ Definition Of ILL - Teglverket 07/10-2006 : 22:30 ASF Sub: Accidents Never Happen Speilsalen 07/10-2006 : 23:30

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Immaturus

Stjernesalen kafè man.- ons. 11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Fotballkamper på storskjerm i Grøndahls Pub. Vi viser hovedsaklig Premier League, men også noen Tippeliga og landskamper.

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør.

19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

Det er ikke alle ferske studenter forunt å gli inn i studietilværelsen med fadderfester og pubrunder.

Noen blir sendt til en avsidesliggende øy i fire uker.

På den ytterste nøgne ø LYS I MØRKET. Fyret er slukket idag, men stemnigsfullt er det likevel.

VARIASJON I HVERDAGEN. - Når vi ikke er her ute sitter vi hos den lokale kjøpmannen og skraper Flax- lodd, forteller Tale Mari Håheim, Per Fredheim og Eirik Solheim Aakhus.

Man holder ut en måned med grining om man virkelig vil bli arkitekt Tale Mari Håheim

den muntre praten i rommet til å stoppe opp.

De vet at vi skulle komme med seks-båten.

Naustet er åpent og luftig. To skyvedører på den ene kortveggen er trukket fra for å slippe sollyset inn. Her finnes ikke elektrisk taklys. Her finnes heller ikke do, dusj eller kjøkken. Mat, kopper og kar er plassert på en benk langs vekken bak oss. Middagen lages stort sett på primus og dusjing foregår på den kommunale svømmehallen.

På gulvet er tråder strukket opp i to retninger og de fire studentene sitter henslengt rundt bordet foran skyvedørene.

Oppmålingsarbeidet er over for idag, men trådene må stå til imorgen, for under feltoppholdet betyr ikke søndag at det er hviledag.

– Vi er litt slitne idag, sier de fire studentene.

De forteller om gårsdagen da lokalbefolkningen arrangerte fest oppe på fyret og medfølgende konsert og tenning av den avskrudde fyrlykta. Nymånefest, kalte lokalbefolkningen det.

– Alle var der. Det var helt fantastisk!

De har allerede vært her i tre uker. Bare én uke igjen nå, før de kan reise hjem.

Klokken nærmer seg seks på lørdagskvelden og MS Utsira har akkurat lagt til kai på Utsira. Studvests utsendte går fra kaien og bortover mot bebyggelsen. Trappen opp til andre etasje i det røde naustet knirker og får

Det er på tide å avlegge en av teltgruppene et besøk før det blir mørkt, og på lånte sykler passerer vi høyden med fyret før vi er nede på vestsiden av øya.

Himmelen har blitt rød, og vi står midt i en myr da tre hender vinker mot oss. På det lille berget foran teltplassen sitter Linn Kopperdal, Per Fredheim og Eirik Solheim

Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Jeg fikk jo litt hakaslepp da jeg leste om turen før opptaksprøven, forteller Siri Vi er på Norges vestligste øy, og Norges minste kommune i innbyggertall. Det er stille, vått og sjeldent vindstille. Det er Utsira, øya med et fåtall biler og tilsammen to kilometer asfalert vei. Det er 75 minutters båttur fra Haugesund, og på en klar kveld kan du se lysene fra Karmøy om du står på øyas høyeste punkt, omtrent der fyrlykta står. Det er september, den måneden i året da innbyggertallet stiger fra sjarmerende 209 mennesker til 239. Den måneden da arkitektstudentene fra Bergen Arkitektskole kommer.

Aakhus og ser mot havet. Forsiktig vrir Per av seg støvelen og blottlegger store blemmer og gnagsår.

– Støvlene trekker inn vann, forklarer han og surrer opp gassbindet.

Mens solen er i ferd med å gå ned, legger gruppa planer for kvelden.

– Hvis noen henter pølsespidd, så fikser jeg bålet, roper Eirik og tar fram en flaske rødsprit.

– Her gjør vi det på den gode, gamle måten, sier han mens rødspriten sprutes på tørr ved.

Fjerdemann på gruppa kommer gående.

Det er «Turbo-Tale», forklarer de, fordi hun alltid går sist, diltende etter. Men Tale har selvironien i orden og tar det med godt humør.

– Vi i gruppa går godt sammen, tross at vi er så ulike, forteller Tale.

– Men det er klart at det merkes å bo så tett så lenge. Om du ikke takler den intimiteten kan det bli ganske kjipt. Men man holder ut en måned med grining om man virkelig vil bli arkitekt, legger hun leende til.

– Vi kan nok takke været for at alt har gått så bra, skyter Linn inn.

For været har virkelig vært godt. En blå himmel og strålende sol er ikke akkurat vanlig kost under arkitektstudentenes opphold, men skal vi tro de innfødte har dette vært den beste sommeren siden en gang på søttitallet. Og om det er noen som kjenner været,

så er det Utsiraboerne.

For det var blant annet de ekstreme værforholdene som fikk ledelsen på BAS til å velge Utsira som mål for det obligatoriske feltoppholdet. Det er i løpet av disse fire ukene at arkitektstudentene skal legge det elementære grunnlaget for sin femårige utdanning. De blir delt opp i fem forskjellige grupper og sendt ut i felten. To uker i naust og to uker i telt. De skal kjenne været på kroppen.

Om det blir for mye vær å føle på, om vinden plutselig snur og river i teltet til teltpluggene flyr opp av jorda, om underlaget plutselig blir vått fordi teltet er plassert på et sted hvor vann samler seg på de våteste dagene, ja da må teltet tas ned og flyttes til et bedre, tørrere, eller lunere sted.

For intensjonen er at studentene skal føle været på kroppen, slik de som kom over isen for ti tusen år siden følte været på kroppene sine. Disse vandrerne bosatte seg på en øy som idag går under navnet Utsira, og her

UTSIRA BY NIGHT. Dalanaustet selger bra i september måned. På det lokale sjenktestedet samles både arkitekturstudenter og øyboere.

SKOTØY. Tette støvler er viktig, ellers går det galt. Det fikk Per Fredheim erfare.

LANGE DAGER. Inne i rødnaustet slap-pes det av etter endt abeidsdag. Fra venstre: Markus Rønning, Kolbjørn Haug, Therese Øijord Rustad og Espen Drogseth.

HARDT VÆR. – Vi hadde først to gapahuker, men det skapte turbulens og all vind ble ført tilbake i bålet. Nå har vi bare én, forteller teltgjengen på Helganeset.

slo de seg ned, bygde hus i stein, og lagde fangstgroper for måker. Disse vandrerne forstod klimaet og landskapet av ren- og generasjonsmessig erfaring. Men det de ikke ante, var at de omtrent ti tusen år senere skulle være en del av en omfattende læreplan, for det er denne unike forståelsen for naturkreftene og dens konsekvenser at rektor Svein Hatløy og ledelsen på Bergen Arkitektskole

Her gjør vi det på den gode gamle Eirik Solheim Aakhus måten vil gi studentene ved å sende de ut på den værutsatte øya i fire uker; forståelsen for hvorfor vi plasserer et hus på ett sted og ikke et annet.

– Vi har nettopp flyttet teltet, forteller Linn.

– Vi bodde først oppe ved tuften vi måler opp. Der var det tørt, flatt og kort vei til oppmålingsstedet, men vi måtte etterhver flytte.

På dette stedet har vi bedre vilkår og ikke minst større plass. Vi har tross alt tre telt og en gapahuk, forteller hun.

Tilbake i rødnaustet forteller Siri om gruppas første møte med teltlivet på Utsira.

– Vi fikk opp teltet sent på kvelden, og vi måtte spikke plugger selv. Teltpluggene vi

hadde hold ikke nede i jorda. Det var lyn og torden og vi måtte søke ly under en presenning. Tilslutt var alt så vått at vi måtte gå til gruppe 4 i naustet for å overnatte der.

Når studentene er kalde kan de også søke ly på Dalanaustet, den lokale puben. Her sitter studentene side om side med øyas befolkning, og det dannes både varige og flyktige bekjentskaper.

– Det var jo en av studinene som fant seg kjæreste blant de lokale for en del år siden.

I dag er de gift og har barn, forteller utsiraværingen Vidar Nilsen. 23-åringen inviterte nylig studentene hjem på fest, og hos Vidar fikk de både mat og tørre sokker.

– Det er alltid kjekt når studentene fra Bergen kommer, sier han.

Søndag morgen og stille i naustet. På madrasser og liggeunderlag lades batteriene.

Ingen våkner når vi forsiktig trør over det knirkende gulvet og ut av soverommet. Kun Siri er våken.

– Jeg ble så tørst. Må gå ut og hente vann, sier hun trøtt.

Sekkene er pakket og en siste titt ut i rommet avslører et salig rot. Oppmålingstrådene har røket og ligger i en krøllete haug under bordet. Det ble visst en livlig kveld igår. S

FORBLÅST. - Utsira har en fascinerende natur med store kontraster. Det skifter fort, og kan gå fra å være helt rolig til fullt uvær, forteller studentene.

KULTUR

4. oktober 2006

Filmgründeri på Verftet

STUDVEST

I Franks Frank Lande synes norsk litteratur er kjedelig, og at forfattermiljøet her til lands er hemmet av ærefrykt. I oktober debuterer han med romanen «Frank Lande».

Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Som 19-åring skrev Frank sin første roman.

Alle kompisene satt klistret til tv-skjermen og «Happy hour» etter skolen, så Frank kunne like godt bruke tiden på å skrive. Boka ble refusert, men forfatterspiren var født.

– Selve språket er vel mitt svakeste punkt.

Men jeg har en ide som jeg aldri har sett prøvd ut tidligere, påstår Lande.

VIRKELIGE ROMANKARAKTERER

HAR LYKKES. Kristian Berg og Eirik Heldal satset på interessene musikkvideo og hip hop, det skulle vise seg å bli inngangsporten til filmkarrière i Bergen.

På Verftet sitter to vågale filmgründere som turte å satse på det alle sa var umulig: musikkvideoproduksjon i Bergen.

Tekst: SILJE MARTINSEN silje@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

– Ja, det går faktisk rundt økonomisk! Forteller Kristian Berg og Eirik Heldal entusiastisk. Etter to år i bransjen har guttene i Synopsis Film oppfylt guttedrømmen og lever av å lage film.

FRA HIP HOP TIL HEAVY

– De siste fire månedene har vi produsert firefem musikkvideoer som vi ikke har tjent penger på, forklarer Heldal.

– Men det er svært viktig å ha noe å vise til når man skal få seg nye oppdrag.

Han har akkurat vist hans nyeste produksjon, en imponerende profesjonell musikkvideo laget for hardrockbandet Ribozyme. Dagen før debuterte videoen på nykommerlisten på Svisj. En merkedag for mange, men for Berg og Heldal er det ikke første gang de får oppmerksomhet i media. Mest kjent er kanskje PR-stuntet på årets kvinnedag da de lagde musikkvideo for Spetakkel som var full av lettklede dansere.

Etter det har det blitt flere videoer sammen med byens hip hopere.

GUTTA MOT STRØMMEN

– Vi har jobbet med alle, sier Berg ironisk, og kommenterer indirekte antall hip hopere i Bergen, ikke hvor mange videoer de har laget.

Selv om det er reklamefilmproduksjon og ekstrajobber som produksjonsassistenter som gjør at det mulig å overleve økonomisk, så er det hip hop og musikkvideoer som er og har vært drømmen, og det var ved å slå sammen 16

de to interessene at de fikk noe å tilby.

– Vi følte det var et hull vi kunne fylle. Vi var selv målgruppen for disse videoene og viste hva vi ville se, forklarer Berg.

GODE NABOER

Etter å ha laget et par egne småproduksjoner, bestemte de seg for å satse for fullt. De droppet studiene, startet eget foretak og leide kontor nede på USF Verftet, et lurt sted å være hvis man vil satse på film. På nabokontorene holder både Vestnorsk Filmsenter og Alligator Film til.

– Folk skal ikke frykte filmbransjen! Det er jobb til de som vil ha, man må bare ta litt initiativ og tørre å kontakte produksjonsselskapene, hevder Berg.

Selv har de flere ganger hatt behov for folk. Men han mener videre at mange har feil oppfatning av bransjen.

– Det er ikke akkurat glamour. Fordi så mange ønsker kreative jobber blir det hårreisende vilkår og man må regne med å jobbe en del gratis, legger Heldal til.

KORT OG GODT

Regissør Berg og produsent Heldal har stadig nye prosjekter på gang. De har allerede noen musikkvideoer på programmet, og på lengre sikt blir det kanskje kortfilm. Men en ting er ihvertfall Berg sikker på, det kommer ikke langfilm fra hans kant.

– Tenk å skulle fylle en kinosal på Konsertpaléet hvor folk har betalt penger for å være, og så skal man underholde dem i en og en halv time, han himler med øynene og ser ut som om han får prestasjonsangst bare ved tanken.

– Nei, det er nok ikke helt vår greie. S

«Frank Lande» er en roman som starter med slutten. Av sin avdøde lillebror finner Frank ut at kjæresten er gravid. Derfra nøster historien seg bakover i tid, tilbake til det nullpunktet hvor lillebroren dør.

– Tradisjonelle fortellinger følger en viss dramaturgi. Hovedpersonen oppnår selvinnsikt, og får et bedre liv. Frank lærer ingenting, han er egentlig ganske håpløs. Løsningen blir å ignorere problemene, sier Lande.

I Landes første roman ble karakterene kritisert for å mangle troverdighet. Dermed oppstod ideen om å låne skikkelser hentet fra Landes virkelige verden. Både kjæresten, eks-kjæresten og nærmeste familie dukker opp.

– Ved å beskrive virkelige mennesker blir karakterene blir mer spennende. Jeg tror de fleste forfattere tar utgangspunkt i reelle personer, forskjellen er at jeg bruker navnene i tillegg. Men det som skjer i handlingen, har ingenting med de virkelige personene å gjøre.

Kim Hiorthøy og Bertine Zetlitz titter også innom.

– De er begge medieprofilerte mennesker vi kan identifisere oss med, folk vi respekterer for hva de har utrettet, sier Lande.

Og nettopp behovet for anerkjennelse står sentralt i romanen. Etter å ha studert litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, vet Lande hva han snakker om.

– Har man en bachelorgrad fra HF-fakultetet, sitter man igjen med en følelse av ikke å ha en utdannelse, og man må hente anerkjennelse fra andre steder, mener Lande.

– Frank tar dette kravet til å prestere veldig

IDÉRIK. Frank har alt begynt på et nytt romanprosjekt:

bokstavelig, og forsøker på alt mulig. Uten å innse at egentlig har han ikke behov for denne annerkjennelsen, at det er et falskt behov skapt av media, forklarer Lande.

ARROGANT OG RESPEKTLØS

Lande har ennå ikke lest en norsk bok som overrasker ham. Egentlig er han ikke så glad i bøker. Generelt synes han norske litteraturkretser er lite nyskapende, og hemmes av ærefrykt for det som alt er skrevet.

– Min fordel er at jeg ikke kjenner folk i litteraturkretser, og har heller ikke så stor respekt for miljøet. Jeg har aldri hatt ambisjoner å skrive den store romanen. Min viktigste driv-

Studentdebutanter Johan Sebastian Welhaven (1807-1873) • Studerte ved Bergen Katedralskole.

• Anses som en av Norges største diktere.

Nordahl Grieg (1902-1943) • Studerte filologi i første del av forfatterskapet.

• Debuterte med diktsamlingen «Rundt Kap det gode Håp» i 1922.

• Regnes som Norges mest ledende og markante diktere i sin levetid.

Agnar Mykle (1915-1994) • Studerte ved Norges Handelshøyskole.

• Debuterte med «Tyven tyven skal du hete» i 1951.

• Mest kjent for «Sangen om den Røde Rubin» og «Lasso rundt Fru Luna», hvor sistnevnte gjorde at Mykle ble saksøkt på grunn av påstått pornografisk innhold.

Ragnar Hovland (f. 1952) • Cand. philol i språk og litteratur fra UiB. • Debuterte med romanen «Alltid fleire dagar» i 1979.

• Har motatt en rekke priser, blan annet Brageprisen (1999) og Kritikerprisen (2001).

STUDVEST

KULTUR

4. oktober 2006

verden

Flust av forfatterspirer blant Bergensstudenter Trodde du Bergensbølgen kun gjaldt musikk? Byens studentmiljø kan vise til et imponerende antall litterære debutanter, og de skrivekyndige er i godt selskap.

Da Agnar Mykle skaket finlitterære kretser med Ask Burlefots seksuelle eskapader, leste han økonomi på Handelshøyskolen i Bergen. Og både Nordahl Grieg, Johan Sebastian Wellhaven og filmaktuelle Gunnar Staalesen startet forfatterskapet paralellt med studiedagene.

– Sammenlignet med Oslo er det literære miljøet mer konsentrert i Bergen. Dessuten kan vi jobbe i fred fra forlag og markedsmekanismer, og dette skaper kanskje mer fokus på det essensielle, skrivingen, sier Silje M. Stavrum Norevik.

I likhet med Mona Vetrhus skriver hun masteroppgave i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Samtidig debuterer begge med tekster i antologien «Signaler» i høst.

LITEN TID

«Frank Lande» blir kjedelig i forhold, bedyrer han.

kraft var å gjøre noe som aldri før har blitt gjort.

Språket blir sekundært, bedyrer Lande.

Frank innser at han kan fremstå arrogant, samtidig mener han det finnes en selvhøytidelighet i litteratur-Norge som ikke finnes i andre kunstarter.

– Innenfor andre kunstfelt er det et stadig krav til fornyelse, samtidig som det både i teater og film finnes visse fysiske begrensninger.

Litteratur er en kunstform hvor man kan sprenge alle grenser, hvorfor benytter vi oss ikke da av denne muligheten?

Som ved å skrive en bok om seg selv. Men uten rot i virkeligheten.

– Boka er en kritikk av alle som streber etter

å bli kjent. Men samtidig blander jeg meg selv inn i dette, så på sett og vis er boka en kritikk av meg selv, mener Lande.

Snart skal penner kvesses og terninger trilles. Lande har alt forsonet seg med dårlige anmeldelser.

– Redaktøren min har advart meg om at folk kommer til å bli forbanna. På sett og vis har jeg jo skrevet en bok om meg selvFrank holder inne et øyeblikk.

– Som jo egentlig ikke burde gies ut, legger han selvironisk til. S

Debutantene har tidligere publisert tekster i litteraturviternes tidsskrift «Prosopopeia» og på nettstedet Jungforlag.no De er enige om at tiden er den vanskeligste faktoren som fulltidsstudenter og skribenter.

– Man går rundt med konstant dårlig samvittighet, sier Mona.

– Enten burde man ha skrevet på masteroppgaven, eller så burde man skrive på sine egne ting.

Vetrhus har studert ett år ved forfatterstudiet i Bø, og synes det var befriende å kunne fokusere et helt år kun på skriving.

– Forfatterstudiet gav meg troen på at det var mulig å skrive. Selv om man vanskelig kan leve av å være forfatter, møter man mange likesinnede som motiverer en til å fortsette, sier Mona.

Silje vurderte Skrivekunst akademiet i Bergen, og mener det burde finnes et tilbud for forfattere på lik linje med kunsthøyskoler og kunstakademi.

– Samtidig må man være en god og kritisk leser, for å skrive godt. Således kan det være like inspirerende å studere teori og literaturvitenskap som å gå på en kreativ skrivelinje, påpeker hun.

Struktur er ifølge litteraturstudentene nøkkelen om man skal få noe ned på papiret. Den romantiske klisjeen om forfatteren som skriver

kun når inspirasjonen griper en, har de liten tro på.

– Ta Bjarte Breiteig, han brukte seks år på å skrive sin siste novellesamling. I et anfall av skrivesperre reiste han til Paris et halvt år, uten at han klarte å skrive noe mer der borte, forteller Silje.

– På forfatterstudiet ble vi rådet til å skrive to timer hver dag, mens man holder på med andre ting, som for eksempel master, forteller Mona.

INSPIRERENDE MILJØ

De tror begge at Bergen har en fordel ved at miljøet er så lite. På den måten kjenner man til hverandre, og miljøet representerer en viktig inspirasjonskilde.

– I Bergen er det en nærhet mellom litteraturvitenskap, Skrivekunstakademiet og de utøvende forfatterene. Det er ofte litteraturopplesninger, og kritiske samtaler om litteratur, forteller Silje.

– Miljøet er en kilde til inspirasjon, samtidig får en kanskje skrevet mer om man holder seg litt utenfor. Jeg tror det er en fordel å kunne gå inn og ut av miljøet, mener Mona.

Så langt har de opplevd smått med spisse albuer. Og selv om «Signaler» knapt har blitt sluppet ut i butikkene, holder de begge på med nye litterære prosjekter.

– Jeg vil ikke kalle meg selv forfatter før jeg eventuelt skulle ha min egen bok i hendene, sier Silje. Mona er enig.

– Det føles litt som å stå utenfor bakeriet. Vi har ikke smakt på bollene enda.

«Signaler» slippes i begynnelsen av oktober. S

Forum for skrivelystne studenter • Hver høst utgir Cappelen en litterær revy for debutanter med tittelen «Singnaler».

Innleveringsfrist for manus til «Signaler 2007» er 15. november 2006.

• Skrivekunstakademiet i Bergen er et fulltidsstudiested hvor det hvert år taes opp 12 studenter til ettårig fulltidsstudium. Støttes av Lånekassen.

• På www.jungforlag.no kan man sende inn egne tekster.

• Prosopopeia er et litteraturtidsskrift som utgis av masterstudenter i litteraturvitenskap ved UiB.

i Bergen Gunnar Staalesen (f. 1947) • Cand. Philol. i engelsk, fransk og litteratur fra Universitetet i Bergen.

• Debuterte med romanen «Uskyldstider» i 1969.

• Mest kjent for kriminalromanene om privatdetektiv Varg Veum, som i disse dager festes til filmlerretet.

Pål Gerhard Olsen (f.

1959) • Cand. mag i sosiologi, norsk og litteratur fra UiB. • Debuterte i 1985 med romanen «Svart, svart - og et tynt lag hvitt».

• Debuterte med diktsamlingen «Start» i 1983.

• Mottok Brageprisen for «Bikubesong» i 1999, og har vært nominert til Nordisk Råds Literaturpris.

• Har hovedfag i litteraturvitenskap fra UiB. • Debuterte med romanen «Innestengt i Udyr» i 1998.

TIPS OSS!

• Har senere utgitt romaner, ungdomsromaner og skuespill.

Maria Parr (f. 1981)

Frode Grytten (f. 1960) • Har hovedfag i adm. org. fra UiB.

Olaug Nilssen (f. 1977)

Øystein Vidnes (f. 1977) •Har påbegynt mastergrad i literaturvitenskap ved UiB. • Debuterte med romanen «Bondeforteljingar» i 2002.

studvest@uib.no

• Mastergradstudent i Nordisk ved UiB. • Er nominert til Brageprisen for debutboken «Vaffelhjarte» (2005).

17

KULTUR

4. oktober 2006

STUDVEST

Cand. Manager Championship Manager (CM) har vært en viktig del av livet til Morten Haaland i mange år. Nå er det blitt enda viktigere.

Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: ERLEND ROSJØ / FINN ARNE MELHUS erlend@studvest.no / finn@studvest.no

Morten har nemlig valgt dataspillet som tema for masteroppgaven sin i medievitenskap.

– Det som er kult, er at nå kan jeg kalle det forskning når jeg spiller, gliser 27-åringen, som har hatt et lidenskapelig forhold til CM gjennom hele oppveksten. I oppgaven ser han på hvordan spillet har utviklet seg, og hvordan den forholder seg til andre sportsspill og sportskulturen generelt.

GOD SPILLBARHET

– Noen spill har noe med seg som andre spill ikke har. Det har å gjøre med spillbarhet, som betyr bare at det er NOE ved spillet. Produsentene har ikke vært så opptatt av grafikk. Selv om spillet har utviklet seg, er basisen fortsatt der; det er tekstbasert og alt er veldig abstrakt. De har også lagt inn mye korrekt informasjon om spillerne, slik at det føles veldig nøyaktig, forklarer han.

Ifølge masterstudenten har spillet noen kompliserte elementer, mens selve konseptet er gan-

ske enkelt. Kort forklart skal man lede et fotballlag der man kjøper spillere, setter opp lagoppstillingen, velger taktikk, og gjør justeringer i løpet av kampene. Kampforløpet blir forklart gjennom tekstkommentarer som dukker opp på skjermen.

De senere årene har man også kunne velge å se høydepunktene gjennom en enkel dataanimasjon sett fra fugleperspektiv.

FRA CM TIL FM

I 2004 skiftet spillet navn fra Championship Manager til Football Manager. Grunnen var at utviklerne (Sports Interactive) og utgiverne (Eidos) splittet opp.

– FM er det egentlige CM i dag. De har overtatt de opprinnelige databasene og spillmotorene, som er grunnlaget for selve spillet. Det er også derfor jeg har valgt å prioritere FM i oppgaven min. Dagens CM har jeg ikke prøvd en gang, sier Morten.

En del av oppgaven hans går ut på å sammenligne dataspillet med andre typer managerspill, slik som «Hattrick» og Dagbladets «Manager 2007». Disse spillformene er nettbaserte, og videreutviklingen av «play-by-mail»-konseptet som var svært populært på 80-tallet.

Morten ønsker å gå i dybden av hva som gjør at CM-serien fortsatt er så stor på markedet, nesten 15 år etter den første lanseringen.

SPILLFORSKER. Etter å ha spilt Championship Manager i en årrekke, valgte Morten Haaland å bruke masteroppgaven sin i medievitenskap til å forske på dataspillet. – Det hender jeg ennå spiller det første CM-spillet. Det har med nostalgien - og så er det veldig lett, forklarer han.

– Det har med den generelle interessen for fotball å gjøre. Og du må nok være over gjennom-

- Spilte 15- 20 timer i uka

FOTBALLNERDER. Are Gabriel Høyland (t.v.) og Sindre Meling jubler over Brynescoring på dataskjermen. – Hvis jeg er på gang med en god save, så går tida, sier Sindre.

Sindre Meling (21) og Are Gabriel Høyland (21) er uten tvil to personer som kan beskrives som over gjennomsnittet interessert i fotball.

Kameratene fra Bryne hevder selv at de ikke spiller så mye lenger, men ifølge Are Gabriel har Sindre viet store deler av livet sitt til denne virtuelle verden.

– Du brukte iallfall 15-20 timer i uka på CM, sier Are Gabriel til kameraten.

– Jeg vil heller si at jeg spilte da jeg hadde tid til overs, svarer Sindre.

– Det hadde du i så fall mye av, humrer Are Gabriel tilbake.

Begge er i hvert fall enige om at managerspillet er et gøyalt tidsfordriv. Særlig dersom

man liker fotball.

– Alle går med en drøm om å trene et lag. I tillegg er det et enkelt spill og realistisk - iallfall nesten, sier Sindre.

Men den nyeste versjonen, FM, har de ikke så mye til overs for – til tross for at Sindre, med sin fortid i Bryne, er representert som en av fotballspillerne i spillet.

– Jeg er så dårlig på spillet at det ikke er kjekt, smiler han.

– Grunnen til at vi ikke spiller FM er fordi det er for avansert. Det er blitt for mye å sette seg inn i. CM fra 01/02 er det beste, mener Are Gabriel.

snittet interessert i fotball for å virkelig like dette spillet, smiler masterstudenten. S

Championship Manager • Championship Manager (CM) er et fotballmanagerspill, som først ble lansert i 1992. Det er etter hvert blitt et av de mest populære dataspillene på markedet.

• Utviklerne Paul og Oliver Collyer stiftet senere Sports Interactive (SI), som utviklet spillet videre.

• SI splittet i 2004 opp med utgiverne Eidos. SI beholdt konseptet, mens Eidos fikk beholde navnet og inngikk et samarbeid med Sega.

• Det er laget fem hovedversjoner av spillet. CM1, CM2, CM3, CM4, og FM. Alle med forskjellige justeringer og oppdateringer.

• Den seneste utgaven heter FM 2007, og blir lansert i november.

Kvalitetssikrerne Kristian Råsberg (23) og Lars Christian Bjørknes (24) har ansvaret for å vedlikeholde den norske databasen til Football Manager (FM) 2007. De skal kvalitetssikre realismen i spillet.

– Det er 180 klubber som er under oppdatering.

Vi har så å si full dekning i eliteserien og 1. divisjon, og god dekning i 2. divisjon. Derfor har vi valgt å utvide spekteret for 3. divisjon i år, forklarer Kristian, som til daglig er masterstudent på arkeologi.

Sammen med journaliststudenten Lars Christian, overtok de fra jul i fjor ansvaret for å vedlikeholde og oppdatere den norske databasen til den nyeste utgaven av FM, som skal være på markedet i november.

– I Norge har vi 8000 oppføringer av spillere og støtteapparat fordelt over 500 lag, sier Kristian.

Hver spiller har mellom 80 og 100 felt som skal fylles ut. Disse feltene involverer blant an18

net navn, alder, høyde, vekt, og mange fotballrelaterte kvaliteter.

Men til dette trenger de hjelp. Hele 150 personer rundt omkring fra hele landet fôrer dem med informasjon, som de må bearbeide og samkjøre til et realistisk nivå.

– En gang var det en fyr på Grue IL som hadde gitt seg selv enorme kvaliteter. Heldigvis klarte vi å luke ham ut, smiler Lars Christian.

Når FM 2007 nå kommer ut på markedet, vil dette være den første utgivelsen der Lars Christian og Kristian har hovedansvaret. De kan røpe at den nye versjonen vil inneholde rundt 100 endringer, i motsetning til 40-50 tidligere.

En ny ting er at det skal bli mer fokus på managerens daglige liv, og det vil bli mer interaksjon med media.

Som en rosin i pølsa til Studvests lesere, gir Kristian tips om at Emil Lundberg, Andre Eidsnes, Magnus Lekven, Joakim Rudolfsen og Mostafa Abdellaoui kan være gode investeringer i FM 2007. S

STORT ANSVAR. Lars Christian Bjørknes (t.v.) og Kristian Råsberg har ansvaret for at de fotballspillerne som er gode i virkeligheten også er gode på FM 2007. – Det er en nødvendighet at vi følger med. Foto: ROLF FRØYLAND

STUDVEST

KULTUR

4. oktober 2006

RITUAL. - Før konserten, ta deg en øl og husk og gå på do, råder Ragnhild.

Bekymringsløse vibber og lat lo-fi Førstkommende fredag inntar Bergen Bandstands finalister scenen på Kvarteret, for å kjempe om heder, ære og en god del promotering. Ragnhild Hogstad Jordahl (24) og hennes Soda Fountain Rag er et av de.

Tekst: HENRIETTTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no9

– I starten var alt veldig lo-fi. Rett og slett fordi jeg kunne veldig lite. Så har jeg lært alt sånn etterhvert, kjøpt en bedre mikrofon. Nå er det et mer skikkelig og mindre rotete lydbilde, forteller Ragnhild Hogstad Jordahl (24) , bandets grunnlegger og eneste medlem.

– Så det er slik man kan beskrive musikken?

Som «skikkelig»?

Ragnhild flirer.

– Nei. Bare mer skikkelig. Den har jo fremdeles mange lo-fi elementer. Jeg er veldig lat, orker ikke å gjøre opptak mange ganger, så jeg tar ofte det første, og det får duge. Dessuten har jeg Anders, som produserer musikken, og kan rydde opp i kaoset etterpå, smiler hun avslappet.

FRA NETTVERKET TIL TEGLVERKET

Demokonkurransen Bergen Bandstand, står for tur fredag 6.oktober. Soda Fountain Rag har blitt valgt ut som en av de heldige fire som får spille og konkurrere på Teglverket, Kvarterets største scene.

Ragnhild har rundet tjuefire, «teen-angstperioden», slik hun selv beskriver den, er over, og hun har tatt opp låt-skrivingen igjen etter et par års tørke.

– Det begynte med at jeg sjekka ut noen nye programmer på pcen, og laget låter for å ha noe å holde på med. Så ble det plutselig veldig mange.

Deretter gjorde Ragnhild som tiden tilsier – la de ut på nettet.

– Det var en overraskende positiv respons.

Jeg hadde ikke sett for meg noen ting, og så plutselig fikk jeg meldinger fra folk som likte det kjempe godt!

LAT

Bandnavnet er også tittelen på en Duke Ellington sang.

– Jeg så et program om jazzens historie på NRK2 i fjor høst. Der nevnte de denne låta, og jeg likte navnet utrolig godt. Jeg tenkte at hvis

jeg skulle ha et band noen gang, så skal det hete «Soda Fountain Rag». Så jeg skrev det ned på en lapp og hadde det på lur.

Soda Fountain Rag gikk så fra å være en gammel Duke Ellington-klassiker til å eksistere i nytt format som et «Lo-fi, indiepop med litt sånn elektronika sound- band» slik Ragnhild selv beskriver det. Bandet tar mesteparten av tida - så låta har Ragnhild aldri hørt.

– Jeg er nok, igjen, litt for lat til å finne det ut, unnskylder hun seg.

– Men det hadde jo vært ok å hørt den da.

Så det blir vel til det.

KOMPISKONKURRENTER OG LITE ØVING

Når hun spiller live (noe hun kun har gjort én gang før, på Phono-festivalen) trenger Ragnhild å ha med noen hjelpere. På Fredag stiller Anders Kaasen og Jakob Stava til rådighet. Jakob spiller også i det andre bandet til Ragnhild, Herr Nilsson, og i Bandstand-konkurrentene Catastrophes.

– Jeg blir nok mer glad om Catastrophes vinner enn om de andre gjør det.

Selv har Ragnhild ingen forhåpninger om å vinne. Bare det å bli plukka ut kom som et sjokk forteller hun.

– Det har ikke blitt så mye øving, siden øvingslokalet ble stengt allerede etter vår første øving sammen.

De skal ha en øving før konserten, og satser på at det holder.

– Jeg håper bare vi kommer oss helskinnet gjennom det, at sangene henger sammen og ikke kollapser! Det er vel på det nivået mine live-ambisjoner er, småler hun.

– Så lenge det henger sånn nogenlunde på greip er jeg fornøyd.

NO WORRIES

– Hva slags følelse kommer Soda Fountain rag til å bidra med på Bergen Bandstand?

– Jeg tror det blir hyggelig i hvert fall. Er ikke så mange triste sanger, i alle fall ikke som høres triste ut.

– Så du kan love publikum en god dose hygge?

– Det høres bare ut som kjip kos! hviner Ragnhild.

Hun blir sittende litt og gruble over hvilken følelse publikummet vil sitte igjen med etter konserten.

– Bekymringsløst, svarer hun smilende og trekker på skuldrene. S 19

PORTRETT

20

4. oktober 2006

STUDVEST

STUDVEST

PORTRETT

4. oktober 2006

Kjent og kjær Trond Viggo Torgersen har stått med blod og bæsj klint utover buksene. Hva i huleste har flodhester med det å gjøre?

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: HENRIETTE FRAMNES TIME henriette@studvest.no

Så rakner plutselig idyllen: – Flode er død. Han ble kost ihjel.

Det vi nå tror er Flode, er i virkeligheten Flode II eller Flode III. Sannheten kan være hjerteløs, men Trond Viggo serverer den uten å blunke.

MULTI-MANNEN

Hvem: Trond Viggo Torgersen Hva: Studentenes yndling er tilbake med et nytt humorkonsept Trond Viggo Torgersen setter ned seg ned med et leverpostei-smørbrød og en kopp nøye utvalgt Cortado. Sykelig nøye utvalgt ifølge dem som kjenner ham.

– Vond kaffe er noe av det vondeste som finnes. Det gir den motsatte effekten av kaffe.

Jeg blir sint og irritert, begrunner han besettelsen med.

– Det er som med damer. Det er jo ikke noe gøy med damer i seg selv. Man snakker heller med en pen og hyggelig dame, istedenfor å utsette seg selv for en stygg og slem en. Slik er det med mitt forhold til kaffe.

Folkets forhold til Trond Viggo er derimot helt annerledes. Hans uttalige opptredener på tv-skjermen som avduker av kroppens mysterier, eller som barne-tv-onkel, har gjort ham til en mann mange føler et sterkt forhold til. Noe han ofte får merke.

– Det er mange som trenger litt trøst. Store menn på to meter kommer bort og vil gjerne ha en klem. Det blir jo veldig rart. For meg iallfall.

ALLE STUDENTERS BARNDOMSMINNE

Det samfunnslaget som liker Trond Viggo aller best her i landet er nok studentene.

Studentersamfundet i Trondheim sine websider presenterer ham kjærlig som: «Mannen som lærte Norge å runke».

– Det er litt søtt hvis det er det som blir stående igjen etter meg, sier han med munnen full av mat.

– Jeg er for runking, for all del, men jeg har vel aldri lært noen å gjøre det. Det er slikt man lærer av en god venn. Eller kanskje heller en

Hvis jeg noen gang hadde fortalt klassen min på den tiden at jeg dro på folkedansfestival i San Remo og danset museale danser i gatene, så hadde de drept meg sakte. dårlig venn, når jeg tenker meg om.

Bergensstudentene har han også et godt forhold til, bortsett fra da han var småbarnsfar.

– Når du endelig klarer å få ungene til å sovne, da våkner studentene. De kommer gjerne ut på balkongen sin og roper noe. Gjerne «Shælæ-læ-læh», demonstrerer han, høyt nok til at de andre gjestene i kafeen kvepper til.

Trond Viggo spiser opp smørbrødet sitt.

Tiden er kommet for å spørre om Flode.

– Han lever på NRKs opplevelsessenter i Oslo. Han blir kost på fra kl. 9 om morgenen til 4 på ettermiddagen.

CVen til Trond Viggo er uendelig og mangfoldig. Hva er han egentlig?

– Jeg er vel en slags artist. Jeg tilnærmer meg verden på en nysgjerrig måte, prøver å forstå den ut fra hva som har hendt, samtidig som jeg er barnslig opptatt av at flere mennesker skal få det bedre. Det er vel legeutdannelsen min som slår igjennom der, sier han.

Det blir en pause, Trond Viggo rynker pannen ettertrykkelig og kommer til slutt opp med sin kongstanke: – Jeg synes det må være et mål i seg selv med samfunnsutviklingen at flere og flere skal få det bedre. Det å ha det gøy er en sentral del av det.

– Det er jo ikke noe gøy å ikke ha det gøy, sier han og ser meget alvorlig ut.

Det blir det viktigste når det kommer til jobb også.

– Man må gi seg selv privilegiet å slutte mens man har det gøy. Gå fra festen mens den er morsom, ikke bli til nachspielet hvor folk bare spyr og roter med feil dame, sier han. Og legger til at nachspiel ikke er hans greie.

KONSEPTUTVIKLEREN

Som person blir han beskrevet som organisert og veldig leken. De trekkene lar seg vanskelig kombinere.

– Jeg liker ikke å leke organisert. Bygge lego med folk fra næringslivet for eksempel, det er jo lekepress. Jeg foretrekker å se på alt på en leken måte. Det er jo ikke så farlig å drite seg ut som folk vil ha det til.

Flode er død, han ble kost ihjel.

Her begynner han å snakke om det nye konseptet han jobber med for NRK. «Fritt fall humor». Han plukket opp denne formen for komikk i London, der han så improvisasjonsteater på små puber og kafeer. Høy interaksjon med publikum er nøkkelordet.

– Jeg tror folk er klare for en helt ny type humor, vi har sett så mye nå.

Derfor reiser han for tiden rundt i Norge med showet «Hvorfor det?», hvor han selv og en rekke lokale komikere, svarer på helt tilfeldige spørsmål fra publikum. Uten manus og uten regi. Det er i testfasen, og forrige onsdag ble det testet på bergensstudentene som møtte opp på Kvarteret. En gang i fremtiden blir det muligens tv av det.

68'ERNES FIENDE

Trond Viggo sveiper utstanselig lokalet med et nysgjerrig blikk. Han tar av seg brillene når han mimrer litt tilbake til barndommen på Montebello i Oslo. En lykkelig etterkrigsbarndom ifølge ham selv. Men Norge ble nesten frarøvet alle årene sine med Trond Viggo. Familien truet med å sende ham på ekspressutdannelse i Tyskland for at han skulle kunne overta som familiens neste kaffegrossist. Det endte godt for Norges befolkning.

– Jeg ble kvalm av tanken. Det endte med at de måtte selge hele firmaet siden jeg nektet å bli kronprins, mumler han og tar en slurk av den veloverveide Cortadoen.

Han ble i Norge. Men selv om han var 20 år i 1968, ble han aldri en del av sin generasjon.

– Jeg var ikke tilstede engang. Jeg drev med folkedans og kor. De greiene var så feil at man kunne ikke si at man gjorde det engang.

– Hvis jeg noen gang hadde fortalt klassen min på den tiden at jeg dro på folkedansfestival i San Remo og danset museale danser i gatene, så hadde de drept meg sakte.

BÆSJET PÅ LEGGEN

Trond Viggo er kjent for å pleie omgang med flodhester. Men den gangen han møtte dem i levende live gikk det ikke like bra som når han hang med Flode. En skjebnesvanger dag på 80tallet skulle han innvie de nye flodhestene i Kristiansand dyrepark.

– Fotografen spurte om jeg ikke kunne gi dem litt bløtkake. Jeg bare tok et realt stykke og holdt det fram foran munnen til dyret, forteller Trond Viggo mens han gestikulerer nervøst.

Flodhesten tok likegodt hele hånden og satte den ene tanna kontant gjennom håndflaten til Torgersen.

– Jeg bare presset hånden mot låret fordi det var så masse barn der, jeg ville ikke at de skulle se det.

Så ble han bedt om å få flodhestene ut i bassenget. Han forsøkte å dytte dem ut i vannet med foten, stadig med den blødende hånda presset mot buksebeinet. Den ene flodhesten mislikte denne provokasjonen så sterkt at den bestemte seg for å bæsje Trond Viggo på leggen.

– Så der står jeg. Iført en hvit 80-talls snekkerbukse. Med bæsj oppover det ene beinet og en enorm blodpøl på det andre. Det var rene Rocky Horror Show.

Det endte med besøk hos veterinæren som hadde ansvar for apene. Takket være stivkrampesprøyte og noen sting ble Trond Viggo reddet fra flodhestenes vrede. Det er alle vi som har vokst opp med ham dypt takknemmelige for. S

CV • Studerte medisin ved universitet i Oslo (1974-1980). Debuterte samtidig som Norges første hallomann i NRK (1974).

• Har vært programleder for «Snart er det jul» (1975), «Fredagsposten» (1976), «Mens vi legger oss» (1978), «Halvsju» (1979), «Kroppen» (1981), «Resten av livet» (1986), «Klar melding ut» (1990), «Slå på hjul» (1994), Innsamlingsaksjonen 2000, «TVT» (2002), «Lunsj i Logen» (2003-2005) og «Trond Viggo og Samfundet» (2003 og 2005).

Alt sammen på NRK. • Har gitt ut en rekke plater, blant annet «Det b´yner nå» (1979), som han har vunnet Spellemannsprisen for.

• Jobbet som frilans-journalist (1976), labratorieassistent (1977), musiker (kontinuerlig), turnuslege (1981-82), vernepliktig militærlege (1983), konsulent for kreftforeningen (1983), forsker ved UIB, bedriftslege (1988), barneombud (1989-1995), spesialrådgiver for fjernsynssjefen i NRK (1995), NRK2-sjef (19961998), kultursjef i NRK (1998), strategisk rådgiver, forfatter, instruktør, skuespiller og komponist.

Anders Matias Johansen studerer europastudier i Lyon.

KORRESPONDENTEN

SULT Jeg vet ikke helt hvordan jeg endte opp her.

Milevis unna Lyon sentrum (ja, du kan vel knapt kalle det Lyon i det hele tatt). I et gammelt hus med flassende gråmaling. På et trangt og mørkt kjøkken med bestemortapet, matchende duk og en tørr, gammel baguette på bordet. Her sitter jeg, eieren av huset, en smågal dame i 50-årene med rødt hår til alle kanter og rosa leppestift på tennene, og en fransk jente fra Strasbourg som også i sin desperate leilighetsjakt har endt opp i en situasjon som trygt kan beskrives som svettere enn i en sauna full av finner.

Huseieren veksler mellom å sende sinte blikk på kjellerdøren, som rister kraftig på grunn av gjennomtrekket i huset (akkurat som det skulle få den til å slutte), og å rive seg i håret og mumle for seg selv, i fortvilelse over at hun ikke kan finne nøklene til rommene hun skal vise oss (hvorfor hun har låst dem i det hele tatt er ikke godt å vite).

Vi trenger ikke å se dem. Hun har vist oss de andre rommene. Tykke vegg-til-vegg tepper med 50 år gamle flekker på. Vi trenger virkelig ikke å se rommene. Men ingen av oss tør å si noe. Den franske jenta, som var så høflig og ordentlig på bussturen hit, sitter nå og biter på stumpene som er igjen av neglene sine og spytter neglebiter utover kjøkkenbordet.

Hun stirrer mot utgangsdøren med redsel og fortvilelse i blikket.

Det eneste faktum i denne situasjonen, som er enda mer vanvittig enn at noen kre-

en utslitt og utmagret nordmann vandrer utrettelig rundt i Lyons gater ver nesten 3 500 kroner for et rom i en falleferdig rønne som denne, milevis unna Lyon, er at jeg faktisk sitter og lurer på om jeg skal takke ja eller nei.

Slikt gjør tre uker med desperat boligjakt med en. Og dette var første gang i løpet av tre uker det faktisk så ut til at jeg skulle få tilslag på et sted. Standarden har gått fra ønsket om å bo i et fransktalende kollektiv i den sjarmerende sentrumsbebyggelsen, til rett og slett å finne et tak over hodet som ikke er et helvete å bo under. I Lyon er dette bortimot umulig hvis du er mannlig utvekslingsstudent uten gode franskkunnskaper.

120 000 studenter kjemper en nådeløs kamp om kvadratmeterne. Studenthyblene er for lengst fulle sier de. Og ventelister har de selvfølgelig ikke.

Det sies at det er 50 «leilighet ønskes»annonser for hver leilighet, og historiene går om utvekslingsstudenter som har bodd på det lokale ungdomsherberget hele sin utvekslingsperiode. Der står nå japanerne og griner åpenlyst, mens en utslitt og utmagret nordmann vandrer utrettelig rundt i Lyons gater - fysen på en leilighet: Bonjour! Je m'appelle Anders. Je suis étudiant étranger de la Norvège. Est-ce que vous avez toujours une chambre libre dans votre appartement?

21

Campus av David Skaufjord

22

4. oktober 2006

STUDVEST

STUDVEST

4. oktober 2006

Campus av David Skaufjord

23

STUDVEST

DEBATT

4. oktober 2006

Om Capoeira Kjære Johan Lie Hammerstrøm og Studvestredaktøren som godkjente trykkingen av artikkelen «Spiller opp til kampdans» fra Studvest onsdag 13. september, (nr 21 årgang 62).

Jeg skriver dette brevet i rent sjokk og forferdelse over journalistisk udugelighet. Som en kampsportentusiast er jeg forferdet over feilinformasjon som ble gitt i artikkelen, og den ellers så svært lave informasjonsverdien av artikkelen i sin helhet.

Feilen jeg sikter til viser seg i innledningen til selve artikkelen: «Du trenger verken akrobatiske eller musikalske evner for å drive med frekk portugisisk kampsport» Feilen her er åpenbar selv for personer som så vidt vet hva ordet Capoeira betyr, og jeg ville tro det også burde være det for individer som ønsker å skriver artikler om Capoeira. Feilen er at Capoeira nemlig ikke er portugisisk men en afrikansk -

brasiliansk kampsport. Diverse oppslagsbøker kan brukes til å berkrefte dette, eller søk på Capoeira og Mestre Bimba på min favorittside på internett, wikipedia.

Jeg tror Capoeirautøvere i Bergen og Norge generelt som hadde lest denne artikkelen ville blitt provosert over en slik fundamental feil.

Videre reduserer den joviale og spøkefulle formen artikkelen er skrevet i, informasjons- og opplys-

nings aspektet som ville ha kommet de mange nysgjerrige leserene til gode.

Jeg håper Studvest retter opp denne feilen og tar på seg sin rolle som den viktige og pålitelige informasjon formidleren den er.

AKHIL YUSUF WARSAME KAMPSPORTENTUSIAST

Red: Takk for tilbakemeldingen Akhil.

Studvest beklager at Capoeira feilaktig ble omtalt som en portugisisk kampsport. Denne feilen er flau og skulle aldri ha kommet på trykk. Den forekommer i ingressen, og vi ønsker å presisere at den ble laget under redigeringen av saken. Journalisten hadde dermed ikke noe med denne feilen å gjøre. Dette tar redigererne av saken det fulle og hele ansvar for, og beklager.

Storbergets løfter til voldtektsofre har ingen troverdighet!

Justisminister Storberget lovte når han tiltrådte som minister å utbedre voldtektsofres situasjon. Nå kommer han igjen med nye løfter. Men det eneste han har gjort er å gjøre situasjonen verre ved å kutte i bistandsadvokatordningen for voldtektsofre.

Nå må Storberget vise at han tar saken på alvor ved å tilbakeføre kut-

tene i bistandsadvokatordningen slik at voldtektsofrene kan gis et verdig tilbud! Omkring 8000 jenter voldtas hvert år. Kun 50 av disse voldtektene ender i en domfellelse av voldtektsmannen, og da er det ikke snakk om 50 %, men 50 saker. Det vil si at i de siste årene har gjerningsmennene gått fri i over 95 % prosent av alle

voldtekter i Norge. Innslaget på TV2 nyhetene mandag 2. oktober bekreftet det vi som har jobbet med saken lenge har fått inntrykk av. Etterforskningen av voldtektssaker tar dobbelt så lang tid som andre saker, og de som jobber med etterforskning innen dette fagfeltet opplever å bli nedprioritert.

Nå er det på tide at politiet, retts-

vesen og justispolitikere våkner! Det er vår moralske plikt å kjempe for de svakeste i dette samfunnet: De som har blitt utsatt for den mest nedrige av alle krenkelser. Det kan være din datter eller din søster!

Storberget har sagt en ting og gjort noe annet. Skal han beholde et snev av troverdighet overfor

voldtektsofrene, må han gi tilbake midler til en anstendig advokatoppfølging!

TOR ØYVIND WESTBYE FYLKESLEDER HORDALAND KRFU

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til studvest@uib.no Innleveringsfrist er mandag klokka 12:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Sykelønn og statsbudsjett i balanse Lars Kolbeinstveit, Filosofistudent, UiB

KRONIKK Det er viktig og interessant å diskutere virkninger av at arbeidsgiverne eventuelt må betale mer for sykefraværet. Etter at Bjarne Håkon Hansen la frem forslaget om at arbeidsgiverne skulle betale mer av kostnadene ved sykefravær har det vært stor debatt.

Vil dette ekskludere svake grupper fra arbeidsmarkedet fordi arbeidsgivere vil vegre seg for å ansette folk som lettere blir syke? NHO har vært bekymret for småbedrifter med presset økonomi som ikke har råd til dette. Andre har kritisert Stoltenberg for dårlig lederskap. Disse debattene har bidratt til å skyggelegge hva saken egentlig dreier seg om. En mangel ved debatten er fokus på hvorfor forslaget egentlig kom.

Vi må lete litt mer i avisene og departementene for finne frem til den egentlig årsaken til hvorfor Regjeringen plutselig mente at

arbeidsgiverne måtte betale mer av kostnadene ved sykefravær. Den rød-grønne regjeringen har gjennom valgløfter og Soria Moria-erklæringen lovet mer penger til blant annet både kommuner og barnehager.

Stoltenberg er en dyktig fagøkonom, og i regjeringen forøvrig forstår nok de fleste at økte utgifter over statsbudsjettet på en måte må dekkes inn.

Regjeringen har lovet å ikke øke det samlede skatte- og avgiftstrykket.

Da står de igjen med utgiftene eller oljefondet. Statsbudsjettet bør gå i balanse uten at det brukes for mye oljepenger. Økte utgifter bør dekkes inn av andre midler enn oljepenger.

Dette vet Stoltenberg. Han er til og med enig i det.

Da kan man spørre seg om hvor man finner en statsråd i regjeringen som først rekker opp hånda og sier: «Hei i mitt departement er det mulig å kutte i utgiftene» . (Trond Giske over en drink på Kunstnernes Hus kanskje?)

Bjarne Håkon Hansen påtok seg, eller fikk, likevel denne oppgaven. Han kunne kutte i utgiftene til sykelønn, men måtte få lov til å sende regningen til arbeidsgivere. Konsekvensene

av at arbeidsgiverne skulle få regningen var politisk sett meget stor for regjeringen. De har stupt på meningsmålinger. Stoltenbergs popularitet er på sitt laveste.

Hvorfor har så ingen i Regjeringen reagert før forslaget kom ut? Mye av

Regjeringen har lovet å ikke øke det samlede skatte- og avgiftstrykket. Da står de igjen med utgiftene eller oljefondet svaret finnes i budsjettforhandlinger og at innsynet i disse forhandlingene er minimale. For andre statsråder vil advarsler om mulige reaksjoner på sykelønnsforslaget kunne ramme tilførselen av penger til egne områder.

For eksempel er Kristin Halvorsen avhengig av mer penger til barnehager, nylig avtroppede næringsminister Odd Eriksen må subsidiere industri

med billig kraft og hele Senterpartiet lever på at de garanterer penger til jordbruk og kommuner. Derfor var det nok best og forholde seg rolig.

Det var så mye lettere å sende regningen til arbeidsgiverne. Om det er rettferdig eller god arbeidspolitikk at arbeidsgiverne må betale mer av sykelønnen kan selvfølgelig diskuteres, men det er viktig å avdekke hvorfor forslaget er kommet.

Det er vanskelig å vite hvor grundig Stoltenberg har tenkt gjennom reaksjoner på forslaget om sykelønn. Marianne Aasen Adgestein, stortingsrepresentant for Ap og tidligere rådgiver for Stoltenberg sier i en reportasje i Dagens Næringsliv 28.

September: «Det Jens er så flink til, er å ha folk rundt seg som er djevelens advokater». Det som er underlig er at det ikke har vært tilfelle i sykelønnssaken. Skal man legge Adgesteins ord til grunn, så er det altså ikke Stoltenbergs manglende evne til å lytte som fører ham ut på tynn is.

Problemet for Stoltenberg er nok heller at samme hvor han snur seg er det kjeft å få hvis han vil ta eller gi mindre penger. Stoltenberg sitter igjen

med en løsning som kunne holdt ham populær på kort sikt: å bruke mer oljepenger.

Bruk av mer oljepenger kan føre til enda mer press på arbeidsmarkedet, lønninger og priser kan stige. Da må Sentralbanken heve renten for å dempe prisveksten. Hvis ingen vil dekke inn de økte utgiftene regjeringen har lovet over statsbudsjettet, kommer en ikke utenom en renteoppgang. Ønsker Åslaug Haga at kommuner skal få økte utgifter til renter på lån? Ønsker NHO og Finn Bergesen jr. at små og mellomstore bedrifter skal få dyrere renteutgifter og problemer med eksport på grunn av en styrket norsk krone? Eller tror Gerd-Liv Valla at alenemødre med store lån som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet vil nyte godt av høyere rente? Stoltenberg ønsker å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Dette fortjener han all honnør for. Skal han klare dette samtidig som han beholder popularitet, må han være utrolig smart politisk.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med ansvarlig redaktør Eirin Eikefjord på telefon 55 54 52 06. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

25

OMTALAR

4. oktober 2006

A B C D E F

I et essay av sosiologen Hedvig Skonhoft Johannesen beskriver hun «Den skravlende eliten». Dette er en gruppe utsprunget av den norske middelklassen med mer spalteplass enn makt, som hun selv påpeker. Preferansene til denne klassen er sammenfallende med den halvakademiske øvre middelklassen; Her spises det økologisk mat, leses halveksperimentell skjønnlitteratur, det lyttes på P2 og hjemmet er ofte mer fylt av kulturell enn økonomisk kapital.

Heldigvis tror jeg likevel at Samtiden under Cathrine Sandnes' ledelse vil vinne nye lesere. Fra å være et viktig tidsskrift i den norske offentligheten, har det nå blitt et litt mer leservennlig viktig tidsskrift.

Fargene er påfallende sterke, og side-

(Tuba Records)

A B C D E F

MUSIKK

«When The Dog Takes Over»

Brut Boogaloo gjestet nettopp Bergen og Garage.

Bandet er ett av mange gode rockeband som slippes på Tuba Records. Tuba er vel etablert som et rent kvalitetsmerke hos undertegnede med band som Black Debbath og Cato Salsa Experience - ekte, tung rock med inspirasjon fra 1970-tallet eller tidligere.

Brut Boogaloo spiller også tungt og groovy, med tøffe riff og rytmer, og klar inspirasjon fra 1970-tallet (eller er det 1980-tallet? De er herlig pompøse og lette innimellom!), og synes på den måten å bevise at eplet ikke faller langt fra stammen.

Men kanskje er det nettopp inspirasjonen

som er BBs største problem. Altfor mange av låtene på «When the dog...» ligner på Cato Salsa-, Black Debbath-, eller til og med Thulsa Doom- eller International Noise Conspiracylåter. Inspirasjon er plutselig ikke lenger et gode om det går utover egenarten, og følelsen av å høre noe nytt. Christian Engfelt og Cato Thomassen fra Cato Salsa Experience står da også for innspillingen av plata og Thomassen bidrar som gjestemusiker. Kanskje har de fungert som overformyndende fedre?

Drivet i plata er helt i toppklassen - her går det unna, og det suppleres med piano og orgel der to gitarer ikke fyller lydbildet tilstrekkelig.

«When the dog...» er herlig rocka og et godt supplement til platesamlingen med låter som «Carry me home» og «Move too slow», men dessverre er tonearten, mixen og grooven litt for velkjent til at man føler at samlingen egentlig er markant beriket.

FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

«Espionage» (Kong Tiki Records)

A B C D E F

MUSIKK

Selvsikker skoledebut The School

Med omtaler som «et sjokkerende bra liveband» la et samla pressekorps store forventninger til The Schools debutplate, «Espionage». Etter en knallsterk festivalsommer høstet det post-punkinspirerte bandet mange fans og ble raskt platebransjens nye yndlinger.

Espionage er utgitt på Kong Tiki Records, og til fansens store glede: den innfrir! Hvem skulle tro at dette er spilt inn i en skau ved svenskegrensa på én uke? Stjerneprodusenten John Fryer (Radiohead, Depeche Mode) fattet raskt interesse for den trondheimsbaserte kvintetten og spår bandet en stor karriere i fremtiden.

«Espionage» sin styrke er dens usedvanlig evne til å fenge umiddelbart, særlig i låter som «Attraction» og «Pick up the phone». Musikken

A B C D E F Det er 11.september 2001 og politibetjentene McLoughlin og Jimeno ligger fanget i ruinene av World Trade Center. Uten kontakt med omverdenen må de holde hverandres mot og livsvilje oppe en hel dag og natt. Dette er utgangspunktet for Oliver Stones filmatisering av dramaet som utspilte seg rundt Ground Zero denne dagen.

Oliver Stone vet å tyne enhver scene for dens emosjonelle potensiale. Han har bygd sin karriere på dramatiske historier fortalt på en alt annen enn jordnær måte, enten fra egen penn eller det virkelige liv. Med «World Trade Center» får Stones særegne stil nærmest parodiske følger. Vi lider oss gjennom utallige erkesentimentale scener. Filmens moral er noe som «det

MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

er rytmisk drivende, proppfull av catchy riff og gjennomsyret av et hurtig tempo. Den kan til tider virke noe rufsete og uferdig, men tar seg opp ved hjelp de mange karaktersterke refreng.

Plata sparker i gang med «You belong» som setter standard og viser hvilket energinivå som er å finne på de følgende spor. I «Bad to the bone» viser den ellers myke vokalisten Stig Aarskog en røffere side, noe jeg gjerne skulle sett mer til på de øvrige spor. Men hans trygge og særegne stemme setter likevel merker i hukommelsen.

Albumets evne til å vekke dansefoten gjør den til et ypperlig vorspiel-materiale og viser et band som selvsikkert kan leke med postpunk-arven. The Schools debutalbumet lover godt for deres videre karriere, og vitner om en energibombe av et band. Kjøp platen og se dem på Garage i november. Espionage er herved pensum.

ISABELL AGA ENGELSEN isabell@studvest.no

Verdt en reprise?

Div. artister «Reprise» (DaWorks/Playground)

A B C D E F

Soundtrack-album er en noe spesiell type album. Musikken er satt sammen til en film, og albumet blir mer som en mixtape. Ikke alltid en god og gjennomført albumopplevelse.

«Reprise» bryter med en manglende vilje i norsk film til å betale for rettigheter til store internasjonale artistnavn. Her er bl.a Joy Division og Le Tigre - i tillegg til kjente og ukjente norske artister.

Samlingen byr på tidligere innspilte låter og nyskrevet filmmusikk. Kvalitetskriteriet blir hvordan låtutvalget klarer å skape en helhet.

Vi får servert et sett låter med fellesnevneren punk: Gode låter fra ovenfornevnte storheter,

mindre gode låter fra Turbonegers lydmessig spinkle «City of Satan» til andre stykker døll norsk punkhistorie. Koblingen mellom artistene går aldri utover «grumsete rock», og attraksjonen ved en miks av halvgod norsk musikk og et par-tre klassiske låter forblir uklar.

Verre er det at filmens originale komposisjoner plasseres i én bolk fra spor 14-21. Det ville vært usigelig mye mer interessant å se disse blandet inn i et forsøk på å skape interessante overganger mellom rå rock og ambienspreget elektronisk musikk. I stedet blir åtte relativt like spor klumsete slått sammen.

Folka bak «Reprise» fortjener solid skryt for å bruke kroner på å sikre seg passende tonefølge til filmen. Det er et steg i riktig retning for norsk film, og skaper bedre filmopplevelser - men ikke en nødvendig plate.

MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

Økologisk eleganse Orbital «In Sides» (1996) (FFRR/Internal Records)

ANBEFALES

Nittitallet var kanskje eurodance, selvlysende klær og trege datamaskiner. Men det var også glitrende og til tider genial elektronika. Det såkalte «lyttbare», eller intelligente elektronikaen, fikk endelig ørefeste hos folk, og Orbital var en av dens fremste eksponenter.

«In Sides», deres fjerde album, står enkelt og greit igjen som noe av den beste elektroniske musikken fra tiåret. Det er hardtslående, men samtidig sårt og vakkert. Det er drivende minimalistisk, men også melodiøst og episk. Og ikke minst, det er utrolig helstøpt. Låtene er såklart vel verdt å høre en og en, men den fulle nytelse oppnåes ved en hel gjennomhøring fra begynnelse til slutt.

I tillegg har «In Sides» en viktig og særegen substans, med sin sterke økologiske

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 26

finnes ekte godhet i menneskene», men måten dette illustreres på er mildt sagt suspekt. Hvert eneste kryssklipp, hver eneste dveling ved ansiktsuttrykk og enkeltord skal tvinge følelser ut av seeren.

Det skjer egentlig fint lite i «World Trade Center». De ulykksalige betjentene ligger pal i to filmtimer, og Stone må fylle tiden ut med annet innhold. Løsningen er å følge familiene, der nervøse slektninger og desperate koner faller om hverandre. Endeløs dveling ved ungenes reaksjoner er et enkelt triks for å øke Kleenexfrekvensen i kinosalen. Direkte pinlig blir det når vi gjennom diverse flashbacks får ta del i det lykkelige liv familien har levd sammen. Gud, så gode disse mennene er, blir filmens omkved.

«World Trade Center» blir aldri annet enn et sedvanlig overlevelsesdrama med desperat tåreperseri som avbrekk. Må du se en 11.septemberfilm i år, se en annen.

LARS KVAMME lars@studvest.no

I fedrenes fotspor Brut Boogaloo

(Regi: Oliver Stone)

FILM

(Aschehoug)

World Trade Center

MUSIKK

Redaktør: Cathrine Sandnes

ombrekkingen gjør stoffet lett tilgjengelig.

I tillegg har Sandnes fått med seg Matias Faldbakken på laget, og han vil prege omslagene de neste fire årene.

Innholdsmessig ønsker Samtiden å fokusere på endringene i samfunnet rundt oss. I denne utgaven er det arbeiderbevegelsen og dets parti Arbeiderpartiet, som grundig blir gjennomgått.

Av høydepnkter kan Frode Gryttens personlige skildring av arbeidersamfunnet i Odda nevnes. Dessuten er Gudmund Hernes' analyse av Fremskrittspartiets fremvekst verdt å få med seg.

Som en slags introduksjon til dette nummeret, setter Zadie Smith standarden for godt skrevne essays i sitt: «Har aldri lært meg gresk» om kvinners skjønnhetsmani. Matias Faldbakkens garasjesalg av kunstidéer runder av det hele, og når Knut Nærums striper kommer inn på siste siden i tidsskriftet, er det grunn til å glede seg for Samtidens fremtid.

Grenseløst manipulativ

MUSIKK

Samtiden

TIDSSKRIFT

Velykket fornying

STUDVEST

tematikk. Den majestetiske åpningslåten «The Girl With The Sun In Her Head» - som for øvrig ble laget til minne om den avdøde fotografen Sally Harding - ble faktisk komponert på ren solcelle-energi sponset av Greenpeace! Ellers er tittelen til låta «Dwr Budr» walisisk for «møkkete vann».

«In Sides» store styrke er som sagt helheten, men noen låter er likevel ikke mulig å komme utenom. Åpningslåten er nevnt, den svært harmonisk-triste "Adnan's" er en annen. Men albumets virkelige gullskatt, og geniale avslutning, er det todelte 20 minutters eposet «Out There Somewhere?».

En av Orbitals store styrker er deres melodiske evne og progressive teft, noe som kommer til uttrykk for fullt i «Out There Somewhere?».

Låtoppbyggingen er rett og slett uforståelig fet, og en blir sittende igjen med et ønske om å høre den igjen og igjen, og igjen og igjen. Noe i grunn alle bør gjøre.

JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

4. oktober 2006

Kulturveka

■ UTELIV

4.-10. OKTOBER ■ FILMKLUBB

ONSDAG

Beau Travail

■ UTELIV

Magnus Barfot 21:00

■ FILMKLUBB

Who's afraid of Virgina Wolf?

Cinemateket, USF 19:00

Humcrush

■ MØTE

Landmark 21:00

Juksersamfunnet

Operamints Café Opera 23:30

Sykkeltyvene Cinemateket, USF 21:15

■ FILMKLUBB

■ SCENE

Sykkeltyvene Cinemateket USF, 19:00

Small – Medium - Xlarge

Who's afraid of Virgina Wolf?

Rick's teater 19:30

Lille Eyolf

Cinemateket USF, 21:00

Min beste fiende Magnus Barfot 21:00

DNS, Småscenen 19:30

Macbeth DNS, Store scene 19:30

■ MØTE

Marit Voldsæter – med ræven i fatle!

David Lynch

Popkulturelt pensum: Citizen Kane

Kvarteret 19:15

Ole Bull scene 20:00

■ SCENE

Cinemateket, søndag 21:15 og tirsdag 19:00

FREDAG

Lille Eyolf

Oktoberdanskunstner 2006 USF Verftet 19:00

Marit Voldsæter – med ræven i fatle Ole Bull scene 19:00

DNS, Store scene 19:30

Marit Voldsæter – med ræven i fatle!

Ole Bull scene 20:00

DNS, Småscenen 19:30

Macbeth DNS, Store scene 19:30

Small – Medium - Xlarge Rick's teater 21:15

Bergen Jazzforum: Tin Pan Allens Sardinen USF 22:00

Lucky Lew-release party Garage 22:30

Signaler 06-fest Logen 21:00

Elvira Nikolaisen m/ band

Marit Voldsæter – med ræven i fatle!

Ole Bull scene 18:00

Lille Eyolf

DNS, Store scene 18:00

Oktoberdanskunstner 2006 USF Verftet 19:00

Small – Medium - Xlarge

VISESONG. Dan Fägerquist spelar opp på Logen på tysdag.

SUNDAG

MÅNDAG ■ SCENE

■ UTELIV

Evans Jazzklubb: Target Island

Oktoberdanskunstner 2006 Lille Eyolf

Hvisdetpasser

Bursdagfest for NHHS og 90tallsparty

DNS, Småscenen 19:30

NHH 18:00

Garage 22:30

Kvarteret 22:30

Kvarteret 22:30

■ UTELIV

■ FILMKLUBB

Dan Fägerquist Logen 21:00

Darling

Helhus: The hub, Sway, Definition of Ill Torch

TYSDAG

Søndagsjam Garage 23:00

■ FILMKLUBB

Citizen Kane Cinemateket, USF 19:00

Darling Cinemateket, USF 21:15

USF Verftet 19:00

■ UTELIV

Kvarteret 22:00

Bergen Bandstand

Macbeth

Logen Bar 21:00

Hulen 22:30

■ UTELIV

■ SCENE

Madam Felle 20:00

LAURDAG

Seregant Petter

TORSDAG

■ UTSTILLING

Rick's teater 20:30

Lille Eyolf

■ UTELIV

Macbeth

■ SCENE

DNS, Småscenen 18:00

DNS, Småscenen 19:30

Den er kåret til verdens beste film et utall ganger og den er blitt omtalt som en katalog over filmmediets muligheter. Sammen med D. W. Griffiths «Birth of a Nation» er den fundamental for utviklingen av den fortellende filmen, altså film slik vi kjenner film i dag. Den er en allegori over livshistorien til William Randolph Hearst, Amerikas (og historiens) første avismogul. Den er et mysterium, bygget opp på samme måte som en kriminalfilm, og den er kilde til inspirasjon for mang en moderne film. Og et utall Simpsonsepisoder. Se den på Cinemateket denne uken.

■ MØTE

■ SCENE

Kvarteret 19:15

VEKAS GODBIT

■ FILMKLUBB

■ MØTE

Økologisk økonomi Kvarteret 19:15

■ SCENE

Oktoberdanskunstner 2006 USF Verftet 19:00

Cinemateket, USF 19:00

Citizen Kane Cinemateket, USF 21:15

Bergen Jazzforum: Toxicum feat Marc Ducret Landmark 21:00

■ SCENE

Oktoberdanskunstner 2006

Naked: Akustisk jam

USF Verftet 19:00

Café Opera 22:30

Lille Eyolf DNS, Småscenen 19:30

Macbeth DNS, Store scene 19:30

www.studvest.no

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

107,8

•

104,1

•

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Spelelista

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

VEKAS LÅT

Rockettothesky «Cigar» (Trust Me Records)

The Decemberists

VEKAS ALBUM

Rockettothesky Cigar The Decemberists The Perfect Crime My Teenage Stride To live and die at the airport Mekon Yes Yes Y’all Buraca Som Sistema Buraka Entra!

The Blow The Long list of girls Joanna Newsom Emily The Rapture Whoo! Alright, Yeah...Uh huh HEM Not California Lupe Fisaco I Gotcha

«The Crane Wife» (Capito)

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

StudNytt og Sport

Stormfulle Høyden

Det er ventet tidenes verste rottevinter i Bergen, og vi ser nærmere på hvilke konsekvenser dette kan få for byens studenter, som ikke akkurat bori de best vedlikeholdte byggene. Og BSIs volleyballag er ekstremt gode.

Studio StudKult Ukens studio besøker Bergen gatebilklubb, og Benjamin får utløp for sineautofile sider. Hva er det som får tre akademikere til å starteiskrembutikk, midt i oktober? Vi tar turen til Skostredet og får sniktitte på lokalene som snart begynner å ta imot varmblodige gjester. Vi drar også videre til en annen av Bergens gater, nemlig Zetlitz gate – for her må dade fleste være hardbarka Bertine Zetlitz-fans, eller?

(5:11) I denne ukens episode av Stormfulle Høyden får June øye på en mystisk person som sniker seg rundt hushjørnene. June mistenker det for å være en tidligere venninne som har gjort grusomme ting mot henne. Magnus prøver å imponere bookingansvarlig på kvarteret, Hanne, med musikkkunnskapene sine. Og mens Malgorzata blir mer og mer irritert over nordmenns merkelige væremåter, er Henrik mer skvetten en noen gang.

27

APROPOS

S

Kulturkræsj Jeg er kulturjournalist i en studentavis. Altså; jeg er en evig universitetsstudent med spesielle briller; venstreorientert, verdenslitteraturbelest; en rocka musikknerd med alternativ frisyre og buttons på secondhand-skinnveska; med en hel del meninger om politikk og religion og Bush og sånt; uten respekt for kulturignoranter og kommersialiserte produkter; personlig overbevist om at Elvis lever, og med en håndfull vanntette konspirasjonsteorier om hvorfor han later som noe helt annet. VG-lista er sendt fra helvete, Idol er en karaokekonkurranse for PR-kåte klovner, all amerikansk film (som ikke begynner på kult-) er banal og uinteressant, penger er for kapitalister (så lenge jeg har råd til å gå i teateret, på kino, kjøpe kunst, anskaffe CD'ene til alle de nye, uoppdagede nisjebandene og drikke pils hver dag) og «alternativ» er en hedersbetegnelse. For å fortjene min deltakelse i en samtale, forutsetter jeg kulturell kompetanse på et basalt nivå hos mine samtalepartnere.

For at jeg skal like deg, må du: 1. Ha vært på minst én festival (og nei, Quart teller ikke).

2. Støtte sosialismen.

3. Vise din identitet gjennom en bevisst og personlig stil; for all del ikke vær en del av den merkevarefokuserte saueflokken! (Dette er forholdsvis enkelt, bare etterlign alle andre som vil være alternative.)

4. Ha en stolt, liten vom som følge av pilsinntaket, og et anti-forhold til egodyrking i helsestudio.

Og sist, men ikke minst er det pålagt: 5. med a-endinger, såkalt intelligent humor, converse-sko, merkelig latter og militærcaps, eventuelt et annet statement-hodeplagg som ikke er pannebånd (hjemmestrikket topplue, alpelue, sixpence og lignende).

Slik er de hittil uskrevne reglene; slik bør og skal en kulturjournalist være. Slik er kriteriene for å bli venn med de andre kulturjournalistene. Det er bare én ting: Jeg er virkelig ikke sånn.

Jeg er tvert i mot en høyreorientert, snusfornuftig, reality-elskende, kommers og blond jente-jente med banal humor. Håret mitt er ganske kjipt og har sideskill. Jeg har ingen piercinger i ansiktet. Jeg liker rosa, glam og glitter, og hater armyklær. Jeg trodde inntil nylig at Pogo Pops var et godteri man spiste som liten. Jeg synes wannabe samnorsk er usannsynlig teit, og misliker rare hodeplagg.

Muskler er en fin ting. Wedding Crashers er yndlingsfilmen min. Musikksamlingen består av et titalls CD er - som alle heter et eller annet med Absolute music, og selvsagt Robbie Williams samlede verker. Min verdenslitteraturkunnskap begrenser seg til «The Hitchhikers Guide to the Galaxy». Riktignok er jeg festivalgjenger, men det er og blir Quart som er festivalen i mitt hjerte, jeg ville ikke rullet rundt i gjørme i en uke uten en dusj for enhver pris. Riktignok har jeg converse-sko, men de har i det minste rosa blomstermønster. Jeg fremmer populærkultur - det er jo også kultur!

Jeg er rett og slett et lite utskudd, veid og funnet for lett. Jeg er ikke alternativ nok.

Ergo blir jeg alternativ – hos de alternative.

En saueflokk er jammen en saueflokk lik – det være seg av kultiverte bedrevitere eller kommerse berter. ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

Er du tater? b) Neppe. Landeveisstøv, sot og sur gammel svette blir en uskjønn forening rent odørmessig - 3 poeng. c) Skulle jeg mene! Landeveisstøv, sot og sur gammel svette blir en skjønn forening rent odørmessig! - 5 poeng.

9. Kan du se inn i fremtiden?

Kjekt å vite.

1. Hvor bor du? a) Jeg er den stolte eier av et nyoppusset toetasjes hus med hage på Laksevåg - 0 poeng. b) Jeg er den stolte eier av en toseters campingvogn på Lone Camping - 3 poeng. c) Litt her og litt der - 5 poeng.

2. Når du skal reise - foretrekker du å... a) Bestille charter til Gran Canaria - 0 poeng. b) Snike på bussen - 3 poeng. c) Stjele en hest og ri den det remmer og tøy kan holde for så og slakte den og spise den til middag - 5 poeng.

3. Er du i fast arbeid? a) Å, jada - 0 poeng. b) Å, neida - 3 poeng. c) Aldri vært et tema - 5 poeng.

4. Har du noensinne utrettet et ærlig dagsverk? a) Hva er det du insinuerer?!? Jeg en hardt arbeidende mann som betaler skatt og sanker pensjonspoeng - 0 poeng. b) Nja, det har vel hendt at noen trenger å male et hus eller stjele en båt... - 3 poeng. c) Hva er det du insinuerer?!? Jeg er en ar-

beidssky mann som betaler gjeld og sanker tjuvgods - 5 poeng.

5. Hvor mange barn har du? a) Cirka to - 0 poeng. b) Cirka tolv - 3 poeng. c) Aner ikke, kanskje hundrevis - 5 poeng.

6. Har du lært opp barna dine til å avlede oppmerksomheten mens du selv stjeler gullklokker, skinnklær og sølvtøy? a) Eh... nei..? - 0 poeng. b) Jeg driver på, men det er ikke så lett. De har kristenmannsblod i årene - 3 poeng. c) Selvfølgelig! Og jeg stiller med vide plagg med skjulte lommer så jeg får plass til et helt parti øreringer - 5 poeng.

7. Har vitenskapsmenn målt kraniet ditt? a) Nei, hvorfor skulle de det? - 0 poeng. b) Det er godt mulig - 3 poeng. c) Å jada. De har fullstendige mål på kranie, avstand mellom øynene, avstand overleppe-nese, og fargeanalyse av huden! - 5 poeng.

8. Lukter du vondt? a) Aldeles ikke! Jeg dusjer og vasker meg grundig hver dag, og sprayer meg lett med min nyeste au de cologne!

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

a) Hva er dette for vås! Ha deg vekk fra meg, du gale! - 0 poeng. b) Jeg drømte en gang at jeg mistet alle tennene mine, og det var i en periode da jeg var seksuelt frustrert - 3 poeng. c) Jepp! Tarot, kaffegrut, stjernetegn, fugleknokler, dyrenes oppførsel, håndflater - you name it! - 5 poeng.

10. Kan du rakle på romani? a) Hæ?!? - 0 poeng. b) Nja, jeg kan si «Mander fakkar kji, buro beng!» - 3 poeng. c) Selvsagt, det har jeg fått inn med morsmelka!

Men jeg kan verken lese eller skrive - 5 poeng.

RESULTAT 0-20 poeng: Du er nok en arisk, europeisk mann eller kvinne. Du studerer kanskje. Jobber litt, yter etter evne og nyter etter behov.

21-35 poeng: Du er lat, arbeidssky, rastløs og tjuvaktig. Vet du egentlig hvem din far er? Her er det urent blod i årene og du bør snarest oppsøke slektstreet ditt.

Sannsynligvis vil du finne rette grener tilbake til, ja, hvem vet, India eller østEuropa et sted.

36-50 poeng: Du er en tater. Kanskje du kaller deg sigøyner, romani, eller landeveiens bolde ridder. Musket er du uansett. Men dette kan du nok ikke lese selv, med mindre du har tvunget noen med tollekniven din til å lese høyt.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

Kongehuset i Norge er rangert som det fattigste i Europa, melder tidskriftet EuroBusiness.

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Er det så rart, når huset fylles opp av junkies og løsunger?!

OMFORLADELS