Issuu on Google+

Kjetil G. Lundberg SIDE 15

Leg legefrykt Dr. Dünster gir deg globoid SIDE 20

OMTALAR

Holbergprisen kjøper seg prestisje

BAKSIDA

DEBATT

ONSDAG 30. NOVEMBER 2005 - NR. 31 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 48

• Toy: Nostalgisk klingklang • Gods and Monsters: Postmoderne moro • Woody Allen: Ordglad SIDE 18

ARKITEKTUR MED SMELL MIDTEN

LEIAR

STUDVEST

60 år Bra for band Studvest på leiarplass SIDE 3

Etterlyser næringslivet NHH har hatt 35 bedriftspresentasjonar i haust. Ingen av dei kom frå Bergen. Måndag møttest studentar og næringsliv til debatt om kven som har skuld i hjerneflukta. SIDE 7

Mongorockerne

Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

Må betale for undervisning

Fredag skal unge, ukjende band møtes til kappestrid på Kvarteret. Ulm er eit av banda som skal få prøve seg med sin sjølverklærte «mongorock» på Bergen Bandstand. SIDE 14

Åleine på førelesing

Farmasistudentane ved Universitetet i Bergen (UiB) risikerer å måtte betale for obligatorisk undervisning. Pål Espen Johannessen, Kristine Heitmann og Mette Aune må på obligatorisk utveksling til England, men UiB gir ikkje støtte til dei som må betale dobbel husleige. SIDE 5

Berre ein student melde seg opp til namnegransking ved Universitetet i Bergen i haust. Men i midten av semesteret fekk Erlend Tronmo selskap. SIDE 4


APARTE

30.november 2005

STUDVEST

Historia om ting VIS-FRAM-DAG. Gerd Any Grinde Andersson (f.v.) delar ut porselensenglar, medan Line Warholm kan bruke puta til så mangt. Martha Kristine Syvertsen er veldig glad i plakaten med Kåre Virud og Tor Øyvind Fosse har ein spesiell flaskeopnar. Dessutan kan han syngje.

Kvifor har Martha Kristine Syvertsen klistra eit papirhjarte på plakaten av Kåre Virud? Og kva skal Gerd Any Grinde Andersson med førti porselensenglar? Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Han er då så skjønn, sukkar Martha Kristine Syvertsen og held opp plakaten av bluesartisten Kåre Virud, slik at alle får sjå. Plakaten er laminert, og rundt andletet til Virud har Syvertsen lima eit hjarte av farga papir. SOM I BARENEHAGEN

REDAKSJONEN

Det er torsdag på Kvarteret, og Realistforeningen har oppfordra folk til å ta med ein ting som dei

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

kan fortelje om. Nesten som me gjorde i barnehagen då me var små. Men det var berre ni personar som hadde tatt oppfordringa og møtt opp denne kvelden. – Han hadde konsert på Rise stasjon, og det var ein veldig fin konsert, hugsar Martha Kristine. Etterkvart får dei ni i forsamlinga høyre den eine historia etter den andre. Om mystiske smykke frå Hellas, neglelakkdekorert belte, flaskeopnar som hang fast på ølflaskene og den veldig gode hovudputa. For å variere bruksmønsteret til puta kan du leggje ho under føtane eller ha ho med på lesesalen.

uhell klart å få med seg ut av ein butikk utan å betale for dei. – Dei stod på kjøkkenbenken heime i mange år, og barnebarna leika med dei. Det stakk meg i hjartet at barnebarna likte det så godt, for eg hadde då ikkje betalt. Så, etter 20 år, gjekk eg tilbake for å betale, men då kunne ikkje dei i butikken fastsette prisen, fortel Grinde Andersson. For å gjera det godt att, kjøpte ho førti englar i staden. – Det var så steintungt at eg måtte ta taxi for å få dei med meg. Er det nokon som vil ha ein engel? Eg gav ein til mannen på SevenEleven tidlegare, seier Grinde Andersson.

fått ei diktsamling av Gustav Fröding. Etter at Leganers grasiøst har framført eit av Frödings dikt, føler Fosse seg inspirert til å ta ein trall. Og med sterk og klar røyst syng han eit av versa. – Det er ein veldig trist song, med over hundre vers. Og alle er heilt like. Det passa så godt å avslutte med denne songen då eg var oppe i muntleg eksamen i sosialantropologi. Det enda med at dei la til ein tidel på karakteren min for songen, hugsar Tor Øyvind Fosse. S

FØRTI ENGLAR

Det er ei stund sidan Gerd Any Grinde Andersson har studert, men ho har likevel funne vegen til Speilsalen på Kvarteret. Med seg i veska har ho tre timeglas i ei treramme. Dei hadde ho med eit

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Ingrid Handeland Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas

Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad Vidar Slettehaug Tora Benestad Heidi Ravnestad KULTURJOURNALISTAR: Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Stina Steingildra

SONG MED HUNDRE VERS

Både Arnt Robert Leganer og Tor Øyvind Fosse er gamle travarar i Realistforeningen. Som minne om ein avdød venn, har Arnt Robert Leganer

Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Julie Evensen

Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristin Stølan Erlend Røsjø Kieran Kolle

ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal

GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Alf Wold

ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.


STUDVEST

MEININGAR

30. november 2005

Farsefarmasi •• Utdanning skal vere gratis, sa Stortinget i februar. Det må Universitetet i Bergen ha gløymt når farmasistudentane blir pålagt å reise til England neste haust. Undervisninga det halvåret blir rett og slett ikkje tilbydd i Bergen.

•• Då studentane meldte seg på det femårige studiet, var dei klar over at eit semester med obligatorisk undervisning var lagt til utlandet. Det i seg sjølv er uproblematisk. Problema startar når Lånekassen ikkje gir økonomisk støtte til studentar med familie, hus og heim.

•• Resultatet er at fleire av studentane står i fare for å få dobbel husleige når dei er borte eitt semester. I tillegg kjem den økonomiske byrden sjølve reisa er. Særleg når familielivet skal bli pleid i løpet av eit semester. Illustrasjon: FREDRIK RYSJEDAL / fredrik@studvest.no

•• Skal utdanning vere gratis, og det er alle einige om, kan ikkje eit obligatorisk utanlandsopphald gå ut over ein pressa studentfamilie-økonomi. Universitetet har vore klar over problemet i fleire år. Det er urovekkande at studentane, tre år etter oppstart, enno ikkje har fått klar melding om dei får støtte til å betale husleiga eller ikkje.

•• Om gratisprinsippet skal bety noko, er det Universitetet som må spytte i når dei sjølv ikkje kan tilby undervisning i faget.

Nye oppdagelser •• Bergen har fullt fortjent fått rykte på seg som en storartet musikkby. Men hva er det som skiller oss fra Oslo, Trondheim eller Stavanger, for den saks skyld?

•• Det finnes knapt et utested i Bergen uten «åpen scene»konsepter. Her får ferske talenter spilt sine første sure toner for et vennligstemt publikum. Et publikum som kanskje nesten utelukkende består av venner og bekjente, men erfaring er det like fullt.

Hvor mange av vennene dine hører på The Pussycat Dolls?

Hei du, din snobb Askill Harkjerr Halse Nyhendejournalist askill@studvest.no

•• Rockeveteranen og Apollo-innehaveren Einar «Engelen» Engelstad gir i Studvest ros til Bergens utesteder for de mange mulighetene unge band har til å få mikrofonen i hånda og beina på scenen. Viktigheten av dette kan knapt overvurderes. Erfaring er noe av det viktigste for et band, uansett hvor rølpete imaget ellers måtte være.

•• Et av de største av disse konseptene er det årlige Bergen Bandstand. Tross en noe vindskjev planlegging står fredagens program spikret, og fem band skal tevle om tittelen som byens beste uoppdagede band. Med tidligere vinnere som Syme, Professor Pez og Fenrik Lane, er det lov å håpe på en ny stor oppdagelse.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

KOMMENTAR En gang ble jeg med en kamerat hjemme i Trondheim på vorspiel med rånervennene hans. Kvelden levde delvis opp til forventningene til denne kulturen, men flere ting skurret. For det første erklærte rånerkompisen min at han av miljøhensyn var for høye bensinavgifter. Han mente også at en ikke skal råkjøre, i hvert fall ikke hvis en har passasjerer. For det andre ble det spilt rock på vorspielet, til og med av det ganske harde alternative slaget. Etter hvert havnet vi i diskusjon med en fyr med bleika hår som heller ville sette på trance og tekno. Det endte med at han, basert på musikksmak og hvordan vi så ut, skulle tippe hvilke partier jeg og kompisen min stemte på. Han siktet til venstre, og traff ganske bra. Sjøl var han høyrevelger, og stolt av å høre på Topp 20-hits. Det er jo det vanlige folk hører på. Finnes det virkelig en populærkul-

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN Det bryggar opp til strid om UiB sin planlagte barnehage. Ein komité nedsett av universitetet går inn for å plassere barnehagen i Villaveien 9, i den mest belasta delen av Nygårdsparken. I dag brukar mange narkomane bakhagen til huset som opphaldsstad, og det blir jamt funne sprøyter ved huset. Kunsthistorisk institutt og Nygårdshøydens Vel er også skeptiske til barnehageplanane. – Det går ikkje lenge mellom kvar

gong vi finn brukte sprøyter og blodsøl kring huset, kan ingeniør Magnus Vabø fortelje. Han er tilsett ved Universitetet sitt mediesenter, som brukar Villaveien 9 i dag. – Dei tilsette her synest det er heilt hol i hovudet å leggje ein barnehage hit. Ein kan ikkje ha ungane til å gå og leike med sprøytespissar, seier Magnus Vabø. (Fra artikkelen «Universitetet vil ha barnehage i narkostrøk», Studvest nr.14, 1990)

turell bås for «ungdom flest»? Og hvem er i den andre båsen? Sosiologen Pierre Bordieu innførte begrepene økonomisk kapital og kulturell kapital. Begrepene slo an, og riksavisene brukte dem for noen år siden til å dele oss inn i fire grupper: De med mye økonomisk og kulturell kapital, de med lite av begge, og de to gruppene med mye av det ene og lite av det andre. Det typiske eksemplet på personer med mer kulturell enn økonomisk ballast var offentlig ansatte kvinner med stor bokhylle og radioen

Konserter på Hulen og Kameleon og filmer på Cinemateket er 21-åringenes svar på kunstustillinger og klassisk musikk. stilt inn på P2. Men hva med ungdom i tjueåra? Også blant oss finnes det ei gruppe av studenter og andre som ikke nødvendigvis har masse penger, men som bruker mye tid og ressurser på å skaffe seg kulturelle inntrykk, og dermed blir overlegne resten i kulturell kapital. Stikkordet er «høypopulærkultur» av det akkurat passe alternative slaget.

Konserter på Hulen og Kameleon og filmer på Cinemateket er 21-åringenes svar på kunstutstillinger og klassisk musikk. Å lese bøker er mindre viktig. Du kommer til kort når du prøver å samtale med representanter fra denne unge kulturelle overklassen. Du har da hørt om litt av hvert, men hvor mange nye cd'er er det egentlig meninga at en skal få med seg hver måned? Og hva med de som faktisk hører på «Don't Cha» med The Pussycat Dolls, som inntil forrige uke lå øverst på Topp 20-lista? De er ikke med i samtalen en gang, for de er ikke invitert. Den skeive fordelinga av kulturell kapital kan føre til at disse definerer seg sjøl som ei gruppe langt unna disse alternative pop-snobbene. Og gjerne blander det med politiske skillelinjer, som fyren på rånerfesten. Eller republikanerne i USA. Av og til blir det for mye for et vanlig middelklassebarn også. Da får en lyst til å synge som en av den kulturelle underklassens største helter, Bjarne Brøndbo i DDE: Kall mæ gjern' en bondeknøl//en hottentott og tulling//Æ skjønn' itj mæ på klær og musikk//og det å værra urban. Men den cd'en skal ikke settes på. I hvert fall ikke før på nachspielet. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Chile-komitéen er for tida preget av sterke indre motsigelser. På et medlemsmøte i Bergen den 9. oktober forelå det to forslag til vedtak: Ett som konkluderte med brudd med hele Chile-komitéen, og ett som anbefalte full oppslutning om Chile-komitéens arbeid. Det siste forslaget seiret stort på medlemsmøtet: Det samlet hele 353 stemmer. Brudd-forslaget samlet 185. – Det har vært motsigelser i

Chile-komitéen fra starten av. Disse motsigelsene kom til uttrykk på Landsmøtet, men det er først og fremst i tida etter Landsmøtet at de ulike linjene i Chile-komitéen er kommet på kollisjonskurs med hverandre, sier spanskstudenten Arne Snede. (Fra artikkelen «Splittelsen i Chilekomitéen», Studvest nr. 15, 1975)

3


NYHENDE

30. november 2005

STUDVEST

Onomastikk (namnegransking) • For nordisk-studentar på 200og 300-nivå • Emne som generell namneteori, toponymi (stadnamn), antroponymi (personnamn), og andre namn som skipsnamn og gatenamn.

Oppmelde til fag på HF 1 kandidat oppmeldt: 39 emner 2 kandidatar oppmelde: 15 emner 3 kandidatar oppmelde: 14 emner Kjelde: Det historisk-filosofiskfakultet. Tala viser kor mange fag som hadde mellom ein og tre oppmelde dette semesteret. Tala tek ikkje høgde for at nokre av emna kun er kontinuasjonseksamen utan undervisning dette semesteret.

UTLENDINGEN. I dette kottet har Erlend Trones mellom anna lært att fornamnet hans tyder «utlending». Halve semesteret var han einaste student på emnet namnegransking.

Åleine i klassen Midt i semesteret blei studenttalet på emnet namnegransking dobla. Då fekk Erlend også Gro med i klassen. Tekst: ARILD FÆRAAS arild@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

Erlend Tronmo og Gro Røbech er dei to einaste studentane som studerer namnegransking, eller onomastikk som det heiter på fint, på Det historisk-filosofiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. – Eg kjem frå gard og har vore in-

teressert i å vita kva namna på gardane heime kjem i frå, så det er meir eit hobbyfag, seier Erlend. Han studerer samfunnsøkonomi og seier at han tviler på at han får bruk for namnegranskinga i jobbsamanheng, med mindre han får jobb på eit museum. Gro er utdanna lærar, og seier at ho kan få brukt kunnskapen i norskfaget. – Men det er mest for eigen del. Det er eit artig fag, seier ho. – SPØR OM KVA EIN VIL

I byrjinga var Erlend heilt aleine på forelesing, fordi Gro ikkje hadde tid. – Det var litt spesielt. Eg følte meg som ein hovudfagstudent som kunne spørje om kva eg ville. I fjor tok han også faget norrøn filologi, der det ikkje var meir enn to-tre studentar heller. – Det er gøy med klassemiljø, men det er ein kjempefordel fagleg når me er så få, held Erlend fram. Gro gjekk også på namnegransking i vår, men fekk jobb og måtte hoppa av. Då var det 7-8 studentar som tok faget. Det er ein regel om at det må vera

Fjerner 70 leseplasser Til nyttår må masterstudenter ved Det historiskfilosofisk fakultet (HF) flytte til bachelorstudentenes lesesaler. Men der er det allerede stappfullt, mener studentutvalget. ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

– Vi har ikke noe ønske om å fortrenge lesesalsplassene til de på laveregrad. Men vi er jo takknemlig for i det hele tatt ha en plass å være, sier Guro Skårdal og Øygunn Skodvin

4

Prestegård. De er begge ansvarlige for lesesalen til masterstudentene i nordisk og religionsvitenskap. – STAPPFULLT

I starten av neste semester skal de nærmere 70 masterstudentene flytte fra de nåværende lokalene i fjerde etasje i HF-bygget. Der skal ventilasjonsanlegget utvides, etasje for etasje. I steden skal alle studentene over i nabobygget, Sydneshaugen skole. Der er det i dag 270 leseplasser for laveregradsstudenter ved HF.

Sekretær i studentutvalget ved HFfakultetet, Anne Høy Horsberg, er ikke videre begeistret for at masterstudentene blir nye naboer. Det er nemlig allerede fullt på lesesalene. – Når eksamensperioden nærmer seg er det stort press på plassene. Da er det uholdbart å ta 72 plasser fra laveregrad, sier Høy Horsberg. Men fakultetsdirektør Audun Rivedal kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at lesesalene er sprengte. – I dag er lesesalene som er der svært

minst to studentar for at emne skal gjennomførast. – Det er så få studentar på nordisk i høve til emne, så det blir lett få studentar, fortel Gro.

– IKKJE UTDANNINGSØKONOMISK

Forelesar og førsteamanuensis OleJørgen Johannessen innrømmer at talet på studentar er problematisk, utdanningsøkonomisk sett. – Sjølv om all energien eg legg i førebuing berre blir nytta av to studentar, er det viktig å ta vare på faget namnegransking.

lite i bruk. Vi har ikke råd til å la store lesesaler stå tomme. De dagene er over, sier Rivedal. FORETREKKER KAFÉER

Han har selv gått rundt for å sjekke salene, og var overrasket over alle salene der det bare var noen få studenter. I tillegg har Universitetets eiendomsavdeling også tatt stikkprøver som viser at lesesalene til bachelorstudentene ikke er særlig i bruk. Studvest testet også kapasiteten i forrige uke, tirsdag klokken 12.30. Da var 70 leseplasser ikke i bruk. – Jeg tror studentene i dag leser på en helt annen måte, med nye

Trass i at Erlend var aleine heilt i byrjinga av semesteret, tok Johannessen seg tid til å forelesa for han. – Eg kjenner Erlend frå før av og hans interesse for namn. Han er på mange måtar ein atypisk student , så derfor heldt eg forelesingar med berre han. Forelesar Johannessen seier også at det er ein fordel med så få. Då kan du både snakka med, og til dei: – Ting dei brenn inne med er lettare å spørje om enn om det hadde vore mange fleire til stades, seier han. S

vaner i fra skolen. De sitter på internettkaféer, kaféer, og på det nye HFbiblioteket. Det er lettere å diskutere på slike plasser, sier Rivedal. – Det er fint at Rivedal har slik oversikt over lesevanene, ironiserer Anne Høy Horberg i studentutvalget. Hun mener at det ikke nytter å måle hvor mange som er på lesesalene i perioder med undervisning. – Jeg kan ikke forklare at det var 70 ledige plasser midt i eksamensperioden. Det kan ha vært dårlig vêr, for den del. Det kan være mye tomt i perioder, men det er de travle periodene vi må måle etter, sier hun. S


STUDVEST

NYHENDE

30. november 2005

VIL HA SVAR. Farmasi-studentene Mette Aune (t.v), Kristine Heitmann og Pål Espen Johannessen er usikre på hvordan de skal finansiere det obligatoriske utenlandsoppholdet dersom de ikke får støtte.

Risikerer dobbel leie Farmasiutdanningen ved UiB inkluderer et obligatorisk semester i England. Dette kan medføre mange tusen kroner i ekstrautgifter for studentene. Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Farmasistudentene må reise til Norwich i England høsten 2006, men Universitetet i Bergen (UiB) kan ikke garantere boligstøtte til oppholdet.

LITE INFORMASJON

– Dette vil bli et stort problem for oss som eier leilighet og ikke er garantert å få leid den ut, sier Kristine Heitmann, som studerer farmasi på tredje året. Hun og flere medstudenter har vært i kontakt med Senter for farmasi ved UiB, men synes de har fått mye upresis informasjon. – Vi var klar over at studiet inkluderte et obligatorisk semester i utlandet før vi søkte, men vi visste ikke hvor, og vi var heller ikke informert om at det kunne få økonomiske konsekvenser for oss, sier farmasistudent og tobarnsmor Mette Aune.

Hun peker på at flere studenter på kullet er samboere, eier leilighet og har barn, og ikke uten videre kan si opp hjemmene sine. Det obligatoriske semesteret i England skiller seg fra vanlig utveksling ved at hele klassen på 24 studenter reiser samlet. Oppholdet blir derfor ikke støttet av Lånekassen. – BØR TILBY ALTERNATIV I BERGEN

Leder i Norsk Studentunion i Bergen, Sigrid Melhuus, mener UiB bør kunne tilby et alternativ til utenlandsstudiet dersom studentene ikke får støtte. – Jeg tviler ikke på at universitetet i

Norwich kan tilby et godt studium, men studentene bør kunne velge om de vil benytte seg av et slikt tilbud, sier hun. NSU har kontaktet kollegiesekretariatet per e-post og spurt om UiB i det hele tatt har lov til å pålegge studenter slike ekstrautgifter når de ikke har et alternativ i Bergen, men har ikke fått svar. Utdannings- og forskningsdepartementet kunne heller ikke gi noe konkret svar på dette. KAN IKKE GARANTERE STØTTE

På programstyremøtet 26. oktober ble det vedtatt at studentene ikke bør lastes økonomisk for utenlandsoppholdet,

men universitetsledelsen har ennå ikke tatt stilling til saken. – Avtalen med universitetet i Norwich er ikke endelig avklart. Vi har fremmet et forslag som vi mener er gunstig for studentene våre, men har ikke fått tilbakemelding. Vi vil ha en konkret avtale som vi kan legge frem for ledelsen, sier førsteamanuensis Svein Haavik, men medgir at det ikke bør ta særlig mye lenger tid. – Vi regner med at studentene får støtte, slik at de som er bundet til leiligheter i Norge slipper ekstra utgifter. Etter all sannsynlighet får vi endelig svar før jul, sier han. S

NYE DOKTORER Christopher Oleke disputerer 1. desember 2005 for PhD-graden ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen med avhandlingen: «The challenge of orphans in the era of AIDS: Assessing community experience in Uganda.» Avhandlingen handler om foreldreløse barn i HIV-belastede områder.

Marit Slåttelid Skeie disputerer fredag 2. desember 2005 for dr.odont. graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Dental caries in children aged 3-10 years. Longitudinal and cross-sectional studies». Avhandlingen handler om kariesforekomsten hos småbarn.

Pushpa Kanagaratnam disputerer 1. desember 2005 for PhD graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Subjective and Objective Correlates of Posttraumatic Stress in Immigrants/Refugees Exposed to Political Violence». Avhandlingen handler om posttraumatisk stress blant innvandrere i Norge.

Nils Anfinset disputerer fredag 2. desember 2005 for dr.art. graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Secondary Products, Pastoral Nomads and the Introduction of Metal: the 5th and 4th Millennia BC in the Southern Levant and Northeast Africa». Avhandlingen handler om hvordan mennesker organiserer seg og utnytter nye ressurser i fremveksten av de første sivilisasjonene.

Anne Vatland Krøvel disputerer fredag 2. desember for dr.scient graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Exploring germline formation and gametogenesis in zebrafish using a vas::EGFP transgene». Avhandlingen handler om visualisering av kjønnscelle-utvikling hos sebrafisk.

5


NYHENDE

30. november 2005

STUDVEST

Studentkosthold på tv inntrykk. Dagen før gjorde han det utenkelige i form av en joggetur klokka åtte om morgenen. – Var det ålreit eller, spør Maria Thommesen. – Nei. Det er helt idiotisk å jogge om morgenen. Du er fysisk og mentalt knekt resten av dagen, sier Frode. Frode har allerede fått påvist fettprosent på 17, som er ganske vanlig for menn. Askill har en fettprosent på 22, som er ganske vanlig for kvinner. Likevel er det Frode som ligger dårligst an i følge Maria. – På Frode har fettet samlet seg rundt magen. Da er du mer disponert for å få sukkersyke og hjerteinfarkt når du blir eldre, sier Maria. TERNINGKAST TRE

ROM FOR FORBEDRING. Noen gulrøtter og litt salat er ikke nok til å imponere ernæringsekspert Maria Thommesen og verdensmester i kokkekunst Charles Tjessem. Med målsettingen «mer muskler og mindre fett» inntar de kjøkkenet til bergensstudentene Askill Harkjerr Halse (t.v) og Frode Andersen i TV2-programmet «Hverdagskost».

– Myten om studenter som øldrikkende, festende og usunne har vist seg å stemme, sier Njord V. Svendsen fra Pandora Film. Det blir det tv av. Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no

– Er dette den samme kassa med tomme ølflasker som var her sist vi var innom? spør ernæringsekspert Maria Thommesen. – Nei, den har vi panta. Dette er en ny en, sier medievitenskapstudent

Frode Andersen og får himling med øynene tilbake fra Thommesen. KROPPSFETT VS. MUSKLER

Sammen med Askill Harkjerr Halse, skal Frode være med i tv-serien «Hverdagskost» som skal gå på TV2 til neste år. Ulike familier skal få en ekstrem oppussing av matvanene sine, og et studentkollektiv i Bergen er en av de utvalgte. Vi befinner oss i leiligheten til Studvest-journalistene Askill og Frode, sammen med Maria Thommesen og verdensmester i kok-

Vet ikke hva studenter spiser – Det er gjort veldig lite undersøkelser på hva studenters kosthold, og det er noe vi vil prøve å gjøre noe med, sier Lena Lie Nymoen fra Ernæringsstudentenes matopplysning. Sosial- og helsedirektoratet gjør jevnlige undersøkelser av nordmenns matvaner, men skiller ikke ut studenter. – Tallene som finnes er generelle undersøkelser hvor befolkningen er delt opp i aldersklasser. Men det er ikke alle i 20-årene som studerer, derfor er det vanskelig å si noe om

6

studenter ut i fra disse undersøkelsene, sier Lie Nymoen. Sammen med ernæringsstudenter i Oslo startet hun opp Ernæringsstudentenes matopplysning i høst, og har allerede fått positiv respons fra blant annet Sosialog helsedirektoratet. En kartlegging av studentenes matvaner kan derfor bli aktuelt allerede til neste år. – Dette er en nisje ingen har tatt tak i. Vi er selv studenter og vet at det kan være vanskelig å få tid til å spise riktig mat, sier Lie Nymoen. S

kekunst Charles Tjessem. Den nipsbefengte 50-tallsstua til de to studentene skal snart åpnes for hele tv-Norge idet vi følger Frode og Askills kamp for en sunnere tilværelse. Eller muligens en ernæringsekspert og en kokks kamp for å gi de to en sunnere tilværelse. Pølser og pizza skal erstattes med frukt og grønt, og kroppsfett skal erstattes med muskler. – Vi hadde på forhånd et bilde av øldrikkende, festende og usunne studenter. Det har vist seg å stemme langt på vei. Vi har fått bekreftet endel myter, for å si det på den måten,

sier reasearcher Njord V. Svendsen fra Pandora Film som skal produsere serien. JOGGE-IDIOTI

– Jeg er overrasket over at de faktisk har gulrøtter og salat i kjøleskapet i dag. Men de har jo også tomme øl, whiskey og bacardiflasker, sier Charles Tjessem. – Jeg er mer bekymra for de som har fulle flasker stående, parerer Frode. Likevel er det tydelig at det sterke fokuset på kostholdet hans har gjort

Kanskje ikke så rart når favorittrettene til de to studentene inkluderer burger og pizza, i tillegg til taco og wok. – Studenter velger ofte billige og lettvinte løsninger som ikke gir mye næringsstoffer. Dermed får de dårligere konsentrasjon og yteevne. Hos Frode og Askill er det ikke mye frukt og grønt. Dessuten hopper de ofte over frokost, sier Maria Thommesen. Hun er også skeptisk til alkoholinntaket til Frode og Askill, som tilfeldigvis skal på fest samme kveld. – Det er ikke spesielt positivt. Jo mer alkohol du får i deg, jo mindre vitaminer og mineraler tar kroppen opp. At det er B-vitamin i øl er for eksempel bare en myte. – Vi er i hvert fall blitt flinkere til å spise frukt og grønt, sier Askill uten å kommentere alkoholinntaket. Det ser ikke ut til å imponere ernæringseksperten nevneverdig. – Skal jeg gi de terningkast, må det bli en treer. I hvert fall foreløpig. S

Mattips før eksamen FROKOST

Spis frokost! Etter en lang natts søvn trenger kroppen mat for å opprettholde blodsukkeret og sette i gang stoffskiftet. Hopper du over frokosten vil kroppen begynne å «bryte ned» musklene dine for å lage blodsukker. KAFFE

Kaffe øker mental våkenhet og bedrer psykisk og fysisk prestasjon i moderate mengder, men et for høyt inntak forstyrrer tankeprosessen og gjør deg stressa. Hvis du drikker over 500 mg/ dag (ca 1 liter trakterkaffe), kan du oppleve «koffeinisme». Symptomer er angst, irritabilitet, nedsatt konsentrasjon, hjerteklapp og vanskeligheter med å sove

SNACK MOT KONSENTRASJONSPROBLEMER

FISKEOLJE ER GOD «HJERNEFØDE»

Ha litt tørket frukt og nøtter i sekken. En neve gir deg en bra kombinasjon av gunstig fett og karbohydrater som metter og holder konsentrasjonen oppe en time til før du trenger å ta en lengre matpause. Vi anbefaler blandinger av ubehandlede nøtter og usukret frukt.

Ta tran! Fett utgjør mer enn halvparten av hjernens tørrvekt hos voksne, mesteparten av dette er omega-3. Tran og fet fisk er de beste kildene til omega-3.

VANN PÅ MØLLA

Ved å drikke nok vann gir du kroppen mulighet til å kvitte seg med avfallstoffer. Når væskebalansen er optimal blir du mer opplagt og du får mindre hodepine. De fleste trenger å drikke minst 1,5 til 2 liter vann per dag.

SEKS OM DAGEN

Fem om dagen eller mer! Hold deg frisk ved å gi immunforsvaret hyppige og rikelige doser med frukt og grønt. Frukt, grønnsaker og bær innholder en masse helsebringende stoffer som aldri kan erstattes med en liten pille. Prøv for eksempel en smoothie med frosne bær! S Kilde: mathjelpen.no (Ernæringsstudentenes matopplysning.)


STUDVEST

NYHENDE

30. november 2005

NYE STUDENTLEDERE PÅ HIB Sine Halvorsen er valgt til leder og Elisabeth Sellevoll er ny nestleder ved Studentparlamentet på Høgskolen. Det er første gang Studentparlamentet selv velger leder og nestleder. – Jeg ønsker å arbeide for at Høgskolen i Bergen skal bli en enda bedre utdanningsinstitusjon, sier nyvalgt Studentparlamentsleder Sine Halvorsen Både Halvorsen og Sellevoll har solid erfaring fra studentpolitikken. De har vært leder av hvert sitt Studentråd og de har hatt ansvaret for henholdsvis internasjonalisering og faglige spørsmål i Studentparlamentet. De har også vært studentrepresentanter i flere utvalg ved høgskolen. I januar overtar Halvorsen og Sellevoll studentparlamentskontoret i Nygårdsgaten etter avtroppende leder og nestleder Erik Bratholm Eidsvik og Hein Andre Langråker.

NORGES MEST SITERTE FORSKER Per Magne Ueland ved Institutt for farmakologi er direkte kreditert 1290 ganger og artiklene han har vært forfatter av er sitert 7000 ganger i perioden 1995-2004, skriver På Høyden. Siteringsekspert, professor Dag L. Aksnes, har utarbeidet en oversikt over Norges mest siterte forskere. Listen blir presentert i det nyeste nummeret av Forskning, utgitt av Norges forskningsråd.

LITE OPPLYST. - Næringslivet veit ikkje kva dei går glipp av, sa nr. to frå venstre, Siri Foss Knutsen. Ellers deltok (f. v) Anne Gro Vea Salvanes, Eirik Vatne, Marit Warncke, Erik Sandquist og Jan I. Haaland i panelet.

Bill.mrk. jobb Studentane skulda på næringslivet og næringslivet skulda på studentane i debatten om hjerneflukt frå Bergen. Tekst: VIDAR SLETTEHAUG vidar@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kiran@studvest.no

– Det bergenske næringslivet innser ikkje kva dei må gjere for å halde dei beste studentane her i byen. Fråsegna kom frå Siri Foss Knutsen, NHH-student og medlem i Næringslivsutvalget ved NHH. Foss Knutsen var ein av deltakarane i panelet under møtet i regi av Bergen næringsråd og ulike studentorganisasjonar i Grand selskapslokaler på måndag. Målet var å skape debatt og dialog mellom studentar og næringsliv.

– LEI AV POTETER

Deltakarane frå næringslivet var ikkje utan vidare samd med Siri Foss Knutsen si tilnærming til problemstillinga. Harald Schjelderup frå Statoil peika på at jobbsøkande studentar ikkje er flinke nok til å selje seg sjølve. – Eg er dritlei av potetar; studentar som hevdar dei kan litt om alt og dermed kan brukast til det meste, sa Schjelderup. Schjelderup meinte at spesielt studentar frå Universitetet i Bergen (UiB) har mykje å lære. Ved å vere for flinke til å tenkje kritisk, er dei også for kritiske til eigne kunnskapar og kvalitetar. Og det fører ikkje fram til jobb. – UiB ligg langt framme fagleg sett. Problemet ligg i at Universitetet

ikkje er flinke nok til å kommunisere faga og kompetansen sin, seier Schjelderup. LITE NÆRINGSLIV

Av dei om lag 150 frammøtte var størsteparten studentar. Næringslivet glimra i stor grad med sitt fråvær og dette opplever studentorganisasjonane som eit tilbakevendande problem. – Problemet er ikkje dei som har møtt fram her i dag, men dei som ikkje er her, seier Siri Foss Knutsen etter møtet. Ho stiller spørsmål ved kvifor næringslivet ikkje viser større interesse for å halde på dei beste studentane i Bergen. Ved NHH har dei i haust hatt 35 bedriftspresentasjonar. Ingen av dei frå Bergen.

STERKE FAGMILJØ

Foss Knutsen meiner det vil vere ein vinn-vinn situasjon for både næringsliv og studentar dersom ein klarer å halde dei beste studentane i byen og utvikle sterke fagmiljø i Bergen. Utfordringa ligg i å skape sterke nok miljø i Bergen slik at dei beste studentane ønskjer å bli værande. – Litt av problemet er at næringslivet ikkje innser at dei går glipp av dei beste studentane. Det er mange firma som trur at dei får tak i dei beste studentane, men sanninga er at desse forsvinn ut av Bergen, seier Foss Knutsen. S

– Suksessmøte Bergen næringsråd er godt nøgd med møtet. – Vi er positivt overraska over oppslutninga frå studentane her i kveld, seier prosjektmedarbeidar i Bergen næringsråd, Inga Moen Danielsen, i

etterkant av møtet. Ho reknar med at om lag 50 studentar frå Universitetet i Bergen og 20-30 frå Norges Handelshøyskole deltok. – Det viktige her i kveld er at vi har opna nokre kommunikasjonska-

nalar. No gjeld det at dei ulike aktørane kjenner plasse sin og ser si rolle i det vidare arbeidet, sa Moen Danielsen. Også Erik Sandquist frå Norsk Studentunion i Bergen er godt nøgd med utbyttet.

– Talet på studentar frå Universitetet som er tilstades viser at dette er ein suksess, seier Sandquist. Han håpar det blir vist vilje til å halde fram med arbeidet og dialogen som er sett i gang. S

UIB-STUDENTER NOMINERT FOR BLOGG Psykologistudentene Mette Kvisten Steinan og Marianne Skogbrott Birkeland er nominert til Dagbladets Gullbloggen for tenke.no. De to bergensstudentene er nominert i åpen klasse, og avgjørelsen faller 8. desember.

STØTTEAKSJON FOR STUDENT Norske studentorganisasjoner protesterer mot at en hviterussisk student er kastet ut av et universitet i Minsk og fratatt studentboligen etter at hun engasjerte seg i studentfaglige spørsmål. Taciana Khoma ble nylig valgt som styremedlem i den europeiske studentorganisasjonen ESIB. Universitetet begrunner utvisningen med at hun oppholdt seg en helg i Frankrike i forbindelse med et seminar uten å varsle universitetet på forhånd, skriver Norsk Studentunion (NSU) i en pressemelding. – Behandlingen av Taciana er totalt uakseptabel, uttaler Jon Ivar Thompson Eikeland, som er ansvarlig for NSUs internasjonale saker.

IKKE MER STRYK ETTER REFORMEN Det er ikke mulig å vise statistisk at flere studenter stryker som følge av Kvalitetsreformen. Det er en av konklusjonene fra en rapport NIFU STEP har gjort høsten 2005 på vegne av Kunnskapsdepartementet. Med Kvalitetsreformen kom endringer av karakterskala og det ble ikke lenger et absolutt krav om bruk av ekstern sensor på lavere grad (bachelor). Rapporten konkluderer også med at land det er naturlig å sammenligne oss med ikke praktiserer ekstern sensur ved alle eksamener, men har ulike varianter av tilsynsordninger som ligner Norges modell.

FIRE NYE PROFESSORER PÅ NHH Øystein Thøgersen, Øivind Anti Nilsen, Fred Schroyen og Frode Steen er nye professorer på Institutt for samfunnsøkonomi. Alle har fått personlig opprykk til professor etter kompetanse.

7


SPORT

STUDVEST

30.november 2005

Innebandy 1.div, herrer BSI - Sunde IL 17 - 2 BSI - Sola IBK 5 - 5 Lag

K

S

T +/-

Sola IBK

6

5

0 21 11

P

BSI

6

4

0 32 10

Klepp IBK

6

4

2

9

8

Lye IL

6

2

3 -17

5

Nornen IBK

6

1

3 -3

4

Lura IL

6

1

4 -14

3

Sunde IL

6

0

5 -34

1

Innebandy 2.div, herrer NHH - BSI 2 4-6 Lag

K

S

T

+/- P

BSI 2

9

7

1

68 15

HIBI 1

9

6

2

33 13

Djerv

9

5

3

16 11

NHHI

9

4

5

4 8

Nornen 2

9

3

4

-16 8

Søral Eagles

8

2

6

-50 4

Valkyrien

7

0

6

-55 1

Håndball 3.div, kvinner Askøy - NHHI 30-29

SLÅTT. NHH hang med på bandydansen lenge. Men så skrudde BSI opp takta og stakk i frå.

Smadra av erkefienden SPORT Det var ikkje gøy å vere innebandyspelar for NHHI søndag då dei måtte sjå seg slått av andrelaget til BSI. Tekst/foto: ERLEND AASEN GLOPPESTAD erlend@studvest.no

Det er alltid litt ekstra prestisje inne i biletet når NHH og BSI møtest til duell. Søndagens innebandykamp i Lehmkuhlhallen inneheldt både utvisingar, herlege finter, geniale

langskot, ampert spel og ikkje minst inngripen av dommaren nokre sekund før slutt for å roe ned gemyttane. – Dommaren ville vel markere seg, smiler kaptein på NHH, Espen Kristiansen. IKKJE BITTER

Kampen starta godt for gjengen frå Handelshøyskolen, men etter å ha utklassa BSI i første periode og vore oppe i ei 4-2 leiing sa det stopp utover i dei to andre periodane. – Vi burde klart å halde hovudet kaldt. Det er litt surt, innrømmer Kristiansen, som såg laget sitt ikkje

makte å score fleire enn dei fire og tapte med det 4-6. Om det var kondisjon, uflaks eller andre ting som gjorde at laget slokna er vanskeleg å vite, men det var tydeleg at Kristiansen likevel ikkje var veldig bitter etter kampslutt. – Dei skal vere eit betre lag enn oss i utgangspunktet, seier kapteinen, vel vitande om at BSI berre har tapt ein av totalt ni kampar i år. Men han hadde sjølvsagt likevel sett eit høgare tal i målprotokollen til heimelaget. – Det er mange hatoppgjer i Bergen, og det har alltid vore kniving mellom BSI og NHH, smiler

Kristiansen. HERLEG Å SLÅ NHH

BSI-spelar Arild Haaland har ein eigen teori om kvifor dei kom bakpå i starten, men stakk i frå på slutten. – Underlaget er uvant for oss. Vi er ikkje vant til å spele på parkett. Ballen går fortare enn på kunstig plastdekke, så vi måtte bruke tid på å spele oss inn, seier Haaland som óg meiner at BSI vann på betre skotkvalitet. Mannen med 15 år i innebandysporten på baken, av dei eit par på NHH, går aldri lei av å vinne og

Lag

K

S

T +/- P

Askøy

7

7

0

63 14

Os

6

6

0

84 12

NHHI

7

5

2

38 10

Øygard

7

3

3 -11

7

Fyllingen 2

7

3

4 -22

6

Kjøkkelvik 2

7

3

4 -27

6

Fana

7

2

4 -12

5

Bergen HK

6

2

4 -23

4

Nornen

7

1

6 -49

2

Eid HK

7

1

6 -41

2

TABELLFORKLARING: K: kamper, S: seier, T: tap, +/-: målforskjell, P: poeng.

gliste til Studvest etter at dommaren hadde blåst i fløyta for siste gong. – Det er alltid kjekt å slå erkefienden, konkluderer Haaland som med sigeren søndag tronar øvst på toppen av 2. divisjon, to poeng føre Høyskolen i Bergen, med NHH halsande bak på fjerdeplass. S

Double rent for pharmacy students Studvest brings you the most important news in brief. By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS The study programme in pharmacy at UiB includes a semester in Norwich, England, and the students may have to pay the bill. UiB cannot guarantee that the extra costs of housing are covered, which may cause problems for many of the students. – Some of us own the apartment we live in, and we are not certain if someone will rent it for a few months only, says pharmacy student Kristine Heitmann. (Picture) She and several of her fel-

8

low students have been in touch with the Centre for Pharmacy at UiB, but

have yet to receive clear information. – We were aware that the study programme included a semester abroad, but we did not know that it would have such financial consequences for us, says student and mother of two Mette Aune. (Picture) She says that many of the students have children and own an apartment, and it is not easy for them to move out of their homes for a semester. Taking the same semester in Bergen is not an alternative, so in reality the students have no options. Senior Scientific Officer Svein Haavik says they are pretty sure that the students will get financial support from UiB, and hope to give a final answer before Christmas. S

EXTREME NUTRITION TV2 is making a new reality show about Norwegians and their eating habits, and students and Studvest journalists Frode Andersen and Askill Halkjerr Halse are chosen to get an extreme makeover of their refrigerator. – The myth about students as beer-drinking, unhealthy party animals has turned out to be true, says researcher Njord Svendsen from Pandora Film. The team is hoping to give the two students a healthier life by replacing hamburgers and pizza with fruit and vegetables, and body fat with muscles. – Students often choose cheap and quick solutions when they cook, resulting in less nutritious meals, he says.

FIGHTING FOR HUMAN RIGHTS Amnesty and the Rafto Foundation invited students to a seminar with the Columbian lawyer Alirio Uribe last week, and he brought shocking news to the audience. Bogotà, where he lives, is one of the most conflict-ridden areas in South America, with increasing poverty and extensive corruption. Since the paramilitaries declared ceasefire in 2002, 3.000 people have been killed. The paramilitaries work with the government, which prevents peace negotiations and disarmament. Uribe doubt that the conflict can be easily solved, but he keeps working to build a democracy where human rights are respected.


STUDVEST

30. november 2005

KULTUR Hobby på heltid • Tøft i Colombia • Bergen Bandstand Side 13

Side 14

« Det er eit faktum at minestrone er eit storarta døme på atonalitet» (Anmeldelse av Woody Allens «Utdrag fra Allen-papirene», side 18)

Disse guttene spikrer, skrur og sager frivillig dagen lang. Det er nemlig ikke alle som klarer å vente med hobbyene til de kommer hjem fra skolen.

faktisk får mye mer kunnskap om teater ved å bruke dagene på scenografi. – Hvis jeg en dag skal begynne å jobbe med teater, er dette langt mer lærerikt enn å pugge teaterhistorie, argumenterer Trygve.

De to bergensstudentene Trygve Trohaug og Fredrik Sund har en hobby som ikke bare tar fritiden, men også store deler av studietiden. De siste to måndene har guttene vært å syne på Bergen Arkitektskole (BAS) både morgen og kveld, og uke som helg. – Vi er frivillige scenografer i Bergen Prosjektteater, og vi trengte en plass å lage kulisser til det neste stykket, forteller hobby-scenograf Trygve Trohaug. – Og siden Fredrik er arkitektstudent på BAS, var dette en fin plass å jobbe. Skolen har store haller og mye arbeidsplass.

STRAMT BUDSJETT

Guttene fikk i startfasen et budsjett på 30.000 til bygging av kulisser. Budsjettet har de overholdt ved spinking, sparing og ved å holde øynene åpne for brukte materialer. Kall det gjerne skrap, om du vil. – Disse ble for eksempel funnet på det gamle studentsenteret, forteller Fredrik og peker på noen blå jernstenger som nå har fått et nytt liv som skjelett for veggene til teaterstykket. FØRSTE GANG I NORGE

Bergen Prosjektteater er et ganske ferskt teater i Bergen, hvor ideen var å samle mange av Bergens teaterhoder sammen på kryss av de ulike teatermiljøene, og dermed skape rom for diskusjon og ideer som vil føre fram nye og spennende prosjekter. Og det har de klart. Om stykket ikke nødvendigvis er nytt, så er det iallefall nytt i Norge. Stykket heter «Blasted» og skal settes opp på Den Nationale Scene den tredje desember. «Blasted» er skrevet av engelske Sarah Kane og vakte umiddelbar kritikk og enorm oppsikt etter urpremieren. Stykket, som er preget av vold, sex og rå brutalitet, ble beskrevet som «utspekulert svineri» og kritisert for manglende kunstneriske kvaliteter. I kjølvannet kom omfattende debatter og fordømmelse av stykket. Ti år etter urpremieren er stykket i Norge, og først ut er altså Bergen.

ALTOPPSLUKENDE HOBBY

De to hobbyscenografene forteller om en jobb så spennende at den faktisk har gått utover dyrebar studietid. – Det hender at jeg står med scenografien hele dagen, og må ta igjen skolearbeidet på kveldstid, forteller arkitektstudent Fredrik Sund. – Og omvendt, bryter Trygve inn. Sistnevnte er selv student i teatervitenskap på Universitetet i Bergen, og forteller at hobbyen for tiden er så altoppslukende at det blir lite tid til studier. – Men det er fordi det er så moro, det er jo gøy å bygge ting! utbryter Trygve. – Ikke minst er det gøy å formidle noe gjennom det man lager, supplerer Fredrik. Mens Fredrik får jobbe med kulissene på sitt daglige studiested, er situasjonen en litt annen for Trygve. Han forteller om forsømte studier, men også at han ved litt overslagsregning fant ut at han

S Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO

SCENISK. Norgespremieren på «Blasted» nærmer seg, og Trygve Trohaug og Fredrik Sund jobber på spreng med kulissene.

anette@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

9


Geriljas På sidelinja til motorveien ut av Bergen sentrum opererer BAS i byens drøyeste silo. Studvest hang en dag rundt tre prosjekter og ble kjent med mannen bak visjonen. – Nei, det nytter ikke å ringe kontoret hans, der er han aldri, får vi beskjed om første gang vi prøver å nå rektor Svein Hatløy ved Bergen Arkitektskole (BAS). Resepsjonen er innovativt spikret sammen av noen brakker som knyttes sammen til det store arbeidslokalet. En hutrende gjeng førsteklassinger står og samler sammen halvtørre malerier fra det store lagerrommet, og flytter dem til et mindre oppbevaringsrom. – Bare gå opp den trappen der, sier resepsjonsdamen og peker mot en rød, bratt og rimelig skummel trapp som minner mer om en branntrapp enn portalen til de administrative kontorene ved en høyskole. PÅ REKTORS KONTOR

Vi blir plassert på lærerrommet, som er beskjedent utrustet med et stort spisebord i midten, og med laptoper som står oppstilt langs veggene. Det åtte etasjer høye bygget som står reist på kaien har en ubetalelig utsikt mot Sotra. Inn kommer rektor Hatløy, en liten, travel roga-

lending, med en assistent i hælene. Uten noen nærmere introduksjon kaster han seg ut i historien om BAS sitt filosofiske og pedagogiske utgangspunkt. – Spesielt de siste ti årene har vi sett at arkitektur har blitt gjenstand for større interesse både privat og i media. For eksempel i BT-bilaget Hus og Hjem kan vi se fellestrekk som går igjen: Det gjelder den individuelle identiteten, hevder Hatløy. Han forteller om bruddet som oppstod med den modernistiske og postmodernistiske tankegangen på midten av åttitallet. Det var da mange unge arkitekter som tok oppgjør med den formalistiske tankegangen. – Under funksjonalismen var det ikke tillatt å ta fram individuell identitet. Individets eksistens var hovedsaken, ikke dets identitet, forklarer rektoren. BAS bygger også på ideologien om at alle tilfører noe til samfunnet. De tilfører sin identitet, og de får ansvar for at fellesskapet fungerer. – Det femårige studiet er basert på hvordan arkitektstudentene skal bli fortrolig med sin kreative identitet og hvordan de skal gå i dialog med klienten. Vi står i opposisjon til de tradisjonelle arkitektskolene når vi prioriterer det sanselige fremfor det tekniske, forklarer Hatløy.

KLIMAKAMMER

Bergensvinden blåser surt utenfor Godt Brød ved Korskirkeallmenningen, når en flokk på fem andreklassinger har møtt opp til vindregistrering. Dette er første uke av en større kartlegging av det nordiske byrom og dets klima. «Dette er en oppgave om været og forholdet til den andre person; du skal lage en forbedret situasjon for klienten å stå og bevege seg i», forteller oppgavelyden. Etter litt kaffekos på den lille kafeen bærer det av gårde ut i byrommet. De har alle vindregistrert et omr��de i nærheten av Korskirken, og nå skal de gjennomgå sine observasjoner med læreren. – Vi skal i dag finne det stedsegnes spesialitet, forklarer lærer Nieves Tur. Studentene vandrer til Holbergs plass, hvor Dan Paul Stavaru forteller om ulike vindstyrker som kommer fra forskjellige retninger. – På grunn av de store bygningene rundt allmenningen, blir vinden «skutt» videre, forklarer han sine klassekamerater. En av studentene, Siri Nicholaisen, rister oppgitt på hodet når Studvest forsøker å komme med en definisjon av vindregistrering og formålet med kartlegging av det nordisk byrommet. – Nei, vi er overhodet ikke interessert i en slags formel, og er heller ikke ute etter å finne noen grunnleggende prinsipper, sier hun litt

oppgitt til oss utenforstående. Etter en tur rundt Skostredet, hvor det ble fastslått av Johanne Time Aksnes at vindens tempo varierer i hastighet på grunn av vinklene nedover i gaten, står vi igjen utenfor Korskirken. For første gang på over en halvtime merker vi at det er helt vindstille. – Er dette tilfeldig? spør Tur gruppen. – Kirker har alltid hatt en sentral rolle i byplanet, og det er sikkert en bevisst plassering i forhold til vindstyrke, foreslår en av de flittigste. Tur peker opp den ene sideveggen til kirken, hvor murpusset er mørkere enn resten av bygget. Gruppen snakker i munnen på hverandre, hvorvidt mangel på vind har ført til muggdannelsen på kirken. – De åpne plassene får mer vind, lys og skygge, noe som er bra for bygget. Det er viktig å se forbi sin egen plass og heller fokusere på hvor vinden kommer fra, avslutter Tur timen. TAR EKSPLOSJONEN TILBAKE

På en kafé ved Fisketorget møter vi Bror Hansen. Hans gruppe i tredje klasse har nettopp avsluttet et prosjekt om søppel. – Oppgaven var å lage en søppelskulptur av et utvalgt område innen søppel, samt en søppelinstallasjon i The White Cube (et hvitt rom på BAS), forteller Hansen og viser fotografier

Foto: BERGEN ARKITEKT SKOLE

SÅPEBOBLER. Johanne Time Aksnes sjekker hvilken retning vinden blåser ved hjelp av såpebobler.

INNOVATIVE FORSLAG. Maren Rasmussen håper Vardøprosjektet til fjerdeklassen kan bidra til nye løsninger for byplanlegging for Vardø Sentrum.

EKSPLOSJON. Søppelskulpturen til gruppen Bror Hansen deltok i brukte eksplosjon som kunstnerisk uttrykk.


skolen

FORTSATT VÅT MALING. Lagerhallen ved BAS anvendes flittig av alle klassene. Førsteklassingene er akkurat ferdig med en malingsøkt.

fra prosjektet. Fremfor å bruke matsøppel valgte de fire gruppene å bruke materialsøppel. Disse fire frittstående skulpturene skulle så avslutningsvis flyttes nærmere hverandre som en koalisjon. Prosjektet ble først avsluttet etter at skulpturene var blitt demontert og materialene fraktet tilbake til der de ble funnet. – Prosjektet ble en fantastisk øvelse i samarbeid innad i gruppen, men også i hvordan vi som arkitekter skal forholde oss til allerede eksisterende byggverk der vi arbeider. Søppeltemaet gjorde det også synlig for oss hvor latterlig lite gjenbruk vi gjør av materialer, sier Hansen. Skulpturen til gruppen hans ville ta tilbake ordet eksplosjon, som de mener bilbombere har gjort beslag alt for lenge. De fire skulpturene vokste og krympet underveis i et hav av utradisjonelle materialer. Innen en arkitektonisk kontekst mener han dette bildet er betegnende for skolen i sin helhet. – BAS er fattig og ung, men jeg føler meg ekstremt heldig som får muligheten til å studere på skolen, sier Hansen. Skolens område er et eneste stort bygningsområde hvor klassene lever nesten oppå hverandre. På grunn av plassmangelen er han glad

for at det alltid er en klasse på studietur. Det er ikke for ingenting at BAS har fått kallenavnet «Geriljaskolen» blant studentene. CHILDREN OF THE LOST CITY

Til tross for at klokken er langt over middagstid, sitter en fullstappet fjerdeklasse i syvende etasje og arbeider fremdeles. Pultene er dekket av miniatyrmodeller av Vardø sentrum. Klassen dro til Vardø i begynnelsen av semesteret, og ble kjent med byen gjennom kurs i tre uker. – Prosjektet heter Byutvikling, men hvor det kommer inn i produktet er litt opp til oss selv å finne ut av, sier Maren Rasmussen. Oppgaven ble lagt til Vardø fordi byen har hatt nedturer med arbeidsledighet og mye fraflytting. Innbyggertallet har blitt halvert de siste tjue årene, og mange bygg står tomme. Hun viser oss modellen sin, som fokuserer på havneområdet. Etter å ha vært i samtale med byens beboere, har det blitt tydelig for henne at havneområdet tidligere var det pulserende stedet i sentrum. – Vi håper på å få dra tilbake til Vardø og ha en utstilling med forslagene våre når prosjektet er ferdig. Det er jo kjempefint om vi har laget noen idéer de kan bygge videre på, sier Rasmussen.

BRA Å BRYTE MED TRADISJONEN

BAS er den tredje arkitektskolen i Norge, og blir ansett som den som skiller seg mest ut i forhold til de tradisjonelle arkitektskolene i Trondheim og Oslo. – Slik jeg ser det, skiller BAS seg fra andre skoler med hensyn til fokuset på «den andre verda», sier førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, Siri Skjold Lexau. – Det man tar for seg her kan høres ut som luftig og mytisk filosofi, men jeg tror at det å arbeide kunstnerisk og intuitivt er avgjørende som mental klangbunn for mennesker som skal inn i et skapende yrke, fortsetter hun. Performancekunstneren Kurt Johanessen var blant de første lærerene som ble ansatt ved skolen på fulltid, og han mener det er viktig for studentene å lære å bruke rommet på en ny måte. – Gjennom å komponere og utføre handlinger i rom, får de erfare en annen måte å forholde seg til rom på. Det å sanse fra et annet ståsted er alltid viktig. Når en i tillegg gjør erfaringene gjennom handling og ikke teori, mener jeg det er særs matnyttig, sier Johannessen.

Bergen Arkitekskole • Etter 96 år med forsøk om å få en arkitekskole i Bergen, ble BAS opprettet i 1986 da Undervisningsdepartementet vedtok en lov om private høyskoler. • Skolen utdanner sivilarkitekter gjennom et femårig studium. • Studieplanen har en filosofisk og pedagogisk tradisjon som stammer fra en konferanse i 1959 i Otterlo kalt The Great Number, som omhandler at et fellesskap består av individer. Dette var et standpunkt som tok avstand fra funksjonalistisk arkitektur og masseproduksjon. • Undervisningen på skolen består av fire fagområder: APP- arkitektur, planlegging og prosjektering. TTA- teknologi, økonomi og administrasjon. DAV-«den andre verda». KFT-kompletterende teorifag ved universitetet.

S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN ruth@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no


KULTUR

30. november 2005

STUDVEST

SAMARBEID. F.v: Kyrre Sørensen (UiB), Tanya Sribna (NHH), Katrine Slettevold (UiB), Torbjørn Vefring (UiB) og Andreas Wefring (UiB), har tatt utgangspunkt i Tanyas idé til gruppens presentasjon.

Mulighetenes dag Hvilke sjanser har du som nyutdannet akademiker til å starte din egen bedrift i framtiden? Det ble hard kamp om plassene da Karrieresenteret arrangerte workshopen «Gründer for en dag» sist torsdag. Det er tydelig at byen sitter på flere potensielle gründere, siden over 20 stykker ble plassert på venteliste. RUSSERE TIL NORGE Selve arrangement gikk ut på å forene studenter og nyutdannede i grupper basert på hvor i idéutviklingen de befant seg. Deltakerne fikk full frihet, men i løpet av dagen skulle de ha bestemt seg for den idéen de mente det kunne bli best butikk ut av. Etableringseksperter var på plass for å bistå gruppene slik at de avslutningsvis kunne presentere sin butikk for hverandre. – Det er klart det er begrenset hvor mye man kan lære på én dag, men det er veldig interessant å møte studenter i samme situasjon som en selv, sier Torbjørn Vefring, masterstudent ved institutt for informasjonsvitenskap.

NATIONAL BANK TIL UKEN 06 23. mars neste år spiller superbandet i aulaen på Norges Handelshøyskole. National Bank består blant andre av Thomas Dybdahl på vokal og av musikere fra Jaga Jazzist, Big

12

Gruppen hans jobbet ut fra en idé om å selge individuelt tilpassede feriereiser over internett til russisktalende personer som vil til Norge. «Oppfinner» Tanya Sribna studerer ved Norges Handelshøyskole, og ser ingen problemer i å dele denne idéen med Studvest sine lesere. – Det er bare positivt å få luftet idéen sin i media, smiler hun. BEHOV FOR STARTHJELP Medieviter og journalist Barbara Berg Obuchova driver, sammen med to sosialantropologer, akademikerbedriften RettØst. De hjelper norske organisasjoner med å tilpasse seg nye markeder og samarbeidspartnere i Øst- og sentral Europa. – Virksomheten er fortsatt i etableringsfasen, men håpet er selvsagt å kunne leve av idéen i fremtiden, sier hun. Daglig leder Rønnaug Tveit ved Karrieresenteret ønsker å inspirere studentene til at akademisk kunnskap kan bli god butikk. «Hvordan kan din viten selges, og hvem kan ha bruk for nettopp denne kunnskapen?» mener hun er nøkkelspørsmålet alle studenter bør stille

Bang og Susanna and the Magical Orchestra. UKEN finner sted 9-26. mars neste år, og 850 økonimistudenter jobber for å arrangere en av Vestlandets største kulturfestivaler.

representert. – TEST IDÉEN!

– Gründervirksomhet er så aktuelt i tiden vi lever i, og gjennom denne dagen vil vi vise studentene at det finnes hjelp, sier hun. Karrieresenteret håper å kunne tilby håpefulle som ikke fikk plass denne gangen, en ny sjanse til våren. I mellomtiden har senterets daglige leder følgende råd å gi til alle studenter som ivrer etter å få luftet gode idéer: – Gå på etableringskurs, test idéen og sett i gang! seg. Ønsket er at Bergen skal ta etter Oslo og få sin egen «Inkubator», der nyetablerte akademiske bedrifter samles og gis støtte og veiledning i oppstartsfasen. – Her trengs sterke finansieringskrefter. Innovasjon Norge, utdanningsinstitusjonene og ikke minst Hordaland Fylkeskommune må bidra, sier hun. Tveit var videre godt fornøyd med at nesten alle utdanningsinstitusjonene i Bergen var

GODT NYTTÅR PÅ HULEN Hulen kaster ikke bort tiden, og starter det nye året 7. januar med åpningskro. Siden går det slag i slag, med Datarock, Ungdomskulen, My Midnight Creeps og Thulsa Doom i januar.

S MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND madeline@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Har DU en god idé, men lurer på hvordan du skal gå frem videre? Næringsseksjonen i Bergen kommune tilbyr gratis etableringskurs. Se www. bergen.kommune.no/naering for mer info.

Februar byr på ikke mindre enn tre Seigmenkonserter, før skottene i Arab Strap tar over 10. februar. Årets korteste måned byr også på Minor Majority og Rumble in Rhodos.


STUDVEST

KULTUR

30. november 2005

Karoline Vårdal studerer i Salvador, Brasil

KORRESPONDENTEN

Invadert

HÅPANDE. Alirio Uribe har sjølv vore fengsla som studentaktivist. No oppfordrar han norske studentar til å vise solidaritet med colombianske.

Kjempar for menneskerettane Kvar dag køyrer menneskerettsadvokaten Alirio Uribe ein ny veg til jobben. På Raftohuset sjokkerte han om kvardagen i Colombia. Med pansra vindauge i bilen, skotsikker vest og livvakter, er kontrastane store til det kollegaane til Uribe opplever i Noreg. Men så jobbar Uribe i Bogota i Colombia, eit av dei mest konfliktfylte områda i Sør-Amerika. Førre veke var ei stor gruppe studentar samla på Raftohuset, der Amnesty og Raftohuset sjølve inviterte til seminar. Sjølv om det er den colombianske staten som har gitt vern, er det òg staten han kjemper mot. I tillegg til at landet har fleire og fleire fattige og mykje korrupsjon, kjemper paramilitære styrkar på staten si side. Likevel kjemper Uribe vidare. – Det er mange som arbeider for forandringer i Colombia. At folk oppfattar meg og mitt arbeide som viktig, gjer at eg kan kjempe vidare, seier han. STOR STØNAD FRÅ USA

Styresmaktene skjuler mykje av koplingane til dei paramilitære bak «krigen mot terror», noko som

òg er støtta av USA. Etter Israel er Colombia det landet i verda som får mest våpen og militær stønad frå amerikanarane. Mykje av den amerikanske stønaden kjem fordi 90 prosent av all kokain i USA kjem frå Colombia. Mellom anna driv dei kjemisk sprøyting. Tilsynelatande mot dei som dyrkar koka-planten, men kjemikaliane skiljer ikkje mellom desse og vanlege planter. Slik vert vanlege og uskuldige bønder også ramma. I tillegg vert unike økosystem sprøyta, på lik linje med nasjonale parkar, skog og jungel med stor nytteverdi. Det er likevel alle drapa som verkeleg uroar. Sidan dei paramilitære erklærte våpenstillstand i desember 2002 og sa at dei ville gå til forhandlingar med staten, har så mykje som 3.000 menneske vorte drepne i Colombia. Dèt er ikkje våpenstillstand. Sjølv om det er håp om fred blant colombianarane, meiner Uribe tilstanden er svært mørk. – Det er ikkje grunnlag for fredsforhandlingar, meiner han. Grunngjevinga er at dei paramilitære er altfor samde med styresmaktene. – Dei har ingen politiske tankar som strir mot statens. Det gjer at prosessen mot avvæpning og de-

mobilisering ikkje fører fram, seier Uribe. NORSKE STUDENTAR KAN VERE VIKTIGE

Uribe legg òg vekt på at Noreg, i likskap med Europa, kan spele ei viktig rolle framover. – Me arbeider for at Europa skal vere ei motvekt til USA. Me ynskjer at dei europeiske landa aldri skal gje militær stønad til Colombia, samt å hjelpe til med å få ei politisk løysing på konflikten. Noreg skal kanskje vere med på å hjelpe til med demilitariseringsprosessen. Det er trist. Sjølv om den økonomiske stønaden er liten, har den stor politisk verknad som regjeringa nyttar for alt den er verdt. Når dei får slik hjelp seier dei at dei har internasjonal støtte, forklarer menneskerettsadvokaten. Også norske studentar kan vere med å gjere ein skilnad, meiner Uribe. – Norske studentar kan etablere kontakt og samarbeid med dei utdanningspolitiske studentorganisasjonane i Colombia. Arbeidet blir støtta ved å inngå samarbeid, også internasjonalt. Det er veldig farleg å vere studentleiar i Colombia. Å vere studentaktivist kan føre til at du blir trakassert av politiet,

fengsla eller til og med drepen i demonstrasjonar. Eg har sjølve vore studentaktivist og i fengsel, seier han. HÅP FOR FRAMTIDA

Situasjonen for studentane generelt er mindre farleg, men det er derimot svært vanskeleg å få utdanning i Colombia. Over 3,2 millionar menneske står utanfor utdanningssystemet, og berre ein av 100 elevar som byrjar på skulen endar opp på universitetet. Uribe stiller seg tvilande til om konflikten i Colombia kan få ei snarleg løysing. – Eg vart fødd inn i konflikta, og har levd med ho heile livet. Eg håper å døy når det ikkje er konflikt lenger. Det hadde vore trist å døy utan at det har skjedd noko endring, seier han. Trass dystre tider har Alirio Uribe håp for framtida. – Eg håpar på rettferd og demokrati og eit samfunn der menneskerettane fullt ut blir respekterte, seier han.

S Tekst: HANS MARTIN JOHANNESSEN hansmartin@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no

Min nye heim i Salvador, Brasil, har den siste veka blitt invadert av turistar. Kvite som spøkelser med solhatt på hovudet, solide sandalar og rumpetasker, har dei rømt frå kuldegrader, og isende vind i nord. – Are you from America? Spørsmålet kjem frå ein middelaldrande gubbe med eit stort fotografiapparat dinglande på vomma. – Do you know when the bus leaves for Porto da Barra? spør han vidare. Eg kveler eit flir og svarer den uvitande turisten: – There are no busroutes here. The bus comes when it comes. For under to veker sidan var eg og dei andre norske studentane omtrent dei einaste kvite i Salvador sine gater. Gjennom å infiltrere det brasilianske livet i ein vertsfamilie i åtte veker, har eg skapt meg eit liv her. Studia, så vel som kvardagen, har opna døra for eit nytt språk og ein ny kultur. Det er eit spesielt studium å lære om levesettet i ein av Brasil sine millionbyar, der størsteparten er slum.

Det minste eg gjev dei personane som vil fortelje meg noko, er augekontakt og eit lyttande øyre. Ein liten gut står ved sidan av eit bord med to tyske turistar. I handa held han eit spann med karamellar. Med store auger og på syngande portugisisk, prøver den vesle å forklare at han vil ha ein real (mynteininga i Brasil) for karamellen. Han gnir den eine handa mot magen, for å indikere svolt. Med den andre måler han høgda på sin yngre bror, som og treng mat. Det tyske paret svarer momentant nei takk til spørsmålet, utan å sjå på guten. Dei held fram med å ete av store matfat, på ein restaurant som tilseier at ein real, tre norske kroner, ikkje kan øydelegge for privatøkonomien. Den vesle blir ståande, håpefull, med spannet heva, men senker det til slutt, og dei bare beina vadrar vidare i natta, til neste restaurant. Slike hendingar er daglegdagse i Salvador sine turiststrøk. Eg får sjølv mange liknande spørsmål kvar dag. Lonely Planets brasilguide anbefaler å kjøpe mat til ungane som tiggar eller seljer ting, for mat kan ikkje like lett omsetjast i dop. Kanskje blir mitt kyniske nei til spørsmål frå seljarar og tiggarar brukt for ofte, men like ofte blir det brukt riktig. Det minste eg gjev dei personane som vil fortelje meg noko, er augekontakt og eit lyttande øyre. Noko anna meiner eg er mangel på respekt for andre menneske. Eg blir endå sett på som ein turist av dei som ikkje kjenner meg i Salvdor. Huda mi er kvit og håret blondt i brasilianarane sine auger. Taxisjåførane spør enda om det er min fyrste dag her, og om eg liker Salvador. Likevel kjenner eg meg ikkje på turistnivået. Mi tid som uvitande er over. 13


KULTUR

30. november 2005

STUDVEST

Ulmetider Fredag er det klart for Bergen Bandstand pü Kvarteret. Møt Ulm, ett av de fem ukjente bandene som skal kjempe om heder og Ìre. – Problemet er at vi holder pü ü le oss ihjel nür vi spiller. Men gitarriffene er jo skrevet sünn at de kan spilles feil, forteller Ketil Kinden Eriksen. Ulm er et band som har eksistert siden 1998, men Stavanger-kompisene har ikke spilt live pü tre ür. Den gangen var de oppvarmere pü Garage, og nü hüper de ü kunne gjenopplive prosjektet. HARD KONKURRANSE

Bergen Bandstand er et konsept som lar ukjente musikere prøve seg pü en proff scene, og blir arrangert av ASF, Studvest, Studentradioen og Bergen Student-Tv. Av de godt og vel 30 innsendte demoene, har den interne juryen plukket ut fem band som skal holde konsert fredag kveld i Teglverket. I tillegg til Ulm spiller kunstkolebandet Esther, The Heretics, Lima og Trygve Eiken, som ifølge juryen gjør noe ingen har gjort siden Jan Eggum: ü synge sürt og humoristisk

pü norsk. Fredag kveld skal juryen blant annet bestü av Bergens Tidende-journalist Kjersti Mokleiv, Pül Folkedal fra Professor Pez og Bergen RockAktører, samt Studvest-journalist og klubbredaktør i Natt&Dag, Ruth Hege Halstensen. SKANDIABANKEN

Vokalst Ben Nerdal og de andre i Ulm har en alt-eller-ingenting-tilnÌrming til konkurransen, og mener det er opp til publikum ü bestemme hva som kommer til ü skje med bandet etter fredagen. – Vi hüper vi klarer ü balansere mellom intern humor og seriøst god musikk, sier trommis Fredrik Vogsborg. Alle medlemmene har erfaring fra andre band, blant annet Syme, Casiokids og Circle's End. – Du kan gjerne kalle oss et grasrot-National Bank, sier Fredrik. – Skandiabanken, skyter Ben inn. – INGEN SNARVEI

Bergens rockepappa Einar Engelen Engelstad mener arrangementer som Bergen Bandstand er viktige for musikkmiljøet.

MONGOROCK. – Vi er glade for at vi har Ben som frontfigur, for han er gal. Foruten Ben Jesus Nerdal (bak), bestür Ulm av Fredrik Kaptein Sabeltann Vogsborg (t.v.), Omar Fantomar Johansen og Ketil Tante Gerd Kinden Eriksen. – Man kan stü i øvingslokalet sü lenge man vil, men skal du bli god mü du opp pü en scene, slür han fast. Han mener likevel at ingen blir berømte av ü spille pü Bandstand. – De fleste som kommer og hører pü er jo venner av bandene likevel, sier han. Engelstad forteller at overfloden av üpen scene-arrangement er spe-

sielt for Bergen. Han peker pü at det er mange utesteder pü et lite omrüde i sentrum, og dette gjør at det er mange som für slippe til. KARNEVAL

Konsertene starter klokken 22:30 fredag kveld, og det er gratis ĂĽ komme inn pĂĽ Kvarteret denne kvelden. Ulm gleder seg i alle fall:

– Vi stiller selvfølgelig i fulle kostymer, gliser Ketil. – Jeg er Kaptein Sabeltann, sü har vi en bassist i burka og Ben som Jesus. Forresten, om noen av leserne deres har et gorillakostyme, sü be dem ta kontakt! S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking? Lyst gass. Studentrabatt. Ansv. tannleger: Merete Strømme Simonsen og Ă˜yvind Simonsen. Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

AKUSTISK AFTEN! 6/230)% ,

&2!$%. *5.)

"),,%43!,'%4 %234!24%4 .9(%4%2(6%2/.3$!'0ÂŻ7772/3+),$% &%34)6!,$+ 14

Velkommen!

Akustisk aften HVER ONSDAG i Bill Bentley Pub pü Jernbanen kl 19.00 – 22.00. Studentvennlige priser pü mat og drikke !


DEBATT

30. november 2005

STUDVEST

Penger, makt og Holbergprisen HABERMAS. Holbergprisen, som i år gikk til den kjente filosofen Jürgen Habermas, har satt sine spor. Og om vi skal tro UiB-rektor Sigmund Grønmo, er det nettopp det som er meningen. I sin tale på Studentersamfunnet 23.11.2005 sammenlignet Grønmo Holbergprisen med selveste Nobelprisen. Nå var det riktignok litt mindre penger som skulle deles ut gjennom Holbergprisen enn hva som deles ut gjennom minnefondet til Alfred Nobel, men 4,5 millioner kroner er slett ingen liten sum det heller. Og at pengebeløpet er formidabelt var Grønmo svært ivrig med å understreke. Det er ikke første gang Habermas får en pris i akademia. Han har fått Hegel-prisen, Freud-prisen, Adorno-

prisen, og en rekke andre priser. I fjor fikk han Kyoto-prisen, og mottok i den anledning 450.000 dollar og en medalje i gull. Han fortjener sikkert de prisene han får. Men Habermas sine faglige meritter er ikke den eneste grunnen til at han nå mottar Holbergprisen. Etter all kritikken som kom som følge av at postmodernisten Julia Kristeva fikk prisen i fjor, var det god strategi å gi prisen til en ekte modernist, en forsvarer av universalisme, demokrati og de evige sannheter. Prisutdelingen er et spill, og det spilles om Holbergprisens renommè. Som det har blitt hevdet av andre; Habermas er viktigere for Holbergprisen enn Holbergsprisen er for Habermas. Rektor Grønmo understreket i sin

tale på Samfunnet hvor viktig prisutdelingen var for Bergen og for universitetsmiljøet. Med prisutdelingen settes Bergen og UiB på kartet, og statusen høynes for samfunnsfag og humaniora. Det trengs. Samfunnsvitere skulle gjerne hatt mer innflytelse på beslutningene som tas i verden i dag. Med

Prisutdelingen er et spill, og det spilles om Holbergsprisens renommè. den neoliberale ideologi sin dominans i økonomifaget, og med økonomenes dominans i internasjonale styringsorganer, trengs et fokus på andre verdier

enn penger. Grønmo sin vektlegging av Holbergprisens økonomiske valør er slik sett forståelig. Prisen kan umulig ha særlig stor verdi for Habermas utenom de 4,5 millionene den beløper seg til. Mye tyder på at en pris sin status og prestige avgjøres ut ifra dem som har fått den tidligere. I Holbergprisens tilfelle er det kun Kristeva, hvis anerkjennelse viste seg å være omdiskutert. I år utdeles imidlertid Holbergprisen til en uomtvistelig anerkjent intellektuell, som mot 4,5 millioner i vederlag deler sitt renomè med Bergen, UIB og fremtidens vinnere av Holbergprisen.

KJETIL G. LUNDBERG MASTERSTUDENT, SOSIOLOGI

Kvalitet ved Høgskolen STUDIEKVALITET. I Studvest 16. november stilte Eirik Løkke spørsmål ved kvaliteten på enkelte utdanninger ved Høgskolen i Bergen, uten å utdype dette noe mer. Studentparlamentet ved HiB stiller seg undrende til denne usikkerheten omkring den faglige kvaliteten til Høgskolen. HiB er en av landets største profesjonsutdanninger, og har meget høye opptakskrav i forhold til en rekke

andre høgskoler. Vi ønsker å presisere at utdanningen ved Høgskolen har flyttet seg langt fra den gamle yrkesutdanningen som ble gitt tidligere. Studenter ved HiB er derfor akademikere på lik linje med studenter ved UiB eller andre høyere utdanningsinstitusjoner i landet. Studentparlamentet antar at Løkkes utspill bare var et tegn på frustrasjon rundt Velferdstingets kulturpolitikk, og

ikke ment som angrep på Høgskolens faglige kvalitet. Likevel ser vi ikke på hvilket grunnlag han trekker Høgskolens kvalitet i tvil. At en representant under velferdstingsmøte stilte spørsmål om hvorvidt «studerende og akademikere» inkluderer HiB-studenter, må han stå for selv, men Studentparlamentet hadde faktisk forventet mer innsikt fra Studentsamfunnets leder. Det er derimot kjekt å lese at Samfunnet alltid

Heng handelsstanden Fysen, frivol eller forundra? Vel, få det ut i riktig kanal. Send ei melding til 1933, med ordet Studvest først. Og vips! Eg kjennar ein som kjennar ein som har ein kompis som har høyrt på studentradioen... Radiobilen

har vært åpne for studenter ved HiB, og Studentparlamentet ønsker gjerne å jobbe videre for at høgskolestudentene skal bruke dette tilbudet mer aktivt.

Jeg har en god idé til bruk av juledekorasjonen i Strandgaten: handelsstanden kan henge og dingle der til skrekk og advarsel. Hilsen Morten

ERIK BRATHOLM EIDSVIK LEDER, STUDENTPARLAMENTET HIB

Sammen står vi sterkere MASTER. Jeg er enig med Ann-Kristin Molde i Studvest 16.11.05 i at masterstudentene er en av Universitetets viktigste ressurser, men ikke den viktigste. Dette er selve hovedproblemet med mat. nat-modellen, den plasserer alt ansvaret for omlegging til den nye kvalitetsreformen på masterstudenten og lite på universitetssystemet i seg selv. Den er sånn sett et produkt av en panisk, kortsiktig og lettfattelig tilnærming til kvalitetsreformen. Slik sette er også mat.nat-modellen blitt selve kroneksempelet på en prosess som kanskje var påbegynt lenge før kvalitetsreformen deiset over oss, men som i alle fall er blitt mer markant og tydeliggjort i kjølvannet av den, nemlig skillelinjen mellom studenten og akademikeren i universitet. Og

det er her det er livsviktig å tilføye at studentene ikke er Universitetets viktigste ressurs, men en av to viktige. Den andre ressursen er akademikerne. Uten dem er vi ingen ressurs men bare en uformelig leire og nettopp derfor er samspillet og balansen mellom disse to ressursene så viktig. Uten studenten dør akademikeren og uten akademikeren dør studenten. Slik situasjonen er nå er universitetsledelsen tynt fra oven og gir tyn til sine studenter for at de ikke klar å komme seg gjennom på de to årene som var tiltenkt. Masterstudenten på sin side tyner ledelsen for at de ikke legger til rette for at de skal komme seg gjennom på denne tiden. Det er deres feil, sier ledelsen til studentene, Neida, det er deres

feil, svarer studentene og slik har vi alle gått rett i fellen. Universitetsledelsen vet at det tar tid å kvalitetssikre omleggingen til den nye reformen, men mor og far Departement har dårlig tid. Resultater, takk, roper de. Og det er nettopp her kjernen i det egentlige problemet ligger og som rammer universitetsledelser og dermed også studenter på universitetene landet over. Dette er det politiske utgangspunktet som setter dagsordenen vår og som vi må forholde oss til. Sånn sett må vi passe oss og holde tungen rett i munnen, så vi ikke bruker opp kreftene på feil hoggestabbe, som mat.nat-modellen er selve kroneksempelet på. I skammekroken med den.

I den viktige tiden fremover nå kommer det til å skje mye og jeg håper og tror at vi sammen vil kjempe for bedre vilkår for både studenten og akademikeren slik at vi står bedre rustet til å utfylle hverandre. Sammen er vi mye, mye sterkere.

KJERSTI SKJERVHEIM HOVEDFAGSSTUDENT I SOSIALANTROPOLOGI STUDENTREPRESENTANT I FAKULTETSSTYRET OG STUDENTFORUMET VED SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET.

Akademiske idealer ikke viktigere enn pop og rock? KVALITATIVT. Studentersamfunnet fullførte onsdag 23. november sitt siste og semesterets 50 møte (Habermas og teorien om kommunikativ handling). I løpet av denne høsten har vi tradisjonen tro invitert til fritt ordskifte og på den måten berørt sentrale aspekter ved studenthverdagen på en måte som gjør oss unike i forhold til andre studentorganisasjoner. Det er på denne bakgrunn jeg mener vi kvalifiserer til å være direkte underlagt Velferdstinget (VT). Eller som Odd Sevje i sist ukes Studvest formulerte seg: «Vi er Samfunnet, vi er viktigere enn andre, gi oss mer penger» ganske nøyaktig hva jeg mener. Selvsagt ville en direkte bevilgning fra VT bi-

dratt til å anerkjenne Samfunnets betydning. At Sevje i sitt hjelpeløse innlegg stiller spørsmåltegn ved dette vitner om manglende vurderingsevne. Jeg regner da med at representantene i det nevnte fora mener å ha en grunn for å tilgodese for eksempel Studvest med halvannen million. Gitt at representanten Sevje også har en grunn for å stemme slik han gjør, så faller argumentet hans om at «kulturstyret» sitter på en kompetanse til å vurdere ulike organisasjoner og kulturtiltak som Velferdstinget ikke gjør» bort. Dersom jeg tar VTs selverklærte inkompetanse på alvor må en spørre seg hvorfor det da er organisasjoner som får direkte bevilgning fra VT? Hva gjør VT skik-

ket til å vurdere Studvest eller Studentradioen i forhold til andre organisasjoner? Det er jo nettopp fordi representantene i VT foretar en kvalitativ vurdering om hva man mener er viktig at man skiller mellom direkte bevilgning og kulturstyret. Sevje skriver i forrige ukes innlegg at han mener at det er en like viktig del av studenthverdagen å gå på en konsert på for eksempel Hulen, som det er å delta i Samfunnets forum hvor kritikk og formidling står i sentrum. Han om det. Til syvende og sist vil det selvsagt være opp til den enkelte student å avgjøre hva vedkommende måtte ønske å bruke fritiden sin på. Men når man som studentpolitiker sier det

ikke er viktigere å legge til rette for de verdier som utgjør kjernen i studenthverdagen fremfor en hvilken som helst musikkkonsert, ja da tillater jeg meg å hevde at de akademiske idealer blant studentpolitikerne er alvorlig svekket. De av oss som anser de vitenskapelige verdiene kunnskap, kritisk refleksjon og formidling som en viktigere del av studenthverdagen må tydeligvis søke allierte andre plasser enn VT.

EIRIK LØKKE AVTROPPENDE LEDER, STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig. 15


HjaiZc4

H^7[gd`dhi

H^7ajch_&

H^7ajch_'

H^7b^YYV\



'%!" ''!" (%!" )%!"

9Zih`Vak²gZZc`Zaid\g^bZa^\€he^hZhZ\bZii^HijYZci`V[ZZcZ# K^]Vg[^gZ[VhiZeV``Zeg^hZg/ H^7[gd`dhi/igZ]VakZgjcYhin``Zg %!'*abZa`ZaaZg`V[[Z$iZ# H^7ajch_&/:clgVeb$hVaVi ZiikVa\[g^iii^aWZ]³g%!'*abZa`!\aVhh_j^XZ!`V[[Z$iZZaaZgkVa\[g^[gj`i# H^7ajch_'/7V\cVib$eVhigVb^ ZiikVa\[g^iii^aWZ]³g%!*abZa`!\aVhh_j^XZ!`V[[Z$iZZaaZgkVa\[g^[gj`i#

 H^7b^YYV\/b^YYV\i^a)%`gdcZg#6cYgZeg^hZg`Vc[dgZ`dbbZ#

<dYd\bZii!Zc`Zaid\\gZ^i#

HijYZci`V[ZZcZ ^hVbVgWZ^YbZYd\

HijYZcihVbh`^ecVYZc^7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd


Det Akademiske Kvarter Olav Kyrresgate 49 / 53 5015 Bergen Telefon 55 58 99 10 Faks 55 58 99 11


OMTALAR

30. november 2005

STUDVEST

«Gods and Monsters» Regi: Bill Condon

FILM

I særklasse om døden A B C D E F Når mørket i disse dager finner det for godt å senke seg over oss alle, finner Bergen Filmklubb og Cinemateket det for godt å overøse oss med klassiske skrekkfilmer. Og som en særdeles velsmakende forrett serveres godbiten «Gods and Monsters» av Bill Condon. «Gods and Monsters» er historien om en gammel manns aller siste dager, en fargeløs og bitter tilværelse, ensom i sitt rikmannshjem, fattig på livsgnist. Han rammes av slag, og sliter med dundrende hodepine og innbilte lukter. Disse luktene fremkaller minner fra hans lange og begivenhetsrike liv, hans tragiske barndom med en streng far, hans kompliserte kjærlighetsforhold. Klisjeer sier du? Joda. Men den gamle mannen

er ingen ringere enn James Whale, mannen bak horror-klassikerne «Frankenstein» og «Bride of Frankenstein», åpent homofil og fortsatt lysten på unge, velbygde menn. Og dette på 1950-tallet, da mange fortsatt gjerne hadde sett slike som ham steinet.

Skal du se én postmoderne film i år, må det bli denne. Det er nesten så man håper at filmen tar seg store friheter med henhold til James Whales historie. Ian McKellen imponerer i rollen som bitter, slagrammet og homofil gammel mann. Han har knekk i håndleddet, rykninger i munnviken, og en stadig tørst etter alkohol såvel som seksualitet som sine mest fremtredende karaktertrekk. Den andre mannlige hovedrollen besittes av Brendan Fraser, for anledningen med en Frankenstein-lig-

nende frisyre. James Whale er en karakter med en enorm selvinnsikt: han er fullstendig innforstått med sin situasjon som gammel gris, og som skaperen av kultfilmer. Selvsagt ler 1950-tallets kinopublikum av «Bride of Frankenstein», sier han. Filmen handlet jo om døden, han måtte såklart legge inn humoristiske elementer, som kun er morsomme for de som er med på humoren. «Gods and Monsters» er også en film om døden, men en komedie for alle som er innforstått med humoren. Det utspilles etter hvert et klamt, psykologisk drama mellom Whale og hans eksmarinesoldat-nå-gartner Clay Boone. (Jepp, Clay er et «telling name»: Whale ønsker å forme Clay om til sitt nytt monster.) Men dette dramaet blir bare hysterisk morsomt, når det er selveste Frankensteins skaper som skamløst synker hen til sådan mindreverdig oppførsel. Jeg føler at om man skal se én postmoderne film i år, må det bli denne. Hans tyske (evt østeuropeiske), strengt

religiøse husholderske bidrar også til å skape en kontrast som blir gjenstand for mye latter. Og liksom «Bride of Frankenstein» tematiserte den triste skjebnen det er å måtte leve alene, tar «Gods and Monsters» også et dypdykk ned i den ytterste grad av ensomhet: følelsen av at det overhodet ikke finnes noen der ute som kan være objekt for utveksling av kjærlighet. Delvis skjult av namedroppingen av celebriteter og plumpe humorinnslag, ligger grunnleggende filosofiske tanker vedrørende menneskets vesen og meningen med livet. Sjelden kan en rar liten film som er såpass god trim for lattermusklene samtidig gi så mye åndelig føde som «Gods and Monsters». Og sjelden kan en filmkarakter være så usmakelig og likevel så elskverdig som den aldrende James Whale. Filmen vises av Bergen Filmklubb torsdag 1. desember, kl. 21:00 i Magnus Barfot. S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

«Toy» (Smalltown Supersound/ VME)

A B C D E F

Bergensbandet Toy og den selvtitulerte debuten er en våt drøm for alle lektøyjunkier og barneteve-fantaster. Superprodusent Jørgen Træen (også kjent som støymusikeren Sir Dupermann, og innehaver av Duper Studios) har slått seg sammen med britiske Alisdair Stirling og gravd opp flere analoge lydkilder enn man skulle tro fantes. Åpneren «Grass Beatbox» setter stemningen, med en sukkersjokk-melodi som utmerket godt kunne vært lydsporet til en polsk-japansk leireanimasjonsfilm. Albumet «Toy» er fullpakket av slikt: gamle keyboard-blips, nostalgiske melodier og en hel masse klingklang (inkludert en sag ved et par anledninger).

«Rabbit Pushing Mower» hadde til og med æren av å åpne Annies Dj-Kicks-samling fra tidligere i år, og låten ble sluppet som singel allerede i 2002, da på Tellé Records. Siden er det elektronika-maestroene i Smalltown Supersound som har tatt over stafettpinnen, men det spørs om Toy er det sikreste kortet de har på hånden for tiden. Visst er det morsomt, og de naive melodiene fungerer utmerket gjennom et par gjennomlyttinger. Toy er tross alt en duo som hver for seg er drevne i musikkmagi fra før. Men uansett hvor morsomt det er med Frelsis-keyboards, 80tallsnostalgi og følelsen av å være med i en episode av «Andungen Kvakk-Kvakk», er det vanskelig å komme bort fra at man må være nokså spesielt skrudd sammen om man kan høre på dette til daglig. S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Broken Social Scene «Broken Social Scene» (Arts &amp; Crafts)

MUSIKK

Toy

MUSIKK

Dupermann i lekeland Balansekunstnere A B C D E F Indiekollektivet fra Toronto oppnådde for to år siden suksess og kultstatus med albumet «You forgot it in people». På deres tredje og selvtitulerte album forsøker de storstilt å overbevise oss om at de fortsatt fortjener kreden. Siden sist har de utvidet kollektivet med en håndfull nye musikere, og består nå av rundt 17 medlemmer. Dette sier litt om musikken du kan forvente deg, for her får du på alle måter mye for pengene. Kollektivet som heller bør kalles et orkester, gir deg en fin rockete forundringspakke med innslag av elektronika og blåseinstrumenter. Til tross for et antikommersielt ideal, og et

til tider komplisert lydbilde, er mye av musikken på albumet både tilgjengelig og diggbart. Albumet spenner fra rolige ballader til rockesymfonier til pling-plong-sært. Låta «7/4 (Shoreline)» er enormt fengende og gir assosiasjoner til Canadas andre indieyndlinger, Arcade Fire. «Hotel» er i motsetning en poplåt som kommer smygende med sin lavmælthet i arrangement og vokal. Albumet er med andre ord alt annet enn ensformig, og klarer på en fin måte å balansere mellom det sære og det fengende. På et tidspunkt i historien tok BBS steget vekk fra kunstrock-genren, og det gjorde de nok lurt i. Med «Broken Social Scene» tror jeg bandet definitivt beholder statusen som innovative, og vil kanskje en gang for alle gjøre Canada kjent for noe annet en Bryan Adams og Alanis Morissette. S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

Verbal slapstick fra nevrosekongen «Utdrag fra Allenpapirene, og andre historier»

BOK

Woody Allen

(Tiden Norsk Forlag)

A B C D E F Vår alles yndlingsnevrotiker er absolutt mest kjent for filmene sine. «Woody Allen-filmer» har blitt en egen sjangerbetegnelse, og den lille mannen med de store brillene har stått og gnidd seg nervøst i hendene gjennom både eksistensielle drama og lettbeinte komedier. «Utdrag fra Allen-papirene» er en gavepakke for dem som foretrekker regissørens «early, and funnier ones». Her er det småtekster det går i: ofte ikke mer enn et par sider lange, men fylt med så mye absurd spetakkel at man kan undre seg over at mannen faktisk klarte å lage filmer som den Bergman-inspirerte (og kjedelige) «Interiors».

Allen presenterer introduksjoner til mindre kjente balletter («Den begynner som en ouverture av hverdagslige lyder – trafikkstøy, tikkende urverk, en dverg som spiller «Hora Stoccato» på kam.»), den kunstige blekkflekkens historie, og det utrettelige arbeidet som jarlen av Sandwich la ned for å finne opp skivede kornprodukter. Men han er absolutt på sitt beste når han gjør narr av akademia. På tross av at Allen ikke har noen høyere utdannelse, tar han akademisk debatt og skrivemåte absolutt på kornet. Den semantiske analysen av pastaretter på Fabrizio s er genial («Det er eit faktum at minestrone er eit storarta døme på atonalitet»), og det samme er monografier over eldre galninger som Heimholz og Needleman, som også er oppkom av mindre populære idéer som at sann eksistens bare er oppnåelig i helgene, og selv da må man leie en bil. Allen skriver om Hitlers frisør og Sigmund

Freuds irrasjonelle frykt for å uttale ordet «schnecken», før han uten vanskelighet parodierer dagboken til Che Guevara i «Viva Vargas» og Vincent Van Goghs brev i «Om impresjonistene hadde vært tannleger».

På tross av at Allen ikke har noen høyere utdannelse, tar han akademisk debatt og skrivemåte absolutt på kornet. Tekstene og humoren vitner om at dette er Woody Allen fra 60- og 70-tallet. Han var allerede en habil stand-up komiker, og filmene hans var mer oppvisninger i verbal og fysisk slapstick enn de senere forsøkene på å være seriøs og intellektuell. Det er ikke mye som ødelegger stemningen

i denne boken, men oversettelsen er blant dem. Isak Rogde gjør en god jobb med å oversette den jødiske New York-humoren til nynorsk, men Johan Fredrik Grøgaard går på en og annen smell i bokmålsdelen av boka. Det går så langt at han legger til paranteser for egen regning (for eksempel for å fortelle at smørbrødet ble oppfunnet av Ragnvald Smørejarl). Han går også glipp av noen poenger, samtidig som han fordreier andre. Det kan være kronglete å oversettte en så ordglad komiker som Allen, men et bedre forsøk enn dette er absolutt påkrevd. For dem som fra før ikke er kjent med samlingene «Without Feathers», «Getting Even» og «Side Effects» (som tekstene i denne boken er hentet fra), er det likevel ikke noe man merker så mye til.

S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 18


KULTUR

30. november 2005

Kulturveka

KULTURVEKA

30.NOVEMBER - 6. DESEMBER Holbergdagene: Bergen Barokk

ONSDAG

Thea Hjelmeland

Shake Up!

Kvarteret, 22:00

Strædet pub, 20:00

Håkonshallen, 19:30

Heine Totland Logen teater, 20:00

Cello og klaver Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet, 19:30

Duck Down (djsett)

Evans Jazz Club: Ivar Kolve Trio

Garage, 21:00

Café Opera, 21:00

Josefin Winther

Kamelon, 22:00

«Den enfoldige morderen»

Kamelon, 22:00

Dj Barabass

Syme

Café Contra Bar, 22:00

Cinemateket USF 6 og 7. desember, 21:00

Kvarteret, 21:00

Café Opera, 22:00

Metal-aften

TNT

Inside Rock Club, 22:00

Garage, 22:30

Tempo presenterer Balt

Fade to Black Inside Rock Café, 23:00

Café Opera, 22:00

Hulen, 22:30

Dagfinn Iversen trio

På’an igjen

Definition of iLL

Garage, 22:00

Kvarteret, 23:45

Robert Post

Digitalo: Skatebård & Balthazar

Hulen, 22:30

Oppnedbass

Landmark, 22:00

Kamelon, 22:30

Shout it out loud På’an igjen

Åpent Amnesty

DNS, 19:30

Raftohuset, 12:00

Singel og sand

En folkefiende Oppgjørets time

Åpen scene

SUNDAG

På’an igjen DNS, 19:30

Baran Café, 20:00

Ole Bull scene, 20:00

Dracula Cinemateket, 19:00

The Last Waltz Ninotchka

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Monitor 19.00 Metal Daze

Cinemateket USF, 21:15

Filmskapere på vei Cinemateket USF, 19:00

TORSDAG

Dracula Cinemateket USF, 19:00

Ninotchka

Pepperkakebykonsert Galleriet 5. etg, 17:00

Frelsesarmeens julekonsert

Quiz

Grieghallen, 18:00

Café Opera, 21:00

Gamlekarmusikken Nordnæs Bataillon

Cinemateket USF, 21:00

Gods and monsters

LAURDAG

Magnus Barfot, 21:00

Nykirken, 18:00

Musikk à la Holberg

FREDAG

Blasted DNS lille scene, 19:00

Sølvguttene og Olavskoret

Grieghallen, 20:00

BFO: Brazz Brothers Grieghallen, 19:30

Rock Quiz Blasted DNS lille scene, 19:00

Studentkro

Johanneskirken, 19:30

Metal-Aften

Søndagsjam

Hulen, 21:00

DNS, 19:30

Garage, 21:00

Åpen scene Baran, 20:00

Teater

Møte

TV

106,1Mhz

«We Need a Winner in This Family»

VEKAS LÅT

Morfar

Ukas låt er signert Morfar bedre kjent som Morten Samdal trommeslager i Youth Pictures of Florence Henderson. Den lille elektroniske og humørsyke gruppa med base i Trondheim har skapt begeistring i indiekretser. De slapp sin debut i vår, og på nyåret er tiden inne for Morfars solodebut. Låta er en dyp og sindig komposisjon i et ambient landskap som utvikler seg rolig og forsiktig. En sår melodika og en melankolsk akustisk gitar og lette elektroniske trommerytmer skaper bakteppet på en nydelig flerstemt melodi som treffer deg rett i hjertet. Vi gleder oss til resten av albumet. Noen som sa norsk musikks fremtid?

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

Adventskos: Juleverksted på Kvarteret torsdag 1. desember

Domkirken, 18:30

Inside Rock Club, 22:00

DNS, 19:30

På’an igjen

Bergen Unge Kammerorkester

Uteliv

På’an igjen

SNART Garage, 21:00

Kiri Te Kanawa

Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet, 18:00

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Plutopop 19.00 Aggresso!

White Zombie Den enfoldige morderen

Adjagas «Adjagas» (Trust Me/Musikkoperatørene)

En sørsamisk multi-kulti plate sier du? Helt riktig, men ikke få assosiasjoner til Boine og andre modernister av joiken. Plata er på en måte som en slags folkemusikalsk smeltedigel: elementer fra joik blandes med amerikansk folkemusikk á la bluegrass og blues. Vi venter ikke økte bevilgninger fra Norsk Kulturråd etter å playliste Adjagas, for dette er rett og slett pop-folk med bred appell. Etter noen få låter har du glemt at det er joik og tankene går kanskje heller mot ørkenblues fra Mali. Gruppa har klart å skape et uttrykk som du ikke trenger grunnkurs i antropologi for å fortolke, og som er fantastisk i sin enkelhet.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

Opera, 23:00

Kamelon, 21:00

Champions sportsbar, 21:00

Kameliadamen

104,1

Naked: Akustisk jam

Sportsquiz

Magnus Barfot, 21:00

(How is Annie Records)

Morfar – We Need a Winner in This Family Nortec Collective – Tijuana Makes Me Happy Volcano – Fire Fire Montt Mardié – Highschool Drama Rumble In Rhodos – Open Nerves Delorean – The Traps The Coup – My Favourite Mutiny ft. Black Thought & Talib Kweli I'm From Barcelona – Treehouse The Loch Ness Mouse – Swung 2 Lo

Maria Mena

Cinemateket USF, 21:00

Ole Bull scene, 19:00

Spelelista Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

Fusion, 19:00

Singel og sand

Ole Bull scene, 19:30

Cinemateket USF, 19:00

Galleriet 5. etg, 17:00

Cinemateket USF, 19:00

Ole Bull scene, 19:30

107,8

Pepperkakebykonsert New Amigos Ville

Singel og sand

Film

STUDENTRADIOEN

Baran, 20:00

MÅNDAG

Inside Rock Café, 23:00

Som en del av Cinematekets «På oppfordring»-serie, vises denne helgen den fantastiske svenske filmen «Den enfoldige morderen» fra 1982. Filmen er lagt til den svenske landsbygda på 1930-tallet, og vi følger gårdsarbeideren Sven som er født med hareskår. Dette gir ham en talefeil som gjør at han raskt får status som lokal idiot, og den ufyselige fabrikkeier Höglund utnytter ham som slave på gården sin. Nå høres ikke svensk sosialrealisme ut som stor helgeunderholdning, men denne filmen er spesiell. Ikke bare er den veldig godt filmet, Stellan Skarsgård gjør også en enorm prestasjon som Sven. Gjennom interne monologer får vi møte en Sven som viser seg å være både reflektert og klok, selv om han i det ytre fremstår som mindre begavet. Scenene med de innbilte englene (bildet) går virkelig Bergman en høy gang. Kom deg på kino! Enten som feiring for vel overstått eksamen, eller som et siste utpust før innspurten. S

TYSDAG

Cinemateket, 21:00

Rick’s visekjelleren, 23:00

DNS, 19:30

Teaterjam/åpen scene

Kamelon, 23:30

AKKS Samspillkonsert

20-

Fusion, 21:30

Bush Chemists

Café Opera, 22:00

Jamming with Edward

VEKAS GODBIT

Operamints: Ullan Gensa

Club Eliassen: Dj Barabass

Bergen Bandstand

Neyland & Yttrehus duo

VEKAS ALBUM

STUDVEST

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 18.30 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Livstidsmagasinet 14.30 Hardcore 15.00 Goth og sånt… 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Alternatip! 16.00 Akademia

Bergen Student-TV tar snart en velfortjent juleferie. Men først: Nå på søndag kommer et gjennsyn med høstens beste blinkskudd fra BSTV. God jul!

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 23:15 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30. Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 22:00.

19


APROPOS

Eksamen er her igjen Eksa'men (lat. 'gransking, prøve'): avsluttande prøve ved skule, kurs, studium el. i einskildfag som del av studium o.l. lese til, vere oppe til, gå opp til e- (i norsk) / ta, få, greie e- / stå, stryke til e- / ein vanskeleg e- / eksamensresultat få, ha ein god, dårleg eDet er dette du får til svar når du slår opp ordet «eksamen» i nynorskordboka på nett hjå Språkrådet. Eksamen. Ordet alle studentar har eller burde ha, eit dårleg forhold til. Eksamen. Eg får vondt i heile meg berre av synet av ordet. Eksamen, eksamen, eksamen. Hjelp! Tre veker, to veker, ei veke, to dagar - vips, så er dagen der. Du sit over papira og svettar; lange dropar renn nedover kinnet. Så kjem oppgåva. Du ser oppgåva, du les ho. Anten tenkjer du «tja, kvifor ikkje?», «hjelp!» eller du svimar av. Eg svimar av. Dvs, eg trur at eg skal det kvar einaste gong. Eksamen er eit torturreiskap. Eit naudsynt onde? Javel, men tortur for det. Du steikar vidare i seks timar, går ut av eksamenslokalet, nokre kilo lettare. Så kjem sensuren, og du tenkjer «er det verdt alt slitet?» Nokre gonger er det, andre gonger ikkje. Du tenkjer kanskje «alt det slitet, dei søvnlause nettane, alt det – for dette?» Før eksamen er det mange som skal hjelpe til. Bestemødre, foreldre, og ikkje minst media. «VG hjelper deg til eksamen!», «Slik får du betre eksamensresultat!», «Gode råd til eksamen!». Oppslag som desse er vanlege i media, aviser, vekeblader. Bla bla bla. Felles for dei alle er at dei sjelden hjelper på noko anna enn vekst av nervar. Sure sure. Et godt, søv godt, ikkje les FOR mykje. Klart! Det har eg alltid visst. Forklar meg pensum. Det er det viktige. Dét er kva eg treng hjelp til, me har piller for mangel på søvn og restaurantar for matlaging. «VG hjelper historiestudenter til A!» Ehhh...mogleg eg har gått glipp av noko, men eg hugser ikkje å ha sett den overskrifta. «Medisin på ein, to, tre», «Biologi gjort enkelt» – nei ikkje det heller. Ein lærar sa ein gong: «Les godt!». Der er kanskje cluet, mogleg han var inne på noko der. Etterpå mumla han noko om « heile året». Ah. Der har me det. Kanskje eg skal prøve det ein gong. Funkar det? Men, uansett. Ver så snill. Hjelp meg. Gløym heile eksamen. Lat oss sleppe. Tortur! Lat oss sova godt om natta, lat oss vere menneske, lat oss leva. Lukke til, alle saman.

S Avslørende anagrammer V Det har så klart ikke gått Institutt for Bedrevitenskaps forskere hus forbi at landet har fått en ny utdanningsminister, eller «kunnskapsminister», som det heter nå. Vi har bare tatt oss ekstra god tid med å stokke om på navnet hans, og kan dermed gi et grundig innblikk i hva vi kan vente oss fra det nye departementet.

Flere anagrammer: Adlød ute i pysjen Pilende tøy-judas Upleiet sjø-dandy Pen sjøldaud yeti Diet-punsj øydela Sjeløyd nedi puta Isj, padlende utøy Enya dusj løpetid Ai plenty Jesu død

ØYSTEIN DJUPEDAL =

Teddy pai julesnø

DUSJET NEDI LØYPA

Spyle Jøde-DNA uti

Ødipale dynetusj Dust øydela pinje

Som dere ser av den vedlagte lista, var det en rekke suspekte ordkombinasjoner i Ministerens navn. Instituttets forskergruppe er imidlertid enstemmig i sin oppfatning, dette er det desidert mest avslørende anagrammet. Å benytte provisoriske dusjanlegg i tilknytning til skogsløyper er nemlig en populær aktivitet blant orienteringsløpere. Og alle vet at orienteringsmiljøet er et farlig og lukket sektmiljø av fantatikere som nyter å få kvister i øynene. Nå frykter vi at Djupedal vil bruke sin makt som minister til å innføre obligatorisk skogtortur på alle utdanningsnivåer. Følg med neste gang ex.phil blir revidert!

Deltidsjobb Studvest søker ein person til ei nyoppretta stilling som dagleg leiar i 2006. Dagleg leiar vil bli tilsett i 40 prosent, og kompensert med 50.800 kroner i året. Stillinga er på åremål. Studvest er lokalavisa til nær 30.000 bergensstudentar, og kjem ut kvar veke i studiesesongen i eit opplag på 7000. Kring 50 medarbeidarar arbeider for å gje ut landets nest største studentavis 34 gongar i året. Avisa har fire redaktørar tilsett på heiltid. Velferdstinget i Bergen er utgjevar av avisa. Dagleg leiar har ansvar for administrasjon av avisa, og røynsle frå organisatorisk eller administrativt arbeid er ein fordel. Spørsmål knytta til stillinga kan rettast til ansvarleg redaktør Øyvind Lefdal Eidsvik, telefon 48182656 / epost oyvind@studvest.no. Send søknad med CV og referansar til styret@studvest.no. Søknadsfrist 1. desember 2005.

Dødslei tjue nypa Sjiapuddel Tøyen Udøpte nisje-lady Enøyd sleipt UD ja Adjø, du lytepenis Jødepuledynasti Se tidligere avsløringer på studvest. no/baksida

AVSLØRT! Ikke bli med denne mannen ut i skogen.

Legeskrekk? Er du lei av leger som bare sier «Ta to globoid og ring meg i morgen»? Hos Dr. Dünster får du ta så mange globoider du bare vil, og våkner du dagen etter trenger du ikke ringe heller. Jeg kan tilby: • Feng-shui-innredete lokaler på Danmarksplass. • Ergonomiske venteværelsestoler. • Snacksautomat. • Generelle legetjenester. Ring Dr. Dünsters medikale egenambulanse: 555-45181

Trenger du å snakke med noen? Trykk på åtte tilfeldige knapper på telefonen din. Noen venter på din samtale. (Tjenesten er levert av Dr. Dünsters medikale egenambulanse og snacksautomat-utleie.)

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9


Studvest 2005 31