Studvest 2004 05

STUDVEST ONSDAG 18. FEBRUAR 2004 - NR. 5 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 8

Verdas første universitetsfengsel Allereie neste år kan stipendiatar ved Universitetet i Bergen ta til med å forske på fangar. Bergen kan bli første by i verden med eit universitetsfengsel. – No manglar berre startkapital frå Stortinget, seier initiativtakar Leif Waage i Kriminalomsorg Vest.

SIDE 4

Det blir sprøyterom, men ikkje i Bergen Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no

UiB er blant dei som seier ja til sprøyterom. Men førebels ser det berre ut til å bli i Oslo.

SIDE 6

Utdanning til sals?

Studentar i heile Europa demonstrerer mot studieavgifter. Dei meiner utdanning er i ferd med å bli ei salsvare.

SIDE 7

Ei helg full av stjerner Det var ikkje berre Andreas Segrov (biletet) som såg lyst på livet i helga. Om du framleis ikkje er lei av by:Larm skal du få meir av oss. Kultursidene i denne avisa er fullt og heilt via til artistar, konsertar og slikt.

SIDE 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 og 15

2

SIDE 2 18. februar 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Foto) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

Dresskledde musikere, gardister, instrumenter, stands, selgere og publikum fyller Grieghallens foajé.

Klokka er litt over ni denne lørdagsmorgenen, og i baren er første øl allerede tappet. For nærmere 2000 messingblåsere er NMBrass en langt større musikkbegivenhet enn helgens rockefestival.

62 brassband deltar i fem ulike divisjoner. Her er alt fra hobbymusikeren som for anledningen har tørket støv av tubaen, til musikkskolestudentene som prøver å leve av spillingen. Enkelte brassband er her med ambisjoner om å vinne sin divisjon, andre har kommet til Bergen kun for å ha det gøy.

ANSVARLEG REDAKTØR: Vemund Jensen Telefon: 986 69 048 NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Telefon: 922 40 160 KULTURREDAKTØR: Camilla Krogli Hansen Telefon: 952 22 208 FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen Telefon: 934 27 507

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Marianne Lundanes Marie Palm Kristoffer Stabrun John Myraunet Julie Irene Bjørk Silje Kjellevold Linda Skjærvik Fredrik Bjørgo Jennifer Fossnes

Morten Fæste Iselin Åsedotter Strønen Ragnhild Kongsvoll Bård Opsanger KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Pål Hauff Hvattum Walter N. Wehus Silje Rørtveit Mundal Jørgen Eide Kristin Marie Berstad

Anja Haukeland Eirin Eikefjord Magnus M. Rognhaug Mona Sæther Evensen Stine Helgesen Magnus Odéen Ingrid Sælensminde FOTOGRAFAR: Mathias Danbolt Mari Sundsbø Trond Sørås

Håkon Eikesdal Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Christine Erlbeck Annicken C. Mohr

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Roald Ramsdal Trude H. Tenold Torill Henningsen

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes FOTOSATS: Grafisk Forum

TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

messing:Larm Mens resten av byen fortsatt sover etter andre natt med by:Larm, er det yrende liv i Grieghallen. Det er NM i Brass 2004.

Tekst: SILJE KJELLEVOLD silje@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

SISTE TERPING

– Det er som et stort slektstevne, forteller kornettist Monika F. Nilsen i Krohnengen Brass Band.

Sammen med 28 medmusikanter bruker hun formiddagen til en siste gjennomgang av stykket «Harrison’s Dream». Bergenskorpset deltar i eliten, NMs øverste divisjon, og skal etter trekning spille som korps nummer to.

– More vibrato!

– More trombones!

Dirigent Ray Farr loser musikerne gjennom stykket sats for sats.

Helheten er der, og dirigenten er fornøyd.

– Nå er det bare de siste små detaljene som må sitte, sier althornist Ove Johnsen.

– Er konsentrasjonen på topp går dette veldig bra, smiler han.

FORNØYDE MUSIKERE

Opprop, signering og siste oppvarming er unnagjort. 15.55 skal Krohnengen på scenen. Musikerne bedyrer at de bare gleder seg og at de ikke er nervøse, men trommeguttene tripper utålmodig og ser på klokka.

Nesten før Eikanger-Bjørsvik har spilt siste tone er de ute på scenen og rigger om slagverk.

«Harrison’s Dream» fremføres for nesten fullsatt sal.

– Helt utrolig. Det gikk kjempbra, er gjengangeren etter at de har gått av scenen.

Dirigenten mumler noe om noen splitter i høyden som ikke fungerte, men musikerne smiler og er klare for å fortsette dagen med konserter, premieutdeling og BrassNight.

Når resten av musikklivet i Bergen våkner til liv utpå kvelden, har festen for lengst tatt av i Grieghallen. S

BRANSJEMANN. Per Norén prøver å få Sverre Kaspersen fra HMK Garden, på kroken. Norén øyner store muligheter for salg av tromboner under Brass NM.

7. PLASS. Dirigent Ray Farr gir alt under Krohnengen Brass Bands fremførelse av «Harrison’s Dream». Det ble 7. plass i NMs øverste divisjon.

2

KONDENS. Dette er ikke spytt, bare ånde i flytende form.

K

KULTUR 18. februar 2004

TOTTO MJELDE Reporter NRK Radio – Hvordan vil du oppsummere årets by:Larm?

– Det var utrolig bra. Jeg synes det aller meste fungerte. Det var enklere å se bandene enn tidligere år, selv om jeg kanskje synes det var litt rart at arrangørene ikke tok i bruk Verftet.

– Hvilke band vil du huske?

– Islandske Botnledja var utrolig fett.

Det var nok det beste jeg så i år. Jeg hadde aldri trodd at et band skulle få folk til å danse på et bransjetreff som by:Larm. Ellers så jeg Bonk to ganger, og Herr Nilsson fungerte veldig bra.

– Trenger musikk-Norge by:Larm?

– For bransjen er by:Larm veldig vik-

tig. Dette er en unik sjanse til å møte utenlandske folk og skape seg et kontaktnett. Spesielt for små management som f.eks Rec90 her i Bergen er dette viktig. Jeg tror nok det å signe nye band ikke er like viktig lenger. Nå er jo alle de store labelene livredde for å gå konkurs. For oss i media er selvfølgelig også by:Larm en god mu-

lighet til å høre hva som finnes rundt i musikk-Norge.

– Har du noen spesielle opplevelser fra helgen?

– Jeg vil huske P3-vorspielet før Alamprisen veldig lenge. På siderommet på Teatergarasjen spilte Karin Park og en jente fra Furia gamle Kiss og AC/DC- låter.

PROMO. Det er ikke alle som får sjansen til å promotere seg selv i beste sendetid på radioen. Andreas Segrov Band ble headhuntet til programmet Popfront på NRK P2.

Nøkterne bergensflinkiser De har ikke blitt hypet som Side Brok, de har ikke HP Gundersen i ryggen, og det er fint lite skandaler i kjølvannet deres. Men noe sier oss at Andreas Segrov Band kommer til å klare seg likevel.

– Gidder du å gjøre min vokal litt skarpere?

Låtskriver og vokalist Andreas blåser inn i mikrofonen og skifter vekten fra den ene foten til den andre.

Andreas Segrov Band har lydsjekk på Logen, og ingenting overlates til tilfeldighetene foran kveldens by:Larm-opptreden. Foruten frontfigur Andreas Segrov, består bandet av Åsmund Natås på el–bass og kontrabass, Eirik Jørstad på dobrogitar og steel pedal, og trommis Roger Urhaug, som de forøvrig deler litt med jentene i Ephemera.

FLINKISENE

by:Larm BERGEN 12.-14. FEBRUAR

14

ÅPNE DØRER

RADIOFANTOMENE

I jungelen av by:Larm-band skal de fire bergensguttene altså forsøke å fange oppmerksomheten til både platebransje og publikum.

De er langt fra de mest hypa i forkant av festivalen, men akkurat det ser de ut til å ta med knusende ro.

– Vi har jo litt på gang, smiler Andreas lurt. Men han er forsiktig med å avsløre for mye. I denne bransjen er det viktig å holde døra litt på gløtt.

– Her kan alt eller ingenting skje, sier trommis Roger Urhaug.

– Vi får jo vist oss frem for masse viktige folk, legger han til, før han lar seg distrahere av en langbeint Karin Park i skotskrutete miniskjørt.

Til tross for at bandet bare har spilt sammen i ett års tid, har de allerede holdt konserter både på Hulen og Kvarteret. I tillegg opptrådte de under fjorårets Nattjazz, der de også fikk anledning til å fremføre tre låter i en live–sending på NRK P2. Programleder i Popfront, Svein Tore Torvik, ble så begeistret for gruppens melodiøse pop/rock at han også i år inviterer dem opp i studio på Minde, der Andreas og bassist Åsmund Natås skal fremføre låten «Get burned» og prate litt om musikk.

Fredag ettermiddag. De to bandmedlemmene svinger frem og tilbake på hver sin kontorstol og klimprer på henholdsvis gitar og bass.

– Litt mer sneaky beat, krever Andreas, mens Åsmund ønsker mer fylde på bassen.

18.30, og den røde lampen over de doble dørene signaliserer opptak. Programleder Torvik er nysgjerrig på bandets ambisjoner.

– For å slå i gjennom kreves nok en god porsjon flaks, fastslår Andreas.

– I tillegg til at man har noe å komme med.

Har vi det? Ja, jeg tror vi har noe å komme med, ler han.

Han innrømmer også smilende at han samme formiddag har deltatt på et promoteringskurs i regi av by:Larm, hvor han kjøpte boka «Hjelp, jeg er i popbransjen». Én ting er sikkert, gutta trenger ikke noe musikkurs.

Dagens låtvalg fremføres til anerkjennende nikk fra både produsent og lydtekniker. Etter sending er produsent Elisabeth Davidsen raus med superlativene.

– Dersom dere er i Oslo med fullt band er det bare å gi et pling, sier hun.

enda en sjanse til å vise at de er deltakelsen på by:Larm verdig. Denne gangen på Den Stundesløse. Stemningen er mer intim, lyden bedre og gutta er i strålende humør etter at Bergens Tidende smelte til med en femmer etter torsdagens konsert. «Man kan ikke annet enn å elske dette!», proklamerte Paal Kvamme i anmeldelsen.

De kan også fortelle at de har fått snakket med en del nye folk som nå vet hva de holder på med.

– Det betyr mye at det kommer folk fra Østlandet hit, bedyrer Andreas.

– Det er jo en også en del festivalbookere som kommer, sier han håpefullt.

– You may trip and fall, but this is how you learn...You may hit the wall, but this is how you learn...this is how you learn...

En fullsatt «Stundiken» lytter henført til Andreas` nydelige vokal. Noe sier meg at disse gutta ikke kommer til å treffe veggen med det første.

SISTE SJANS

Lørdag kveld har Andreas Segrov Band fått

S

Tekst: ANJA HAUKELAND / anja@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

SKAL UTDANNE JOURNALISTAR I ETIOPIA

FÅ KVINNER VEL REALFAG

NORAD har saman med Gimlekollen Mediehøgskule i Kristiansand inngått avtale med Universitetet i Addis Abeba om å opprette journalistutdanning ved universitetet, skriv avisa Vårt Land. Avtalen skal gå over ti år, og i første omgang går Norad inn med 50 millionar kroner. Gimlekollen Mediehøgskule stiller med lærarkrefter. Påtroppande dekanus ved journalistikkinstituttet, Assefa Medhane, seier til Vårt Land at etiopisk presse ikkje er profesjonell nok, sjølv om landet har hatt fri presse sidan kommunistregimets fall i 1991.

Målet med den nye journalistutdanninga er i følgje Medhane å utdanne Etiopias framtidige «vaktbikkjer».

Norge kjem dårlegast ut mellom dei nordiske landa når det gjeld talet på kvinner som studerer realfag, skriv Universitas. Berre 29, 7 prosent av norske realfagsstudentar er kvinner, i følgje ei undersøking utført av Eurostat. Best av dei andre nordiske landa er Sverige og Finland, begge med ein kvinneandel i realfagsstudiar på rundt 46 prosent.

Ungdomshuset 1880 og Bergen Internasjonale kultursenter skal klemmast inn under same tak. No fryktar ungdomane for samlingsstaden sin, medan studentorganisasjonane blir kasta på dør.

Budsjettkutt rammar 1880 Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL hakon@studvest.no

– Det går mykje rykte om kva som kjem til å skjer her. Det er dårlig tilbod for oss under 18 i Bergen. Her kan vi sitte og prate og kose oss, seier 16-åringane Yngvild Greine og Helene Holm. Dei tar ofte turen til kafeen på 1880.

Byrådet i Bergen må spare pengar. Frå 1. mai blir Ungdomshuset 1880 og Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS) samla. Det betyr kamp om plassen. Ungdomar Studvest har snakka med, uttrykker skepsis og frykt for kva som skal skje med byens mest populære ungdomstilbod.

– Dette er eit bra tilbod.

Ungdomane har eit anna tilbod enn

BAK MURENE. Bergen Fengsel kan få status som universitetsfengsel allerede til neste år.

– HYPP PÅ A4-LIV

Ved fengselets strengeste avdelig, soner Odd Obert Olsen sin 18. dom.

Han ønsker forskerne velkommen.

– Jeg blir ikke rehabilitert med fengselsopphold. Fengsel skremmer ikke meg. Det som må til er å få ting lagt til rette for de innsatte, slik at de ser verdien av å gjøre noe annet enn rus og kriminalitet, sier Olsen.

Han tror mange innsatte er skeptiske til det som er nytt, men mener likevel at det er viktig å få andre impulser inn i miljøet.

Odd Obert Olsen er lei livet bak murene.

– Jeg har fått overdose av de greiene jeg har holdt på med og er hypp på litt A4-liv, forteller han.

Han legger til at alt er opp til hver enkelt, og at de må benytte seg av de hjelpemulighetene som tilbys. Selv er Olsen med i fengselets rusprogram. S

Galleriet, seier Helene Holm. Dei to jentene trur det er lurt av kommunen å ha ein stad for dei unge.

Fleire studentorganisasjonar som i dag held til på 1880, må finne seg nye lokale. Hulen, Bergen Student-TV og Transitteateret er mellom dei som nå blir kasta ut.

MOT SLUTTEN FOR 1880?

Bystyremedlem Jan Kristian Mathiassen (Ap), meiner prioriteringane til Byrådet er feilslåtte.

– Eg er redd for at 1880 vil miste sin opphavelege funksjon. Det er ei sjølvfølgje at tilbodet vert dårlegare.

Eit slikt forslag ville aldri fått gjennomslag i eit Ap-byråd, hevdar han.

Mathiassen er uroa for både tilbodet til dei unge og byens innvandrarar.

SLUTT. Fana-jentene Yngvild Greine (t.v), Helene Holm og dei andre ungdomane på 1880, har framleis heile huset for seg sjølv. Det set Byrådet snart sluttstrek for.

– Folk spør seg kven sitt hus det blir. Det ser ut til at ungdomane og BIKS får ulike dagar i veka, men kafeen vil framleis berre være for dei unge, seier Tysnes.

– Studentorganisasjonane har ikkje vært vår målgruppe, men det er klart at dei har tilført ungdomane mykje i sitt nærvere, seier ho. Ho legg ikkje skjul på at det blir svært trongt med heile BIKS i same hus.

Noko vidare kamp mot kommunen har ho derimot ikkje planar om.

– Nei avgjersla ligg hos Byrådet, ikkje her på huset, seier Tysnes.

Det lukkast ikkje Studvest å komme i kontakt med ansvarleg byråd, Henning Warloe (H). S

– BIKS har i dag kvinner frå 22 land. Dette er kvinner som ikkje har noko anna tilbod, og som neppe vil finne seg til rette på 1880, seier han.

Ap-politikaren meiner at å kutte i desse tilboda, på sikt kan gje samfunnet ei langt større rekning.

Han får støtte frå Hulen-leiar Jo Rasmussen.

– Gjennom 1880 har Bergen hatt ei moglegheit til å få ein oppegåande kulturgenerasjon. Eg trur 1880 med dette vil forsvinne på sikt, seier Rasmussen. Hulen har dei siste to åra hatt kontor i 1880-bygget, men må no finne andre lokale.

VIL IKKJE KJEMPE

Dagleg leiar ved Ungdomshuset 1880, Ingeborg Tysnes, vedgår at ho er bekymra for profilen til huset.

Dørum forsvarer overvaking Justisministaren meiner hysjpolitiets registrering av utanlandske studentar er heilt ålreit.

– Skuffande, seier stortingsrepresentant Rune Skjælåen (Sp).

Det svaret er ikkje spørsmålstillaren nøgd med.

Stortingsrepresentant Rune Skjælåen (Sp) er skuffa over Dørums manglande innrømmingar.

ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

– Eg rekna med at Dørum ville be PST om å endre rutinar, til dømes å hente slike lister frå andre plassar, seier Skjælåen. Både Sp og SV si stortingsgruppe har kritisert etterretningsiveren til PST. Etter fleire oppfølgingsspørsmål frå Skjælåen svarte også Odd-Einar Dørum på kvifor berre studentar frå land utanfor EU og Nord-Amerika er etterspurde.

– Dette dreier seg ikkje om å registrere folkegrupper, men om å ha ein generell kunnskap. PST har

I Stortingets spørretime førre onsdag måtte justisministar Odd-Einar Dørum svare på kvifor Politiets tryggingsteneste (PST) har registrert lange lister over utanlandske studentar.

Med diplomatiske vendingar gav Dørum uttrykk for at registreringa var naudsynt. Noreg er mellom anna forplikta av internasjonale avtalar til å halde oversikt over potensielle trugsmål.

SVARET SKUFFAR

uttalt at dei fokuserer på land utan aktivt tilhøve til internasjonale avtaler.

KONTROLL TIL PÅSKE

Kontrollorganet til tryggingstenesta, EOS-utvalet, har allereie starta å handsame saka, men vil ikkje meine noko om saka før årsrapporten er offentleggjort. Det skjer fyrst ved påsketider. Før den tid vil Justisdepartementet svare SV-medlemmane i Stortingets kontrollkomité. Leiar i komitéen, Ågot Valle, har tidlegare til Studvest karakterisert PST sin oppførsel som gufs frå Aust-Tyskland.

Odd-Einar Dørum var diverre ikkje tilgjengeleg for kommentar. S

N

NYHENDE 28. januar 2004

UIO SKJULER RADIOKTIVE KILDER

FLEST JENTER TIL UTLANDET

Universitetet i Oslo (UiO) ønsker å hemmeligholde hvor radioaktive kilder ved Over halvparten av de norske studentene som reiser til utlandet, er kvinner. Nettavisen universitetet oppbevares, skriver Universitas. Statlige myndigheter påla etter skriver at det i 2002 var 14.200 som studerte ved universiteter og høgskoler i utlandet med 11. september 2001 UiO å holde slik informasjon borte fra offentligheten av støtte fra Lånekassen. 55 prosent av disse var kvinner. Samlet har antallet utenlandsstufrykt for tyveri. Tidligere i januar ble en nøytronmeterlogger funnet i et roterdenter økt jevnt og trutt de siste årene, men kvinneandelen har økt sterkt. I 1986 var bare om i Niels Henrik Abels hus. Bellona vil anmelde UiO for brudd på strålevern- en tredjedel av de som tok utdanning i utlandet kvinner. loven for dette. Organisasjonen er ikke fornøyd med universitetets håndtering av saken. – Man sikrer seg ikke mot tyveri ved å holde tilbake informasjon. Det gjør man derimot ved å sikre kildene, sier Erik Martiniussen i Bellona.

Ikkje-vestlege studentar utlevert til etterretninga Alle UiB-studentar frå land utanfor Schengen og NordAmerika har blitt registrert av Politiets tryggingsteneste (PST). – Vi har eit ansvar for folks tryggleik, forsvarar PST seg med.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: HENRIK O. JENSSEN henrik@studvest.no

Universitetet i Bergen (UiB) overleverte i haust ei oversikt over alle afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske studentar ved UiB, etter ønske frå PST. – Dette er å mistenke heile grupper av studentar, seier Arild Humlen, leiar i Advokatforeininga sitt lovutval for asyl- og utlendingsrett. Han meiner at PST ikkje kan be om slike lister utan at det føreligg konkrete mistankar.

MØTTE UiB

Det var på eit møte med Universitet si utdanningsavdeling i juni, at PST bad UiB om å få utlevert liste med personalia over alle studentar frå land utanfor EU, EØS, USA og Canada.

Lista vart sendt i september, utan at studentane vart informert om det. På møtet var det PST si eining for illegal spreiing av kjemikaliar og masseøydelegginsvåpen (kontra proliferation) som møtte UiB. Etter det Studvest kjenner til er totalt 543 studentar på lista til PST. Hovudtyngda av dei registrerte er asiatiske og afrikanske studentar, med austeuropeiske studentar hakk i hel, i følgje tal frå Norsk samfunnsvitskapeleg datateneste.

Truleg har Universitet i Oslo fått same spørsmålet som UiB, og sendt brev til PST om saka. Men innhaldet i det brevet er hemmelegstempla, med omsynet til rikets tryggleik som grunngjeving. Verken ved Universitetet i Tromsø eller NTNU er det registrert liknande førespurnadar frå tryggleikstenesta.

– PÅLAGT AV LOV

I følgje Mette M. Torrissen, utdanningsdirektør ved UiB, er ikkje universitetet alt for lykkelege over å sende frå seg slike lister.

– Så lenge det er heimla i lov, er det ikkje mykje vi kan gjere. Men vi passar på at vi ikkje gjev ut meir informasjon enn vi må, seier ho.

– Men kvifor blei ikkje studentane varsla om at dei blir registrert av overvakingspolitiet?

SENDT TIL PST. Iranske Saeid Shatighi står på lista Politiets tryggleiksteneste, det gamle overvakingspolitiet, har fått frå UiB. – Håpar lista ikkje blir spreidd vidare, seier Shatighi.

– Det har vi ikkje rutinar for, seier Torrissen.

– KONFLIKTSKAPAR

SVs stortingsrepresentant Siri Hall Arnøy er sjokkert over PST sin registreringsiver: – Har dei verkeleg gjort det? Det får meg til å lure på om ikkje PST har eit fiendebilete som lagar like mykje problem som ei løysing, undrar Hall Arnøy.

Fungerande nestleiar i Stortingets justiskomité, Jan Arild Ellingsen frå FrP, er derimot glad for at PST har oversikt.

– Skal vi tru at alle studentar vil det beste? Eg er tilhengar av alle tiltak som fører til eit sikrast mogleg samfunn.

– Kva med individet sin rettstryggleik?

– Nei, det blir mindre viktig ut frå kva funksjon PST har, avsluttar Ellingsen.

ANSVAR FOR TRYGGLEIK

Ved Politiets tryggingsteneste er informasjonsleiar Trond Hugebakken mindre villig til å kommentere saka.

– Vi kan ikkje gå ut med detaljar.

Spreiinga av masseøydeleggingsvåpen er eit spørsmål av global betydning, som vi må ta alvorleg, seier Hugebakken, og viser til sin kollega i Bergen.

Overvakingssjefen i Hordaland, Steinar Karlsen, er ikkje samd med Hall Arnøy og Humlen i at dette er mistenkeleggjering: – Det blir veldig lett misforstått, dette. Vi har eit ansvar for at alle skal kjenne seg trygge, også studentane som står på lista. Vi mistenker ingen.

– Kvifor spør de berre etter studentar frå ikkje-vestlege land?

– Det er vel ganske naturleg, når vi veit korleis den globale trusselen om spreiing av masseøydeleggingsvåpen er. Vi må snevre det inn.

Datatilsynet vil ikkje kommentere saka, då dei opplyser at arbeidet til PST ikkje er deira område. Dei viser til EOS-utvalet, det stortingsoppnemnde kontrollutvalet til tryggingstenesta.

Heller ikkje EOS-utvalet vil kommentere saka i media, men tek eventuelt opp saka til intern handsaming. S

– Verre i Iran Iranske Saeid Shatighi står på lista til overvakingspolitiet. Det bekymrar han ikkje - med mindre lista kjem på avvegar.

Shatighi har vore i Noreg i fire år, og er ikkje overraska over at namn, adresse, fødselsdato og statsborgarskap blir registrert av PST. – Nei, det er ikkje eit stort problem for meg. Hadde dette vore i Iran, trengte ikkje etterretninga å ha spurt universitetet mitt om opplysingane. Dei hadde visst det allereie, seie studenten. Han studerer norsk for framandspråklege, og skal etter planane byrje på medisin etter sommaren.

– WHAT?

– Men det er to ting som er gale, seier Saeid Shatighi.

– For det fyrste eksklusiviteten.

Kvifor vil dei berre ha namnet til oss som kjem utanfrå Vesten? Og kva skjer med denne lista? Vil den

til dømes bli gjort tilgjengeleg for amerikansk etterretning? spør han.

– Hæ? Gjer dei det, undrar ei lett rysta Ruth Bett, landskoordinator for den internasjonale studentunionen i Noreg (ISU), da ho får vete om overvakinga. Elles vil ikkje ISU uttale seg om saka før dei har fått diskutert ho internt.

SPØRRETIME

På Stortinget trur ikkje SV-representant Siri Hall Arnøy at PST forstår at det kan oppfattast som mistenkeleg og overvakande å registrere ikkjevestlege studentar.

– Nettopp det at studentar lurer på om andre land får tak i slike lister, viser at tryggleikspolitiet må vere tilbakehaldne med å be om slike ting.

Sjølv om dei formelt har rett til det.

Stortingsgruppa til SV vurderer no å ta opp saka med justisministar Odd-Einar Dørum i Stortinget sin spørjetime. S Du kan høre mer om denne saken i detbattprogrammet «Det offentlige rom» på Studentradioen torsdag kl. 18.00, fm 107,8 mhz.

4

FAKSIMILE. Universitetet i Bergen gav Politiets tryggingsteneste namna til alle ikkjevestlege studentar. Studvest, 28. januar 2004.

5

N

NYHENDE 18. februar 2004

NETTBASERT KUNNSKAPSBANK PÅ NHH

IKKE STRÅLEFARE VED UIB

Norges Forskingsråd har gjeve 2.5 millionar til utvikling av ein nettbasert kunnskapsbank ved Norges Handelshøgskule. Lærebøker og artiklar skal saumfarast for økonomisk-administrative faguttrykk, som skal samlast i kunnskapsbanken og organiserast i ei elektronisk fagordbok. – Kunnskapsbankprosjektet blir eit viktig og naudsynt verktøy for å kvalitetssikre det økonomisk-administrative fagspråket i globaliseringa si tidsalder, og hindre at norsk forsvinn som fagspråk, seier prosjektleiar Magnar Brekke ved NHH.

Universitas meldte i forrige uke at UiO slurver med radioaktive kilder. Tone Mette Davidson, forsker ved Statens Strålevern, forteller til Studvest at de ikke er bekymret over universitetenes behandling av strålekilder. – Både UiO og UiB har god kontroll, det er kun mindre anmerkninger om rot ved laboratorier som vi har fått rapportert fra universitetene. Saken i Universitas er blåst utover sine proposisjoner, sier Davidson.

Langt frem til sprøyterom i Bergen – Tiden er overmoden. Det handler om å redde liv og helse her i byen, sier rusekspert Erling Pedersen.

KRISTOFFER STABRUN og BÅRD OPSANGER kristoffer@studvest.no /bard@studvest.no

– Sprøyterom har ikke blitt prioritert, og det virker som om regjeringen trenerer saken, sier Erling Pedersen, direktør for Stiftelsen Bergensklinikkene, og leder av Fagrådet innen rusfeltet i Norge.

I 2001 hadde Norge Europas dårligste overdosestatistikk. Både politikere og interessorganisasjoner har lenge ønsket å ha sprøyterom i våre største byer.

UIB ER POSITIVE

Spørsmålet om sprøyterom har vært ute til høring, og mandag gikk fristen ut. UiB er positive til å foreta lovendringene som baner vei for en prøveordning med sprøyterom.

Kjersti Arefjord ved Psykologisk fakultet, har vært med og utformet uttalelsen. Hun tror ikke et sprøytrom vil fjerne de narkomane fra «Høyden».

– Vi vil kanskje få færre som setter sprøyter på tilfeldige toaletter, men det vil nok ikke fjerne de narkomane fra universitetsområdet.

En rekke andre instanser deler UiB sitt syn på sprøyterom, og stortingsflertallet ser ut til å gå i mot regjeringens nei. Prøveprosjektet vil trolig bli toårig.

SV er et av partiene som jobber for sprøyterom. Talsmann i helse- og sosialsaker Olav Gunnar Ballo tror det er mest sannsynlig at kun Oslo blir prøveby.

– Bergen vil kunne kjøre alternative tiltak, og deretter sammenlikne med Oslo, sier Ballo.

I Justisdepartementets høringsnotat går det fram at stortingsflertallet ser for seg Oslo som prøvearena for sprøyterom. Dette kan bety at det vil ta flere år før Bergen får eget sprøyterom.

MEKKING. Et steinkast unna Studentsenteret ligger stedet hvor de narkomane i dag rengjør sprøytene sine. Den narkomane Studvest har snakket med mener et sprøyterom bør ligge i Nygårdsparken.

Pedersen. Mannen som også sitter i regjeringens ekspertgruppe for narkotikaspørsmål, er grundig lei det han mener er ignorering av de narkomane.

6

Byråd for helse og bydeler Trude Drevland, synes ikke denne ventetiden er et problem. Hun mener tiden jobber godt for Bergen.

– At det tar noen år får så være. Prøveresultater i Oslo vil gjøre det mye lettere for oss å ta et standpunkt. Jeg tror vi trenger tid i denne saken. Vi vet rett og slett ikke

nok om effekten av sprøyterom, sier Drevland. S

Narkomane vil ut av parken I Nygårdsparken har omtrent tjue narkomane samlet seg. Ved bordene klargjør de sprøytene.

Tekst: JOHN MYRAUNET john@studvest.no Foto: CHRISTINE ERLBECK christine@studvest.no

«PÅ GATA»

Tall fra Byrådet viser at omlag 30 prosent av Bergens overdoser skjer i det offentlige rom. Trekker man fra dødsfall i hjemmet, har ca 20 personer mistet livet «på gata» i Bergen, siden år 2000.

– Det er ingen tvil om at sprøyterom vil redde liv. Et sprøyterom i Bergen vil føles som et viktig håndslag for byens tyngste misbrukere, sier Erling

– IKKE NOE PROBLEM

– Jeg har ventet på metadonbehandling i to og et halvt år nå, sier en av dem, mens han gjør klar et skudd heroin.

Trettifireåringen, som ikke vil gå ut med navn av hensyn til familien, har brukt heroin siden han var 15-16 år.

– Rusomsorgen i Bergen er elendig, sier han, og viser til at helseminister Høybråten var i Bergen

i 2002, og lovet at det skulle bli slutt på metadonkøen. ØNSKER SEG TO

Han har vært i miljøet lenge nå, og sier at det har hardnet til i det siste.

– Nyrekrutteringen er stor, og ungdommer helt ned i 14-årsalderen starter med heroin, sier han. I mangel på et sprøyterom har han i likhet med de andre trukket til Nygårdsparken.

Han ønsker seg et sprøyterom rett ved Nygårdsparken og et i nærheten av Torgallmenningen.

Hvis sprøyterommene blir plassert usentralt vil de ikke bli brukt, mener han.

– Folk starter i åtte-ni tiden på

morgenen, så det må være gode åpningstider. Det bør også være et tilbud på nattestid for jentene som prostituerer seg.

– KUNNE VÆRT REDDET

Ti venner av ham har tatt overdose, og han vet om omtrent femti andre.

Han mener at flere av disse kunne vært reddet hvis man hadde hatt et sprøyterom i Bergen.

– Det må imidlertid være bemannet. Et sprøyterom uten kyndig helsepersonell, vil ikke ha noen effekt på overdosedødsfall, mener han. S

SPRØYTEROM n Et rom for straffri besittelse og bruk av en brukerdose heroin, med tilhørende vente- og samtalerom. n Formålet: – øke verdigheten for brukerne – hindre infeksjoner og smitte – kan redusere tallet på overdoser – bedre kontakten mellom bruker og hjelpeapparatet n Motstanderne mener sprøyterom medfører legalisering av narkotika. n Finnes i dag i 33 byer i blant annet Australia, Sveits, Nederland og Tyskland.

THEA KLINGENBERG Jobber i RadiOrakel – Hvordan vil du huske årets by:Larm?

– Jeg vil huske helgen som en skikkelig folkefest, men også som en snobbegreie slik som Quart. Man har liksom denne underklassen uten billett som alltid må stå i kø. Man har en middelklasse med

gult bånd, og man har overklassen som går rundt med akkreditering rundt halsen og stort sett gjør som de vil.

Som osloværing synes jeg også at arrangementet var litt lite publikumsvennlig.

Ikke bare var det dyrt, men det var også vanskelig å vite hvor man skulle gå og liten informasjon om de små bandene.

– Trenger musikk-Norge by:Larm?

– Tja. På mange måter er hele by:Larm bare en stor bransjerunk. Det er synd at det hele er så kommersielt. Kommer du for eksempel fra en liten radiostasjon som radiOrakel har du ikke sjangs i dette gamet.

– Er det noen ting du vil huske spesielt godt?

– Det var jo masse bra band. Ikke minst

likte jeg Herr Nilsson og Karin Park godt.

Hørte forresten også at Stig Van Ejik var veldig morsomt. Ellers kommer jeg til å huske at to middelaldrende menn kom bort til meg på Garage og spurte om muligheten for analsex. Det ga meg en skikkelig festivalstemning.

Håpet som ble til noe stort I fjor var hun håpet på by:Larm.

I år er Sissy Wish blant de som klarte det.

Siri Wålberg (23) er Sissy Wish. Hun har blitt beviset på at det kommer kvalitet fra by:Larm, skal vi dømme etter alle sekserne hun har fått for debut-cden i det siste. For ett år siden vant hun PeTres urørtkonkurranse på by:Larm i Trondheim og var den som alle snakket om der.

Og nå er hun overalt.

Et lite eksempel: Tirsdag morgen satt jeg foran TV2 med frokost og BT. Siri ble intervjuet begge steder. To minutter seinere sto jeg på badet, og der var Sissy Wish jammen på radioen også. Tilfeldig? Helt sikkert ikke.

– Det er som om den personen som sitter her ikke er den samme personen som det hele handler om. Det er utrolig rart. Responsen har vært helt fantastisk. Om det kommer noe slakt nå, så gjør det ikke noe. Jeg har fått mitt, sier hun.

KONSERT OG SÅNT

– Hei, det er Sissy her, velkommen til konsert!

Det er første dag av by:Larm, og Sissy Wish spiller showcase på Banco Rotto sammen med rockejentene i Bronco Busters. Med seg på scena har Siri fem gutter, deriblant sin egen bror på trommer. De spiller låter fra den helt ferske cden; You May Breathe, som Arild Rønsen i nettmusikkmagasinet Puls rett og slett kalte for knall pop. I anmeldelsen skriver han også at «(…) Her må noen kaste køl på markedsføringa. Det er nemlig ikke hvert tiår det dukker opp potensielle eksportartikler av typen Sissy Wish. Hadde jeg vært Valgerd Svarstad Haugland og/eller Jan Petersen, ville jeg umiddelbart lagt noen statlige millioner i potten.»

En fin oppfordring som nok aldri kommer til å bli virkelighet. Så kanskje må Siri ta i mot markedsføringsråd fra annet hold?

– Hvis du bare får inn Sissy Wish i en sang, sier en godt voksen, ivrig mann til Siri etter konserten. Det er Atle, som noen dager tidligere hadde reparert kjøleskapet hennes, og som hun derfor inviterte på konserten.

– Hvorfor det? Nå falt jeg litt av her, hva er det du snakker om? spør Siri.

– Markedsføring. Du må få med Sissy Wish i teksten, svarer Atle.

Siri ser tvilende ut.

FESTIVAL OG SÅNT

Det er ikke bare kjøleskapsreparatører som vil ha en bit av Sissy Wish. En mann med et delegatpass duppende på magen forteller Siri at en som booker for Quarten var på konserten.

SEKSERSAMLEREN. Hun vant fjorårets urørt-pris og var håpet alle snakket om.

Ett år seinere har Sissy Wish fått hundretusen seksere, ifølge henne selv, for debutplata.

Og i dag leste jeg i Aftenposten at hun skal spille nettopp der.

Børt Erik Skrei er mannen som tar seg av booking for Sissy Wish.

– Konserten satt som ei kule, sier han.

– Det blir spennende å lese i avisa i morgen, jeg så det var en del journalister her.

– Å, shit, utbryter Siri.

– Blir litt kvalm nå, jeg.

Men Børt Erik er fornøyd.

– Detta blir bra.

FJORÅRETS HÅP

by:Larm BERGEN 12.-14. FEBRUAR

S

Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

SHOW. Elektrofant startet showet i Teglverket på torsdag. De sier de blir inspirert av Chick Corea, Camel, Mr. Oizo, Sigur Rós og Beethoven.

MATHIAS DANBOLT/ S Foto: mathias@studvest.no

9

K

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

Grant-Lee Phillips: «VIRGINIA Cooking Vinyl/S2

CREEPER»

Denne tidligere bøffelen kan alle triksene som får svigermoren din til å finne frem lommetørklet. Et par runder med denne i spilleren og du vil være overbevist om at noen har rappet hesten din, ligget med din elskede, tråkket på din fineste hatt, og ikke minst stjålet svigermors hjerte.

KRONIKK

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

Audun Kleive: «GENERACTOR» Jazzland/SONET Når Audun Kleive trommer sammen til radioaktiv improfunk, er det ikke snakk om snill klimpring a la chill out on Ibiza vol. 14. Som en syl inn i et dypfryst fenalår baner syntetiske bassganger seg vei gjennom et inferno av kakofoniske rytmiske utskeielser. En viss metrisk logikk sørger for at det likevel ikke føles som kaudervelsk plinplong, men mer som en yr Tony Allen berserk på Pro Perc.

18. februar 2004

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

Studentar i skotlina «– Dei trua mor mi. Skreiv at dei ville drepe henne. Så då måtte eg flykte igjen, seier han. 25-åringen som sit ovanfor meg kjemper mot gråten. Det same gjer eg.» Kathrine Sund sit i arbeidsutvalet for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). I haust tilbrakte ho to veker i Colombia, no skriv ho i Studvest.

I Colombia deltok eg mellom anna på ein studentkongress. I løpet av dei to vekene vart eg kjent med mange studentar. Ein av desse var 25-årige «Coco». Både han sjølv og familien hans hadde vorte trua på livet fleire gongar fordi han var aktiv i ein studentorganisasjon. Det første som slo meg då eg trefte Coco, var at han såg så utruleg snill ut. Ein litt sjenert person, med eit forsiktig smil. Korleis kunne nokon ønskje å drepe han?

KONFLIKTEN

Når Colombia ein sjeldan gong vert omtala i norske media, får ein som regel inntrykk av at konflikten i landet har sitt utspring i geriljagrupper som driv med narkotrafikk. Dette biletet er milevis frå verkelegheita.

Eit viktig element i konflikten er det enorme skiljet mellom fattig og rik. 60 prosent av befolkninga lever under fattigdomsgrensa. I tillegg har venstresida lenge vore ekskludert frå politikken. Mellom anna som eit resultat av dette, vart dei to geriljarørslene FARC og ELN danna på 60-talet. Om lag samstundes vaks det også fram store og mektige

dent i ein slik kontekst. Studentane narkotikakartell. For å kunne drive gir likevel ikkje opp. ACEU, den størpå utan statleg innblanding, knytte ste studentorganisasjonen i landet, kartella til seg paramilitære grupper. har akkurat arrangert ein nasjonal Desse kartella vart seinare splitta studentkongress. Studentane i ACEU opp, og dei paramilitære gruppene kjemper både mot privatisering gjekk over til mellom anna å handle av dei offentlege universiteta og i som den statlege hæren si forlenga forhold til den generelle situasjonen arm. Sivilbefolkninga har etterkvart hamna midt i skotlina Men colombianske studentar går også mellom geriljaen, på forelesingar og les pensum. Dei fedei paramilitære og star, går på kino og har det gøy saman staten. Konflikten har med vennene sine. Samstundes som dei ført til at ein i dag har kjempar ein kamp som er viktigare enn mellom to og fire millionar internflyktningar. kampen for fleire studentbustadar og billegare mat i kantinene.

Størsteparten av desse lever under fryktelege i landet i dag. forhold og mottek inga, eller lite Over 30 studentar har blitt hjelp frå staten. drepne dei siste åra. I april i år For litt over eit år sidan fekk Colombia ny president, Álvaro Uribe, forsvann til dømes Edwin Lopez og Gerson Gallardo, som begge var som var klar i sin tale då han vart aktive i ACEU. I juni vart lika deira valt. Han ville bekjempe konflikten funne. Før dei vart drepne hadde i landet med vold. Det siste året har dei hadde gått rundt i skogen i to dei paramilitære vorte stadig stermånader og vorte utsette for tortur. kare, og brota på menneskerettane Fordi dei var aktive i å organisere har auka sterkt. studentane.

DRAPSTRUSLAR OG PRIVATISERING Studentar, professorar og andre Det er sjølvsagt vanskeleg å vere stu- tilsette på universiteta har tidlegare

LYSTEIKNING. Sentralbadet, Bergen.

Foto: TROND ARNE SØRÅS / trond@studvest.no

16

spela ei viktig rolle i universitetsdemokratiet. No reformerast vedtektene slik at desse skal nektast å ta del i styringa. På nokre universitet har ein opplevd at regjeringa har utnemnt rektor i samarbeid med dei paramilitære. I tillegg har ein på mange universitet tilsett private tryggingsselskap, som ofte har tilknyting til dei paramilitære.

Overvakningskamera på campus er også vanleg, noko som gjer det enda vanskelegare å drive med politisk aktivitet.

FELLES MÅL. FELLES KAMP?

Studentkvardagen i Colombia kan verke fjern frå studentkvardagen i Norge. Drap, tortur og dødslister er ord som det kan vere vanskeleg å forholde seg til. Men colombianske studentar går også på forelesingar og les pensum. Dei festar, går på kino og har det gøy saman med vennene sine. Samstundes som dei kjempar ein kamp som er viktigare enn kampen for fleire studentbustadar og billegare mat i kantinene.

Demokrati, menneskerettar og det offentlege universitetet er felles

mål for studentar i heile verda. Dei colombianske studentane kjemper dermed også vår kamp. Dei treng vår støtte, slik at dei skal kunne få dei same rettane og mulegheitene som det norske studentar har i dag.

SAIH, NSU og StL har i år fokus på studentane sin kamp i Colombia og Zimbabwe. Vi vil spreie informasjon om brot på menneskerettane begått mot studentar i Colombia. Vi vil også oppfordre den norske regjeringa til å presse colombianske styresmakter til å ta et oppgjer med dei paramilitære gruppene og dei nære band dei har til regjeringa.

Då Coco og eg skiljast, gir eg han ei SAIH t-skjorte som takk for intervjuet. Han vert veldig glad, og fortel at han ikkje har så mykje kle.

Han måtte flykte frå alle tinga sine.

«Så kva har du tenkt å gjere no, då?» spør eg forsiktig. «Overleve. Eg skal ikkje døy,» seier han med fast røyst.

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Monitor

107,8

104,1

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

18. februar 2004

LESARINNLEGG

106,1Mhz

H

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Det Offentlige Rom 18.00 Feita FM 18.30 Rens Ditt Øre 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

i

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Utviding av Kvarteret 11. februar 2004 kunne ein lese følgjande i Studvest: «For ett år siden ble Kvarteret tilbudt nabohuset i Håkonsgaten. Den gang sa de nei.»

Kvarterstyret kan ikkje sjå at det på noko tidspunkt har blitt fremja eit offisielt tilbod frå Universitetet i Bergen (UiB) om å overta nabohuset i Håkonsgaten, heller ikkje noko

anna hus. Derimot veit ein at det på eit tidspunkt skal ha eksistert uformell kontakt mellom Kvarterstyret og NSU Bergen om at UiB skulle kjøpe eit nytt bygg til studentorganisasjonane i Bergen.

Kvarterstyret vil i denne samanhengen gjere greie for si haldning til utviding av Kvarteret

og areala studentorganisasjonane har til disposisjon. I Kvarterstyret sin handlingsplan står det at ein skal følgje opp planane om utviding av Kvarterets bygningsmasse, både når det gjeld utbygging av bakgarden og eventuelt oppkjøp av nabobygg.

13. januar -04 vart følgjande vedtak fatta: «Kvarterstyret stiller seg bak

initiativet fra Åsne Dahl Torp og Kjetil Nygård.»

Dette initiativet gjekk i all hovudsak ut på å sette ned ei arbeidsgruppe (med utgangspunkt i Studentrådet) for å utvide Det Akademiske Kvarter til eit Akademisk Kvartal. Kvarterstyret ser altså positivt på at UiB kjøper nabo-

bygget i Håkonsgaten, andre eigna bygg eller er med på å finansiere det allereie prosjekterte bakgardsbygget.

Vonar dette var oppklarande for dei som stussa over artikkelen i Studvest.

med høy kompetanse i realfag, norsk og fremmedspråk, og derfor satser universitetet først på utdanning av slike lærere. Derfor er det også svært framtidsrettet å benytte seg av UiBs nye fem-årige, integrerte lærerutdanninger.

Et viktig moment som kommer klart fram i det Lundanes skriver, er betydningen av å være mobil i jakten på arbeid. Nyutdannede som

absolutt må starte sin yrkeskarriere i en by, vil ganske sikkert slite betydelig mer med å få fast, relevant arbeid enn de som er innstilt på å være mobile og gjerne kan arbeide i mer grisgrendte strøk enn storbyene i Sør-Norge.

INGER BERIT HAGEN INFORMASJONSANSVARLEG I KVARTERSTYRET

Det er behov for lærere!

I Studvest av 11. februar har Marianne Lundanes en artikkel hvor budskapet er at lærere ikke får arbeid. Som belegg for dette blir det i fete typer slått fast at over 1000 lærere søkte på 11 ledige stillinger i Bergen høsten 2003. Konklusjonen de fleste vil trekke av dette, er at det er fullstendig bortkastet og meningsløst å utdanne seg til lærer. Siden dette er en forhastet konklusjon og

UiB nå satser på nye lærerutdanninger, må jeg få komme med en kommentar.

Hovedproblemet med Lundanes sin artikkel er at betegnelsen lærer omfatter flere lærerkategorier uten at dette presiseres. Universitetet skal fremdeles utdanne adjunkter og lektorer, men i tillegg starter UiB fra høsten av integrerte, fem-årige lærerutdanninger av en ny type

lærere som vil være kvalifisert til å undervise i den videregående skolen og på ungdomstrinnet i grunnskolen.

Disse lærerne, som universitetet ikke har anledning til å kalle lektorer, vil det bli et stort behov for over hele landet, for om fire-seks år vil tallet på lektorer og faglærere som slutter i den videregående skolen, være to-tre ganger større enn i dag.

Størst vil behovet være for lærere

LEIV K. SYDNES VISEREKTOR FOR UTDANNING

Ja til bedre omsorg enn sprøyterom!

Byrådet gikk 22. januar inn for å satse på en forsøksordning med sprøyterom i Bergen, og 23. februar skal Bystyret behandle saken. Det er svært bekymringsfullt at politikerne nå har tatt et skritt nærmere det å etablere sprøyterom i Norges nest største by.

Det erkjennes nemlig i kommunens egen høringsuttalelse at etablering av sprøyterom sannsynligvis ikke vil ha noen særlig dødsfallforebyggende effekt.

Hovedargumentet fra Byrådet er en

tanke om at sprøyterom vil føre til økt opplevelse av verdighet for narkomane. I tillegg uttrykkes et ønske om å flytte narkotikaproblemet vekk fra det offentlige rom, slik at det blir til mindre sjenanse for alle oss andre, «vellykkede». Dette minner mer om en kapitulasjon ovenfor rusmisbruk, enn et reelt ønske om å jobbe for økt verdighet og bedrede livsvilkår for de som sitter nederst ved bordet.

Innføring av sprøyterom vil være et uheldig linjeskifte i narkotikapolitikken, og sprøyterom kan

etter min mening vanskelig ses på som god eller hensiktsmessig omsorg i forhold til tunge narkomane. Fokus flyttes fra forebygging og behandling, til det å lindre følgevirkninger av narkotikamisbruk. Sprøyterom vil dessuten kunne gjøre omsetning og bruk av illegale narkotiske stoffer mer akseptabelt ved å skape et område med unntakstilstand i forhold til lovverket. Dette er et svært farlig signal å sende både til ungdom og til rusmisbrukere som ennå ikke kan betegnes som «tunge».

Det kreves langt mer enn noen minutter i et sprøyterom for å løfte tunge narkomane ut av elendighet og gi økt verdighet. Derfor sier vi i Hordaland KrFU nei til sprøyterom, men et rungende ja til stadig å styrke kapasiteten for avrusning, behandling og ettervern. Dette er tiltak som på en langt bedre måte tar den narkomanes livssituasjon og behov for verdighet på alvor.

De som lider under narkotikaens svøpe fortjener bedre omsorg og hjelp fra storsamfunnet enn

at det blir tilrettelagt for fortsatt avhengighet. Jeg skulle ønske at byens politikere i stedet ble med på Hordaland KrFUs visjon om at ingen av Bergens narkomane skal mangle tilbud om behandling og avrusning.

Kanskje ikke like lettvint som å stue problemene vekk til et sprøyterom, men i følge vår mening en mye bedre måte å vise nestekjærlighet og solidaritet på.

OLA JOHAN SETTEM 1. NESTLEDER, HORDALAND KRFU

La elevene kle seg som de selv vil!

Unge Høyre reagerer sterkt på FrPs forslag om å forby hijab i grunnskolen. Vi mener det er grunnleggende galt å innføre et forbud mot ulike klesplagg og moter. Hvordan elevene kler seg bør ikke være noe politikerne legger seg opp i.

I Norge har vi ikke tradisjon for skoleuniform. Derfor må det være opp til hver enkelt selv å bestemme hvordan vi kler oss. Personlig frihet er for Unge Høyre den høyeste verdi i samfunnet. Beskyttelse av enkeltmenneskets frihet og motstand mot

uheldig frihetsinnskrenkning er en «blå tråd» gjennom hele konservatismens historie. Vi mener at folk selv må få lov til å bestemme over sitt eget liv og ha ansvar for å forme sin egen fremtid. Unge Høyre kjemper derfor for et friere samfunn med mer frihet for enkeltmennesket og mindre politikerstyring. Derfor synes vi FrPs forslag om å forby hijab i skolen er hårreisende.

Unge Høyre vil sette grenser for politikken. Alt er ikke politikk. Det finnes en del ting politikerne ikke

bør gjøre noe med. Når en del kommuner tilbyr offentlige sjekkekurs for ungdom, når vordende fedre tilbys offentlige pappakurs, når staten har en egen ernæringspolitikk som skal påvirke våre matvaner og når man lager lover som bestemmer når vi skal handle eller drikke øl, da er dette et bevis på at politikken er blitt for altomfattende. Vi er mot at staten skal overta ansvaret for alle deler av vårt privatliv.

Unge Høyre er imot lover og reguleringer som detaljregulerer

folks hverdag. Vi er mot å beskytte folket mot seg selv. Det finnes en del ting som politikerne ikke bør blande seg oppi. Det er ikke en politisk oppgave å ta fra folk mulighet til å handle på søndager, gjøre det vanskeligst mulig å få tak i alkohol, hindre folk å røyke tobakk når det ikke sjenerer andre eller å gjøre det forbudt å reklamere for enkelte klesplagg. Når politikerne opptrer som formyndere viser de en mistillit til folks egen dømmekraft.

Gruppetenkningen er død!

Enkeltmennesket og individualismen lever! Unge Høyre slår ring om mangfoldet, og vi ønsker oss ikke tilbake til det gamle likhetssamfunnet. Unge Høyre tar avstand fra alle krefter i samfunnet som ikke respekterer enkeltmenneskets valg.

FrP er ikke lengre liberale. Forslaget om å forby hijab var siste spikeren i kista til et liberalt Fremskrittsparti.

TORBJØRN RØE ISAKSEN, 1. NESTLEDER I UNGE HØYRE

17

T TEMA

18. februar 2004

TEMA

UNIVERSITETA FRAMLEIS KNYTT TIL STATEN

HØYT UTDANNEDE KVINNER TAR OVER

Utdannings- og forskingsminister Kristin Clemet har bestemt seg for at universiteta og høgskulane skal halde fram som statlege forvaltningsorgan. Det er konklusjonen etter at høyringsrunda om Ryssdalutvalet si innstilling til ny universitets- og høgskulelov no er avslutta. Dei fleste utdannings institusjonane var kritiske til å endre tilknytingsforma til staten, som fleirtalet i utvalet gjekk inn for. Rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen er glad for den raske avklaringa frå departementet. – Det er klokt av henne å gå så tidleg ut med dette, og det er gledeleg at vi er blitt høyrt, seier Christensen.

Det er omtrent like mange kvinner som menn med høyere utdanning blant yrkesaktive i dag. I år 2030 vil det være 420.000 yrkesaktive kvinner med høyere utdanning, mot bare 230.000 menn, hvis prognosene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) slår til. Den viktigste forklaringen er at kvinner allerede er i flertall blant studentene, med en andel på nesten 60 prosent. – De store kullene med kvinner med høy utdanning er i ferd med å komme ut i arbeidslivet, sier forskningsleder Nils Martin Stølen i SSB til nettstedet forskning.no.

NEWS

Utdanning i fremtiden – hva skjer?

BERGEN MAY HAVE UNI-PRISON

Et nytt studentopprør?

Over hele Europa gjennomgår høyere utdanning store endringer, og studentene strømmer ut i gatene i protest. – Folk begynner å bli sinte, sier koordinatoren for nettverket «Education-is-not-forsale».

ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselin@studvest.no

– Før handlet utdannelse om å utdanne folk. Nå endrer det seg mot å bli et instrument for kommersielle interesser, for produksjon av en arbeidsstyrke for dem, sier René Schuiljenburg. Han bor i Tyskland, men nettverket han er koordinator for har medlemmer i hele Europa.

Kampanjen «Education-is-notfor-sale» ble startet i 2001 i protest mot kommersialiseringen av høyere utdanning.

I løpet av 2003 og 2004 var det store studentprotester i Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Belgia, Italia, Tjekkia, Østerrike og Irland.

Blant annet marsjerte 40.000 studenter gjennom Londons gater i oktober 2003 i protest mot forslaget om økning av studieavgifter. Noe Tony Blair fikk flertall for i januar i år.

I løpet av høsten 2003 tok 60.000 tyske studenter ut i gatene.

Stadig flere tyske delstater introduserer studieavgifter, og universitetene må finansiere stadig mer av budsjettet sitt gjennom sponsorer og bestillingsforskning.

Den tyske regjeringen legger også opp til å danne fem eliteuniversiteter som skal få tildelt 1,25 milliardar euro i løpet av de neste fem årene. Regjeringen har fått mye kritikk for å ønske å skape en liten elite gjennom konkurranse mellom universitetene.

UTEN KONTROLL

Schuiljenburg mener at GATSavtalen er den største trusselen utdannelsessektoren står ovenfor.

NEI TIL BLAIR. Fra en demonstrasjon i London 30. januar 2004. Foto: www.education-is-not-for-sale.org.

– Avtalen tar sikte på å kommersialisere alle offentlige tjenester, også utdanning. Når de private begynner å komme inn på utdannelsesmarkedet, kan ikke regjeringer ta det tilbake under demokratisk kontroll, sier han.

Tidligere foreslo EU å holde utdannelse utenfor GATS-forhandlingene. Etter WTO-toppmøtet i Cancun, Mexico i fjor høst er utdannelse igjen gjenstand for forhandlinger.

Schuiljenburg er sterkt kritisk til Bologna-erklæringen, som er starten på et felles europeisk utdanningsmarked.

– Jeg har ingenting imot økt mobilitet og felles diplomaer, men jeg mener at de bruker erklæringen som et instrument for å implementere GATS. Et felles utdannelsessystem forenkler handel med utdannelse, men dessverre vet skremmende få hva GATS innebærer, mener han.

– EN TJENESTE FOR ØKONOMIEN

Det er sterke interesser som presser

BOLOGNA-ERKLÆRINGEN n I 1999 undertegnet 30 utdanningsministere i Europa erklæringen «the European Higher Education Area», populært kalt Bologna-erklæringen. n Målet var å samkjøre utdanningsstrukturene for å skape et felles europeisk utdanningsmarked, og lette samarbeid og utveksling mellom landene. Et eksempel på dette er innføringen av bokstavkarakterer, kalt ECTS-poeng. n Reformene som gjennomføres i hvert land knyttes til det respektive lands lovverk. n Kvalitetsreformen er Norges videreføring av Bolognaerklæringen.

for kommersialiseringen av høyere utdannelse.

The European Round Table of Industrialist (ERT) har møte med presidenten i den Europeiske Union hvert halvår.

En lobbygruppe nedsatt av ERT, skrev i en publikasjon allerede i 1995 at «ansvaret for utdannelse må bli lagt under industrien en gang for alle. Utdannelsen burde bli sett på som en tjeneste for økonomien.»

Lobbygruppen er ledet av Peter Sutherland, tidligere leder for GATT (forløperen til World Trade Organization).

The Bertelsman Group, er et mediakonglomeratet som eier store deler av media og forlagsbransjen i Tyskland. Schuiljenburg mener de er de sterkeste pådriverne for kommersialiseringen av utdannelse.

Konglomeratet har stor lobbymakt både i regjeringer og EU-organer.

Den offentlige sektor skal fremdeles til en viss grad delta i utdannelsesektoren. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) har skrevet at «den eneste

rollen for den offentlige sektor vil bli å garantere utdannelse til de som aldri vil være et profitabelt marked.»

Organisasjonen har også rost Tony Blair for innføringen av studieavgifter.

SKJEV REKRUTTERING

Leder i Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen mener at myndighetene i Europa svikter sitt ansvar for å finansiere forskning og utdannelse.

– De forsøker å skyve betalingsansvaret over på studentene.

Det skyldes nok at bevilgninger til utdannelse ikke gir politisk gevinst, sier han, og fortsetter: – På sikt vil nok dette føre til skjev rekruttering. Studenter fra lavere sosiale lag vil få mer problemer med å få tilgang på utdannelse i forhold til de med sterkere økonomisk foreldrebakgrunn, mener han.

– Det internasjonale tilsnittet gjennom Bolognaprosessen er en positiv effekt, men jeg er kritisk til studentbetaling og økt krav til ekstern inntjening, sier Hagen. S

GATS n GATS er en del av WTO-avtalen (World Trade Organization) og står for General Agreement on Trade and Services. n Norge liberaliserte utdanningssektoren gjennom GATS allerede i 1994 under daværende undervisningsminister Gudmund Hernes. n Gjennom GATS-avtalen har Norge forpliktet seg til å likebehandle og å gi statsstøtte til både norske og utenlandske selskaper. n Handel med tjenester er ekspanderende på tvers av landegrenser.

Handel med utdanning blir anslått å ha en omsetning på 2.000 milliarder per år. USA, Storbritannia og Australia er de mest pågående på verdensmarkedet.

The national assembly is considering a motion to establish a university prison in Bergen. If the plans are realized, it may be the world’s first.

– We hope to start as soon as next year, says Leif Waage of Kriminalomsorg Vest. His project may well put Norway on the map of criminal administration systems. He envisions cooperation between Bergen’s prison and the University of Bergen (UiB) similar to the way UiB and Haukeland University Hospital work together today.

– We may allow scholarship holders to do research within the prison in fields like, medicine, law and psychology, he says. Waage reckons better understanding will lead to better follow-up of inmates and eventually lead to a drop in crime by reoccurring perpetrators. Employees and inmates are positive to influences from UiB. Odd Obert Olsen is serving his 18th sentence.

– Prison doesn’t rehabilitate.

I am not scared by prison. One needs to organize things on inmates’ premises in order to make one realize that there are other things in life than drugs and crime, Olsen says.

NO DRUG SHELTER YET

– Time is long overdue. This is about saving lives, says intoxication expert Erling Pedersen. The matter concerns the establishment of designated premises for drug users. UiB is positive to altering laws in order to make way for such a designated «syringe room».

A pilot project is set to last for two years. Norway has a bad history when it comes to drugrelated deaths. In Bergen alone, more than 20 people have died «on the streets» since 2000.

– There is no doubt that a dedicated place will save lives, Pedersen says. Such a «room» will be an important contribution towards the city’s heavy drug users.

BUDGET CUTS HITS 1880

The youth house 1880 will have to share house with Bergen’s international culture centre.

The reason? Bergen’s city council has to save money.

The manager at 1880, Ingeborg Tysnes, says she is concerned about the profile they now will have.

– People will wonder who owns the house, she says. She is not set for a struggle, and says the city council is responsible for the destiny of the house.

ALEXANDER KEMP

7

RAGNHILD LAUKHOLM SANDVIK Programleder for Urørt på PeTre.

– Hva syns du om by:Larm?

– Jeg syns det var skikkelig artig. God stemning blant folk og mye mindre problemer med kø og trengsel enn jeg hadde

forventet. Dessuten er jeg veldig fornøyd med at urørtfinalen gikk så bra.

– Beste minne?

– Torsdagskvelden på Garage. Da spilte tre band fra Galant Records som jeg liker veldig godt. Herr Nilsson må være verdens morsomste band.

– Største overraskelse?

– At det ikke gikk så bra for Gisli. Jeg hadde forventet at det skulle bli stor ståhei og mye hype rundt han på by:Larm, men det ser ikke ut til at det ble slik.

Riggeraggabalder En scene blir født. Fritt etter hukommelsen.

Lørdag kveld kl. 20.30: Black Diamond Brigade entrer scena på Teatergarasjen som første band på Alarmprisen. Men vi skal lengre tilbake i tid, så vi begynner med slutten; Lørdag morgen 09.26: Jeg står utenfor Teatergarasjen og myser mot morgenlyset.

Stuptrøtt, dekket av sagmugg. Med utgnidd maling på genseren og et blodig kutt i pekefingeren vakler jeg hjemover.

08.24: Koster sagmugg fra scena og drømmer om dusj og seng.

07.03: – En time igjen, folkens, nå må vi jobbe, brøler riggesjef Pål, uten å presisere om det er en trussel eller et løfte. Scena på Teatergarasjen skal være ferdig for NRK, lyd og lys til klokka åtte. Bare å stumpe røyken og sette i gang.

06.58: Tar en røyk, åpner min ørtende Pepsi og husker hvorfor jeg hater den brusen. Er litt kvalm. Og veldig trøtt.

06.24: Jeg maler lillescena svart og flott, og stanser opp et øyeblikk for å leke rockestjerne (jeg ville takket fansen og mamma), men ser at jeg har sølt maling på genseren min. Hups.

Prøver å redde stumpene med litt White- Spirit.

(På genseren altså) Begynner å få dårlig humor også nå. Er trøtt.

05.45: Mat, hurra!!! En dame bringer 7-Eleven poser fulle av pasta, potetgull og snop. Det å kjøpe pasta per kilo på 7-Eleven hadde visst forvirra både de stakkars ekspeditørene (– Hæ, hvor mye pasta, sa du? ) og de som sto og slevet og skulle ha pølse. Vi flirer og forsyner oss. Tar en Pepsi til maten.

05.02: Vi bærer ut noen aluminiumsplater som var til overs, og der kommer jammen første halvdel av den nå demonterte lillescena inn hoveddøra! Så flott!

04.42: Pepsi og røyk. Er sulten. Og lei av Pepsi.

03.55: Fotografen flirer ekkelt og knipser blidt vår heller ulekre manøvrering av en halv rund scene gjennom en liten firkanta dør.

03.25: Oppdager ubegrensa med gratis Pepsi.

Hurra! Jeg tar en Pepsi, en røyk og prater litt bylarmsvada med de andre.

03.10: Da jeg skal bære inn noen aluminiumsplater fra garasjen til scena kutter jeg meg i fingeren, men det gjør nesten ikke vondt.

03.05: Jeg entrer Teatergarasjen full av pågangsmot (og litt full). Her skal det rigges!

(Alle tall er circatall. Med forbehold om trykkfeil og andre feil) .

MONA SÆTHER EVENSEN / mona@studvest S Tekst: Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

04.37: Lillescena er for stor til å komme inn døra! Den har blitt skrudd sammen ute i garasjen, og nå må den skrus fra hverandre igjen ute på gata. Det er litt kaldt.

04.15: Dennis forteller røverhistorier mens han skrur og flikker på scena. Jeg mener den er i vater, men er altså ikke helt edru ennå. Tar en Pepsi til.

SCENERIGGING

by:Larm BERGEN 12.-14. FEBRUAR

DAGEN FØR DAGEN. En scene reiser seg ikke selv. Det er mye som skal klaffe og mengder med Pepsi som skal fortæres før Teatergarasjen er klar for Alarmprisen.

13

HENNING CHRISTENSEN Daglig leder, Garage.

– Hva er spesielt med å arrangere by: Larm?

– Først og fremst har jeg sjelden sett så mange mennesker. Jeg tror også folk drar på by:Larm med en litt annen innstilling enn de gjør når de skal på en vanlig konsert. På en slik festival er det mer beveg-

else i lokalet og folk er i et litt annet humør.

Samtidig vet artistene at publikum ikke har betalt bare for å se dem. Da gir de nok litt ekstra.

– Trenger musikk-Norge by:Larm?

– Dette er nok viktig for bransjen, men det er vel så viktig for vanlige folk. Jeg synes generelt at folk i Bergen har for liten interesse for musikk de ikke kjenner.

Forhåpentligvis øker dette interessen hos folk. Norge trenger alt som finnes av slike arrangementer.

– Kan du forstå at enkelte synes by:Larm blir for mye bransje?

– Jeg kan skjønne at folk kan føle seg bortklemt noen ganger, men skal dette arrangementet være interessant for bransjen, må de ha enkelte fordeler. Bransjefolk

Dom andra

gidder ikke se fire konserter om dagen hvis de må stå i kø. Og alt i alt er bransjefolkene viktig for artistene og artistene viktigst for folk. Men by:Larm bør ikke bli for stort.

– Hva var de største musikalske øyeblikkene i år?

– Marianne Creegan var fantastisk. Hun er et navn jeg har hørt før, og hun kan nok bli virkelig stor hvis noen tør å satse på henne.

OUTSIDEREN

by:Larm BERGEN 12.-14. FEBRUAR

– Dette blir skrullete, spår sivilarbeideren på 1880 når Wicked Vegard går på scenen. by:Larm rommer mye mer enn du tror.

Tenk deg Harald Eias «robotdans» og Kims «party-party»-potetgullreklame. Tenk deg små sportsshortser fra 70-tallet og store, hvite badekåper. Tenk deg gamle, gode amigalyder og «retro-lo-fi-straight-out-of-gutterommetelektronika-pop».

Fra scenen på ungdomshuset 1880 fremfører Wicked Vegard og Birgitte Berserk en ode til fotballsokken. Publikum holder seg beskjedent på avstand.

Svetten renner. Sivilarbeideren ved siden av meg peker og ler. Resten av publikum ser med undring på de to trønderne på scenen. Det er ingen tvil om at amiga, synkrondans og gammelt treningstøy lettere påvirker smilebåndet enn dansefoten.

Men om ikke så lenge lanserer Wicked Vegard singelen «Greatest shit» på Trondheimsselskapet Stift Records.

Målet er fremtidig verdensherredømme.

DANS, DANS!

– Det er bare å danse. Da blir vi så glade, sier 24-åringen Vegard Mahle Aas i pausen mellom to sanger. Minidisken i hjørnet trenger nye trykk før amiga- og casiolydene fra gutterommet i Trondheim igjen skal strømme ut i lokalet. Birgitte Singstad tørker svetten.

De to trøndermusikerne representerer uten tvil noe av det smaleste ved årets by:Larm. Det vet de godt.

– Vi har ingen store forventninger til by: Larm, men ønsker bare at folk skal få noen gode erfaringer. Vanligvis synes folk at dette er ganske spennende, men det hender selvfølgelig at noen går, gliser Wicked Vegard.

Men på 1880 holder publikum seg i lokalet - tilsynelatende mer av nysgjerrighet enn i dyp begeistring.

«GREATEST SHIT»

– Too much is not enough, it’s like you´re from Mars, hviner Birgitte Singstad og danser viltert og synkront med Wicked Vegard.

S

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSEN / henrik@studvest.no

PUSSIGE SKRUER. På scenen er Vegard Mahle Aas og Birgitte Singstad noen helt andre, nemlig Wicked Vegard og Birgitte Berserk. De spiller «retro-lo-fi-straightout-of-gutterommet-elektronika-pop».

OPPSKRYTT? Islandske Gisli var blant dem som fikk mye oppmerksomhet i forkant av by:Larm, men som det ikke ble skrevet så mye om etterpå. Han har uansett blitt kalt for Islands svar på Beck.

Cden hans ble til mens han jobbet som vaktmester for Waterfall Music, som senere ga han platekontrakt og lisens med EMI i England.

HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no

15

K

KULTUR 18. februar 2004

PROFESSOR PEZ ETTER BY: LARM – Det gikk kjempefint, vi er utrolig fornøyde! stråler Gro Røsland i Professor Pez. – Vi har ikke spilt offentlig på et halvt år, så det var godt å få øvd litt igjen.

Bandet spilte på Garage ved midnatt på torsdag, noe som ifølge Gro var et

perfekt tidspunkt. Masse mennesker og god respons var fellesnevneren både for Garage-konserten og opptredenen på Den Stundesløse lørdag.

– Men kan man få noe konkret ut av by: Larm?

– Det har vært en del folk og hørt på som har innflytelse forskjellige steder, forteller Gro.

– En fyr fra Egersund har fikset spillejobber til oss i Stavanger og Kristiansand, og han hadde aldri hørt oss live før. Vi snakket med folk fra forskjellige festivaler og sånt også, men jeg tror ikke jeg har lov til å snakke om det...

Bandet virker fornøyd med konsertene, selv om Petter Sætre bemerker en smule lakonisk at det «ikke var noe som slo

FUCK THE SYSTEM. Subway Safari fikk publikum til å se ut som om de var ombord i Askøy-fergen.

Gyngende hiphop Syv personer på scenen og nesten det dobbelte av instrumenter. Subway Safari sparket godt fra seg på Teatergarasjen.

– What's up Bergen?!

Musikk som kan minne om Red Hot Chili Peppers og Cypress Hill på vokalen dundrer utover en halvfull store scene på Teatergarasjen.

Den oslo-baserte hip-hop bandet Subway Safari holder sin første konsert under by:Larm.

Trace Lowery som er gruppens frontfigur med rastafletter og tung amerikansk aksent får oss til å tenke at vi er mer i undergrunnen i USA, enn på Nøstet, der hvor Askøy-fergen går fra.

Allikevel gjør den funky lyden, bestående av blant annet bassgitar, trommer og instrumentale lyder fra keyboard, at folk gynger såpass i knærne at man skulle tro at de var om bord i

den nevnte fergen.

– Jiiigiiiijiigiiiiigiiiiiiiii!

Låt nummer tre av i alt fem scratches skrikende ut av et bandets medlemmer iført idol-t-skjorte. Motsetningen blir stor til den andre av bandets vokalister som har en hjemmelaget hvit t-skjorte med påskriften «FUCK THE SYSTEM».

– I want to see some ladies up here!

Konserten går mot slutten. Subway Safari prøver å verve det kvinnelige kjønn opp på scenen, og lokker med en gratis band t-skjorte til den som kommer opp. Men bandet, som nå har to karer i bar overkropp, roper forgjeves. Selv om de ikke klarte å vinne det kvinnelige kjønn, klarte de å lage en musikkopplevelse som står igjen som en av de positive under årets by: Larm.

HIP HOP

by:Larm BERGEN 12.-14. FEBRUAR

12

JØRGEN EIDE/ jorgen@studvest.no S Tekst: Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no

SJARMERENDE. Ida Maria Børli Sivertsen var en av de første ute på by:Larm torsdag ettermiddag på Madam Felle. Alene på scenen sjarmerte hun publikum med hjemmelaget eplekake og en imponerende stemme.

MATHIAS DANBOLT/ S Foto: mathias@studvest.no

meg i bakken».

– Sea and Cake var bra. Og Sellick Manouver var spennende. Veldig originalt, legger han til.

– Og Side Brok var vittig! sier Gro – Det skjedde egentlig ikke så mye, avslutter Petter.

– Vi var slitne og halvsyke etterpå, det var det eneste.

PERSONLIG

by:Larm BERGEN 12.-14. FEBRUAR

FOTNOTER. Enkelte finner helt andre ting enn musikken til Gin & Tonic Youth interessant

forgjeves å gå opp trappen med to øl i nevene og ti ganger så mange innabords, men klarer det til slutt på tredje forsøk. På hovedscenen holder Lars Horntveth og bandet hans på med sine egne ting. Hvem kom egentlig på idéen å plassere en strykekvintett og en spastisk mann med klarinett, saksofon og kassegitar på scenen foran et overstadig beruset publikum? Men av en eller annen grunn fungerer det. Kieran Hebdan fra Fourtet står forrest og gliser i takt med musikken, mens et Ole Bull med en samlet promille på godt over tusen svaier fra side til side til lydene fra pizzicato og elektroniske knepp. Undrenes tid er ennå ikke forbi.

- walter SIDE BROK-EKSTASE!

PÅ VENT. Nei, det er ikke bare musikere som trenger hvile.

GROUPIES I ALLE ALDRE

TV2 krangler om plassen. Jeg kjenner meg både vanvittig begeistret og dypt skuffa.

For vi var også tretten år. Vi het The Pirayas, og vi hadde konsert i kantina på barneskolen. Og selv om vi manglet trommesett, hadde problemer med å stemme gitarer og mistet teksten halvveis ut i «En rockesang», har jeg i alle disse ti årene trodd at mine få minutter på en rockescene virkelig ikke var så ille. Men så kom trettenåringene i Black Jackets til byen.

Så kjære Julie, Håkon, Matias, Henrik og Petter: Takk for at dere viste meg at jeg aldri har hatt noe på en rockescene å gjøre.

- pål

Det er torsdag kveld. Sissy Wish har nettopp hatt konsert på Banco Rotto, og vi er backstage for å lage sak.

– Det er tjue år siden jeg har vært med på noe slikt, betror Frode oss. En gang i tiden kjørte han buss for det en gang så kjente bandet Allison og var mye backstage.

Men nå er han i kjøleskapsbransjen sammen med Atle, også en mann i sin beste alder, som for noen dager siden reparerte kjøleskapet til Sissy Wish-Siri. Hun inviterte dem liksågodt på konserten.

Atle vil ha noen ord med Siri.

– Så du tekstmeldingen jeg sendte deg?

Jeg sendte deg en tekstmelding på tysk, jeg.

Det var meg det, sier Atle.

Siri smiler.

– Beklager, jeg kan ikke tysk.

- camilla KØKULTUR

Køen utenfor VG-teltet er enorm. Det eneste håpet vi noensinne kan ha om å slippe inn, er at de som nå hopper opp og ned til bråkebøttene Dharma ikke er så interessert i vestlandsk hiphop, og at de dermed vil forlate stedet før Side Brok går på scenen.

Jeg snur meg. Køen strekker seg fra omtrent midten av Galleriet og godt ned til Sundtbygget. Folk begynner å bli desperate. De søteste jentene vet at de kan gå rett forbi vaktene, og gjør det. De styggere guttene derimot, prøver seg med gamle triks.

– Hei, husker du ikke meg?!

En mann med store bukser og et vagt rotteaktig ansikt plirer mot meg med bedende øyne, mens han prøver å plassere seg bak meg i køen og håndhilse på meg samtidig. Jeg rister meg løs, dytter ham ut av køen og får reddet meg inn i teltet. De fleste andre der ute var ikke like heldige.

- walter KORTKRØLL

På Hulen er det dødtid mellom to konserter, og øltørste publikummere benytter sjansen til å tanke opp i baren. Elsket og hatet musikksynser Håkon Moslet er intet unntak.

Han løfter en pekefinger i signal til studenten på andre siden av bardisken og gyldne dråper tappes i glasset. Foreløpig ser unge Moslet ut som en fornøyd mann. Han koster til og med på seg et smil før han drar kortet.

Lesefeil. Kortet dras enda en gang. Tre ganger, fire ganger. Håkon blir stiv i maska, og jeg hører meg selv bable i vei for døve ører om den gangen jeg hadde problemer med mitt kort.

– Dette skjer ikke! Utbryter han plutselig, mer til seg selv enn noen andre.

– Jeg er Håkon Moslet!

Ja, da så…

- anja HYPNOTISERENDE HORNTVETH

Klokka nærmer seg halv to fredag kveld på Ole Bull. En mann med dyr dress forsøker

Det er lørdag. Klokken nærmer seg 01.30. by:Larmen spiller på sine siste toner. Før festivalen er over er det en ting jeg skal få med meg: Side Brok. Etter å ha slått av en musikalsk samtale med en kvinnelig programleder fra Lydverket, er jeg på plass like før konsertstart. Tross litt trengsel har jeg kapret meg en plass på tredje rad, nesten midt ved scenen.

01.40: Jeg står fortsatt på tredje rad, men utålmodige sunnmøringer har begynt å presse på bakfra.

01.45: SIDE BROOK,SIDE BROOK! Jeg har begynt falle bakover i rekkene, og ekstatiske sunnmøringer har for alvor begynt overta konsertlokalet.

01.48: Ro dere ned folkens! Vaktene prøver å roe konsertpublikummet, som nå har ventet nesten 20 minutter.

01.50: TREKK BAKOVER FOLKENS! Panikken blant vaktene øker i takt med utålmodige sunnmøringer.

01.58: Sender en sms om at jeg kommer ti minutter for sent til noen jeg skulle møte klokken to. Jeg SKAL få med meg en låt før jeg går.

02.05: En kar presser seg forbi meg. Jeg er nå blitt presset til midten av konsertlokalet, og jeg vurderer å gå.

02.09. Jeg forlater Teatergarasjen uten så mye som en eneste strofe sunnmørsk rap.

Hva skjedde?

- jørgen KØ

Etter tre dager og hundrevis av passerte metere med kø på by:Larm burde man blitt herda. Men køen på Rimi søndag kveld tok knekken på meg.

I lang, lang, milelang, uendelig lang rekke sto vi der, med nedslått blikk og poser under øynene, fullasta med cola og frossenpizza og angst og gammal alkohol. Hadde jeg turt hadde jeg spurt; var det noen andre enn meg som tenkte litt på å starte et nytt og bedre liv? Sånn cirka i morra...

- mona Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN / mona@studvest.no, PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no, CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no, S ANJA HAUKELAND / anja@studvest.no, SILJE RØRTVEIT MUNDAL / silje@studvest.no, JØRGEN EIDE / jorgen@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL/ hakon@studvest.no

PAUSEGYM. Lorraine venter på at det skal bli deres tur til å spille, og slår ihjel tiden med å spille noe helt annet.

Bak by:Larmen by:Larm er mer enn bare konserter. Vi gir deg våre personlige opplevelser fra musikkhelga.

GONZO SCHMONZO

Onsdag kveld: Det er under et døgn til by: Larm sparkes i gang og eventuelle saker og vinklinger diskuteres ivrig blant et par av Studvests journalister. Over en halvliter på Gjestehuset synes ingenting umulig.

– Vi skal kjøre beinhard gonzo, blir

vi enige om. Være frekke og freidige og sjarmere/juge/krangle oss inn backstage, på bransjetreff og lukkede nachspiel. Kanskje trashe et par fester også. Hunter S. Thompson kan bare gå å legge seg.

Fredag kveld: Bookingbyrået Kopter arrangerer lukket showcase for blant andre Andreas Segrov Band, Ephemera og Heidi Marie Vestrheim. Jeg er invitert med av førstnevnte. I det jeg tar fatt på trappen opp mot Storelosjen blir jeg bryskt stoppet av en kvinnelig vakt. Kun for bransjefolk, opplyser hun strengt.

– Eh, jeg har en avtale med bandet, mumler jeg prøvende. Men hun setter bare det sortsminkete blikket i meg, og med et

sukk tusler jeg slukøret ned trappen igjen. I morgen, lover jeg meg selv, da skal vi garantert trashe en bransjefest… hvis vi tør.

- anja FESTIVALGLEDER

To glade studenter på vei inn i VG-teltet på Torgallmenningen. Billettene er vekslet inn i festivalarmbånd. Gult er kult og festivalen ligger for våre føtter. Klokken er kvart på fire torsdag ettermiddag, og vi har ikke sett en eneste konsert. Enda. Inne i teltet er det godt og varmt, og etter noen slurker øl er festivalfølelsen som har ligget i dvale siden sommeren tilbake.

Tine Ågotnes begynner spille. Hun er

flink, men vi er bare passe interessert. Vi har nemlig en slagplan å legge. Foran oss lyser programmet og by:Larmavisen mot oss med alle sine fristelser. Det er på tide å finne frem pennene. Jeg går gjennom programmet dag for dag og scene for scene. Setter ringer rundt band jeg MÅ se og kryss ved de jeg har lyst å se, og den eneste tanken som står i hodet på meg er «Yess! Dette blir bra».

- silje TAKK PETTER!

Med litt for lang Metallica t-skjorte og skeiv rockesveis står trettenårige Petter på 1880-scenen og spiller gitarsoloer på nakken.

Publikum gliser. Kameramennene fra NRK og

N

NYHENDE

FORELESERE PÅ SKOLEBENKEN

E-BØKER PÅ UNIVERSITETSBIBLIOTEKET

Stadig flere forelesere ved Universitetet i Oslo tar pedagogikkurs, skriver Universitas.

Antall fullførte kurs som gir såkalt pedagogisk basiskompetanse økte med hele 62 prosent fra 2002 til 2003, og det er ventet enda større økning i år. Kursleder Gunnar Handal ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved UiO sier til Universitas at han tror Kvalitetsreformen har gjort sitt til at mange professorer føler behov for å endre arbeidsrutinene, i tillegg til press fra studentene.

Økt etterspørsel etter pensumlitteratur og oppslagsverk i forbindelse med oppgaveskriving har fått Universitetsbiblioteket til å satse på elektroniske bøker, skriver På Høyden. De såkalte e-bøkene skal være tilgjengelige for studenter og ansatte 24 timer i døgnet via universitetets datanett, uten spesielle krav til maskin- eller programvare. Universitetsbiblioteket har så langt kjøpt inn 100 titler av i alt 3500 tilgjengelige titler innen alle fagområder.

18. februar 2004

Kan få UiB-fengsel Stortinget behandler nå et forslag om å opprette et universitetsfengsel i Bergen. Det vil i så fall bli verdens første.

Tekst: JENNIFER FOSSNES OG MORTEN FÆSTE jennifer@studvest.no / morten@studvest.no Foto: CHRISTINE ERBLECK OG PER CHRISTIAN SOLHEIM christine@studvest.no / per@studvest.no

– Målet er å kunne starte opp allerede til neste år, sier en entusiastisk Leif Waage i Kriminalomsorg Vest. Han leder et prosjekt som kan sette Norge på verdenskartet innen forskning på kriminalomsorg.

– Det er rart at dette ikke har vært gjort tidligere.

Waage ser for seg et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Bergen Fengsel som vil minne om samarbeidet ved Haukeland Universitetssykehus i dag.

– Med kompetansesenteret for rettspsykiatri ved Haukeland Universitetssykehus som bindeledd vil vi la doktorgradsstipendiater innenfor ulike fagområder som juss, psykologi, sosiologi og medisin få gå inn med forskning i fengselet, sier han.

– De vil benytte seg av ulike forskningsmetoder i ulike situasjoner, både kvalitative og kvantitative metoder vil være aktuelle.

Bedre forståelse vil, i følge Waage, føre til bedre oppfølgning av fanger, noe som igjen vil føre til færre gjengangere i norske fengsler.

MANGLER BARE PENGER

Waage synes dagens forskning på kriminalomsorg er mangelfull.

– Tradisjonelt har det vært vanskelig å få bevilgning til forskning på dette feltet.

Han håper nå at Stortinget vil bevilge de midlene som trengs for å få prosjektet i gang.

Waage sier at de vil trenge en

oppstartsbevilgning på tre millioner kroner, og at nødvendige midler bevilget ved full drift vil være 15 millioner.

UNIVERSITETET SAMARBEIDER

Forskningsdirektør Kristen Haugland ved UiB sier at universitetsledelsen har hatt flere samtaler med Kriminalomsorg Vest, og at de synes prosjektet er veldig spennende.

– Kriminalomsorg koster staten 40 milliarder årlig, og er et ressurskrevende område i samfunnet. Vi trenger mer kunnskap og empiri for å kunne gjøre noe med gjengangerne.

Haugland sier at ulike fagmiljøer ved Universitetet allerede er involvert, og at disse stiller seg positive til samarbeid.

Justisminister Odd Einar Dørum fremhevet i Stortinget 7. juni i fjor, at det er behov for mer forskning rundt metoder som kan hindre gjengangerkriminalitet. Andreas Skulberg, leder ved avdeling for kriminalomsorg i Justisdepartementet, bekrefter at de har mottatt en henvendelse fra Kriminalomsorg Vest om universitetsfengsel.

– Saken må behandles av Stortinget, men Justisdepartementet synes ideen om forskning i fengselet er veldig interessant.

– DÅRLIG IDÉ

Professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, Hedda Giertsen, er skeptisk til planene om et samarbeid mellom universitet og fengsel.

– Faste samarbeid kan lett føre til at perspektivet på forskningsarbeidene retter seg mot fangene som

personer, og i mindre grad mot deres situasjon.

Hun tror det kan bli fristende å lage kontrollerte eksperimenter med fanger for å måle virkninger.

– Denne typen forskning er lite egnet for å måle resultater på folks atferd, og man bør la være å lage slike opplegg også av etiske grunner, sier Giertsen.

Waage synes kritikken er merkelig. – Vi er klar over det etiske ansvaret vi har. I enhver forskningssammenheng vil man alltid stilles ovenfor etiske spørsmål når det gjelder kontrollerte eksperimenter.

Også når det gjelder personfokusering er Waage klar.

– Det er klart at vi må være individfokuserte, eller så vil vi aldri være i stand til å hjelpe enkeltmennesker. I kriminalomsorgen er det jo enkeltmenneskene vi møter. S

ØNSKER BEVILGNING. Prosjektleder Leif Waage håper Stortinget bevilger penger til forskningssamarbeid i fengselet.

4

– Helt nødvendig med samarbeid Ved Bergen Fengsel ønsker ansatte og innsatte UiB-forskere velkommen.

Fengselsledelsen mener et samarbeid er avgjørende for kriminalomsorgen.

– Fengselsforskning har fått for liten oppmerksomhet, derfor trenger vi et miljø inn her for å få mer åpenhet og kunnskap, sier underdirektør ved Bergen Fengsel, Siri Fahlvik Pettersen.

Hun og fengselsbetjent Morten Jacobsen mener det er merkelig at et samarbeid ikke har blitt gjort tidligere. De fastslår at det er helt nødvendig å få inn erfarne forskere som kan være kritiske til fengselets egne påvirkningsprogrammer og dagens forskning.

– Vi ønsker større erfaring om hvorfor så mange er gjengangere, og hva som kan gjøres med dette, sier Pettersen. Hun antar at mellom 70 til 75 prosent av de innsatte får tilbakefall.

– BEST I NORGE

Bergen Fengsel har seks programmer i tillegg til åpne anstalter, og et samarbeid med kompetansesenteret ved Sandviken sykehus. Dette skal hjelpe de innsatte med å komme på rett kjøl etter soning.

– Dette er det beste i landet, andre fengsler har kun to eller tre programmer. Fordi vi har gjort så mye allerede, mener vi at det er riktig at dette samarbeidet finner sted her i Bergen, sier Pettersen.

L LEIAR

18. februar 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

Og så forvillet NM i rock seg også til Bergen. Ryktene fortalte om 65 band, over 30 av dem pønkere, og kjempeshow i Trondheim, om femten jevnt over tøffe rockeband i Kristiansand, og fire stive danseband i Ålesund. Hva med Bergen? Byens etablerte danseorkestre i like dresser, og med planking av Stones, Tom Robinson og 10 CC. Og noen yngre grupper, flere mer jazzrockinspirerte. Men rock? Det var heldigvis Roisters, fire trettenårige sossepunkere, med eget materiale og fin beinhard hurtigrock, og kanskje et par band til. Ellers var det pinlig. (Fra artikkelen «NM i hva?

Taffelpop?», Studvest nr. 3, 17. februar 1979.)

Det var med en viss forundring man mottok nyheten om at Iggy Pop var en del av OLs kulturprogram. Men Iggys energiske utfoldelse på scenen står ikke tilbake for noen idrettsøvelse. Iggys konsert den 11/2 i Teatergarasjen var den femte og siste i en regelrett norgesturne. Men det var likevel en opplagt Iggy som entret scenen og satte i gang med rockens svar på fem-mila. Han startet i godt tempo, økte jevnt, og satte inn et rykk med en enorm langspurt som etter ca. 2 timer kom i mål. (Fra artikkelen «OL-klarert Iggy i høy hastighet», Studvest nr. 3, 16. februar 1994.)

Gode vibber nn Helgen var preget av en deilig festivalfølelse. På gatene i studentdelen av byen strømmet alt fra überhippe trendnisser til godt slitte rockere – alle uenige om hva som er bra og hvem som var best, men nesten alle enige om at det er fett å få muligheten til å se så mange band på så kort tid.

For by:Larm gir et unikt tverrsnitt av bandene som er på vei opp i Norge. nn Noen mener for mange er sluppet gjennom nåløyet. At kvaliteten på mange av artistene var så der. Men smaken er som baken, og det er vel tross alt bedre med for mange enn for få? nn Som ved fjorårets by:Larm i Trondheim ble opplevelsene tidvis skjemmet av for lange køer. For selv om det er et bransjetreff, og bransjen sikkert vil si at vi normale dødelige bør være fornøyde bare ved å være invitert, føler man seg lett snytt når konserten man gleder seg til går fra sakte stim til sild i tønne på feil side av inngangsdøren.

Men all honnør til BRAK – det var en kraftig forbedring i forhold til fjoråret. nn Til slutt en tinnitusoverdøvende applaus til alle de frivillige som gjorde grovarbeidet som måtte til for at både bransje, band og publikum fikk en festivalhelg til A minus på Studvest-børsen.

Sprøyterom på vent nn Det ser ut som Bergens narkomane må vente ennå to-tre år på å kunne få lov til å sette sprøytene sine under trygge forhold. Sprøyterom hvor man kan sette et skudd under oversyn fra helsepersonell lar vente på seg.

Sannsynligvis bestemmer Stortinget seg for å starte et prøveprosjekt i Oslo fra høsten av. Deretter må de tunge misbrukerne i Bergen vente til dette prosjektet er ferdig evaluert før de så kanskje, hvis politikerne klarer å bestemme seg, får et mer humant tilbud enn gata. nn Siden 2000 har 69 mennesker mistet livet som følge av overdoser i Bergen. Jo lenger tid politikerne venter, jo flere nye ofre. nn Å etablere sprøyterom er ikke det samme som å akseptere narkotika. Det handler om å lette hverdagen for de hardeste rusmisbrukerne, de lengst nede. Få misbruket inn i mer kontrollerte former og hindre noen overdoser.

At narkomane kanskje slutter å bruke toalettene på Studentsenteret og andre UiB-bygg til å sette sprøyter blir en bonus. For hovedhensikten er selvfølgelig ikke å skåne studentene mot blod og sprøytespisser. Det viktigste er å hjelpe medmennesker til et tryggere og mer verdig liv.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: MONICA TRONSTAD

Raudstrømper i tidsklemme KOMMENTAR

vere heimeverande så lenge det er mogleg. Problemet oppstår når kvinner prøver å utføre to fulltidsjobbar samtidig. Ein del av forklaringa på at menn tradisjonelt har vore mindre heime, ligg nok i at dei har hatt monopol på leiarstillingar. Stillingar som krev tid og offer. Skal kvinner oppheve monopolet, slik vi er i ferd med i dag, må vi innsjå at vi ikkje samstundes kan vere like aktive heime.

Venstre sin Olaf Thommesen møtte stor motstand i det han fortalde om sitt tradisjonelle og i følgje mange, gamaldagse forhold til arbeidsfordeling i heimen. Men er dette verkeleg så uvanlig? Og har ikkje kvinner eigentleg noko å lære av Thommesen? I det raudstrømpene kravde å få kjempe om dei same jobbane som menn, Og har ikkje kvinner eigentleg burde dei vere klar over at noko å lære av Thommesen? det blei mindre tid til pludring bak kjøkkenbenken.

Dersom ein vil nå langt i politikken eller næringslivet er ein Krav frå førre generasjon om at avhengig av å kunne bruke tid på vi skal vere rugemaskiner og stelle å byggje seg karriere. Når kvinner i for mann og barn står framleis sterkt dag står fram og fortel at dei føler i samfunnet. Samstundes har vi seg som strekte seigmenn mellom endelig fått kjempa til oss retten til morsrolle og jobb, er det berre dei å spele fotball med dei store gutta. sjølv som kan gjere noko med det.

Eksemplar som hoppkomitéformanKvinner har kritisert menn fordi nen i det internasjonale skiforbundet dei ofte har prioritert jobb framfor (FIS), Torbjørn Yggeseth, minner oss på at dette er ein rett vi ikkje kan ta familie, men her bør kvinna ta for gitt. Så for å stå fram som vellærdom. Eg har ingen ønskjer om å lukka kvinner av vår tid, må vi både jage kvinna bort frå mann og born, føde barn så det renner, og skaffe oss tvert om må den som vil det gjerne

ein jobb som menn vil irritere seg litt over at vi klarte å få.

Løysinga på den såkalla tidsklemma ligg i ei endring av haldningar. Kvinna sjølv må innsjå at også seigmenn har grenser for kor langt dei kan strekkast, og forstå at skal ho lukkast i karrierelivet må andre ting i større grad bli satt til side. Det nyttar ikkje å sitje med dårlig samvit for alt anna du skulle ha gjort dersom du vil nå karrieretoppen. Førre generasjon si mønstermor må legge det himlande blikket på hylla, og mannlige leiarar må gi opp håpet om at kvinna på eit eller anna tidspunkt skal la morsinstinktet sigre. Det er på tide at kvinna blir vaksen og tek konsekvensane av dei vala dei tek.

Siktar du mot toppen er konkurransen hard og krev både vilje til å ofre andre ting og til å stå løpet fullt ut. S

RAGNHILD KONGSVOLL ragnhildk@studvest.no Nyhendejournalist i Studvest

3

STUDENTRADIOLISTA

K

Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

KULTUR

107,8

104,1

106,1Mhz

Audun Kleive - «Generactor» Einstürzende Neubauten - «Ich Gehe Jetzt» Kaptein Kaliber - «Hjelp!»

Bronco Busters - «Kind to you» KNO vs HOV - «99 Problems» The Low Frequency in Stereo - «Man Don’t Walk»

Kat Cosm - «Circe/ a little western...» Årabrot - «Life Thru a Peephole» Liars - «They dont want your corn they want your kids»

18. februar 2004

KULTURVEKE MØTER/DIVERSE

LØRDAGSMØTE

THOMAS DYBDAHL

THE TALL T

Korskirken, lørdag 21.02, kl. 1930.

Arr.: Bergen kristelige studentlag.

Teglverket på Kvarteret, fredag 20.02, kl. 2330.

Arr.: ASF.

USF, onsdag 18.02 og fredag 20.02, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

KVELDSMESSE

SILVER

CHINATOWN

Korskirken, søndag 22.02, kl. 19.

Arr.: Studentmenigheten.

Garage, fredag 20.02.

USF, onsdag 18.02 og fredag 20.02, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

RF FYLLER 45 ÅR Kvarteret, onsdag 18.02, kl. 2230.

Arr.: RF.

BIBELGRUPPEOPPSTART

BONK

Allégt. 40, onsdag 18.02, kl. 1930.

Arr.: Bergen kristelige studentforbund.

ØKONOMI OG ØKOLOGI Teglverket på Kvarteret, tirsdag 24.02, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

Garage, lørdag 21.02.

STUDENTKRO

USF, søndag 22.02, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

Hulen, lørdag 21.02.

RELIGIØS JUS: MELLOM GUD OG STAT

BONJOUR TRISTESSE

Teglverket på Kvarteret, onsdag 18.02, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

UTELIV SIXTIES-KVELD MED BACKBEAT Hulen, onsdag 18.02.

HEIM - AGAIN Galleri Isotop, torsdag 19.02, kl. 19.

Arr.: Kunsthøgskolen i Bergen.

I HOLBERGS FOTSPOR M/ BLOKKFLØYTE

EUROPAS FORENTE STATER Storelosjen på Kvarteret, torsdag 19.02, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

A BOY NAMED SUE + JOSÉ GONZALEZ Teglverket på Kvarteret, søndag 22.02, kl. 21.

Arr.: ASF&RF.

SOLO 70 ÅR Hulen, tirsdag 24.02.

Gunnar Sævig sal, torsdag 19.02, kl. 18.

Arr.: Griegakademiet.

FILM BIERSTUBE Teglverket på Kvarteret, torsdag 19.02, kl. 20.

Arr.: RF.

MORGENBØNN Johanneskirken, fredag 20.02, kl. 09.

Arr.: Studentmenigheten.

Annonsere i Studvest?

Vi leses av over

10 000

studenter hver uke.

Ring 55 56 38 30 / annonse@studvest.no eller se våre nettsider for mer informasjon: www.studvest.uib.no/annonser Rabatter for studentorganisasjoner.

BYENS STUDENTSALONG DAMEKLIPP HEREKLIPP

KR 230 KR 190

VI FØRER: MARIA NILA HAIRSTYLE FRISØR FJØSANGERVEIEN 20 V/FORUM KINO TLF: 55 296126

HARIEX, MAKE UP, NEGLEDESIGN, BRUDEPYNTING

18

DECISION AT SUNDOWN

MULHOLLAND DRIVE Studentsenteret, torsdag 19.02, kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

USF, søndag 22.02, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

LAGAAN - ONCE UPON A TIME IN INDIA Studentsenteret, mandag 23.02, kl. 19.

Arr.: Filmklubben.

APROPOS

S

Viljestyrke…

Sjølvransaking er ikkje noko eg driv med i utrengsmål. Men eg har lurt litt på kvar dette ukritiske tilhøvet til ølinntak kjem frå. Og på kvifor eg ikkje sprett doggfrisk opp om morgonen utan lengre slumrefrekvensar. Og litt på kvifor eg har avgrensa hopehav med lange lesesalsøkter.

Og lesesalsøkter i det heile tatt. Eg har óg undra meg over kvifor eg er ihuga pådrivar av nachspiel som lokkar nokolunde uskyldige inn i bakrushelvete og forderving.

Og over kvifor kosthaldet mitt skortar på fleirumetta feittsyrer, ginseng og økologisk framdyrka rotfrukter. Og kvifor eg kan styre entusiasmen for slitsame joggeturar, yoga og andre kjipe aktivitetar under fellesomgrepet fysisk fostring. Og kvifor deilig-kropp-sommaren-2004-prosjektet som ein naturleg konsekvens har gått til helvete.

Eg tvilar på at fenomenet er element i eit høgttravande psykologisk problemkompleks. Og eg finn, som vanleg, ikkje grunn til å ta sjølvkritikk. Det var jo ikkje meg, det var viljestyrken! Eller prekært fråvære av nett dette. Det er ikkje til å kome utanom at dette fråværet medfører eit noko betent tilhøve til heile viljestyrkekonseptet.

Og til dei som synast å vere ufordrageleg sterkt disponert for det.

For meg er omgrepet kjelde til ymse negative konnotasjonar. Samvitsagg. Ei uggen og stadig tilbakevendande kjensle av å vera eit dårleg menneske. Det handlar om alt du skulle ha gjort, men aldri gjorde.

Om førelesingane du skulle ha gått på, bøkene du skulle ha lese og kilometrane du skulle ha sprunge. Viljeveikskapen er kjenneteikna av at latskapen har ein tendens til å ta overhand. Av kvardagsfyll. Og av ignorerte vekkarklokker og nedprioriterte pensumbøker. Og ein øl til. Og overdriven sjokoladefråssing, underskott på sikringskost og påfølgjande korporell dekadanse.

Men eg har ei trøyst. Eg er garantert ikkje den einaste som er sparsamt utstyrt med viljestyrke. Og eg trur me har eit atskillig morosamare liv enn lytelause og pliktoppfyllande joggarar med stålkontroll på pensum og ein omgang med drikkevarer dominert av grøn te.

STUDVÆRST gir deg

Sex i kvardagen I dag: Sex for eldre Teksten er i sin heilskap henta frå boka «ALT OM SEX» (Med den fulle tittelen «Endelig! En doktor forteller Dem - ALT De alltid har ønsket å vite OM SEX, som de hittil har vært redd for å spørre om!

(Med samleiestillinger i detaljerte fotos.)» av Dr. David R. Reuben. (Ja-forlaget 1971))

KRIG. Sverdet (til høyre) har fått nok av pennens ypping. Nå skal den dø.

Avdeling for eksperimentell filosofi:

Pennen vs sverdet: The final battle På tide å teste ut hvem som er mektigst: sverdet eller pennen.

Soloppgang. De stirrer hverandre dypt inn i øynene. Det er nå det skal avgjøres. Nå skal vinneren kåres. Ingen brå bevegelser.

Verdighet. Dette er «the final battle». Helt siden Edward Bulwer Lytton kom med sitt famøse utsagn om at pennen er mektigere enn sverdet har dette vært drøftet blant lærde menn. Nå er det slutt.

SVERDET

Krigshisserne satser på sverdet, som er tveegget og kraftig. Sverdet ser dessuten kult ut, og har lange tradisjoner som konfliktløser. På grunn av et arbeidsuhell med en gjenskaping av scener fra «Snikende tiger, skjult drage», ble instituttet tvunget av vår nemesis etikkomiteen til å bruke tresverd i denne kampen.

PENNEN

Motstanderen er en kulepenn av det populære merket BIC. En elegant og syrlig penn, fylt med svart blekk og på tilbud til 9,90 på Studia.

Det ryktes at dette var pennen til den legendariske doskribenten RH, men sannheten er heller at den ble brukt til å sensurere spalten «Sex i kvardagen» i Studvest. Vi ser frykten i øynene på pennevennene, vil David knuse Goliat?

SLUTTEN. Pennen kjempet tappert. Men idémakten endte i en blodpøl. På tide å kjøpe 9-mm.

DUELLEN UTEN ENDE

Stemningen er tykk som røyken fra brennende angst. En rykning i en finger, et blink fra et øye og DER! Der svinges sverdet, men pennen unngår slaget med et mirakel. Pennen er dristig – våger seg frem. Plutselig er det hele over i et eneste dødelig slag. Remarque, Gandhi og

hele idémakten ligger i en blodpøl. Fremtiden er vold, Martin Schanke og radiomerking av innvandrere. Fremtiden er konfliktløsning på dørvaktvis. Vi vurderer å følge pennen i døden.

NESTE UKE: KEYBOARD VS AG-3

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206

EINAR ENGELSTAD

K

Musikkanmelder i Bergens Tidende og eier av Apollon – Hva overrasket deg mest på by:Larm?

– At rap på sunnmørsk kommer til å bli the next big loud.

KULTUR 18. februar 2004

– Negativt om by:Larm?

– Har ingen ting negativt å si om selve festivalen, men for min egen del ble det forbasket mye jobbing siden vi var i Bergen. Når by:Larm er utenbys føles det mer som ferie.

– Beste minne?

– Det er et problem å svare på.

Var veldig mye bra, men de store

overraskelsene manglet. Dagens musikkbransje er så strukturert og profesjonell at det skal mye til at det dukker opp noe fra det blå.

De aller fleste aktørene som spilte under by:Larm har allerede spilt i Bergen, eller skal spille snart. Det betyr at det er veldig lite dårlig, men også få overraskelser.

LIKANDES KARER. Skatebård/Sirkelsag (t.v.) og Sjef R rocker VG-teltet. Side Brok fikk blant annet pris for beste liveshow i helgen og er hiphophåpet mange har ventet på.

Hip hop fra Vestkysten Side Brok slo til for alvor på by: Larm i helgen. I vår står resten av Norge for tur.

– Det er alltid fire-fem band som alle vil snakke om under by:Larm, sier Runar Gudnason (aka Sjef R, aka Torstein Hyl III), frontfigur i Side Brok.

Han vet hva han snakker om, for i helgen var det dette bandet som var på alles lepper.

Konsertene var nær umulige å komme seg inn på, flere priser ble innkassert og hysteriet rundt ørstarapperne nådde utrolige høyder. Selv virker Sjef R både fornøyd og uthvilt etter by: Larm-helgen når Studvest snakker med ham mandag formiddag.

– Det var overraskende å få Urørt-prisen,

ÅRETS HÅP

by:Larm BERGEN 12.-14. FEBRUAR

8

for vi hadde ikke ventet å vinne noe som helst.

Men vi forstod at vi var et av bandene som alle snakket om. Og så fikk vi VG-prisen for beste live-ting.

danses, klappes og synges med til «Ein likandes kar».

Publikumsresponsen er så overveldende at arrangørene ser seg tvunget til å se bort fra regelen om at ingen skal få ekstranummer.

BROKETE SCENESHOW

Liveprisen gjorde Side Brok seg mer enn fortjent til under konserten i VG-teltet fredag kveld. Teltet var pakket fullt helt ut til dukene, og en lang kø av mennesker måtte stå utenfor for å høre det som tegner til å bli det største hiphopfenomenet i 2004.

På scenen skifter Runar personlighet over en lav sko mellom den bygdebrautende Torstein Hyl III og den mer virkelighetsnære Sjef R. Også medrapper Skatebård forsvinner på et tidspunkt ut i kulissene og kommer tilbake som «Ørstas største gangstarapper», Sirkelsag. Den intense dialektrappen ligger som støpt over det organiske lydteppet som består av bass, perkusjon, trommer og trompet.

Det er virkelig ikke mange norske rappere som drar med seg fullt band på konsertene sine, og publikum reagerer deretter. Det hyles,

HIPHOP-PARODI?

– Vi håper at folk skal få med seg at vi er et kult liveband, og ikke bare «de fra Ørsta som har en kul musikkvideo», forklarer Sjef R om hva de håper å få ut av by:Larm.

– Noen tror jo vi er en hiphop-parodi, men vi gjør dette med en stor respekt og kjærlighet for hiphop. Vi har bare en annen innfallsvinkel, med mer humor og selvironi.

Under et by:Larm med overvekt av band som synger på engelsk, ble det pekt på at det nesten utelukkende er rapperne som ivaretar det norske språket. Ifølge Sjef R er det bare naturlig.

– Dette er en generasjon der alt er mulig, sier han.

– Nå kan unge rappere høre norsk hiphop helt fra starten av, vi har kommet over den tid-

lige fasen. Det er spesielt viktig for hiphopen, siden den er mer personlig enn rocken.

UTKANTBØLGEN

– Side Brok og andre hiphopere fra utkantene har vært gjenstand for mye hype. Hvorfor tror du distriktene er så populære?

Sjef R tenker seg om lenge.

– Det er alltid noen som leter etter nye bølger, begynner han.

– Forhåpentligvis får vi omtale fordi vi er bra, og ikke bare fordi vi er fra distriktene. Men folk er sultne på noe nytt, og det får de fra folk som Tungtvann, Spetakkel og Side Brok.

Konserten fredag viser i alle fall at kvintetten kan underholde et stort publikum som ikke nødvendigvis er så vel versert i hiphop. De har sjarm og selvsikkerhet på scenen, og fansen burde merke seg datoen 8. mars allerede nå, for da slippes debuten «Høge Brelle» i butikkene.

S

Tekst: WALTER N: WEHUS / walter@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no