Y
YTRINGAR
STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk
107,8
104,1
106,1Mhz
TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!
TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Monitor 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending
26. november 2003
LESARBREV
i
H
LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness
SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk
halvtime 14.00 15.30
Brunsj Akademia
Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.
Karakterkaos på jussen For to uker siden gikk juridisk fakultet ut i media og skrøt av den lave strykprosenten på jussen etter innføringen av Kvalitetsreformen. Etter å ha lagt om fra få og omfangsrike avdelingseksamener til flere og mindre omfattende kurseksamener, fikk man en strykprosent på null i kurset i erstatningsrett. I det andre kurset hvor sensuren nå foreligger, var strykprosenten lave 4,4 prosent. Dette er vel og bra. En viktig del av Kvalitetsreformen var jo progresjon og vekttallsproduksjon, noe juridisk fakultet nå til de grader viser at de kan få til. Men dette er bare en side av saken. Den øvrige karakterfordelingen har ikke fakultetet flagget like høyt. Prosentfordelingen på erstatningsrettskurset var følgende: A: 4,2 B: 17,8 C: 47,5 D: 27,1 E: 3,4. I kurset i kontraktsrett var fordelingen slik: A: 1,8 B: 8,8 C: 44,2 D:32,7 E: 8 Man ser altså at svært få får toppkarakteren A, noen flere sfår B, mens karakteren i midten omfatter en stor, grå masse på nesten halvparten av studentene. Dette er svært uheldig. Arbeidsgivere og jusstudenter har vært vant til
en ekstremt finmasket skala, og man fryktet den store overgangen til en femtrinnsskala. Særlig har arbeidsgiverne uttrykt sin misnøye med at det etter karakterreformen blir mye vanskeligere å skille kandidatene fra hverandre. Når det nå viser seg at denne skalaen heller ikke blir brukt i ytterkantene forsterker dette de negative konsekvensene av en mindre gradert skala. Nasjonalt fakultetsmøte for de juridiske fakultetene vedtok i vår at det skulle utarbeides felles nasjonale, kvalitative krav til de enkelte karaktertrinn. Det ble delegert dekanene ved fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø å utarbeide verbale beskrivelser til de enkelte bokstavene, med det utgangspunkt at den tradisjonelle grensen mellom laud og haud skulle bestå, og at skillet gikk mellom B og C. For å sikre at karakterskalaen også skulle bli brukt i toppen, ble det endelig bestemt at man over tid skal gi om lag 10 prosent av kandidatene toppkarakteren A. Nå ser man som sagt at 1,8 og 4,2 prosent av kandidatene hittil har fått A. Laudprosenten på de to kursene var på 10,6 og 22 prosent, noe som er noenlunde sammenfallende med resulta-
tene før reformen. I den andre enden av skalaen ser man at svært få kandidater blir stående med laveste ståkarakter. På de to eksamenene avholdt til nå har drøye fem prosent av studentene fått en E. Hvorfor er det så slik at man ikke bruker hele skalaen, men får en enorm samling av kandidater på midten? Hvorfor blir toppkarakteren nesten ikke gitt, til tross for en klar anmodning om dette i retningslinjene for sensuren? Kvalitetsreformen skulle vel bedre resultatene for kandidater på alle nivåer? Det er mye som tyder på at de studentene som nå har vært oppe til de enkelte kurseksamenene har blitt vurdert som om de har fullført den avdeling som faget tidligere hørte til. Det vil si at de som tok kurset i kontraktsrett II, som har studert juss i to år og sju måneder, har blitt vurdert som om de har fullført gamle 3. avdeling og vært på jussen i fire år. Og det er i så fall en særdeles uholdbar situasjon. Forutsetningen må etter mitt skjønn være at kandidatene skal vurderes etter hvilke forutsetninger de har. Det betyr at man ved sensuren
må ta hensyn til hvor lenge studentene har studert juss, hvilket pensum de har, hvilken tid de har hatt til rådighet på det enkelte kurs og så videre. Jeg håper likevel at verken studentene eller juridisk fakultet vil sitte på gjerdet å se an utviklingen videre. Jeg ber om at fakultetsledelsen vil svare meg på hvilken vurdering som er lagt til grunn ved sensuren på disse to kursene. Og dersom det er slik jeg antyder, at man blir sensurert som om man har fullført etter det gamle avdelingssystemet, vil jeg på det sterkeste oppfordre studentene å klage på sensuren på formelt grunnlag. Etter min mening bør fakultetet i et slikt tilfelle snarest endre denne uheldige praksisen, og samtidig gi kursene erstatningsrett og kontraktsrett II en ny og rettferdig sensur.
ROGER SPORSHEIM STUDENTREPRESENTANT I DET NASJONALE BOKSTAVKARAKTERUTVALGET FOR JURIDISKE FAG. (INNLEGGET ER KORTA NED, RED.)
Studentorganisasjonar utan magemål Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund har i sin kritikk av årets statsbudsjett skote ballen langt over mål. Sistnemnde langt høgare enn fyrstnemnde. Trass i gjennomslag for sine viktigaste krav, nemleg finansiering av «Kvalitetsreforma» og ei historisk auke av budsjettet til høgare utdanning, sit kritikken likevel laust. Studentorganisasjonane manglar fullstendig magemål. I staden for å kritisera utdanningsministeren for dårleg arbeid, bør dei senda roser i takksemd for god kjemping for finansiering av høgare utdanning i ei tid der måtehald er einaste medisin for å få fart på norsk økonomi. Høgare utdanning i statsbudsjettet har fått ein auke på over åtte prosent samanlikna med saldert budsjett for 2003. 517 millionar kroner er
nye til finansiering av «Kvalitetsreforma». I tillegg aukar budsjettet for høgare utdanningsinstitusjonar med 200 millionar kroner. Løyvingane til utvikling og forsking aukar med meir enn 1,1 milliardar kroner. Altså: Ein svært god jobb av utdannings- og forskingsminister Kristin Clemet. Likevel var ikkje auken nok til å dekka alle nye løyvingslovnader, samstundes som ein bevarte alle eksisterande ordningar. Dette måtte ein finna ei løysing på. I år vart løysinga å endra studiefinansieringa. 40 prosent av lånet kan konverterast til stipend etter bestått eksamen. For 2003 er ordninga at 25 prosent av lånet automatisk vert konvertert til stipend, medan 15 prosent er avhengig av bestått eksamen. Denne endringa
Annonsere i Studvest? Vi leses av over
10 000
studenter hver uke. Ring 55 56 38 30 eller se våre nettsider for mer informasjon: www.studvest.no Rabatter for studentorganisasjoner.
medfører innsparingar på 133 millionar kroner. Den nye ordninga råker ingen av dei særordningane som ligg i studiefinansieringa. Det vil seie at studentar som vert forsinka grunna fødsel, sjukdom eller funksjonshemming, ikkje får avkorting i sin stipenddel. Avkortinga gjeld kun dei studentar som studerer på vanlege vilkår. Studentane får også moglegheit til å dekka inn etterslep i eksamenar ved å ta eksamenane opp att, eller ved å ta nye vekttal. Dette kan gjerast innan åtte år etter at konvertering skulle skjedd. Altså har studentar god tid til å ta att tapte studiepoeng, og til å få full konvertering. Å gjennomføra studia på normert tid er eit krav studentar må avfinna seg med. Det skulle berre mangla. Det kan ikkje vera staten si opp-
gåve å finansiera livsopphaldet til personar som, utan grunn, ikkje produserer det studiestipendet skal finansiera. Likevel finn altså studentorganisasjonane det for godt å svinga pisken. Kan dei finna ein betre plass å kutta i eksisterande ordningar? Studentorganisasjonane har vist at evne til slik heilskapstenking er mangelvare. Diverre. For studentane treng organisasjonar som på ein seriøs måte kan framføra krav og nye idear for å betre studenttilværet. Også i eit privilegert land som Noreg.
TORSTEIN FJELDET LUNDE FORMANN, HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN (INNLEGGET ER KORTA NED, RED.)
Miljømarked - “huset under broen” Bruktmarkedet Professor Hansteensgt. 55 Tlf. 55327866 Alt i brukt Åpningstid: 1000 - 1630 Torsdag: 1000 - 1900 Lørdag: 1100 - 1500
Kjøp miljøvennlige julegaver! 13