bildene ble malt med en mopp av Kjartan Slettemark på Muséplass 1 mens han sang «Kjerringa med staven». Tenk en av maleriene som fortalte nettopp dette? I dag står det ingenting.
ransen med andre. Her kan kunst spille en viktig rolle. – Det viktigste rådet vårt er at bedrifter og private må tørre å kjøpe kunst som provoserer og gjør at folk må tenke. Her er samtidskunst en viktig brikke, sier Orderud. For moderne kunst har evnen til å skape debatt. I det lange løp kan dette hjelpe til å styrke samholdet mellom de ansatte og studenter fordi man stopper og diskuterer det man ser. Men samtidskunst trenger også bevisstgjøring og forklaring. Ikke minst må folk vite hva de faktisk ser på. Der har Universitetet i Bergen mye å lære av blant annet Telenor.
KUNST SOM ANSIKTSLØFTNING - Telenor ble sett på som en tung og treg offentlig bedrift, men etter privatiseringen ønsker vi å vise at vi er en moderne bedrift som henger med i tiden, sier leder for Telenors kunstsamling Sissel Ree Schjønsby. Den norske kommunikasjonsgiganten har derfor brukt 70 millioner kroner på kunst og utsmykning. Og trauste Telenor har bare kjøpt nytt. - Denne nye kunsten skal vekke inspirasjon og engasjement. Den skal signalisere innovasjon. Det er helt tydelig at folk virkelig tar stilling til denne kunsten. Den provoserer. Mens vi i starten opplevde en voldsom skepsis blant mange ansatte til denne moderne typen kunst, har de siste interne spørreundersøkelsene våre signalisert at de som har minst kunst rundt seg spør om mer, sier Ree Schjønsby. For å snu denne skepsisen har kunnskap vært viktig. Ikke bare har bedriften trykket opp brosjyrer om kunstverkene, men den skal også legge ut informasjon på intranettet. Noe å tenke på for Universitetet, kanskje? For i en gang i første etasje på Psykologisk fakultet henger 12 malerier. På hvite lerret er det malt med blått, gult og rødt. Det er Kjartan Slettemark som har
laget dem. Men det er det bare kjennere som vet, ettersom kunstverkene ikke er merket med navn. – Jeg husker hvordan Kjartan Slettemark lagde disse bildene på et performance-show utenfor Muséplass 1 i 1996. Han sto og sang «Kjerringa med staven» mens han malte på de hvite lerretene med en mopp og en smørkjerne med maling. Dette er et eksempel på hvor mye mer man kan få ut av kunstverk med litt bakgrunnskunnskaper, sier Takvam.
«MORD I BRUN SAUS» Sylvi Cook Evjenth og Bente Milch sitter i Utvalget for kunstnerisk utsmykning ved UiB og har ansvaret for å vurdere og å kjøpe inn kunst til Universitetet. Utvalget består av representanter fra UiB, en utøvende kunstner og en studentrepresentant. Det eneste kriteriet de jobber etter når de velger ut kunstverk, er at det skal være god kunst. Men hva er det? - Det får du ingen til å si noe om. Det handler om smak og behag. Men vi er forsiktige med altfor provoserende kunst, selv om det aldeles ikke er noe galt med å provosere og skape debatt, understreker de. På 70-tallet ble «Mordet på Andreas Baader» av Odd Nerdrum hengt opp på Studentsenteret. Det skapte så stor strid at Nerdrum tok det tilbake. Det er nå innkjøpt av Astrup Fearnley-muséet i Oslo for flere millioner kroner. - En av kritikerne på den tiden var misfornøyd med det kunstneriske uttrykket og omtalte maleriet som «mord i brun saus», forteller Cook Evjenth. Det er altså delte meninger om det som blir valgt ut, og hva som er god kunst. For å bedre kunne avgjøre hva som er «god kunst» for Universitetet i Bergen, ønsker utvalget
TRADEMARKS. Ole Martin Lund Bøs fire kunstverk fra serien Trademarks mister mye av sin verdi når de konkurrerer om plassen med en av Administrasjonskvartalets søppelkasser.
seg et større engasjement for kunsten, spesielt blant studentene. - Vi savner et estetisk utvalg blant studentene som kan gi oss tilbakemeldinger, utfordre oss og komme med innspill, oppfordrer Milch. Dette mener de blir spesielt viktig når det nye studentsenteret skal smykkes ut. Og damene har allerede visjonene klare. - Tenk om vi kunne få en kafé der både studenter og ansatte kunne trives. Det kunne vært et slags visningsrom med skiftende utstillinger, fantaserer de. Kunstutvalget er veldig glade for at den eksisterende kunsten nå er kartlagt. Men de skulle gjerne hatt penger til flere prosjekter, for eksempel nettopp det å få merket kunstverkene rundt omkring på Universitetets område. - Vi ønsker oss en person som kunne hatt som hovedbeskjeftigelse å ta seg av kunsten. God kunst koster, og det er viktig at noen har tid til å ta vare på den, sier Sylvi Cook Evjenth.
TILSLØRT KUNST - Se her! Dette går bare ikke an! Vi er i tredje etasje i Administrasjonskvartalet i Christiesgate 18 og Tone Merete Takvam er i harnisk. På en hvit vegg henger fire verk i serien «Trademarks» av den unge kunstneren Ole Martin Lund Bø. Trykkene «Tilgivelse», «Nærhet»,«Omsorg» og «Ømhet» spiller på kjente reklamelogoer mot en enkel hvit bakgrunn og er også utformet som reklameskilt i plast med lys. Men budskapet i verkene står i skarp kontrast til formen de er gitt. Presentert i det offentlige rom, er budskapet fjernt fra den agenda billboards og lysskilt vanligvis har. Men det er ikke kunstens politiske bud-
skap som irriterer Takvam. Det er plassen bildene har fått. Ikke bare henger de på et vegghjørne med et dystert landskapsmaleri på den motstående veggen. Foran bildene står det også en sort søppelkasse. I følge entreprenørene stjeler dette den plassen trykkene egentlig fortjener. For Lund Bøs bilde var tiltenkt en viktig rolle i Universitetets kunstsamling. - Ideen bak disse innkjøpene var at kunstverkene kunne flyttes rundt, fordi de hadde et viktig budskap, sier Orderud. Men det har ikke blitt gjort. Til det trenger Universitetet noen som kan ta på seg oppgaven. Og det har de jo ikke.
METROPOLIS I MØRKET I bakgården på Studentsenteret står skulpturen «Metropolis» og griper grådig mot himmelen. Arne Vinje Gunneruds svevende skyskraperby fra 1974 dekker pipa til studentsenteret og er preget av filmen «Metropolis» og dens dystre fremtidsvisjon. Men den gigantiske betongkolossen har tapt kampen om studentenes gunst. For i Studentsenterets opprinnelige planer skulle plassen bak bygget være studenthusets hovedinngang. Det ville gitt Gunneruds skulptur en ideell plassering. Men slik ble det altså ikke. I dag står «Metropolis» ensom som et eksempel på 70-tallets brutalistiske monumentalkunst. Metropolis tapte for ulvene. For når det viktigste med kunst er å skape tilhørighet og debatt har du lite å stille opp med om du ikke blir sett.
Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no og
S CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no