MAGEDANS OG BALANSEKUNST. Det skjer mye på Fantoft en lørdagskveld. Fabian Boulange (forrige side) surfer på et rullende brett. Ruth (t.v.) og Emily ler så det ljomer i korridoren når j
Det er lørdag ettermiddag, og vi nærmer oss høyblokkene med tvil i sinnet. Hvor spennende kan det bli i disse ruvende sovjetbygningene? Vi tar trappene oppover, det kommer ukjente og sterke matlukter fra hver etasje. Tilfeldigheter vil ha det til at vi havner i åttende. Med nølende skritt går vi innover i korridoren. Det lukter såpe og rene gulv. – Jeg har nettopp vasket kjøkkengulvet, dere skulle sett det, helt svart. Og bordet var nesten like ille, etter all dansinga, ler Claire Philippoteaux. Det er dagen derpå inne på kjøkkenet, det sosiale samlingspunktet for hver korridor. Her diskuteres alt fra Irak og Bush til hverdagssladder. Claire er fransk, og i går arrangerte de karneval. Hun har festet til seks på morgenen, og virker uforskammet opplagt. I natt var det kostymedrama og dansing på bordene. En jente var liksom-gravid og fødte ungen på kjøkkengulvet til et jublende publikum. Folk fra alle etasjer var innom, nærmere 60 personer tror Claire. Jeg lurer på hvordan 60 karnevalskledde mennesker får plass på et så lite kjøkken, med en gulvflate på cirka 15 kvadratmeter. Og bordet fyller halve rommet. – Det blir alltid plass på en eller annen måte. Folk henger rundt i korridorene og på noen av rommene, ikke bare på kjøkkenet, forklarer Claire mens hun spanderer espresso.
FRANSKE CRÊPES OG TYSKE POTETER
En telefon ringer, Claire løper ut, ringelyden kommer fra hennes rom. I neste øyeblikk høres et fransk hvin. – Hiiiihiii! Claire kommer løpende tilbake til kjøkkenet. – Det var Julie i telefonen, hun var så full i går. Claire ler og gestikulerer vilt med armene for å illustrere at Julies hår sto til alle kanter. Julie Ligny er også fransk, og bor i samme korridor som Claire. – Jeg måtte hjelpe henne til sengs i natt. Det er det som er så bra med fester her på Fantoft, man kan gå og legge seg når man vil, det er aldri lang vei til senga. Forrige gang var det Julie som måtte hjelpe meg, vi passer på hverandre, forteller Claire. Julie kommer inn på kjøkkenet etter en tur i dusjen. Hun er ikke like energisk som Claire. Benjamin Aas, som er tysk, har også kommet inn, og påberoper seg rollen som kjøkkensjef. – Benjamin, har du vasket korridoren? spør Claire strengt. Det har han, selvfølgelig, og himler påtatt oppgitt med øynene. Julie har begynt å lage franske crêpes, alle i korridoren er invitert fordi hun slapp unna vaskingen og ryddingen etter festen. – Julie husker ingenting fra i går, hun var ikke i nærheten av gulvet, dansa på bordet med en italiener,
Benjamin hermer ertende. Han skreller poteter, er ikke i form til fransk søt mat. – Benjamin lager sin egen tyske mat, kjempespennende, mobber Claire. De franske jentene etterligner tysk aksent. Tysk mat er kjedelig. Men mobbingen er gemyttelig. Det er blitt folksomt på kjøkkenet i åttende. Det er Ronald Fuhrer fra Berlin, amerikanske Emily Torstveit og Ruth Bett fra Kenya. De vimser rundt, lager kaffe, vasker opp og prater om festen i natt. Kjøkkenet er fylt med latter og høylydt diskusjon. Det lukter fristende fra Julies steking. – Du burde gjøre noe med det håret ditt, mener Ruth. Benjamin stønner, og mumler noe med jenter og at de bare maser fordi han er tysk. MANN I KJOLE OG RYTMISK PULING
Emily vil gjerne vise oss rommet sitt og bildene fra Halloween-festen de hadde i fjor. Benjamin blir flau når Emily nevner bildene. Han hadde på seg en knallblå damekjole som visstnok var meget kledelig, og egget seg innpå alle hankjønn. Emily er den eneste i korridoren som snakker flytende norsk, en syngende Stavangerdialekt. Hun bryter ut i et oppgitt amerikansk sukk når hun får høre at gutten over henne får besøk av kjæresten. – Jeg hører alt, påstår hun og skal illustrere lyden fra
kjæresteparets sengehy misk i bordflaten. Talle – Mindre oppvask, Claire vil ha oss med p ferdig. – Det er en karneva – Igjen? spør Claire Ja. Gårsdagens kos Claire blir en blom struttende pupper. Foto om å få låne den skinn får han. Den er åletran – Jeg har et maged reslår Emily til meg. Jeg nøler. Bar mag skjørt og lilla bh, med kostymedesigner. Det r meg. – Alle jenter burde blir så elegante, sier Em ganger som magedanse på puppene. Jeg slippe risler i paljettene. Den
KJÆRLIGHETSBREV O
De andre er klare til å g ken kommer det et ove