Tyggismåka
Tegnet og skrevet av Elin Rise Strek forlag
Den tøffeste nabomåka kom så fort og landa så hardt at måkeungen mista balansen og falt bakover. Da nabomåka så det, sa hun det hun tenkte, uten å tenke seg om.
– Du kan’ke bli med. Du er for liten. Mammaen hjalp ham opp igjen. – Neida. Han er stor nok, trøsta hun.
Da la den tøffe nabomåka hodet på skrå og skula på måkeungen. Hun va’kke så sikker på det, og da ble’kke måkeungen så sikker lenger heller.
– Javel, men i byen må du klare deg sjøl. Og du må passe deg for menneskene, ropte hun og fløy opp til de andre. Måkeungen kikka nervøst på mammaen sin.
– Hva er mennesker? spurte han.
– Det er de med armer og bein, det, smilte hun. Og så måtte han fly etter de andre.
De fløy så høyt at mammaen bare ble som en liten prikk langt der nede.
Han blåste. Og blåste. Og blåste. Og bobla ble gigantisk.
– Ikke stopp! ropte måkeungen. – Ikke stopp før det smeller!
Gutten blåste enda litt til, og nå begynte bobla å skjelve og riste – og så smalt det. BANG!
