Tro og fornuft
ke systemer ikke kunne gi tilfredsstillende svar på livets viktigste spørsmål. I kristendommen fant de den visdom de gjennom hele sitt liv hadde søkt og lengtet etter. Det skjedde ikke her en hellenisering av kristendommen, som den tyske teolog og kirkehistoriker Harnack og flere andre hevder. De begrunnet denne påstand med at det kristne innhold hos disse apologeter var tynt. Her må det påpekes at de skrev mot romerske keisere og filosofer, som de måtte møte på hjemmebane for i det hele tatt å bli forstått. Så her ligger årsaken til at de forsvarte det genuine i kristendommen med filosofiske argumenter. Men i tillegg til disse apologetiske skrifter forfattet de også antiheretiske bøker med dyptpløyende og utelukkende religiøst innhold. Enkelte filosofer som gikk over til kristendommen, beholdt også etter sin konversjon enkelte bruddstykker av sin tidligere filosofi, men gav dem kristent innhold, slik – som tidligere nevnt – også evangelisten Johannes gjorde. Etter hvert som stadig flere fra den høyere klasse gikk over fra hedendom til kristendom, steg behovet for gedigne lærerkrefter. Det ble dannet to teologiske skoler: en i Alexandria og en i Antiokia. Begge skoler gav filosofiundervisning før selve teologistudiet. Begge skoler benyttet seg av filosofien kun som redskap for å beskytte de kristne trossannheter mot hedningenes angrep. I Alexandria støttet man seg til den platonske filosofi, i Antiokia til den aristoteliske. Filosofi og teologi i middelalderen I middelalderen ble denne linje videreført og fant sitt høydepunkt i verkene til dominikanermunken Thomas Aquinas. Det etter datidens oppfatning originale ved Thomas var at han forlot den teolo17