På sporet av de første kristne - fra Jerusalem til Roma

– Ja, – mye tyder på det, for ikonografien er den samme overalt: Han er temmelig skallet, han har langt og tynt skjegg, en litt krokete nese – det finnes også litterære belegg for dette. Moderne kirkekunst respekterer denne antikke tradisjonen.

– Hvor gammel ble han?

– Vanskelig å si, avhenger av når han ble født … Sier vi mellom 50 og 60, er vi rimelig sikre.

Vi vender tilbake til byen – pater fortjener sin kvelds.

Katakomben San Sebastiano hører med til historien om Peter og Paulus i Roma.

For alt tyder på at man under forfølgelsestider (kanskje under Valerian, 253–259/60?) gjemte apostlenes ben her ute, inne i byen kunne de ikke alltid være trygge. Stedet er det siste du ser etter en omvisning i katakomben. Her er en hel vegg med bønnerop til de to martyrene.

Altså fikk de ikke hvile i fred, selv i døden. Men straks forholdene ble tryggere, ble deres levninger flyttet tilbake til det opprinnelige hvilestedet.

Det er vinter, vinden hyler og regnet slår mot oss, paraplyene vrenges og ugudelige ord kan høres fra den ene og den andre. Men prøvelsenes tid er straks forbi, og vi har tak over hodet. Så følger nedstigningen til det underjordiske Roma, der det alltid er mildt og fuktig. Kjente ansikter smiler til oss i billettskranken – Buona sera, padre!

– Hvor kommer gruppen din fra denne gangen?

– Fra Norge.

– Stakkars dere, vi har et fryktelig vær denne vinteren …

– Ta det helt med ro, søster – alt er verre hjemme …

– Har dere sne?

– Massevis!

– Povera gente! Er det også kaldt?

287