HEYERDAHL I VINDEN

Tekst Mats Vederhus Illustrasjon Mimi Hemsett Foto Arkivet fra Kon-Tiki museet

– Eventyreren og etnografen Thor Heyerdahl åpnet verdens øyne for kulturutveksling mellom søramerikanere og Polynesia, lenge før noen hadde trodd at det gikk an. Selv om den vellykkede KonTiki-ekspedisjonen ga opphav til to bøker samt en Oscar-vinnende dokumentarfilm, klarte han aldri å overbevise andre vitenskapsfolk om at han hadde rett. Før nå.

Thor Heyerdahl ble født i 1914, på en tid da verden fortsatt var i en brytningsperiode mellom det kjente og ukjente. Store deler av verden var allerede kartlagt, men det gjenstod ennå områder der mennesker ikke hadde satt sin fot. Spørsmål om hvordan verden ble bosatt, og hvordan det kunne eksistere mennesker på noen av verdens mest avsidesliggende steder var ubesvarte. Disse spørsmålene opptok store deler av Heyerdahls liv og virke. sentralt problemstilling for Thor Heyerdahl. Var det folk fra Peru i Sør-Amerika, eller folk fra Asia som hadde befolket denne øygruppen? På hans tid var den allment godtatte teorien at Polynesia måtte ha blitt bosatt fra Asia, ettersom det lå nærmere.

Heyerdahl gjorde seg derimot andre betraktninger. I 1937 dro han på en kombinert bryllupsreise og ekspedisjon til øyen Fatu Hiva i Polynesia, sammen med sin første kone Liv. Målet med reisen var å forlate sivilisasjonen og leve i komplett harmoni med naturen. Under oppholdet la han merke til at vegetasjonen, vinden og havstrømmene indikerte at Polynesia kunne ha blitt bosatt fra Sør-Amerika heller enn Asia. Den muntlige fortellertradisjonen på begge sider av Stillehavet om en mektig gud støttet også denne teorien.

Guden Viracocha, bedre kjent som Kon-Tiki, ble tilbedt av sør-amerikanere som guden av solen og stormer. Sagnet sier at Kon-Tiki skal ha forsvunnet over Stillehavet for aldri å returnere. Heyerdahl undret seg over hvordan fortellinger om solguden også hadde oppstått i Polynesia.

Etter å ha bodd sammen med Kwakiutl-indianerne fra 1939-1940, begynte en teori å forme seg i hodet hans. Han bestemte seg i 1947 for å foreta den samme reisen som Kon-Tiki gjorde for over tusen år siden, for å bevise at teorien om at Polynesia ble bosatt av sør-amerikanere stemte. Han hadde da opplevd nederlag på nederlag hos vitenskapelige utgivere som nektet å publisere teorien hans i tidsskriftene sine. Fordi ingen trodde på teorien hans, klarte han heller ikke å skaffe finansiering til ekspedisjonen. Men etter å ha samlet sammen et kobbel av modige eventyrere fra Norge og Sverige - en av dem, Torstein Raaby, skulle senere dø i et forsøk på å nå Nordpolen på ski - klarte han til slutt å overbevise presidenten av Peru, Jose Luis Bustamente y Rivero, om at peruvianere kan ha vært de første som satte sine føtter på Polynesia. Dermed skaffet presidenten penger til veie gjennom

havs, på en balsaflåte som alle trodde kom til å synke, klarte Heyerdahl og mannskapet å komme seg i land på atollen Raroia. Til tross for en vellykket ekspedisjon skulle det likevel ta lang tid før vitenskapsfolk kunne bekrefte teorien hans. At Polynesia ble befolket av folk fra Asia stod støtt.

En nylig publisert forskningsartikkel i tidsskriftet Nature viser at det har vært kontakt mellom polynesiere og folk fra det som i dag er Colombia rundt år 1200 evt. Det var en skjebnens tilfeldighet at de første sør-amerikanerne ser ut til å ha dukket opp på Fatu Hiva, som også var Heyerdahls første møte med Polynesia. Det betyr at Heyerdahl hadde rett i at verdenshavene ble krysset av folk fra eldgamle sivilisasjoner i SørAmerika. I og med at DNA fra Sør-Amerika finnes i dagens polynesiere, betyr det at folkene ikke bare utvekslet kultur da de møttes - for eksempel ananas, som opprinnelig er en Sør-Amerikansk frukt - men at de også fikk barn sammen. Reidar Solsvik, kurator ved Kon-Tiki-museet, mener at denne studien har mye å si for Heyerdahls ettermæle.

– Studien beviser at det må ha eksistert kontakt mellom sør-amerikanere og polynesiere. Hvis det skulle vise seg ved senere undersøkelser at sør-amerikanske indianere faktisk har seilt ut i Stillehavet og ankommet Polynesia før antatt asiatiske sivilisasjoner, så ville det bli enda mer betydningsfullt, sier Solsvik.

Han tror at Heyerdahl ville sagt seg godt fornøyd med studien.

– Han hadde i hvert fall fokusert på det faktum at spørsmålene han stilte i alle år var vel funderte, og at de nye studiene gjør at de nå endelig kan diskuteres ordentlig. Reidar Solsvik. Foto: Kon-Tiki Museet.