STOFF #45 by Stoff

BERGEN

•

M A R S 2021

•

N R 45

•

Å R GA N G 7

TENNER VI PÅ VOLD MOT KVINNER? DRUGS

•

M AG I S K E S T E I N E R

•

TILBAKE TIL MARS

•

M A N N L I G M U S I K K B R A N SJ E

FØLG STOFF nye saker hver uke @stoffmagasin

INNHOLDSSTOFF

LEDER

TRE KULE

LESERINNLEGG

KOMMENTAR: BERIT NORSTRAND

FEMINISTISK PORNO

RUSREFORM I PRAKSIS

ETT ÅR MED KORONA

DIRTY VEGAN

TEATERANMELDELSE

KJØNNSUBALANSE I MUSIKKEN

VISUELLE SPRÅK PÅ ZOOM

FOTOSTOFF

BASSER I DRESS

LØST GJENFORTALT

MÅNEDENS DEBUTANT

KRYSTALLER

SMITTESLAGET PÅ HØYDEN

KVINNEKVISS

SE OG HØR, HER OG NÅ

SIDEN SIST

24 31

ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Ingeborg Undheim Hans Magnus Støp Meland Amalie Vadla

fotoredaktør

Nina Thuestad Forus

nettredaktør

Aksel Persen

illustrasjonsansvarlig art director webmastere redaksjonen

Mimi Hemsett Ane Martine Tømmeraas Emilie Hemsett, Helene Sophie Gåskjenn Amanda Schøyen, Astri Nyaas, Christine Hausken Kjærandsen, Daniel Arnesen Sellami, Endre Vassenden, Ida Otilde Haugland, Idun Kjøl Wiig, Inga Myrene Nørstebø, Ingrid Kallestad, Jørgen Engebret Børdahl, Karl Anders Bondø, Kaspara Aavik Stoltze, Martin Lie-Nielsen, Mats Vederhus, Oda Litland, Saskia Brennen, Selma Ebne Røeggen, Stine Jahnsen Guttormsen, Synnøve Reitan, Åsalinn Arntzen Dale

foto/illustrasjon Benedikte Bergevik, Embla Müller, Fredrik Geving Bedsvaag, Jonatan Winther, Kari Orvik Olsson, Maiken Larsen Solholmvik, Marthe Hagelien, Mia Ellisiv Almaas Ewings, Ronja Maria Rodriguez Solbø, Synnøve Areklett Garmann

grafikere Mimi Hemsett, Synnøve Areklett Garmann

daglig leder Natalie Preminger styreleder Jógvan Helge Gardar forisde Embla Müller bakside Ronja Maria Rodriguez publiseringsdato 16.03.2021 trykkedato 15.03.2021

LEDERSTOFF

EI KRAFTIG UNDERVURDERING AV MENN Det er eit velkjent faktum at legaliseringa av p-pilla på syttitalet endra kvinner si fridom markant – også seksuelt. Moglegheita for å ha sex utan å bli gravid, har frigjort kvinner frå eit determinert livsforløp, kor kjøkkenarbeid og barneoppdragelse trumfer karriere og sjølvrealisering. Sidan den tid, har det kome ei rekkje andre alternativ for kvinner på markanden. Likevel er ingen av desse hundre prosent sikre mot graviditet, og nyare forsking på effektane av p-pillebruk tyder på at biverknadane ikkje berre kan vere plagsomme, men også fatale.

ikkje å spørje rett før, og iallfall ikkje rett etter, du kjem: «du går på pilla, ikkje sant?». Med fleire tilbod om prevensjon for menn, vil ein unngå fleire uhell. Det betyr også færre abortar (så slepp Ropstad innskrenke denne rettigheita vidare).

Hormonell prevensjon for kvinner har – i tillegg til sine positive effekter, så klart – fleire negative biverknadar, blant anna humørsvingingar, migrene, auka risiko for blodpropp, hjarteinfarkt, hjerneslag og brystkreft. Nyare studier tyder også på at p-pillebruk kan ha ei samanheng med For kvinner er det altså ei rekkje alternativ. For menn alvorleg depresjon og sjølvmord. Forsking på manner det berre to tilgjengelege: kondom og vasektomi. Ei leg prevensjon har pågått i fleire tiår, og det er funne fleire gode alternativ refertilisering etter av både hormonell ei sterilisering koster Å FREMME MANNLEG PREVENSJON og ikkje-hormonell over 30.000 kroner, og type. Biverknadane resultatet er usikER EIN VINN VINN SITUASJON FOR er få, og mogleghekert. Ønsker ein å halde seg seksuelt BÅDE TALET PÅ DEI IKKJE PLANLAGTE ita for å reversere prevensjonen stor. aktiv, er det enklaste Forsking på kvinalternativet dermed GRAVIDITETANE ABORTSTATISTIKKEN neleg prevensjon kondom. I august LIKESTILLING OG KVINNEHELSE har også pågått i 2017 skreiv Stoff fleire tiår, men dei om forskinga på prevensjonmidlar for menn, og korleis utviklinga av både sikraste midla mot graviditet har fortsatt fleire negative hormonelle og ikkje-hormonelle alternativ hadde kome konsekvenser for kvinners helse. Å få mannleg prevenlangt på veg. Presseansvarlig for ein av produsentane sa sjonsmidlar ut på marknaden, er dermed ein vinn-vinndå at produktet deira kunne vere ute på marknaden om situasjon for både talet på dei ikkje-planlagte graviditeto til tre år, dersom dei fekk midler til å gjennomføre tane, abortstatistikken, kvinnehelse og likestilling. testing. Nesten fire år seinare er det enno ingen nye alSå kvifor er ikkje fleire alternativ tilgjenglege for menn? ternativ tilgjengelege. Det vanlege svaret er at det ikkje eksisterer eit marknad Sett i samanheng med at det krevst både ei eggcelle for det. Dette slit eg med å forstå. Betyr det at menn og ei sædcelle for å bli med barn, er dette rart. Tal frå tenker at dei ikkje har eit ansvar for å forhindre ein TNS Gallup sitt Helsepolitiske baromenter frå 2016, graviditet? I så fall er det ei kraftig undervurdering av viser at ei av fire kvinner har blitt gravid utan at det var menn. Kvifor skal ikkje menn ønske å få betre kontroll planlagt. Sjølv om ein bruker p-pilla riktig, kan ein over eigen reproduksjon? rekne med at tre av 1000 brukarar vil bli gravide i løpet av eit år. Då hjelp det lite at Noreg ligg på verdstoppen i kondom-unnasluntring. Funfact: Det held dessverre

.»

Ingeborg Undheim ansvarleg redaktør red@stoffmagasin.no

Illustrasjon: Kari Orvik Olsson

04 STOFF

MARS 2021

K O M M E N TA R S T O F F

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Stina Ellevseth Oseland Miljødirektør i Bergen kommune Foto: Øyvind Tveit

Anders Beyer Direktør for Festspillene i Bergen og professor ved Universitet i Bergen Foto: Hans Jørgen Brun

Halvor Nordhaug Biskop i Bjørgvin Foto: Jens Eldøy

På denne dag: carry yourself with the confidence of a mediocre white man.

Mine to døtre kaller meg feminist og det er jeg stolt av. Jeg ser utfordringer de har som helt nyutdannede og deres daglige kamp for å oppnå samme betingelser som menn. Det er langt igjen til vi kan feire likestillingen på arbeidsmarkedet, og som hvit mann i en topplederstilling er man ekstra forpliktet til å fremme kvinners rettigheter på alle områdene som stadig halter akterut.

Øvelser til kvinnedagen 8. mars. - fra en mann født i 1953. Ved kvinnedagen kan det være interessant å utfordre gamle tankemønstre og betingede reflekser om kjønnsroller og kjønnsegenskaper i hjernene våre. Her er noen øvelser til fritt valg.

Bry deg. Om de rundt deg, de nær deg. De du er uenig med, og de som er langt borte. Bruk utestemme når det trengs. Spesielt på vegne av de som ikke har hverken ute- eller innestemme. Senk forbruket ditt: Rydd i skapene dine, inviter så mange som er smittevernmessig forsvarlig, og bytt klær og bøker og sko! Ikke lag for stramme livsplaner – det er mye bedre å bli glad for noe uventet enn skuffa over noe som ikke gikk etter planen. Og du: det er bedre å gjøre noe feil på en interessant måte, enn å gjøre det riktig men kjedelig. Med andre ord: vær snill med deg selv. Mot naturen. Mot folk. Ha alltid Pippi i bakhodet: Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert. Og for guds skyld, sjekk deg!

MARS 2021

Ettersom årene går, blir man stadig mer immun mot hva omgivelsene måtte mene om hvem man er og hvem man burde være. Her ligger det en stor frigjøring. Shakespeare sier det med tre ord: «Ripeness is all». Modenhet er alt. Jeg er både moden og veldig voksen, og ikke lenger så opptatt av hva folk mener om meg og det jeg driver med. Rundt deg er det mye støy som kan bringe deg ut av fatning. Hold fast i det du står for og ha fokus på dine mål. Da blir du et lykkeligere og mer helstøpt menneske. Jo tidligere du kan ta et meningsfullt oppgjør med den samfunnsskapte og religionsbaserte normaliteten som kan være drepende for den frie tanken og din evne til å tenke kreativt, jo bedre er det. Tro på deg selv, du har flere talenter enn du aner. Det skal nok gå alt sammen.

Til mennene: - Sett deg ned med et tent stearinlys og en blomst på bordet og skriv et kjærlighetsdikt til kjæresten din (eller den du håper skal bli det). - Les en bok av Hanne Ørstavik eller Vigdis Hjorth - Se tre program av Urix på NRK og lag en statistikk over kjønnsfordelingen hos programlederne og kommentatorene. - Strikk en sokk (for de viderekomne) - Les det fjerde kapittelet i Johannesevangeliet og se hvordan Jesus møter en kvinne ved brønnen. Til kvinnene: - Finn en skråning med tilstrekkelig snø til at du kan lande mykt, og lag deg et skihopp. - Les en bok av Per Pettersson eller Jon Michelet. - Se tre program av Urix på NRK og lag en statistikk over kjønnsfordelingen hos programlederne og kommentatorene. - Skift olje på bilen din eller smør sykkelkjedet. - Les det fjerde kapittelet i Johannesevangeliet og se hvordan Jesus møter en kvinne ved brønnen.

STOFF 05

K O M M E N TA R S T O F F

leserinnlegg

HVILKEN RUSREFORM VIL VI HA? War on drugs har ikke fungert. Det funket ikke for Richard Nixon eller Ronald Reagan, det har ikke fungert for Norge heller. Tekst Helena Haldorsen, Stortingskandidat Hordaland Arbeiderparti Foto Privat

«Jeg tok meg en lainer på fest, kokain er ikke så farlig». «Hun hadde med seg en joint, vi røykte den et stykke unna festen». «Jeg kommer aldri til å prøve heroin». Dette er setninger vi hører, har sagt og andre har hørt, som en del av ulike miljøer i dagens Norge. Ikke er de så uvanlige heller. Mange prøver, få fortsetter Mange av ungdommene våre og våre voksne har prøvd ulovlig rus, eller drukket alkohol før fylte 18 år. Mange har prøvd hasj eller kjenner noen som har prøvd det. Det er få som fortsetter å bruke det. Rusreformen har to aspekter ved seg. Den ene handler om disse. Ungdommene våre, de unge voksne – folk som liker å ta seg en blås. Det er ulovlig i dag, du kan få bot, rulleblad eller samfunnsstraff. Avkriminalisering av mindre brukerdoser handler ikke om økt rusforbruk. Det handler om å gi ungdommer og folk generelt, et sted å gå når rusen tar overhånd, når man er redd for at man er på dypere vann enn man selv klarer å svømme i. Det er ingen som vil bli rusmisbrukere, det er en flukt fra tilværelsen.

Det samme gjelder alkoholikere. Det vil være like ulovlig å drive med storsalg av rus.

utenforskap. Det utenforskapet begynte før første inntak av rusen, kanskje etter; «rus er galt, skjerp deg».

Dersom en 16-åring blir tatt i å røyke hasj i dag, kan hun eller han risikere en prikk på rullebladet, og med det, fratatte muligheter for å bli enkelte ting i livet.

Alkohol er akseptert som en del av kulturen. Når mennesker beveger seg over til tyngre stoffer eller hyppigere bruk, er ikke dette tilfeldig, det er en videre flukt fra tilværelsen. Rusreformen er en sosialreform. Straff av ungdommer eller syke folk fører ikke til noe godt, den vonde spiralen fortsetter bare. Systemet vi har i dag er et bevis på det.

Når vi er unge, er vi ekstra nysgjerrige og åpne for nye impulser. Det hender at vi, eller en av våre, havner i et miljø hvor rusbruk er mindre problematisk. Foreldre vil fortelle at det er galt - skolen og hjelpetjenester vil ofte si det samme. Javel, hvis man da har gjort noe galt som ung – man føler seg trygg på det i miljøet hvor rus er akseptert, men er redd for hvordan andre vil reagere. Kanskje har man fått negative reaksjoner i utgangspunktet, men prøvd det likevel – hvor skal man snu seg? Straff har fungert dårlig Poenget med rusreformen er å fjerne stigmatiseringen av bruk av rus. Alkohol er også et rusmiddel, men alkoholikere får ofte hjelp - fordi denne rusen er lovlig. Her kommer vi til det andre aspektet ved rusreformen.

Vi har ungdommer som tar livet av seg fordi de ikke tålte å være utenfor fellesskapet, det største av dem alle; samfunnet. Ungdommen kunne ikke lenger bli det de ville. I Norge er vi rause med hverandre. Vi stiller opp for naboen og vi jobber hardt for å få ting til. Hvorfor kan ikke dette også gjelde for folk som har et rusproblem? Det å straffe folk for å ha en avhengighet er politikk og et menneskesyn vi må legge igjen i det forrige tiåret. Det fungerte ikke for Richard Nixon eller Ronald Reagan, det har ikke fungert for Norge heller. Spørsmålet er ikke om vi skal gjennomføre en rusreform i Norge, spørsmålet er; hvilken rusreform vil vi ha?

Folk blir ikke rusmisbrukere fordi «hasj er digg». Det å ruse seg overdådig daglig handler om

«VI HAR UNGDOMMER SOM TAR LIVET AV SEG FORDI DE IKKE TÅLTE Å VÆRE UTENFOR FELLESSKAPET»

06 STOFF STOFF 8

MARS 2021

K O M M E N TA R S T O F F

På tide med en «Omstart30» for fordommene dine, Nordstrand Det er skremmende at Berit Nordstrand, som lege, tjener penger på å spre feilinformasjon om ADHD-diagnosen. Tekst Ingrid Kallestad Foto Fredrik Geving Bedsvaag

Lege Berit Nordstrand preker om hvordan barn som er «rammet av ADHD» enkelt kan kvitte seg med diagnosen ved å foreta et par kostholdsendringer. Dersom en eller annen boomer hadde slurvet ned slike påstander i en ubrukelig Facebook-status, hadde jeg ikke giddet å løfte en finger. Latt boomeren leke litt, og lært hvor mye ytringsfrihet det går an å skvise ut i ekkokammeret sitt før det havner i sensur-haugen. Det er imidlertid en fullstendig annen sak når Nordstrand – spesialist i legemidler samt rus- og avhengighetsmedisin – håver inn sedler på å plante skadelig og problematisk feilinformasjon om mat og kosthold over hele landet. Myteforfatteren En dag lå Nordstrands ferske utgivelse Omstart30 på kjøkkenbenken hos mamma. Jeg bladde litt i boken, mens mamma kavet på med oppskriften som hadde gjort at hun kjøpte den. «Inflammasjon kommer av det latinske inflammatio – som betyr brann». Jeg løftet et bekreftende øyenbryn til bokstavene på boksiden. Det tok imidlertid ikke lang tid før det andre brynet fulgte etter, og jeg tok meg selv i å måpe forferdet. ADHD var oppført som et eksempel på en kroppslig inflammasjon. En brann; slukkbar med et «anti-inflammatorisk kosthold». Det kan umulig stemme. Men – hun er jo lege? Nei, ADHD er ikke kostholdsrelatert. Eller? Nei. Det er ikke det. Tidligere i år gjorde Rådet for legeetikk endelig vedtak mot Nordstrand. Rådet mener at Nordstrand bryter etiske regler for leger, ved å formidle «uriktig» og «villedende» informasjon. «Det er snakk om å utnytte pasienters helseangst, og kanskje bidra til helseangst», sier Svein Aarseth, som leder Rådet for legeetikk. Av vedtaket kan en lese at opplysningene Nordstrand gir gjennom sin virksomhet ikke reflekterer medisinsk aksepterte eller vitenskapelig dokumenterte metoder. Jeg håper du leser det jeg skriver, Nordstrand. For du har delvis rett. Det brenner i kroppen min. Men det er ikke på grunn av diagnosen min. Det er på grunn av deg. Hi vegan, bye ADHD? I artikkelen «Mat som medisin mot ADHD» hevder Nordstrand at «helt vanlig mat» sannsynligvis er en «risikofaktor for ADHD». Hvorfor har så MARS 2021 STOFF

ikke en overveldende majoritet av befolkningen diagnosen? Hvorfor har ikke søsteren min diagnosen? I artikkelen gjør Nordstrand et poeng av at forskere har påvist forekomst av visse proteiner i «ADHD-barns» urin: meieriprodukter, egg og hvete er blant dem som trekkes frem. Dette, antyder Nordstrand, kan påvirke både “hjernen og atferdsmessige symptomer”. Jeg har ingen legeutdanning. Dessuten har jeg langt ifra innsyn i hele Norges medisinske journaler (faktisk kun min egen!). Likevel vil jeg tørre å påstå at dette ikke er proteiner som kan påvises utelukkende i «ADHDbarns» urin. Men greit; det er ikke nødvendigvis det hun hevder heller. Det er trolig her det vil være lettest å forsvare Nordstrand: «Kanskje hun bare ikke ordla seg så godt» eller «Det var nok ikke det hun mente». Det er imidlertid nettopp her det er avgjørende at vi ikke ser gjennom fingrene på Nordstrands retorikk. Det hjelper ikke å smykke seg med medisinske fagbegreper og legetittel dersom det ikke finnes belegg for påstandene du drysser rundt deg. Bærer du tittelen «boomer» foreligger det ikke krav om at du skal være nyansert – Nordstrand bærer dog den vernede tittelen «lege». Det er ingen enkel tittel å få. Det er ikke en tittel folk tar lett på. Derfor er det også en tittel som forutsetter ansvar. Har en klart å bli lege, er det rimelig av folket å forvente at en klarer å ordlegge seg presist. Men iblant møtes ikke denne forventningen. Og det går an å forstå. Det går an å tilgi. Det er ikke rart at slike feil kan oppstå på stappfulle sykehus overdøvet av febrilsk tikkende klokker. Men du, Nordstrand – du har allverdens tid til å skrive artiklene og bøkene du selv beslutter å dele med hele Norges befolkning. Da er klarhet ikke en forventning; det er et minstekrav. Skaper stigma Generalsekretær i ADHD Norge, Gry Lunde, poengterer at det er viktig å komme Nordstrands myter til livs, fordi de bidrar til fordommer og stigma om ADHD. Under et foredrag i Trondheim skal Nordstrand ha hevdet at «Opptil 80 % av barn med ADHD kan bli helt symptomfrie dersom de bare legger om kostholdet». Nevropsykolog og PhD Geir Øgrim, som også leder fagrådet i ADHD Norge, avviser at det finnes belegg for

denne påstanden. Norsk barnelegeforening skriver at Nordstrands råd kan føre til at barn settes på unødvendige restriktive dietter ut fra kriterier og diagnostikk som mangler vitenskapelig grunnlag. Øgrim trekker også frem at Nordstrand som fagperson bør tenke over hvordan uttalelsene virker på berørte. Nordstrand insinuerer at «ADHDbarn» ikke får riktig kosthold hjemme, og derfor får diagnosen. «Det er et belastende budskap for foreldre som står i krevende hverdager», sier Øgrim. Jeg tenker på mine egne foreldre. Kjenner at jeg blir stolt i hele meg. Stolt av mammaen min, av pappaen min – som alltid, hver bidige dag, har dekket på middagsbordet. Jeg har hatt et sunt og balansert kosthold hele livet, takket være dem. Det er derfor det gjør så vondt, Nordstrand. Var det for lite brokkoli? Du kan kaste så mange anklager på meg som du bare orker. Men jeg ber deg; ikke sikt på mamma og pappa. Spis ditt eget smør! Nordstrand har sitt eget matvaremerke. Kjære leser, du kan gå på butikken akkurat nå og kjøpe Berit Nordstrand-yoghurt. Du kan kjøpe knekkebrødet også, for den saks skyld, eller det plantebaserte smøret. Men; kanskje du skal droppe det. Kanskje vi alle bør se den andre veien. Snu hodene vekk fra yoghurten, artiklene, knekkebrødet, foredragene, smøret og, ja, hele Omstart30 – og heller rette blikket mot medisinsk aksepterte og vitenskapelig dokumenterte metoder. De som har utdanning innenfor det medisinske fagfeltet, har monopol på kunnskap som resten av befolkningen er avhengige av. Kunnskap som kan markere skillet mellom liv og død. Selv har jeg tillit til helsevesenet. Får jeg resept på en medisin, så tar jeg den. Trenger jeg en vaksine, så biter jeg tennene sammen og tåler stikket. Men jeg kan ikke tåle misbruk av det medisinske kunnskapsmonopolet. Så ta deg en hvetebolle, Nordstrand. Det har ihvertfall jeg tenkt å gjøre.

STOFF 07

SAMFUNNSSTOFF

TENNER VI PÅ VOLD MOT KVINNER?

De lærde strides om pornografi bidrar til seksuell frigjøring, eller om den validerer et utdatert kvinnesyn. Stoff tar tempen på en omstridt bransje. Tekst Idun Kjøl Wiig og Kaspara Stoltze Illustrasjon Embla Müller

08 STOFF

MARS 2021

SAMFUNNSSTOFF Husker du første gang du så på porno? Kanskje det var da en i klassen ba deg søke på 69.com, eller kanskje du googlet «sex» på eget initiativ for å finne ut hva som egentlig var greia. Pornografi er noe de fleste har et forhold til, om man vil eller ikke. Seksuell frigjøring har fjernet noe av skammen knyttet til pornobruk, og kvinner har blitt en målgruppe for pornoprodusentene. Men det betyr ikke nødvendigvis at kvinnesynet har forbedret seg. I desember 2020 måtte Pornhub, den største aktøren innenfor pornografi, fjerne 10 millioner videoer etter stor spredning av overgrepsvideoer. Mengden videosnutter på nettet er enorm. Skjeve maktforhold og kvinnens rolle som objekt er en gjenganger, selv i porno rettet mot kvinner. Samtidig rapporterer statistikkbyrået Ungdata, at dårlig kroppsbilde og underlivsskam er utbredt blant unge kvinner: en gruppe som nå ser mer på porno enn før.

porno imagery», sier Lust.

Monica MILF er produsent for egne videoer, og jobber hjemmefra i hennes eget studio. Hun forteller at hun tidligere har jobbet for Lek. no, men alltid gjort ting på egne premisser.

Hvorvidt pornoen kan føre til mer vold mot kvinner, og styrke synet på dem som underdanige, kan ikke Bolsø svare sikkert på. Hun mener at det dreier seg om en utveksling mellom pornoindustrien og samfunnet.

– Jeg har alltid blitt respektert for hva jeg vil og ikke vil gjøre. Det er ingen som kan tvinge meg til å gjøre det jeg ikke vil. Jeg har ikke noe negativt å si om dette, det er bare et yrke jeg var valgt. Noen må gjøre dette og, vet du, sier hun.

– Det er ikke slik at pornoen er opprinnelsen til kjønnsforskjeller. De seksuelle fantasiene er den symbolske, erotiske siden av det eksisterende kjønnsforholdet.

Bolsø mener derimot at det ikke er noen prinsipielle forskjeller mellom feministisk og ordinær porno. Selv om de feministiske produsentene ikke er like kyniske og volden er tonet ned, spiller også den feministiske pornoen på autoritetsforskjeller, og er derfor ikke mer likestilt enn ordinær porno, mener hun.

Bidrar pornoen til å opprettholde kjønnsrollene?

Så helt likestilt porno vil aldri bli en suksess?

– Både og. Pornoen spiller på kjønnsrollene, men den er variert, og forsøker å svare til andre fantasier også. Det er mange nisjemarkeder for porno.

– Nei, aktørene kan opptre hensynsfullt og samtykkende sosialt sett, og dermed framstå som likestilte, men det som trigger erotikken ligger fortsatt i konvensjonelle forskjeller symbolsk sett. Også i den homofile pornografien.

Ser du på deg selv som feminist? – Jeg vil si jeg er ganske nøytral. Jeg er ikke en typisk feminist. Feminismen går litt over styr med å trykke mannfolka ned, etter min mening. Jeg synes alle mennesker skal respektere hverandre og ta hverandre for det man er. MILF mener at en måte for unge å få et bedre forhold til porno på er

Et av disse markedene er feministisk pornografi. Kvinner bak og foran kamera – Feministiske kvinner, som hadde

Seks av ti misliker egen vulva Nordmenns pornobruk vitner om at vi også trigges av symbolikken.

«DET ER IKKE RART AT NOEN JENTER TROR DET ER NOE GALT MED SEKSUALITETEN DERES NÅR DE IKKE FÅR ORGASME VED Å SE EN PENIS ELLER VED Å BLI PENETRERT.» Blir fantasiene og kvinnesynet i pornoen realitet når vi tilbringer timesvis i erotikkens verden? Og kan en industri som profiterer på våre seksuelle fantasier, uansett hvor drøye de er, bidra til seksuell likestilling? Hele Norges MILF Monica Christiansen, bedre kjent som Monica MILF, har selv vært i pornoindustrien i bortimot tre tiår. Hun mener at porno kan bidra til en økt frihetsfølelse hos kvinner. – Undertrykkelsen går begge veier hvis man vil se på hvordan porno vil ha en negativ innvirkning på samfunnet vårt. Det finnes porno som BDSM og femdom, som er mer i vinden i dag enn før. Da er det kvinner som undertrykker en mann, så det trekker jo andre veien, forklarer MILF.

bedre seksualundervisning i skolen, men hun har samtidig tillit til at folk flest vet hva de driver med. – Jeg tror ikke folk er så dumme at de ikke skjønner at det er fantasi. Det er jo noen som er mer mottakelige for å bli avhengige av porno, men slik er det med andre ting, som rusbruk og spillavhengighet også. Kvinner som tenner på undertrykkelse Utbredelsen av internett og smarttelefoner har skapt en overflod av pornografiske sjangre. Uansett hva du liker, finnes det trolig en snutt som kan tilfredsstille selv de mest tabubelagte nisjer. Voldtekt-, incestog drapsrelaterte videoer dukker stadig opp i pornografiens verden.

Hvordan er det å være kvinne i pornoindustrien?

Agnes Bolsø, feminist og professor i tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier ved NTNU, mener pornoprodusentene alltid vil strekke fantasiene våre så langt de kan for profitt.

– Jeg har ingen negative opplevelser. Du kan selvfølgelig finne dårlige arbeidsvilkår i denne bransjen, som det er i alle bransjer, men jeg har aldri vært borti det.

– Det triste er at både kvinner og menn tenner på undertrykking av kvinner. De kan også identifisere seg med ham som undertrykker: De kan forestille seg å være den som tar. Men det er ingen enkle svar.

vært en del av pornoindustrien gjennom 70- og 80-tallet, begynte å lage sine egne produksjoner på 90-tallet i California. Candida Royalle og Annie Sprinkle var sentrale navn, sier Bolsø. Det skjedde også i norden. Svenske Erika Lust og norske Anne Sofie Steen Sverdrup er bare noen av kvinnene som har tatt pornoen i sine egne hender. Erika Lust Productions har uttalt at de kvinnelige karakterene i filmene er sterke og aktive. «It’s real films with real sex, an alternative to stereotypical cheap

Monica Christiansen. Foto: Privat.

MARS 2021

Vi ligger nå rangert på 38. plass internasjonalt over antall besøk på nettsiden, ifølge Pornhub. Og vi blir introdusert for det i tidlig alder. Medietilsynet rapporterer at norske barn er blant toppen i Europa på nettporno, og mange oppsøker det i 12-13-årsalderen. Beate Alstad, spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), peker på at tidlig og hyppig pornobruk kan ha konsekvenser for egen seksualitet. – Porno er så visuelt sterkt, og gir et falskt og uriktig bilde av sex.

Agnes Bolsø. Foto: Eivind Stuevold.

STOFF 09

SAMFUNNSSTOFF

«BILDET SOM GIS I PORNOEN ER AT KVINNER FÅR SEKSUELL NYTELSE AV VOLDTEKT OG MISBRUK.»

Ifølge Pornhubs egen statistikk er 35 prosent av pornobrukerne siden 2019 kvinner. Det er en økning på syv prosent siden 2018. – Jenter ser mer på porno enn de kanskje vil innrømme, fordi mange forbinder det med mye skam. Den skammen må bort. Pornografi kan brukes til en videre utforskning av egen seksualitet, få bekreftet egne lyster og seksuelle følelser, eller brukes i forbindelse med onani. Det er flott at det å utforske og nyte sex er blitt mer akseptert og normalisert. Samtidig understreker Alstad at det er en forutsetning at man allerede er trygg på sin egen seksualitet, og at porno ikke er ens første møte med sex. – Pornoen er en «dårlig lærer» av kvinners nytelse og orgasme. I majoriteten av pornofilmer blir du som kvinne som regel penetrert i alle hull, og stønner bare de ser en penis. Slik er det ikke i virkeligheten. Da er det ikke rart at noen jenter tror det er noe galt med seksualiteten deres når de ikke får orgasme ved å se en penis eller ved å bli penetrert.

Beate Alstad. Foto: Eirik Sundt.

10 STOFF

Blant norske kvinner i aldersgruppen 18 til 30 har én av åtte vurdert intimkirurgi og seks av ti er misfornøyde med utseendet på underlivet sitt, ifølge en undersøkelse av Norstat i 2017. Senest i 2020, åpnet blogger Sophie Elise opp om å ha operert underlivet på grunn av skam. – Jeg vet at mange unge mennesker kjøper seg blekningsmidler for å bleke vulva eller penis rosa eller lyserød. Dette kan utvikle sår, som det tar tid å bli kvitt, forteller Alstad, og presiserer: – De fleste pornodamene er enten opererte, eller så er de korrigerte gjennom bilderedigering. Disse korrigerte vulvaene er lyserøde og kjønnsleppene små, i virkeligheten har ingen kvinne lik vulva, akkurat som «snøfnugg» og kommer i alle farger, størrelser og former. Hard rough sex Kvinners pornovaner vitner om at de tennes av mer enn romcom-scenarioer. I Norge søker kvinner 319 prosent oftere på «hard rough sex» enn menn, og 158 prosent oftere på gangbang, ifølge Pornhub. Jo

Ane Stø. Foto: Privat.

frekkere, mer utfordrende og spenstige fantasier du har, jo mer seksuelt opphisset kan du bli, ifølge Alstad. – Mainstreampornoen inneholder ofte mellom 80 og 90 prosent psykisk og fysisk vold. Porno gir uttrykk for ekstreme kjønnsroller og makt hvor fokuset er på mannens lyst og utløsning, og hvor kvinnene er satt i en underdanig og tjenende rolle. Mannen er subjektet og kvinnen er et objekt som blir brukt, sier Alstad.

– Porno er vold mot kvinner Porno har vært en betent politisk sak i mange tiår, og Kvinnegruppa Ottar har lenge vært en tydelig stemme imot pornobruk. Ane Stø, leder i Kvinnegruppa Ottar, mener porno motvirker likhet mellom kjønnene. – Porno formidler et nedverdigende kvinnesyn hvor koblingen mellom menns vold mot kvinner og seksualitet, er fremtredende. Derfor kan man si at porno i grove trekk er vold mot kvinner.

Hvorfor tror du en av de vanligste fetisjene blant kvinner er å være submissiv?

Kan porno være feministisk?

– Du ser jo ikke noe annet. Det er ofte veldig hard porno man kommer over på grunn av nettsidens algoritmer. Kvinner blir slått, kalt «hore» og «fitte», sier Alstad.

– Kanskje. Men det er flere fallgruver. Hvis du betaler aktørene, blir det fort prostitusjon, og hvis du vil lage noe som likner på mainstream porno, må man ta i bruk mye av de eksisterende kjønnsrollene som pornoen er en del av, sier hun.

Samtidig er den vanligste fantasien blant kvinner å ha sex med en av samme kjønn, og topp-kategorien for norske kvinner på Pornhub er «lesbian». Alstad mener dette kan skyldes at sexen er mer likestilt.

Stø mener at porno fungerer som et forstørrelsesglass på kjønnsrollene vi har i samfunnet. Porno eksisterer i et patriarkat som blir tydelig når menn misbruker kvinner i pornovideoer.

– Sex med samme kjønn kan være både litt forbudt og spennende. Det er kanskje noe en selv kunne tenke seg, men ikke tør å utføre. For mange er det kun en seksuell fantasi. Flere kvinner opplever sex med en annen kvinne som mer likeverdig. Det er også ofte slik lesbisk pornografi blir fremstilt.

Tenker dere at det er forskjell på feministisk porno og vanlig porno?

Alstad presiserer at hun ikke er imot pornografi. Hun mener at i samspill med god seksualundervisning, kan det være et godt redskap for å utforske egen seksualitet og fantasier.

Stø mener også at såkalt «feministisk porno» bidrar til å skape forvirring rundt hva porno faktisk er, og hvor skadelig det er.

– Porno er kommet for å bli. Det betyr derimot ikke at du skal utføre fantasiene i virkeligheten.

– Feministisk porno er ofte for kunstferdig. Det er ikke salgbart, og er dermed ikke noe argument for at vi må ha porno, siden det ikke er feministisk porno som tilbys i bøtter og spann på internettet, sier Stø.

– Det bidrar til å legitimere den enkeltes pornobruk, fordi man kan tenke at det er mer innafor siden det liksom er «feministisk», men ikke nødvendigvis er det.

MARS 2021

SAMFUNNSSTOFF

Porno med #Metoo-briller Ifølge Stø, trekker pornoen oss i feil retning når det gjelder kvinners samfunnsmessige stilling: – Kvinner har generelt en bedre stilling i samfunnet i dag enn før, men bildet som gis i pornoen er at kvinner får seksuell nytelse av voldtekt og misbruk. Det er det frigjort sex er i mange unges øyne nå. Tenker dere at all porno er skadelig for kvinnefrigjøringen? Selv feministisk porno?

gjøre unge tryggere på egen kropp og egen seksualitet?

i stedet sende signaler om at det ikke er bra for deg.

– Nei, pornoen trekker oss i en motsatt retning. Det viser fram og lærer opp en seksualitet som er krenkende mot kvinner, hvor man skal oppnå nytelse gjennom vold og fornedring.

Finnes det et alternativ til porno for å utforske egen seksualitet?

Stø mener at åpenheten rundt sex i stor grad er knyttet til pornokultur, som man ser i for eksempel amerikansk populærkultur. Der er de som ser porno og drar på strippeklubb som er de seksuelt frigjorte:

– Ja, uansett. Etter #Metoo har man blitt mer opptatt av seksuell trakassering. Kvinnesynet pornoen formidler, og ikke minst arbeidsvilkårene, er langt utenfor hva man ville godtatt i en #Metoo-kontekst. Damer har ikke lyst til å bli behandlet på den måten de blir behandlet på i porno, sier Stø.

– Det er jo ikke det som gir bra sex, spesielt for damer, men heller ikke for menn, sier Stø.

Det har blitt mer åpenhet rundt egen kropp og seksualitet de siste årene, og har generelt blitt mer akseptert å snakke om seksuell legning og kroppspositivitet.

– Ungdommen klarer jo fortsatt å få tak i for eksempel alkohol og tobakk, selv med 18-årsgrense, men det er en høyere terskel enn det er å få tilgang til pornonettsider. Nå er det som om vi står utenfor ungdomsskolen og deler ut alkohol og røyk til 15-åringer. Et pornofilter vil

Tenker dere at porno kan bidra positivt til denne åpenheten? At det kan

MARS 2021

Kvinnegruppa Ottar vil innføre et pornofilter, så man er nødt til å logge inn med Bank-ID for å bevise at man er over 18 år for å få tilgang på innholdet.

– Mer og bedre seksualundervisning i skolen er et godt alternativ. Utover det så er det interessant at unge faktisk har mindre sex i dag enn før. Så kanskje alternativet er å ha mer sex. Man bør komme seg ut og treffe folk, og ikke sitte så mye foran skjermen. Du må ikke tro du er supermann Pornografi har både provosert og inspirert i mange tiår, men en ting er sikkert: Porno har kommet for å bli. Så da gjenstår spørsmålet om hvordan vi bør forholde oss til dette. Pornodebattantene vi har snakket med er uenige i mye, men én ting er de samstemt om: En viktig måte å håndtere den uendelige pornografien der ute på det store internett, er bedre seksualundervisning.

– Jeg pleier å si at bare fordi du ser en supermann-film, så går du ikke opp på taket og hopper ned med et laken over skuldrene og tror du kan fly. Mens med pornografien så tror mange at det er sånn sex skal være, fordi vi har få motreaksjoner. Derfor er god seksualundervisning utrolig viktig. Professor Agnes Bolsø understreker at de fleste voksne forstår at pornografien er fantasi, og at disse alltid har inneholdt elementer som voldtekt, overgrep og incest. Det betyr derimot ikke at de skal settes ut i livet, ihvertfall ikke uten samtykke, mener hun. – Barn og unge trenger tid for å skjønne at fantasier er fantasier, og dermed blir pornografien en dårlig læremester, som ikke tydeliggjør at det må være skille mellom fantasi og praksis, sier Bolsø.

– Det absolutt viktigste er at du fra du er barn lærer at porno er fantasi, ikke virkelighet, sier sexolog Beate Alstad.

STOFF 11

SAMFUNNSSTOFF

Hvor stein blir du av ti gram hasj? Vi spør fire rutinerte brukere. Tekst Jørgen Engebret Børdahl Foto Benedikte Bergevik

19. februar publiserte regjeringen et forslag til rusreformen. Her finner vi en oversikt over hvor mye en kan bli tatt med av hvert enkelt rusmiddel uten å bli straffeforfulgt. Bruk, kjøp og oppbevaring av illegale rusmidler vil fortsatt være ulovlig. Politiet vil konfiskere stoffet og gi deg pålegg til å møte ved en kommunal rådgivende enhet for narkotikasaker. Dersom du ikke møter opp her vil du få en bot på 2398 kroner.

Ti gram cannabis Kildene er enige om at ti gram cannabis er ganske mye, og det er sjeldent de kjøper så mye på en gang. Det er også enighet om at det er viktig å avkriminalisere cannabis fordi det er et såpass mildt og uskyldig rusmiddel. Likevel er dette den grenseverdien som overrasker dem mest. Espen forteller at når han først hørte om rusreformen anslo han at grensen ville ligge på to-tre gram.

Trygve Slagsvold Vedum og Jan Bøhler er blant dem som ikke er fornøyde. Vedum har blant annet sagt til VG at rusreformen «er en gavepakke til gjengene». Han mener at avkriminalisering av brukerdoser vil føre til økt rekruttering av ungdommer fordi de enklere kan brukes som løpegutter ved mindre narkotikasalg. Men hvor mye er det egentlig snakk om når regjeringen setter grenser som «ti gram cannabis» og «to gram kokain?». Reaksjonen på en brukerdose vil avhenge av en rekke individuelle faktorer, blant annet dagsform og tidligere bruk, men for å gi en pekepinn har Stoff snakket med fire unge studenter som jevnlig tar stoff. De har valgt å være anonyme, og vi kaller dem derfor Per, Pål, Espen og Askeladden.

– Ti gram hasj er tredve-førti jointer for min del. Jeg kjøper sjeldent mer

12 STOFF

enkelte dealere kommer lettere unna. Men det er etter min mening en risk vi må være villige til å ta for å unngå at de med størst problemer rammes for hardt av bøter og fengselsstraff, sier han. 0,5 gram MDMA Askeladden er den som reagerer sterkest på denne grensen, da det som oftest ikke er mulig å handle mindre enn ett gram MDMA om gangen. Han sier at denne mengden er en realistisk brukerdose, men han

«HVIS JEG HIVER I MEG DENNE DOSEN GÅR JEG IKKE PÅ BYN.» enn to gram om gangen, og da gjerne sammen med en kamerat, sier Espen. Per mener at denne grensen kan være til fordel for dealeren, som jevnlig går inn og ut av leiligheten for mer påfyll, og ikke henger i byen hele dagen med alt «stæsjet» på seg. – Hasj går ofte fra hånd til munn. Stonere kjøper mindre doser og røyker dem fort opp. De går sjeldent med ti gram på seg. Jeg ser for meg at denne grensen kan føre til at

savner slingringsmonnet som er medregnet i de andre terskelverdiene. Per er enig i at 0,5 gram er en brukerdose, men med varsomhet. Hvis jeg hiver i meg denne dosen går jeg ikke på byn. Med mindre jeg vil være en intens klapperslange som overøser alle med kjærlighetserklæringer og tomme komplimenter. Ville nok helst delt denne dosen med en kompis, sier Per.

To gram kokain – To gram kokain kan gjøre en gjeng gode menn om til beist, ler Per. Han legger til at han må kjøpe minst ett gram når han handler kokain, men da spleiser han gjerne med to-tre kamerater. Ingen av de fire intervjuobjektene er spesielt glad i dette stoffet. De mener det er for dyrt i forhold til utbytte. Askeladden forteller at han sjeldent planlegger å ta «coke». – Hvis jeg tar cola er det som oftest en impulsiv fyllaavgjørelse. Denne grensen er høy, men jeg er sikker på at de fleste dealere går med mer enn to gram kokain. Det kan bli interessant å se om dette endrer seg etter rusreformen. Tenk om det blir økt kultur for at dealerne samler seg i større gjenger, som fordeler store doser mellom seg, sier han. To gram amfetamin – Ved første øyekast synes jeg denne dosen er for høy. Men når jeg tenker meg om er den egentlig rimelig, sier Espen. Selv velger han å trå ekstremt varsomt når det gjelder amfetamin, og sier at han aldri ville tatt mer enn 0,2 til 0,3 gram på en kveld. – Hvis man går med to gram er det

MARS 2021

SAMFUNNSSTOFF

nok mer sannsynlig at hjelp er det man trenger, og en dealer går sannsynligvis med mer, legger han til. Per, Pål, og Askeladden er enige med Espen, og ser på dette stoffet som viktig å avkriminalisere om man skal hjelpe de tyngste rusmisbrukerne. Personlig er det ingen av dem som har tatt i nærheten av to gram i løpet av en helaften. – Det holder å ta en liten dose speed, iallefall om jeg skal klare å sove det neste døgnet. Dette er det skumleste stoffet jeg vet om, i tillegg til heroin. Jeg har sett folk miste det helt av relativt små doser, sier Per. Tjue gram sopp – Det meste jeg har tatt er tre gram. Det var en intens opplevelse. Hadde jeg tatt tjue hadde jeg flydd alt for langt vekk, sier Per. Askeladden kaller denne grensen «en gave», mens Espen synes den er for høy, og dermed en av de mer gunstige grensene for selgere. Pål mener at sopp er såpass ufarlig at den høye grensen er rettferdig. – Selv om tjue gram sopp er ganske mye, anses dette som et av de minst skadelige stoffene på denne listen.

MARS 2021

I tillegg er det vanskelig å sette en standard brukerdose på psykedeliske stoffer, fordi dosen avhenger av hva din egen psyke er i stand til å takle. Derfor mener jeg at dette er innafor, sier han. LSD – En lapp eller ett milligram rent virkestoff Ifølge alle fire er en lapp en vanlig brukerdose, men det varierer hvor mye LSD den er «dryppet» med. Det kan variere mellom alt fra 0,1 til 0,3 milligram. Her har de lite å si på terskelverdien. – En perfekt dose for meg er 0,15 milligram, sier Askeladden. – Helt fair. Litt kjipt om jeg vil kjøpe flere lapper til vennegjengen, men det gir mening at grensen går her. Jeg har aldri gått rundt med ren LSD. Ett milligram tilsvarer fire-fem intense tripper, men sikkert rimelig det også, sier Espen. Femten rusdoser legemidler – Dette virker mye for meg, som en sjelden gang hiver i meg en pille på nachspiel. Samtidig er vel hensikten å hjelpe misbrukere, så da gir den mer mening, sier Askeladden. Pål,

som

har

erfaring

med

regelmessig bruk av legemiddelet Xanax, er enig i at femten piller er rimelig. – Ingen kjøper én og én pille. Du får dem i brett, pakker eller glass. Bruk av legemidler som Xanax og Valium er noe mange rusmisbrukere sliter med å avvenne seg. Denne grensen underbygger hensikten med rusreformen; å ikke straffe dem som trenger hjelp. Og jeg vet om nok av folk som trenger hjelp til å slutte med denne typen rusmidler, meddeler han. To gram heroin Ingen av kildene har prøvd dette stoffet, men alle påpeker at dette er den viktigste posten.

for å hjelpe de mest vanskeligstilte misbrukerne. Til slutt Det gjenstår å se om regjeringens rusreformforslag får gjennomslag på stortinget, noe Per, Pål, Espen og Askeladden håper på. I første rekke tenker de på rusmisbrukere som lever under harde kår, men de setter pris på hvordan rusreformen kan gjøre deres eget rusbruk litt tryggere. – Det hadde vært digg å slippe å se seg over skulderen hver gang jeg har vært ute og møtt «kisen», smiler Askeladden.

– At tungt rusavhengige skal straffes for et heroinproblem, som er et av de verste problemene et menneske kan oppleve, er helt feil. Avkriminalisering av heroin kommer til å redde liv, sier Pål. Espen er enig i dette, men legger til at et kvart gram er en vanlig brukerdose for heroinister, og at dette derfor er en høy grense. Han antar at denne grensen i noen tilfeller kan føre til at dealere kommer unna, men at dette er prisen vi må betale

STOFF 13

K U LT U R S T O F F

Rykk tilbake til mars Ja, det har gått et helt år. Tekst Inga Myrene Nørstebø Illustrasjon Mimi Hemsett

Med et håp om å redusere antallet som vil sitte igjen med en posttraumatisk stresslidelse etter korona, skal vi nå systematisk dykke ned i månedene som kan ha endret våre mentale liv for alltid. Dagene har smeltet sammen til en uoversiktlig masse av sprit, avstand, karantener og restriksjoner. Denne blandingen skal nå plukkes fra hverandre, siles og filtreres, slik at vi endelig kan skille april fra november. Kall det en debrief, om du vil.

MARS

APRIL

MAI

12. mars 2020. Erna ser oss dypt inn i øynene på direktesendt tv. Det er alvor. Norge stenger ned. Det er midt på dagen, en torsdag. Alt stenger momentant. Okei, nesten alt. Ikke matbutikkene, for der skal vi hamstre. Dopapir. Stemningen er rar. Om et par uker er alt fint igjen. Andre er sikre på at pandemien skal prege oss i lang tid. Vi blir på hybelen og vi drar hjem. Pressekonferanser daglig. Dette er jo litt spennende? Vi blir kjent med Espen, Bent og Camilla. Vi drar på hytta. Oi da, er ikke det lov? Vi drar hjem fra hytta. Vi blir introdusert til Zoom. Det tar ikke mange dager med nedstenging før vi alle bestemmer oss for å finne en ny hobby. Vi har plutselig fått overskudd til å pusle med 3000 brikker, male alle vegger, runde NRK nett-tv, Netflix har vi rundet for lengst, strikke vår første sokk og bake surdeigsbrød. Og vi går på tur. Hele tiden.

Vi får ikke dra på hytta i påsken. Aprilsnarr? Men kvikklunsj og appelsin er det ingen som stopper oss fra å innta. Et raskt blikk på frisyrene våre avslører at frisørsalongene fortsatt er stengt. Vi er blitt gode på meteren. Ser man oss ovenfra, danner vi rare buer om hverandre, kruseduller med god avstand der vi går på ukas trettifjerde spasertur. Vi blir rammet av hosteskrekken. Flere opplever å sette en eplebit i halsen i all offentlighet og får lyst til å rope ut at det ikke er korona som er årsaken til munnlyden. Påsken er over og dagene på Zoom fortsetter. Kompetansen øker, nå er det flere av oss som klarer å endre bakgrunnen til en sandstrand og en fullsatt pub. Etterveksten får etterlengtet behandling. Klør det i halsen? Tja, det klør muligens litt hvis vi kjenner ekstra godt etter. Og luktesansen funker ikke når vi holder oss for nesa. Er kjedsomhet et symptom på korona?

17. Mai. Is og pølser, bunad og fint tøy, bobler i glasset og bløtkake. Vi lever fortsatt i en pandemi. Vi går ikke i tog. Hipp hurra! Ja, vi elsker dette viruset, som det stiger frem.

14 STOFF

MARS 2021

K U LT U R S T O F F

JUNI

OKTOBER

FEBRUAR

Det er sommer og Zoomfri. Det er sol og deilige badetemperaturer. Norgesferie. Det er ikke dumt det? Oi, Lofoten er jo kult. Det er stille. Med munnbind på, kneler vi i åtte minutter og 46 sekunder. Espen, Bent og Camilla hvisker at vi fortsatt må passe på meteren. Noen av oss jobber på eldrehjem, og klarer ikke helt å slippe koronabrillene. Majoriteten koser seg derimot, og har byttet ut koronabrillene med solbriller. Det er pils. Og det er sommer. Korona, hva er det?

Knask eller knep. Sprit eller korona. Det henger fortsatt regnbuetegninger i diverse vinduer med det fremtidige budskapet om at alt blir bra. Men når er det vi kan si at alt er bra? Vi er lei. Vi vil dra på fest. Vi vil være 200 stykker sammen på forelesning i et auditorium. Vi vil stå tett inntil andre vi ikke kjenner, på konsert i Hulen og på Kvarteret. Vi vil sitte tett i tett i en sliten sofa i et stygt kollektiv, fylt til randen av studenter fra alle hjørner av Bergen. Studentlivet er satt på pause. Alt vi vil er å trykke på play, men fjernkontrollen funker ikke.

Det er åpenbart at noe er galt når juletreet fortsatt står midt på det lille lungegårdsvannet og ønsker oss en gledelig jul midt i februar. Det kan være et triks fra bystyret for å drive øynene våre bort fra det store teltet som står rett ved siden av. Dit kan vi dra for å få pinner langt opp i nesa og dypt ned i ganen. Mutantene kommer og Bergen stenger ned igjen. Morsdag, valentinsdag og fastelavn konkurrerer om én enkelt søndag. Juletreet forsvinner til slutt og koronateltet på festplassen har nå alle sin fulle oppmerksomhet igjen.

JULI

NOVEMBER

MARS

Vi reiser så og si ikke ut av Norge. Vi lever mer klimavennlig, uten å være klimabevisste. Noen griper derimot sjansen og stikker til Spania for spansk D-vitamin. Det nærmeste vi andre kommer Syden er Kristiansand. Spania blir rødt, og flyene får kappløp med tiden for å rekke tilbake til Gardermoen før karantenekravet inntreffer. Det går akkurat. Jordbær og is, men vi får ikke dra på festival. Det måtte en pandemi til for at øynene skulle åpnes for vårt vakre fedreland. Fjelltur og roadtrip. Vi bestiger Besseggen, står i kø opp Preikestolen og kjøper boller i Lom.

Det er i denne måneden NRK overrasker oss med lørdagsprogrammet vi alle rynker på nesa av i første øyekast, men som gir oss en syngende Trygve Slagsvold Vedum i et fugleskremselkostyme. Norge sender et nødlandslag til en fotballkamp mot Østerrike og vi får såvidt avklart hvem som vinner presidentvalget i USA. Vi bruker samme engangsmunnbind flere ganger, og håper ingen ser det. Hvor lang tid må det gå før unntakstilstand er blitt normaltilstand?

AUGUST

DESEMBER

Vi er tilbake til start. Det er 365 dager siden Erna stirret oss i senk. Og hverdagen består fortsatt av restriksjoner, sprit og karantener. Vi kan takke pandemien for at vi flyr mindre, men der stopper takketalen. Koronaen vil en dag bli historie – bank i bordet – men vi er ikke der enda. I påvente av vaksine kan vi gruble på hva fremtiden vil bringe. Vi har muligheten til å sette strek, lage en ny normal og snu jordklodeskuta vår til riktig kurs. Gammel vane er vond å vende, men ikke supervond. Vi river at et plaster, au, og så lar vi såret gro med ny luft. Går vi en bedre Bergen, verden i møte? Vil det noen gang være mulig å drikke en pils ute igjen, uten å måtte drikke suppe samtidig? En ting er sikkert, korona eksisterer fortsatt og vil gjøre det en god stund til. Covidulerer.

Bergen ønsker oss velkommen, og velkommen hjem igjen. Vi er erfarne studenter og kliss nye. Vi mangler sosiale nettverk, vi kjenner noen og vi kjenner mange. Fadderuke og deilig vær. Bading på verftet og grilling i enhver park vi kommer over. Semesteret starter på Zoom. Hvordan får man venner der? Ops! Der glemte vi å mute. Vi kommer i nyhetsbildet. Studenter får skyld for smittespredning. Vi står med hevede hoder, i kø på teststasjonen. Det er heldigvis verre i hovedstaden, der har de grottefest.

Vaksine godkjent! Lys i tunnelen? Det er i alle fall lys overalt. Det er koselig i mørket. Store lysende hjerter henger rundt om på byggeplasser og høye bygg. Fløyen får også et hjerte. Det er stemning. Siste eksamener leveres over nettet og vi drar hjem til jul. Et par dager etter inntak av store mengder vegisterkaker, ribbe, grandiosa, risgrøt og pinnekjøtt, føler Svein Andresen seg som den første mannen på månen. Den første vaksinedosen i Norge siver inn i hans blodårer. En amputert nyttårsfeiring med vaksiner som eneste håp. Nå blir alt bra, tenker vi. 2020 er endelig over.

SEPTEMBER

JANUAR

Det går mot mørkere tider. Det er høst. Bruken av munnbind øker og vi blir godt kjent med egen ånde. Maks antall i en husstand øker til 20 bare for en kort periode. Fest? Nei, nå er det bare lov med 10. Inn og ut av karantene. Inn og ut av break out-rom. Zoom er som «som» bare med en ekstra o og en z i stedet for s. Der har vi nivået på konsentrasjonen under en Zoomforelesning, som vi forøvrig ser fra senga og slumrer med øyelokkene det første kvarteret, halvtimen, timen, dagen, måneden. Heldigvis har vi spennende ting å følge med på, sånn som Laila Bertheussen sine tusjer, fargetusjer og merketusjer, for å nevne noe.

Tulla! Vi stenger ned igjen. Godt nyttår da! Noen kommer seg tilbake til Bergen. Andre blir hjemme. Vi har en ting til felles, vi er alle på Zoom. Foreleseren ber oss ydmykt om å ta på kamera. Det er snø i Bergen. Det åpner litt og vi kan drikke pils på bar igjen, men da må vi huske å kjøpe med oss en toast eller en tomatsuppe.

MARS 2021

STOFF 15

K U LT U R S T O F F

JUNK MED GOD SAMVITTIGHET Det var en pandemi som skulle til for at britiske Richard Sargeant fikk realisere drømmen. Nå har han åpnet Norges første helveganske junk food-sjappe. Tekst og foto Åsalinn Arntzen Dale

I et gatevindu i Nøstegaten sitter Richard Sargeant og Julie Kristiansen Kvamme foran en knallrosa vegg. Noen planter pryder veggen ved disken, i tillegg til en meny med navn som Notorious B.I.G og Tasty Clucker. Mens vi sitter og prater i det som Kvamme selv kaller maksimalistisk-minimalistiske omgivelser, kommer det ene etter det andre nysgjerrige blikket tuslende forbi butikkvinduet. De stopper opp. Glor på lysskiltet. «FUCK YEAH», står det, i store neonbokstaver. Hva er greia med skiltet? – Vi visste bare at vi ville ha et neonskilt, og så en kveld måtte vi ta en avgjørelse. Allerede dagen etter angret vi oss litt og ville avbestille. Men da hadde vi allerede kjøpt et skilt der det står fuck, sier Sargeant, som opprinnelig er britisk. – I Storbritannia hadde det vært veldig ille å ha hengende på veggen. Men heldigvis skulle det umiddelbare instinktet vise seg å være perfekt, legger han til. Da han i høst startet med å utvikle take away-konseptet Dirty Vegan, fikk han kjæresten Julie Kristiansen Kvamme med på laget for å skape en visuell profil. Hun på sin side er stolt av skiltet.

16 STOFF

– Det er det uttrykket jeg ønsket å ha. Jeg vil at vegansk mat skal være «fuck yeah». Ofte har den veganske livsstilen et mer forsiktig og introvert uttrykk, men jeg ville at dette skulle være et ekstrovert sted. Det skal være morsomt, tiltalende og lett gjenkjennelig. Korona som springbrett Ideen om å starte opp takeawayvirksomhet har Sargeant med seg fra hjemlandet, der vegansk junk har blitt en hit den siste tiden. Både familier og vennegjenger som er ute etter en munnfull grisete mat med god samvittighet tyr gjerne til plantebaserte burgere. Ifølge Sargeant har denne trenden også blitt svært populær i Norge. Det var bare spørsmål om tid før noen skulle åpne en fullvegansk junk food-sjappe i Norges nest største by. Allerede for seks år siden begynte drømmen om egen bedrift for Sargeant. Merkelig nok var det en pandemi som skulle få startskuddet til å gå for briten. – Én god ting vi har fått ut av pandemien var at jeg ble permittert fra den vanlige jobben min, slik at jeg kunne sette idéen ut i livet, ettersom ingen andre gjorde det. Sargeant jobbet på den tiden med å utvikle en nettbutikk for

musikkinstrumenter. Nå skulle businessen snart dreie seg om noe helt annet. Før åpningen 4. desember 2020 hadde han ingen erfaring med serveringsbransjen, og søkte derfor ekspertise fra venner og kjente rundt seg. – To gode venner av meg, David Homes og Øyvind Kristiansen, har vært med å utvikle konseptet og er nå medeiere. Kjæresten min, Julie, har laget nettside og stått for mye av innredningen. Og så har vi fått med oss Julies bror, som er sjefskokk på Allmuen, sier Sargeant, og ler litt av at de nærmest har blitt en familiebedrift. Et fantastisk sidepoeng Julies bror, Andreas Snoken Kvamme, har tatt turen innom. I september var også han permittert fra jobben sin, og hadde tid til overs til å hjelpe til med kjøkkenet og menyen. Selv om han gjerne spiser «en chill cheese burger» i ny og ne, har Sargeant og Kvamme klart å overbevise han om at en vegansk burger kan være like god. Han synes det er tullete når kokker syter og klager over å måtte lage vegansk mat. – Det er veldig mange i kokkeyrket som har en nedlatende holdning til veganere som kommer på restauranten. Hvis du er god nok til å stå på et kjøkken og lage fantastisk

vegansk mat til veganere, da er du flink i jobben din. Hvis du ikke klarer det, da er du ikke god nok. Hva er trikset for å lage smakfull vegansk mat? – Det er å bruke teknikker man lærer på det vanlige kjøkkenet og overføre dem til det veganske kjøkkenet. Det skal være salt nok, surt nok, nok umami, nok fett. Alle bør få lov til å spise skikkelig god mat. – Det handler om å ta smaksløkene våre på alvor, legger søsteren til. Hun referer til et julebord, der hun fikk servert en hocky puck av en vegetarisk kjøtterstatning, med noen dampede brokkoli til. Til dessert fikk hun noen tinte bær med sukker. Skal vegansk mat virke fristende må det ligge en innsats bak, påpeker hun. – Jeg ser jo for meg at dette ikke skal være en vegansk sjappe bare for veganere, det skal være en jævlig god burgersjappe som tilfeldigvis er vegansk, sier Snoken Kvamme. – Vi ønsket å lage noe alle kunne like, og satt oss som mål å lage Bergens beste burger. Da blir det at maten er vegansk et fantastisk sidepoeng. Det er den mest effektive måten for å endre folks tankesett, skyter Sergeant inn.

MARS 2021

K U LT U R S T O F F

Ikke en flinkisgreie Mens vi sitter i det knallrosa lokalet i Nøstegaten, kommer en ung kvinne inn for å hente matbestillingen sin. Sargeant bekrefter at det først og fremst er unge kvinner som spiser vegansk, og at det også er denne gruppen som har dominert i kundekretsen og blant følgere på sosiale medier. De har allikevel et mål om å nå ut til folk flest. Nylig publiserte Bergens Tidende et leserinnlegg der forfatterne kritiserer markedsføringen for å være sexistisk. Kritikken går blant annet på å sammenligne illustrasjonene på nettsiden med det forfatterne mener er en objektiviserende Burger King-reklame. – Kritikken som har kommet mot at det å spise mat med åpen munn er seksuelt ladet, er for meg urimelig og arkaisk, sier Kvamme. Hun mener at slike tolkninger ligger hos den som leser dette ut av illustrasjonene. – Det blir tilegnet en hel del egenskaper til illustrasjonene i innlegget, som for eksempel «sløve og underdanige øyne» og «seksuell mottagelighet». Siden jeg har brukt meg selv som referanse i den ene illustrasjonen, føler jeg meg jo helt ærlig brukt og seksualisert av språket i selve innlegget, forteller Kvamme. Ordbruken i markedsføringen har også fått en noe uventet oppfatning. – Dirty i navnet og slik vi har brukt det, henviser til «dirty food», som er en motpol til såkalt «clean eating»,

MARS 2021

sier Kvamme. De forklarer at vegansk kosthold rett og slett kan oppfattes som en flinkisgreie, fordi du kutter ut det som umiddelbart virker digg og usunt. Kvamme viser til at mange forbinder vegansk mat ensbetydende med grønnsaker, og at de derfor ønsker å utvide begrepet. – Det gjør vi ved å vise at et vegansk kostholdet rommer mye mer enn grønnkål og sunne bønneburgere, men også skikkelig juicy burgere med ost, dressing og alt som hører til et slikt måltid. At den er plantebasert gjør at man kan spise med ekstra god samvittighet overfor både dyrene og miljøet – derav «clean conscience». Sargeant legger til at også maten er med på å skape «en kontrast til det vakre». På den måten har de lykkes med å skape oppmerksomhet, også blant ikke-veganere. Etter en anmeldelse av vegetariske spisesteder i Bergens Tidende skjøt omsetningen i været. – Bergen er en liten by og ord løper fort. Vi trenger bare de folkene som sier at du bør prøve det. Vi har mange som kommer tilbake etter at de har vært her og sier at de heller kjøper en Beyond-burger enn kjøtt. Det er det jeg ønsker å oppnå – å få folk til å tenke på alternativene, sier Sargeant. Liker kjøttsmaken Beyond Meat har det siste året vært den store snakkisen blant vegetar-nysgjerrige nordmenn.

Med sammensatte proteinkilder fra planteriket skal det være et sunnere og mer bærekraftig alternativ til kjøtt-burgeren, men fortsatt like velsmakende

– Jeg tror det allerede er et godt tilbud for sunn vegansk mat i byen. Det er fint å også kunne representere den andre enden av skalaen, sier han.

I en undersøkelse utført av University of Michigan ble miljøpåvirkningen til en Beyond Burger sammenlignet med en amerikansk biffburger. Analysen viste at Beyond Burgeren har et tydelig mindre klimagassutslipp, hele 90 %, og krevde 46 % mindre energi å produsere. I tillegg krever den langt mindre ressurser av vann og landareal, henholdsvis 99 % og 93 %.

Sargeant og Kvamme ser også behovet for et mer allment plantebasert tilbud andre steder i landet. Når de tenker stort ser de for seg å starte virksomhet i flere byer.

Sargeant har også vurdert norske produsenter av kjøttlignende burgere, men landet på Beyond-burgeren som etter hans mening når opp til junk food-forventningen, spesielt om man skal overbevise kjøttetere. Selv med importen medregnet vil et stykke Beyond meat være mer bærekraftig enn et stykke norsk kjøtt, ifølge faktisk.no. Likevel er store deler av befolkningen skeptisk til kjøtt som ikke er kjøtt. Hvorfor skal dere egentlig etterligne en kjøttburger? – For min del så elsker jeg smaken av kjøtt. Det er en kulturell ting, det er noe jeg er oppvokst med. Smaken vekker minner og assosiasjoner til sist du spiste en Big Mac, den euforien. Vi prøver på en måte å gjenskape den følelsen, sier Kvamme. Det var derfor Sergeant så behovet for vegansk mat av typen «dirty» i Bergen by.

– Det er selvfølgelig ambisiøst, men det hadde vært fantastisk å se bedriften vokse og videreføre konseptet til andre steder. De har også planer om å utvide utsalget i Nøstegaten i Bergen. – Vi hadde egentlig tenkt at Dirty Vegan skulle være en restaurant fra starten av. Men det var ustabilt med servering under korona, så vi fant ut at vi bare kan være takeaway enn så lenge, så ser vi hvordan det går, sier Kvamme. Sargeant prater ivrig om skjenkebevilling og bord og stoler som skal settes ut både inne og ute når pandemien er over. Og mens øynene mine glir mot menyen over disken, benytter jeg anledningen til å stille et siste avgjørende spørsmål. For de som ønsker et skikkelig drittmåltid dagen derpå, er maten deres virkelig usunn? – Vi later på ingen måte som at maten vår er sunn. Dette er usunn mat. Det er fritert, det er junk, it’s naughty food.

STOFF 17

K U LT U R S T O F F

VERDEN GJENNOM NORAS ØYNE Når Den Nationale Scene (DNS) velger å sette opp en moderne versjon av «Et dukkehjem», virker de nesten dømt til å trå i særoppgaveklisjéen «hvordan er Nora aktuell for vår tid?». Selv med utradisjonell tolkning og radikale endringer, er likevel essensen bevart og resultatet godt. Om dette er et stykke man vil huske, er imidlertid mer usikkert. Tekst Ida Otilde Haugland Foto Sebastian Dalseide

Med all radbrekking av Ibsen for å gjøre ham aktuell, kan man spørre seg om vi trenger enda en moderne tolkning av Et dukkehjem. I følge Stefan Larsson, teatersjef på DNS, gjør vi det. For, som han skriver i programmet: “Klassikere overlever fordi vi fortolker, om igjen og om igjen”. I denne versjonen skal vi møte Et dukkehjem som stiller de samme spørsmålene, og vekker de samme følelsene, men i vår tid. Er man fri? Er man autentisk med sine nærmeste? Stilrent og tegneserieaktig Det er lite som minner om originalen fra 1879 i Teaterkjelleren denne kvelden. Over en glassvegg flimrer bokstavene til tittelen som i en datakode. Messende, elektriske og dunkende lyder fyller salen, og skaper en intens tilstedeværelse og altomfattende fokus på stykket. Selve scenen er delt fra publikum med en lang kjøkkenbenk i hvitt.

18 STOFF

Bak kjøkkenet står glassveggen, og bak der igjen et hvitt treningsrom. Vi skimter noen dusjer. Det hele oppfattes klinisk rent og sterilt, nesten marerittaktig. Den hvite bakgrunnen, sammen med skuespillernes sorte linser, futuristiske klær og manga-inspirerte stil, minner om en virtuell virkelighet og spillverden. Surrealismen er ikke ulik den man kunne se i stykket Underlandet som gikk på DNS i 2016. Stemningen, lyset, musikken og fargene minner i tillegg sterkt om stykket De Urolige. Jenny André, som bidro til sistnevnte, er også ansvarlig for scenografi, lys, kostyme og sminke i Et dukkehjem, og scenen bærer tydelig preg av hennes karakteristiske stil. Moderne språk Vi er allerede advart mot at det skal være lite igjen av Ibsens opprinnelige tekst. Det er knapt noen originale replikker igjen, men i motsetning til

alle andre moderniseringer av Ibsenstykker jeg har sett, virker ikke denne endringen forstyrrende eller påtatt. Jeg tar det som et godt tegn at ingen av skoleungdommene som er på klassevisning denne kvelden ler. Noen ganger blir det kanskje litt for mye av det gode, som når noen roper «bæsj» som banneord eller på kav østlandsk skriker «asshole». Likevel er det stort sett naturlig dialog, som hele tiden følger utviklingen av stykkets stemning. Dialogen understreker essensen i stykket og tar bort forstyrrende elementer. Man slipper å forholde seg til små detaljer eller arkaisk språk, men går rett til kjernen av hva som sies og hva som føles. Reduserte karakterer Karakterene i stykket har også gjennomgått endringer. Utenom Nora, er alle karakterene holdt minimalistiske og i stor grad anonyme. Ingen av dem har noe navn, men

refereres til etter hvilken funksjon de har for Nora. Noras ektefelle, som i denne versjonen er en kvinne, refereres til som Partner. Noras venninne Kristine Linde heter bare Venninnen, dr. Rank er Venn og sakfører Krogstad er Uvenn. Dette er et snedig grep. Når karakterene er strippet ned til essensen til det de er for Nora, understreker det Noras fortvilte situasjon. Hun er helt «lost», som hun selv sier. Verden er blitt svart-hvitt, med Venn og Uvenn, og hun virker desperat etter å finne noe mer i livet enn dette. Siden stykket utelukkende kretser om Nora og hennes situasjon, er det uinteressant å gå inn på de andre karakterene. I stedet får vi plass og tid til å utforske Noras indre. Vi står i sentrum av hennes kvaler, konflikter og spørsmål. Alle karakterene, også Nora, har svarte linser og bærer mer eller mindre kjønnsnøytrale klær. Særlig de

MARS 2021

K U LT U R S T O F F

Nora i moderne Tarantella-dans, sammen med Partner og Venn

svarte linsene er svært virkningsfulle. Det blir ekstra tydelig hvor karakterene fester blikket, samtidig som de andre blir de tomme og fremmede menneskene Nora ser dem som. Selv om klærne er utradisjonelle og futuristiske, gir de virkningsfulle hint om karakterene. Den oppfarende, kontrollerende og aggressive Partner er kledd i bokseklær. Uvenn har revner i klærne: Han er den falne, som har tydd til kriminalitet og som er ute av det gode selskap. Nora har også hull i klærne, som en speiling av Uvenns kriminelle valg. Venn, som elsker Nora, er den som er mest flytende i kjønn, og går i skjørt og høye hæler. Han passer ikke helt inn, samtidig som usikkerheten i klærne speiler usikkerheten i hans forhold til Nora. Venninnen som kommer utenfra, er kledd i mer hverdagslige klær, og har brunt hår med pannelugg. Hun er normaliteten. Siden klær så tydelig er knyttet til identitet, blir det ekstra

MARS 2021

virkningsfullt når Nora skal gå, og ikler seg jeans og hvit t-skjorte og joggesko. Hun trer ut av det nesten marerittaktige kalde og kliniske, og inn i den faktiske verden. De fem på scenen har godt samspill og passer karakterene de skal spille. Kristi-Helene J. Engeberg er helt strålende som Nora. Hun er naturlig og overbevisende i sin fortvilelse. Sammen med Reny Gassand Folgerø, som spiller Partner, skaper de to et troverdig par. Folgerø er absolutt god og passer rollen som aggressiv og selvsikker. Likevel kan hun til tider ta litt for hardt i, særlig når hun noen ganger blir sint på grensen til en komisk Basil Fawlty-måte, eller der hun i en fyllescene ler sammenhengende i nesten fem minutter. I rollen som Uvenn er Pål Rønning veldig passende. Han passer til å spille den litt ekle og manipulative skurken. Han gir Engeberg spillerom og motstand. Venn, spilt av Knut Erik Engemoen

og Venninne, spilt av Idun Vik, støtter opp om Engeberg på samme måte. Men også samspillet mellom de to er godt. Dette kommer ekstra godt frem mot slutten, hvor det blir klart at de har en fortid, og kanskje en fremtid, sammen. Hva er igjen av Ibsen? I denne versjonen av Et dukkehjem har man bevart stemningen fra den originale oppsetningen. At Nora vil skilles, eller at hun velger bort sine barn for å finne seg selv som menneske, er ikke lenger nok. I denne versjonen er Nora en slags trofékone, som er glad i penger og holder ut med en partner som ikke ser hennes personlighet. Hun spiser marshmellows og blir kritisert for å ikke trene. Det er ikke forstyrrende at elementene er endret, det er tvert imot klargjørende. Man henger seg ikke opp i navn eller identiteter. Dette er Noras blikk og Noras virkelighet som skildres. Hun er inne i sitt

eget hode, hun oppfatter verden som svart og hvit. Essensen i Ibsens original er fremdeles tilstede: Fortvilelsen til Nora er stigende – ikke fordi hun venter på at Partneren skal få vite om pengene, men fordi hun føler seg fortapt i livet, kjærligheten og eksistensen. Når stykket avsluttes med at lyset slukkes, er det som å slå av spillet. Et veldig virkningsfullt grep. Når det er sagt, kan man spørre seg om hvor minneverdig denne oppsetningen er. For selv om dette er en veldig god nytolkning av Ibsen, treffer den ikke på den måten som produksjonen har tenkt. Endringen og moderniseringen gjør ikke at man i større grad blir truffet av Et dukkehjem. Tolkningen tilføyer ikke egentlig noe nytt, utenom å på vellykket vis ha flyttet stykket inn i moderne tid. Dette er ikke en forestilling man blir gående og tenke på etter å ha gått ut av salen.

STOFF 19

K U LT U R S T O F F

Musikkbransjen

EN MANNS VERDEN

Anniken Philipps.

Vilde Tuv.

Kjønnsbalansen har ikke endret seg på ti år. Artistene Anniken Philipps og Vilde Tuv mener menn i bransjen må ta et større ansvar for å få inn flere kvinner. Tekst Amalie Vadla og Mats Vederhus Foto Nina Thuestad Forus og Kaspara Stoltze

– Det er den internasjonale kvinnedagen overalt, utenom i musikkbransjen, der kvinners stemmer forblir dempet, uttalte Dr. Stacy L. Smith på kvinnedagen 8. mars, da hun publiserte en studie som viser skjevbalanse i musikkbransjen. Kvinnelige låtskrivere og produsenter står kun bak en liten del av de mest populære sangene som gis ut hvert år. Selv om musikkbransjen blir mer mangfoldig på andre måter, har ikke kvinnelig representasjon fått en betydelig forbedring på nesten ti år. Det kommer frem i studien til Smith, som forsker på representasjon i underholdningsbransjen. Studien viser også at kvinnelige artister stod for kun en femtedel av de hundre mest populære utgivelsene mellom 2012 og 2020.

20 STOFF

Kvinner kan kjenne seg igjen Samme dag som de dystre tallene fra Smiths studie ser dagens lys, slapp norske Anniken Philipps singelen, «Female Utopia». 23-åringen fra Bergen er fersk i musikkbransjen, men er blitt en del av nylig oppstartede Rosesmauet Kollektiv, et musikkollektiv i Bergen. At denne singelen kom ut på selveste kvinnedagen er ikke tilfeldig, forteller hun. Den tar nemlig opp temaer flere kvinner kan kjenne seg igjen i. – «Female Utopia» handler om tankekjøret jeg får når jeg går hjem fra byen alene på lørdagskvelden. Jeg kjenner en utrygghet og tenker at mannen bak meg, som trolig er veganer og bare hyggelig og snill, kanskje skal stoppe meg og snakke med meg, og den type ting. I de situasjonene drømmer jeg om et «Female Utopia» der jeg føler meg trygg, forteller Philipps.

Mer mangfold Philipps er helt fersk i det norske musikkmiljøet. Hun blir trist når hun tenker på ubalansen i bransjen, men samtidig er hun ikke overrasket. Ifølge Worlds Economic Forum er Norge et av verdens mest likestilte land. Likevel er rundt 60 prosent av norske dirigenter, komponister, musikere og sangere menn, og rundt 40 prosent kvinner, ifølge tall fra SSB. Av Spotifys mest spilte låter i Norge i 2019 var én av fem skrevet av kvinner, og kun to prosent produsert av dem. I Norge har vi gitt ut Spellemannprisen i trettifem år. Per mars 2021 er det bare fem kvinner som har vunnet den ærverdige prisen. Philipps mener bransjen må jobbe mer mot å inkludere begge kjønn i musikksamarbeid.

– Jeg synes det burde være mindre av «jentegruppen» og «jentebandet», og mer fokus på selve musikken – uavhengig av kjønn. Jeg ønsker en kjønnsbalanse i bransjen. Dette innebærer flere kvinnelige artister, managere, anmeldere, lydteknikere og så videre. Jeg tror et større mangfold i industrien vil ha innvirkning på hvem som får headline festivalene og hvordan vi omtaler hverandre, sier hun. Bevisstgjøring «is key» Philipps tror kjønnsubalansen i musikkbransjen er et resultat av mangel på bevissthet, og at arrangører derfor ikke tenker over det når de setter opp line-up. – Både kvinner og menn i bransjen har derfor et ansvar for å snakke om dette, stille spørsmål og få arrangørene til å tenke over kjønnsbalanse i bookingprosessen. Menn har i større grad tro på egne evner

MARS 2021

K U LT U R S T O F F

enn kvinner. De har derfor lettere for å skrike høyt og ta plass. Hvem som får spille på festivalscenene burde riktignok ikke være en konkurranse om å skrike høyest, men om talent, sier hun. Hvordan skal du selv klare å slå oddsen? – Bevisstgjøring «is key». Blir bransjen bevisst nok, vil det til slutt ikke være en odds å slå, sier Philipps. Hvordan kan man bevisstgjøre en bransje som er såpass mannsdominert som musikkbransjen? – Vi må jobbe for å få flere kvinner inn i de ulike instansene. Og dette er ikke et ansvar forbeholdt kvinnene. Også mennene må bidra. Bransjen som helhet har et ansvar for å synliggjøre oss. Jeg tror holdningene vil endres i takt med at vi blir en mer kvinnesterk bransje, sier Philipps. Hun er også tilhenger av skolering av jenter som vil spille i band, og peker på AKKS, en organisasjon som arbeider for en bedre balanse i norsk musikkliv. De har blant annet en musikkskole kun for jenter. Menn har det største ansvaret Musiker Vilde Tuv er en av dem som jobber aktivt for å likestille menn og kvinner i musikkbransjen, blant annet gjennom kursing i regi av AKKS. Hun mener bransjens menn må ta ansvar, og at endring først og fremst kan skje nå de anerkjenner sine privilegier, og jobber aktivt for å endre

strukturene og mekanismene som bidrar til å skjevdele menn og kvinner i musikken. – Jeg tror veldig mange vil at det skal være en jevnere kjønnsbalanse, men det er komplekst også. Fordi samtidig som man vil ha likestilling, vil man heller ikke miste makt. Da handler det om å ansvarliggjøre seg selv, og innse: «Jo, dette har vært lett for meg å få til» og da har man et ansvar for å aktivt jobbe for å gjøre det lettere for andre også, sier Tuv til Stoff. Mye av arbeidet som gjøres i dag for å få inn flere kvinner i bransjen handler om å kurse jenter, og få dem interessert og inn i musikkmiljøet.

Flere blir bevisst Tuv var selv nominert til Spellemannpris i 2016, men det var det mannlige bandet The Switch som stakk av med seieren. Hun er likevel optimistisk for fremtiden og peker på at flere arrangører og plateselskap nå presses til å tenke mer over kjønnsbalanse. – Det er kjempebra, den jobben noen festivaler gjør nå med å booke 50/50 menn og kvinner. Selv om det i dag ikke er litt realiteten engang, hos de fleste festivaler, tipper jegflere følger etter siden store festivaler som By:Larm og Borealis viser at det går an. Det har jeg en positiv innstilling til, og de som ikke gjør det tror jeg

«SAMTIDIG SOM MAN VIL HA LIKESTILLING, VIL MAN HELLER IKKE MISTE MAKT.» Tuv etterlyser flere holdningskampanjer med søkelys på å bevisstgjøre menn i bransjen. – Vi trenger en bevisstgjøring som gjør at alle føler på et ansvar. Det betyr ikke at det er gutter som driver med musikk sin feil at det er sånn, men det er deres ansvar å forstå at det er ulikt for jenter i musikkbransjen, sier hun, og presiserer: – Hvis man ikke aktivt jobber for å gjøre noe med kjønnsbalansen bidrar man til å opprettholde det systemet som er i dag, og du er en byggestein i å holde musikkbransjen forbeholdt menn.

vil tape på det i det lange løp, forteller Tuv. I 2018 kunne NRK melde at hele åtte av ti artister på de norske festivalene var menn. Borealis, en festival for eksperimentell musikk, har i mange år hatt vel så mange kvinner i sine line-ups som menn, og forsøker å normalisere kvinner og minoritetsgrupper i musikkbransjen.

– Setter du sammen et program med bare hvite mannlige komponister, så har du en kontekst av patriarkatet, undertrykking og privilegium – uten at noen nevner det med et ord. Hvis du derimot setter sammen et program med svarte og eller kvinnelige komponister, så blir det umiddelbart oppfattet som et tema, sier Rude til musikktidsskriftet Ballade.no. Mennene bak – Det er jo ikke fordi vi kvinner ikke ønsker å være med, som gjør at vi er dårlig representert i bransjen, men vi trenger å få bedre plass. At kvinners historier skal bli hørt er viktig at flere kvinner kjenner seg igjen i det som blir uttrykt på en scene, sier Tuv. Tuv mener også det er viktig å være observant på hvor forandringen skjer. Det kan være kvinner som frontes på store festivaler og av betydelige plateselskap, men hvis det kun er menn på bakrommet, er det likevel ikke balansert. – Kjønnsbalanse kommer ikke av seg selv. Det er noe vi må jobbe for – sammen, hele tiden, sier hun.

Tine Rude, daglig leder i Borealis, reagerer på at likestilling blir et tema når det er kjønnsbalanse på festivaler, men at få roper ut når det er skjevdeling.

«BÅDE

KVINNER OG MENN I BRANSJEN HAR ET ANSVAR FOR Å SNAKKE OM LIKESTILLING, STILLE SPØRSMÅL OG FÅ ARRANGØRENE TIL Å TENKE OVER KJØNNSBALANSE.»

MARS 2021

STOFF 21

SAMFUNNSSTOFF

«Kan dere høre meg?»

Mangel på tolk, digitalt undervisningstrøbbel og Zoom-tretthet ganger hundre. Dette er bare noen av problemene som pandemien har påført tegnspråklige.

Tekst Astri Nyaas Foto Maiken Larsen Solholmsvik Illustrasjon Kari Orvik Olsson

Tekniske problemer, skjør internett-tilkobling og sorte skjermer i breakoutrooms. De fleste studenter har det siste året fått føle på ulik problematikk knyttet til det digitale undervisnings-universet som den pågående pandemien har påført dem. For de som kommuniserer via tegnspråk har den nye hverdagen bydd på enda flere utfordringer. Undervisning på lydbaserte plattformer – Jeg håper at man generelt kan være litt mer oppmerksomme på at ikke alle oppfatter lyd. Det er mange som er avhengige av å se menneskene de snakker med, for å forstå dem, forteller den tegnspråklige studenten Alexander Kvalheim. Han er døv, har tegnspråk som førstespråk og bruker tegnspråktolk for å følge forelesninger. For tiden skriver han masteroppgave ved lektorstudiet i nordisk ved Universitetet i Bergen, og studerer tegnspråk og tolkning ved Høgskolen på Vestlandet. I tillegg

22 STOFF

er han fast snapper på Hverdagsdøv, en snapchatkanal som synliggjør døves opplevelser i hverdagen. – Det er en mye større belastning for tegnspråklige å få med seg alt, og det er vanskelig å få uttrykt seg selv på lydbaserte undervisningsplattformer, forteller Kvalheim. Han forklarer at han ikke får sett alle medstudentene på Zoom, særlig når foreleser deler skjerm, og at det da blir vanskelig å oppfatte hvem som prater når noen kommer med innspill. Han påpeker også at Zoom sine systemer, som forstørrer eller tydeliggjør skjermen til taler basert på lyd, gjør det vanskeligere for ham selv å ta ordet. – Jeg er ikke nødvendigvis komfortabel med å bruke min egen stemme for å lage lyd foran så mange mennesker. Om jeg ønsker å si noe, må jeg først signalisere til tolkene at jeg har et innspill, så må de knote med sin egen lyd for å få folks oppmerksomhet, og deretter oversette det jeg skal si. Da blir det fort mye oppmerksomhet rundt hele situasjonen

bare fordi jeg skal si noe på mitt språk. Netthastigheten har også mye å si. Hvis nettet hakker når han skal kommunisere, blir det gjerne noen tegn som faller ut. – Det kreves rett og slett mindre netthastighet å få gjennom lyden enn bildet, påpeker Kvalheim. Kvalheim forteller at inndeling i breakoutrooms ofte kan bli en rotete affære for han som skal ha med seg en tolk, og som ikke alltid ser hvilket rom han har havnet i. Den upersonlige stemningen mange kjenner på i møte med medelevers svarte skjermer, blir også forsterket for han som ikke kan plassere dem utfra stemmene deres. Kvalheim forklarer at selv om tolken sier navnet på dem som snakker, føles dette rart. – Det kan sammenlignes med å få tolket radio eller podkast, det føles litt unaturlig når man ikke har noen å feste utsagnene til.

Tolketjenesten i lockdown Norges Døveforbund (NDF) sendte i desember en rapport til koronakommisjonen om døve og hørselshemmedes opplevelser under pandemien. De viser blant annet til en studentundersøkelse fra april i fjor, der tegnspråklige studenter forteller at de har opplevd mangel på tolker og teksting av videoforelesninger. Dette gjorde undervisningen mindre tilgjengelig for studentene, og flere av dem fortalte at de måtte jobbe hardere enn før og studere mer på egenhånd. Noen opplevde også mangel på energi til å fullføre studiene sine til normert tid. Da den første korona-nedstengingen trådte i kraft, gjaldt det også NAVs tolketjeneste, som dekker tolkeoppdrag for døve og hørselshemmede. NDFs interessepolitiske rådgiver Adriana Fjellaker påpeker at sett i etterkant var ikke dette noen god avgjørelse. Flere av studiestedene hadde ikke regnet med at de døve studentene skulle miste tolkene

MARS 2021

SAMFUNNSSTOFF sine, og flere institusjoner klarte ikke å tilrettelegge med teksting av forhåndsinnspilte videoer. – Vi opplevde at flere av studiestedene hadde problemer med å tilrettelegge godt nok, slik at de døve studentene fikk delta på lik linje med de hørende, forteller Fjellaker. Noen studenter kunne også fortelle at de fikk god støtte fra studiestedene sine, som på deres vegne klagde til tolketjenesten da de brått mistet tolkene sine. NDF erfarer at tolketjenesten etter hvert har skjønt hvor viktig døve og hørselshemmedes tilgang på tolk i krisetider er, og opplever dem nå som samarbeidsvillige og løsningsorienterte. Fjellaker påpeker at tolketjenesten også har sagt ja til å tolke via plattformer som Zoom, noe de tidligere avslo grunnet personvernshensyn. – Dette fører til at flere døve studenter får følge med på undervisningen, forklarer hun. Bedre, men ikke optimalt Alexander Kvalheim har selv hatt god tilgang til tolk, men har flere ganger opplevd å få tilsendt videoer knyttet til undervisning uten tekst. Da har han enten latt være å se den, eller bestilt en direkte oversettelse fra tolketjenesten via en videoplattform. – Det går forsåvidt greit, men jeg skulle kanskje ønske at foreleserne var mer bevisste på å tekste videoene, forteller han. På tross av dette, synes Kvalheim at både høgskolen og universitetet har gjort en god jobb. Før pandemien følte han ikke på så mye behov for tilpasning og tilrettelegging, og lot selv være å ta kontakt med UiB i fjor vår, da undervisningssituasjonen var på sitt mest utfordrende. Han tilføyer at tegnspråklige har gått glipp av mye mer enn andre ettersom den digitale undervisningen ble så lydbasert, og at han i ettertid har gjort en del for å tilrettelegge selv. – Det har altså blitt bedre, men jeg

kjenner fortsatt på at situasjonen ikke er optimal, forteller han. Kvalheim kjenner også andre tegnspråklige som opplever den digitale undervisningen som utfordrende. Flere føler at de ikke har lært så mye, og noen mister motivasjonen til å følge forelesningene. Han har også medfølelse for hørende som har begynt å studere tegnspråk under pandemien. – Sosiale aktiviteter og kommunikasjon er veldig viktig for dem – muligens mer enn for dem som lærer seg vokale språk. Hvis du skal lære deg fransk kan du også lese bøker, og du kan høre på sånn... ja, hva heter det igjen? Lydbok! Han bruker jo ikke slike selv, påpeker han lattermildt, før han poengterer at lydbaserte språk altså har privilegiet av å være tilgjengelige på flere måter.

Capiral mye lettere å falle ut når man skal lære seg det via skjerm. Til tross for dette synes hun at universitetet har gjort det beste ut av en vanskelig situasjon. De siste ukene har de hatt fysisk undervisning, noe som ifølge Capiral har gitt henne økt læringsutbytte. Andre problemer knyttet til pandemien Komplikasjoner rundt digital undervisning er bare noen av utfordringene som har møtt døve og hørselshemmede under pandemien. Kvalheim forteller at munnbind har ført til at han ikke lengre kan lese folks munnbevegelser når han skal på butikken. – Vanligvis er det lett å forstå enkle ord som «pose?» eller «kvittering?». Nå derimot aner jeg ikke hva folk spør meg om. Det er generelt utfordrende for tegnspråklige at mye i

samfunnet er basert på lyd. Det var for eksempel mange som jobbet hardt for å få tekst på TV før det kom på plass. «Nå får vi med oss det meste!» tenkte vi, men så ble plutselig podkast en kjempehype. Kvalheim humrer og påpeker at akkurat det mediet blir nok litt vanskelig å tilgjengeliggjøre for døve. Likevel dukker det stadig opp nye plattformer som man må tenke nytt om for å tilrettelegge. Podkaster blir neppe mer tegnspråkvennlige med det første, men hva med digital undervisning og Zoom? Kanskje kunne man ha utviklet funksjoner som tar mer hensyn til folks bevegelser? – Jeg håper rett og slett at samfunnet kan ta hensyn til dem som ikke oppfatter lyd på en bedre måte, avslutter Kvalheim.

Ny i språket Joyce Capiral er hørende og studerer tegnspråk ved Oslomet, der de nylig avsluttet en lengre periode med digital undervisning. Hun har støtt på noen av de samme utfordringene med digital undervisning som Kvalheim, men som ny i språket har hun også opplevd andre vanskeligheter enn dem han beskriver. Det har blant annet krevd mye konsentrasjon å se hva foreleser og medstudenter sier på tegnspråk i sine små ruter. Capiral forteller at bakgrunner med mange visuelle inntrykk, og bevegelser på medstudentenes skjermer, kan virke distraherende for henne. – Noen ganger ser jeg en bevegelse, og tror noen skal komme med en kommentar, men så har de kanskje bare hentet seg litt mat eller gjort andre ting. Da kan jeg plutselig ha gått glipp av mye når jeg ser tilbake på den tegnspråklige foreleseren, sier hun. Tegnspråk er et tredimensjonalt språk med mange prosesser som skjer på en gang, og det er ifølge

«VANLIGVIS ER DET LETT Å FORSTÅ ENKLE ORD SOM «POSE?» ELLER «KVITTERING?». NÅ DERIMOT ANER JEG IKKE HVA FOLK SPØR MEG OM.»

Aleksander Kvalheim har tegnspråk som sitt førstespråk. Han håper at samfunnet kan ta hensyn til det visuelle på en bedre måte.

MARS 2021

STOFF 23

FOTOSTOFF

VESTLANDSK IDENTITET

Tekst Nina Thuestad Forus Foto Andreas Moldung

Bergenseren Andreas Moldung utforsker den vestlandske identiteten og kontrasten mellom industri og natur. Han er atten år og jobber hovedsakelig med analogt foto, men har også dyppet tærne i film, musikk og tekst. Hver mandag viser ungdomsfilmklubben HUFF, hvor han er styremedlem, film på Cinemateket. Moldung blir inspirert av situasjoner, og planlegger sjelden fotografiene på forhånd. Noen av bildene tok han i Odda, inspirert av tekstene til Frode Grytten – spesielt boken Bikubesong. – Jeg vil ikke si stilen min er direkte minimalistisk, men kanskje enkel. Akkurat som de nyenkle poetene er jeg opptatt av å putte det hverdagslige og det lekne inn i kunsten. Jeg liker rette linjer og myke farger, men jeg liker óg godt å eksperimentere og leke fram et spennende resultat.

24 STOFF

MARS 2021

FOTOSTOFF

MARS 2021

STOFF 25

FOTOSTOFF

26 STOFF

MARS 2021

FOTOSTOFF

HAR DU ANALOGE BILDER?

Til fotostoff i neste utgave av Stoff ønsker vi å få inn dine analoge bilder. Send et utvalg på ett til fem bilder til red@stoffmagasin.no merket med «fotostoff 46» innen 12. april. Skriv fullt navn og gjerne også hva slags film og/eller kamera som er brukt. FEBRUAR 2021 MARS 2021

STOFF 27

SAMFUNNSSTOFF

28 STOFF

MARS 2021

SAMFUNNSSTOFF

Fra kollektiv-symbiose til normal hverdag Tekst Saskia Brennen Illustrasjon Synnøve Areklett Garmann

En student forlater leiligheten for første gang siden jul. Løst gjenfortalt.

Helt siden juleferien har du levd i en slags symbiose med resten av kollektivet. Dere så en beklagelig og lei Bent Høie enda en gang si ordene alle fryktet: alt stenger ned igjen. I det øyeblikket skjønte dere at om man skal komme seg gjennom dette uten (1) å få corona, eller (2) å flytte ut, så må ekstremt lokale tiltak implementeres. Og akkurat som klovnefisker og sjøanemoner, har dere lært dere å leve i symbiose. En moderne familie? Høstsemesterets sjenerte og ikke minst høflige oppførsel er et vagt minne, for nå er alt innafor. Litt som TIX i MGP (og MGP generelt), har tilværelsen vært rar, men samtidig fin. Når man bruker så mye tid sammen, begynner man etter hvert å påvirke hverandre. Sakte, men sikkert kryper vanene til den energiske Bryne-jenta over på resten av gjengen. Om hun skal ha Funkychallenge i stua, da skal alle ha Funkychallenge i stua. Og om én har Harry Potter-maraton, ja, da har alle Harry Potter-maraton. Våger du å legge en skål med popcorn på bordet må du bare innse at den nå har blitt felles.

MARS 2021 STOFF

For et halvt år siden var du nervøs for å spille for høy musikk i dusjen. Nå er det slik at hver gang du nynner «say my name, say my name», så er det uten tvil noen som svarer med «when no one is around you, say baby I love you». Man blir ikke særlig mer komfortabel enn det. Dere har skapt en liten boble, et felleskap, rett og slett en liten familie. En familie som spiser taco sammen på fredager, og leker drikkeleker sammen i helgene. Dere startet ut med jeg-har-aldri, men den leken mister fort effekt når alle vet alt om hverandre. Videre ble dere oppgradert til en drikkelek tilknyttet Mesternes Mester, derav oppkalt Mesternes Drikkemester. Den går ut på å ta x antall slurker hver gang noe typisk i serien skjer: «3 slurker hver gang noen synes det er vanskelig å velge hvem å ta med seg i natt-test» og «5 slurker hver gang noen tar bomba i bassenget» var klassikere. Men Mesternes Mester er over for i år og ut av respekt for Mesternes Drikkemester har dere valgt å vente noen uker før neste oppgradering.

Solen skinner og endelig begynner verden å se gjenkjennbar ut igjen. Lesesaler har vært åpne (og takk gud for det), så noen fjes har vært å se, men det er først i løpet av de siste dagene at du har sett flere enn ti folk ute samtidig. Dessverre har ditt symbiotiske liv i kollektivet preget deg på en måte du helst skulle unngått. Viben din, per dags dato, matcher en blanding av en planteentusiast, gamer og bestemor. Rommet ditt er blitt en jungel samt en ventestasjon for oppvaskmaskinen. Stilen din har blitt en forlengelse av dyna; det vil si, alt som er varmt og kosete er bra. Men barer er åpne igjen, og om du skal greie å bryte deg ut av din komfortable lille boble så må det skje snart! I’m coming out Til tross for at du gleder deg til å møte venner utenfor kollektivet, aner du ikke hvordan du skal oppføre deg blant folk lenger. Hvis det er én folkegruppe i verden som ikke trengte øvelse i hvordan å være mindre sosiale, så er det nordmenn. Sosial distansering kunne godt blitt kalt friluftsliv fordi det er et konsept som har dype røtter

STOFF 29

SAMFUNNSSTOFF

«SAKTE, MEN SIKKERT KRYPER VANENE TIL DEN ENERGISKE BRYNE-JENTA OVER PÅ RESTEN AV GJENGEN. OM HUN SKAL HA FUNKYCHALLENGE I STUA, DA SKAL ALLE HA FUNKYCHALLENGE I STUA.»

i vår kultur.

det samme, forbausede blikket når de ser deg.

– denne gangen uten pysj.

For første gang på flere måneder skal du på bar. Du er nervøs, men spent. Det føles som om du skal på date med det studentlivet du ble lovet, endelig. Du elsker ditt lille symbiose-kollektiv fra bunnen av ditt hjerte, men det å dra på bar med folk du ikke deler samme do med er nærmest et adrenalin-kick.

«Spiller ingen rolle» tenker du. Du er her. Du er ute av din kollektiv-symbiose. Du har greid det! I samme øyeblikk ser vennen din deg dypt inn i øynene og sier:

I det du kommer inn døra til kollektivet, og er i ferd med å fortelle alle hvordan det er der ute i den virkelige verden, får du en melding fra hun du satt ved siden av på baren.

«Du har på deg pysj.»

«Hater å komme med dårlige nyheter, men jeg fikk nettopp vite at roomien min testa positivt. Sorry.»

Dere har planlagt å møtes et sted med billig øl og tomatsuppe (en setning du ikke hadde forstått for et år siden) og du storgleder deg. Etter en lang dag med seminar og forelesninger fra hjemmekontor, lukker du Macen, går ut døra og trykker play på Spotify: Diana Ross sin «I’m Coming Out». I det du kommer inn i baren får du øyekontakt med bartenderen, som ser på deg med et overrasket, om ikke forbauset, blikk. Du vet du ikke har på sminke eller har børstet håret, men det er 2021 for guds skyld. Ingen greier å leve opp til de skyhøye, uoppnåelige skjønnhetsstandardene i dagens samfunn. Let a girl live. Du kvinner deg opp, bryter øyekontakt med dømmende-Daniel og går lenger inn for å finne vennene dine. Til din overraskelse, har de akkurat

STOFF 30

Du ser ned. Det er sant. Du glimter refleksjonen din i vinduet, og det er så sant. Du, i 20-årene, som har flyttet hjemmefra og betaler skatt, har på deg pysj på bar. Akkurat i dette tilfellet går det kanskje an å påstå at skjønnhets-standardene faktisk var oppnåelige og at du rett og slett ikke har klart å nå de.

Da var det bare å krype tilbake inn i symbiosen, pysjen er jo allerede på. Faen.

Seende ut som et norsk troll, tar du din første pils ute på lenge. Bobla dere har skapt i kollektivet har ikke sprukket helt enda. Du er stolt, om ikke ydmyket, for å ha kommet deg ut av leiligheten. På veien hjem hører du fugler kvitre, og til tross for flere nederlag denne kvelden, er du positiv til fremtiden. Dette er bare ett av mange bar-besøk, og det blir nok en morsom historie om noen uker, tenker du. Dere har allerede lagd en plan om å møtes igjen

STOFF MARS 2021

K U LT U R S T O F F

Månedens debutant

Bonnie’s Lament Tekst Synnøve Reitan Foto Skjermdump fra Zoom (Nina Thuestad Forus)

Tekstkollektivet Bonnie’s Lament har startet forlag, og gir nå ut sin første bok. Vi har tatt en prat med dem for å høre hva et tekstkollektiv er, og for å få vite mer om dem og utgivelsen.

Låten «Lonnie’s Lament» av John Coltrane Quartet er en modal jazzlåt utgitt i 1964. Strukturen i låten gir musikerne ekstra rom for å skape grensesprengende improvisasjoner og interessante melodier, men uten godt samspill vil den falle fra hverandre. Det var denne låten som inspirerte Dagne Omland (21), Ellinor Briseid Rødland (22) og Maud von der Lippe (21) da de døpte sitt nyoppstartede tekstkollektiv, Bonnie’s Lament. Første utgivelse, boken 1, kom ut 28. februar i år. – Vi er opptatt av tekstarbeid som et kollektivt arbeid på samme måte som musikk er det. Utover det så betyr navnet det det betyr, sier von der Lippe. Nye muligheter Da landet stengte ned gikk de tre jentene på ulike skriveskoler. Omland og Briseid Rødland gikk forfatterstudiet i Bø, og von der Lippe gikk på Skrivekunstakademiet i Bergen. Det var da idéen til tekstkollektivet oppstod. – I Bø ble all undervisning avlyst, og vi fikk plutselig masse tid. Da bare snakket vi om det – at det hadde vært fint å gjøre et eller annet for å kunne fortsette å jobbe sammen på den måten vi

hadde gjort på skriveskolen, forteller Rødland. Hvordan var det å jobbe med dette prosjektet midt i pandemien? – På en måte er korona grunnen til at vi kan gjøre dette sånn som vi gjør, forteller von der Lippe, og presiserer:

laget for å publisere denne boka, men først og fremst er det et slags løst nettverk av folk som jobber med tekst og som er tilgjengelige for å gi tilbakemeldinger på andres tekster, forklarer von der Lippe

– Det at det er såpass mye som skjer over Zoom nå, har gjort at vi har kunnet samle folk både i Århus, Amsterdam, Bergen og Oslo til å sitte på de samme møtene. I tillegg til at nedstengingen har frigjort masse tid da.

Arbeidet deres går ut på å organisere såkalte tekstsamtaler. Samtalene består av ulike grupper av folk de kjenner, som leser og gir tilbakemelding på hverandres tekster. Noen av tekstene fra slike tekstsamtaler har de utviklet og jobbet mer redaksjonelt med, og er nå å finne i utgivelsen som heter 1. Resten lever sitt eget liv andre steder.

De var litt bekymret før de første møtene, men Omland forteller at det har gått veldig bra: – Folk har blitt venner!

– Det er tekstsamtalene som er vårt hovedfokus. I tillegg er det gøy å vise hva vi jobber med. Derfor har vi laget denne boken, sier Rødland.

Hvem er med i boken?

Fellesskap De forteller at overgangen fra skriveskoler til selvstendig arbeid kan være veldig brå.

De som har bidratt med tekst til boka er Iben Raskmark, Idun Blom Krossøy, Johanne Veiteberg og Sara Kleive. De visuelle verkene er av Alexandra Beteeva, Iiris Riihimäki, Tomás Ornaghi og Zoe Kravvariti. Viktige samtaler – Bonnie’s Lament er navnet på forlaget vi har

– Plutselig blir man sittende alene med arbeidet. Jeg synes at det å forholde seg til tilbakemeldingene fra en leser er noe av det morsomste med å skrive, men mulighetene for det blir mindre etter skriveskolen. Det er den nisjen vi ønsker å fylle med Bonnie’s Lament, forteller von der Lippe.

«MÅLET VÅRT ER Å SKAPE ET FELLESKAP SOM IKKE ER MÅLRETTET MOT ET ENDELIG PRODUKT, MEN SOM HANDLER OM PROSESSEN.»

MARS 2021

STOFF 31

K U LT U R S T O F F

Maud von der Lippe (t.v.), Dagne Omland (t.h.), og Ellinor Briseid Rødland (nederst).

– Man må ofte ha et stort prosjekt, et manus for eksempel, for å få gode tilbakemeldinger fra andre. Målet vårt er å skape et slikt fellesskap som ikke er målrettet mot et endelig produkt, men som handler om prosessen, sier Omland. Mange unge skribenter og forfattere har deltatt i tekstkollektivet. – Vi har satt sammen og organisert flere grupper, og det er absolutt ikke alle som jobber mot en utgivelse. Noen jobber faktisk med andre utgivelser, og tar teksten med til oss for prosessens del, forteller Omland: – Det er ekstra spennende med alle de forskjellige type leserne som er med i gruppen. Noen fokuserer på de store linjene, andre på kronologi og fortellerstemme, mens enkelte fokuserer mye på setningsoppbygging. Det blir mange forskjellige tilbakemeldinger, og det er veldig interessant. Bok 1 Boken 1 består av ulike verk i ulike sjangre, derfor har de valgt å kalle den for en kunstbok. – Boken er en samling av tekster og visuelle verker skrevet av enkeltpersoner, men som har blitt til i en kollektiv redaksjonsprosess, utdyper von der Lippe. De forklarer at det har vært viktig at tekstene står som selvstendige verker. – De er satt sammen som et felles prosjekt, men

STOFF 32

forfatteren står fortsatt ansvarlig for hvordan det endelige resultatet ser ut. Det er noe eget. Vi har ikke hatt noe tema for eksempel, forteller Rødland.

gjennom forbindelser derfra at de har samlet inn de visuelle verkene til boken. Når vi først snakker om det visuelle, hva er det egentlig som er på forsiden?

– Ja, vi har ikke satt krav til tekstforfatterne. Målet vårt er at de skal ha mest mulig frihet til å skrive som de vil, sier von der Lippe.

– Du, det er indesign-koden for bildet! Så det er på en måte det samme bildet i to forskjellige formater da, forteller Omland.

Hvordan har dere valgt ut tekster til denne utgaven?

Veien videre Bonnie’s Lament forteller at selv om de håper på å kunne gi ut flere bøker, er det ikke utgivelsene som er hovedfokuset deres.

– Vi valgte ut de tekstene som egnet seg til formatet. Selv om det ikke er noe tema, er det ikke alle tekster som passer sammen. Det andre som avgjorde, var om forfatterne hadde kapasitet til å være med på flere runder med tekstsamtaler med den samme teksten, og å jobbe med den over tid, forteller von der Lippe. Det visuelle uttrykket Det visuelle i boken var også en viktig del av utgivelsen. De forteller at de har samarbeidet med kunststudenter, og de visuelle verkene er likestilt med tekstbidragene i boken. – De som står for visuell utforming er Hanne Haug Johne og Adrian Larsen Jalily. De har begge samlet og kuratert de visuelle verkene. I tillegg til de praktiske oppgavene med utforming, har de hatt samme rolle som oss redaksjonelt, bare med de visuelle bidragene, sier Rødland. Haug Johne og Larsen Jalily har begge gått på kunstskoler i Amsterdam og Glasgow, og det er

– Vi satser på en oppfølger. Men tekstsamtalene vil fortsatt være det viktigste for oss, sier von der Lippe. Skal dere utvide? – Ja det var litt av motivasjonen bak å gi ut en bok: Å kunne nå ut til flere. De som sender inn tekster til oss må bare lese noen andres tekst i retur. Og da er det ikke slik at vi sitter og leser alle tekstene, men vi kobler personen opp mot noen andre som gjerne vil ha en tilbakemelding, forteller Briseid Rødland. Hvis man vil plukke opp en fysisk kopi i Bergen, så kan man få tak i den på Heim bokhandel, i Boksalongen og på biblioteket. Og akkurat som ekte jazzmusikere gjør, håper gjengen i Bonnie’s Lament på at folk tar kontakt med dem for nyskapende kreativt samarbeid.

STOFF MARS 2021

K U LT U R S T O F F

Finn den rette

Tekst Oda Marie Kristine Litland Illustrasjon Mia Ellisiv Almaas Ewings

KRYSTALLEN FOR DEG Sliter du som alle andre med lav selvtillit, stress og uforløste følelsesmessige blokkeringer? Frykt ikke, en enkel krystall kan være løsningen! På søken etter bedret livskvalitet i et virvar av KKspalter, Kvinneguiden-kommentarer og lukkede Facebook-grupper for kvinner i overgangsalderen er det lett å gå seg vill. Leter du likevel lenge nok, med ord som «selvutvikling» og «healing» i søkemotoren, vil du snart oppdage en helt ny verden med alternativ hjelp og behandling som angivelig skal bedre tilværelsen din og gjøre voksenlivet enklere.

Selvhjelpsspekteret strekker seg fra horoskop til kinesiologi (bevegelseslære), og tipsene er mange. Interessen for krystaller virker å være økende, og effekten av disse skal visstnok være revolusjonerende, skal vi tro kvinnene i overgangsalderen. For at du skal slippe å lete etter den riktige krystallen på egenhånd, har jeg tatt et dypdykk ned i kommentarfelt og lukkede grupper, og hentet frem det aller beste. La oss begynne:

Moldavitt Synes du det er vanskelig å forstå meningen med livet? Har du kanskje blitt hypnotisert? Eller ligger du rett og slett i koma? Svaret på alle dine problemer er å finne i din lokale krystallbutikk, og går under navnet moldavitt. Plasser den glassgrønne krystallen på ditt tredje øye (også kalt pannen) og kjenn umiddelbar effekt! Vipps, så er du helbredet fra din konstante eksistensielle angst, og attpåtil fisket ut av en eventuell hypnose eller komatøs tilstand. Enklere blir det ikke! Selvutviklingsmuligheter 5 av 5 krystaller Utseende 3 av 5 krystaller

Ametyst Er du derimot av typen som sliter med mindre begavede psykiske evner, spenningshodepine og mareritt, bør du heller gå for den fiolette ametysten. Ikke bare beskytter den mot alt horribelt du kan forestille deg, den vil også hjelpe deg med å redusere stress, rydde opp i uforløste følelsesmessige blokkeringer, samt finne sjelefred. Lav selvfølelse? Da er dette krystallen for deg! Gjør seg for øvrig også ypperlig som øredobber. Selvutviklingsmuligheter 3 av 5 krystaller Utseende 5 av 5 krystaller

MARS 2021

STOFF 33

K U LT U R S T O F F

Malakitt Månedens hot tip er beskyttersteinen malakitt, som ikke bare beskytter deg mot svulster og stråling, men også mot bakterielle og virale infeksjoner. Bare vent til Covid-19 får høre om denne krystallen! Denne lekre, grønne steinen vil også hjelpe deg med å bli kvitt astma og benbrudd. Hvem trenger ventolin og gips? Malakitt kommer med et skjold mot radioaktivitet og forurensing, noe som selvfølgelig er en fordel i disse klimakrise-dager. Selvutviklingsmuligheter 5 av 5 krystaller Utseende 4 av 5 krystaller

Rosenkvarts Har lørdagens tinderdate blitt avlyst? Har Womanizeren gått tom for strøm? Er kjærlighetslivet ditt generelt miserabelt? Da bør du plassere en mellomstor rosenkvarts under hvert hjørne av sengen din. Om kort tid vil du legge merke til at absolutt alle på Tinder superliker deg, kassereren på KIWI spør om nummeret ditt og alle i break out-rommene på Zoom vil sende deg lange, flørtende blikk. Glem sjekkereplikker og slengkyss. Har du en rosenkvarts under sålen i høyre sko og en i venstre baklomme, vil du straks merke at kjærligheten går din vei! Selvutviklingsmuligheter 3 av 5 krystaller Utseende 3 av 5 krystaller

Selenitt Krystallen for deg som vil kvitte deg med trust issues, vil ha bedre innsikt i tidligere liv eller ønsker å oppnå kontakt med engler! Märthas engleskole kan ikke måle seg. Denne hvite, nesten gjennomsiktige steinen vil også hjelpe deg med med å fjerne negativ energi både fra deg selv og dine nærmeste omgivelser. Lider du av depresjon? Denne steinen sparer deg for tusenvis av kroner i psykologutgifter. Tenk økonomisk, tenk selenitt! Selvutviklingsmuligheter 4 av 5 krystaller Utseende 4 av 5 krystaller

Åpne ditt tredje øye! Aller helst burde du selvfølgelig ha både moldavitt og malakitt plassert på ditt tredje øye til enhver tid. Gjerne i kombinasjon med gaffateip, så slipper du å bekymre deg for at krystallene skal falle av. Jo strammere inntil pannen, jo mindre stress og eksistensiell angst. Om dette blir vanskelig skal det angivelig være nok å plassere minimum tre krystaller under puten, samt to i dusjen.

34 STOFF

Har du andre problemer enn mareritt og avlyste tinderdates, er det ingen grunn til å være redd: Det finnes alltid en eller annen krystall der ute, som vil hjelpe deg ut av enhver uheldig situasjon eller tenkelig sinnstilstand. Legg alle rasjonelle tanker til side. Glem forskning, vitenskap og geologer! Hvis du åpner ditt tredje øye og gjør deg selv sårbar nok til å ta imot informasjon som hevder at en grønn stein kan hjelpe deg med dine dypeste tanker og hemmeligheter, så finnes løsningen bare et par tasteklikk unna.

MARS 2021

K U LT U R S T O F F

SMITTESLAGET PÅ HØYDEN Tekst Stine Jahansen Guttormsen Illustrasjon Mimi Hemsett

Et skjønnlitterært blikk på hva man kan glemme i hverdagen.

Dag 367. Oppdrag: Navigere seg trygt frem fra plass A: Hjem til B: Lesesal. Potensielle farer: 420 000 innbyggere. Det er en ulmende stemning i sentrum, tilnærmet folketomt og malt i Braatens farger. Til tross for høretelefonenes varmende selskap, presterer vinden å lirke seg uinvitert inn og hviske meg i øret. Vinternettene er ikke over, sier den. Tiden trakk reverse-kortet i Uno den 31. desember ved midnatt. Jeg teller til ti for å glatte ut bekymringsrynken, og beveger meg med raske skritt mot fakultetet. Kjenner jeg at det kribler ørlite i halsen? Kan det være at jeg endelig har svelget en av de edderkoppene man visst skal konsumere en gang i blant? Det må være været som spiller «er du forkjølet eller bare bergenser» igjen. Steg én: Kartlegg territoriet. Jeg har et par minutter

på å forberede meg før jeg møter på første hindring. Hvor er nærmeste antibac-stasjon? Hvor gjør jeg av posene jeg har i hendene? Setter jeg dem fra meg? Er det lov? Jeg vet at jeg blir observert, iakttatt og gitt terningkast av de rederlige ridderne. Jeg ser dem som røde varselblink bak dørene, i det jeg taster inn pin-koden til fakultetet. Skyvedørene glir sakte fra hverandre, og jeg føler meg som Katniss Everdeen i sekundene før hun slippes inn i arenaen for Dødslekene. Nå er dørene nesten helt åpne. Jeg har ruten og planen klar. Men så skjer det. Ved det som skulle være et alminnelig nasalt utpust, har det på mirakuløst vis oppstått blokade i venstre fil. Jeg forbanner pent.no, forbanner vind og vær og virus. En eneste dråpe har i planleggingens skygge våget seg å samle krefter til å gå for satsen. Jeg fryser til, planen er ødelagt. Hvis jeg snufser nå, hører alle meg. Det er meg eller dråpen. Den lirker seg nedover, totalt uforskammet fra nesens beskjedne innrykk. Skal jeg satse på et Hawkings-inspirert sug? Å lage et svart hull, som dråpen umulig kan stå imot, kan være min eneste mulighet. Hvem er opponentene i dag? Hvilke farer må jeg passe meg for? Jeg har heldigvis kartlagt et par av dem, antrukket i martyrenes, blodets og byens farge. Væpnet med sylskarpe tunger, meterstokk og muskuløse pekefingre. Det er en ny dag på lesesal, og Bent Høies pandemi-garde står klar på sine utpekte stasjoner. Ett mål, én hensikt, hundrevis av potensielt forkjølte studenter. Game-on. Først ut: Kantine-Karen. Det var der jeg først møtte på henne, den dagen roomien min og jeg satt overfor hverandre på et bord i lunsjen. I KantineKarens øyne finnes ikke nyanser, hun har lært at det er syv farger i regnbuen og dveler ikke mer over det. Kantine-Karen og hennes likedane setter lovboken høyere enn enhver religiøs dikkedarie.

Det finnes et sett klare regler som skal tas på ordet. Kantine-Karen kan FHI-nettsiden utenat, hun er den personifiserte versjonen av retningslinjene. Ved hennes trofaste side: Slender-Sander, en ubarmhjertig tilsnakker. Forleden dag dristet jeg og en medstudent oss til å slå av en prat i området rundt hovedinngangen – med andre ord i rød sone. Slender-Sander sto gode 20 meter bak, og jeg ante en svak statisk knitring. Armene var limt inntil sidene, og ansiktet uttrykksløst. Jeg var på vakt, vel vitende om at øynenes fargespekter er begrenset til grønt, gult og rødt. Et par minutter senere ble distansen mellom oss plutselig halvert. Er det nå vi skal løpe? Jeg skvatt litt, og hintet så vidt til kompisen min om at det blinket rødt i Slender-Sanders øyne. Vi valgte å tøye strikken, hadde ikke lyst til å vike unna helt enda. Så var han der, tomt ansikt, og trengte ikke engang å si ordene. «Vi flytter oss vi!», og skiltes ad. End-game: Dørene er nå vidåpne, det kommer flere studenter bak meg. Og der, der får jeg plutselig åpningen jeg så inderlig håpet på. To medstudenter ler høyt, og jeg tar en lynrask sjefsvurdering om at desibelskalaen kan være redningen. Med hånden som skjold fra drepende blikk, tar jeg sats i det jeg på liksom strekker meg mot en rød studentavis i inngangen. Distraher, håndter. Dråpen strekker så vidt ut en lengtende hånd, den var så nær utgangen. Fra nesebakterienes perspektiv, er det som de filmøyeblikkene hvor alle karakterene unntatt favoritten blir reddet, i det hen ofrer seg for at vi seere skal kaste fjernkontrollen i skjermen. Men nei du, ikke denne gangen. Jeg hever ydmykt blikket. Ingen skuler. 1-0, tenker jeg, og spriter meg dobbelt opp på hendene.

«ETT MÅL, ÉN HENSIKT, HUNDREVIS AV POTENSIELT FORKJØLTE STUDENTER»

MARS 2021

STOFF 35

QUIZSTOFF

K VIN N E K V ISS I år måtte vi feire kvinnedagen på andre måter enn tidligere. Til dere som savnet inspirerende appellanter og folkemengder i tog, har vi samlet sammen noen spørsmål om kvinner og historiske begivenheter. Tekst Karl Anders Bondø Illustrasjon Jonatan B. Winther

01 02 03 04 05 36 STOFF

I 2014 ble Malala Yousafzai tidenes yngste vinner av Nobels fredspris, hvor gammel var hun da?

I hvilket land bodde Annelies Marie Frank?

Det er totalt 35 artister som gjennom tidene har fått utdelt Årets spellemann. Hvor mange av disse har vært kvinner?

Nevn et år Marie Sklodowska Curie levde.

Sett disse hendelsene i kronologisk rekkefølge: a) Kvinner kan arve gårdsbruk b) Kvinner kan beholde etternavnet når de gifter seg c) Norge får sin første kvinnelige ordfører.

06 07 08 09 10

Hva heter de fem medlemmene i Spice Girls? (Ett poeng for hvert medlem).

Hva het skjebnegudinnen (og ekteskapsgudinnen) fra norrøn mytologi?

Hvem er den mestselgende kvinnelige artisten gjennom tidene?

I hvilket år vant Norge fotball-VM for kvinner?

Hvem står for Norges mest solgte album?

MARS 2021

DESEMBER 2020

In eme

n t?

n te r

is e

facebook.com/hulenbergen instagram.com/hulenbergen Hulen er Norges eldste rockeklubb, og vil at du skal rocke med oss. Send oss en uforpliktet casual mail til frivillig@hulen.no for å vite om alle våre ledige stillinger. Rock on!

STOFF 37

b a r?

ng Gratis in

på

ikkb

ra n s j e n ? ? else ed

n In n sik t i n

Få erfaring

Fasit: 1. 17 år. 2. Nederland. 3. 5: Sissel Kyrkjebø, Herborg Kråkevik, Silje Nergaard, Astrid S og Sigrid. 4. 1867 – 1934. 5. C, B, A. Aasa Helgesen ble Norges første kvinnelige ordfører i 1925. Kommunestyret i Utsira besto av elleve kvinner, og en mann, noe som vekket internasjonal oppmerksomhet. En ny navnelov i 1964 ga kvinner muligheten til å beholde pikenavnet sitt. Odelsloven ble ikke endret før 1974, slik at begge kjønn er likestilt i arverekkefølgen. 6. Mel B, Victoria Beckham, Emma Bunton, Geri Halliwell og Melanie C. 7. Hun heter Frigg, gift med Odin. 8. Madonna (Nummer 5 bak The Beatles, Elvis Presley, Michael Jackson og Elton John). 9. Norge vant fotball VM for kvinner i 1995, etter å ha slått Tyskland 2-0. 10. Sissel Kyrkjebø solgte over 600.000 eksemplarer av «Glade Jul» fra 1987. 11. Kelly Rowland og Michelle Williams. 12. 1960-tallet. Valentina Tereshkova fra Russland ble i 1963 den første kvinnen i verdensrommet. Hun forblir den eneste kvinnen til å fly solo i verdensrommet, i en alder av 26 år. 13. Riktig svar er c) 1100-tallet. The Tale Of Genji ble skrevet i Japan, år 1008. 14. Lindsay Lohan spiller den 16-år gamle Cady Heron, som begynner på offentlig videregående etter å ha hatt hjemmeskole i Afrika. 15. Maren Lundby vant første storbakke for kvinner under VM i Oberstdorf.

11 12 13 14 15

Hvem vant nylig verdens første VM-gull i storbakke for kvinner? Hva heter hovedpersonen i Mean Girls, spilt av Lindsay Lohan? The Tale of Genji av Murasaki Shikibu er regnet som verdens første novelle. I hvilket århundre ble den skrevet? a) 800 evt. b) 1300 evt. c) 1100 evt. I hvilket tiår var første kvinne i verdensrommet? Bonus: Hvor kommer hun fra? Hva heter de to medlemmene av Destiny’s Child som ikke er Beyoncé? (Ett poeng for hvert medlem)

QUIZSTOFF

K U LT U R S T O F F

SE OG HØR

FILM: Jojo Rabbit (2019) Det er ikke mange filmer jeg har sett alene som har fått meg til å både le og gråte, men Jojo Rabbit er en film som klarer nettopp det. Handlingen er lagt til en liten by i Tyskland, kort tid før nazistene tapte 2. verdenskrig. Der følger vi unge Johannes “Jojo” Betzler, en Hitler-jugend som får livet snudd på hodet da han oppdager at moren skjuler en jøde på loftet. Filmen er regissert av newzealandske Taika Waititi, som også spiller Adolf Hitler. På mesterlig vis er filmen både utrolig morsom og tankevekkende, og Waititi klarer etter min mening å skildre verdenskrigen på en ny og original måte. Anbefaler forøvrig resten av katalogen til Waititi, særlig høydepunkter som Hunt for the Wilderpeople og What We Do in the Shadows.

er H

38 STOFF

Liziqi Dette er Youtube-kanalen jeg skrur på når jeg behøver sjelefred og ikke har lyst til å gjøre noe annet enn å slappe av. Det blir nesten som å meditere. Youtube-kanalen er laget av den tidligere DJ-en Liziqi, som har flyttet tilbake til hjembygden i Kina og lager videoer av at hun lager mat og andre håndverk på tradisjonell kinesisk vis. Videoene er vakre, litt romantiserende og med høy produksjonsverdi, samtidig som de er interessante og lærerike. Du må nesten sjekke det ut selv. Videoene hennes er sett over 2 milliarder ganger. La deg hypnotisere, du og!

LÅT:

«Pie in the sky» - Dråpe (2015) Våren er kommet og det blir flere og flere solskinnsdager i Bergen. Denne låten skrur jeg på full guffe på headsetet mens jeg går nedover Nygårdsgaten og drømmer om bedre tider. Sangen er lystig og optimistisk, med et driv som får en til å ville danse bortover de solfylte gatene. Sangen er av støypop-bandet Dråpe som dessverre ikke har gitt ut musikk siden platen Relax/Relapse i 2015, men denne låten passer likevel veldig godt nå som vi kan skimte bedre tider i horisonten. «Pie in the sky» leverer deilig gitar- og synth-indie med akustiske trommer og falsettvokal, i kontrast til den kaldere og elektroniske indiemusikken som dominerer i dag. Sangen føles litt nostalgisk på en varm og oppløftende måte.

YOUTUBE-KANAL:

ALBUM:

Nonagram - Soweto Kinch (2016) Da jeg oppdaget Nonagram i 2016 trodde jeg nesten ikke på mine egne ører. Jeg tenkte: - Dette er det kuleste jeg noen gang har hørt! Fem år senere står jeg kanskje ikke 100 % for den tanken, men likefullt hører jeg fremdeles til stadighet gjennom albumet. Platen på hele atten herlige spor er komponert og spilt av alt-saksofonisten og rapperen Soweto Kinch fra London. Soweto Kinch er en energisk musiker som gjør jazz tilgjengelig for både erfarne jazzister og de av oss som er mer vant til urban musikk, samtidig som han forsterker likhetene som finnes. Det gjør han gjennom masse referanser til jazztradisjonen, som han blander med referanser fra hiphop og andre moderne urbane musikkformer. Nonagram låter best om en lytter aktivt, men gjør seg også som bakteppe til en pils med dine fem utvalgte.

BOK:

Tekst Aksel Persen Foto Marthe Hagelien

Vernon Subutex 1 - Viginie Despentes (2018) Vernon Subutex er boken om den tidligere platesjappeeieren i Paris som innhentes av virkeligheten og det moderne samfunnet, som ikke lenger kjøper plater for å høre på musikk. Han mister leiligheten sin og havner på gaten. Gjennom Subutex møter vi forfatter Virginie Despentes’ litterære univers. Der blir du møtt av et rikt karaktergalleri, sylskarp satire, et provoserende språk og en treffende skildring av Frankrike per i dag. Oversetter Gøril Elden gjør et strålende stykke arbeid, hvorpå språket oppleves som autentisk og levende. Og så er det jo veldig gøy med masse referanser til kul musikk, som en kan sette på headsettet mens en leser for maksimal leseropplevelse. MARS 2021

SAMFUNNSSTOFF

SIDEN SIST

Tekst Daniel Arnesen Sellami Illustrasjon Embla Müller

Hva skjer i nyhetsbildet? Ta det med ro, sett på en kaffe. I dag trenger du ikke å bruke energi på scrolling. Vi sjekker, så du slipper. Gratulerer, kjære trofaste leser! Denne måneden er det duket for feiring bak låste dører. Vi har akkurat bikket over i det som i hvert fall ligner på vår, og kan med rette skrive mars i kalenderen. Vi har kommet oss gjennom det mest bedritne jubileet siden det gikk rotter i land på bryggen. Det er kanskje ikke like kjipt, men slitsomt har det vært. Attpåtil skal dere selvfølgelig også dunke tolvtimers dager på sal, og rekke ymse tidsfrister – noe som kan ta luven av de friskeste blant oss. Dere har jo selvfølgelig ikke tid til å oppdatere dere på dagsaktualiteter, i det lille ekkokammeret dere kaller en studenthybel. Stoff har derfor trålt det ganske lands (og utlands) nettaviser, slik at dere slipper. FEMMILSDISKEN AV KLÆBO Sportskommentator og komiker Nicolay Ramm sier det så fint når han spør «hvorfor skal jeg være interessert i noen trøndere som tasser rundt på et jorde i Østerrike?». Selv om undertegnede til dels kan stille seg bak dette, så forstår redaksjonen at vintersport selvfølgelig er av allmenn interesse. Selv om det er typisk norsk å være god, så fremstår disken av wunderkinden som helt legitim, omstendighetene tatt i betraktning. Pampene i FIS (det internasjonale skiforbundet) får kanskje ikke ståkarakter av et samlet medieNorge, men for Putins del regner vi med at det er et pluss i margen.

MARS 2021

EKS-KONGELIG INTERVJU Talkshowdronningen Oprah Winfrey landet tiårets scoop til den nette sum av mellom syv og ni millioner dollar (ryktes det). I dette intervjuet snakker de forhenværende kongelige høyhetene ut om blant annet rasisme, selvmordstanker, graviditet og gnisningene mellom dem og den britiske kongefamilien før, under og etter bytte av kontinent. Om dette er nøye orkestrert staffasje motivert av frafalt apanasje, kan vi bare spekulere i. Men nød lærer i hvert fall avkledd prins og hertuginne å spinne. De har det jo tross alt ganske vanskelig, der de betrakter verden fra et slott i Beverly Hills. Hvis dette ikke er mat for produsentene av fremtidige sesonger av the Crown, så vet vi faktisk ikke hva som er det. ANDRE SESONG AV EXIT VG melder 8. mars at 1,16 millioner nordmenn har fått med seg gjensynet med Jeppe, Henrik, Adam og William. På ingen måte verdens største overraskelse, da den første sesongen gjorde alle sosialdemokratiske idealer overflødige. Sjokket over de psykopatiske og sjåvinistiske tilbøyelighetene til hovedpersonene som mesker seg i snø fra Sør-Amerika, luksusprostituerte og svindyr kaviar, har lagt seg. At dette var sanne historier, fikk allmennheten til å måpe,

da det lenge har vært en etablert sannhet at finansbroilere på bjerget er like kjernesunne som hvermansen. I denne sesongen tar forsmådde trofékoner et oppgjør med kåtskalkene de er gift med, og det er selvsagt duket for drama. Med replikker som «Polakkene er Europas hester» og forrige sesongs «Jeg ser på meg selv som en grisegutt», varter statskanalen opp med tv-gull som nesten etterlater SKAM i en røyksky. VAKSINEOPPDATERING Her hadde vi originalt planlagt å gi dere en fullverdig oversikt over når vaksinene kommer, hvem som får dem og hvor mange som har ankommet. Det blir imidlertid ikke slik. At det er mange i risikogruppen som er vaksinert er vel og bra, men i jungelen av Pfizer, Astra Zeneca, Moderna, Johnson & Johnson og internasjonale avtaler som gir inntrykk av å ha blitt en politisk versjon av stolleken, er det lett å gå seg bort. Tilbyr Russland kvantumsrabatt på Sputnik ber vi Benten så aller ærbødigst om å slå til, slik at Sola-ordføreren slipper å spamme israelske myndigheter med vaksineforespørsler.

LANDINGEN AV PERSEVERANCE Da var det endelig dags for den desidert mest underdiskuterte nyheten. Perseverance som er navnet på den nye mars-roveren, og som ble skutt opp 30. juli i fjor, landet 18. februar kl 21.58 norsk tid, i Jezero-krateret på Mars. Uten at vi kan påberope oss utvidet teknisk innsikt her, er den visstnok spekket med blant annet norsk teknologi. Planen er at den skal lete etter spor av både vann og liv, samt sende bilder i høy oppløsning av den golde og ugjestmilde overflaten som kanskje blir våre etterkommeres hjem? Vi i redaksjonen ser jo frem til denne terraformingen, da isbjørnene har hatt det kjipt så alt for lenge.

STOFF 39

STOFF

stoffmagasin.no @stoffmagasin

STOFF #45

Articles inside

SIDEN SIST

SE OG HØR, HER OG NÅ

SMITTESLAGET PÅ HØYDEN

MÅNEDENS DEBUTANT

VISUELLE SPRÅK PÅ ZOOM

KJØNNSUBALANSE I MUSIKKEN

KRYSTALLER

LØST GJENFORTALT

FOTOSTOFF

TEATERANMELDELSE

DIRTY VEGAN

TRE KULE

RUSREFORM I PRAKSIS

LESERINNLEGG

LEDER

ETT ÅR MED KORONA

FEMINISTISK PORNO

KOMMENTAR: BERIT NORSTRAND