Stoff #17

bergen

•

t i r s dag 02. m a i 2017

•

n r 17

•

å r ga n g 3

Korrupsjonssafari i Ukraina shia labeouf

•

aksel braanen sterri

•

pa r i s

•

på s k e e l i t e n

innholdstoff

4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

6-9

­UKRAINA

10-11

BRAINDRAIN

12-13

STUDENT I PARIS

15 16-17

QUIZ PÅSKEELITEN

18

ROBOTBUTIKKEN STENGER

19

MÅNEDENS DEBUTANT

20-23

HAIEN MØTER

24-25

NATTJAZZ / FESTSPILLENE

27-29

SHIA LABEOUF

27-29 16-17

19

20-23

31

POSTERBOY

32-35

FOTOSTOFF

36-37

TEGNESERIER

38

SE OG HØR HER OG NÅ

39

BERGEN REVELS

12-13 ansvarlig redaktør

Varg Lukas Folkman

foto/illustrasjon Maiken Larsen Solholmvik, Chris André Aadland,

kulturreaktør samfunnsredaktør fotoredaktør illustrasjonsansvarlig

Anna Nordahl Carlsen Eirik Økland Gry Dahl Ida Neverdahl & Ola Lysgaard

art direktor

June Kristin Aarseth

redaksjonen

Audun Brendbekken, Øystein Evenstad, Elias Bakken Johansen, Olve Hagen Wold, Mathias Juell Johnsen, Tellef Raabe, Hans Sebastian Haram, Stian Økland, Ingeborg Katie Åtland, Ingrid Marie Vikhammer Sandvik og Martin Hjelle

grafikere Synne Arnesen Jenseg og Mari Selnes

daglig leder Hans Sebastian Haram styreleder Mathias Juell Johnsen økonomi Hans Sebastian Haram nettredaktør Marcus Lauritsen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ida Neverdahl

lederstoff

DE GLEMTE KONFLIKTENE I denne utgaven av Stoff beskriver Mathias Juell Johnsen og Hans Sebastian Haram deres møte med Ukraina anno 2017. Landet er fortsatt de facto i borgerkrig, og det er en åpen hemmelighet at Russland okkuperer store deler av det østlige Ukraina. Likevel glimter det totalt med sitt fravær i vestlige medier.

En gravlund av saker Det er ikke konflikten alene om.

Vi kan heller aldri virkelig leve oss inn i noens smerte gjennom mediet et bilde eller en reportasje utgjør. Det vil alltid være en diffusjon av smerte fra offeret til den som på andre siden av kloden bevitner det. Uansett hvor lett en lar seg affektere av andres smerte. Etter hvert må en også skru av TVen, og fra det øyeblikket begynner følelsene en fikk av eksponeringen for en gitt konflikt å blekne.

Plikt til ikke å glemme Husker du de 276 kvinnelige elevene kidnappet av Boko Det er altså mye som spiller inn i at vi glemmer, og i at Haram i 2014? Per 13. januar i år var fortsatt 195 av dekning av konflikter slutter. Når vi ikke orker å se på dem i terrorgruppens fangeskap. Hva med borgerkrigen reportasjer fra Irak, eller slutter å bry oss om Ukraina er i Jemen? Borgerkrigen i Libya? Krigen i Afghanistan – det heller ingen grunn for mediehusene å fortsatte å lage USA lengst pågående krig noensinne. Den har vart så innhold om dette. lenge at en film, Whiskey Tango Foxtrot, har blitt Men selv om en k ­ onflikt men selv om en konflikt laget om akkurat hvor ikke lenger daglig beglemt konflikten er. Lisseg på forsiden ikke lenger daglig befinner seg finner ten går videre og videre. av riksdekkende medier har vi en plikt til ikke å på forsiden av riksdekkende Den eneste internasjglemme den. Løsninger medier har vi en plikt til ikke onale konflikten som finner styresmakter når ­ganske kontinuerlig befolkningen presser på å glemme den siden sin start har klart å for en løsning. holde på vestlige mediers oppmerksomhet, virker å være borgerkrigen i Syria. Den Ingen snakker om Ukraina lenger. Ingen bekymrer seg har til og med i ekstensjon klart å minne oss på et annet om Ukraina lenger. Før vi igjen gjør det vil det heller land vi etter hvert har sluttet å bry oss om – Irak. ikke komme noen løsning i konflikten.

«

»

Eksponert inn i apatien I sin bok, Regarding the Pain of Others, omtaler Susan Sontag i lengde foto- og TV-reportasjer av krig. Vi har en tørst for slikt, kan det virke som. Lite annet får oss å stoppe ved en TV-kanal som fryktelige bilder av gassangrep-ofre i Syria, eller en liten, forlatt gutt på en strand i Hellas.

Men på et punkt blir det for mye. Vi skrur av TVen. For som Sontag peker ut er det rett og slett for mye grusomhet i verden. På et punkt sklir konflikter sammen under den større forståelsen om at mennesker gjør grusomme ting mot hverandre – og sånn er det bare.

Varg Lukas Folkman, Ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

nestleder takk for meg!

04 stoff

tirsdag 02. mai 2017

k o m m e n ta r s t o f f

Foto Vegard Fimland

Foto Privat

Foto Privat

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv.

Christian Mikkelsen Programleder Bare Moro Impro (BMI)

Anna Serafima Svendsen Kvam Talsperson for Grønn Ungdom

Sofie Marhaug Representerer Rødt i Bergen bystyre

Meld deg på den greia. Den greia du så på den plakaten, eller den greia du har tenkt på en stund, men utsatt. Eller den greia som kompisen din foreslo, men du bare lo nervøst av, og inderlig håpet at du ikke egentlig måtte bli med på. Lag en forpliktelse som gjør at du må kaste deg ut av komfortsonen.

Jeg har vært mye redd i mitt liv. God mat kurerer ikke angst og redsel, men sult gjør en definitivt dårligere stilt i møte med skrekken.

Organiser deg! I et parti, en forening eller en frivillig organisasjon. Det finnes nok av urettferdighet i verden. I et samfunn preget av konkurranse, selvrealisering og selvidealisering er det nødvendig å heve blikket, og å jobbe i fellesskap for å forandre verden.

Om det så er et øl-bryggekurs, en slampoesikveld, eller et ukeslangt seminar i Drammen om hviterussisk matkultur (jeg kan spare deg pengene og si at det for det meste går i svin, kål, poteter, brød og vodka der nede).

Jeg sier ikke at du blindt skal barbere hodet, bli med i en sekt og ta del i et polyamorøst ekteskap med sektlederen bare for å utfordre deg selv, du må jo selvsagt ha en interesse for det du melder deg på, men det å ikke utsette ting og gjøre en avtale for ditt fremtidige jeg, bærer som regel frukter etter min erfaring.

Gjør noe mer enn bare å studere, jobbe eller å være gift med den karismatiske sektlederen Draznak. Ta på deg litt for mange ting. Ta på deg så mange ting at du føler det blir litt for mye. Så vil det som ikke er så viktig bli nedprioriert eller falle fra.

Det jeg prøver å si er at jeg personlig hadde veldig stor glede av alle de tingene jeg gjorde, når jeg studerte og jobbet i Bergen. Og jeg har fått bruk for alle erfaringene fra alle de små eller store tingene jeg meldte meg på eller ble dratt inn i. Og så fikk jeg masse venner da.

Men du kan jo faen ikke putte venner på CVen.

tirsdag 02. mai 2017

Sorg kan gi tomhetsfølelse, og den tomheten takles enda dårligere på tom mage. For ikke å snakke om bilsjuke! En helt annen ting; skikkelig synlig rusavhengige folk ser sjuke ut på grunn av dop – tenker du kanskje. Men mange ser faktisk sjuke ut, og er sjuke, fordi de er sultne og spiser lite.

Sure folk blir enda surere når de er sultne.

Også blide folk blir sure på tom mage. Jeg er overbevist om at elendige politiske avgjørelser, opprivende krangler, nitriste grå dager, gråtetokter, eksamenspanikk og selvhat kunne vært unngått om bare litt flere var litt mindre sultne og litt mer mette.

Så her er det du skal gjøre: ikke kutt i matbudsjettet. Alt det kule som skjer blir mindre kult når du er sulten. Ekstra penger til overs?

Gå på restaurant. Redd? Spis boller. Kjøp mat til en som ser sulten ut. Ikke bli et maktmenneske hvis du ofte er sulten. Ikke begynn i et omsorgsyrke, ikke regn med å være en god venn eller god i matte hvis du lar deg selv gå sulten unødig. Vær kul – spis mat.

Hvis du likevel vil gjøre noe bare for deg selv, kan jeg anbefale følgende: • Gå i sauna, på nudiststrand eller lignende.

Nordmenn har noe (men ikke alt!) å lære av hippiebevegelsen og Freie Körper Kultur. Mange sliter med lav selvtillit og med et forvrengt kroppsbilde. Da hjelper det å se at hvor ulike menneskekroppene faktisk er: Vi ser ikke ut som porno skuespillere eller high fashion-modeller, men vi er fine likevel. Og rare.

Alle sammen!

•

Bad i iskaldt vann om vinteren! Jeg leste en gang et intervju med en eksheroinist som anbefalte dette, og som mente at rushet under isbading er minst like godt som noen annen rus. Jeg blir giret og glad av å vinterbade.

•

Les en gammel bok! Jeg tror ikke på Sigrid Undsets floskel om at menneske hjertet aldri forandrer seg. Vi tenker andre tanker og føler andre følelser i dag enn for 200 år siden. Det er gøy å gjøre seg kjent med noen av disse forestillingene. Kanskje har noen tenkt noe lurt?

Eller noe helt forferdelig?

stoff 05

samfunnstoff

korrupsjonssafari i kiev 30 NHH-studenter drar til Kiev for å bo på femstjerners hotell og fortelle unge ukrainere hvor rævkjørt landet deres er.

Tekst Hans Sebastian Haram og Mathias Juell Johnsen Illustrasjon: Ida Neverdahl

06 stoff

tirsdag 02. mai 2017

samfunnstoff

– Når folk spør meg om jeg tror Ukraina fortsatt er et land om ti år, så svarer jeg at jeg håper det. Men jeg vet ikke.

Ordene tilhører Yegor Sabolev, sjefen i antikorrupsjonskomiteen i ­ det ukrainske parlamentet, og de treffer forsamlingen hardt. I klasserommet på Kyiv-Mohila-akademiet, Ukrainas eldste universitet, sitter det 30 blåøyde nordmenn og 30 ­ukrainske studenter.

Det hele blir plutselig litt mer nærgående når du har fått møte de jevnaldrende personene det gjelder, drøye tre timer i luftlinje fra Bergen by. Du blir nødt til å bry deg, selv om resten av verden tilsynelatende har arkivert ­okkupasjonen av Donetsk og det skyhøye ­ korrupsjonsnivået i mappen «status quo». For unge ukrainske studenter er dette hverdagen.

– Ukraina er delt i to, sier Sabolev.

En del vil mot Europa, den andre er fortsatt lojal mot Russland og det gamle systemet.

Det hersker liten tvil om hvilken del våre nye medstudenter tilhører.

Staten betaler Når du kjører inn til Kiev, ­skjønner man veldig godt hvor begrepet «­østblokkene» ­kommer fra.

Enorme,­grå bygninger og nedlagte fabrikker dominerer l­andskapet. Og landskapet er enormt. Vidstrakte sletter så langt øyet kan se. Ukraina er Europas største land målt i areal, etter Russland. Landets ­søppelfyllinger alene, kunne dekket hele Danmark. Vi hører lite av hva guiden sier, etter som mikrofonen

tirsdag 02. mai 2017

i bussen ikke fungerer så bra. Det går fint. Vi trenger ikke fortelle deg ­byens historie. Den kan googles.

Inne i byen stopper vi ved stedet vi skal bo: det luksuriøse femstjerners hotellet Fairmount. Rommene våre er på størrelse med middels store leiligheter. Det hele er sponset av UD. Ting er billig for en nordmann i Kiev. Husly. Mat. Drikke. Det ­hjelper ikke ukrainerne selv. Det er mer et symptom på hvor dårlig stilt landet egentlig er.

Flokken på 30 beveger seg sakte gjennom gatene. Noen av ­

er NHH-student, leder an. Alle er stappmette på kanapéer og annen fingermat som er blitt tvangsforet forsamlingen.

Gatene i Kiev er rolige. Det er lite som tyder på at landet per ­definisjon er i krig med den nest største stående hæren på kloden. Fremme på Maidan, begynner Viktoriia og noen av folkene fra Transparency og fortelle om hva som skjedde det skjebnesvangre årskiftet mellom 2013 og 2014. Da titusenvis av unge studenter, dem selv inkludert, tok til gatene for å uttrykke sin misnøye med den korrupte regjeringen. Det

« rommene våre er på størrelse med middels store leiligheter. det hele er sponset av ud » NHH-gutta kommenterer den arkitektoniske planleggingen. Den virker ikke helt on point. Vi cringer lett. Men det stemmer. Byen mangler ikke storslåtte bygg og monumenter, men helheten er unektelig preget av de mange falleferdige bygningene.

Tragedie og profitt Den påfølgende kvelden ­ tilbringes på den norske ambassaden i Kiev. En «meet and greet» med ambassadepersonellet og folk fra ­ Transparency International Ukraine, som har vært med å ­ organisere turen. I en spontan vending etter endt program, rusler hele følget mot Maidan-plassen. Viktoriia, en ukrainsk jente fra Odessa, som også

endte i en slags seier, og en definitiv tragedie.

President Yanukovych måtte rø­ mme.­123 sivile demonstranter mistet livet, og over 1000 ble skadet.

Hvem som voldt skaden på hvem sin ordre, er fortsatt noe uvisst. Langs fortauet opp mot broen som k ­ rysser gaten mellom det i­ nternasjonale senteret for kultur og kunst og Hotel Ukraine, er det utstilt bilder av de drepte. Vi blir fortalt at det spekuleres i om snikskyttere skjøt mot folkemengden fra både broen og hotellet.

Det tørkes tårer. Den følelsesladde stunden blir avbrutt av gateselgere

som vil selge strikkede tøylapper til støtte for de ukrainske troppene i Donetsk. Våre nye ukrainske v­ enner fra Transparency forteller oss at det er bullshit, og ber dem om å stikke. «Hvorfor snakker dere om å hjelpe Ukraina, men når dere får muligheten til å hjelpe, så hører dere heller på denne… denne russeren!», roper en av selgerne etter oss når vi går videre.

Lukten av krig Når Norges Handelshøyskoles eminente korrupsjonsjeger, Tina Søreide, skal spikre sammen et opplegg for «landets beste økonomistudenter», kan du regne ­ med at det k ­ ommer til å gå rimelig hett for seg. De neste dagene er stappfulle med foredrag fra en kildeliste som to ­hobbyjournalister fra Stoff bare kunne drømt å skaff­e seg på ­ egenhånd. Når vi likevel ikke skal bruke så mye tid på dem i ­teksten, er det fordi det er gjort før.

Folk hører bare ikke etter lenger.

Kort oppsummert kan man konkludere med at problemenes ­ omfang er overveldende. Et skritt frem blir fort to tilbake, når for eksempel domstolene fortsatt er gjennomsyret av korrupsjon og nepotisme linket til oligarkene ­ (styrtrike menn som av mange blir sett på som landets de facto ledere journ. anm.). En vits som går igjen i ­antikorrupsjonsmiljøet, er at det å arrestere en korrupt politiker, er som å fiske på Discovery Channel. Du tar den opp av vannet, holder den frem foran kameraet, og slipper den ut igjen. Der fortsetter den som før, eller forflytter seg til Moskva e­ller London. Noen prøver å være mer positive, vise til bedring i statistikken

stoff 07

samfunnstoff

08 stoff

tirsdag 02. mai 2017

samfunnstoff

og skape et bilde av Ukraina som en ­forretningsmulighet. De overbeviser ikke.

En som imidlertid overbeviser, er Vitaliy Dejnega. Han jobber for en NGO som samler inn penger til ­utstyr til de ukrainske styrkene ved frontlinjen. Midlene staten ­bevilger til livreddende standardutstyr ­ som skuddsikre vester og h ­jelmer, kommer ikke frem. Landets forsvarssektor er for korrupt. Det ­ sivile samfunnet har derfor tatt saken i egne hender. Dejnega viser oss også noe av bevismateriale for russisk intervensjon. Satellittbilder, videoer delt i sosiale medier av russiske s­oldater og kanskje mest overbevisende av alt, statistikken over drepte ukrainske soldater.

Månedene ukrainske ­styrker gjorde fremskritt og tok igjen tapt ­territorium, er også månedene hvor tungt russisk artilleri kjørte over grensen. Resultatet? Hundrevis av drepte ukrainske soldater. Han er oppgitt over at folk fortsatt ikke tror på at krigen mot opprørerne i øst, faktisk er en krig mot Russland.

En av guttene fra Transparency som vi blir kjent med, har tidligere delt leilighet med en venninne som lagret utstyr som skulle til fronten. Et par ganger i måneden kom det soldater og hentet det.

– Du glemmer ikke den lukten de tok med seg inn i leiligheten. Krutt, ukegammel svette, blod og brent ­ hud. Lukten av krig, sier han.

Honka Honka korrupsjonsmuseum Sammen med de ukrainske studentene gjør vi på kveldstid ­ et gruppearbeid om k ­orrupsjon i Ukrainas forskjellige sektorer.

Prosjektet blir ensformig. Alle sektorene sliter med de samme problemene. Skyggeøkonomi. Lave lønninger. Bestikkelser. Systematisk småkriminalitet. Et eksempel: leger tjener så dårlig at du må bestikke dem for å sikre deg en trygg fødsel.

Ukrainerne ler oppgitt av det hele og trekker på armene, men de syntes

tirsdag 02. mai 2017

ikke det er morsomt. Ikke egentlig.

En av jentene er fra Krim. Hun hadde begynt på et flunkende nytt universitet da Russland ­annekterte, og universitetet ble lagt ned. De hadde til og med nye sovesaler, ­ minnes hun. På et tidspunkt får de høre hvilket hotell vi bor på. De måper. Vi blir flaue. Studentboligene i Ukraina er ikke noe å skryte av, men det å bo som millionærer i et av Europas fattigste land, er heller ikke det.

over bakken ikke var nok, kom det største sjokket da de klarte å ta seg ned i undergrunnskomplekset. Med bilsamlinger, bassenger, t­ennisbaner og utstoppede løver. Huset har blitt stengt på grunn av hærverk, så han viser oss bildene. Etterpå kommer han seg likevel inn. Han kjente vakten.

– Den dagen vi tok oss inn på tomten for første gang, var vi i en slags ­ euforisk revolusjonær sinnstilstand. Vi kunne endre ­ staten vår til det bedre! Alle følte

« leger tjener så dårlig at du må bestikke dem for å sikre deg en trygg fødsel Fairmount er likevel lite ­ eks­ tr­ a­ vagant sammenlignet med den avsatte presidenten Yanukovych private hjem. En halvtimes kjøring utenfor s­entrum, ligger en tomt på 140 ­ hektar, innhegnet av et fem meter høyt gjerde. Nei, virkelig.

Gjerdet omkranser hele tomten.

Det er 54 km langt. Området leide Yanukovich av staten for ca. 330 kr i måneden.

Det er et vakkert sted. En nydelig park med utsikt over den ­massive elven Dnepr. Tomten har eget treningssenter, spa, golfbane, dyre­ hage, egne innsjøer og selvfølgelig en flytende restaurant. Det er en absurd opplevelse å sprade rundt der. Episenteret av parken, som av ukrainerne blir kalt verdens største korrupsjonsmuseum, er Honka Club House. En latterlig luksuriøs trevilla.

Studenten Oleksandr Kul var en av de første demonstrantene som tok seg inn på tomten etter at Yanukovych hadde dratt. Han ­forteller om s­jokket over omfanget. Et gigantisk klapp i trynet på Ukrainas fattige befolkning. Og som om det som var

»

et stort ansvar for landets fremtid.

Huset til Yanukovich ble et fysisk bevis på hvor katastrofal styret til Yanukovych hadde vært, forteller han.

Den tvilsomme klubben Det er mye rikdom i Kiev. Mange av bilene som ruller rundt på veiene er dyre, og står i sterk kontrast til omgivelsene. De er enda et symbol på korrupsjon. Eierne har nemlig ofte jobber som aldri ville gitt dem råd til å kjøpe en Bentley. Pengene kommer altså fra et annet sted. De samme pengene går til å kjøpe seg ut av fengselsdommer for korrupsjon.

På vår siste kveld, etter at ­prosjektene er presentert og ­middagen spandert (av UD, såklart), drar vi på byen med de ukrainske studentene. Utelivet i Kiev er bra, ferdig s­nakka, og brorparten av reisefølget har vært ­ ute hver eneste dag. Men folk er ikke for slitne. Når klokken nærmer seg sent, drar mange av oss videre til Club Caribian. Vi har fått høre at dette er klubben hvor utlendingene drar. Med andre ord, innreisende businessmen, ofte med tvilsomme hensikter. Ser vi for oss, i alle fall.

Ingen av de ukrainske studentene har vært der før, så vi må bare dra og se.

Førsteinntrykket later til å bekrefte mistanken. Jentene i følget ­ slipper gratis inn, og en storskjerm i inngangen viser strippere på en ­ stor scene - av begge kjønn, vel og merke. Vel nede i kjelleren åpenbarer den mest spektakulært ­ harry ­nattklubben vi noensinne har vært i seg. Feite menn i f­emtiårene og følgene deres ser på hvert sitt kjønn på scenen, og klår på de forbipasserende. Kvelden avsluttes ­ med en strippekonkurranse for de besøkende. Her er dog kun kvinnene invitert til å delta. Kler de ikke av seg, vinner de ikke. Det som latet til å være en klubb som reduserte folk til sexobjekter med likhet for kjønn, var visst ikke det likevel. Vi drar.

Morgenen etter, møtes vi for et par avsluttende kommentarer før turen hjemover starter. Det er b ­egrenset med aktivitet i synapsene etter fire timers søvn, men det er ­ åpenbart at Kievs studenter har gjort et ­uslettelig inntrykk. De er unge, men har ­ likevel vært med på en revolusjon. En revolusjon som skulle forandre alt. I stedet skjedde det nesten ­ ingenting. Sett bort ifra at Russland invaderte, og at resten av Europa etterhvert sluttet å bry seg.

De har ikke engang fått friheten til å reise, jobbe og bo som de vil i EU, selv om avtalen skulle vært på plass for lenge siden. Heldigvis ser dette ut til å komme på plass i juni i år.

Dersom det ikke blir utsatt. Igjen.

NHHs prorektor, Sunniva Whi­ ttaker, spør hva vi har fått ut av turen. Vi sitter på første rad, kleine som faen. Vi var de nest siste til å komme inn i konferanserommet på hotellet. Setene på første rad er alltid de siste som blir igjen. En av oss makter å rekke opp hånden, og lufte en rusten stemme.

– Jeg bryr meg mer nå.

– Da var turen verdt det, svarer Whittaker.

stoff 09

samfunnstoff

den store hjerneflukten Studenter og akademikere svikter Storbritannia etter Brexit.

Dette skaper frykt hos topp-universitetene.

Tekst Ingrid Marie Sandvik Illustrasjone Ida Neverdahl

For snart ett år siden stemte et snevert flertall av Storbritannias innbyggere for at landet skal ut av EU, en prosess på folkemunne omtalt som Brexit.

Dette er en beslutning universitet­ ene frykter vil senke kvaliteten til utdanningen i landet drastisk.

Storbritannia er i dag hjem for noen av de beste universitetene i verden. I følge Times Higher Education ligger Oxford, Cambridge og Imperial College of London helt i toppsjiktet.

Disse scorer også høyt på antall internasjonale ressurser, både når det kommer til akademikere og studenter. På Imperial College of London er hele 52 prosent av studentene internasjonale. På Oxford er det 32 prosent.

10 stoff

Flykter landet Engelske aviser begynte allerede i januar å melde om at akademikere fra EU søker seg til andre land enn England. Det er regelrett en flom av kunnskap som strømmer ut av landet. I tillegg frykter de at disse ressursene, som utgjør 17 prosent av britisk universitetsundervisning og forskningsopplegg, ikke vil bli erstattet.

I januar uttalte visekansler ved Oxford Brookes University, Alistair Fitt, at Brexit muligens vil være den største katastrofen universitetssektoren vil oppleve på mange år.

En studie referert til i The Mirror viste at over 76 prosent av euro­ peiske akademikere ved britiske universitet sa at de mer sannsynlig

ville vurdere å forlate Storbritannia etter folkeavstemningen.

Nå er redselen at også studentene vil søke seg til andre land enn Storbritannia. Internasjonale stu­ denter sviktet allerede i 2012, som et resultat av innføringen av strengere regler for muligheten til å bli i landet etter fullført utdanning og mulighet for å jobbe under stu­ diet. Etter at Storbritannia forlater EU er frykten at disse reglene vil gjelde for alle studenter.

Det internasjonale er kvalitets­ tegnet President i ANSA, Ole Kristian Bratset, frykter ikke at norske studenter vil kjenne på noen store negative konsekvenser ved Brexit.

menns situasjon i forhold til andre, er at vi allerede betaler fulle internasjonale avgifter. Brexit medfører derfor ingen prisøkning for norske studenter.

Ved godkjente universiteter, blir di­ sse utgiftene dekket av Lånekassen.

Det problematiske for studenter som tidligere betalte «home student»avgifter, er at de i mange tilfeller kommer fra land som ikke har like gunstige systemer for økonomisk støtte.

Den britiske regjeringen har nå gått ut med en garanti for at studenter som starter utdanning før landet forlater EU fortsatt vil ha tilgang til landets ordninger for lån og stipend.

Hvordan dette blir etter Brexit er uavklart.

– Det som er positivt med nord­­­ ­

tirsdag 02. mai 2017

samfunnstoff

« brexit vil muligens være den største katastrofen universitetssektoren vil oppleve på mange år

Likevel kan fulle internasjonale avgifter på opp til 410 000 kroner virke avskrekkende. De høyeste avgiftene universitetene kan kreve fra studenter fra EU er nå på litt over 108 000 kr.

Bratset er kritisk til hvordan eventuelle nye restriksjoner i for­ hold til resten av EU vil påvirke utdanningsmiljøet.

– Et av de store kvalitetstegnene ved skolene i Storbritannia er at de er internasjonale. London School of Economics har for eksempel 70 prosent internasjonale studenter.

Disse bidrar inn i miljøet og kvaliteten på universitet.

Studenter er innvandrere Den Britiske regjeringen satte i år et mål om å redusere netto innvand­

tirsdag 02. mai 2017

ring til under hundre tusen i året.

I årsskiftet 2014-15 var det ifølge Times Higher Education mer enn hundre og tjue tusen ikke-britiske studenter fra EU i landet.

»

ønsker å studere i Storbritannia etter Brexit.

«hjerneflukten» fra Storbritannia vil få like store konsekvenser som universitetene frykter. Hvis de har rett, bunner muligens ikke norske og andres internasjonale studenters største problem ut i kryssnasjonale bestemmelser og juridiske im­ pl­ i­ kasjoner.

– Vi er veldig redd for hva som vil skje i forhold til bevegelsesfriheten.

Nå kan studenter søke seg fritt til For å minimere skadeomfanget Storbritannia uten visum. Om dette knyttet til universitetene har nå­ vil fortsette er enda ikke avklart. medlemmer av det britiske par­ lamentet foreslått at studenter skal Hvis visum blir påkrevd, blir Da er heller frykten at verdens beste klassifiseres separat og dermed ikke søknadsprosessen enda mer kom­ universiteter ikke lengre vil være regnes som en del av den generelle plisert. Ellers blir ikke forandringene lokalisert i Storbritannia. innvandringskvoten. så store for nordmenn. Nåløyet blir bare trangere.

Men dette vil ikke statsminister Theresa May gå med på. Om Den usikre fremtiden internasjonale studenter blir regnet Det er egentlig for tidlig å si noe som en del av de hundre tusen, konkret om konsekvensene av frykter universitetene at dette vil få Brexit. Verken for innbyggere av­ negative konsekvenser.

Storbritannia, internasjonale stu­ denter eller europeiske akademikere.

Det er også dette Bratset peker på som problematisk for studenter som Så gjenstår det å se om den pågående

stoff 11

samfunnstoff

Paris, je t’aime Hva gjør terror og en splittende valgkamp med en by?

Tekst&Foto Ingeborg Katie Åtland

Torsdag 21. april meldes det om en skyteepisode på CampsÉlysées – knappe tre dager før den første valgomgangen i det franske presidentvalget. Gjerningsmannen skal uanmeldt ha skutt mot en parkert politibil. Han dreper en betjent, to andre går fra det med skader. Selv blir han skutt og drept på stedet.

Antoine, 20 / Student, Paris

« om jeg er redd noe, er det politiet »

Torsdag kveld var han eneste synlige ledd i angrepet, men etterforskere stiller spørsmål om hvor alene han var. Snaue to og en halv time etter hendelsen erklærer terrororganisasjonen IS seg som pådrivere bak skytingen.

Dette vekker nye spørsmål, da det vanligvis går minst tolv timer før de tar på seg skylden. Visste de om dette i forkant?

Andre valgomgang tar sted søndag 7. mai. Det står mellom høyrepopulisten Marine Le Pen og sentrumsorienterte Emmanuel Macron. Forrige valgomgang, 23. april, samlet flere hundre aktivister seg til voldsomme demonstrasjoner mot Le Pen. Dette resulterte i brente biler, vandaliserte eiendommer og 143 arresterte.

Hva har den økende uroen å si for valgkampen? Hjelper det Le Pen,

12 stoff

som mange tror, at terrorangrep forekommer så tett opp mot andre, og siste, valgomgang? Hvordan reagerer yngre på skudd og opprør?

Antoine, 20 / Student, Paris.

Med tanke på nylig skyteepisode, protester og demonstrasjoner, føler du deg utrygg?

– Dette er en stor by. Nevnte hen­ delser er ikke et så tilstedeværende problem som media gjør det til. Om jeg er redd noe, er det politiet. Jeg tror ikke vi trenger å bli beskyttet i like stor grad som de prøver på.

Den synlige rollen til betjenter, militærmakt og bevæpnede styrker dyrker en fryktkultur i folket.

Påvirker slike hendelser ditt po­ lit­ iske standpunkt og/eller din stemme i det franske valget?

– Absolutt ikke.

Tror du lignende angrep vil oppstå i framtiden?

– Noen, men ikke nevneverdig mange eller store.

Deltar du i protester?

– Nei. Jeg tror det er viktig at folk overveier konsekvensene av disse

tirsdag 02. mai 2017

samfunnstoff

opprørene. Vi trenger først av alt å snakke sammen. Demonstrasjoner blir ofte enveiskommunikasjon.

situasjonen i Frankrike, men også sint på folk. Folk sloss mot folk, det er det som er skummelt.

Hvor står du politisk?

Påvirker slike hendelser ditt politiske standpunkt og/eller din stemme i det franske valget?

– Jeg velger å ikke stemme da jeg ikke støtter noen av kandidatene.

Flere lar sin stemme styres av et avsky for én kandidat, ikke av faktisk engasjement.

Etienne 20, Salomon 22 og Sofiane 25 / Studenter, Paris.

Med tanke på nylig skyteepisode, protester og demonstrasjoner, føler dere dere utrygg?

Etienne 20, Salomon 22 og Sofiane 25 / Studenter, Paris.

« vi håper

demonstrasjonene fortsetter! »

– Vi er litt redd, men bare for skytingen. Demonstrasjonene må fortsette, vokse og bli flere.

Påvirker slike hendelser deres politiske standpunkt og/eller deres stemme i det franske valget?

– På søndag stemmer jeg på Macron.

Det er et taktisk valg, da jeg ser på han som beste utfall. Min stemme tas ikke ut av et engasjement for Macron, men et valg mot Le Pen. Tror du lignende demonstrasjoner vil oppstå i framtiden?

– Vi har et privilegium i å kunne bidra til å snu situasjonen gjenn­ om demonstrasjoner. Jeg tror dem­­onstrasjonene vil fortsette å skje.

Deltar du i protester?

Hvor står dere politisk?

– Det er ingen i dette valget som deler våre tanker om politikken. Vi ønsker heller ikke å stemmer på noe tilfeldig, bare for å ikke støtte noen andre. Valget får klare seg uten våre stemmer.

– Vi håper demonstrasjonene fort­ setter! Folket burde bruke sin rett til å si ifra. Vi trenger flere protester, flere opprør!

Deltar dere i protester?

– Vi gjorde før, men vi er ikke faste deltagere lenger.

Mathilde, 20 / Student, Paris Med tanke på nylig skyteepisode, protester og demonstrasjoner, føler du deg utrygg?

tirsdag 02. mai 2017

Hvor står du politisk?

– Nei, vi vet alle hva vi tror på.

Tror dere lignende angrep vil oppstå i framtiden?

Mathilde, 20 / Student, Paris

– Nei, det styrker heller egne meninger. Tanker og oppfatninger jeg har blir bekreftet.

– Ja, det gjør jeg. Hadde jeg visst om opprøret mot Le Pen forrige søndag, hadde jeg deltatt. Vi må demonstrere!

Okkupert Jeg befinner meg på en flyplass i Paris. Jeg kan se syv bevæpnede, militært kledde menn. De smiler ikke, møter ingen blikk, bare følger med. Det primitive i meg stoler ikke på at de har kontroll.

Det er en konflikt mellom sikkerhet og frihet som er å finne i Paris’ offentlighet. De bevæpnede for­ hindrer kanskje et antall situasjoner, men dyrker også, som Antoine sier, en fryktkultur.

De fleste jeg har fått møte har sterke, og noen mer radikale, meninger om politikken og samfunnet de er del av.

En fellesnevner er at ingen snakker varmt om den tydelig visuelle rollen politiet har fått i gatene.

– Jeg er litt redd, men mest av alt er jeg sint. Sint på den politiske

stoff 13

quizstoff

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

de 15 v e r s te spørsmålene i vg s

pås k e qu i z b il ag - q u iz Alle spørsmål ved Jan Arild Breistein.

01 02 03 04 05 06 07

Med et navn som kan få deg til å tenke på majones, hva heter Paul McCartneys eks-kone?

Hvilket flyselskap har et navn som kan få deg til å tenke på en tom ølboks?

Hun het Moon til etternavn før hun giftet seg. Hva heter hennes sønn, som er avbildet i det ikoniske bildet «Man on the Moon» Med et «farget» etternavn, hva heter mannen bak tegneserien Hårek?

Hva slags farge har ubåten som står utstilt ved inngangen til Liverpool Airport?

Det var engang en kjerring som hadde en liten gutt. Han var så tykk og fet og glad i mat. Hva kalte hun ham derfor?

Hvilke bødre ble utnevnt til 10-stjerners generaler på begynnelsen av 1950-tallet?

08 09 10 11 12 13 14 15

I hvilken film, der mye av handlingen er lagt til 1985 og 1955, spiller Calvin Klein en sentral rolle?

Hvilket grunnstoff deler navn med 20 nordmenn og en fransk fotballtrener?

Dersom du står på Skarpsno og triller 7, hvor havner du da?

Med navn etter en nymfe i gresk mytologi, hva heter Danmarks største skoprodusent, skoprodusent, skoprodusent?

Hvilke to meget skadelige fugler kan heldigvis ikke fly, og er heller ingen fryd for øyet?

Hvilken bibelsk person har gitt navn til en uspiselig eplesort?

Hvilken europeisk hovedstad blir til en bok dersom du legger til bokstaven «n» bakerst i navnet?

Hvem er det som egentlig leser dette?

Fasit: 1. Mills (Heather). 2. Lufthansa. 3. Edwin «Buzz» Aldrin. 4. Dik Browne. 5. Ubåten på Liverpool John Lennon Airport er gul. 6. Smørbukk. 7.

Ole, Dole og Doffen, som fikk titlene i Hakkespettenes verdensorganisasjon. 8. Tilbake til fremtiden (Marty McFly blir ved en misforståelse kalt Calvin Klein). 9. Arsen. 10. I fengsel. 11. ECCO. 12. Grønn og grå stær. 13. Adam (adamseple). 14. Roma (roman). 15. Du. tirsdag 02. mai 2017

stoff 15

k u lt u r s t o f f

parallell-påske Kulturslurperne gjør opprør mot hyttemafiaen.

Tekst Audun Brendbekken og Øystein Evenstad Illustrasjon Ida Neverdahl

En mørk januarkveld bestemte vi oss for at denne påsken skulle vi sette ned foten og si nei til nisselueNorge en gang for alle. Hvor kjipt er det ikke at akkurat i det vinteren begynner å slippe taket så skal alle trekke til fjells? Og hva er greia med snø egentlig? Familiene våre var igjen­frekke nok til å invitere oss på påskeferie og således gi oss dårlig samvittighet. Som om ski og eggjakt har noe for seg i den vestlige verden anno 2017.

Odysséen Vi hadde gått og grublet over det konseptuelle påskefenomenet mens vi betraktet Nicolai Astrups vårlige bilder fra Jølster på KODE, hvor vi begge selvfølgelig har livslangt medlemskap og platinakort. Det var ingen vei utenom det. Denne påsken skulle vi gjøre opprør mot hytte­ mafiaen og dra utenlands. Slurpe i oss kontinental kultur og kanskje få litt farge.

Som de impulsive og spontane

16 stoff

menneskene vi er, snørte Audun bind for øynene sine og kastet pil på kartet for å bestemme reisested.

Etter å ha truffet blant annet Sibir,

og bedt våre følgere om å gjette hvem kunst­ neren var. Kanskje vi burde ha sett faretegnene da ingen svarte. Strengt tatt hadde kontoen

« denne påsken skulle vi gjøre opprør mot hyttemafiaen og dra

utenlands. slurpe i oss kontinental kultur og kanskje få litt farge

Stillehavet og Vest-Sahara plasserte Øystein pilen på Lisboa, Portugal.

Og for et lykketreff (endelig skulle vi besøke Kong Columbus’ krybbe, drikke god vin, og kanskje besøke La Sagrada Familia).

Før turen hadde vi laget en instagramkonto der vi hver uke siden februar hadde lastet opp et bilde av et kjent, barokkmesterverk

»

bare tre følgere, hvorav en var en russisk spambot og de to andre våre mødre. Og de kan jo ikke en dritt om kunst.

Kulturell overdose Odysséen (ferie er for arbeider­ klassen) fikk en trang fødsel da taxisjåføren feilaktig omtalte oss som turister. Vi forklarte ham venn­ lig men bestemt at han nå snakket

med noen ekte verdensborgere, og at Lisboa faktisk var like mye vårt hjem som Bergen. Resten av taxituren ble gjennomført i stillhet.

Vår første portugisiske museums­ opplevelse nådde ikke opp til forventningene. Det viste seg at portugiserne ennå ikke hadde lært seg 4G, så livestreamen vår ble av lavere kvalitet enn planlagt. Leit for oss, men mest synd for alle våre fans hjemme som gikk glipp av en underholdende omvisning av gamle busser og hestekjerrer på Facebook.

Litt utpå kvelden opplevde Audun et tilfelle av kulturell overdose. Vi måtte pøse på med litt intravenøs lavkultur for å rette opp i balansen, så vi meldte oss på en pub-crawl i regi av Erasmus Life. Vi fikk utdelt hver vår t-skjorte med «No regrets» inngravert i gull, og beveget oss ut i Lisboas gater. For å gli inn i mengden helte vi egne flasker med medbrakt mikrobrygg over i plastglass som vi chugget på høykant. Vi

tirsdag 02. mai 2017

k u lt u r s t o f f

spilte jäger-pong med et britisk utdrikningslag og ropte ting som «that’s bonkers, mate!» og «please approve of my existence!» til dem.

Vi lot oss overtale til å bli med på «Billabong Gentleman’s Club» der Audun spanderer en ««ironisk»» lapdance på Øystein. Da Øystein forsøkte å vri dansen over til en diskusjon om postsurrealistisk etter­ krigspoesi fikk vi pengene tilbake med beskjed om å forlate stedet.

Kunst og kattepine Vi satt på fortauskanten med en halvfull flaske portvin. Snapchat bugnet over med brettspill, lamme­ lår og Swix Blå Ekstra. Vi la vekk telefonene og forsøkte å konsentrere oss om fado-musikken som svevde gjennom gatene. Dette var de prostituertes sørgesang, melodier som helt sikkert hadde eksistert siden Columbus reiste til India i 1814. En gatekatt smyger seg forbi oss. Øystein tar til å klappe den forlorne stakkaren, og på mange måter er det vi som er denne

tirsdag 02. mai 2017

gatekatten. Et sted på veien hadde skisporet delt seg, og vi hadde valgt den dårlig pløyde løypen. Det hadde gjort hele forskjellen.

Nå satt vi her fanget i vår egen utilstrekkelighet og bare ønsket at mamma skulle holde rundt oss og lese påske-quizen i Morgenbladet.

nye partiprogram.

slik som Trump. Vi sier som John Lennon: «Tear down the wall!»

Katten murrer og strekker seg. Det er tunge tider for en verdensborger.

På den ene siden pisker Marine Le Pen opp nasjonalistisk hat i Europas nest største land. Hjemme bygger barnehagebarn snøborg, uvitende om at å sette opp slike grenser

« sosiale medier er bare en kapitalistisk konstruksjon for å få oss til å konsumere strømlinjeformede produkter som hytteliv og morgenbladet Samme føkkings Morgenbladet som viet hele påskeutgaven sin til fjellfolket og byliv i hytter. Det er trist at det ikke er sosialt akseptabelt å reise utenlands i påsken, og at Sylvi Listhaug ønsker å forby etniske nord­menn å forlate landet i FrP sitt

»

bare vil bidra til økt segmentering.

De marginaliserer hverandre, og plutselig sitter bestevennen deres i en krok og gråter mens han febrilsk rister på stresstamburinen sin.

Kanskje vi kan lære et eller annet fra katter, de setter jo ikke opp gjerder

Det er egentlig mange verdens­ problemer som kunne ha blitt løst ved kunst. Himmelen åpner seg, og med ett illuminerer månen omgivelsene våre. Det skinner i den skitne pelsen til katten. Vi er den hellige treenighet; gatekatten, Øystein og Audun. Veien, sannheten og evigheten. Påsken handler jo om oppstandelsen, ikke om hverken Derrick eller Monét. Sosiale medier er bare en kapitalistisk konstruksjon for å få oss til å konsumere strøm­ linjeformede produkter som hytteliv og Morgenbladet. Vi tar sats og kaster smarttelefonene våre i sjøen.

Vi selger returbillettene hjem, og gir pengene til Senteret for Bortkomne Kattepuser. Sammen med gatekatten går vi mot det østlige Lisboa. I en forlatt fabrikk stifter vi en polyamorøs, pronomenfleksibel fri­ stat der hver dag er påske.

Hyttekonglomeratet har tapt. Det er vi som er den sanne påskeeliten!

stoff 17

k u lt u r s t o f f

lukkede dører

Nok en nisjebutikk legger ned.

Tekst Elias Bakken Johansen Foto Gry Dahl

Mandag 24. april kom nyheten om at nok en høyt ansett nisjebutikk stenger dørene i Bergen sentrum.

Forrige uke var Robotbutikkens siste som fysisk butikk, med tilhørende opphørssalg.

Butikken har opparbeidet seg et godt rykte i løpet av de elleve årene de har drevet utsalg. Med fokus på lokale stemmer har Robotbutikken vært en viktig møteplass ikke bare for artister og kunstnere, men også den kulturinteresserte bergenser, og den har stått rakrygget i et (tilsynelatende) mer og mer strømlinje­ formet bybilde.

Møteplassen butikken fungerte som har særlig manifestert seg i arrangementene de har holdt, deriblant en rekke utstillinger og konserter, samt faste innslag som RoboDJ og Robotaften.

Det var tilbake i 2006, da Martin

18 stoff

Andresen fortsatt dirigerte Brann fra sin ankerposisjon, at Henrik Svanevik startet opp prosjektet.

Dørene åpnet i Skostredet, og forflyttet seg siden til Østre Skostredet da behovet for større lokaler meldte seg. På Facebook begrunner de nedleggelsen med en følelse av at «den fysiske delen av Robotbutikken nå er moden for å tre av med pensjon». Og fortsetter: «Elleve år i butikkalder er en mannsalder i våre dager».

Når det kommer til salgsvarer har de (og gjør fortsatt, i nett­butikken) operert innenfor et bredt spekter.

Foruten musikk, med en særlig forkjærlighet for vinylformatet, selges en rekke bøker og magasiner, med et utvalg den gjengse ­bokhandel ikke kan smykke seg med. Robotbutikken har også spesialisert seg på merchandise, og det i mange varianter. Skulle

det være et Tønes-kjøkkenforkle (kommer i rosa!)? En leopard­ mønstret Razika-collegegenser? En Kid Astray-gymbag? Eller kanskje en irrgrønn Jaga Jazzist-totebag?

Da kunne en alltids ta turen innom ­unikumet i Skostredet.

Robotbutikkens bortgang føyer seg inn i rekken av nedleggelser av særegne butikker i Bergens bykjerne.

I midten av februar var det kroken på døra for Pepper, som i etterkant gjenåpnet som Fresh Pepper. En knapp måned senere valgte Vincci å legge ned sin bergensbutikk – etter 34 år i Strandgaten.

Stoff har vært i kontakt med Robotbutikken, men de har ikke hatt kapasitet til å svare på våre henvendelser.

tirsdag 02. mai 2017

k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

DEBUTANT Månedens debutant er kunstneren Aski Dahl, som er aktuell med kommende utstilling i Sverige og album til høsten.

Tekst Anna Nordahl Carlsen Foto Maiken Larsen Solholmvik

Gratulerer med fullført grad ved Khib. Hvordan har tiden i Bergen vært?

med tegning som tema. Jeg skal vise et verk som behandler ­ tegningens funksjon som både bilde og objekt.

Kunstbransjen har i det siste blitt kritisert for å ha et kommunikasjons­ problem. Er du enig i kritikken?

– Mitt opphold i Bergen startet som et utvekslingssemester, men så trivdes jeg så godt at jeg ble værende et år til. Det finnes mye kultur her, og et rikt sammenhold med mange sjanser for å se kunst, arbeide med kunst og treffe andre kunstnere.

Har du alltid visst at det er gjennom kunsten du skal leve?

– Ærlig talt, så er det litt vanskelig for meg å si. Jeg har studert kunst i syv år nå, og det har endret min relasjon så jeg har litt vanskelig å si det. Men jeg kjenner igjen hos mine venner og familie som ikke driver med kunst, at en kan kjenne seg ­utestengt fra kunstverdenen.

Hva slags type kunst lager du?

– Jeg arbeider med tegning. Mitt siste verk var eksamensoppgaven jeg utstilte på Triage, «A shadow is a lost lover». I dette verket ­utforsker jeg hvilke ulike typer rom som kan eksistere samtidig i en tegning, som det todimensjonelle ­ og det ­ tredimensjonelle dypet.

Navnet kommer fra et kapittel i min skriftlige masteroppgave som han­ dler om hvordan vi kan være visuelt oppmerksomme og gjenkjenne ­motiv i steder hvor det kanskje ikke bevisst finnes motiv.

Fortell om din kommende utstilling i Sverige.

– Lenge tenkte jeg at å leve av ­kunsten var umulig. Så møtte jeg en kunstner jeg ble venn med, og hun overtalte meg til å søke kunstskole.

Gjennom studiet så oppdaget jeg hvordan kunst kan være en måte å forstå sine omgivelser, og hvordan en selv fungerer: hvordan man relaterer til andre mennesker, til ­ materielle og immaterielle gjenstander. Det er noe av det mest utviklende jeg kan tenke meg å holde på med. Kunst har tatt meg til en plass jeg ikke ville vært hvis jeg hadde valgt en annen retning.

Er kunsten din preget av ditt eget liv?

– Det er kanskje mer jeg som er preget av kunsten. Jeg lærer så mye av å arbeide med kunst, og det forandrer meg som person. Det påvirker mitt øvrige liv også. Det er jo ikke akkurat en «ni til fem jobb».

Er du selv opptatt av å bli forstått av det «vanlige» publikum?

– Jeg ønsker at alle skal kjenne seg velkommen med kunst, om det er på gallerier, internett eller større i ­muséer. Jeg er ganske nerd i mitt arbeid, men jeg gjør mitt beste i å forklare og gi inngang uansett hvilken bakgrunn man har. Akkurat som andre områder, så må man investere noe for å få noe tilbake. Jeg tror enkelte er redde for å nærme seg kunst fordi de frykter at de ikke skal forstå den.

– Jeg finner inspirasjon hos andre kunstnere. Jeg følger så ­oppmerksomt som jeg kan på hva som skjer gjennom tegninger i a­ ndre steder av verden. Jeg finner også veldig mye inspirasjon i naturen, og så arbeider jeg mye med forskjellige materialer.

Hva driver du med når du ikke lager kunst?

– Jeg er også musiker, så jeg driver mye med musikk. Sang er hovedinstrumentet mitt, men jeg ­ spiller på det meste av i­nstrumenter.

Jeg spiller mer med følelser enn med ferdighet, og arbeider ikke mot noen spesifikk sjanger. I september ­debuterer jeg med album. Albumet har et atmosfærisk tema. Det er ­ganske mørkt - ikke et ­deprimerende mørke, men et alvorlig mørke.

Hva henger på veggene dine?

– Tregrener og instrumenter.

Hva eller hvem motiverer og gir deg inspirasjon?

– Det er en gruppeutstilling i Uppsala

tirsdag 02. mai 2017

stoff 19

k u lt u r s t o f f

h aien møter

Aksel Braanen Sterri Tekst Haien Illustrasjon Ida Neverdahl

Hvordan var det å komme ut av skapet som nazist?

Altså, det var nesten en litt sånn ut-av-deg-sjæl-opplevelse. Jeg var på påskeferie og så hadde NRK et stort bilde av trynet mitt og «STIPENDIAT KALT NAZISYMPATISØR» på forsiden, lissom. Er det her god journalistikk?

Jeg vil si at hvis en statssekretær kaller noen nazist, er det forside.

Det er jeg enig i! Men det burde vinkles på han fyren, ikke på MEG! Og så stusset jeg på bildevalget.

Ja, det var det bildet av deg med SS-hatt og bandolær fra det kostymepartyet i 2012?

Haha. Jeg synes forsåvidt det er fair enough hvordan den diskusjonen startet, men så gikk det helt haywire. Nå nylig var det noen som skrev i et innlegg at de har vært på ­studieopphold et eller annet sted der Hitler drepte femten tusen funksjonshemmede, og så var avslutningen «Aksel: Ville du slått på gassen?». Og jeg var bare sånn øh, okay?

Hvordan skal jeg svare på det?

Jeg synes likevel det blir rart å argumentere for at det du driver med ikke er eugenikk. Hvor er det egentlig du ­ønsker å ende opp? Er det et samfunn uten folk med Downs?

20 stoff

Det er ikke mitt drømmesamfunn, men det er ikke et scenario vi har grunn til å frykte. Det jeg er opptatt av er at kvinnene skal få lov til å bestemme selv, og at de skal ha et så informert valg som mulig. En utilsiktet, men forutsigbar, konsekvens av det er kanskje at ingen utviklingshemmede vil bli født. Vil det være problematisk? Nei, jeg tror ikke det samfunnet vil være dårligere enn det samfunnet vi har nå.

Men dette er en urealistisk utopi, eller dystopi, alt ­ettersom. Samme hvor effektive screeningmekanismer vi får, vil noen bli født med sånne lidelser. Og jo færre andre som har det sånn, jo verre vil de ha det.

Det kan hende, og jeg forsøker å ta den innvendingen på alvor ved å avgrense Downs syndrom opp mot andre ting vi potensielt kunne sortere på, som homofili og kjønn. Si vi er på det intolerante 1970-tallet og det er mulig å screene for homofili. Da virker det som om vi kan bruke akkurat de samme argumentene for å selektere bort homofili som vi i dag bruker for å selektere bort Downs. Det er i tråd med kvinners rett til selvbestemmelse og det er rasjonelt for kvinner som vil at barna skal ha et best mulig liv.

Hvis noen i VG leser dette, kommer overskriften til å bli «AKSEL BRAANEN STERRI VIL UTRYDDE HOMOFILE».

Jepp, men det er nettopp det jeg ikke åpner for. Jeg ville ønsket å begrense kvinners rett til den informasjonen, blant annet fordi det kunne stoppet en ønsket utvikling der vi blir

tirsdag 02. mai 2017

k u lt u r s t o f f

mer tolerante. Det samme kan sies om Downs syndrom, men forskjellen er at Downs syndrom ER en ­funksjonshemming, uavhengig av hvor mye vi legger til rette for personer med Downs. Det taler for at kvinner burde kunne selektere på Downs, men kanskje ikke på homofile. Snur vi på det, så blir det tydelig for oss: Hvis noen bare ELSKET Downs syndrom og brukte en eller annen teknologi for å få masse barn med Downs, ville nok folk sagt at det er umoralsk. Det kan hende det er en gal dom, men jeg tror det er noe i den, at vi i hvert fall har en svak forpliktelse til å fremme gode liv.

kan ta. Staten skal ikke blande seg inn i a ­ vgjørelsen. Det er det som gjør at de kan si at dette ikke ligner på eugenikken til nazistene, for det var et statlig ­prosjekt for å skape den rene rase, ikke sant? Men en ­innvending mot de liberale eugenikerne, er at vi nok ikke vil stoppe der. Om 40 år så vil det trolig være kjempeenkelt å sørge for at barnet ditt ikke blir født med mange f­ unksjonshemninger. Da tror jeg ikke vi vil tenke at du som forelder kan få velge om du vil føde barn med funksjonshemming eller ikke.

Så du er egentlig åpen for et forbud mot Downs syndrom?

Min intuisjon sier i hvert fall at eugenikk er en Pandoras eske. Har du i det hele tatt SETT filmen Gattaca?!

Ja, den er skremmende den.

Ja, tenk deg at du kan selektere på høyde, intelligens, hårfarge. Med en gang den screening-teknologien ­ ­kommer, og den vil komme, hvordan skal du stoppe når du allerede har åpnet døren?

Spørsmålet er om vi BØR stoppe.

Du heier egentlig på broren til Ethan Hawke, du.

En respektert posisjonen i filosofien, når det gjelder disse spørsmålene her er det som kalles liberal eugenikk. Det er å si at det å forsøke å unngå å påføre barna sykdom, og kanskje fremme gode egenskaper, skal bare være et valg foreldrene

tirsdag 02. mai 2017

Jeg sier at vi i hvert fall er på skråplanet.

Ja, det er ikke helt nazi-Tyskland ennå, men det er Weimarrepublikken.

Eller kanskje mer presist tidlig sosialdemokrati. De var også opptatt av dette.

«Sosialdarwinisme» kalte de det. Men et poeng som ­nettopp Gattaca tar opp på en god måte er at når man å ­ pner for at noen kan selektere, skaper man eksternaliteter for alle som ikke gjør det. En enda mer dystopisk visjon vil være en der bare de rikeste har råd til den teknologien.

Må man nødvendigvis ha et svar på alle disse dystopiene?

Eller kan vi si at dette steget ikke ser ut til å ha så alvorlige konsekvenser, og så kan vi gå derfra?

stoff 21

k u lt u r s t o f f

Men du er nødt til å forholde deg til at for hvert steg du tar, skaper du nye incentiver og sosialt press, som kan tvinge frem det neste steget. Det holder ikke å si at vi stopper her.

omfordele ressursene. Jeg har mitt hjerte på venstresiden, men jeg tror ikke på å sette brems på teknologien for å få mindre ulikhet.

Ja, jeg er til en viss grad enig. Vi må spesifisere hva vi er ­redde for med den skråplanseffekten, da. Det kan være s­ nakk om et kausalt skråplansargument, at vi blir ­desensitivert og ender opp et sted som er helt u ­ moralsk. Problemet med det argumentet er at det forutsetter at ­fremtidens ­generasjoner, eller vi om ti år, er mindre ­moralsk oppegående ­mennesker enn vi er. Det er h ­ eller ­ingen ­automatikk i at en slik u ­ tglidning vil skje. For ­eksempel har noen ment at lovlig abort ville føre til at vi tok abort senere og senere, og at vi til slutt ville drepe barn. Vi har ikke sett en sånn utglidning.

Apropos å ha et hjerte tror jeg fremdeles du og Ole Martin Moen er roboter sendt tilbake fra fremtiden for å fremskynde singulariteten. Men jeg har en pitch til et NRKprogram: Aksel Braanen Sterri reiser rundt for å fortelle folk med Downs at de ikke lever fullverdige liv.

Jeg burde nok ikke brukt de ordene. Jeg kan ikke skylde på noen heller, for jeg sa det, og jeg så det på sitatsjekken. Jeg tenkte at dette ser jo ikke bra ut, men jeg tror faktisk det er det jeg står for. Og så fikk jeg jævlig mye tyn. Folk leste meg som at jeg mener de ikke har menneskeverd. Det er selvfølgelig ikke det jeg mener.

Det jeg snakker om er mer en økonomisk skråplanseffekt.

At du får en selvforsterkende effekt der incentivene blir så sterke at folk gjør valg de egentlig ikke ville gjort. Du for eksempel har noen ser det samme argumentet i forbindelse med a ­ ktiv dødment at lovlig abort ville shjelp, at hvis noen får lov til det, vil det skape et sterkt føre til at vi tok abort press på andre som kanskje heller vil leve. senere og senere og at vi til

«

,

Her er det flere ting en kan slutt ville si. Si at det for eksempel var lett å øke IQ-en til b ­ arnet ditt og mange tok i bruk den muligheten. Først vil den i­ncentiveffekten du snakker om gjøre seg gjeldende. Folk vil føle et sterkt press til å gi også sine barn høyere IQ, og så i andre ledd, når mange nok gjør dette, kommer den ­sosialdemokratiske staten inn og sier at nå har vi bikket en grense. Da vil det kanskje ­anses som barnemishandling ikke å gi denne IQ-økningen til barnet. Det høres ut som et jævlig scenario. Men her må filosofene inn og vise at vi allerede tar liknende vurderinger i dag. Vi bruker masse ressurser på at barna skal lære seg språk, gå på skole og bli flinke. Da kan vi spørre: Er det en ­vesensforskjell om vi gjør dette før f­ ødsel? Og mer g ­ enerelt må vi avklare om det vi bør ønske oss er mest mulig ­normale barn, eller om vi egentlig bør være opptatt av å fremme noen gode egenskaper.

Den kanskje største innvendingen mot t­ranshumanismen, som er det du argumenterer for nå, er redselen for å ­skape en permanent underklasse, som ikke engang ­ biologisk ­eller teknologisk er i stand til å konkurrere.

Det er jeg helt enig i at vi må ta på alvor. Men en i­nnvending er at pcen også gjør at produktivitetsforskjellene øker ­veldig.

Så er spørsmålet om det er en vesensforskjell mellom en slik teknologi og det å ta en pille eller en ­gentransplantasjon.

Det er ingen som mener vi bør forby datamaskiner fordi de gjør noen jævlig produktive. Det vi heller prøver å gjøre er å

22 stoff

drepe barn

»

Men det er det du sa! Og da du skulle ta selvkritikk, rettet du det til at folk med Downs ikke har samme livskvalitet som andre.

Objektive livskvalitet.

Og så fulgte du opp med å si at det du mente var at hvis du hadde hatt Downs, så hadde det vært ­skikkelig dritt.

Men akkurat det argumentet handlet om hvis jeg skulle fått det nå, ikke om jeg ble født med det.

Du kan ikke gjøre det tankeeksperimentet uten å legge til grunn at du ikke kan ta med deg erfaringen du har nå.

Nei, og derfor har jeg presentert flere grunner for ­hvorfor det å leve et liv med Downs syndrom er begrenset på flere måter.

Så kan jeg legge til at det at så mye av det jeg v­ erdsetter i dag ville forsvunnet hvis jeg «fikk Downs», jo er en del av begrunnelsen for at det er verre å bli født med Downs syndrom.

Kan du høre deg selv? Hvordan tror du det er for noen med Downs syndrom å høre deg si at de har et dårlig liv?

Det skjønner jeg at er ille. Og det er på en måte en negativ bieffekt av at vi har den debatten.

Det er en negativ direkte effekt av at du sier det!

Men jeg sier det til Minerva. Da snakker vi om lovgivning og etikk. Vi er på et teoretisk-rasjonelt utenfra-perspektiv. Og så sier noen at det er kjipt for dem med Downs syndrom. Og det forstår jeg, men jeg synes jeg har mindre skyld i dette enn

tirsdag 02. mai 2017

k u lt u r s t o f f

mine motstandere. Jeg sa dette til Minerva, og ingen med Downs syndrom leser Minerva. Mine m ­ eningsmotsandere har derimot vridd på meningene mine og framstilt det mye, mye verre i kanaler hvor personer med Downs syndrom vil få det med seg. Det er altså dem, og ikke jeg, som bidrar til å sende negative signaler.

tar deg. Hvis du setter deg ned og tenker og kommer frem til at alle med Downs må i gasskamre, så skriver du en kronikk om det. Men på den annen side, hvis du setter deg ned og tenker og kommer frem til at alle med Downs må i gasskamre, så skriver du en kronikk om det. Jeg savner mer omtanke ovenfor dem du skriver om, og refleksjon over at du kommer fra en sinnssykt privilegert stilling.

Jeg skjønner ikke hvordan du får det til. Men apropos ­støtende meninger, hvorfor forsvarte du Charles Murray?

Jeg ser den. Blant annet Olaug Nilssen har skrevet om det med livserfaring. Sånn: Hvordan er det egentlig å ha Downs Jeg har ingen mening om kvaliteten på arbeidene hans. Jeg syndrom? Har jeg snakket med noen som har det eller er har ikke lest bøkene eller noe. Men jeg ble jævlig provosert pårørende? Hva er deres situasjon? Og jeg er enig i at over at han nektes å prate på et universitet. Etter det jeg har ­menneskers livserfaring er viktig kunnskap. Men vi ­kommer fått med meg fra andre, er han en seriøs forsker, lissom. likevel ikke unna det hun kaller teoretisk ­rasjonalitet. Vi må ha det generelle perspektivet når vi gjør h ­ elseprioriteringer elJeg vet ikke, jeg. Men for å stille det prinsipielle spørsmålet: ler utformer en abortlov. Og til mine egne bidrag i d ­ ebattene, Hvis noen viste helt ugjendrivelig at svarte er dummere så tenker jeg på hvilken nytte jeg kan ha i debatten. Jeg burde enn hvite, er det forsknsikkert skrevet mer om folk ing som bør frem? som trenger hjelp og sånn, men Olaug Nilssen kan skrive Det mener jeg er relevant, mye bedre om det enn meg. jeg sa dette til minerva ja. Det er kunnskap vi kan Jeg kan derimot følge tankagere på. Det taler for at vi til sin logisk konklusjon og ingen med downs syndrom ene må bruke mer ressurser uten hensyn til hva som lønpå utdanningen deres, for ner seg å si. Det er det ikke så leser minerva eksempel. Problemet er mange andre som gjør. at folk tenker at hvis noe er genetisk, da ER det Snakk om å ta selvkritikk! sånn, da rettferdiggjør det ulikhetene vi har. Og det følger ikke.

Men jeg tror jeg er en bedre meningmotstander for de som er uenige med meg enn for eksempel Arbeiderpartiet er. De Argumenterer du nå for at hvis Charles Murray har rett, så er for ultralyd og foster­diagnostikk, og så sier de «men vi vil det at f­orskningen hans k ­ ommer frem gjøre det bedre er imot sorterings­samfunnet». Men de er for virkemidlene å være svart? som kommer til å føre til at færre med Downs syndrom blir født! Hvis jeg hadde vært imot det, hadde jeg følt meg som Nei, det gjør jeg ikke. Det jeg argumenterer for er at det er i et kafkaisk mareritt. Sånn «dere må faenmeg svare på det jævlig viktig kunnskap. Gitt den historien vi har, er det helt her!». Så det jeg gjør er at jeg er den boogeymannen. Jeg er vesentlig at samfunnet prøver å korrigere for det. Det følger den som sier at ja, det er greit om vi får et samfunn uten peren egalitær konklusjon fra enhver rasistisk forsker. soner med Downs syndrom, det er faktisk det jeg ­mener, og det er det Arbeiderpartiet også mener. De må mene det, hvis Det må ha vært rart å gå fra wonderboy i Arbeiderpartiet til ikke kan de ikke være for den politikken de fører. å bli skremmebildet på sorteringssamfunnet og ­surrogati og alt annet som er elitistisk og fælt.

«

,

»

Det er ikke alltid bevisst. Men jeg har ikke lyst til å være strategisk rundt det jeg sier. Jeg sier det jeg mener, uten tanke på omdømme mitt eller om det lønner seg for ­karrieren.

Problemet med det er at jeg blir påvirket av hva andre er opptatt av. Alle kjenner meg som han fyren som vil ha r­ italin.

Nå er jeg usikker på om normale folk bør ta r­ italin, men folk ringer meg om det, og siden jeg alltid ­svarer, forsterker det inntrykket av at jeg er sinnssykt o ­ pptatt av ritalin. Nei, jeg er ikke det, det er det dere som er!

Man kan være uenig med deg om mye, men det jeg synes er bra med deg er at du ikke er redd for å gå dit a ­ rgumentene

tirsdag 02. mai 2017

stoff 23

k u lt u r s t o f f

nattjazz Tekst Redaksjonen Foto Festspillene og Nattjazz

Ralph Myerz and the Jack Herren Band (N) / Fredag 26. mai De lokale heltene har heldigvis tatt opp igjen tråden. Dette livemonsteret kan mange av oss litt tilårskommende studenter huske godt fra de tidligere tenår som et band i et ekte, og deilig krysningspunkt mellom elektronika, disco (eller bare generell funky shit) og hard rock. Så om du anser deg som en seriøs rocker, eller om du kjøper billett til «We love the 90s» uten ironisk distanse, vil Ralphene sørge for en konsertopplevelse av den sjeldne sorten.

24 stoff

Elephant9 / Rypdal (N) / Fredag 26. mai Elephant9 har i mange år vært en av jazzens absolutte live- og platefavoritter. Med ekstrem individuell virtuositet har de skapt en unik enhet i form av et trehodet progjazzrocktroll. Med seg på laget har de en av den norske og europeiske rytmiske musikkhistoriens viktigste musikere; Terje Rypdal. Sammen med Jan Garbarek og Arild Andersen var han avgjørende i etableringen av den nordiske jazzscenen som siden 60-tallet har blitt høyere og høyere ansett i den store jazzverden. Man kan med trygghet si at det vil bli en stor kveld i jazzrocken tegn!

MOON HOOCH (US) / Fredag 2. juni Heftig trio med bakgrunn som gatemusikanter i New York. Grunnen til at de ble jaget bort av politiet er den stikk motsatte til bortjagingen av mange av dem trekkspill(mal) trakterende musikantene vi finner i Bergen. De ble rett og slett for populære! Med sin elleville blanding av house, dub step og jazz vil røkeriets tak, med stor sikkerhet, løfte seg en tomme eller to.

Bushman’s revenge / Morudes (N) / Søndag 4. mai I bakrusen av festivalens siste lørdag skulle man tro at man sparte litt på kruttet og landet det ti dager lange jazz-svevet med et rolig telemarksnedslag. Men den gang ei. Norges beste powertrio Bushman’s Revenge slår seg sammen med brødrene Amund og Henrik Maarud og koker sammen en herlig detox-mikstur av jazzrock og ørkenblues. Bushman’s Revenge sitt album «Jazz fritt etter hukommelsen» fra i fjor var en av de beste utgivelsene uansett sjanger i følge undertegnede.

tirsdag 02. mai 2017

k u lt u r s t o f f

festspillene i bergen

Shakespeares Sonetter / Musikkteater / 24. og 25. mai i Grieghallen Man tar en av vår tids største teaterkunstnere, 25 sonetter av historiens viktigste dramatiker, en låtskriver/komponist med stor internasjonal kommersiell- og kunstnerisk suksess og det kanskje vi­ktigste teaterensemblet i det moderne teater. Oppskriften er perfekt for åpningsforestillingen på det som skal være Skandinavias viktigste kulturbegivenhet; Festspillene i Bergen. Denne moderne fremstilling av Shakespeares tekster i Robert Wilsons unike visuelle univers, og med et fritt musikalsk sjangerlandskap, har allerede blitt spilt i Berlin, Seoul og New York. Om du ikke blir fascinert av dette bør du holde deg til «Karl og co» og «Mot i Brøstet»!

tirsdag 02. mai 2017

Vinter / Teater / 25-27. mai på Hotell Scandic Neptun Vinter er en samarbeidsproduksjon mellom DNS og…Scandic Neptun.

Skeptisk? Vel. Det var jeg – til jeg så stykket. Dette var i 2016, og stykket ble en dundrende suksess. Dette Jon Fosse-stykket tar form som en vandreforestilling. En begynner utenfor Scandic Neptun og beveger seg inn på hotellet etter som scenene skifter.

På et punkt stues alle 30 tilskuere inn på et lite hotellrom hvor handlingen tar sted. Det er intenst, og såååååå bra. Løp og kjøp. Virkelig.

Løp! Det er kun 30 plasser per visning, så her må en være rask.

Peter Grimes / Opera / 30. mai i Grieghallen Med et lag av stjernesolister, stjenedirigent, stjernekor og stjerneorkester vil det bli vanskelig å ikke ha stjerner i øynene etter 3 timer med noe av det ypperste av opera skrevet på 1900-tallet. Britiske Benjamin Britten var en av de få komponister fra det 20. århundre som nå kan nevnes i samme åndedrag som store komponister som blant annet Mozart og Beethoven.

Operaen handler om fiskeren Peter Grimes som blir anklaget for å være skyld i hans lærlings forsvinning og død på havet. Med en stadig voksende mistanke vendt mot Grimes akkompagnerer Brittens mektige, mystiske og megetsigende tonespråk denne klaustrofobiske tragedien.

Populisme og kulturpolitikk / Debatt / 01. juni på Bergen off.

Bibliotek Om du er som meg, så merker du ofte en snikende skepsis når folk snakker om kultur som redningen i turbulente politiske tider. At kulturen kan gi mening til livene vi lever, samt være samlende i turbulente tider er det dog ikke tvil om.

For å bygge opp en levedyktig kultur trenger en en effektiv kulturpolitikk.

Hvordan denne påvirkes av populismens inntog skal en her diskutere.

Så trenger du litt realpolitisk påfyll under kulturelt alibi er dette stedet å være.

stoff 25

k u lt u r s t o f f

Ravende gal, eller misforstĂĽtt geni?

Shia LaBeoufs vei fra Disney til en ensom hytte i Lappland.

Tekst Varg Lukas Folkman Kollasj Synne Arnesen Jenseg

tirsdag 02. mai 2017

stoff 27

k u lt u r s t o f f

«Should God sue me if I paint a river?»

– Shia LaBeouf Hvordan endte eks-Disney Channel stjerne og MTV Movie Awards: Best Kiss 2008-nominerte Shia LaBeouf, opp som hovedrolleinnehaver i et 4chan regissert reality-show Satan selv ikke kunne funnet på?

Lite skjedde da også i denne ­fasen av LaBeoufs liv. Han var en vanlig hyper-kommersiell stjerne ­ som gjerne opptrådte i den typen filmer som også hadde Victoria’s Secret-modeller i ledende roller, ­ og biroller besatt av filmikoner med høye honorarer – host-John Turturro-host.

Så tok karrieren en rar vending.

I. Shia LaBeouf har vært i det offentliges søkelys lenge. Etter å ­ ha begynt som stand-up komiker som tiåring klarte han etter noe om og men, å karre til seg en plass på Disney Chanel-showet Even Stevens. Et sted hvor han selv hevder å ha vokst opp.

Det ene ledet til det andre, og før noen visste ordet av det var han ­ hovedrolleinnehaver i ­mega-kassasuksessen Transformers.

Fra landemerket filmen utgjør i ­karrieren hans gikk det slag i slag for stjernen. Det var ikke alltid de mest kritikerroste filmene han ­dukket opp i, men de var som regel likt av publikum.

28 stoff

selv og hans daværende ­kjæreste – han fikk rollen.

med påskriften «I’m not famous anymore».

Noe senere ble han tatt for plagiat i en av sine kortfilmer, og på dette tidspunkt blir vi introdusert for LaBeouf … performancekunstneren.

Noe senere kom det frem at det hele var del av et – du gjettet det – ­ performancekunstverk. Det gikk under navnet i am not famous ­anymore og var det første i en rekke stunts gjort av LaBeouf i samarbeid med kunstnerne Nastja ­ Säde Rönkkö og Luke Turner.

Det var dog først ved deres neste ­installasjon at toget for alvor gikk av banen.

Plagieringen fant sted i 2013, og årene siden har vært som en berg og dalbane uten like. Plagieringen ble

« på dette tidspunkt blir vi introdusert for labeouf … performancekunstneren » II. Det begynte uskyldig nok med litt method acting-light. Han tok LSD under innspilling av en film, og d­rakk hjemmebrent i en ­annen om forbudstiden i USA. Det ­ eskalerte videre ved at han i et forsøk på å få en rolle i Lars Von Triers Nymphomaniac, sendte regissøren en hjemmelaget «sex-tape» av han

møtt med tweetede unnskyldninger til den plagierte – unnskyldninger som seg i et meta-stunt viste seg å være plagierte. Kreativiteten! Så meta!

Det hele kulminerte i den nå infamøse episoden hvor LaBeouf dukket opp på premieren til Nymphomaniac ikledd en papirpose

III. Har du noensinne villet piske Shia LaBeouf – med en faktisk pisk? I 2014 hadde du sjansen. I ­installasjonen #iamsorry kunne tilskuerne i en entré velge mellom et sortiment av gjenstander – blant dem den førnevnte pisken – før de fikk være alene med LaBeouf i et rom. Han satt plassert på en stol med samme papirpose som tidligere over et hode, og hva du gjorde med ham etter at dørene slo igjen … vel, det forble mellom dere to.

Det var også under en av disse lukket dør-seansene at LaBeouf hevder å ha blitt voldtatt. Her som beskrevet av

tirsdag 02. mai 2017

k u lt u r s t o f f

han selv i et intervju med Dazed: «One woman who came with her boyfriend, who was outside the door when this happened, whipped my legs for 10 minutes and then stripped my clothing and proceeded to rape me.»

Hendelsen fikk som forventet mye oppmerksomhet – langt fra all var støttende. Etter hendelsen skjedde det nærmest for mye til å få med seg alt. Rottehalen, rapingen i parken, flere arrestasjoner for vanvittig oppførsel, installasjonen hvor han ­ i en seanse så alle sine egne filmer, «Just do it»-videoen … og det ­fortsatte i det evige.

not divide us» mot kameraet som livestreamet det hele.

Så begynte sesong 1 av «the 4chan-reality-horror-show.»

Sesongen tok for seg k ­ameraets opphold ­ i New york og 4chans-bruker utrettelige sjika­ ­ nering av enhver som måtte våge seg fremfor kameraet. De sporet

flyttet til Albuquerque. Etter at kameraet ble spraymalt og skudd ble hørt på livestreamen ble det hele byttet ut med en livestream av et flagg med påskriften «He Will Not Divide Us».

Etter sporing av flytrafikken over flagget, stjernemønstrene om natten, et ivrig, tutende troll og noen dager var flagget funnet, byttet ut med

« har du noensinne villet piske shia labeouf – med en faktisk pisk? »

Til en til sist ender opp med ­installasjonen hewillnotdivide. us.

IV. Etter Donald Trumps seier bestemte kunstnertrioen LaBeouf, Rönkkö & Turner seg for å sette opp et k ­ amera utenfor The Museum of The Moving Image i New York. Så lenge Trump satt som president skulle LaBeouf – mer og mer dedikert til hobo-chic – og tilfeldig forbipasserende, blant andre Jaden Smith, rope «He will

tirsdag 02. mai 2017

dem opp og plaget livet av dem ­online. Noen møtte også opp for å provosere mer direkte. Det var også etter at en av disse dristet seg til å hviske «Hitler did nothing wrong» i øret i ti LaBeouf, som så ble ­arrestert for å overfalle mannen, at ­installasjonen måtte flyttes.

Sesong 2 tok for seg lignende hendelser etter at kameraet ble ­

ett som avbildet Pepe the frog og ­installasjonen over.

V. Hva er greia til Shia LaBeouf?

Virkelig. Hendelsesforløpet over burde få enhver til å stille spørsmålet.

Kan det hele bortforklares med ­performancekunst? Ingen vet. Det er kanskje det som er så appellerende med han.

Ettersom den forrige installasjonen gikk galt er planen nå at hvert medlem av trioen skal sitte isolert på hver sin hytte i Lappland … i en måned. Man undres over hva hensikten skal være, eller hva budskapet i et slikt stunt er. Det som mer enn noe annet slår en er spørsmålet: hva er greia til Shia LaBeouf?

Dette foregår samtidig som mannen som hevdet å trekke seg fra rampelyset leverer en perle av en film i American Honey. Han er åpenbart en dyktig skuespiller, og han er for all del ikke den eneste megastjernen gått over den dype enden – ref. Mel Gibson – men ingen andre bærer så preg av å være et kunstprosjekt fra VG2 gone wrong. Det er absurd.

Går det over hodet på meg? Mye mulig.

Kanskje vi en dag våkner opp til en tweet om at det hele var kødd.

Hvem vet? Det eneste som er ­sikkert er at vi i så fall ikke ­kommer til å se det komme, og at det på samme tid ­overhodet ikke vil være overraskende.

stoff 29

k u lt u r s t o f f

VIL DU VÆRE MED I STOFF TIL HØSTEN? Send oss en mail på red@stoffmagasin.no

14 stoff

tirsdag 04. april 2017

k u lt u r s t o f f

posterboy Hva er bybildets beste plakater?

Tekst Ola Lysgaard Plakat Åge Peterson

For meg handler denne spalten om å belyse mangfoldet i Bergens plakater. Derfor mente jeg selv at ikke samme designer skulle bli presentert her flere ganger, men de ordene får jeg nå spise.

Til mitt forsvar, så var forrige måneds plakat kun designet av Åge Peterson med en stor illustrasjon av Torgeir Stige. Denne gangen er Peterson både designer og illustratør, og plakaten hans for B-open, en festival hvor du kan dra rundt og besøke ateliéer og kunstnere i bergen, er et ganske annet kunststykke.

Tegneserier har et stort potensiale for å fortelle andre ting enn punchlines. Bilder i rekkefølge kan ha like varierte budskap som ord i rekkefølge, og plakaters store flate og mange lag med informasjon gjør de en god match for tegneserier. Den viktigste teksten er stor og kan leses bare du går forbi plakaten på gaten, mens detaljinformasjonen er liten nok til at du må allerede ha stoppet opp for å få den inn. På samme måte fungerer illustrasjonen som helhet godt til å gi en rask følelse av arrangementet, i­mens du kan lese hver av rutene for å få mer innblikk i hva som skjer på B-open. Det isometriske perspektivet gjør også hver rute til et lite rom i en større bygning, hvor karakterer bruker

tirsdag 02. mai 2017

kunstverkene til å bevege seg imellom rommene. Uten å legge til et eneste ord er så utrolig mye om hva B-open er og hvorfor dette er et kult arrangement sagt.

Designer/illustratør/tegneserie­ skaper­Petterson er tydelig

in­s­pirert av designer/illustratør/ tegneserieskaper Chris Ware, men dette er bare kjærkomment i mine øyne. Chris Ware er en av våre nålevende store mestere innenfor disse feltene, og om noe, så burde flere ta til seg lærdommen hans.

Om du etter å ha sett plakaten

føler for å lese en gigantisk eksperimentell tegnegneserie med lignende fortellingsgrep anbefaler jeg Wares Building Stories, kjøpes der hvor du finner kule tegneserier.

RIP Robot.

stoff 31

fotostoff

FIRE P O RT R E T T E R

Fotograf Chris André Aadlands portrettfotografier ­ kjennetegnes av hans særegne blikk for komposisjon, lys og detaljer. Han ­fotograferer med en interessere for annerledesheten og det som skiller enkeltmennesket fra de åpenbare likhetene og stereotypiene. https://www.chrisaadland.com/

32 stoff

tirsdag 02. mai 2017

fotostoff

tirsdag 02. mai 2017

stoff 33

fotostoff

34 stoff

tirsdag 02. mai 2017

fotostoff

tirsdag 02. mai 2017

stoff 35

k u lt u r s t o f f

Puma av Ida Neverdahl - jellyvampire.tumblr.com

36 stoff

tirsdag 02. mai 2017

k u lt u r s t o f f

tirsdag 02. mai 2017

stoff 37

k u lt u r s t o f f

album:

Arca - Arca Med sitt tredje soloalbum bekrefter ­venesueleren Alejandro Ghersi at han er verdens mest innovative produsent.

Du har sikkert hørt de eksperimentelle synthlydene hans i singler fra FKA Twitgs, Björk og Kanye West, men Arca skriver altså låter som fortjener nysgjerrige langlytt. Dersom du liker Nils Bech, kommer du til å digge denne plata. Om du hater Nils Bech, kan ikke jeg hjelpe deg.

se og hør

er H

NA

kunst:

KHiBs masterutstilling, Bergen Kunsthall Et like sikkert vårtegn som sludd er masterutstillingen til Kunsthøgskolen. ­ Etter fem års utdanning (om man fullfører normert, lol) skal 26 ­ kunstnerskap kondenseres ned til et ­ par verk. Om det er noe du ­ virkelig digger anbefaler jeg å ta direkte ­ kontakt med kunstneren. Kanskje du ­ klarer å slå kloa i et originalverk før det ­virkelig sprenger budsjettrammen din?

Utstillingen står til søndag 7. mai, da det også arrangeres omvisning.

og

m å n e d e n s fav o r i t t e r

musikkvideo:

Steele - Follow Steele er etternavnet til svenske Sara (f. 1990), som i fjor utga to latterlige sterke EPer. «Follow» er den eneste låten med video, mens «machine.» etter min mening er den sterkeste ­ låten. Dette er kanskje ikke brennfersk musikk, men det er jævlig mye kulere enn Lana Del Reys siste singel.

film:

Drib Drib er (musikkvideo)regissør Kristoffer Borglis spillefilmdebut, om man kan kalle dette prosjektet for noe slikt. Er dette egentlig en bakfilm for Red Bull™ The Movie? Er det en ­metakommentar til ­konsumersamfunnet? Har reklamer blitt mer «ekte» enn følelser og forhold som fremstilles i kinofilmer? Jeg gleder meg i alle fall til premieredatoen, 12. mai.

bok:

Rebecca Solnit - Menn forklarer meg ting Gjennom en serie essay (deriblant teksten som får æren for å være ­ ­opphavet til begrepet ­«mansplaining») beskriver Solnit med leken og humoristisk eleganse hvordan menn ­ systematisk dominerer og ekskluderer kvinner. Som hvit, mannlig feminist er det et privilegium å forklare deg at du bør lese denne boken (selv om du ikke er medlem i Bergen Book Club Babes).

tv:

SKAM - Sesong 4 Ikke gidd. Det har vært flere sterke øyeblikk i de foregående sesongene, men nå er jeg lei av slow motion takes av kåte tenåringer. Det eneste jeg v­irkelig lurer på er: HVORFOR ­sparker Sana ben på Noora?

Tekst Tellef Raabe Foto Gry Dahl

38 stoff

tirsdag 02. mai 2017

k u lt u r s t o f f

bergen

Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ola Lysgaard

revels er landets hippeste – til tross for hva Tigerstaden måtte tro. Alternativ B er ikke dårligere; Land­ marks JUNGELEN arrangerer BRASIL-SPECIAL med konsert signert GABRIELA GARRUBO, etterfulgt av tropiske beats fra DJ SIMON ALE­JANDRO og bergens-ikonet ERLEND KLETTE. Uansett hvilket alternativ du går for, kan jeg g­arantere en uforglemmelig aften!

Mandag 8. mai kommer filmskaper og forfatter ADEL KHAN FAROOQ til Bergen Offentlige Bibli­ otek for å snakke om islam, radikalisering av ungdom og forebygging, med bakgrunn i hans egen NRK-dokumentar om islamisten UBAYDULLAH HUSSAIN, samt fjorårets romanutsgivelse MINE BRØDRE. FAROOQ havnet selv i PST’s søkelys grunnet arbeidet med dokumentaren.

Onsdag 17. mai er den nasjonale PAVLOVA-OGCHAMPAGNE-FROKOST-DAGEN. Gratulerer til alle landets beboere! Vi gleder oss til bunad og dress, og håper vi sees på BUNADSBOOGIE på Logen.

I månedens nest siste helg er det på tide å innvie BADEBUKSEN. Håp på sol, ta med deg noen øl, og følg folkestrømmen til Nordnes Sjøbad. Husk solkrem!

Fredag 26. mai er det konsertbonanza på Landmark. Hit kommer Skien-startupen VERDENSROMMET, dansk/norske indiekomet SHIKOSWE og samarbeidsprosjektet SOFTCORE UNTD, som består av EMIR «SUSHI» HINDIC, MATHIAS «THIAS» HUMLEN, VETLE JUNKER og A­NDREAS HØVSET, de to siste også medlemmer av VERDENSROMMET.

Mai! Våren er endelig ankommet regnbyen.

I hvert fall for noen dager. Rask med deg en trykkefersk blekke fra Studentsenteret, en kaffe fra BLOM, og kom deg ut i solen. Anbefalt lese- To dager senere, onsdag 10. mai er det igjen tid plass: BERGEN FESTNING. Som oftest få folk, for foredragsserien KROPPEN FOR VOKSNE på lite støy, og treseksti-graders utsikt.

Månedens siste dag er viet femiEtter noen timers solslikking, kaffesnist, forfatter og foregangskvinne lurping, og kritisk lesing av månedGERTRUDE STEIN. Cand. philol. ens STOFF-utgave, foreslår jeg at du GRETHE F. SYED, som har oversatt alt med det formål å vise alle gjør som de fleste andre bergensere/ en rekke av STEINs teskter, forhvorfor b byen faktisk er landets teller om hennes liv og betydning for BR-lesere på en solfylt dag: går opp FLØIEN/ULRIKEN/LØVSTAKKEN. hennes samtid. En myk avslutning hippeste til tross for hva På vei ned ringer du noen tjommpå en myk måned. ier, kjøper kvalitetspølser fra TREtigerstaden måtte tro KRONEREN, og innvier grillOg med det, glir vi over i eksamenssesongen i nærmeste park. Solbrent, lesing, sommer og fri! mett, og ruset på UV-lys og D-vitamin tar du kvelden.

Litteraturhuset. Denne gang har lege TROND- Martin Hjelle er en nokså normal kis fra Bergen.

VIGGO TORGERSEN med seg professor i psyk­ Han har tidligere vært radiovert i SRiB og d­e­­l­ Torsdag 4. mai stikker du til Litteraturhuset. ologi ELSE-MARIE LØBERG fra UiB, og sammen aktig i diverse studentorganisasjoner. Studerer Her møtes ELINE LUND FJÆREN, LINNEA skal de snakke om vår generasjon PSYKE UNG- medisin ved UiB, og er ellers medeier av Trevare­ MYHRE og INGVILD LOTHE til debatt og dis- DOMMER. Påfører samtidens stress og press ung- fabrikken i Henningsvær. Glad i utveksling og kusjon om unge kvinnelige forfatt-eres posis- dommene våre faktiske psykdommer, eller over- døde forfattere. Drømmer om å jobbe på polet. jon og mottakelse i den norske samtids-litter- analyserer vi bare normal tenåringsoppførsel? aturen, gjennom foredraget UNG. LOVENDE. KVINNE. Dagen derpå er det fredag. Merkelig Den tyske filmskaperen JAN-OLE GERSTER sin nok er dette dagen for månedens første VIN- debut-film OH BOY har siden premieren i 2012 PJATT, i regi av Colonialen på Litthuset. Temaet høstet over tyve internasjonale filmpriser, blant denne kvelden er ROSÈVIN, og undertegnede annet for «Beste spillefilm» i 2013. Protagonist mistenker at dagskifte henger sammen med den TOM SCHILLING fikk prisen for «Beste hovedforestående lanseringen av årets rosèviner på Vin­ rolle» for sitt portrett av uni-dropouten NIKO, monopolet uken derpå. Salgstriks til side, så er som strever med å finne sin plass i «samfunn jeg meget klar for lettere viner og sommerfølelse i prestasjon», og derav driver formløst rundt i glasset. Det gledes!

B­erlins gater. OH BOY vises i original 35mm på Cinemateket, fredag 12. mai! Sees der!

Lørdag 6. mai er det kulturell utelivsjackpot.

Du står nemlig mellom to nesten umulige valg. Er du mer western-fan? I så fall bør du ta turen Alterna­tiv A er HIPT (HEL)HUS på Kvarteret, i til HUFF FILMKLUBB sine lokaler på Verftet påregi av IMMATURUS. Her blir det alt fra ølkurs følgende mandag. Der vises 2015-blockbusteren og improbattle, til legendarisk hipsterquiz. Alt BONE TOMAHAWK, med blant annet Kurt Russel. med det formål å vise alle hvorfor B-byen faktisk Kruttpistoler er kjøpt inn!

«

tirsdag 02. mai 2017

-

–

»

stoff 39