SJEKKETIPS FRA REGNSKOGEN

Tekst: Astri Nyaas. Illustrasjon: Ronja Maria Rodriguez Solbø.

Vi har mye å lære av regnskogen. Den har hjulpet oss med å forstå hvordan kreftceller vokser, og den har lært oss å behandle sykdommer som malaria, MS og Parkinsons sykdom. Med sitt mangfoldige og rike økosystem, er den så å si fullstappet av ventende medisinske og vitenskapelige oppdagelser. Men dette er ikke den eneste kunnskapen den har å by på.

Sommernetter, vaksinedoser og nye bekjentskaper er rett rundt hjørnet. En hel befolkning av ufrivillige eremitter skal omsider krype ut fra studenthyblenes mørke isolasjon. Men hvordan tilnærmer man seg egentlig nye mennesker igjen? Vi trenger all den hjelpen vi kan få. Hvorfor ikke spørre vår grønne venn og utømmelige kilde til kunnskap om råd?

Vi har mye å lære av regnskogen. Stoff gir deg sjekketipsene fra jordens grønne lunger.

Det er ikke uvanlig at enkelte fuglearter benytter seg av dans som virkemiddel for å imponere det motsatte kjønn. Det gjelder for så vidt også for mennesker, dog med varierende hell. Sylhalemanakinen på sin side, tar denne sjekketeknikken til helt nye høyder. Den lille regnskogsfuglen nøyer seg nemlig ikke med å møte opp alene, den tar gjerne med seg et helt dansecrew av kompiser. Her gjelder det å holde seg til den allerede innøvde rutinen, og prestere som en ekte wingman, slik at den fjærkledde kompisen kan imponere sin utkårede.

Kanskje kan Sylhalemanakinens prestasjoner og lagånd være en kilde til inspirasjon? Kanskje er det ikke de promilletunge dansetrinnene dine det er noe galt med, men heller antall deltakere og mangel på koordinerte slutdrops og babyfreezes? Hvorfor ikke høyne eget prestasjonsnivå til dansegulvene åpner igjen, og øve inn en danserutine med noen utvalgte venner? I en tidsalder hvor dancetutorials fra Tiktok anses som øverste kunstneriske uttrykksform, burde ikke dette være noe problem. Som Beyoncé en gang sa det: «Let’s get in formation!».

Et år med Netflix som eneste smittevennlige fritidsaktivitet, har satt sine spor hos de este av oss. Vi har blitt late. Sofaen har vært vårt hjem litt for lenge, og enkelte har grodd fullstendig fast. Men hvordan skal man møte nye mennesker hvis man ikke gidder å gå ut av huset sitt?

Dovendyret har utviklet en interessant sjekketeknikk, som involverer minimalt med bevegelse. Her er det to ting som gjelder: man må drite i alt som heter sosiale koder, og man kan ikke være kresen. Det bedagelige jungeldyret nøyer seg nemlig ganske enkelt med å rope veldig høyt, for så å vente på at aktuelle kandidater skal komme klatrende. Resultatet blir et treigt, og noe forvirrende, kappløp.

Det finnes allerede flere sofavennlige sjekkeplattformer. Det er Tinder et godt eksempel på. Men hvorfor ikke la seg inspirere av dovendyret, og gjøre ting enda enklere? Hva med å rope litt fra verandaen din? Eller kanskje du kan henge en plakat i stuevinduet, og deretter se hvem som dukker opp? Her er det bare fantasien som setter grenser.

Gartnerfuglen har funnet en spennende måte å kompensere for sine utseendemessige mangler på: Hagestell. Det den kjedelige amazonasfuglen mangler i fargerik fjærdrakt, gjør den opp for ved å sørge for en pyntet og plettfritt dekorert hage utenfor fuglereiret sitt. Ingenting drar chicks som et forseggjort uteområde. Den fjærkledde regnskogsgartneren kan også finne på å utøve sporadisk hærverk på konkurrerende naboers hager.

De fleste studenter kan ikke benytte seg av onelineren «Vil du være med meg hjem å se på den flotte hagen min?» uten å lyve, eller referere til hage i en litt mer symbolsk betydning. Det er som regel dårlig med grøntområder tilknyttet bokollektivene våre, og replikken «Vil du være med meg hjem og se på mosen bak vaskemaskinen vår?», har liksom ikke helt den samme klangen. Potteplanter derimot, det har vi mye av. Hva med å skaffe seg flere? Ja, for finnes det et bedre påskudd for å invitere til et intimt nachspiel, enn en imponerende grønnplantesamling? We think not.

Flodsvinet blir ofte omtalt som regnskogens vennligste dyr. Den svømmedyktige gnageren er venn med så og si alle skogens skapninger, og blir innimellom anvendt som sofa av små pattedyr og fugler. Den har også blitt observert mens den frakter andre dyr på ryggen sin over elver. Den skaffer seg rett og slett nye bekjentskaper ved å fungere som et slags levende møbel og transportmiddel.

Enkelte opplever det som vanskelig å vite hvordan man skal kontakte nye mennesker, etter månedsvis med pandemi og inaktive sosiale antenner. Kanskje vi kan lære litt av odsvinets omgjengelighet i vår søken etter nye bekjentskaper og potensielle partnere? Du trenger ikke kjøre taxi eller Uber for å følge det ekstroverte dyrets eksempel: Hva med å tilby folk skyss på el-sparkesykkelen din? Hvis du attpåtil klarer å snike deg unna 3000 kroner i bot, har du helt klart vunnet kvelden.

Dersom ingen av de ovennevnte ideene fører til ønsket resultat, kan du alltids la deg inspirere av kongopåfuglen. Den smaragdgrønne regnskogsdivaen benytter seg nemlig av en tidløs teknikk for å imponere det motsatte kjønn. Den spiller på utseende. Det kan argumenteres for at fasade allerede får for mye fokus i dagens datingmarked. Påfuglens fargerike sjokkfaktor på sin side, representerer en helt ny retning. Glem sminke, sixpack og Restylane. Legg vekk «less is more», og spør heller deg selv: «Hvilket antrekk ville Erlend Elias ha valgt, om han skulle deltatt i Eurovision?».

Om antrekket ikke høster den beundringen det fortjener, har det likevel lyktes i å skaffe deg oppmerksomhet. Husk at det er opp til deg selv om du vil tolke skeptiske setninger som «hvorfor har du på deg rosa parykk?», eller «hva er greia med paljettfjærboaen?», som kritikk eller potensielle samtalestartere.

Det er dumt å utgi seg for å være yngre enn sin egen alder, og det er dumt å utgi seg for å være en kjekk menneskemann når man egentlig er en rosa elvedelfin. Lokale vandrehistorier og folkemyter vil nemlig ha det til at den sjeldne rosa amazonasdelfinen, av og til inntar menneskeform for å forføre intetanende personer. Dette sjekketrikset er ikke et eksempel til etterfølgelse, men heller en tydelig demonstrasjon på hva man ikke skal gjøre. Catfishing er aldri greit, heller ikke i regnskogen. Så la oss lære av amazonasdelfinens feil, og ikke utgi oss for å være noen andre enn oss selv.

Vi har mye å lære av regnskogen, men hvor mye lengre vil vår grønne læremester være der for oss? «Hvert minutt forsvinner et areal på størrelse med en fotballbane med regnskog». Vi fikk høre det allerede på barneskolen. Det er for de fleste av oss ganske mange minutter og fotballbaner siden.

Både dovendyret, kongopåfuglen og amazonasdelfinen har status som truede dyrearter. Alle de ulike sjekkeguruene er beboere av regnskoger, og de vil fortsette å møte utfordringer i form av habitatstap i fremtiden. Vi står altså ikke bare i fare for å miste verdifulle medisinske planter og vitenskapelig innsikt. Vi risikerer også at uvurderlige sjekketips går tapt.

Vi får stadig høre at vi må ta vare på regnskogen, og det er lett å bli litt mett på det hele. Men kan vi egentlig leve med at fjærkledde dansecrews av små wingmen skal miste sitt naturlige habitat? Hvis du ikke vil redde regnskogen for klimaet, for artsmangfoldet eller for vitenskapen, redd den for for sjekketips og for sylhalemanakinen!