PÅ HØYDEN AV FESTIVALSOMMEREN

Tekst: Isabel Engelsen Fox. Foto: Nina Thuestad Forus.

– Det er jo et litt modig år å bestemme seg for å lage festival, men kanskje et veldig etterlengtet et også, sier Emma Bø, festivalsjef for den nyopprettede Høydenfestivalen.

Bø sitter med et forventningsfullt uttrykk på en steintrapp i Nygårdsparken. Denne dagen er litt spesiell for de este Bergensbeboere. Det er nemlig sol og opplett, noe som reflekteres i antrekket til festivalsjefen. Ikledd skjørt, solbriller og en lett, gul strikkecardigan, sitter hun og sipper på en kaffe som nærmer seg drikkbar etter å ha gått gjennom parken i noen minutter, på leting etter et sted å slå seg ned. Bø er ikke vond å be om detaljer om Høydenfestivalen, som utvilsomt blir sensommerens store happening både for henne og mange andre.

– Vi håper at studentene bare er så gira på å treffes igjen. Møtes ute, sitte og pilse i parken, høre på musikk, og se på livepodkast og politiske debatter. Det er jo en ganske kul idé å ha en festival i Nygårdsparken. Det er vel drømmen for enhver student.

Om alt går etter planen skal det hele gå av stabelen den 27. og 28. august i Nygårdsparken. Nøkkelordene som går igjen for å beskrive arrangementet er blant annet «studentdrevet», «bergensk kulturscene» og – gitt året som har vært – «etterlengtet». Festivalen ble startet av Studentersamfunnet, men er i dag et eget initiativ.

Det hele begynte med en beskjeden tanke om en minifestival i desember i fjor, men siden da har engasjementet spredt seg på tvers av organisasjoner og studieretninger.

De har fått henvendelser fra studenter fra både Universitet i Bergen, Handelshøyskolen BI, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole, som ønsker å bidra. Flere av de frivillige har også verv i Studentersamfunnet. Etterhvert som prosjektet vokste seg større, begynte Bø å spørre rundt med andre som kunne bistå i festivalens økonomi, produksjon og alt annet man måtte trenge for å avholde et arrangement i stor skala.

– Engasjementet var overraskende stort da vi lyste ut de første stillingene. Vi er helt nyoppstartede, og har jo ikke noe navn eller noe sånt. Det er utrolig kult å se at så mange er interesserte. Vi vil ha med hele gjengen!

Hva festivalen skal romme er enda ikke helt fastsatt. Programmet består nemlig ikke bare av musikk. Høydenfestivalen satser også på andre kulturelle innslag, i tillegg til at det er rom for politisk diskusjon.

– Vi leker oss enda litt med konseptet. Det vil i hvert fall ikke bare være en musikkfestival.

Bø forteller at de blant annet skal arrangere en valgdebatt i forkant av Stortingsvalget, som avholdes senere i høst. De skal også holde en livepodkast og et møte med fokus på vitenskap. Muligens får de inn en forfatter, eller et slags humorshow. Programmet er ennå under utvikling.

– Alt er ikke landet ennå, men målet er å være en musikkfestival som også tar opp større samfunnsspørsmål.

En allerede opprømt Bø lener seg brått fremover ved spørsmål om musikkpro len til festivalen.

– Det er jo veldig gøy at du spør om det! Det blir nok noen kjente, noen ukjente. Bergen har jo noen sånne «up and coming»-festivaler allerede. Både Eggstock og Vill Vill Vest fokuserer jo på artister som er mer urørte, så vi vil ikke kapre deres sfære. Likevel prøver vi å ha litt fokus på Bergen, og vise frem litt lokal kulturscene.

Hun legger til at kortreiste artister ikke minst er en fordel med hensyn til miljø og smittespredning. Når det gjelder sjanger, ønsker de å treffe enhver smak.

Et utvalg artister og band er allerede bekreftet til å spille på festivalen i august. Den musikalske banketten består blant annet av fjorårets vinner av P3s Årets Urørt, Henrik Felipe. I tillegg stiller duoen Verdensrommet bestående av Vetle Junker og Andreas Høvset, som begge tidligere har tatt del i prosjekter som Softcore Untd. og Charlie Skien.

Tidligere Razika-trommis Embla Karidotter utgjør, sammen med andre indieveteraner fra band som Honningbarna og Sløtface, den bergenske americana countrygruppen Embla and the Karidotters. Den fjerde festivalaktuelle artisten er bergensbaserte DØSSI, en solosangskriver med stemningsfulle låter og fengslende stemme.

Sistnevnte er aktuell med nytt album og spilte en intim, akustisk konsert på Høydenfestivalens slippfest på Café Legal. Bø er tydelig entusiastisk for at de kunne tilby en slik musikkopplevelse ved siden av programslippet.

– Det er jo utrolig stas at DØSSI ville komme og spille på slippfesten vår. Det setter vi pris på.

Selv om fremtidsutsiktene ser lovende ut, er tanken om at planer kan snus på hodet uten forvarsel vanskelig å legge fra seg. Derfor har teamet bak Høydenfestivalen lagt diverse smittevernsplaner, med forbehold om de ulike scenarioene som kan utspille seg. De opererer blant annet med re forskjellige budsjetter basert på faktorer som inntekter og mulig størrelse på publikum. I tillegg er det mulig å dele festivaldeltakerne inn i to soner av Nygårdsparken dersom det ikke skulle være mulig å ha alle på ett sted.

Ellers går det i å være oppdatert på vaksine- og smittetall, så vel som lokale restriksjoner. Det meste tilsier at håpet om musikk, politikk og pils i park kan gå fra å være en fjern drøm til å bli en realitet.

Forventningene fremover er høye. Bø er håpefull på at den positive responsen vil fortsette, og kanskje være et lyspunkt for studenter som klør etter noe å engasjere seg i.

– Jeg tror det hele blir veldig bra. Vi har blant annet hatt god dialog med Bergen kommune, og vi har fått masse positive tilbakemeldinger og støtte av andre så langt. Vi tror veldig mange ser at dette er et prosjekt som både vil løfte Bergen som studentby, og er utrolig etterlengtet blant studentene selv. Vi har tro på at vi skal få dette til, altså.

Bø trekker inn at pandemien har ført til at det er mange unge som sitter hjemme og kjeder seg, og som sliter psykisk. Hun håper festivalen vil gi ungdommen noe tilbake.

– Vi håper at Høydenfestivalen kan gi dem noe å ta del i. Ikke at det vil hjelpe på alt, men forhåpentligvis kan det hjelpe på noe.

Verdensrommet holder til i NRKs gamle lokaler i utkanten av sentrum. De siste dagene har duoen, bestående av vokalist Andreas Høvset og produsent Vetle Junker, brukt mye tid på å utarbeide sitt neste album. Nærmere fem-seks låter begynner allerede å nærme seg klare.

– Det blir en ny plate på et eller annet tidspunkt. Vi holder på å skrive, og prøver å nne en rød tråd. Vi må jobbe litt mer med det, men det er absolutt på vei, sier Junker.

Når man kommer inn i musikernes arbeidsrom endrer akustikken seg, fra en ljomende romlyd i den brede trappeoppgangen, til en mer dempet akustikk. Lyden blir tettere på et vis.

Vi får servert kaffe etter siste hipstermote med en Chemex håndbrygger, som før 2021 hadde sin storhetstid på sekstitallet. Dette er en interesse som henger igjen hos Junker fra hans dager som barista.

Både Junker og Høvset er enige i at det er morsommere å lage album enn å slippe enkeltlåter. De mener det er mer givende å lage en sammensetning av sanger som utgjør et større helhetlig verk, fremfor å skulle lage neste radiohit.

– Det er litt kjedelig å bare gi ut en og en låt. Å lage et album gir kanskje mer mening når man jobber med musikk, sier Høvset.

Verdensrommet forteller at da de ble bedt om å spille på Høydenfestivalen, misforstod de først når den skulle være. I stedet for slutten av august, trodde de det var snakk om kun dager fra de ble spurt til de skulle opptre. Misforståelsen ble raskt oppklart med bookingansvarlig, men Høvset hadde allerede løst hvordan de skulle håndtere en hypotetisk konsert på så kort varsel.

– Vi hadde planer om å møte opp i Nygårdsparken på torsdagen med en kassegitar, og bare begynne å spille. Kanskje tenkt «rart at det ikke er noe publikum her, men vi får vel bare spille oss ferdig».

Men en spontan, akustisk intimkonsert med Verdensrommet blir det altså ikke. I stedet kan vi forvente oss et «klassisk Verdensrommet-show», når de stiller opp på festivalen senere i sommer. For Høvset innebærer dette et dynamisk show som viser frem duoens ytende sjangerbilde. Junker utdyper at de har vært gjennom ulike faser siden de startet bandet som sekstenåringer.

– Nå føler jeg det er mer konkret hva Verdensrommet er, mens det kanskje var litt mer diffust før.

Kun én dag etter nedstengingen 12. mars i fjor lanserte de platen Allting tar slutt. Turnéer og slippfester ble erstattet med karantene, og promoteringen ble utelukkende over internett. Også bursdagen til Junker ble rammet av situasjonen, og ble tilbrakt i karantene dagen etter albumslipp. Likevel ser de ikke nødvendigvis på det som noen ulempe å skulle høre på albumet under lockdown.

– Det var jo litt kjipt der og da, men den plata passer nt til å sitte inne og høre på alene. Den er ikke en veldig sånn ekstrovert «her er vi»-plate, sier Junker med et glimt i øyet. Høvset legger til:

– Ja, det er nok ikke en plate du setter på på fest. Det blir kanskje ikke så god stemning.

Til tross for at Verdensrommet opprinnelig er fra Skien, blir de ofte omtalt som et Bergensbasert band. Junker forteller at Bergen har vært et mellomstopp for ere artister og band han selv hører på, mye på grunn av det gode musikkmiljøet byen tilbyr.

– Det trenger ikke være et premiss å bo i en storby for å kunne produsere musikk. Det er kanskje ønsket om å bo i en by som er motivasjonen da, fremfor at det skal gi noen større sjanse for å slå igjennom, tilføyer Høvset.

Han påpeker en klar ulempe med å skulle ytte til hovedstaden:

– Det eneste man får er dyrere husleie og dyrere øl.

Apropos øl, guttene er ikke redde for å uttale seg om sitt forhold til kanskje den mest omtalte øltypen for tiden, nemlig Mango IPA.

– Jeg synes den er god. Jeg liker å drikke den, sier Junker. Kort og konsist.

Høvset har derimot en annen favoritt.

– Jeg foretrekker Juicy IPA. Nå har jeg smakt begge to rett etter hverandre, og jeg syns den er bedre. Det er blitt kult å like Mango IPA. Men jeg kan godt være litt ukul.