FOTOSTOFF

Tekst: Nina Thuestad Forus.

Sofie Markinhuhta har kjøpt et hundre år gammelt hus i Värmland med kjæresten, drømmer om å leve av foto, og liker gå seg vill mens hun hører på lydbøker. Nå er hun i Bergen, hvor hun fullfører en bachelorgrad på Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen. Møter med mennesker som slipper henne inn, og lar henne ta del i det sårbare, inspirerer henne, men klimakrisen er hele tiden et bakteppe.

– Å arbeide med kunst kan fungere som et alternativt språk, eller rom hvor jeg kan nærme meg og bearbeide temaene. I aktivismen arbeidet vi veldig målrettet med klimaspørsmål, men jeg opplever at det ikke nnes svar, ikke nnes en tilgjengelig løsning. Derfor blir «kunstrommet» verdifullt for å få være i spørsmålene, kjenne på dem, håndtere og vri og vende på dem uten krav om svar.

Samlar dagar i smulor er fra Markinhuhtas bachelorprosjekt. Uttrykket «samle smuler» kan tolkes som å ta det lille som ble til overs, men ordet smuler gir også allusjoner til det som blir igjen etter noe har smuldret vekk. Bildene er tatt under innspillingen av en film og er, sammen med tekster om det å være mor, en del av en installasjon som står på KMD frem til 6. juni.

På en digital forelesning fra Bjerknessenteret, fant Markinhuhta bildene av Bondhusbreen. I vitenskapelig sammenheng brukes bildene til å måle hvor fort isbreen forsvinner. At de ikke prøver å vise naturen som noe annet enn akkurat det den er, gjør at de oppleves som veldig intime.

– Bildene av isbreen har et utseende som kk meg til å tenke på et webkamera, og slik for yttet disse bildene seg inn i minnet av mitt ungdomsværelse. Hadde kameraet stått på samme sted, og tatt et bilde da jeg var 14 og begynte å få klimaangst, hadde isen nådd opp til nærmere midten av bildet.