Page 1

bergen 

crispr

• 

t i r s dag 06. m a r s 2018  

n s o - va lg

• 

n r 23  

• 

å r ga n g 3

i ta l i e n s k m ot e i n d u s t r i

halie


innholdstoff

18-20

4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

6

KOMMENTARSTOFF

8-9

NSO-KANDIDATENE

10-15

ASEKSUALITET

16-17

DEN ITALIENSKE OLJEN

18-20

CRISPR

21

UNDER BELTESTEDET

23

QUIZ

25-25

LIKESTILLING I KONSERT-BERGEN

26-27

LØST GJENFORTALT

28-29

INTERVJU MED PER BARCLAY

30-31

BOREALIS-ANBEFALINGER

32-33

VAGINAMONOLOGENE

34

DIAMOND CLUB: NAAUDA

35

MÅNEDENS DEBUTANT

36

HALIE

38-43

FOTOSTOFF

44-45

TEGNESERIER

46

SE OG HØR HER OG NÅ

47

BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør kulturreaktør samfunnsredaktør fotoredaktør illustrasjonsansvarlig

32-33

Olve Hagen Wold Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Anne Aase Rokkan Henrik Follesø Egeland Ida Neverdahl

art director

Tove Huldén

redaksjonen

Pia Jonsson, Audun Brendbekken, Ingeborg Katie Åtland, Anna Eitrem, Mathias Juell Johnsen, Lisa Aase Rokkan, Natalie Preminger, Henrik Moberg, Martin Hjelle, Mats Vederhus

10-15 16-17

28-29 foto/illustrasjon Maiken Larsen Solholmvik, Gry Dahl, Henrik Follesø Egeland, Ola Olsen Lysgaard

grafikere Ida Woldsund, Frida Strømme

daglig leder Hans Sebastian Haram styreleder Mathias Juell Johnsen økonomi Hans Sebastian Haram nettredaktør Joakim Knudsen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ida Neverdahl


lederstoff

NSO BRENNER PENGENE DINE Det skal snart velges ny leder for Norsk student­ organisasjon. Mye står på spill. Vinneren skal være stu­ dentenes fremste stemme i året fremover, og stikker av med en årslønn på over 300 000 kroner. Men hvorfor skal du egentlig bry deg? Sannsynligvis har du ikke engang hørt om NSO.

I denne utgaven har Stoff intervjuet de to bergens­ kandidatene til ledervervet. Ida Austgulen, den ene av de to lederkandidatene vi har intervjuet, svarer eksplisitt at hun ikke ønsker å gjøre noen endringer med lønnsnivået i NSO. Håkon Randgaard Mikaelsen vil ikke si hva han vil gjøre. Bergens studenter hadde fortjent bedre.

I en uformell spørreundersøkelse i Studvest ble 50 ­studenter på Høyden spurt om organisasjonen. 42 av dem visste ikke hva NSO er. I et leserinnlegg i samme avis kaller Varg Lukas Folkman, Venstrealliansenpolitiker og tidligere Stoffredaktør, NSO for en myte. Han har et poeng. Til tross for alt arbeidet de legger ned, har NSO lite å vise til. Selv om de har en fulltids­ ansatt kommunikasjons­ rådgiver, er de omtrent ikke synlige i mediene.

Stoffs linje er ikke at ingen som jobber med ­studenters rettigheter bør få lønn. Men da må studenter få mer velferd igjen for nso har sviktet som pengene enn hvis de ble brukt på a­ ndre tiltak. talerør for norske

«

studenter. i stedet har organisasjonen blitt et sugerør ned i lommene deres

»

De som mener det ikke er mulig å få noe gjort uten lønn, bør ta en titt til NHH. Der ­klarer i over­ kant av 3000 s­tudenter å drifte hele student­ organisasjonen og å arra­ ­ ngere en av Norges største student­festivaler

– og det uten en krone i lønn. Det finnes mer enn nok av saker NSO gjerne tar æren for, som 11 måneders studiestøtte og at det endelig blir oppnevnt et studentombud. Men realiteten er at det ikke ble en eneste endring i statsbudsjettet etter at det var til høring hos NSO, og at studentombud først fikk gjennom­slag etter metoo-kampanjen.

NSOs pengebruk er en hån mot studentene som ­finansierer dem. Slik NSO er i dag, hadde s­tudentene fått mer igjen for å bruke 20 millioner på et kommunikasjons­byrå. Hvis ikke organisasjonen endrer seg, bør bergensstudentene igjen vurdere om dette er noe de ønsker å være en del av.

Det er ikke fordi NSO mangler midler. De har seks ­personer ansatt i arbeidsutvalget og ni i sekretariatet. For 2018 har disse en total budsjettert lønn på s­ vimlende 7 715 000 kroner, samt 740 000 kroner til pensjon og andre frynsegoder. I tillegg til dette bruker organisasjonen 1 400 000 ­kroner på landsmøtet, 380 000 på sentralstyremøter og 1 990 000 kroner på konferanser, seminarer og kurs. Bare for lokalet til de 13 ansatte betaler NSO utrolige 1 490 000 kroner i leie årlig. NSO har sviktet som talerør for norske studenter. I ­stedet har organisasjonen blitt et sugerør ned i lommene deres. Av et budsjett på 18.9 millioner bruker NSO det aller meste på seg selv. Disse midlene får de fra studieavgiften. Det er dine og mine penger de sløser bort.

04 stoff

Olve Hagen Wold, Vikar for ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

tirsdag 06. mars 2018


Foto pressefoto

Foto pressefoto

Foto pressefoto

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv. Petter V. Fredriksen Podkast-skravler i Skammens tempel, og snapchatter

Andreas Veie-Rosvoll Skaper av podcasten Svartelista og rockemann i Beard Valley

Svein Strømmen Journalist, forfatter, truckfører og musiker i Trist Pike

Du er sprek, livlig, pen, utholdende og fast i fisken. Du er UNG! Men det er dessverre bare et tidsspørsmål før du er en vissen drue, og hudcellene bare gir opp.

Du vet ikke hvordan du kom hit, men ­plutselig finner du deg selv to timer inn i en tråd hvor du krangler med en rasistisk førtifem-åring som ikke skjønner hvorfor alle blir så sure når han sier n-ordet under familiemiddagen.

Vær snill med katta. Gi katta en klem. Si at du er glad i katta. Ikke vær unødvendig streng mot katta når den fucker opp potteplantene.

Tenk den dagen det ikke lenger er en selvfølge at du skal på byen med venna en lørdags­ kveld. Når kompisene eller venninnene kommer med dumme unnskyldninger som ­ «får ikke skaffet barnevakt», eller, enda verre, «jeg er for sliten». SÅ: Du skal nyte dine unge år. Du skal sjekke opp og ligge med folk og vise frem ­ungdommen i deg mens du har den! Og ikke minst DRIKKE! Herregud, så fyllesyk man blir med årene. Og jeg er bare 23 år og 360 dager gammel. Makes you think. Du skal slutte å bruke dine beste år på å lese deg vekk på lesesalen. Gå heller for en lavere karakter, eller gjør som meg: Ta rennafart og ditch alt av studier og LEV litt. Og når jeg sier leve, så mener jeg selvsagt å ligge fyllesyk i sengen en søndag. Du skal trøkke i deg den cheese­ burgeren du gjemte i jakken din natten før, med et smil om munnen. Du skal være det rælet du fortjener å være. Du skal være det rælet du fortsatt KAN være, dine siste år som ung. Mennesker er ikke som vin. Vi blir ikke bedre med årene. Vi blir slitne og skrukkete. De som sier noe annet lyver.

Du har kastet deg inn i Debatten. Og du føler deg tom og ødelagt innvendig. Dette er ­ dessverre helt vanlig, og det blir ikke ­nødvendigvis bedre. Jeg har sett mennesker som har brukt dagevis, ukesvis, i den samme tråden, på å forklare enkle konsepter til folk som rett og slett ikke vil høre det. Det er mange Debatter som surrer rundt der ute, om hvorvidt vi burde åpne opp en dialog med for eksempel nynazister, prøve å snu dem over på vår side, få dem til å forstå, og så ­videre. Men, og dette tok meg altfor lang tid å lære, noen folk er bare fuckings komplette idioter. Det er de som ikke vil høre. De som legger ord og fraser i munnen på deg. De som bare vil diskutere hypotetiske scenarioer som aldri kunne ha skjedd i virkeligheten. De kan ikke snus. De kommer ikke til å skjønne greia selv om du høflig men bestemt tar Debatten med dem. Det blir alltid på deres premisser uansett. For å sitere Konfucius*: «Grisebryting er bare gøy hvis du liker å rulle i gjørma. Med griser.» Tiden din er verdifull. Ikke kast den bort på idioter.

Gjør noe for deg selv. Da jeg var femten år og venneløs dro jeg på hardcorekonsert og fant ut at det finnes noe som heter «under­ grunn», hvor folk kjører milevis i tettpakka personbiler for å spille konserter for mer eller mindre tomme lokaler gratis på søndager, og for enkelte av de oppmøtte kan den konserten være noe av det viktigste i hele livet. Det var det for meg. Nesten ingen andre forsto og det er helt greit, for her er poenget: Du må ikke appellere til hele verden for at det du driver med skal ha en verdi. Prøv i det ytterste å ikke involvere andre folk i ting de ikke vil delta i. Ring hjem oftere. Det kommer en tid da du vil angre på hvor lite du ringte hjem, og den tiden kan være rett rundt svingen. Ikke se på Netflix. Finn på noe selv. Drit i å la siste nytt i streamingutvalget og tidsånden i tidenes dummeste tid sette din dagsorden. Snakk til deg selv. Kanskje du sier noe smart. Kanskje det dukker opp noe du kan si til en annen person en gang. Øv på å si ting som er vanskelige. De låter ofte annerledes når de kommer ut av kjeften og ikke bare virrer rundt i huet.

*Fetteren min, Konfucius Veie-Rosvoll

tirsdag 06. mars 2018

stoff 05


KO M M E N TAR s to f f

EN HÅN MOT OVERGREPSOFRE Overgrepsanklagene mot Terje Søviknes bør få konsekvenser nå. Tekst Anna Eitrem Fotomontasje Henrik Follesø Egeland

En sittende, norsk statsråd er an­ klaget for å ha hatt sex med en 16-åring som var så full at hun ikke kunne gjøre rede for seg. Ifølge Bergens Tidende og Aftenposten havnet hun gråtende på gangen utenfor hans hotellrom da han var ferdig, for deretter å bli plukket opp av en annen FrP-politiker som også utnyttet henne seksuelt. Erna Solberg og Siv Jensen viser fingeren til alle landets voldtekts- og tra­­k­ass­ eringsofre ved å la Terje Søviknes bli sittende i statsrådsposisjon.

Søviknes inne i varmen? Det er vanskelig å gjette seg til hva Erna Solberg fikk i gjengjeld for å la FrP gi Søviknes en ministerpost. Hennes tydelige fordømmelse av trakasseringen i saken mot Kristian Tonning Riise blir svært dobbelt­

gjennom å gå tilbake til politikken.. Det er hans eget valg å dra med seg familien tilbake i rampelyset, slik at han kan kjøre svarte regjerings­ biler og utøve makt fra toppen av samfunnet. Lønnen hans er det skat­ tebetalerne som betaler.

« her er det snakk om voksne politikere som burde ha erfaring til å gjøre det eneste riktige »

Dobbeltmoralsk Voldtektsanmeldelsen mot Søviknes ble henlagt etter ett døgn på stats­ advokatens bord, fordi det ikke kunne «bevises at Søviknes hadde utøvd vold», og fordi jenta «ikke var så beruset at hun ikke kunne ytt fysisk motstand».

moralsk når man ser til hennes egen statsråds tidligere vandel. Det er tydelig at det gjelder ulike regler for ulike generasjoner.

Sløsing og løgn verre enn overgrep Sammenlignet med tabber som har kostet andre politikere jobben, blir Søviknes’ tilgivelse enda drøyere:

Dersom nestleder Terje Søviknes hadde hatt sex med en beruset 16-åring på FrPs landsmøte i 2018, hadde det vært hevet over enhver tvil at hans politiske karriere hadde vært over – for godt. Så hvorfor er

Terje Søviknes fikk en ny sjanse etter at mediestormen mot han var over. Han har hatt alle muligheter til å skaffe seg en godt betalt jobb og gå videre i livet. Men disse mu­ lighetene har han aktivt valgt bort

06 stoff

Manuela Ramin-Osmundsen måtte gå av etter å ha utnevnt en venn til barneombud. Terje Rød-Larsen måtte gå av som statsråd etter at det kom frem at han ikke hadde

skattet riktig av en ti år gammel aksjegevinst. Senterpartiets Åslaug Haga gikk til slutt av som statsråd og partileder etter at det viste seg at informasjon hun hadde oppgitt om privat bygging av et stabbur og en brygge var «mangelfull». Audun Lysbakken måtte gå av som statsråd fordi han ikke erklærte seg inhabil da selv­ forsvarskurset til Sosialistisk Ungdom ble tildelt midler.

Høyre kan rette sinte pekefingre mot Unge Høyres håndtering av Tonning Riise, men deres egen håndtering av Søviknes står til stryk. Og her er det snakk om voksne politikere som burde ha erfaring til å gjøre det eneste rette. At Søviknes-saken igjen har kommet opp i pressen, har gitt regjeringen en gyllen mulighet til å vise oss at seksuelle overgrep og trakassering i politikken faktisk får konsekvenser. Jeg håper de tar den.

tirsdag 06. mars 2018


Øyafestivalen 7.–11. august

Ukespass og dagsbilletter på Ticketmaster.no!

Kendrick Lamar · Arctic Monkeys (US)

(UK)

Lykke Li · Arcade Fire · Cezinando Fever Ray · Patti Smith · St. Vincent (SE)

(CA)

(SE)

(US)

Paradise Converge

(NO/UK)

(US)

· Grizzly Bear

(US)

· Brockhampton

· deLillos (US)

· J Hus

K jø p b ill et t i d ag !

(UK)

... And You Will Know Us by the Trail of Dead

Jenny Lewis

(US)

· Goldie

(UK)

DJ-sett

Store P · Jorja Smith

(US)

(US)

· Sleaford Mods

(UK)

· Tønes · Smerz

Øyafestivalen 2018 · Tøyenparken, Oslo · 7.–11. august www.oyafestivalen.no

(US)

King Gizzard & The Lizard Wizard (AU) · WITCH (ZM) Moses Sumney (US) · Phoebe Bridgers (US) · Young Dreams Alex Cameron (AU) · Sløtface · Hollie Cook (UK) · Fieh Superorganism (UK) · Skatebård DJ-sett · Curtis Harding (US) Wolf Alice (UK) · Sassy 009 · Chelsea Wolfe (US) · Great News The Comet Is Coming (UK) · Carmen Villain · Bokassa Bendik Giske · Dig Deeper + flere artister slippes fortløpende!


samfunnstoff

HVEM SKAL Vi har snakket med de to bergens­ studentene som stiller som leder av Norsk studentorganisasjon.

IDA AUSTGULEN (27) Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO Utdannet grunnskolelærer fra HVL

Hvorfor stiller du som leder?

studenthelsen.

– Jeg stiller til valg fordi jeg vil være studentenes stemme i kampen for en trygg studiehverdag, og sørge for gjennomslag. Jeg motiveres av å jobbe i en dynamisk sektor, og jeg ønsker å lede studentbevegelsen i retning av å bli premissleverandør og sette dagsorden i studentsaker. Vi skal bli enda mer fremadrettet og synlig, og jeg vet hvordan jeg kan bidra til dette det neste året.

Hva skiller deg fra de andre kandidatene? – Det er en egenverdi å få inn nye personer med nye tanker og ideer. Jeg som leder vil imidlertid bidra med perspektiver fra flere ledd i organiasjonen. Dette gjør at jeg ser hvor vi trenger å sette inn nye grep for videre utvikling og forbedring.

Hva er dine viktigste saker?

Hva vil du gjøre for å representere alle studenter?

– At studentene blir hørt i kampen for en trygg studiehverdag. Trygge rammer rundt studietiden og et styrket lovverk rundt læringsmiljøet må på plass. At vi har fått lovfestet tilgang på studentombud skal ikke bli en hvilepute for politikerne. I år kommer Studentenes helseog trivselsundersøkelse, og jeg forventer politisk handlekraft for

– Mitt engasjement har ligget i utdanningssaker, med mål om å gjøre studentenes hverdag bedre gjennom arbeid lokalt og nasjonalt. Dette har gitt meg nyttig erfaring og god innsikt i utdanningspolitiske spørsmål på tvers av politiske og faglige felt, som gir meg et godt grunnlag for å representere en bred studentmasse.

08 stoff

Hvordan vil du gjennomslagskraft?

øke

NSOs

– Vi må forankre saker fra medlemmene våre gjennom orga­ nisasjonen og ut til politikerne – jo flere som føler eierskap til sakene, jo lettere er veien mot gjennomslag. Saken om lovfestet tilgang på studentombud for alle studenter er et godt eksempel på lokale tiltak som fester seg i nasjonalpolitiske vedtak. NSO får gjennomslag både i større og mindre saker. Dette kommer gjennom å være en tydelig stemme i møte med politikere og andre aktører, og ikke minst gjennom å være en aktiv deltaker i det offentlige ordskiftet med retorikk som treffer.

kontinuitet og kompetanse i en organisasjon med store årlige utskiftninger i alle ledd. Jeg stiller ikke til valg for å gjøre noe med personalkostnadene i NSO. Hva er de viktigste utfordringene for NSO fremover? – I tiden fremover er det prekært å sørge for å ivareta prinsipielle verdier som lik rett til utdanning og at studentenes stemmer blir hørt. Jeg vil se en studentbevegelse som er mer proaktiv og nytenkende. I forrige stortingsperiode stod høyere utdanning i fokus. Nå skal vi jobbe videre for å sette dagsorden med tydelige bestillinger for en god og trygg studietid.

I dag bruker NSO nesten 10 millioner kroner i året på personalkostnader. Er det noe du vil endre? – NSO lønner i dag politisk valgt ledelse og et sekretariat som sikrer

tirsdag 06. mars 2018


samfunnstoff

REPRESENTERE DEG?

HÅKON RANDGAARD MIKAELSEN (26) Leder i VT Vest Studerer Midtøsten-historie og sammenlignende politikk ved UiB

Hvorfor stiller du som leder? – Vår generasjon er den første som får dårligere forutsetninger enn de før oss. Arbeidsmarkedet, boligmarkedet, og ikke minst klimaet er totalt forandret. Jeg tror kunnskap og utdanning er det viktigste vi kan ruste oss med for å møte en slik fremtid. Det er helt nødvendig at politikere sørger for et løft for vår generasjon. Den økonomiske utviklingen for norske studenter de siste 25 årene har ikke vært det. Her blir NSO vår viktigste stemme for å tale vår sak. Det vil jeg være med på.

kr mindre i året å leve for enn de som studerte mellom 1976 og 1996. For å sette det i perspektiv tilsvarer det et halvt års husleie for mange studenter. Eventuelt tre vannsenger i året! Videre trenger vi en læringsmiljølov. Er det noe Giske, Tonning-Riise og Leirstein-saken har lært oss, er det at studenter trenger lovfestet rett til varsling. Studenters rettigheter er en vits i forhold til ansatte. Et steg i riktig retning blir derfor en læringsmiljølov for studenter.

Hva skiller deg fra de andre kandidatene?

Hva er dine viktigste saker? – Først og fremst studentøkonomien. I dag er studiestøtten på omlag 106 000 kroner. Sammenligner vi det med hva våre foreldre fikk i studiestøtte kommer vi svært dårlig ut. Studiestøtten har ikke er blitt kjøpekraftsjustert, vi får rundt 35 000

tirsdag 06. mars 2018

– Jeg stiller mot tre andre utrolig dyktige folk. Men jeg kan i alle fall krysse Puddefjordsbroen uten å vrenge paraplyen. Hehe. Hva vil du gjøre for å representere alle studenter?

– Jeg sluttet med ungdomspolitikk for 12 år siden. Da gikk jeg vel på ungdomsskolen. Min bakgrunn er fra tverrpolitiske og ideelle organisasjoner. Den bakgrunnen tror jeg er en styrke i dette valget. Hvordan vil du gjennomslagskraft?

øke

Er det noe du vil endre? – Haha, er det én ting jeg har lært av å jobbe politisk med NHH-studenter er det at alt kan effektiviseres. Vi får se, kanskje det er noe landsmøtet vil diskutere.

NSOs

– I Dagsnytt 18 på fredag var NSO i studio. Fredrik Solvang presenterte dagens leder av NSO som e48647«repres­ entant for 200 000 studenter … i alle fall på papiret». Han gjorde en glimrende debatt, men introduksjonen bringer oss rett til kjernen av organisasjonens utfordring. NSO må bli synligere for de organisasjonen representerer. Det vil øke organisasjonens legitimitet, noe jeg tror vil gi mer tyngde i forhandlinger.

Hva er de viktigste utfordringene for NSO fremover? – I hvilken grad nedskalering av oljeindustrien vil påvirke norsk økonomi. Konsekvensene av at studiestøtten har blitt såpass mye mindre verdt er at studentene må jobbe for å studere. Vi må heve studiestøtten uavhengig av hvordan det går med norsk økonomi. Det er en utfordring. Det handler om forutsetningene til alle som vil studere forå forme egen fremtid.

I dag bruker NSO nesten 10 millioner kroner i året på personalkostnader.

stoff 09


samfunnstoff

mitt aseksuelle meg

På søken etter informasjon om min egen legning, møtte jeg mange knuste hjerter og negative tanker om min egen fremtid

Tekst Mats Vederhus Illustrasjon: Ida Neverdahl

Den første gangen jeg kom i kontakt med mitt aseksuelle meg, ­ var jeg ennå ikke gammel nok til å ­forstå det. Jeg var i USA, nærmere bestemt i Pennsylvania, for å besøke ­kjæresten min på den tiden. Det var et avstandsforhold som hadde pågått i litt over et halvår. Kvelden før jeg skulle dra hjem hadde vi drukket litt, og hun ville ha sex

10 stoff

med meg. På en veldig klønete og usikker måte sa jeg nei. Hun hadde kledd seg naken og ville ha meg opp i sengen sin. Da jeg ikke fikk meg til å gjøre det ble hun naturligvis forarget. Noen timer senere slo hun opp med meg via mobiltelefon mens jeg var på flyplassen Amsterdam. Det handlet nok mye om at ­avstanden gikk inn på oss begge, og

jeg hadde ennå ikke lært meg selv å kjenne på veldig mange områder. Et eksempel er at det tok meg flere år å innse hvorfor jeg ikke klarte å ha sex med henne der og da: Jeg er aseksuell.

Kjønns- og seksualitetsmangfold (Fri), eller vært deltager i Pride. Men jeg har vært klar over at jeg ikke er som alle andre. Etterhvert som jeg ­ tilfeldigvis, mest via internett, leste om ­aseksualitet, fant jeg ut at ­legningen passet på meg.

Jeg har egentlig aldri hatt et særlig bevisst forhold til min egen legning. Jeg har aldri vært med ­ i Skeiv Ungdom, Foreningen for

tirsdag 06. mars 2018


samfunnstoff Mangel på lyst, ikke på kjærlighet Hva er egentlig aseksualitet, spør jeg Elsa Maria Almås, leder for foreningen for kliniske sexologer ­ (NFKS) og gift med Esben Esther Pirelli Benestad. – Aseksualitet dreier seg om at man ikke opplever seksuell lyst e­ller seksuelle behov, og at man ikke ­ ønsker å delta i seksuell aktivitet, svarer hun. Det siste kjenner jeg meg ikke nødvendig­vis igjen i – det er ikke det at jeg ikke VIL gjøre det, nødvendig­ vis, hvis jeg er i et forhold. Men jeg har ikke noe behov. I 2007 sponset Kinsley-instituttet ved Indiana University en under­ søkelse om aseksualitet. De fant ut at selv-identifiserte aseksuelle rapporterte om et mye mindre ­ ­ønske om sex med en partner, ­lavere seksuell opphisselse, og lavere ­ seksuell begeistring. De skilte seg derimot ikke ut når det gjaldt ­ ­seksuelle hemninger eller onani. Å være aseksuell er heller ikke det samme som å være aromantisk, altså at man ikke har romantiske følelser

for andre. Aseksuelle kan være like håpløst forelsket som andre. Jeg spør Almås om det er vanlig å leve i parforhold som aseksuell. – Jeg kjenner ikke til noen under­ søkelser, men jeg tror noen lever som single, og noen lever i parforhold, svarer Almås. Hun mener det kan være veldig vanskelig for andre å leve i par­ ­ forhold med aseksuelle på grunn av mangelen på sex. Jeg lurer på om det er vanlig å tilby sex til partneren sin selv om man ikke får noe ut av det selv. Det sier Almås at også skjer, men hun i­nnrømmer at hun ikke vet hvor vanlig det er. Hun vet heller ikke hvordan man ­kommer ut som aseksuell. – Det er vel individuelt. Slik jeg har møtt det, er det ikke en greie man «kommer ut» med. Mens heteroseksualitet, homo­ seksualitet. Og biseksualitet som oftest fastslås tidlig i en tenårings liv, er det ifølge den tidligere nevnte undersøkelsen fra Kinsey-institutet,

Rain Hansen foto: privat ikke sikkert når aseksualitet kan avgjøres. Det er også uklart om aseksualitet trenger å være livslangt, eller om det kan endre seg over tid. – Det er sagt at aseksualitet er det siste tabu i forhold til seksualitet. Men jeg opplever at det er ganske greit for folk å snakke om nå, i hvert fall når de kommer til psykolog eller sexolog, sier Almås. Mitt første møte med en aseksuell Selv har jeg bare vært forelsket i jenter. Er det vanlig eller ­ uvanlig? Hverken gjennom Foreningen Fri eller deres ungdoms­ organisasjon, Skeiv Ungdom, har jeg klart å ­oppdrive noen aseksuelle. Etter å ha rotet litt rundt på nettet, kommer jeg over en artikkel fra Gaysir.no hvor Rain Hansen har blitt intervjuet. Rain er 23 år ­gammel, fra Svelvik og er den første aseksuelle jeg har snakket med. Han fant ut at han var aseksuell for fire år siden. – Det gikk opp for meg da jeg t­ enkte litt mer over hvorfor jeg bare ikke var så interessert i sex som alle andre. Etter å ha blitt med i en ­ gruppe for aseksuelle, innså jeg at jeg hadde mye mer til felles med dem enn jeg trodde. Rain har vært forelsket i både gutter og jenter. Men å bare falle for det samme eller det motsatte kjønn er også helt normalt. Eller å ikke bli forelsket i noen. Jeg spør om det er noen aseksuelle som har sex med partneren sin for å få forholdet til å fungere.

Elsa Maria Almås foto: pressefoto

tirsdag 06. mars 2018

– Noen gjør det. Andre har sex bare for moro skyld. Personlig klarer ikke

jeg å ha sex for en eventuell partners skyld. Det er bare ikke verdt det for min egen del. Han onanerer jevnlig. Det får han nytelse av, og som mange andre aseksuelle vil han heller få seksuell nytelse av seg selv enn med andre. – Det er vel fordi jeg bare ikke liker sex, sier han. Rain har vært i ganske mange forhold før, forteller han, men nå har han vært singel i tre år. Han sier han har innsett at han ikke trenger å være i et forhold for å ha det bra. Likevel: – Jeg kunne tenkt meg å være i et forhold om jeg møtte noen som var verdt å være i et forhold med. Men jeg orker ikke å lete etter noen å være i et forhold med. Og jeg gidder ikke å gå inn i et forhold om jeg er usikker på om det vil være verdt det. Han opplevde ingen nevneverdige problemer med å komme ut av skapet. – Da jeg kom ut til foreldre og venner gikk det fint, omtrent alle forstod det ganske greit. Selv de som ikke forstod det var respektfulle og spurte heller om de lurte på noe enn å si noe ille om det. Dumpet for sex Rain inviterer meg til den lukkede Facebook-gruppen The AVEngers, som har 120 medlemmer fra hele Norge. Via gruppen kommer jeg i kontakt med «Anastasia». Anastasia kommer opprinnelig fra Latvia. Hun kom til Norge som utvekslingsstudent for noen år siden, før det studerte hun norsk og ­engelsk på universitetet i Latvia.

stoff 11


samfunnstoff Hun vegrer seg for å stå frem med fullt navn på grunn av utsiktene til jobb. Hun er den andre aseksuelle jeg snakker med. Anastasia hadde aldri hatt kjæreste før hun kom til Norge. Da hun bodde i Latvia, var hun ikke klar ­ over at hun var aseksuell. – Jeg var sikker på at jeg var hetero­ seksuell fordi jeg forelsket meg i gutter og forestilte meg samtaler med dem. Men jeg var ikke helt ­sikker på dette med sex. Det virket ikke veldig fristende, egentlig. I Oslo ble hun sammen med en nord­ mann. De hadde sex i ­begynnelsen av forholdet, men det levde ikke opp til forventningene. Hun skjønte ikke helt hvorfor det var noe folk syntes var så stas. For henne var det et ork, men ikke en plage. Litt som å ta ­oppvasken, hun kjedet seg og drømte seg bort. – Jeg trodde kanskje at det skulle bli mer spennende med tiden, men det var ganske kjedelig. Så etter hvert sluttet vi med det. På alle andre måter fungerte for­ holdet kjempebra, mener hun. Men

12 stoff

mangelen på sex ble et større og større problem. Han sa ikke rett ut at sex var et krav for ham, men etter hvert begynte han å hinte om at hun kanskje ikke var som alle andre og ba henne om å undersøke begrepet aseksualitet. I begynnelsen var hun skeptisk. Hun ville ikke innrømme for seg selv at hun, med egne ord, var en «freak».

det beste med sex er å føle på hvor mye partneren ønsker det. Følelsen av å bli begjært. En følelse hun aldri ville kunne gi kjæresten. Anastasia har kommet ut til alle vennene sine, men ikke til broren og moren sin. – Jeg prøver å være så åpen som mulig, men selvfølgelig er det et ømt

« alle er opptatt av at sex skal være en del av forholdet » Men etter hvert tenkte hun at hun kunne kjenne seg igjen i historiene hun ble fortalt av andre. Til slutt slo kjæresten opp med henne. – Han kunne ikke forestille seg et helt liv uten sex. Han mente jeg var sexy, men det var ikke gøy for ham hvis det ikke var gøy for meg. Det var mye fysisk kontakt og kos, og jeg satte veldig pris på det, så det er litt trist at man må ha sex hvis man har lyst på kos. En mannlig venn fortalte henne at

tema, og man kan få rare reaksjoner. Jeg ønsker ikke å skjule det fra mine potensielle partnere, men jeg tror ikke det gjør meg veldig attraktiv, dessverre. Barn og familie er ikke særlig ønskelig for henne, men litt mer ­ kos i hverdagen synes hun hadde vært fint. Problemet er, ifølge henne, at det ikke er enkelt å finne menn som er aseksuelle, eller «ace», som det kan forkortes til. De fleste i acemiljøet hun var en del av, var jenter. – De aseksuelle mennene jeg kjenner, har jeg ikke noe kjemi med.

Anastasia forteller at hun fortsatt ønsker seg kjæreste, men at hun synes det er vanskelig å få til fordi alle er opptatt av at sex skal være en del av forholdet. – Jeg vil ikke ødelegge livene deres. – Partneren fortjente bedre På dette tidspunktet i saken er jeg allerede ganske sliten. Jeg gikk inn i denne saken med null f­ orventninger om hva jeg kom til å finne, og så langt har jeg stort sett bare ­funnet ensomhet og, til en viss grad, knuste hjerter. Resultatet er ikke så skuffende som det ville vært om jeg hadde startet med forhåpninger om å finne lykke og/eller velfungerende par, men fortsatt nedslående. Den neste jeg kommer i kontakt med er Ida Kristine Meland (29), som er bosatt på Sola, og medlem av den samme facebook-gruppen som Rain. Hun kom ut som a­seksuell da hun var 24 år, etter lang tid med prøver og legebesøk. Hun endte opp med å søke på nettet med f­rasen «hvorfor liker jeg ikke sex». Fra resultatene kom hun inn på asexuality.org ­ eller AVEN (Asexuality Visibility and Education Network). Meland er veldig åpen om sin

tirsdag 06. mars 2018


samfunnstoff s­eksualitet til sine venner, men har ennå ikke fortalt foreldrene sine om sin legning. Hun er ikke sikker på om hun noen gang kommer til å ­fortelle dem det. Når jeg spør om hun har vært i mange forhold, svarer hun meg retorisk. – Hva er mange forhold egentlig? Jeg har nok vært i færre enn de fleste, men sikkert flere enn noen også. Før jeg visste at jeg var ­aseksuell, var jeg i to langvarige forhold hvor jeg hele tiden følte at jeg stjal noe fra partnerne mine. Jeg var redd jeg ikke egentlig likte dem siden jeg ikke hadde noe lyst å ha sex, slik om­ verden fortalte meg var vanlig i et forhold, forklarer hun. Hun avsluttet begge de forholdene på grunn av at hun, med sine egne ord, «følte partneren min fortjente noe bedre enn meg». – I tillegg til at jeg hele tiden ­grublet over om jeg faktisk hadde de følelsene jeg skulle ha for dem. Etter at hun fant ut at hun er a­ seksuell, har hun vært i flere ­kortere forhold hvor hun har vært helt åpen om sin seksualitet. Noen har endt på grunn av at hun flytter litt rundt, ­ andre på grunn av at partneren hennes i begynnelsen av forholdet trodde at den taklet å være i forhold med en a­seksuell, men etter hvert fikk ­problemer med mangelen på sex. Hun synes det å finne en partner kan være både vanskelig og lett. Hun er tilstede på flere dating-apper. Der er hun helt åpen om at hun er aseksuell. Men flere av mennene hun snakker med, forstår ikke hva aseksualitet er. Når hun forklarer hva det er, og at hun faktisk ikke er interessert i å ha sex med dem, sier flere at det ikke er for dem. – Rart nok er det ganske sårende, er min personlighet på en måte ­irrelevant. Andre fortsetter å prate med meg, men jeg er alltid litt redd for at de ikke helt forstår. Så langt har jeg bare vært på en date hvor den jeg møtte ikke helt hadde forstått det og brakte det opp i samtalen og deretter bestemte seg for at han ikke ville være med en ace. Hun tror at datene hun går på for det meste er som alle andres. Man møtes, prater og bestemmer seg ­enten for at denne personen vil man se igjen eller ikke. Mange sier at hun bare burde finne seg en annen ace,

tirsdag 06. mars 2018

Ida Kristine Meland foto: privat men det virker ganske umulig for henne. – Si at 0.5% av befolkningen er mannlige ace, og så må man ta bort dem som er homoromantiske og aromantiske. Bare fordi man deler seksualitet betyr det ikke at man passer sammen. Tenk hvor­ vanskelig det er for hetero­romantiske ­hetero­file å finne den rette, med alle de har å velge ­mellom! Jeg tror at å skulle finne en aseksuell partner er litt urealistisk. På dette tidspunktet begynner jeg å gråte. Det er forstyrrende, fordi jeg først ikke helt klarer å innse om jeg gråter for meg selv eller Ida Kristine.

Holder min journalistiske integritet på å knekke sammen under presset? Senere på dagen innser jeg at jeg gråter mest for meg selv. Min fremtid som evig singel passerer i revy. Ida Kristine lengter, som de fleste ­andre, etter en å dele livet med. – Ja, jeg lengter etter en livs­partner, noen å dele hverdagen med. Jeg ­ønsker den tryggheten det er å ha noen å komme hjem til, noen man kan fortelle de små tingene til, noen som er alltid er der selv om man ikke er sammen. Hun ble lettet da hun fant frem til asexuality.org på nettet.

– Det var en åpenbaring, endelig var det ikke noe galt med meg, noe som måtte fikses. Jeg var heller ikke alene, noe jeg hadde vært helt sikker på at jeg var. Ikke var jeg en følelses­ løs robot fra verdens­ rommet eller en freak of nature. Den befriende følelsen av å vite hva jeg var og hvorfor jeg var slik, jeg var født slik og det var ok. Det var vanskelig å komme ut i ­begynnelsen, men Ida Kristine sier hun har en beste­ venninne som er ganske åpen for mangfold og har flere transseksuelle- og homofile venner. Hun bestemte seg for at bestevenninnen var den første som skulle få vite at hun var aseksuell.

stoff 13


samfunnstoff

Elida Odine Grøndahl foto: Henrik Follesø Egeland Det gikk ikke som planlagt. Responsen hun fikk var at hun ikke kunne være aseksuell – hun flørtet jo – og at hun burde gå til legen og få sjekket hormonene sine. Dette var et stort nederlag for Ida Kristine, og det tok flere år før hun fortalte noen andre. Men neste gang hun åpnet seg opp om sin seksualitet gikk det mye bedre og personen stilte heller spørsmål for å forstå bedre, hun viste full aksept. – Etter det ble jeg helt åpen om det. Tror ikke jeg er noe påtrengende med å uttrykke seksualiteten min men jeg skjuler den ikke. Jeg har en venninne som jeg ikke visste var aseksuell som fortalte meg at fordi jeg var så åpen turte hun også å komme ut. Det var fint å høre, for det burde ikke være skummelt. Hun er veldig opptatt av at andre får vite om aseksualitet. – Det er utrolig viktig. Ikke bare for å få forståelse og aksept fra stor­ samfunnet, men også for de yngre aseksuelle. Det å gjennomleve ungdoms­tiden i en tro om at det er noe galt med deg er ikke sunt og skaper mange psykiske problemer hos mange unge aseksuelle.

14 stoff

De første 24 årene av livet hennes levde hun i en konstant tro på at det var noe galt med henne. – Det var også utrolig vanskelig å forstå omverden som var så opp­ tatt av noe jeg ikke forsto appellen av. Hadde jeg visst om aseksualitet hadde jeg nok sluppet mye angst og depresjon, i tillegg til å ikke føle meg så utrolig utenfor samfunnet.

seg for å late som om de er lesbiske for å bli populære på den latterlig ­progressive ungdomsskolen sin. Da de kysser foran hele skolen for første gang innser Amy at hun har følelser for Karma. Senere viser det seg selv­ sagt at Karma ikke har de samme følelsene, og resten av ­serien handler om at de må navigere ­gjennom ungdomsskole-livet og forsøke å ta vare på vennskapet sitt.

« jeg har aldri før skrevet en sak som har drevet meg så til ytterpunktene av min egen psyke Utfor stupet Etter å ha snakket med Ida Kristine er jeg så sliten og lei at jeg kjenner at depresjons­symptomer ­begynner å melde seg: Jeg mister energi, det tar mye lengre tid enn vanlig å komme seg ut av sengen, og når jeg er hjemme vil jeg bare legge meg ned og se på gamle episoder av MTVserien Faking It. Serien handler om to bestevenner, Karma og Amy, som bestemmer

»

Jeg begynner å trøstespise sjokolade – i små mengder heldigvis – noe jeg ikke har gjort på over et halvt år. Heldigvis – takk Gud – er det vinterferie fra studiene denne uken, ellers hadde jeg måttet kastet inn håndkleet av rent praktiske årsaker. Jeg vurderer likevel å legge inn årene fordi jeg aldri før har skrevet en sak som har drevet meg så til ytter­ punktene av min egen psyke. En av dem jeg bor med gir meg noen støttende ord og minner meg

på at det er viktig å få ­aseksualitet ut av skapet og inn i lyset for at ting skal bli bedre for meg og alle andre. Redaktøren for denne ut­ gaven – Olve – overbeviser meg om at det beste for saken er at jeg fortsetter. Jeg innser at han har rett, selv om jeg vet at jeg kommer til å fortsette å gråte, i det stille, lenge etter at denne saken er ferdig skrevet. – Sykeliggjøring av aseksuelle På tross av at aseksualitet er en anerkjent seksuell legning, sier ­ leder i Foreningen for Kjønns- og seksualitetsmangfold (Fri), Ingvild Endestad, at det ikke finnes noe nettverk for aseksuelle der. – De fleste av våre grupper har oppstått som et internt drevet behov for en aktivitetsgruppe, og så langt har ingen foreslått det. Når det er sagt, mener hun alle som begrenses av samfunnets ­normer for seksualitet kan ha godt av at normene utvides og at det blir et større rom for hele seksualitets­mangfoldet. I tillegg kan jo aseksuelles identitet påvirkes av holdninger og mang­ lende kunnskap i samfunnet forøvrig, poengterer hun.

tirsdag 06. mars 2018


samfunnstoff – I medisinen har det også vært en slags sykeliggjøring av aseksuelle der man mener at det må være en skade – fysiologisk eller mentalt – som gjør at man ikke har sexlyst. For noen tilstander kan dette også være tilfelle, for eksempel for lavt nivå av testosteron eller andre blokk­eringer, men for de aller fleste som definerer seg som aseksuelle er ikke dette gjeldende. I foreningen Fris prinsipprogram står det blant annet at: «Fri mener at alle skal ha like rettig­ ­ heter, plikter og beskyttelse, i tråd med menneskerettighetene, uavhengig av samlivsform, kjønn ­ og ­seksualitet. Diskriminerings­vernet i anti­diskriminerings­lov­ givningen må utvides til å omfatte alle seksuelle minoriteter, herunder aseksuelle, BDSMere og ­ fetisjister, som i dag er uttrykkelig holdt ­uten­for diskriminerings­vernet i loven. Hat­kriminalitets­lovgivningen må utvides til også å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.» Den første januar i år fikk vi ny diskrimineringslov i Norge, og i den er det kommet et tillegg som er relevant for aseksuelle, sier Endestad. – Jeg kjenner ikke til alle forholdene i loven, men det som vil være mest relevant for aseksuelle er at det nå har kommet et tillegg til de andre diskrimineringslovene som heter

«andre vesentlige forhold ved en person».

Elida kunne sett for seg å være i et forhold nå eller i fremtiden.

Dersom aseksuelle ikke beskyttes av seksuell orientering – hvilket det nok ikke er i forarbeidene til loven – vil man kunne prøve saken sin på andre vesentlige forhold, poengterer hun. Med andre ord vil man kunne

– Hvis det passer. Jeg er veldig sær, sier hun unnskyldende. Men det skjer ikke så ofte at hun savner noen.

« det føles på en måte som om jeg har åpnet pandoras eske » få en eventuell diskrimineringssak behandlet på grunnlag av «andre vesentlige forhold ved en person» i rettsvesenet.

– En gang i blant kan jeg se noen og tenke «Åh, det der ser jo faktisk veldig koselig ut». Men ellers har jeg det veldig bra, sier hun.

Tilfreds og alene Den siste personen jeg snakker med er Elida Odine Grøndahl. Hun er 23 år og jobber som assistent på Haukeland sykehus. Jeg møter henne på Halvtimen på Det ­akademiske kvarter.

Elida var 17 år da hun kom ut av skapet. Hun gikk på ungdomsskolen da hun skjønte at hun var aseksuell. Bestevenninnen hennes, som kan veldig mye om seksualitet, spurte henne om hun kanskje kunne være det. Elida begynte å lese om det og det gikk opp for henne at ­beskrivelsen passet.

«Ja,» svarer hun umiddelbart når jeg spør om hun faller for begge kjønn. Hun bekrefter at hun kunne sett for seg å ha sex for å få et forhold til å fungere, men at hun antagelig ville ventet en stund etter at hun ble ­sammen med en person.

Jeg spør henne om hva det var som fikk det til å gå opp for henne. – Når de andre vennene mine ­snakket om gutter de likte og sånn, likte jeg aldri noen, omtrent. Til slutt måtte jeg nesten bare nevne navn for å passe inn. Da Elida kom ut til familie og ­venner følte hun det gikk veldig greit. – Jeg gjorde det på den tradisjonelle måten. Jeg fikk mamma til å sette seg ned med meg, og sa «nå har jeg noe å fortelle». Familien min reagerte litt rart fordi de ikke visste hva det var for noe, sier hun. Moren trodde først hun skulle si hun var lesbisk. Da hun sa hun var aseksuell, sa hun bare «Høh? Ok?». Først trodde hun det bare var en fase.

­ erson gå fra å være aromantisk til p å være panromantisk, altså at man liker alle. – Man kan dele tiltrekning inn i romantiske følelser og seksuelle følelser. Det er noe jeg tror folk burde vite, fordi det kan rydde opp i en del forvirring. Romantisk sett kan jeg like alle, men det skjer nesten aldri. Jeg er veldig kresen, tror jeg. Etter at jeg møtte Elida føler jeg meg litt bedre. Det at hun har det bra med sin egen legning og ikke savner noen å dele livet med er en trøst. Likevel har det å skrive denne s­ aken kostet så mye at jeg må forlate Bergen for helgen for å peke nesen nordvestover, mot Nordfjord. I møte med farmor, farfar og rå, brutal ­natur på alle kanter blir det enklere å slippe unna sine egne tanker. Da jeg begynte på denne saken ante jeg ikke hva jeg gikk til. Nå når jeg står ved veis ende føles det på en måte som om jeg har å­ pnet pandoras eske. Jeg føler meg på én og samme tid mer ensom og mer komplett enn jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg er aseksuell. Betyr det at jeg ikke vil ha sex? Nei. Betyr det at jeg vil få det lett? Nei.

Fakta • www.asexuality.org – Asexuality Visibility and Education Network (AVEN). Verdens største nettsamfunn for aseksuelle • www.facebook.com/ groups/TheAvengersNorge/ – en lukket gruppe for norske aseksuelle • www.gaysir.no – Norges største nettsted med nyhetssaker for LBTQ+ -samfunnet

– Vi får se om noen år, sa hun, og nå har det gått noen år og hun er helt okay med det. Nå tror hun til og med at hun kan være det selv, sier Elida og ler litt. Vi har alltid hatt det samme synet, forklarer Elida og sier at moren kan finne på å si ting som «manne­ rumper er ikke særlig fint».

Ingvild Endestad foto: privat

tirsdag 06. mars 2018

Elida er opptatt av at andre skal vite at det å være aseksuell ikke er det samme som å være aromantisk. På den romantiske skalaen kan en

stoff 15


samfunnstoff

DEN ITALIENSKE OLJEN Hvorfor «made in Italy» er noe du bør kunne noe om. Tekst Anna Eitrem Collage Tove Huldén

Det er lett å himle med øynene av mote og luksusindustrien når man kommer fra et land der olje, fisk og energi er de «ordentlige» næringene. Men fnys ikke, denne industrien har enorm makt og innflytelse. Ved Italias mest prestisjefylte handelshøyskole, Bocconi, læres fagene om mote og luksus-ledelse bort med største alvor. Det er stor sannsynlighet for at den neste administrative ledelsen for verdens største motehus og luksusmerker er blant studentene. Hjemmeeksamen kan være på oppdrag for Armani, og ledelsen i Ferrari er blant gjesteforeleserne. Spritmerkene Bacardi og Aperol inviterer til private fester, og Gucci bruker studenter som levende utstillingsvinduer. Bocconi ligger i Milano, Italias finansielle hovedstad i den nordlige regionen Lombardia. I nord er det ikke mye å se av arbeid­ ledigheten og krisetilstandene som resten av Italia er rammet av. Her peker alle pilene oppover. Fra toppen av Duomo, Milanos mest kjente landemerke, ser man at hele byen er omringet av byggekraner. Det er i Milano flertallet av Italienske selskaper har sine hovedkontor, og det er her børsen ligger.

16 stoff

Merkemekka Fra Milano styres også noen av verdens største motehus: Prada, Versace, Dolce and Gabbana, Armani, Cavalli og Valentino, for å nevne noen. De fleste av selskapene ble grunnlagt her sent på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, og de andre hadde sine store verdens­ omspennende gjennombrudd da. De aller fleste motehusene i verden er

identitet. De italienske motemerkene har valgt å rendyrke detaljer fra forskjellige regioner og dermed skille seg fra hverandre. Eksempler på dette er Dolce & Gabbana sin tilhørighet til Sicilia, eller Giorgio Armanis tilhørighet til Milano. Stilen til de ulike merkene kan også deles inn i maksimalisme og minimalisme der det kunstneriske uttrykket alltid vil falle innenfor

« alt du synes er kult er det på et eller annet tidspunkt franske eller italienske designere som har bestemt at du skal like.

Italienske og styres fra Italia. Fendi, Missoni, Tods, Max Mara, Salvatore Ferragamo og Miu Miu er også herfra. Nøkkelen til Italias suksess og troverdighet på den internasjonale motescenen stammer fra en unik tilgang på verdens mest eksklusive råvarer, sterke merke­ identiteter og en ekstrem evne til å kontinuerlig fornye seg og skape nye trender. Før Italia ble samlet til ett rike så sent som i 1861, var landet delt inn i små kongedømmer som alle dyrket sin

»

den samme kategorien fra sesong til sesong. For eksempel spiller Gucci og Versace alltid på det maksimalistiske, mens Cavalli og Armani alltid er minimalistiske. De opprinnelige influencerne Alt du synes er kult er det på et eller annet tidspunkt franske ­ eller ita­ lienske designere som har bestemt at du skal like. Det var kanskje ikke i år de valgte at akkurat den silhuetten, fargen eller metallet

skulle være «hot», men de har med stor sannsynlighet sagt det en gang. Mote er på den måten som litteratur. Alt som blir skrevet i dag har blitt beskrevet før. Men detaljene er justert nok til at det ikke blir kopiering. Den minimalistiske trenden som har herjet skandinavia de siste årene er det for eksempel Giorgio Armani som startet tidlig på 90-tallet. Hele Armani baserer seg stort sett på enkle plagg i fargene sort, hvit, beige og grått. De romantiske blomstermønstrene som har preget butikkvinduene det siste året er det den genierklærte sjefsdesigneren i Gucci, Alessandro Michele, som ­introduserte allerede i 2015. Et besøk til Salvatore Ferragamomuseet i Firenze viser at det er nærmest umulig å se for seg en fasong eller et type material for høye hæler som ikke Ferragamo rakk å lage før han døde i 1960. Salvatore Ferragamo så på pumps som vitenskap og studerte anatomi for å beregne den perfekte formen på sålen slik at høye hæler skulle være så behagelige å gå med som mulig. Nærmest alle de største filmstjernene på 20-, 30- og 40-tallet gikk med Ferragamosko. Han var det personlige favoritten til Marilyn Monroe, Greta Garbo og

tirsdag 06. mars 2018


Audrey Hepburn. Ferragamo fant opp wedge-hælen, plattformsko, korkhæler og plastsko. Listen over andre italienske merker som troner som ikoner innen sitt segment er lang. Når det kommer til dagens oppfatning av influencere, er verdens største og første influencer også italiensk - fra Milano. Chiara Ferragni var student på Bocconi da hun grunnla bloggen «The Blonde Salad» i 2009. I dag representerer hun et moteimperium gjennom bloggen som har blitt til et livsstilsnettsted, en vellykket skokolleksjon og en Instagram-konto med 11.8 millioner følgere. En kan godt si at hun nærmest skapte det enorme markedsføringsverktøyet som Instagram og blogging er blitt til i dag. Forbes kåret henne nylig til en av verdens mest innflytelsesrike personer i moteindustrien. Det store skiftet Etter at sosiale medier gjorde sitt inntog i motebransjen har den blitt snudd på hodet. Før besto ett år av to motesesonger: høst/vinter og vår/ sommer. Plaggene til disse kolleksjonene ble hovedsakelig presentert på moteukene i «de fire store»: New York, London, Milano og Paris. Det

tirsdag 06. mars 2018

betydde at designerne lagde klær til én sesong, presenterte dem, og solgte dem inn til butikkene. Ved enden av sesongen, etter om lag seks måneder, kom plaggene på salg, og butikkene presenterte nye varer for neste sesong. Men slik er det ikke lengre. Sesongene har i løpet av få år blitt kortere og kortere. Publikum vil ha noe nytt hele tiden. Moteukene ­andre steder har vokst seg store nok

produkter som er like fra sesong til sesong, er det de italienske merkene som setter dagsorden for hva som er «inn». Franske luksusmerker har aldri salg ettersom produktene er de samme. Det gjør italienske merker spesielt sårbare for kortere sesonger. Når 70 prosent av kolleksjonene skal fornyes flere ganger i året og stadig blir erstattet av nye trender i butikkene, betyr det at tiden før

« før eide merkene sine egne trender i månedsvis. nå kan det ta så lite som en uke før plagg som spankulerer nedover catwalken til gucci er å få kjøpt på zara.

til å bli relevante, slik som Tokyo og Seoul. Det er også nye sesongklær innimellom de opprinnelige sesongene som cruise- og resort-kolleksjoner. Altså «reisekolleksjoner» med sommerklær som de rike og berømte kan bruke når de skal på ferie i vintermånedene. Mens de franske motehusene hovedsakelig er luksusmerker som fokuserer på klassiske og ikoniske

»

plagg havner på salg er drastisk kuttet ned. Før eide merkene sine egne trender i månedsvis. Nå kan det ta så lite som en uke før plagg som spankulerer nedover catwalken til Gucci er å få kjøpt på Zara – ofte lenge før luksusmerket selv har rukket å nå ut i butikk. Dette er en av grunnene til at man ser at også de italienske motehusene gjør som de franske, og bygger seg opp i­koniske og klassiske produkter som de kan

selge til fullpris og i samme inn­ pakning gjennom hele året alá Louis Vuitton, Dior og Hermès. Makten i moten Tilbake på Bocconi er det hovedsakelig makten til industrien, de enorme summene som er i omløp og innflytelsen på Italiensk ø ­ konomi som skaper mest interesse. Den italienske moteindustrien står for tusener av arbeidsplasser og er leverandør for hundrevis av selskaper utenfor landets grenser. Professorene, derimot, bruker gjerne en hel foreles­ning på å hylle Italienske designere som de beste i verden. Det er de som står på for å invitere de største navnene på besøk flere ganger i ­semesteret. En dag mot slutten av oppholdet mitt er Prada på besøk, og noen svartkledde representanter for ­innovasjonsavdelingen presenterer en ny Instagramkonto med performancekunst. Kontoen skal legges ned etter at den har fått et bestemt antall følgere. Det er viktig at den er eksklusiv nok til at få vet om den. En kan godt rynke på n ­ esen av den tradisjonelle motescenen Italia representerer. Men de har vært mer innovative over tid enn noen andre har vært i nærheten av, og er fremdeles verdt å følge med på.

stoff 17


samfunnstoff

gener uten grenser?

CRISPR-teknologien kan revolusjonere matproduksjon og medisin. Men vet vi egentlig hva vi gjør? Tekst Anne Rokkan Illustrasjon Ida Neverdahl

18 stoff

tirsdag 06. mars 2018


samfunnstoff

« crispr åpner muligheten for å redigere bort en rekke sykdommer hos mennesker.

I 2012 presenterte et forskningsteam ved Berkeley Universitet en revo­ lusjonerende måte å redigere gener på. Teknologien med det beskjedne navnet Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats (CRISPR), stammer fra bakteriers eget immunforsvar mot virus. CRISPR representerer et kvantesprang innen genredigering, og gjør det mulig å endre arve­ materialet i mennesker, dyr og mat på et detaljnivå aldri sett maken til før. CRISPR er også billigere, en­ klere, og mer presis enn tidligere genteknologi. I 2015 ble metoden ­ kåret til årets vitenskapelige gjen­ nombrudd i USA og av magasinet Science. Det ventes at fremskrittet vil belønnes med en Nobelpris. – CRISPR åpner muligheten for å redigere bort en rekke sykdommer hos mennesker. Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie, mener du bør gjøre deg kjent med konseptet CRISPR først som sist, ettersom det sann­ synligvis vil berøre deg i fremtiden – enten du vil eller ei. – De siste årene har verktøyet blitt utviklet betraktelig. CRISPR er nå tatt i bruk utenfor laboratoriet og brukes i utvikling av matproduk­ sjon. Selve teknologien endrer gener hos dyr og planter, og kan gi disse nye egenskaper eller gjøre dem mer motstandsdyktige mot sykdommer, forklarer Bratlie.

tirsdag 06. mars 2018

»

Om mais og menn Metoden er allerede prøvd ut i mat­ produksjon internasjonalt, og er blant annet brukt til å utvikle sopp som ikke blir brun like fort som nå, tomater som blomstrer raskere, mais som tåler tørke bedre og hvete som er resistent mot plantesykdom­ men meldugg. Det er også store forhåpninger til bruk av teknikken på mennesker, men det er ikke like lett å redigere mennesker som mais.

institutt for global helse og sam­ funnsmedisin ved UiB, forklarer hvorfor genredigering av embryo er kontroversielt.

– Dette er veldig komplekst, og i første omgang er metoden lengst utviklet ved behandling av kreft. Ved siden av dette forskes det mye på bruken av CRISPR til å behandle blodsykdommer. På lang sikt håper vi også at metoden kan brukes til å kurere alvorlige, arvelige sykdom­ mer som Huntingtons, sier Bratlie.

Altså vil en endring i ditt barns genom, kunne få uante konsekven­ ser for ditt eventuelle barnebarn. Skrekkscenarioet er at å fjerne et sykdomsgen kan føre til ny sykdom, eller at man uvitende påvirker andre egenskaper. Norheim anbefaler å være føre var.

Det er allerede gjort en rekke forsøk på gris, med positive resultater som gir håp for fremtiden. Men Bratlie forklarer at selv om teknologien er banebrytende, er det fortsatt et stykke igjen før den blir tatt i bruk som behandling for folk flest. I 2015 rystet Kina en hel forskn­ ingsverden da de tok steget fra å forske på gris, til å teste CRISPRteknologien på menneskeembryo. Formålet med forsøket var å bruke CRISPR til å manipulere genet som forårsaker blodsykdommen ß-talassemi, og selv om embryoene ikke var levedyktige, var dette svært kontroversielt. De anerkjente viten­ skapsmagasinene Nature og Science nektet å publisere forskningen på grunn av de etiske aspektene. Ole Frithjof Norheim, professor ved

– Ved manipulering av embryo vil man få endring i arvematerialet, altså med konsekvenser for kom­ mende generasjoner. Det er alltid viktig med en risikovurdering, og særlig må muligheten for irrevers­ ible endringer overveies nøye.

– Hvis teknikken kan brukes til genterapi kan det få enorme kon­ sekvenser for pasientgrupper som vi tidligere ikke har hatt behandlings­ muligheter for. Men all teknologi kan misbrukes, og det er viktig med årvåkenhet rundt bruken. Bedre føre var CRISPR-utvikler Jennifer Doudna ved Berkeley Universitet har advart mot forhastet progresjon i verktøyutviklingen. Hun vil ha en in­ ternasjonal samtale om CRISPR og anbefaler å fryse bruken på e­ mbryo inntil man vet konsekvensene fullt ut. Innen mange sektorer skjer det i dag drastiske endringer i teknolo­ gien, blant annet i kunstig intelligens og droner. Nøkternheten og selvkri­ tikken Doudna anmoder til, er ikke like tilstede i disse sektorene.

– Når en forsker som har bidratt til å utvikle metoden advarer mot forhastet bruk, er dette absolutt verdt å lytte til. Det gjelder sær­ lig genredigering av embryo, sier Norheim. Det har gått tre år siden Kinas embryoforsøk, og siden den gang har også amerikanske og britiske forsknings­team tatt i bruk CRISPR på mennesker. Etter en lang pat­ entfeide mellom Berkeley og det rivaliserende Broad Institute, har nå bruksrettighetene blitt fordelt disse i mellom. Begge vil med tiden gi billige lisenser til forskerteam og klinikere. – I utgangspunktet er dette en spen­ nende teknologi som blir tatt i bruk mange steder og på mange områder, så dette bør anvendes hvis bruken blir tilstrekkelig regulert, sier Norheim. Startup-selskaper med tung støtte fra venturekapitalister har iverksatt forskningsprosjekter med fokus på ß-thalassemi, i tillegg til en form for arvelig blindhet. Blodsystemet er lett tilgjengelig for CRISPR, og øyet har ikke et eget immunforsvar. Akkurat dette er viktig, fordi det nylig ble oppdaget at de fleste mennesker har egne antistoffer mot det funksjonelle proteinet i CRISPR-verktøyet, kalt cas9. Mennesker som frastøter seg cas9 får i beste fall ingen effekt av CRISPR, og derfor jobber forskerne nå med å omgå det menneskelige immunsystemet. – De store forskningsgruppene in­ ternasjonalt er særlig aktive med

stoff 19


samfunnstoff

« det er mulig at crisp kommer til å bli tatt i bruk på måter

ikke alle er komfortable med,

det må vi være forberedt på.

CRISPR nå. For Norges del er spørsmålet hvor mye vi kan bidra på denne teknologien, som er i rivende utvikling i andre land for øyeblik­ ket, sier Norheim. Tause embryo Sigrid Bratlie er enig i at teknologien reiser store, etiske spørsmål. – Kan man gjøre endringer man ikke vet konsekvensene av på et em­ bryo som ikke har muligheten til å samtykke? I Norge er det ikke lov å gjøre arvelige endringer på et be­ fruktet egg, og Bioteknologirådet mener dette forbudet bør opprett­ holdes. Det er likevel en del store, vitenskapelige organisasjoner som mener slike forsøk bør tillates eks­ perimentelt, og at det er lav risiko ved slike, sier hun. Her til lands er ikke CRISPRteknologien i seg selv regulert, men bruken av den er. Dersom teknolo­ gien brukes på planter og dyr er det regulert som GMO, men ved bruk på mennesker klassifiseres det som genterapi, som reguleres under bio­ teknologiloven. Nye endringer i Bioteknologiloven diskuteres på Stortinget nå, og Bratlie tror det vil skje endringer. – Det var lite kunnskap om gen­ terapi før, derfor ble dette strengt regulert. Nå vet vi mer, og det er vik­ tig å ikke være for restriktive, slik at vi får brukt teknologien for det den er verdt. Det er et omfattende tema, og det er veldig viktig at bruken blir regulert riktig. Utfordringene

20 stoff

med

å

gjøre

endringer i genmaterialet skaper flere etiske­­dilemma rundt CRISPR. Teknologien åpner ikke bare for å endre sykdommer og alvorlige genfeil, men også å redigere ufar­ lige, men uønskede egenskaper. Frykten er at vi tar et stort steg mot sorteringssamfunnet. – Mange er redd for at om man kan ta bort sykdom så enkelt, kan det lede til å forbedre andre egenskaper som ikke er alvorlig, sier Bratli. Født slik eller redigert slik? En annen som har engasjert seg i dette aspektet, er moralfilosofen og samfunnsdebattanten Aksel Braanen Sterri. Han har tidligere skrevet at vi bør «omfavne CRISPR for å redusere lidelse». – Jeg synes utviklingen er lovende og kjempespennende. Går vi bare noen år tilbake hadde vi ingen aning om hvor langt vi ville ha kommet allerede. Sterri anerkjenner at det er viktig å få på plass et rammeverk som sikrer trygg bruk av teknologien, men at de menneskelige behovene er viktigere. – Det er en hel rekke etiske spørsmål knyttet til hvem som skal få lov til å bruke teknologien, til hvilket formål, og til hvilken pris. Jeg vil likevel si at vi har svært sterke grun­ ner for å ta i bruk CRISPR så tidlig som mulig. Jo lenger vi venter med å ta i bruk en slik potent teknologi, jo flere mennesker vil måtte leve med sykdommer som gjør livene deres betydelig vanskeligere og kortere. Sterri påpeker at det ikke bare

»

er sorteringsspørsmålet som gir grobunn for etiske avveininger, men også bruken av CRISPR for medi­ sinske formål. – Skal foreldre med arvelige syk­ dommer få sette barn til verden uten genterapi? Og skal foreldre få full frihet til å genmodifisere barna sine? Skal folk få full frihet til å bruke Crispr til å eksperimentere med seg selv? Sterri berømmer Sigrid Bratlie fra Bioteknologirådet for måten hun sprer kunnskap om mulighetene som ligger i CRISPR på. – Tidligere synes jeg debatten i Norge i for liten grad handlet om hva vi ønsker å bruke denne teknol­ ogien til, altså det positive aspektet, og for mye om mer eller mindre spekulative skadevirkninger. Bratlie på sin side ser mulighetene for et helt nytt nivå av redigering og tukling med evolusjonen, men viser til at folk flest ikke ønsker seg dette. – En undersøkelse på dette gjort i USA, viste at blant vanlige folk syntes 2 av 3 at genterapi var greit så lenge det er snakk om sykdom, men ikke ved forbedring av andre egenskaper. Dette er holdninger vi tror gjelder i Norge også, sier hun. Biologisk terror I dag følger alle nasjoner sin egen lovgivning, uten noen internasjonal regulering av CRISPR. Dette kan virke skremmende med tanke på at noen nasjoner virker å være hak­ ket mer liberale enn andre når det

gjelder utprøving av ny teknologi, men Bratlie mener det ikke er grunn til panikk riktig enda. – Det finnes visse typer retnings­ linjer. Det er for eksempel lov med kloning i noen land, men samfunnet aksepterer likevel ikke at det gjøres. Dette viser hvor viktig det er med gode, åpne diskusjoner om hvordan teknologi skal brukes. Bratlie tror CRISPR vil kunne få enorm betydning, også for Norge. – Jeg tror vi vil få en helt ny måte å behandle sykdom på. Globalt vil vi også se at CRISPR får stor betyd­ ning for produksjonen av mat, og om norske aktører vil være med på dette er et stort, politisk spørsmål. Det ligger et enormt potensiale i teknologien. Bratlie påpeker samtidig at vi ikke kan være naive. – Det er mulig at CRISPR kommer til å bli tatt i bruk på måter ikke alle er komfortable med, det må vi være forberedt på. Norsk lovgiv­ ing kan heller ikke basere seg på andre, men må gjenspeile våre egne etiske ­verdier. Det kommer til å bli utfordrende. At CRISPR er i ferd med å bli et velkjent fenomen er det ingen tvil om. I arbeidet med denne artik­ kelen oppdaget vi at ingen ringere enn Jennifer Lopez i skrivende stund produserer en tv-serie i sjan­ geren «bio-terror» – ved navn «C.R.I.S.P.R.». Vi gleder oss.

tirsdag 06. mars 2018


samfunnstoff

under

beltestedet Bergens mest profilerte sexspaltist besvarer dine spørsmål. Tekst Audun Brendbekken Foto Gry Dahl

Hjertelig velkommen til kjær­ lighets­ hjørnet, som nå u ­tforsker kjærlighet og sex i ­ forskjellige verdenshjørner. Som kjærlig­­­hets­ ekspert og inter­nasjonalt anerkjent menneske, har jeg reist litt, for å sirre sånn. Jeg kan si både hei, ­hello og hola. På min ferd har jeg også lært meg uttrykk som «please don’t leave me alone here» og «dondé está mi auto ­confianza?». Nå skal vi sammen lære å si «I trust you», «jeg trenger ikke denne spalten for å føle meg bra» og ikke minst «te quiero, lector». Følg med! Hei, Jeg skal på utveksling til Tyskland, har du noen hete tips for en ung hingst som vil bo i et liberalt kollektiv preget av fri kjærlighet og skinn?

også er ganske ferskt, er det greit å styre unna denne gamle rakkeren. Pakk ned en gratiskondom eller to fra helsesøster, så unngår du antibiotikaresistent klamydia. Det er ikke særlig kult å finne seg selv på en utenlandsk sykehus med sår pikk og svakt ordforråd, har jeg i alle fall hørt av en venn. Vennlig hilsen Doktor Cocktor Kjære doktor Foktor, Jeg har nettopp flyttet til Orienten og lever det gode liv. Jeg lurte på om du har noen tips for 1001 datenatt. Hvordan kan jeg treffe en ny partner på tvers av mine religiøse apatier, uten å bruke BSU-en på giftering? Vennlig hilsen slangetemmer

en

ufrivillig

Hilsen Läderhosen92 Hei, Läderhosen! Utvekslingslivet kan by på mye deilig, og blant annet kan det være en fin anledning til å utforske ­frilynte og frivole forhold. En ting som derimot sjelden er så deilig, er seksuelt overførbare infeksjoner. ­ Når språket er nytt og mye annet

tirsdag 06. mars 2018

med nye mennesker. Hvis du fikk troen på kjærligheten smadret av dine foreldres skilsmisse, bare si dette. Eventuelt kan du skylde på at du ikke har råd til giftering ­etter kjøp av en fuktig leilighet på Møhlenpris, og derfor bare kan by på midlertidig moro, samt evig skam og synd. Alt er normalt, og noen liker også dette.

Hei, min venn, Orienten er også et ­mangfoldig verdens­ hjørne, og det finnes ­sikkert minst en av Ali Babas 40 røvere som vil være med på litt «Sesam, sesam» uten å kaste nøkkelen og låse dere inne bak ­ porten for alltid. Som alltid kan det være fint å by på åpenhet i møtet

Vi snakkes i skjærsilden, Hilsen Dr. Foktor Kjære doktor sesenta y nueve, Jeg er tilbake på bjerget etter ett års eskapader på kontinentet. Etter to dager i byen under ­skyen føler jeg meg analpenetrert av Aksel Sandemose, og sliter med å forholde meg til norske forhold. Folk er kjøligere enn grade­ stokken, og det er ingen eggstokker i sikte. Har du noen tips til en stakkar som bare vil kjøre fra janteloven? Hilsen gullkortet Hei, gullkort, Først og fremst, velkommen hjem! Selv om kontinentet kan by på Pantheon, Eiffeltårnet, gatekaféer

og et haltende eurosamarbeid, er det lite som kan måle seg med en duggfrisk pilsner på Fotballpuben. Du kan jo ta to når du først er i dytten, og be bartenderen skru ­ opp Enrique Iglesias’ Bailando på karaokeapparatet. Syng så Kirsten Flagstad vrir seg i graven. Når du så er blitt kongen av kontinentet, sensualiteten og dine egne mindre­ verdighets­ komplekser, kan det passe seg å be noen ut på danse­ gulvet, gjerne til Gasolina. Dette burde gi deg bensinen til å kjøre fra alle De ti bud, og varme opp ethvert forknytt nordboerhjerte. Husk da bare det ellevte budet: «Du skal ikke tro du er immun mot kjønnssykdommer». Hilsen doktor Dong Audun Brendbekken er medisin­ student og aktivt medlem av Med­isinernes Seksualopplysning. På fritiden brygger han Europris-øl, er sexguru og jazzer med kollektivet sitt. I denne spalten besvarer han åpne og anonyme spørsmål om sex og samliv. Du kan nå ham på the.doctor_69@hotmail.com, eller Tinder.

stoff 21


vil du vĂŚre med i i stoff? liker du ĂĽ skrive, arrangere fester eller ta bilder?

vi søker

journalister arrangementansvarlig fotografer

noe for deg? send e-post til red@stoffmagasin.no


quizstoff

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

d e b un k i n g sq u iz Kan du egentlig svare på skeptikernes tøffeste utfordringer?

01

Hvis mennesket stammer fra apene, hvorfor finnes det fortsatt aper?

06

Hvordan kan det være global oppvarming når det er kuldebølge i Bergen?

02

I flere av bildene fra månelandingen er solen i bakgrunnen. Hvordan kan vi likevel se forsiden av astronautdraktene, når det ikke er flere lyskilder?

07

Hvordan oppstår kornsirkler?

03

Hvis det ikke var en kontrollert sprengning, hvordan kunne tårn 7 i World Trade Center kollapse? Det ble jo ikke truffet av noe fly.

08

Hvordan kan bananer helt naturlig ha utviklet seg for å passe helt perfekt i menneskers hender?

04

Hvordan kunne oldtidens mennesker bygge pyramidene og andre gigantiske byggverk med bare muskelkraft (les: uten hjelp fra romvesener)?

09

Hvordan er vi så sikre på menneskelige CO2-utslipp er årsaken til den globale oppvarmingen, når det også var en varmeperiode i middelalderen?

05

Hvis chemtrails egentlig bare er kondensstriper, hvorfor dannes de ikke med en gang et fly tar av en kald vintermorgen?

10

Hvordan er vi så sikre på menneskelige CO2-utslipp er årsaken til den globale oppvarmingen, når det også var en varmeperiode i middelalderen?

Fasit: 1. Mennesker stammer ikke fra dagens aper, vi har felles opphav. 2. Eh, har du SETT månen? Den lyser. 3. Nei, men det ble truffet av et av tårnene. 4. Vektstangprinsippet. 5. Det er veldig mye kaldere i 10 000 meters høyde enn nær bakken, selv på kalde vinterdager. Men blir det kaldt nok, som det kan bli hvis man reiser langt nok nord, dannes det kondensstriper også på bakken. 6. Fordi det er forskjell på klima og vær. 7. De er laget av mennesker med tau og planker på bena. 8. De har ikke utviklet seg naturlig, de har blitt avlet frem av mennesker. 9.Fordi den bare var i Europa, mens dagens oppvarming er global. 10. Det er ikke kvikksølv i dagens vaksiner, og da det eksisterte var det i en kjemisk forbindelse som er harmløs. tirsdag 06. mars 2018

stoff 23


k u lt u r s t o f f

kjønnsKULTUR Et nytt internasjonalt opprop vil ha lik kjønnsfordeling på programmet til festivaler. Så langt har bare én i Bergen meldt seg på. Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Foto Henrik Follesø Egeland

– Vi tror en 50/50 kjønnsfordeling på programmet skaper en bedre fest­ival, sier daglig leder i Borealis, Tine Rude. Festivalen er så langt den eneste i Bergen som har meldt seg opp på det internasjonale oppropet Keychange. Her forplikter førtifem festivaler fra hele verden seg til å kjempe mot ubalanse i programmene sine og oppnå lik kjønnsfordeling innen 2022. Så langt har fire festivaler i Norge forpliktet seg: Trondheim Calling, By:larm, Oslo West og Borealis. Etterlyser engasjement Rude kan fortelle at Borealis allerede har oppnådd en 50/50 kjønnsfor­ deling på programmet, og at det var naturlig for dem å bli med på opp­ ropet da de hørte om det. – Da får vi flere stemmer som spei­ ler hvordan samfunnet ser ut. Det er viktig å synliggjøre og være med på det, og så håper vi at vi kan være de som viser god praksis ved at vi

24 stoff

har fått det til. Hun håper at et slikt engasjement kan føre til et mer differensiert pro­ gram hos alle kulturleverandører.

artister på programmet. Kun to av tretten av de musikalske innslagene var kvinner, noe bookingsjef på den tiden, Oscar Skulberg, ikke mente var noe problem.

– Det er viktig at flere jobber med hvem man presenterer og gir en stemme til. Jeg håper også flere

I år mener festivalsjef Henrik Lund at de har oppnådd en god kjønns­ balanse på programmet. Av elleve

« håper et slikt engasjement kan føre til et mer differensiert program hos alle kultur­ leverandører tar den ekstra jobben med å tenke balanse på programmet fra første stund, og gjør dette aktivt uten å komme med andre argumenter som overstyrer. Fra to til fire kvinner I 2016 fikk den største student­ drevne festivalen i Bergen, Uken, kritikk for å ha for få kvinnelige

»

musikalske innslag, er fire kvinner, fem menn eller band kun bestående av menn og to band med begge kjønn. – På selve festivaldagen har vi Aurora, Amanda Delara, Ary og humor­innslag med Tusvik og Tønne. At dette blir lagt til 8.mars, blir også en slags hyllest til hvor mange bra

norske kvinnelige artister vi har fått de siste årene. – Dere fikk mye kritikk for programmet under Uken 16. Har dere jobbet aktiv mot dette i årets program? – Jeg synes ikke nødvendigvis at musikk skal ha noe kjønn, men man skal likevel tilstrebe en viss likevekt, og vi er bevisste på at vi gjør det. Likevel legger vi ikke inn bookinger basert på kjønn. På tross av dette, stiller han seg posi­ tiv til å melde Uken på et opprop som Keychange. – Vi kunne absolutt meldt oss på. Det passer godt med verdiene vi har i Uken 18. De neste årene er det selvfølgelig nye som stiller til valg, men det at vi har et relativt likestilt program farger fort over på neste år. Kanskje de kommende lederne også vil være positiv til noe slikt. Under 1/3 kvinner Bransjefestivalen By:larm i Oslo, har også forpliktet seg til oppropet.

tirsdag 06. mars 2018


k u lt u r s t o f f

Natalie Sandtorv

Vestlandets største bransjefestival, Vill Vill Vest, har de siste to årene løftet frem unge talenter, mange av disse studenter.

kvinnelige artister, og det er et mål å kontinuerlig øke dette. Festivalen jobber aktivt med en lik fordeling på programmet. Dette er noe vi står for.

Daglig leder, Simen Korneliussen, sier at han ikke var klar over oppro­ pet før for et par uker siden, og er overrasket over at Keychange ikke har tatt kontakt.

Overvekt av menn To andre studentdrevne kultur­ leverandører i Bergen, er Realistforeningen (RF) og Aktive studenters forening (ASF) som arrangerer program på Det aka­ demiske kvarter og Hulen. Leder i Realistforeningen, Simon Grønås Sagoe, sier de gjerne vil etter­ strebe en jevnere kjønnsfordeling i programmet.

– Vi kunne absolutt meldt oss på et slikt opprop. Dette er et viktig engasjement. – Hvis man ser på programmene deres det to siste årene er det likevel en stor overvekt av menn. Har du en kommentar til dette? – Vi må forholde oss til artistene som melder seg på Vill Vill Vest, og i 2016 så vi at det var en overvekt av mannlige artister som meldte seg på. Etter det har vi fokusert på kjønnsfordeling både internt og blant de som opptrer. I administra­ sjonen og blant de frivillige er det noe flere kvinner enn menn. I 2017 nådde vi en andel på rundt 30%

tirsdag 06. mars 2018

– Men den siste tiden har vi hatt en overvekt av menn. Forrige semester var det flere kvinner. I fjor var det én kvinnelig soloartist og to band med begge kjønn, og to band med kun menn på program­ met. I år er det én mannlig soloartist, et band med begge kjønn og fire gru­ pper bestående kun av menn på det musikalske programmet. Utenom det musikalske program­ met er det et arrangement med

podcasten Jentegarderoben. – Hva gjør dere aktivt rundt kjønnsfordelingen på arrangementene deres? – På kvinnedagen har vi for eksempel tradisjon for å presentere en kvinn­ elig artist som er fremadstormende. Ellers jobber vi med programmet for å få en jevn fordeling, og et opprop som Keychange er vi veldig med på å støtte, sier Grønås Sagoe. Tenker først på studenten Bookingsjef i ASF, Mikael Pedersen, sier han tror kjønnsbalansen hos dem kommer litt av seg selv. – Vi tenker først og fremst på hva studenten i Bergen vil ha, men ut i fra hvordan bransjen ser ut nå, vil jeg påstå at det er er god balanse i kjønn hos de vi synes er relevant å booke. Pedersen kan fortelle at 25% av bookingene inneværende semester er kvinner, altså en stor overvekt av menn. Dette mener han likevel ikke

er representativt for konsertene ASF har arrangert de siste årene. – Vi har hatt mange kvinnelige artis­ ter og band med kvinnelige musikere de siste semestrene. Han stiller seg positiv til et opprop som Keychange, og at det kan være med på å forbedre musikkbalansen i Bergen.

• Keychange er et internas­ jonalt initiativ startet av det Britiske organisasjonen PRS. • Målet er å få musikkin­ dustrien til å jobbe mot en 50/50 kjønnsfordeling på programmet innen 2022, inkludert live-konserter, konferanser og profesjoner • Så langt har 45 festivaler fra hele verden meldt seg på, fire fra Norge.

stoff 25


k u lt u r s t o f f

skiskyt meg To ukers folkefest. Løst gjenfortalt.

Tekst Natalie Preminger Illustrasjon Ida Neverdahl

Du våkner brått tirsdag morgen, uten å forstå hva som dro deg ut av den sukkersøte søvnen. Mobilen lyser 06:07. Fortsatt mørkt, fortsatt stille. Du er enda ikke helt våken, men likevel har en velkjent klump satt seg i mellomgulvet. Og så hører du det, gjennom tynne kollektivvegger, og du er med ett våken nok til å huske hvorfor pulsen begynte å stige allerede før du våknet, og nå er oppe i vel 175. Det starter så uskyldig. Tassende tøfler. Vannkokeren som skrus på med et klikk. Halvtrøtte morgenhilsener. Kjøleskapsdøren som åpnes og lukkes. Og så skrus TV-en på, og det som til nå har vært en stille morgenstund trigger brått et flashback til ungdomstidens rølpete tilskuerdeltakelse i Holmenkollen. Du gir opp de ekstra to timene med søvn og går ut på gangen. Du vet hva som venter, og du kjenner avsky og frykt dunke i brystet. Avsky for løgnen du lever. Frykt for å bli avslørt. Du trekker pusten og kjenner den klamme hånda gripe om dørhåndtaket. Dragsuget Bråket er øredøvende. Roping fra fire romkamerater flyter sammen med kommentatorstemmer og diverse bakgrunns­ støy. De heier, banner, påpeker værforhold, synger, diskuterer form og stil og heier mer. Blant dem sitter favoritten din i kollektivet og roper på bred stavangerdialekt. Du vet ikke helt hvorfor, men helt siden du flyttet inn forrige semester har

26 stoff

du prøvd å imponere henne. Passer på å ha ren pysjamas når du skal pusse tennene, passer på å ikke ta melk og s­ ukker i kaffen når hun er der, passer på å ikke se på Bloggerne på TV2 i stua. Alt som kommer ut av munnen hennes er morsomt, smart og kult samtidig. Med andre ord, du er det nærmeste man kommer hodestups forelskelse uten å være skeiv. Du tar inn resten av scenen. På stuebordet står kaffe, brunost og vafler. Norske flagg pryder veggene. Det er noe groteskt med å se studenter sitte i pysjen, lys våkne, før daggry. Og du later som du er en av dem. Entusiasmen din smaker som mikroplast i munnen. På TV-skjermen flyter folk bortover på snø med merkelig trange, fargesprakende drakter og våpen på ryggen. Det hele startet med en uskyldig, hvit løgn. Hva skal man gjøre, når det er akkurat henne som spør om du vil være med å se på alpin-5-mila-herrer i morgen? Én tidlig morgen for å virke sporty og samfunnsengasjert skal man tåle. Men så viste det seg at ski ikke bare er én sport lenger, men hundre tusen forskjellige sporter, med tilhørende humorprogrammer, «allmennkunnskap» og vitser man liksom skal skjønne. Hele natta og hele dagen. Og følger man ikke godt nok med, ender enhver samtale med girl crush-romkameraten i klein stillhet. Har man først satt en tå innenfor hysteriet, blir hele kroppen slukt.

tirsdag 06. mars 2018


k u lt u r s t o f f

Gullmedalje i astma Ulike lengder, ulike tider, stafett, hopping, skyting, det tar aldri slutt. Caps lock i avisen. Værforhold. Korea. Astma. Historiske seire. Nasjonalisme. Er vi ikke litt ferdig med nasjonalisme? Sittende der foran generisk vinterlandskap og viftende flagg du ikke kjenner igjen, lengter du tilbake til enklere tider, der «idrettsdebatt» var synonymt med endeløse og fryde­ fulle ­ekkokamre av hvor mye penger som ble sløst på øl og hvor mye korrupsjon det er i toppen, mens grasrota kjemper for livets rett gjennom frivillige fotballforeldre og kakesalg. Savnet er stort etter høylytt og samstemt klaging med rom­ kamerat-crushen over hvordan sykkel-VM ødelegger livet og hvorfor i helvete folk følger med på sykkelritt? De grusomme kommentatorene drar deg tilbake til den ­dystopiske virkeligheten med oppspilte utspill om ­temperatur og treningsrutiner på breial østlandsdialekt. Innspurten nærmer seg og rundt deg deltar romkameratene i en uformell skrikekonkurranse, der vinneren er ingen og taperen er deg. Hvordan kan noen som er så kul være så gira på noe så kjipt? Litt til, nå. Litt til, så har du oppfylt kvoten for å få et noenlunde tilfredsstillende sosialt liv i fremtiden og kan drite i ski, smøring og hvor urettferdig det er at doping-Russland får være med, når vi selv har med astmamedisin til den store gullmedaljen. Litt til.

tirsdag 06. mars 2018

Innspurten Etter det som føles som månedsvis med merkelige ­limited edition-potetgull, nyhetsvarsler om enda flere medaljer ­istedenfor oppdateringer om faktiske verdenshendelser, fester med kondomdrakttema og vulgære lunsjsamtaler om Klæbos sexy unggutt-vibe, er det endelig, ENDELIG duket for siste øvelse. Du sitter i sofaen i kollektivet og føler siste rest av den falske entusiasmen ebbe ut av deg som rød, hvit og blå syre. Du vet at etter dette kommer du til å få traumereaksjoner bare du går inn på Vektertorget, og tenker at det er verdt det, bare for å dele denne siste, euforiske seieropplevelsen med romkameraten hvis bekreftelse har vært motivasjonen din hele veien. Etter enda en svært uoverraskende medalje til enda en blond bygdegutt, er det som om en nord-koreansk atomkrigtrussel er blitt løftet fra skuldrene dine. Du snur deg mot rom­ kameraten for å dra en halvtørr vits om at livet aldri vil bli det samme etter OL 2018. Før du får åpnet munnen sier hun med en liten latter: «Så utrolig digg at dette er over. OL er så sykt kjedelig.» FAEN.

stoff 27


k u lt u r s t o f f

rom for tolkning

Per Barclay har blitt en av norges mest krediterte samtidskunstnere ved å fylle opp rom med blod, vin, olje og melk. Tekst Henrik Noraas Moberg Foto Henrik Follesø Egeland

Velkommen tilbake til Bergen, og gratulerer med åpningen av Kode sin nye satsing på samtidskunst! Hva har du lyst til å kommunisere med disse verkene? – Jeg setter form på spørsmål jeg stiller meg og tanker jeg gjør meg om det jeg ser rundt meg, ting i tiden, hva skjer? Eller som noen har uttrykt litt pompøst, hvem er jeg … vi, hvor kommer jeg fra? Hvordan best å lage bildet av dette studerte jeg i mange år. Italienerne er best på billedkunst, etter min mening helt siden renessansen. Dette er ho­ vedgrunnen til at jeg studerte her og valgte å bli. Noen av disse tankene blir til bilder av tomme rom. Tomme oversvømte rom. Oljen, blodet, mel­ ken, og så videre skaper et perfekt speil eller slør som kanskje virker merkelig tiltrekkende, men som ut­ estenger tilskueren fullstendig.

28 stoff

Du har hatt base i Frankrike og Italia i over 40 år. Hvordan skiller kunstmiljøet der seg fra det i Norge? – Å sammenligne norsk kunst­ miljø med Frankrikes og Italias er omtrent det samme som å sammen­ ligne Sognsvannet med Stillehavet. I Italia er kunstinteressen enorm, og kunstnere har høy status. Alle aviser gir stor plass til kultur med svært seriøst fokus. Italiensk kun­ stliv er avhengig av privat initiativ. Det offentlige er veldig lite til stede for samtidskunsten, og de har ingen statlige støtteordninger eller stipend for kunstnere som vi er vant til. Heller ikke utstillingsstøtte. At pri­ vatpersoner sponser kunstlivet på ulike måter sees på som naturlig, og er ikke gjenstand for noen form for debatt eller kritikk som hos oss. Det er nærmest en selvfølgelig at bedrift­ er eller privatpersoner med suksess støtter kulturlivet økonomisk.

I Italia finnes det videre et utall kunstakademier, og kunst og kun­ sthistorie blir undervist på alle plan i skoleverket. Dette skaper et enormt behov for lærekrefter, og de aller fleste kunstnerne i Italia lever av å undervise. Hvordan skiller Frankrike?

dette

seg

fra

– I motsetning til i Italia er det of­ fentlige drivkraften i fransk kunstliv, med Paris som senter. Her er det en tradisjon å bruke kunst politisk, og det franske kunstmiljøet er elitistisk. Fransk kunstmiljø er meget teoretisk orientert og kunstkritikere har en viktig rolle – det legges stor vekt på kunstformidling og det stilles mye høyere krav til en kunstners evne til å uttale seg verbalt om sin kunst enn det vi er vant til. I forbindelse med utstillinger er det som regel satt av mye mer tid til pressemøter, tv,

konferanser og møter med publi­ kum enn i Norge. Alt rundt kunsten kan være veldig slitsomt å være med på til tider, men jeg kan love det virker skjerpende. Jeg bodde 15 år i Paris og savner nok ofte det fran­ ske miljøet. Mesteparten av mine fotografier blir produsert i Paris, og utstillinger blir det jevnlig så jeg er heldigvis ofte tilbake. Noen av de tidligere bildene dine er tilnærmet helt symmetriske, har du en spesiell tanke med det? – I begynnelsen ble stedene foto­ grafert helt frontalt, i øyehøyde. Dette fordi jeg ville ha med mest mulig av rommet. Fra hvert prosjekt ble det bare til et par fotografier. Etter hvert har jeg begynt å eks­ perimentere mer med bruk av forskjellige vinkler og høyde, og sit­ ter tilbake med mer material som jeg kan velge mellom.

tirsdag 06. mars 2018


k u lt u r s t o f f

Hvordan bestemmer du deg for hvilken væske du skal bruke? – Det avhenger av installasjonens natur. Jeg har brukt blod tre ganger, to ganger i forskjellige slakterhus og en gang i en bunker. Det føl­ tes naturlig å bruke blod på disse stedene da det allerede ligger veldig sterkt i deres sjel. Et annet prosjekt hvor det lå i ko­ rtene hva jeg skulle bruke var det siste prosjektet mitt med melk fra 2016. Jeg fikk etter mye om og men tillatelse til å fylle det barokke ka­ pellet Santa Caterina D’Alessandria i Palermo med 7000 liter melk. Da stakkars Santa Caterina ble halshug­ get i år 305 etter kristus blødde hun ut melk, så valget av væske var en selvfølge. Ellers har jeg brukt melk i et voldsomt bunkersanlegg under Holmenkollen i Oslo som var byg­ get av tyskerne under krigen. Midt

tirsdag 06. mars 2018

i et virvar av korridorer og rom som luktet av krig, fantes denne lille hvite gangen. Fylt med melk ble bil­ det herfra et av mine mest harmløse. Et annet eksempel er prosjektet i Chinon i Loire-dalen fra 2006. Denne byen var viktig i middelal­ deren, og Jeanne d’Arc startet her. Det finnes et lite kapell fra 1200 tallet til Sainte-Radegonde som er hugget inn i en fjellside, og man har tilgang gjennom en liten hage bak høye murer. Kapellet er ikke tilgjengelig for publikum, og tiden har stått stille her. Da jeg skulle gjennomføre dette prosjektet var jeg bevisst på å ikke forstyrre freden som hersket med forurensende olje, og valgte å bruke Chinon sin kjente rødvin. Denne har en litt vakker blålig rød farge, som fremhevet ek­ koet fra en fjern fortid. Bruk av vin i et kapell har også selvfølgelig høy symbolverdi.

Hva er verst å fjerne fra gulvet, blod, vin, olje eller melk? Og hvem sitt blod bruker du? – Olje er det verste å fjerne, det er det mest illeluktende og foru­ rensende. Jeg bruker mitt eget blod, hehe – som jeg får fra slakteri. Hvordan ser fremtiden til Per Barclay ut, har kunstneren noen planer om å pensjonere seg? – Ordet pensjon finnes ikke i mitt vokabular, og jeg har diverse pros­ jekt på gang i lang tid fremover. Jeg er jo kun 63, noen av mine forbilder innen kunsten nådde sitt høydep­ unkt i 80-90 års alder. Jeg har tenkt å holde på til jeg stuper, så jeg har vel bare begynt å bli varm i trøya.

Per Barclay • Norsk samtidskunstner født i 1955. • Mest kjent for den sentrale oljeromserien som har pågått siden slutten av 80-tallet hvor han dek­ ker gulvflaten til rom med væsker i form av vin, melk, olje og blod. • Aktuell med åpningen av Kode sin nye satsing på samtidskunst med utstill­ ingen «Oljerom» som kan beskues fra 16. Februar til 10. Juni i Kode 4. • Deltaker på Veneziabiennalen i 1990, festspillutstiller ved Festspillene i Bergen (2001) og Festspillene i Nord-Norge (2009). • Studerte kunsthistorie på UiB, design og fotografi ved Instituto Statale d’Arte di Firenze og kunst ved Accademia di Belle Arti, Bologna og Accademia di Belle Arti di Roma

stoff 29


k u lt u r s t o f f

Hva skjer på

BOREALIS? En eksperimentell musikkfestival kan være vanskelig å navigere for selv den mest ihuga kulturelitisten. Stoff gir deg den eneste guiden du trenger. Tekst Ingeborg Katie Aatland Foto Pressefoto

Mårten Spångberg Hordaland Kunstsenter torsdag 8. mars, 24.00-04.00 Den svenske koreografen arrangerer en kollektiv lydseanse på Hordaland Kunstsenter. Lytteeventyret overfører tekst fra hans syv timer lange danseforestilling Natten, til lag på lag med opplesning. Her utforskes forholdet mellom lys og mørket, som indre og ytre sensasjoner. Dagen er delt, natten er én. Collagen av ste­mmer innledes ved midnatt og varer ut i de tidlige morgentimer. Hybrid-podcastene inviterer lytteren til å observere, fantasere, og til og med sove. «Ingenting stilles ut her, men ut av ingenting oppstår et flytende mørke som oversvømmer sinnene våre.» Slik beskrives Spångbergs podcast.

Things that Shine and Things that Are Dark Bergen Kunsthall fredag 9. mars, 20.30-02.30 Fredagskveld gir Borealis i samarbeid med Bergen Kunsthall kunstneren Joachim Koester frie tøyler og hele huset til disposisjon. I samarbeid med en rekke artister fylles alle byggets rom med ulike konserter. Alle med samme mål: å undersøke konseptet om endrede sinnsstemninger og ritualer. Det seks timer lange programmet starter med en live meditasjon, også beskrevet som en liggende konsert. Denne seansen tar utgangspunkt i Koesters søvnfremkallende lyd­installasjoner, og vil lokke deg inn i en ikke-eksisterende visuell verden. Videre fremfører Jenny Berger Myhre collager med feltopptak og stemmefragmenter. US/Navajo Nation-kunstner Raven Chacon gir oss innblikk i lydstøyens historie og sosial musikk. Den danske duoen G.E.K. (Gud er kvinde) fremfører deretter en intens improvisasjon med saksofon og trombone. Kvelden avrundes med en spesialvisning av Koesters videoarbeid, akkom­pagnert av Naee Roberts, og til slutt et DJ-set av 9Djinn – begge aliaser til kunstner Sandra Mujinga.

Avgardens: Identity Bergen Offentlige Bibliotek lørdag 10. mars, 11.00-12.00 Avgardens byr på konsert i Bergens Offentlige Bibliotek lørdag formiddag. Biblioteket vises frem som ikke bare et sted der man låner bøker, men også som en av kjernene i byen vår. Et møtested, like mye som en litterær plattform. Tre rykende ferske verk fra lokale komponister på vestlandet, settes til liv ved hjelp av akkord­eon, perkusjon, vokal, piano, gitar og elektronikk. Kontrasten fra det stille biblioteket til et levende­gjort samfunn, forsterker Avgardens nye sjangerover­skridende ensemble.

30 stoff

tirsdag 06. mars 2018


k u lt u r s t o f f

Mhysa, DJ Haram, Lawd Knows, Fakethias Landmark lørdag 10. mars, 22.00-02.30 I samarbeid med Utmark gir Borealis spillerom for artister som tøyer grenser innen elektronisk musikk. Mhysa definerer seg selv som en skeiv, svart diva og undergrunns popstjerne. Hennes debutalbum Fantasii (2017) formuleres med ras­ling, tromming og synthesizere, understreket av sang og samplet vokal. Med en kjærlighet for svarte kvinner og femmes musikaliserer hun spørsmål om fremtiden og restriksjoner. Selv beskriver hun musikken som «et omvendt Dantes inferno, istedenfor å reise dypere inn i helvete, er dette lydsporet for en reise i motsatt retning». Sammen med produsent lawd knows danner de lydkunstduoen Scraaatch, med base i Philadelphia. DJ Haram fra New Jersey ga ut sin debut EP sammen med Moor Mother for en drøy måned siden. Hun leker seg på klubb- og booty bounce- scenen, og fletter det sammen med DIY-støy. Tradisjonelle tyrkiske toner blandet med klubbsjangre fra østkysten av USA gjør Haram unik i sitt felt. Kombinert med elektronika, ærer hun egne røtter fra Midtøsten i et salig samspill. Norske DJ og prod­usent Fakethias tar med seg industrielle lydlandskaper til klubbscenen. Sammen med en nærmest irriterende frihet mikser og trikser han ulike sjangre sammen på dansegulvet.

Ny Kammermusikk: Stephan Meidells Metrics Tårnsalen KODE 2 søndag 11. mars, 15.15 -16.15 Søndag ettermiddag dedikeres til utforsking av kammermusikken, og Stephan Meidell gjør intet annet. Dette blir hans første fremvisning av det roste albumet Metrics, utgitt april i fjor. Den 34 år gamle gitar­isten er en ny europeisk stemme innen et musikalsk område som ikke har fått et navn enda. Noe mellom lyd og musikk. Noe mellom impro­visasjon og komposisjon. Techno møter barokken i rastløs rytmikk og lekenhet. Det bys på synthesizere, redigerte båndopptak, elektron­iske rytmer og et live ensemble med hardingfele, barokkfiolin, preparert piano, cembalo og klarinett. Metrics beveger seg så nært en lyd-kunst­installasjon som et album kan komme. I samarbeid med Bergen Barokk setter Meidell nye føringer for hva kammermusikk kan vere.

Natacha Diels: Papillon and the Dancing Cranes Festplassen søndag 11. mars, 19.00-20.00 Operaen motiveres av Natacha sin livslange fascinasjon for heisekraner. Forkjærligheten ligger i den seintgående fremgangen, sammenflettet med bygningsarbeidets destruktive natur. Verket er komponert for tre utøvende heisekraner, et ensemble med musikere fra det amerikanske Ensemble Pamplemousse og den norske perkusjonstrioen Pinquins. Heisekranene leveres og styres av folkene i Nordic Crane Vest. Slik kobles gjenkjennbare elementer fra verden utenfor med den noe innesluttede eksperimentelle musikk-­ verdenen. Norge sin viktige ressurs i oljeutvinning og Bergen sin posisjon som sentral handelshavn i Europa, gjør verket stedsspesifikt og åpner opp for diskusjon rundt miljø­kritikk og politikk. Det forventes å bli et samfunnskritisk verk og et musik­alsk show uten like!

• Borealis er en festival for eksperimentell musikk som arrangeres fra 7-11.mars i Bergen • Fungerer som en plattform hvor eksperimentell musikk presenteres i formater som film, forestillinger, performance, foredrag, klubb og rene konserter • Foregår på arenaer rundt i hele Bergen og omegn • Sjekk nettsiden http://www.borealisfestival.no/2018/nb/ for program

tirsdag 06. mars 2018

stoff 31


k u lt u r s t o f f

sprer bena Med sin nye forestilling vil Immaturus starte en vaginadialog. Tekst Natalie Preminger Foto Maiken Larsen Solholmvik

Studentteateret Immaturus s­ etter det kvinnelige kjønnsorgan på dagsordenen med sin oppsetning av Vaginamonologene. Skuespiller Hanna Elise Jozefiak håper at stykket setter i gang en refleksjon om hvordan vaginaen omtales og behandles i samfunnet. – Vaginaen er en del av kroppen vår, det er ikke en «idé», noe som ­kanskje kan være lett å glemme når den er på et såpass gjemt sted på kroppen. Kanskje vi inspirerer noen til å ta en ekstra titt der nede. Fleksibel tvangstrøye Vaginamonologene er akkurat det det høres ut som. Monologer om vaginaer, samlet av forfatteren Eve Ensler i 90-tallets USA. Det er et stort spenn i temaene som tas opp:

32 stoff

Kvinnene forteller om temaer som vold og overgrep, men også det å utforske egen seksualitet, kjønnshår, skam og stolthet. – Det er fortsatt mye skam knyttet til tematikken, og denne skammen skapes og opprettholdes av at vi ikke snakker høyt om underlivet.

én person. I denne versjonen er monologen splittet mellom flere ­personer, som er på scenen samtidig. – På den måten får vi frem en følelse av at dette representerer et mangfold av kvinners historier, sier teatersjef Eirin Storesund.

« det er fortsatt mye skam ­ nyttet til tematikken » k Stykket prøver å fjerne dette tabuet på å snakke om underliv, kvinnelig seksualitet og vold mot kvinner, sier regissør Ingvild Bjørnson. Stykket har tradisjonelt blitt satt opp som en monolog fremført av

For å få rettighetene til stykket er det et krav at replikkene blir ­frem­ført nøyaktig slik de ble skrevet for 30 år siden. Til tross for denne begrensingen, mener Storesund de ­ har klart å gjøre stykket relevant for vår tid.

– Vi har lagt vekt på å fremheve de politiske undertonene. Et sted har vi for eksempel gjentatt den samme replikken mange ganger, s­amtidig som vi viser bilder av Harvey Weinstein, Kevin Spacey og andre referanser til metoo-kampanjen. Kan man si fitte? Sentralt i stykket står selve ordet: vagina. Hvilket ord som e­gentlig best beskriver det kvinnelige kjønnsorganet har vært et hett diskusjons­tema i produksjonen. – Kan vi bruke ordet «fitte», for eksempel? En i produksjonen sier det konsekvent, sier teatersjef Eirin Storesund. Regissør Ingvild Bjørnson mener det må være opp til hver enkelt person

tirsdag 06. mars 2018


k u lt u r s t o f f

hvilket begrep man synes er riktig. – Ensler valgte vagina, men man kan jo diskutere om «vulva», «underliv» eller til og med bare «tissen» hadde vært bedre. Bare det å reflektere over det er jo en del av å være kvinne, og til en viss grad er det noe alle har vært gjennom. Deler av manus viser tydelig at ­teksten ikke har vært oppdatert på en stund. I en scene ramses det opp benevnelser som «privaten», «tissetruten», «dåsa», «vimsekoppen» og «slufsa». – Vi har valgt å tulle med de delene av manuset som kanskje føles litt gammeldagse. Nå er det nok litt mer åpent for å «si det som det er». Men samtidig tror jeg diskusjonen

tirsdag 06. mars 2018

om hva vi kaller den har mye å si også i dag. Mange i den eldre generasjonen kaller vaginaen fort­ satt bare «neden­til», sier skuespiller Hanna Elise Jozefiak. Utfordret egne fordommer Skuespiller Sara Furuholmen sier at hun selv har vært påvirket av tabuer hun ikke helt var klar over, noe hun merket mens hun har jobbet med forestillingen. – Det har vært spesielt. Jeg har tenkt på meg selv som en veldig liberal, åpen og «fri kvinne», men så har jeg egentlig ikke vært like åpen som jeg har tenkt. For eksempel har jeg aldri sett i et pornoblad før, men i en av scenene skal jeg gå rundt og bla i et pornoblad som om det er ingenting. Bare det var en helt ny verden. Det

var utfordrende, skummelt og litt groteskt, for å være ærlig. Hun tror også at mange studenter har et anstrengt forhold til sin egen kropp og underliv, og at det er en grunn til å komme å se stykket. Samtidig mener hun stykket også er relevant for menn. – Menn har jo også erfaringer med vaginaer. En sekvens i stykket handler om hva vaginaen ­ ­ lukter. Fisk, kokosolje, ingenting i det hele tatt? Humoren er jo ikke kjønnsbestemt.

Vaginamonologene • Stykket er skrevet av Eve Ensler, og oversatt til norsk av Anne B. Ragde. • Første oppsetning var i New York i 1996 og ble satt opp for første gang i Norge i 2000. • Stykket består av en samling monologer, basert på intervjuer med 200 kvinner mellom 17 og 70 år gamle. • For å få rettighetene til stykket stilles det krav om at teksten må holdes uendret, og kun kvinner får lov til å fremføre den. • Fremføres på Kvarteret fra 3. til 10. mars.

stoff 33


k u lt u r s t o f f

korrupt elektronika På barneskolen DJet kameratene i Nauuda med bruskorker på musikkrommet. Nå vil de ut i verden. Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Foto Pressefoto

Gratulerer med ny singel Jakob Eines og Alex-Andre Aanonsenl! Den har den positive tittelen «Up», er den et steg opp for dere?

interesse for musikk. Etterhvert begynte vi å diskutere om det var mulig å lage noe selv. Det første vi ­produserte var vel i 2014.

– Ja, den betyr mye for oss! Singelen er et slags stempel på den stilen vi har forsøkt å etablere nå. Det at den heter «Up» speiler kanskje litt at det kan være starten på veien oppover for oss som artister også.

Hva vil dere si har forandret seg mest siden da?

I presseskrivet står det at dere bare er atten og nitten år, men dere har drevet på med musikk fra dere var en god del yngre. Hvordan gikk det seg til? – I 2011 da vi gikk på barneskolen, arrangerte skolen en slags elevkveld i blant. Der var det diskotek på musikkrommet hvor vi begge sto og danset. En av oss hadde med oss en CD med Deadmau5 som vi satt på og lekte DJer med bruskorker, og slik fant vi ut at vi hadde en felles

34 stoff

– Stilen har jo vært ganske variert. Vi har gått fra standard EDM popmusikk til eksperimentering med mye forskjellig, til særegen house. Det er det sistnevnte vi holder på med nå. Jeg regner med at eksperiment­ eringen har vært kun musikalsk, men for sikkerhets skyld, hva gjorde dere i den eksperimentelle perioden?

av på Soundcloud som er hoved­ plattformen vi har brukt. Det fikk veldig lite oppmerksomhet.

an på Soundcloud. Nå skal vi prøve å bli mer kjent i Norge og få spilt noen live-gigs.

Hva gjorde dere da?

Har dere spilt noen konserter ennå?

– Vi hadde hørt en del på lofi hiphop i oppveksten, og fant mange ­forskjellige måter vi kunne lage det på. Men, mange andre gjorde det også, så det var fort at vi forsvant inn i mengden. Til slutt lagde vi et house-prosjekt, men kviet oss for å legge det ut. Det var liksom ikke helt i stil med det vi hadde laget før, selv om house er noe vi begge to liker veldig godt. Da vi likevel la det ut, tok det helt av.

– Nei, bare DJet i hjembyen vår, Arendal, men det har vært stusselig. Vi har ennå ikke fått noen gigs hvor kan spille vårt eget materiale. Det er kanskje snakk om et lite show nå snart med noen andre artister.

Hva er planen fremover? – Vi forsøkte å lage noe dubstepaktig med rare elementer. Her snakker vi å dunke borti metall, skraping på vindu og veldig ambient lyd­bilde. Vi kunne bruke lyder fra hvor som helst. Det tok ikke helt

– Egentlig bare å prøve å etablere oss mer i musikkmiljøet i Norge. Vi har fokusert mye på utlandet, ­spesielt USA, for det er der vi har sett at musikken vår har slått mest

Til sist, betyr Nauuda noe spesielt? – Altså, Jakob kom opp med navnet helt tilfeldig. Siden 2014 har vi trodd det ikke betyr noe. Så var vi en vennegjeng samlet for to uker siden som skrev det inn på google ­ translate bare for gøy. Da fant vi ut at ­nauuda betyr korrupsjon på språket til ur­ befolkningen i New Zealand. Ikke det at vi forbinder oss med det, men var litt kult å finne ut!

tirsdag 06. mars 2018


k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

DEBUTANT

Den sekstenårige emorapperen Wonder the Boy håper kritikerne snart tar av seg silkehanskene. Tekst Pia Jonsson Foto Pressefoto

Du kaller deg Wonder the Boy, men hvem er du egentlig? – Yo. Jeg heter Marcus Røe, og er en 16 år gammel gutt fra Trondheim som lager musikk. Hva betyr artistnavnet ditt? – Har ingen dyp mening, ass. Hadde en kompis fra Cali som kalte meg «Norwegian Wonderboy», også ble det «Wonderboy», men det ble for kleint, så da ble det til slutt «Wonder The Boy». Men shit, 16 år. Hva kan en som ikke har fullført videregående engang om musikk? – At jeg er så ung, tror jeg egentlig gir meg et forsprang. Det gjør at jeg har lengre tid på å utvikle meg og bli god. Har fått høre av mange voksne at jeg klarer å sette ord på følelser de har eller har hatt. Ellers tror jeg ikke det har så mye innvirkning, for å være ærlig.

tirsdag 06. mars 2018

Har du fått noen andre tilbake-­ Kanye West. meldinger? Den mest populære sangen din på – Jeg ble Ukas Urørt i 2016, og Spotify heter «Babygirl» – handler har egentlig bare fått gode tilbake­ den også om deg selv? meldinger på det jeg har gitt ut. Jeg tenker kanskje at grunnen til det – Ja, altså, den handler om meg og er fordi jeg er så ung. Folk er redd mine følelser. Musikken min har for å gi meg noe negativt. Men det blitt mer og mer emo. På et tids­ kommer. punkt sier jeg «I wanna die», tror jeg. Det begynte med at jeg tok en Hvordan vil du at musikken du la- 360 og laget så emo musikk som ger skal bli oppfattet? overhodet mulig. Jeg var ikke så glad lenger, jeg var emo, og da brukte – Tekstene mine handler mest om jeg musikken som en dagbok. meg selv og følelsene mine. Jeg føler at de fleste mennesker går gjennom Hvorfor er tekstene dine på engelsk? mye av de samme tingene, og jo mer personl­ig man er, desto mer treffer – Rett og slett fordi jeg ikke får til å man. lage den musikken jeg vil på norsk. Jeg kan ikke like godt norsk som jeg Har du noen spesielle inspirasjons­- kan engelsk. kilder? Du er fra Trondheim, men du – Jeg lager popmusikk innenfor snakker ikke trondheimsdialekt? sjang­rene hiphop og RnB. Tror nok at jeg henter mest inspirasjon hos de – Nei, altså, opprinnelig er jeg vel artistene jeg hører på, for tiden fra Røros, men jeg har bodd blant hører jeg mest på Frank Ocean og annet i Australia og Amsterdam. Og

litt Oslo, da. Mamma er journalist, så vi har flyttet en del. Man hører mye om hip hop-miljøet i Oslo og Bergen, men hvordan er miljøet i Trondheim? – Ikke for å være cocky, men jeg er en av de første fra Trondheim. Ellers finnes det et lite hiphopmiljø, stort sett bestående av Gerald Ofori, P-Flow og meg selv. Hva bringer fremtiden? – Har ikke noen plan om å bli med i noe label enda, jeg vil jobbe uav­ hengig sammen med managementet mitt. Jeg vil bruke tiden på å lage mer musikk og bygge fanbasen, ellers er det ganske åpent, tenker jeg. Og til slutt – hvordan går det på skolen? – Føkk, dårlig, ass. Stryker i alt. Prioriterer andre ting. Men jeg er ikke helt dum, liker jeg å tenke.

stoff 35


k u lt u r s t o f f

Mye tyder på at det er artist-­ karrieren, og ikke russetiden som kommer til å ta opp fritiden til Halie det siste året hennes på videregående. Tekst Pia Jonsson Foto Pressefoto

Få har kommet så langt på så kort tid som det unge stjerneskuddet Hannah Emilie Grung, bedre kjent under artistnavnet Halie. Mens studenter sitter med nachspillgitaren, sto 17-åringen på en av de største scenene på festivalen By:larm sist torsdag. Det er ikke dårlig prestert fra en artist som spilte sin første konsert i 2017, på bransjefestivalen Vill Vill Vest.

av de ledende managementbyråene i Skandinavia.

Siden den gang har hun spilt på alt fra private arrangementer til fest­ ivalen Where is the Music? i Sverige. Men hun forteller at det største hittil i musikkarrieren hennes var å få spille på talkshowet Skavlan. Det omtaler hun som en sprø og surrealistisk opplevelse.

Det kan høres i tekstene henne som ofte har politiske budskap. Hun kan røpe at hun skrev en sang da Donald Trump vant presidentvalget som handler om at han ikke må føkke opp verden.

– Jeg hadde veldig mange følelser den dagen, det var nervepirrende. Ufattelig mange nye inntrykk. Jeg så for meg at det skulle være helt guddommelig, men det var helt normalt, ikke veldig skummelt, bare veldig gøy. Halie har i løpet av 2017 blitt anerkjent både innenlands og utenlands. I godt selskap med andre unge stjerneskudd, som Aurora og Sigrid, er hun signert til Made, et

36 stoff

Ikke et alter-ego Halie mener det er en forskjell mellom henne som artist og som privatperson. – Halie er modigere, tøffere og ikke redd for å si meningene sine. Men hun er ikke et alter-ego, sier hun.

På tross av at hun begynte å skrive tekster allerede da hun var 13 år gammel, har hun bare gitt ut to låter. For tiden er hun aktuell med singelen «Youth».

rock. Personlig hører hun på musikk som Adele, Panic! at the Disco, Dua Lipa og Willow Smith. Inspirasjonen kommer mest fra underbevisstheten sier hun, men det er kanskje ikke tilfeldig at de to sistnevnte er relativt unge artister, som hun selv.

artist. Den nyinnførte 10 %-fraværsgrensen for videregående skoleelever er noe hun ikke vil tenke på.

På tross av et relativt snevert repertoar, kan hun likevel se frem til flere store spillejobber. Bergenfest og Slottsfjell er blant dem som har vært tidlig ute for å få navnet hennes på toppen av plakaten den kommende festivalsommeren, og skal vi tro anmeldere, venter det bare flere.

Men det største problemet, sier hun, er at når hun spiller på festivaler med 18-årsgrense, får hun ikke se andre konserter, fordi hun ikke er gammel nok til å delta på festivalen.

Kongelig besøk Det er ikke bare musikkbransjen som har latt seg imponere av Halie. Da Kronprinsen var på besøk i Bergen i januar, kom han innom en av øvingene hennes på USF Verftet.

– Youth handler om å stå opp for det du mener, at fortid er fortid, og at man må gå fremover. Og om ungdomskultur og drikkepress. Det må tolkes selv, men det er det jeg har ment, sier hun.

– Jeg visste ikke hvordan jeg skulle snakke med han. Jeg var redd for å være «høyere» enn ham, siden jeg ikke fikk lov å gå ned fra scenen. Men etter hvert forstod jeg at han bare var en helt vanlig, hyggelig person med en viktig tittel.

Halie beskriver musikken sin som pop med innslag av blues, jazz og

En vanskelig ting for Halie, er å balansere videregående med å være

– Den er helt vanvittig irriterende akkurat nå. Jeg har heldigvis en veldig fleksibel skole.

– Det er mange nervepirrende måneder til jeg fyller atten. Det kan hende det er en faktor for karri­ eren min, men jeg håper ikke det. Jeg føler karrieren min fortsatt er veldig ung.

Hanna Emilie Grung er en artist fra Bergen født i 2000. Hun går under artistnavnet Halie og har gitt ut låtene Youth og Echo. Har spilt festivaler som Vill Vill Vest, By:larm og Where is the Music?. I sommer kan du se henne på blant annet Bergenfest og Slottsfjell.

tirsdag 06. mars 2018


Mars 9 MARS

15 mars Mars

Thea & The Wild

Norsk NORSK . RAKK

16 mars

COMET KID SUPP. REVOLT V

SUPP. Sklitakling SKLitakling

23 mars Mars

sunshine SUNSHINE reverberation REVERBeration


fotostoff

HAVANNA Ingvild Mjøen Sausjord (1995) er født og oppvokst i Tromsø. Hun fotograferer med analog fargefilm, og har nylig dokumentert gatelivet i Cubas hovedstad, Havanna. Gjennom klassiske gatescener av gamle amerikanske biler, og dominospillende menn, tegner bildene hennes et romantisk bilde av byen.

38 stoff

tirsdag 06. mars 2018


fotostoff

tirsdag 06. mars 2018

stoff 39


fotostoff

40 stoff

tirsdag 06. mars 2018


fotostoff

tirsdag 06. mars 2018

stoff 41


fotostoff

42 stoff

tirsdag 06. mars 2018


fotostoff

tirsdag 06. mars 2018

stoff 43


k u lt u r s t o f f

44 stoff

tirsdag 06. mars 2018


k u lt u r s t o f f

tirsdag 06. mars 2018

stoff 45


k u lt u r s t o f f

ALBUM: Phoenix - Ti amo Her er jeg litt på etterskudd (lansert 9. juni i fjor), men jeg føler at dette albumet har gått litt i glemmeboka ­ i Norge. Deres egen frase «words of love and broken english», beskriver det franske bandet Phoenix godt. De synger på dårlig engelsk. De synger om kjærlighet. Denne gangen også ispedd litt fransk og italiensk. De har likevel alltid beriket livet mitt med sine grandiose pop-rockete symfonier, helt siden de for alvor slo igjennom med Alphabetical i 2004 (United fra 2000, er selvfølgelig også verdt å sjekke ut). Med Ti Amo gjør de intet mindre enn å toppe kransekaka, med et album så stappet med gode følelser, at det åpenbart er et resultat av tristesse. Bandet har, som et resultat av de turbulente tidene vi lever i, gjenbesøkt sin barndoms grønne dal, sommerferiene i Italia. Det burde du også.

BOK: Neil Gaiman - The Graveyard Book Neil Gaiman har kanskje blitt litt main­ stream, i kjølvannet av at ­ American Gods fikk sin seriedebut. Det er i så fall fortjent, for mannen er et geni. Hans bestselger om den foreldreløse gutten Nobody, som blir oppdratt i en kirkegård av spøkelser, er en av de mest altoppslukende fortellingene jeg har vært borti. Boken, som egentlig er beregnet for barn, er like enkel som den er intrikat. Som alltid, blir historiene til Gaiman en fortelling om fortellinger. Det er, i mine øyne, noe av det mest interessante man kan bruke fritiden sin på.

SERIE: Big Mouth - Netflix Det skulle vært nok Netflix-produserte komedie-tegneserier nå? Etter Bojack, de siste sesongene av Archer og F is for Family? Feil. Big Mouth er faktisk ­veldig bra. Og ekkelt. Det er med a­ ndre ord på tide og atter en gang besøke dine pubertale eventyr, med hormonmonstrene som guide.

ALBUM: Khruangbin - Con Todo El Mundo La meg bare gi dere et album til. Det er fra Texas, men det er rolig som faen. Bandet Khruangbin har laget en plate som er like behagelig som en sommer­ bris gjennom et åpent vindu, som så passerer et helanalogt stereoanlegg og blander seg med lydbølgene før det ­forsiktig treffer øret ditt. Chill.

46 stoff

Tekst Mathias Juell Johnsen Foto Hans Sebastian Haram

GRAFISK ROMAN: Sandman (10 volum) - Neil Gaiman Når vi først er inne på Neil Gaiman, så må jeg også nevne Sandman. Hvis The Graveyard Book er en fortelling om fortellinger, er Sandman en f­ortelling ­ om fortellinger innvevd i f­ortellinger. Jeg liker egentlig ikke fantasy-­ sjangeren, men, på tross av alle gudene, magien og eventyrene, ser jeg ikke på Sandman som fiksjon. Det er ekte. Det er menneskehetens fantasi under lupen, sett gjennom øynene til den fisefine, uendelige Drøm. Morpheus. Prinsen av historier. En tittel jeg syntes Gaiman fortjener selv.

tirsdag 06. mars 2018


k u lt u r s t o f f

bergen

revels Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Neverdahl

Med ti effektive minusgrader i Bergen forrige uke er det bare å ta det kulturhovedstaden har å by på imot med åpne armer. Her kommer en huske­ liste til hvordan du skal klare deg mest mulig innendørs før våren forhåpentligvis snart banker på.

dioet. Siden 2013 har bandets frontfigur (ved siden av bror PÅL/PISH) også vært flittig med lerret og pensel. Hans andre utstilling MOTIVER FRA INN OG UTLAND er klar, og lørdag 10. mars er det utstillingsåpning på Nobel Bopel. Motivene består ofte av sterke farger og (u)kjente scener fra oppveksten i Bergen og omegn. Vel møtt! Mandag 12. mars er det igjen klart for hygge med gjengen i FILMKLUBBEN HUFF. Denne gang er det INLAND EMPIRE som står for tur. Stikk­ ord: David Lynch kanskje mest absurde. Det (gru)gledes!

HEAD. Det blir sjelfull og nevrotisk rock som formsydd til en lørdag i mars. Oppvarming får du av punkerne i BAIA WOLF. Ingen måned uten KROPPEN FOR VOKSNE og TROND-VIGGO! Denne gang har han med seg giardia-forsker og allmennlege SVERRE LITLESKARE for å snakke om MATAL­LERGI OG INTOLERANSE. Er det virkelig slik at tarmene våre tåler mindre enn før? Og er gluten roten til alt ondt? Svar på dette og mer får du på Litteraturhuset tirsdag 20. mars.

Mars er som kjent alle kvinners måned, og i år er intet unntak. Tirsdag 6. mars kommer blant annet MARIT NYBAKK fra KVINNESAKSFOR­ SOFTCORE UNTD. er igjen ute med ENINGEN og GRETE HERLOFSEN nytt ma­te­riale, til stor glede for alle oss tidligere gigs har vært på fra NORSKE KVINNERS SANITETS­ dødelige. Kvartetten som er en herlig FORENING til Bergen Offentlige Bibli­ blant annet roskilde og nobels blanding av folk fra Sushi x Kobe og otek for å diskutere hvorledes det står Verdens­rommet tar med seg sin tredje fredspris til med kvinners rettigheter i «verdens singel SJANSESPILL til Østre tors­ mest likestilte land». Med en president dag 22. mars for deres første kons­ert i junaiten som liker å «grab’em by the pussy» Midtukes skjer det nesten for mye. THERA i hjem­byen siden Vill Vill Vest i fjor. Husk gode og Berlusconi tilbake i den italienske politikken MJAALAND og TEWODROS HAILEMIKAELs sko! er nok foredraget LIKESTILLINGSPOLITIKK I nyeste dokumentarfilm TRE DAGERS FRIHET REVERS? sørgelig aktuelt. har verdenspremiere på Litteraturhuset onsdag Og med det er det påskeferie! Om du skal på 12.mars. Kort fortalt handler den om hvordan hytten, brenne CO2 på vei til Syden eller bare Dagen før dagen tar vi en liten helomvend­ en eldgammel tradisjon for kvinnefrigjøring –­ traske rundt i slapset i Bergen, så ønsker jeg ing for å høre på forfatter GEIR ANGELL Ashenda – i Tigray i Etiopia er blitt springbrett deg lykke til! Og husk for all del å skjenke den ØYGARDEN. Hans nyeste bok ODDYSEVS ÅRE for en ny kvinnefront og frigjøring i midten av sandalkledde snekkeren som ga oss denne friuken er starten på en ny serie ved Bergen Offentlige Afrika. Etter visningen blir det samtale med film­ en aldri så liten hilsen. Amen. Bibliotek: OM MENN OG MASKULINITET. Målet skaperne. er litt flere nyanser vedrørende kjønnsroller og P.S.: Er du fortsatt i byen lørdag 30. mars - dvs. det maskuline. Som om ikke dette var nok, så er det også klart selveste påskeaften - så har ateistene i FILM­ for vårens debutanttripp. Temaet denne gang er KLUBBEN HUFF hverken fri eller lyst til at du Blir det vel mye snakk og lite latter, så tar Norges FAMILIERELASJONER; som skapt for trøbbbel. skal ende opp med dårlig krim denne påsken óg. mest kjente radiotrio, BJARTE, TORE og På Litteraturhuset møtes HELGA HJORT, Regissør MAREN ADE, skaperen bak fjorårets STEINAR, turen til aulaen på NHH for et ellevilt GJERTRUD LANGVA og NORA EIDE til samtale BIFF-suksess, TONI ERDMANN, skapte nemlig POSTKASSESHOW samme kveld. Trenger vel og diskusjon. gode filmer før i tiden også, noe 35mm-eren ALLE ikke å si så mye mer enn det? Eventuelt at det ANDEREN er et prakteksempel på. Stikkord: er SILENT DISCO i kjelleren etterpå. Helaften der Dagen derpå er det klart for love on the dance­ kjærlighet, tiltrekning og smertefulle erkjennelser. altså! floor når dapke-house-legenden OMAR SOUL­ EYMAN tar turen til Garage for en helaftens Martin Hjelle er en nokså normal kis fra Bergen. Så er den store dagen endelig her. Torsdag 8. mars spillekveld! Tidligere gigs har vært på blant annet Han har tidligere vært radiovert i SRiB og del­aktig er KVINNEDAGEN! Gratulerer så mye! Som hvert Roskilde og Nobels Fredspris. Hverken mer eller i diverse studentorganisasjoner. Studerer medisin år blir det paroler på Torgallmenningen og vi i mindre. ved UiB, og er ellers medgründer av Trevare­ Stoff tar turen i samlet flokk. Bli med! fabrikken i Henningsvær. Glad i ut­ veksling og To dager senere er det igjen på Garage det skjer. døde for­fattere. Drømmer om å jobbe på polet. KAKKMADDAFAKKAs AXEMAX aka AXEL Indierockerne i DOBBELTJGENGER tar turen i VINDENES har ikke bare vært produktiv i stu­ forbindelse med sitt andre albumslipp, LIMBO­

«

»

tirsdag 06. mars 2018

stoff 47


Stoff #23  

Aseksualitet er blitt kalt det siste tabuet innenfor seksuell legning - men hvor mye vet vi egentlig om det? En av våre egne journalister ha...

Stoff #23  

Aseksualitet er blitt kalt det siste tabuet innenfor seksuell legning - men hvor mye vet vi egentlig om det? En av våre egne journalister ha...

Advertisement