TRE KULE

Foto: Hakan Foss

Husker du da det var pandemi og vi ikke kunne gjøre det vi ville? Gjør det nå.

Hvem vet når det blir pandemi igjen? Eller om vi går inn i en krig? Jeg prøver ikke å være pessimistisk, men realistisk. Klem de du er glad i. Møt nye folk. Gå på konsert. Gå på Cinemateket. Spis og drikk på de stedene du vil skal være der. Besøk folk. Dra til steder du aldri har vært før. Få stueskifte istedenfor å holde deg hjemme.

Eller gjør mer av det pandemien lærte oss: Reis mer innenlands, vær hygienisk, ta hensyn til medmennesker (og dyr), bli veganer, sett pris på det du har og nøy deg med at du ikke kan gjøre alt du vil, kjed deg (da tvinges kreativiteten frem), få deg en ny hobby, ta vare på helsen din (både fysisk og psykisk. Alle kan bli psykisk syke – dette må bli allmennkunnskap), les bøker, se lmer, gi hunden din mer oppmerksomhet, tross dårlig vær og gå ut hver dag, spis godt, gjør hverdagen din så n som du vil ha den. Lær deg å trives i eget selskap.

Slapp av. Da får du overskudd til andre ting. Engasjer deg. Finn ut hvilket parti du bør stemme på. Jeg vil i alle fall ha et nytt politisk system hvor kvinnene og de fattigste ikke taper. Hvor vi har seks timers arbeidsdag, så vi får mer tid til oss selv og hverandre, og alt vi har lyst til å gjøre. Hva vil du?

Foto: Privat

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.» Torbjørn Egners Kardemommelov fra 1955 er kanskje ikke den dummeste rettesnoren å leve etter. Dessverre ikke alltid like lett i en digital tidsalder. Livet er kanskje blitt litt enklere med internett og mobiltelefon. Men er det blitt bedre?

Jeg har etter hvert 70 innholdsrike år med opplevelser bak meg. Kan ikke skryte av at alt jeg har gjort nødvendigvis var like mye i pakt med samtidens syn på et fornuftig levevis. Men moro har det vært, og jeg ville gjort det igjen.

Gi blanke i karakterjaget. Alt annet enn å sitte på en lesesal med nesen i en bok. Eller dataskjerm, som i dag.

Det er nemlig alt det andre du får nytte av resten av livet. Være aktiv i alle slags organisasjoner. Musikk. Reise verden rundt på billigste måte. Leve et sosialt liv etter innfallsmetoden.

Jeg og min avdøde kjæreste kk over 40 lykkelige år sammen. Valgte bevisst å være barnløse. Men dersom vi hadde hatt unger, hadde de nok ikke fått lov å leve slik som oss. Det er nemlig ikke alltid samsvar mellom liv og lære.

Foto: Irene Ulveseth

Ingenting betyr noe.

Ikke ta livet så seriøst. Til syvende og sist skal vi alle dø, og ingenting betyr noe. Fikk du dårlig karakter på den innleveringen? Samma det. Sa du noe teit på fylla til en du er litt keen på? Drit i det, kanskje de husker deg bedre.

Bruk tiden din med dem som får deg til å le høyt, jobb når du må og slapp av når du kan. Og ta bilder! Når du blar gjennom fotoalbum på gamlehjem, hvilken følelse vil du sitte igjen med? Jeg vil være stolt av alt jeg turte fremfor å angre på alt jeg ikke gjorde. Jeg vil se bilder av meg sammen med venner og familie, antrekk jeg ikke kan tro jeg hadde på meg, mennesker jeg hadde glemt at fantes.

Og når vi først er inne på dette med retrospekt: Jeg husker at jeg ofte følte meg stygg som barn. Men når jeg ser bilder av meg selv som liten, var jeg faktisk veldig søt.

Så når du ser deg selv i speilet og hører strenge stemmer i hodet. Når du er 80 år og tenker på tiden du ikke hadde rynker, tiden du ikke visste noen ting, samtidig som du visste alt. Vedder på at du ikke er like streng som stemmene da.

Vi har på ekte sykt liten tid på denne planeten, og enda mindre tid som ung og fri. Gjør ditt beste, det er alltid godt nok.

Ingenting betyr noe, og ingenting varer evig.