1
2
- slik det var!
1970-1973
3
Utgitt av Egmont Publishing AS, Oslo © Egmont Publishing, 2015 Alle rettigheter forbeholdt Rettighetsbelagte bilder som kreditert. Utgiver har så langt det har latt seg gjøre kontaktet mulige rettighetshavere til bilder og/eller tekster. Skulle noen hevde å inneha rettigheter som ikke er blitt klarert, vil forlaget så godt som mulig rette opp eventuelle misforhold. Ansvarlig redaktør: Anita Tveten Redaktør: Solveig Thime Design og layout: Stein K. Hjelmerud Trykk: Egmont Printing Service ISBN: 978-82-429-5260-8
4
- slik det var!
1970 • 1973
Utvalgt og kommentert innhold fra Norges viktigste ukeblad
5
FORORD Ved utgiver
6
ET HELT BLAD Gjennomgang av nr. 5/1971
8
1970-1973 Samtiden bladene ble laget i
13
FORSIDENE
21
REPORTERNE
25
REPORTASJER I UTVALG Hjemme hos Bjørge Lillelien Norges nye primadonna Åse Kleveland Apollo 13-ferden Rolf bor ved Nordishavet Stammefolk med kvinnen i sentrum Fotball-VM i Mexico 1970 Med kronprinsparet til Australia Hjemme hos fru Erik Tandberg Setesdalsbanen - dampdrevet ungdomsklubb Norsk kvinne i Kenya Wenche Myhre: Slik bor vi Gutta i kruttrøyken Professor Bernard redder et liv Hva vil Elvis gjøre nå? Tom Jones: Jeg vil våkne i min egen seng Takk for mitt liv - intervju med Einar Pedersen
27 31 36 38 40 43 45 48 50 52 55 59 64 66 68 70
LITT OM ALT Kjendissidene
72
NOVELLE Den første week-end
82
ER DET VIRKELIG SANT? Lesernes innsendte historier
85
HELT KONGE Om kongereportasjer 91 Hertugen av Windsor har pengesorger 92 Den første reportasjen om Märtha Louise 94 Charles og Anne - hvem kan de gifte seg med? 98 Da prinsesse Anne ble fru Mark Phillips 101
HÅNDARBEID Oppskrifter fra bladet Heklet lue og hjelm Mønstret herregenser Poncho Vertinneskjørt Strikket barnekåpe
6
104 104 105 106 107 108
POPULÆRE SIDER Pop-sider i utvalg
109
BO ENDA BEDRE Om boligstoffet i Hjemmet Vi bor i blokk Hva gjør vi med soveværelset Morgendagens bolig Gjør det selv Kjøkkenideer Typisk 1970-tall
MOTE!
119 120 122 124 126 128 130
Maxi-mote Hot-pants Vamse-tid Vinn en Pariser-modell Raffe reiseantrekk Skib o hoi - sailor boy!
131 132 134 136 138 140
MAT!
Om matkultur og matstoff Ovnsrett Silderetter Grytemat Egg har vi alltid i huset
NOVELLE Kveldsavgang
142 143 144 145 146
148
DET LESENDE FOLKET Om roman- og novellestoffet
151
GYLLEN HØST Roman av Margit Søderholm
152
OPPRIKTIG TALT Utvalgte brev og svar fra Per Skriver 188
TRO DET ELLER EI Sensasjonelle reportasjer Praktisk bruk av hjemmecomputer Romfeber i Finland Følelsestermostaten La oss drukne hånd i hånd
220 220 222 224 226
VET DE DET? Ukens 20 spørsmål i utvalg
227
NOKSÅ PUSSIG Rare ting fra hist og pist
229
NOVELLE Dolly - krimnovelle
234
TEGNESERIENE Knoll og Tott Fiinbeck Blondie Stilken Flyvertinnen Dennis
193 193 194 196 198 200 202
REKLAME Om trender og reklameforbud Utvalgte annonser
203 204
DRØMMEBILDER Illustratørene i bladet Thore Hansen Jørn Beinkamp Roger Barcilon Yrjö Edelmann Harry Nørstrand Povl Norholt Gerd Miller Inge Drachmann Walter Wyles Sommer
236 236 238 239 240 242 244 246 247 247 248
7
HVORFOR
Forord
Kjenner du noen som samler på ukebladet Hjemmet? Sannsynligvis ikke, og det er det flere grunner til. Bladene er ikke laget for å ta vare på, de skal leses den ene uka og byttes ut med neste nummer
når det kommer, rykende ferskt fra trykkeriet. Noen har selvfølgelig stabler liggende på en utedo eller i et skap på hytta, og slike hauger viser oss hvor lett det er å bli hensatt til gamle dager. Ukeblader er som små tidsreiser. Hva og hvem de handler om, selvsagt, hvordan de er skrevet, trykkvaliteten, typografi, og hele følelsen bringer oss rett tilbake. Noen blader har imidlertid så høy samlerstatus at det utgis samlede årganger, innbundet i vakre holdbare utgaver. Forlaget har for eksempel hatt stor respons på bokserien med Donald Duckårganger fra 1948 og oppover.
Det satte oss på tanken om å gjøre noe lignende med Hjemmet, som har en enda lengre
tradisjon, helt tilbake til 1911. Men: En enslig innbundet årgang av Hjemmet fra 1970-tallet fyller en kvartmeter i bokhylla, og veier godt over 15 kg, så portoutgiftene alene ville vært avskrekkende, og hvem orker vel å sitte med en slik koloss i fanget? Å bla gjennom en hel årgang av Hjemmet er tidkrevende og blir fort kjedelig. Ideen om å gjøre en tilsvarende utgivelse for Hjemmet virket besnærende, men ble forkastet etter nærmere ettertanke.
Løsningen ble å velge ut stoff for leserne. Det viktige er hva man ønsker å få ut av en nostalgisk
samling. Det må være å gjenoppleve, friske opp hukommelsen, sette ting i perspektiv, eller leve seg inn i en periode man ikke selv tok del i.
Vi har bladd og lest, bladd tilbake og sammenlignet, og valgt ut det som er typisk for et
ukeblad, det som har særpreget Hjemmet, og det som belyser tiden slik det var ... Vi ønsker å gi deg som leser et ekstrakt av en periode, sett gjennom Norges viktigste ukeblad.
HVORDAN Å lese en bok er annerledes enn å lese et blad. Derfor har vi gruppert stoffet, så du kan fordype deg i en type stoff av gangen, men vi starter med en gjennomgang av det typiske bladet, hvordan det var satt sammen, og så har vi skrevet en innledning for egen regning om tiden bladene sprang ut av, for å gi innholdet en bakgrunn. De ulike stoffområdene innledes med litt om bladets historie, og enkelte innslag er utstyrt med utfyllende fakta. Det utvalgte stoffet er gjengitt delvis som rene faksimiler, delvis med teksten satt på nytt, for bedre lesbarhet, men i samme slags typografi. Bildene er skannet fra de originale bladene, og gjenspeiler datidens trykkvalitet. Hjemmets reportere har alltid vært gode skribenter, som utviser et språklig overskudd, og de skrev på 1970-tallet gjennomgående mye lengre tekster enn det som er vanlig i dag. En del artikler er derfor forkortet, mens andre tekster får stå som de er for å gjengi tidens spesielle tone. Redaksjonen tar for øvrig forbehold om innholdet i de originale artiklene, siden de er skrevet for over 40 år siden. Oslo, april 2015 Bokredaksjonen takker Lise Hansen, Per Helge Seglsten og Ole Martin Bjørklid for uvurderlig hjelp.
8
Danske Dorte Kortzau (1914-78) var en etterspurt illustratør. Denne tegningen er fra en artikkel i Hjemmet i 1970.
9
Jeg vil bestemme over mitt eget liv!
Åse bor i Artillerigatan på Östermalm, hvor hun leier en møblert to-roms leilighet. Hun regner med å spille i Folkan-revyen til utpå høsten engang.
H
ennes Kongelige Høyhet Prinsesse Christina av Sverige satt på 20. rad. Men det interesserte ikke den ærverdige, gråhårede herren i mørk dress og monokkel. Han stirret. Festet monokkelen bedre i det høyre øye og stirret på ny. Det han stirret på var norsk eksport til Sverige: en rullende brun mave over et sjokk av en rød langbukse, den satt som spyttet på hofter og lår. Alt på den seks fot lange kroppen vrikket og rullet, fra hoftene og brystene i den minimale røde behåen til det lange bølgende håret under den vidbremmede røde hatten. Kanskje lurte den gamle herre på hvordan tekstiler og kroppsdeler kunne holde seg på plass sånn helt i strid med naturlovene? Åse Kleveland danset i åpningsnumme-
10
ret i Kar de Mumma-revyen på Folkan-teatret i Stockholm. Ikke visesangersken med den mørke stemmen og den velklingende gitaren. Men en ny Åse Kleveland som denne gang først og fremst spiller på sitt ytre. Det er oppsiktsvekkende det også, når det endelig vises frem. Stockholms revyrev nummer en, Kar de Mumma, eller Erik Zetterström som han egentlig heter, kapret henne til primadonna i sin nyårsrevy. Det skjedde på anbefaling av Hasse Ekman og delvis av Per Lekang, den talentfulle nordmannen som har tegnet hennes avslørende kostymer, De vet, av den typen som overlater mest til fantasien. Hasse Ekman ga henne instruksjon og koreografi, hun fikk noen tekster som, når På Hötorget i Stockholm. Åse ble født i den svenske hovedstaden, hvor foreldrene bodde da faren studerte. Da Åse var tre, flyttet familien til Arendal. Hun regner Stockholm som sin annen hjemby. Hennes svenske mormor bor der.
Åse Kleveland fortsatte å gå sine egne veier og har ikke skilt på underholdning og finkultur. Hun har vært direktør for Det svenske filminstituttet, kulturminister i Norge, fornøyelsesparkdirektør, kultursjef under OL, direktør for Rikskonsertene og programleder for Grand Prix. I 2014 gjorde hun come back som sanger. Legg forresten merke til at journalisten er dus med den moderne unge damen.
Åse elsker å kjøre bil. – Men det er ikke sant at jeg liker å kjøre fort når er i dårlig humør, sier hun – bilkjøring er den beste avslapning for meg.
sant skal sies ikke er helt på topp, og gjorde sin entre. Men d’herrer visste hva de gjorde. Det ble suksess. Ikke så mye hos kritikerne, som hos publikum. Folk kommer. Kveld etter kveld. I januar var fire forestillinger utsolgt hver uke. Og Åses popularitet har økt. Da jeg møter henne er hun nesten utslitt. De svenske ukebladene har hengt på ringeklokken hele dagen og skal ha intervjuer og «hemma-hos» bilder. – Jeg føler meg pumpet, sier Åse da jeg besøker henne i leiligheten på Artillerigatan. Den hun nettopp har flyttet inn i, og er sliten etter flyttesjauen. Selv om det ikke er så mye hun har med seg. Kledd i sorte langbukser (det er hennes På Folkans scene, hvor hun spiller mot blant andres Sveriges revyess Stig Järrel. Kritikkene har vært velvillige, selv om Åse ikke har fått anledning til å vise hva hun kan. – Jeg har mye å lære om revy ennå, sier hun.
yndlingsplagg. – Fordi jeg trives best i det, sier hun) og sort genser med stort sølvsmykke, sluker hun en sen frokost bestående av te og rundstykker mens jeg intervjuer henne. Hun sier: – I hvert eneste intervju føler jeg at jeg gjentar meg selv. Til slutt blir det vanskelig å finne på noe nytt. – Men journalistene har da funnet ut at det er en romanse mellom deg og Lasse Berghagen, som er med i revyen? – Oppspinn fra ende til annen, sier Åse. – Jeg er ikke forelsket i Lasse, og ikke han i meg. Vi er venner som kolleger flest. Vi har en interesse felles – nemlig raske biler. Jeg har en SAAB sportsmodell med forhjulsdrift, han en svær Mustang Mach I. Vi har trent litt på en isbane utenfor Stockholm, og
11
Typisk 1970-tall?
Fra Hjemmet nr. 3/1970.
Slik ser det ut hos familien Møller. Ingen vil vel finne på å si at denne stuen er «alminnelig»? Bambusgardinene gjør sitt, men den virkelige forskjellen ligger i det udefinerbare, i miljøet. Man får en følelse av at menneskene ER slik som stuen røper.
Radioen i interiørbildet er en Tandberg sølvsuper 75 fra sent 50- tidlig 60-tall. Med 70-tallet kom FM-båndet og stereosendingene for fullt, og norske Tandberg ledet an i utviklingen både teknisk og i design. Her er en Huldra 8 fra 1968 og en Sølvsuper 11 fra 1972.
Foto: Rockheim–Creative Commons
12
RETRO-HEAVEN Fra reportasjen om innredning i Rustadåsen borettslag. Skal du være retro, finner du alle de riktige tingene her: Ikke bare bambusgardiner, men knytteryer, teakstoler, stråtapet, vinballong og – trådhyller! De er satt i produksjon igjen. Men skal du være skikkelig original, skal du gå for rokken – den er nemlig ikke kommet på moten igjen.
HJEMMET HAR ALDRI vært noe moteblad, familiepreg som det har. Men med Alt for Damenes innlemming i bladet i 1967, fikk motestoffet fast plass på 3 sider, redigert av Lita Heiding. Sidene hadde gjerne ett tema for hver gang, som maxi, mini eller sjømannsstil. Foruten denne faste spalten fikk leseren motehjelp gjennom Hjemmets butikk, som solgte rimelige, moderne klær, og i 1972 kunne man bestille sitt personlige motehoroskop i samarbeid med det franske motebladet Marie Claire. Reportasjene i Alt for Damene-seksjonen var trendy, men sjelden avant garde, og det hendte at redaktøren attpåtil unnskyldte hvis plaggene var litt outrerte, som teksten nedenfor viser. Og noen ganger endog med advarsel til mødrene, om ikke å la seg rive med … Et moteoppslag advarer for eksempel om at «gamle lår stiller seg sørgelig hindrende i veien» for hot-pants. Det var for øvrig en advarsel motedronningen Wallis Simpson ikke hørte på. Hun stilte i hot-pants 75 år gammel, kan vi lese i reportasjen fra 1971 (se side 92). Moteoppslagene er preget av blomstrende beskrivelser, skrevet med snert og språkglede!
VIL VI GÅ SLIK? E
ller vil vi ikke? Egentlig spiller det så liten rolle, for når tiden er inne, går vi slik likevel. Og om to år, studerer vi vår Mini med den største skepsis, og sier: har vi virkelig gått slik? Det er utrolig hva øynene og kvinnene venner seg til. Se bare på skoene. For tre år siden var det stiletten og den spissnutete. Hvem vil finne på å bruke det i dag? Alle pikene her på siden er fra Cardin, og vi synes faktisk at de er både pene og elegante, Ikke det? Se to ganger …
Hjemmet 1970-1973
MOTE!
13 Fra Hjemmet nr. 23/1970.
N
avnet skjemmer ingen, hvis man ikke skjemmer navnet selv, sier et godt gammelt ord. Men om det er grunnen til at de gode gamle shorts ikke lenger skal hete shorts, aner vi ikke. – Hvorfor i all verden hot pants? spurte vi uforstående en moteekspert. Blikket var oppgitt. – Shorts er strandshorts og tennisshorts og speidershorts, men hot pants er – hot pants! Sa han. Ja vel. Og fordi de heter hot pants, er de plutselig både moteriktige og – korrekte til alle døgnets tider: til strands, til vanns, til sengs og selskap, til diskotek og shopping. Slå den! Fra morgen til kveld – hot pants!
Hot pants-moten ble haute coutures store pangnummer denne sesongen. Men begeistringen er ikke like stor overalt. De helt unge er imidlertid helt henrykte, og det slumper at de som ikke er fullt så unge også gjerne vil være med på leken. Det er bare dette med “gamle” lår som stiller seg sørgelig i veien. Men hør nå her: Hot pants-moten har uendelig mange muligheter.
Fra Hjemmet nr. 25/1971. Teksten er forkortet.
14
Det var en gang en shorts -
NÅ HETER DE
To sjarmerende, sømflinke representanter for Oslo-mannequinene, Aslaug Øvergaard og Brit Bay, har komponert, klippet og sydd hver sine tre hot-pants-antrekk for sommeren og fremfører dem i frihet her, til inspirasjon for alle medsøstre, og som bevis for hvor flatterende denne moten kan være, og hvor anledningsriktig den også kan være, morgen-middag-kveld!
15
Rubrikkannonsene inneholder gull.
Bakerst i bladet florerte småannonser og reklame for forlagets egne produkter. Tempo introduserte norske lesere for franske og belgiske tegneserier som f.eks. Asterix, Tintin og Lucky Luke. I 1970 gikk Donald Duck & Co opp i pris fra 1,50 til 1,80 med innføringen av MOMS.
16
Produkt med selvtillit. Annonse på baksiden av bladet. Uten noen tekst – bare Solo er Solo.
MODERNE PRODUKTER PÅ SORT BAKGRUNN Vel, kondomer var kanskje ikke så moderne, men å annonsere for prevensjon i et familieblad var det.
17
Fra Hjemmet nr. 7/1970.
18
«Etterstad» fra Nordre Svings debut-album i 1970 Syng med i ukens Blink Hit! Både Bobby Bare og Gram Parsons hadde hits med låta «Streets of Baltimore». Terje Mosnes som oversatte den, var også musikkskribent, bl.a. i Pop-Revyen, men er kanskje mest kjent som jazz-mann.
19
20
Fra Hjemmet nr. 2/1972.
21