Mortepumpen NR 3/2017

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 3/2017 41. Ă…RGANG

Mortepumpen

40 ĂĽr

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Merete Malmberg merete.malmberg@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 75 34 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 05. des. 2017 Stoff må være i redaksjonen 01. nov. 2017 Forside: Varaordfører Bjørg Tysdal Moe, ordfører Christine Sagen Helgø og Per A. Torbjørnsen fra Kommunalutvalget var tilstede under den formelle markeringen av overtakelsen av sykehjemmet.

Foto: Thomas Bore Olsen.

Opplag: 12.800 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører.

Trygghet Mortepumpen møter oss i dette nummer med bilde av tre glade politikere foran et splitter nytt sykehjem – Lervig sykehjem.

Kommunens nye flaggskip innen omsorgssektoren – et hjem som skal inneholde alt som trengs for å ha et trygt og godt liv.

Lervig sykehjem skal romme beboere og ansatte fra tre sykeog aldershjem som skal nedlegges. Gamle og uhensiktsmessige bygg skal byttes med nytt. Året var 2005 sist Stavanger kommune åpnet sitt siste nye sykehjem på Boganes.

I et intervju (side 6) med levekårsjef Eli Karin Fosse forteller hun mer om kommunens tanker om Lervig sykehjem.

Alle vet at en flytteprosess kan være belastende og traumatisk både for gamle og unge. 21. august i år viste NRK en reportasje fra St. Halvardshjemmet i Oslo. Politikerne hadde bestemt at hjemmet skulle avvikles fordi det var gammelt og upraktisk som sykehjem. Beboerne skulle flyttes til andre sykehjem. Repor­ tasjen gav et urovekkende bilde av beboernes reaksjon på flyttingen. Ingen av dem ville flytte fra hjemmet. Det nye og ukjente virket skremmende. De hadde det trygt og godt der de var.

Vi vil tro at noen av de samme reaksjonene og følelsene vil merkes når beboerne fra de tre institusjonene skal over til ­Lervig. Nå gjorde Oslo kommune en stor feil. De lot ikke perso­ nale følge beboerne. Til Lervig kommer både beboere og ansatte som kjenner dem.

En flytteprosess er et teknisk grep. Ting flyttes fra og til. For den personen som flyttes er det ikke like enkelt. Å rives opp fra et sted en har slått rot er traumatisk. Standarden og det fysiske miljø på Lervig sykehjem kan ingen klage på. I planleggingsog flyttefasen må personalet derfor ha god kommunikasjon seg imellom, samarbeide godt og der må være forutsigbarhet. Ny innflytting krever mye praktisk tilrettelegging fra personalets side. Alt blir nytt for dem også. Det viktigste er i midlertid at de nyinnflyttede beboerne tas vare på i størst mulig grad. For å få en optimal opplevelse av trivsel må beboerne ha personalets oppmerksomhet.

Sissel Stenberg, nestleder i Levekårsstyret påpeker i en ­artikkel (side 32) at kommunens tjenester skal være kvalitativt gode, men tjenestene skal også gis med varme hender.

Når beboerne flytter til Lervig sykehjem er det ekstra viktig å bruke de varme hendene som kan gi trygghet i et ukjent landskap. Derfor er det flott at personalet som kjenner beboerne flytter samtidig. Det gir ro i sjelen og en god innflyttingsfase.

Vi ønsker kommunen til lykke med det nye sykehjemmet.

PROFILEN

For Lise Lunde Nilsen er det viktig stadig å være underveis på jakt etter ny kunnskap Tekst: Bente Hildeng Næss

Lise Lunde Nilsen. Foto: Bente Hildeng Næss.

Lise er en travel 74 år gammel kvinne med et sterkt engasjement som med­fører mange forpliktelser og gjøremål. Dette trives hun godt med, og så lenge hun er frisk og rask er hun ikke redd for å påta seg ulike oppgaver for organisasjoner og lag eller mer private aktivi­teter. Det ser ut til at Lise rekker alt, til tross for at hun ikke har bil, hun sykler uansett vær bortsett fra når det en sjelden gang er sne og glatt.

3

Lise vokste opp på Storhaug, nærmere bestemt i Lyder Sagens gate. Her tilbrakte hun barne-og ungdomsårene sine. Hun gikk på Storhaug barneskole og på St. Svithun realskole og gymnas.

I løpet av barndommen fikk hun smaken på fjellturer og ble tidlig medlem av Turistforeningen. Musikken var det andre interessefeltet hun fikk med fra barndommen. Faren var musiker og spilte blant annet klarinett i Stavanger Byorkester, og var en habil jazzmusiker på klarinett og saksofon. Han var opptatt av ulike retninger innen musikken og tok Lise med slik at hun fikk variert erfaring med musikken. Da hun var ni år, tok han henne med på kino der de så «The Glenn Miller Story». Da begynte jazznerven i Lise å dirre. Turistforeningen og turgåing ble en livslang interesse, mens jazzen ble en lidenskap.

Etter gymnas gikk Lise ett år på Studentfagkurset på Stavanger Handelsgymnas. På denne tiden møtte hun Lars Bruland. De hadde mange felles interesser deriblant friluftsliv og musikk og da spesielt jazz. I 1964 giftet de seg og stiftet familie. De fikk to sønner raskt etter hverandre, og hverdagene ble travle. Tanker om videre utdanning ble foreløpig lagt på hyllen. Men Lise var fortsatt aktiv på andre fronter. Både jazz og friluftsliv fortsatte hun å dyrke. På slutten av gymnastiden ble hun og en venninne interessert i kvinnesak. Også her engasjerte hun seg med entusiasme og pågangsmot, noe som fortsatte i alle år. Hun var sågar leder av Stavanger Kvinnesaksforening i en alder av 27 år.

Etter noen år hjemme startet hun som ufaglært vikar i skolen og underviste i engelsk, tysk og norsk på Høyland realskole. Lise forteller at dette ble litt av et paradoks for henne noen år senere da hun gikk inn i Lærerlaget og kjempet mot ufaglært arbeidskraft i skolen. Det var i denne tiden hennes interesse for læreryrket ble vekket. I 1972 begynte hun på Stavanger Lærerhøgskole. Hun hadde akkumulert stor lærelyst, så som 29 årig student opplevde hun svært interessante år. Hun fikk mye støtte og hjelp fra 4

familien med å tilrettelegge arbeidet hjemme, slik at det ble mulig å gjennomføre studiet.

Etter kort tid i skolen ble hennes interesse for begynneropplæring og barns språkutvikling vekket. Da hun ble kjent med erfaringer fra Sverige med «Läsing på talets grund» (LTG), fant hun igjen mange av de tankene hun selv hadde gjort seg om leseopplæringen. Etter en studietur startet hun sammen med en kollega et treårig opplegg med LTG i en bokmålsklasse og senere en nynorskklasse på Mosvoll skole. Arbeidet var så inspirerende at Lise satte i gang med studier igjen.

Denne gangen tok hun norsk grunnfag. Gjennom arbeid og studier blant annet av norsk språkhistorie så Lise på egen dialekt med nye øyne. Hun mener at hennes dialekt ligger nærmere nynorsk enn bokmål. Dette tok hun konsekvensen av og skiftet eget hovedmål. Som nyfrelst nynorsk menneske, gikk hun aktivt inn Rogaland Mållag og Stavanger Mållag der hun også satt i styret.

Etterhvert ble hun med i et større forskningsbasert opplegg ledet av professor Tove Bull der fem klasser i Norge deltok. Det dreide seg om leseopplæring der man aktivt brukte dialekt som utgangspunkt. Gjennom arbeidet og faglige samtaler ble lysten til videre studier igjen vekket. Nå var det norsk mellomfag som var utfordringen.

Igjen gjennomførte hun studiene ved siden av jobb. Jobb og studier inspirerte til videre fordypning i feltet begynnende leseopplæring og språkutvikling og etterhvert utvidet hun kompetansen med en mastergrad. Det har betydd mye for henne at hun har hatt et godt kollegasamarbeid der man gjensidig kunne inspirere hverandre. Det var en spennende tid i skolen. Ideer til utviklingsarbeid kom i større grad fra lærerhold enn tilfellet er nå. Det virket også inspirerende på Lise og de gruppene hun jobbet sammen med.

Kunnskapen sin brukte hun til flere større prosjekter som er blitt godt dokumentert. På Våland skole gjennomførte hun sammen med kollegaer et opplegg der tre bokmålsklasser var med på prosjektet «Haugtussa som barne-

litteratur», et prosjekt som gikk over tre år, og som også ble en introduksjon til nynorskopplæringen. Dette ble svært vellykket, noe hun også fikk «Språkblomen» for. Det er en pris Noregs Mållag deler ut. Lise fikk den for mangeårig inspirerende arbeid med å gjøre nynorsk tilgjengelig og skape interesse og velvilje for språket blant elever, foresatte og kollegaer. Et annet større prosjekt startet med vikingtiden, gikk via landnåmstiden på Island og dansketiden for så å ende opp med Ivar Aasen.

Alt hennes arbeid med språkutvikling førte med seg et engasjement for de nordiske språkene. Hun ivret for at barn skulle kunne lese tekster og se filmer på svensk og dansk uten oversettelser. En skulle også kunne snakke sammen uten å måtte bruke engelsk for å forstå hverandre. Hun har derfor engasjerte seg i foreningen Norden.

I 1990 førte en tragisk ulykke til at Lise ble enke i ung alder. Det var ikke bare en vegg som falt ut av Lises liv da, hele huset begynte å smuldre. Lise forteller at hun ble helt nummen av sorg. Hun og Lars hadde delt så mye av engasjement, friluftsliv, musikk og ikke minst familieliv.

Sammen med de to sønnene kom hun seg videre og så etterhvert noe lys i tunellen. Hun gjenopptok felles aktivitet og begynte å engasjere seg igjen. Hun har nå vært enke i 27 år og lever et meget selvstendig og aktivt liv. Hun reiser blant annet mye. Hun forteller at hun oppdaget at reising var en god medisin mens sorgen var intens.

Ved å reise bort fjernet hun også alt det nære som hele tiden minnet om mannens død. Reising har hun fortsatt med. Hun reiser gjerne alene, med venner eller med grupper på temareiser. I det siste har hun hatt årlige turer til New York, der hun spesielt er på jakt etter gode jazzopplevelser. Hun har en god oversikt over jazzklubbene i New York!

Lise har vært pensjonist i noen år nå, men energi og engasjementet er der fortsatt. Hun er svært aktiv i jazzmiljøet og da spesielt i jazzkafeen «Arkivet» som har arrangementer hver lør-

dag ettermiddag i vår – og høsthalvåret. Hun har med stor glede observert at det er flere unge som nå rekrutterer jazzmiljøet. Det gjør miljøet rikere. Arkivet har nå eksistert i 20 år.

Hun er også aktiv i Turistforeningen. Hun er en av dem som tar «52 hverdagsturer» på alvor og gjennomfører alle turene årlig. I tillegg reiser hun til fjells og går fjellturer. Hun jobber som frivillig både for kammermusikk festivalen, Mai-jazz og Kapittel. I tillegg er hun aktivt med i styrer og foreninger, og hvis hun et øyeblikk er ledig, kommer enten boken eller strikketøyet fram. Hun er blitt en pasjonert «strikker». Til og med på utenlandsturer er hun på jakt etter garn og mønstre.

Dessuten betyr familien mye for Lise. Hun har to sønner med familier ( fem barnebarn og tre oldebarn). De bruker mye tid sammen. Etter at svigerdatteren, Inger, døde i kreft i vinter, hjelper hun til så godt hun kan med de to barnebarna som fremdeles går i barneskolen.

Hun har tatt to store avgjørelser i løpet av det siste halvåret. Hun har byttet ut eneboligen sin med en leilighet i «Hinna pluss» og har kjøpt en el-sykkel. Ett av barnebarna med familie har overtatt huset. Dette er hun svært fornøyd med for på den måten er ikke alle bånd til huset kuttet. Hun er i det hele fornøyd med den nye boligsituasjonen. Alt er bra, passe stort, heis, mange servicetilbud, butikker og restauranter i nærheten, nydelig sykkelvei til sentrum – hva mer kan en ønske seg? Og med el-sykkelen går det så det suser.

Lise har hatt og har fortsatt et aktivt liv og en kan undre seg over energien og «stå-på» holdningen hun har. Selv forklarer hun det med at hun alltid har hatt en «jern-helse» , at hun trives godt med aktivitetene og de menneskene hun møter ( kjekke venner fra mange miljøer) og at det er svært godt å være pensjonist i Norge.

567 5

Lervig sykehjem – moderne sykehjem på historisk grunn Tekst og foto: Vigdis By

Første spadestikk ble tatt av ordføreren for snart to år siden. Nylig var hun tilbake på Lervig sykehjem for å markere Stavanger kommunes overtakelse av bygget.

Om et halvt år flytter beboerne inn i Stavangers mest moderne sykehjem.

Du kan ikke ta feil av den karakteristiske lysegrønne og hvite bygningen i Ryfylkegata 55 i Stavangers østre bydel. Om området er fullt av gammel industrihistorie, er det sjuetasjes sykehjemmet flunkende nytt, moderne og urbant. En gang i tiden smeltet Stavanger Tinfabrikk om fortinnet avfall fra hermetikkindustrien her i område. Det staselige gamle kontoret til tinnfabrikken er vernet og er i dag nærmeste nabo.

Grønnfargen på det gamle kontoret går igjen i gangene på sykehjemmets øverste etasje som en videreføring av det gamle. Men på sykehjemmet er alt nytt. Her vil beboerne nyte godt av det siste innen velferdsteknologi, blant annet.

Urbant sykehjem Lervig er et urbant sykehjem, bynært for at det skal være lett å bruke tilbudene i byen både for beboere, pårørende og ansatte. Det skal også være lett å komme seg dit. Buss nr. 4 stopper rett utenfor. Fra sentrum er det en god spasertur eller en kort sykkeltur til Lervig. Men veien fram til et ferdig bygg har vært lang. Det har vært flere utsettelser av ulike årsaker, men i slutten av juni kunne Stavanger kommune overta bygget fra entreprenøren Skanska som har løst oppdraget innenfor rammen. 23. august ble 6

Boenhetene har fått navn fra nærområdet.

overtakelsen formelt markert på sykehjemmet med ordfører Christine Sagen Helgø i spissen.

Leve HELE LIVET Stavanger kommune har mange innbyggere over 80 år på institusjon, og etter 2020 vil andelen eldre i befolkningen øke raskt. Samtidig blir det mer utfordrende å rekruttere nok helsepersonell til å ta seg av de som bor på institusjon. Stavanger kommunes løsning er en aktiv eldrepolitikk. Eldreomsorgen er lagt om med Leve HELE LIVET; fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester. Flere klarer seg lenger hjemme med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Men for de sykeste er det fortsatt sykehjemsplasser som gjelder. De gamle er blitt eldre, og det har også kommunens sykehjem og aldershjem. Lervig er nødvendig for å erstatte de gamle institusjonene Mosheim, Vålandstunet og St. Petri som legges ned når de er tømt for beboere og ansatte. I prosessen blir også Haugåstunet omgjort til sykehjem med bare korttidsplasser.

Omstilling for alle Innflyttingen i Lervig skal etter planen starte med Mosheim i begynnelsen av januar. Deretter

Utsikt fra 7. etasje Lervig.

følger de to andre. I handlings- og økonomiplanen (HØP) som ble vedtatt før jul i fjor, vedtok politikerne at også Domkirkens sykehjem skal inn i Lervig mens de utvikler et nytt seniorsenter på sin tomt. Men dette skal Stavanger kommune og Domkirkens sykehjem forhandle om først. Lervig sykehjem skal hovedsakelig ha langtidsboende. Vålandstunet og Mosheim sykehjem har i dag bare korttidsplasser. Det gjør det enklere å flytte driften til Lervig. De fleste korttidsoppholdene kan avsluttes og beboerne reise hjem. Bare de som venter på langtidsplass skal flytte med til Lervig. På St. Petri aldershjem skal både ansatte og beboere flytte. Samtidig gjøres de 30 aldershjemsplassene om til sykehjemsplasser.

Stor prosess – Det er en stor prosess å legge ned tre aldersog sykehjem og flytte ansatte og brukere over

i nytt bygg. Ansatte fra tre institusjoner skal samkjøres og felles kultur skal bygges på den nye arbeidsplassen. Det blir en omstilling for både ansatte og brukere, sier levekårsjef Eli Karin Fosse og legger til: – Alle rutiner og prosedyrer må fungere fra dag 1 slik at pasientsikkerheten ivaretas i hele prosessen. Prosjektet som jobber med innflyttingen i Lervig har lagt opp til hyppige møter for å samkjøre prosessen best mulig. Noe av det viktigste i en prosess som dette er informasjon og kommunikasjon. Prosjektgruppa sender derfor et nyhetsbrev til alle involverte ansatte, kalt Lervig-Nytt.

Stort sykehjem Lervig sykehjem blir et av Stavangers største sykehjem, med 123 beboerplasser. Bygget har et nettoareal på 12.330 kvadratmeter fordelt 7

monirom kan fungere som både det og som konsertlokale. Kafeen som ligger sentralt innenfor hovedinngangen kan benyttes av ansatte, pårørende, beboere, naboer og andre som er interessert i å besøke sykehjemmet. I skrivende stund er det ikke bestemt hvem som skal drive kafeen, men det er planer om drift i regi av Stavanger kommune.

Beboerne kan trene på dette apparatet mens de ser utover byen.

på sju etasjer. 1. etasje har parkeringsanlegg med parkeringsplasser for ansatte og besøkende til sykehjemmet. Sykehjemmet skal også ha produksjonskjøkken slik at maten lages på sykehjemmet før den serveres. I tillegg blir det dagsenter, legesenter for fire fastleger, kafé, fysioterapi, sykepleieklinikk (flytter fra Helsehuset Stavanger til Lervig), velværebad, frisør og fotpleie.

– Velferdsteknologi skal være en del av tjenestetilbudet på Lervik. Vi får et topp moderne syke­ signalanlegg og skal etter hvert få på plass annen teknologi som kan støtte brukerne i å være mest mulig selvstendige, trygge og aktive, i tråd med strategien vår, forteller Eli Karin Fosse.

Godt sted å være Lervig sykehjem skal ha både vanlige somatiske sykehjemsplasser og plasser for beboere som har demens. Levealderen øker, det betyr at flere får demenssykdommer. Mange trenger da et tilrettelagt heldøgnstilbud. Brukere med demenssykdom bor i snitt to år i sykehjem. Lervig skal ha både vinterhage og sansehage, og terasser i alle etasjer. Sykehjemmet skal bli et godt sted å være for alle beboere. Utenfor på gateplan er det anlagt en bocciabane. Og et vakkert sere8

Gleder seg til å komme i gang Høsten skal brukes til å få på plass alle møblene, utstyret og det nye signalanlegget. I tillegg skal innflyttingsprosessen planlegges, før Mosheim som første sykehjem flytter inn i Lervig i januar.

Virksomhetsleder og nestleder er ansatt, Eva Vabø og Ragnhild Torkelsen. Begge gleder seg til å ta fatt på oppgaven med å drifte et helt nytt sykehjem. Også levekårssjefen ser fram til å få alt på plass på sykehjemmet.

– Vi gleder oss veldig til å komme i gang med driften av Lervig sykehjem. Det er et fremtidsrettet topp moderne sykehjem, der mye er gjort for å gi det et hjemlig og lunt preg til tross for størrelsen. Den geografiske plasseringen på Storhaug gjør dette til et urbant sykehjem, og den fantastiske utsikten mot Ryfylke kommer til å glede både beboere, pårørende og ansatte hver dag. Her tror jeg alle kommer til å ha det fint, sier Eli Karin Fosse.

Bocciabane.

FEMTITALLET – så stille…

Tekst: Solveig Helland Det jeg husker og fornemmer mest er de dempete lydene, den klare luften, det langsomme tempoet, og følelsen jeg fikk noen ganger, at dersom jeg snakket høyt ville hele byen høre det.

Og jeg husker...

Jeg tror det må ha vært september.

Sola er på vei ned. Husene kaster lange skygger.

Det er stille bortsett fra lyden av fire par føtter som trasker over asfalt og brostein. Far og broren min går foran. Mor og jeg et stykke bak. Vi hører skrittene våre, pusten vår, vi hører en mor som roper ungen sin inn for kvelden, fugler som letter fra et tre i en hage, løv som rasler når vi tråkker på det.

Vi har gått langs Vågen hvor lydene på dagtid kommer fra båter som kjekt blåser i pipa for å varsle sin ankomst, kraner som losser og laster, sjauere, hammerslag, folk som handler fisk og torgvarer. Noen ganger høres lydene av glade gutterop når et skip lastet med kopra ankommer havnen.

Men nå er det stille. Og det er snart kveld.

Vi trasker videre, opp den bratte Klinkenbergbakken. Husene ligger vegg i vegg oppover langs bakken med sine skakke, avskallete grunnmurer, inngangsdør rett fra gata. Det er lys i stuene.

Vi smiler av to gutter som kjemper for å komme seg opp bakken på sykkel. De klamrer seg til styret, står oppreist på sykkelen og tvinger pedalene ned og rundt, ned og rundt mens syklene vingler fra side til side i protest mot å bli tvunget opp en bakke hvor det er tungt nok å gå – og direkte naturstridig å sykle. De puster og peser.

Konkurrerer om hvem som er sterkest, hvem som klarer å sykle helt opp.

I nummer 15 har korgmaker Rød verksted med butikk i kjelleren. Mor og jeg stopper og ser på de

fine arbeidene som er utstilt i vinduet. Flettete korger, dokkesenger, dokkevogner.

Jeg har en slik dokkevogn hjemme, flettet og med trehjul. Slitt. Skruene som holder hjulene på plass har tæret på treet slik at to av hjulene falt av. Men far er en fikser. Et par biter av et lærbelte fungerer nå som stoppskiver mellom skruene og treet, og vogna er så god som ny, nesten. Dukkelise ligger stivt i vogna med plasthode sydd på tøykroppen. Hun har påmalt brunt, bølgete hår og lyseblå øyne som stirrer ingensteder. Rødt og gult teppe over kroppen, mor har strikket det av restegarn.

Snart er vi på toppen av bakken og skal krysse Løkkeveien, eller Lykkeveien, som gata kalles blant stavangerfolk. Jeg kjenner den nydelige duften av stekte pølser fra buå like ved, snur meg mot mor og spør sultent, kan eg få ei pylsa, mor?

Svaret er som forventet, kjærlig, men bestemt.

Du ska få goe mad når me kjeme heim, jentåmi.

Jeg trasker skuffet etter mor opp neste bakke hjemover. Vi bruker ikke penger i utrengsmål.

Vi er snart hjemme.

Vi går ofte denne veien hjem når vi har vært på besøk hos mine besteforeldre på Rennesøy. Vi har reist med Ekspress, denne snodige, lange, slanke båten med store vinduer, gode sitteplasser, og som går raskere enn de andre rutebåtene.

Foran på dekk henger en stor messingbjelle som mannskapet ringer med når båten skal gå fra kai.

Her foran er det også plass til kuer, hester og sauer, som enten er kjøpt av en bonde eller som skal til byen for å slaktes.

Men nå er vi på vei opp Steingata, snart hjemme, til kveldsmaten, den varme senga og to gjennomleste Donald-hefter på nattbordet. Trygt og godt. Og stille.

9

Demens på dagsordenen Tekst og foto: Anne-Grethe Thesen Godal

Når vi i Stavanger vet at antall personer med demenssykdom vil komme til å øke mer enn 10 ganger innen år 2030, er det ikke overraskende at det i juni ble arrangert en Storbykonferanse med demens som hovedtema.

Eldrerådene i de 9 storbyene Bergen, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Tromsø og Trondheim møttes på Hotell Scandic City med Stavanger kommune som vertskap.

Mortepumpen var til stede på deler av konferansen, og sjelden har det vært samlet så mye ekspertise på en og samme dag. Eldrerådene fikk høre om hva som skjer i forskningsverdenen, i spesialisthelsetjenesten (Helse Stavanger), i Nasjonalforeningen for folkehelse i regi av Skipper Worse på Ågesentunet, i kommunehelsetjenesten i Stavanger og interessant nok hva Måltidens Hus tenker om hvordan det kan resonneres rundt faktumet at vi kommer til å bli mange flere som rammes av demenssykdom.

selvstendighet og aktivitet til å få økende problemer med å klare seg alene.

Mennesker med demens trenger ikke bare gode omsorgstjenester og pleie. De trenger også å få hjelp til å leve selvstendig, være trygge når de er ute, gjør ærender eller går tur. Mange kan trenge en hjelpende hånd når det er vanskelig å orientere seg.

Derfor kan alle deler av samfunnet bidra til at flere kan leve best mulig med demens, ikke bare helsesektoren. Vi oppfordrer alle kommuner til å sette i gang arbeid med å bli mer demensvennlige».

Utgangspunktet for å sette demens på dagsordenen Utgangspunktet for at alle gode krefter nå vil satse på et mer menneskeverdig liv for de demente, både for de med lettere demens og de som trenger mye støtte, er regjeringens Demensplan 2020 og Nasjonalforeningen for folkehelse sin kampanje «Et mer demensvennlig samfunn» med midler fra TV-aksjonen 2013. Fra Nasjonalforeningens kampanjedokument kan vi lese:

Forskningen Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) ble opprettet av Helse Vest i 2010. Daglig leder Ingelin Testad fortalte hvordan det nå satses både regionalt, nasjonalt og interna- Ingelin Testad. sjonalt når det gjelder å komme behovene til demente i møte. Hun vektla behovet for forskning for å bli mer målrettet når det gjelder hvordan ressursene skal brukes framover, hva som gir effekt og hvordan vi kan bli mer brukerorienterte.

SESAM driver bl. a Demensskolen på Ågesentunet. Forskning fra USA viser positiv effekt av

«Mennesker med demens kan få en enklere og mer aktiv hverdag hvis vi alle er litt mer oppmerksomme, har litt mer kunnskap og kan bidra litt oftere med en hjelpende hånd.

Felles for mange med demens er at de er fysisk friske når de får en hjernesykdom, slik som f.eks.

Alzheimers sykdom. De går fra en tilværelse med 10

en slik skole (Promoting health in early-stage dementia: evaluation of a 12 week course. Buttner LL). SESAMs forskningsstudie er undervisning for hjemmeboende med demens som forholdsvis nylig har fått diagnose. Undervisningen foregår en dag i uken på dagtid i 12 uker og varer ca. 2 timer hver gang. Skolen gir de demente og deres pårørende kunnskap som gjør hverdagen enklere, ikke minst når det gjelder å forstå den nye situasjonen, og hvordan det går an å snakke til andre om den.

Det er grunn til å anta at skolen også kan medvirke til at den demente kan bo lenger i eget hjem.

Kristin Aas Nordin er ansvarlig for SESAMs kursavdeling.

Hun gjorde nærmere rede for både Demensskolen og kurslederkurset for helsepersonell.

Rek­rutteringen til Demensskolen går gjerne Kristin Aas Nordin. via poliklinikkene på SUS (geriatrisk og alderspsykiatrisk). Deltakere over 65 år må ha konstatert begynnende demens.

Samtykkerklæring er en forutsetning. Samtidig må en nær person være meddeltakende. 59% av deltakerne har ikke hatt tjenester fra kommunen. Skolen og kurspermen er i stadig utvikling takket være tilbakemeldinger fra de demente og deres nære.

Nytt kurslederkurs vil bli satt i gang til høsten.

Overlege og stipendiat Anne Katrine Berg­ land gjorde rede for et annet forskningsprosjekt, ledet av SESAM og finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen: «Antocyaner som forebygAnne Katrine Bergland. ging av demens». Ved tidlig oppdagelse av mild kognitiv svikt stilles det spørsmål med hva antioxidantene i kosttilskuddet MEDOX (fra blåbærskall) kan bety for å senke ut-

viklingen av demens. Studien er godkjent av etisk råd, og det skal i første omgang gjøres en pilotundersøkelse med blindtester.

Spesialisthelsetjenesten Leder ved geriatrisk poliklinikk Siri Ueland gjorde rede for hvordan Helse Stavanger har organisert seg for å kunne diagnostisere og behandle eldre mennesker med en eller annen hjerne- Siri Ueland. sykdom (demens). Det er viktig å understreke at ofte kan en pasient ha flere diagnoser, slik at flere spor må følges. Vi fikk en orientering om hvordan en pasient blir utredet med vekt på «den gode samtalen» med pasienten og gjerne pårørende. I utgangspunktet er det viktig å utelukke diagnoser. Hukommelsessvikt kan ha mange årsaker.

Hvem som tar kontakt hvor kan variere. Spesialisthelsetjenesten har mange henvisningsinstanser. Ofte kan det være spørsmål om en person fortsatt kan kjøre bil, og fastlegen blir henvisende instans. Geriatrisk poliklinikk er det vanligste å henvise til. Samtidig har denne poliklinikken nært samarbeid med alderspsykiatrisk- og nevrologisk poliklinikk. Fra 2011 ble disse poliklinikkene samlokaliserte. Når de trenger hverandres kunnskap og kompetanse, samtaler de med hverandre i det de i dag kaller hukommelsespoliklinikken. Den endelige diagnosen gir ny innsikt både for pasient, pasientens familie og omgangskrets og helsepersonell, og gode tiltak kan bli satt inn.

Kommunehelsetjenesten Koordinator og rådgiver for palliasjon og demens Heidi Nedreskår ga en kort innføring i Stavanger kommunes Demensplan 2017 – 2020 (gjort nærmere rede for i Mortepumpen nr. 4/16). Planen inneholder 31 tiltak med fokus på de dementes mulighet for å delta i samfunnet. En brosjyre er 11

under arbeid «Tidlig oppfølging når du har fått demens». Der vil det komme fram at den demente kan få en koordinator ved det helse- og sosialkontoret de tilhører, og det skal opprettes en tverrHeidi Nedreskår. faglig gruppe. I tillegg skal alle helse- og sosialkontorene ha et «hukommelsesteam». Hjemmebesøk med oppfølging er vanlig og gjerne starten på hvordan den demente kan tenke seg veien videre. Kommunen har et nært samarbeid med «Hverdagsglede» på Ågesentunet.

Overlege Marit E. Ape­ land Alfsvåg fortalte om sykehjemmene i Stavanger sitt arbeid med kvalitetssikring i henhold til pasientsikringsprogrammet «I trygge hender». Siden 85% av beboerne har Marit E. Apeland Alfsvåg. diagnosen demens, er det naturlig at demensomsorgen får en stor del av sykehjemmenes oppmerksomhet. De fleste bor i åpne avdelinger, og sykdommen kan utvikle seg svært forskjellig. Ofte blir den demente redd.

Noen velger da å isolere seg, andre kan bli sinte og noen ganger utagerende. Men også her gjelder det å ha kampanjen «Et mer demensvennlig samfunn» i tankene. Palliasjon/lindring er viktig i hele sykdomsforløpet, ikke bare ved livets slutt. At beboeren ikke klarer å uttrykke seg selv, gir en ekstra stor utfordring når det gjelder hva den demente ellers kan ha av sykdommer. Uro kan ikke føres til bruk av tvang før alt annet er prøvd, og eventuell bruk av tvang skal godkjennes av fylkeslegen. Og når det gjelder pasientrettigheter, handler det også om retten til frisk luft og individuelt tilpasset, skikkelig mat og drikke!

12

Leder v/Slåtthaug syke­­hjem Birte Lamo Kristensen fortalte om ernæringsstrategien 2017 på Slåtthaug sykehjem. Der har de nå et pilotprosjekt for å følge opp de nasjonale retningslinjene fra Birte Lamo Kristensen.

2010. En kartlegging av 54 beboere viste høsten 2015 at 30 (55%) var underernærte! Det kunne konkluderes med at underernæring er en vanlig tilstand blant pasienter i sykehjem, og at underbehandlet underernæring har uønskede konsekvenser og kan i verste fall føre til for tidlig død. Sykehjemmets arbeidsmåte i pilotprosjektet er gjort nærmere rede for i kompendiet Ernæringsstrategi – Slåtthaug sykehjem 2017.

Tanken er at alle ansatte ved alle sykehjemmene skal få opplæring i arbeidsmetodene sykehjemmet nå prøver ut og justerer etter de spennende erfaringene de gjør seg. Nasjonale data viser at gjennomsnittlig kostøre på sykehjem i Stavanger er kr 59 pr. døgn, sammenlignet med f.eks. Kr.sand med kr 167. Her kan dere være rom for økning slik at ernæringsstrategien kan følges opp.

Direktør Turid Eikeland Tjora v/Tasta sykehjem dro fram et eksempel på gleden demente kan ha av et nydelig «restaurantmåltid» (jfr. medieomtalte Renaa-restauranten som kom med den flotte middagen til demensavd.).

Direktør Helge Bergs­ lien, Måltidets Hus vektla den store betydningen kosthold og fysisk aktivitet har med tanke på å sikre seg en god pensjonisttid og alderdom. Alle må ta ansvaret for å leve et Helge Bergslien. aktivt liv med god og næringsrik mat i samvær med andre. Helsevesenet kan ikke løse alle problemer.

Nasjonalforeningen og frivillig innsats Prosjektleder Ingeborg L. Voll v/Skipper Worse Ågesentunet fortalte om Nasjonalforeningen sin satsing for demente og deres pårørende (se innlegg i Mortepumpen nr. 1/17 s. 21). Hun Ingeborg L. Voll. nevnte Demensskolen for hjemmeboende demente (60% bor hjemme) som en av satsingene, det å komme til en «frisk plass» og understreket den store innsatsen de 15-17 frivillige gjør. Og dess bedre kjent denne skolen blir, dess flere ringer selv på 51 58 14 57 og forhører seg om mulighetene for å komme med. Det søkes ikke om plass.

Pårørendedagen med trening og lunsj er hver tirsdag fra kl 10-14. I tillegg arrangeres samtalegruppe for pårørende 1 gang pr. mnd.

Det holdes også et 6 timers kurs for aktivitetsvenner. Alt dette takket være de 100 000 giverne til TV-aksjonen 2013!

Sluttkommentar Eldrerådet i Stavanger hadde laget et imponerende program og fått fram sentrale emner som Eldrerådene kan arbeide videre med. Det er sendt uttalelser til aktuelle departementer og gruppelederne på Stortinget. De lokale politikerne har fått kopi av uttalelsene. Både de demente selv, Eldrerådene, Nasjonalforeningen for folkehelsen, brukerutvalgene i Helse Norge, pårørendeforeningene og alle de frivillige har litt av en oppgave foran seg når det gjelder å følge opp politikerne slik at kampanjen «Et mer demensvennlig samfunn» får effekt.

1234

Demens i hverdagen Eldrerådene i de ni største kommunene samlet i Stavanger 12.-15. juni 2017 viser til «Demensplan 2020».

Forskning viser at med økt levealder og flere eldre i Norge vil antall personer med demens sannsynligvis fordobles de nærmeste 30-40 årene. Dette gir samfunnet store utford­ ringer framover.

Storbykonferansen 2017 velger å fokusere på den tidlige fasen i sykdomsforløpet, og ser nødvendigheten av å: • s tyrke kunnskap og kompetanse hos fast­ leger og andre i den kommunale helse­ tjenesten, for tidlig å kunne kartlegge begynnende demenssymptomer i befolkningen • involvere, informere, veilede og samar­ beide med familie/pårørende om sykdommen tidligst mulig • spre kunnskap ut i samfunnet og alminneliggjøre sykdommen Et mer demensvennlig samfunn er et godt samfunn for alle.

Uttalelsen sendes til: • Helse- og omsorgsdepartementet • Medlemmene i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget • Gruppeledere Stortinget Kopi til: • Gruppeledere politiske partier, kommunene • Statens seniorråd • LOP • Pensjonistforbundet • Andre pensjonistorganisasjoner

13

Mestring av egen hverdag Dette er et innspill til den nye eldrereformen «Leve hele livet».

Befolkningsutviklingen i Norge viser en betydelig økning av antall eldre i årene framover.

Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver. Kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke samtidig som befolkningen eldes.

Framfor å heve terskelen for å få hjelp, må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Brukerne av tjenester må i større grad bli en ressurs i eget liv.

Eldrerådene i de ni største kommunene samlet i Stavanger 12.-15. juni 2017 oppfordrer kommunene til å gjennomføre følgende tiltak: • F orsterke satsingen i kommunen på boligrådgivning og informasjon om lån med tanke på tilpassede boliger for eldre • Bidra til etablering av integrerte boligløs­ ninger for eldre • Sikre at eldres behov vurderes ved fysisk utforming av byrom/byplanlegging

• S ikre velferdsteknologi og opplæring i bruk av digitale verktøy. Dette stiller krav til den enkelte og til kommunen.

• Sikre god og tilgjengelig transport for eldre.

Kommunene må bli høringsinstans ved oppsett av kollektive ruteplaner.

• Fortsette med personlig assistent etter fylte 67 år • Sikre god og rask tilgang på hjelpemidler • Bidra til aktivitet og gode felles møteplasser Uttalelsen sendes til: • Kommunal- og moderniseringsdepartementet • Helse- og omsorgsdepartementet • Medlemmene i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget • Gruppeledere Stortinget Kopi til: • Gruppeledere politiske partier, kommunene • Statens seniorråd • LOP • Pensjonistforbundet • Andre pensjonistorganisasjoner

Pensjonsreformen Evaluering av pensjonsforliket Pensjonsreformen i 2011 fastsatte at reformen skulle evalueres i 2017. Storbykonferansen for eldreråd 2017 kan ikke akseptere en mulig utsettelse av evalueringen, og krever at den gjennomføres som forutsatt i pensjonsforliket, spesielt med henblikk på underreguleringen på 0,75 prosent av pensjonistoppgjøret til enhver tid.

Forhandlingsrett Å ta fra Pensjonistforbundet forhandlingsretten og i stedet innføre drøftinger for regulering av pensjon, har ført til at forbundet har fått liten eller ingen innvirkning på resultatet. Pensjonistene ser dette som brudd på grunnleggende 14

spilleregler i den norske samfunnsmodellen.

Storbykonferansen for eldreråd 2017 krever at Pensjonistforbundet igjen får forhandlingsrett i regulering av folketrygden.

Uttalelsen sendes til: • Arbeids- og sosialdepartementet • Gruppeledere på Stortinget • Statens seniorråd Kopi til: • LOP • Pensjonistforbundet • Andre pensjonistorganisasjoner • Media

Kunstutstilling i Tante Emmas Hus

2. september åpnet en ny kunstutstilling av Kjell M. Søyland i Tante Emmas Hus. Leder i Husstyret i Tante Emmas Hus Hilmar Egeli åpnet utstillingen og det var musikalsk innslag av Dag Øverland.

Festivalutstiller på Skudefestivalen sommeren 2014.

Kjell M. Søyland er født 1966 i Stavanger, er bosatt på Stokka og har Bolig og atelier i Edvard Griegs vei 12 på Stokka i Stavanger.

Kjell M. Søyland er opptatt av lys og skygge­ spillet i naturen, og prøver og formidle dette på en ekte og troverdig måte.

Han har en 4 årig utdannelse i grafisk form­ giving, og har vært heltidskunstner siden 1989.

Han har deltatt på en rekke utstillinger: Flere utstillinger i Klepp Rådhus og Dales Galleri.

Galleri Koll i Stavanger i år 2000, 2003, 2008 og i 2012.

Galleri Saga på Karmøy 2006, hvor 28 malerier ble solgt på 3 timer.

Flere utstillinger hos Sjømannsforeningen under Skudefestivalene.

Galleri Augusta i Kvinesdal høsten 08.

Sommeren 2012 var han gjesteutstiller på Grimdalstunet i Telemark.

Han er ellers fast representert ved Galleri Koll i Stavanger.

Utsmykkninger/offentlige plasseringer: SR- Bank1 Ålgård, Norsk Offshore Design, Randaberg Sjukeheim, Kværner Rosenberg verft, Rog. Psykiatriske sykehus, Kampen kirke i Stavanger, Visund plattformen, Sessvollmoen militærleir, 6 malerier til Snorre B. plattformen, og Universitetssykehuset i Stavanger.

Utstillingen varer til og med 28. oktober. Åpningstider Tante Emmas Hus: mandag – fredag kl. 11.00 – 15.00, lørdag kl. 11.00 – 14.00.

15

Mer fra Ingeborg von der Lippe Konows erindringsbok «Barnedage» JOHANNA VON DER LIPPE I MØTE MED TJØL HANSEN I forrige utgave av «Mortepumpen» stiftet vi bekjentskap med noen av erindringsbildene fra oppveksten i Stavanger som forfatterinnen Ingeborg von der Lippe Konow skildret i boken «Barnedage». Denne gang skal vi følge opp med og se nærmere på Konows fortelling «Mere om lille Johanna», der forfatterinnen vender tilbake til jenten hun fortalte om i historien om «Lille Johanna og stiftelsesgrisen» fra samme bok.

Ingeborgs søster Johanna von der Lippe ble født i Øvre Strandgate 8, 24. april i 1866, men allerede i 1867 da Johanna var ett år gammel, flyttet familien von der Lippe inn i nytt hus i Kongsgata 47 ved Breiavatnet der familien ble boende fram til høsten 1870 da arkitekt von der Lippe flyttet til Bergen med sin familie. Johanna von der Lippe ble siden skoletannlege i Bergen der hun bodde og hadde sitt kontor ved Torgallmenningen, helt sentralt i byen.

I fortellingen «Mer om lille Johanna» får vi høre at Johanna bli god venn med byoriginalen Tjøl Hansen som Ingeborg von der Lippe Konow beskriver som en «løyen liten gammel, vindtørr skomaker som ikke bodde i byen. Han levde ute på landet et steds og kom bare inn til byen iblant for å selge sine sko.»

Ingeborg von der Lippe Konow kaller Tjøl for «Kjøl», slik navnet ble uttalt, og hun forteller at Tjøl ofte gikk innom Josefinestiftelsen, for der ble han alltid tilbudt en kopp kaffe. Deretter sang og danset han for jentene ved institusjonen.

«For lystig og fornøyd det var Tjøl Hansen be16

standig. Han gikk heller ikke rolig og adstadig som et annet menneske; han hoppet. Han hoppet oppover landeveien, og han hoppet nedover landeveien; han hoppet rundt i byens gater, og han hoppet inne i stiftelseshagen. Og én var der som hoppet ved siden av og lo og var henrykt og ikke hadde øynene fra Tjøl Hansen, – og det var lille Johanna.

Første gang de møtte hverandre i stiftelsen, var de straks blitt venner. Det var så naturlig at det slett ikke kunne være annerledes. Den felles lystighet og fornøyde likegladhet førte dem øyeblikkelig sammen. Så delte Tjøl Hansen sin kaffetår med Johanna; han slo på underfatet til henne, mens han selv drakk av koppen. Og i den rødmalte tinen han alltid gikk med, fant han fram – mellom gamle lester [knippe med kornspirer] og en redselsfull kam og andre lignende ting – en bolle eller en kavring, som lille Johanna og han fortærte med største fornøyelse. Å se dem sitte der – lille Johanna med sitt lyse hode, med den klare huden, ansiktets bløte trekk og de lyse, lystige øynene, som ikke vek fra Tjøl Hansen; og den lille innskrumpete skomakeren med det tynne grå håret under den gamle blå skyggeluen, i sin gammeldagse korte, blå trøye og med vadmelsbuksene hengende om de tynne beinene – det var et syn.

Eller når de danset sammen. Ja, egentlig danset de jo slett ikke sammen, men overfor hverandre – slik man danset i eldgamle dager. De hoppet og sprang, de dreide om hverandre og bukket og neiet og fløy og spratt, den gamle skomakeren og den lille lystige ungen. Og alle stiftelsespikene stod rundt om og lo, så de holdt på å få vondt. Ja,

Torget i Stavanger omkring 1890. Det var her Ingeborg von der Lippe rant på kjelke da hun kom i skade for å kjøre på Tjøl Hansen. Ingeborg skriver i sin fortelling at folk klamret seg til husveggene til høyre for å komme opp isholken i skråningen. De to husene er Torget 4 (megler Siqvelands og seinere Svaneapoteket) og øverst Torget 2, der byfogd Halvor Olaus Christensen residerte gjennom størstedelen av 1800-tallet.

Foto: Fra boken «Stavanger 1814-1914».

selv fru Storm, bestyrerinnen, kom til og stod og så på og lo så hun gråt.

[Her gjør forfatterinnen seg skyldig i en minneforskyvning. «Bestyrerinne Storm» er nemlig identisk med Agnes Julie Christensen, datter til Stavangers byfogd Halvor Olaus Christensen i Torvet 2, der også Agnes Julie bodde som nygift med premierløytnant og skolebestyrer Fredrik Einar Storm som drev sin privatskole på Bergeland, ikke langt fra Ingeborg von der Lippes barndomshjem. Bestyrerinne ved Josefinestiftelsen i årene 1865-1870, da Johanna von der Lippe danset med Tjøl Hansen, het Louise Kristine Vold, og hun var født i Bergen i 1834. Det er selvsagt også mulig at forfatterinnen gir bestyrerinnen et fingert navn.]

Videre skriver Ingeborg von der Lippe Konow: «Titt fulgte lille Johanna Tjøl Hansen rundt i byen.

Da hoppet de side om side gjennom gatene. Folk undret seg over at far og mor ville la lille Johanna følge rundt alle steder med den gamle raringen.

Men for det første var gamle Tjøl Hansen kjent for å være en snill gammel mann, skjønt mange trodde han ikke var riktig vel bevart. Og for det andre – ja for det andre var det nesten ikke mulig å holde styr på lille Johanna. Ikke fordi hun ville være umulig eller ulydig – langt fra, hun var det snilleste, føyeligste barn og ville visst ikke gjøre noen imot.

Hun visste bare ikke av det. Hennes lystige natur førte henne, og den fulgte hun. Og traff hun den lille lystige, gamle landskomakeren, så hoppet hun avsted med ham uten et øyeblikk å huske at mor hadde sagt hun ikke måtte gå vekk i dag. Å såre henne ved likefrem å forby dette komiske vennskapet, det ville verken far eller mor.

For, som sagt, Tjøl Hansen var en snill gammel 17

«Bullaløå» på tunet til Bisepladegård der Tjøl Hansen fant seg et fristed med sine «friluftskamerater».

Til venstre ser vi dagens Museumskleiva som kommer ned fra Våland, og vi ser Ladgårdsveien som går nordover mot Breiavatnet og byen. Til høyre ser vi en nyoppført Hetland prestegård. Maleri av Suckow (ikke identifisert) fra 1854. Bullaløå ble revet i 1875 i forbindelse med anlegget av Jæderbanen som lå ferdig til Egersund i 1878.

Foto: Dreyer Bok Stavanger.

mann som ikke gjorde en katt fortred. Og når nå barnet var så glad i ham og hadde slik moro at å være sammen med ham – –. Kostelig var det jo også å se på.»

Men vennskapet mellom den lille og den gamle fikk en brå slutt, foreller Ingeborg von der Lippe Konow. Ingeborg påstår at den triste hendelsen inntraff da Johanna var fem år, men Johanna var født 24. april i 1866 og Tjøl Hansen døde 18. januar i 1868, 69 år gammel.

Tjøl Hansen bodde da i «Byens Sygehus» ved Den kombinerede Indretning, men hadde likevel tatt ut på tur på egen hånd. Han ble funnet død «paa Marken ved Hillevaag», står det i kirkeboken for St. Petri. Johanne var altså ikke mer enn 18

1 ½ år vinteren 1867-1868 da Tjøl døde. Dette betyr nok at det var 6-7-åringen Ingeborg selv som hadde opprettet vennskapsforholdet til Tjøl Hansen, og så velger hun altså å fortelle sin historie i tredje person med søsteren som sitt alter ego.

Ingeborg von der Lippe Konow forteller også at det var Johanna som tok med seg sin kjelke på tur, for hun skulle gjøre et viktig ærend for mor, men hun glemte seg rent ut, for bakkene lå jo der og ventet på å bli tatt i bruk av en liten jente på kjelke. Johanna var for liten under familien von der Lippes opphold i Stavanger, til å gå ærend med kjelke som transportmiddel. Igjen er det nok en selvopplevd historie forfatterinnen gjengir.

Vi får i alle fall høre at det var Johanna som rant så det forslo på husvegger, trapper og i beina på folk som styltet seg på ustøe bein ned bakkene fra Bergeland. Siden det var så iset og glatt føre hadde Johanna tatt av skoene slik at hun fikk bedre feste på sine grove ragger.

«Da hun kom til Torvet, lå hele den lange, brede Torvebakken i en eneste speilglatt holke. Den lå omtrent tom, for folk strevet seg opp og ned langs husene, der det var strødd, og der de kunne støtte seg til veggene. Og lille Johanna var ikke

sen. Dette syntes hun just var en herlig rennebakke. Hun kom seg i en fart på kjelken, og nedover Torvet bar det. Det gikk strykende. Lille Johanna holdt beina opp og lot det stå til.

Men plutselig var det midt på Torvet foran henne en liten mann. Han hoppet og trippet og skrek og visste ikke hvordan han skulle verge seg mot kjelken. Lille Johanna så det og ville forferdet stoppe. Men det var ikke tale om å greie, enda hun striket med raggene alt hun vant. Kjelken fór fram – og like i beina på lille, gamle Tjøl Hansen.

HVEM VAR TJØL HANSEN? Tjøl Hansen var født i Bjerkreim 14. mars 1797.

Hans foreldre var Hans Torgersen Fuglestad (17551816) og Guri Monsdatter Bue (1762-1841). I kirkeboken for Stavanger står det for 25. juni 1795 at Hans Torgersens hustru ble «indleedet» i kirken etter at hun hadde født et barn i Gjesdal sogn i Lye kald tidligere dette året. Dette betyr at Tjøls foreldre må ha vært i Stavanger noen år før Tjøl ble født.

Og dette stemmer om vi konfererer med Stavanger Borgerbok, for der finner vi Hans Torgersen Fuglestad i 1793 da han fikk borgerskap som småhandler etter at han «havde udtjent sin tid som landsskoleholder». I 1801 bodde i alle fall familien Fuglestad i hus nummer 218 i Sølvberggaten, et hus som Hans Torgersen Fuglestad eide fra 1795 til 1801. Huset fikk siden adresse Østervåg 10. Tjøl hadde i 1801 broren Endre på 10 år, selv står han oppført som fireåring, og søsteren Karen var to år.

Tjøl giftet seg i Stavanger domkirke den 16. september i 1819 med Berte Marie Pedersdatter (1798-1830), datter av Peder Johan Jacobsen og Guri Pedersdatter. I 1819 står Tjøl oppført som matros. I 1820 fikk Tjøl og Berte sønnen Hans Tjølsen Fuglestad som i 1842 fikk borgerskskap som skredder i Stavanger. I 1828 fikk Tjøl og Berte sønnen Peter Johan Tjølsen som fikk borgerskap som skreddermester i Stavanger i 1849. Tjøl står da oppført som skomaker.

Tjøl ble gift andre gang med Anne Tonette Atlaksdatter fra Sirdal. De bodde en tid på Ivesdal, på Vi-

kesdal og på Malmheim i Bjerkreim. Tjøl hadde også broren Peder som var født i 1803 og som hadde skipperborgerskap i Stavanger fra 1836. I 1849 står Tjøl oppført med yrkestittelen skomaker.

TJØL HANSEN OG HANS TJØLSEN VED DEN KOMBINEREDE INDRETNING Søker vi i protokollen for innsatte ved Den kombinerede Indretning i Stavanger, finner vi både Tjøl Hansen og sønnen Hans Tjølsen. Først Tjøl. Han ble ved dom av 20. april 1859 plassert i denne institusjonen grunnet «Betlerie», og han sonet sin straff fra 18. juni til 18. august i 1859. Deretter satt han inne fra 4. juni til 3. desember i 1861. Ved folketellingen i 1865 bodde enkemann Tjøl Hansen som tvangslem på Arbeidsanstalten ved Den kombinerede i Stavanger. Fra 31. juli 1866 til 30. januar i 1867 satt han inne for «drukkenskap». Tjøl Hansen døde i 1868, som vi har hørt.

Hans Tjølsen Fuglestad satt på Den kombinerede i 1859 for «drukkenskap», i 1864, 1866, 1867 – og i to korte omganger i 1868 for lediggang og drukkenskap. Hans Tjølsen ble gift i 1843 med den 21 år gamle enken Ane Gurine Svensdatter (født i Stavanger i 1819). Ekteparet bodde i Nedre Klevgate 28 i 1865 og i Øvre Strandgate 17 i 1875. Paret hadde barna Berte Marie (1844), Teodor (1851) som ble kurvmaker, Ane Gurine (1855) og Johan Ludvig (1858) som også ble kurvmaker. Hans Tjølsen og kona var begge trolig døde i 1885.

19

Den lille skomakeren gjorde et høyt hopp og falt overende på tvers over kjelken. Og slik seilte de nedover hele Torvet. Tjøl Hansen spratlet med beina og skrek og hvinte som en gris, og lille Johanna satt med oppspilte øyne, stiv og strunk av forferdelse, mens folk stanset rundt om over hele Torvet og lo så de holdt på å forgå.

Men da de to var nådd nedfor Torvbakken og kjelken endelig stanset, fór de begge opp og til hver sin kant. – Tjøl Hansen jamrende og hoppende, og lille Johanna gråtende og fortvilet. Hun kom hjem uten å ha utrettet sitt ærend for mor, og hele den dagen var hun stille og fortenkt, og der var ingenting av den vante lystigheten i henne.

Lystigheten kom forresten snart igjen. Men med vennskapet med gamle Tjøl Hansen var det forbi. De unngikk hverandre siden og glemte hverandre vel også etterhånden. Skjønt jeg kan ikke tro annet enn at de i begynnelsen må ha savnet hverandre iblant.»

Men Tjøl Hansen døde altså to og et halvt år før familien von der Lippe forlot Stavanger. Og Hansen bodde i byen i mestedelen av den perioden Ingeborg og hennes familie bodde i Kongsgata. Men han har vel vandret forbi hennes barndomshjem så ofte at hun har oppfattet at han bodde en plass sør for byen. «Landeveien» er forresten navnene hun bruker på Kongsgata og Lagårdsveien.

TJØL HANSEN I AVISOMTALE I en beskrivelse av «Høstmarken i Stavanger» fra midten av 1800-tallet, kan vi lese om Tjøl Hansen i Stavanger Avis fra 28. og 29. oktober 1889: «Tjøl Hansen var den lystigste og ubetinget ungdommens yndling. Tjøl var en liten mann med kort, blå rundtrøye, blank hatt – han var en av de siste som holdt ut med ’blank hatt’, korte ben og et uforlignelig pussig-klokt ansikt. Især hadde han noen fuktige plirende øyne, som gjorde ham dobbelt polisk [lur], når han stanset opp for hver han møtte på Lagårdsveien og begynte: ’Ka e du for ein?’, og så kom der gjerne en eller annen vittighet eller et mindre fint ord eller en visestubb – f.eks.: 20

Sorenskiver og proprietær Jacob Lindemann Bull.

Foto: Fra boken «Træk av Hetlands historie.

1814-1914.»

Piger og vin Det er alt her på jorden, Dem vil vi elske og dem vil vi tro: Andre småting, som er her på jorden, Søge alene at gjøre uro.

Men pigerne de smile, når verden den er sur.

Og vinen den florerer, tross allting står i kur.

Tra-la-la-la-la.

Ellers også danset han noen lette trinn og hoppet og sang. Når han kom til byen, bar han gjerne en bunt lester [korn]; men hjemover bar han helst sin rus så godt som det ville seg gjøre, alltid fornøyd så lenge han kunne gå.

Et par eldre damer trippet så forsiktig med løftede skjørt over et sølet stykke på Lagårdsveien, og da de kom på det tørre fortau, sa den ene lettet: ’Å Gud skje lov!’ Straks stemte Tjøl Hansen i:

Både Tjøl Hansen og sønnen Hans tilbrakte lange perioder av sine liv ved Den kombinerede indretning der de var plassert ved Arbeidsanstalten grunnet betleri og drukkenskap. Modellen av institusjonen står på Sjøfartsmuseet. Som vi ser var Den kombinerede plassert like vest for St. Petri kirke som ble oppført i de siste årene Tjøl Hansen levde. Vi ser Arbeidsanstalten («Stalten») til venstre på modellen. Så følger Stavanger sykehus som lå mot Nygaten. Sykehuset henger sammen med Dollhuset («Mentalen»). I midten ligger likhuset der det gamle Hospitalet befant seg.

Lengst til høyre ligger vaktmesterboligen ut mot ­Hospitalsgaten. Foto: GAS

Å gud skje lov for ingenting.

Det har jeg i min lomme.

Man kunne høre ham synge langt ut over Lagårdsveien, når han dinglet hjem; vi visste aldri hvor han bodde eller hvor han holdt seg. Men han hørte til byen og til markedet, og især til Lagårdsveien med sin blanke hatt og sitt alltid glade ansikt.»

Som vi ser stemmer Ingeborg von der Lippe Konows barndomserindringer fortreffelig overens med omtalen av avisartikkelen i «Stavanger Avis». Vi minner om at Ingeborg bare var 10 år da hun forlot Stavanger og at hun var sju og et halvt år da Tjøl døde, så et utmerket minne må hun ha hatt.

TJØL HANSEN SLIK SEILMAKER CHR. HENRIKSEN HUSKET HAM Seilmaker Christian Henriksen beskriver Tjøl Hansen slik i sin bok «Stavanger i svunne dager» fra 1800-tallets Stavanger: «Inn i sjappen [i

Søregaten] stryker en grim, kopparret høy mann.

Det er byens gatesanger, Mathias Langeland [født i Stavanger 25.7-1821 som sønn av skomaker Mathias Jensen Langeland og Olene Sørensdatter]. Han er kommet fra et langt opphold ’der aust» [dvs. ved Straffeanstalten på Akershus festning] som de gjerne sa. Mathias velger viser som han selv har forfattet og komponert melodier til. ’De fleste går i moll’, sier Mathias og blinker med et par øyne i sterke nasjonalfarger. Mathias er lei å komme ut for – især for smågutter, for han tåler ikke spøk.»

[I 1865 står Mathias Langeland oppført som «sjauerarbeider» med bolig i Nedre Klevgate 28 og gift med Guri Helene Pedersdatter Stenberg (født i Lund i 1804 og 17 år eldre enn Mathias).

Vi ser altså at i 1865 bodde både Mathias Langeland og Tjøl Hansen i Nedre Klevgate 28. I 1875 bodde ekteparet Langeland til leie hos steinarbeider Samuel Pigberg Aase i Nedre Klevgate 30. Mathias står da oppført som «viseselger». I 1885 er ikke ekteparet Langeland å finne i folketellingen].

Videre skriver Henriksen: «Der ser vi konsul Kielland komme; han blir hilset av en kar som svinger sin svære blanke hatt nesten i gaten av ærbødighet i det han sier: ’Her treffes sabbane!’

Det er Tjøl Hansen som er Mathias Langelands farligste konkurrent og som har et sprudlende humør, enten han er full eller fastende, alltid rystende på sitt store, vakre med langt, sort hår bevokste hode. Han er ikke bare en av det gamle Stavangers mest populære personligheter, men også, midt i sitt omflakkende liv som reisende ’landskomaker’, en mann med atskillige kunnskaper, en gjenganger etter de gamle som i muntert lag sang stev og rim som de diktet på stående fot.

Hvor full enn Tjøl Hansen var, kom der aldri råhet fra hans munn. Men når han hadde gått inne i byen og drukket en ukes tid eller to og så endelig drog utover Lagårdsveien med sin ’leistesekk’ på ryggen, følte han seg syk og traurig. Ofte kom han ikke lenger enn til ’Bullaløå’, et samlingssted for 21

alle tvilsomme eksistenser. Den lå ved jernbane­ broen. Han måtte da inn til byen igjen for – som han sa – ’å kjøba buster’, og da hette det gjerne. ’Lån meg to sjeling; du få di aldri atte’.»

Avdøde lokalhistoriker Gunnar Wareberg forteller at da Tjøl Hansen en gang møtte Alexander L. Kielland utenfor forfatterens barndomshjem i Olafskleven 2, sa Hansen: «Ja, her mødes sabbane», til Kiellands store fornøyelse. I boken «Stavanger i svunne dager» hevder imidlertid Christian Henriksen at denne kommentaren var myntet på konsul Kielland, og vi gjetter på at denne konsulen må har vært Alexander L. Kiellands farbror grosserer og visekonsul Gabriel Schanche Kielland (1812-1863). Alexander L. Kielland var ikke konsul. Dessuten var ikke forfatteren noen «sabb» i Tjøl Hansens levetid. Forfatternes far, Jens Zetlitz, var konsul, men han var definitivt ingen «sabb». En sabb betyr nemlig «en stor, kraftig og sterk kar».

Ingeborg von der Lippe Konow.

Foto: digitalt museum.

Ingeborg von der Lippe Konow forteller at hun drog med sin familie på tur til Hannasdal der hun fikk leke, og der familien von der Lippe koste seg med medbrakt mat og drikke. I bakgrunnen ser vi St. Petri kirke som Ingeborgs far var arkitekt for. Maleri: Mons Gabriel Monsen, 1881.

22

«BULLALØÅ» JACOB CHRISTIAN LINDEMAN BULL Prokurator Christian Lindeman Bull fikk feste på en tomt av Bispeladegård allerede i 1824 og nytt feste på en større tomt i 1834. Bull eide også Paradiseiendommen på Hetlandshalvøya. I 1836 fikk Bull kjøpe et bruk av Bispeladegård som bl.a. omfattet det gamle tunet på biskopens ladegård ved bunnen av Musékleivå, der løen til Bull fra da av ble kalt «Bullaløå», ifølge Chr. Henriksen «et samlingssted for tvilsomme eksistenser». Men Bull bygde seg også nytt bolighus på eiendommen med adresse Kongsgata 68, et hus han solgte allerede året etter til kapteinløytnant Koch.

Jacob Christian Lindeman Bull var født i Surnadal 4. desember i 1800. Han var sønn av fogd Peter Ludvig Munthe Bull og Dorothea Zeline Lindeman. C.L. Bull tok juridisk eksamen i 1819. Han arbeidet der-

etter en tid på farens kontor, men i 1824 kom han til Stavanger som underrettsprokurator.

Bull ble gift 30. april i 1828 med Henrikke Marie Sundt (1804-1854), datter av kjøpmann Hercules Weyer Sundt og Sibylle Sophie Heldt. Bull var ordfører i Hetland i årene 1846-1850. I 1850 flyttet han til Opsal i Vikedal for å overta sorenskriverembete i Ryfylke. I 1855 giftet han seg der med Laura Brodahl (1812-1857), datter av tollkasserer i Egersund, Isach Peter Brodahl og Maren Arup. Tredje gang ble Bull gift i Vikedal i 1863 med sin svigerinne Maren Petrea Brodahl (1816-1891). Jacob Christian Lindeman Bull døde i sitt embete som sorenskriver i Ryfylke 6. juni i 1883. (Takk til Jan Fredrik Berg for hjelp med biografiske opplysninger om sorenskriver Lindeman Bull.)

Ingeborg von der Lippe var glad i dyr gjennom hele livet. Her er hun fotografert med hest og slede på sitt landsted Leikvoll ved Lofthus i Hardanger. Fotoet er tatt omkring første verdenskrig, på den tiden da hun skrev ned sine erindringer fra barndommen i Stavanger. Foto: Ukjent/Bergen Bibliotek 23

Denne artikkelen var publisert i Nordvesten – Bydelsblad for Madla nr. 6/17. Vi syntes det var en artig og godt skrevet historie som vi gjerne vil at ikke bare «de på Madla» skal få del i.

Vi gjengir den her i Mortepumpen med tillatelse fra forfatteren og Nordvesten.

BEDEHUS

- med historisk sus Det e’ rart med oss mennesker -Me e’ stadigt på leiting itte någen trygge ting å tro på. Någen av oss sjåppe og pusle samen sin egen religion, mens andre tar vare på barnetruå fra den gang de gjekk på syndagsskolen og bedehuset.

TEKST: SVEIN ARILD BERNTSEN

BEDEHUS OG HISTORIE Mange bedehus som blei bygd på 50-60talet, står i dag ensomme og forlatte. Eg huske ennå bedehuså fekk løgne navn på veggene som Ebenezer, Betlehem og Salem. Men disse huså har betydd mye mer for osser enn me’ tror.

I veggene sidde det ennå

24

16 / BRUK TILBUDENE I BYDELEN

historiar fra den gang barnetruå våres blei fydde. I dag ser mange med meg, at dette e’ og ein KULTURARV som blinka av gull.

Nettopp fra ei tid kor det ikkje fantes kulturhus og kulturtilbud i kø som i dag.

TRYGGHED OG DUGNAD På bedhuså samla folk seg.

Dette livet og miljøet blei liksom selve TRYGGHEDEN for mange

av oss. Trygt var det og å ha na’mor hjemma, og trygt var det å bli med farene (fedrene) våres på DUGNAD. Ikkje minst få væra med på dugnad og bygga og støyba opp vårt eget MADLA FORSAMLINGSHUS, ner imod Hafrsfjord.

På denne tidå huske eg at me hadde mer tid te kverandre, og at me såg kverandre.

Ikkje som i dag kor me forsvinne

fra kverandre neri skjermar, reklameflimmer og grabs.

LIVSPULS PÅ BEDEHUSET På bedehuset vårres kunne me oppleva mye spennanes. Her va det livsenergi i rommå. Trygge voksne hender som bar stolar og påsmurte skjever. Her va det barnelatter og sang i trappene.

Her va det og gang rundt julatreet, og her va det servering ittepå med rødsaft og blodappelsiner te svette barnekroppar. Me fekk og se lysbilder fra det stora utlandet.

Flanellografen va reint magiske.

Josef og Maria bevegde seg liksom samen med det littla Jesusbarnet. Plutseligt va me i Getsemane, og plutseligt hang Jesus på korset sammen med røverane.

Det slutta med at englane låg på kne udenfor den tomme gravå.

I tankane våres fløyg me liksom vekk fra bedehuset.

VEKKELSE På denne tidå blei det og vekkelse på mange bedehus rundt omkring. Dette kunne me lesa om i aviså. Me fekk også vekkelsesbesøk på Madla av sangglade

evangelistar. De hadde fornavn som Jon, Geir og Jakob. Dette va folk med gitar og trekkspel, og som sang og ropte høgt med stor innlevelse. Mange av oss Madlafolk neri salen lukte auene mens de omreisande talte te oss. De sa me måtte komma te Himmelen, og at vår Herre kunne tella adle hårstrånå våres. Mange av oss svarte tebage med å roba «AMEN OG HALLELUJA!!». Plutseligt såg me någen store Madlakarar i finaste dressen gå fram og opp te talarstolen. Der stod de med store arbeidsnevar,(karar som me visste kunne kjøra store traktorar og maskiner)Disse karane lukte så auene og pekte oppøve, mens de ropte: «Me må bli frelst!!»

De grein så tårene trilta, mens de fortalte om alt det galna de hadde gjort gjønå livet. Tårene trilta og på oss neri salen - Det va dette som va vekkelse sa de ittepå…

MISJONÆRAR Mange misjonærar kom og på besøg te oss, ska du veda. De hadde med seg mange løgne ting i koffertane sine.

Så som trommer fra Somalia(eller va det Somalia udme’ Sola de meinte?) - og fra Madagaskar (eller va det Madlagaskar de meinte?)Sandroser fra Saharaørkenen, små innsnørte kånesko fra Kina, og halsringar fra langhalsa Afrika-kåner.

Av og te kom det prestar på besøg, som ga oss talgalys som me tente på. Ittepå blei det basar te inntekt for de stakkars samane oppi Finnmark. Kor va Finnmark? og kem va samane? tenkte nå me….

ner i kortå våres for at me hadde vært der.

Sangane me sang den gang hørre eg ennå inni håve. Det viktigaste for oss Madlaungar var å ikkje skulka, og å ver tidligt ude.Eg kjenne ennå farten rundt øyrene der me suse på syklane ner bakkane i kvidskjorta og V-genser.

Før me fekk sleppa inn, så stilte me oss på hovedveien inn te byen. Me visste at Zionbussen (pinsevennar) snart ville komma forbi fuddla av ungar fra Madlatuå og Kvernavigå. Då bussen endeligt kom, så var me svært frekke og udkrøbne.Me kasta steinar på bussen… Koffår? Jo for me visste at me hadde den retta troå på syndagsskolen våres. Tålte ikkje någe som va annerledes, ska du veda.

Ittepå sprang me inn på bedehuset og tenkte ikkje mer på sagen.Kunne dette vera gale.??

Så me satte osser inn på de lange mørke benkane og sang for full hals: «Våg å stå som Daniel!»

SYNDAGSSKOLEN Syndagsskolen blei viktige for oss, kor me fekk stempel og gullstjer-

YNGRES Då me vokste te, så fekk me ungdommane «YNGRES» å gå te’.Her PASS PÅ TRAFIKKEN / 17

25

blei det mer fart i sangane itte at han Sindre Eide med trompeten besøkte oss. Det blei tøffare rytme og mer engelsk tekst. Me ungdommar ville og sleppa ud håret og jentene ville ha miniskjørt. Dette provoserte de voksne, men året ittepå va det fullt godtatt, og ingen sa någe då.

BANNSKAB: Når det gjaldt bannskab, så visste me at det hørte «Vondemaen» te. Flere ungdommar som turde banna ville ikkje gå inn på bedehuset. De ville heller hevna seg udenfor. Så når me som var inne, låg på kne på golvet og ba, så kunne me plutseligst hørra de roba inn i ventilane: «Helvete!

- Helvete! Me rødma og skjemtes 18 / BRUK TILBUDENE I BYDELEN

26

i de nystrikka lusekoftene våres der inne under neonlyset. Någen uger ittepå sko me og ver litt tøffare. -, så då pakte me heller inn bannskaben i : «Hekkan, salikatt og pitlemann.

SALMAR – UDENAT På skolen hadde me mye pugging av salmevers, heilt te gråden tok oss. Men det løsna itte kvert som salmane blei någe trygt inni oss.

I DAG 2017 Nå i dagens samfunn tror eg det e’ få skoleungar som pugge salmevers og 17. mai-sangar.

De kan heller adle tekstane på melodiane på VG-listå udenat..!?

Tror ikkje du og det?

Då ska du og veda at vår gene-

rasjon som sleid med pugging av salmevers den gang, i dag får ein liden bonus i gave: Nemligt at me sleppe å se ner i sanghefter og bøger.

Utroligt nok e’ salmane blitt selve tryggheten for mange av oss-også for meg. For min del så har eg i adle årå sunge salmar som oppvarming for stemmen min, før eg har klatra opp på små og store blues-scener på mine turneer fra Svalbard te Macedonia.

Så igjen vil eg sei: Takk te’han far Hans, som tok osser med te’ bedehus og kjerkå… der salmane fantes.

Me snakkes - hilsen «Fennyen»

Køhlerhuset Tekst: Reidar Frafjord. Foto: Bente Hildeng Næss

Rundt året 1800 hadde Friderich Petersen byg­ get våningshus, vindmølle, kvernhus, brenne­vinsbrenneri, garveri og flere sjøhus i Hillevåg.

I 1813 giftet enken seg med Johan Adam Køh­ ler som ble leder av handelshuset J.A. Køhler & Co. Han kjøpte opp en hel del jord slik at i til­ legg til mølledrift, garveri og brenneri, fikk han også et anseelig gårdsbruk.

Etter Køhlers død i 1830 overtok stesønnen Frederik Petersen firmaet og eiendommen sammen med broren Peter Petersen og halvbroren Johan Mandius Køhler. Dette innledet en ny periode med oppførelse av ny hovedbygning i 1833 og anlegg av verft i 1850-årene. Broren Peter overtok som leder av handelshuset i 1858 og utvidet gårdsarealet slik at gården ble en av de største på Vestlandet, med en besetning på bortimot 100 kyr og 25 hester.

Peter Petersens datter, Frida, ble i 1874 gift med lederen av firmaet Ploug & Sundt, Wilhelm Hansen. Dette ekteskapet medførte at to av byens ledende handelshus ble slått sammen. Paret flyttet inn i hovedhuset hvor selskapeligheten blomstret som aldri før, og hvor vår senere så berømte teppeveverske svevde rundt i ballsalen.

På begynnelsen av 1880–tallet ble den gamle hovedbygningen påbygd slik at den fikk to fulle etasjer. Den nye etasjen som ble oppført, gav bygningen et ruvende og pompøst preg. Men de gode dagene i Hillevåg, og for handelshuset J. A. Køhler & Co, skulle snart ta slutt. Firmaet som hadde basert sin virksomhet på sildehandel og skipsfart, veltet over ende i 1882 da disse bærende søyler i byens økonomiske liv sviktet.

Konkursen var formidabel, og den 5. januar 1883 leverte handelshuset sitt bo til skifteretten. En vesentlig del av dette utgjorde det sta-

selige hovedhuset og et utall av virksomheter.

Utgangen på det hele ble at Stavanger kommune vedtok å kjøpe gården for å sikre seg vannrettighetene til Mosvatnet som da fungerte som byens drikkevann. Eiendommen ble stykket ut i mindre enheter og gikk i oppløsning. Endel av de gamle bygningene ble benyttet til hermetikkproduksjon, andre ble revet.

Hillevåg ble etter hvert et industristed der Køhlerhusets prakt forsvant mellom alle fabrikkene. I 1937 overtok Arbeiderbevegelsen hovedhuset og kalte det Folkets Hus, senere ble det teppelager helt til huset nærmest råtnet på rot.

Slik stod det da Hillevågs-mannen Michael Nygaard satte byggmester Harald Fjeld på jobben med å tilbakeføre huset til fordums prakt.

Nå pynter til og med et av Frida Hansens berømte tepper den staselige trappeoppgangen til 2. etasje. Ballsalen er tatt i bruk til nyttårsball og samlinger i lukket lag. De opprinnelige dørene er restaurert med sine vakre utskjæringer, gipstakene er på plass, og det er også sjablongmaling på veggene. I kjelleren som var fylt med vann, er det blitt bar, boblebad og møterom mellom metertykke murer. Så i dag kan vi leve oss inn i hvordan Petersen-, Køhler-, og Hansen-familiene hadde det i Hillevåg.

27

Hva ville Henrik Ibsen skrevet i dag?

Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal

Vi kan nok en gang få møte Henrik Ibsens tanker, denne gangen dersom vi oppsøker Rogaland teater denne høsten og teaterstykket «En folkefiende». Teateret skriver i programmet at vi kan få oppleve «vårt nasjonale samfunnsmedisinske drama».

For ikke så lenge siden ruslet jeg rundt i Oslos gater, uten mål og mening. Hvorfor ikke besøke Ibsenmuseet? Der hadde jeg aldri vært. Og da fikk jeg møte Ibsens verden og denne merkelige mannen som hadde engasjert seg i det meste.

På midten av 1800-tallet deltok han aktivt i diskusjoner i Thranebevegelsen (den første norske arbeiderbevegelsen med blikket mot hendinger i Europa), han var i den konservative Hollenderkretsen (diskusjonsklubben om sagn og gammel norsk fortellertradisjon med blikket mot det tradisjonelle Norge) og han var påvirket av Skandinavismen med blikket rettet mot behovet for et samarbeid mot den russiske trusselen i øst og den tyske trusselen i sør. Han lot seg påvirke og ble full av paradokser. Det sentrale ble spenningsfeltet mellom enkeltmennesket og maktelitens konvensjoner. Og i en tale i Trondheim spådde han til og med at kvinner og arbeidere ville komme til å bli framtidens adelskap.

Når vi nå kan møte vårt nasjonale samfunnsmedisinske drama «En folkefiende» nok en gang, kan vi med konfliktene i stykket, om vi vil, se paralleller i eget liv og verden omkring oss. Vi har en mulighet til å se framtiden med fortidens øyne. Om vi ikke gjør det, kan vi som Ibsen hevder, stå i fare for å være medskyldige i uretten i det samfunnet vi lever i. Samtidig minner Ibsen oss om at det er menneskelig med mangler og

28

svakheter, og at vi alle har positive og negative egenskaper. Men det er vel neppe en unnskyldning for å la være å reagere på urett?

Et spørsmål kan være om Ibsen ville ha vinklet dramaene sine noe annerledes i dag? Kanskje ville han blant annet kommentert spådommen om at kvinner og arbeidere ville komme til å bli framtidens adelskap. Og I hvert fall måtte han etter 135 år da «En folkefiende» ble skrevet, ha kommentert om det fortsatt er slik at det er vanskelig å stå alene mot overmakten.

En liten fortelling om kirkeinventar Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal

I Solveig Sandviks artikler om hospital og helsevesen i Stavanger ser vi den nære sammenhengen det var i eldre tid mellom kirke og hospital.

Ved 500-årsjubileet for reformasjonen dette året, vil mye bli omtalt på forskjellig vis. Denne gangen kan vi nevne at reformasjonen førte til at kirkene i Stavanger ble røvet for de fleste verdisaker og neglisjert. Det var bare Domkirken som ble rehabilitert, men kun det nødvendigste ble gjort.

Etter hvert ble noen av kirkene bedre ivaretatt. Dagens prekestol i Domkirken ble installert i 1658. Den som var fra 1576, fikk Peterskirken overta. Begge var laget av treskjæreren Andrew Smith. I tillegg fikk Peterskirken en ny altertavle, også den laget av Andrew Smith.

Men hvor ble det nå av disse kunstverkene i den gamle Peterskirken?

I 1814 overtok byens fattigvesen ansvaret for hospitalet, men Peterskirken ville de ikke ha ansvaret for. Stiftelsen som hadde eid både hospital og kirke, søkte Kongen om å få rive kirken. Svaret var at både bygningen og inventaret måtte auksjoneres bort.

På auksjonen i 1815 kjøpte tollkasserer og generalkrigskommisær Peter Nicolai Randulff bl.a. prekestolen og altertavlen (død i Stavanger 2 år senere). Han var gift med Christophora Lucie Hammond som hadde familie på Nordvestlandet. Og siden ingen i Stavanger så

verdien av Andrew Smiths flotte kunstverk, er i dag, i Christophoras del av Norge, prekestolen i Bigset bedehus på Sunnmøre og altertavlen i Hareid kirke. På en slik måte kan Stavanger miste kunstskatter!

29

Leiv Isaksen og «Maktå på Straen» Tekst: Reidar Frafjord

Dette teaterprogrammet fra sesongen 1954-55 var mitt første møte med Leiv Isaksens «Stavangerløier fra 1860 og den tid». En skoleforestilling høsten 1954 for elever ved Kongsgård skole gav meg opplevelser jeg aldri vil glemme: Med Aslaug Tønnesen i rollen som Maktå, Tor Inge Kristiansen som Børe, Henrik Søiland («Hedda» som gikk noen klasser over meg) som Syvrin, Reidun Pedersen som Maren, Gustav Bügelmeyer som Søren Holt, Jenny Rolandsen som jomfru Bertine ­Bertelsen, Gunnar Eide som skipper Pitter Lea og Magne Vestbø som styrmann Theodor Olsen.

90 år er nå gått siden Maktå på Straen hadde urpremiere på Stavanger Teater, dagens Rogaland Teater. Ikke noe annet skuespill har i disse årene preget teaterlivet i vår by som dette stykket. Sammen med de titalls amatøroppsetninger på skoleteatrene, er det dette, Leiv Isaksens første og siste helaftens skuespill, som har hatt flest fremføringer i Stavanger. Det fikk hurtig status som Stavangers egen bykomedie, med en handling og et persongalleri i klassisk folkekomediestil. Isaksen hadde også skrevet alle tekster og melodier til de innlagte visene.

Leiv Isaksen ble født i Stavanger 20. januar 1897 og vokste opp i Peder Klowsgt. 27 på Våland der Stavanger Brandvagt holdt til med hester og brannvogner, og hvor det også var leiligheter for de ansatte. Faren var nemlig overmaskinist i brannvesenet. Moren hadde en fast oppskriftsspalte i avisen Stavangeren og også innlegg i damebladet Urd. Med egne inntekter var hun økonomisk uavhengig.

Leiv Isaksen tok middelskoleeksamen og noen år senere, i 1916, artium ved Kongsgård 30

skole. Allerede fra unge år var han fascinert av scenen. Det var som amatørskuespiller ved Iduns julekomedie under skoleårene på Kongsgård at Isaksens interesse for teater for alvor ble vekket til live. I løpet av gymnastiden fikk han være med i fire forskjellige stykker og gjorde stor lykke. Ellers utfoldet han seg både med papir og blyant, pensel og palett.

Etter artium flyttet Isaksen til Elverum hvor han gikk ett år på lærerskolen. Han fikk etter avlagt eksamen arbeid i byen, en stor vennekrets og ble en aktiv mann i byens foreningsliv.

Han stiftet også en gutteklubb som han brukte mye tid og krefter på, ikke minst på det kunstneriske plan hvor erfaringer fra Iduns scene kom til nytte. Isaksen dramatiserte bl.a. eventyrene Rumlingen, Trollspeilet og Regnbuen, og i tillegg malte han kulisser og dekorasjoner.

Julaften 1917 hadde Leiv Isaksen forlovet

seg med Anne Marie Nessler, f. 11. september 1899 i Haugesund, søsteren til kameraten Wilhelm Nessler. Hun hadde etter utdannelse i Kristiania fått ansettelse ved Stavanger Telegrafstasjon og blitt igjen i byen da han dro østover. Den 30. desember 1919 giftet paret seg i Stavanger Domkirke og skapte sitt eget hjem i Elverum.

Mens de bodde der, fikk ekteparet to piker, Anne Lise, f. 4. november 1920, og Gerd, f. 20. juni 1922. Men midt i det hektiske livet med familie, barn skole, venner og barnekomedier kom en svært ubehagelig beskjed: På grunn av dårlige tider og innskrenkninger ble lærer Leiv Isaksen ved Elverum høyere almenskole; som den sist tilsatte, oppsagt fra stillingen sin. Familien flyttet nå til Arendal hvor Isaksen fra høsten 1925 var ansatt ved middelskolen i byen. Der fikk familien hurtig nye venner, og Leiv ble nok en gang aktiv i ungdoms- og speiderarbeid.

Det var i Arendal at ideen til Maktå på Straen tok form. Datteren, Gerd, husket at Pitters vise ble «urframført» under en båttur med svogeren, Wilhelm Nessler, som ble meget begeistret for den. Foranledningen var Idun Julekomedies 40års jubileum i desember 1926. Isaksen og andre «gamle» idunitter var enige om at en nyskrevet Stavanger-komedie var nettopp det Idun fortjente.

I Aftenbladet 31. desember 1951 forteller tannlege Ola Aanestad at de hadde vært med på et møte i gymnasiesamfunnet for å snakke om dette, men de syntes at de var blitt møtt med liten interesse. På vei hjem fra møtet hadde en av dem sagt: «Me lage et jubileum for oss sjøl». Aanestad hadde da henvendt seg til Isaksen: «Kan ikke du, Leiv, skrive et stykke?»

Leiv Isaksen bare lo av det da. Neste morgen, en søndag, ringte han imidlertid til Aanestad: «Nå har jeg skrevet første akt ferdig!» Det viste seg at han ikke bare hadde første akt, men hele intrigen ferdig. De ringte nå til Gunnar Salvesen, og han ble også oppglødd over det som var utført.

Isaksen dro tilbake til jobben sin i Arendal, men de tre holdt skriftlig kontakt med hverandre, både om selve stykket og den påtenkte forestillingen. Da Maktå var ferdig, sendte Isaksen manuset til rektor Berntsen, som kontrollerte stavangerdialekten og hjalp til med gode uttrykk. Berntsen fikk også lektor Stavnem med, for å få miljøet så riktig som mulig, fortalte Ola Aaanestad. De medvirkende ved urpremieren skulle være veteraner fra Idun skoleteater og daværende skoleelever som «klåar».

I september 1926 kunne familen endelig flytte til Stavanger hvor de fikk bolig i Sverresgt 6 ved Lagårdsveien. Leiv Isaksen skulle tiltre som lærer ved Solvang skole. Men Leiv ble rammet av sykdom nesten med det samme de var kommet til byen. Kona, Anne Marie, var da gravid med det tredje barnet.

Arbeidet med Maktå på Straen gikk likevel sin gang. Stykket skulle spilles på Stavanger Teater, men ettersom dette foreløpig var ute av drift og uoppvarmet, måtte man i begynnelsen starte leseprøvene hjemme hos Leiv. En dag hadde han en stor, sort bandasje over det venstre øret.

«Bare et lite inngrep», var forklaringen de fikk.

Etter en tid fikk man brukbar temperatur i teatret, og prøvene kunne fortsette der. Senere lektor Torleiv Kvalvik hadde vært med som «klåar» i 1927. I programmet 50 år senere skriver han bl.a.: «Han var på prøvene til å begynne med.

Vi som var «klåar» og gikk og drev bak scenen, iført hjelmer av avispapir og med tregevær, merket oss den stillferdige, vennlige mannen – med den svære bandasjen over øret. «De e Isaksen – forfattaren!»

Han kom ut i magasinet til oss der vi sto og ventet på stikkord og de innledende akkorder fra Gustav Sand ved klaveret før vi kunne sette i med sangen om «Ola Musikant» og marsjere inn på scenen i sluttet tropp og med antrukket gevær. «Dere er flinke!» smilte han. Så en dag kom han ikke. Prøvene måtte fortsette uten ham. Vi skjønte vi hadde sett ham for siste gang.»

31

Leiv hadde lenge gått med den sorte bandasjen etter en øremeisling. Etter jul ble han innlagt på St. Franciskus hospital for et nytt inngrep. Dreneringen skulle hindre komplikasjoner i forbindelse med hjernen. Han hadde store smerter og var delvis bevisstløs. Det viste seg at sykdommen var så langt framskreden at den var trengt fra øret inn i hjernen.

Gunnar Salvesen kom til ham flere ganger hver dag, Isaksen ville ha grundig referat fra prøvene i teatret. Han fulgte intenst med og gav stadig utfyllende instruksjoner. Programheftet, duftende av fersk trykksverte ble også kommentert. Og hvordan gikk billettsalget? Til sist var kreftene brukt opp, og han mistet bevisstheten.

Premieredagen opprant den 6. januar 1927 i Stavanger Teater mens Leiv Isaksen lå døende på St. Franciskus hospital. Og dette ble mer enn en vanlig forestilling, med «veteraner» fra Idun» på scenen. Teatret var overfylt av Isaksens mange venner og beundrere og skuespillernes familier og skolekamerater, og ellers «kjommiar» i alle aldre. (siddis var et ukjent begrep i de dager).

Den påfølgende dagen opprant uten at Leiv var kommet til bevissthet, og håpet svant. Avisene kom ut med overstrømmende omtaler.

Aftenbladet skrev bl.a. at 40-års jubileet for Iduns gymnasiast-komedie ble en helt igjennom vellykket kveld, og at stemningen utløstes i rene orkaner av bifall for åpent teppe og ved aktavslutningene. Anmelderen mente det var en Stavanger-begivenhet man opplevde; en ekte, stedegen komedie skrevet av en kjommi og spilt av kjommier, slik at det var både «hjertefryd og ørens-lyst for hver innfødt fra Stra’en til Strømsteinen».

Det hadde strømmet inn blomster på hospitalet hele dagen. Buketter stod i vindusposten, lå spredt utover golvet og utenfor døren. Alt håp var nå ute. Leiv Isaksens far og kone satt ved hans seng da han trakk sitt siste pust om morgenen, den 8. januar.

32

Den 20. januar ville han ha fylt 30 år. Han ble under enestående stor deltakelse stedt til hvile på Lagård gravlund en uke senere. Kapellet der var alt for lite til å romme alle dem som ville følge denne avholdte personen på hans siste ferd.

Men livet måtte gå videre for konen, Anne Marie, og de to småpikene, Anne Lise på 6 år og Gerd på 4 år. Litt over to måneder etter Leiv Isaksens bortgang fikk Anne Marie sitt tredje pikebarn, født den 21. mars 1927. Hun ble døpt Liv. Og, som årene forløp: Anne Marie ble 20 år etter Leiv Isaksens bortgang gift på ny med Sverre A. Balle. Hun døde 16. desember 1968. Anne Lise, gift med Olaf A. Ellingsen, døde 16. september 1964.

Liv, gift med Helge Lunde, døde 11.juli 2011.

Den siste som gikk bort i denne familien, var Gerd, gift med Kåre Alsaker Balle. Hun døde 14. mai i år, 2017; 90 år etter farens død og urpremieren på Maktå på Straen.

Kilder: Rogaland Teater, programmer for Maktå på Straen, 1954-55, 1977 og 1997 Stavanger Aftenblad, 8. og 15. januar 1927, 31. desember 1951 Gerd Isaksen Balle: Leiv Isaksen og Maktå på Straen, Stavanger 1996 Aftenbladets e-aviser, dødsannonser Digitalarkivet

Tur rundt Lysefjorden med buss Tirsdag 25. juli kunne 20 beboere og frivillige fra Stavanger Sanitetsforening bo- og aktivitssenter legge ut på busstur. Haga buss hentet oss på Tjensvoll – første stopp var Bakernes Paradis på Lauvik. Her har Kronengruppen renovert det tidligere feriestedet til bakerlauget i Stavanger.

Forventningene var nok store til serveringen så det var nok en liten nedtur med vafler – selv om det alltid er godt.

Videre gikk turen til Forsand hvor det kom på en lokal guide som var med på hele turen. Han kunne sin lekse og tok oss med på både kjente og ukjente steder rundt i Forsand og Lysefjorden. Første stopp var på Landa gård hvor vi fikk servert en god hjemmelaget suppe og deilig dessert. Turen videre gikk gjennom den «hemmelige» dalen – Øvre Espedal hvor de fremdeles driver med mye jordbruk.

Turens høydepunkt var nok kaffebesøket på Lysefjorden Sjokolade langt inne i bygda Eiane.

Her fikk vi smake 3 forskjellige sjokoladebiter.

Denne fabrikken skal være den eneste som bruker egen gårsmelk i sjokoladefyllet. Preikestolen er også et av symbolene som brukes i sjokoladen.

Alle sortene hadde en symbolikk som var beskrevet i embalasjen, noe alle synes var spesielt og spennende. De fleste som var med på turen hadde med seg flere poser med sjokolade når de kom til bussen. Der var det nok mye kaffemat.

Fra Eiane gikk turen tilbake til Forsand, ferje til Oanes og videre til Tjesvoll. En lang, men kjekk tur var alle enige om.

33

Kvalifiserte og varme hender i omsorgstjenesten Tekst: Sissel Stenberg Nestleder Kommunalstyret for Levekår – Fremskrittspartiet

Foto: Stein Hugo Kjelby

Sissel Stenberg.

Som politikere blir vi utfordret på mange forskjellige måter.

Redaksjonen i Mortepumpen har utfordret representantene i Kommunalstyret for Levekår sitt arbeidsutvalg til å komme med sine bidrag, og nå er turen kommet til meg.

Kommunalstyret for Levekår, oftest omtalt som Levekårstyret, har et stort arbeidsfelt og dekker nærmest alle tjenestene et menneske kommer til å trenge gjennom livet, fra fødsel ved helsestasjonene til eldreomsorgen med alle kategorier av tjenester, både i eget hjem og i institusjoner.

Som politiker er jeg opptatt av at våre innbyggere skal ha valgfrihet og at den enkelte skal få tjenestene man er i behov for når behovet oppstår. Jeg er også veldig opptatt av at tjenestene som gis skal være kvalitativt gode. Derfor holder det ikke bare å snakke om varme hender innen eldreomsorgen. Hendene må være kvalifiserte og varme!

Lervig sykehjem står nå ferdig og er blitt et praktbygg med 123 plasser. Rommene er store og lyse, alle med eget bad, og de aller fleste med flott utsikt. Gangene er utformet slik at de kan møbleres lett og innby til små møteplasser i hverdagen, noe som kan være med å skape et godt miljø for beboerne. Jeg tør påstå at Lervig sykehjem må være det 34

mest moderne sykehjemmet i landet. Det er utstyrt med det nyeste innen velferdsteknologi og andre tekniske systemer. Det er viktig å få testet alt dette ut driftsmessig før beboerne flytter inn. Det handler om sikkerhet for beboerne, men også trygghet for personale som må bli kjent med «det nye huset», slik at de vet at de mestrer alle systemene og derigjennom også gi gode tjenester til beboerne.

Sykehjemmet inneholder alt av tjenester som et moderne sykehjem bør ha, eksempelvis en velferd- og spaavdeling, frisør, fotpleie, sanse­hage og legekontor. Det har eget kjøkken med egen bakerienhet. Og selvfølgelig er det også kafé.

Selv om de fleste av oss gjerne vil bo i sitt eget hjem så lenge som mulig, hvilket også er vår politikk gjennom «LEVE HELE LIVET», føler jeg meg sikker på at beboere på Lervig sykehjem vil komme til å trives.

Lervig sykehjem klargjøres nå for innflytting. Før første beboer kan tas imot, må alle tekniske systemer prøvekjøres og ellers an-

dre rutiner komme på plass. Men så fort dette er innkjørt og det er forsvarlig at huset er innflyttingsklart for beboerne, vil det bli fylt opp. Lervig sykehjem vil erstatte flere av våre eldre og nedslitte sykehjem, nemlig Mosheim, Vålandstunet og St. Petri aldershjem, som alle er i bygningsmessig dårlig forfatning. I planen ligger det også at beboerne på Domkirkens sykehjem skal til Lervig sykehjem. Det er allerede bestemt at Vålandstunet skal rives og at det på tomten skal bygges seniorboliger.

Mosheim har en attraktiv beliggenhet og har fått Nye Gamlingen som nærmeste nabo. Det gir mange muligheter som jeg mener må hensyntas når vi endelig skal bestemme bruken av denne tomten. Tomten til Domkirkens sykehjem skal det også utarbeides planer for og det gir rom til en utvikling som skal bli spennende å følge.

Tjenestene vi yter skal også være forutsigbare. Jeg ser endringen av helse- og omsorgstjenesteloven, som Stortinget vedtok 13. juni 2016, som en del av det. Endringen medfører en plikt for kommunene til å utarbeide kommunal forskrift for tildeling av langtidsplass eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte brukere som er kvalifisert for langtidsplass, men hvor brukeren kan bo hjemme med forsvarlige tjenester inntil plass på sykehjem er ledig.

Stavanger kommune har hatt et godt system for dette over årtier, både når det gjelder føring av ventelister og tildeling av langtidsplasser samt kriterier for langtidsopphold.

Og vi kan være litt stolt av egen kommune

som har banet veien for resten av Norge på dette området.

Forskriften regulerer blant annet fritt valg av sykehjem og ikke minst samboergaranti i § 5 hvor dette kan leses: «Ektefeller, samboere eller registrerte partnere som begge oppfyller vilkårene for langtidsopphold.

Ektefeller, samboere og registrerte partnere som begge oppfyller vilkårene for og har fått tildelt langtidsplass i sykehjem, skal prioriteres til plass i samme sykehjem dersom de begge ønsker det og de individuelle helse- og omsorgsfaglige behovene deres tilsier det, jfr § 4,1, 1. ledd.

Ektefeller, samboere eller registrerte partnere hvor den ene oppfyller vilkårene for langtidsplass, mens den andre ikke oppfyller vilkårene for plass i sykehjem.

Ektefelle, samboer eller registrert partner til pasient som har fått tildelt langtidsplass i sykehjem, skal få tilbud om korttidsplass i pasientens rom eller i sykehjemmets gjesterom dersom de begge ønsker det, pasienten har kort forventet levetid, og det er forsvarlig.»

Gjennom denne forskriften har vi sikret at et sykehjemsbehov ikke skal være årsak til å skille to personer i et parforhold som selv ikke ønsker å bli skilt.

Vår eldreomsorg skal være forsvarlig, omsorgsfull og god, gitt av kvalifisert og varme hender.

35

Hospital og helsevesen i eldre tid Tekst: Solveig Sandvik I forrige nummer av Mortepumpen leste vi del 1 av artikkelen til Solveig Sandvik. Her kommer del 2: Stavanger hadde på 1200-tallet fått et fattighospital med egen kirke og trygg økonomi.

Gjennom århundrene som fulgte, med pestepidemier og mannefall, er der ingen opplysninger om hospitalet, men Solveig Sandvik. det fortsatte vel å fungere som et tilfluktsted for fattigfolk. Først ved et tomtesalg i 1530 nevnes en grenselinje «fra epletreet som sto ved Almissegården».

Så kom reformasjonen i 1536. Kirkene blei renset. Det var ikke lenger noen relikvier å søke helbredelse ved. Klosteret blei nedlagt.

Munkene forsvant. I stedet for biskop kom det en superintendant, en kongelig embetsmann.

Domkirkens bøker og arkiv blei brent og kirkens jordeiendommer blei «lagt under kronen».

Kongen skulle nå styre det meste, men kirkens folk skulle fortsatt ha tilsyn med hospitalet, som «efter 1550 hadde kunnet gjenoppta sin virksomhet, men manglede meget på ordnede sosiale forhold.» Et kongelig kapell på Huseby på Lista, med leieinntekter fra 30 gårder og 2 sager, blei derfor i 1557 overført til hospitalet, som da kanskje fikk landskylden inn både i korn og trevirke Det kunne nok trenges etter så mange år.

Biskop Scavenius fant i 1611 at hospitalet var i forfall og helst fungerte som fattighus, der det «sto meget uskikkelig til» – særlig da det totalt manglet ordensregler. I samarbeid med fogden kom han derfor med et utførlig Fundatz: Hospitalet skulle bare ha 10 lemmer, hvorav 8 36

fattige, «och dersom eblant deres tall schal indtagis nogen som med smitsom siuge er beladen, schall for dennem byggis it serdelis huus fra de andre och tilsciches synderlig røgte och varetegt.» De fattige skulle alle ha like god seng, men det var tillatt å ta med seg seng hjemmefra og bruke den til sin dødsdag.

Etter behov skulle det kjøpes mjøl, gryn, erter, tørket kjøtt, smør og fisk. Fersk fisk for 12 sk i uken. Fikk de for mye sild, måtte den saltes «så ikke Guds gaver bliver udskjent». Flatbrød skulle bakes 2 ganger om året, så rikelig at det holdt for et halvt år. Da leide de bakstekoner og bakstehelle. Men til jul, påske og pinse fikk de stompebrød kjøpt hos bakeren! Øl skulle forstanderen brygge av et pund korn hver måned, både lettøl og noe sterkere mungot. Alle skulle få 1/2 kanne (vel 1 liter) mungot hver søndag, onsdag og fredag. Lettøl de andre dagene og «de som ligger slett ved sengen, skal ha sitt eget fat og kanne». De andre hadde kanskje hver si skei og spiste av samme fat, mens ølbollen blei sendt rundt.

Forstanderen skulle være fri for alle borgerverv og byplikter, bo i et eget hus (flyttet opp fra skolen), ha hospitalets beste seng, fri kost, lov til å spise hjemme, men av og til spise sammen med de fattige «for at påse at de handler sig over Bordet skikkelig og vel». Han skulle forestå driften i ett og alt, føre regnskap og brygge øl hver måned. Lønnen var en tiendedel av hospitalets visse og uvisse inntekter. Familieforhold nevnes ikke.

Rådskvinnen måtte være ærlig og ugift og ikke ha barn. Hun skulle «brygge och bage, vasche och thoe, kaage och rede senger for

forstanderen saa vell som for de andre i hospitalet, desligest malche, røcte och see til Queget, smaat och stort, och werre stedse ude och inde paa de fattigis gaffn. Sin seng skal hun ha i sygestuen og ligge i hospitalets kleder» og ha mat lik de andre. Årslønnen var 5 rdl og 2 par sko. Det må ha vært en uoverkommelig oppgave for ett menneske. Flere ansatte nevnes ikke, bare at det blei leiet hjelp i slåtten og skuronna. Alle som var i stand til det, skulle hjelpe til med gårdsarbeidet. «Queget, smaat och stort» kan ha vært griser og to- tre kyr. En skisse fra 1840 viser en romslig hage, antagelig en kjøkkenhage med kål, kålrabi, erter, bønner og løk, slik folk flest hadde. På Spitalåkrene dyrket de nok bygg, rug eller havre til grøt, flatbrød og øl. Kornet blei dels ført til Stokka mølle, dels til Madla eller Forus. Det hendte at kornet ikke blei modent, for forstanderen klaget iblant over at han måtte kjøpe korn til ølbryggingen – og det trakk penger! Verre var det hvis det gikk meldrøyesopp i kornaksene (svarte, små utvekster som ga forgiftning med kramper og koldbrann. ( Ergotisme – blodsott) Hospitalets årsbudsjett var på ca 200 rdl.

Fra gårdene på Lista, Lyngdal og ellers i VestAgder, fra Sokndal, Jæren, Stjernarøy og Jelsa, kom leieinntekter på vel 65 daler. Men kirkens bondelut forsvant, for tienden skulle nå deles mellom konge, kirke og prest. I stedet kom «tavle­penger» gitt på et brett med lang stang.

Det kunne utgjøre opptil 30-40 dalar i året. I tillegg kom offer, fromme gaver og botspenger, ikke minst når det gjaldt bot i ekteskapssaker.

Fra prekestolene rundt om skulle by-og bygdefolk jevnlig oppfordres til å yte almisse til hospitalet, enten i penger eller i naturalia.

Hospitalkirken/Petrikirken hadde sin egen prest som nå kunne lese bibelen på et språk som folk forsto. Han skulle iblant «predike i sjugestuen» og kom kanskje også med råd og hjelp, for Paven hadde i 1298 tillatt «de lavere geistlige å hjelpe fattige, slægt og venner i

Årelating.

ufarlige indvendige sykdommer» ( Det fortsatte jo prestene med til godt ut på 1800-tallet.)

Lønnen var 10 rdl, som gikk over hospitalets budsjett. Etter reformasjonen var det ikke lenger noen munker som «betjente kirken», men på 1700-tallet angis Gitle Rimestad som kirketjener ved Hospitalkirken. Kanskje det var en fast stilling?

Kirken hadde fått en prekestol i 1578 da Domkirken fikk en ny som var laget i 1576. Men kirken til Magnus Lagabøter blei i 1612 erstattet med en ny kirke med klokketårn! Og da Domkirken i 1660 fikk den store prekestolen laget av Andrew Smith, fikk Hospitalkirken overta prekestolen fra 1576. Samtidig forærte biskop Humble og sogneprest Scavenius kirken en praktfull altertavle laget av A.Smith. En av byens bedrestilte sørget for en kirkeklokke. (Både altertavle og prekestol blei solgt til Hareid kirke i 1815 . Stolen blei seinere flyttet til et bedehus på Hareidlandet).

Det finnes ingen skildringer av livet på Hospitalet, bare referater om kongelige forordninger i 1619, 1625, 1646 og 1687, vesentlig om at Forstanderen «skal have Tilsyn at de som med smitsomme Syger ere beladne, ikke besmitte 37

de andre». Det førte til at Hospitalet i 1637 fikk en større tilbygning «en svær stue, 20 alen lang og 14 alen bred (ca 12 x 8 m) med 4 omfar over bjelkene, samt sperrer og tak, og på nordre side en sval av bindings-verk.» Seinere kom påbud om brenning av de syges klær, bruk av ansiktsmaske, og at brev som kom fra et sted med sykdom skulle «holdes til ilden.»

Kfr 1900-tallets polio-epidemier, da en skulle bruke strykejern på brev til papiret blei brunt).

Hygiene, vask og stell og toalettforhold hører vi ingenting om. Folk vasket seg sjelden, og skittent var det visst overalt. Byen hadde et brønnhus på torget, men til hospitalet hentet de vel vann i skolebekken og hadde vaskeplass ved Breiavatnet. Mose og gras kunne gjøre nytte som toalettpapir, men do hadde de neppe. Det var ikke vanlig. Kanskje en sittestang utendørs?

Men hva med de sengeliggende? Det er mye som det aldri er skrevet noe om!

Til visse tider kom byfogden og sognepresten på inspeksjon. Uregjerlige fattiglemmer måtte iblant irettesettes eller straffes med vann og brød i en uke, enten på hospitalet eller i byens fengsel. Mariakirken var i 1595 blitt til rådhus med 2 fengselsceller i kjelleren.

Apoteket Hygiea, med urtehage i bakgården, var blitt opprettet i Kirkegaten i 1650. Basert på erfaring og enkle legebøker blei det av egne og importerte urter og krydder laget pulver, salver, piller og miksturer, gjerne iblandet noe som skulle ha magisk virkning. Mest populært var teriak med opptil 65 ingredienser, bl.a ormekjøtt og opium. Teriak hjalp mot alt! Apoteket fikk også tillatelse til å selge brennevin som medisin, både til inn- og utvortes bruk. Men mest stolte folk på årelating og lot jevnlig bartskjærere og iglekoner tappe dem både for blod og krefter!

Kongelig påbud i 1687 påla hospitalforstanderen «saa og gjøre sin Flid, at de som have lægelige Syger, kunde blive hjulpne til deris Førlighet igjen.» Det gjaldt vel helst brudd, sår 38

Iglekone.

og skader, men dessverre er der ingen lister som forteller om «bot eller bane», om liggedager, sykdommer og hjelpemidler, bare at Scavenius hadde gitt beskjed om at en gravferd aldri måtte koste mer enn 2 dalar. Legehjelp var der lite av. På 1600 tallet var det stort sett bare 4 leger i Norge: To i Bergen, en i Trondheim og en i Kongsberg. Dessuten flere bartskjærere. Det var stor forskjell på utdannelse og kunnskapsnivå. Bartskjærere hadde 3 års svennetid, 3 års omreisende studier og mesterbrev. Medicus, physicus og doctores hadde studert ved universitet, som tildels lenge holdt fast ved den antikke lære. Ved København Universitet skulle i 1539 to medisinske foreleserne «læse over Avicenna og Rhazes, Hippokrates og Galen, samt Mathematik og Physik. De skulde tillige behandle de Syge ved Hoffet og Universitetet, samt i Staden og Riget og udgive Almanakken». Utover på 15-1600 tallet begynte en så med disseksjon for å finne ut hvordan menneskekroppen egentlig var skapt og hvordan de indre organene virket. Den nye kunnskapen førte snart til opprettelse av kirurgisk-anatomiske teater i mange byer, også i København, og det blei mulig å studere kirurgi.

Stavanger fikk sin første lege i 1681. Det var en trønder, stadschirurg Wesling, som hadde studert og virket både i København og Hamburg.

Etter han kom kirurg og medicus Jan Kempfer

«som udi både ind-og udvendige svagheder og dets kur var erfaren». Bartskjær og kirurg Albert Schreiber kom i 1717.

Prestene var i 1539 blitt pålagt å undervise hjelpekonene, datidens jordmødre: «som skulle leve et gudfryktig liv... da allermest er det Guds gjerning som uddrager Børnene af Moders Liv. Ved problemer skulle hun hjelpe seg ved bønn og kristelige midler. Evt foreta nøddåp av barnet, «så sjelen ikke gikk tapt.» Påbudet blei gjentatt i 1672, men samtidig kom forordningen om legenes plikter og samfunnsansvar.

Legene skulle sørge for at byene blei forsynt med gode og erfarne jordmødre, som de også skulle undervise og eksaminere. Verken leger

eller jordmødre skulle kunne nekte å yte hjelp til fattige uten vederlag.

Folketallet i Stavanger var begynt å stige, men gjennom heile 1600.-tallet vekslet byen mellom opp- og nedgangstider. Pestangrep i 1618 og 1628, epidemier av kopper, tyfus (hovudsott/nervefeber), dysenteri (landfarsott/blodgang) og ergotisme (blodsott) førte sammen med to store bybranner til dyrtid.

Hospitalet holdt lenge sengetallet, men måtte tilslutt nesten halvere kostprisen og «ta inn en mindre.» Hundreåret sluttet med en flekktyfusepidemi med 350 døde i byen og distriktet omkring. Fattigkirkegården i Olavskleiva blei tatt i bruk i 1698.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter får annonsere gratis i Mortepumpen.

39

HØST Nok en sommer er historie og vi ser tilbake på en innholdsrik vår og forsommer. Vi hadde blant annet en veldig flott sommer-dagstur. Med en super sjåfør fra Frafjord Billag, som kunne fortelle oss alt som var verdt å vite, dro vi fra Bergeland Bydelssenter en tidlig formiddag i juni. På grunn av veiarbeidet i Dirdal, fikk vi en ekstratur. Gjengen ble kjørt og guidet gjennom Gloppedalsura, via Sirdal og til Ørneredet, der vi fikk servert nydelig middag. Deretter fikk han oss trygt ned til Lysebotn, en nokså skummel tur syntes enkelte.

Videre ble det båttur til Lauvik, der en like smilende sjåfør, fra samme billag, fikk oss tilbake til «start». Det føltes nesten uvirkelig at solen var hengt opp på himmelen akkurat denne dagen, for både dagene før og etter var relativt utrivelige, rent værmessig. Ellers hadde vi samme hellet på den årlige hage- og hattefesten, som også var full av solskinn, både fra værguder, alle deltakere og ikke minst fra Rita Fotland Bø og gemalen, som stod for underholdningen.

Nå venter en spennende høst med mange endringer for oss på Bergeland Bydelssenter. Etter over 20 år som leder av senteret, takker Astrid Gjuvsland for seg og trer inn i pensjonistenes rekker. Vi ønsker henne lykke til som golfpensjo-

40

nist og håper det blir mange «hole in one». Vi må også takke vår altmuligmann, Odd Nerland, for innsatsen og ikke minst Irene Aase Ølberg, som også er klar for pensjonisttilværelsen. Heldigvis fortsetter Irene med Glasskurs, så vi får se hennes blide åsyn en stund til fremover.

Men vi fortsetter med aktiviteter og kursvirksomhet, som vi har gjort tidligere år. Og vi ønsker hjertelig velkommen til vår nye leder på senteret, Gunn Lisbeth Gaarden! Hun kommer med ny giv og nye ideer. Vi har tro på at dette blir bra!

Ellers skal vi prøve oss på et HØSTMARKED i år. Lørdag 11. november, setter vi opp telt/boder i hagen og inviterer ulike aktører til å presentere sine varer her. Det blir også underholdning for barna og salg av våre egne varer. Velkommen til marked!

Vi ønsker alle, både kjente og ikke minst nye deltakere, velkommen til Bergeland Bydelssenter. Håper dere kan finne en aktivitet som kan friste eller at kaffe- og vaffelduft kan lokke deg inn til oss. Vi minner om at vi også har ulike kulturarrangement på kveldstid, så følg med på kommunen sine nettsider eller på Facebook.

Vi på Bergeland Bydelssenter ønsker alle en god og aktiv høst!

Tasta Historielag presenterer

SMED Toralf Kristiansen Toralf ble født i Tananger den 9. mars 1904, død 2. desember 1994.

Hans far var: Karolius Martinius Kristiansen los i Tananger, født 4. mars 1869, i Gildeskål, død 10. mars 1933, hans far var: Christian Rist Hansen Mårnes, født 11. oktober 1828, død 2. mars 1909, mor: Pernille Dorthea Nilsdatter Nordarnøy, født 30. september 1828, død 4. januar 1911.

Karolius ble enkemann og giftet seg for annen gang i 1903 med Anna Andrine Myklebust, født 9. mars 1873, død 10. oktober 1956, datter av: Tore Andreassen, født: 20. januar 1839 på Myklebust, gardbruker på Myklebust og Elen Serine Rasmusdotter, født: 4. desember 1848 på Søre Kolnes.

De fikk hele 9 barn hvorav Toralf var den førstefødte.

Gift med Marie Jakobine Engedal født 5. august 1908, St. Johannes.

Foreldre: Lars Olsen Engendal født 16. februar 1883 i Bergen, og Cecilie Nilsdatter født 12.august 1876, døpt i Frue, (Hetlandskirken).

Marie Jakobine vokste opp på Høie, hun døde den 12. november 1991.

Toralf og Marie giftet seg 23. april 1933.

De fikk 4 barn; Kåre født: Magne født: Astrid født: Solveig født:

2. februar 1934 20. juni 1936 23. september 1938 8. september 1943

død: 7. januar 2014 død: 18. november 2014

Toralf var eldste barn av Anna og Karolius og hadde da allerede 3 halvsøsken, den eldste døde bare 16 år gammel, men de to andre, Bertha og Karl vokste opp sammen med Toralf og 8 andre søsken.

Toralfs far, Karolius hadde altså 12 direkte etterkommere, de 3 første med Ragnhild Asbjørnsdatter.

Tidlig i livet viste Toralf tydelige tegn på at hans store interesse og anlegg gikk i teknisk retning og det preget ikke bare hans yrkesvalg og liv, men

også de fire barna han fikk sammen med sin kone Marie Jakobine.

Toralf, fikk oppleve to verdenskriger, depresjonen på 20 – 30 tallet og en teknisk utvikling som verden aldri hadde sett maken til, med utrolige oppfinnelser som fly, radio, televisjon, og en stormende utvikling i datateknologien de seneste årene av sitt liv. Alt dette tok Toralf levende del i, samtidig som han diskuterte hvordan dette virket inn på vanlige folks liv. Hans samfunns engasjement ble tydelige under de 41

mange diskusjoner rundt middagsbordet hjemme. Synspunktene han og Marie la for dagen etterlot tydelige spor også i deres barns holdninger og atferd.

I sitt nesten 91 års liv opplevde Toralf å komme helskinnet gjennom de harde 20 – 30 årene, opplevde to verdenskriger, fostret fire barn og til sist selge sin bedrift til sin nest eldste sønn Magne, som drev og utviklet virksomheten videre. Toralf arbeidet deltid hos Magne til han ble 84 år. Da fikk han et lett hjerteinfarkt og bestemte å ta det med ro en stund før han gikk tilbake til arbeidet. Før dette skjedde fikk Marie hjerneblødning og Toralf bestemte seg for å bli hjemme for å støtte henne, i stedet for å begynne å arbeide hos Magne igjen. Marie kjempet seg tilbake til livet, feiret sin 80 årsdag og levde til hun ble 83 år. Toralf tilbrakte sine siste 9 måneder på Sparekassens Aldershjem på Storhaug der han døde 2. desember 1994.

42

Barn og ungdomstiden Toralf var bare 10 år da første verdenskrig brøt ut.

Depresjonen som fulgte i 20 – 30 årene var merkbar for alle, også i Tananger. Alle fikk føle knapphet og livsnødvendigheten som både krig og nedgangstid førte med seg. På landsbasis var det 24 % ledighet, men Stavanger distriktet var aller verst rammet, her var det hele 28,4 % ledighet.

Toralf lærte derfor tidlig å slite for føden, blant annet jobbet han som ganske ung med å salte sild, en kald og tung, jobb vinterstid. Bare 15 år gammen tok han ut patent på «anordning for trinnvis omstilling av brytere respektive igangsetningsapparater for elektriske motorer på avstand.

Det at Toralf var en oppvakt og lærelysten krabat gjorde at folkeskolen gikk greit. Senere fikk han med seg to år på Stavanger Tekniske Aftenskole, avsluttet i 1923 med toppkarakterer! Dette var hele hans «akademiske» ballast utenom alt han tok til seg av kunnskap gjennom bøker, aviser

og tidskrifter, og ikke minst ved å demontere klokker og studere alle typer tekniske duppeditter han fikk tak i.

Toralf fortalte gjerne oss barn om sine barndoms opplevelser. Blant disse var historien om hvordan han gjennom farens langkikkert så Trygve Gran (den første som fløy over Nordsjøen) sjanglende fly inn fra havet og landet noe sør ved Revtangen. Dette skjedde 30. juli 1914, bare 5 dager før England gikk med i første verdenskrig.

Han opplevde også å se den berømte Zeppelineren knekke i to.

Han var bare 14 – 15 år gammel i 1918 da han begynte som gårdsgutt hos sin onkel (bror av sin mor) som drev gård på Tasta. Denne onkelen som hette Myklebust ble senere klokker i Hetland kirke. Etter en tid på gården begynte han i lære hos smedmester Andreas Djøseland på Tasta. Dette ble begynnelsen til en lang karriere som smed og bedriftseier.

Egen virksomhet Alle som selv har drevet egen virksomhet vet at det krever sin mann fullt ut for å lykkes. Ikke nok med at man skal styre seg selv, men også andre, som arbeidsgiver. Toralf lyktes nok meget bra med å trene opp sine læregutter, for teknisk og kvalitetsbevisst som han var fikk han formidlet meget lærdom til alle som gikk i lære hos ham.

Helt fram til slutten av 40 årene var arbeidet preget av lange arbeidsdager og nøysomhet. Det aller meste var rasjonert og kundemassen var for det meste bønder fra Randaberg og Tasta som skulle ha sine hester skodd og redskaper reparerte. En meget spesiell og annerledes kunde var Tasta Foder og Sildoljefabrikk. Hver gang noe gikk galt måtte Toralf og hans ansatte rykke ut for å få hjulene i gang igjen. Som oftest skjedde dette på kalde vinterdager da kulden gjorde at maskineriet frøs fast og gikk i stykker. Ofte var det å stå ute i kulden så lenge man orket for deretter 43

å snike seg inn til litt opptining ved en av tørkene for sildemel inne i produksjonshallen. Arbeidet på sildoljefabrikken ga imidlertid ekstra «bonus» under krigen – man kunne ta med seg hjem et stort knippe sild, et utmerket mattilskudd som ble til både tørrsild, saltsild spekesild og stekesild, i tillegg sildefett som kunne brukes som «smør» både på brødet og i stekepannen.

Men så begynte ting å skje! Randaberg – Tasta Billag var etter krigen i sterkt behov for å fornye en nedslitt bussflåte. Toralf fikk i oppdrag å bygge om en førkrigsbuss og lyktes bra med det. Deretter kom det bestilling på to helt nye busser. Dette så jo lovende ut, tenk å skape en bussfabrikk! Men så ofte før, når de tekniske utfordringene var løst mistet den sin tiltrekningskraft på ham.

Så det ble nye utfordringer, en av landets første wire- gravemaskiner ble konstruert og bygget, likså en avansert automatisk pappeske maskin styrt med pneumatikk og mikrobrytere som på den tiden var meget avansert.

En fantastisk torvmaskin som produserte de mest perfekte torvkakene, en utrolig dings til å ta ut varme plater fra komfyren ble også oppfunnet og produsert. Selv om plategriperen fikk navnet «FLAX» ble den aldri noen suksess, til det var salgskunnskapen og innsatsen alt for svak.

Der imot ble høygrabben mer interessant. Den 44

ble frontmontert på traktorer uten hydraulikk og Felleskjøpet solgte de som ble produsert. En maskin som produserte rørklammer i utallige dimensjoner, en avansert mekanisk eksenterpresse som for bøying av plater, stangstål m.m.

Sammen med Odfjell Drilling konstruerte og bygget han avanserte skovlehus som ble brukt som bremser på kabelarene til ankerspillene.

Svein Kristiansen, sønnesønn til Toralf (sønn av Magne), nå daglig leder av «Smed T. Kristiansen a/s skriver: «Jeg hadde gleden av å få være med min farfar å se når han tegnet og bygget flere av maskinene vi hadde i verkstedet. Metodene han brukte, bruker jeg selv når jeg bygger verktøy og maskiner i dag. Som en kuriositet, var den store mekaniske pressen som stod i smien i Randabergveien 130 ble bygget av panserplater fra slagskipet TIRPITS og og panserskipet NORGE som ble hugget opp hos brødrene Andas skipsopphogning etter krigen. Pressen ble dessverre utdatert og ble derfor ikke med på flyttelasset til Finnestadsvingen 28. I følge farfar var materialene av en meget høy kvalitet. (Panserskipet NORGE ble senket på Narvik havn 9. april 1940, TIRPITS i Tromsø 12. november 1944) Farfar bygget flere radialbøye maskiner som gikk på hydraulikk og trykkluft. Han bygget også flere maskiner for rulle/ valse gjenger og på bolter. Disse maskinene

ble laget til fremstilling av U-boltene som vi lever av den dag i dag. Potetopptageren han hadde patent på lages fortsatt av Kverneland i fornyet utgave. Han var altså en meget stor teknisk begavelse som oppfant og laget komplekse maskiner/ automater som var meget moderne etter den tiden de ble laget. Han var tidlig ute med å ta i bruk Luftautomatikk (pneumatikk»).

Alt dette medførte et skrikende behov for å erstatte smien som var bygget i tre og med en stor del med jordgolv. Det første bygget ble oppført i 1963. Slik så det altså ut da Magne overtok virksomheten i 1970. Men Toralf fortsatte å jobbe hos ham med spesialoppdrag og konstruere og bygge produksjonsmaskiner. På den tiden var oljeindustrien blitt et interessant kundeområde og verkstedet hadde spesialisert seg på klammer og U-bolter i utallige dimensjoner.

Krigsminner Å fortelle om Toralf uten å ta med noe fra krigen 1940 1945, ville være å utradere uforglemmelige hendelser, særlig ting knuttet til smien og den virksomhet han drev. «UT og hent Stenshornet» var en ordre eldste sønnen Kåre fikk flere ganger av sin far, og som markerte en eller annen krise med okkupasjonsmakten. Det kunne hende når en kjempevogn trukket av «bryggerigamper» plutselig dukket opp ved smien og begynte å laste skrapjern i kjerren. Da gjaldt det å kunne kommunisere med tyskerne for å sette en stopp for slike tyverier. Stenshornet var en mann med

mange talenter, blant annet behersket han flytende tysk. Så, Kåre trødde sykkelen til han fikk blodsmak i munnen, hentet Stenshornet som gav tyskerne det glatte lag og viste til livstruende konsekvenser hvis de ikke losset av skrapjernet de allerede hadde lastet på. Saken var den at skrapjern på den tiden måtte leveres inn i bytte med nytt stangjern som smievirksomheten var avhengig av for å eksistere. Den tyske krigsmakten hadde vedtatt at en del virksomheter skulle skjermes mot plyndring fordi de var viktige for norsk matproduksjon. Dette lettet på presset for råvarer til produksjon i smien.

En annen episode som illustrerer Toralfs patriotiske sinnelag og hans evne til å bevare en nærmest stoisk ro, var da en høy, tysk offiser ville få Toralf til å gjøre en spesiell jobb som han forklarte på et ikke altfor dårlig norsk. Toralf bare ristet på hodet og lot som om han ikke forsto. Den tyske offiseren grep etter pistolen og hele episoden var full av redsel for hva han ville gjøre. Etter mange om og men, gikk endelig tyskeren med uforrettet sak, i det han skrek: «Idiot Mench». Å skaffe mat og klær ble en spesiell og krevende oppgave under krigen. Mange var de krumspring man gjorde for føden. Stor var sorgen en gang da flyalarmen skremte kaninene vi fødte opp i hagen, slik at de tok livet av alle ungene sine. Løvetann var mat kaninene satte pris på, og ofte ble det Toralfs jobb å sanke dette foder slik at vi kunne ha kaninfrikase en gang iblant . I et rom vegg i vegg med utedoen ble et hønsehus

45

innredet. Det ga et fint tilskudd av både egg og kjøtt.

En gang syklet Toralf til Bjerkreim der han fikk tak i en stor sekk med saueull som han festet på bagasjebrettet på sykkelen. Hjemturen i mørket og en ulende motvind var mer enn de fleste kunne klare. Men han klarte det med et nødskrik – da han endelig kom hjem orket han bare å slepe seg til divanen der han lå totalt utmattet en lang stund. Hjemturen var også farefull for rett som det var kunne tyskerne sette opp sperringer for å knipe folk med ulovlige ting, som saueull utenom kvotene.

Det siste som bør nevnes her var bomberommet han innredet i vaskehuset. Sandsekker ble bygget opp langs alle vegger og benker å sitte på ble snekret. Bomberommet kunne nok beskytte mot kuler og splinter, men et direkte bombetreff kunne nok ikke bomberommet motstå. Det ble en del ganger at familien søkte tilflukt i bomberommet og alltid var det under krigshandlinger I luften. Morgenen etter disse heftige luftkampene der RAF (Royal Air Force) kjempet mot tyskernes luftvernskyts og jagerfly var alltid både spennene og farlige det hendte flere ganger at ungene samlet granatsplinter i gårdstunet neste morgen.

En morsom etterbruk av bomberommet mot slutten av krigen var at Toralf utnyttet det som tørkerom for hjemmeavlet tobakk.

De siste årene I 1970 flyttet Toralf og Marie inn i et nytt hus på Vardeneset, og her levde de resten av sine liv. Det gamle våningshuset ble da benyttet som lagerplass for smievirksomheten inntil det ble revet for å gi plass til et større verkstedbygg.

Toralf ble enkemann da Marie døde i 1991, men bodde fortsatt i huset på Vardeneset helt til begynnelsen av 1994, da han fikk plass på Sparekassens aldershjem på Storhaug.

I mars 1994 feiret Toralf sin 90-årsdag på skipper Worse. Mange av den gjenlevende slek46

ten var til stede. Det gror etter Toralf og Marie, ikke bare gjennom barn, barnebarn og barnebarnsbarn, men også når det gjelder arven etter hans tekniske og bedriftsmessige anlegg.

Hadde han levd i 2010, kunne han med stolthet sett hvordan det som begynte med en smie og tvilsomme betingelser for over 80 år siden, nå er en blomstrende bedrift i moderne lokaler, midt i «Oljeområdet» i Dusavika. Virksomheten bærer fortsatt hans navn, smed T. Kristiansen, nå forkortet til STK å drives av Svein og Tor, Toralfs og Maries barnebarn.

To store hendelser Andreas Djøseland var gift med «moster» Sofie som var datter til pleiemor til en vakker ung dame som het Marie. Marie og Toralf fikk snart et godt øye til hverandre, og etter hvert ble de «fast følge». Dette var det ene som hendte som følge av at Toralf begynte i lære hos Adreas Djøseland.

Det andre som hendte var at Andreas gikk konkurs som så mange andre gjorde i de harde 20-30 årene. Hetland Sparebank overtok smien.

22 år gammel så Toralf sin sjanse til å bli «skipper på egen skute». Han leide først smien med tilhørende våningshus, men etter en tid startet han kjøpsforhandlinger med banken som resulterte i at Toralf overtok det hele i 1932 for den nette sum av 5.000.- kroner. Selv om tilværelsen var alt annet enn lett var det likevel fint å være sin egen herre. Ikke bare hadde han sin egen arbeidsplass, men også et hus som etter datidens målestokk var tilstrekkelig (ca. 50 kvadratmeter) til å starte familie. Selvfølgelig ble Toralfs «faste følge», Marie som ble hans viv.

Skriftlige, og muntlige kilder samt fotos: familien Kristiansen.

Skrevet: Jan K. Torgersen, Tasta Historielag.

Søk i arkivene: Kjell Bols.

Korrektur og språkvask: Solveig Hansen og Ivar Andersen

i

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

47

47

Leder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll Tlf. 51 87 01 10 Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00.

Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret.

For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no.

Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+. Bli med på tur!

Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste og lokke enda flere ut på tur.

STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene, turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2017 fås i vårt Tursenter i undergangen ved Rogaland teater, 51 84 02 00, tursenter@stf.no .

HØSTPROGRAMMET FOR 60+ 2017 29/9-­‐1/10 5/10 8/10 10/10 22/10 31/10 12/11 14/11 28/11 10/12 12/12

Vinterforberedelser på Langavatn (960) Høstdugnad på Nodhagen (961) Topptur høyt over Giljastølen (tur 710) LeA tur Bl TunglandsCellet (tur 728) Karten i Brekko (711) Medlemsmøte for 60+ (tur 747) Ut i det blå med 60+ (tur 712) Blåtur i blåA novemberlys (tur 729) Medlemsmøte for 60+ (tur 748) Juletur med någe aAåt (713) Julemøte for STF 60+ (749)

Få nyhetsbrev på e-post! Send din epostadresse til torgunn@stf.no så sender vi deg nyttig og interessant informasjon om STF 60+

49

50

Bli med til festlige førjulsdager i barokkmetropolen Salzburg

Turen går fra 30. november til 4. desember, 5 dager, fly

Salzburg er som skapt for eventyrlig stemning til årets vakreste fest. Verdens eldste julemarked fra slutten av 1400-tallet, adventskonserter og glitrende julepynt i gamlebyens trange gater og smug begeistrer fastboende som gjester.

Blant høydepunktene kan vi nevne: * Besøk på julemarkedet, Christkindlmarkt på Domkirkeplassen. * Besøk i Getreidegasse nr. 9, huset der Wolfgang Amadeus Mozart ble født i 1756. * Getreidegasse eller Korngaten er byens store shoppinggate. Her har det vært butikker siden middelalderen og et stort vareutvalg vil begeistre deg. * Utflukt til Oberndorf, der Stille Nacht, -­‐ Glade jul, hellige jul – ble spilt og sunget for første gang i 1818. *Utflukt til Wolfgangsee med landsbyene St. Gilgen, Strobl og St. Wolfgang, alle med hyggelige julemarkeder og god stemning * I adventstiden tilbyr Mozarts fødeby tallrike konserter med klassisk musikk. Vi kan gi deg full oversikt og foreta billettbestilling.

Barokkbyen Salzburg er til tross for sine 1300 år fortsatt blendende vakker og proppfull av livslyst. Bli med da vel og be om et program.

Pris kr.12,995,- pr.person i dobbeltrom / tillegg for enkeltrom kr.1.900,Påmelding og kontakt: ReiseExperten AS, tel.52 80 87 80 eller mail: heidi@reiseexpert.no, www.reiseexpert.no Stein Viksveen, tel 916 09 512, stein@viksveen.no Besøk oss i Stavangerveien 28 på Lura i Sandnes

51

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel I Stavanger kommune er det ansatt fag­ konsulent syn og fagkonsulent hørsel. ­Fagkonsulentene arbeider med tilrette­ legging og formidling av syns- og hørsels­ hjelpemidler for mennesker med så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svak­ synte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Fagkonsulentene holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07.

Mail: sansetap@johannesls.no. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–12.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes på telefon 47 80 35 41 eller på e-post horsel@johannesls.no Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

52

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer.

I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns­ tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, hver onsdag fra kl. 1500 – 1700.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med rundstykker og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 1800 – 2000.

Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver ­onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100.

Kontaktperson Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64.

Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 1730.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. Kontakt­ person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.

4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Skipper Worse, Ledaal.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 1100 – 1300.

Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.

Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300.

Tlf. 51 53 40 51.

Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opp­lysninger.

Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter?

Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat. 

TRYGGHETSAVDELINGEN

Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem.

Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen.

Du må være over 60 år.

Du må være bosatt i Stavanger kommune.

Egenandel: 335-495 kr/døgn beregnes etter inntekt.

Telefon nr. 45 87 06 21, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00.

VELKOMMEN 

53

TerjeErland Annonse145x85_Forslag 15.10.15 15.36 Side 1

TRADI SJ ONELT BOK H Å N D V ER K Reparasjoner • Nyinnbindinger • Spesialarbeid absolutt alle typer trykksaker.

PRIVATKUNDER • BEDRIFTER • LAG • O.L.

Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

Ring 51 88 10 04 eller stikk innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

60+ HØST 2017 i Hillevåg kirke

Onsdager kl.

11.00 – 13.00

Velkommen til et godt møtested!

54

PROGRAM:

6. sept: Synnøve B. Egeland Tema: «Min ungdomstid i Hillevåg»

20.sept: Inge Bø forteller fra sin barndom Tema: «Alt va møje bedre før når alt va møje verre»

4. okt: Gunnar Skadberg Tema: «Emma Nielsen-­‐Øgreid-­‐hvem var det?»

18. okt: Fredrik Moss-­‐Iversen Tema: «Glemte helter i misjonen»

1.nov: Hans Høie Tema: «Leirleder på Horve – i snart 40 år»

15. nov: Jostein Byrkjedal Tema: «Norske folketoner på harpeleik»

6. des: Adventsfest for 60+ Kl. 18.00

Pasientforbundet for beinskjøre

Møte i Stavanger Osteoporoseforening onsdag den 18. okt kl 18.00 i Stavanger Sanitetsforenings­ lokaler i Magnus Karlsensgt.

Siv Siem vil orientere om tilbudet «Buff Bones», tilrettelagt for osteoporose.

Kaffe. Lynutlodning.

Det blir mulig å tegne medlemsskap i Norsk Osteoporoseforbund. mvh Ingjerd Mestad tlf 950 81 994 e-mail: ingjerd.mestad@gmail.com

Lawn Bowls på Lassa Er du mellom 19 og 90 år?

Kom og prøvespill «Lawn Bowls» med Stavanger Bowls Club.

Vi har egen bane på Lassa Idrettsanlegg. Hver mandag og fredag kan du få kyndig veiledning mellom klokken 10 & 12; oppmøtet er kl 09:45.

Parkering ved Ynglingen. Du får låne utstyr de første gangene du er med.

Du må ha på deg sko med flate såler når du er på banen.

Passer både for herrer og damer.

Se http://stavangerbc.com/.

55

LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Lokallaget for Sandnes og Jæren Skaret Terrasse 5, 4326 SANDNES LOP er en politisk og livssynsmessig uavhengig interesseorganisasjon for pensjonister fra statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter.

Sentralt er LOP opptatt av å kjempe for pensjonistenes rettigheter på alle nivå.

Vårt lag er godt representert i sentralstyret, noe som gir oss større påvirkningskraft.

Medlemstallet i vårt lokallag ligger jevnt på ca 1000. Medlemmene kommer fra alle kommunene i sør-fylket, samt noen utenfor dette distriktet.

Vi er opptatt av å bidra til god livskvalitet for våre medlemmer, og satser derfor på innholdsrike og kjekke medlemsmøter, bedriftsbesøk, aktuelle kurs og konserter i våre konsert- og kulturhus, samt reiser i inn- og utland. Vi er opptatt av kvalitet, trygghet og verdighet for deltakerne våre, spesielt på reiser i utlandet.

Høstprogrammet for 2017 Medlemsmøtene våre blir holdt i underetasjen i Frøyland/Orstad kyrkje, kl 1100 følgende dager.

– 25. oktober, Jubileumsfestmøte: Vi feirer lagets 20 første år. Historiker Lisabeth Risa viser bilder og kåserer over: Kva fortel dei eldste fotografia våre om vanlege folk og kvardagslivet deira? Per Lygre tar oss gjennom lagets historie og vi får underholdning v/Kristian Sandvik – Førjulsfesten 2017 holdes i Festsalen Klepp Rådhus onsdag 6. desember kl 1800.

Forfatter Janne Stigen Drangsholt kåserer over temaet: Tidsklemma før og nå.

Shantykoret fra Stavanger Søemandsforening og andre underholder. Vi får Ajax historier, julesanger, allsang med mer.

56

Bedriftsbesøk: – Vi drar til Sviland og Velde Pukk den 20. september Kurs: – Kursrekke om bruk av e-post og nettbank – starthjelp for å komme i gang.

Konserter: – Kuppelhallen lørdag 21. oktober – Rita Eriksen synger Eva Cassidys – Bryne Storstove torsdag 2. november – musikalsk biografi over Paul McCartneys komplette solokarriere.

– Bryne Storstove onsdag 22. november – Julestjerner, Hanne Sørvaag, Randi Tytingsvåg og Brit-Synnøve Johansen vil lokke fram julestemning i førjulstiden.

– Sandnes kulturhus fredag 15. desember – Julekonsert med Karoline Krüger og Sigvart Dagsland – Stavanger Konserthus – Nyttårskonserten 2018 – trolig den 5. januar Turer som ikke sto i vårens program: – Dagstur til Jelsa – med den nye Sandsfjordbrua med mer – 27. september – Førjulstur til julemarkedet i Lünebürg 25. – 29. november Høres dette interessant ut?

Ta kontakt med: Synnøve Ladstein tlf 916 97 145, e-post: sy-lad@online.no eller Magne Helland tlf 475 10 794, e-post: magne.helland@lyse.net Eller gå inn og les mer på www.lop.no og vårt lokallag.

57

HaaTo privat hjemmehjelp Vi tilbyr: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

skipper worse sport

Hinna Sanitetsforening www.stavanger-sanitetsforening.no

STAVANGER SANITETSFORENING

Leder Hanne Munch-Søegaard tlf. 97 07 86 80 Gro Lofthus – utleie av Idun tlf. 91 14 17 19

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl. 19.00.

Seniordans hver onsdag kl. 17.00.

Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00.

Turgruppe hver torsdag kl. 11.00-12.00.

Dataklubb hver torsdag kl. 10.00.

58

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 30 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år som liker å trimme. Hver t­ irsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Gerd 980 29 210.

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til fredag: kl. 11.00 – 15.00 Lørdag: kl. 11.00 – 14.00 Kafe hvor byens seniorer kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Smørbrød, salat, kaker, kaffe, cappuccino og sjokolade. Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle. Varmretter: suppe og grøt.

Vi har også glutenfritt tilbud og glutenfrie vafler hver lørdag!

kjøttkaker. De serverer også rundstykker og lapper/lefse.

Vennetreff på Kafe Breiavatnet Kom gjerne innom på besøk på Kafe Breia­ vatnet. Flere vennegrupper, kolleger, skole­ venninner/kamerater eller de som har bodd i samme gate treffes i kafeen.

Ta kontakt for nærmere avtale.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Meny: Mandag og Onsdag Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering.

Mandag er det salt torsk og onsdag er det

«Ungane i Gadå « fra Lagårdsveien treffes på Kafe Breiavatnet hver 3. torsdag.

59

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger. kommune.no Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørsels­ hemmede: Åpningstider: 1. torsdag: i mnd. kl. 11.00 – 12.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Data får en viktigere og viktigere plass i samfunnet, både i det sosiale livet og i den praktiske hverdagen kreves det i dag at man mestrer data. Våre frivillige instruktører i Dataklubben kan hjelpe deg med å komme i gang. Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og en kan delta både på slektsgransknings­ kurs/klubb og dataklubb.

Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Kjenner du slekten Vet du hvem din olde­ mor var, hva hun het og når hun ble født?

Hva het din tippoldefar? Hvor bodde han og hva var hans yrke? Dette kan du finne ut dersom du begynner med slektsgranskning.

Vi har slektsgranskingskurs/klubb for nybe­ gynnere og øvede. Det vil bli gitt informa­ sjon om hvordan en finner frem i arkivma­ teriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. Klubben ledes av frivillige med gode datakunnskaper som kan gi støtte i for­ 60

skjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

Dataklubb: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Hjelp m/Mac, Ipad, andre nettbrett / smart­ telefon Torsdager kl. 11.00 – 12.30 – Hjelp m/PC Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC, Mac, Ipad, nettbrett og hjelp med telefon onsdager kl.11.00 – 12.30. Temaer vi presenterer :datasikkerhet, lagring/oppryd­ ning på pc, bildebehandling, tekstbehand­ ling, internett, facebook, apper, youtube og flere andre aktuelle temaer som medlemme­ ne ønsker vi skal ta opp.Dataopplæring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program.

Seniorsurfdag 12. oktober, åpent hus kl. 11.00 – 14.00 Årets tema er sikkerthet!

Den årlige seniorsurfdagen i Tante Emmas Hus er et lavterskeltilbud for seniorer hvor en kan få innføring i ulike temaer. Vi i Tante Emmas Hus er opptatt av at alle som vil lære å bruke digitale verktøy skal få hjelp. Kom innom og få informasjon om vår Dataklubb.

Frivillig til Dataklubben Dataklubben drives av frivillige pensjonister med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen.

Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg.

Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 12.00 i september, oktober og november.

Se vår hjemmeside for program

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Strikkekafe: Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 Velkommen til strikkekafe: 2.torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikke­tøyet og kom. Åpen kafe!

Kulturlørdag: 2 ganger i mnd. er det kulturlørdag på Kafe Breiavatnet. Da får vi besøk av flinke artister som underholder med sang og musikk. Kom innom og hent program eller se vår hjemmeside Kunstutstilling av Kjell Marthon Søyland åpnet 2. september

Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus tren­ ger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51507214 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Utstillingen varer til og med 28. oktober.

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp og konfirmasjon.

Lokalet har teleslynge og internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 61

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKEBITER TASTA: Tlf. 51 54 13 47 Faste aktiviteter: Hver mandag kl. 11.00 hobbygruppe/strikke kafe hver tirsdag kl. 09.30 strikke kafe, kl. 11.00. Turgruppe, bingo og treskjæring annenhver onsdag i partallsuker «Hverdagsprat om tro» med prest eller diakon fra Tasta og ­Vardenes menighet. Annenhver fredag kl. 10.30 i partallsuker foredrag/kåseri el.l., i oddetalls­ uker «syng med oss».

SMAKEBITER FRA PROGRAMMET: Fredag 29. september kl. 10.30 Harald Bøe, tidligere NRK- medarbeider med olje som felt, forteller om da oljen kom til ­Stavanger og årene etterpå.

Tirsdag 24. oktober kl. 13.00 Konsert med den Gode melodi. Entrè kr. 100,-.

Fredag 3. november kl. 10.30 Konsert. Frode Johansen fra Jessheim har levd av musikk i 20 år. Han har gitt ut 5 plater og gjør over 80 solokonserter i året med seg selv og gitaren. I «Visene vi husker» spiller Frode kjente og kjære viser fra 1930-tallet og frem til i dag, i tillegg til sine egne. Vi nevner i fleng: Einar Rose, Stordal og Engerdal, Alf Prøysen, Stein Ove Berg, Lillebjørn Nilsen, Øystein Sunde og m.fl. Entré kr 100,-.

Lørdag 11. november kl. 11.00 - 14.00 Julemesse med salg av håndarbeider kafeteria, utlodning. Eksterne utstillere blir med.

Fredag 24. november kl. 10.30 Musikk minner med Tor Ragnar Roaldsen.

62

Tirsdag 12. desember kl. 12.30 Luciaopptreden med barn fra Tastavarden barne­hage.

Onsdag 13. desember kl. 14.00 Julemiddag med andakt, underholdning og ­servering av deilig Surstek med tilbehør, dessert og kaffe, entre kr. 250,-. Påmelding.

Trafikk oppfriskningskurs i oktober som går over to torsdager, starter opp når vi har 10 ­deltakere.

NB: Vi tar høyde for endringer i programmet, så kontakt oss gjerne på telefon 51 54 13 47 før du tar turen til et spesielt arrangement.

I skrivende stund er ikke mer av høstens ­innhold klart, men følg med på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no, på facebook for å holde deg oppdatert om alt det kjekke som skjer på sentrene våre!

MADLA: Tlf. 51 59 18 13 Er du glad i å strikke, men savner noen å ­strikke med og utveksle ideer, strikketeknikker og oppskrifter? Flittige damer møtes hver tirs­ dag kl. 10.30. Ta gjerne med eget strikktøy.

Vi koser oss også med Quiz.

Kom bli med, TURGRUPPEN møtes hver ­onsdag kl. 10.30 for tur i nærmiljøet. Etterpå samles vi i kafeen for kaffe og drøs.

SMAKEBITER FRA PROGRAMMET: Fredag 29. september kl. 12.30 Konsert – «Kveld på fyret». Et viseprogram med fortelling – historie og historier – knytta til

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKEBITER fyrhistorie fra Rogaland, med slåser om fyrfolk og livet på fyr med Per Henry Runde, Inger ­Elisabeth Aniksdal og Lars Ole Bergersen.

Entrè kr. 100,-.

Torsdag 7. kl. 10.00 Førjulstur til Sørmarka med Njål Vadla. Han tar med seg gløgg og pepperkaker i sekken.

Fremmøte på Madla bydelshus.

Onsdag 11. oktober kl. 12.30 Kåseri ved Thor Bjarne Bore tidligere redak­ tør i Stavanger Aftenblad «Om mennesker jeg møtte i inn- og utland». Gratis entrè.

Tirsdag 12. desember kl. 13.00 Førjulsmiddag – Gløgg, surstek med waldorf­ salat, grønnsaker, risgrøt med mandel og kaffe.

Underholdning. Opplesing av Ajax ved Kari Svendsen. Påmelding. Pris pr. pers. kr. 270,-.

Onsdag 25.oktober kl.12.30 Kom og hør om spennende tokt med Viking­ skipet Dragen til Vinland ved Kristian Marton Velle. Gratis entrè Onsdag 1. november kl. 12.30 Konsert. Frode Johansen fra Jessheim har levd av musikk i 20 år. Han har gitt ut 5 plater og gjør over 80 solokonserter i året med seg selv og gitaren. I «Visene vi husker» spiller Frode kjente og kjære viser fra 1930-tallet og frem til i dag, i tillegg til sine egne. Vi nevner i fleng: Einar Rose, Stordal og Engerdal, Alf Prøysen, Stein Ove Berg, Lillebjørn Nilsen, Øystein Sunde og m.fl. Entré kr 100,-.

Lørdag 24. november kl. 11.00 Jul på Madla i samarbeid med bydelshuset.

Julefortellinger, fortellerstund. Salg av flotte håndlagede produkter. Juleverksted for barna. Åpen kafeteria med bl.a. salg av risgrøt. Passer for hele familien. Gratis inngang.

Velkommen til før juls aktiviteter.

Onsdag 6. desember kl. 12.30 Konsert med årets Lucia og hennes terner, opp­ lesing av eventyr og allsang barnesanger ved Torunn Haarr, Lions Club Stavanger Sunniva.

Entrè kr. 30,-.

NB: Vi tar høyde for endringer i programmet, så kontakt oss gjerne på telefon 51 59 18 13 før du tar turen til et spesielt arrangement.

I skrivende stund er ikke mer av høstens ­innhold klart, men følg med på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no, på facebook for å holde deg oppdatert om alt det kjekke som skjer på sentrene våre!

LEDAAL: Tlf. 51 56 43 40 SEPTEMBER: Fredag 29. september kl. 13.15 Professor Knud Knudsen fra UiS; Om beste­ farsrollen; inspirasjon og utfordring i hverdagen – og i forskningen. Velkommen til interessant foredrag. Gratis entré.

OKTOBER Fredag 6. oktober kl. 13.00 PM-mote viser høstens og vinterens fineste klær for damer.

Tirsdag 24. oktober kl. 13.00 Engwall Pahr-Iversen forteller om sin bror, kunstneren Kjell Pahr-Iversen. Entré kr 30,-.

63

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKEBITER NOVEMBER Fredag 3. november kl. 13.00 Konsert. Frode Johansen fra Jessheim har levd av musikk i 20 år. Han har gitt ut 5 plater og gjør over 80 solokonserter i året med seg selv og gitaren. I «Visene vi husker» spiller Frode kjente og kjære viser fra 1930-tallet og frem til i dag, i tillegg til sine egne. Vi nevner i fleng: Einar Rose, Stordal og Engerdal, Alf Prøysen, Stein Ove Berg, Lillebjørn Nilsen, Øystein Sunde og m.fl. Entré kr 100,-.

Fredag 24. november kl. 13.00 Velkommen til jazzkonsert. «Monica Zetter­ strøm på nynorsk» med Eva Espensen, Sverre Kvam og Mikaell Olsson. Entré kr 100,-.

Faste aktivitetsgrupper på Ledaal: Liker du å diskutere dagsaktuelle hendelser?

Annenhver mandag kl. 10.00 møtes disku­ sjonsgruppen vår til prat. Den ledes av tidligere NRK-journalist Harald Bøe.

Og annenhver onsdag fra kl. 12.45 har vi Quiz – morsom spørrekonkurranse der to lag eller flere konkurrerer mot hverandre i spørsmål om alt mellom himmel og jord. Etterpå hygger vi oss i kafeen.

Turgruppen vår går turer i nærområdet hver onsdag fra kl. 10.45.

Alle gruppene har plass til flere, og ønsker nye deltakere hjertelig velkomne!

64

NB: Vi tar høyde for endringer i programmet, så kontakt oss gjerne på telefon 51 56 43 30 før du tar turen til et spesielt arrangement.

I skrivende stund er ikke mer av høstens ­innhold klart, men følg med på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no, på facebook for å holde deg oppdatert om alt det kjekke som skjer på sentrene våre!

W

skipper worse

SERVICETILBUD på sentrene SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag kl. 09.00 – 15.00 Hud- og fotterapi: Mandag til fredag kl. 09.00 – 15.00 SKIPPER WORSE MADLA 51 58 18 13 Frisør: Tirsdag og fredag kl. 09.00 – 15.30 Fotterapi: Hver mandag, onsdag og torsdag kl. 09.00 – 15.00 www.skipper-worse.no

W

skipper worse

Din helse – ditt ansvar 60+ Velkommen til trening på Skipper Worse AS. Vi har trening på Ledaal, Madla, Tasta, Hundvåg, Sunde og i Stavanger Idrettshall.

Hver uke har vi 46 treningstimer med instruktør på dagtid.

På Ledaal har vi og treningsstudio der du kan trene selv hele dagen. 8 timer pr. uke er det treningsveileder tilstede om du ønsker veiledning. Åpningstiden der er mandag og onsdag kl. 08.30 – 18.00.

Tirsdag, torsdag og fredag kl. 08.30 til 15.00.

Dette må være det billigste treningstilbudet i Stavanger med best utvalg av timer på dagtid.

Du må ha fylt 60 år.

Kom å få to gratis prøvetimer.

Treningsplan får du på sentrene eller på nettsiden www.skipper-worse.no Velkommen til oss!

W

skipper worse

SKIPPER WORSE DANSEGRUPPE

En frivillig gruppe med utspring i Senior Dans Gruppen tilbyr syke- og aldershjem et besøk med sang og dans med beboerne og en kort dansoppvisning med litt diktlesning.

Kontaktperson: Greta Gjestdal tlf: 51 87 05 70 – mob.: 45 24 69 51. www.skipper-worse.no

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET Skipper Worse Ågesentunet er et aktivitets­ senter for hjemmeboende som har demens og deres pårørende. Vi har åpent alle dager utenom torsdag fra kl 10-14.

Mandag, onsdag og fredag har vi aktiviteter for hjemmeboende som har demens.

Velkommen til turgruppe, sang og musikk, trim og foredrag. Vi serverer lunsj hver dag.

Tirsdager har vi aktiviteter for pårørende.

Velkommen til deg som har din ektefelle med demens boende hjemme eller på sykehjem. Gruppetrening m/fysioterapeut kl 10.00 og lunsj for pårørende kl 11.00.

FYSISK AKTIVITET OG SAMVÆR MED ANDRE GIR BEDRE HELSE! Ønsker du å være AKTIVITETSVENN for en som har demens? Har du ønske om å få en AKTIVITETSVENN? Ta kontakt med frivillighetskoordinator Guri Tysse, mob. 90 75 26 48. Har du spørsmål om tilbu­ det på Ågesentunet? Ta gjerne kontakt med oss på tlf. 51 58 14 57/mob. 41 54 57 81.

Velkommen til oss! www.skipper-worse.no

W

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

SKIPPER WORSE LEDAAL – 51 56 43 30 og SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET – 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd. www.skipper-worse.no

65

W

skipper worse

TRAFIKK OPPFRISKINGSKURS

NYTT KURS HØSTEN Alle som har hatt førerkort i noen år har opplevd at det har kommet nye trafikkregler og nye kjøre-mønstre. På kurset får du frisket opp trafikk kunnskapene dine ved at vi viser bilder tatt av blant annet aktuelle rundkjørin­ ger, lyskryss, trafikkskilt og vegoppmerkin­ ger i distriktet. Kurset er en hyggelig måte å friske opp trafikk kunnskapene. Det er ingen eksamen.

Kursholder: Trafikklærer Tone Arild Sted: Tasta bydelshus.

Undervisning: Torsdager kl. 12.00 – 15.00 Kursavgift: Kr. 200,- inkluderer undervis­ ning, rundstykke og kaffe.

For påmelding eller mer informasjon ta kontakt på telefon 51 54 13 47 eller e-post tasta@skipper-worse.no www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny.

Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: resepsjon@skipper-worse.no

66

W

skipper worse

nyhet Et helhetlig fysioterapi-tilbud til alle!

Ingen venteliste! Ingen henvisning ­nødvendig! Behandler alle typer plager, men gir også terapeutisk massasje! Parkering rett utfor døren. Har du problemer med knær, rygg, skulder eller balanse? Bli med på mål­ rettet, effektiv gruppetrening sammen med fysioterapeut for å redusere disse plagene!

Ta kontakt med fysioterapeut Lene for mer informasjon om dette!

Adr: Erling Skjalgssons Allè 10 (Skipper Worse Ledaal). Tlf: 932 75 220 E-post: post@skipper-fysioterapi.no Åpningstider: Man, ons, fre: 09-15.30.

Tir & tor: 11-18. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

NYTT FRA KURSAVDELINGEN

Kurs i Lappeteknikk/restguilting På kurset lærer du ulike former for mønster med ulike typer underlag. Kurset passer for alle som liker å sy, også de som ikke har prøvd lappeteknikk før. Kurset er åpent for alle aldersgrupper.

Kurset holdes på Skipper Worse Ledaal med lærer Nina Lise Moen og koster kr 1000.Kurs 1: mandag 9.10 og tirsdag 10.10 kl 17.30-21.30 Kurs 2: mandag 23.10 og tirsdag 24.10 kl 10-14 www.skipper-worse.no

67

Formiddagstreffet i Stokka kirke ­høsten 2017 Onsdag 13. september: Torbjørn Hestnes: Luther glede!

Onsdag 11. oktober: Paul Odeh: Kristent innvandrerarbeid.

Onsdag 8. november: Svein Imsland: Natur og kultur i Rogaland.

Onsdag 13. desember: Olav og Eli Synnøve Eikeland: Jul-lek og ettertanke!

Møtene starter kl 11 og varer ca 2 timer.

Foruten oppsatt foredrag, består møtene av sang, andakt, kaffi og loddtrekning.

Velkommen!

Medlem av diakonatet i Stokka.

Aud Perdy Nagell

Stavangerlærernes Pensjonistforening Møteoversikter høsten 2017 Tirsdag 17.10 Inge Bruland: «I Sigurd Jorsalfars ­fotspor».

Tirsdag 07.11 Toril Synnøve Lura: «Lærer Lura og hans lesestuer».

Tirsdag 05.12 Julemøte med Hannes Lekestue , og ­Rigmor Hasle Amundsen forteller om «Nye ikoner i russisk-ortodoks ­tradisjon».

Alle møtene holdes i Kongsgt. 50 1.et.

(Frelsesarmeens lokaler).

Møtene starter kl 11.

I tillegg til foredragene er det musikk, sang og servering. Det koster 100 kr pr møte.

68

Frivilligsentralene søker frivillige til samtalegrupper Frivilligsentralene i Stavanger arrangerer samtale­grupper der deltagere får mulighet til å øve på å snakke norsk. Pågangen for å delta på samtalegrupp­ene er stor og vi trenger derfor flere frivillige som deltar i samtalene. Har du mulighet til å bruke litt av din fritid å delta i hyggelige samtaler med mennesker fra ulike deler av verden? Eller ønsker du mer informasjon om samtalegruppene?

Da er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med din nærmeste frivilligsentral.

Madla frivilligsentral: E-post: lmollerop@stavanger.kommune.no Tlf.: 906 18 306 Eiganes og Tasta frivilligsentral: E-post: jeanette.osberg@stavanger.kommune.no Tlf.: 905 08 526 Hinna og Hillevåg frivilligsentral: E-post: rune.hovland@stavanger.kommune.no Tlf.: 918 42 657 Storhaug frivilligsentral: E-post: sbakholt@stavanger.kommune.no Tlf.: 907 13 992

Sunde Bedehus Sundeveien 29 Ansvarlig: Sunde Bedehusforening telf. 922 53 496

Formiddagstreff for høsten 2017 26. sept. kl 10.30. Det blir andakt v/Kjell Erik Bergjord. Sang av Sven Viste m. fl.

07. nov. kl. 10.30. Vi får besøk av Ingunn Elisabeth Holm. Sang av Eva Stray m.fl.

09. jan. 2018. Kl. 10.30. Juletrefest.

Det blir andakt v/Per Tjøstheim.

Sang av Sven Viste og Per Tjøstheim.

Du er velkommen til gilde hyggestunder i trivelig miljø!

Treffene drives i samarbeid med Sunde menighet og Solheim bedehus

Lokalt og nasjonalt arbeid for pårørende

Pårørendesenteret i Stavanger LOKALT TILBUD fOr pårørenDe Ved vårt senter i Stavanger tilbyr vi veiledning, kurs og grupper for pårørende i alle aldre. Vi tilbyr også undervisning og veiledning til fagfolk. ressUrser på neTT fOr pårørenDe Og fAgfOLK Pårørendesenteret i Stavanger har utviklet to landsdekkende nettsteder: pårørendesenteret.no for alle pårørende, og pårørendeprogrammet.no for fagfolk.

Pårørendesenteret Stavanger: Vaisenhusgata 39, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 11 11 | pårørendestavanger.no

Ønsker du veiledning? Kontakt Pårørendelinjen: ✆ 90 90 48 48 | parorende@parorendesenteret.no

69

Aldri for gammel til å skape!

Nunofilting er å skape vakre ting mellom hendene. Kurs på Hinnasenteret 4. desember kl. 10.00–14.00.

Enten vi er unge eller «gamle» vil vi alltid ha en herlig følelse i oss ved å kjenne denne gleden.

Teknikken er å få merinoull og silke til å filte sammen ved hjelp av såpe og vann.

Gjennom kursene hos Filtmaker Nina Tvedt Sliper kan du nyte denne lykkerusen.

Mange tror -dette kan jeg ikke få til, – jeg er ikke god nok, – jeg er ikke «kunstner», men alle har vi noe i oss som kan kanaliseres gjennom det å skape noe selv. Skapertrangen er viktig for meg og har hjulpet meg opp av mang en bølgedal, sier Nina Damene (for det er flest av dem) som kommer på kursene hennes har som regel ikke noe erfaring fra filting med ull og silke, og de er alltid forbløffet over hvor lekre de tingene de lager blir:) Det trengs verken masse krefter eller styrke, bare en god porsjon tålmodighet, og evne til å glede seg over vakre farger.

Filtmaker Nina Tvedt Sliper.

Hinnasenteret har denne høsten invitert Nina Filtmaker til å holde kurs i desember, som en herlig start på juleforberedelsene. Senteret skal bugne av silkeschiffong, deilig merinoull i vakre farger, og det kommer til å lukte rent av grønnsåpe og vann. Årets julegaver til deg selv, en datter, en spesiell venn, eller en annen du syns fortjener farge i tilværelsen er herved på plass. Du kan bli med og nyte hele prosessen…

W

skipper worse

«FITCAMP» I SIRDAL MED YNGVAR ANDERSEN Har du fått med deg dette? En helg i Sirdal med investering i egen helse, kropp og sjel.

Til deg som trener og vil motivere deg selv og lære mer om kosthold, trening, osv. Og til deg som trenger et puff for å komme i gang: Du inviteres til 60+ Seniorcamp på Sirdal Høyfjellshotell 20.-22. oktober.

70

Dette blir en helg spekket med trening, herlig mat og drikke, fjellturer, musikalske opplevelser og mye mer. Fra Skipper Worse 60+ blir instruktør Anne Elin Øverland med som assistent for Yngvar Andersen.

Les mer her: http://www.fitcamp.no/seniorcamp-med-yngvar-andersen

Ka e dette for någe?

Er du nysgjerrig på velferdsteknologi? Ta turen innom kunnskapsrommet vårt.

I Helsehuset har vi et kunnskapsrom for velferdsteknologi. Her kan du se og prøve hjelpemidler som kan gjøre hverdagen din enklere. Noen synes det er fiklete å låse opp døren hjemme, mens andre synes det burde vært enklere å komme seg opp ei trapp. Vi har mange forslag. Og vi vil gjerne ha besøk.

Enten en hel gjeng, en forening eller lag. Da ringer dere og avtaler – så lager vi et opplegg kun for dere. Eller, så kommer du bare innom. Vi har åpent hver torsdag kl. 0900 – 1200.

Helsehuset holder til i det gamle Stavanger sykehus, inngang 7, toppetasjen.

Telefon: 51508100 E-post: helsehuset@stavanger.kommune.no

71

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Kafeteria

Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i!

60+

Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te!

For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter 2017

KURS HØST 2017

TIRSDAGER «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.10 – 10.10 Bingo kl.11.00 – 13.00 (partallsuke) Maskemyldring – Spød og nest: 1. tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00 Bokprat: Èn tirsdag i måneden kl. 10.30 – 12.00

Rank og glad – tirsdag og torsdag kl. 09.10 – 10.10 Instruktør: Ida Robberstad. God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans.

Bedrer balanse og styrker kjernemuskulaturen.

Fra 50 +. Bør absolutt prøves! Klippekort á 15 ganger – Kr. 900,-. Kom å prøv en time – gratis!

MANDAGER Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00

Onsdager Boccia kl.10.30 – 13.00 Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 (når det ikke er kurs) Torsdager Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.10 – 10.10 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00

72

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) Et godt tilbud, med helse i hvert svømmetak.

Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sik­ kerhetsansvarlig. 15 ganger – Kr. 1000,-

Glasskunst – tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg. Vi lager gjenstan­ der av både float(vindu) og kunstglass.

3 ganger – Kr. 600,- (Utstyr kommer i tillegg) Start: 7. november.

Spikkekurs for nybegynnere: Mandag kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm Kursavgift: 8 ganger – kr. 1400,Spikkekurs for viderekomne: Tirsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm Kursavgift: 8 ganger – kr. 1400,-

Treskjæringskurs: Onsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Jostein Tvedt Kursavgift: 8 ganger – kr. 1500,Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00.

Lærer: Kjersti Haga Kursavgift: 10 ganger – kr. 1500,NYHET! BRIKKEVEVING! Det blir kurs i Brikkeveving i høst. Ble du ­inspirert av Anno? Lær det her!

Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Lefsekurs: Vi setter i gang kurs i lefsebaking i høst.

Kaffepose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/vesker av kaffeposer. De blir kjempetøffe!

Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf.

Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.

Kurs i å lage knivskaft og slire Salgsmarked 11. november kl. 11.00 – 15.00 Vi skal ha et høstmarked med salgsboder i hagen og i «Stuå» med mange aktører og mye spennende for både voksne og barn!

Drollekoret kommer – kommer du?

Tirsdag 14. november kl.19.00. Drollehålå Sangerknaben mit Budeien – koret som synger av ren glede. Samsang, solosang og salg av hjemmebakst. Entrè kr. 50,«Nye Bokpraten!» Èn mandag i måneden – en selvgående gruppe som møtes til gode diskusjoner og samtaler om god litteratur. Liker du å lese og dele?

Ta kontakt og bli med! Å, var jeg en sangfugl – timen som flyr i «Stuå» kl. 11.30.

Vi synger med – til Frøydis Lehmanns ­pianospill. Her pusses det støv av gode, gamle «svisker». Vi prøver oss også på sanger av litt nyere dato. Rensk stemmebåndet og bli med!

(Første mandag i måneden – (2/10, 6/11, 4/12)

MASKEMYLDRING! En kreativ ettermiddag – møt likesinnede og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og informa­ sjon/foredrag fra aktuelle aktører. Vi treffes til «spød og nest» med hyggelig prat. Har du en idé du kan dele? Kanskje du kan få noen nye?

Velkommen første tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00. (3/10, 7/11) KUNNE DU TENKE DEG Å SPIKKE? Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene våre og deltakerne er blitt veldig flinke med kniven. De går Emil i Lønneberget en høy gang, både hva figurer og spillopper angår. K ­ urslærer er Ingve Holm. Nybegynnerkurset vårt har også vært veldig kjekt. For at enda flere skal få gleden av å skape artige figurer i hyggelig selskap, setter vi i gang med nok et nybegynner­ kurs. Kom opp av godstolen og bli med. Kan du skrelle poteter, så kan du spikke!

UTENDØRS BOCCIABANE Det våres, og i hagen vår står bocciabanen nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt, dersom den ble tatt mer i bruk. Vi oppfordrer særlig menn, til å spille boccia i hagen. Ønsket vårt er å få i gang en eller flere grupper som kan møtes jevn­ lig, både på dag- og kveldstid. Kom igjen!

VERKSTED «Tre-neva» menn, søkes til verkstedet vårt!

Menn (50+) som ønsker å møtes til hyggelig og sosialt fellesskap, ønskes velkommen til oss!

Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag.

Vi savner sårt treskjæringsgruppen vår, som møttes her hver tirsdag. Det ville vært svært gledelig, dersom vi kunne få til en ny tirsdags­ klubb, for treskjærere. (Vi tar selvsagt like godt i mot damer). Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 13.

Følg ellers med på kommunens nettsider, face­ book og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset.

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

73

74

75

Formiddagstreffet Madlamark Menighet 60+ Høsten 2017 Kl. 11.00 27. september Hermetikkbyen Stavanger. Oppblomstring – Storhetstid – Kun minner tilbake, v/daglig leder Piers Crocker. Astrid Håvarstein leser Prøysen.

Andakt.

11. oktober Martin Luther som salmedikter, ved kirkehistoriker Joar Haga.

Hvert 10. år i Oberammergau, bilder fra en opplevelse. Andakt.

25. oktober Knut Sellevold: Gozo – en perle i Middelhavet. Hva kan Madlamark menighet være mest stolt av? Samtale ledet av Eva Vassbø.

8. november John Skien: Forteller og viser bilder fra et langt TV-liv. Utlodning.

Andakt.

22. november Fra en reise til Kina. Film ved Jostein Byrkjedal. Ønskekonsert, allsang.

Andakt.

6. desember Adventmøte. Hannes Lekestue fremfører juletablå.

Odd Jan Hagen: «Sang og toner i advent.» Adventstanker v/Eva Vassbø.

3. januar 2018 Juletrefest: Festtale v/Stefan Emmerhof. Gang rundt juletreet.

Opplesning ved Svanhild B. Hagen.

FOTPLEIE – Kr. 400,Husk å stelle godt med undersåttene dine, de bærer deg rundt hele dagen...

Janes Fotpleie Tlf. 95 05 71 76 Org.nr. 817277772

Du får: – mykgjørende fotbad – filing av hard hud – fjerning av gamle neglebånd – filing/stelling av negler – massasje – neglelakk (ikke inkludert, kr. 100,-)

Jeg tar med meg utstyret og kommer hjem til deg!

76

SALGSUTSTILLING 28. -­‐29. OKTOBER 2017. 11.00-­‐18.00

Svithun Husflidslag arrangerer igjen salgsustilling i Frida Hansens hus.

Her blir det både salg og utstilling av våre flotte håndlagede produkter i flere teknikker. Vi viser og selger forskjelli innen teknikker som bl.a.veving, quilting og strikking.

Varm drikke og noe å bite i byr vi også på.

Dere finner oss her: Frida Hansens Hus, Frida Hansens vei 7, 4016 Stavanger Lørdag 28. og søndag 29. oktober, 11.00-­‐18.00 begge dager Benytt anledningen til å se hva vi driver med, ta med familie og venner og stikk innom. Velkommen!

Vi starter opp høstens ukentlige ­gammeldansprogram mandag 4. sept. kl. 19.30 i Madla bydelshus.

Vel møtt!

Finali as eies og drives av Cathrine B. Andersen fra Stavanger. Hun har sin utdannelse fra BI og har arbeidet i 20 år i bank og finans.

– gjør opp boet

Finali tar på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet slik at pårørende får et oversiktlig bo oppgjør.

Vi hjelper også til med å planlegge og tilrettelegge slik du ønsker før en faller fra. Er også en veileder og hjelper til med det en ønsker før en ny tilværelse starter opp på et aldershjem.

Finali kan tilby: – Avslutning av: forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond, avis, strøm, tlf, etc – Oppussing i bolig – Opprydning/tømming av alt innvendig – Opprydning av uteområdet – Utvask av bolig – Salg av bolig, eiendommer. Vi styler boligen/leiligheten din før salg med flotte møbler fra Cadell Design.

– Salg av bil – Salg av eiendeler – Advokattjeneste Finali ordner og steller graven for deg, dere. Planting, stell,vanning og luking. Her planter vi med flotte blomster som passer til de forskjellige årstidene og høytidene.

Det hentes inn profesjonell hjelp til tjenestene. Finali har gode samarbeidsavtaler for å effektivisere prosessen.

Etter et gjennomført oppdrag sitter vi igjen med et ryddet bo som er klar til fordeling mellom arvingene.

Våre tjenester krever stor grad av tillit og vi er opptatt av å innfri alle forventninger som stilles til et gjennomført oppgjør av høy kvalitet.

Ring oss vi er tilgjengelig, eller kom innom på kontoret, vi kan også komme til deg hvis du ønsker, eller du kan sende en mail.

Vi holder til på «Edlandsgården på Gausel» – Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger.

Med hilsen Cathrine B. Andersen – tlf 45 15 55 99 – post@finali.no – www.finali.no 77

VI TRENGER FRIVILLIGE. Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

Tilbud til pensjonister i St. Petri- og Domkirken menigheter Tirsdagskafe for pensjonister den første tirsdagen i måneden kl. 11.0012.30. i St. Petri menighetshus. Det selges vafler, te og kaffe. Velkommen til et hyggelig og uformelt treffpunkt for pensjonister i alle aldre!

Tirsdagstreffet for pensjonister den siste tirsdagen i måneden kl. 11.0012.30 i Bethel på Løkkeveien. Andakt, sang og salg av vafler, te og kaffe. Velkommen til et hyggelig treffpunkt for pensjonister i alle aldre!

Kontaktperson: Tine Bertelsen, diakon i St. Petri menighet, tlf. 954 84 500.

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo.

Velkommen!

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

78

98 88 61 91 99 03 04 93

Lyst til å spille bridge?

Stavanger Damebridgeklubb spiller om mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus.

Vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Interesserte kan ta kontakt med Inger mobilnr. 92 65 86 53.

79

Hvor skal du bo når du blir eldre?

Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes.

En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum.

Frokost og middag blir servert 7 dager i uken.

Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær.

Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem.

Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig.

I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-.

Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00.

Foto: Stein Hugo Kjelby

Eldrerådets konserter 2. halvår 2017

Alle konserter begynner kl. 12.00 i Petrikjelleren.

Tirsdag 26. september: «Harpeklang» Diàna Emese Gàl, harpe og Ragnhild Hadland, sopran.

Onsdag 25. oktober: «Evert Taube», Leif Blix og Lars Nygård.

Tirsdag 7. november: «En musikalsk time med Espen Hana».

80

81

DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET HØST OG VINTEREN 2017.

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi arrangerer datakurs i Hillevåg. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god gratis parkering. Heis.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen­ nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Digi­ post er den nye måten som det offentlige sender ut post på. Dette lærer vi deg på våre kurs.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

82

Vi kan se tilbake på et interessant 2017 med kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2017 og vil forsette etter samme modell for kursene høsten 2017 Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og funge­ rer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Inter­ nett. Vi lærer deg å komme inn i nettbanken.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fås ved henvendelse til Seniorforbun­ det.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om rei­ semål i inn- og utland. Vi lærer å sende og mot­ ta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta

mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha.

Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmate­ riale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvor­ dan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvor­ dan du organiserer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbun­ det. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvor­ dan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nett­ verket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettver­ ket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopp­ læring og bruk av datamaskinen i jobbsammen­ heng gjennom mange år.

Pris for hvert kurs kr. 1100,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorfor­ ­ bundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. Telefon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelser har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gave­ kort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gave­ kortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

567 83

STAVANGER SANITETSFORENING www.stavanger-sanitetsforening.no

Ipad kurs begynner kurs - start 19. okt. kl. 1700.

Sanitetsforeningens Bo- og aktivitetsforening på Tjensvoll er med i et prosjekt som muliggjør å ha gratis kurs i bruk av Ipad. I den anledning skal vi til høsten ha 2 kurs for nybegynnere. Kursene starter 19. oktober og går over 3 torsdager fra kl. 1700 til 1900. Hvert kurs kan ha 10 deltakere og først til møllen gjelder.

Påmelding til Helge Gabrielsen på telefon 922 65 064 eller mail: haagab@hotmail.no

STAVANGER SANITETSFORENING www.stavanger-sanitetsforening.no

Ipad kurs videregående kurs - start 9. nov. kl. 1700.

Sanitetsforeningens Bo- og aktivitetsforening på Tjensvoll er med i et prosjekt som muliggjør å ha gratis kurs i bruk av Ipad. I den anledning skal vi til høsten ha 1 kurs for videregående. Kurset starter 9. november og går over 3 torsdager fra kl. 1700 til 1900. Kurset kan ha 10 deltakere og først til møllen gjelder.

Påmelding til Helge Gabrielsen på telefon 922 65 064 eller mail: haagab@hotmail.no

STAVANGER SANITETSFORENING www.stavanger-sanitetsforening.no

Kløvertur hver tirsdag kl. 11.00

Vi følger opp vår store satsing på aktivitet med Kløvertur hver tirsdagkl. 1100 og har allerede i september startet oppigjen. Fremmøte er ved Sanitenen på Tjensvoll.

En kløvertur er et tilbud om utendørsaktivitet for alle.

Vi tar utgangspunkt i 45 – 60 minutters tur i lokalområdet. Alle kan være med selv om du ikke har noen annen tilknytning til Saniteten. Etter turen blir det kaffe og av og til frukt i kafêen. Dersom du har lyst er det bare å møte opp. Gruppen er tenkt å være mest mulig selvgående, men det vil alltid være med en turleder som har lagt opp ruten eller dere som møter opp bestemmer hvor turen skal gå.

Dersom du har lyst å være turleder er det bare å ta kontakt med Helge Gabrielsen på tlf. 922 65 064 eller mail; haagab@hotmal.no .

84

Seniorsurfdag Ønsker du opplæring i digitale verktøy?

Pc, Mac, Nettbrett, Smarttelefon Velkommen til Seniorsurfdag i Tante Emmas Hus

Torsdag 12.oktober, Åpent Hus fra kl. 11.00 – 14.00 !

Den årlige seniorsurfdagen i Tante Emmas Hus er et lavterskeltilbud for seniorer hvor en kan få innføring i ulike temaer.

Data får en viktigere og viktigere plass i samfunnet og ønsket er at alle også den eldste del av befolkningen skal bli i stand til å nyttiggjøre seg dette verktøyet. Både i det sosiale liv og i den praktiske hverdagen kreves det i dag at man mestrer data. Vi i Tante Emmas Hus er opptatt av at alle som vil lære skal få hjelp. Kom innom og få informasjon om vår Dataklubb

Årets tema er Sikkerhet på nett Våre frivillige dataveiledere bistår gjerne dersom du har problemer i din datahverdag. Vi kan ikke garantere hjelp til alt, men samlet har vi bred kunnskap og lang erfaring med data i ulike sammenhenger!

Vi har frivillige dataveiledere som kan hjelpe til med Mac, Pc, Ipad, Nettbrett og Smarttelefon.

Vi har undervisning i grupper, og en til en.

Oppdag og bevar din egen historie For alle som er interessert i person –og slektshistorie har vi en egen gruppe som kan svare på spørsmål om slektsgranskning. De kan og gi nyttige tips til deg som vil finne og bevare din egen historie

Velkommen 12.oktober kl. 11.00 – kl. 14.00 Tante Emmas Hus -for seniorer Kongsgt. 43, tlf. 51507214 tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no www.stavanger.kommune.no 85

ÅPENT MØTE Eldres hus i Stavanger (Tante Emmas Hus) Kongsgaten 43 Fredag 10. november kl. 12.00 Tema:

FRIVILLIGHET Trenger vi frivillige til oppgaver i helse og omsorg, og andre oppgaver der pårørende har stort ansvar?

Hvorfor er det så vanskelig å få frivillige?

Tidligere programleder i NRK, politiker og nå styremedlem i Seniorsakens sentralstyre AGNETE TJÆRANDSEN Deler sine erfaringer, både som pårørende og som initiativtaker til et stort frivillighetskorps i hjemkommunen Bodø.

Pårørende, politikere og andre er hjertelig velkommen.

Gratis kaffe og «sweets» Vel møtt!

Arrangør:

Rogaland

Gass eller olje – begge deler, eller ingen av delene? Åpent møte fredag 6. oktober kl. 12.00 Eldres hus Stavanger (Tante Emmas Hus) Kongsgaten 43 Foredrag v/Seniorrådgiver i Statoil BJØRN VIDAR LERØEN Frammøtte er velkommen til å si sin mening og delta i diskusjon om saken.

Gratis kaffe og «sweets» Vel møtt!

Arrangør:

Rogaland

86

Stokka kultur- og historielag Møteprogram høsten 2017 3. oktober i Stokka kirke kl. 19.00.

Musikalsk aften. Vi senker skuldrene og blir underholdt av Stavangertrubaduren Svein Tang Wa. 7. november i Stokka kirke kl. 19.00.

Stavangers mørke side.

5. desember i Stokka kirke kl. 19.00.

Julemøte med Chantykoret. Foredrag om Stavangers maritime historie ved Harald Hamre. Julelotteri etc.

Møtene er åpne for alle interesserte og det er gratis adgang. Kaffe og kringle i pausen.

Alle interesserte er hjertelig velkommne.

Mer om Stokka kultur- og historielag på våre hjemmesider: www.stokka-historielag.no/ Hilsen Styret

Instruktører til treningsgrupper for eldre Vi søker etter frivillige som har interesse for og lyst til å lede treningsgrupper for eldre. Målgruppen for treningen er eldre med begynnende funksjonssvikt og fall­ tendens, og innholdet i treningen har særlig vekt på styrke- og balansetrening. Per i dag har vi etablert 6 grupper i Stavanger, og vi ønsker nå å forsterke tilbudet. Gruppene gjennomføres én gang per uke på dagtid og er i samarbeid med frivilligsentralene.

Instruktørene vil bli gitt opplæring over tre dager (18.10, 19.10 og 26.10), i tillegg

til kurs i førstehjelp, og vil bli fulgt opp av fysioterapeuter i Stavanger kommune. Treningsgruppene er et ledd i satsingen på fallforebyggende arbeid blant hjemme­boende eldre i Stavanger.

Interesserte bes ta kontakt med frivillighetskoordinator Atle Melangen i Stavanger kommune for mer informasjon.

Tlf: 51 91 38 48.

Mail: atle.melangen@stavanger. kommune.no 87

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget Olav Kyrresgt. 23, Postboks 8001 4068 STAVANGER

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri