Mortepumpen NR 3/2013

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 3/2013 37. Ã…RGANG

På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Lone Koldby lone.koldby@stavanger.kommune.no Halvor Ingebrethsen halvor.ingebrethsen@lyse.net Mette Bagge mette.bagge57@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Servicetorget Postboks 8001 4068 Stavanger Harald Sæther Paulsen harald.paulsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 44/988 57 133 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 5. desember 2013 Stoff må være i redaksjonen 4. november 2013 Forsidebilde: Høsten er fin med sine mange farver.

Opplag: 11.000 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Gunnarshaug AS Internett: www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

«På’an igjen» Etter en fin sommer kom høsten samtidig med at september gjorde sin entré. Kanskje er du også en av mange som føler på at tiden går så alt for fort?

Ta for eksempel de fire årene som er gått siden ­forrige valg. Det er i grunnen ikke så lenge siden vi sist gav vår stemme!

Hvert valg er like spennende, i alle fall før valget.

Etter valget håper vi at vinnerne skal oppfylle alle sine løfter. Dessverre, hver gang opplever vi at ­heller ikke denne regjeringen holdt sine løfter. Det ble ikke slik vi ble lovet. Vi føler ofte at vi blir ført bak lyset. Likevel er «det på’an igjen». Vi har gått til urnene med fornyet optimisme og håper at ­vinnerne av valget i denne perioden skal oppfylle det de har lovet. Svært mange har denne gang stemt borgelig. Det må jo være et tegn på at vi har tro på dem! Håper de får sjansen til å vise hva de kan.

Optimisme råder i alle fall i Stavanger kommune der en prøveordning med hverdagsrehabilitering i Madla bydel nylig er avsluttet med positive tilbake­ meldinger. Nå vurderes det å innføre ordningen i hele kommunen. Hverdagsrehabilitering går ut på at brukeren får rehabilitering i sitt eget hjem. Helse­ personell kommer hjem og gir veiledning tilpas­ set den enkeltes behov. «De har fått meg på beina igjen» er en gjennomgående respons fra brukere.

Les utdrag av evalueringsrapporten på side 26. Å være besteforeldre kan arte seg på mange ulike måter og vi kan nok til tider undre oss på hvordan barnebarna vurderer oss som besteforeldre. Liv Bodil Kallelid gjorde noe med undringen. Under temaet: «Hva er en god bestemor» spurte hun både sine egne barnebarn og elever på Madlavoll skole.

Kos deg med svarene på 15.

Ha en god og innholdsrik høst!

PROFILEN(e)

Jeg kommer snart igjen…

Et møte med platearbeideren og sangeren Hans Petter Hansen Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Privat

Det må være noe spesielt med dem; Gunnar Berge og Hans Petter Hansen.

Begge hadde sin yrkesutdannelse som platearbeidere på Rosenberg Mekaniske Verksted. Begge vokste opp som «riks-kjendiser» på hvert sitt felt: Berge, blant meget annet, som finansminister. Hans Petter Hansen som sanger og entertainer.

Hvem husker ikke Hans Petter Hansen som for mange år siden slo gjennom med sangen vi har valgt som tittel på denne samtalen? Om han ikke er i fokus i den grad som han var ved starten av sin karriere, som startet i 1967, er han fortsatt den samme artisten med gode his­ torier som passer til repertoaret. I motsetning til mange andre «stjerner» som slukner etter noen år, er Hans Petter (vi bruker fornavnet som da alle vet hvem er) fortsatt, kort og godt en strå­ lende sanger med en stemme som fremdeles bærer i hvilket som helst konserthus. Men som også bruker stemmen i mindre lokaler og ved ulike anledninger. Han møter oss med stadig nye «hits» uten å forlate den sjangeren han en gang ble kjent for; viser og lokale favoritter som han holder i hevd, vel forankret i byens tradisjoner.

Vi møtte ham sist under feiringen av en fødsels­ dag på skoleskipet «Gann» i slutten av april i år. Der fikk han igjen bevist at stemmen fortsatt har en uvanlig klang og styrke og ville uten tvil ikke hatt problemer med å nå den berømte «høye C» som den svenske «kremtenoren» Jussi Bjørling er blitt så kjent for, når han syn­ ger «O Helga Natt», spesielt omkring juletider.

Mortepumpens «utsendte» fikk under samværet et nærmere bekjentskap med ham hvor vi fikk et lite gløtt inn i den karrieren som startet for 46 år siden.

Hans Petter og Grethe er sammen om det meste.

Påsken på Mydland Han forteller innledningsvis at det hele startet påsken, og altså 1967 som før nevnt, da han var på Mydland og hadde påskeferie der. Etter hvert fikk han kontakt med medlemmer fra gruppen «Hillbillys» og fikk et nært samarbeid der med Leif Frøiland og Hank Malvin. – Jeg tok aldri noen utdannelse i sang utover det jeg følte inne i meg at jeg hadde anlegg for, fortel­ ler han. – Jeg har ingen formell utdannelse i sang, men fikk jo tips og lærte mye om formidling av sang og musikk av disse, fortsetter han.

3

Hans Petter sammen med gode sangvenner.

Hans første opptreden var da også sammen med disse to, høsten 1967 hvor han ble presentert som «Pete Hansen for første gang på en norsk scene». Og denne scenen var altså på Vigrestad, får vi vite.

– Interesse for viser og sanger og inspirasjon fra andre artister, er svaret han gir oss når vi spør om hvordan det hele begynte. – Jeg ble imponert og inspirert av sangere som representerte ulike sangarter, så som den svenske verdenstenoren Jussi Bjørling, og vår egen lokale Magnus Samuelsen.

Han var jo spesialist på sjømannsviser. Også Norges ukronede revykonge, Arve Opsal hadde jeg sans og respekt for. Men han hadde også flere forbilder innenfor den klassiske musikk­ form. Der nevner han, foruten Jussi Bjørling, også Mario Lanza som medvirket i så mange flotte musikkfilmer. Operasangeren Pavarotti har også ved siden av alle disse, vært en stor inspirator for meg, sier Hans Petter Hansen,

4

men legger til at sammenligningen med disse må settes i anførselstegn (« «).

Ingen «læremester» Hans Petter Hansen har ikke hatt noen såkalt «læremester» å vise tilbake til idet han igjen henviser til de navn som allerede er nevnt og som har hatt stor betydning for utviklingen av hans karriere. Men så har han jo selv en utrolig stemme som er like kontrollert så vel i de lave som i de høye tonehøyder. På spørsmål om dette, medgir han at repertoaret krever en stor stemme.

Vil synge så lenge han har et publikum Når vi spør ham hvordan fremtiden fortoner seg, sier han at han ønsker å synge så lenge stemmen holder. Og synge for dem som liker å høre på ham. Han er dermed åpen for å være oppmerksom på at det er viktig med selvkritikk dersom den kunstneriske kvalitet begynner å svikte. Imidlertid har vel ingen ennå merket at den kvaliteten på noen måte er i fare.

Kona betyr meget – Det er klart at min aktivitet også krever at familien, og ikke minst kona støtter meg. Det er ofte slik at det er den «utøvende» som får oppmerksomheten. Derfor er vi sammen om det meste når det gjelder aktivitet. Vi får derfor også anledning til å reise og oppleve andre sider ved livet. Da drar vi begge to og har fine turer i inn- og utland, bl.a. til Tyrkia og

Thailand. Vi har det kjekt og godt sammen, og dette gir oss en fin avveksling i livet, sier den tidligere platearbeideren og den aktive sangeren med et skjelmt blikk til sin kjære Grethe.

Epilog Så håper vi at sangeren fortsatt holder mottoet i hevd og fortsatt lever opp til sin egen «hit»: Jeg kommer snart igjen.

Fra en opptreden i Thailand.

5

Innhentet av minner

For et par måneder siden holdt jeg et selskap på Lille India i Egersund. Vi hadde et variert program for ettermiddagen, diktlesing, sang, for­ tellinger. Jeg hadde, for eksempel, tatt med den første boka mi, Ansikt mot Asia, som jeg hadde begynt å skrive i India i 1980, i ørkenbyen Jaisal­ mer i delstaten Rajasthan, og leste noen utdrag for gjestene. Siden kunne jeg ikke la være å tenke på det flere ukerlange oppholdet i byen og mennes­ kene jeg hadde møtt. Det var lenge siden jeg sist hadde reflektert over denne delen av mitt reiseliv, som altså lå over 30 år tibake i tid. Jeg hadde leid et lite rom på et billig hotell. Der hadde jeg det jeg trengte – ei seng, en stol, et bord, et vindu som vendte mot gatelivet utenfor, og for ikke å forglemme – min bærbare røde skrivemaskin.

Byen hadde sitt kastesystem. De som ikke hadde noen kaste, harijans, bodde i utkanten av byen.

Tidlig om morgenen kom de inn til byen for å feie gatene. Jeg husker da en av disse kvinnene banket på hos min nabo, som var muslim, for å be om vann, ikke fikk drikke av et glass, men måtte nøye seg med å få vannet helt over i hendene.

Dagene gikk med å skrive og å lese reisenota­ ter. Det var mye jeg hadde notert etter måneder underveis. I Jaisalmer hadde jeg funnet roen til å bli. Det var avgjørende for skriveprosessen. Så ble det til små turer på byen. En slik dag møtte jeg en I5-åring, en harijan, på et marked. Han kunne litt engelsk. Jeg kjøpte noen grønnsaker og ble med han hjem. Jeg ble tatt vel imot av mora, Dakhu, som fortalte at det var første gang de hadde besøk av noen fra en høy kaste. Jeg måtte da fortelle at i min del av verden hadde vi ikke kaster. Men det hadde hun nok vanskelig for å forstå. Alle i hen­ nes familie var gatefeiere, mannen i New Dehli, ei datter, en sønn i det militære, ei annen datter var gift med en gatefeier. Men 15-åringen ville bli lege. Han sier han vet det vil bli vanskelig for de

6

Av Reidun Nydal

har lite penger. Men mor Dakhu forteller at hun ber hver dag for sønnen at han må få muligheter til å studere.

Hotelleieren, opprinnelig fra Pakistan, hadde en sønn som het Raman. Han var skolelærer og var ofte innom hotellet. Han tilhørte en høy klan, men han brydde seg ikke om fordommer, og kunne gjerne ta et tak i gatene med å feie skitt gjen­ nom de åpne kloakkene, mens naboer kom med spydigheter.

Raman bodde i en utsatt del av byen hvor kraf­ tige vinder i april, før monsunen, blåser inn store mengder ørkensand som kan begrave hele hus.

I årevis hadde Raman slåss mot de lokale poli­ tikerne, for å få bygd en bymur, eller plantet en verneskog, men uten hell. Byens ordfører sa at det ikke nyttet å bekjempe ørkensanden. Om hus ble ødelagt, var det gudenes vilje, mente han. Før et kommunevalg fikk Raman naboene til å aksjo­ nere. Vi avholder oss fra å stemme, sa han. Men da kom politikerne settende. Ganske snart kjørte alt som fantes av kommunale lastebiler opp. Nå skulle sanden bort. Men bare for noen dager. Etter valget var lastebilene og arbeidsfolkene borte.

Sandstormene fortsatte.

12 år tidligere hadde delstatsregjeringen fattet et vedtak om å plante verneskog i området. Men skogen ble bare plantet på papiret. Raman var en svært sosial og reflektert person som åpnet seg for meg om livet i den lille byen. Ekteskapet hans var blitt arrangert og 13 år gamle ble de to sveiset sammen. Det var vanskelig, fortalte han. Vi var knapt mer enn to barn. Hva visste vel vi om ekte­ skapelig samliv...

Takket være selskapet på Lille India ble jeg inn­ hentet av disse minnene på en ny og levende måte.

Ferietiden er over – hva gjør nå det?

Anne-Grethe Thesen Godal kan variere fra i underkant av 60 til nærmere 90 år. Bortsett fra i juli og august arrangeres det månedlige rusleturer og søndagsturer samt overnattingsturer om sommeren. I tillegg er det 10 månedlige medlemsmøter med flotte fordragsholdere, kaffe og kringle. Jevnt og trutt prøver turistforeningen å finne ut om tilbudene passer den enkelte og jobber både for å vedlike­ holde og øke tilbudene. At dårlig vær aldri er en hindring for å komme seg ut, er det også verdt å merke seg.

Artikkelforfatteren har nådd et mål og ser fremover mot neste.

Ferietiden er over. Selv om vi som pensjonister har ’ferie’ hele året, kommer høstfølelsen.

Da jeg pensjonerte meg i fjor, tenkte jeg på hva jeg i all verden skulle finne på etter ferien slik at høsten ikke skulle bli så lang. Lite visste jeg da om hvilken gave det er å ha blitt kjent med Stavanger Turistforenings 60+ arbeid.

Jeg deler gjerne mine erfaringer i turistfore­ ningen med Mortepumpens lesere, i håp om at mange flere over 60 år vil være med.

Turistforeningen skriver i sin 60+ brosjyre at de vil tilrettelegge et godt og variert program.

Det de ikke skriver, er at programmet er så variert og inkluderende at turdeltakernes alder

I tillegg til å være med på tur gis det mange muligheter for dugnadsarbeid. Det kan være vedlikehold av de 52 hverdagsturene i Stavan­ ger, arbeid på hyttene nær Stavanger (Gramstad og Bersagel) og turlederoppgaver.

Slik jeg har opplevd turistforeningen, tas alle nye ideer i mot med takk. Hovedsaken er at alle uavhengig av alder, kjønn, norsk eller ikke kan få være med å dele naturopplevelser, godt venn­ skap og ikke minst holde seg i form. Det beste av alt er at det ikke bare blir med ’snakket’.

Gode forslag blir fulgt opp og alle kan utfolde seg om de bare vil. Det er godt å komme med i et miljø hvor det er høyt under taket og rom for å møte mennesker som gjør livet verdt å leve – enten det er vår, sommer, høst eller vinter.

Bli med da vel! Du trenger slett ikke være i så god form som du tror.

7

Blomstringstur til Hardanger Et fornøyd reisefølge foran bussen et sted i Hardanger.

Skipper Worse Ledaal pensjonistforening og Fagforbundets pensjonistklubbs vårtur til Hardanger.

Tre dager med Annetur, Hauge i Dalane.

Vi startet fra Stavanger i regnvær mandag morgen 13 mai. Bussen var fulltegnet. Leder av Skipper Worse pensjonistforening Hilmar Egeli ønsket alle velkommen til en interessant og spennende tur. Det var en fin gjeng i god stemning med store forventninger til turen.

Vår første stopp var lunsj på Åkrafjordtunet.

Vi hadde også en liten stopp ved Låtefossen, for å beundre den flotte vannføringen nedover fjellsidene.

Vi skulle ha to overnattinger på hotell Ullens­ vang, og alle så fram til å ta inn på dette flotte

8

hotellet som i dag drives av femte generasjon.

Det var et fint hotell med masse historie og god atmosfære. Direktøren tar ofte imot gjestene selv.

Underveis fortalte reiseleder utfyllende om pro­ grammet for turen, og da vi passerte Odda og Tyssedal fikk vi høre om stedenes industrihisto­ rie. Vi ankom Ullansvang hotell presis kl 16.00 Vi hadde stort program for turen, så allerede første ettermiddag gikk turen til Ullensvang kirke. En flink guide kunne fortelle mye om kirken, som er fra ca år 1260, bygget i engelsk gotisk stil. Kleberstein var mye brukt i kirker

på den tiden. Prekestolen fra ca 1600 tallet var av kleberstein fra Bømlo, som på den tid var regnet som den beste. Engelske arbeidere ble hentet til dette kirkebygget. Guiden for­ talte også om kirkehistorien og fruktdyrkingen i Lofthus gjennom de gamle tider, og nytten prester og fruktdyrkere hadde av hverandre.

Ullensvang kirke ble restaurert i 1957 og orgel fikk de samme år. Glassmaleriet var fra år 1800, en gave fra engelske fiskere som takk for isen som de hentet til fiskingen sin her. I Kinsarvik står en lik kirke.

Vi besøkte også Bioforsk Ullensvang hvor vi fikk smake sider/eplesaft. Bioforsk ligger like ved fjorden med flott utsikt til Folgefonna, den tredje største isbreen i Norge. Vi stoppet også i sentrum av Lofthus, hvor vi ble fortalt at her startet frukdyrkingen på 1200 tallet.

Tilbake til hotellet var det klart for middag, den store «Hardangerbuffeen». Et meget vek­ smakende måltid. Etter middagen samlet hele reisefølget seg i en egen salong for sosialt sam­ vær bl.a. for å bli bedre kjent med hverandre.

Dette ga fellesskapet en meget god stemning for resten av turen. Etter samlingen var det underholdning og levende musikk i dansebaren, og andre salonger om noen ønsket å ha det litt roligere.

Andre dagen møttes vi til deilig frokost, før fabrikkbesøk til Hardangerbestikk AS i Kin­ sarvik: Her fikk vi en interessant omvisning i produksjonen og avsluttet med besøk i fabrikk­ utsalget.

Neste post på programmet var turens høyde­ punkt, besøket til Kjeåsen, en fjellgård i Eid­ fjord kommune. Vi møtte en lokal guide i Eidfjord. Gården ligger på en avsats i fjellet ca 530 m over havet, inderst i Simadalsfjorden.

Det ligger to gårder. Den ene gården hadde fastboende fram til 1962. Den andre gården er fremdeles delvis i drift. En søsterdatter til for­ rige eier, Bjørg Wiik, kom i 1967.

Hun bor i Oslo om vinteren og kommer til Kjeåsen og bor der om sommeren.

Hun holder litt av utearealene vedlike med blomster og lignende. Det kommer på den tiden mange turister til Kjeåsen. Bjørg er guide og forteller om livet på gårdene i gamle dager.

Gårdene kalles verdens mest utilgjengelige.

Gårdene har vært bebodd fra 1650-tallet. Fram til 1974 var framkomsten langs fjorden og opp den bratte fjellsisden. På 1930-tallet ble det bygget en taubane som fraktet mat og andre varer til gårdene. Beboerne måtte bruke stien som før til veien var ferdig i 1974. Bilveien ble anlagt av Statskraftverkene i forbindelse med byggingen av Sima kraftverk, det største i Nord Europa. Bilveien med tunnel er 5 km lang.

Så var det tilbake til lunsj i Hardangervid­ dahallen i Eidfjord. Nå smakte det godt med rømme­grøt.

Vi kom tilbake til hotellet om ettermiddagen.

Timene til middag var til egen disposisjon.

Hotellet var en opplevelse, fint å se de forskjel­ lige fasiliteter og tenke tilbake på livet som har foregått gjennom mange generasjoner. Det var mulig å ta en svømmetur i de fine anleggene, både inne og ute. En tur i nærmiljøet var også fint. Deretter gikk vi igjen til til en god middag og sosialt hyggelig samvær.

Så var vi kommet til tredje og siste dag av turen.Vi så under kjøreturen Hardangerbrua nesten klar til åpning.Noe som etter planen skjer sommeren/høsten 1913. Vi besøkte Norsk Vasskraftverk og Industristadmuseum i Tysse­ dal, hvor det bl.a. ble vist en 30 min film om Tyssedals industrihistorie. Det var også en omvisning i den nyretaurerte kraftstasjonen fra 1916.

Siste stopp før hjemme i Stavanger var lunsj på en kafe i Ølen. Dette var en lærerik og vellyk­ ket tur, selv om blomstringen ikke var kommet skikkelig i gang p.g.a. sen og kald vår, var det fint fellesskap og meget godt humør under hele turen.

Flott arrangert av Annetur fra Hauge i Dalane.

Astrid Baardsen, Sekretær

9

Kunstutstilling – Gjensyn med Stavangerkunstnere Tekst og foto: Brit Bjørkli

Frank Frantzen er først ut av Stavanger-kunstnerne i kafé Breiavatnet i Tante Emmas Hus.

Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere.

Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige male­ riutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillin­ gen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.

I august 2013 startet, et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med sta­ vangerkunstnere som er gått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk. Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og pro­ sjektet er støttet av den kulturelle spaserstok­ ken i Stavanger kommune.

10

Første kunstner som blir presentert er Frank Frantzen og utstillingen ble åpnet 10. august av Hilmar Egeli. Berit Vatne presenterte kunstneren Frank Frantzen og Arthur Gillies hadde musikalsk innslag.

15. august kåserte Gunnar Mork om sin svoger hvor han fortalte om personen og kunstneren Frantzen. Mange hadde funntet veien til Kafe Breiavatnet både på åpningen og kåseriet.

De ble kalt «Stavanger-kolonien», kunst­ nerne som startet sin karriere i årene etter krigen. Frank Frantzen, (1923-2011), maler og grafiker er den siste av kunstnerne fra denne generasjonen.

Han debuterte i Christiansands Kunstfore­ ning i 1952. Frantzen har vært representert på

Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen) 15 ganger, 23 ganger på Vestlandsutstillingen og flere andre utstillinger i inn- og utland.

Utstillingen på Kafe Breiavatnet viser maleri­ er og grafikk laget fra 1943 fram mot år 2000.

Bildene på utstillingen er stort sett hentet fra Frantzens atelier hjemme på Sunde i Stavan­ ger, og fra private hjem.

Mange av brukerne av senteret her vil gjen­ kjenne motivene, og vet også hvem kunstne­ ren var.

«Byen», 1979, olje/lerret.

Utstillingen varer frem til 12.oktober.

I oktober presenterer vi Gerd Eriksen som var ett av de første kvinnelige medlemmer i BKF. Hun var dessuten den av medlemmene i «Sta­ vanger-kolonien» som døde først, alt i 1974.

Hilmar Egeli åpner utstillingen lørdag 19. oktober kl. 12.00, musikalsk innslag: Kiril Kutin.

Torsdag 31. oktober kl.12.00 blir det pre­ sentasjon av kunstneren ved Gerd Eriksens niese: Turid Stangeland.

«Øvre Strandgate, Stavanger», 1994, olje/lerret (I huset bakerst til høyre, nr 79, bodde Frantzen fra 1953 – 63).

Aktuelle kunstnere for 2014 er: ekteparene Irma Bruun Hodne og Erling Hodne, Anna­ lise Convad og Harald Stokkeland, Rei­ dar Berge, Andreas Bøe, Oskar Sørreime, Nordahl Eide, Ellef Grythe, Frank Watne og Sverre Lura.

Velkommen til Kunstutstillinger på Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus, Kongsgt.

43, Åpningstider: mandag – lørdag, kl. 11.00 – 15.00.

«Oppstilling», 1990, materialarbeid (malt glass/sponplate?

11

Med en isbjørn i hælene Tekst og foto: Kristian Grønn

Arktisk fjellandskap.

Stedet er et arktisk fjellandskap. Det er dekket med snø og de spisse fjellene svarer til navnet Spitsbergen. Været er høy sol, stille og en beha­ gelig temperatur. Hva mer kan vi ønske? En leiebil har brakt Bjørg og meg så lang veien er øverst i Adventsdalen, og så var det å ta benene i bruk. Etter ca. en times vandring i et noe dårlig underlag, ser vi noe som går med tunge skritt 5-600 meter lengre inne i dalen. Det må være en isbjørn. Nå er gode råd dyre. Det gjelder å komme seg tilbake til bilen så snart som mulig.

Aldri har benene vært så tunge og med et stadig tilbakeblikk – «kommer han», kom vi tilbake til bilen med livet i behold. Bilen som var et utmer­ ket kjøretøy, føltes noe treg i starten akkurat nå.

Historien er ikke slutt enda. Jeg syntes å måtte rapportere til sysselmannen/politiet om denne isbjørnen på vandring. Det forekommer og da skal man helst holde seg innendørs og stenge skoleporten. Sysselmannen takket for opplys­ ningen, men sa det var grunnlag for å gi meg en mulkt. Å gå i ukjent terreng uten våpen var uforsvarlig. Siden jeg tok bryderiet med å rap­ portere om bjørnen, kunne det «gå opp i opp».

Vi skiltes som gode venner.

Golfstrømmen – denne velsignede energi­

12

transportøren med temperert vann fra Karibien og som med vekslende temperament strømmer langs vår kyst, har også en skvett igjen når den kommer til Svalbards vestkyst. Dette naturfeno­ men gir livsmuligheter til 164 registrerte plante­ slag og 160 fuglearter, ca. 30 hekker regelmes­ sig. Her lever polarbjørnen, polarrev, reinsdyr (noe mindre i størrelsen enn den på Finnmarks­ vidda og den spiser gress), hvalross og sel.

La oss sammen oppleve noe av dette.

En guidet dagstur på et tidligere fiskefartøy fører oss inn i en fjordarm og så nær isbreen som det er forsvarlig. Isen som har vært kom­ primert i mange år, kanskje flere tusen, har en annen konsistens og farge (marmorert) enn den vi tar ut av fryseren. Men så er heller ikke virkningen den samme i glasset. Når de små isbitene fra breen eksploderer i glasset, så er stemningen rundt bordet sikret.

Tilbake til isbreen – der fikk jeg mitt livs foto­ objekt. På et lite lys grønt/blått isflak lå det vakreste dyr vi har sett i sine naturlige omgivel­ ser. En brun/grå sel, velproporsjonert for et liv i vannet, stirret nysgjerrig og tillitsfullt med sine vakre øyne og bukkeskjegg. (Se bildet).

Selen ved Nordenskiøldbreen.

Rødsildre og Svalbardvalmuen.

13

Sommernatt ved Isfjorden.

Av de 164 registrerte planteslag er rødsildre og Svalbard-valmuen de vakreste. Rotsystemet kan bruke flere år på å samle energi til tiden er inne til å «komme opp i dagen». Men så har dagen 24 timer. Blomstene står sammen i tuer for å varme og skjerme hverandre.

Tar vi en spasertur til foten av Sverdrupsbreen som ligger i enden av Longyearbyen og har litt tålmodighet, kan du finne fossiler. To fine «avstøpninger» ble vårt utbytte. En trilobitt og et løvblad, som ble anslått til å være 50-100 millioner år gamle. Svalbard – de kalde kyster, som vikingene kalte landet, har hatt et varmere klima før Golfstrømmen meldte sin ankomst.

Før vi tar farvel med dette annet Norge, tilbrin­ ger vi siste natten i Bjørndalen ved Isfjorden.

Høy sol og blank fjord. Du vil kanskje savne lukten av tang og tare, men sjøen har derimot en forfriskende, kjølig eim. Det kom ingen isbjørn

14

denne gangen, men tusenvis av alkekonger i flokk som flyr ut og inn fra fjellet. Du fornem­ mer at verden er bak oss og uendeligheten foran.

Epilog Longyearbyen – navnet etter den amerikanske gruveingeniøren John Munroe Longyear, er i dag et moderne bysamfunn med de fasiliteter som fastboende og turister har behov for. De døde må finne sin siste hvile på fastlandet. Her er rester av et førkrigs gravsted (kors). Men da permafrosten «kastet opp gravene» etter en tid, er dette ikke lengre i bruk. Her kunne man med viss rett si at «de døde sto opp fra graven».

Et besøk på Svalbards museum gir en utmerket orientering om gruvedrift, polarforskning, dyreog planteliv.

Svalbard har også sin krigshistorie.

Hva er en god bestemor?

Tekst: Liv Bodil Kallelid Jeg er heldig som har 11 barnebarn. Naturligvis ønsker jeg å være en god bestemor, men hva innebærer begrepet «god bestemor» for barn og unge i dag? Jeg har selv så mange gode minner fra mine bestemødre, men hva ønsker dagens barn og unge?

Alle barnebarna var villige til å la seg intervjue.

Torstein, 23 år: Besteforeldre skal skape trygg­ het. De kan godt være litt strenge.

Ingrid, 23 år: En bestemor skal ikke overøse barnebarna med gaver. Ta dem heller med på turer, konserter og slikt som interesserer dem. En bestemor skal ikke være ivrig på å sette grenser, det er foreldrenes oppgave.

Maren, 20 år: En bestemor bør ha grått hår. Hun kan godt skjemme ut barnebarna sine, og så bør hun alltid ha kakemat i huset.

Ane, 20 år: Barna skal føle at bestemor er glad i dem.

Erlend, 18 år: Det er foreldrene som skal sette grenser. En bestemor skal være lun og koselig.

Hun bør være interessert i det barnebarna holder på med.

Magnus, 18 år: Det er foreldrene som skal stå for oppdragelsen. Bare hvis det er helt nødvendig, skal besteforeldrene blande seg. Det er viktig at besteforeldrene er rettferdige, at de behandler barnebarna likt.

Vebjørn, 16 år: Besteforeldre bør ikke skjemme bort barnebarna. De bør ikke gi barna alt de peker på.

Simon, 15 år: Besteforeldre bør ha tid til prak­ tiske ting, for eksempel kjøre barnebarna til tann­ regulering. De bør involvere seg i barnebarnas hverdag, være interesserte i det de driver på med.

Hanna, 13 år: Det er fint når bestemor har midda­ gen klar når barnebarna kommer fra skolen. Ellers synes jeg nok de kan være mer selvhjulpne med mobiler og andre dibbedutter.

Nora, 13 år: En god bestemor skal interessere seg for det vi gjør.

Torkel, 11 år: Besteforeldre bør huske hva vi heter, ikke blande navnene våre. De rolser ganske mye.

Så fikk jeg låne elevene i en 5. klasse på Madla­ voll skole. Mange av deres synspunkter er sam­ menfallende med mine barnebarns. Det går på om å bry seg, om å høre på dem. Også elevene hadde ulike syn på dette med å skjemme bort sine barnebarn. Det interessante er at få ønsker seg Sydenturer eller dyre klær. De vil ha besteforeldre med god tid. Jeg lovet å presentere svarene deres uten navn: – Jeg synes at bestemor skal fortelle historier om fortiden. Hun skal gi meg en klem når vi møtes.

– Det er fint når bestemor skryter av meg.

– Bestemor skal ikke stresse når vi er der. Hun skal gå med meg til graven hvis bestefar er død.

– Bestemor skal la meg være i fred når jeg er sur eller sint.

– En bestemor skal være slik de er og ikke late som om de er 20 år.

– Hvis det er en person de misliker, ikke snakk om personen når jeg er der.

– Bestemor skal hjelpe meg med leksene.

– Det er fint med bestemødre som kan tulle og tøyse med oss.

– Besteforeldre skal ha spill og sånt i huset, så vi har noe å gjøre på når vi er der.

– Jeg liker når bestemor henter meg på skolen.

– Jeg skulle ønske at jeg hadde en bestemor. Da ville jeg ha besøkt henne ofte og sittet på fanget hennes.

Det passer å avslutte med en replikk fra en av elevene i 5. klasse: – Da kan jo besteforeldrene gjøre alt dette når de leser det.

15

På Flor og Fjære med Bergeland Bydelssenter Karpedammen er populær blant de besøkende. Om vinteren lever karpene det gode liv i et svært kar på Jåttå.

Årets sommertur gikk i år til Sør-Hidle og vakre Flor og Fjære.

Nærmere 50 svært fornøyde deltakere fra Bergeland Bydelssenter returnerte til Stavanger, denne fine junidagen.

Etter å ha vurdert flere reisemål, fant vi ut at Flor og Fjære var et godt alternativ og tok sjansen på at interessen ville være stor nok til å få gjennom­ ført arrangementet. Og interessen var så absolutt tilstede, hele 47 påmeldte, og det ble tur!

store båtene på nært hold. Etter en fin båttur til målet, blir vi mottatt som kongelige. Kokken står på kaien og ønsker velkommen med sine lune kommentarer. En fargesprakende blom­ sterprakt, stråler mot oss!

Værmelderne lovet oss en solrik dag, men det lå et lite skylag som ikke ville slippe taket.

Noen syns at det ble litt kjølig, men det ødela på ingen måte den flotte dagen.

Vi får en omvisning, med historien om hvordan Flor og Fjære ble til det paradiset det er i dag.

Mange av oss har besøk plassen tidligere og blir presentert for nye områder og oaser og vi blir nærmest målløse av alt fra fisker, stauder, vannfall og roser. Dette, samt alt annet vakkert som er nydelig satt sammen i fargekombinasjo­ ner, kan ta pusten fra de fleste.

Det er frammøte på Skagenkaien og om bord i båten. Vi får også gleden av å passere store cruiseskip, som lå til kai. Spennende å se de

16

Det er imponerende hva det har fått til ute på det som opprinnelig var en naken holme. Med kunnskap, kjærlighet til blomster og hardt arbeid har eierne skapt et paradis.

Under bevertningen får vi et eget lokale, Naus­ tet. Maten blir presentert av kokken og denne presentasjonen er som et underholdende standup show – veldig festlig! Maten smaker fortref­ felig og vi må spesielt berømme den deilige fiskesuppen, som blir servert til forrett!

kurs og Bridgekurs på høstplanen. I tillegg vil vi arrangere nye kurs i Kaffiposesying, Toveog filting og Pilfletting. Ta kontakt med oss dersom dette høres fristende ut!

Vi ønsker alle en strålende og aktiv høst!

Det er med et visst vemod at vi drar fra den flot­ te perlen «Flor og Fjære» og vi har fått en dag fylt med vakre bilder, gode minner og nydelig mat. Som sagt; nesten 50 fornøyde deltakere fra Bergeland Bydelssenter, som har hatt en strålende dag til tross for mangel av solstråler, returnerer til Stavanger…

Nå er høsten i gang. Vi har mange, spennende aktiviteter på agendaen. Vi ønsker å starte med nye ting, som kan friste «nye» pensjonister og har både «Skriv din egen historie», Gjenbruks­

Nærmere Edens hage kommer vi ikke.

17

Peder Severin Krøyers besøk i sin fødeby – et 125 års minne Av Reidar Frafjord I 1888 fylte P.S. Krøyer 37 år. Han var fortsatt ungkar og hadde ennå ikke blitt dansk statsborger. Det var dette året han malte det kjente bestillingsverket fra det københavnske borgerskapet, «Aftenselskab i Ny Carlsberg Glyptoteket» og dessuten gjorde ferdig sitt berømte «Hip, hip, hurra!» Men det var også det året han forelsket seg i Marie Triepcke.

Dessuten; det var i 1888 at han for første og eneste gang besøkte sin fødeby. Peder Severin kom jo som ganske liten til København hvor moren Elen Cecilie og den senere adoptivmoren, hennes søster Bertha Krøyer, var sammen om oppdragelsen i de neste fem årene.

Sammen med noen venner var Peder Severin på Norges-tur dette året. I et brev til familien fra «Lærdalsøren, Tirsdag 10 Juli -88», forteller han om hvordan de har krysset landet etter overfarten til Kristiania og skriver videre: «Lørdag d. 21de er vi i Stavanger og derfra skal jeg sende et Par Ord om hvorledes Stavanger ser ud nu.»

Med velvillig tillatelse fra registrator Birgitte Johannesson ved Den Hirschsprung ske Samling i København, skal jeg i det følgende gjengi brevet fra Stavangeroppholdet i sin helhet og knytte noen kommentarer til dette: Paa Dampskibet mellem Stavanger og Christiansand, Søndagsaften 21de Juli – 88 Naa – nu har jeg da været i Stavanger. Kortere Tid end jeg egentlig havde bestemt, nemlig kun fra kl. 11 om Formiddagen i Lørdags indtil kl. 4.

Vi havde bestemt at blive i Stavanger Natten over, men det viste sig at Alex. Kjelland ikke var i Byen men taget ud paa Jæderen og saa maatte vi jo derud og besøge ham. Men jeg fik dog saameget se af Stavanger at jeg kan fortælle lidt derom.

Stavanger ligger jo meget smukt og Indsejlingen til Byen med de mange gamle Sildeboder var meget malerisk. Vi boede i Jespersens Hotel. Det første vi gjorde var at gaa til Dom-

18

kirken. Den er jo blevet meget restaureret. Alle de gamle Træpulpiturer var tagne bort, som Du vil se af det Fotografi jeg lod sende Dig fra Stavanger, og som Du vel har faaet. Men det er en meget smuk Kirke baade udvendig og indvendig.

Dernæst gik vi til Bredevandet og Kongsgaarden. Den gamle Kongsgaard staar uforandret men der er bygget et nyt Fløj til for en del Aar siden. Vi traf tilfældig Rektoren selv, den bekjendte Rektor Sten, Formand for Stortinget, og han viste os selv omkring, viste os den gamle Munkekirke, hvor Skolens Bibliotek er, og de gamle Skolestuer, som endnu stod som det var i gamle Dage. Den gamle Kongsgaardshave er udlagt til offentlig Park og Trærne er saa store at man kun kan se Spidserne af Kirkens Taarne

fra den anden Side av Bredevandet. Derefter opsøgte vi Kjelland som bor i sin Moders gamle Hus, ligeved Siden av Kongsgaarden, med Have ud mot Bredevandet. Men han var jo som sagt ikke hjemme. Saa gik vi rundt om Bredevandet og lidt ud ad Ladegaardsvejen. Hele den store Bakke hvor I kjørte i Slæde nedad i gamle Dage, «Kjelkebakken» (Bergelandsmarken) er nu fuldstændig bebygget, til dels med de Oftedalske Stiftelser. Paa den anden Side af Bredevandet ligefor Domkirken er ogsaa bebygget.

Der ligger blant andet ogsaa Jernbane stationen for Banen til Egersund.

Derefter tog vi en Vogn og kjørte ud ad Ladegaardsvejen til en Høj som kaldes Aalandspiben, hvor der er en dejlig Udsigt over hele Egnen - den kjender I jo nok. Den Bakke tilhører den Kjellandske Familie. Derfra ser man ogsaa Ledol. Paa Vejen dertil kjørte vi ogsaa langs Hillevaags – Vandet, gjennem Hillevaag.

Men saa maatte vi ogsaa afsted med Toget til Jæderen. Der blev vi modtagne af Kjelland og hans Familie med aabne Arme. De boer lige nede ved Stranden i en Natur der ligner meget Skagen og Jyllands Vestkyst. Der spiste vi til Aftens og havde det meget morsomt.

Havde jeg truffet Kjelland i Stavanger kunde jeg jo have set meget mer af Stavanger og navnlig faaet en Mængde Oplysninger som kunde have interessert Jer, nu faar Du lade Dig nøje med dette og det Synet Fotografierne kan give om hvordan Stavanger nu ser ud.

Men vi har jo oplevet og set uendelig meget mer siden jeg sidst skrev. Vi har været i Jotunhejen, højt oppe i den evige Sne, hvor vi har vadet i Sne i Timevis, kravlet paa Klipper, redet og gaaet Dag ud og Dag ind. Aldeles storartet var det og et Vejr var det saa mageløst at Beboerne selv her taler om Vejret som meget usædvanlig. Det har været Solskin hver Dag og en Varme saaat man Troede sig i Syden. Navnlig forleden Dag i Hardangerfjorden. Ja det var som om man var i Italien. Jeg ser af Aviserne at I hjemme har haft det koldt og regnfuldt. Her har det været aldeles modsat. Hardangerfjorden var saa dejlig at jeg neppe nogensinde har set Magen. Vi var ogsaa i Vossevangen, «Hvor det var godt at vara», og hvor vi hørte en riktig gammel Spillemand spillede paa Hardanger fidel, udmærket.

I morgen Formiddag, min Fødselsdag, er vi paa Skagen og saa er den Rejse afslutet.

Men det er en af de aller smukkeste Rejser jeg har gjort.

Nu venligt Hilsen og farvel saalænge.

Din hengivne Severin Skriften er vist noget utydelig, men Dampskibet ruller så stærkt at det ikke er mulig at skrive tydeligt.

Når man i dag leser dette brevet fra P.S. Krøyer til adoptivmor og mor, er det bemerkelsesver­ dig å registrere hvor tilsynelatende fortrolig han er med den stavangerske geografi og de lokale

Krøyer og Marie Triepeke i forlovelsesdagene i Paris året etter, i 1889. (Tonni Arnold: Balladen om Marie)

19

forhold. Det er åpenbart at Stavanger ikke har vært en glemt plett på jorden for Gjestdahl – familien i København! Dette året, 1888, bodde for øvrig begge søstrene i Østersøgade, Elen Cecilie i 110 og Bertha i 108. Peder Severin har nok i mange fortrolige samtaler fått opplysnin­ ger om sin fødeby i Norge. Jeg har etterlyst de fotografiene han nevner i brevet, disse burde jo hatt stor lokalhistorisk verdi, men dessverre finnes de ikke i Den Hirschsprungske Samling.

Det var altså midtsommer, lørdag den 21. juli i 1888, at Krøyer for første og eneste gang kom på besøk til Stavanger, på en relativt kort visitt.

Vi registrerer at brevets datering er feil; søndags aften er 22. juli, og det er da den påfølgende dagen, mandag 23., han vil være på Skagen for å feire sin 37 års dag. Han nevner at de bodde på Jespersens hotell. Dette lå der Mauritzen-går­ den på hjørnet av Kirkegaten og Prostebakken befinner seg i dag. Vil man hefte seg opp i noen små detaljer, bemerker vi at Vålandspipen er blitt til «Aalandspiben» og Ledaal til «Ledol».

Ellers var det vel slik at Kielland bodde i sin fars gamle hus!

Jeg slo meg til ro med at Krøyers lørdagsek­ skursjon i Stavanger var ferdig i 16-tiden om ettermiddagen, og «saa maatte vi ogsaa afsted med Toget til Jæderen». Imidlertid kontaktet

lokalhistorikeren Gunnar Skadberg Jernbane­ museet på Hamar og fikk opplysninger om «Rutebog for Jæderen 1888.» Ut fra disse tabel­ lene ble det klart at Krøyer hadde reist sørover med et 1630 - tog og hadde ankommet «Thime Station» kl. 1745. Så hadde han vandret bort til skysstasjonen som lå ved dagens «Ore Libris bokhandel», for å få hesteskyss til Kiellands ferieparadis på Orre. I og med at det ikke var returmuligheter før neste dag, søndag ettermid­ dag, har nok de to kunstnerne hatt en belivet lørdags aften med god mat og drikke !

Først kl 1633 søndagen gikk toget tilbake til Stavanger med ankomst kl. 1750, og senere på kvelden har så Peder Severin Krøyer ristet av seg fødebyens støv for siste gang og gått om bord i det gode dampskipet «Vaagen» som skulle befordre ham videre.

Kilder: Den Hirschsprungske Samling, København Tonni Arnold: Balladen om Marie, 1999 Tegning av Jacob Sømme i Gundersen/ Molaug: Minneboken om Stavanger, u.å.

Ib Søgaard: Krøyer – bag facaden. 2012 Gunnar A. Skadberg: Peder Severin Krøyer, 1999

Hjørnehuset, Jespersens hotell. (Minneboken om Stavanger)

20

p

Mette Bagge:

Noen ganger sitter jeg og tenker – andre p ganger bare sitter jeg…

p

Disse ordene av Gabriel Scott har passet ganske godt på meg i lengre tid. Etter en operasjon i ryggen i vinter var jeg rekonvalesent, først på sykehjem og så hjemme. Det gikk jevnt fram­ over og jeg trodde stadig at jeg skulle «komme i gang» igjen. Men det tok sin tid. Ja, alt tok tid, utrolig mye mer tid enn jeg var vant til. Og så var det mye å passe på - med medisiner og hva jeg skulle gjøre og ikke skulle gjøre. Trøtt var jeg og sovnet ofte i stolen, med bok på fanget eller foran fjernsynet. Dagene gikk med stort sett å gjøre ingenting. Og enda var jeg av de som kom seg forholdsvis fort.

Vi er så vant til å måle vår verdi i arbeid og annen virksomhet som gir synlige resultater.

Har du malt huset? Ser hagen prydelig ut? Har du fylt fryseboksen med bakverk? Har du lest noe interessant eller vært på spennende reiser?

Når passet du barnebarna sist?

Kan livet ha verdi om en ikke har gjort noe av dette, og stort sett heller ikke noe annet, utenom å passe på pillene sine og stå opp om morgenen?

Kanskje vi skulle spørre: Er det egentlig så galt å sitte å se ut i luften? Vi som leser Mortepum­ pen har , de aller fleste av oss, et travelt arbeids­ liv bak oss. Vi behøver ikke være travelt opptatt bestandig. Livet er mer enn arbeid og travelhet.

Av og til er det godt å bare sitte og la tankene fly. Det er ikke bortkastet tid.

Naturligvis skal vi ikke sette oss til i godstolen for godt før det er nødvendig. Det er viktig at vi kan klare oss selv så lenge som mulig. Svært mange av oss kan komme mye lenger enn vi tror når vi er matte og trøtte etter sykdom og skader og det hjelper på humøret å trene krop­ pen. Det kan hende vi trenger hjelp til å komme

i gang igjen etter en tid helt i ro. Selv er jeg velsignet med en kjekk fysioterapeut med godt humør og ekte engasjement for mitt ve og vel.

Det var noe av det jeg ønsket meg da jeg ble kontaktet fra NAV etter operasjonen. De første gangene kom hun hjem til meg hver uke. Vi snakket sammen, hun stilte kloke spørsmål, og viste meg øvelser som kunne styrke kroppen generelt og styrke og ta vare på ryggen min. Det var inspirerende, det ga håp. Nå er jeg i stand til å gjøre mye forskjellig igjen, og er spesielt glad for at jeg kan gå turer i skog og mark. Jeg har også fortsatt mye glede av å gå på konserter, kino o a, og kjenner at det lønner seg å ta det «bryet» det er å planlegge og komme seg av gårde på forskjellige arrangementer.

Men jeg har måttet venne meg til at det ikke er så viktig å få med mest mulig. Fortsatt er det også ting jeg kan gjøre for andre. Mange tren­ ger litt hjelp, besøk eller en telefon. Jeg har fått så utrolig mye hjelp selv, og vil gjerne gi noe videre. Men jeg kan ikke gjøre alt. Jeg kan ikke gjøre noe hele tiden.

Hvis noen spør hva jeg har gjort dette siste halvåret, tror jeg at jeg vil si at jeg har trent.

Dels har jeg trent på å gå i trapper og bakker og gjort diverse slags øvelser. Men jeg har også «trent» på å gjøre ingenting. Den dag kan komme for noen hver av oss at vi ikke er i stand til å gjøre særlig mye. Da kan det kanskje være godt å ha en viss trening i å bare sitte eller ligge i ro og la tankene fly, lytte til musikk eller la det være, se på fuglene, om vi fortsatt kan se dem, kikke på en blomst og tenke på gamle dager eller på ingenting. Det er også en del av vårt liv som mennesker. Derfor sier jeg med beste sam­ vittighet som Gabriel Scott: Noen ganger sitter jeg og tenker. Andre ganger bare sitter jeg.

21

På skattejakt Vi har hatt loftsrydding, og du verden hva som kom for en dag! Det ble et dypdykk i fortiden!

Der var den svartlakkerte utstyrskista med to hjerter på, den som kjæresten snekret mens vi gikk forlovet.

I den skulle det oppbevares broderte duker, sengetøy og håndklær med monogram, inntil den dagen vi ble erklært for rette ektefolk å være.

En gammel sofa med puter rommet også mange min­ ner, for ikke å snakke om barnas ting. Der var tegnin­ ger som jeg ikke hadde hatt hjerte til å kaste, spill og leker. En serie med skolebøker fra 1942 dukket også opp, blant annet fire arbeidshefter fra middelskolen, med kunstferdige tegninger som jeg hadde vanskelig for å tro var mine, og som fikk meg til å tvile på om jeg hadde havnet på riktig hylle i livet.

Et garderobeskap rommet fravokste klær, for fine til å kastes, og der lå stabelen med madrasser som ble tatt i bruk hver gang barna hadde venner på besøk.

Det store loftsgolvet var tatt i bruk som lagringsplass for gamle møbler og en masse pappesker med brev, bilder og teologisk litteratur, samt forskningsresulta­ ter som min mann hadde slept opp på loftet da han ble pensjonist.

En av pappeskene var fylt til randen med gamle frimerker. Heldigvis har vi en filatelist i familien, så nå har vi skaffet ham fulltidsbeskjeftigelse i lang tid framover.

Mange av disse tingene fant veien ut gjennom et lofts­ vindu og havnet på plenen, så en tid var det det rene skybrudd utenfor.

Det meste fikk plass i en stor container. Det var litt vemodig å være vitne til avreisen mot søppelfyllin­ gen, samtidig som det var en lettelse å vite at loftet var tomt som et nøtteskall.

Av Gerd Borgenvik

Under en siste saumfaring av plenen kom jeg over en glansbildeengel som hadde lagt seg pent til rette ved det ene hushjørnet. Den hadde nok følt seg litt ensom og ville gjerne ha vært med på lasset.

I ettertid har jeg filosofert en del. Er det vi kaster kun «døde ting»? Det er kanskje ikke så mye verd omreg­ net i kroner og øre, men minnene som fester seg ved alle disse tingene har sin egenverdi. Noe klarer vi ikke skille oss av med og ender ofte opp i et skap eller i en skrivebordskuff, for å bli der.

Loftsrydding er et stort og tungt arbeid, så kanskje kan det være en idé å starte med skrivebordskuffene?

Mange hemmeligheter vil helt sikkert komme for en dag – kanskje noen gamle brev fra ungdomskjæresten, et dikt som ble skrevet i et inspirert øyeblikk, eller en gammel dagbok med tanker og beskrivelser som kan­ skje til og med kan være med på å belyse byhistorien?

Hos en venninne kom jeg over en slik skatt, i form av en gulnet skrivebok som inneholdt de nydeligste dikt.

De var forfattet av moren, som må ha vært i besittelse av en sterk poetisk åre.

Mannen hennes var emissær i finnemisjonen og var ofte lenge borte fra hjemmet. Da var det hun som måtte ta hånd om hjem og familie, og først når barna var i seng etter en lang arbeidsdag, ble det tid til egne sysler.

Takket være et skrivehefte bortgjemt i en skrivebords­ skuff, kan dette nå være til glede og oppbyggelse for hennes etterkommere.

Når dette er sagt, er det bare å gå i gang med skattejak­ ten, på loft og i kjeller, i skap og i skrivebordskuffer.

Lykke til!

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter får annonsere gratis i Mortepumpen.

22

TRO OG TANKE

«NÅ SKAPER JEG NOE NYTT» Sha Tin-dalen var opprinnelig et dalføre i nærheten av Hong Kong, og her lå det første lutherskteologiske seminar – LTS. Men ettersom Hong Kong vokste og byen trengte mer plass, ble det bestemt at Sha Tin-dalen skulle fylles igjen og bebygges. Dermed fikk seminaret beskjed om å flytte, uten noen form for godtgjørelse.Dette skjedde i 1882, og den daværende lederen for fakultetet, dr. Siao, var fortvilet. Myndighetene hadde kun gitt ham en frist på tre måneder til å forlate dalen. Etter en søvnløs natt stod han opp og ba Gud om hjelp. Svaret han fikk, var noen ord fra profeten Jesaja: «Tenk ikke på det som hendte før. Akt ikke på det som engang var. Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram». På seminaret samlet han lærerne og studentene i kapellet og sa at Gud hadde gitt dem et løfte. Det måtte de holde fast ved, så ville alt ordne seg. Først måtte det skaffes til veie ny tomt, men hvor skulle den komme fra her hvor det var stor plassmangel fra før? Og hva ville den koste? På høyden over Sha Tin-dalen ligger Tao Fong Shan, stedet som buddhistmisjonær Karl Ludvig Reichelt i sin tid anla. Der var det fortsatt en ubebygget tomt, og den fikk de overta vederlagsfritt. Dermed var det første problemet løst, men hvordan skulle de skaffe penger til å bygge for og til alt det andre som trengtes? I Strømmestiftelsen hadde de hørt om problemene, og de ga det første bidraget, slik at arbeidet kunne komme i gang. Siden fulgte andre etter med sine bidrag. Dr. Siao gikk i gang med friskt mot. Når gjelden ble for stor, truet myndighetene med å putte ham i fengsel, men det løste seg alltid. Midlene fortsatte å komme inn. Til slutt var alle bygningene på plass, men nå var det innredningen som gjensto. Kristne ungdommer i Amerika klarte ved hjelp av konserter og basarer å skrape sammen 200 000 dollar.

Stoler til kapellet ble kjøpt for penger samlet inn

”Nå skaper jeg noe nytt.” (Fra atriet på LTS.)

i England. Et flygel måtte også anskaffes. Det var dyrt, men da fabrikken hørte at det var til et utdannelsessted, slo de av 50 prosent på prisen!

De vakre, hvite bygningene i kinesisk stil omkranser en karpedam, og da anlegget skulle innvies, ble det reist en hvit kalkstørtte ved dammen. Der står det skrevet med kinesiske tegn: NÅ SKAPER JEG NOE NYTT – som en påminnelse om Guds hjelp i en vanskelig situasjon. Til dette seminaret, som noen mener må være det vakreste i verden, kommer det studenter fra hele Østen. Her får de sin utdannelse og reiser hjem for å dele det glade budskap med sine landsmenn: TENK IKKE PÅ DET SOM HENDTE FØR. AKT IKKE PÅ DET SOM ENGANG VAR! NÅ SKAPER JEG NOE NYTT. DET SPIRER ALLEREDE FRAM. MERKER DERE DET IKKE? (Jesaja 43, vers 19).

Gerd Borgenvik

23

Fra de første «skindere» på 1600 tallet – til garverinæringens blomstringstid i Stavanger Tekst: Halvor Ingebrethsen. Arkivfoto

Garvermester Torger Halvorsen.

Slik var overskriften i høyreavisen «Stavangeren» lørdag 17. mars 1962 til en omfattende artikkel om nedleggelsen av Torger Halvorsens garveri på Lagårdsveien i Stavanger.

Det siste garveriet i byen og ble lagt ned i 1949.

Den her presenterte omtalen ble altså gjort i mars 1962, hele 13 år etter nedleggelsen.

Vi sakser litt fra denne omtalen som egentlig var et stor «begivenhet» innen Stavangers industriliv på den tiden.

Torger Halvorsen døde i 1962 nær 89 år gammel.

Familien, som besto av hustru født Rimestad, to døtre og to sønner, hvorav den ene av sønnene døde i ung alder av en skade han pådrog seg i en fotballkamp da han var aktiv i sportsklubben «Vidar».De bodde først «på Straen». Deretter flyt­ tet de til Jelsagt. 23 på Storhaug, og senere Muségt.

34 på Våland hvor de bodde resten av sitt liv.

Født i Bergjelandsgaten i Stavanger Torger Halvorsen ble «garversvend», en yrkes­ tittel som for lengst er forsvunnet. Med denne tit­ tel var han registrert ved folketellingen i år 1900.

Samme år var det også etablert et garveri i Lade­ gårdsveien 27. Han og broren kjøpte dette av Ole M. A. Stenberg. Det ble kalt for «Bullagarveriet» med adresse Ladegårdsveien 30. En tidligere eier av garveriet ved navn Bull var årsaken til navnet den gang. I 1949 hadde Stavanger Aftenblad en større artikkel med overskrift «Stavanger mister garveriene sine». Halvorsen ble den gang inter­ vjuet som den siste garvermesteren i byen. Han fortalte da at omkring århundreskiftet var det 18 slike garverier i byen. I 1949 var det altså ikke flere igjen.

Torger Halvorsen hadde også et tilleggsnavn, Bjørnestad, men brukte ikke dette. Han ble gift i

24

St. Johannes kirke i 1899 med Laura Margrethe Rimestad. Hun var lærerinne ved skolen på Buøy og det fortelles at hun da kun se over til mannens arbeidsplass i garveriet på Strandsiden. Da de begge hadde lunschtid samtidig, vinket de med store, hvite håndkle over til hverandre. Og dette hadde de stor glede av i mange år, fortelles det.

Det sier seg selv at denne kontakten kunne ikke opprettholdes da mannen fikk ny arbeidsplass på Lagårdsveien.

I ganske ung alder bodde Halvorsen også noen år i USA, men kunne ikke trives der. Etter hjem­ komsten ble han bestyrer av Stavanger Damp­ garveri i Strandgt. 88, en jobb han hadde i 5 år.

Garveri på Lagårdsveien Garveriet på Lagårdsveien drev de to brødrene. Da bro­ ren døde måtte han ha hjelp og fikk etter hvert tilsatt en svensk garversvend, Karl Larsson som hadde solid innsikt i og praksis i faget.

Sammen drev disse to garve­ riet til det altså ble avsluttet i 1949.

Den svenske garver­ svenden, Karl Larsson.

På denne tomten lå Halvorsens garveri på Lagårdsveien. Til venstre ses litt av det gamle fengselet – (hvit fasade).

Aktiv samfunnsborger Men travle dager i garveriet hindret ikke Halv­ orsen i å delta i samfunnslivet for øvrig. I en omtale av ham betegnes han som en dyktig fag­ mann som var glad i sitt yrke og en rettskaffen næringsdrivende med en solid posisjon. Utenom byen og yrket var det særlig sang og musikk som opptok ham. Han var meget musikalsk og hadde allerede som barn en posisjon blant de såkalte «syngeguttene» som deltok som forsangere ved salmesangen i kirkenes gudstjenester. Det var Lars Askeland som var dirigent for sanggut­ tene og den kjente organisten Rudolph Magnus Forwald som trakterte orgelet i St. Petri kirke.

Halvorsen var også medlem av Totalforeningens kor og spilte bass i «Ynglingens korps av 1882».

Her var han med helt fram til 1940. I november 1959 feiret ekteparet diamantbryllup .

Prost Tormod Wasbø, tidligere prost i Sandnes, begynte en dag å rydde i gamle avisutklipp som den historieinteresserte og ættegranskende student han var. I sin tid satt han og klippet ut interessante notiser i avisen, og kom over nekrologen og dødsannonsen til nett­ opp garvermester Torger Halvorsen. Poenget for ham var at utklippene ble funnet verdifulle his­ torisk sett, og i en arkivpose sammen med andre, viktige klipp om Stavanger. Og historien om det siste garveriet i Stavanger var altså en «godbit» for en slektsgranskers nysgjerrighet.

Fast plass i St. Petri kirke Ekteparet Halvorsen hadde også sin religiøse tilknytning i St. Petri menighet med nærmest «fast plass» under høymessen. Etter hvert ble de avhengig av buss. Deres trofasthet ble lagt merke til av bussjåføren på Vålandsruta, Magne Hogne­ stad på trolleybuss 2. Han la merke til dette etter­ hvert og tilbød seg å stoppe utenfor Muségt. 34 hver søndag formiddag kl. 10.45. Derfra kjørte han mot Petrikirken via Kongsgaten, svingte rundt hjørnet ved fotograf Norland og «slapp» dem av ved hoveddøren til Petrikirken. Da de senere sto på holdeplassen og ventet på « 2en «, og skulle hjem igjen, stanset samme buss nr. 2 , «plukket» dem opp og satte dem av igjen utenfor hjemmet i Muségaten.

Virksomheten opphørte i 1949.

Virksomheten på Lagårdsveien ble altså etter hvert lagt ned og byen var uten garveri. Det hadde fullført sin oppgave med å skaffe skinnlær og råstoff til forretnings- og næringslivet byen med Stavanger fengsel, senere Varmestuen som nærmeste nabo.

Tranbergs Elektriske Forretning drev i flere år sin virksomhet på tomten til garveriet. Nå aver­ teres det etter nye interessenter for lokalene i Lagårdsveien.

25

Selvstendig, trygg og aktiv

Evaluering av Hverdagsrehabili­ teringsprosjektet i Madla bydel – Bli selvstendig, trygg og aktiv Av Prosjektleder i Stavanger kommune Merethe Hustoft

Hverdagsrehabilitering handler om systema­ tisk og tverrfaglig å rette tiltakene mot de nye brukerne som kommer i kontakt med helse- og sosialkontoret. Den enkelte brukers ressur­ ser må støttes i stedet for å tilby kompense­ rende og pasifiserende tiltak. Når bruker får hverdagsrehabilitering får de et skreddersydd rehabiliteringstilbud, et «ytelsessjokk». Bruker setter sine egne mål for rehabiliteringen. Fysio­ terapeut/ ergoterapeut/ sykepleier veileder og tilrettelegger for aktiviteter sammen med en hjemmetrener. Hjemmetrener gir hverdagsreha­ bilitering i en periode på 4 uker, med mulighet til forlengelse ved behov.

Evaluering av pilotprosjekt

Hverdagsrehabilitering

bilitering i hele Stavanger kommune. I tillegg var ønsket å undersøke om hverdagsrehabili­ tering har hatt planlagt effekt for brukerne, for ansatte og for kommuneøkonomien.

Utprøvingen av Hverdagsrehabilitering startet i Madla bydel 1.novmber 2012 og ble avsluttet 30. april 2013.

For implementering av hverdagsrehabilitering i hele Stavanger kommune mener brukerne at det er viktig at dette kommer ut til alle så snart som mulig. Brukerne forteller at dette er et viktig og et veldig bra prosjekt, og de føler seg hel­ dige som har fått lov til å være med. Brukerne mener også at alle som har behov bør få tilbud om hverdagsrehabilitering. I evalueringen rap­ porteres det om at brukerne mener dette er «den rette hjelpen» og at de «har fått meg på beina igjen». Ansatte og ledere har identifisert kri­ tiske suksesskriterier for vellykket implemente­ ring av hverdagsrehabilitering:

Nå er det skrevet en rapport om evaluering hvor til hensikten er å identifisere faktorer som er viktige for implementeringen av hverdagsreha­

1. Det er behov for at hverdagsrehabiliteringen blir organisert som egen avdeling under hjemmebaserte tjenester.

26

2. Det er nødvendig med egen leder for hver­ dagsrehabiliteringsteamene.

3. Det er behov for å opprettholde oppmerk­ somhet på brukers mål og brukers styring av hvilke mål som settes for hverdagsrehabili­ teringen.

4. Faglige utfordringer bidrar til enklere rekrut­ tering av ansatte til teamet.

5. Det er behov for solid faglig kompetanse hos teammedlemmene som skal jobbe tverrfaglig slik hverdagsrehabiliteringen krever.

Evalueringsrapporten kan vise til gode resulta­ ter for brukerne som har deltatt i pilotprosjektet.

Det er foretatt både kvantitative og kvalitative undersøkelser. Brukergruppen har ifølge funk­ sjonsmålingene blitt løftet til et betydelig bedre funksjonsnivå etter avsluttet hverdagsrehabili­ tering. Brukergruppen rapporterer om økt akti­ vitetsnivå etter endt rehabilitering. Det har også

vært viktig for brukergruppen å være involvert i rehabiliteringsprosessen. Dette har bidratt til økt måloppnåelse, bedre motivasjon og bedret funksjonsnivå. Det at brukerne opplever konti­ nuitet, forutsigbarhet og støtte fra HRH- team­ et, har hatt stor betydning for utfallet.

Ansatte opplever eierskap til prosjektet og er stolte av utviklingen og hvordan hverdagsreha­ biliteringen presenteres i Stavanger kommune.

De opplever å komme nær bruker og ser bruke­ re bli mer selvstendig med denne måten å jobbe på. Ansatte har positive erfaringer med å jobbe tett sammen som et tverrfaglig team.

Evalueringen viser at hverdagsrehabilitering er rimeligere enn tradisjonell pleie og omsorg. Mål­ gruppen er allikevel nye brukere da forskningen visert at tidlig innsats vil utsette tidspunkt for funksjonssvikt og hjelpebehov frem i tid.

Noen fordeler ved å være 70–80 pluss: 1. «Folk ser ikke lenger på deg som hypokonder.»

2. «De fleste ting du kjøper holder livet ut.»

3. «Du kan slutte med å holde magen inne, uansett hvem som går forbi.»

4. «Du får glede av det du tidligere har betalt inn til sykekassa.»

5. «Jevnaldrende venner røper ikke dine hemmeligheter – fordi de ikke kan huske dem.»

– Til slutt et godt råd: «Ta aldri både en sovetablett og en avføringspille om kvelden før du legger deg til å sove.»

27

Stavanger presseforening – 100 år?????

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Arkivfoto.

Hvis den hadde eksistert Ved en tilfeldighet og på grunn av en god venns interesse for Stavanger bys tradisjoner og his­ torie, ble spørsmålet i overskriften reist idet nevnte venn var kommet over et jubileumsskrift fra 1963, skrevet til Stavanger Presseforenings 50 års jubileum. Skriftet var forfattet av Jens Amundsen med illustrasjoner av Henry Imsland.

Stavanger Presseforening ble etablert i 1913, og dersom den fortsatt hadde eksistert, ville den altså i år feiret 100 års jubileum. Vi satt igjen med spørsmålet om hvorfor man ikke har hørt noe om et slikt?

Imidlertid er det interessant å lese gjennom dette skriftet og om sentrale personer i pressen i årene fra 1913 til 1963. Foreningen var hel­ digvis i besittelse av to store møteprotokoller, hvor den ene, som det skrives; ikke var fullt så tykk som den andre og heller ikke så tung, at det falt nær å sammenligne den «med en laks som nettopp hadde vært svidde». Forfatteren Jens Amundsen fortsetter å filosofere og skriver at «når en velger unglaksen som sammenligningsgrunnlag og ikke to flasker av Frue Meieris ettertraktede vare, som veier 3 kilo, er det for å gi et lite vink om oppgavens delikate beskaffenhet og dessuten for å drive en smule maskepi med naturmaktene, i håp om at de sprellene en blir nødt til å gjøre, ikke kommer til å virke så stive og pensjonerte, at det blir komisk ------Innviklet språkbruk med poenger Vi får være tilfreds med at det journalistiske språket Jens Amundsen bruker, i dag ikke er så innviklet som det tydeligvis var den gang.

28

Vi har bladd litt i møtereferater i den eldste protokollen som ikke går lenger tilbake enn til året 1930. Protokollen fra foreningens virksom­ het ble den gang skrevet av foreningens eneste æresmedlem, tidligere 8-årig formann og senere 10-årig sekretær, Gerhard Petterson. Fra 1913, da Presseforeningen ble startet, til Petterson sluttet som sekretær i 1939, hadde han proto­ kollert 60 sider, mens 240 sto blanke. Kanskje dette kan bety at det var meget som ikke var blitt nedskrevet på disse år. Dette er også bemerket i en ironisk omtale, slik sitert av jubileumsbokens forfatter: – Som man forstår, er det ikke få protokollsider en er blitt spart for å lese, og hva det vil si kan bare den forstå som nesten ingenting har forstått av meget av det som er skrevet i slike protokoller. De forums sekretærers kråketær ville kanskje sett enda mer gåtefulle ut og vært langt vanskeligere å tyde enn noen av de senere sekretærenes referater.

La oss med dette forlate den lett ironiske omtale jubileumsheftet etter 50 år av foreningens virke, har fått.

Foreningens første redaktør var Lars Oftedal, valgt altså i 1913. Fra 1910 hadde Stavan­ ger fem aviser, eksempelvis Stavanger Avis som ble opprettet i 1889 med selveste Ale­ xander Kielland som redaktør. Enda et navn trekkes fram; Lars Oftedal som den første, «Vestlandsposten»s mektige redaktør. Det skri­ ves at nettopp disse burde ha blitt slått til rid­ dere av Presseforeningens høye orden; «Det slitte fargebånd». Det skrives at dette var et

Dette bildet stammer fra begynnelsen av 1920-årene og viser i første rekke fra venstre: Bernt Nissen, Bernhard Egelandsdal, Ester Eliassen, Gudrun Eid, Ella Løge (Bomhoff), Dagmar Undem (Øverland) og L. N. Rygh.

I annen rekke fra venstre: Olav E. Fosse, Tjøl Oftedal, Einar Helgevold, Theodor Dahl, Gerhard Petterson, Sven N. Oftedal, Jens Amundsen og Bjarne Høye.

«absurdum» på grunn av skrivemaskinens korte historie i Stavanger-avisene. «Det var blyanten som var Kiellands og Oftedals beste forbundsfelle i kampen for tilværelsen».

Lars Oftedal.

Initiativet Det var redaktør Einar Li som tok initiativet til dannelsen av Stavanger Presseforening, får vi vite på side 8 i 50-års skriftet. Han var den som i første omgang lanserte og la til rette for et Stipendiefond. Problemet ble naturlig nok spørsmålet om hvordan skaffe penger til et slikt? Erfaringer ved slike stipend var blitt kjent ved reiser i utlandet hvor liknende ordninger allerede var innført. I 1914, står det i skriftet, klarte man å skaffe tilveie ved forskjellige arrangementer, kroner 231. Men SÅ kom den første 7. juni-festen i Bjergsted. Den samlet henimot 6.000 mennesker og ga en nettoinntekt på, den gang «hele» 1.500 kroner.

Journalistyrket skapte respekt Stavanger Presseforening opplevde etter dette at journalistyrket virkelig ble respektert. Inntil da var foreningen omtalt som «de stille i landet».

Denne posisjonen med respekt for sin oppgave som formidler, fikk etter årboken å dømme; gjennomslag. Jubileumsskriftet slår fast at der­ som ikke 17. mai allerede hadde eksistert som en levende realitet, ville 7. juni ha kommet til å spil­

29

Theodor Dahl som festgeneral. Vi unner oss et sitat fra avsnittet om Theodor Dahls rolle da han sto på Torget i Stavanger, om kvelden 23. juni og så ut over den store forsamlingen av kvinner og menn. Han følte seg da som en hærfører og hans originale spaserstokk kunne godt gå for en sabel. For ikke førhan løftet taktstokken,smelte Kommunekorpset til med en marsj som resulterte i at dette ble det pussigste og lengste toget som noen gang hadde gått fra Stavanger til Ullandhaug.

Alexander Kielland.

le den samme rollen i det norske folks liv, som nasjonaldagen. Stavanger Presseforening fikk dermed et stort ansvar. Oppgaven ble ikke bare å skaffe penger til stipendier for byens journalister.

Men også å holde minnet om 7. juni-verket i ære.

Kombinasjonen fikk derved sin lykkelige løs­ ning i de årlige pressefestene i Bjergsted.

Pressefestene Disse årlige festene som etter hvert samlet uhyre mange mennesker fikk også oppleve såkalte «kjendiser» på nært hold. Den første «rikskjendissen» var skuespilleren Arve Opsahl som med sine monologer, sanger og utsagn fikk latteren til å runge på festplassen hvor nå mer seriøse kunstnere innen musikkliv og ulike kunstarter nå har fått et slags «hovedsete» for kulturen i Stavanger. Fra disse festene «i vår tid», husker nok mange den profilerte journa­ listen, Benna Lund som profesjonell programle­ der. Mange av dem som den gang sto ved hans side, burde jo også blitt nevnt i en slik «kaval­ kade» som dette. Men det får hver enkelt av oss mimre om i den grad disse gjorde inntrykk på oss. Men nevnes bør også at tidligere, så langt tilbake som til året 1915, altså to år etter starten, ble også St. Hans-kvelden «kapret» av Presseforeningen og da med ingen ringere enn

30

Dermed hadde Presseforeningen også «kapret» St. Hanskvelden som en egen festdag med «general» Theodor Dahl som leder. En bøss­ einnsamling ble satt i gang og innbragte kroner 500 som akkurat var nok til et stipend. Det var festtale av lærer Peter Molaug, som senere ble bestyrer ved Våland skole. Kommunekorpset og dans rundt bålet, avsluttet kvelden.

Typografkonflikt En typografkonflikt rammet presseforeningen i 1931. Denne skapte store problemer. Bjerg­ sted ble jo overlatt til Sangerforbundet 7. juni.

Dette var et beklagelig brudd på en gammel tradisjon. Et nytt brudd på tradisjonen fikk man også i 1936. Da ble nemlig festen flyttet til 5. juni fordi den opprinnelige dagen, 7. juni falt på en søndag. Og et slikt arrangement følte man ikke passet inn på ukens helligdag. Hel­ ler ikke festen året før, altså i 1935, inntrådte det man inntil den gang oppfattet som det mest dramatiske. Det var da lagt opp til et stort program hvor daværende statsminister Johan Nygaardsvoll skulle holde festtalen. Han skulle ankomme Sola samme dag. Samtidig skulle operasangeren Ivar F. Andresen komme med samme fly. (Det er jo ham halspastillen IFA er oppkalt etter.) De skulle begge også retur­ nere til Oslo samme kveld. Mange mennesker hadde naturlig nok møtt frem, men festen måtte avlyses på grunn av værforholdene, Festen ble imidlertid gjenomført uten disse selebre gjes­ tene. Omtrent det samme skjedde også i 1938, hvor rektor Seip fra universitetet i Oslo skulle holde festtalen. Svikt i flyforbindelsen gjorde at programmet ble endret. Men da fikk man Presseforeningens formann, Sven N. Oftedal til å holde festtalen.

1940 Krigen 1940-45 satte deretter en stopper for pressefestene i Bjergsted. Men 7. juni 1945 ble det igjen invitert til fest, kun en uke etter freds­ slutningen. Det lot seg imidlertid ikke gjøre å avholde festen i Bjergsted. Men man fikk en god overenskomst med innehaveren av «For­ nøyelsesparken i Schankeholen.» Og derved kunne festene fortsette,---- ennå en tid.

Epilog Det finnes fortsatt mye interessant stoff om og omkring Stavanger Presseforening. Men vi avslutter dette med disse spredte glimt fra virksomheten i regi av Stavanger Presseforen­ ing. I denne del av foreningens historie har vi konsentrert oss om saker fra den såkalte «protokoll-løse» tiden. Dersom det skulle være interessant om det som skjedde videre med foreningen, etter Theodor Dahl sluttet som fest­

arrangør og Sven N. Oftedal overtok, kan det være at vi kommer tilbake med spredte glimt fra og med 1931 hvor det oppsto en typografkon­ flikt som la seg på tverke for Presseforeningen, og Bjergsted ble overlatt til Sangerforbundet.

Vi har gjort et iherdig arbeid for å finne ut når foreningen ble lagt ned for godt. Henvendelser til mange profilerte representanter for pressen førte ikke fram. Alle visste at foreningen var lagt ned, men ikke når. Men en henvendelse til Byarkivet i Stavanger kommune førte fram. Vi fikk følgende svar på vår forespørsel: «Privatarkivet vi har etter Stavanger Presseforening består kun av to styreprotokoller. Den siste avsluttes med årsberetning for 1977-78, datert 12. februar 1979. Det står ingenting der om noen nedleggelse, svarer Byarkivet.

Av dette kan vel også vi da slutte at foreningen holdt opp å eksistere i februar 1979.

Til solrommets pris Av Ragnar Bergesen Skrevet i anledning det nyåpnede solrommet Her på Øyane Sykehjem er det godt å være med en sjef som Helge, som hele tiden tenker på vår trivsel og velvære.

En ide har lenge vært planlagt i hans sinn, å glede oss alle med å slippe solen inn.

Her det mye som går an, å føle at du sitter på en Spansk strand med beina i oppvarmet sand og 25 grader som gjør deg brun og varm.

Gleden den er stor, når du på veggen ser et stort bilde av fjell og fjord, og kan lytte til duren av båtmotor, så du nå kan drømme at du er gjest om bord og slippe arker i neste vik, hvor duften er full av måkeskrik.

Så svømmer dere til nærmeste badestrand og nyter solen dagen lang, og hører bølgebrus som bryter inn mot land.

Ved solnedgang i drømmen tøffer dere til nærmeste havn, og efter takk og klem våkner du etter en halvtime i Solrommet på Øyane Sykehjem.

Her føler alle at det finnes ikke make, så her vil vi ofte komme tilbake.

31

Overraskende Puccini-møte Tekst: Eldri Espedal Storhaug Foto: Eldri E. Storhaug og Helge Storhaug

Giacomo Puccini (1858-1924) etterlot seg ikke bare en rekke av verdens mest spilte operaer, men også et vakkert hus i Torre del Lago og et barnebarn som tar godt vare på museet.

En vakker eldre dame nærmer seg oss og ber oss skrive i gjesteboken. Hun har hørt at vi er norske. Vi er i Puccinis villa i Torre del Lago, noen mil nord for Pisa og vest for Lucca. Det er Simonetta Puccini, eneste barnebarn av den store komponisten, som har tatt kontakt med oss. Da hun hører at vi var på Teatro alla Scala i Milano to dager tidligere, smiler hun. Det var hennes bestefar som skrev «La Bohème», ope­ raforestillingen vi så. Når en i vårt lille reiseføl­ ge forteller at hun har spilt mye Puccini-musikk i orkesteret sitt, blir den gamle damen full av liv. Det blir prat, signering av hennes illustrerte hefte om villaen og fotografering.

Simonetta Puccini er eneste barnebarn etter den store komponisten. Hun eier og driver Puccinis villa som et museum.

32

30 år i Torre del Lago På denne måten ga hun ekstra liv til museet i Puccinis hus ved kanten av innsjøen Lago di Massaciuccoli. I byen Torre del Lago søkte Puccini ro og fred med sin lille familie på 1890-tallet. Her skrev han de fleste operaene sine. «La Bohème», «Tosca» og «Madame But­ terfly» er blant de mest kjente.

Puccinis villa var innflytningsklar i 1900 etter at familien hadde bodd til leie i snaue ti år.

Amerikanske og norske turister har funnet fram til Puccinis villa i Torre del Lago.

Komponisten satt ikke bare bøyd over sitt kla­ ver (som fortsatt finnes i huset) og spredte sine notepapirer utover bordet i nøttetre. Det gjorde han mest om natten da det var ro i huset. Om dagen gikk han gjerne på jakt, fisket og holdt seg med malervenner i «Club La Bohème», Det var en lykkelig tid.

Duften av Puccini Utover 1900-tallet var Puccini godt kjent både i Italia og Europa, senere også i Amerika. Han ble en velhavende mann; skaffet seg bolig i Milano og sin første bil, De Dion Bouton 5HP, i 1901. I museet er det mange spor av hans kjærlighet til biler og båter. Her er også mange bilder og malerier både av ham selv og mange berømte samtidige som Tomas Edison, Enric Caruso, Alessandra av England og mange, mange operastjerner.

Men mest av alt gir Puccinis villa oss en atmos­ fære der vi fornemmer at her har den store komponisten bodd og virket i 20 år. Rommene er mest mulig beholdt som de var. Her står skrivebordet der han angivelig skrev operaen «Turandot». Arbeidsrommet er i Art Nouveaustil fra 1908. Jaktrommet er fullt av hans våpen, og på kjøkkenet finner vi ordener, diplomer, kunst og portretter.

Ute er trær og blomster mest mulig ført tilbake til slik Puccini hadde det.

Gravlagt i villaen Midt i villaen lot sønnen Antonio og enken Elvira innrede et kapell. 1 1926, to år etter Puc­ cinis død, ble hans legeme fraktet hit og er blitt gravstedet til både ham, konen og den eneste sønnen og hans kone. Her har Simonetta Puc­ cini alle sine nærmeste gravlagt. I likhet med sin far var også hun enebarn.

Giacomo Puccini vokste opp i en musikerfa­ milie i Lucca og fikk musikkutdanning både i hjembyen og ved konservatoriet i Milano.

Stipend og støtte fra storfamilien gjorde at han kom seg fram til tross for at han mistet faren seks år gammel og moren satt igjen med åtte barn, medregnet ett i magen.

De 10 siste årene før Puccini døde i 1924 etter en halsoperasjon i Brussel, var han en fetert mann med invitasjoner til store deler av verden.

Likevel var det i Torre del Lago han likte seg best. Det vil si helt til et kraftverk ble bygget like ved villaen og skapte støy og forurensing.

Det førte til at han med tungt hjerte forlot Torre del Lago i 1921 og kjøpte seg nytt hus i Viareg­ gio, ute ved kysten litt lenger nord.

33

Puccini hadde et sterkt forhold til Teatro della Scala i Milano. I oktober ble hans «La Bohème» oppført for fulle hus i det berømte operahuset.

Puccini festival I Torre del Lago arrangeres det årlig en uten­ dørs operafestival der Puccinis operaer blir oppført. I 2013 settes følgende operaer opp: «Tosca», «Rigoletto», «Turandot» og Caval­ leria Rusticana/Il Tabarro. Tidsrammen er 12. juli-24. august. Sjekk nett for datoer. Evento italiano tilbyr operaturer.

Selv dumpet vi litt tilfeldig inn i Puccinis villa etter anbefaling fra en i vårt reisefølge på seks.

Som ferske pensjonister var det en utsøkt glede å la vår egen bil ta oss alle steder vi ønsket ned­ over kontinentet på vei mot vår faste olivengård i Toscana. Da kan man vandre i sveitsiske alper underveis og oppfylle drømmen om en opera på La Scala i Milano. Vi slapp inn på «La Bohème» etter å ha stått i kø samme formiddag. Det er de dyreste billettene vi noen gang har betalt for, men ingen angret en krone!

34

FAKTA: – Giacomo Puccini (1858-1924), en av verdens mest berømte operakomponister.

– Skrev bl.a operaene «LaBohème», «Tosca», «Madame Butterfly», «Rigoletto» og «Turandot».

– Bodde 30 år i den lille byen Torre del Lago, Toscana, knappe to mil vest for fødebyen Lucca.

– Villa Puccini er i dag et åpent museum der hus og hage mest mulig er tilbakeført til Puccinis tid.

– Puccini Festival arrangeres årlig i Torre del Lago der Puccinis operaer settes opp. I 2013 i tiden 12. juli-24. august.

– Enklest å komme dit med bil (billig å leie i Italia). Evento italiano tilbyr operaturer dit.

Sjømannstreffene i Tjensvollkirken Ingen krav om fartstid eller saltvann i årene Av Atle S. Johansen Foto: Stein Hugo Kjelby Det hele begynte da sogneprest Ottar Larsen for over 30 år siden fant på å inviterte krigs­ seilere til formiddagstreff i Tjensvollkirken.

Etter en noe forsiktig start kom det litt etter litt fart på «skuta», og da tilbudet også kom til å omfatte tidligere sjøfolk og andre interesserte i Stavanger og omegn har Sjømannstreffene nå nærmest blitt en institusjon i kirkens møte­ tilbud. Tanken er å samle menn og kvinner som har hatt tilknytning til sjømannsyrket og deres pårørende til et fellesskap som minner om miljøet på sjømannskirkenes leseværelse. Men mangler denne tilknytningen så er det fritt for å møte for enhver som har lyst til å stikke innom.

Sjømannstreffene finner sted en gang om måneden, fortrinnsvis på den første tirsdagen, og varer i ca. 2 timer med start fra kl.11.00.

Programpostene er noenlunde faste: foredrag/ kåseri, kaffe m/rundstykker og vafler, andakt,

åresalg og annet som kan glede øre og øyne.

Utfordringen er hele tiden å finne frem til vel­ villige foredragsholdere som har noe interes­ sant og positivt å bidra med.

Når Sjømannstreffene har holdt det gående i 3 tiår skyldes det ikke minst den kapasiteten vi har i de 4 kvinnene som står for den praktiske tilretteleggelsen. En av dem, Bergljot Undal, har faktisk vært med fra starten.

Tidligere sjømannsprest Atle S. Johansen har ledet treffene de siste 10 årene med god assistanse fra kir­ kens ansatte og Sjømanns­ kirkens lokale representant.

Det er alltid plass til noen flere, så om du kunne tenke deg å være med i et hyggelig Atle S. Johansen. fellesskap en gang i måne­ den, er du hermed invitert! Vi stiller altså ikke krav til om du har fartstid eller saltvann i årene.

Sjømannstreff i Tjensvoll kirke.

35

Historien om Seladons forlis som hobby Med privat utgitt bok har pensjonist-ekteparet Eli og Wincent Rege de siste par år vært travelt opptatt med å fortelle om Seladons forlis både i inn- og utland. Det hele startet med at Wincent Rege i 2008 besøkte øynasjonen Tuvalu og den lille øya Niulakita i Stillehavet. Dette var den øya hvor Seladons mannskap i 1897 berget seg i land etter forliset. Mange fine bilder ble tatt på øya og noen år senere lagde Wincent og Eli sin egen bok om historien. Boka ble utgitt både på Norsk og Engelsk. I fjor var Wincent på bokturne til Irland, USA, Samoa og Tuvalu med engelske bøker for å spre litt Stavanger-historie, mens Eli har vært rundt i distriktet hos forenin­ ger og holdt lysbilde-foredrag.

Eli og Wincent er interessert i å komme i kon­ takt med alle som har interesse eller kunnskap om Seladons forlis og gjerne slektninger av mannskapet.

Ta kontakt for en prat på Telefon 46 76 61 54 eller e-mail adresse: wincentrege@yahoo.no.

Boka deres selges på sjøfartsmuseet i Stavanger, men de reiser gjerne og leverer boka hjemme hos interesserte, eller sender i posten for samme pris som er 200 kroner.

Eli og Wincent Rege med boken som omhandler Seladons forlis.

36

Seladons forlis I August 1896 var seilskuta «Seladon» fra Stavanger på vei fra Australia til Hawaii da den grunnstøtte på et korallrev i Stillehavet.

Besetningen rakk å sette livbåter på vannet, men med seg ombord fikk de kun litt vann og mat. Etter en dramatisk livbåtreise som varte i 30 dager, ble redningen den lille øya Niulakita.

Der levde mannskapet i over ti måneder inntil et dampskip som kom forbi brakte dem tilbake til sivilisasjonen.

Hjemme i Stavanger hadde de pårørende gitt opp alt håp om å se sine kjære igjen, da det plutselig kom et telegram som fortalte at over­ levende fra Seladon var funnet. 13 mann av et mannskap på 16 var på vei hjemover. Hjem­ komsten ble en stor begivenhet i Stavanger da store deler av byens befolkning var møtt frem for å ta dem vel imot.

Seladon.

37

En ganske alminnelig mann?

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

Det er alltid hyggelig å treffe nye mennesker. Noen av dem vi treffer blir kun flyktige bekjentskaper der og da. De fleste mennesker vi vanligvis treffer på vår vei er «alminnelige» mennesker – slike som oss selv eller «A-4» som vi også ofte kalles. Så hender det at vi treffer et menneske som du tror er «A-4», men som i sin helt alminnelighet imponerer deg, fordi denne personen er spesielt kunnskapsrik og har opplevd mye gjennom et langt liv.

Jacob Gerhard Johannessen.

På Slåtthaug sykehjem bor der et slikt menneske.

Han heter Jacob Gerhard Johannessen og nærmer seg snart 90 år. I det følgende kaller vi han bare for Jacob, for det er det alle gjør. Han kom til Slåtthaug fordi han i 2012 fikk et hjerneslag som gjorde ham nærmest blind. Litt ustø til beins og uten syn var det håpløst å bo hjemme. Han sier at når han først måtte på sykehjem finnes det ingen bedre plass enn Slåtthaug.

Sans for språk Jacob begynte sitt lange liv i Skudenes. Han hadde et godt hode, var nysgjerrig på alt nytt og lærenem. Den eneste formelle utdanningen er realskole som privatist, i tillegg til utallige kor­ respondansekurs. Vi har god grunn til å kalle ham autodidakt. Tidlig fikk han sansen for språk og han begynte med Esperanto. Etter å han lært dette grundig, fant han ut at et «dødt» språk ble kjedelig. Det ble engelsk i stedet og 15 år gammel snakket han perfekt engelsk – Oxford engelsk.

For å lære maksimalt leste han alle de engelske aviser og bøker han kom over. Han har for øvrig vært en lesehest hele livet og forteller om det store biblioteket han har med engelsk og tysk litteratur.

Han var imidlertid sulten på mer, men han måtte også tjene litt penger. I Skudenes var det en tysk jøde som drev apoteket på den tid. Jacob fikk jobb hos han bl. a. for å vaske flasker. Den gang leverte

38

folk inn tomme medisinflasker for påfyll. Det ble altså Jacobs jobb å vaske flasken. I tillegg til kontanter for jobben fikk han språkundervisning.

Tysk ble Jacob sitt andre fremmedspråk. Han lærte fort og snakket etter kort tid flytende tysk.

Det var få jobber å få i Skudenes. Han søkte derfor på jobb i Stavanger. Der var ledig jobb som sjåfør på Tou bryggeri. Han søkte og fikk jobben. Da ble det protester i familien. Han som svoren avholds­ mann skulle nei menn ikke kjøre øl i Stavanger.

Han sa fra seg jobben hos Tou. I stedet ble han sjåfør hos svogeren og kjørte koks om vinteren.

Det var tungt arbeid, bemerker Jacob.

Fagforeningsmannen Den neste jobben skulle vise seg å bli av lang varighet, like til pensjonsalderen. Norske Meieri­ ers Salgssentral søkte etter sjåfør. Han fikk jobben og det ble starten på et 47 års arbeidsforhold. I firmaet gikk han gradene og han mener at det ikke var den jobb han ikke hadde vært innom på alle disse årene.

På jobben begynte han å interessere seg for fagforeningsarbeid. Det endte med at han ble 1. tillitsvalgt for alle meieriansatte og satt i represen­ tantskapet for flere organisasjoner. Norske Mei­ eriers Salgssentral ble etter hvert til Tine. En av oppgavene han syntes var svært hyggelig og kjekk

var å være guide og tolk for utenlandske gjester.

Med sin språkkunnskap guidet han gjestene både på Tine sine forskjellige anlegg i Rogaland og ellers rundt om i det ganske land.

gang holde et kurs i klassisk musikk, men manglet både musikk og anlegg til å spille den på. Da ble Jacob redningen med sitt gode og transportable utstyr og sin store platesamling.

Fotografen En av Jacobs hobbyer var foto. Han var tidlig ute med fotograferingens kunst og ble engasjert av fotograf Greve både som fotograf og laborant. Han har ikke tall på alle de brudebilder han har tatt.

Heller ikke på alle 17. mai bildene som 18. mai ble hengt ut i butikkvinduet. Da hadde Jacob sittet halve natten i laboratoriet og fremkalt bildene.

Globetrotteren Som leserne sikkert har skjønt har vi med å gjøre en mann med mange interesser. Ferien var noe helt spesielt for Jacob. Som den reiselystne ungkar han var, samlet han alle fridager og ferier samt lønn og andre opptjente midler og reiste utenlands. Han ville se verden og den viljen har ført ham til alle verdens hjørner. Han var i Egypt under 6 dagerskrigen i 1967 og ble arrestert fordi de tok ham for en amerikansk spion. I Mexico opplevde han en dramatisk nødlanding. Der traff han et hyggelig tysk ektepar som han reiste litt sammen med rundt i landet. Tolv år sener er Jacob på ferie i Hellas og kjører på en kronglete vei mellom Athen og Delfi. Han går ut av bilen for å fotografere. Da han krysser den lite oversiktlige veien tilbake til bilen, bråstopper en bil. Nå får jeg kjeft tenkte Jacob fordi jeg vimser i veibanen.

Så hører han fra bilen, Jacob!!! Det ble et underlig og gledelig møte med reisevennene fra Mexico.

Før fargefilmen ble alminnelig var det populært å håndkolorere brudebilder og portretter, en kunst Jacob behersket til fulle.

Uten å ha det minste kunnskap om hester, var han i 25 år målfotodommer på Forus Travbane. Det hadde seg slik at urmaker Normann på Gjøvik hadde konstruert et målfotoapparat som ikke fun­ gerte helt. Jacob ble kjent med denne Normann og ble kompanjong i utvikling av en ny versjon som etter hvert ble brukt på alle travbanene i Norge.

Noen ekstra kroner tjente også Jacob på å foto­ grafere vinnerne. Bildene ble solgt til avisene og andre interessert og han fikk et eget lite «kontor» på travbanen hvor han solgte bildene sine.

Slektsgranskeren Den andre hobbyen som må nevnes er hans inter­ esse for slektsgranskning. Familiens historie har alltid opptatt han, ja, han har prøvd, via DNA å gå så langt tilbake som til vikingtiden. Som så mye annet teknisk utstyr var Jacob tidlig ute med bruk av data og han har en database på 10.000 slektnin­ ger. Disse opplysningene har han funnet på Riks­ arkivet og i kirkebøker blant mye annet. Han nev­ ner spesielt at mormonerne har store databaser, ikke minst over utvandrerne (eller innvandrerne).

I arbeidet med stoff om utvandring har Jacob vært med å utgi to bøker, «De som dro ut». Her har han bidratt med over 80% av tekst samt bilder.

Familien har musikk i genene, men Jacob har aldri spilt noe instrument. Derimot har han skapt seg en unik platesamling. Han er særlig glad i klassisk og er en av dem som forstår seg på slik musikk. Han vet hvordan musikken skal fremføres. En kjenner med andre ord. Fritidsundervisningen skulle en

En dag sto han utenfor Solborg Folkehøgskole.

Plutselig hørte han en som roper Jacob!! oppe fra internatvinduet. Det viste seg på være en gutt han hadde truffet for noen år tilbake i Gambia. Han hadde nå fått skole plass i Norge. Verden er ikke så stor!

Fra de fleste turene har han skrevet forskjellige artikler med beskrivelse av sine opplevelser. Disse artiklene solgte han til forskjellige aviser. Inntekten gav en ny start på reisekassen for neste år.

Jacob er flink til å fortelle. Det bobler nærmest over slik at han må stoppes i blant for at intervju­ eren skal få med noen detaljer. Jacob er klar over at han kan være intens når han kommer på gli.

Det er ikke selvskryt, presiserer han, jeg blir bare så engasjert og jeg har så mye og kjekt å fortelle.

Så skulle en kanskje tro at Jacob er et domine­ rende element på en sykehjemsavdeling? Nei, sier aktivitør Bente Amundsen på Slåtthaug sykehjem.

Jacob er en positiv ressurs og han er flink med dem han bor sammen med. Han er med på å frem­ heve de andre!

39

i r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

TRYGGHETSNETT STAVANGER – for samlivspartnere til personer med demens TrygghetsNett er laget for deg som pårørende.

Det er et nettforum der du kommer i kontakt med andre som er i samme situasjon som deg.

Diskusjonsforum Her kan du dele bekymringer og gleder.

Eller kanskje du bare vil ha en hyggelig samtale?

Fagpersonell Seks timer i uken er det pålogget en fagperson som kan støtte og veilede deg om du måtte trenge det.

Fagstoff Her kan du oppdatere deg på fagstoff innen demens og Alzheimer. Mer kunnskap kan være med å gjøre hverdagen din tryggere.

Samlinger Vi møtes en gang i måneden til samlinger.

Her tar vi opp temaer som er aktuelle, spiser og hygger oss.

«Gledene blir doblet Og sorgene halvert» – Deltager i TrygghetsNett

Du kan lese mer om Trygghetsnett på nettsiden: www.trygghetsnett.no. Ønsker du å være deltager i TrygghetsNett eller å vite mer, ta kontakt med PårørendeSenteret i Stavanger på telefon: 51 53 11 11.

TRYGGHETSNETT STAVANGER -for samlivspartnere til personer med demens

41

Arrangement i regi av Seniorsaken avd Rogaland Høsten 2013

BOLIGER / BOFELLESSKAP FOR ELDRE Hvordan vil jeg bo hvis det blir for vanskelig eller for ensomt å bo hjemme i det huset eller den leiligheten jeg har nå? Danmark er langt fremme når det gjelder å utvikle forskjellige boligtyper der det er lagt vekt på hjemlighet, selvstendighet (så langt en makter det) og fellesskap med andre om man ønsker det.

Den 30. oktober får vi besøk av Max Pedersen som arbeider nettopp med boligutvikling for eldre i Danmark. Kanskje får vi også med oss en eiendomsutvikler fra Norge.

Møtet holdes på eldresenteret Mossiges Minde i Sandne, Solaveien 56 kl 18.00, men alle interesserte fra både Stavanger og omegn og Sandnes og Jæren er hjertelig velkommen.

Det er like kort fra Stavanger til Sandnes som fra Sandnes til Stavanger!!

Vel møtt med dine tanker om saken Følg annonse i avisen (SA )når det nærmer seg.

42

12PUNKT

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEG

FOR OSS ER SERVICE Å YTE MER ENN FORVENTET De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme når sykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorg og pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet.

Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilrettelegger et opplegg tilpasset ditt behov.

Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for pleie og personlig assistanse.

Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten, og bistå der det offentlige ikke strekker til.

Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!

TRE OM PRIMA OMSORG Stein Knutsen, Stavanger Jeg bruker Prima Omsorg som min private støttekontakt. Vi kjører turer, går på kino, fotballkamper og andre begivenheter. De får meg i godt humør og får meg til å tenke positivt.

Bjørn Eirik Westby, Follo Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere.

Olav E. Hermansen, Oslo Etter dårlig erfaring med det kommunale ville jeg skrifte over til privat hjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgte Prima Omsorg.

Jeg er veldig fornøyd med min faste pleier. Og jeg sier til de jeg kjenner: Ring Prima Omsorg!

Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no KONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20

Hovedkontor tlf.: 02548 www.primaomsorg.no ASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD

43

BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234 Aktiviteter høsten 2013: Mandager Snekkerverksted Trim Litteraturgruppe (partallsuke) Tirsdager Treskjæringsgruppe Bingo (partallsuke) Onsdager Treskjæringsgruppe Boccia Torsdager Snekkerverksted Håndarbeidsgruppe Bridge Kafeteria med smørbrød og kaffimat.

kurs til høsten: Karveskurdkurs mandager kl. 10.00 – 13.00 á 3 g.

Instruktør: Tor Anda. Kurs igangsettes ved stor nok interesse.

Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 (på St. Svithun skole) START: 2. september Et godt tilbud med helse i hvert svømme­tak. Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og sikkerhetsansvarlig.

Kr. 1000,- pr. semester á 15 ganger.

44

Rank og glad tirsdag og torsdag kl. 09.15 – 10.15.

Instruktør: Ida Robberstad START: 20. august.

God gammeldags styrketrening med elementer fra yoga, pilates og dans.

Bedrer balanse og styrker kjernemuskulatur. Fra 50 år+. Bør absolutt prøves!

Kr. 1125,- for klippekort á 15 ganger.

Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Instruktør: Irene Aa. Ølberg.

START: 3. september.

Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass. Kr. 750,- á 5 ganger.

Spikkekurs for nybegynnere: Mandag kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: 23. september Kursavgift: Kr. 1400,- á 10 ganger.

Spikkekurs for viderekomne: Tirsdager kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ingve Holm START: 24. september.

Kursavgift kr. 1400,- á 10 ganger.

Treskjæringskurs: Onsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Tor Anda START: 18. september.

Kursavgift Kr. 1200,- á 10 ganger.

Oljemalingskurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00.

Instruktør: Nils Eger START: 19. september.

Kursavgift: Kr. 1400,- á 10 ganger.

Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffiposer. De blir knallstilige!

Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf.

Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.

Gjenbrukskurs: Gå på skattejakt i skuffer og skap. Vi skaper nye og spennende kreasjoner av «avlagte» ting.

Instuktør: Marit Gunhilde Nessler.

Skriv din egen historie: Instuktør: Oddrun Dehli.

Ta kontakt ved interesse!

HØSTENS ARRANGEMENT: 3. oktober kl. 19.00 Kulturkveld med Elin Furubotn, Gunnar Roaldkvam & Svein Tang Wa Inngang kr 100,14. november kl. 19.00 Drollekoret kommer!

Syng sammen med dem og oss!

Inngang kr. 50,30. november kl. 10.30 Vårt årlige Julemarked med salg av egenprodusert hånd- og trearbeid og kafè. Kanskje byens koseligste innledning på adventstiden?

Ny utendørs bocciabane – vi søker «bocciainteresserte».

Vi har gått til anskaffelse av utendørs bocciabane i vår flotte hage og dette er årets store nyhet her på Bergeland Bydelssenter. I den anledning ønsker vi å få en god gjeng som kunne tenke seg å komme hit for å spille. Menn oppfordres spesielt til å bli med på dette, men vi ønsker selvsagt damene også hjertelig velkomne. Vi har fått en «ildsjel» som kan Boccia eller Pètanque og som vil hjelpe oss å dra i gang gruppen. Boccia er et veldig kjekt spill som gir litt bevegelse, samt mye godt sosialt samvær. Den «høytidelige» åpningen av banen, kommer vi tilbake til!

Bridge!

I samarbeid med Stavanger Bridgeklubb, arrangerer vi et helgekurs i bridgespill.

Kurset skal avholdes 12. og 13. oktober, her på Bergeland Bydelssenter.

Ta kontakt for påmelding.

Kunne du tenke deg å spikke?

Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene våre og deltakerne er blitt veldig flinke med kniven. De går Emil i Lønneberget en høy gang, både hva figurer og spillopper angår. Kurslærer Ingve Holm, har utstilt mange av sine figurer hos Husfliden i Stavanger og det er vel verdt en tur innom for å ta en kikk. Han fikk også stort oppslag i PLUSS Stavanger Aftenblad, i sommer. Nå vil vi gjerne få i gang et nybegynnerkurs, slik at enda flere kan få gleden av å skape artige figurer i hyggelig selskap.

Kom ut av godstolen og bli med på kurs.

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

45

Eldredagen 1. okt kl. 12.00 i St. Petri kirke.

Eldrerådet inviterer: Konsert og allsang for musikkglade i alle aldre.

Program: Velkomsthilsen v/leder av Eldrerådet.

Tale v/ordfører Christine Sagen Helgø.

Sang og musikk.

Kåring av Årets Pensjonist.

Eldrerådet vil arrangere en serie konserter.

Sett av datoene: 12. nov kl. 13.00 i St. Petri kirke.

18. des kl. 12.00 i Domkirken.

Vi minner om torsdagsmøtene som fortsetter høsten 2013, ca. annenhver torsdag kl 11.00 til 13.00 i Ynglingens lokale, Rektor Berntsensgt 7.

Møtedatoene for høsten er allerede fastsatt, og følgende foredragsholdere er klare når dette skrives.

12. september: Tore Svendsen: «Mellom krig og fred. Norsk militær krisehåndtering» 26. september: Egil S. Eide: «Munker og munkeliv i Smilenes land» 10. oktober: Jens Olav Mæland: «Er Islam på kollisjonskurs med menneskerettsverdiane – eller?»

24. oktober: Olav Lindal: «Utviklinga av kristendomsfaget i norsk skule».

Videre møtedatoer til høsten er: 07.11, 21.11 og 12.12.

(Julemøte m/ektefeller og venner) (Med forbehold om endringer) Møtene begynner med «drøs og dråpe» (kaffe og rundstykker) kl 11.00, og fortsetter med foredrag og spørsmål/kommentarer fra kl 12.00.

For å dekke utgiftene til mat, og støtte Ynglingen, betales kr 100,- pr møte.

Alle voksne menn er velkommen.

Kontaktutvalget for Senior Ynglingen v/Per Christian Malmin.

46

Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43 Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.

Mandag er det salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes.

Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr:

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccino og sjokolade.

Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle.

Smørbrød og kaker som før.

Varmretter: vi serverer suppe og grøt.

Vi har også glutenfritt tilbud.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering.

radgivningskontoret@stavanger.kommune.no

Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: Åpningstider: 1. torsdag i mnd., kl. 11.00 – 13.00.

De gir råd og veiledning om tilbud og rettig­ heter for personer med nedsatt hørsel.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie) 47

Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Kunstutstilling – gjensyn med Stavangerkunstnere Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere.

Som kjent har det i kafeen i Tante Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleri­ utstillinger. Utøverne har vært både aner­ kjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.

I august 2013 starter vi en ny kunstutstilling, et nytt kunstutstillingsprosjekt som blir et gjensyn med stavangerkunstnere som er gått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyt­ tet til hver utstilling, med både foredrag og musikk. Kunstformidler Berit Wathne har det faglige ansvar og prosjektet er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.

Første kunstner som blir presentert er Frank Frantzen og utstillingen varer til 12. oktober.

I oktober presenterer vi Gerd Eriksen som var en av de første kvinnelige medlemmer i BKF. Hilmar Egeli åpner utstillingen lørdag 19. oktober kl. 12.00, musikk: Kiril Kutin.

Velkommen til Kunstutstillinger i Tante Emmas Hus. Slektsgranskingskurs: Mandag kl. 11.00 Vi har Kurs i slektsgransking for nybegyn­ nere og øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett.

Kurset ledes av frivillige med gode data­ kunnskaper som kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

Dataklubb/Seniornett: Onsdag kl. 11.00 – 12.30 Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk av PC onsdager kl. 11.00 – 12.30. Vi viser litt om emner som bildebehandling, tekst­ behandling, internett, facebook, youtube. Vi har også undervisning på nettbrett. Dataopp­ læring/kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program.

Seniorsurfdag 9. oktober kl. 11.00 – 14.00 SeniorSurf-dagen er et årlig arrangement i Tante Emmas Dataklubb. IKT har hatt en rivende utvikling de siste årene, men det er mange som ennå ikke er på nett. Det er vik­ tig for oss at alle skal få denne muligheten.

Men samtidig vil vi informere dem som nå er «på nett» om alt det nye som hele tiden dukker opp.

48

Diskusjonsgruppe: Torsdag kl. 11.00 Ta kontakt for nærmere opplysninger om datoer. Vi diskuterer aktuelle temaer: Ledes av Hilmar Egeli.

som hjelpere på Dataklubben. Frivillige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus – for seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Strikkekafe hver andre torsdag kl. 14.00 Datoer i høst: Torsdag 10. oktober, Torsdag 14. november

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkken­ hjelp og hjelp til servering og lignende.

Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på hverdager

Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data kan tenke seg å være med

For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail: tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.

Lokalet har teleslynge og internett.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.

Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 49

FELLESUTVALGET FOR PENSJONISTFORENINGER I SAMARBEID MED ELDRERÅDET I STAVANGER

ARRANGERER

Syng Julen inn 2013 PÅ CLARION HOTEL SØNDAG 8.12.13 – KL. 13.00 Program: Mannskor fra Madlamark Juletanker ved Prost Sigfred Sørensen Taler ved varaordfører Bjørg Tysdal Moe og leder av Eldrerådet Kåre Walvik Allsang og underholdning ved Terje Rønnevik med sine musikere Middag, kaffe og masse allsang Blomstertrekning på inngangsbillettene

Billetter selges og bestilles i Tante Emmas Hus – for seniorer, Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 71/72 14 Billettpris: kr. 375,-

50

60+ høsten 2013!

Hillevåg kirke!

Onsdager kl. 11.00 – 13.00 2. okt.: Pastor i Kristen Tjeneste: Trygve Brekke 16. okt.: Hans Kristoffer Goa/Sang: Sven Viste/Pianist: Agnes Vik

Diktlesing: Solveig Goa Tema: «Sangen og navnet er Jesus» 30. okt.: Berit Helgøy Kloster 13. nov.: Olav Eikeland/Eli Synnøve Eikeland 27. nov.: ADVENTSFEST kl. 18.00. Merk tiden!

11. des.: Juleavslutning Sangstund med Bodil Arnesen Velkommen til hyggelig samvær med foredrag, allsang, matservering og andakt.

Rettelser til Samlet oversikt over foreninger, lag… (Nr. 2 2012) Navn Adresse Tilbud Dag Tid Den Gamle Garde Ny Olavskleiv 16 Medlemsmøter Siste mandag i mnd.

4008 Stavanger Foredrag

11.00–13.00

Hinna Sanitetsforening Gamleveien 52 Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd.

11.00–13.00 v/Grethe Sanuelsen Tlf. 91 14 17 19 Bingo v/Vågedalen sykehjem

4018 Stavanger Sommertur Stavanger Helsesportlag Postboks 4033 Medlemsmøter Siste onsdag i mnd. ann. i pressen Leder: Henry Selvåg Bekkefaret bydelshus Telefon: 51 56 63 77 4092 Stavanger Svømmetrening for barn og ungdom: Nestleder: Ole Rein Sigvaldsen Tasta Helsesportbad Mandag 16.00–18.00 Telefon: 92 69 91 49 Svømmetrening for Voksne: Tasta Helsesportbad Mandag 18.00–21.00 Tasta Helsesportbad Torsdag 16.00–19.00 Boccia – Curling – Bordtennis. Tastahallen Mandag 19.00–21.00 Luftskyting: BU L’s lokaler Onsdag 17.00–20.00

Pistolskying cal. 22: Bjergstedtunnelen Torsdag 18.00–20.00

Helsereise Solgården sept./okt.

Påmelding til Spania 14 dager Grete Bertelsen Tlf. 930 32 352 Stavanger Røde Kors Adresse ansatte og post: Besøkstjeneste for eldre v/frivillighetskoordinator Sølvberggt. 22, som er mye alene

4006 Stavanger Aktivitetshus:

Østervåg 35

51

W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 OKTOBER Mandag 14. kl. 13.00 Mannekengoppvisning – høstens mote ved PM mote Tasta: Tlf 51 54 13 47 «Syng med oss» fredager kl. 10.30 i oddetallsuker.

«Hverdagsprat om tro». Prest eller diakon innleder til samtale i gruppe onsdager kl. 12.00 i partallsuker.

OKTOBER Tirsdag 15. kl. 12.30 Mannekengoppvisning – høstens klær ved PM mote Onsdag 16. kl. 18.00 Hyggekveld med dans med Belg, Blås og Komp.

Enkel servering, entre kr. 150,Tirsdag 29. kl. 12.30 Konsert – tema: Vidar Sandbekk med Leif Blix og Lars Nygård NOVEMBER Fredag 1. kl. 10.30 Minner fra et langt liv – fra Rosenberg til Oljedirektoratet

ved Gunnar Berge Tirsdag 5. kl. 12.30 Triumf og tragedie av Jan Magne Arntsen og Thor Geir Harestad Lørdag 23. kl. 11.00 Julemesse med salg, utlodning, tombola og kafeteria.

Eksterne utstillere blir med i år også.

Fredag 29. kl. 10.30 «Husker du» – hyggelig gjenhør med musikken fra den gang da vi var unge, ved entusiastisk samler av lokal musikk, Tor Ragnar Roaldsen DESEMBER Mandag 9. kl. 12.00 Lucia, barn fra Tastvarden barnehage synger.

Servering av risengrøt, kaffe og julekaker Fredag 13. kl. 10.30 Foredrag om gamle juletradisjoner og symboler; røtter og

historikk ved Anne Kalvig Mandag 16. kl. 14.00 Julemiddag med andakt og underholdning, servering av

surstek, dessert og kaffe Madla: Tlf 51 59 18 13 SEPTEMBER Onsdag 25. kl. 12.30

OKTOBER Onsdag 2.

Onsdag 16.

52

«Madagaskar, øya mellom øst og vest» ved professor em. Dr. phil. Øyvind Dahl

kl. 12.30 «Lars Lende – ikke bare en byorginal» ved Gunnar Roalkvam kl. 12.30 Besøk av Sandnes ordfører Stanley Wirak

W

skipper worse NOVEMBER Onsdag 6. kl. 12.30 Ord og bilder om utbyggingen av Sandal og Madlamark

fra 1940-årene og utover ved Walter Husebø, Madla historielag DESEMBER Tirsdag 3. kl. 13.00 Julemiddag – Gløgg, surstek med waldorfsalat, grønnsaker, risgrøt med mandel og kaffe. Underholdning ved sopran Torunn Haarr og opplesing av Ajax ved Kari Svendsen. Påmelding.

Pris pr. pers. kr. 260,Ledaal: Tlf 51 56 43 30 Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00 SEPTEMBER Tirsdag 24. kl. 12.45 Unge Solister fra Ungdommens kammermusikk-festival

spiller Beethoven, Brahms og Paganini.

OKTOBER: Tirsdag 1. kl. 13.0 Fengselsleder Tanja Ødegård gir oss et unikt innblikk i

hverdagslivet bak murene.

Fredag 4. kl. 12.00 «På grensen til allsang», med Reidar Jonassen. Entré Tirsdag 22. kl. 13.00 «Stavangers mørke side» – Guidecompaniet gir oss et

innblikk i byens mer skumle historie.

Fredag 25. kl. 12.15 Vi får besøk av herlige Brita Blomquist, kjent fra radio og tv. Entré Tirsdag 29. kl. 13.00 Engwall Pahr Iversen kåserer. «Det hendte på 50-tallet» Onsdag 30 kl. 13.00 Arne Johannesen (tidligere leder av politiets fellesforbund)

holder innlegg om «Hvordan kan vi som besteforeldre

forebygge rusproblemer hos unge».

NOVEMBER: Fredag 8. kl. 12.00 «På grensen til allsang», med Reidar Jonassen. Entré Tirsdag 12. kl. 13.00 Sandnes Trekkspill-orkester spiller opp.

Torsdag 14. kl. 19.00 Jazztoner i høstfarger. Konsert med Eva Espensen, Steivor Knutsen vokal, Sverre Kvam gitar/munnspill/fløyte,

Øystein Eldøy bass, Halvor Skaar piano.

Tirsdag 19. kl. 13.00 «Fra platearkivet». Hyggelig gjenhør med musikken fra

den gang da, ved entusiastisk samler av lokal musikk, Tor Ragnar Roaldsen.

Tirsdag 26. kl. 13.00 «En munter time med Pater Pollestad». Entré DESEMBER Fredag 6. kl. 12.00 Tirsdag 10. kl. 12.30

«På grensen til allsang, julespesial», med Reidar Jonassen. Entré Unger fra Hannes Lekestue kommer og synger julesanger for oss.

Kom innom, eller gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig program Forbehold om endringer

53

W

skipper worse

STRIKKEKAFÉ

Ta med strikketøyet og kom sammen med andre strikkeinteresserte!

Koselig, sosialt og helt uforpliktende.

Vi treffes i kafeen på Ledaal en onsdag i måneden og på Ågesentunet hver tirsdag.

For mer info ta kontakt med Ledaal, 51 56 43 30 el. Ågesentunet, 51 58 14 57 www.skipper-worse.no

W

skipper worse

dans

Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans på Skipper Worse Ledaal kl. 18.00 – 21.00 Søndag 6. oktober.

Søndag 3. november Søndag 1. desember Entré kr. 140,-.

Velkommen til hyggelig samvær!

W

skipper worse

SKIPPER WORSE MIDDAGSDISTRIBUERING Skipper Worse AS bringer middag hjem på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost ut fra valgfri meny.

Du finner den på vår hjemmeside www.skipper-worse.no Ring 51 56 43 30 for spørsmål eller bestilling, eller e-post til: nina.innvaer@skipper-worse.no

W

skipper worse

VIL DU VÆRE FRIVILLIG?

Vi kan tilby hyggelige og varierte oppgaver.

Ta kontakt med sentrene for informasjon.

SW Ledaal, 51 56 43 30 SW Tasta, 51 54 13 47 SW Ågesentunet, 51 58 14 57 SW Madla, 51 59 18 13 www.skipper-worse.no

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

60+ nye timer i høst: Styrketrening for menn Medisinsk yoga Nybegynner yoga for menn Nybegynner linedance www.skipper-worse.no

54

W

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57 Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og minnestund. Vi bistår med råd. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

systue Systua tar imot klær for reparasjon hver mandag og tirsdag mellom kl. 10.00 og 14.00.

Alle kan benytte seg av tilbudet. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

kurs 2013

Kursfolderne ligger ute på SW sentrene.

Kurstilbudet ligger også på vår hjemmeside www.skipper-worse.no, eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 og vi sender deg folderne i posten. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SAMTALE MED SYKEPLEIER

Kontakt resepsjonen på tlf. 51 56 43 30 for bestilling av time.

Kr. 200,- pr. time. www.skipper-worse.no

W

skipper worse

ny som pensjonist?

Kom innom ett av våre sentre.

Her yrer det av liv og du kan treffe andre i samme situasjon.

Våre vertskapsledere kan fortelle deg om kurs og aktivitetstilbudene for høsten.

Dessuten kan vi friste med noe godt i vår kafé.

Følg med på våre hjemmesider www.skipper-worse.no www.skipper-worse.no

W

skipper worse

60+ gratis trening

for mennesker med psykiske helseplager Fysisk trening har stor betydning for vår psykiske helse.

Gruppetimene har et program på 45 minutter med styrketrening og kondisjonstrening hvor deltakerne får trent hele kroppen. Programmet er tilpasset alle aldersgrupper og til begge kjønn.

Vi bruker treningslokalet vårt på Skipper Worse Ledaal (i Erling Skjalgssons allé 10 på Eiganes).

Det er ikke nødvendig med påmelding.

Tirsdager kl. 13.00-13.45 Tirsdager kl. 17.15-18.00 Torsdager kl. 17.15-18.00 Treningstilbudet drives i samarbeid med Stavanger kommune.

For mer informasjon, tlf. 51 56 43 30. www.skipper-worse.no

55

W

skipper worse

DAGSTURER/BUSSTURER

TUR TIL SANDNES – byen og bygdene Torsdag 26. september Sandnes er Norges mest hurtigvoksende by og i dag den 8. største. Vi kjører gjennom byens gater og bydeler – industribyen, handels­ byen og kulturbyen – men også bygdene med levende jordbruk og de eiendommelige navnene Julebygda og Fjellbygda. En ny dagstur gjennom kommunen som viser oss landskapet, byen og bygdene.

Påmelding til sentrene.

Ledaal 51 56 43 30, Madla 51 59 18 13 Tasta 51 54 13 47, Ågesentunet 51 58 14 57 www.skipper-worse.no

Vi tar INR hjemme

Har du ikke mulighet eller lyst til å reise inn til legekontoret for å ta en INR-blodprøve?

Fortvil ikke! Vi kan komme hjem til deg og tar prøven (stikk i finger). Vi melder resultatet inn til din lege.

Tlf. 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no www.primaomsorg.no

W

skipper worse

SERVICETILBUD på sentrene

SKIPPER WORSE LEDAAL 51 56 43 30 Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag Hud- og fotterapi: Mandag til fredag SKIPPER WORSE MADLA 51 59 18 13 Frisør: Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00 – 15.30 Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00 – 14.30 SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 51 58 14 57 Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00. www.skipper-worse.no

56

FRIsøR Hjemme Vil du helst at frisøren kommer hjem til deg? Ta kontakt:

Tlf. 934 47 537 rogaland@primaomsorg.no www.primaomsorg.no

SeniorForbundet Seniorforbundet starter småjobbsentral Etter alle henvendelsene vi har fått fra pensjonister som trenger en hjelpende hånd har vi besluttet å starte senior småjobbsentralen som en prøveordning.

Vi har flere nevenyttige pensjonister som ønsker å jobbe noen timer hver uke og som har erfaring som snekkere, murere, malere. Noen kan klippe hekker eller felle trær. Kom med din forespørsel så vil vi knytte kontakt.

Seniorforbundet Tlf 950 58 935

MADLA HISTORIELAG Stiftet 11. juni 1992 Postboks 512, Madla 4090 Hafrsfjord

Madla Historielag Høsten 2013

Høstmøte: Møte på Hafrsfjordsenteret v/Revheim kirke 21/10 kl. 19.

Foredrag m/Gunnar Roalkvam (fra bygd til by). Birger Lindanger (bøker om Hetland og Madla).

Fri entre.

Julemøte: Møtes i Hafrsfjordsenteret den 2/12 kl. 19. Det blir hovedtaler og innslag fra krigen. Utlodning, julegrøt.

Entre kr. 50,-.

www.vitaveritas.no

Vi gjør livshistorien til familiens arvesølv Vita Veritas hjelper folk til å dokumentere sin livshistorie, og å gi den videre til etterkommerne i bokform. Vi intervjuer deg, skriver historien ut, og legger inn bilder og illustrasjoner i boken. Har du et ferdig eller påbegynt manuskript, hjelper vi deg til å bli ferdig og produsere boka. Dette er den perfekte gave å gi til dine etterkommere.

Ta kontakt. Et møte med meg er gratis og uforpliktende. oddrun.dehli@vitaveritas.no, tlf. 932 42 804

57

HaaTo privat hjemmehjelp Vi tilbyr: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.

Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

Hinna Sanitetsforening Leder Grete Fanuelsen Gro Lofthus – utleie av Idun Tlf 911 41 719 Postboks 6092, Hinna 4088 Stavanger

Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver måned kl 11.00 Seniordans hver onsdag kl 17.00

Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00 Turgruppa hver torsdag kl 11.00-12.00

Dataklubb hver torsdag kl 10.00

Fredagstrim hver fredag kl 10.00 58

skipper worse sport Skipper Worse Sport har vært aktiv i 25 år. Vi er en uavhengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å trimme. Hver ­tirsdag og torsdag trimmer vi i Stavan­ ger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk.

Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Torunn 906 68 898 eller Gerd 980 29 210.

Rüdgivningskontoret for pensjonister Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 Vi kan gi deg rüd og hjelp med mange problemer. For eksempel: – Arvespørsmül eller skrive testamente – Overføring av hus og hytte til arvinger – Andre problemer knyttet til hus og eien­ dom – Finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, – Sørge for at du für timeavtale hos rette vedkommende – Spørsmül vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg? – Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, økonomien generelt. – Problemer nür pürørende trenger syke­ hjemsplass, eller liknende tiltak. – Utfylling av skjemaer og søknader eller rüd om utfylling av selvangivelse – Ogsü nür du har behov for bare ü snakke om noe som plager deg. – Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til ü finne en som kan det!

VĂĽre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en bankmann samt en økonom i reserve.

Alle vĂĽre rĂĽdgivere har taushetsplikt.

Rüdgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. Ring og bestill time pü tlf. 51 50 78 90. Du kan ogsü legge inn tlf. beskjed pü vür telefonsvarer, eller du kan sende oss en mail: radgivningskontoret@ stavanger.kommune.no Kontoret er üpent fra mandag–fredag, 11.00–13.00.

Rüdgivningskontoret drives av Felles­utvalget for pensjonister med støtte fra Stavanger ­kommune.

+YRUGDQ KDU GX GHW

GATEMAGASINET

(*(17/,*"

Gir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes

:

.ULVHWHOHIRQ 626 0HOGLQJ ZZZ NLUNHQV VRV QR 626 &KDW ZZZ VRVFKDW QR

Kr 50,- (Halvparten gĂĽr til selger)

ET MENNESKE Ă… SNAKKE MED NĂ…R LIVET ER SOM VERST

59

BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET HØSTEN OG VINTEREN 2013.

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god parkering. Heis.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no

60

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

Vi kan se tilbake på en interessant vår med kurs i datainnføring i våre nye lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2013 og vil forsette etter samme modell for kursene høsten og vinteren 2013.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse.

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre.

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets kursbevis som et synlig bevis på at du har gjen­ nomgått et av våre kurs.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen­ nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.

Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikro­ fon i sammen med MSN. Prat med dine nær­ meste og venner via internett med bilde og lyd.

Kurs 1 Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om hvordan datamaskinen er oppbygget og funge­ rer og hvilken nytte du kan ha av den.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor­ bundet.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende

Vel møtt!

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bak­ grunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil for­ telle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbe­ handling og hvordan du organiserer din data­ maskin. Vi vil også se på facebook og Skype.

brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvor­ dan du skal kunne lage et flott program med både tekst og musikk som du kan brenne på en CD eller DVS Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Kurs 3 Nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere.

Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

De som sender E-post til en stor del av nettver­ ket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopp­ læring og bruk av datamaskinen i jobbsammen­ heng gjennom mange år.

Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Seniorforbundet ved Helge Carlsen –Sjøhagen 2 , 4016 Stavanger PB 592 – 4003 Stavanger.

Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no

Kurs 4 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorfor­ bundet.

Kurs 5 Innføring i bildebehandling. Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

Kunnskap og venner: I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i området med gunstige priser på datamaskiner og program for våre medlemmer. Vi har også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend deg til Seniorforbundet for å få utlevert rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

61

Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fag­ konsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til personer som har så nedsatt syn og/eller hør­ sel at de regnes som svaksynte og/eller hør­ selhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap

må man: • være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på Jo­han­nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

62

Arrangement i regi av Seniorsaken avd Rogaland Høsten 2013

KVALITET I ELDREOMSORGEN Seniorsaken avd Rogaland arrangerer også et møte om kvalitet i eldreomsorgen den 20. november kl 18.00. Dette vil bli holdt på Bergåstjern sykehjem i det fine nye foredrags- og møteområdet i vestibylen.

Et panel med ansatte i eldreomsorgen, tillitsvalgte og ansatte ved Universitetet i Stavanger som driver forskning og utdanning innenfor dette feltet. Det er altså ikke økonomien som i første rekke vil bli tema denne gangen.

Men, vi har også et «sidepanel» med representanter fra politikerne og den øverste ledelsen for helse og omsorg i Stavanger kommune.

Har du en historie om et eller flere gode møter med omsorgstjenesten, eller en historie om situasjoner som ikke var så gode, send en mail til elsa.kristiansen1@gmail.com, eller ring 977 26 812. Kanskje kan den brukes til oppmuntring for de som står i denne tjenesten, eller til ettertanke for de samme.

Dette møtet vil bli annonsert med oppslag på sykehjem og andre aktuelle steder når det nærmer seg.

Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.

Salg av smørbrød og vafler. Bingo. Velkommen!

Kvernevik Sanitetsforening

For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

98 88 61 91 99 03 04 93

63

PO

ST

PO

.

LT

P. P

.

TA

TA

ST

E N NOR

LT

PO

R TO BE

GE

PO

.

GE

P. P

PO

LT

P. P

PO

Returadresse: «Mortepumpen» Servicetorget NO Olav Kyrresgt.

T E N 23, R S Postboks 8001 4068 STAVANGER

E N NOR GE

R TO BE

TA

.

TA

LT

P. P

PO

R TO BE

R TO BE

Vi satser på god kvalitet og service

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler • Hjelpemidler for funksjonshemmede • Førstehjelpsutstyr • Stomiutstyr • Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as