4 Et samlet levekårsbilde Kapittel 3 ser på levekårskomponenters geografiske fordeling i Stavanger. I dette kapittel koples utvalgte indikatorer til en samlet levekårsindeks. I kapittel 4.1 ser vi på situasjonen i år 2010 mens vi i 4.2 studerer de seinere års utvikling. I kapittel 4.3 går vi dypere i analyse av levekårssituasjonen i utvalgte levekårsoner. For hver indikator i indeksen rangeres de 69 levekårsonene fra 1 til 69. Verdien 1 innebærer at levekårsonen kommer gunstigst ut, mens verdien 69 betyr at levekårsonen kommer minst gustig ut. Indeksen uttrykker den gjennomsnittlige rangering. Jo høgere verdi, jo mindre gunstige samlede levekår sammenliknet med andre levekårsoner.
4.1 Levekår i 2010 Følgende indikatorer inngår i indeksen for samlede levekår: 1. Barneandel (barn 3-12 år/folkemengden) – side 17 2. Ikke-vestlige innvandrere (ikke-vestlige innvandrere/folkemengden) – side 21 3. Barneflyttinger (utflyttinger av 0-5 åringer/folkemengden 0-5 år) – side 23 4. Flyttinger (utflyttinger/folkemengden) – side 24 5. Lav utdanning (grunnskoleutdanning 30-39 år/folkemengden 30-39 år) – side 26 6. Høg utdanning (høgskole- og universitetsutdanning 30-39 år/folkemengden 30-39 år) – side 27 7. Nettoinntekt (medianinntekt etter skatt per forbruksenhet) – side 30 8. Fattige (andel personer med husholdinntekt ‹ 50 prosent av medianinntekt etter EU-skalaen) – side 32 9. Gjeld (andel personer i husholdninger med gjeld › tre ganger samlet husholdningsinntekt) – side 33 10. Arbeidsløshet (arbeidsløse 16-59 år/folkemengden 16-59 år) – side 35 11. Sosialhjelp (andel personer i husholdninger som mottar sosialhjelp) – side 36 12. Attføringspenger (antall løpende attføringstilfeller/folkemengden 16-66 år) – side 37 13. Uførepensjonister (mottakere av uførepensjon 16-49 år/folkemengden 16-49 år) – side 38 14. Overgangstønad (stønadsmottakere/kvinner 20-45 år) – side 39 15. Helsetilstand (dødelighet kontrollert for alders- og kjønnsammensetning) – side 40 16. Barnevern (barnevern/folkemengden 0-17 år) – side 41 17. Kriminalitet (involverte/folkemengden i bostedssonen) – side 43 18. Ungdomskriminalitet (involverte 22 år og yngre /folkemengden 14-22 år) – side 44 Levekårskomponentene gjengitt i punkt 2.1.2 er vektlagt ved utvelgelsen av indikatorene. Indikatorene gir informasjon ved sentrale aspekter ved befolkningens levekår. Indeksen, som uttrykker den gjennomsnittlige verdien på indikatorene, ligger mellom 6,7 og 59,3 for levekårsonene. Levekårsonen som kommer best ut rangeres best av alle 69 sonene for 5 indikatorer. Levekårsonen som kommer dårligst ut rangeres dårligst for 5 av 18 indikatorer. Levekårsfordelingen i Stavanger er ikke knyttet til bydelsgrenser eller klart øst-vest skille. Stavanger har ujevn fordeling av levekår med lappeteppestruktur. Minst gunstig ut kommer sentrumsnære levekårsoner i nordre og østre del av Storhaug bydel og i Hillevåg bydel. I tillegg kommer enkelte levekårsoner i de ytre delene av kommunen mindre gunstig ut. Blant de sju levekårsonene med høgest indeks, er fem av Storhaug bydels sju levekårsoner. Disse fem sonene ligger i bydelens nordre og østre del. Videre ligger det levekårsoner med særlig høg indeks i Hillevåg, Eiganes og Våland, Hundvåg, Tasta og Madla bydeler. Levekårsonene som kommer gunstigst ut omgir de sentrumsnære byområdene.
57