Page 1

Levek책r i Stavanger Geografisk fordeling - Rapport nr. 5


Forord Hvert andre år utarbeider Stavanger kommune en undersøkelse av levekårene i byen. Dette er femte utgave av rapporten Levekår i Stavanger. Levekårsundersøkelsen deler byen inn i 69 soner. Alle soner domineres av mennesker uten levekårsproblemer, men noen soner har større sannsynlighet for konsentrasjon av grupper med dårlige levekår. Slike soner er ofte fargerike og for mange bedre å bo i enn andre områder. Undersøkelsen gir altså ikke grunnlag for å karakterisere soner som gode eller dårlige boligområder. Levekårsundersøkelsen er et viktig verktøy i arbeidet med å utjevne levekår. I områder med opphoping av levekårsproblemer utvikles ofte problemer som kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstvilkår for barn og unge. Et formål med levekårsundersøkelsen er å avdekke områder med grobunn for denne typen problemer, slik at tiltak kan settes inn – helst før uønskede forhold utvikles eller forsterkes. Langsiktig innsats er nødvendig. For å kunne forebygge, har vi behov for mest mulig kunnskap om tendenser og utviklingstrekk. Kunnskap forplikter i forebyggingsarbeidet. Levekårsundersøkelsen viser endringer over tid, og denne kunnskapen danner grunnlag for hvordan kommunen kan sette inn tiltak for å snu en uønsket utvikling. Resultatene av undersøkelsen skal ligge til grunn for planarbeid, fordelingen av ressurser og utviklingen av tjenestetilbudet i Stavanger kommune. Tiltak for å snu en uønsket utvikling omfatter både kommunens planlegging og drift:  Bevisste valg av boligstørrelser og -typer i nye planer bidrar til gode levekår i hele byen. Eksempel: Småboligbyggingen i nordøstre del av Storhaug bydel er redusert til fordel for større boliger.  I områder med levekårsutfordringer forbedres tjenestetilbudet. Eksempel: Et resultat av levekårsundersøkelsen er at et nytt idretts- og aktivitetssenter plasseres i nordøstre del av Storhaug.  Områder med levekårsutfordringer prioriteres ved tjenesteytingens ressursfordeling. Eksempel: Del av driftsmidlene til grunnskolen tildeles etter indeksen i levekårsundersøkelsen.  Levekårsundersøkelsen dokumenterer at også Stavanger har utfordringer. I den forbindelse skal kommunen legge til rette for statlig innsats for å bedre levekårene i utsatte områder. Eksempel: Over statsbudsjettet har Oslo, Bergen og Trondheim fått tildelt betydelige midler til slik innsats. Vi ser at målrettet bruk av undersøkelsen gir resultater. Viktige beslutninger er tatt for å påvirke utviklingen, og virkningene vil bli studert i framtidige undersøkelser. Samtidig er det et uutnyttet potensiale i å benytte undersøkelsen i enda større grad. 1. januar 2012 trådte ny folkehelselov i kraft. Loven representerer ett av virkemidlene for å nå samhandlingsreformens mål om mer helsefremmende og forebyggende arbeid. Det følger av folkehelseloven at kommunen skal ha oversikt over befolkningens helse og de faktorer som virker inn på denne. I den forbindelse er levekårsundersøkelsen et svært godt utgangspunkt for Stavanger kommune, og det nye lovverket understreker betydningen av undersøkelsen ytterligere. Hvordan vi handler for å forhindre må alltid ses i sammenheng med tilgjengelige ressurser. I økonomisk utfordrende tider er det viktig at Stavanger kommune har best mulig kunnskap for å kunne prioritere riktig – både for nåtid og framtid. I den forbindelse er levekårsundersøkelsen et svært viktig verktøy.

Stavanger 19. april 2012

Inger Østensjø rådmann

Halvor S. Karlsen direktør Kultur og byutvikling 1


Sammendrag Hvorfor en levekårsundersøkelse? Et formål med levekårsundersøkelsen er å avdekke områder med grobunn for opphoping av levekårsproblemer som kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstvilkår for barn og unge, slik at tiltak kan settes inn for å forebygge eller forhindre at uønskede forhold utvikles eller forsterkes. Levekårsundersøkelsen svarer også på føringene i ny folkehelselov som trådte i kraft 1. januar 2012. Hva måles? Befolkningen ønsker å dekke boligbehovet og tilfredsstille boligpreferansene i et fritt boligmarked. Muligheten til å nå fram i dette markedet henger blant annet sammen med økonomiske ressurser. Boligmarkedet er svært aktivt. Opptil 40 prosent av befolkningen flytter årlig og flyttehyppigheten er størst i områder med levekårsutfordringer. Levekårsundersøkelsen følger levekårsvariasjonene som disse markedsprosessene bidrar til. Ved hjelp av 18 indikatorer foretas en omfattende kartlegging av hele befolkningen. Kommunen deles i hele 69 soner. Utviklingen følges ved måling hvert annet år. Indikatorene gir informasjon om 5 levekårskomponenter:  befolkningssammensetning  utdanning  inntekt  sosiale og helsemessige forhold  flyttinger Levekår kartlegges på lavt geografisk nivå, særlig med vekt på å avdekke mulig opphoping av levekårsproblemer. Lavt geografisk nivå avdekker interne forskjeller som bydelsnivået dekker over. Den valgte soneinndelingen opererer med det lavest mulige geografiske nivå som gir statistisk holdbare resultater. Innbyggernes egne opplevelser av sine levekår kartlegges ikke - av flere årsaker. Kartlegging av subjektive forhold i 69 soner ville blitt svært omfattende og ville ikke gitt tilstrekkelig representativitet. Ulik svarprosent blant ulike grupper, ulikt ståsted og referansepunkt mv. ville gitt en slik kartlegging en begrenset verdi. Resultater Denne undersøkelsen kartlegger situasjonen i 2010. Levekårssituasjonen i Stavanger er stabil til tross for stor utskifting av innbyggere i mange soner. Siden forrige undersøkelse har de ni sonene med størst utfordringer beholdt samme plassering, riktignok med noen rokeringer. Personer som flytter inn har ifølge indikatorene tilsvarende ressurser som dem som flytter ut. Fra forrige til denne undersøkelse, dvs. fra 2008 til 2010, er spennet mellom sonene med størst og minst utfordringer økt. Det betyr at ulikhet i levekår mellom disse sonene er økt. Både negativ utvikling og levekårsutfordringer finnes i soner i nordøstre del av Storhaug, Bjergsted og soner i Tasta, Madla og Hundvåg bydeler. Hovedfunnene fra tidligere undersøkelser ligger fast. Levekårsfordelingen i Stavanger er ikke knyttet til bydelsgrenser eller et klart øst/vest-skille. Stavanger har en lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Minst gunstig ut kommer sentrumsnære levekårsoner i nordre og østre del av Storhaug bydel og i Hillevåg bydel. I tillegg kommer enkelte levekårsoner i de ytre delene av kommunen mindre gunstig ut. Blant de sju levekårsonene med høgest indeks, er fem av Storhaug bydels sju levekårsoner. Disse fem sonene ligger i bydelens nordre og østre del. 2


Videre ligger levekårsoner med særlig høg indeks i Hillevåg, Eiganes og Våland, Hundvåg, Tasta og Madla bydeler. Levekårsonene som kommer gunstigst ut omgir de sentrumsnære byområdene. Blant de ti levekårsonene med lavest indeks, er fire av Madla bydels ti levekårsoner. Disse fire sonene ligger sør for Madlaveien og Revheimsveien. Dessuten ligger levekårssoner med særlig lav indeks i Eiganes og Våland, Hinna og Tasta bydeler. Viser ikke hvor det er dårlig å bo Noen soner har større sannsynlighet for å få konsentrasjoner av grupper med dårlige levekår. Også disse sonene domineres av mennesker uten levekårsproblemer. Slike soner er ofte fargerike, og for mange bedre å bo i enn andre områder. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å karakterisere områder med en del levekårsproblemer som dårlige å bo i eller at områder uten levekårsproblemer er best å bo i. Tabell på side 58 og kart på side 59 viser samlede levekår for Stavangers 69 levekårsoner. Del 3 gir oversikt over Stavangers demografiske og sosiale geografi. Del 4.1 viser de 18 indikatorene som ligger bak levekårsundersøkelsen. Del 4.3 analyserer levekårsonene med størst utfordringer.

3


Innhold 1

Innledning.................................................................................................................................................. 6 1.1  Formål ................................................................................................................................................ 6  1.2  Bakgrunn ............................................................................................................................................ 6  1.3  Nasjonale mål..................................................................................................................................... 7  1.4  Lokale mål ......................................................................................................................................... 7  1.5  Prosjektgruppa for undersøkelsen ...................................................................................................... 7  2  Teori og metode ........................................................................................................................................ 8  2.1  Hva er levekår og hvordan kan de måles? ......................................................................................... 8  2.1.1  Livskvalitetstilnærmingen ........................................................................................................................ 8  2.1.2  Ressurstilnærmingen ................................................................................................................................ 8  2.2  Metode ............................................................................................................................................... 9  2.2.1  Definisjoner .............................................................................................................................................. 9  2.2.2  Datamaterialet .......................................................................................................................................... 9  2.2.3  Bearbeiding av data .................................................................................................................................. 9  2.2.4  Geografisk nivå ........................................................................................................................................ 9  3  Befolkning, levekårskomponenter, valgdeltakelse og boliger ............................................................. 12  3.1  Befolkningen .................................................................................................................................... 12  3.1.1  Geografi og folketilvekst ........................................................................................................................ 12  3.1.2  Aldersgrupper ......................................................................................................................................... 15  3.1.3  Innvandrerbefolkningen ......................................................................................................................... 20  3.2  Flyttehyppighet ................................................................................................................................ 22  3.3  Utdanning......................................................................................................................................... 25  3.4  Inntekt .............................................................................................................................................. 28  3.5  Sosiale og helsemessige forhold ...................................................................................................... 34  3.5.1  Arbeidsløshet .......................................................................................................................................... 35  3.5.2  Sosialhjelp .............................................................................................................................................. 36  3.5.3  Attføring ................................................................................................................................................. 37  3.5.4  Unge uførepensjonister ........................................................................................................................... 38  3.5.5  Overgangstønad ...................................................................................................................................... 39  3.5.6  Helsetilstand ........................................................................................................................................... 40  3.5.7  Barneverntiltak ....................................................................................................................................... 41  3.5.8  Kriminalitet ............................................................................................................................................ 42  3.6  Valgdeltakelse .................................................................................................................................. 45  3.7  Boliger ............................................................................................................................................. 46  3.7.1  Botetthet ................................................................................................................................................. 46  3.7.2  Boligtyper ............................................................................................................................................... 47  3.7.3  Boligstørrelser ........................................................................................................................................ 52  3.7.4  Eie- og leieforhold .................................................................................................................................. 56  3.7.5  Boligpriser .............................................................................................................................................. 56  4  Et samlet levekårsbilde .......................................................................................................................... 57  4.1  Levekår i 2010 ................................................................................................................................. 57  4.2  Levekårsutvikling de siste år............................................................................................................ 60  4.3  Analyse av levekårsoner .................................................................................................................. 60  4.3.1  Badedammen .......................................................................................................................................... 61  4.3.2  Bergeland ............................................................................................................................................... 61  4.3.3  Kvalaberg ............................................................................................................................................... 62  4.3.4  Sentrum .................................................................................................................................................. 62  4.3.5  Emmaus .................................................................................................................................................. 63  4.3.6  Saxemarka .............................................................................................................................................. 63  4.3.7  Lervig ..................................................................................................................................................... 64  4.3.8  Bjergsted................................................................................................................................................. 64  4.3.9  Skeie ....................................................................................................................................................... 65  4.3.10  Tastaforen ............................................................................................................................................... 65  4.3.11  Madlaforen ............................................................................................................................................. 66  4.3.12  Buøy ....................................................................................................................................................... 66  4.3.13  Smiodden ................................................................................................................................................ 67  4


4.3.14 4.3.15  4.3.16 

5 6 

Mjug ....................................................................................................................................................... 67 Lagård..................................................................................................................................................... 68  Jernaldergarden ...................................................................................................................................... 68 

English summary .................................................................................................................................... 69 Litteraturliste .......................................................................................................................................... 71 

Figurer Figur 1 Tetthet i norske storbytettsteder. Personer per km² per 1. januar 2011. ................................................................. 12 Figur 2 Tetthet i Stavangers bydeler. Personer per km² per 1. januar 2011. ....................................................................... 12  Figur 3 Folketilvekst i norske storbyer m.m. i tiårsperioden 2002-2011. ........................................................................... 13  Figur 4 Folketilvekst i Stavangers bydeler i tiårsperioden 2001-2010. ............................................................................... 13  Figur 5 Folkemengde etter aldersgrupper i prosent. Storbyområder, Stavanger-regionen og landet 1. januar 2012. ......... 15  Figur 6 Folketilvekst, fødselsoverskudd og nettoinnflytting. 1965-2011............................................................................ 15  Figur 7 Folkemengden i Stavanger etter aldersgrupper per 1. januar. 1982 – 2012. ........................................................... 16  Figur 8 Folkemengden i Stavangers bydeler fordelt på aldersgrupper. 1. januar 2011. ...................................................... 16  Figur 9 Innvandrerbefolkningen fordelt på bakgrunnsland. 1. januar 2011. ....................................................................... 20  Figur 10 Innvandrerandelen av hele befolkningen fordelt på bydeler. 1994 – 2011. .......................................................... 20  Figur 11 Nettoinnflyttinger i alt, fra resten av landet og utlandet. 2000-2011 .................................................................... 22  Figur 12 Høgeste fullførte utdanning for personer 16 år og over. 1970 – 2010. ................................................................. 25  Figur 13 Høgeste fullførte utdanning for personer 16 år og over for storbyområdene. 4. kvartal 2010.............................. 25  Figur 14 Inntektsfordeling belyst ved Gini-koeffisienten. 2009 ......................................................................................... 28  Figur 15 Andel i husholdninger med inntekt under 50 og 60 prosent av medianinntekten. OECD- og EU-skala. 2009. ... 29  Figur 16 Andel i husholdninger med inntekt under 50 og 60 prosent av medianinntekten. OECD- og EU-skala. 2009. ... 29  Figur 17 Involverte bosatt i Stavanger etter alder. 2010 ..................................................................................................... 42  Figur 18 Personer per bolig etter bydel. 1. januar 2011 ...................................................................................................... 46  Figur 19 Boliger etter type og bydel 1. januar 2011 ........................................................................................................... 47  Figur 20 Boliger etter antall rom og bydel 1. januar 2011 .................................................................................................. 52  Figur 21 Boliger etter eie- og leieforhold og bydel 3. november 2001 ............................................................................... 56  Figur 22 Boligpriser for leiligheter. 1985 - 2011. ............................................................................................................... 56  Figur 23 Sammenheng mellom rangering og indeks........................................................................................................... 58  Figur 24 Indeks for levekårsonene. ..................................................................................................................................... 59  Figur 25 Utvalgte levekårssoners rangering i perioden 2000 – 2010. ................................................................................. 60 

Tabeller Tabell 1 Levekårsonene med nummer og navn. ................................................................................................ 10 Tabell 2 Indeks for de 69 levekårsonene. Sonenummer, sonenavn, indeks og bydelen sonen tilhører............. 58 

5


1 Innledning 1.1 Formål Formålet med levekårsundersøkelsen er å kartlegge levekår på et lavt geografisk nivå, særlig med vekt på å avdekke opphoping av levekårsproblemer. Det er dessuten ønskelig å studere utviklingen over tid. For områder med dårlige levekår, skal undersøkelsen studere de enkelte levekårskomponentene. Resultatene skal brukes i arbeidet med å bedre situasjonen i områder med mindre gunstige levekår og til å snu utviklingen i områder med en uheldig utvikling. Undersøkelsen peker ut levekårsoner som trenger særlig innsats. Gjennom bevisst planlegging av boligstørrelser og boligtyper, kan geografiske forskjeller av levekår reduseres. Videre kan det iverksettes tiltak for å forbedre miljøforholdene i utsatte områder, for eksempel anlegg av grøntområder og trafikkregulering. Undersøkelsen identifiserer hvor vi må være særlig varsomme med fysiske tiltak som vil kunne forverre levekårene, for eksempel kontroversielle transport-, bolig- og næringsprosjekter. Kommunen kan videre bidra til utjevning gjennom forbedrede tjenestetilbud i soner med levekårsproblemer. Det kan være helse- og sosialtjenester, barnehager, skoler, kultur- og fritidstilbud, parkeringsregulering og vedlikehold av lekeplasser, gatetun og friluftsområder.

1.2 Bakgrunn Norske levekårsundersøkelser har avdekket at det er betydelige forskjeller i levekår mellom geografiske områder i storbyene. Opphoping av befolkningsgrupper med dårlige levekår anses som særlig problematisk. Kriminalitet, rusmisbruk og ugunstige oppvekstvilkår for barn og unge er eksempler på forhold som kan forsterkes gjennom konsentrasjon av husholdninger med slike problemer. Der er mange eksempler på at en geografisk opphoping av mennesker med flere levekårsproblemer også forsterker forfall av boliger og nærmiljø. I Utjamningsmeldingen er det, etter regjeringens vurdering, svært viktig at storbykommunene tar opp den geografiske fordelingen av levekår i sin planlegging. Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, og de helsemessige konsekvensene av planer og tiltak skal klarlegges. Plansystemet skal bidra til en aktiv og målrettet planlegging i helse- og sosialsektoren. Også hensynet til kriminalitetsforebygging skal vurderes og ivaretas i planleggingen etter loven. 1. januar 2012 trådte ny folkehelselov i kraft. I henhold til nytt lovverk skal kommunen fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet slik at man er i stand til å møte lokale helseutfordringer. Målene og strategiene skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. I tillegg skal kommunen ha oversikt over helsetilstanden og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. I den forbindelse er levekårsundersøkelsen et svært godt utgangspunkt for Stavanger kommune. God oversikt over levekårene er en forutsetning for å kunne iverksette målrettede og målbare tiltak. Folkehelsearbeid er ikke lenger et ansvar for kommunehelsetjenesten alene, men et felles ansvar for alle sektorer i kommunen. Faktorer som påvirker helsen etableres og vedlikeholdes i stor grad utenfor helsetjenesten. Samhandling på tvers av fag og sektorer er derfor nødvendig. Stavanger kommune skal legge til rette for et tverrsektorielt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Målsetningen er å arbeide for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker befolkningens helse.

6


1.3 Nasjonale mål Stortingsmeldingen Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller har som mål om å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Det innebærer blant annet å redusere levekårsforskjeller mellom geografiske områder. Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. Fysiske, psykiske og sosiale levekår bidrar til å hemme og/eller fremme god helse i befolkningen. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi den muliggjør målretting av tiltak uten å stigmatisere. En forutsetning for å få dette til, er at kommunene har gode verktøy til å vurdere kommunens bomiljøkvalitet på et hensiktsmessig geografisk nivå. Stortingsmeldingen gir i den sammenheng brei beskrivelse av Levekår i Stavanger. Følgende nasjonale mål er satt:  Levekårene for utsatte befolkningsgrupper i storbyene skal bedres.  Befolkningen i alle deler av storbyene skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø.  Det skal legges til rette for en mer variert befolkningssammensetning i utsatte storbyområder med opphoping av dårlige levekår og boforhold.  Reduserte levekårsforskjeller mellom geografiske områder. Målene skal nås ved bruk av disse strategiene:  En utfordring er å dempe opphopingen av befolkningsgrupper med levekårsproblemer. Områder med levekårsproblemer skal gjøres mer attraktive, slik at ressurssterke grupper også ønsker å bosette seg der.  Byfornyelse og andre tiltak som bidrar til å bedre det fysiske bymiljøet, prioriteres. Slike tiltak utnyttes for å unngå sterke geografiske konsentrasjoner av husholdninger med dårlige levekår og boforhold.  For mange statlige tiltak må det forutsettes at storbyene selv har en strategi for å utnytte tiltakene på en måte som også fører til en geografisk utjevning av levekår og boforhold.  Regjeringen oppfordrer sterkt storbykommunene til å satse ytterligere på arbeidet som er i gang for å møte utfordringene knyttet til opphoping av dårlige levekår og boforhold i enkelte strøk og bydeler.

1.4 Lokale mål Kommuneplan for perioden 2010-2025 legger føringer for at Stavanger fortsatt skal være en god by å bo i. Levekårsproblemer skal forebygges ved å videreføre en aktiv boligpolitikk som bidrar til likeverdige levekår i bydelene. Deling av boliger skal unngås, og kommunen skal planlegge for flere større boliger i sentrumsnære områder med opphoping av levekårsproblemer. Dette arbeidet må ses i sammenheng med kommuneplanens delmål om reduserte sosiale helseforskjeller.

1.5 Prosjektgruppa for undersøkelsen Levekårsundersøkelsene er et samarbeidsprosjekt mellom Oppvekst og levekår og Kultur og byutvikling. I prosjektgruppa sitter rådgiver Ingvild Hauge Byberg, rådgiver Hanne Navdal Vatnaland, overlege Harald Bjørnestad og rådgiver Einar Skjæveland, som har bearbeidd data og skrevet rapporten. Rådgiver Eirik Mannsåker og konsulent Jorunn Imsland har tilrettelagt kartene for trykking. Omslagsidene er framstilt av grafisk tegner Egil Bjørøen, og fotograf Siv Egeli har tatt bildene fra Bergeland levekårsone.

7


2 Teori og metode 2.1 Hva er levekår og hvordan kan de måles? Ifølge Utjamningsmeldinga ”seier levekåra våre noko om korleis vi har det og er viktige for velferda til den enkelte”. Den objektive og entydige metode som kan bestemme hva som er gode og dårlige levekår finnes ikke. I levekårsforskningen definerer og måler forskjellige faglige tradisjoner levekår på hvert sitt vis. De viktigste er livskvalitets- eller opplevelsestilnærmingen og ressurs- eller den nordiske tilnærmingen.

2.1.1

Livskvalitetstilnærmingen

Livskvalitetstilnærmingen eller opplevelsestilnærmingen kartlegger individenes egen opplevelse av sin velferd, hvordan innbyggerne selv vurderer ulike sider ved sin situasjon, f.eks. om de føler seg fysisk og psykisk syke, om de opplever arbeidsmiljøet sitt som belastende, og hvor tilfredse de er med bosted, inntekt, familiesituasjon, fritid, etc. Denne tilnærmingsmåten har hatt beskjeden gjennomslagskraft i norsk levekårsforskning fordi subjektive velferdsmål ikke nødvendigvis beskriver situasjonen dekkende. Ofte blir det dårlig samsvar mellom objektive betingelser og subjektive vurderinger. Svar filtreres gjennom både behov, aspirasjoner, livserfaringer og forventninger. Hvor tilfreds man er avhenger ikke bare av ens egen situasjon, men også av hvordan de man sammenlikner seg med, ens referansegrupper, har det. Jo elendigere de reelle forholdene er, desto mer beskjedne blir ofte kravene. Men svakheter med livskvalitetstilnærmingen forhindrer ikke at den kan brukes i kombinasjon med andre tilnærmingsmåter.

2.1.2

Ressurstilnærmingen

Ressurstilnærmingen, også kalt den nordiske tilnærmingen, legger vekt på at levekår er påvirket av ressurser som individene kan bruke til å styre sine liv. Følgende ressurser eller levekårskomponenter ser ut til å være de viktigste, også internasjonalt:         

Helse og tilgang på medisinsk behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksvilkår Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale relasjoner Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kulturtilbud Sikkerhet for liv og eiendom Politiske ressurser og demokratiske rettigheter

Levekår blir skapt og endret ved bruk av individuelle ressurser som for eksempel inntekt, formue, helse og kunnskap. I tillegg vil tilgangen på kollektive ressurser som for eksempel organisasjoner og politi være av vesentlig betydning. Ressursene kan være immaterielle eller materielle. De kan brukes til å dekke aktuelle behov eller investeres for å oppnå bedre levekår i framtida. Levekårene påvirkes av egenskaper ved de områder eller arenaer ressursene settes inn, det nytter for eksempel ikke med høg utdanning dersom den ikke er etterspurt på arbeidsmarkedet. Levekårene måles ved å skape et helhetsbilde basert på omfattende statistisk kartlegging av objektive mål på levekår.

8


2.2 Metode Denne undersøkelsen bruker ressurstilnærmingen. Det foretas en brei kartlegging av hele kommunen på lavt geografisk nivå. Tilnærmingsmåten er da gitt: skaping av et breiest mulig bilde ved bruk av objektive indikatorer som det er tilgjengelige data for på levekårsonenivå.

2.2.1

Definisjoner

Indikator: Statistisk element som gir informasjon om levekårskomponenter. Indeks: Et sammensatt statistisk mål som sammenfatter flere variabler som kalles indikatorer.

2.2.2

Datamaterialet

Datamaterialet består av 18 indikatorer som gir informasjon om 5 levekårskomponenter:  befolkningssammensetning  utdanning  inntekt  sosiale og helsemessige forhold  flyttinger Disse komponentene er valgt av både faglige og mer pragmatiske grunner. Levekårskomponentene gjengitt i 2.1.2 er vektlagt ved utvelgelsen. Komponentene gir informasjon om sentrale aspekter ved befolkningens levekår, og datasettene er tilgjengelige innenfor akseptable tids- og økonomiske rammer. Undersøkelsen fokuserer på geografiske forskjeller mellom områder og ikke på individer eller grupper i områdene. Gjennom sammenligninger ser vi på andelen av befolkningen som har visse kjennetegn. Indikatorene er presentert i kapittel 4.1. For å kunne kartlegge endringer er seks datasett fra følgende år analysert: 2000, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010. Data fra 2010 er siste tilgjengelige data for indikatorene. I kapittel 3 og i 2.2.4 er data fra 2011 presentert i den grad de er tilgjengelige.

2.2.3

Bearbeiding av data

Befolkningen i geografiske soner studeres, og andeler av folkemengden i levekårsonene med ulike individuelle ressurser av betydning for levekårsforhold kartlegges. Stavangers sosiale geografi blir på denne måten kartlagt. Både nåsituasjonen og de siste års utvikling undersøkes. Rangering av levekårsoner brukes for å foreta områdevise sammenlikninger. For hver indikator er de 69 levekårsonene rangert fra 1 til 69. Verdien 1 innebærer at levekårsonen kommer gunstigst ut, mens verdien 69 betyr at levekårsonen kommer minst gunstig ut. Da det er rangering av levekårsoner som legges til grunn, tas det ikke hensyn til avstanden mellom levekårsonene. Avstanden mellom levekårsonene kan være ulik uten at det gjenspeiles når verdier registreres for indikatorene. Indeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på indikatorene. Jo høgere verdi, jo mindre gunstige samlede levekår sammenliknet med andre levekårsoner.

2.2.4

Geografisk nivå

Mens f.eks. Oslos østre sentrumsbydeler har relativt homogen sammensetning, har tilsvarende bydeler i Stavanger både gode og dårlige levekår innenfor grensene. Dette bidrar til tilsløring av levekårsproblemer på lavere geografisk nivå enn bydelen. Levekårsundersøkelsen i Stavanger tar derfor utgangspunkt i et lavere geografisk nivå. Vi har behov for et geografisk nivå som representerer et hensiktsmessig analysenivå. Nivået må  avdekke levekårsforskjeller  være stort nok til å få fram statistisk holdbare resultater 9


 

være ubetenkelig i forhold til personvernhensyn ha mest mulig homogen bebyggelsestype og bomiljø

Et hensiktsmessig nivå bør bestå av levekårsoner med rundt 1500 personer. Stavangers 219 grunnkretser utgjør det laveste geografiske nivået med tilgjengelig statistikk. Grunnkretsene er byggeklosser som brukes til å sammensette andre geografiske enheter: skoleinntakssoner, valgkretser, kirkesokn, bydeler. Grunnkretsene er lite homogene. Folkemengden i grunnkretsene varierer i 2011 fra 0 til 2037 personer. 19 grunnkretser har færre enn 50 personer. Det er følgelig åpenbart at grunnkretsen ikke representerer et hensiktsmessig nivå. Heller ikke andre etablerte geografiske enheter kan brukes, i hovedsak pga for store interne variasjoner og for høgt antall personer per enhet. Det har vært nødvendig å danne et nytt nivå med 69 levekårsoner. Levekårsonene er utformet i samarbeid med fagpersoner i skole-, fritids-, helse- og sosialsektorene i bydelene. Arbeidsgruppas utkast til sonedeling ble sendt til fagpersonene, som ble bedt om å vurdere utkastet med basis i lokalkunnskap. Den bearbeidde inndelingen med 66 levekårsoner ble brukt ved første utgave av undersøkelsen. I de seinere utgavene er sonetallet utvidet til 68 og 69. Største levekårsone har i 2011 2790 personer, mens den minste – som står foran sterk vekst - har 895 personer. Gjennomsnittet for levekårsonene er 1742 personer. Formålet med undersøkelsen er som nevnt å kartlegge levekår på lavt geografisk nivå, særlig med vekt på å avdekke mulig opphoping av levekårsproblemer. Lavt geografisk nivå avdekker interne forskjeller som bydelsnivået dekker over. Den valgte soneinndelingen opererer med det lavest mulige geografiske nivå som gir statistisk holdbare resultater. Folkemengden i levekårssonene er i 2011 120 164. Områder med 5857 innbyggere ligger utenfor levekårssonene: Grunnkretser med få boliger og som domineres av jordbruksområder, friluftsområder, forsvarsområder, næringsområder er holdt utenfor sonedelingen og levekårsundersøkelsen. Disse områdene ville dannet utflytende soner med store interne variasjoner. Det gjelder 27 grunnkretser. Fjorten grunnkretser ligger i framtidige utbyggings- og byomformingsområder, og vil bli lagt inn i framtidige levekårsundersøkelser etter innflytting. Neste levekårsundersøkelse vil trolig omfatte 70 soner. 01 Buøy  18 Ullandhaugskråningen 35 Godeset  52 Molkeholen  69 Boganes 02 Badedammen  19 Kvalaberg  36 Gausel  53 Madlaforen    03 Sentrum  20 Bjergsted  37 Hinnakrossen  54 Sandal    04 Bergeland  21 Gramstadhaugen  38 Øvre Vaulen  55 Madlatuå    05 Nylund  22 Bakkeland  39 Auglend  56 Smiodden    06 Lervig  23 Indre Tasta  40 Kristianslyst  57 Mjug    07 Emmaus  24 Stokkadalen  41 Vaulen  58 Ørnaberget    08 Varden  25 Ytre Eiganes  42 Mariero  59 Sundekrossen   09 Kannik  26 Øyane  43 Åsen  60 Malthaug    10 Ledaal  27 Kråkeneset  44 Tjensvoll  61 Gjeraberget    11 Kiellandmyrå  28 Skeie  45 Solborg  62 Byhaugen    12 Lagård  29 Kvitepynten  46 Øvre Tjensvoll  63 Vardeneset    13 Vålandshaugen  30 Prestastø  47 Madlamark  64 Tastaforen    14 Ytre Lagård  31 Hundvågkrossen  48 Jernaldergarden 65 Smiene    15 Sentralsjukehuset 32 Kalhag  49 Madlalia  66 Byåsen    16 Bekkefaret  33 Hinnalia  50 Stokka  67 Forusstraen    17 Saxemarka  34 Storaberget  51 Tastarustå  68 Husaberget   

Tabell 1 Levekårsonene med nummer og navn. 

10


Levekårsonene

Sone 26 omfatter også Vassøy.

11


3 Beefolknin ng, levekårskomponen nter, va algdeltaakelse og boligeer 3.1 B Befolkninggen I dette kaapitlet studerres befolknin ngens aldersssammensetniing og familiiemønster saamt innvandrrerbefolkninggen for hele kommunen og o på lavt geeografisk nivvå. Hensikten n med denne framstillingeen er å gi et grunnlag g forr studier aav hvordan ulike levekår kan ha forannkring i den demografiske d e strukturen..

3.1.1

G Geografi og folketilveekst

Stavangeer kommunee hadde 127 506 5 innbyggeere 1. januarr 2012. I tettsteddet1 Stavangeer og Sandnees var tettheteen i 2011 2537 personer per km2. Tetttheten i Stav vanger og Sandnes er lavere ennn i Oslo tettssted og om laag som i tettsstedene Berg gen og Tronddheim.

4000 3000 2000 1000 0 Oslo

Storbyom mrådet

Bergen

Trondh heim

Figur 1 Teetthet i norskee storbytettstteder. Personeer per km² per 1. januar 2011. 

Av bydeelene har Storrhaug høgestt befolkningsstetthet fulgtt av Eiganes og Våland. D Diagrammet viser tettheteen per km² landareal.

5000 4000 3000 2000 1000 0 Stavanger

Hundvåg

Tasta unntatt Åmøy

Eiganes og Våland

Madla

Storhaug unntatt øyane

Hillevåg

Hinna

Figur 2 Teetthet i Stavan ngers bydeler. Personer peer km² per 1. jaanuar 2011. 

1

Noe forrenklet definerres tettsteder som s områder hhvor det er bo osatt minst 200 0 personer, ogg der avstandeen mellom bygningeene normalt ikkke overskrideer 50 meter.

12


Folketilvveksten for alle a storbyenee har det sistte tiåret liggeet over landsg gjennomsnitttet. Veksten har vært størrst i vårt storbbyområde soom består av kommunenee Sandnes, Stavanger, So ola og Randab aberg. Stavvanger Norge Roggaland Tron ndheim B Bergen Oslo Storbyom mrådet 0%

5%

10%

155%

20%

Figur 3 Fo olketilvekst i n norske storbye er m.m. i tiårssperioden 200 02‐2011. 

På bydellsnivå i Stavaanger har follketilvekstenn i tiårsperiod den vært særlig stor i Stor orhaug og Hin nna bydeler. 0%

5% 5

10%

15%

SStavanger Hundvåg Tasta Eiganes o og Våland Madla Storhaug Hillevåg Hinna Figur 4 Fo olketilvekst i SStavangers bydeler i tiårspeerioden 2001‐‐2010. 

13

20%

25%

30%


3.1.1.1 Folketilvekst Den største veksten i siste tiürsperiode har funnet sted som feltutbygging i søre del av Hinna bydel og som byomforming i Badedammen, Lervig og Bjergsted soner.

14


3.1.2

A Aldersgrup pper

mmensetning gen i norskee storbyer 3.1.2.1 Alderssam Diagram mmet under viser v at andelen barn og uunge i storbyo området San ndnes, Stavannger, Sola og g Randaberg er høg sam mmenliknet bååde med de andre a storbyoområdene og g hele landet.. Oslo skillerr seg ikke len nger ut med lav l andel baarn, men ungddomsandelen n i Oslo er foortsatt lav. Oslo er ffortsatt storbbyen som i stø ørst grad funngerer som arrena for ungee voksne. Vårt storrbyområde har h relativt lav andel eldree allerede fraa 60-70 års alderen. 20

Prosent

15 10 5 0 0 ‐ 9 år 10 0 ‐ 19 år 20 ‐ 2 29 år 30 ‐ 39 åår 40 ‐ 49 år 50 ‐ 59 år 5 60 ‐‐ 69 år 70 ‐ 799 år 80 ‐ 89 år 90 år eller mer Storbyo området O Oslo Berge en Trondh heim Norgge Figur 5 Fo olkemengde eetter aldersgru upper i prosennt. Storbyomrråder, Stavang ger‐regionen oog landet 1. ja anuar 2012. 

Alderssaammensetninngen hører seelvsagt nøye sammen meed folketilvek ksten sammeensatt av fødsselsoverskudddet og nettoiinnflytting. I årene etter 2006 2 var folkketilveksten i Stavanger vært v på hele 1,7-1,9 prossent. Høgere tall er ikke rregistrert tidligere. I 2011 1 sank folketiilveksten til 1,2 prosent. Stor vekst koommer av sttort fødselsoverskudd, men m særlig av stor nettoinnnflytting. Neettoinnflyttingen er i stor grad knyttett til arbeidsinnnvandring fra f Øst-Europ pa. 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 ‐500 ‐1 000 1 1965

197 70

1975

1980

Fødselssoverskudd

1985

1990

Flytteo overskudd

19 995

20000

2005

2010

Folketilvvekst

Figur 6 Fo olketilvekst, fø ødselsoversku udd og nettoinnnflytting. 196 65‐2011. 

3.1.2.2 Aldersgru uppenes relative utviklin ng Analyserr av befolkniingssammensetning på laavere geografiske nivå må baseres påå kjennskap tiil hele befolkningens samm mensetning og g utvikling. S Slik kan vi see om en endrring i en leveekårsone sky yldes generelll utviklingg på kommunnenivå eller spesielle s forhhold i levekåårsonen.

15


Diagram mmet under viser v den relaative andel avv aldersgrupp pene i Stavan nger de siste tjue år. And delen til aldersgruuppa 0-9 år var v lav ved slutten av 19880-åra etter lav l fruktbarh het rundt 198 0. De siste år å har fruktbarhheten og aldeersgruppas andel a igjen viist en fallend de tendens, men m med utflaating de sistee år. Aldersgrruppa 10-19 år er over en n topp, og alddersgruppa 20-29 2 år er utte av bølgedaal som var ko onsekvens avv lav fruktbarhhet rundt 19880. Personer i trettiåra err ennå størstee aldersgrupp pe. Den lave fruktbarheteen på trettitallet og de stoore etterkrigsskullene finn nes i søylene for aldersgru uppene fra 40 til 80.  0‐ 9

10‐19

20‐29

30‐399

40‐49

50‐59

60‐69

70‐‐79

80‐89 9

90‐

20% 15% 10% 5% 0% 1982 1998

1983 1999

19884 20000

1985 2001

19 986 20 002

1987 2003

1 988 2 004

1989 2005

1990 1 2006 2

1991 2007

1992 2008

1993 2009

1994 2010

1995 2011

1996 2012

1997

Figur 7 Fo olkemengden i Stavanger etter aldersgruupper per 1. jaanuar. 1982 – 2012. 

mmensetning g på bydelsn nivå 3.1.2.3 Alderssam Før vi seer på de viktiigste aldersgrruppene på llevekårsonen nivå, er det ny yttig å få et ggrovt bilde på p bydelsnivåå. Diagram mmet under viser v at utbyg ggingsbydeleene Hundvåg g og Hinna haar høgest barrneandeler og g at Storhaugg har lav andeel barn i skoleealder. Storh haug har høg andel person ner i alderen 20-39 og Hiillevåg samt Eiganes og Våland hhar størst anddel eldre.

25% 20% 15% 10% 5% 0% 0

1‐5 Hundvågg

6‐12 13‐15 16‐18 19 Tasta

20‐24 25‐29 30‐39 40‐49 50‐59 60‐66 67‐69 70‐79 80‐89 90‐99

Eiganes oog Våland

Madla

Storhaug

Figur 8 Fo olkemengden i Stavangers bydeler fordeelt på aldersgrupper. 1. janu uar 2011. 

16

Hillevåg

Hinna


3.1.2.4 Barn Kartet viser høg andel av barn i alderen 3-12 år i nye utbyggingsområder. Høgest andel finnes i levekårsoner på Hundvåg, Tasta og Hinna. De laveste andelene finnes i Badedammen, Bjergsted og i og ved bysenteret. Kommunens barneandel er 12,5 prosent. Barneandelen i Badedammen sone sank fra 7,1 prosent i 2001 til 3,4 prosent i 2006. Deretter steg barneandelen til 4,0 prosent i 2010, men sank til 3,2 prosent i 2011. Badedammen har fortsatt den klart laveste barneandelen i kommunen, men 55 barn i alderen 3 til 12 år bor i 2011 i sonen.

17


3.1.2.5 Unge voksne Med unge voksne menes her personer i alderen 20-34 år. Aldersgruppa mellom 20 og 24 år er utsatt i forhold til konjunkturendringer på arbeidsmarkedet og overrepresentert som sosialhjelpsmottakere. Et mindretall av 20-24 åringene bor hjemme hos foreldrene. En stor del tar høgere utdanning ved høgskole eller universitet. Unge voksne er mer enn noen annen aldersgruppe knyttet til sentrum og sentrumsnære områder. Sentrumsnære områder har boligstørrelser og priser som passer unge voksne. Denne gruppa består for en stor del av personer som bruker storbyen som arena i en livsfase. Mange flytter videre i tilknytning til etablering med barn. Badedammen sone har høgest andel unge voksne. Denne gruppas andel i Badedammen sone økte fra 37 prosent i 2003 til 53 prosent i 2007 etter omfattende bygging av små boliger. Andelen lå rundt 53 prosent fram til 2009 og er redusert til 52 prosent i 2010 og 2011. Også Urban Sjøfront utenfor Badedammen samt Sentrum og Storhaug har store andeler unge voksne. De laveste andelene finner vi i Madlamark, Forusstraen og Stokka soner.

18


3.1.2.6 Eldre mennesker Kartet viser hvor mennesker eldre enn 65 år bor i Stavanger. Personer i alderen 60-70 år har generelt bra økonomi, god helse, god bolig- og materiell standard. Alderspensjonistenes inntekter og levekår varierer mellom annet etter tidligere yrkestilknytning. Antall minstepensjonister er redusert. De aller fleste er kvinner som er eller har vært gift, og mange er over 80 år. Mange eldre bor i eldre boliger med lav standard. Eldre har relativt mange helseproblem som går ut over evnen til å fungere sosialt. Andelen av eldre mennesker er høgest i en ring rundt de sentrumsnære områder. Ytre Eiganes, Byhaugen og Kristianslyst soner har størst andeler. Nordre deler av Storhaug og Våland har relativt få eldre beboere. Lavest andel eldre enn 65 år har vi i Godeset, Tastaforen, Boganes og Badedammen soner.

19


3.1.3

IInnvandrerbefolkningen

Innvandrrere og deress etterkommeere har gitt vviktige bidrag g til Norges politiske, p økoonomiske og g kulturelle utviklingg. Innvandrinng har gitt stø ørre spennviidde i livssyn n, tradisjonerr og oppfatnin inger. Innvan ndring gir tilggang til et merr variert erfaarings- og kunnskapsgrunnnlag enn dett som finnes i mer ensarte tede samfunn n. Det storee flertall innvvandrere og norskfødte n m med innvandrrerforeldre i Norge deltarr i arbeidsliv vet, er økonomiisk selvstenddige, snakkerr norsk og deeltar på samffunnets ulike arenaer. Levvekårene bed drer seg medd botid i N Norge, og forrskjellene meellom innvanndrere og derres barn og reesten av befoolkningen påå viktige levekårsfaktorer er mindre m enn fo or ti år siden.. Innvandrrere som helhet har imidllertid dårligeere levekår enn resten av befolkningeen på sentralee områder. Innvandrrere har høgeere arbeidslø øshet enn forr befolkningeen for øvrig, og innvandreere er i størree grad overkvallifisert i den jobben de haar enn andre.. Den gjenno omsnittlige in nntekten for innvandrere er markert lavere ennn for resten av befolknin ngen, og innvvandrere er overrepresen o ntert i husholldninger med d vedvarendee lavinntekkt, noe som særlig s ramm mer barn. Nasjonalle prøver i skkolen har visst at elever m med innvandrrerbakgrunn som gruppe, spesielt de som s selv har innvandrret, har dårliggere læringsu utbytte enn aandre elever. Unge med innvandrerba i akgrunn er ov verrepresentert blant dem m som ikke fullfører f videeregående oppplæring. I 2011 uutgjør innvandrerbefolkningen i Stavaanger (person ner med to uttenlandskføddte foreldre) 22 245 persooner eller 17,77 prosent av folkemengd den. Personerr fra 170 land d bor i Stavaanger. Polen Øvrige

SStorbritannia

Tyrkia Sverige Nedeerland EEritrea Etiopia Serbia//Kosovo Irak LLitauen Frankrike Kina K Thailand Filipp pinene

Tyskland Somalia Danmark

Bo osnia‐ Vietnam m Hercegovina

Inddia USA Russland Iran Pakistan

Figur 9 In nnvandrerbefo olkningen ford delt på bakgruunnsland. 1. jaanuar 2011. 

Innvandrrerbefolkninngens andel av a folkemenggden er økt fra fr 5,7 prosen nt i 1980 til 110,8 prosent i 2005 og 177,7 prosent i 2011. Andeelen i Storhau ug bydel harr nådd 25,5 prosent, p menss den er 14 pprosent i Hun ndvåg og Tassta. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Stavanger

Hundvåg

Tasta

Eiganes og Våland

Madla

Storhaug

Hillevåg

19 994

1995

1996

11997

1998

1999

2000

200 1

2002

20 003

2004

2005

22006

2007

2008

2009

20100

2011

Figur 10 IInnvandrerand delen av hele befolkningenn fordelt på byydeler. 1994 – – 2011. 

20

Hinna


3.1.3.1 Ikke-vestlige innvandrere I levekårssammenheng har en først og fremst vært opptatt av innvandrere fra det som er kalt ikke-vestlige land. Disse har større levekårsutfordringer enn befolkningen for øvrig. Denne undersøkelse omfatter innvandrere med bakgrunn fra Øst Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Disse innvandrere utgjør to tredeler av innvandrerbefolkningen og 12,4 prosent av folkemengden i kommunen. I Sentrum, Kvalaberg og Badedammen levekårssoner utgjør disse innvandrere 24-28 prosent av befolkningen. I Stokka, Øyane og Madlalia soner er andelen 3 prosent.

21


3.2 Flyttehyppighet

..per 1000 innbyggere

Fra Stavanger flytter årlig 50 - 60 per 1 000 personer. Innenfor kommunens grenser flytter 90 - 100 personer per 1 000 hvert år. I gjennomsnitt flytter følgelig hver sjette person årlig i Stavanger, eller: etter seks år har hver innbygger i gjennomsnitt foretatt en flytting hver. 20 15 10 5 0 ‐5 ‐10 2002

2003

2004

2005

2006

2007

Nettoinnflyttinger

2008

2009

2010

2011

Nettoinnflyttinger fra resten av landet

Nettoinnflyttinger fra utlandet Figur 11 Nettoinnflyttinger i alt, fra resten av landet og utlandet. 2000‐2011 

Diagrammet over viser at antall nettoinnflyttinger fra utlandet har økt sterkt fra 2005. Bakgrunnen er sterk arbeidsinnvandring fra Polen, Baltikum og andre EU-land i Øst Europa. Fra 2004 har Stavanger økende innenlandsk flyttetap eller nettoutflytting til resten av landet. Flyttinger er ofte knyttet til mange sammensatte og kompliserte motiver og årsaker der følgende grunner kan inngå: utdanning og jobb, boligkarriere og endring av familiesituasjon. Flyttinger kan føre til bedre levekår gjennom bedre bolig og bomiljø. På den andre side kan flytteønsker bli hindret av økonomiske grunner, noe som kan oppfattes som et levekårsproblem for den det gjelder. Økonomiske grunner kan også framtvinge uønsket flytting til dårligere boligstandard. Boligpreferanseundersøkelsen for Stavanger-regionen (NBI 269/2000) fant at ønske om større bolig og om å bli selveier var viktigste grunner for siste flytting. I neste pulje følger godt bomiljø for barn, arbeid og utdanning på nytt sted og økonomisk evne til og ønske om å investere i bolig. For flyttere til Stavangers sentrumsnære områder var arbeid og utdanning på nytt sted og samlivsbrudd viktigste flyttegrunner. Lavere boutgifter var viktig flyttegrunn for disse flytterne. Boligpreferanseundersøkelsen viser at flyttere til sentrumsnære deler av Stavanger prioriterte ønske om å bo nær bysenteret høgt ved valg av bolig, mens gode oppvekstforhold og skoleforhold ble lavt prioritert. Flytterne til de sentrumsnære delene var mindre fornøyd enn andre områder i forhold til trafikkstøy, gode oppvekstforhold, skoleforhold og eierforhold. I denne undersøkelsen er flyttingers betydning for nærmiljøet viktig. Flyttehyppighet vesentlig over det normale hemmer et områdes utvikling av sosiale nettverk. Området har generelt svakere forutsetninger for å hevde og forsvare egne interesser enn områder med sterke sosiale nettverk. Høg flyttehyppighet er særlig negativt for grupper som bruker nærmiljøet mer enn andre; barn, eldre og andre som tilbringer mye tid i boligen. Høg flyttehyppighet kan indikere at levekårsonen har kvaliteter som oppfattes som dårlige. Og/eller at boligene anses som midlertidige trinn i boligkarrieren. Og/eller at levekårsonen har høg andel av boliger som gir stor gjennomtrekk (småboliger/leieboliger). Mange flyttinger internt i et nærområde kan indikere at flytterne er fornøyd med nærområdet, og søker mer passende bolig lokalt. Høg internflytting kan også indikere variert boligtilbud i området. Men internflyttinger kan også indikere at levekårsonen både har gode og dårlige kvaliteter, og at det er mulig å klatre i boligkarrierestigen innenfor levekårsonen. Antall internflyttere i levekårsonene utgjør en relativt liten andel av totalflyttingene, og det er ingen klar sammenheng mellom andel internflyttinger og levekårsonenes levekårsindeks. 22


3.2.1.1 Barneutflyttinger Kartet beskriver omfanget av utflyttinger av barn i alderen 0-5 år i forhold til alle barn i samme alder. I 2010 flyttet 18 prosent av barna i Stavanger ut av boligen. Utflyttinger er i stor grad knyttet til sentrumsnære områder. Badedammen sone har høgest flyttehyppighet der utflyttingene i året utgjorde hele 58 prosent av barnetallet i slutten av året. Deretter følger Sentrum sone med 54 prosent og Kannik og Bjergsted soner med 46 og 43 prosent. Rosenli sone følger så med 34 prosent. Det er verdt å merke seg at Badedammen både har hatt stor vekst og ekstrem barneutflytting. Normalt er utflyttingsnivået lavt i åra etter etablering.

23


3.2.1.2 Utflyttinger Kartet viser hyppighet av utflyttinger i forhold til folkemengden. I 2010 flyttet 15 prosent av folkemengden fra boligen. Høg flyttehyppighet er knyttet til sentrumsnære områder. Badedammen og Sentrum soner har høgest flyttehyppighet – utflyttingene utgjorde i 2010 henholdsvis 38 og 36 prosent av folkemengden. Deretter følger Kannik og Bjergsted soner, der utflyttingene utgjorde 29 og 28 prosent av folkemengden. Det er verdt å merke seg at Badedammen både har hatt stor vekst og ekstrem utflytting. Normalt er utflyttingsnivået lavt i åra etter etablering.

24


3.3 U Utdanningg Å gi allee gode muligheter til å ta utdanning err en hovedstrrategi for å utvikle u det noorske velferd dssamfunnet. Utdanninng er også svvaret på utforrdringer som m velferdssam mfunnet står overfor i dagg. Flere må fullføre f utdanninng for å komm me i arbeid og o ha et trygtt ståsted i arb beidslivet. Grunnlegggende ferdiigheter er vik ktig for at meennesker skaal ha kontrolll over sitt egeet liv og messtre hverdageen sin. Utdaanning stimuulerer til dem mokratisk delttakelse, kultu urell utviklin ng og til den enkeltes selv vfølelse og identitet. Vi trenger mer m kunnskaap og kompettanse både fo or å møte utffordringer i ssamfunnet og g å utvikle osss som mennnesker. Prestasjoonsforskjelleene mellom skoleelevene s i Norge er større enn i mange m andre lland. Norge er samtidig et e av de landeene der familiebakgrunn har h størst bettydning for prestasjonene p e. Ungdom m med lav utddanning er offtere arbeidslløse og megeet utsatt for å få et varig llavlønnsprob blem. Unge enslige m menn og ungge enslige mø ødre er overrrepresentert som s sosialhjeelpsmottakerre. Felles forr dem er ofte lav utdanninng. Unge medd lav utdanning har et høøgt forbruk av v sykdomsreelaterte trygddeordninger. For eksempeel er personerr med bare niiårig utdanniing sterkt oveerrepresenterrt mellom un nge uførepennsjonister. Diagram mmet under, som s viser høgeste fullført rte utdanning g etter utdann ningsnivå og kjønn for beefolkningen over o 16 år, viser at utdannningsnivået i Stavanger hhar økt og at andelen med d lav utdanninng er redusert.    Grunnsskolenivå

   Videregåenndeskole‐nivå

Høgskolenivå kort

   Universite etsnivå lang

60 50 40 30 20 10 0 1970 1995

1980 1996

19881 19997

1982 1998

19 983 19 999

1984 2000

19985 20001

1986 2002

1987 1 2003 2

1988 2004

1989 2005

1990 2006

1991 2007

1992 2008

1993 2009

1994 2010

Figur 12 H Høgeste fullfø ørte utdanningg for personerr 16 år og ove er. 1970 – 2010. 

mmet under viser v høgeste fullførte utddanning i storrbyene i 2010. Oslo har hhøgere utdan nningsnivå ennn Diagram de andree storbyene. Vårt V storbyom mråde har nooe lavere utd danningsnivåå enn Bergenn og Trondheeim.

100 % Universitet langg

75 %

Høgskole kort

50 % Videregående

25 % Grunnskole

0 % Storby‐om mrådet

Oslo

Bergen

Tronddheim

Figur 13 H Høgeste fullfø ørte utdanningg for personerr 16 år og ove er for storbyom mrådene. 4. kkvartal 2010. 

25


3.3.1.1 Lavt utdanningsnivå Behovet for arbeidskraft med bare grunnskoleutdanning er lav og kommer etter alt å dømme til å bli enda lavere i årene framover. At flere fullfører videregående opplæring er derfor viktig, både for den enkelte og for samfunnet. Diagrammet viser at lav utdanning i stor grad er knyttet til deler av Hundvåg, Kvernavik og Hillevåg. Kartet viser andel personer i alderen 30-39 år som kun har grunnskole som høgeste fullførte utdanning. Unge voksne trekkes fram av flere grunner:  Unge voksne har større problemer som følge av lav utdanning enn eldre som vokste opp i ei tid da utdanning var mindre viktig. Stikkord: problemer med arbeidsmarkedet, arbeidsløshet, lavlønn.  Utdanningsreformer har ført til at flere tar lengre utdanning. Over halvparten av kvinnene i aldersgruppen 25-29 år hadde høgere utdanning høsten 2010. I løpet av ti år har denne andelen økt med hele 10 prosentpoeng. I aldersgruppen 30-39 år var det 51 prosent kvinner og 36 prosent menn som hadde høgere utdanning i 2010. Dette er en økning på henholdsvis 17 og 8 prosent i løpet av ti år. Mørk farge angir levekårsoner der en stor andel personer har lavt utdanningsnivå.

26


3.3.1.2 Høgt utdanningsnivå Kartet viser andel personer i alderen 30-39 år som har universitets- og høgskole som høgeste fullførte utdanning. Fargeskalaen er snudd i forhold til kartet på forrige side: lys farge angir levekårsoner der en stor andel personer har det aktuelle utdanningsnivået. Kartet viser blant annet at deler av Hundvåg og Kvernavik har lav andel personer med høgere utdanning.

27


3.4 In nntekt Inntekt rregnes av maange for den indikatoren som sier messt om levekåår fordi det err en ressurs som s påvirkerr tilgangenn til mange andre a arenaerr. I en økonoomi der de fleeste varer og g tjenester kaan kjøpes harr størrelsen på p inntektenn stor betydnning for hvorrdan vi lever . Inntektsniv vået vil blant annet ha bettydning for deltakelse d på boligmarrkedet samt helsetilbud, h utdanning u ogg fritidsaktiv viteter. Fra tredjje utgave opeererer levekåårsundersøkeelsen med inn ntekt knyttet til husholdnning slik at deet tas hensynn til ulike hussholdningenees stordriftsffordeler. Sam mmenlikning av inntekten n til husholdnninger av uliik størrelse og sammensetning krevver ”justering g” av inntekteen ved hjelp av forbruksv vekter. Førstte voksne hussholdningsmedlem gis vekt 1 (= = 1 forbrukseenhet), mens øvrige medllemmer gis lavere vekt. M Med inntekt omfattes herr alle yrkesinnntekter, kapittalinntekter og o overføringger som penssjoner, barnetrygd, bostøttte, stipend og o sosialhjelpp. Til fratreekk kommer utliknet skattt og negativve overføring ger som pensjjonspremier og betalt barrnebidrag. De flestee husholdninnger har hatt en god innteektsvekst de siste s årene. Median M innteekt etter skattt økte med drrøyt 15 proseent fra 2004 til t 2009 for alle a landets hhusholdningeer, målt i 200 09-kroner. Akkershus hadd de i 2009 lanndets høgeste m medianinnteekt. Rogaland d hadde høgeest prosentvis inntektsøkn ning fra 20044 til 2009, med m 18 prosennt. I periodeen 2004-20099 økte inntek ktene med om m lag 18 prosent i faste priser p for allee inntektsklassser, med unnntak for den llaveste inntekktsklassen deer veksten vaar på knapt 17 1 prosent. I 2009 ddisponerte tiddelen av befo olkningen meed høgest inn ntekt til samm men 20,2 proosent av de saamlede inntektenne. Tidelen med m lavest in nntekt disponnerte 4,0 prossent. Studentthusholdningger er utelatt. Blant dem med m lavinntekkt er det en sterk s overrep presentasjon aav minstepen nsjonister, so osialhjelpsmoottakere, inn nvandrere, langtidslledige, langtiidssyke og unge aleneboeende. Diagram mmet under viser v inntektsforskjellene i storbyområådene. Stavanger har størrst inntektsfo orskjell etter Oslo. Våårt storbyomrråde har størrre inntektsfoorskjeller enn n Bergen og Trondheim. (Gini-koeffisieenten er et summariskk mål som varieerer fra 0 (minst ulikhet) og 1 ((størst ulikhet))).

0,3

0,2

0,1

0 Sandnes

SStavanger

Sola

R Randaberg

Oslo

Bergen

TTrondheim

Landet

Figur 14 IInntektsfordeling belyst ved d Gini‐koeffisiienten. 2009

Visjon i stortingsmelldingen om tiltak t mot fatttigdom er att ingen skal leve i fattigdoom i Norge: ”Det er uuverdig at ennkeltpersonerr opplever faattigdom i deet norske velfferdssamfunnnet”. ”Med fatttigdom forstås at person ner har så lavv inntekt, eveentuelt i kom mbinasjon meed høye nødv vendige utgiffter i forbindeelse med sykddom, funksjo onshemning mv., at de ov ver lengre tid d ikke får dekkket grunnleeggende velferdsbbehov. I tiltaaksplanen leg gges til grunnn lavinntekt, målt ved 50 prosent av m medianinntek kten, som vaarer i tre år som m en hovedinndikator på fattigdom.” f OECDs lavinntektsddefinisjon tar utgangspunkkt i det beløp pet som tilsvarer 50 proseent av mediaaninntekten, etter at hushooldningsinnteektene har bliitt korrigert ffor ulik hush holdningsstørrrelse og sam mmensetning ved hjelp avv den såkaalte OECD-skkalaen. EUs lavinntektsddefinisjon settter lavinntek ktsgrensen nooe høgere en nn OECDs 28


metode. Her velges 60 6 prosent av v medianinnttekten som laavinntektsgreense. Fordeliingsutvalget (NOU 20099:10) har i sin gjennomganng av utviklin ngen i omfanng og sammeensetning av lavinntektsggruppen valg gt å legge hovedveekten på EUss lavinntektsm mål. Ved å vvelge det messt sjenerøse målet m har utvvalget ønskett å være på den d sikre sidden i den forsstand at beskrivelsen omffatter gruppeer som kan heevdes å liggee i grenseland det for lavinntekkt. Utvalget tar t ikke med d dette stillingg til om ett laavinntektsmåål gir et mer treffende billde enn et annnet i levekårsmessig betyddning. Diagram mmene under viser andel fattige f i storbbyområdene og Stavangeers bydeler ihht. de to nevn nte fattigdom msgrensene. Diagrammen ne viser andeel personer i husholdning ger med årligg inntekt etteer skatt underr 50 og 60 prrosent av meddianinntekten n. OECD- ogg EU-skala. Vårt storrbyområde har h lavere and del fattige ennn de andre storbyområde s ene. 20 0

Prosent

15 5 OECD‐skala a 50 prosent

10 0

EU‐skala 60 0 prosent 5 0 Sandnes Stavanger

Sola

Randaaberg

Oslo

Bergen Trondheim T

Figur 15 A Andel i husholdninger med inntekt undeer 50 og 60 pro osent av medianinntekten.  OECD‐ og EU‐skala. 2009. 

Av bydeelene har Storrhaug bydel størst andel fattige. 20 0

Prosent

15 5 10 0

OECD‐skala a 50 prosent EU‐skala 60 0 prosent

5 0 Hundvåg

Tasta

Eiganes og Våland V

Maddla

Storhaugg

Hillevåg

Hinna

Figur 16 A Andel i husholdninger med inntekt undeer 50 og 60 pro osent av medianinntekten.  OECD‐ og EU‐skala. 2009. 

29


3.4.1.1 Nettoinntekt Kartet viser fordeling av medianinntekt per forbruksenhet. Studenthusholdninger er utelatt. Median er den verdi som har den midtre plassen i ei rekke av økende verdier. Eller med andre ord det tallet som deler det innsamlede tallmateriale i to like store deler når tallene er ordnet etter størrelse. Kvalaberg levekårsone hadde i 2009 lavest medianinntekt. Deretter følger Jernaldergården, Skeie og Emmaus.

30


3.4.1.2 Fattige (‹ 50 prosent etter OECD-skala) Kartet viser andel fattige i levekårsonene etter fattigdomsgrensa som er valgt i Norge. Definisjonen tar utgangspunkt i beløpet som utgjør 50 prosent av medianinntekten for alle personer, etter at husholdningsinntektene er regnet om til forbruksenheter ved hjelp av OECD-skalaen. Alle personer med inntekt per forbruksenhet lavere enn dette, regnes som tilhørende lavinntektsgruppa. Studenthusholdninger er utelatt. I 2009 var 4,2 prosent av befolkningen i Stavanger under denne fattigdomsgrensa. I Madlaforen levekårsone er 12,0 prosent av befolkningen i husholdninger under denne lavinntektsgrensa. Deretter følger Sentrum ligger (11,8 %), Badedammen (10,3 %) og Ytre Lagård (9,7 %).

31


3.4.1.3 Fattige (‹ 60 prosent etter EU-skala) Kartet viser andel fattige i levekårsonene etter fattigdomsgrensa som er valgt i EU. Definisjonen tar utgangspunkt i beløpet som utgjør 60 prosent av medianinntekten for alle personer, etter at husholdningsinntektene er regnet om til forbruksenheter ved hjelp av EU-skalaen. Alle personer med en inntekt per forbruksenhet lavere enn dette, regnes som tilhørende lavinntektsgruppa. Studenthusholdninger er utelatt. I 2009 var 8,1 prosent av befolkningen i husholdninger i Stavanger under denne fattigdomsgrensa. I Sentrum levekårsone er 20,2 prosent av befolkningen i husholdninger under denne lavinntektsgrensa. Deretter kommer Madlaforen (18,0), Badedammen (17,5 %), Kannik (16,3 %) og Lagård (15,2 %).

32


3.4.1.4 Høg gjeld Gjeldsbyrden blant norske husholdninger har økt sterkt de siste åra. Andel husholdninger med en gjeld som er tre ganger større enn samlet husholdningsinntekt har økt fra 9 prosent i 2004 til 14 prosent i 2009. Andelen med høg gjeld var i Stavanger fire prosentpoeng høgere enn i hele landet. Kartet viser andel personer som tilhører en husholdning med høg gjeldsbelastning. Høg gjeldsbelastning er her mer enn tre ganger så høg som husholdningens samlede inntekt. Gjeldsbelastningen er størst i Badedammen sone der 28,1 prosent har høg gjeldsbyrde. Deretter følger Lervig (26,7 %), Husaberget (24,9 %), Ledaal (23,4 %) og Bakkeland (23,0 %).

33


3.5 Sosiale og helsemessige forhold Mange i gruppene med levekårsproblemer har svak eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, og mange har helsemessige eller sosiale problemer. På befolkningsnivå er det en klar sammenheng mellom sosiale og økonomiske forhold og helse. Dersom vi grupperer befolkningen etter inntekt eller utdanningsnivå, ser vi at helsetilstanden i gruppene blir gradvis bedre i takt med økning i inntektsnivå eller utdanningslengde. Sammenhengen mellom sosial posisjon og helse er gradvis og kontinuerlig, og har betydning for alle lag i samfunnet. Arbeidsmarkedet er en viktig arena for fordeling av økonomiske levekår og samtidig for sosial forankring for den enkelte. Det er en nær sammenheng mellom sosiale og økonomiske faktorer, levekår og helse. Arbeidsløshet kan for eksempel føre til helseproblemer, samtidig som helseproblemer kan øke sannsynligheten for å bli arbeidsløs, og for å havne permanent utenfor arbeidslivet. Dårlig helse har store negative konsekvenser både for den enkelte og samfunnet, og helsa er en meget viktig side av levekårene. Kontroll og trygghet i hverdagen er en viktig velferdsdimensjon. Kriminalitet, særlig voldskriminalitet, har en sterk negativ virkning på ofra, men også befolkningen ellers. I Norge synes den viktigste formen for helserelatert seleksjon å være når personer beveger seg inn og ut av arbeidslivet samt ved uførepensjon. Andelen uførepensjonerte synker kraftig med økende utdanning. Studier fra Norge viser at sosioøkonomiske forhold i barndommen ser ut til å ha betydning for dødelighet i voksne år. Særlig gjelder dette dødsårsaker som kreft i magesekk og lunge samt kols.

34


3.5.1

Arbeidsløshet

Langtidsarbeidsløse har svak økonomi. Stavanger har de siste år hatt svært skiftende arbeidsløshet. Fra 2003 til 2008 sank arbeidsløsheten fra 4,9 til 1,1 prosent. Deretter har den økt til 2-3 prosent i 2010 og 2011. Arbeidsløsheten var i 2010 større enn 3,5 prosent i Lervig, Kvalaberg, Ørnaberget og Badedammen soner. I 18 av 69 soner var arbeidsløsheten lavere enn 1,5 prosent.

35


3.5.2

Sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp går til personer som ikke er i stand til selv å sørge for livsoppholdet sitt. Sosialhjelp er en subsidiær ytelse. Alle andre muligheter for å sørge for seg selv må prøves før en får sosialhjelp. Sosialhjelpsmottakere skiller seg ut som ei gruppe som har blant de absolutt dårligste samla levekårene. Kartet viser andel personer i husholdninger som mottar sosialhjelp i levekårsonene. Sosialhjelpmottakere er i stor grad knyttet til sentrumsnære områder. Andel sosialhjelpsmottakere varierer fra mindre enn 1 prosent i flere soner til 8,4 – 6,6 prosent i Emmaus, Skeie, Lagård og Bergeland levekårssoner.

36


3.5.3

Attføring

Kartet omhandler ytelser under medisinsk rehabilitering etter kapittel 10 i folketrygdloven. Stønaden gis til den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått redusert sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid eller har fått innskrenket sin mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass. Andel på attføring varierer fra mindre enn 1 prosent i flere soner til 3,3 – 3,0 prosent i Kalhag, Skeie, Kvitepynten og Badedammen levekårssoner. Kartet viser andel på attføring i levekårsonene.

37


3.5.4

Unge uførepensjonister

I denne analysen benytter vi antall uførepensjonister per 1000 innbyggere i alderen 18 - 49 år. Grunnen til at bare de yngste uførepensjonistene er tatt med er at vi anser det som et større levekårsproblem når en levekårsone har høg andel unge uførepensjonister. Uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er en svak økning i antall mottakere av uførepensjon. Nærmere 60 prosent av alle nye uførepensjonister er uføre på grunn av diagnosene mentale lidelser eller sykdommer i muskelskjelett systemet. Andel unge uførepensjonister varierer fra mindre enn 1 prosent i flere soner til 5,4 – 4,7 prosent i Emmaus, Gausel, Tjensvoll og Byhaugen levekårssoner.

38


3.5.5

Overgangstønad

Stønaden er rettet mot enslige forsørgere med små barn, og de fleste er i alderen 20 - 45 år. I denne undersøkelsen beregner vi mottakere i alt per 100 kvinner i alderen 20 - 45 år. Enslige forsørgere som tar imot overgangstønad fra folketrygden, har jamt over de dårligste levekårene blant enslige forsørgere. 98 prosent av enslige forsørgere med overgangstønad er kvinner. Disse har gjennomgående lavere utdanning, dårligere tilknytning til arbeidslivet og lavere inntekter enn andre enslige forsørgere. I tillegg har de dårligere boforhold og bruker en større del av inntekten på boutgifter. Andel med overgangsstønad varierer fra mindre enn 1 prosent i flere soner til 6,8 – 5,7 prosent i Madlaforen, Skeie, Tjensvoll og Mariero levekårssoner.

39


3.5.6

Helsetilstand

Forventet levealder eller dødelighet er det mest brukte mål på helsetilstanden i en befolkning. Det er påvist klare sammenhenger mellom sosial ulikhet og helse. Dødeligheten i levekårsonene er registrert og justert i forhold til sonenes alders- og kjønnsfordeling – en levekårsone med høg andel eldre kan selvsagt bare sammenliknes med levekårsone med få eldre etter slik justering. I tredje og fjerde utgave av levekårsundersøkelsen er dødsfall ved alders- og sykeheim ikke knyttet til institusjonens adresse. Så langt som mulig er de knyttet til adressen som gjaldt før flytting til alders- og sykeheimen. Kartet rangerer sonene etter helsetilstand.

40


3.5.7

Barneverntiltak

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Tjenesten skal ta vare på de mest utsatte barna. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås. Tjenesten skal beskytte barn mot overgrep og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Dersom barneverntjenesten blir kjent med slike forhold, har tjenesten en lovbestemt plikt til å undersøke hvordan barnet har det og om nødvendig sette i verk tiltak. Barneverntjenesten skal først og fremst gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt oppdrageransvar. Dersom hjelpetiltak ikke nytter eller fører til tilfredsstillende forhold for barnet, har barnevernet en plikt til å gripe inn med omsorgstiltak. Barneverntjenesten kan og iverksette omsorgstiltak overfor barn med alvorlige atferdsvansker. Andel barn med barneverntiltak varierer fra mindre enn 1 prosent i flere soner til 10,6 – 6,5 prosent i Ytre Lagård, Skeie, Badedammen og Smiodden levekårssoner.

41


3.5.8

Kriminalitet

Trygghet for helse og eiendom er en viktig velferdsgode. Utbredelsen av kriminalitet i samfunnet er derfor en indikator på levekår. Mediene trekker som regel fram de mest alvorlige og sensasjonspregede sakene. Slik kan publikum lett få et feilaktig inntrykk av kriminalitetsbildet i samfunnet og dermed også av hvem som er det typiske offer. Nesten tre fjerdedeler av ofrene har vært utsatt for vinningskriminalitet. Ofre for voldskriminalitet utgjør i overkant av 11 prosent, mens ofre for seksualkriminalitet utgjør i underkant av 2 prosent. Høg kriminalitet i visse grupper kan være tegn på levekårsproblemer og marginalisering. Grupper som begår kriminelle handlinger har ofte dårligere levekår enn andre grupper, for eksempel er ungdom som verken er under utdanning eller i arbeid en av de gruppene som hyppigst begår lovbrudd. I tillegg kommer konsekvensene av kriminaliteten for de sosiale relasjonene i samfunnet, i form av frykt og mistillit. Indikatorene kriminalitet og ungdomskriminalitet er knyttet til den kriminelles bosted, og sammenheng mellom bosted og utøving av kriminell handling er nødvendigvis ikke til stede. I godt samarbeid med politiet har Kultur og byutvikling utarbeidd lesbar statistikk for kriminalitet i Stavanger i 2010. Statistikken omfatter de involvertes bostedsadresse, alder ved gjerning og kjønn. Statistikken omfatter også kriminalitetstype og gjerningskommune. I 2010 er registrert 2583 involverte. Gjengangere er oppført en gang. Statistikken omfatter mistenkte, siktede og domfelte. Alle kriminalitetstyper ligger inne, det vil si vold, vinning, skadeverk, narkotika, trafikk, sedelighet, økonomi og annen kriminalitet. Aldersgruppa 16 – 24 år utgjør nesten 12 prosent av befolkningen og nesten en tredel av de involverte:

120 Involverte

100 80 60 40 20 0 12

17

22

27

32

37

42 Alder

Figur 17 Involverte bosatt i Stavanger etter alder. 2010 

42

47

52

57

62

67


3.5.8.1 Kriminalitet Andel involvert i kriminalitet i løpet av 2010 varierer i levekürsonene mellom 0,7 og 5,1 prosent. I Badedammen sone var 5,1 prosent av befolkningen involvert i kriminalitet i 2010. Deretter følger Lagürd sone (4,7 %), Sentrum sone (4,4 %), Bergeland sone (4,2 %), Lervig sone (4,0 %) og Emmaus sone (3,9 %).

43


3.5.8.2 Barne- og ungdomskriminalitet Andel involverte barn og unge i kriminalitet i levekürsonene varierer mellom 0,4 og 15,1 prosent. I Kannik sone var 15,1 prosent i aldersgruppa 14-22 ür involvert i kriminalitet i 2010. Deretter følger Badedammen sone med 13,3 prosent, Kvalaberg sone med 13,0 prosent, Bergeland sone med 10,3 prosent og Lagürd sone med 10,2 prosent.

44


3.6 Valgdeltakelse Politiske ressurser og demokratiske rettigheter er som nevnt i 2.1.2 blant de viktigste levekårskomponentene. Den laveste terskel for politisk deltakelse er å stemme ved valg. Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalgene er sunket fra nær 80 prosent på 1960-tallet til rundt 60 prosent etter 1995. Det har tradisjonelt vært en utpreget tendens til at politisk avmakt opptrer i befolkningsgrupper som kjennetegnes av flere levekårsulemper samtidig. Rapporten Oslo, den delte byen knytter sosial isolasjon til politisk avmakt. Individer med politisk avmakt har i stor grad også dårlig helse, lav inntekt og lav utdanning. Tradisjonell levekårsforskning har i liten grad problematisert forholdet mellom politisk avmakt som ressurssvakhet og levekårsproblem, og den mer moderne, og slett ikke ressursfattige, avvisningen av medborgerrollen og politisk deltakelse som har bredt seg i store grupper de siste tiåra. Valgdeltakelsen ved Kommunestyrevalget i 2011 var lavere enn 50 prosent i valgkretsene Storhaug, Eiganes og Våland. Valgdeltakelsen var høgere enn 60 prosent i valgkretser på øyane, Stokka og Madlamark. Valgdeltakelse er ikke tatt med som indikator i levekårsundersøkelsen.

45


3.7 B Boliger Bolig utggjør sammenn med arbeid d, helse og uttdanning senttrale elementter i velferdsssamfunnet. En E god boligg er grunnlagget for en ansstendig tilvæ ærelse, og vil ofte være av vgjørende forr innbyggernnes helse og deltakelse d i arbeidsliivet. For barnn, eldre, perssoner med needsatt funksjonsevne eller svak helse og personer med svak elller ingen tilkknytning til arbeidslivet, er boligen ssærlig viktig. De boliggpolitiske virrkemidlene har h bidratt til at boligfordelingen i Norge er bedre enn inntektssfordelingen alene skuulle tilsi. Norske boliger er jevnt overr av god kvaalitet. Dette er resultatet aav en bevisst boligpolitikkk gjennom m mange år soom har vært basert på at oogså de med d lave inntektter skal kunnne bo godt. Normer for hva som er en dårlig bolig eller enn god bolig finnes f ikke. Boligbehove B et endres oveer livsløpet, en e ung ensllig person haar et annet beehov enn en bbarnefamilie eller eldre og o funksjonshhemmede. Boligstandardden har blitt så god at traadisjonelle in ndikatorer på boligstandarrd, som innlaagt WC og bbad, ikke leng ger fungerer som mål på bboligstandardd. Boligenss størrelse i forhold f til an ntall husstanddsmedlemmeer er i levekårssammenheeng viktigeree enn boligenns absoluttee størrelse. Men M trangbod ddhet kan væ ære uttrykk fo or en selvvallgt tilpasningg i bestemte livsfaser. l Vurderinng av boligsttandard kan ikke i utføres uutelukkende med objektiive mål, boliggstandarden avhenger oggså av den enkeltes prefeeranser og beehov. Dårlige bboforhold larr seg ikke an nalysere ved bruk av tilgjengelige reg gistre på levek ekårsonenivå. Boligstandaard vil følgeelig ikke bli brukt b som lev vekårsindikaator. I de nestte kapitlene studeres s likev vel boligmasssen. Eventuell samvariassjon mellom m levekår og boligtyper b ogg boligstørrrelser kan sttuderes ved å sammenlikkne resultaterr fra disse kap pitlene med kapittel 4 om m et samlet levekårsbbilde. 1. januarr 2011 var deet 59 097 bolliger i Stavannger.

3.7.1

B Botetthet

Personer per bolig

3

2

1

0 Stavanger

Hundvåg

Tasta Eigaanes og Våland d Madla

Storhaug S

H Hillevåg

Hinna

Figur 18 P Personer per bolig etter bydel. 1. januar  2011 

Boligtetttheten varierrer og sentrum msbydelene hhar færre perrsoner per bo olig enn feltuutbyggingsby ydelene. Stavangeer har 2,13 personer p per bolig. b I Storhhaug bydel er e boligtettheten 1,65, meens den i Hun ndvåg er 2,466 personerr per bolig.

46


3.7.2

B Boligtyper

Boligmaassen på bydeelsnivå fordeeles på følgennde boligtyp per: 100% 75%

Type 5 Type 4

50%

Type 3 25%

Type 2 Type 1

0% Stavanger Hundvåg

Tasta T

Eigannes og Vålland

Mad dla

Storhau ug

Hillevåg

Hinna

Figur 19 B Boliger etter ttype og bydel 1. januar 20111 

Type 1 eer enebolig med m og uten sokkelleiligh s het. Type 2 eer vertikaldellt tomannsbo olig, rekkehuus, kjedehus, atriumhus, terrassehus Type 3 eer horisontalddelt tomannssbolig, annet småhus med d 3 boliger elller flere Type 4 eer blokk, storre sammenby ygde boligbyygg med 3 etasjer eller mer Type 5 eer boliger i anndre bygg en nn boligbyggg, omsorgsbo oliger, studen ntboliger Eneboligger utgjør 366 prosent av Stavangers S bboligmasse. Blokkboliger B r utgjør 23 prrosent. I feltutbyyggingsbydeelene domineerer eneboliggen. Sentrumsbydelene prreges av horiisontaldelte tomannsbolig t ger, Storhaugg også av blookker. Hillev våg har store andeler bådee av rekkehu us og blokk.

47


3.7.2.1 Enebolig Eneboliger er særlig dominerende på Øyane, Madlamark, Stokka, Madlatuå, Kalhag og Prestastø.

48


3.7.2.2 Rekkehus m.m. Under betegnelsen rekkehus hører hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig. Bekkefaret og Smiodden er vüre mest utpregede rekkehusomrüder.

49


3.7.2.3 Horisontaldelt tomannsbolig m.m. Denne boligtypen preger den sentrumsnĂŚre trehusbyen.

50


3.7.2.4 Blokk m.m. Stavangers blokkbebyggelse er spredt i store deler av byen. Badedammen har størst blokkandel med 73 prosent av boligmassen. Blokkbebyggelse er dessuten utbredt pü Tjensvoll, Ytre Eiganes, Saxemarka, Bjergsted og Emmaus hvor blokkandelen er 65 – 49 prosent.

51


3.7.3

B Boligstørreelser

100% 6 rom

75%

5 rom 50%

4 rom 3 rom

25%

2 rom 0% Stavanger Hundvåg

Tasta

Eigaanes og Vååland

Mad dla

Storhaug

Hillevåg

Hinna

1 rom

Figur 20 B Boliger etter aantall rom og bydel 1. januaar 2011 

40 proseent av Storhaaug bydels bo oligmasse beestår av småb boliger på 1 eller e 2 rom. A Andelen smååboliger i bydelen har økt fra 33 3 prosent i 2002. 2 Nær 40 pprosent av feeltutbyggingssbydelenes bboligmasse består av store boliger. Med antall rom menees beboelsesrom på 6 kvaadratmeter eller mer som m kan brukes året rundt. Kjøkken, K badd, wc, vaskkerom, gang og liknende regnes ikke med, og helller ikke rom som bare beenyttes til næringsvvirksomhet.

52


3.7.3.1 1 og 2 roms boliger Småboligene er i stor grad knyttet til nordre og østre del av Storhaug bydel. Badedammen sone har 65 prosent småboliger. Deretter følger andre deler av Storhaug med 43-45 prosent.

53


3.7.3.2 3 og 4 roms boliger Mellomstore boliger utgjør mer enn 60 prosent av boligmassen i Husaberget, Saxemarka og Bekkefaret levekürsoner.

54


3.7.3.3 5 roms og større boliger De store boligene utgjør 70 prosent av boligmassen i Stokka, Boganes og Madlamark soner. I Badedammen sone utgjør de store boligene bare 2 prosent av boligmassen. Deretter følger Sentrum, Bjergsted og Emmaus med 10-11 prosent.

55


3.7.4

E Eie- og leieeforhold

Figur 21 B Boliger etter eeie‐ og leieforhold og bydell 3. novemberr 2001 

Nær 40 pprosent av booligene i Sto orhaug bydel var ved boliigtellingen i 2001 2 i leiefoorhold. I storee deler av Storhaugg bydel utgjoorde leide boliger flertalleet i boligmasssen. I Hillev våg bydel er nnær en tredeel av boligmasssen organisert som boreettslag eller aaksjeselskap.

3.7.5

B Boligpriserr

50 40 30 20 10

Stavaanger

Oslo O

Sanndnes

Bergen B

Trondheim

Konsumprisindeksen

Figur 22 B Boligpriser forr leiligheter. 1 1985 ‐ 2011. 

Boligprisene har økt sterkt. Stavaanger har passsert Oslo og g har landets høgeste prisser på leiligheter.

56

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

1999

1998

1997

1996

1995

1994

1993

1992

1991

1990

1989

1988

1987

1986

1985

0


4 Et samlet levekårsbilde Kapittel 3 ser på levekårskomponenters geografiske fordeling i Stavanger. I dette kapittel koples utvalgte indikatorer til en samlet levekårsindeks. I kapittel 4.1 ser vi på situasjonen i år 2010 mens vi i 4.2 studerer de seinere års utvikling. I kapittel 4.3 går vi dypere i analyse av levekårssituasjonen i utvalgte levekårsoner. For hver indikator i indeksen rangeres de 69 levekårsonene fra 1 til 69. Verdien 1 innebærer at levekårsonen kommer gunstigst ut, mens verdien 69 betyr at levekårsonen kommer minst gustig ut. Indeksen uttrykker den gjennomsnittlige rangering. Jo høgere verdi, jo mindre gunstige samlede levekår sammenliknet med andre levekårsoner.

4.1 Levekår i 2010 Følgende indikatorer inngår i indeksen for samlede levekår: 1. Barneandel (barn 3-12 år/folkemengden) – side 17 2. Ikke-vestlige innvandrere (ikke-vestlige innvandrere/folkemengden) – side 21 3. Barneflyttinger (utflyttinger av 0-5 åringer/folkemengden 0-5 år) – side 23 4. Flyttinger (utflyttinger/folkemengden) – side 24 5. Lav utdanning (grunnskoleutdanning 30-39 år/folkemengden 30-39 år) – side 26 6. Høg utdanning (høgskole- og universitetsutdanning 30-39 år/folkemengden 30-39 år) – side 27 7. Nettoinntekt (medianinntekt etter skatt per forbruksenhet) – side 30 8. Fattige (andel personer med husholdinntekt ‹ 50 prosent av medianinntekt etter EU-skalaen) – side 32 9. Gjeld (andel personer i husholdninger med gjeld › tre ganger samlet husholdningsinntekt) – side 33 10. Arbeidsløshet (arbeidsløse 16-59 år/folkemengden 16-59 år) – side 35 11. Sosialhjelp (andel personer i husholdninger som mottar sosialhjelp) – side 36 12. Attføringspenger (antall løpende attføringstilfeller/folkemengden 16-66 år) – side 37 13. Uførepensjonister (mottakere av uførepensjon 16-49 år/folkemengden 16-49 år) – side 38 14. Overgangstønad (stønadsmottakere/kvinner 20-45 år) – side 39 15. Helsetilstand (dødelighet kontrollert for alders- og kjønnsammensetning) – side 40 16. Barnevern (barnevern/folkemengden 0-17 år) – side 41 17. Kriminalitet (involverte/folkemengden i bostedssonen) – side 43 18. Ungdomskriminalitet (involverte 22 år og yngre /folkemengden 14-22 år) – side 44 Levekårskomponentene gjengitt i punkt 2.1.2 er vektlagt ved utvelgelsen av indikatorene. Indikatorene gir informasjon ved sentrale aspekter ved befolkningens levekår. Indeksen, som uttrykker den gjennomsnittlige verdien på indikatorene, ligger mellom 6,7 og 59,3 for levekårsonene. Levekårsonen som kommer best ut rangeres best av alle 69 sonene for 5 indikatorer. Levekårsonen som kommer dårligst ut rangeres dårligst for 5 av 18 indikatorer. Levekårsfordelingen i Stavanger er ikke knyttet til bydelsgrenser eller klart øst-vest skille. Stavanger har ujevn fordeling av levekår med lappeteppestruktur. Minst gunstig ut kommer sentrumsnære levekårsoner i nordre og østre del av Storhaug bydel og i Hillevåg bydel. I tillegg kommer enkelte levekårsoner i de ytre delene av kommunen mindre gunstig ut. Blant de sju levekårsonene med høgest indeks, er fem av Storhaug bydels sju levekårsoner. Disse fem sonene ligger i bydelens nordre og østre del. Videre ligger det levekårsoner med særlig høg indeks i Hillevåg, Eiganes og Våland, Hundvåg, Tasta og Madla bydeler. Levekårsonene som kommer gunstigst ut omgir de sentrumsnære byområdene.

57


Blant dee ti levekårsoonene med lav vest indeks, ligger fire av v Madla bydels ti levekårrsoner. Dissee fire sonene ligger søør for Madlavveien og Rev vheimsveien.. Dessuten ligger det leveekårssoner m med særlig lav v indeks i Eiganes og Våland, Hinna H og Tasta bydeler. Tabellenn under viserr indeks for våre v 69 levekkårsoner. Tab bellen rangerrer levekårsoonene med leevekårsonen med m høgest inndeks først.   69  68  67  66  65  64  63  62  61  60  59  58  57  56  55  54  53  52  51  50  49  48  47  46  45  44  43  42  41  40  39  38  37  36  35 

Sone (02) B Badedammen             (04) B Bergeland  (19) Kvalaberg  (03) Sentrum                (07) Emmaus  (17) Saaxemarka              (06) Leervig  (20) B Bjergsted  (28) Skeie                  (64) Tastaforen  (53) M Madlaforen  (01) B Buøy  (56) Smiodden  (57) M Mjug  (12) Laagård  (48) Jeernaldergården        (09) Kannik  (43) Å Åsen  (14) Yttre Lagård  (22) B Bakkeland  (37) H Hinnakrossen  (29) Kvitepynten  (31) H Hundvågkrossen  (27) Kråkeneset  (58) Ø Ørnaberget  (62) B Byhaugen  (34) Sttoraberget  (24) Sttokkadalen  (11) Kiellandmyrå  (44) Tjjensvoll  (40) Kristianslyst  olborg  (45) So (05) N Nylund  (59) Sundekrossen  (16) B Bekkefaret 

Indeks 59,3  58,4  56,1  55,7  55,4  53,0  52,9  50,9  50,6  48,9  48,9  48,8  48,6  48,4  48,3  47,2  45,9  44,9  44,7  44,2  42,8  42,3  40,6  40,3  40,2  39,9  39,8  38,8  37,8  37,7  37,3  37,2  35,6  34,9  34,7 

Bydel Storhaug  Storhaug  Hillevåg  Storhaug  Storhaug  Hillevåg  Storhaug  Eiganes og Vålannd  Hundvåg  Tasta  T Madla  Hundvåg  Madla  Madla  Eiganes og Vålannd  Hillevåg/Madla  Eiganes og Vålannd  Hillevåg  Eiganes og Vålannd  Eiganes og Vålannd  Hinna  Hundvåg  Hundvåg  Hundvåg  Madla  Tasta  T Hinna  Eiganes og Vålannd  Eiganes og Vålannd  Hillevåg  Hillevåg  Hillevåg  Storhaug  Madla  Hillevåg 

  34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1   

Sone (10) Le edaal  (42) M Mariero  (46) Ø Øvre Tjensvoll  (51) Taastarustå  (39) Auglend  (36) Gausel  (25) Yttre Eiganes  (35) Godeset  (67) Fo orusstraen  (08) Varden  (15) Se entralsjukehuset (23) In ndre Tasta  (65) Sm miene  (30) Prestastø  (32) Kaalhag  (18) Ullandhaugskrånin ngen  (69) Boganes  (21) Gramstadhaugen (63) Vardeneset  (26) Ø Øyane  (68) Husaberget  (66) Byyåsen  (52) M Molkeholen  (13) Vålandshaugen  (38) Ø Øvre Vaulen  (54) Saandal  (61) Gjerdaberget  (41) Vaulen  (60) M Malthaug  (49) M Madlalia  (55) M Madlatua  (47) M Madlamark  (33) Hinnalia  (50) Sttokka    

Indeks 34,4  33,7  33,6  32,6  32,1  31,8  31,2  30,0  29,5  28,9  28,4  28,4  27,7  27,6  27,4  27,2  26,9  26,6  25,7  25,7  24,6  24,1  22,2  21,4  19,9  17,1  16,9  15,9  15,0  14,1  13,3  12,4  10,8  6,7    

Bydel Eiganes og Våla and  Hillevåg  Hillevåg  Tasta  Hillevåg/Hinna  Hinna  Eiganes og Våla and  Hinna  Hinna  Storhaug  Hillevåg  Tasta  Tasta  Hundvåg  Hundvåg  Hillevåg  Hinna  Eiganes og Våla and  Tasta  Storhaug/Hund dvåg  Hinna  Tasta  Madla  Eiganes og Våla and  Hinna  Eiganes og Våla and  Tasta  Hinna  Madla  Madla  Madla  Madla  Hinna  Eiganes og Våla and    

Tabell 2 Indeks for de 6 69 levekårson nene. Sonenum mmer, sonenaavn, indeks og g bydelen son en tilhører. 

Figur 23 SSammenhengg mellom rangering og inde ks. 

Kartet påå neste side viser v indeksttallet på leveekårsoner ved d bruk av farrgeskala. 58


Indeks for levekår Figur 24 Indeks for levekårsonene. 

59


4.2

Levekårsutvikling de siste år

Når utviklingen skal studeres, settes fokus på levekårsoner som kommer dårlig ut og samtidig har forverring. Forverringen er nødvendigvis ikke absolutt, men relativ i forhold til andre levekårsoner. Spennet mellom sonene med størst og minst utfordringer er økt fra 2008 til 2010. Det betyr at ulikhet i levekår mellom disse sonene er økt. Opp mot 40 prosent av befolkningen flytter ut av soner per år. Levekårssituasjonen i Stavanger er stabil til tross for stor utskifting av innbyggere i mange soner. Siden forrige undersøkelse har de sju sonene med størst utfordringer beholdt samme plassering, riktignok med noen rokeringer. Personer som flytter inn har ifølge indikatorene tilsvarende ressurser som dem som flytter ut. Flyttehyppigheten gir kommunen rik anledning til å redusere geografiske ulikheter i levekår ved å påvirke attraktiviteten til soner med store utfordringer. Nordøstre del av Storhaug, Bjergsted og enkelte soner i Tasta, Madla og Hundvåg bydeler bør følges nøye. Disse sonene er analysert i kapittel 4.3.

2000 0

2002

2004

2006

2008

2010

(01) Buøy (53) Madlaforen

23

(64) Tastaforen (20) Bjergsted (04) Bergeland

46

(02) Badedammen

69 Figur 25 Utvalgte levekårssoners rangering i perioden 2000 – 2010. 

4.3 Analyse av levekårsoner I dette kapittel studeres de 16 levekårssonene med størst utfordringer nærmere. Sonenes rangering i forhold til de atten indikatorene vises i diagram. Dessuten beskrives følgende elementer:  sonens geografiske lokalisering  folkemengde, barneandel og boligmasse  boligtyper i sonen relatert til kommunens sammensetning av boligtyper (boligtypene enebolig, rekkehus mv., horisontaldel tomannsbolig, blokk)  boligstørrelser i sonen relatert til kommunens sammensetning av boligstørrelser (små boliger har 1 og 2 rom, mellomstore 3 og 4 rom og store boliger har fem rom og mer)  antall indikatorer som rangerer sonen svakest  antall indikatorer som rangerer sonen utenfor den svakeste firedelen  mulige spesielle forhold for sonen  utvikling de siste to år

60


4.3.1

B Badedamm men

Badedam mmen levekåårsone ligger i nordøstre ddel av Storhaaug bydel. Badedam mmen har 17745 innbyggeere og 1484 bboliger. Leveekårsonen haar omfattendee boligbyggiing i form avv byomforrming, og svæ ært stor folkeetilvekst. Baadedammen er e i en egen kategori k blannt kommunen ns soner bådee i forhold ttil boligsamm mensetning og o demografi fi. Småboligeer har økt til 66 6 prosent avv boligmasseen. Blokkbolliger dominerrer med 73 prrosent av bolligmassen. S onen domineeres følgelig av unge vokksne. Barneaandelen er lavvest i kommuunen, og baree to soner haar lavere eldre reandel. Sonen err svakest ranngert for fem av atten indiikatorer. Son nen har høgest utflyttingsshyppighet, størst s andel med m stor gjelddsbyrde og størst s andel in nvolvert i kri riminalitet. For tre inndikatorer liggger Badedaammen utenfo for den svakeeste firedelen n. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr negativ. mmen            (02) Badedam 0

117

34

51

68

51

68

samleindeks barneeandel ikke‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning nntekt in ffattige gjeld arbeidsløshet sosiaalhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

4.3.2

B Bergeland

Bergelannd levekårsonne ligger sen ntrumsnært i vestre del av v Storhaug bydel. Bergelannd har 2495 innbyggere i og o 1401 boligger. Bergelannd levekårsonne har lav baarneandel. Den horiisontaldelte tomannsbolig t gen dominerrer. Andel sm måboliger er høg. For tre inndikatorer liggger sonen utenfor u den svvakeste fired delen. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr negativ. (04) Bergeland 0

117

34

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

61


4.3.3

K Kvalaberg

Kvalaberg levekårsoone ligger norrdøst i Hillevvåg bydel lan ngs Lagårdsv veien. Kvalaberg har 1234 innbyggere og o 658 boligger. Barneandelen er lav. Kvalaberg har stor anndel blokkbeebyggelse ogg overvekt av v små og mid ddels store booliger. Sonen err svakest ranngert for en in ndikator. For fire aav atten indikatorer liggeer Kvalabergg utenfor den n svakeste fireedelen. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr svakt positiiv. (19) Kvalab berg 0

117

34

51

68

ndeks samlein barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning nntekt in fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern nalitet krimin ungdomskrimin nalitet

4.3.4

S Sentrum

Sentrum m levekårsonee omfatter by ysenteret og oområder likee øst for byseenteret. Sentrum m har 2500 innnbyggere og g 1782 boligeer. Etter Badedammen har h Sentrum levekårsone lavest barneeandel. Den horiisontaldelte tomannsbolig t gen dominerrer, men leveekårsonen har også stor an andel boliger i andre byggg enn boliggbygg. Små boliger dom minerer. Sonen err svakest ranngert for to av v atten indikaatorer. Levekårssonen ligger utenfor den svakeste fireedelen for firre indikatoreer. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr stabil. um               (03) Sentru 0

117

34

ndeks samlein barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

62

51

68


4.3.5

E Emmaus

Emmauss levekårsonee ligger i sørrøstre del av Storhaug bydel. Emmauss har 1359 innnbyggere og g 875 boligerr. Barneandelen er lav. Emmauss har stor anddel blokkbeb byggelse, menn også betyd delig andel av v horisontalddelte tomann nsboliger. Sm må og middels store boliiger dominerrer. Sonen err svakest ranngert for to av v atten indikaatorer. For feem indikatorrer ligger Em mmaus utenfo or den svakesste firedelenn. Emmaus har h relativt stor andel medd høg utdann ning. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr positiv. (07) Emmaus 0

117

34

51

68

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

4.3.6

S Saxemarkaa

Saxemarrka levekårsoone ligger midt i Hillevågg bydel langss Motorvegeen. Saxemarrka har 2241 innbyggere og 1167 bolliger. Barneaandelen er lav v. Blokk err viktigste booligtype, men n sonen har oogså mange rekkehus. r Middels store oog små bolig ger er i overvvekt. For sekss indikatorer ligger sonen n utenfor denn svakeste firedelen. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr positiv. (17) Saxem marka             0

117

34

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

63

51

68


4.3.7

L Lervig

Lervig leevekårsone ligger øst i Sttorhaug bydeel mellom lev vekårsonenee Badedamme men og Emmaaus som er presentert foran. Dell av sonen utb bygges som byomformin ngsområdet Urban U Sjøfroont. Lervig hhar 1838 innbbyggere og 1094 boliger. Barneandelen er lav. Den horiisontaldelte tomannsbolig t gen dominerrer sammen med m en økende blokkanddel. Andel sm måboliger er høg. h Sonen err svakest ranngert for en in ndikator. For sju indikatorer liigger sonen utenfor u den ssvakeste fired delen. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr stabil. (06) Lervig 0

117

34

51

68

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

4.3.8

Bjergsted

Bjergsted levekårsonne ligger sør for Bakkelannd sone mot ytre del av Vågen V og Byyfjorden i Eig ganes og Vålland bydel. Bjergsted har 1854 innnbyggere og 1326 boligger. Etter Bad dedammen, Sentrum S og K Kannik soneer har Bjergstted lavest baarneandel. Blokkbooliger domineerer sammen n med horisonntaldelte tom mannsboligerr i Trehusbyeen. Sonen haar hatt betydeelig vekst de siste år som m byomformin ng. Småboliggandelen og andelen av mellomstore m boliger er hø øg. yppighet etteer sonene Baadedammen, Sentrum og Kannik. Bjergsted har høgestt utflyttingshy For sju indikatorer liigger sonen utenfor u den ssvakeste fired delen. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr negativ. (20) Bjergstted 0

117

34

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

64

51

68


4.3.9

S Skeie

Levekårssonen Skeie ligger i nord dre del av Huundvåg bydel. Skeie har 1210 1 innbygggere og 468 boliger. Rekkehuus dominererr, men sonen har også maange eneboliger og blokk kboliger. Anddel store boliiger er høg. Levekårssonen er svaakest rangert for en av atteen levekårso oner og nest svakest s rangeert for fem in ndikatorer. Barneandelen er over kommunen ns gjennomsnnitt, og levek kårsonen rang gerer som 688 av 69 sonerr når det gjellder barneverrn. Samtidig er flyttefrekvensen for bbarn lav. Utdaannings- og inntektsnivåe ået er lavt. Saamtidig er gjeldsbyyrden lav. Flyyttefrekvenseen er lavere hher enn i and dre soner med d utfordringeer. Levekårssonen ligger utenfor den svakeste fireedelen for seeks indikatoreer. Andel meed stor gjeldssbyrde er lavv. I forhold ttil de andre sonene s med levekårsprob l blemer er flytttehyppigheten lav. Utviklinngen fra 20066 til 2008 varr stabil. (28) Skeie                 0

117

34

51

68

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

4.3.10 T Tastaforen n Tastaforren levekårsoone ligger i nordvestre n deel av Tasta by ydel. Tastafo oren har 10144 innbyggeree og 410 boliiger. Barneandelen er over kommunen ns gjennomsnnitt. Rekkehuus og lave blookker domin nerer. Boligsttørrelsene i sonen s har sam mme profil s om hele kom mmunens boligstørrrelser. For ti inddikatorer liggger sonen uteenfor den svaakeste firedeelen. Barneflyttinger, utddanningsnivået, gjeldsbyrrden, arbeidsløøsheten og fllere helse- og g sosialindikkatorer bidrarr til høg indeks. Utviklinngen fra 20066 til 2008 varr stabil. (64) Tastafo oren 0

117

34

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

65

51

68


4.3.11 M Madlaforen Madlafooren levekårssone ligger sør s for Store Stokkavatneet i Madla by ydel. Madlafooren har 22899 innbyggeree og 1128 bolliger. Barneandelen er som m kommunen ns gjennomsnnitt. Madlafooren har varieert boligstruk ktur med breddt tilbud av alle a boligtyper og -størreelser. Sonen har h mange boliger aav kategorienn Boliger i an ndre bygg ennn boligbygg g, omsorgsbo oliger, studenntboliger mv.. For ellevve indikatoreer ligger soneen utenfor deen svakeste firedelen. f Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr negativ. (53) Madlaforen 0

117

34

51

68

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

4.3.12 B Buøy Buøy levvekårsone err søre del av Hundvåg H byddel. Buøy haar 1971 innbyyggere og 10 016 boliger. B Blokkboligerr utgjør en sttor andel av bboligmassen. Sonen har bredt tilbbud av ulike boligstørrelsser med hoveedvekt på miiddels store boliger. b For ni inndikatorer liggger sonen uttenfor den svvakeste firedelen. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr negativ. (01) Buøy 0

117

34

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

66

51

68


4.3.13 S Smiodden Smioddeen levekårssoone ligger i Kvernavik K veest i Madla bydel. b Smioddeen har 1370 innbyggere i og o 527 boligeer. Rekkehuusbebyggelsee dominerer fullstendig. f M Mellomstoree og store bolliger domineerer. Barneandelen er høgg og levekårsonen rangereer som 66 av v 69 soner nåår det gjelderr barnevern. UtdanningsU og inntektsnnivået er lavtt. Sonen err svakest ranngert for to av v atten indikaatorer. For åtte indikatoreer ligger sonnen utenfor den d svakeste firedelenn. I forhold tiil de andre so onene med leevekårsprobllemer er flytttehyppigheteen lav. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr positiv. (56) Smiodden 0

117

34

51

68

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

4.3.14 M Mjug Mjug levvekårsone liggger i Kvernaavik vest i M Madla bydel. Mjug haar 2037 innbyyggere og 79 97 boliger. Reekkehus og blokker b dominerer samm men med storee og middelss store bolliger. Levekårssonen ligger utenfor den svakeste fireedelen for nii indikatorer. I forhold till de andre son nene med levekårspproblemer har sonen få utflyttinger u oog lav gjeldsb byrde. Utviklinngen fra 20066 til 2008 varr svakt negattiv. (57) Mjug 0

117

34

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

67

51

68


4.3.15 L Lagård Lagård llevekårssonee ligger sentru umsnært øst i Eiganes og g Våland byd del. Lagård hhar 1729 innb byggere og 900 9 boliger. Barneandelen er goddt under kommunens gjennnomsnitt. Lagård hhar stor andeel horisontald delte tomann sboliger. Meellomstore bo oliger dominnerer. Sonen ligger utenforr den svakeste firedelen fo for åtte av attten indikatoreer. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr negativ. (12) Lagård d 0

117

34

51

68

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

4.3.16 JJernalderggarden Jernaldergarden leveekårsone ligg ger både i Hilllevåg og Maadla bydeler nord for Ulllandhaug og Universiitetsområdet.. Jernaldergarden har 1663 innbyg ggere og 965 boliger. Barrneandelen err lav. Blokkbooliger domineerer, men dett er også en sstor andel rek kkehus i son nen. Små og m mellomstore boliger dominerrer. For sju indikatorer liigger sonen utenfor u den ssvakeste fired delen. Utviklinngen fra 20088 til 2010 varr positiv. (48) Jernald dergården       0

117

34

samlein ndeks barneeandel ikkee‐vestlige innvan ndrere barneutflytttinger utflytttinger lav utdanning høg utdanning in nntekt fattige gjeld arbeidsløshet sosialhjelp attfføring uføre overgangssttønad helse barnevern krimin nalitet ungdomskrimin nalitet

68

51

68


5 English summary Living conditions in Stavanger municipality Why we produce these reports The purpose of the Stavanger report is to register living conditions at a local geographical level, focusing on difficult living conditions. Knowledge of the development in living conditions from one year to the next is also important. Therefore our report is audited every other year. In problematic areas the report goes deeper into different aspects of the living conditions. The information is being used by the municipality to improve the situation in zones with difficult living conditions and to reverse the development in zones with a negative trend. Our report focuses on areas within the city that need special attention. Planning for a broader housing range might help reduce some geographical differences in living conditions. Action may also be taken to better conditions by developing green areas and regulating traffic. In those areas we have to be careful introducing projects that could worsen local living conditions. These zones contain housing, transport, and industrial areas. The municipality contributes to better public services in zones with the most severe social problems. This can be health and social services, kindergartens, playgrounds, schools, cultural services and recreation, green open space, street safety and regulations on parking.

How the analysis is constructed Stavanger is divided into 219 “Basic statistical units� (Statistics Norway). Each unit contains different information on the inhabitants as a whole. In our report on living conditions the basic units are grouped into 69 living conditions zones. The zones have been modelled by the department of municipal planning in cooperation with municipality experts from the school department, the recreation department and the health and social department. The largest zone contains 2745 people and the smallest 911 people. The average number of people per zone is 1721. The zones are given points to make it possible to observe differences amongst zones and also changes over time in a specific zone. Each indicator in the 69 living zones is rated with points from 1 to 69. The number 1 indicates the best living conditions while number 69 represents the weakest. The total number of points from all indicators in a zone expresses the average ranking of that particular zone. The higher value, the lower living conditions compared to other living zones. The maps in the report show dark colours on the most difficult zones and bright colours on the better ones.

Stavanger has made its own list of indicators In Stavanger we have developed our own index based on a broader scope of 18 indicators. See the following page. This extension makes it easier for the administration to use the information on living conditions in social planning and economic priorities. Indicators on living conditions in Stavanger 01. Children (age 3 - 12 years / total population). 02. Non-western immigrants (immigrants / total population). 03. Child migrations (emigration of 0 - 5 years/ total population). 04. Migrations (emigration / total population). 05. Lower education (lower education, 30-39 years/total population of 30 - 39 years). 06. Higher education (college and university graduates, 30-39 years/total population of 30 - 39 years). 07. Net income (median income after taxes are paid per consumption unit).

69


08. Poorer People (share of persons with household income below 50 percent of median income in the EU). 09. Dept (share of persons in households with dept more than three times total household income). 10. Unemployed (persons out of work, 16 -59 years/total population of 16 – 59 years). 11. Social support (share of persons in households receiving social support). 12. Re-employment support (Number of persons/population 16-66 years). 13. Disablement benefits (Pension receivers 16-49 years/population+ 16-49 years). 14. Temporary support (Received by females/females 20-45 years). 15. Health (Mortality verified by age and gender). 16. Child care (Child care/population 0-17 years). 17. Crime (Involved/population in residential zone). 18. Juvenile Delinquency (Involved younger than 22 years/population 14-22 years)

Main findings The situation remains stabile from previous surveys, i.e. the same areas have the same profile population. The geography of living conditions in Stavanger does not follow a typical east-west pattern, but takes the shape of a patchwork where differences in living conditions are widespread in the city.

70


6 Litteraturliste NOU 1993:17 Levekår i Norge. Er graset grønt for alle? NOU 2009: 10 Fordelingsutvalget St.meld. nr. 14 (1994–95) Om levekår og boforhold i storbyene Kommunal- og arbeidsdepartementet St.meld. nr. 50 (1998–1999) Utjamningsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levekår i Norge Sosial- og helsedepartementet St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom Sosialdepartementet St.meld. nr. 31 (2002-2003) Storbymeldingen. Om utvikling av storbypolitikk Kommunal- og arbeidsdepartementet St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken Kommunal- og arbeidsdepartementet St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering Arbeids- og inkluderingsdepartementet St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring Kunnskapsdepartementet St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn Justis- og politidepartementet St.meld. nr. 9 (2008-2009) Perspektivmeldingen 2009 Finansdepartementet St.meld. nr. 20 (2008–2009) Utdanningslinja Kunnskapsdepartementet Handlingsplan mot fattigdom Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Innvandreres demografi og levekår Vebjørn Aalandslid (SSB 2007) Levekår og ulikhet i storby Anders Barstad og Mads Ivar Kirkeberg (SSB 2003) Oslo: den delte byen? Kåre Hagen, Anne Britt Djuve og Pernille Vogt (FAFO 1994) Sosial ulikhet i helse (FHI 2007) Store byer, liten velferd? Om segregasjon og ulikhet i norske byer Anders Barstad (SSB 1997) Økonomi og levekår for ulike grupper, 2006 (SSB 2007) http://statistikk.stavanger.kommune.no/ http://www.ssb.no/

71


Hva levekårsundersøkelsen sier: - at alle soner domineres av mennesker uten levekårsproblemer

- at i noen soner er levekårsproblemer en større utfordring, noe som kan gi ugunstig utvikling

- at tiltak bør settes inn i disse sonene før utviklingen går i feil retning - at områdene med større forekomst av levekårsproblemer også kan være fargerike og bedre å bo i for mange enn andre områder - at undersøkelsen ikke gir grunnlag for å karakterisere soner som gode eller dårlige å bo i

Alle levekårsrapportene finnes i pdf-format på: http://statistikk.stavanger.kommune.no, under fanen generelt.

Foto omslag: Siv Egeli - Trykk: Gunnarshaug AS - Opplag: 1500

Profile for Stavanger kommune

Levekår i Stavanger 2012  

Hvert andre år utarbeider Stavanger kommune en undersøkelse av levekårene i byen. Dette er femte utgave av rapporten Levekår i Stavanger.

Levekår i Stavanger 2012  

Hvert andre år utarbeider Stavanger kommune en undersøkelse av levekårene i byen. Dette er femte utgave av rapporten Levekår i Stavanger.

Advertisement