Forvaltningsplan for bytrær - høringsutkast juni 2019 by Stavanger kommune

Forvaltningsplan for bytrær, Del 1

Strategi Høringsutkast juni 2019

Bymiljø og utbygging Park og vei

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

Forord Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger er delt opp i tre deler som bygger på hverandre. Dette er del en av forvaltningsplanen – strategiplan. Forvaltningsplanen vil bestå av følgende deler når den er ferdig: Strategi: Denne planen skal gi overordnete føringer for forvaltning av bytrær. Planen inneholder også forslag til retningslinjer for behandling av bytrær og forslag til tiltak for å ivareta byens trær. Treregister: Treregisteret er en oversikt over Stavangers bytrær. Trærne får et merke med nummerering på stammen, og registreres i et digitalt kart med informasjon om treet og ett eller flere bilder. Handlingsplan: Denne planen er basert på overordnete føringer fra strategiplanen og konkret informasjon om de enkelte trærne fra treregisteret. Som en del av planen utarbeides det egne handlingsplaner for sammenhengende områder med forslag til konkrete tiltak, som skjøtsel/vedlikehold, felling og nyplanting. Planen skal også inneholde kostnadsestimater. Alle bilder i denne planen er tatt av Park og vei eller Stavanger Natur‐ og idrettsservice KF, hvis ikke annet er angitt.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

Innhold Forord .................................................................................................................................................. 1 1.

Innledning ............................................................................................................................... 3

1.1 Bakgrunn ....................................................................................................................................... 3 1.2 Definisjon på bytre ........................................................................................................................ 3 1.3 Visjon og mål for bytrær ................................................................................................................ 5 2.

Hvorfor trenger vi trær i byen? ................................................................................................ 6

2.1 Trær som del av byens historie og kultur ...................................................................................... 8 2.2 Estetisk betydning ......................................................................................................................... 9 2.3 Klimatilpasning og overvannshåndtering .................................................................................... 10 2.4 Luftrensning ................................................................................................................................. 11 2.5 Biologisk mangfold ...................................................................................................................... 11 2.6 Bedre folkehelse .......................................................................................................................... 13 3.

Dagens situasjon og utfordringer ........................................................................................... 14

3.1 Tilgjengelig informasjon om trær i Stavanger i dag ..................................................................... 15 3.2 Utfordringer trær har i bymiljø ................................................................................................... 17 3.3 Juridiske utfordringer og planstatus for trær .............................................................................. 19 3.4 Ettersyn og skjøtsel av bytrær ..................................................................................................... 23 3.5 Felling og nyplanting av bytrær ................................................................................................... 26 3.6 Grave‐ og anleggsarbeid rundt trær ............................................................................................ 31 3.7 Kunnskap om trær og kommunikasjon ....................................................................................... 32 4.

Mål, strategier og tiltak for forvaltning av bytrær i Stavanger ................................................ 33

4.1 Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og helst økes. ............................................................. 34 4.2 Bytrærnes helse og stabilitet skal ivaretas. ................................................................................. 38 4.3 Det skal sikres gode vekstvilkår for bytrær. ................................................................................ 40 4.4 Spesielt bevaringsverdige trær skal beskyttes ............................................................................ 42 4.5 Godt samarbeid i forvaltningen av bytrær .................................................................................. 44 5.

Tiltaksliste og ansvarsfordeling .............................................................................................. 46

Retningslinjer for behandling av bytrær i Stavanger kommune .............................................. 48

7.Kilder ......................................................................................................................................... 52

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

1. Innledning 1.1 Bakgrunn Denne planen er en oppfølging av vedtaket som ble fattet av Kommunalstyret for miljø og utbygging 05.04.2016: «Plan for planting, bevaring og kultivering av trær Det bes lagt fram et utkast til en helhetlig plan for planting, bevaring og kultivering av eksisterende og fremtidig trevegetasjon i og ved våre parker, veier og offentlige uterom og områder. Planforslaget må beskrive hva som bør vektlegges for å sikre byens befolkning en rik og mangfoldig trevegetasjon i tråd med god natur‐ og miljøforvaltning. Planforslaget må også gi en beskrivelse av kriterier for god kvalitet og vedlikehold, og premisser for hvordan samspillet mellom trevegetasjon, bebyggelse og byens befolkning kan ivaretas på en best mulig og sikkerhetsforsvarlig måte. Planforslaget bes lagt fram i løpet av 2016.»

Park og vei la fram en sak til Kommunalstyret for miljø og utbygging i 2016, hvor oppbygging av og innholdet i planen og framdriftsplanen ble presentert.

Hvem forvalter bytrær i Stavanger? Stavanger kommune/Park og vei forvalter alle trær på kommunale utearealer. Park og vei bestiller ettersyn, vedlikehold og felling av trær fra kommunens utfører Stavanger Natur‐ og idrettsservice.

1.2 Definisjon på bytre Stavanger kommune definerer et bytre som følgende:  Bytrær er trær i urbane omgivelser som for eksempel parker, gater eller andre offentlige eller private byrom. De kan stå enkeltvis (solitære), i små grupper eller i en allé. Bytrær er som oftest plantet, men kan også ha vokst opp naturlig. Trær i skogdekkede områder eller kratt inngår ikke i denne definisjonen.

Solitærtre i

Lindeallé i Breigata.

Worsegården på Eiganes.

«Parkskog» ved Mosvatnet.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

Definisjon «parkskog» Sannsynligheten for at en ulykke skjer er høyere på plasser der mennesker oppholder seg lengre. Det er derfor nødvendig med jevnlige sikkerhetssjekker av trær, i områder der folk oppholder seg lengre og oftere. Det utarbeides egne skjøtselsplaner for disse områdene. En skjøtselsplan for Vålandsskogen er under utarbeidelse (2019).

Det finnes noen skogsområder i Stavanger som er tilplantet og har et mer urbant eller parkmessig preg. Her går det stier på kryss og tvers, og det ligger også oppholdsplasser og lekeplasser i skogen. Dette kaller vi «parkskog», og det gjelder for eksempel Mosvannsskogen og Vålandsskogen. Vi stiller høyere krav til sikkerheten i denne typen skog enn i andre skogsområder, som utvikler seg mer eller mindre naturlig, som for eksempel i Sørmarka.

Sitteplasser og lekeapparater i potensiell fallradius av store trær, som her i Gamle Mosvannsparken, krever mer ettersyn av trærne enn det er vanlig i mindre opparbeidete skogsområder, for å ivareta sikkerheten.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

1.3 Visjon og mål for bytrær Forvaltningsplanen for bytrær skal være kommunens verktøy for å jobbe fram mot vår visjon om en grønn by med en variert og sunn trebestand. Det er formulert fem overordnete mål for å jobbe fram mot denne visjonen. De enkelte målsettingene, strategiene og tiltakene for å oppnå disse målene er nærmere beskrevet i kapittel 4 «Mål, strategier og tiltak for forvaltning av bytrær».

Visjon  Stavanger kommune skal være en grønn by med en variert og artsrik bestand av bytrær. Trær som del av byens grønne infrastruktur skal derfor anses som like viktig som annen infrastruktur i byen.

Overordnete mål 1. Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og helst økes. Delmål    

Det skal plantes flere nye bytrær. Det skal tas hensyn til trær allerede i planfasen. Det skal tas hensyn til trær ved behandling og oppfølging av byggesaker. Det skal tas hensyn til trær ved bygge‐ og gravearbeider.

2. Bytrærnes helse og stabilitet skal ivaretas. Delmål  

Kommunen skal ha god oversikt og kunnskap om trebestanden. Kommunen skal ha gode rutiner for ettersyn og skjøtsel av bytrær.

3. Det skal sikres gode vekstvilkår for bytrær. Delmål  

Det skal sikres gode vekstvilkår for eksisterende bytrær. Det skal sikres gode vekstvilkår for nye bytrær.

4. Spesielt bevaringsverdige trær skal beskyttes. Delmål  

Trær som er regulert til bevaring skal bevares så lenge som mulig. Verdifulle trær uten vernestatus skal ivaretas.

5. Godt samarbeid i forvaltningen av bytrær Delmål  

God kommunikasjon og samarbeid med befolkningen. God kommunikasjon og samarbeid med andre etater som forvalter trær. 5

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

2. Hvorfor trenger vi trær i byen? Kort fortalt: Trær som en del av byens grønne infrastruktur bidrar med en rekke funksjoner som er viktige for velferd og en velfungerende by. Disse funksjonene betegnes også som «økosystemtjenester» eller «helse‐ og miljøfordeler». Noen av disse er beskrevet i dette kapittelet. Trær i byen:      

fremstår som levende kulturminner er flotte estetiske elementer som bidrar til stedsidentitet bidrar til å dempe følgene av klimaendringene, for eksempel ved å ta opp CO2 og overvann renser luften øker det biologiske mangfoldet har en positiv virkning på folkehelsen.

Økosystemtjenester fra bytrær Trær bidrar med en del økosystemtjenester til byen. Derfor er det så viktig å ha fokus på bytrær. Som økosystemtjenester betegner vi «goder og tjenester fra naturen som direkte og indirekte bidrar til menneskelig velferd» (Vista Analyse AS, 2015). Økosystemtjenester kan deles inn i støttende, forsynende, regulerende og kulturelle økosystemtjenester.

Støttende tjenester

Regulerende tjenester

•Bytrær øker det biologiske mangfoldet, for eksempel ved å være leveområder til mange dyr, planter og sopp.

Bytrær håndterer overvann , renser vann og jord, renser luften (støvreduksjon), regulerer lokalklima, bidrar til støyreduksjon.

Kulturelle tjenester Bytrær gir en ramme til rekreasjonsområder, forbedrer mental og fysisk helse, gir anledning til læring om biologi og motoriske ferdigheter (klatring), skaper estetiske verdier og stedsidentitet og er med på å ivareta kulturarv.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

Helse‐ og miljøfordeler av trær i byen Det er mange fordeler ved å ha trær i byen. Noen av dem er illustrert på bildet nedenfor, men dette er ikke en utfyllende liste. Noen positive virkninger er beskrevet nærmere på de neste sidene.

Figur 1: Benefits of trees in cities, bilde fra www.aktivesustainability.com, tekst fra diverse kilder.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

2.1 Trær som del av byens historie og kultur På samme måte som bygninger, representerer trær den tidsepoken de er plantet i. Man kan derfor også betegne dem som levende kulturminner. Spesielt i villahager i trehusbyen finner vi fremdeles en del eksotiske trær som var «på moten» i tidsperioden husene ble bygd, f.eks. blodbøk, sypress eller apeskrekk. Trærne understreker dermed den historiske bebyggelsen og harmonerer med den.

Disse trærne skal bevares så langt som mulig. Selv om de bare er en rest av et tidligere anlegg forteller de noe om stedets betydning eller fortid. Et gammelt tre kan for eksempel være et tidligere tuntre eller en del av en allé som har ført til et viktig bygg.

Tradisjonelt har det alltid vært sterkere fokus på bevaring av gamle bygg enn den tilhørende hagen, selv om trær kan være like pregende for nærmiljøet og potensielt oppnå en høy levealder. Mange trær som ble plantet samtidig med bygget for mange tiår siden, har først nå oppnådd en fasong og størrelse, som gjør dem til verdifulle og pregende elementer i bybildet. Det er veldig få historiske hager i Stavanger som er bevart i sin opprinnelige form, men en del trær har klart å overleve.

Typisk for gatebildet i Stavanger er trerekker med knutekollete trær. Trærne er da beskåret på en måte som gjør at de utvikler såkalte «knuter» rundt beskjæringssårene. De nye skuddene som vokser ut av disse knutene skjæres jevnlig tilbake. På denne måten holdes kroneveksten i sjakk og det blir mulig å ha treslag som med naturlig voksemåte utvikler store og brede kroner, også i smale gater. I Stavanger er det hovedsakelig lind som beskjæres på denne måten, men også andre treslag, som for eksempel alm.

Knutekollete gatetrær, som her i Breigata, er typiske for Stavanger.

En stor blodbøk i en hage på Eiganes. Dette er et typisk treslag for større hager i trehusbyen.

De gamle almetrærne i Byparken har vært gjennom mange forandringer i parken i løpet av sitt liv.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

2.2 Estetisk betydning Trær er generelt positive estetiske innslag i byen. De bidrar til stedsidentitet og gjenkjennelighet. Spesielt treslag som potensielt kan bli langt eldre enn et menneske, representer faste holdepunkt i en by som er i stadig forandring. vinteren er trærne uten løv et strukturgivende element. Trær øker opplevelsesverdien av byrom, og de kan påvirke hvordan byrommene oppleves og brukes. Trerekker og alléer kan gjøre offentlige byrom mer oversiktlige og strukturerte, mens plantninger med forskjellige treslag og trær i forskjellig alder gir et litt mer naturlig og vilt uttrykk.

Store, gamle trær kan være landemerker og har ofte fått «kallenavn» av befolkningen. Trær gjenspeiler også forandringer i årstiden og har dermed en estetisk verdi året rundt. Om våren kan vi nyte blomstringen, om sommeren det friske, grønne løvverket og om høsten det fargerike høstløvet. Selv om

Høststemning i Stavanger botaniske hage.

Blomstrende kirsebærtre i Bjergstedparken om våren.

Et stort bjørketre i en boliggate på Eiganes. Også uten løv er store trær flotte, strukturgivende elementer i gatebildet.

Gatetrær gir mer stedsidentitet og kan gjøre trafikkmønsteret bedre lesbart, også om vinteren.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

2.3 Klimatilpasning og overvannshåndtering I Stavangers nye Klima‐ og miljøplan ble det vedtatt at «Stavanger skal være en frodig, grønn kommune som tar vare på og styrker naturverdiene.» (Klima‐ og miljøplan 2018‐2030). behagelige byrom på veldig varme dager. De kan på denne måten senke temperaturen rundt seg.

Klimaendringer fører til mer ekstremvær. De siste årene har Stavanger blitt utfordret av stormer, store regnmengder og styrtregn, men også en svært tørr sommer (2018). For å dempe konsekvensene og for å skape et bærekraftig samfunn, må det gjøres mange store og små grep. Å ta vare på og plante nye bytrær er et grep.

Trær demper også avrenning av overflatevann ved ekstremnedbør. De tar opp overflatevann, som ellers må håndteres i avløpssystemet. En voksen bjørk kan for eksempel ta opp flere hundre liter vann i løpet av en dag. Naturbaserte løsninger for overvannshåndtering, hvor en bruker plantenes egenskaper til å ta opp og renske overvann, vil få en større betydning i framtiden istedenfor rent tekniske løsninger, hvor overvannet ledes rett i avløpssystemet. Dette er spesielt viktig for en by som Stavanger, som er tett bebygd og per i dag har en høy andel tette flater.

Gjennom fotosyntesen tar trær og annen vegetasjon opp karbondioksid (CO2) fra luften og bidrar med dette til å binde denne klimagassen. Karbonet lagres i trevirket, mens oksygenet slippes ut i luften igjen. Et stort løvtre kan ta opp flere tusen liter karbondioksid i løpet av en sommerdag. Trær har også en positiv effekt på lokalklimaet, da de demper stråling og skaper skyggefulle og

Figur 2: Trær tar opp CO2 fra atmosfæren, kilde: Miljøverndepartement,2012/miljøstatus.no

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

2.4 Luftrensning Trær og annet vegetasjon kan redusere svevestøv og annen forurensning i luften. Dette fordi bladene/nålene kan filtrere luften og binde partikler. Et eksempel: Et stort tre med en kronediameter på 14 meter har et totalt bladareal på hele 1.800 m². Et slikt tre kan binde opp til 1.000 kilo støv per år.

Evnen til luftrensning er forskjellig fra art til art, og er blant annet avhengig av artens grein‐ og bladstruktur. Vintergrønne planter har en rensende effekt året rundt. Spesielt i sterkt trafikkerte områder er det derfor viktig å ha beplantninger med trær av forskjellige treslag, og en blanding av sommer‐ og vintergrønne arter.

(kilde: Treets venner, www.treetsvenner.no).

Trær og annen vegetasjon langs veier er viktige for å redusere luftforurensning som forårsakes av trafikk.

2.5 Biologisk mangfold Trær bidrar til det biologiske mangfoldet i byen. I tillegg til at trærne er levende organismer er de også levested for mange andre arter. Sammenhengende beplantninger med trær (og busker) kan danne «grønne korridorer» som fungerer som spredningsveier for dyr. Dette er spesielt viktig i tett bebygde byer med relativt små grøntarealer. Noen arter kan fort forsvinne, hvis de blir isolerte på små arealer og ikke kan spre seg mellom dem.

Mange sopper, lav, moser og insekter er knyttet til trær. På flere trær i Stavanger er det funnet moser, som ellers er veldig sjeldne i Norge. Trær kan også brukes som hekkeplasser for mange fuglearter og bidrar dermed til et rikere fugleliv i byen. Særlig gamle og hule trær kan også være levesteder for flaggermus.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi Butthårstjerne (Syntrichia latifolia) er en moseart som er oppført som sterk truet på den på den norske rødlisten, og er svært sjelden i Norge. Den har blitt funnet på flere trær i Stavanger. Mosen var også grunnen til at to gamle almetrær ble reddet fra felling i forbindelse med et byggeprosjekt og flyttet fra Bybergstykket til Rudlåparken i 2016.

det registrert over 100 hule eiker i Stavangerregionen. I Stavanger er det spesielt på de sør‐ og vestvendte skråningene ved Lierdal, Byhaugen og Litle Stokkavatnet det vokser mange store eiker, men også på Austre Åmøy og på Grannes.

Hule eiker Hule eiker har stor betydning for biologisk mangfold, og er en utvalgt naturtype. Naturvernforbundet i Rogaland med frivillige samarbeider med Stavanger kommune om å registrere hule eiker i Stavanger. Per 2018 er

Hule eiker finnes ikke bare i skogsområdene, men også i byens sentrale parker. Et av de største, er en tre‐stammet eik i Bjergstedparken som har en omkrets på 4,45 m rundt stammefoten. Slike trær er viktige for det biologiske mangfoldet i byen og er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Det finnes 1500 arter som er knyttet til hule eiker som levested.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

2.6 Bedre folkehelse Trær er en viktig del av byens grønnstruktur og bidrar til gode bo‐ og nærmiljøer. Dette er et satsingsområde i Stavangers strategiplan for folkehelsearbeidet 2013‐2029. friskere (kilde: Kardan, O. et al. 2015). Dette kan henge sammen med den luftrensende og den estetiske effekten, som trær har. Dette gjelder spesielt for trær som er plantet langs veier, hvor de er synlige for folk flest i hverdagen. Forskere har også funnet ut at folk som bor i nabolag med flere trær har færre helseproblemer, som fedme og høyt blodtrykk. Dette kan også har sammenheng med at trær i gatene gjør det mer innbydende å bevege seg ute, enn i et nabolag uten trær.

Et annet satsingsområde for folkehelsearbeidet i Stavanger er arbeidet for et «bærekraftig miljø». Her bidrar trærne blant annet med sine luftrensende egenskaper. Å ta vare på eksisterende og plante nye bytrær er derfor viktige tiltak for å fremme bedre folkehelse. Forskning tyder på at høyere andel trær i boligområder gjør at beboere føler seg

Det å ha trær i nabolaget gjør det mer innbydende å bevege seg ute. Dette er viktig for bedre folkehelse.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

3. Dagens situasjon og utfordringer Kort fortalt: Per i dag er det registrert 16 722 trær i kommunens anleggsregister for kommunale uteområder (2019). Her er kun antall trær registrert. Kommunen er i gang med å registrere alle bytrær med flere kriterier, som treslag, størrelse og eventuelle skader, i et eget treregister. I treregisteret er det til nå registrert over 3000 trær, stort sett i Eiganes og Våland og Storhaug bydeler (status våren 2019). Arbeidet med å registrere trær i dette registeret fortsetter. Det er mange utfordringer knyttet til forvaltning og vedlikehold av trær i byen, og noen av disse er beskrevet nærmere i dette kapittelet:    

  

Trær i bymiljø har mange utfordringer, som for eksempel, mangel på plass, forurensninger eller stadige inngrep/påvirkninger i rotsonen. Forskjellige sykdommer og skadegjørere truer trærne. Bytrær i Stavanger har en svak juridisk beskyttelse mot felling eller skadegjøring. Kommunen har liten oversikt over vernete trær på private tomter og hvordan eierne tar vare på dem. Dette gjelder også verdifulle trær som forvaltes av andre etater enn kommunen. Det er høyt utbyggingspress og mye bygge‐ og graveaktivitet i byen, som kommer i konflikt med trær. Det mangler klare rutiner for erstatning av trær ved felling eller skadegjøring. Det mangler rutiner for oppfølging og skjøtsel av trær som trenger jevnlig ettersyn.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

3.1 Tilgjengelig informasjon om trær i Stavanger i dag Per i dag er det registrert 16 722 trær på kommunale uteområder i anleggsregisteret til Park og vei, som inneholder alle offentlige utearealer som Stavanger kommune har ansvar for (2019). I anleggsregisteret er det registrert enkeltstående trær og trær i alléer og trerekker. Diagrammet nedenfor viser hvordan disse trærne er fordelt i bydelene og de forskjellige typene av utearealer. Diagrammet viser kun de trærne som eies av Stavanger kommune. I tillegg kommer trær på private eiendommer og gatetrær som eies og vedlikeholdes av Statens vegvesen eller andre etater.

De fleste trærne er registrert i friarealer som utgjør ca. 17 % av alle trær. Dette henger sammen med at friareal er den arealmessig største anleggstypen. I tillegg står en stor del av alle registrerte bytrær i uterom knyttet til veier. Dette gjelder trær som vokser i grønne veiarealer (for eksempel rabatter), gatetun og gågater, og alléer og gatetrær. Til sammen har disse anleggstypene rundt 5000 trær, som utgjør cirka en fjerdedel av alle bytrær som er registrert i anleggsregisteret.

De fleste trærne er registrert i bydelen Eiganes og Våland med en fjerdedel av alle registrerte trær i byen. Minst andel registrerte trær har Hundvåg bydel med kun seks prosent.

FORDELING AV TRÆR MELLOM BYDELENE Tasta 8 % Eiganes/Våland 25 % Storhaug 18 %

Madla 11 % Hundvåg 6 %

Hillevåg 17 % Hinna 15 %

Figur 3: Fordeling av trær, som er registrert i kommunens anleggsregister, status januar 2019.

Park og vei har lite informasjon om trærne som er registrert i det kommunale anleggsregisteret. Kun et fåtall av trærne er kartfestet. Dette gjelder per i dag 1496 trær,

som er registrert som et eget anlegg i kategorien «Alleer og gatetrær». På alle andre anlegg er det kun registrert antall trær per anlegg. Det er ikke registrert mer informasjon, 15

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi over 3000 trær i byens treregister, stort sett i Eiganes og Våland og Storhaug bydeler (status våren 2019). Registreringene vil fortsette så lenge det er bevilget midler til dette, og trærne registreres fortløpende.

som for eksempel treslag, størrelse og tilstanden til disse trærne. I tillegg blir ikke anleggsregisteret oppdatert når et tre felles, slik at tallene i dag er ganske unøyaktige. Kommunen er derfor i gang med å bygge opp et eget treregister. Per i dag er det registrert

idrettsanlegg

plasser og torg

gatetun og gågater

500

andre (< 200 trær per anleggstype)

sykehjem/omsorgsboliger

nærmiljøanlegg

1000

barnehager

1500

offentlige lekeplasser

park skoler

2000

Fordeling av trær i forskjellige uterom i Stavanger alleer og gatetrær

antall trær (Stk)

2500

veirabatter

3000

friareal

type uterom (anleggstype)

Figur 4: Antall trær fordelt på forskjellige typer uterom (kilde: Anleggsregister Park og vei, 2019)

Med ca. 5000 registrerte trær utgjør trær langs veier cirka en fjerdedel av alle bytrær som kommunen forvalter og vedlikeholder.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

3.2 Utfordringer trær har i bymiljø Generelt er de fleste voksestedene i byen unaturlige livsmiljø for trær. Dette fører til en del utfordringer ved planting og vedlikehold av trær. fysiske skader, som for eksempel påkjøring av biler.

Stort utbyggingspress i byen fører ofte til at trær står i veien og blir skadet eller fjernet. Det er også kostbart å avsette tilstrekkelig grøntareal i nye utbyggingsområder, som egentlig er nødvendig for å kunne etablere levedyktige grøntstrukturer.

Trær krever også en del plass under bakken. Røttene til et tre kan tilsvare treets kronevolum, men også vokse langt utover utstrekningen av trekronen. Den vanlige rotsonen til trær som kan vokse fritt i en park er to til tre ganger så stort som omfanget av trekronen. De fleste trær i bymiljø har ikke tilgang til et såpass stort areal, hvor røttene kan utvikle seg uten forstyrrelser. Røttene må konkurrere om plass med infrastruktur under bakken, som vannledninger eller strømkabler. Harde overflater og komprimerte masser i rotsonen gjør røttenes tilgang til luft, vann og næring vanskelig. I tillegg kommer forurensninger som svekker trærnes helse, som for eksempel saltskader, forårsaket av strøsalt eller luftforurensninger.

En av de største utfordringene er mangel på plass, både over og under bakken. Veksten av kronen begrenses for eksempel av bygninger, frispentledninger eller belysningsanlegg. Trær langs vei kan ikke ha greiner som henger så lavt ned at de kommer i konflikt med trafikken. Spesielt treslag som naturlig utvikler store kroner, må derfor beskjæres hyppig, hvis de ikke skal forårsake skade på annen infrastruktur. Dette går ofte på bekostning av kortere levealder for treet. På noen steder er trær også utsatt for hærverk eller andre

Figur 5: Teoretisk rotsoneutvikling på en naturlig parkmessig vekstplass, (kilde: F.Weihs/Park og vei)

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi Belastningene som bytrær er utsatt for fører også til at trærne er sårbare for sykdommer, sopp eller skadedyr. Behovet for ettersyn og vedlikehold er derfor generelt større enn for trær i naturmiljø.

Trær har en relativt lang levetid i forhold til andre elementer i byrom, som kan være i stadig forandring. Mer og mer nedbygging av friarealer og grave‐ og byggeaktivitet fører til at trær må felles eller blir skadet. Det er derfor sjeldent at trær i bymiljø oppnår en alder som treslaget hadde oppnådd i sitt naturlige livsmiljø. Mange kabler og rør må dele plass under bakken i en tett bebygd by, som her under et fortau på Storhaug. Her er det lite plass for trerøtter.

Mange bytrær klarer å tilpasse seg de tøffe forholdene og blir stor og gamle, som dette lønnetreet i Gamle Stavanger.

Bytrær må tåle trange vokseforhold, som her på Eiganes. Kronen vokser inn i husveggen og det er asfalt helt inntil stammen.

Biltrafikken medfører flere belastninger for bytrær, som salting om vinteren, luftforurensning, komprimert jord og fare for påkjørsel, spesielt ved parkering under trekronen.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

3.3 Juridiske utfordringer og planstatus for trær Det er grunneier som har ansvaret for trær på eiendommen, uansett størrelse og alder på treet. På egen eiendom er felling av trær som ikke er beskyttet hjemlet i norsk lovverk, i utgangspunktet tillatt. Trær har generelt en svak beskyttelse i norsk lovverk. Enkelte trær er vernet som naturminner etter tidligere naturvernlov. I Stavanger gjelder dette bare for tre trær. I den gjeldende naturmangfoldloven finnes ikke denne vernemuligheten lenger, men allerede eksisterende naturminner er fremdeles vernet. Når det gjelder enkeltstående trær er det kun hule eiketrær som er beskyttet som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Dette gjelder for eiketrær som har en stemmeomkrets på minst 2m, eller 95 cm, hvis de er synlig hule (forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven §3.3).

Ett sedertre i Arne Rettedals gate og to furuer i Holbergs gate er de tre trærne som er vernet som naturminner etter den tidligere naturvernloven i Stavanger.

Det er også mulig å regulere større områder, for eksempel alléer, lunder eller større hager til en hensynssone til vern av kulturmiljø eller landskap (plan‐ og bygningsloven, §12‐5). Hele hager eller parker kan vernes etter kulturminneloven (lov om kulturminner, §20). Ofte skjer dette med hager eller parker i tilknytning til historiske bygg. I Stavanger

Regulering til bevaring Enkelttrær kan reguleres til bevaring etter plan‐ og bygningsloven. I byggeområder kan det avmerkes enkelte trær som skal bevares i reguleringsplankartet. Her er det viktig at treet ikke bare anses som et punkt i plankartet, men at også arealet rund treet tilpasses, slik at det er mulig å bevare treet i praksis. 19

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi gjelder dette for eksempel Hindal gård og Ledaal park.

sikre befolkningen en rik og mangfoldig trevegetasjon er derfor avhengig av at kommunen skaffer gode rammer for trærne, både på kommunalt og privat areal.

Alle andre trær har i utgangspunktet ingen juridisk beskyttelse mot felling eller skade. Å

Ledaal er en tidligere herregård som i dag brukes som museum og kongebolig. Parken har blitt omformet

flere ganger. På 1800‐tallet ble det anlagt en barokkhage med parterrer, bøkelund og steingarder.

Bøkelunden og den sentrale midtaksen med store trær er delvis bevart. Hele anlegget er båndlagt etter kulturminneloven.

Sikring av trær ved hjelp av blågrønn faktor i reguleringsplaner kommune en veileder fra Oslo kommune for å beregne blågrønn faktor, men målet er å utvikle en egen veileder for Stavanger kommune. Hvis blågrønn faktor virkelig skal bidra til bevaring av trær i byen, er det viktig at det settes av nok plass til trær i planene og at bebyggelse og infrastruktur plasseres slik at trærne kan stå i mange år til. Ellers er det fare for at trærne felles likevel etter at planen er godkjent, fordi det viser seg at de i praksis står for nær bygninger/infrastruktur eller blir skadet i byggefasen.

Å ta vare på eksisterende trær og plante nye trær, er viktig for å oppfylle krav om blågrønn faktor i henhold til bestemmelser i gjeldene Kommuneplan for Stavanger 2014 ‐2029 (Del 2 – Arealdelen, Kapittel 1.11). Blågrønn faktor (BGF) skal bidra til å sikre blågrønne arealer på den enkelte tomten. Som blågrønne arealer betegnes utearealer som har betydning for rekreasjon, naturmangfold og klimatilpasning, spesielt for åpen, lokal overvannshåndtering med infiltrasjon og fordrøying av tomtens overvann. Per i dag bruker Stavanger 20

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

Utfordringer rundt trær som er regulert til bevaring Det er ikke knyttet spesielle krav til behandling av trær som er regulert til bevaring. Det er per i dag kun felling som er søknadspliktig. ikke noe lignende når det gjelder vernet vegetasjon.

Manglende bestemmelser for trær regulert til bevaring, fører dessverre til at mange av disse trærne blir beskåret på en måte som gjør at de blir alvorlig skadet og/eller mister sin estetiske verdi. Mange av disse trærne står på privat grunn, og det er mye usikkerhet om ansvar for disse trærne blant grunneierne. Det er også uklart hvor mye et bevaringsverdig tre kan beskjæres, før det anses som ulovlig. Her er det viktig med god informasjon og veiledning fra kommunens side.

En annen utfordring er inngrep i bakken rundt bevaringsverdige trær, som skader rotsystemet og gjør trærne etter hvert ustabile, slik at felling til slutt ikke kan unngås. Spesielt i eldre reguleringsplaner er det ofte usikkert på hvilket grunnlag og etter hvilke kriterier trær ble regulert til bevaring. Det finnes ikke mer informasjon om trærne, enn en sirkel i plankartet, der treet står. Hvis plankartet ikke stemmer nøyaktig overens med virkeligheten, er det noen ganger vanskelig å finne ut for hvilket tre vernet gjelder. Plankartene blir ikke oppdaterte når et tre blir tatt bort, slik at flere planer allerede er utdaterte, når det gjelder trær regulert til bevaring.

Å vedlikeholde og å ta vare på et stort tre kan innebære store kostnader, for eksempel når det må engasjeres en fagperson til beskjæring av treet. Dette kan dessverre føre til at mange grunneiere ikke tar godt vare på trærne sine. Ofte skyldes dette også lite kunnskap om trærnes behov og beskjæringsteknikk. Per i dag går det an å søke om finansiell støtte til å pusse opp et vernet bygg, men det finnes Mange trær som er regulert til bevaring, som dette bøketreet, har mistet sin fine fasong på grunn av altfor sterk beskjæring.

Kommunen har liten oversikt over graving rundt trær regulert til bevaring på private tomter. Store inngrep i treets rotsystem kan svekke treet alvorlig og i verste tilfelle føre til velt.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

Verdifulle trær i trehusbyen Hele trehusbyen i Stavanger er regulert til en hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Store trær er også en del av dette kulturmiljøet. Store trær i trehusbyen er med på å prege områdets helhetsinntrykk, og de har dermed en verdi for allmennheten. Dessverre ser vi at trær i boligstrøk står under mye press. Mange trær må vike eller blir skadet under byggetiltak på de enkelte tomtene eller ved gravearbeid i tilgrensende vei. Trærne står ofte i veien når grunneiere ønsker en økt utnyttelse av tomten eller dele den opp i mindre tomter. På grunn av manglende juridisk beskyttelse, er det vanskelig å nekte grunneieren å felle trær eller beskjære de så kraftig at de blir alvorlig skadet.

Innenfor trehusbyen er det i kommuneplan for Stavanger (2014 – 2019) vedtatt at «Kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær skal bevares». Dessverre har det vist seg at retningslinjen har liten betydning i praksis, når det gjelder felling av trær. I praksis er det kun de trærne som er regulert til bevaring, og vist med symbol på plankartet, som blir bevart. Trærne har derfor ulik vernestatus innenfor trehusbyen. Dette er ikke avhengig av treets størrelse, tilstand eller utseende, men om det ble avmerket i reguleringsplanen. Det finnes derfor større områder innenfor trehusbyen, hvor ingen trær er regulert til bevaring og andre områder hvor nesten alle trær er regulert til bevaring.

Markante trær i trehusbyen, som de på bildene, har ikke god nok juridisk beskyttelse mot felling eller skadegjøring i dag. Men de preger gatebildet i trehusbyen og har dermed en betydning for allmennheten. I tiltaksdelen i denne planen er det beskrevet at slike trær skal registreres og ivaretas.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

3.4 Ettersyn og skjøtsel av bytrær Trær på kommunale uteområder Trær på kommunale uteområder skjøttes i henhold til beskrivelsen i kommunens anleggsregister. Dette gjelder mest beskjæring av greiner som er til hinder for trafikk. Nivået på ettersyn og skjøtsel er også avhengig av hvilken type anlegg treet står i. Kjennskapen til trær i parker som har høy vedlikeholdsstandard, er vanligvis mye bedre enn i vanlige friarealer, hvor det er mindre vedlikehold.

Det er faste intervaller på beskjæring av formklippete/knutekollete gatetrær, ellers beskjæres trærne etter behov eller etter bestilling fra Park og vei. Trær har det generelt best uten beskjæring. Ved hver beskjæring lages det sår som blir til innfallsporter for råtesopper eller andre skadegjørere. Beskjæring skal derfor helst begrenses til et minimum. Men forholdene i byen, som mangel på plass og at kronen må ha en viss høyde over veien, gjør beskjæring ofte nødvendig.

Park og vei har per i dag ingen faste rutiner for oppfølging av trær som på grunn av skader trenger jevnlig ettersyn. Det er viktig at det lages rutiner som er personuavhengige, slik at verdifulle data, som for eksempel dokumentasjon på utført arbeid, ikke går tapt ved for eksempel ved personalendringer.

Jevnlig klipping av byens mange trerekker med knutekollete trær er en viktig oppgave innenfor skjøtsel av bytrær.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

Trær på privat areal Ettersyn og skjøtsel av trær på privat areal er alltid grunneierens ansvar. Dette gjelder også for trær som er regulert til bevaring i reguleringsplan. Det er stor forskjell hvilken holdning grunneiere har til vernete trær på tomten sin. Mens noen setter stor pris på dem, er det mange som ikke ser noen verdi i dem, men bare ulemper og høye kostnader.

Siden ansvaret for trærne ligger hos den enkelte grunneieren er det ofte vanskelig å følge opp disse trærne. Det kan blir store kostnader, hvis det må utføres tiltak som krever fagfolk. Det er per i dag ikke påkrevd at det må brukes fagfolk for vedlikehold av bevaringsverdige trær, og mange er beskåret på en ikke fagmessig måte eller blir skadet under byggearbeider på tomten.

Trær som er avmerket med en sirkel i reguleringsplanen er regulert til bevaring. Hvis grunneieren ønsker å felle et slikt tre, må det søkes om tillatelse fra kommunen. Vedlikehold som beskjæring av treet er likevel grunneierens ansvar.

Trafikksikkerhet og sikkerhet i byens uteområder

Stavanger kommune har ansvar for mange gatetrær og trær som vokser i områder hvor mange mennesker beveger eller oppholder seg. Derfor er sikkerhet et viktig tema. Et register over trærne som kommunen vedlikeholder og gode rutiner for ettersyn og skjøtsel vil være viktige verktøy for å ivareta sikkerheten av byens trær. Ikke minst er det viktig å ha en dokumentasjon på treets helsetilstand og utførte tiltak på treet, i tilfelle det skjer en skade på grunn av et tre.

Som grunneier har Stavanger kommune ansvaret for vedlikehold av trærne som står på kommunal grunn. Generelt er det umulig å utelukke trevelt eller brekkasjer fullstendig, spesielt ved storm, ekstremvær eller andre uforutsigbare situasjoner. I normale situasjoner skal det være trygt å oppholde seg under byens trær og kommunen skal jobbe for å ha en frisk og stabil trebestand.

Det er forskjell på oppfølging av bytrær og skogstrær, da det i en skog vil få utvikle seg mer naturlig, og ikke ha samme tette oppfølging. I skog er det trær langs turveier som blir prioritert utfra sikkerhet.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

Stavanger kommune har ansvar for mange gatetrær og trær som står i områder med mye ferdsel. Sikkerheten for folk som beveger og oppholder seg her har høy prioritet. Her monteres det sensorer på stammehalsen i forbindelse med en stabilitetsundersøkelse.

Stavanger kommune har ansvar for cirka 5000 gatetrær og mange trær som står i parker hvor mange mennesker beveger og oppholder seg. Et av de viktigste målene med kommunens arbeid med bytrær er derfor å sikre stabiliteten til trærne i de mest frekventerte områdene.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

3.5 Felling og nyplanting av bytrær Rutiner for felling av trær Stavanger kommune ved Park og vei fører i dag ikke regnskap over hvor mange trær som plantes sammenlignet med hvor mange som felles. Vi har derfor ingen oversikt over forholdet mellom trefelling og treplanting i Stavanger. følger opp disse sakene der vi oppdager ulovlig felling, men det kan være vanskelig å finne ut av hvem som har utført trefellingen.

Innbyggerne i Stavanger kan søke kommunen om å få felt kommunale trær nær sin eiendom. Park og vei vurderer alle søknader i henhold til naboloven, samt hensynet til biologisk mangfold og betydningen av trærne for både nærområdet og bybildet.

Noen trær, ofte i de store parkanleggene, har blitt utsatt for både råte og ulike sykdommer. Park og vei tilkaller alltid en arborist for å avgjøre om et tre kan bevares når man utfører tiltak eller om det er for stor fare for liv og helse og treet må felles.

Park og vei mottar mer enn hundre søknader om trefelling hvert år, i tillegg til mange andre henvendelser om trær. Mange søknader blir innvilget og trærne blir felt. De fleste som søker om felling av trær ønsker å få mindre skygge fra trærne eller å oppnå utsikt. Kommunen forsøker å imøtekomme ønsket om sol så godt som mulig, spesielt hvis naboene ellers har lite uteareal med sol. Ønske om utsikt er ikke et tungtveiende argument i behandling av tresøknader.

Park og vei planter også en del nye trær hvert år. Spesielt i de store parkene er det et mål å erstatte alle trær som må felles, for eksempel på grunn av alvorlige skader. Budsjettet for nyplanting av trær er på kr 100 000 i 2019. Dette er for lite til å erstatte alle trær som felles.

Det skjer også at naboer tar seg til rette og hogger trær ulovlig, ofte for å oppnå bedre utsikt eller mer sol på egen tomt. Park og vei

Det felles en del trær hvert år i Stavanger, men kommunen har for tiden ingen oversikt over hvor mange trær som felles. Trær felles av forskjellige årsaker. Det kan for eksempel være nedbygging av areal, syke eller skadete trær eller felling for å imøtekomme naboer. Det hadde vært nyttig å få et konkret tall på antall trær for å vite hvor mange trær som burde plantes som erstatning.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

Utfordringer ved nyplanting av trær vei har brukt i de siste prosjektene er underjordiske celler fylt med et godt vekstmedium som sikrer treet mer plass til å etablere et akseptabel rotvolum.

Det er ikke lett å finne plass til nye trær i en tett bebygd by, og mange steder plantes det treslag som ikke er egnet til vokseplassen eller grunnforholdene. Utenfor de større parkområdene kommer nesten alle trær etter hvert i konflikt med solforholdene på nabotomtene eller bygninger i nærheten.

Tilstrekkelig rotvolum og gode vekstmasser vil også være avgjørende for om treet vil kunne tilpasse seg klimaendringer med hyppigere ekstremvær, som for eksempel lengre tørkeperioder og kraftig regnfall. Trær på dårlige vekstplasser, som ikke får mulighet til å utvikle et godt rotsystem, vil være mye mer sårbare for slike belastninger.

For å sikre bytrær med god kvalitet er det viktig å unngå planleggingsfeil. Det må legges til rette for gode vekstvilkår for å øke sjansen for at nyplantete trær etablerer seg, og klarer seg over lang tid. En god mulighet som Park og

Plastceller som fylles med jord, brukes på plasser som må tåle en høy vektbelastning fra trafikken, men hvor det er likevel er ønskelig å ha trær. Denne byggemetoden er kostnadskrevende, men til gjengjeld får en trær, som kan vokse seg større og trives bedre enn i vanlige plantehull.

Utfordringer ved valg av treslag Å velge et passende treslag er en viktig faktor for om en nyplanting skal lykkes og om et tre klarer seg over lang tid. Mange hjemmehørende arter er også allergifremkallende. I Norge gjelder dette hovedsakelig bjørk, or, hassel og Salix‐artene pil, vier og selje. Ifølge kommunens utomhusnorm skal det ikke brukes planter som gir allergi‐ og astmaplager på lekeplasser, aktivitetsanlegg, skolegård og i barnehager (Norm for utomhusanlegg i Sør‐Rogaland, kapittel 2.3.11 vegetasjonsbruk).

Det finnes utallige arter og sorter trær, men likevel er det en del faktorer som begrenser antallet arter som kan brukes. Med hensyn til naturmiljøet burde det plantes mest mulig stedegne arter, som har sin opprinnelse i regionen og er best tilpasset det lokale klimaet og grunnforholdene. Men samtidig er det viktig at treslaget tåler de vanskelige vekstforholdene i byen, som ble beskrevet i kapittel 3.2. De fleste artene, som forekommer naturlig i Norge gjør ikke det, og kan dermed bare brukes i begrenset omfang i bymiljø.

Hvis en ønsker å oppnå mer variasjon, må en derfor utvide bestanden med mer eksotiske sorter. Her må det avveies om den ønskete arten kan være en trussel mot naturmiljøet der det skal plantes. I «Fremmedsartslisten» 27

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi (tidligere «Svartelista») er mange arter vurdert i forhold til den økologiske risikoen de kan utgjør mot stedegen natur.

Som i mange andre byer er det plantet mye lind langs gatene. Dette er et treslag som mange har gode erfaringer med, den klarer seg fint i gatemiljøet og tåler hyppig beskjæring. Men for å være bedre rustet mot framtidige utfordringer, som klimaendringer og flere artsspesifikke skadegjørere, må vi utvide artssortimentet i byen.

Utfordringer med skadegjørere som angriper trær Mange sykdommer og skadedyr klarer ikke å spre seg skikkelig i Norge på grunn av det kalde klimaet. Men på grunn av det milde kystklimaet i Stavanger er trærne her mer utsatt for å bli smittet med sykdommer eller skadedyr som vandrer inn fra sørlige områder. I tillegg må en regne med at noen sykdommer vil klare å spre seg lengre nord som følge av klimaendringer i framtiden.

Mange treslag er plaget av artsspesifikke sykdommer eller skadedyr som fort sprer seg over store områder. Noen treslag har blitt nesten utryddet i enkelte land på grunn av dette. Almesyken har for eksempel ført til at almen har blitt et utrydningstruet treslag over hele verden. I Stavanger ser vi at også askeskuddsyken har spredd seg på asketrær over hele byen. Det er derfor viktig med mer variasjon av treslag i byens trebestand for å unngå at en artsspesifikk sykdom utrydder store deler av våre bytrær.

Den viktigste strategien for å forhindre at flere bytrær angripes av skadegjørere er å sikre gode vekstforhold. Vitale trær vil være mer motstandsdyktige og kan forsvare seg bedre enn trær som allerede er svekket på grunn av skader eller vanskelige vekstforhold.

En annen skadegjører som har angrepet trær i flere områder i Stavanger er pseudosoppen Phytophtora. Denne har for eksempel angrepet mange bøketrær i Vålandsskogen. Det er en egen plan om skjøtsel av denne skogen under utarbeidelse.

Honningsopp er en av de mange skadegjørere som plager en del av bytrærne våre.

Spesielt åpne sår som oppstår ved beskjæring

eller andre fysiske inngrep i treet, danner innfallsporter for sopp og andre skadegjørere.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

Bevaring av gamle trær eller erstatning med nye som produserer oksygen og filtrerer forurensninger. Eldre trær huser også et større mangfold av arter som er tilknyttet til trærne.

Når ett eller flere trær står i veien for gravearbeider eller nye utbygginger, virker det ofte som om det er enklere å felle og plante nye trær. Det krever en del tiltak å ta vare på eksisterende trær når det skal gjøres inngrep rundt dem, og dette kan gjøre arbeidet mer tid‐ og kostnadskrevende. Samtidig er det også knyttet store kostnader til etablering av nye trær, når en legger til grunn kostnader for innkjøp av trær, plantearbeid og etableringsskjøtsel. Et parktre koster da rundt 30 000 kroner og et gatetre kan koste mellom 50 000 og 100 000 kroner (Oslo Bymiljøetat, 2011).

Trær som er eldre enn 100 år blir generelt mer og mer sjeldne, og de utgjør et spesielt livsmiljø som er nærmest uerstattelig. Trær utvikler seg langsomt og det må plantes mange unge trær for å kompensere for de funksjonene et gammelt tre har. På grunn av dette skal det i utgangspunktet prioriteres bevaring av eksisterende trær fremfor nyplanting. Unntak kan for eksempel være utskifting av uønskete arter, at de eksisterende trærne har for dårlig helsetilstand eller at de eksisterende trærne ikke er egnet til vokstplassen og derfor medfører problemer.

En må også være bevisst på at treets verdi stiger med alderen og størrelsen. Grunner til dette er blant annet det estetiske uttrykket, men også på grunn av den økte bladmassen

Det er ikke mange gatetrær som klarer å vokse seg så store, og bli gamle, som for eksempel disse gatetrærne i Stokkaveien. Det tar mange år før et nyplantet tre har vokst seg så stort at det kan kompensere for et gammelt tre. Derfor skal – spesielt store og gamle ‐ bytrær i utgangspunktet bevares så lenge som mulig, før de erstattes med nye.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

Illustrasjonen til venstre viser livsfasene til et tre og hvordan den estetiske og økologiske verdien stiger med årene. Treet pleier å ha høyest estetisk verdi på starten av klimaksfasen, når det har nådd maks høyde og fått en full utviklet krone. Mange bytrær felles allerede før de har nådd denne alderen. Treets økologiske verdi kan være høy lenge etter det er dødt, da det fremdeles tiltrekker seg mange arter.

Figur 6: Treets samfunnsverdi i forhold til alderen, kilde: Oslo kommune, Byens trær, 2016.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

3.6 Grave- og anleggsarbeid rundt trær En stor utfordring for bevaring av trærne i byen er gravearbeider og annet anleggsarbeid i nærheten av bytrær. Mange trær blir skadet eller må felles, fordi det ikke tas godt nok hensyn til dem under grave‐ eller anleggsarbeider. Kommunen har allerede et reglement som gir rammer for beskyttelse av trær, men det må sikres at dette også anvendes i praksis.

Park og vei blir vanligvis involvert når kommunen selv utfører gravearbeider. I tillegg vurderer Park og vei hensyn til trær under behandling av søknader om gravetillatelse på kommunale arealer. Trange veier og mange rør og kabler under og over bakken gir ofte en utfordring.

Behandling av eksisterende trær under anlegg er beskrevet i eget kapittel i Norm for utomhusanlegg i Sør‐Rogaland (kap. 3.14). Når det gjelder graving, så har Stavanger kommune egne «Retningslinjer for graving i kommunale arealer i Stavanger». Her er det beskrevet noen regler for graving i nærheten av trær (kap. C7.2).

Park og vei har ikke kapasitet til å være tilstede og følge opp alle anleggsarbeider. Noen ganger blir Park og vei først involvert når skaden allerede har skjedd eller når det er for sent å gjøre endringer på planlagte tiltak.

Figur 7: Utklipp fra kommunens gravereglement (kilde: Stavanger kommune, Retningslinjer for graving i

kommunale arealer i Stavanger).

Når røttene allerede er revet av, er det for sent å redde treet. Det er derfor viktig å ha en plan for trebeskyttelse før arbeidet starter.

Lagring av byggematerialet helt inntil stammen er veldig vanlig i byen. Men det fører til skader på stammen og rotsystemet, og er derfor skadelig for treet.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

3.7 Kunnskap om trær og kommunikasjon Informasjon om trærnes positive virkninger for byen Det er mye fokus på ulemper som trær medfører i befolkningen. Dette gjelder spesielt skyggevirkning, nedfall av løv og kvister og tap av utsikt. En viktig del av strategien for bytrær skal derfor være å spre kunnskap om trærnes positive virkninger for byen. trær har det best når de får utvikle seg naturlig, og det er ikke ønsket med beskjæring av alle trær. Det er derfor viktig å informere om kommunens strategi for bytrær og prioriteringer for vedlikehold av trær.

Mange innbyggere har liten forståelse for at vi prøver å ta vare på treet akkurat foran deres hus, da de ikke ser noe verdi i å ha et tre der. Mange har også høyere forventninger til vedlikehold av trær, enn det kommunen ønsker eller har mulighet til å utføre. De fleste

‐ reduserer forurensning ‐ kjøler ned byområder ‐ binder vann og reduserer jordersosjon

Benefits of trees Trærnes miljø‐ og helsefordeler

‐ konserverer

‐ blokkerer ultraviolette

energi

stråling ‐ gjør befolkningen sunnere ‐ gir økonomiske fordeler ‐ er livsrom for mange organismer

‐ øker eiendoms‐ verdiene ‐ reduserer støy og støv ‐ knytter folk sammen ‐ hjelper befolkningen til å leve bedre

Trær i byen har mange fordeler som mange mennesker i byen kanskje ikke er klar over (som beskrevet i kapittel 2). Det er derfor viktig å informere om dette.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4. Mål, strategier og tiltak for forvaltning av bytrær i Stavanger Basert på vår visjon og mål for bytrær i Stavanger (kap. 1.3) og utfordringene beskrevet i kap. 3, er det i dette kapittelet formulert noen strategier og tiltak for å oppnå disse målsettingene.

Visjon  Stavanger kommune skal være en grønn by med en variert og artsrik bestand Stavanger kommune skal være en grønn by med en variert og artsrik bestand av av bytrær. Trær som del av byens grønne infrastruktur skal derfor anses som bytrær. Trær som del av byens grønne infrastruktur skal derfor anses som like like viktig som annen infrastruktur i byen. viktig som annen infrastruktur i byen.

Overordnete mål 1. Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og helst økes. Delmål   

2. 2.

3. 3.

4. 4.

5. 5.

Det skal plantes flere nye bytrær Det skal plantes flere nye bytrær. Det skal tas hensyn til trær allerede i planfasen Det skal tas hensyn til trær allerede i planfasen. Det skal tas hensyn til trær ved bygge‐ og gravearbeider Det skal tas hensyn til trær ved behandling og oppfølging av byggesaker Bytrærnes helse og stabilitet skal ivaretas.  Det skal tas hensyn til trær ved bygge‐ og gravearbeider. Delmål  Kommunen skal ha god oversikt og kunnskap over trebestanden Bytrærnes helse og stabilitet skal ivaretas. Delmål  Kommunen skal ha gode rutiner for ettersyn og skjøtsel av bytrær  Kommunen skal ha god oversikt og kunnskap om trebestanden. Det skal sikres gode vekstvilkår for bytrær.  Kommunen skal ha gode rutiner for ettersyn og skjøtsel av bytrær. Delmål  Det skal sikres gode vekstvilkår for eksisterende bytrær Det skal sikres gode vekstvilkår for bytrær. Delmål  Det skal sikres gode vekstvilkår få nye bytrær  Det skal sikres gode vekstvilkår for eksisterende bytrær. Spesielt bevaringsverdige trær skal beskyttes  Det skal sikres gode vekstvilkår få nye bytrær. Delmål  Trær som er regulert til bevaring skal bevares så lenge som mulig Spesielt bevaringsverdige trær skal beskyttes. Delmål  Verdifulle trær uten vernestatus skal ivaretas  Trær som er regulert til bevaring skal bevares så lenge som mulig. Godt samarbeid i forvaltningen av bytrær  Verdifulle trær uten vernestatus skal ivaretas. Delmål  God kommunikasjon og samarbeid med befolkningen Godt samarbeid i forvaltningen av bytrær Delmål  God kommunikasjon og samarbeid med andre etater som forvalter  trær God kommunikasjon og samarbeid med befolkningen.  God kommunikasjon og samarbeid med andre etater som forvalter trær.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.1 Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og helst økes. Det er et mål at også kommende generasjoner skal kunne oppleve en rik og mangfoldig bestand av bytrær i Stavanger. Prinsipielt skal eksisterende trær bevares så lenge som mulig. Hvis det ikke er mulig, skal trærne erstattes i henhold til kommunens egen retningslinje for bytrær. 4.1.1 Det skal plantes flere nye bytrær Det skal kontinuerlig plantes nye trær, for å kompensere for trær som felles eller dør av andre årsaker. Det må settes av finansielle midler til dette.

 

Trær som felles skal erstattes i henhold til «retningslinje for bevaring og erstatning av bytrær på kommunale arealer» (kap.6).

 

I handlingsplaner for enkelte områder i byen skal nyplanting av trær være et tema. 

Ved nyplanting må særlig følgende punkter vurderes:

 

Tilstrekkelig plass og tilgang til tilstrekkelig jordvolum. Mulige konflikter med naboer og naboloven i framtiden (skyggevirkning, siktlinjer osv.). Valg av stedstilpasset treslag. Variasjon i artssammensetning for å være mer motstandsdyktig mot artsspesifikke sykdommer og skadedyr. Fremmede arter bør unngås på steder de kan spre seg og gjøre skade på tilgrensende naturområder. Prioritere bie‐ og humlevennlige treslag Unngå allergifremkallende arter på lekeplasser, aktivitetsanlegg, skolegårder og barnehager.

Overordnet mål  Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og helst økes

Delmål  Det skal plantes flere nye bytrær.

Strategi Stavanger kommune skal:  Planlegge nyplanting av trær langsiktig, som en del av handlingsplanen for bytrær.  Føre regnskap over hvor mange trær som felles og hvor mange som plantes.  Øke kompetansen om bytrær, blant annet om artsutvalg, skadedyr og sykdommer.

Tiltak  Kontinuerlig plante nye bytrær ut fra langsiktig plan.  Utarbeide en oversikt over kommunale arealer med potensiale for fremtidig nyplanting av bytrær. 34

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.1.2 Det skal tas hensyn til trær allerede i planfasen. En forutsetning for vellykket bevaring av trær er at eksisterende trær tas med i vurderingen helt fra starten av byggeprosesser. Her er det viktig med et godt samarbeid mellom de ulike avdelingene i kommunen og ansvarsforholdene må være klare. tidlig i planprosessen om ny bebyggelse og infrastruktur kan plasseres slik, at eksisterende trær kan bevares. Hvis det ikke er mulig, skal det settes av nok plass til grøntareal, slik at det kan plantes inn nye trær.

På grunn av høye krav til fortetting og høy utnyttelse av nye byggetomter, er det ofte vanskelig å ta vare på eksisterende trær, eller få plass til nye trær. Det skal derfor vurderes

Byutvikling

Byggesak og byantikvar

Kan sikre trær ved å 



Kan sikre trær ved å 

registrere og verne verdifulle trær ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner. tilpasse arealet rundt trærne som skal bevares i reguleringsplanen, slik at bevaring blir mulig i praksis (nok plass rundt trærne). ta hensyn til trær ved vurdering av blågrønn faktor i planer.



ta hensyn til eksisterende trær på private tomter (og eventuelt på nabotomter) ved behandling av byggesaker. stille tydelige krav til behandling av trær i anleggsfasen i byggetillatelsen, og følge opp tilfeller der disse kravene ikke følges opp. ha klare rutiner for å kreve erstatning i tilfelle et tre felles eller skades ulovlig. ha dialog med Park og vei ved behandling av søknader om felling av trær regulert til bevaring.

Park og vei Kan sikre trær ved å 



gi faglige råd til andre avdelinger i kommunen angående trær. gjøre andre avdelinger oppmerksomme på verdifulle trær i høringer av nye planer. passe på at det settes av stort nok areal i nye planer, som er nødvendig for utvikling av ny grønnstruktur.

Figur 8: Muligheter og ansvarsfordeling for sikring av trær i planfasen i Stavanger kommune.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.1.3 Det skal tas hensyn til trær ved behandling og oppfølging av byggesaker Ved behandling av byggesaker må det tas hensyn til eksisterende trær i nærheten. Det må undersøkes om planene kan tilpasses, slik at skader eller trefelling kan unngås. selv om det var «kun» tiltak på huset som skulle utføres, og ikke på resten av tomten hvor treet står. Men også tiltak på bygg medfører ofte inngrep (for eksempel graving for drenering rundt huset), som kan påvirke trær.

Byggherren må få tydelige krav for hvordan trærne skal behandles i anleggsfasen. Hvis disse kravene ikke blir oppfylt, må dette få konsekvenser i form av erstatning i henhold til kommunens retningslinjer for bytrær. Det er ikke alltid så lett å se om trær kan bli berørt av et byggetiltak ut i fra søknadspapirene. Her er det viktig med et tett samarbeid mellom Park og vei og Byggesaksavdelingen. Ofte blir trær skadet,

Også trær på nabotomter kan blir berørte, spesielt røttene, som sprer seg utover eiendomsgrensene.

I mange tilfeller kan skader på trær forhindres eller begrenses til et minimum ved hjelp av god planlegging før byggingen starter. Også trær på nabotomter kan bli berørte, da røttene og kronene ikke stopper ved eiendomsgrensen, som her ved Ledaal park.

Overordnet mål  Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og helst økes.

Delmål  Det skal tas hensyn til trær allerede i planfasen.

Strategi/tiltak Stavanger kommune skal:  Ta hensyn til eksisterende trær i nye reguleringsplaner. Hvis ny regulering fører til felling av eksisterende trær, skal erstatning vurderes og dette må komme tydelig fram i bestemmelsene til den nye planen.  Undersøke om eksisterende trær blir berørt ved behandling av byggesaker. Dette kan også gjelde trær som står på nabotomter. Tiltak for å bevaring av trær må være krav i byggetillatelsen.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.1.4 Det må tas hensyn til trær ved bygge‐ og gravearbeider Mange trær i byen felles eller skades i forbindelse med byggearbeider. Å forbedre kommunens rutiner for oppfølging av anleggsarbeider er derfor viktig for å holde trebestanden på dagens nivå. inngrep i rotsonen eller tap av trær (jf. retningslinje A.6 i «Retningslinjer for graving i kommunale arealer» i denne planen). Det er ikke sikkert at graving alltid er den rimeligste løsningen, sammenlignet med for eksempel boring, spesielt når en tar med kostnader for istandsetting av arealet etter avslutt arbeid med i beregningen.

Ved graving / byggearbeider rundt verdifulle trær må en plan for beskyttelse være på plass allerede før arbeidene starter (tiltaksplan), jf. Norm for utomhusanlegg i Sør‐Rogaland, kapittel 3.14. Park og vei har ikke nok kapasitet til å følge opp alle anleggsarbeider selv. Den som utfører arbeider rundt trær, må derfor også sørge for en fagkyndig oppfølging og beskyttelse av trærne.

Hvis det likevel blir skadet eller fjernet trær i forbindelse med anleggsarbeid, skal kommunen kreve erstatning i henhold til retningslinjen for bytrær (kap. 6) i denne planen.

Alternativer til graving (som boring) skal vurderes ikke bare under veier, men også under grøntanlegg når graving fører til store

Overordnet mål  Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og helst økes

Delmål  Bytrær skal ikke fjernes eller skades i forbindelse med anleggsarbeid.

Strategi Stavanger kommune skal:  Anvende retningslinjen for bytrær (kap. 6) for å følge opp felling av eller skade på trær i forbindelse med anleggsarbeid.

Tiltak  Utarbeide maler for dokumentasjon av tiltak for beskyttelse av trær (tiltaksplan) og eventuelle inngrep i anleggsfasen (inngrepsprotokoll).  Utarbeide informasjonsmateriell med generelle regler for graving nær trær, som skal være enkelt å forstå for arbeiderne ute på anlegget og andre etater som planlegger og utfører tiltak som berører trær.  Revidere kommunens gravereglement og innarbeide strengere krav for beskyttelse og erstatning av trær. 37

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.2 Bytrærnes helse og stabilitet skal ivaretas. Det skal være trygt å oppholde eller bevege seg under byens trær eller ha trær i nærheten av bygg. Bytrærne skal derfor følges opp og vedlikeholdes på en måte som ivaretar treets helse og stabilitet best mulig. Gatetrær skal kontrolleres regelmessig for å ivareta trafikksikkerheten. 4.2.1 Kommunen skal ha god oversikt og kunnskap om byens trebestand Det skal registreres plassering, art og størrelse, og dokumenteres skader og sykdommer. Registeret gir derfor en oversikt over artsmangfoldet i trebestanden. Informasjonen i treregisteret skal deles med innbyggere, eksterne konsulenter og entreprenører som jobber rundt byens trær.

Stavanger kommune skal bygge opp et treregister for alle bytrær. Dette skal være grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig forvaltning av byens trær. En god oversikt over hva vi forvalter er viktig for å kunne planlegge og prioritere tiltak riktig.

Plakett som brukes til å merke et registrert tre med nummer

Utklipp fra det digitale treregisteret, som viser en del av Byparken.

Overordnet mål  Bytrærnes helse og stabilitet skal ivaretas.

Delmål  Kommunen skal ha god oversikt og kunnskap om trebestanden.

Strategi Stavanger kommune skal:  Bygge opp et digitalt treregister for alle bytrær og ha gode rutiner for vedlikehold av registeret.

Tiltak  Registrere byens trær.  Utarbeide detaljerte tilstandsrapporter for trær med potensiell risiko (som viser svakhetstegn, sykdom eller har en vanskelig plassering) og følge opp disse. 38

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.2.2 Rutiner for ettersyn og skjøtsel av bytrær med trafikken, og må kontrolleres og beskjæres i henhold til det. På trær som står i friområder, der mange mennesker oppholder seg eller passerer, er det behov for hyppigere ettersyn enn i områder med lite ferdsel.

Stavanger kommune forvalter flere tusen trær, og det er en utfordring å ha jevnlig ettersyn og skjøtsel på alle disse trærne, da det er begrenset med personal og finansielle midler til dette. Derfor må det prioriteres hvor mye arbeid det skal brukes på hvilke trær. Trær som har påviste svakheter, trenger for eksempel litt hyppigere ettersyn enn helt friske trær. Gatetrær må ikke komme i konflikt

Skjøtsel av trærne skal alltid ha som mål å fremme trærnes helse og stabilitet, slik at trærne kan bevares så lenge som mulig.

Formklippete eller knutekollete trær trenger jevnlig beskjæring for å bevare fasongen og stabiliteten.

Frittvoksende trær i byens parker skal som hovedregel kunne utvikle seg mest mulig naturlig. Beskjæring skal utføres ved behov.

Overordnet mål

 Bytrærnes helse og stabilitet skal ivaretas

Delmål  Kommunen skal ha gode rutiner for ettersyn og skjøtsel av bytrær.

Strategi Stavanger kommune skal:  Ha en plan for målrettet ettersyn og skjøtsel av bytrær.

Tiltak  Legge inn faste intervaller for ettersyn og skjøtsel i anleggsregisteret (bestillingssystemet), slik at arbeidet kan planlegges og nødvendige midler og personal settes av til dette. Intervaller er avhengig av trærnes verdi, helsetilstand og potensiell sikkerhetsrisiko. 39

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.3 Det skal sikres gode vekstvilkår for bytrær. Treets vekstvilkår er avgjørende for treets levetid, estetikk og helsetilstand. Dårlige vekstvilkår kan føre til at treet blir sykt, stagnerer i vekst og ikke utvikler det estetiske utrykket som det skulle. Derfor skal det sikres gode vekstvilkår for både nye og eksisterende trær i byen. 4.3.1 Det skal bevares eller tilrettelegges gode vekstvilkår for eksisterende trær Inngrep som svekker treets helse skal helst unngås eller begrenses til et minimum. Dette gjelder for eksempel kjemiske belastninger, som strøsalt, eller inngrep i treets rotsone (se «Hensyn til trær på byggeplasser», kapittel 4.1).

Det koster mye å plante nye trær og trærnes økologiske og estetiske verdi stiger med alderen. Det kan derfor være mer lønnsomt å utføre tiltak for å forbedre vekstvilkårene for allerede etablererte trær enn å plante nye. Dette gjelder spesielt store trær som er vanskelige å erstatte.

Det er mye som kan gjøres for å hjelpe trær i bymiljø for å beholde eller forbedre helsen. På bildet til venstre blåses påfylt jord vekk fra stammehalsen til et gammelt tre. Etterpå fylles godt vekstsubstrat inn blant røttene for å hjelpe treet til å ta opp næring. Slike tiltak kan forlenge livet til trærne betydelig.

Overordnet mål  Det skal sikres gode vekstvilkår for bytrær.

Delmål  Det skal sikres gode vekstvilkår for eksisterende bytrær.

Strategi Stavanger kommune skal:  Utføre tiltak for å sikre eller forbedre vekstvilkårene for byens viktigste trær.

Tiltak  Utføre tiltak for å forbedre vekstvilkår for Stavangers mest verdifulle bytrær, slik at de kan leve lengst mulig (for eksempel fagmessig beskjæring eller voksestedforbedringer).  Forbedre vekstvilkårene for eksisterende trær ved ombygging/rehabilitering av arealer eller utskifting av trær.  Unngå tiltak som belaster treets helse (for eksempel på sikt finne alternativer til strøsalt).

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.3.2 Det skal tilrettelegges gode vekstvilkår for nyplantete trær trafikkbelastning, skal planteplassen bygges opp med en form for armert jordoppbygging under bakken som tåler vektbelastning, men som samtidig gir rom for rotutvikling under veidekket.

Når det plantes nye trær, må det settes av nok plass under og over bakken. Det må velges et treslag som passer til stedet. Generelt skal treet har tilgang til så mye jord som mulig. Minstekrav til areal er beskrevet i Norm for utomhusanlegg i Sør‐Rogaland, kapittel 3.1.5:  

Når eksisterende trær skal felles og erstattes med nye, skal det alltid vurderes om voksestedet kan utbedres før det plantes nye trær. Det må også vurderes om det er hensiktsmessig å erstatte treet med samme treslag eller om en annen art ville passe bedre til plassen.

Små og mellomstore trær: 6‐8 m2 Store trær: 12‐15 m2

Valg av plantemetode er avhengig av situasjonen treet skal vokse i. For gatetrær, som skal stå i arealer med høy

Bildekilde: Jane Godall Institut‐ Deutschland, www.janegoodall.de

Å sørge for gode vekstforhold for nye trær er avgjørende for at de skal etablere seg, bli store og holder seg friske lenge.

Overordnet mål  Det skal sikres gode vekstvilkår for bytrær.

Delmål  Det skal sikres gode vekstvilkår få nye bytrær.

Strategi Stavanger kommune skal:  Sørge for at nyplantete trær får tilstrekkelig plass og jordvolum i henhold til prinsippene som er beskrevet i Norm for utomhusanlegg i Sør‐Rogaland.  I egenregi plante, og påvirke andre til å plante, trær som er tilpasset det planlagte voksestedet, slik at trærne klarer seg over lengre tid og ikke fører til konflikter når de har vokst seg store.

Tiltak  Forbedre vekstvilkårene for nye trær ved ombygging/rehabilitering av arealer eller utskifting av trær. 41

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.4 Spesielt bevaringsverdige trær skal beskyttes Trær som er særlig pregende for Stavangers bybilde skal ivaretas, slik at de beholder sin funksjon og estetiske uttrykk, også for kommende generasjoner. Dette gjelder trær på offentlig og privat grunn. Særlig verdifulle trær i trehusbyen må få en bedre juridisk beskyttelse. 4.4.1 Trær som er regulert til bevaring skal bevares så lenge som mulig Kommunen burde støtte grunneiere som ønsker å ta vare på sine trær med finansielle tilskudd, for eksempel til en fagmessig beskjæring eller rådgivning. Tilfeller hvor vernete trær blir ulovlig felt eller skades må følges opp.

Noen trær i Stavanger er i reguleringsplanen regulert til bevaring etter plan‐ og bygningsloven. Det må gjøres mer tydelig hva dette innebærer. Eiere av trær som er regulert til bevaring trenger god veiledning når det gjelder behandling av sine trær.

Mange trær som er regulert til bevaring er toppet eller så sterkt beskåret at trærne er alvorlig skadet. For å unngå slike tilfeller i fremtiden er det nødvendig med god veiledning fra kommunen. Finansielle tilskudd kan også stimulere grunneiere til å engasjere fagfolk til beskjæring av trærne sine.

Overordnet mål  Spesielt bevaringsverdige trær skal beskyttes.

Delmål  Trær som er regulert til bevaring skal bevares så lenge som mulig.

Strategi Stavanger kommune skal:  Støtte eiere av bevaringsverdige trær med informasjon og veiledning om rettigheter og plikter som følger med vernete trær.

Tiltak  Utarbeide en oversikt over alle trær som er regulert til bevaring.  Innføre en tilskuddsordning for grunneiere for vedlikehold av vernete trær.  Utarbeide informasjonsmaterial om riktig behandling av verdifulle trær.  Ha klare rutiner for oppfølging når vernete trær felles eller skades ulovlig. 42

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.4.2 Verdifulle trær uten vernestatus skal ivaretas Det finnes mange store trær i Stavanger som er pregende for bybildet, men som ikke har en god nok juridisk beskyttelse som hindrer grunneieren fra å felle de uten grunn.

Noen trær i byen er spesielt pregende for bybildet, og har derfor en verdi for allmennheten. Det er ønskelig å ha en oversikt over trærne som er særlig viktige for bybildet.

Spesielt i trehusbyen burde det være strengere regler for felling av store, flotte trær.

Her er det også viktig med et godt samarbeid med de grunneierne eller etatene som eier og forvalter disse trærne.

Generelt burde felling av trær med en stammeomkrets over 90 cm innenfor trehusbyen være søknadspliktig.

Grønne gater i trehusbyen, som her i Eiganesveien, kan bli veldig grå i framtiden, hvis verdifulle trær ikke ivaretas.

Overordnet mål  Spesielt bevaringsverdige trær skal beskyttes.

Delmål  Verdifulle trær uten vernestatus må ivaretas.

Strategi Stavanger kommune skal:  Bevare store trær som er særlig pregende for Stavangers bybilde, spesielt i trehusbyen. Disse trærne skal beskyttes fra felling og skadelige inngrep.

Tiltak  Utarbeide en oversikt over trær som er særlig pregende for Stavangers bybilde. Innbyggerne skal involveres i denne prosessen.  Innføre ny retningslinje for felling av trær i trehusbyen, der trær med stammeomkrets over 90 cm, er søknadspliktig. 43

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.5 Godt samarbeid i forvaltningen av bytrær Stavanger kommune ønsker å ta vare på bytrær på grunn av de mange fordelene de gir byens befolkning. Det er viktig at dette også kommuniseres riktig til byens innbyggere. 4.5.1 God kommunikasjon og samarbeid med befolkningen 

God informasjon og muligheter for medvirkning er viktig for å bygge opp et eierskap og fremme mer forståelse for byens trær i befolkningen.

 

Kommunens arbeid med kommunikasjon og informasjon om trær skal ha følgende hensikt:

Øke forståelsen for betydningen og verdien av trær i byen. Få innspill fra befolkningen om hvilke trær som er viktigst å bevare. Øke forståelsen for trærnes verdi og god ivaretakelse av trærne hos grunneiere som eier ett eller flere bevaringsverdige trær, i tillegg til å gjøre ansvarsforholdene mer tydelige.

Overordnet mål  Godt samarbeid i forvaltningen av bytrær

Delmål  God kommunikasjon og samarbeid med befolkningen.

Strategi Stavanger kommune skal:  Involvere befolkningen for å finne de trærne som er særlig viktige for bybildet.  Informere befolkningen om fordeler med trær, større planer for treplanting, felling eller andre tiltak rundt bytrær.

Tiltak  Utarbeide informasjonsmateriell for grunneiere som eier trær som er regulert til bevaring.  Offentliggjøre byens treregister.  Kommunikasjonsplan for bedre informasjon om bytrær.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

4.5.2 God kommunikasjon og samarbeid med andre etater som forvalter trær derfor tilstrebe et godt samarbeid med disse etatene.

Mange bytrær er ikke eid av Stavanger kommune, men av andre etater. En stor del av gatetrærne eies og vedlikeholdes for eksempel av Statens vegvesen. Disse trærne har like mye betydning for byen, som de som forvaltes av kommunen. Kommunen skal

Tett samarbeid og god kommunikasjon er også avgjørende internt i kommunen. Det er flere aktører som jobber med planer eller konkrete tiltak som berører trær.

Mange trær i byen forvaltes ikke av kommunen, men av andre etater. Mange trær langs veier, som lindealléen langs Madlaveien, forvaltes for eksempel av Statens vegvesen. Disse trærne utgjør en viktig del av byens trebestand og kommunen skal derfor tilstrebe et godt samarbeid for å bevare disse trærne lengst mulig.

Overordnet mål  Godt samarbeid i forvaltningen av bytrær.

Delmål  God kommunikasjon og samarbeid med andre etater som forvalter trær.

Strategi Stavanger kommune skal  Jobbe for økt forståelse og respekt for byens trær hos andre etater som forvalter trær og i de forskjellige avdelingene internt i kommunen.

Tiltak  Offentliggjøre byens treregister.  Informasjon/opplæring internt i kommunen på fagsamlinger o.l.  Utarbeide godt informasjonsmateriell om rutiner for arbeidet rundt bytrær, som må være lett tilgjengelig på kommunens hjemmeside.  Ha samarbeidsmøter med eksterne aktører. 45

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

5. Tiltaksliste og ansvarsfordeling Denne listen viser en oppsummering av praktiske tiltak som skal utføres enten årlig eller i løpet av de neste årene. Den beskriver ansvar og framdrift. Framdrift er avhengig av tilstrekkelige ressurser. Overordnet mål: Antall bytrær skal holdes på dagens nivå og helst økes Delmål: Det skal plantes flere nye bytrær Tiltak

Ansvar

Prioritering/framdrift

Kontinuerlig plante nye bytrær.

Park og vei

Årlig.

Park og vei

Oppstart i 2020, i forbindelse med handlingsplaner for allerede ferdig registrerte områder. for bytrær, parallelt med registrering av trær.

Utarbeide en oversikt over kommunale arealer med potensiale for fremtidig beplantning med trær.

Delmål: Det skal tas hensyn til trær ved bygge‐ og gravearbeider Tiltak

Ansvar

Prioritering/framdrift

Revidere kommunens gravereglement og innarbeide strengere krav for beskyttelse og erstatning av trær.

Park og vei

Ved neste revidering av gravereglementet i 2020.

Park og vei

2020

Park og vei

2020

Utarbeide informasjonsmateriell med generelle regler for graving nær trær. Utarbeide maler for dokumentasjon av tiltak for beskyttelse av trær under anleggsarbeid (tiltaksplan) og eventuelle inngrep i anleggsfasen (inngrepsprotokoll).

Overordnet mål: Bytrærnes helse og stabilitet skal ivaretas Delmål: Kommunen skal ha god oversikt og kunnskap om trebestanden Tiltak

Ansvar

Prioritering/framdrift

Bygge opp et digitalt treregister

Park og vei (bestiller)/ Stavanger Natur‐ og idrettsservice (utfører)

2017 ‐ 2022

Delmål: Stavanger kommune skal ha faste rutiner for ettersyn og skjøtsel av bytrær for å ivareta stabiliteten til trærne best mulig og bevare verdifulle trær lengst mulig Tiltak

Ansvar

Prioritering/ framdrift

Legge inn faste intervaller for ettersyn og skjøtsel i anleggsregisteret/bestillingssystemet.

Park og vei (bestiller)/ Stavanger Natur‐ og idrettsservice (utfører)

Oppstart 2020, prioritering gjøres i forbindelse med handlingsplaner.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi Overordnet mål: Spesielt bevaringsverdige trær skal beskyttes Delmål: Trær som er regulert til bevaring skal bevares så lenge som mulig Tiltak

Ansvar

Framdrift/ prioritering

Utarbeide en oversikt over alle trær som er regulert til bevaring.

Park og vei

I forbindelse med registrering av trær (etter at trær på offentlig grunn er ferdig registrert).

Vurdere en tilskuddsordning for grunneiere for vedlikehold av trær regulert til bevaring eller andre vernete trær.

Park og vei

Etter at registrering av verdifulle bytrær er avsluttet.

Utarbeide informasjonsmateriell om riktig behandling av bevaringsverdige trær.

Park og vei

Etter 2020.

Delmål: Verdifulle trær uten vernestatus må ivaretas Tiltak

Ansvar

Framdrift/prioritering

Utarbeide en oversikt over trær som er særlig pregende for Stavangers bybilde. Innbyggerne skal involveres i denne prosessen.

Park og vei

Oppstart med kåring av byens flotteste tre i 2019.

Innføre retningslinje om søknadsplikt for felling av trær i trehusbyen, som har en stammeomkrets over 90 cm. Forankres i kommuneplanen.

Byutvikling / overordnet plan, innspill fra Park og vei

Ved neste rullering av kommuneplanen.

Overordnet mål: Godt samarbeid i forvaltningen av bytrær Delmål: God kommunikasjon og samarbeid med befolkningen Tiltak

Ansvar

Framdrift/prioritering

Involvering av befolkningen ved utvalg av trær som er særlig viktige for bybildet. Kåring av «byens flotteste tre»

Park og vei / 2019, Kåring av «Stavangers Kommunikasjonsavdelingen flotteste tre»

Offentliggjøre byens treregister

Park og vei

Kommunikasjonsplan

2020 (starte når mesteparten er ferdig registrert)

Park og vei i samarbeid For å få til en målrettet med kommunikasjon om trær skal det kommunikasjonsavdelingen utarbeides en kommunikasjonsplan innen 2020.

Delmål: God kommunikasjon internt i forvaltningen og ovenfor konsulenter og entreprenører som jobber med prosjekter i nærheten av trær

Tiltak

Ansvar

Framdrift/ prioritering

Offentliggjøre byens treregister

Park og vei

2020 (når mesteparten er ferdig registrert)

Informasjon/opplæring internt i kommunen på fagsamlinger o.l.

Park og vei

Etter at Strategiplan for bytrær er vedtatt.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

6. Retningslinjer for behandling av bytrær i Stavanger kommune Disse retningslinjene er innspill til kommuneplanen ved neste rullering.

1.Formål 

Stavanger kommune har som mål å holde bestanden av bytrær på dagens nivå eller helst økes. Retningslinjen gir føringer for oppfølging av dette i praksis.

2. Definisjon bytrær 

Bytrær er trær i urbane omgivelser som for eksempel parker, gater eller andre offentlige eller private byrom. De kan stå enkeltvis (solitære), i små grupper eller i alléer. Bytrær er som oftest plantet, men kan også ha vokst opp naturlig. Trær i skogdekkete områder eller kratt inngår ikke i denne definisjonen.

3. Trær på kommunal eiendom 3.1 Krav til bevaring av bytrær på kommunale eiendommer 



Som en hovedregel skal eksisterende bytrær bevares. Når trær kommer i konflikt med planlagte inngrep eller utbygginger, skal bevaring generelt prioriteres fremfor erstatning. Før det bestemmes at et tre skal felles, må det undersøkes muligheter for bevaring av treet. Unntak kan for eksempel være: o Det er akutt fare for skade på person eller eiendom på grunn av treets tilstand, og risikoen ikke kan minimeres med enkle tiltak, som for eksempel beskjæring. o Når trær står for tett sammen og felling av enkelte vil gi bedre vekstforhold for de resterende. o En utskifting av treet vurderes som mer hensiktsmessig, da det eksisterende treet er i dårlig helsetilstand eller dårlig egnet til voksestedet. Det må vurderes i samråd med Park og vei om treet skal felles og erstattes eller bevares i hvert tilfelle.

3.2 Erstatning av trær som felles Hva må erstattes: 



Alle bytrær med stammeomkrets over 60 cm (målt i 1m høyde på stammen) som felles skal erstattes. Plantete gatetrær skal erstattes uavhengig av størrelsen, hvis de er en del av en sammenhengende rekke eller allé, for å opprettholde sammenhengen i beplantningen. Trær med stammeomkrets over 60 cm som skades så alvorlig at de har mistet sin stabilitet eller estetiske verdi, og det ikke kan rettes opp i med beskjæring eller andre tiltak, skal også felles og erstattes. Erstatningskravet gjelder ikke for trær som velter eller går ut av naturlige årsaker. 48

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi Ansvar for erstatning av treet 

 

Tiltakshaveren som er ansvarlig for felling av eller alvorlig skade på treet, er også ansvarlig for erstatning. Dette gjelder kostnader for innkjøp av nytt tre, planting og 3‐års‐ etableringsskjøtsel. Valg av treslag, hvem som utfører plantingen og etableringsskjøtsel avklares med Park og vei på forhånd. Før planting av et nytt tre skal det vurderes om det er behov for å forbedre voksestedet til det nye treet. Dette skal avklares med Park og vei. Størrelsen på trær som plantes som erstatning er beskrevet i tabellen nedenfor. Gatetrær skal alltid leveres med stammeomkrets på minimum 18‐20cm. Trær ved vei og plasser skal plantes i henhold til Norm for utomhusanlegg i Sør‐Rogaland, kapittel 3.15.

Krav til erstatning av trær når det er gitt tillatelse til felling: Størrelse på tre som felles (stammeomkrets målt i 1m høyde på stammen)

Krav til størrelse til treet som plantes til erstatning (so =stammeomkrets)

60 – 80 cm

1 tre med so på minst 12‐14cm*

80 ‐100 cm

1 tre med so på minst 16‐ 18 cm*

100 – 150 cm

1 tre med so på minst 18‐20 cm eller 2 trær i mindre størrelse

> 150 cm

1 tre med so på minst 20‐25 cm eller 3 trær i mindre størrelse

*Gatetrær skal alltid leveres med stammeomkrets på minst 18‐20 cm

Ulovlig felling eller skadegjøring på kommunale bytrær 

Som ulovlig felling regnes felling av livskraftige trær som ikke er avklart med Park og vei på forhånd. Som skadegjøring regnes inngrep i treets krone, stamme eller rot som fører til at treets helse og stabilitet blir alvorlig svekket eller treet mister sitt estetiske uttrykk. Park og vei vil kreve økonomisk erstatning for treet som tilsvarer treets verdi. Verdien beregnes etter verdisetningsmetoden VAT03 (eller framtidige reviderte versjoner av denne). Alternativt kan erstatning av treet på samme plass vurderes.

3.4. Beskyttelse av trærnes rotsone 

Treets rotsone ansees som like viktig som treets stamme og krone. Inngrep i denne sonen skal derfor unngås. Hvis dette ikke er mulig, skal det tas kontakt med Park og vei for å avklare avbøtende tiltak. Det vises ellers til kommunens gravereglement og Norm for utomhusanlegg i Sør‐Rogaland, kapittel 3.14 om behandling av eksisterende trær under anlegg.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi Avstand til trærne 

Som rotsone regnes generelt arealet under treets krone pluss 1,50 m i alle retninger på frittvoksende trær. Rotsonen kan være mer vanskelig å definere på søyleformete eller formklippete/knutekollete trær. Avstanden fra stammen er avgjørende. Det må ikke gjøres tiltak nærmere enn 5 meter fra stammediameter, målt rett over stammehalsen, for å bevare stabiliteten til treet. Alle tiltak i denne sonen må avklares med Park og vei på forhånd.

Utarbeidelse av tiltaksplan 

Ved bygge‐/anleggsarbeider i nærheten av bytrær må det utarbeides en tiltaksplan for bevaring av trærne. Tiltaksplanen skal godkjennes av Park og vei før byggearbeidene begynner. Planen må tydelig beskrive hvilke tiltak som iverksettes for å unngå skade på trær (krone, stamme og rotsone). Tiltaksplanen kan i noen tilfeller inkludere en tilstandsvurdering av trærne.

4. Trær på privat eiendom 

Trær på private eiendommer er generelt grunneierens ansvar. Det er ikke nødvendig med tillatelse fra kommunen for felling eller beskjæring av trær på egen tomt, så lenge trærne ikke er regulert til bevaring i reguleringsplan.

4.1 Trær som er regulert til bevaring i reguleringsplan Felling av trær som er regulert til bevaring 

Ved ønske om felling av et tre er regulert til bevaring på egen eiendom, må grunneier søke kommunen (Byggesaksavdelingen) om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Ved akutt fare for liv og helse kan Park og vei kontaktes direkte for avklaring om treet kan felles uten søknad.

Vedlikehold av trær som er regulert til bevaring (beskjæring) 

Vedlikehold av trær som er regulert til bevaring er grunneierens ansvar. Beskjæring i forbindelse med vedlikehold er ikke søknadspliktig, men må utføres på en måte som ikke er til skade for treet. Beskjæring som fører til at treets fasong blir endret vesentlig, som for eksempel kapping av kronen, regnes ikke som vedlikeholdsbeskjæring, og er ikke tillatt. Det anbefales å engasjere et firma med trefaglig kompetanse for fagmessig beskjæring av store trær.

Arbeider i omgivelsene som påvirker treet 

Grunneieren har ansvar for at treet bevares som livskraftig. Skadelige inngrep i treets krone, stamme eller rotsystem skal derfor unngås. Det vises til retningslinje 3.4 om beskyttelse av treets rotsone. Ved større byggearbeider på tomten anbefales det å innhente råd fra en fagperson for trær for behandling av trærne i byggefasen.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi Ulovlig felling/skading av trær som er regulert til bevaring 

Ved ulovlig felling eller skadegjøring på trær som er regulert til bevaring vil kommunen kreve økonomisk erstatning for treet som tilsvarer treets verdi. Verdien beregnes etter verdisetningsmetoden VAT03 (eller framtidige reviderte versjoner av denne). Alternativt kan planting av et nytt tre på samme sted vurderes. Som ulovlig felling regnes felling av livskraftige trær uten tillatelse fra kommunen. Som skadegjøring regnes inngrep i treets krone, stamme eller rot som fører til at treets helse og stabilitet blir alvorlig svekket eller treet mister sitt estetiske uttrykk.

4.2 Trær i trehusbyen 

Trehusbyen i Stavanger er regulert til hensynssone for bevaring av kulturmiljø i gjeldende kommunedelplan for Stavanger kommune (2014‐2029). Retningslinje 3.3.3 punkt 2 i kommunedelplanen omtaler trær i trehusbyen: o Kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær bevares.

Felling av trær i trehusbyen 

Trær på private eiendommer i trehusbyen er grunneierens ansvar. Trær som har stammeomkrets mindre enn 90 cm (målt i 1 m høyde fra bakken) kan felles uten tillatelse fra kommunen. Store trær med stammeomkrets over 90 cm anses som bevaringsverdige, og felling er søknadspliktig. Søknaden sendes som søknad om dispensasjon til byggesaksavdelingen.

Vedlikehold av trær i trehusbyen (beskjæring) 

Vedlikehold av trær i trehusbyen er grunneierens ansvar. For trær med stammeomkrets over 90 cm gjelder de samme reglene som for trær som er regulert til bevaring.

Arbeider i omgivelsene som påvirker treet 

Det vises til retningslinje 3.4 i om beskyttelse av treets rotsone og retningslinje som gjelder for trær som er regulert til bevaring.

Ulovlig felling/skading av trær i trehusbyen 

For ulovlig felling/ skadegjøring av trær i trehusbyen med stammeomkrets over 90 cm gjelder samme retningslinje som for trær som er regulert til bevaring.

Forvaltningsplan for bytrær i Stavanger – Del 1, Strategi

7.Kilder Planer/retningslinjer/norm        

Stavanger kommune, Klima‐ og miljøplan 2018‐2030, vedtatt 26.11.2018 Stavanger kommune, Kommuneplan for Stavanger 2014‐2029, vedtatt 15.juni 2015 Stavanger kommune, Det gode liv i Stavanger, Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013 ‐ 2029 Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp, Egersund, Hå, Norm for utomhusanlegg i Sør‐ Rogaland, Versjon 2.1, 19.09.2017 Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging (BMU), Vei, park og idrett (VPI), Retningslinjer for graving i kommunale arealer i Stavanger, Vedtatt i Bystyret 15.06.2009 Alliance arkitekter AS, Storhaug gatetrær, Mulighetsstudie, 2016 Bergen kommune, Bymiljøetaten, Forvaltningsplan for bytrær i Bergen, Del 1 Strategiplan, 2016 Oslo kommune, Bymiljøetaten, Strategiplan for bytrær, 2014

Brosjyrer/Notater/Artikler      

Oslo kommune, Plan‐ og bygningsetaten, Byens trær, 2016 International Society of Arboriculture (ISA), Fordeler med trær, 2011 Oliver Bühler & Palle Kristoffersen, Fremtidens bytrær, Kriterier for artsvalg – internasjonale erfaringer‐relevante arter og sorter, notat med bilag,2010 Forum DIE GRÜNE STADT, Bäume und Pflanzen lassen Städte atmen, Schwerpunkt Feinstaub, 2007 Vista Analyse AS, rapport nummer 2015/10, Økosystemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder, 2015 Kardan, O. et al. Neighbourhood greenspace and health in a large urban center. Sci. Rep. 5, 11610; doi: 10.1038/srep11610 (2015).

Nettsider Treets venner (http://treetsvenner.no/traers‐betydning‐i‐bymiljoet/)

BymiljĂ¸ og utbygging Park og vei