Stangeskovene Årsrapport 2024 by Stangeskovene

Stangeskovene Bjerke AS

Gardermoen

Stangeskovene Kværner AS K. Kværner Industri AS Nordlamell AS

Høvellast Lillestrøm AS

Glomma

Oslo

Nordlamell AS

Tindevindu AS

Stangeskovene Østmoen

Stangeskovene Skarnes

Kongsvinger

Ø.M. Fjeld Byggshop AS

Stangeskovene Årnes AS Eidskog Stangeskovene AS avd. Skotterud

Stangeskovene AS Hovedkontor, skog og eiendom

Eidskog Stangeskovene AS avd. Vikodden

Aurskog

Stangeskovene Fetsund AS

Askim

Hemnes Tre

Jessheim Rakkestad

Glomma

Sarpsborg

Mysen

Bjørkelangen

Halden

Ørje

Løken Trevare AS

Skotterud

Stangeskovene Bonnerud AS

Stangeskovene Volden AS

Charlottenberg

Svensk Trälackering AB

Koppom

Sverige

Stangeskovene Tistedal AS Stangeskovene Bjørnstad Bruk AS

Nøkkeltall 2024

Driftsinntekter

Karlstad

KARTHENVISNING:

Virksomheter i Stangeskovene.

Skog eid av Stangeskovene er markert med grønt i kartet.

Årsresultat

Innledning

Stangeskovene AS kan vise til en bærekraftig historie siden etableringen i 1899. Virksomheten omfatter produksjon, foredling og handel av tømmer, trelast, vinduer og byggevarehandel.

Selskapets hovedkontor ligger ved Vikodden Bruk i Aurskog-Høland kommune, og konsernets virksomheter er hovedsakelig i østre del av Akershus, Østfold og søndre del av Innlandet fylker.

Stangeskovene

Vikoddenveien 137, 1930 Aurskog

Telefon 63 86 59 00

E-post: post@stangeskovene.no

Regnskap for 2024

KONSERN

Konsernet Stangeskovene består av følgende selskaper:

Skog, eiendom og konsernadministrasjon

Stangeskovene AS (100 %)

Skjervangen Utvikling AS (49 %) Byggevarehandel

Stangeskovene Handel AS (100 %)

Stangeskovene Fetsund AS (100 %)

Høvellast Lillestrøm AS (100 %)

Stangeskovene Kværner AS (100 %)

Stangeskovene Tistedal AS (100 %)

Stangeskovene Årnes AS (100 %)

Tindevindu AS (100 %)

Stangeskovene Bjerke AS (51 %)

Stangskovene Østmoen AS (51 %)

Stangeskovene Volden AS (50,2 %)

Bonnerud Farve & Interiør AS (100 % eid av Stangeskovene Volden AS)

Ø.M. Fjeld Byggshop AS (45 %)

Treindustri

Stangeskovene Industri AS (100 %)

Stangeskovene Bjørnstad Bruk AS (100 %)

K. Kværner Industri AS (100 %)

Eidskog Stangeskovene AS (51 %)

Nordlamell AS (51 %)

Løken Trevare AS (51 %)

Svensk Trälackering AB (40 %)

Stangeskovene sine skoger og eiendommer inngår i morselskapet

Stangeskovene AS.

Stangeskovene Volden AS gjennomførte i løpet av året kjøp av Bonnerud Farve og Interiør AS (100 %), som driver handel innen interiør og maling i Eidskog kommune. I kjøpet inngikk også eiendomsselskapet Bonnerud Eiendom AS som et heleid datterselskap i Bonnerud Farve & Interiør AS. Bonnerud Eiendom AS ble med virkning fra 01.01.24 fusjonert med Bonnerud Farve & Interiør AS.

Stangeskovene Handel AS ble i året majoritetseier i Østmoen Sag AS (51 %) som driver byggevarehandel i Nord Odal kommune. Byggevarehuset endret etter oppkjøpet navn til Stangeskovene Østmoen AS. Begge oppkjøpene av byggevarebutikker inngår i årsberetningens regnskap fra det tidspunktet i året hvor oppkjøpene ble gjennomført.

Stangeskovene kjøpte i året skogeiendommen Larsbråten Østre Fjeldskog i Aurskog Høland på totalt 2.680 daa, hvorav 2.596 daa er produktiv skog.

HOVEDTALL FOR KONSERNET

Stangeskovene er markedsmessig sterkt påvirket av konjunkturene i byggebransjen. De svake konjunkturene fra fjoråret med lav aktivitet innen bygging av nye boliger, næringseiendommer og hytter fortsatte i 2024. Konjunkturnedgangen forverret seg gjennom året i industri- og proffsegmentet, men markedet viste svak positiv utvikling i forbruker–segmentet. Innen skogindustrien opplevde skogbruket bedring med stigende tømmerpriser, og med historisk høye priser mot slutten av året. Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel av tømmer i Skandinavia medførte betydelig økte tømmerpriser, ulikt det svake trelastmarkedet med relativt sett svak prisutvikling.

På tross av de utfordrende rammebetingelsene i bransjen, ga handels–virksomheten et nullresultat og de øvrige delene av konsernet positive resultater i 2024.

Skog Handel Industri Elimineringer Konsernet

Driftsinntekter 72,7 532,5

Elimineringer av driftsinntekter på 137,6 MNOK består av internsalg mellom industrikonsernet og handelskonsernet, salg av varer og tjenester mellom Stangeskovene AS og industri- og handelskonsernene.

• Driftsinntektene beløp seg til 1.094,0 MNOK (1.073,7 MNOK).

• Driftsresultatet ble et overskudd på 25,1 MNOK (30,2 MNOK).

• Resultatet før skatt ble et overskudd på 27,3 MNOK (36,5 MNOK). Årsresultatet etter skatt ble et overskudd på 21,8 MNOK (27,9 MNOK).

Totalbalansen er på 677,5 MNOK (697,1 MNOK) og egenkapitalen utgjør 548,6 MNOK eller 81,0 % (528,1 MNOK, 75,8 %).

• Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter utgjør 34,5 MNOK (33,0 MNOK)

• Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjør -46,5 MNOK (-31,9 MNOK)

• Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter utgjør -19,1 MNOK (-40,8 MNOK).

• Beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter utgjør 85,3 MNOK (115,9 MNOK).

STANGESKOVENE AS

Virksomhetene innen byggevarehandel og treindustri drives gjennom de heleide datterselskapene Stangeskovene Handel AS og Stangeskovene Industri AS. Gjenværende virksomhet i morselskapet Stangeskovene AS, er forvaltning og drift av skogeiendommer og næringseiendommer, samt konsernadministrasjon:

Skog Eiendom Konsern administrasjon Selskapet

Driftsinntekter 72,7 7,7 16,6 97,0

Driftsresultat 18,5 4,7 -8,8 14,4

Næringseiendommene knyttet til byggevarehandel består i stor grad av eldre bygningsmasse. Det er iverksatt en vedlikeholdsplan for de berørte eiendommene for de neste 2-3 årene.

Konsernet er gjennom selskapet Skjervangen Utvikling AS (49%) engasjert i utbygging av et hytteområde ved innsjøen Skjervangen i Eidskog kommune med et totalareal på 423 dekar. Markedet for salg av nye hytter har etter pandemien vært fraværende. En visningshytte i hytteområdet blir benyttet som markedsføring. Uavhengig av hytteprosjektet, er det lagt ut to selvstendige små hytter for salg i samme område uten respons i markedet.

• Driftsinntektene ble 97,0 MNOK (77,6 MNOK).

• Driftsresultatet ble et overskudd på 14,4 MNOK (5,1 MNOK).

• Resultat før skatt ble et overskudd på 22,1 MNOK (23,7 MNOK).

• Årsresultatet etter skatt ble et overskudd på 19,7 MNOK (22,4 MNOK).

Totalkapitalen er på 481,5 MNOK (481,8 MNOK), og egenkapitalen utgjør 419,5 MNOK eller 87,1 % (404,5 MNOK, 84,0 %).

• Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter utgjør 16,8 MNOK (-27,9 MNOK)

• Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjør -11,1 MNOK (-1,1 MNOK)

• Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter utgjør 4,7 MNOK (32,3 MNOK)

• Beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter utgjør 56,0 MNOK (45,7 MNOK).

Styret foreslår overfor generalforsamlingen at årets overskudd disponeres slik (MNOK):

Avsatt til utbytte 4,7

Avsatt til fond for vurderingsforskjeller -1,7

Avsatt til annen egenkapital 16,7

Sum disponert 19,7

Styret anbefaler at det betales et utbytte på 4.657.500 kroner, eller 1150 kroner pr aksje for å dekke formueskatt på aksjonærenes aksjer i selskapet.

Styrets forslag til utbytte hensyntar byggevarebransjens sykliske natur, selskapets finansielle stilling, investeringsplaner samt nødvendig finansiell fleksibilitet for fortsatt bærekraftig vekst.

Selskapet er i en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte årsregnskapet med tilhørende noter et riktig bilde av eiendeler, gjeld, finansiell stilling, resultat og kontantstrømmer pr 31.12.2024. Styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt i henhold til dette.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Natt til fredag 09.05.25 oppsto brann inne på saganlegget hos Eidskog Stangeskovene AS (ESAS) på Skotterud i Eidskog kommune. Brannen medførte ingen personskader. Takket være rask og effektiv respons fra lokalt brannvesen forhindret man en større brann. Brannen var begrenset til selve sagmaskinen i produksjonen, samt mindre skader på bygningsmassen. Alle andre anlegg ved fabrikken kunne etter brannen produsere som normalt.

Forventet driftsstans ved saganlegget vil bli flere måneder. Fokuset etter brannen er å sikre råvarer til eget høvleri, og raskest mulig gjenopprette sagproduksjonen. Brannskadene er avbruddsforsikret. Selskapet tar i størst mulig grad sikte å kompensere for tapt sagproduksjon ved avdelingen på Skotterud gjennom økt produksjon ved selskapets avdeling på Vikodden i Aurskog Høland kommune. Selskapet opplever brannen som dramatisk, men legger til grunn at forsikringer, intern omlegging av produksjonen og løsninger med kunder og leverandører og andre tiltak, ikke endrer oppfatningen om at grunnlaget for fortsatt drift er til stede for ESAS.

RISIKOVURDERING AV FINANSIELLE FORHOLD

Stangeskovene AS har finansiell risiko knyttet til sine investeringer i datter–selskaper. Utviklingen i 2024 tilsier at denne risiko er uendret gjennom året.

Gjennom konsernets låneengasjementer knytter det seg finansiell risiko til rentenivået på de inngåtte låneavtaler. Gitt konsernets finansielle situasjon, med tilfredsstillende kontantstrømmer og lav belåningsgrad, anses denne risiko som begrenset. Konsernet vurderer likviditeten i selskapet som tilfredsstillende.

Kundestrukturens sammensetning og de avsetninger som er foretatt for tap på fordringer, innebærer at kredittrisikoen i konsernet vurderes som begrenset. Stangeskovene er i noe grad eksponert for valutarisiko ved at deler av innkjøp av råvarer og ferdigvarer skjer i EURO, SEK og USD. Videre gjennomføres salg av trelast i noe grad i de samme valutaer. Dette gjelder i all hovedsak Industri. Valutasikring er delvis foretatt for å redusere denne risikoen.

Energiprisen har gjennom året vært mer stabil enn fjoråret, men på et nivå som er høyere enn historiske priser i de siste årene. ESAS er selskapet med størst strømforbruk i konsernet. ESAS har siden 2022 sikret en vesentlig andel av innkjøpsprisen og volumet av elektrisk kraft på «et historisk» nivå ut 2025. Dette har vist seg å være gunstig. Øvrige selskaper har flytende markedspris for strøm. For drivstoff og andre energikilder følger selskapet gjeldende markedspriser.

Stangeskovene AS har tegnet ansvarsforsikring for konsernstyret og datterselskaper i konsernet.

De enkelte forretningsområdene

SKOG

Stangeskovenes skogeiendommer ligger i fylkene Østfold, Akershus og søndre del av Innlandet og utgjør et totalareal på 230 219 dekar. Stangeskovene kjøpte i året skogeiendommen Larsbråten Østre Fjeldskog i Aurskog Høland på 2 680 daa. Kjøpet ble primært gjort av arronderingsmessige årsaker ved at skogteigen grenser til vår øvrige skog i området.

Hoveddelen av arealene ligger i kommunene Aurskog-Høland, Nes og Eidskog. Skogavdelingen forvalter egne skoger, og bistår skogeiere i regionen med tømmeromsetning og skogstjenester. I tillegg drives utmarksforvaltning på egne eiendommer med utleie av jakt, fiske og hytter.

Skogavdelingen vil i løpet av 2025 avvikle sin virksomhet knyttet til eksternt kjøp av tømmer. Med dette tilstreber konsernet en tydeligere rolle i tømmermarkedet knyttet til salg av eget tømmer fra egne skoger, og kjøp av tømmer til egen industri. Dette tilsier at selskapet avvikler rollen som mellomledd mellom andre skogeiere som selgere, og annen industri som kjøpere av tømmer.

Stangeskovenes skoger har i flere år vært sertifisert iht PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) sin standard for bærekraftig skogbruk. Dette innebærer helhetlige krav som ivaretar miljømessige, sosiale og økonomiske interesser. Ordningen baseres på internasjonale anerkjente standarder, og inneholder tilleggskrav utover norske lovkrav. I 2023 ble Stangeskovene sine skoger også gruppesertifisert iht FSC (Forest Stewardship Council) som i noe grad er overlappende med PEFC, men FSC sertifiseringen gir noen flere merkantile muligheter ved salg av tømmer. I dette sertifiseringsarbeidet inngår utarbeidelse av ulik dokumentasjon, herunder en landskapsplan for våre skoger. For begge sertifiseringene gjennomfører Stangeskovene årlige revisjoner.

Stangeskovene har i året inngått avtale med Staten om frivillig skogvern av et skogareal for utvidelse av Prestehesten naturreservat. Området utgjør totalt 1667 dekar, og Stangeskovenes areal utgjør 815 dekar, hvor 695 dekar er produktivt. Skogteigen ligger nord for Tunnsjøen i Aurskog-Høland kommune og grenser til eksisterende Prestehesten naturreservat. Halvparten av området er preget av hogst som ble gjennomført for omtrent 50 år siden. Resten av arealene har kvaliteter knyttet til gammel, solvarm furuskog og fuktig granskog med middels produktivitet. Det er forekomster av den del eldre trær med granskog opp mot 200 år, og furu opp mot 300 år.

Etter forhandlinger aksepterte Stangeskovene Statens sitt tilbud med de heftelser som følger med et frivillig vern. Beslutningen ble tatt ut av arronderingsmessige hensyn, samtidig som vi vurderte den økonomiske kompensasjonen som tilfredsstillende. Stangeskovene vurderte det dessuten som viktig å kunne bidra til økt artsmangfold. Oppgjør for dette vernet forutsetter Stortingets godkjennelse, og endelig beslutning antas å foreligge innen utgangen av 2025. Avvirkningen i egne skoger var samlet 40.716 m³ (39.631 m³) hvorav 5.581 m³ (4.910 m³) var tynningshogst. Våre hogstprognoser viser at gjennomsnittlig årlig avvirkningskvantum i egne skoger er 39.000 m³, beregnet fremover i en 10 års periode. Det utføres ulike metoder for skogkultur, tynninger og sluttavvirkning iht gitte sertifiseringer og faglige vurderinger for å sikre biologisk mangfold. Som et eksempel ble om lag 10 % av årets sluttavvirkninger utført i form av metoden «lukkede hogster».

Driftsinntektene for forretningsområdet beløp seg til 72,7 MNOK (56,1 MNOK). Nedenfor er vist hvordan driftsinntekter og driftsresultat fordeler seg på de ulike virksomhetsområdene innenfor forretningsområdet:

Totalt Egen skog

Eksterne tjenester

Utmark / eiendom

År 2024 2023 2024 2023 2024 2023 2024 2023 Driftsinntekter

Bjørn Lybæk ønsker Gunvor Grimeland Koller velkommen som ny skogsjef.

Prisene for sagtømmer og massevirke har økt gjennom flere prisoppganger i 2024, og med en prisøkning i overgangen til det nye året. Prisene har økt med ca 22 % for sagtømmer og ca 15 % for massevirke i løpet av året.

Normalt følger tømmer- og trelastprisen hverandre relativt likt. Men under pandemien økte trelastprisen mye og raskt, mens tømmerprisen ikke hadde samme utvikling. Etter pandemien falt trelastprisen betydelig, mens tømmerprisen stabiliserte seg, og har siden økt. Spesielt gjennom det siste året har tømmerprisen økt kraftig, mens trelastprisen har hatt en vesentlig svakere utvikling. Det er større etterspørsel enn tilbud av tømmer spesielt i Skandinavia, men også i Europa generelt. Årsakene er sammensatte, men kan blant annet tilskrives sanksjoner som har stanset Russisk eksport av tømmer og trelast, og økt vern av skog som har redusert avvirkningen i enkelte land. I enkelte regioner har det vært stor avvirkning i de senere årene. Dette kan også bidra til at avvirkningen i disse områdene ikke øker i takt med økende priser på tømmer, og i så fall bidrar til at ubalansen i markedet forsterkes. Det ble plantet totalt 1,02 mill. planter (1,25 mill.), hvorav 0,17 mill. stk ble plantet i egne skoger og 0,85 mill. planter i eksterne skoger.

Skogavdelingen startet året med en verifisering av våre eiendommer i forhold til utnyttelse. Over tid er det registrert at enkelte og mindre arealer i kartgrunnlaget har vært definert som jordbruks–arealer, men som i dag er skogbruksarealer. Arbeidet har så langt gitt som resultat at flere større skogteiger etter dette vil fremstå som rene skogeiendommer.

Fellingsstatistikken for 2024 på skogsfugl viser en klar oppgang, og bedre enn takstresultatene tilsa. Vær og føre på taksttidspunktet kan ha gitt et feilaktig bilde av virkeligheten.

Det ble felt 37 elger på eiendommen, som gir en fellings–prosent på 60 % for elgjakten. Det ble observert lite med elgkalver i Mangenområdet, trolig er en viktig årsak den høye predasjonen fra ulv.

Ved slutten av året sluttet skogsjef Bjørn Lybæk etter nærmere 20 år i Stangeskovene, og i stillingen som skogsjef siden 2010, for å flytte til Ringsaker. Lybæk har i alle år bidratt positivt til skogavdelingens faglige utvikling og tilvekst, spesielt innenfor eksterne tjenester. Hans arbeid har også bidratt til at Stangeskovene har styrket sitt lokale omdømme i samme periode. Etter en grundig rekrutteringsprosess er Gunvor Grimeland Koller ansatt som ny skogsjef i Stangeskovene. Grimeland Koller vil starte i stillingen etter nyttår i 2026, og frem til dette vil Ole Ringsby inneha stillingen som konstituert skogsjef.

EIENDOMMER

Eiendommene i Tistedal (32 dekar), Årnes (25 dekar) og på Fetsund (13 dekar) med påstående bygningsmasse eies av morselskapet, og leies ut til datterselskaper og eksterne. Leieinntektene var på i alt 7,7 MNOK (7,4 MNOK), og driftsresultatet ble overskudd på 4,7 MNOK (3,6 MNOK).

Bonnerud Farve & Interiør ble en del av Stangeskovene i 2024.

HANDEL

Salg av trelast og byggevarer representerer 49% av konsernets samlede driftsinntekter. Salget skjer gjennom 10 byggevareutsalg (inklusive avdelingene Skarnes og Bonnerud Farve & Interiør) i Akershus, Østfold og søndre del av Innlandet fylker, hvorav 5 er lokalisert på Romerike.

Driftsinntektene for forretningsområdet beløp seg til 532,5 MNOK (547,6 MNOK). Driftsresultatet ble 0 MNOK (3,7 MNOK).

Driftsåret er preget av en videreføring av fjorårets vanskelige markedssituasjon med svært lav aktivitet i markedet for bygging av nye boliger. For våre byggevarehus med et bredere kundegrunnlag, har volumreduksjonen og inntjeningen stabilisert seg ift fjoråret. For utsalg med et kundegrunnlag rettet mot bygging av nye boliger av større entreprenører, har den negative utviklingen blitt videreført.

Det er blitt arbeidet aktivt med å tilpasse seg de lokale markedsmulighetene til det enkelte byggevareutsalg. Markedet for rehabilitering som er avgjørende lokalt, har vært preget av små ordrereserver og sterk priskonkurranse.

Som en del av markeringen av Stangeskovenes 125 års jubileum, er profileringen av våre ulike forretningsområder økt, og da spesielt ved bruk av sosiale medier. Det er etablert en intern arbeidsgruppe som koordinerer dette arbeidet på tvers av byggevareutsalgene.

Generelt har forbrukersalget hatt en positiv utvikling i forhold til fjoråret, og andelen har økt fra 31% i 2023 til 36% i 2024. Tendensen med økt forbrukersalg fortsetter inn i 2025.

Markedets totale omsetning innrapportert av aktørene innen byggevarehandelen i landet viser en nedgang på -2,3% sammenlignet fjoråret. Markedets proffomsetning hadde en nedgang på -4,6% og privatomsetningen en økning på +1,6%. I våre områder har markedet vist en svakere utvikling enn landsgjennomsnittet på - 4 % til -7 %, som tilsvarer vårt nivå.

INDUSTRI

Forretningsområdet omfatter sagbruk-, høvleri- og trevareproduksjon. Produksjonen skjer ved de to sagbrukene til Eidskog Stangeskovene AS (51 %) (ESAS) på Skotterud og Vikodden, høvleriene til ESAS på Skotterud, og Stangeskovene Bjørnstad Bruk AS, og listverkshøvleriet til K. Kværner Industri AS inklusive avdelingen Hemnes Tre. Løken Trevare AS (51 %) i Ørje som produserer vinduer og terrassedører fikk sitt første hele driftsår som datterselskap til Stangeskovene Industri i 2024. Nordlamell AS (51 %) er importør og distributør av trebaserte plateprodukter, inkludert et bredt spekter av laminerte vindusemner til norsk treindustri.

Driftsinntektene for forretningsområdet Industri beløp seg til 626,4 MNOK (579,2 MNOK). Driftsresultatet ble 12,0 MNOK (20,6 MNOK). Alle enheter har positive resultater. ESAS er største industriselskap, og representerte 29 % av omsetningen i konsernet i 2024. Det er foretatt investeringer på til sammen 26,9 MNOK i selskapene i Stangeskovene Industri.

I stort har markedet for trelast blitt videreført med lav byggeaktivitet i Norge, men med leveransemuligheter i eksportmarkedet. Lønnsomheten til sagbrukene er derfor under betydelig press, og vi ser at det utfordrende markedet fortsetter inn i 2025. Prisen på trelast har gått opp i året, men hadde ikke den samme sterke prisutviklingen som for råvaren sagtømmer.

Svak norsk valuta gjennom deler av året har gitt muligheter i eksportsalg, men det har gitt tilsvarende utfordringer for de av våre selskaper som importerer en stor del av sine råvarer for salg til prosjekt- og interiørsegmentet.

For Stangeskovenes industrivirksomheter innebar den lave byggeaktiviteten et generelt press på volumer og priser. Året under ett ga imidlertid en god resultatutvikling innenfor prosjekt- og interiørsegmentet. De selskapene i Stangeskovene som betjener disse segmentene, har vist god evne til å tilpasse seg endrete markedsbetingelser.

Kåre A.Knudsen leder K. Kværner Industri

Foto: Georg

Mathisen Treindustrien

Personale og HMS

Antall fast ansatte i konsernet ved årsskiftet utgjorde 254 mot 246 året før. Me d tillegg av ekstrahjelp var gjennomsnittlig antall årsverk 252 mot 236 året før Økningen i antall ansatte , skyldes i hovedsak at antall selskaper i konsernet har økt. Antall fast ansatte ved utgangen av året fordeler seg som følger:

Selskap Ansatte Kvinner Menn

SYKEFRAVÆR

Sykefraværet totalt i konsernet var 6,3 %, som fordeler seg med 4,6 % langtids- og 1,7 % korttidssykemeldinger. Det har vært rapportert om 12 arbeidsuhell i løpet av året, der 8 medførte sykefravær som tilsvarer 18 som H1 verdi. Arbeidsmiljøet anses som godt, og følges opp som en del av selskapets miljøledelsessystem (Miljøfyrtårn).

HMS

HMS skal alltid komme først i vårt daglige virke, og være en prioritert del i all kommunikasjon. Vi har en nullvisjon for personskader, brann og ulykker, og selskapet jobber systematisk med å redusere risiko og styrke sikkerhetskulturen hos alle ansatte. Selskapene samarbeider blant annet med ulike bedriftshelsetjenester (BHT) for en systematisk beredskap og forbedring av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Konsernets selskaper rapporterer status for dette arbeidet gjennom selskapets miljøledelsessystem (Miljøfyrtårn).

FREMME LIKESTILLING OG HINDRE DISKRIMINERING Konsernets ledelse foretar en løpende vurdering av behovet for likestillingstiltak og tilstreber å øke kvinneandelen ved nyrekruttering. Av totalt 254 ansatte er det 48 kvinner og 206 menn. Det påses at kvinner og menn lønnes likt for sammenlignbart arbeid i konsernet. Selskapet arbeider aktivt for å fremme diskrimineringslovens formål innenfor sin virksomhet i de respektive selskaper.

Stangeskovene har gjennom året tilpasset seg Stortingets vedtatte krav til kjønnsbalanse i styrene i norske foretak. Reglene skal sikre bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse, og skulle oppfylles senest 31. desember 2024 for foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Styrets medlemmer består av en kvinne og to menn. Daglig leder er mann, og konsernets ledergruppe består av fire menn og en kvinne.

254 ANSATTE

48 KVINNER

206 MENN

6,3 % SYKEFRAVÆR 4,6 % LANGTID 1,7 % KORTTID

Foto: Starburst Stories

Redegjørelse om bærekraft og samfunnsansvar

MILJØLEDELSESSYSTEM OG FNS BÆREKRAFTSMÅL

Stangeskovene innførte i 2023 et felles miljøledelsessystem, og ved utgangen av januar 2024 var hele konsernet med alle selskaper sertifisert som Miljøfyrtårn. To nye datterselskaper, Stangeskovene Østmoen AS og Bonnerud Farve & Interiør AS, ble også sertifisert som Miljøfyrtårn i løpet av året.

FLERE AV FNS BÆREKRAFTSMÅL LIGGER TIL GRUNN FOR STANGESKOVENES SERTIFISERING

UTRYDDE FATTIGDOM REN ENERGI TIL ALLE STOPPE KLIMAENDRINGENE

For konsernet og hvert enkelt datterselskap innebærer dette kontinuerlig arbeid med å forbedre vår påvirkning på miljø, klima og arbeidsmiljø i egen drift og verdi–kjede, og løpende dokumentasjon av dette arbeidet. Det legges vekt på prioritering av vesentlige områder, god forankring i organisasjonen og gode styringsverktøy.

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST MINDRE ULIKHET

UTRYDDE FATTIGDOM

Stangeskovene oppfatter sitt samfunnsansvar som en regional næringsaktør og arbeidsgiver, som betydelig. Dette omfatter rekruttering og utdannelse, innkjøp av tømmer og øvrige råvarer, anvendelse av underleverandører til ulike produkter og tjenester, generell næringsutvikling og bistand til lag og foreninger som legger rette for barn og ungdom i nærmiljøet.

Gjennom 2024 er det jobbet med temaer som har betydning for konsernets påvirkning av miljøet i ulike sammenhenger. Det tas sikte på å drive en miljø–riktig virksomhet som også vektlegger reduksjon i utslipp av klimagasser. Det er bl.a. gjort tiltak i form av energiøkonomisering i byggevareutsalg og industrilokalene, samt bedret avfallshåndtering gjennom økt kildesortering. Videre er det lagt vekt på krav knyttet til leverandører for å sikre oppfyllelse av Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneske–rettigheter og anstendige arbeidsforhold (Åpenhetsloven), som det er redegjort for i eget kapittel. Det jobbes kontinuerlig med HMS i konsernet ved bl.a. ytterligere kvalitetssikring av rutiner knyttet til arbeidsmiljø.

Det er gjennomført en «Dobbel vesentlighetsanalyse» for Stangeskovene som forberedelse og grunnlag for pålagt bærekraftrapportering i hht EU’s CSRD direktiv. I mellomtiden har EU kommisjonen fremmet forslag om å redusere rapporteringskravene («Omnibus-pakken»). Dersom dette vedtas i EU-parlamentet, vil rapporteringen bli frivillig for Stangeskovene. Resultatene fra «Dobbel vesentlighetsanalyse» vil uansett være verdifulle for vårt videre rapporteringsarbeid mht prioriteringer og systematikk.

KLIMAREGNSKAP

Konsernets rutiner for rapportering av klimaregnskap er fortsatt i en tidlig fase og basert på de opplysninger som er tilgjengelige. På dette grunnlaget skal modellen videreutvikles med en økende presisjon etter hvert.

UTSLIPP AV CO 2

Som en del av miljøledelsessystemet er det utarbeidet et foreløpig klimaregnskap for CO2 utslipp for Stangeskovene. Miljøfyrtårn sitt klimaregnskap for dette er basert på GHG-protokollen, som er den mest kjente standarden for rapportering av klimagassutslipp. Miljøfyrtårn vil pr. i dag avvike fra GHGprotokollen på enkelte punkter. Dette vil iflg. Stiftelsen Miljøfyrtårn søkes harmonisert over noe tid.

GHG-protokollen deler utslippene inn i Scope 1, Scope 2 og Scope 3: Scope 1 omfatter de direkte utslippene fra virksomheten, som virksomheten har kontroll på. Dette er for eksempel utslipp fra virksomhetens egne biler og maskiner, og prosessutslipp fra virksomhetens aktiviteter. Scope 2 omfatter indirekte utslipp gjennom innkjøpt energi, her i form av elektrisitet.

Scope 3 omfatter alle andre indirekte utslipp. Det omfatter bl.a. utslipp fra varer og tjenester virksomheten kjøper inn fra andre, som tjenestereiser, avfallsbehandling og andre innkjøpte varer og tjenester. Scope 3 er i henhold til

230.219

DEKAR SKOG

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG FORBRUK

BUNDET CO 2 I VÅRE SKOGER:

OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

5,9 MILL. TONN

OPPTAK CO 2 I VÅRE SKOGER:

233.000 TONN

GHG-protokollen frivillig å rapportere på, men de fleste virksomheter vil ha mest utslipp i denne kategorien. Her rapporteres det foreløpig på kun deler av Scope 3. Dataene fra Miljøfyrtårn viser at samlet direkte CO2 utslipp fra forretnings område Industri, Handel og Hovedkontor hos Stangeskovene var 909 tonn i 2024 iht egen tabell under. Dette innebærer en moderat nedgang sammenliknet med fjoråret. Dette er CO2 utslipp fra egen produksjon/bedrift og egne anleggsmidler (Scope 1), samt utslipp knyttet til forbrukt elektrisitet (Scope 2). Hovedforklaringen på nedgangen ligger i redusert drivstofforbruk og redusert forbruk av strøm. Noe redusert aktivitet innenfor Handel og Industri sammenliknet med året før forklarer noe av nedgangen i drivstofforbruk. Tiltak innen energiøkonomisering i selskapene har i noe grad bidratt til redusert strømforbruk. Samlet avfalls–mengde har en svak økning. Dette skyldes hovedsakelig at det er levert en økt mengde trebasert avfall, som tidligere ble brent. Mengden av øvrig avfall har gått noe ned, mens vi har lykkes i å oppnå en økt kildesorteringsgrad i form av lavere andel restavfall.

Det presiseres at Scope 3 (Indirekte utslipp i verdikjeden) ikke er fullstendig rapportert ved at inntransport av tømmer samt uttransport av trelast og byggevarer ikke er kalkulert pga manglende presisjon på grunnlagsdata. Ut fra bransjeerfaring utgjør transport en vesentlig del av de totale klimautslippene. Konsernet arbeider for at disse kalkylene også etter hvert skal inngå i regnskapet. Videre presiseres at biobaserte utslipp (fyring med egen flis og bark fra egne sagbruk til tørking av trelast) er definert som kretsløpsmaterialer som er «utenfor scope», og er ikke tatt med i regnskapet for direkte og indirekte utslipp.

Produksjonsselskapenes energibehov blir delvis dekket gjennom bioenergi for oppvarming av tørker og produksjonslokaler, og elektrisk kraft til drift av maskiner. Avfallshåndteringen skjer i henhold til offentlige bestemmelser, der det søkes kontinuerlig bedret kildesortering.

Fossilt brennstoff brukes som drivstoff til den interne transporten ved industriselskapene (trucker og hjullastere). Muligheter for mer miljøvennlig logistikk vurderes løpende. Virksomheten er meget transportavhengig. All transport, både inntransport av tømmer, uttransport av trelast og sekundær produkter fra industrien og byggevarer fra utsalgene, foregår med egen eller innleid biltransport.

/ Utslippskilde

Utslipp knyttet til elektrisitet

Indirekte utslipp i verdikjeden

Kildesortert

SCOPE 1, 2 OG 3

UTENFOR SCOPE

Drift og forvaltning av våre skoger medfører CO 2 utslipp. Direkte CO 2 -utslipp fra forvaltning og drift av skogene var 255 (246) tonn i 2024, som vist i nedenstående tabell:

* Utslippsfaktorer er endret fra 2023 i hht oppdaterte tall fra Miljøfyrtårn. Tallene for 2023 er oppdatert med nye utslippsfaktorer og tillagt forbruk fra to nye selskaper som er Miljøfyrtårn sertifisert siden 2023, slik at de to årene er sammenlignbare.

** CO₂ utslipp fra forbruk av elektrisitet er beregnet etter lokasjonsmetoden hvor vurderinger innen elektrisk kraft refererer til en metode for å analysere og allokere kostnader, tap og produksjon i et kraftsystem basert på geografisk plassering på nettet.

*** Scope 3: Kun deler av Scope 3 er beskrevet. Frakt i kjøretøyer som ikke eies av virksomheten er ikke tatt med.

Dette innebærer en liten økning fra året før grunnet noe høyere volum på hogst/tynning og ungskogpleie/skogkultur.

OPPTAK OG BINDING AV CO 2 Klimaregnskap for opptak og binding av CO 2 beregnes for Stangeskovenes skoger.

Skogene med et totalareal på 230.219 dekar representerer et brutto årlig opptak av CO 2 på 232.935 (223.142) tonn iflg. beregninger i skogplan–programmet Allma, utført av Glommen Mjøsen Skog. Beregningene er basert på stående tømmervolum og -tilvekst for hver enkelt bestand i skogene.

Binding og opptak av CO 2 i vår skoger beregnes ut ifra volum- og tilveksttallene i skogplanprogrammet Allma. Oppgitt mengde CO 2 er da det som tas opp og bindes i både stammevirke, topper og greiner. Følgende faktorer for mengde CO 2 i forhold til stammevirke benyttes:

• Gran: 1,8 tonn CO₂ per m³ volum stammevirke m/bark

• Furu: 1,5 tonn CO₂ per m³ volum stammevirke m/bark

• Lauv: 2,2 tonn CO₂ per m³volum stammevirke m/bark

Ut fra beregninger som beskrevet over er det bundet 5,9 (5,4) mill. tonn CO₂ i våre skoger.

Årlig beregnet opptak av CO 2 og bundet CO 2 har økt noe fra fjoråret. Dette skyldes dels en økning i tilvekst pr. dekar og samlet kubikkmasse, samt kjøp av en skogeiendom som har økt skogarealet noe.

SERTIFISERINGER

Skogbruket er miljøsertifisert med eget PEFC sertifikat og FSC Forest Management sertifikat gjennom gruppe–sertifisering via Nortømmer. Skogene drives etter Norsk FSC Skogstandard, Norsk PEFC- Skogstandard og miljøstyringssystemet ISO 14001:2004 med revisjon av Det Norske Veritas. I tillegg er Stangeskovene tilsluttet Norsk Skogsertifisering AS . Skogbruket er basert på langsiktighet, og skogressursene skal bidra til å styrke avkastningen og soliditeten i selskapet, og danne basis for verdiskapning og bærekraftig utnyttelse av ressursene gjennom skogindustriens verdikjede.

Stangeskovene skal sammen med tilknyttede eiendommer arbeide for et sertifisert bærekraftig skogbruk. Det legges vekt på en nyansert, stedstilpasset skogforvaltning, hvor hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, HMS og andre sosiale verdier skal ivaretas på en god måte sammen med skogbrukets potensiale for CO 2 binding og økonomisk verdiskaping. Det er utarbeidet en landskapsplan for skogeiendommene, som grunnlag for den samlede forvaltning som hensyntar skogproduksjon, miljøverdier, kulturminner og friluftsliv. En årlig miljørapport oppsummerer dette arbeidet med beskrivelse og evaluering av skogforvaltningen og gjennomførte tiltak. Landskapsplanen, miljørapportene og miljørevisjonene fra Det Norske Veritas er åpne og tilgjengelige på Stangeskovenes hjemmesider.

Industriselskapene er PEFC Chain-of-custody (CoC) sertifisert. I tillegg er sagbruksselskapet Eidskog Stangeskovene AS (ESAS) og Nordlamell FSC-CoC sertifisert.

STATUS FOR SERTIFISERINGER I SELSKAPENE I KONSERNET:

Selskap Miljøfyrtårn

Stangeskovene AS v Skog

Stangeskovene AS, avd. Skog v v v

Handel

Stangeskovene Tistedal AS v v

Stangeskovene Kværner AS v v

Høvellast Lillestrøm AS v v

Stangeskovene Årnes AS v v

Stangeskovene Volden AS v v

Stangeskovene Bjerke AS v v

Stangeskovene Fetsund AS v v

Tindevindu AS v v

Stangeskovene Østmoen AS v v

Bonnerud Farve & Interiør AS v v Industri

Stangeskovene Bjørnstad Bruk AS v v v v

K. Kværner Industri AS v v v v v v

Eidskog Stangeskovene AS v v v v v v

Nordlamell AS v v v v

Løken Trevare AS v v

Dette dokumenterer bærekraftig opprinnelse av innkjøpt tømmer og trelast. Miljøsertifisert tømmer hentes regionalt, og det tilstrebes korte transportavstander. Hovedtyngden av industriens trelastkunder er lokalisert i Østlandsområdet. Industri–selskapene har miljødeklarasjoner (EPD) for sine produkter som gir dokumentasjon av miljøpåvirkningen av våre trelastprodukter.

Skogeier Niels Anker Stang.

Asbjørn Gulbrandsen. Oddbjørn Berg.

Foto: Astri Kløvstad

I 1899 overdro skogeier Niels Anker Stang sin private virksomhet til selskapet AS Stangeskovene som ble stiftet den 4. april samme år. Stangeskovene kunne dermed markere sitt 125 års jubileum i 2024.

Historien startet langs elva Tista i Haldenvassdraget allerede på 1600 tallet. I 1674 kjøpte Fabian Stang Tellås sag i Emningdalen helt sør i Halden og en mindre skogeiendom, og dette ble starten på familien Stangs virksomhet knyttet til skogbruk og trelasthandel i dette området. Generasjonene etter gjennomførte betydelige oppkjøp. I 1899 ønsket daværende eier, Nils Anker Stang, å overdra virksomheten til neste generasjon. Til dette formålet ble Aktieselskapet Stangeskovene stiftet, og skogeiendommene på i alt ca 175 000 dekar ble lagt inn i selskapet. Han hadde fem døtre, men på den tiden ble det ansett mer naturlig at han utstedte gavebrev til sine fem svigersønner. I dag er Stangeskovene et konsern med skogeiendommer, treindustri og byggevarehandel. Selskapet har gjennom disse årene vært igjennom ulike faser og preget av ulike historiske hendelser. Som en liten oppsummering av denne reisen ble det laget en oppdatert presentasjonsfilm av konsernet.

Jubileet ble markert med lokale arrangementer for de ansatte. I tillegg gjennomførte de ulike byggevarehusene egne kundearrangementer og kampanjer som en del av sin lokale profilering. Skogavdelingen gjennomførte en egen jubileumsskogdag hvor aksjonærer og andre med tilknytning til selskapet, ble invitert med Ljøner gård som base.

To av våre pensjonerte skogsarbeidere underholdt med historier tilbake til tida med førmaskinell drift. Oddbjørn Berg som ble ansatt i Stangeskovene i 1955, og har vokst opp i området. Han har skrevet en bok om flere av husmannsplassene som lå under Stangeskovene og historier om folk som bodde der. Deltakerne på skogdagen fikk hvert sitt eksemplar av boka som et minne for dagen. Asbjørn Gulbrandsen (84) bidro med historier fra tida som skogsarbeider i selskapet. Her fikk deltakerne høre om lange arbeidsdager. I begynnelsen ble arbeidet utført med øks og svans, og etter hvert med motorsag. Det gjaldt å holde tritt med arbeidskameratene som kjørte tømmeret ut.

Gulbrandsen kunne også berette om tømmeret som ble «slått uti» Havsjøen og Mangen inne på Stangeskovenes område og fløtet ned i Skjærvangen, hvor det ble fraktet over i Haldenvassdraget ved hjelp av Engebret Soots sluser og kjerrat. Han fortalte også om regler for blinking, klaving og kubering av tømmer som ble hogd. Et levende tidsvitne fra en tid de fleste av oss bare har hørt om. Slik ble markeringen av skogsdriften i Stangeskovene gjennom 125 år en historietime som strakk seg fra tigersvans og hest til dagens hogstmaskiner, nettbrett og droneteknologi.

Sten Ivar Tønsberg demonstrerer bruk av drone på Stangeskovene sin skogdag.

Entreprenør Eirik Mobrenna (Midten) demonstrerer tynning på Stangeskovene sin skogdag med deltakere Edward Kenneth Bull (venstre) og Thorvald Grini (høyre)

Åpenhetsloven

Stangeskovene har innført konsernrutiner for oppfyllelse av Åpenhetsloven. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeids–forhold. Alle selskaper gjennomfører kartlegging og risikovurdering av leverandører av varer og tjenester. Det gjennomføres administrativ avviksbehandling, og tiltak iverksettes evt med styrebehandling i de berørte datterselskapene og/eller konsernstyret. Redegjørelse for arbeidet med å ivareta hensyn til menneskerettigheter og arbeidsforhold, blir publisert på Stangeskovenes hjemmesider www.stangeskovene.no innen lovens frister.

Bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser

Risiko for korrupsjon og bestikkelser vurderes generelt å være lav, og vil primært kunne være knyttet til import av varer. Det søkes aktivt om kunnskap om spesielt leverandørselskaper fra utsatte områder, og man unngår handel med selskaper som vurderes å kunne være utsatt for korrupsjon og bestikkelser.

Forskning og utvikling

Selskapet har begrenset forskning og utvikling. Utvikling av produksjonsprosesser og produkter gjennomføres som en del av den daglige drift, og i samarbeid med ulike kunder og kompetansemiljøer innen skogindustrien og byggevarehandelen. Konsernet er medlem og deltar i ulke bransje- og næringspolitiske organisasjoner, og i Norwegian Wood Cluster (NWC). NWC sin visjon er å utvikle en internasjonalt ledende næringsklynge innenfor bærekraftig, industrialisert trebyggeri.

Fremtidsutsikter

Stangeskovene er markedsmessig sterkt berørt av konjunkturene i byggebransjen. Etter flere år med sterk vekst, har bransjen de siste par årene opplevd betydelig nedgang. Dette gjelder spesielt bygging av nye boliger, næringseiendommer og hytter. Drivere for den negative utviklingen er foruten renteutviklingen og valuta, en generell usikkerhet knyttet til kostnadsutvikling og arbeidsmarkedet. Innen byggevarehandel er mange av handelsselskapene godt posisjonert i markedet for rehabilitering (ROT), og er lokalisert i områder som i mindre grad er negativt påvirket av konjunkturnedgangen.

Ved starten på 2025 er den geopoliske uroen større enn på mange tiår, med fortsatt krig i Ukraina, innføring av nye tollsatser på varer som importeres av USA, uforutsigbar posisjonering blant stormaktene, og ikke minst klimaendringer. Norge med sin åpne økonomi preges sterkt av internasjonale forhold, og fortsatte forstyrrelser i forsyningskjedene påvirker byggemarkedet negativt. Det gjelder også den generelle prisstigningen i samfunnet som bidrar til å holde rentene på et relativt høyt nivå. Svekkelsen av den norske kronen bidrar til at eksport av tømmer og trelast fra Norge er mer attraktivt.

Fra midten av året og inn i 2025 ser vi at salget av nye boliger er større enn igangsatt for første gang på to år. Det er derfor håp om at denne utviklingen og et stabilt marked for rehabilitering, vil gi byggemarkedet et løft fremover fra et meget lavt nivå.

Skog og trevirke som fornybart bygningsmateriale spås et godt fremtidig marked. Stangeskovene er med andre ord svært godt posisjonert med sine betydelige skogeiendommer og beslektet industri. Dette markedet utvikles med økende fokus på bærekraft og bærekraftdokumentasjon. Det siste året har det knyttet seg stor usikkerhet til tilbudet og tilgangen på sagtømmer som råstoff til treindustrien. Til tross for et svakt marked for trelast har etterspørselen etter tømmer vært betydelig og økende, og prisen på tømmer har derfor steget til et historisk høyt nivå.

I en situasjon med større etterspørsel enn tilbud av tømmer i Norden og Europa for øvrig, har noen sagbruk i gitte regioner måttet begrense produksjonen. I denne situasjonen kjøpes det marginale tømmerbehovet inn til en høy pris, ofte med lang transportavstand og på tvers av landegrensene. Gjennom året har dette forholdet påvirket det generelle prisnivået, og vi ser at prisnivået nasjonalt og internasjonalt for sagtømmer utjevnes. For Norges

vedkommende har dette ført til at prisnivået har økt vesentlig. Vi legger til grunn at prisen på tømmer nasjonalt og til eksport også fremover vil være mer sammenfallende enn hva som historisk har vært vanlig.

Den økte etterspørselen etter både sagtømmer og massevirke ser ut til å bli videreført gjennom 2025. Markedssituasjonen er med dette tilsvarende positiv for vår skogavdeling, og antas under slike forhold å ville bidra vesentlig til Stangeskovenes lønnsomhet.

Forholdene som beskrevet over vil med motsatt fortegn prege lønnsomheten til våre sagbruk inntil det oppnås en bedre balanse mellom prisen på tømmer og trelast, og vi får et sterkere byggemarked. En videreføring av dagens prisnivå på flis og biprodukter fra sagbrukene begrenser den negative effekten, og vil være viktig fremover. Selskapet følger situasjonen nøye og arbeider kontinuerlig med å identifisere tiltak egnet til å redusere driftsrisikoen skulle situasjonen vedvare eller eskalere.

Stangeskovene har over tid lykkes med å bygge kompetanse og en sterk posisjon i prosjektmarkedet. Import og produksjon av interiørprodukter preges av samme utfordringer som øvrig industri, men vi opplever at våre selskaper i disse segmentene over tid har lykkes i å etablere et robust driftog markedsgrunnlag.

Stangeskovene har engasjerte og kompetente medarbeidere. Enkelte av våre virksomheter ligger i regioner med utfordringer knyttet til rekruttering. For selskapet og bransjen vi tilhører, vil det derfor være viktig å intensivere innsatsen innen rekruttering, og tilrettelegge for kompetanseutvikling i samarbeid med relevante miljøer.

Selskapet har gjennom sine 125 år vært igjennom ulike faser og blitt preget av ulike historiske hendelser. Selskapets grunnleggende virksomhetsstyring og kultur har vist seg robust i alle disse årene. Konsernet kan med andre ord vise til en lang og bærekraftig historie, som det tas sikte på å videreføre.

Oslo, 14.05.2025

I STYRET FOR STANGESKOVENE AS

Henrik August Christensen Styreleder

Tommy Kopperud

Thor Einar Bø

Per Morten Wangen

Adm. direktør

Eidskog Stangeskovene (ESAS) avd. Vikodden.

Resultatregnskap

Driftsinntekter og driftskostnader

2 314 Avskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler

Finansinntekter og finanskostnader

2 844 1 461 Renteinntekt fra foretak i samme konsern

22 115 23 712 Ordinært resultat før skattekostnad

2 455 1 345 Skattekostnad på ordinært resultat

22 367 Årsresultat

andel

4 658 5 063 Avsatt til utbytte

−1 720 11 388 Avsatt til fond for vuderingsforskjeller

16 723 5 916 Avsatt til annen egenkapital

19 660 22 367 Sum disponert

Balanse

Eiendeler

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler

Varige driftsmidler

Finansielle anleggsmidler

Balanse

Gjeld

Henrik August Christensen Styreleder

Tommy Kopperud

Thor Einar Bø

Per Morten Wangen Adm. direktør

Kontantstrømanalyse

(Beløp i TNOK)

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

22 115 23 712 Resultat før skattekostnad

−17 691 0 Periodens betalte skatt

0 0 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler

2 307 2 314 Ordinære avskrivninger

0 0 Nedskrivning anleggsmidler

322 8 Endring i varelager

609 3 907 Endring i kundefordringer

−1 872 -39 Endring i leverandørgjeld

11 989 −38 388 Endring i konsernfordring og konserngjeld

−397 500 Forskj. kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordn.

−4 883 −17 499 Resultatandel fra investeringer i datterselsk. og tilkn. Selsk.

4 269 −2 452 Endring i andre tidsavgrensningsposter

16 769 −27 937 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

1 0 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler

−10 373 −606 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler

−735 −491 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak

−11 107 −1 097 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

0 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld

0 0 Netto endring i kassekreditt

17 852 56 554 Innbetalinger av konsernbidrag

−8 117 0 Utbetalinger av konsernbidrag

−5 063 −24300 Utbetalinger av utbytte

4 673 32 254 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

10 334 3 220 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter

−38 273

0 0 Tilførsel av kontanter fra oppkjøp 589 0

45 658 42 438 Beh. av kont. og kontantekvivalenter ved per. begynnelse

55 992 45 658 Beh. av kont. og kontantekvivalenter ved per. slutt

Noter

Note 1 – Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk i Norge.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Salgsinntekter

Varesalg

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når både risiko og kontroll er overført til kunde. Dette vil normalt være tilfelle når varen er levert til kunde. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Tjenestesalg

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Kostnader

Kostnader regnskapsførers som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.

Varer

Varer er vurdert til laveste av anskaffelseskost og netto salgsverdi. For varer i arbeid beregnes netto salgsverdi til salgsverdien av ferdig tilvirkede varer redusert for gjenværende tilvirkningskostnader og salgskostnader.

Egenproduserte varer er verdsatt til laveste av full tilvirkningskost og virkelig verdi.

Valuta

Agiovinning og agiotap er bokført som varekostnad, da agioen oppstår i forbindelse med kjøp av varer.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.

Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en sjablong i tillegg til en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Aksjer i datterselskap og tilknyttet selskap

Datterselskaper er selskaper der morselskapet har kontroll, og dermed bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eie mer enn halvparten av den stemmeberettigede kapitalen.

Investeringer med 20-50 % eie av stemmeberettiget kapital og betydelig innflytelse, defineres som tilknyttede selskaper. Egenkapitalmetoden brukes som prinsipp for investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Bruk av metoden fører til at

regnskapsført verdi i balansen tilsvarer andelen av egenkapitalen i datter/ tilknyttede selskaper korrigert for eventuelle gjenværende merverdier fra kjøpet og urealiserte interngevinster.

Resultatandelen i resultatregnskapet baseres på andelen av resultatet etter skatt og korrigeres for eventuelle avskrivninger på merverdier og urealiserte gevinster. I resultatregnskapet vises resultatandelen under finansposter.

I selskaper der Stangeskovene AS ikke eier 100 prosent av aksjene, er de øvrige aksjonærenes andel av egenkapitalen vist i balansen som minoritetsinteresser under konsernets egenkapital. Minoritetens andel av resultat etter skatt er vist på egen linje i resultatregnskapet.

Skatter

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

Konsolideringsprinsipper

Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontrollen er overført til konsernet (oppkjøpstidspunktet) i konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med datterselskapets eiendeler og gjeld.

Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner, urealisert fortjeneste og mellomværende mellom selskapene i konsernet elimineres.

Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill. Goodwill beregnes på majoritetens andel og behandles som en residual og balanseføres med den andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen.

Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes levetid. Goodwill i forbindelse med oppkjøp avskrives over 5 år.

Konsernkonto

Det er etablert en konsernkontoordning i konsernet hvor de fleste av datterselskapene inngår. Innestående på denne bankkonto behandles som en konsernfordring eller konserngjeld hos datterselskapene. Renter på bankkonto i datterselskapene behandles som finansinntekt konsern eller finanskostnad konsern og er eliminert i konsernregnskapet.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Regnskapsprinsippene er ellers nærmere omtalt i tilhørende noter til de enkelte regnskapspostene.

Kjøp av selskaper

Konsernet kjøpte alle aksjene i Bonnerud Farve & Interiør AS i april 2024, og 51 % av Stangeskovene Østmoen AS (tidl.Østmoen Sag AS) i mars 2024. Resultat i eierperioden er inkludert i regnskapet.

Note 2 – Driftsinntekter

Salg av tømmer fra egne skoger og eksterne skogtjenester

Produksjon av trelast

Salg av trelast og byggevarer fra egne utsalg

Elimineringer

Sum driftsinntekter

Selskapet og konsernet driver virksomhet kun i Norge. Elimineringer av driftsinntekter består av internsalg mellom industrikonsernet og handelskonsernet, salg av varer og tjenester mellom Stangeskovene AS og industri- og handelskonsernene.

Note 3 – Varer

Lager råvarer

Lager varer under tilvirkning

Lager ferdigvarer og handelsvarer

Beholdningsendring egentilvirkede varer, inkludert i regnskapslinje for varekost

Note 4 – Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.

Lønnskostnader består av følgende poster:

Gjennomsnittlig antall årsverk

Ytelser til ledende personer (Beløp i kr)

Lønn/honorarer

Pensjonspremier

Andre ytelser

Kostnadsført honorar til revisor fordeler seg slik:

MORSELSKAP KONSERN

Adm. direktør Styret

775

924

MORSELSKAP KONSERN

årsregnskap og ligningspapirer

Skatterelatert bistand

Andre tjenester utenfor

Obligatorisk tjenestepensjon

Selskapet er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det er inngått avtale med forsikringsselskap om en innskuddsbasert pensjons–ordning i overenstemmelse med lovens krav.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Selskapet har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om AFP-ordning. Det foreligger imidlertid ikke til–strekkelig informasjon for å muliggjøre innregning av forpliktelsen i balansen. Ordningen regnskapsføres derfor som en innskuddsordning.

Regnskapsført pensjonforpliktelse

Det er gjort pensjonsavsetninger til tidligere administrerende direktør i Stangeskovene og tidligere daglig leder i Eidskog Stangeskovene. Nåverdien av disse avsetningene utgjør samlet for konsernet TNOK 5.330. Det er gjort innbetalinger til ordningen slik at verdien av midlene delvis dekker den estimerte forpliktelsen.

Note 5 – Varige og immaterielle eiendeler

MORSELSKAP:

KONSERN:

Note 6 – Transaksjoner og mellomværende med selskap i samme konsern

Mellomværende

Kundefordringer

Transaksjoner

Note 7 – Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper

Datterselskap

Tilknyttet selskap

Skjervangen Utvikling AS Svensk Trälackering AB ØM Fjeld Byggshop

Note 8 – Skatt

Årets skattekostnad på ordinært resultat fremkommer slik: MORSELSKAP

Årets skattekostnad 2024 2023

Betalbar skatt 2 577 777

Endring utsatt skatt -122 568

Skattekostnad ordinært resultat 2 455 1 345

Ordinært resultat før skatt 22 115 23 712

Permanente forskjeller -10 955 -17 598

Endring Midlertidige forskjeller 554 -2 584

Mottatt konsernbidrag 8 032 17 853

Avgitt konsernbidrag -1 988 -8 117

Skattemessig årsresultat 17 759 13 266

Betalbar skatt 3 907 2 919

Betalbar skatt i balansen

Betalbar skatt på tidligere års resultat -404 14 369

Betalbar skatt på årets resultat 2 577 777

Betalbar skatt på mottatt konsernbidrag 1 767 3 928

Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag -437 -1 786 SUM 3 503

Forskjeller som utlignes Varige

Årets skattekostnad på ordinært resultat fremkommer slik:

Årets skattekostnad

Betalbar skatt på resultat

Skattekostnad

Betalbar skatt

Betalbar skatt i balansen

Betalbar skatt på tidligere års resultat

Betalbar skatt på årets resultat

KONSERN: Note 8 – Skatt (fortsetter neste side)

Note 8 – Skatt (fortsetter)

Note 9 – Egenkapital

Note 10 – Langsiktig gjeld / Pantstillelser

Note 11 – Andre langsiktige aksjer og andeler

Balanseført

Andre aksjer Eierandel Verdi Eier

Note 12 – Bundne midler

Magnor Næringshage AS 17 % 56 Eidskog Stangeskovene AS Eidskog Energi AS 25 % 0 Eidskog Stangeskovene AS Byggtorget MG Holding AS 0 % 50 Stangeskovene Østmoen AS Pegasus Helicopter AS 1 % 50 Stangeskovene AS Andre aksjer og andeler 34 Stangeskovene AS SUM 190 MORSELSKAP KONSERN

I posten bankinnskudd inngår bundne midler med 0 2 276

Stangeskovene AS har stilt bankgaranti for innestående skattetrekkmidler, begrenset oppad til 8 MNOK.

Note 13 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Selskapets aksjekapital består av:

Antall Pålydende (NOK)

Ordinære aksjer 4 050 13 000

Selskapet har pr 31.12.2024 følgende aksjonærer med eierandel over 1 %:

Navn

Andvord Invest AS

Christen Sveaas

AS Kistefos Træsliberi

Niels Thomas Burchardt

Johan Astrup Heber

Per Burchardt

Asbjørn Grundt

Adresse Eierandel

3,41 %

Note 15 Hendelser etter balansedagen

Følgende av selskapets ledelse og tillitsmenn eier aksjer:

Kristian Michel Andvord, styrets leder Andvord Invest AS 2 083 aksjer

Note 14 –Skogfond

Ved avvirkning av tømmer skal det etter gjeldende regler avsettes midler øremerket til tiltak for ressursregistrering, skogkultur og veger.

Avsetning og bruken av midlene er nærmere definert i «Forskrift om skogfond o.a.» Skogfondet forvaltes av Statens Landbruksforvaltning.

Til generalforsamlingen i Stangeskovene AS

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

AS Trondhjemsvegen 3 NO-2821 Gjøvik Norway +47 400 34 100 www.deloitte.no

Til generalforsamlingen i Stangeskovene AS

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Stangeskovene AS som består av:

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Stangeskovene AS som består av:

 selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap , kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

 konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap , kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

 oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

Etter vår mening

 gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og

 oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

 gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke informasjonen i årsberetningen.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke informasjonen i årsberetningen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ( “DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms.

Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.

Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke informasjonen i årsberetningen.

Uavhengig revisors beretning Stangeskovene AS

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

 er konsistent med årsregnskapet og

 inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ( DTTL ). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL and Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms.

Registrert i Foretaksregisteret

Medlemmer av Den norske

Revisorforening

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Organisasjonsnummer: 980 211 282

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

 identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.

 opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

 evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

 konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

 evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Uavhengig revisors beretning

Stangeskovene AS

Uavhengig revisors beretning Stangeskovene AS

 er konsistent med årsregnskapet og

 inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

 innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Gjøvik, 14. mai 2025 Deloitte AS

Øystein Nyeggen Olsrud statsautorisert revisor (elektronisk signert)

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

 evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.