Stabijposten 1/24

Stabijposten

Tre generasjoner, bak fra venstre: Næssgården’s Frisian Fenna og Næssgården’s Delphi. Foran: Næssgården’s Gilta Tanneinasta

Flux «Fanni»

Fora

Kjære alle medlemmer av Norsk Stabijhoun Klubb!

Jeg vil begynne med å takke <dligere leder Synøve Reiten for den jobben hun har gjort for Norsk Stabijhoun Klubb gjennom flere år. Jeg vil også reBe en takk <l alle øvrige styremedlemmer i det avgåBe styret for deres innsats for klubben. Jobben det <dligere styret har gjort har giB meg og det nyvalgte styret eB godt fundament å bygge videre på, tusen takk for det!

I det nye styret har vi også med oss en erfaren gjeng fra det forrige siBende styret. Gunhild Habberstad, Kine Madelen Hansen og Yvonne Haglund har alle med seg verdifull kunnskap fra <dligere styre – og siBer med det på mye kompetanse som det nyvalgte styret vil dra nyBe av Jeg gleder med <l å lære av deres erfaringer og er veldig glad for å ha de med det kommende året. I <llegg har vi fåB inn Vibeke Eckhoff og Marina Ommundsen som vil komme med nye synspunkter og erfaringer. Jeg ser frem <l et godt samarbeid i arbeidet for alle medlemmer i Norsk Stabijhoun Klubb

Det er også på sin plass å benyBe anledningen <l å takke alle medlemmer for <lliten dere har vist ved å stemme på meg som ny leder av klubben deres.

Jeg er antageligvis et ukjent navn for en del av dere, så en liten introduksjon av meg er kanskje på sin plass. MiB navn er altså Fredrik Rybråten, jeg er 30 år, og kommer fra bygda kjent for å ha fostret legender som forfaBer Sigurd Hoel, ar<sten Jan Werner Danielsen og et flertall habile skøyteløpere. Jeg snakker naturligvis om Hedmarks bortgjemte (og bortglemte) perle, Nord-Odal.

Jeg er vokst opp i et hjem uten hund, og det nærmeste jeg har kommet hund i oppveksten var naboens skremmende harabikkje, min bestefars utemte boxer som stadig løp meg ned hver gang jeg var på besøk, og min onkels strihåra dachshunder. Sistnevnte ga meg rennende øyne og nyseanfall – så at jeg i dag skulle bo med en flokk med bikkjer hadde verken jeg eller øvrig familie gjeBet, tror jeg. Men her er vi. I dag er jeg valgt inn som leder av Norsk Stabijhoun Klubb, og jeg har drevet ak<vt med hund i fire år. Jeg har også påtaB meg diverse andre roller i andre klubber og foreninger – som har giB meg en braB læringskurve, og god kunnskap om alt fra vaffelrørelaging <l uthen<ng av sta<s<kk fra Dogweb.

Gjennom disse korte men intense årene har interessen bare økt - nå bor jeg med en flokk på seks. Flokken består i hovedsak av frisiske jakthunder – stabijhoun og weBerhoun, men en

afghansk mynde har også sneket seg inn av uviss årsak Jeg har all<d haB interesse for frilu[sliv og med hund trives jeg best i skogen og jobber for at hundene skal fungere like godt <l hverdag som <l jakt.

I <llegg <l jakt trener jeg variert med bikkjene, og vi hygger oss med blodspor så vel som rallylydighet. Videre er jeg utdannet figurant på mentalbeskrivelse gjennom Norsk Kennel Klubb. Jeg synes det er spennende å se hvordan ulike hunder og raser håndterer de forskjellige momentene i MH-løypa, og ser hvilken stor verdi deBe verktøyet kan ha for avlsarbeidet <l oppdreBere av både selskapshunder, jaktbikkjer og brukshunder. Har du ikke deltaB på en mentalbeskrivelse kan jeg varmt anbefale deg å gjøre det, enten med egen unghund – eller bare som observatør!

Det kommende året har vi i Norsk Stabijhoun Klubb, for ikke å glemme ak<vitetskomitéens mange turtreff, også flere arrangementer på agendaen. Nå har vi akkurat gjennomført klubbens årsmøte, og avlsrådet har i løpet av våren planlagt et oppdreBermøte for alle med engasjement i og for avl. Det er også planlagt spennende webinar for alle klubbens medlemmer, mer informasjon om deBe kommer i klubbens kanaler på sosiale medier så snart detaljene er på plass. Ellers satser vi på et heidundrande trivelig stabijtreff på Torpomoen i år også. Treffet finner sted 07-09.06, sørg for å holde av datoene allerede nå!

Parallelt med Stabijtreffet på Torpomoen er det også et internasjonalt møte i Zutphen, Nederland. DeBe arrangeres av NVSW, den nederlandske stabijhoun klubben, og her skal representanter fra alle nasjonale raseklubber verden over møtes for å diskutere rasens frem<d, utkrysningsprosjektet, avlsstrategier og det arrangeres også en oppdreBerdag for kull født i cor som vi har gleden av å få se mens vi er der nede. På deBe treffet reiser tre representanter for å delta på vegne av NoSK.

Vi skal også ha en spesialuts<lling for rasen, denne skal arrangeres i september på Oslo Dog Show, Lillestrøm. Lyst <l å bidra <l å arrangere deBe? Ta kontakt!

På vegne av styret ønsker jeg å understreke at vi jobber for dere, er det ak<viteter eller <lbud dere savner – ikke nøl med å ta kontakt med oss!

Har dere spørsmål, <lbakemeldinger eller andre saker dere ønsker å ta opp kan jeg nås på leder@stabijhoun.no

Tusen takk for <lliten dere har vist meg som klubbens nye leder – og takk <l alle som har bidraB i denne utgaven av Stabijposten!

God lesning!

Fredrik Rybråten

Leder, Norsk Stabijhoun Klubb

E"er 10 år med styrearbeid, hvor jeg sa" 7 år med ledervervet, er det nå på ;de å gi plass ;l friske kre>er.

Min visjon for klubben har all;d vært at den skal være for alle med Stabijhoun, uanse" hvilken kennel den kommer fra eller hva den brukes ;l. De"e føler jeg at vi har oppnådd gjennom godt samarbeid i styret.

I løpet av disse 10 årene har jeg samarbeidet med mange fine og dyk;ge folk både innenlands og utenlands.

Gjennom mi" verv som internasjonal kontakt har jeg delta" i flere internasjonale komitéer som samarbeider med raseklubber i andre land ;l Stabijhounens beste. I disse komitéene ser vi på hvordan vi kan jobbe sammen for å bevare vår fine rase og sikre at denne ikke dør ut. Den er som kjent en av verdens mest sjeldne raser, og behøver derfor at vi jobber sammen for at vi har friske avlsdyr i frem;den.

I ;llegg ;l å si"e i styret og vært internasjonal kontakt, har jeg også vært uts;llingsansvarlig i mange år. NoSK har prøvd å arrangere Spesialuts;lling hvert år slik at vi skal få flere ;l å s;lle ut hundene sine. Uts;lling kan være et vik;g verktøy i avlsarbeidet. På en uts;lling vil en dommer vurdere hundene ut ifra rasestandarden vår, hvor mye hunden passer inn i standarden både mentalt og eksteriørt. Hvert avlsdyr behøver minst to uts;llingsresultater med minimum Very Good som kvalifikasjon. Eventuelt en gang med Very Good, og en viltsporprøve/jaktprøve med premiering. Vi har alt for få hannhunder på hannhundlista vår, og jeg anbefaler derfor alle som eier en frisk hannhund å få denne avlsgodkjent. Det kreves ikke mye, HD/AD-røntgen (fri eller e"er en helhetsvurdering gis dispensasjon for HD C mot HD A, og AD 1 mot AD 0), CD-test (eller være valp e"er frie foreldre) og uts;llingsresultat. Hunden skal ha også rasetypisk gemy"

Noe som jeg liker svært godt med uts;lling er at man kommer i kontakt med mange mennesker og får prate om vår flo"e rase.

Som leder har jeg også få" mange henvendelser fra folk som er interesserte i rasen og som har lyst ;l å treffe en Stabijhoun. De"e er også noe jeg har sa" pris på. Vi behøver å rekru"ere nye eiere ;l rasen, og hundene i seg selv er flo" reklame for rasen.

Sist, men ikke minst har jeg vært ansvarlig for hjemmesiden. Den er en vik;g informasjonskanal både mellom styret/komitéer og medlemmene våre, men også for interesserte i rasen vår. Jeg oppfordrer alle medlemmer ;l å bidra ;l hjemmesiden, både med bilder, resultater og kanskje interessante ar;kler.

Jeg vil takke for fine år i vervene jeg har ha", og vil oppfordre folk ;l å melde seg som frivillig. Det er både lærerikt og morsomt, og man får mange gode venner for livet.

Lykke ;l videre ;l de som si"er i styret.

Mvh

Synøve

Heisan!

Her kommer årets utgave av Stabijposten, håper det er noe for enhver smak.

Tusen takk for alle bidrag! Har vært en takknemlig jobb å være redaktør denne gangen.

Dette blir mitt siste blad, så håper det er noen som vil ta over. Har valgt å bruke eget bilde til forsiden, håper dere tilgir meg for det. For snart to år siden fikk vi Norges hittil minste kull med bare en valp, og fikk tatt et koselig familiebilde med mor og bestemor. Baksiden prydes av Malenthas Fighting Falcon «Viper».

Britt

stabijposten@stabijhoun.no

Trøndertreff på Stiklestad

Tekst; Pia Sofie Nilsen

Helgen 16. - 18. juni 2023 ble det for første gang arrangert Stabijtreff på Stiklestad Hundesenter i Trøndelag. Her fikk deltakerne prøve seg på ulike aktiviteter som standtrening på tamfugl, apport, Barn Hunt og stabijrace. Hele helgen bar preg av et flott og gjennomført opplegg for alle, noe som frister til gjentagelse. I flotte omgivelser som skapt for hundetreff, storkoste 35 påmeldte voksne, 5 barn og 33 hunder seg i finværet hele helgen. Formålet med treffet var å bygge et større felleskap i vårt lille rasemiljø på tvers av fylkene, samt å tilby medlemmer et variert aktivitetstilbud som gjenspeiler rasens allsidighet.

Stiklestad Hundesenter er et nyetablert anlegg med fantastiske uteområder og fasiliteter. Vi fikk leie et inngjerdet område kalt "Litjtrøa" (som ikke er så liten) og hele andre etasje på den store låven gjennom hele helgen. Vi fikk i tillegg låne parkeringsplassen til å sette opp bobiler og campingvogner, og noen teltet til og med i Litjtrøa. Det ble rigget opp med partytelt og griller i Litjtrøa for innrykk av deltagere allerede fredag kveld. Utrolig fint å kunne ha et inngjerdet område å ha hundene løse på sammen med oss gjennom helgen.

Lørdag morgen var det duket for offisiell åpning av Trøndertreff i strålende vær. Deltagerne ble delt opp i grupper og sendt til de forskjellige postene med aktiviteter som var satt opp rundt omkring på senteret. I Litjtrøa fikk de prøve seg på apport, i en større trø fikk de testet hundene sine på duer, og på en tredje post hadde Gunn Marit Bertheussen satt opp en Barn Hunt-bane for nybegynnere. Gruppene fikk rullere på aktivitetene gjennom dagen så alle fikk prøve seg på det de måtte ønske, kun avbrutt av en nydelig lunsj fra Smak Catering midt på dagen da sola stekte som mest. Tilbakemeldingene fra deltagerne var at opplegget var variert, spennende og lærerikt.

Helgens Rottefanger gikk til Kira og Gunhild som imponerte stort på Barn Hunt. Foto: Pia Sofie Nilsen

Helgens Flotteste Stand ble nydelig demonstrert av Tinka og Pål. Foto: Pia Sofie Nilsen

På kvelden ble bordene dekket oppe på låven for middag, etterfulgt av noen uhøytidelige kåringer og trekning av fine loddpremier. Senere ble skytesimulatoren rigget opp så

alle som ville fikk prøve seg på litt "jakt" og skytekonkurranse.

Ellers utover den fine sommerkvelden ble det mye hundesnakk, sosialt og moro før myggen og knotten til slutt jaget oss til sengs.

Søndag morgen hadde mange deltagere møtt opp ved Stiklestad Planteskole for å få strømmet hundene sine på sau. Det skulle vise seg å være en klok avgjørelse da samtlige hunder viste frisk jagelyst etter ulldottene. Tilbudet var så populært at vi måtte avslutte før alle var testet for å unngå at sauene ble overopphetet i det varme været. Etter dette valgte noen deltagere å starte på den lange reisen hjem, mens resten møttes nede i sentrum for en felles gåtur. Turen gikk mellom åker og eng forbi gården Fæby og ned til elva der både hunder og førere tok en velfortjent dukkert for å kjøle seg ned. Treffet ble avsluttet med en lunsj på låven før de siste deltagerne takket for seg og vinket farvel.

Trøndertreffet og opplegget rundt fikk mange gode tilbakemeldinger fra deltagerne, og mange ønsket å komme igjen hvis det blir arrangert flere ganger. På vegne av Trønderkomiteen vil jeg takke alle som tok

turen og bidro til en kjempefin helg på Stiklestad. Vi håper å kunne arrangere treff i Trøndelag igjen om ikke alt for lenge � " # % &

Trønderkomiteen v/Pia Sofie Nilsen

Karin førte Karma til Helgens Lystapportør etter en utmerket apport på tørket rype. Foto: Pia Sofie Nilsen

Eminente vinnere av Stabijracet ble Bonus og Bente. Foto: Bente Hartmark

Skytesimulator. Foto: ukjent

STABIJHOUNTREFF TORPOMOEN 2024

Vi har gleden av å invitere dere /l årets Stabijhountreff på Torpomoen 7 - 9 juni. Denne gangen har vi vært så heldig å få instruktør Anita Holm fra Posi/v Hund, Lahaugmoen hundesenter og Kongsberg, og veterinær Irina Van der Linden /l å kurse og trene oss denne helgen.

- Lyst /l å lære mer om konsepKrening? Heng deg på og bli den beste eieren for din hund. hKps://www.lahaugmoenhundesenter.com/?s=Hva%20er%20konsepKrening

- Førstehjelpskurs for hund. Et teore/sk og prak/sk kurs der veterinær lærer deg å undersøke og behandle din hund om den har vært utsaK for et uhell.

PROGRAM FOR HELGEN

Fredag kl. 20.00 Felles grilling, ta med egen grillmat

19.00 Middag.

EKer middag samles vi i peisestuen /l hyggelig samvær, med loddsalg og premieutdeling. Alle tar med det de ønsker å drikke.

Søndag 09.00-10.00 Frokost

Påmeldingsskjema ligger på arrangementet på Facebook.

Påmeldingsfrist 20 mai.

Gleder oss /l å se dere!

Mvh

Ak/vitetskomiteen

Tone, Harald og Gry

På tur med stabij.

Tekst og foto; Monica Flaarud

Mannen og jeg er to helt vanlig mennesker som lever et lavterskel friluftsliv. Vi kommer aldri til å gå over Grønland, ikke til å kite til Sydpolen, absolutt ikke hoppe i fallskjerm over Mount Everest. Men vi trives best ute, og vi trives aller best ute sammen med en firbent turkamerat. Vi har hatt flere hunder tidligere, ulike raser. Da vi skulle skaffe vår neste hund, lette vi vidt og bredt etter den rasen som passet oss best. Vi snublet over stabijhoun nærmest ved en tilfeldighet, men falt egentlig pladask fra første stund. I dette livet vi lever passer en stabij helt nydelig inn. Stor nok til å takle all slags terreng, samtidig ikke for plasskrevende i bil, telt eller hvor enn vi er. Nysgjerrig, selvstendig, leken, akrobatisk. Vi har like stor glede av å rusle rundt i skogen, Nemi og vi, der vi ser hvor terrenget leder oss. Hun får brukt hele seg, hele kroppen og hodet der hun freser gjennom skogen, fyker over en stubbe, hopper på en stein, balanserer på en trestamme. Ren hundelykke.

Å kunne slappe av på tur er viktig. Derfor er å trene på ro en prioritert øvelse for turhunder hos oss, helt fra valpen kommer i hus. Andre friluftsmennesker velger å bære med seg valpen i ryggsekk for å kunne gå lengre distanser, men vi tenker at vi tidsn ok får gått de lange fjellturene. Det første halvåret går vi ikke lange turene; før vi finner fram fjellduken eller teltet og bare ER. Slik lærer vi inn at det ikke alltid må skje noe selv om vi er ute, og det kommer til å komme godt med når hun blir eldre og har fysikken til å orke langt mer enn oss. Bonus er at vi får lest mange bøker og hørt mye bra podcaster …

Hva slags utstyr bruker vi mest? En fôret fjellduk eller to er gull verdt. Det finnes alltid i sekken. Vi bruker dem til å sitte på, til å ha over oss eller som bunnduk i teltet. Det med bunnduk i teltet er spesielt viktig. Vi tobeinte

har liggeunderlag å ligge på, både oppblåsbare og tynne, sammenleggbare. Erfaringen vår er imidlertid at de ALLTID sklir fra hverandre, og hunden havner i kuldegropen mellom oss. En stabij har god pels, men trenger likevel isolasjon fra den kalde bakken. Med flere lag isolasjon under oss har vi sovet godt i under 20 kuldegrader. Riktignok med dekken og en bra sovepose til Nemi, og en fôret fjellduk som et felles lag over oss alle tre. I slike temperaturer er det best med et godt ulldekken. Vi sverger til et tykt Canelana ulldekken, men det finnes andre gode dekken også. Nemis sovepose er syntetisk, i motsetning til våre som er i dun.

Hun vil nødvendigvis være fuktig når hun skal i soveposen, og da fungerer ikke dun som isolasjon. Dernest er det viktig at soveposen kan lukkes ordentlig utenfra og at glidelåsen ikke åpner seg av at hunden rører på seg. Vi har våknet flere ganger tidligere av en hund som har krøpet ut av soveposen sin, for

deretter å fryse så de skjelver. Det hjelper godt på nattesøvnen på tur å vite at vår lille firbeinte ikke fryser

Vi er også glade i å duppe avgårde i vannskorpa i en kano eller packraft. Det synes nok egentlig Nemi at vi burde slutte med. Foreløpig er vi ikke i mål med å få henne til å trives i eller på vann. Vi jobbet med saken i fjor sommer, og kommer til å fortsette når forholdene tilsier det igjen. Om det bare er alderen, vår hund eller et generelt rasetrekk vet vi ikke helt. Men vann er altså ikke hennes element. Noe annet er det derimot når det ekle vannet er fryst til snø og is, det er toppen av stabijlykke!

Foreløpig er Nemi litt for ung til å løpe langt i skisporet, derfor har vi denne vinteren brukt utallige timer dypt inne i skogen på truger, med en glad hund hoppende rundt oss.

For Mannen og meg er det i det store en stor del av livet å tilbringe tiden vår utendørs, og vi har aldri sett oss tilbake etter at vi fant stabijen som turfølgesvenn. En ordentlig allsidig rase, og så klart vi har fått den fineste! Vi gleder oss til fortsettelsen; til mange fine turer, når hun kan begynne å bære kløv, trekke på ski, gå lengre fjellturer. Vi ønsker alle stabijer og menneskene deres en riktig god tur!

Prolaps hos hund

Tekst; Mathilde Wilmot, veterinær Avlsrådet

Prolaps, eller skiveprolaps, også kjent som IVDD (intervertebral disc disease) er en alvorlig tilstand som kan ramme hunder i alle aldre. Visse faktorer som genetikk og livsstil vil kunne øke risikoen. Hva slags symptomer man ser ved prolaps er avhengig av alvorlighetsgrad og hvor i ryggen prolapsen finner sted. Symptomer kan variere fra kun smerte og ubehag i rygg, til delvis eller hel lammelse av opp til alle fire bein.

Mellom hver av lendevirvlene eller skivene i ryggraden finner man det som kalles intervertebralskiven (mellomvirvelskiven).

Dette er en bruskskive som fungerer som en slags støtpute mellom virvlene i ryggen. En prolaps forekommer når innholdet (kjernematerialet) i denne intervertebralskiven presses ut og trykker på ryggmargen. I noen tilfeller vil materiale rupturere ut, mens i andre tilfeller buler materialet utover og fører til press på nervene. Det er dette trykket som gjør at hunder med prolaps ofte viser nedsatt motorikk eller følelse i beina.

Det er vanlig å dele prolaps inn i to hovedkategorier:

Hansen Type I: Rupturering av kjernematerialet i intervertebralskiven.

● Denne formen for prolaps ses oftest hos små, chondrodystrofe raser, f.eks. dachshund, beagle, corgi etc. Dette er raser som lider av en medfødt tilstand hvor beina er unormalt korte. I tillegg vil det hos chondrodystrofe raser forekomme unormale forandringer på intervertebralskiven allerede i ung alder, som gjør at de blir særlig utsatte for prolaps.

● Det er vanligvis snakk om unge til middelaldrende hunder, og det er ofte snakk om et mer akutt forløp, dvs. plutselige symptomer. Type I prolaps kan også forekomme hos større raser.

Hansen Type II: Utposning av kjernematerialet i intervertebralskiven.

● Denne formen for prolaps ses oftest hos eldre og større hunderaser, f.eks. schæferhund, labrador retriever, berner sennen etc. Ved denne formen for prolaps skjer det ikke en ruptur av selve kjernematerialet, men heller en utposning av de ytterste delene. Dette fører til et mer gradvis trykk mot ryggmargen, noe som gjør at de kliniske symptomene ofte er noe mildere enn ved type I.

● Symptomer kan forekomme akutt som ved Type I eller det kan være snakk om et mer gradvis og kronisk forløp.

Kilde: Store medisinske leksikon

Det finnes en tredje type prolaps kjent som “Acute non-compressive nucleus pulposus extrusion (ANNPE)” som noen ganger kalles for Hansen Type III, eller “High velocity-lowvolume disc extrusion. Dette er en form for prolaps som oftest ses i forbindelse med aktivitet (hopping eller løping) eller traume. Her vil en i utgangspunktet frisk

intervertebralskive utsettes for så mye press at litt kjernemateriale fra intervertebralskiven skytes ut mot ryggmargen som et prosjektil. I motsetning til Hansen type I og II fører ikke dette til en varig kompresjon av nerver, men fungerer heller som et hardt slag mot ryggmargen.

Symptomene vil ofte gå over av seg selv etter noe tid, men vil kreve smertestillende og ofte fysioterpi.

Symptomer på prolaps: Symptomer vil variere avhengig av 1) alvorlighetsgraden av prolapsen og 2) hvor i ryggraden prolapsen har funnet sted.

● Smerter:

○ Piping eller klynking, skjelving, uvillighet til å bevege seg

○ Lav hodeholdning, hunden går med krummet rygg

● Endret bevegelsesmønster:

○ Lammelse av en eller flere bein

○ Problemer med å gå, sjangling, drar beina etter seg

○ Vansker/uvillighet til å gå i trapp, eller å hoppe opp/ned fra møbler

● Vansker med å urinere eller gjøre fra seg:

○ Ved mer alvorlige prolapser kan det forekomme skade på selve innleveringen til blæren og til endetarmen, noe som gjør at hunden kan lekke urin og/eller avføring

Ved mistanke om prolaps er det avgjørende å søke veterinærhjelp umiddelbart. Veterinæren vil gjennomføre en grundig klinisk undersøkelse og bl.a. undersøke om hunden viser tegn til smerte i ryggen samt teste hvordan nervebanene til beina fungerer. Videre vil det som regel være behov for en form for bildediagnostikk. Da det ofte er vanskelig å se prolaps på røntgen, er det hovedsakelig snakk om MR eller CT.

Behandlingsalternativer for prolaps:

● Konservativ behandling: Dette vil som oftest være aktuelt for hunder med milde symptomer. Konservativ behandling går ut på hvile og behandling med smertestillende medisiner. I tillegg vil de fleste hunder ha behov for og godt av fysioterapi. Avhengig av omfanget kan det være snakk om alt fra et par uker til flere måneder.

● Kirurgi: Gjøres oftest hos hunder med mer alvorlige symptomer/nevrologiske avvik hvor smerten ikke kan kontrolleres ved bruk av smertestillende. Her går man inn kirurgisk for å lette på trykket mot ryggmargen, ofte ved å fjerne deler av det utstøtte materialet. Etter dette vil hunden ha behov for hvile, smertestillende medisiner samt fysioterapi i opp mot 2 måneder.

Uansett behandlingsmetode er nøye oppfølging og omsorg avgjørende for hundens bedring. Prolaps er en tilstand som krever tålmodighet og dedikert pleie, men med riktig behandling og omsorg kan mange hunder komme seg godt, og mange oppnår full bedring.

For å konkludere er prolaps hos hund en smertefull tilstand som kan føre til nedsatt bevegelighet og i noen tilfeller fullstendig lammelse. For hundeeiere er kunnskap om prolaps viktig for å kunne gjenkjenne

Kilde: Store medisinske leksikon

symptomer tidlig, søke passende behandling og det å kunne gi hunden den omsorgen den trenger. Ved å være proaktive og informerte om prolaps, kan hundeeiere bidra til å sikre god livskvalitet og velvære for sine firbente venner.

Aktuelt fra Norsk Kennel Klub

Aktuelt fra Norsk Kennel Klub

v 24. januar 2023 var det 125 år siden NKK ble stiftet. Jubileumsåret vil bli behørig markert med en rekke arrangementer.

v Fra og med 1. mars 2023 innførte NKK junior- og veteranchampionat. 1. august 2022 ble det innført Internasjonalt junior- og veteranchampionat.

v Fra og med 1. januar 2024 ble det innført to nye championater – Nordic Juniorchampion og Nordic Veteranchampion. Gjeldene cert tildeles kun på NKKs nordiske utstillinger.

v Fra 1. januar 2023 gjelder nye vaksinasjonsbestemmelser for hunder som deltar på utstilling eller prøve i regi av Norsk Kennel Klub.

v Denne sesongen får utstillerne en ny tittel å kjempe om: Oslo Vinner. Det er en vinnertittel på linje med Norsk og Nordisk Vinner. Både Finland og Danmark har en tittel knyttet til hovedstaden i landet.

v Ny hjelpeside for dyreeiere i sorg. Agria lanserer en hjelpeside for deg som har et dyr som er i sin siste fase av livet, eller sørger over at et kjært dyr har gått bort.

Hva gjør man som hundeeier når hunden blir skadet eller eldre?

Tekst og foto; Berit Johansen

Artrose - leddsmerter - spondylose - svakhet i muskulatur - prolaps? - smertestillende/PrevicoxCartrophen - Librela - veterinærkiropraktor og så videre.

Læringskurven min ble bratt da Næssgården’s Baluba (2007 - 2019) en dag viste store smerter og ikke kunne bevege seg normalt. Det viste seg at hun hadde utviklet heftig AA (albueleddsartrose) og hadde spondylose (artrose) i L7 - en av virvlene i lenderyggen. Så ja, allerede her ble det nødvendig å orientere seg i behandlingsmuligheter og fremtidsutsikter. Vår daværende veterinær, stipulerte Balubas livsalder til å bli max 7 år. Jeg byttet veterinær.

Bedre livskvalitet med rett behandling. Gjennom tidligere hund, hadde jeg kommet i kontakt med en særdeles dyktig veterinær og akupunktør. Han satte inn gullakupuntur på Baluba slik at hun ikke skulle ha smerter i albuene fremover. Tro det eller ei, men albuene ble ikke noe stort problem før jenta var ca 11 år.

I og med at artrose gjerne utvikler seg over tid, ble det andre deler av kroppen som måtte ta støyten for albuene. For eksempel skuldre, som må trenes.

Og så var det ryggen. Vi fikk først og fremst smertestillende som dempet de verste smertene, men forsto fort at vi trengte mer hjelp for å forebygge og hjelpe henne tilbake til hennes normale aktivitetsnivå. Det vil si, vi ville ikke kunne drive med jakt som vi hadde planlagt, og de veldig lange turene våre i fjellet, ble tilpassede turer og litt kortere enn planlagt. Etterhvert delte vi oss her hjemme, og alltid til hundens beste.

Våre hjelpere

Mer hjelp fikk vi i form av en god veterinær som hadde erfaring og kunnskap om leddvansker. Han er også åpen for andre hjelpere der han står fast. Gjennom oppdretter kom vi i kontakt med veterinærkiropraktor. Hun har vært - og er fortsatt - gull verdt for meg som hundeeier! Hun har en unik kunnskap om leddvansker, og justerer låste ledd. Mine hunder elsker Kristin Halle/Logreklinikken. Det kan såklart

være fordi de alltid får en knallgod belønning etter behandling - griseøre eller -strimler smaker godt etter å ha blitt klådd på. Kristin har også hele veien gitt meg tips til massasje og øvelser, noe jeg har fulgt opp hjemme. I og med at hun er veterinær, får man dekket deler av behandlingen hos forsikringsselskapet.

Vi har mellom behandlingene hos Kristin, vært hos en unik dame som masserer hele hunden. Turid Skogvold har alltid jobbet med hund eller hest, og har kunnskaper og kontakt med dyr man ikke trodde var mulig. Mine hunder har virkelig gledet seg til å komme til denne damen, og det er ingen problem å ligge rett ut på hennes benk i halvannen time. Bli massert og klådd på over hele kroppen. Turid finner stramme muskler som ingen andre finner, og jeg lærer. Jeg har alltid fått hjemmelekser og påminnelser av Turid. Nå for tiden er det Dizel på 11 år som får litt tid hos Turid. Han har ingen leddskader, men får likevel behandling og han må også gjøre styrkeøvelser.

Rozzie på behandling hos Turid

Jeg overtok også en annen Stabij med skader i kroppen. Hun trengte også mye oppfølging og hjelp for å leve så smertefritt som mulig.

Jeg tenker at behandlere og ekstern hjelp vil man tren ge dersom hunden er skadet, har spesielle artroser som hindrer hunden i å bevege seg normalt, OG når hunden blir eldre.

Baluba drev en periode regelmessig med svømming for å øke styrke. Det fungerte greit en periode, men av ulike årsaker måtte vi stoppe med det. På den tiden var det ytterst få som hadde vann/basseng som behandlingstilbud. Det har heldigvis endret seg de senere år.

I Balubas tid, ble vi kjent med Cartrophen som hjelp med leddene. Hun fikk da injeksjoner fast etter et bestemt program styrt av veterinær. Hunden ble kvikkere og mer bevegelig.

Vår andre hund med skader, hadde ikke samme effekt av Cartrophen alene, men fikk i tillegg Librela. Denne virker også i forhold til leddsmerter, også injeksjon som veterinær setter. Hun ble vesentlig bedre med regelmessig behandling. Og da i tillegg til kiropraktor og massør, samt så godt som daglig hjemmetrening/styrketrening, fikk vi trent opp muskler som i lang tid hadde vært inaktive.

Hvilke øvelser skal man gjøre?

Gjennom den andre hunden jeg beskriver her, fikk jeg tips av oppdretter om at det var kommet en styrketreningsbok for hunderskrevet av Line Østerhagen. Denne boken«Sterk og sprek hund» - kan virkelig anbefales for alle hundeeiere med hunder i alle aldre. Det er aldri for tidlig, og aldri for sent, å trene!

For en tid tilbake, arrangerte Stabijklubb en et webinar av Anita Holm - Lahaugmoen hundesenter - med tema «styrketrening». Anita har gått på skolen til Line Østerhagen, og jeg har vært så heldig at jeg fikk komme på helgekurs med Anita. Vi lærte veldig mange flotte styrkeøvelser som er med i mitt daglige hundehold. Hundene liker godt å jobbe med hele kroppen! Man kan kanskje tenke at hunden bruker hele kroppen i skog og fjell, det har jeg gjort før jeg begynte å bli mer bevisst på kropps-/styrketrening. Litt her og litt der, alle monner drar. Hvis du har anledning til å ta med hunden på styrketreningskurs, gjør det! En god investering på alle måter.

Vi gjør øvelser som styrker både front, rygg, bakbein, og vi tøyer både beina og ryggen.

For en tid tilbake var jeg hos en veterinærspesialist med en av hundene. Hun fortalte at hun brukte hundene i fuglejakt, og kunne ikke forstå hvorfor ingen av hundene hennes ble mer enn 6 - 8 år gamle. Vi snakket

Baluba i svømmehall

Styrketrening

litt om styrketrening, oppvarming og nedtrapping, og det viste seg at veterinæren ikke drev med noe av dette. Tenk deg da: hoppe kald ut fra kjølig bil, rett ut i jaktsituasjon. Det må jo før eller siden gå utover kroppen. Veterinæren fikk noe å tenke på.

Avslutning

Dersom vi mennesker blir skadet eller operert, får vi beskjed om å komme oss i bevegelse så fort som mulig. Det samme gjelder hundene våre.

Jeg har hørt noen si at det ikke finnes hjelp der de bor. Men hjelpen finnes, og de fleste

har i dag mulighet for å veilede digitalt. Da blir reiseveien kort.

Legg til rette for langsom progresjon og bruk heller noen uker ekstra på ett nivå enn å gå for raskt frem. Dersom du kjenner hundens språk godt, vil du kjenne igjen hundens signaler og kunne stoppe treningen før den får vondt.

Ingen av mine stabij-jenter døde av ledd/muskelproblematikk. Det var helt andre sykdommer som overrasket oss, og som det ikke var noe å gjøre med.

Veien fram til Nordisk Viltsporchampionat

Tekst og foto; Helga-Mari Tessem

Sommeren 2023 skulle jeg feriere en uke hos Erica som er oppdretteren til Storm og Kripos. Som vanlig hadde vi planlagt noen hundeaktiviteter; denne gangen skulle vi på utstilling både i Sverige og Finland. Et par måneder før vi reiste til Åland foreslo Erica at vi kunne melde oss på en sporprøve i Sverige. Hun kjente en dommer der og kunne ordne det praktiske. Og ikke før hadde jeg begynt å tenke på treningsopplegg da Erica igjen kom med en idé; denne gangen en finsk sporprøve på Åland. Vi har jo en dommer der! Skal jeg høre med henne om det passer? Og BOOOOM! så tikket det inn på Messenger at nå er datoene bestemt – du fikser dette du! Utstilling lørdag og søndag, sporprøve mandag og tirsdag. No pressure...!

Hvilke regler gjelder for spor championater?

For å bli norsk blodsporchampion (N BS CH) så må hunden ha 3 x 1 premie på blodsporprøve for tre ulike dommere samt minst 2 x Good på utstilling (et av resultatene oppnådd etter fylte to år).

Skal en hund bli sporchampion i et annet nordisk land så kreves det 1 x 1 premie når hunden allerede er nasjonal sporchampion. Dette gjelder alle de nordiske landene.

Stabijhoun kan oppnå sporchampionat i Norge, Sverige og Finland, men dessverre ikke i Danmark da den danske Stabijhounklubben ikke tillater det.

Når en hund har oppnådd 1 x 1 premie i tre nordiske land kan den utløse det nordiske viltsporchampionatet (NORD VCH).

Her skiller reglene seg fra de andre nordiske landene, for norske hunder har strengere regler for å utløse NORD VCH. En norsk hund må i tillegg ha norsk viltsporchampionat (N V (f) CH) som er 2 x 75 poeng i eliteklasse samt 7 poeng på fersksporprøve. Det er altså en relativt lang vei å gå for å løse ut det nordiske viltsporchampionatet.

Kripos oppnådde kravene til N BS CH og N V (f) CH allerede da han var 17 måneder gammel og på første utstilling etter fylte to år så løste han ut disse titlene samt N UCH.

Reglement i de ulike landene

De nordiske landene har ulike regler for blodsporprøver.

Våre prøver er 600 meter, 12-24 timer gamle, vi bruker 3 dl blod, har ett sårleie og to blodløse opphold á 10 meter underveis.

Svenskene har startrute på 25 x 25 meter, i tillegg til blod sleper de en kløv bak seg, sporet er 600 meter, 12-24 timer gammelt, de har en tilbakegangsvinkel på 20 meter og skudd rett før sporslutt. De har også makstid på 45 minutter.

Finnenes sporprøve er den vanskeligste da den har så mange forbud. Det er ikke lov å ta på, snakke til eller hjelpe hunden, du har heller ikke lov å bruke linen aktivt til å kommunisere med hunden og du må holde deg seks meter bak til enhver tid. Store deler av sporet er merket, men dersom du ser at hunden avviker fra sporet så har du ikke lov til å styre hunden tilbake til sporet – du MÅ følge hunden. Du risikerer å stryke om du gjør noen av disse tingene.

Det er også en skuddprøve før start; blir hunden redd får den ikke starte.

Sporet er 1400 meter, 12-24 timer gammelt, det brukes 2,5 dl blod som fordeles i sporet ved hjelp av en svamp som dras etter i et tau. Det er fire sårleier, en blodløs tilbakegangsvinkel og makstiden er 45 minutter.

Vi hadde altså en del å trene på! Vi fokuserte på startruta, tilbakegangene samt skudd underveis. Ja og ikke minst det å måtte holde seg seks meter bak hunden og IKKE bruke linen aktivt. Det er faktisk fryktelig vanskelig når god lineføring er alfa og omega for å lykkes på et ettersøk/sporprøve her hjemme i Norge.

Tid for den svenske sporprøven

Det var 12 grader og masse regn den morgenen vi skulle gå prøven og jeg hadde selvsagt glemt regnklærne hjemme i Norge ...

Før vi startet så forklarte dommeren en del praktiske ting (det var mange år siden forrige svenskeprøve og alltids greit å få repetert). Myggen var allerede i gang med krigføring og når det er helt stillestående luft så ble det ganske ubehagelig etter hvert.

Det var merkbart at Kripos var sliten før start. To lange reisedager, deretter to dager på utstilling, så ny lang reise til Uppsala – og så forventes det full konsentrasjon for nå står det om et championat! Stakkars Kripos, han ville nesten ikke ut av bilen.

Men vi kom da i gang, jeg følte han rota en del i starten og oppdaget at det var villsvin her. Det var også ferske tråkk etter rådyr, men heldigvis så slapp han taket av seg selv.

Det regnet godt til tider og jeg ble nokså umiddelbart våt inn til skinnet. Det hadde regnet mye også dagen før da sporet ble lagt fortalte dommeren, men slikt vær er vi jo vant til her hjemme!

Så kom vi til skuddet. Jeg fikk beskjed om

å stoppe, sette eller legge ned Kripos, og så gikk dommeren 10 meter fram og vurderte vindretningen før han avfyrte startpistolen. Forrige gang vi gikk svensk prøve så ble kruttlukta hengende midt i sporet og det forstyrret Storm endel husker jeg. Men nå dreiv lukta vekk fra sporet og det var godt. Kripos brydde seg ikke om skuddet og deretter sporet han de siste 100 meterne inn til klauven. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at vi skulle klare det svenske championatet den dagen for Kripos var som sagt veldig sliten. Men jaggu klarte han det!

Den fryktede finske sporprøven

Så snart vi var ferdige så dro vi over til Åland. Vi kom fram til Erica om kvelden og det ble ikke mye tid til å hente oss inn for vi skulle på ny sporprøve kl 08:00 neste morgen. Fram til nå hadde jeg bare skjøvet foran meg opplegget med det finske sporet, det er jo så mye som kan gå galt at man kan bli kokko av mindre. Jeg skal innrømme at jeg grudde meg til prøven!

Jeg kom fram en halvtime før oppmøtetid for jeg liker alltid å tilvenne hundens nese til nye lukter. Finske skoger er annerledes enn vestlandske og derfor synes jeg det er greit å la ham snuse seg inn på disse luktene.

Kl 08:00 var det klart for skudd. Det var en toller og Kripos som skulle gå prøve den dagen, vi skulle gå segrarklass eller VOI siden Kripos allerede er sporchampion. Tolleren skulle gå åpen klasse som er et noe kortere og litt enklere spor.

Begge hundene ble bundet til et tre med et par meter line å gå på, og deretter stilte vi oss bak dommeren. Skuddet gikk og dommeren observerte reaksjonen. Ingen av hundene reagerte negativt så da var det tommel opp for oss begge.

Åpenklasse skulle begynne så dermed fikk jeg tid til å slappe av og prate med de andre som var der.

Etter en stund kom tolleren tilbake med klauven i munnen og en fornøyd dommer bak; de fikk 1 premie!

Så var det vår tur. Vi kjørte et stykke lenger innover i skogen og Kripos var mye piggere nå. Han startet direkte og sporet i et meget behagelig tempo. De første 200 meterne gikk i et relativt høyt granfelt så det var ikke alltid jeg så hva som foregikk der nede på bakken. Det var bare å holde seg seks meter bak og håpe bikkja fant ut av det.

Til forskjell fra Uppsala dagen før så blåste det ganske mye og dermed lå Kripos litt på siden av sporet. Det er jo helt naturlig, men jeg visste ikke helt hvordan det ville tolkes av en finsk dommer. I alle fall; han markerte alle fire sårleiene og han klarte også tilbakegangsvinkelen nokså greit. Jeg skjønte jo hva han holdt på med da han virra litt fram og tilbake og den der sidevinden som lurte han litt. Jeg måtte virkelig gå i meg selv for å ikke bruke lina her!

Han kom også opp i en viltforstyrrelse; han snøfta som en gris og halen gikk som en propell og han fløy fram og tilbake. Dette er mitt verste mareritt; Kripos ELSKER lukta av rådyr! Dommeren gikk

fram og kikka for hun lurte på om det var hoggorm der, men jeg visste det var rådyr pga oppførselen hans. Å si fra til hunden at NEI dette er vilt er ekstremt risky for man har kun lov å si noe én gang til hunden. Og viser det seg å være feil, ja da har man bæsja på leggen. Så selv om jeg ville korrigere ham så måtte jeg være taus mens jeg prøvde å gå sneglesakte i håp om at han ville gi pokker i rådyret og gå tilbake til sporet.

Pulsen min var ganske høy og jeg så for meg at dette kom til å ende i en katastrofe. Men heldigvis – han gikk tilbake til sporingen og han fikk ikke noe tapspoeng (overskrider «tapsarbeid» tre minutter så ryker masse poeng). Plutselig så stoppet han opp ved klauven og dommeren sier at «Nu kan du berömma hunden».

Vi fikk ingen indikasjon på hvordan det hadde gått; finske dommere har pokerfjes så det holder. Da dommeren leste opp kritikken så var hun gravalvorlig. Mens hun leste så tenkte jeg at det er jo ikke helt borti natta det hun sier, men hva blir summen? Vi trengte minimum 40 poeng for å få førstepremie og championat.

Dommeren avsluttet kritikklesingen med dagens første smil og sa at vi fikk 44 av 50 mulige poeng og gratulerte meg med ny finsk og nordisk viltsporchampion!

Dream Track Black Treasure – til daglig

Kripos – fikk på fire dager følgende titler: SE UCH S VCH F VCH NORD VCH

Norsk Stabijhoun Klubbs Spesialutstilling med valpeshow

lørdag 30. september 2023

Tekst; Britt Pinderud

Fjorårets spesialutstilling fant sted i Drammen Hundepark, der det ble delt ut storcert. For første gang ble det arrangert kullevaluering (5 påmeldte) og hannhund parade (8) her i Norge. Det var påmeldt 6 valper og 57 voksne for rasesdommerne Angelique Plasman og Marjolein Roosendaal fra Nederland. Klubben hadde booket hele hallen for at det skulle bli bedre plass til utstillere og publikum. Aktivitetskomiteen hadde ansvaret for lunsjen.

De som hadde ansvaret for utstillingen, hadde gjort en kjempejobb med å skaffe sponsorer og det var et rikholdig premiebord. I den ene ringen ble det dessverre tekniske problemer, noe som var helt utenfor arrangørens kontroll, veldig synd med et så stort arrangement.

Før alle finaler og utdeling av diverse beste premier var det lunsj, Aktivitetskomiteen hadde bestilt lasagne med tilbehør og serverte drikke til som var gratis for alle medlemmer. Vibeke Eckhoff hadde laget en superfin og god bløtkake.

Mens vi spiste, ble de 8 påmeldte til hannhund paraden presentert, og det ble lest opp hva eierne hadde sendt inn om hver og en av dem.

Malenthas Adventus Caesennius – Arrox

Malenthas Arvel The Swift – Chase

Malenthas Cult Of Vecna – Teddy

Malenthas Dark Beast – Luke

Nitjagilas Ablaze Arlon – Bijke

Snowlight’s Born Hide’n Seek – Balto

Tihicka The Star Fenix Of Enzo - Fenix

Etter lunsj var det tid for å kåre «Beste vinnerne», det hadde underveis i utstillingen blitt delt ut kort til de forskjellige som dommerne mente var kvalifiserte.

Beste nykommer hann:

Ophed Dahl You Are My Best Friend

Beste nykommer tispe: Snapphane Tassarnas Akita Af Izak

Beste hale:

Chapeaux Noirs Birk Wobbe

Beste hode:

Malenthas Cult Of Vecna

Beste pels:

Tihickas The Star Fenix Of Enzo

Beste bevegelser:

Stabykrokens Do It Like Hetti

Beste Front:

Malenthas Fighting Falcon

Beste handler:

Lars Erik Grøndal

Beste supporter:

Kennel Malentha

Foto: Janka Markhus

Helt til slutt var det tid for Beste oppdretterklasse, beste avlsklasse, BIR og

BIM junior, veteran og voksen.

Beste oppdretterklasse: Kennel Stabykroken

Foto: Kennel Stabykroken

Beste avlsklasse: Stabykrokens Count On Eir

Foto: Kennel Stabykroken

BIR junior: Malenthas Cult Of Vecna

Foto: Kennel Malentha

BIM junior: Stabykrokens Elleville Milly

Foto: Toril Nyberg

BIR veteran: N DK UCH DKV-16 EUVW-23

NVET CH NV-15-16-22

NORDV-18 NVV-22-23

NJUBVV-23 VWW-23 NJUB

CH Chapeaux Noirs Birk

Wobbe

BIM veteran: N UCH Stabykrokens Believe In Helena

Foto: Britt Pinderud

BIR: Tihickas The Star Fenix Of Enzo

BIM: N UCH Stabykrokens Believe In Helena

Gratulerer til alle vinnere! Til alle dere andre, husk at det er den samme hunden dere har med hjem som da dere kom.

Jeg ankom Drammen Hundepark uten hund med et mål for øye, lage en fin reportasje med masse bilder til årets utgave av Stabijposten. Min opplevelse har vært at alle deltakere på Spesialutstillinger, både i NoSK og andre raseklubber jeg har vært med i, har satt stor pris på å bli avbildet i medlemsbladet.

I senere år har sosiale medier tatt over mye av bildepresentasjonen og bilder blir dessverre lagt ut uten at de som er avbildet har gitt samtykke til dette.

Før utstillingen startet tok jeg kontakt med en av de som var med i utstillingskomiteen og sa at jeg, som «utskremt» medarbeider for Stabijposten, ønsket å ta bilder av vinnerklasser. Ble da gjort oppmerksom på at dette ikke var mulig siden en av de påmeldte hadde krysset av for at det ikke skulle tas bilder av vedkommende og dens hunder. Det ble, etter denne samtalen, informert alle som var til stede om at det var fotoforbud og at bilder kunne tas foran det oppsatte fotoveggen. For flere viste det seg at dette ble vanskelig å overholde siden gleden over egne resultater og ønsket om å dele disse med bl.a. nær familie var stor.

Dessverre ble fotoforbudet forskjellsbehandlet, og skuffelsen var stor blant mange av oss. For egen del ble min rolle nokså amputert, men det forklarer altså manglende fotodokumentasjon til denne reportasjen.

Foto: Britt Pinderud

Veien til besøksvenn med hund

Tekst; Jørgen Suul

Foto; Pia Sofie Nilsen

For å bli besøksvenn med hund må man gjennomgå et kurs i regi av Røde Kors. Dette kan man søke om via Røde Kors sine hjemmesider www.rodekors.no

Det første du og hunden må gjennom er en forhåndsvurdering. Her blir hunden testet for å se om den er egnet til oppgaven. De ser på hundens lynne, hvordan hunden reagerer på forskjellige tester, og hvordan den forholder seg til fremmede folk. De ser etter en mentalt sterk, lydig og oppdratt hund som ikke er aggressiv på noen måte. Det er selvfølgelig en stor fordel at hunden liker å bli koset med.

Når dette er gjennomført blir dere meldt opp til selve kurset. Kurset går over fire dager som vanligvis legges til to helger. Hver kursdag varer 6-7 timer. Kurser består av en blanding mellom teori og praksis. En stor del av kurset går på å ivareta hundens sikkerhet, og hvordan du som hundefører skal opptre og forberede deg til forskjellige problemstillinger du kan komme opp i når man er på besøk hos folk som er gamle, syke, eller kanskje til og med har psykiske problemer.

Dette er viktig da du som godkjent besøksvenn med hund representerer Røde Kors med alle deres verdier og retningslinjer når dere er i tjeneste.

Det er fire kategorier man kan bli godkjent i.

- Turvenn. Her går dere ute på tur sammen med en eller flere brukere.

- Hjemmebesøk. Da er dere hjemme hos bruker.

- Institusjon enerom. Besøk hos bruker på Institusjon.

- Institusjon grupperom. Besøk i fellesrom med flere brukere.

Man kan bli godkjent i en, to, tre eller alle kategorier basert på hvordan du og hunden blir vurdert under kurset. Det kan også være at man ikke blir godkjent i det heletatt.

Etter gjennomført kurs må man melde seg inn i Røde Kors, enten som frivillig eller som medlem for å kunne praktisere.

Det er viktig å påpeke at det er du og hunden som har gjennomført kurset og nå er en godkjent ekvipasje. Det betyr at det ikke er mulig og ta med andre hunder eller personer når dere er i tjeneste.

Avlsrådet informerer – litt om oss og litt om outcross.

Enda et år har gått – og vi i avlsrådet holder oss stadig travle. Mye av arbeidet vi gjør foregår dog på «bakrommet», i nasjonale og internasjonale møter på nett, på kurs i regi av Norsk Kennel Klubb, og dypdykkende ned i databasen vår ZooEasy.

Vi har hatt noen utskiftninger i avlsrådet gjennom vinteren. Marianne Tryggestad har tredd ut av avlsrådet, og Mathilde Wilmot har kommet inn. Vi takker Marianne for sin innsats for rasen vår gjennom flere år – og ønsker henne alt godt for fremtiden.

Vi er glade for at Mathilde Wilmot har tatt over som tredje medlem av avlsrådet. Til daglig jobber Mathilde som veterinær ved et av landets største dyrehospital, og hun kommer med høy faglig kunnskap som en styrke inn i avlsrådet. Vi gleder oss til veien videre!

For øvrig er avlsrådet satt sammen av undertegnede, Janka Markhus, og

Jeanette Sørlie.

Jeg, Janka, er oppdretter av rasen, og har hatt stabijhoun siden 2012.

Jeanette Sørlie har sin tyngde i collie kortog langhår, og har lang fartstid fra avlen som hannhundeier, og er i tillegg aktiv i utstillingsringen, rally-lydighetsringen og i en haug av ulike råd og utvalg i annen raseklubb og lokal hundeklubb.

I avlsrådet i Norsk Stabijhoun Klubb jobber vi i stor grad internasjonalt. Dette er nødvendig, av flere årsaker. Den viktigste årsaken, er at vi har en liten rase – og vi er nødt til å se rasen som en felles populasjon når vi tar avgjørelser for veien videre. Å ha et sunt samarbeid på tvers av landegrenser er essensielt for å kunne bevare stabijen akkurat sånn vi ønsker den; sunn, kjærlig og funksjonell! Et steg i retningen for å bevare rasens kvaliteter er å sikre at vi unngår unødig innavl. I en lukket populasjon, altså i en rase som ikke har «åpen stambok», vil

man aldri kunne tilføre nytt genetisk materiale, men man kan velge om man ønsker å ta fornuftige eller mindre fornuftige avgjørelser med de avlsdyrene man har til rådighet i populasjonen. Beklageligvis for vår rase har den mange ganger gjennom historien opplevd såkalte «genetiske flaskehalser», der enkelte individer over en periode har fått ta mye plass i avlen – som fører til svært mange beslektede avkom i generasjonene som følger.

Som et eksempel; i 1998 ble det født en hannhund som gjennom sin levetid fikk 11 kull valper.

Dette ga en total på 71 valper. Samme hannhund ble gjennom sine 71 valper bestefar til 318 valper.

I dag, 26 år senere, har denne hunden 5243 etterkommere (inkludert barn og barnebarn).

Grovt regnet, ligger altså denne ene hannhunden i stamtavlen til mer enn halvparten av alle nålevende stabijer. Dette er ikke det eneste eksempelet på matadoravl, vi har flere hanner som har dominert avlen, med tett opptil samme antall totale etterkommere.

Ringvirkningene av disse kanskje mindre fornuftige valgene tatt for over tjue år siden, ser vi i dag. Hvorfor? Jo fordi, veldig kort forklart; innavl øker risikoen for sykdom. Og når «alle har samme bestefar» er det plutselig veldig vanskelig å unngå innavl.

Når vi i avlsrådet gjennomgår kombinasjoner for å se at de er i tråd med

våre anbefalte retningslinjer for avl –sjekker vi blant annet at det ikke forekommer samme sykdom på mor og fars side tre generasjoner tilbake i stamtavlen. Dette arbeidet blir stadig mer krevende, da forekomsten av sykdommer ser ut til å øke. Både epilepsi, immunrelaterte sykdommer, kreft, hjertefeil og andre sykdommer ser vi en stadig økende forekomst av på nevnte tre generasjoner –noe som gjør avlsarbeidet veldig krevende.

Vi kunne så klart velge å senke kravene, ved å for eksempel sjekke kun to generasjoner tilbake istedenfor tre. Vi kunne også kanskje vurdert om vi ikke skulle ha droppet å sjekke slekt for øvrig, og bare fokusert på avlsdyret som individ. For frisk mor og frisk far gir kanskje friske avkom? Men nei. Den risikoen vil vi ikke ta. Vi vil ikke jobbe baklengs inn i fremtiden –vi vil tørre å stå med rak rygg og si at vi har gjort ALT vi kan for at vi skal fortsette å avle sunne, friske hunder, med godt gemytt, god helse, og gode bruksegenskaper. Og da kan vi ikke lukke øynene og ta ufornuftige valg. Vi må tørre å snakke om helse, vi må tørre å snakke om gemytt, og vi må tørre å snakke om fornuftig bruk av avlsdyr. For vi vil ikke at avlsrådet om 20 år skal måtte skrive en artikkel om de negative ringvirkningene av de valgene vi tar i dag.

Hvor går så veien herfra?

Vi er veldig stolte og glade for å informere om at vi i Norsk Stabijhoun Klubbs avlsråd, etter høring med alle landets oppdrettere, hannhundeiere og «avlsinteresserte» kom til enstemmig enighet om å støtte det internasjonale påbegynte samarbeidet om å vurdere utkrysning av rasen vår.

Hva vil så det si? Det vil si at vi i NoSK, sammen med (nesten) alle verdens raseklubber for stabijhoun, ønsker å jobbe mot et strukturert, velorganisert og planlagt utkrysningsprosjekt, der vi metodisk og systematisk skal krysse inn

hunder av andre raser i vår rase – for å få inn gener som komplementerer de allerede eksisterende genene i vår lukkede populasjon.

Slikt arbeid er med stort hell gjort på flere raser allerede, for eksempel norsk lundehund, de norske harehundene våre, og wetterhoun – den frisiske vannhunden. For de spesielt nysgjerrige finnes det mye lærerikt lesestoff om disse prosjektene på nett.

For vår rase, er første steg i arbeidet å få med rasens hjemland på avgjørelsen. Dette er første premiss for å kunne starte opp et slikt arbeid – og det avgjøres på årsmøtet til NVSW (Nederlandse Vereniging voor Stabij- en Wetterhounen) medio 2024. Det er rasens hjemland som avgjør om en rase kan krysses ut, så Norsk Stabijhoun Klubb alene kan ikke ta denne avgjørelsen.

Frem til NVSW har hatt sitt årsmøte vil vi i NoSK derfor kun fokusere på å forberede oss til en eventuell oppstart i tredje kvartal 2024.

Målet med utkrysningsprogrammet er å krysse inn for eksempel (!) en labrador i første generasjon, for så å krysse tilbake med renraset stabijhoun i andre generasjon og påfølgende generasjoner. Det vil si at:

Første generasjon vil være 50% labrador og 50% stabijhoun

Andre generasjon vil være 25% labrador og 75% stabijhoun

Tredje generasjon vil være 12,5% labrador og 87,5% stabijhoun

Fjerde generasjon er det så lite som 6,25% labrador og 93,75% stabijhoun

Femte generasjon vil være 3,125% labrador og 96,875% stabijhoun

Osv.

Dette må selvsagt gjøres forankret i omfattende kunnskap, både om dagens rasepopulasjon i Norge, og naturligvis med inngående kunnskap om rasen vi velger å krysser inn. Valget om hvilken rase som eventuelt skal brukes er ikke tatt, men det er sett i stor grad på hunder fra gruppe 7 & 8, altså stående og støtende fuglehunder, så vel som vannhunder, retrievere og spaniels.

Om vi kommer dit at vi skal ha et utkrysningskull i Norge, blir dette i tillegg til den «vanlige avlen» vi allerede har i dag. Det skal, naturligvis, fremdeles avles renraset også.

Veien til et slikt kull er lang – og vi har nedfelt en arbeidsgruppe bestående av følgende personer;

Janka Markhus (NoSK AR, og ISC Outcross Committe)

Jeanette Sørlie (NoSK AR)

Synøve Reiten (Kennel Snowlight)

Marina Ommundsen (Varastyremedlem

NoSK, Kennel Silva Vallis)

Kaija Olsen

Gunhild Habberstad (Nestleder NoSK, Kennel Nitjagila)

Pia Sofie Nilsen (Kennel Mirozzie)

Kenneth Johannesen (Kennel Stabykroken)

Edwin Oortwijn

Vi tror at gruppens sammensetning og varierte erfaring med avl, stabijhoun så vel som andre raser, vil være svært matnyttig på veien til et fornuftig og bærekraftig prosjekt for fremtiden.

Gjennom våren vil vi arrangere flere samarbeidsmøter der vi i arbeidsgruppen skal møtes for å starte opp arbeidet med kartlegging og datainnsamling. P.t har arbeidsgruppen startet opp med kartlegging av data (relatert til helse, mentalitet, populasjon, genetikk m.m.) av 33 ulike raser, fra FCI gruppe 1, 6, 7, 8, og 9.

Avlsrådet vil informere gjennom klubbens kanaler så fort en avgjørelse foreligger fra NVSW. Følg med på www.stabijhoun.no og på klubbens Facebook, for mer informasjon om utkrysningsprosjektet.

For øvrig ønsker vi i avlsrådet atter en gang å påminne absolutt alle om å være sitt ansvar bevisst. Vi i Norsk Stabijhoun Klubb er velsignet med verdens vakreste og flotteste rase, og vi har alle – deg inkludert – et ansvar for å bevare rasen.

Har du en frisk hund, som kan være aktuell for avl? Ta kontakt med oss, så kan vi veilede deg videre i prosessen! Vi trenger så mange hunder som mulig i avl, for å sikre genetisk bredde.

Har du ikke en frisk stabijhoun, som derfor ikke er aktuell for avl? Ta kontakt med oss, så vi kan få dokumentert helseproblemene din hund har opplevd. All helsedata registreres, etter eiers samtykke, i den internasjonale databasen for rasen vår –ZooEasy.

Vi ønsker å benytte anledningen til å takke alle engasjerte og dedikerte oppdrettere og eiere av rasen; og ser frem til et produktivt samarbeid med alle parter også i 2024.

På vegne av Norsk Stabijhoun Klubbs avlsråd, ønsker jeg alle en god påske – og en flott og forhåpentligvis regnfri vår!

Janka Markhus, og resten av avlsrådet Norsk Stabijhoun Klubb

Norske Utstillingschampioner 2023

SLO N UCH N BS CH N V(F) CH NVJ-22 Dream Track Black Treasure

Eier: Helga-Mari Tessem, Sveio

Kripos ble Norsk Utstillingschampion i Varhaug, Rogaland 1.4.23. Han ble også C.I.E. (Internasjonal utstillingchampion), men venter på bekreftelse fra FCI.

N UCH Nadites Storm

Eier: Ellen Sveinsson, Åmot

Storm ble Norsk Utstillingschampion i Orre, Rogaland 7.5.23.

Norske Juniorchampioner 2023

NJr CH NJV-23 NORDJV-23 NJUBJV-23 Malenthas

Detective Soap

Eier: Ragnhild Bjerkaas, Tromsø

Vaggas ble Norsk Juniorchampion i Sandefjord 9.7.23.

EUJW-23 NORDJV-23 NJr CH NJub CH Sandhill Chili’s

Luxurious Lexie

Eier: Janka Markhus, Edda Bøhn, Fredrik Rybråten, Skogbygda

Lexie ble Norsk Juniorchampion i Tromsø 18.8.23.

Norske Veteranchampioner 2023

N SE DK UCH N SE VCH NVet CH NORDV-23

NORDVV-23 Næssgården’s Delphi

Eier: Britt Pinderud, Skollenborg

Delphi ble Norsk Veteranchampion i Sandefjord 8.7.23.

C.I.E. N DK UCH NORDIC UCH SE U(U)CH NORDV-16

NJUBVV-23 NVV-23 NVet CH DKVV-23 Snowlight’s A

Million Dreams

Eier: Synøve Reiten, Heimdal

Nara ble Norsk Veteranchampion i Fauske 5.8.23.

Både Delphi og Nara ble også C.I.B.-Veteran (Internasjonale Veteranchampioner), men venter på bekreftelse fra FCI.

Norske Jubileumschampioner 2023

EUJW-23 NORDJV-23 NJr CH NJub CH Sandhill Chili’s

Luxurious Lexie

Eier: Janka Markhus, Edda Bøhn, Fredrik Rybråten, Skogbygda

Lexie ble Norsk Jubileumschampion i Tromsø 19.8.23.

C.I.E. N DK SE UCH NORDIC UCH NJub CH Snowlight's

Born 2 Break Every Rule

Eier: Synøve Reiten, Heimdal

Hedda ble Norsk Jubileumschampion i Sandefjord 25.11.23.

Norske Blod- og Viltsporchampioner 2023

SLO N UCH N BS CH N V(F) CH NVJ-22 Dream Track Black Treasure

Eier: Helga-Mari Tessem, Sveio

Kripos ble Norsk V(F) Champion 1.4.23 utløst av utstillingspremiering.

Godkjent ettersøkshund 2023

Malenthas Dark Beast

Eier: Kaija Olsen, Askøy

Luke ble godkjent ettersøkshund for fører Kaija Olsen 22 10.23

Norske valpekull født 2023

Kennel Anortositt

Far: NHSB 3084159 Melle Fabe Fan’t Foksfamylje

Mor: NO45431/17 Anortositts Dinthe

Født: 21. januar 2023, 4 hanner og 4 tisper

Oppdretter: Arne og Sølvi Irene Havsø, Hellvik

NO34416/23 Anortositts Fabe, Larvik

NO34417/23 Anortositts Fija, Heggedal

NO34418/23 Anortositts Falke, Sagstua

NO34419/23 Anortositts Feya, Norrtälje, Sverige

NO34420/23 Anortositts Famke Nikkel, Hellvik

NO34421/23 Anortositts Foppe, Åmot

NO34422/23 Anortositts Folke, Ørje

NO34423/23 Anortositts Fenne, Ôstersund, Sverige

Far: NO39867/15 Paksenarrions Bravissimo Amrod

Mor: NO48214/18 Alpejegerns Stabij Atina

Født: 5. april 2023, 2 hanner og 2 tisper

Oppdretter: Mai Elin H. Ingebrigtsen,

NO40911/23 Ataro, Oslo

NO40912/23 Amina, Hundvin

NO40913/23 Rodiko, Rypefjord

NO40914/23 Rodina, Kvalsund

Kennel Malentha

Far: FI43695/17 Poutapilkun Akseli

Mor: NO41021/19 Malenthas Aela The Huntress

Født: 17. april 2023, 6 hanner og 4 tisper

Oppdretter: Janka Markhus, Skogbygda

NO42800/23 Malenthas Eternal Fire, Skogbygda

NO42801/23 Malenthas Enter The Dragon, Råde

NO42802/23 Malenthas Eviction Notice, Stord

NO42803/23 Malenthas Eye Of Nehaleni, Sandefjord

NO42804/23 Malenthas Elf And Onion Soup, Kjeller

NO42805/23 Malenthas Echoes Of Yesterday, Geilo

NO42806/23 Malenthas Evading Enemies, Løkken Verk

NO42807/23 Malenthas Energy Flow, Granvin

NO42808/23 Malenthas Elegant Letter, Oslo

NO42809/23 Malenthas Evil Never Sleeps, Nittedal

Kennel Malentha

Far: FI12147/21 Wonder-Hunters Leontes The Legend

Mor: NO41020/19 Malenthas Aia Arria

Født: 24 mai 2023, 1 hanne og 4 tisper

Oppdretter: Janka Markhus, Skogbygda

NO47296/23 Malenthas Fighting Falcon, Skogbygda

NO47297/23 Malenthas Flying Frying Pan, Jokela, Finland

NO47298/23 Malenthas Fertile Myrtle, Helsinki, Finland

NO47299/23 Malenthas Faithfull Annie, Sandared, Sverige

NO47300/23 Malenthas Fat Albert, Bardufoss

Kennel Silva Vallis

Far: FI46112/18 Røgild’s Rocky Keescha Kerst

Mor: SE55774/2019 Nadites Sazzi

Født: 11. oktober 2023, 5 hanner og 3 tisper

Oppdretter: Mai og Marina Ommundsen

NO56217/23

Silva Vallis Aino, Heimdal

NO56218/23

Silva Vallis Ask, Bleik

NO56219/23

Silva Vallis Ayla, Skonseng

NO56220/23

Silva Vallis Arya, Vatne

NO56221/23

Silva Vallis Alfred, Bardufoss

NO56222/23

Silva Vallis Alphons Chico, Bodø

NO56223/23

Silva Vallis Andy, Elnesvågen

NO56224/23

Silva Vallis Aika, Mo I Rana

HD- og AD resultater 2023

NKKs båndtvangsarbeid

Hentet fra NKKs hjemmeside.

Bevegelsesfrihet for hund er et tema NKK er svært opptatt av, vi jobber derfor politisk for å bedre hundens rettigheter. Dette arbeidet vil fortsette helt til vi ser gode nok resultater.

Det er § 6 i hundeloven som legger føringer for bruk av båndtvang. I Norge har vi generell båndtvang fra og med 1. april til og med 20. august. Dette er for å sikre andre dyr når de er i en sårbar periode av året. Siden Norge er et langstrakt land med ulike behov, gir også regelverket hver enkelt kommune lov til å utvide båndtvangen hvis det er veldig gode grunner til dette. Dessverre ser vi stadig oftere at kommunene bruker denne muligheten til å utvide båndtvangen langt utover det loven gir rom for. Denne trenden jobber NKK for å snu.

Sentrale båndtvangskamper

NKK begynte for alvor arbeidet rundt båndtvangsbestemmelsene i januar 2015, da det ble programfestet av Oslo Høyre at de skulle jobbe for helårsbåndtvang i alle Oslos parker og parkanlegg. En slik utvidelse ville gjort det svært vanskelig å ha hund i hovedstaden, spesielt for de eierne som etterstreber å la hunden få sitt iboende behov dekket. Det ble derfor svært viktig for NKK å opplyse partiene om hvilke problemer en slik bestemmelse ville innebære. Vi tok kontakt, og hadde flere møter med ulike partier. Møtene var vellykkede og NKK fikk bekreftet fra alle partiene at forslaget om helårsbåndtvang i Oslo aldri ville gå igjennom.

I 2016 la regjeringen frem en friluftsmelding. Friluftsmeldingen omfatter tiltak og føringer for å motivere og rekruttere til friluftsliv, overraskelsen var derfor stor når utkastet til meldingen ikke tok høyde for hunder og hundeeiers naturlige plass i norsk friluftsliv. At en så stor gruppe kunne oversees syntes NKK var merkelig, og vi gjorde et politisk arbeid som gjorde at hundens plass i friluftslivssatsingen ble inkludert i den endelige friluftsmeldingen.

Alle har et ansvar

Selv om NKK jobber for at hunden skal få bevege seg fritt, presiserer hundeloven at hunder bare kan være løse når de blir fulgt og kontrollert på aktsom måte. Det vil si at vi hundeeiere må være oss vårt ansvar bevisst og sørge for å ha kontroll på hunden også i de periodene den kan gå løs. Det vil alltid være hundeeiers ansvar å ha kontroll på hunden, uavhengig av om det er båndtvang eller ikke.

Dyrevelferdsloven

Dyrevelferdsloven sier at dyreholder er ansvarlig for å la dyret utøve naturlig atferd. For hundens del innebærer dette blant annet å kunne løpe fritt. Når kommunene innfører utvidede båndtvangsregler hindrer de samtididig

ansvarlige hundeeiere å følge hundevelferdsloven, og ta vare på hunden sin på en skikkelig måte. Dette motstridende forholdet mellom dyrevelferdsloven og utvidet bruk av båndtvang er viktig å få ryddet opp i.

NKK mener fokuset må være å begrense hundens frihet så lite som mulig, og huske på alle de viktige fordelene ved at hundene kan få utrykke seg naturlig. I de tilfellene kommunene likevel finner det nødvendig å innskrenke hundens frihet, må minstekravet være at kommunen kompenserer med å legge til rette på andre måter. I byer og tettbebygde strøk kan det settes av områder til egne hundeparker. I mer landlige omgivelser kan hundeskoger benyttes, hvor man setter av et større område i naturlig terreng hvor hundene kan løpe fritt. Det finnes mange muligheter for å ta vare på hundevelferden.

Båndtvangskartet

Så vidt NKK kjenner til finnes det ingen samlet oversikt over kommunenes forskrifter for hundehold. NKK har derfor kartlagt kommune-Norges båndtvangsregler. Vi ble overrasket over å se at nær halvparten av landets kommuner har valgt å innskrenke hunders bevegelsesfrihet i større deler av året enn ordinær båndtvang i loven fastsetter. I tillegg til alle de som alt har etablert forskrifter, er det mange som vurderer å innføre det fremover.

Vi ser samtidig at forskriftene ikke er like, og at kommuner – selv nabokommuner der det er rimelig å anta at forholdene for hund skulle være relativt like –vurderer behovet for utvidet båndtvang helt ulikt. I tillegg til at det er vanskelig å forstå, gjør dette det svært vanskelig for hundeeiere å vite hvilke regler som gjelder når de beveger seg over en (stort sett) usynlig kommunegrense.

Problematiske forskrifter

I vår gjennomgang har vi dessverre funnet en rekke forskrifter som ikke er laget i tråd med lovens retningslinjer. De fleste bruddene finner vi i manglende formålsparagraf – loven krever tydelig at man skal beskrive konkret hva som er formålet med å innføre reglene.

Mange kommuner har også forskrifter som ikke er direkte ulovlige, men som er klart problematiske. De går utover det som var en uttalt intensjon ved loven da denne ble laget. Det ble laget en veileder til kommunene og fylkesmennene da hundeloven kom. Denne omtaler både intensjon og interesser som skal ivaretas før man innfører utvidet båndtvang. Det kan se ut som den ikke er tilstrekkelig kjent blant kommunepolitikere. NKK vil derfor publisere den, og spesielt vise til reglene for utvidelse av båndtvang. Slik kan både kommunepolitikerne og andre sette seg inn i krav og intensjon.

Hvorfor er det viktig med mindre båndtvang?

NKK ønsker at det skal være mindre båndtvangsregler i Norge blant annet fordi vi ønsker å bedre hundevelferden. Hunder er skapt til å løpe fritt, og det er kun ved å gjøre dette at de kan utfolde seg naturlig og ha det bra.

Vi mennesker har et ansvar for at dyr vi holder i fangenskap behandles på en god måte, og at de får utøve sin naturlige adferd i størst mulig grad. Dyrevelferdslovens § 23 sier: «Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd». Det er hver enkelt person sitt ansvar, men det er også samfunnet som en helhet sitt ansvar. I kommuner med båndtvang året rundt vil det være svært vanskelig å være en ansvarlig hundeeier som ønsker å oppfylle hundens iboende behov.

Tendensen er at Norske kommuner stadig utvider båndtvangsreglene sine, slik at det blir færre og færre friområder for hund. I enkelte kommuner er det faktisk helårs båndtvang, som vil si at hundene aldri får beveget seg fritt.

Per i dag er rett i underkant av 200 kommuner som har utvidet sine båndtvangsregler i en eller annen grad, enkelte av dem langt utover det de har anledning til å gjøre. Dette er et stort problem, og en utvikling NKK ønsker å snu.

Malenthas Fighting Falcon "Viper", foto; Kennel Malentha