Over skigarden nr. 1 / 2023

Gjerdrum i utvikling

Illustrasjon: Narud Stokke Wiik

Ordførers hjørne

Våren er her etter en lang og krevende vinter. Mye er bra med vinteren, det har vært flotte forhold i Kniplia og perfekte skiløyper i allmenningen. Tusen takk til alle som har bidratt til det! Men det har vært utfordrende å ta seg frem, med mye snø og holke på gangveier og stier. Selv om brøytemannskapene har stått på, har det tidvis vært vanskelig med fremkommeligheten. Våren er derfor etterlengtet for mange.

I denne utgaven av Over skigarden er skredgropen viet mye oppmerksomhet. Arbeidet skrider frem, og NVE vil avslutte sitt sikringsarbeid i løpet av året. Målet har vært at når NVE trekker seg ut skal samme areal som før, være tilgjengelig for landbruk og golf. I tillegg kommer en park med turvei, noe som vil være en flott attraksjon for våre innbyggere. Tett på Ask vil vi få et område som inviterer til aktivitet og hygge for alle. Dette vil bli et naturlig turområde for beboere og andre med tilknytning til helsehuset. For skoler og barnehager vil dette være et yndet turmål. Dette er et folkehelsetiltak av ypperste merke!

Kommunen har hatt et meget godt samarbeid med NVE, og jeg vil rette en stor takk til dem. Endelig utforming og mulig etterbruk av området besluttes på grunnlag av NVEs faglige vurderinger av sikringstiltakene som må gjøres. Ikke minst er det viktig at nye, sikre vannveier etableres, med kantsoner og områder som oppholder vannet ved mye nedbør. Kommunen har forpliktelser når det gjelder å ivareta biologisk mangfold og god vannkvalitet.

Jeg vil også rette en stor takk til kommunens samarbeidspartnere for design og utforming av park og turvei.

I løpet av sommeren vil vi forhåpentligvis se at det grønnes i skredområdet, at beplantning finner sted og et stort vondt sår i terrenget vil forvandles til noe fint.

Jeg ønsker alle en fin vår og en storslått 17. mai-feiring!

Anders Østensen, ordfører

UTVIKLING AV PARK

Nå er det mer enn to år siden skredet i romjulen 2020.

Sikringsarbeidene i skredgropen nærmer seg slutten, og utvikling og bruk av området er tegnet og diskutert. Nå ser vi fram mot at det vil spire og gro og at en flott park vil ta form. I denne delen vil vi fortelle om dette arbeidet.

NVEs sikringsarbeider

Få dager etter kvikkleireskredet ba kommunen om hjelp fra staten og NVE til å håndtere og sikre skredområdet.

NVE utarbeidet en prosjektplan for sikringsarbeidet som medfører anleggsvirksomhet i omkring 3 år og har budsjettramme på 200 mill. kr. Prosjektplanen er fulgt, og sikringstiltakene vil bli ferdigstilt i 2023. Det kan bli nødvendig med noen mindre arbeider fra NVEs side også i 2024, for eksempel justeringer av de reetablerte vannveiene når vårflommen er over neste år.

I skredet var ca. 1,35 millioner kubikkmeter skredmasser i bevegelse. Lengden på løsneområdet var om lag 700 meter og utløpsområdet var om lag 2000 meter. Skredmassene fulgte bekke- og

ravinesystemet, og det ble fylt med skredmasser i opptil 12 meters dybde. Etter skredet stod det igjen en skredkant på 1230 meters lengde, der det var store utfordringer med etterskred gjennom de neste åtte månedene.

Sikringsprosjektet består av en rekke tiltak. NVEs anleggsvirksomhet består blant annet av å:

• reetablere og erosjonssikre vannveier for Tistilbekken, Ulvedalsbekken og Tangeelva

Skredområdet 18.04.2023. Foto: NVE.

nedplanere de bratte skredkantene rundt hele skredgropa og legge motfyllinger

• stabilisere massene i skredgropa gjennom å installere såkalte vertikaldren som gjør at man får presset vannet ut av leira

• utforme terrenget i tråd med vedtatt plan for arealbruk i området

Arbeidet som pågår denne våren er å sluttføre motfyllingene, gjennomføre andre runde med justeringer og erosjonssikring av vannveiene, starte arbeidet med endelig terrengutforming og å tilføre vekstmasser.

Det er gjennomført et stort antall grunnundersøkelser og beregninger for å ha godt nok grunnlag for planlegging og prosjektering av alle tiltakene. For å overvåke utviklingen i skredområdet, er

det utplassert ulike instrumenter som for eksempel poretrykksmålere, og bakkeradarer har også vært svært nyttige.

Som en del av sikringsarbeidet har NVE også utført nærmere utredning av kvikkleiresonene i Ask sentrum og tilstøtende soner. En kvikkleiresone er et område med mulig fare for kvikkleireskred. Resultatene ble publisert i september i fjor og viste at det kun gjenstår mindre soner i sentrum som det må tas hensyn til ved ny bebyggelse. Kvikkleiresone Kyken var en del av denne kartleggingen. Der er det en ravine med erosjon, hvor det har vært mindre utglidninger. NVE valgte da, i samråd med kommunen, å sikre denne ravinen som en del av sikringen av sentrumsområdet.

Arbeidet pågår fram mot sommeren.

Installering av 17500 vertikaldren ned til 20 meters dybde i nordre del av skredgropa. Total lengde på dren er 250 km Foto: NVE.

Sonekartlegginger

Høsten før skredet var NVE i gang med et arbeid som kalles «forenklet soneutredning» av kvikkleiresoner i kommunene Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker. Dette arbeidet pågår fortsatt og er planlagt ferdig omkring kommende årsskifte.

Det ble først gjort kartlegginger med innhenting av grunnlagsdata og terrengdata, befaringer for å se på erosjon og innledende grunnundersøkelser for mer enn 140 kvikkleiresoner i de tre kommunene.

Etter kartleggingen stod man igjen med 98 kvikkleiresoner som nå utredes nærmere. 22 soner befinner seg i Gjerdrum, 40 soner er i Nannestad og de resterende 36 ligger i Ullensaker.

I 2023 gjennomføres flere grunnundersøkelser og vurderinger og stabilitetsberegninger for hver av de 98 sonene. Grunnundersøkelsene i de 22 sonene i Gjerdrum har akkurat startet og vil pågå utover våren og sommeren. Rapporten og anbefalingene som NVE vil legge fram ved årsskiftet vil gi kommunene mer informasjon og oppdatert faregrad og risiko i sonene. Dersom det viser seg å være et sikringsbehov i noen av sonene, vil dette bli utredet og håndtert videre i samråd mellom kommunene og NVE.

Etter skredet på Ask ble det også gjort en detaljert utredning av de tre kvikkleiresonene som var berørt av

skredet: sone 94 Ask Vestre, sone 85 Fjeldstad og sone 470 Hønsisletta.

Utredningen viser at store deler av områdene ikke lenger er kategorisert som faresoner, og det er bare mindre områder som gjenstår. I sonene i sentrum ligger kvikkleira så dypt at det ikke kan bli bakovergripende skred (retrogressive skred), slik vi hadde i det store skredet. Stabilitetsberegninger i områder med bebyggelse viser at det ikke er fare for skred mot eksisterende bebyggelse i sonene i sentrum.

Sikring av vannveier og av dam på golfbanen

Ravinedalen og elver og bekker gjennom skredområdet ble i stor grad fylt av masser da skredet gikk. For å lede vannet gjennom og ut av området, var det viktig å komme raskt i gang med å etablere vannveiene på nytt.

Allerede før vårflommen i 2021 var den første vannvei-strukturen for Tistilbekken, Ulvedalsbekken og Tangeelva på plass gjennom skredområdet. For å hindre at skredmassene skulle flytte seg videre nedover elva, ble det samtidig sikret mot erosjon ved fossen i Tangeelva nedenfor Hval gård i nedre del av skredområdet. Overflatevann i skredgropa blir ledet i to forskjellige bekker/drenssystemer ned mot Tistilbekken.

Justering og erosjonssikring av vannveiene pågår fremdeles i samråd mellom NVE og kommunen. Det er viktig at det eksisterende naturmangfoldet i raviner og vannveier blir tatt vare på der det fortsatt finnes, og at vi tilrettelegger for ny etablering der det har blitt borte. Variasjon i bredde, dybde, bunnsubstrat og vannhastighet i bekke- og elveløp gir ulike leveområder for fisk og bunndyr.

Etter skredet ble det dannet en mindre dam der Tistilbekken og Brådalsbekken møtes på vestsiden av skredområdet. Dammen har en maksimal dybde på cirka 4–5 meter. Denne vil i framtiden være en naturlig del av bekkesystemet, som følge av høydeforskjellene gjennom skredområdet.

Scenarioog strategiprosess

Etter skredet så kommunen at vi i tillegg til å ha akutte oppgaver også måtte se utviklingen i Gjerdrum i et mer helhetlig og langsiktig perspektiv. Utover våren 2021 diskuterte kommunen ulike måter å håndtere dette på, og i møtet 7. april 2021 vedtok et enstemmig kommunestyre å starte en scenario- og strategiprosess.

Gjerdrum vil stå overfor i et 15- til 20års perspektiv, og med dette grunnlaget anbefale hva vi bør gjøre for å styrke Gjerdrum som kommune og fellesskap. Det ble satt sammen en strategigruppe med innbyggere fra ulike miljøer i Gjerdrum sammen med politikere fra alle partiene. Strategigruppen deltok i tre større arbeidsmøter. Vi hadde også en framtidskafé (innbyggerdialog) og to ungdomsverksteder. Et enstemmig kommunestyre vedtok rapporten og anbefalingene i sitt møte i februar 2022, og valgt strategisk retning er:

«Et grønnere og mer kortreist Gjerdrum basert på egne verdier og aktive valg».

Strategirapporten er også del av grunnlaget for plan for etterbruken av skredområdet.

Vi innhentet bistand til dette omfattende arbeidet. Det første oppdraget var å lage scenarioer som viser veivalgene

Illustrasjon fra Gjerdrum helsehus. Foto: Gjerdrum kommune.

Reetablering av skredgropa

I juni 2021 begynte kommunen også prosjektet «Reetablering av skredgropa». Prosjektet hadde møter med de etterlatte, med andre berørte og med landbrukssjefen. Det var framtidskafé, ungdomsverksted, skisseprosjekt med barnehager og folkemøte i tillegg til egne møter med Gjerdrum golfklubb, med ressursgruppen for landbruket, med Kløvertunet og med de politiske rådene. Konseptvurdering for skredområdet ble lagt fram for kommunestyret i mai 2022. Prosjektet beskrev to alternativer: Ett hvor den kommunale veien Fjellinna, som ble ødelagt i skredet, er tenkt gjenoppført, og ett alternativ uten veien. Etter en samlet vurdering vedtok kommunestyret alternativet uten vei.

Neste skritt var et forenklet forprosjekt med investeringsbeslutning som kommunestyret behandlet i juni 2022. Vedtaket lyder:

Kommunestyret beslutter å gå videre

med forprosjektet slik det foreligger innen foreslåtte investeringsbudsjett pålydende kr 66,6 mill.

Administrasjonen gis fullmakt til å iverksette følgende tiltak:

• Søke om midler til prosjektet hos eksterne bidragsytere for å redusere kommunens kostnader i prosjektet

• Gjennomføre et prosjekt for innkjøp og opparbeidelse av parkanlegg m.m.

• Gjennomføre ett prosjekt for landskapsplan og driftsplan for skredområdet

Administrasjonen la i mars i år fram sak «Reetablering av skredområdet –detaljprosjekt – anbudskonkurranse» fram for kommunestyret, og de fattet følgende vedtak (utdrag):

• Skøyte- og rullebane. Opsjon: Banen oppgraderes til kunstisbane støpt i betong. Betong overflate som er godt egnet for rullende aktiviteter.

• Dekket i kunnskapsbro. Opsjon: Det etableres plasstøpt betongdekket med snøsmelteanlegg, basert på vannbåren varme. Samvirke med kjøling til kunstisbane, da biproduktet av isproduksjon er varme. Varmen føres til broa og brukes til snøsmelteanlegget.

• Materialitet kunnskapsbro. Opsjon: Corten stål eller lakkert stål. Rekkverk tilpasset design på broa.

• Buldrevegger. (Opsjon)

• Sandvolleyballbane. (Opsjon)

Skredgropa våren 2023. Foto: Gjerdrum kommune.

Anbud på generasjonspark begrenses til nordgropa. Prosjektarbeidet for det resterende konseptet fortsetter forutsatt tett samarbeid med berørte grunneiere og rettighetshavere. Prosjektet gis rom for endringer av nøyaktig plassering av løype, bredde på stier, og plassering av andre elementer, slik at oppnåelse av minnelig avtale etterstrebes gjennomført.

Detaljert prosjekt bes tas opp til politisk behandling til første og annengangsbehandling.

Skøyte- og rullebane. Opsjon: Banen oppgraderes med støpt betong. Denne opsjonen dekker alternativet med støpt dekke, men uten en løsning med kunstisbane.

Hvor går veien?

Mobilitetsstrategi for Gjerdrum kommune

Under skredet raste deler av Fjellinna ut. Lenge hadde kommunen et håp om at denne veien kunne komme på plass igjen gjennom NVEs sikringsarbeider, men det viste seg at grunnforholdene i skredområdet var svært krevende å jobbe med. Kommunen konstaterte at det ikke var realistisk eller økonomisk å gjenoppbygge denne veien.

Kommunestyret gav da administrasjonen i oppdrag å se på alternativ omkjøringsvei. Vi har valgt å løfte blikket og se på hele veistrukturen i kommunen gjennom en Mobilitetsstrategi.

Hva er mobilitet?

Mobilitet handler om å bevege seg, om frihet til å reise dit man vil og velge når og hvordan reisen skal være. Mobilitetsstrategien skal peke på løsninger, både for gående, syklende og kjørende, og ta hensyn til de som ikke lett kan bevege seg. Samtidig skal mobilitetsstrategien ta hensyn til klima og miljø, og danne grunnlag for et inkluderende sentrumsmiljø.

I juni legger administrasjonen fram forslag til ny mobilitetsstrategi for kommunestyret.

Illustrasjon fra Gjerdrum helsehus. Foto: Gjerdrum kommune.

Generasjonsparken

I prosjektet «Reetablering av skredgropa» kalles den nordre delen av skredområdet generasjonsparken. Her er det planlagt for fysisk aktivitet og kulturaktivitet for innbyggere i alle aldre.

Det har vært diskutert mange ulike måter å innrede parken på, og endelig utforming er ikke landet. Det er imidlertid en rekke elementer som har vært på tegneblokken gjennom hele planleggingsfasen. Det blir plass til kulturarena og område for kunnskapsformidling og det vil bli en bro som vil vise

terrengnivået før skredet og som hever seg opp over dagens landskap.

I aktivitetsparken planlegges det hinderløype, apparater for egentrening og buldreblokker for klatring. I området tett på helsehuset, og lett tilgjengelig for beboerne der, planlegges en trimpark spesielt tilrettelagt for eldre innbyggere.

I områdene litt lenger sør er det planlagt gressletter for ulike aktiviteter, skøytebane/rulleskøyteområde og sykkelbaner som også kan brukes til skilek om vinteren.

Illustrasjon - plan for generasjonsparken. 1: Amfi og kunnskapsbro. 2: Lekelandskap. 3: Gresslette. 4: Aktivitetsbakke. 5: Trimparken. 6: Skøytebane. 7: Pumptrack. 8: Flowtrail.

Involvering av innbyggerne

Mange har vært involvert i planprosessene rundt skredgropen.

Høsten 2021 startet vi en konseptutredning for utvikling av skredgropen. Det er gjennomført møter med kommunestyret, rådet for personer med funksjonsnedsettelse, eldrerådet, ungdomsrådet, i tillegg til at vi opprettet en scenario- og strategigruppe, som bestod av formannskapet og representanter fra ulike interessegrupper i kommunen.

Deretter hadde vi sammen med ressurssenteret dialogmøter med etterlatte og

pårørende, og andre i aktiv oppfølging av ressurssenteret.

Vi har hatt dialog med blant annet grunneiere, naboer og golfklubben. Gjennom et skisseprosjekt i Gjerdrum barnehage laget barna tegninger om hvordan de så for seg utviklingen.

Videre arrangerte vi framtidskafé som var åpen for alle innbyggerne og ungdomsverksted, i tillegg til spørreundersøkelse for barn og unge.

Prosjektet Gjerdrum – veien videre har hatt en egen portal på kommunens hjemmeside med informasjon om arbeidet. I portalen har vi invitert til

Tegnet av barn ved Gjerdrum barnehage.

innspill og medvirkning fra innbyggere og andre interesserte.

Formannskapet, kommuneplanutvalget og kommunestyret har i hele perioden vært involvert gjennom presentasjoner og drøftelser av konsepter, befaringer og diskusjoner i skredområdet og ved politiske vedtak. Kommunestyremøtene blir overført på kommune-tv og opptak av møtene ligger på vår hjemmeside: https://gjerdrum.kommunetv.no/

I media og på kommunens hjemmeside og Facebook har vi varslet om oppstart av planarbeid. I tillegg varsler vi eiere av eiendommer og tomter som kan bli direkte berørte av planprosesser, samt andre myndigheter, slik at de kan sende innsigelser eller andre forslag.

Hvordan skulle skredområdet utformes?

Sommeren etter skredet begynte det systematiske arbeidet med å bestemme hvordan vi skulle utforme og bruke skredområdet. Det var viktig at kommunens planer og NVEs sikringsarbeid ble koordinert på en effektiv måte.

I arbeidet med å tenke løsninger for skredområdet har vi fått innspill fra innbyggere, fra frivilligheten og fra de som eier eller disponerer grunnen i skredområdet.

Rammene for utforming av området ble:

• Området skal tilgjengeliggjøres for allmennheten.

• Funksjonene landbruk og golf skal få like mye areal tilbake som de hadde før skredet.

• Det skal ikke tilrettelegges for ny bebyggelse i området.

Kommunestyret bestemte at golf og landbruk skal tilbake i skredområdet, vi skal bygge en generasjonspark nord i området, og det skal bli en naturpark langs vassdraget i skredområdet.

NVE har ansvar for geoteknikk og vann- og vannmiljø i skredområdet.

NVEs håndtering av disse elementene er grunnlag for kommunens skisser for området.

Illustrasjon fra Gjerdrum helsehus. Foto: Gjerdrum kommune.

Kommunen så tidlig at det var viktig å kartlegge både innbyggernes behov og kommunens arealbehov framover. For å samle innspill fra ulike grupper av innbyggere ble det startet en omfattende medvirkningsprosess.

Medvirkningsprosessen viste at mange ønsket at områdene som var påvirket av skredet, skulle være offentlig tilgjengelighet i framtiden. Flere ønsket at det skulle opprettes parker og møteplasser for både lek og ro.

arealbruk og samfunnssikkerhet, har kommunen avgrenset planområdet.

Planen skal:

• sikre overvannsløsninger slik at erosjonsskader ikke skal utløse nye ulykker i området

• kompensere arealene som har gått tapt (gjelder arealer til golf og landbruk)

En landskapsplan for park er også del av denne planen. Å anlegge park er en trygg måte å bruke området som har vært skredrammet.

Kort oppsummering av arbeidet så langt Sikringsarbeidet legger premisser for arealbruk framover. NVE har kommet langt med sikringsarbeidene. Kommunen har startet arbeidet med en helhetlig overvannsplan som dekker skredområdet og områder nordover og vestover. Sikringstiltak langs bekk, parkprosjektet og nye arealer til golf og landbruk er tilpasset føringene knyttet til sikringsarbeidet.

Kommunen har også arbeidet med en konseptplan for golfbanen. I samråd med Gjerdrum golfklubb og grunneiere har kommunen funnet løsninger som skal tilfredsstille

Detaljreguleringen for skredområdet omfatter et større område enn det som er direkte berørt av skredet. For å få en god, helhetlig løsning når det gjelder

• behov for sikring av grunnen og vannstrengene i planområdet

• behovene i framtidig park

• løsninger for landbruks- og golfarealer.

Foto: Gjerdrum kommune.

Arbeidet videre

Når overvannsplanen er ferdig, vil vi se strukturen i reguleringsplanen. Bekkene må tilpasses med fordrøyningsarealer, som betyr områder som kan samle opp og fordele vann, og beplantning langs bekkekantene. Beplantning langs bekker og elver sikrer vannets bevegelser og forhindrer erosjon.

Prosjekteringsarbeidet av parken nærmer seg slutten, men kommunen har fremdeles behov for å konkretisere innholdet og bruken av parken. Videre medvirkningsprosess vil gi et enda tydeligere bilde, slik at funksjoner og innhold tilpasses ønskene og behovene til innbyggerne.

Planen er at planforslaget legges ut til førstegangsbehandling i juni og det vil da være mulig å gi konkrete innspill.

Overvannsplan for Ask sentrum

Brådalsbekken (rosa på kartet) og Tistilbekken (grønt på kartet) nedbørfelt. Nydammen (blå) og skredområdet lengst mot syd.

Både terreng og vannstrenger ble etter skredet endret i store deler av nedbørsfeltene i Ask sentrum. Sikringsarbeidet vil sørge for at vannstrenger (bekker og vassdrag) blir reetablert på en robust og sikker måte innenfor skredområdet og lenger ned i vassdragsområdet.

Det er behov for å se på vannveier og overvannsløsninger også nord for skredområdet, lenger opp i nedbørsfeltet for Ask. Vi er i gang med å utarbeide en helhetlig overvannsplan for Ask sentrum for nedbørsfeltene på kartskissen.

Illustrasjon av Ask.

Ny vannledning

Flere store vannledninger ble ødelagt i skredet og deler av Gjerdrum var i en periode uten vann. Etter noen få dager var en midlertidig vannledning over bakken på plass. I ett år lå den midlertidige vannledningen på ca. 800 meter åpent på bakken. I denne tiden jobbet NVE med sikringstiltak, og kommunen planla og prosjekterte ny, endelig løsning. Det var en sårbar løsning, men vi hadde ingen større, uheldige hendelser i denne perioden. Nå er ny hovedledningen på plass og i drift, og Gjerdrum kommune har vanntilførsel som normalt.

Den nye vannledningen på omkring 600 meter ble lagt med en metode som kalles no-dig, det vil si uten graving. Det er en metode der man borer der ledningen skal ligge og bare graver enkelte steder som der vannkummer plasseres. Denne metoden er betydelig

raskere enn den tradisjonelle metoden med å grave grøfter og legge rør i dem. Miljøgevinsten er at det gir mindre utslipp fra maskiner og at mer mark kan ligge urørt. Kommunen vil benytte denne metoden i framtidige vann- og avløpsprosjekter der det er mulig.

Den nye løsningen for vannledningen ga også tosidig vannforsyning til Gjerdrum helsehus. Det er et viktig tiltak for å sikre stabil vannforsyning dit under alle forhold, og en dobbel gevinst ved tiltaket.

Vi er glade for at vi nå har normal vannforsyning igjen og vil takke alle abonnentene for tålmodighet i perioden.

Bildet til venstre: Planlegging av arbeidet med ny vannledning. Bildet til høyre: Graving for ny vannledning. Foto: Gjerdrum kommune.

Ny hovedledning for avløp i Nystulia

Overtakelse av bygg i Nystulia 1

I Nystulia 1 står fire bygg med til sammen 19 leiligheter fremdeles igjen i evakuert sone. Tidligere eiere har mottatt forsikringsoppgjør for eiendommene og funnet nye boliger.

I stedet for å rive byggene ønsker Gjerdrum kommune å overta disse, og har påtatt seg risikoen og kostnadene for sikring av grunn, reparasjoner av oppståtte skader og opprusting av disse.

Hovedledningen for avløp ble revet over skrednatten, og midlertidig løsning ble etablert kort tid etter.

Det jobbes med å etablere ny, permanent trasé for hovedledningen for avløp. Avløpsledningen eies av avløpsselskapet vårt, Midtre Romerike Avløpsselskap IKS, som har ansvar for prosjektet. Når den nye ledningstraséen er etablert, vil den midlertidige avløpsledningen som ligger oppå bakken gjennom Nystulia og på jordene, bli fjernet.

Prosjektet planlegges sluttført sommeren 2023.

Vi har det siste året gjort en del vedlikehold og reparasjon av byggene, og vi holder utearealene i stand. Kommunen har installert kameraovervåkning på byggene for å forebygge hærverk og innbrudd.

Det er ikke bestemt hva disse byggene skal brukes til. Endelig bruk av bygningene vil bli besluttet i kommunestyret.

4 bygg og 19 leiligheter i evakuert sone i Nystulia 1. Foto: Gjerdrum kommune.

Foto: Gjerdrum kommune.

Nye midlertidige boliger i Vestlinna

Fire beboere med funksjonsnedsettelse måtte etter skredet flytte fra Gjerdrum til midlertidig bolig på Jessheim.

Planen har siden vært at de fire skal tilbake til Gjerdrum, og kommunen har jobbet aktivt for å finne ny, egnet bolig til hver av dem.

I desember 2022 dukket det opp en god mulighet i sameiet Vestvang 2. Etter befaringer og i tett dialog med utbygger og sameiet vedtok kommunestyret å gå videre med prosess for anskaffelse av fem leiligheter i bygg E, fire toromsleiligheter og en treromsleilighet. Hver av de fire beboerne får egen

toroms, mens den største leiligheten vil bli benyttet som fellesarealer og personalfasiliteter. Dette vil være en forbedret midlertidig løsning inntil nye døgnbemannede boliger er på plass.

Kjøpet ble behandlet i ordinært årsmøte i sameiet Vestvang 2 i mars. Kommunen takker beboerne i sameiet for positiv og raus innstilling i denne saken.

Det gjenstår at Arbeidstilsynet må godkjenne løsningen med at den største leiligheten benyttes som personalbase og fellesareal. Både beboerne, deres pårørende og kommunens administrasjon har et sterkt ønske om at kjøpet lar seg gjennomføre, og at beboerne snarest mulig kan få komme hjem igjen til Gjerdrum.

Vestvang 2, bygg E.

De store pengene

Skredet påførte kommunen betydelige kostnader og merarbeid.

I begynnelsen var det usikkert hvordan det ville påvirke kommunen kostnadsmessig de neste årene. Arbeidet startet med å estimere framtidige kostnader for å få økonomisk støtte til å håndtere de store kostnadene.

Vi etablerte tett dialog med statsforvalter og i september 2021 la vi fram et kostnadsestimat på 300 mill. kroner for påløpte og estimerte kostnader for leirskredet de neste fem årene.

I revidert statsbudsjett for 2021 ble det satt av 125 mill. kroner til Gjerdrum i forbindelse med leirskredet.

I tillegg til de 125 millionene fikk kommunen i desember 2021 ytterligere 81 mill. kroner i skjønnsmidler fra statsforvalter. Kostnader for å reetablere tjenester utover de 206 millionene som kommunen har mottatt, vil vi søke om å få fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

Vi har jobbet med å få dekket kostnadene via forsikringsordninger, og har fått dekket 110 millioner slik:

• Forsikringsoppgjør bygninger kontantoppgjør: 35 mill.

• Tomter: 9,2 mill.

• Midlertidig driftsstans: 10 mill.

• Opprydding i skredgropa: 56 mill.

Estimatet for kostnader i perioden 2023–2025 er på 130 mill.

NVE har ansvaret for arbeidene med sikring av skredområdet og dekker dette fra sine budsjetter. De har budsjett på 200 mill. til dette arbeidet og vil sluttføre arbeidet omkring kommende årsskifte. Disse arbeidene omfatter også en del tilrettelegging for etterbruk av skredgropa.

I forbindelse med opprettelse og drift av psykososialt ressurssenter bevilget KDD 5 mill. kroner over 3 år, totalt 15. mill. Ressurssenteret følger opp berørte etter skredet som trenger psykososial oppfølgning.

Illustrasjon fra Gjerdrum helsehus. Foto: Gjerdrum kommune.

RESSURSSENTERET

Psykososialt ressurssenter

Etter skredet fikk Gjerdrum kommune bistand fra blant annet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

Det var viktig å sikre at befolkningen ble godt ivaretatt i tiden etter skredet, og at personer med behov for helsehjelp mottok riktig og tilpasset oppfølging. Basert på erfaringer fra NKVTS opprettet kommunen et psykososialt ressurssenter som et lavterskeltilbud tilgjengelig for alle med behov for bistand eller psykososial støtte etter leirskredet.

Målet med å opprette ressurssenteret var blant annet å:

• være en tjeneste med nødvendig fagkompetanse

• sørge for at befolkningen hadde et sted å henvende seg ved behov

• sikre at eventuelle hjelpebehov ble oppdaget

• gi tilpasset hjelp til enkeltpersoner og familier over tid

Hva er gjort?

Ressurssenteret har benyttet det som kalles en proaktiv oppfølgingsmodell.

Fagpersoner fra ressurssenteret tok kontakt med berørte for å kartlegge

eventuelle plager og tilby rask og relevant hjelp ved behov. Flere ble kontaktet på nytt etter en tid. Vi opprettet en hjelpetelefon, slik at de som hadde behov, selv kunne ta kontakt med ressurssenteret.

Ressurssenteret har tilbudt ulik bistand og helsehjelp etter behov, blant annet individuell samtaleterapi og par- og familiesamtaler. Vi har gitt ulike tilbud for større grupper, blant annet mestringskurs og ulike samlinger, hvor noen har vært rettet mot befolkningen som helhet og andre mot grupper med felles erfaringer og behov.

Hva tilbys framover?

Ressurssenteret fortsetter sitt arbeid med å ivareta innbyggerne.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har plager som du ser i sammenheng med leirskredet og som ikke har gått over av seg selv. Vårt telefonnummer er 481 11 436.

Mestringskurs

Ressurssenteret har avholdt mestringskurs, og vi åpner for flere hvis det er interesse. Kurset er for deg som ble berørt av skredet, og tar blant annet for seg emner som å håndtere stress, vedvarende utrygghet og reaksjoner på triggere, grubling, bekymring og

søvnvansker. Kurset kombinerer faglige presentasjoner og praktiske øvelser, slik at plager kan bli lettere å forstå og håndtere.

Hvis du har lyst til å høre mer om mestringskurset eller er interessert i å melde deg på, ta kontakt på telefon 481 11 436.

Støttegruppe etter skredet?

I mars arrangerte ressurssenteret et informasjonsmøte hvor representanter fra støttegruppa 22. juli deltok og fortalte om deres erfaringer fra arbeid med støttegrupper.

I Norge er det opprettet flere støttegrupper etter større kriser og katastrofer. Støttegrupper kan organiseres på ulikt vis, for eksempel som en frivillig organisasjon eller forening. Støttegrupper kan fylle flere funksjoner, blant annet kan de tilrettelegge for sosiale treff og likemannsstøtte og fremme felles behov blant berørte.

Hvis du ønsker å høre mer om støttegrupper, eller selv har lyst til å bidra i opprettelsen av en slik gruppe i Gjerdrum, kan du ta kontakt med ressurssenteret på telefon 481 11 436.

Gode samtaler med barn og unge gir trygghet

De senere årene har mange opplevd mye frykt og uro, både på grunn av skredet og dramatiske hendelser ute i verden. For foresatte kan det være vanskelig å vite hvordan slike inntrykk påvirker barna, og hvordan man skal snakke med barna om dette.

Det er over to år siden skredet, og spørsmål om kvikkleire og skredrisiko er fremdeles en kilde til uro og usikkerhet for en del innbyggere, både barn og voksne.

Vi håper informasjon i dette bladet kan være utgangspunkt for samtaler med barn og ungdom; om hva som har skjedd etter skredet og hva vi i dag vet om grunnforhold på Ask. Det er mye relevant informasjon på kommunens og NVEs hjemmesider.

Noen råd om samtaler med barn om vanskelige temaer:

• Det kan være fristende å skåne barn for vanskelige hendelser omkring oss, men barn oppfatter mer enn en skulle tro. Derfor er det lurt å ta opp ting som skjer med barna og lytte etter ting de er urolige for.

• Barn bekymrer seg ofte for helt andre ting enn det voksne gjør, så lytt til barna og hør hva de er opptatt av.

• Ta barnas følelser på alvor – vis at du forstår og bekreft at det er greit å føle seg redd.

• Kvikkleire, krig, jordskjelv – mange temaer er vanskelige å forstå også for oss voksne. Det er greit å si til barna at det er ting du ikke har svar på, vær ærlig. Se om du finner informasjonen barnet savner og kom tilbake til temaet.

• Bidra til håp og trygghet gjennom å fortelle om tiltak som gjøres for å sørge for trygghet og for å imøtekomme problemer i verden.

UTVIKLING AV OPPVEKSTJORDET

Vinteren 2022/23 startet vi opp igjen arbeidet med å planlegge utvikling av oppvekstjordet. Oppvekstjordet er navnet på det området hvor ungdomsskolen, flerbrukshallen og fotballbanen ligger i dag.

Vi skal legge til rette for etablering av

• ny flerbrukshall med arealer avsatt til blant annet svømmehall

• ny barnehage

• ny barneskole

• utendørs idrettsanlegg

• plass til framtidig utvidelse av eksisterende ungdomsskole

Før kommunen kan bygge nye bygg og anlegg i dette området, må vi lage en helhetlig plan for området som sikrer at det er plass til alle nye bygg, at uteområdene blir gode og henger godt sammen,

samt at det er lett å komme seg til og bevege seg i området.

For å løse dette arbeider vi med en konseptvalgutredning. Dette er en videreføring av utredningsarbeidet kommunen jobbet med før leirskredet, men det har ligget på vent på grunn av usikkerheter rundt grunnforhold, som ble avklart av NVE september 2022. Konseptvalgutredningen for oppvekstjordet er nå under ferdigstillelse og vil presenteres for kommunestyret i mai og sluttbehandles i juni. Konseptvalgutredningen vil vise hvordan hele oppvekstjordet kan utvikles.

Det som er viktig i dette arbeidet er at kommunen tenker langt frem i sin planlegging og tar høyde for at kommunens ønsker og behov også kan endre seg fremover. Når kommunestyret har valgt et endelig konsept for området, kan både arealplanlegging og byggeprosjekter, som for eksempel ny flerbrukshall, videreføres.

Oppvekstjordet med omgivelser. Foto Gjerdrum kommune

Ny flerbrukshall

I september 2020 besluttet kommunestyret å gå videre med prosess rundt bygging av ny flerbrukshall fremfor å rehabilitere eksisterende hall. Frem til desember 2020 gjennomførte kommunen en kvalitetssikring av behovene til de forskjellige brukergruppene av flerbrukshallen. Pga. skredet ble prosjektet satt på vent. Multiconsults rapport om grunnforholdene høsten 2022 la til rette for at kommunens arbeid og planer for oppvekstjordet – også prosjektet med å etablere ny flerbrukshall kunne fortsette. I oktober 2022 vedtok kommunestyret at administrasjonen skulle starte en konseptvalgutredning (KVU) på oppvekstjordet, som blant annet gir føringer for plassering av ny flerbrukshall.

Planen er at kommunestyret i juni skal vedta hvilket konsept som skal tas med i den videre planleggingen av oppvekstjordet i juni 2023. Konseptet som blir besluttet vil angi plassering av den nye flerbrukshallen.

Parallelt med konseptvalgutredningen har vi gjennomført nye kostnadsberegninger av prosjektet ny flerbrukshall, hvor kommunestyret er blitt orientert om en betydelig økning av kostnadsberegningene for prosjektet.

Administrasjonen har gått gjennom alle innspill som er kommet inn fra behovseierne i perioden 2020-2023. Behandlingen av disse innspillene har resultert i en politisk sak som behandles

av kommunestyret i mai. Saken vil ta for seg nye ønsker og behov som er spilt inn til administrasjonen fra behovseierne.

Etter politisk behandling den 10. mai vil administrasjonen fortsette arbeidet med ny flerbrukshall. Mer konkret innebærer dette å følge Gjerdrum kommunes prosjektmodell for investeringsprosjekter hvor prosjektet for ny flerbrukshall, som nå er i konseptfasen, må ta kostnadsberegningene gjennom en usikkerhetsanalyse og en påfølgende ekstern kvalitetssikring (KS1) av det underlaget som så langt hører inn under prosjektet. Når dette er gjennomført vil det bli lagt frem en ny politisk sak hvor administrasjonen vil be kommunestyret om å ta prosjektet videre til forprosjekteringsfasen.

Det pågår også parallelle prosjekter som innebærer planlegging av energiløsning for oppvekstjordet, samt utarbeidelse av en helhetlig plan for overvannshåndtering i Ask sentrum. Begge prosjektene gir nødvendige forutsetninger for den videre planleggingen av ny flerbrukshall på oppvekstjordet.

Energiløsning for oppvekstjordet

De nye byggene på oppvekstjordet skal møte dagens og framtidige miljøkrav. Stikkord i denne forbindelse kan være lavutslipp, klimakrav, fornybar energi, lokal energiproduksjon, endret forbruksmønster, smart teknologi, energipriser og fleksibelt elektrisitetsmarked.

Gjerdrums ambisjoner og miljøkravene som nevnt over tilsier at byggene skal ha passivhusstandard eller bedre.

Kommunen gjennomfører en konseptutredning for å se hvilke energiløsninger som er egnet på oppvekstjordet og for å finne ut hvordan vi kan bruke energi fra solen, grunnen og fra egenproduksjon i de nye byggene. I dette arbeidet vil vi også se på muligheter for å fordele energien fra bygg og arealer som ikke er i bruk, til bygg og arealer som er i bruk.

Ny plan for Ask?

Leirskredet har ført til at vi må se på fremtidsplanen for Ask på nytt siden vi har mistet både boliger, barnehage og en sentral veiforbindelse. Derfor skal kommunen lage en ny sentrumsplan.

Før vi starter arbeidet med selve planen lager vi et program som sier:

• hva skal vi utrede?

• hvor skal planen gjelde?

• hvem bør vi involvere?

Dette kalles et planprogram, og er et viktig element for å få til en god planleggingsprosess som gir oss et godt resultat.

Dette planprogrammet er nå kommet på plass og skal behandles første gang av kommunestyret i mai.

Over ser du området vi har tenkt å lage en ny plan for.

Foto: Pixabay

Illustrasjon av Gjerdrum kommune

PROGRAM 17. MAI 2023

KORPSENE SPILLER

Gjerdrum skolekorps

08.00 Herredshuset ved flaggheising

08.30 Bråtasletta, ved innkjøringen til Frognerveien

09.00 Brådalsfjellet/Kniplia fra leilighetene før Damplassen til barnehagen

09.30 Bekkeberget, fra krysset Spenningsmåsan/Himfjellveien

12.00 UNDERHOLDNING

Før toget underholder elever

fra 3. trinn på Gjerdrum barneskole på Gjerdrum helsehus

12.30 BARNETOG

Gjerdrum helsehus – Ask –Gjerdrum ungdomsskole

13.15– PROGRAM FRA SCENEN VED

14.00 GJERDRUM UNGDOMSSKOLE

• Velkommen ved leder av

17. mai-komitéen

• Ja, vi elsker

• Taler ved elever fra 7. trinn ved Veståsen barneskole og ordfører Anders Østensen

09.25 Viervangen

10.00 Gjerdrum kulturhus

12.00 Sansehagen ved bo- og behandlingssenteret

Program for dagen

10.00 KRANSNEDLEGGELSE VED

MINNESTEINEN FPR KRIGSVETERANER VED KULTURHUSET

Ordfører Anders Østensen holder

minnetale og legger ned krans

Dikt ved Ole-Håvard Rogstad

Musikk ved Gjerdrum Musikklag

11.00– FESTGUDSTJENESTE

11.45 Ved sokneprest Jakob Furuseth i kantina på Gjerdrum ungdomsskole

• Underholdningsinnslag fra scenen

• Avslutning ved leder fra

17. mai komiteen

• Gud signe vårt dyre fedreland

Kiosksalg: Gjerdrum Idrettslag

Det kan benyttes kort, Vipps og

kontanter i kioskene

Følg «Gjerdrum 17. mai» på Facebook for siste nytt om arrangementet

LEK OG MORO

Gjerdrum kommune

Tlf. 66 10 60 00 / Åpningstid kl. 10.00 -14.00

Kommunal veg, vann og avløp

Tlf. 66 10 60 00

Tlf. 970 84 822 (utenom kontortid)

Privat avløp

Tlf. 66 10 60 00

Brødrene Stenskjær tlf. 629 74 000

NAV Nannestad og Gjerdrum

Tlf. 55 55 33 33 kl. 09.00 -15.00

Onsdag kl. 12.00 -14.00 (åpningstid)

Ullensaker lensmannskontor

Tlf. 64 99 30 00

Skatt øst

Tlf. 800 80 000

Legevaktsentral

24 timer tlf. 116 117

Legesenter

Tlf. 929 91 999

kl. 08.15 -11.00 og 13.00 -15.00

Helsestasjon

Tlf. 66 10 63 10

Kontortid man.-fre. kl. 08.00 -15.30

Helsestasjon for ungdom

Mandag kl. 15.00 -17.00

www.gjerdrum.kommune.no postmottak@gjerdrum.kommune.no

Romerike Krisesenter IKS

Tlf. 66 93 23 10

Barneverntjenestens vakttelefon

Tlf. 951 88 102 man.-fre. kl. 08.00 -15.00

Tlf. 64 99 32 70 etter kl. 15.00

Alarmtelefon for barn og unge 116 111

Familievernkontoret

Tlf. 466 16 830

Mental Helse

Hjelpetelefonen tlf. 116 123

Mottak og utredning

Tlf. 66 10 61 17

Biblioteket

Tlf. 66 10 60 05

ROAF

Tlf. 40 00 29 79

Fylkesveger

Tlf. 175

Viltnemnda

Tlf. 908 98 961

Veterinærvakt

Tlf. 994 73 947

Ansvarlig redaktør: Frits Arne Eriksen

Grafisk design: Spire Kommunikasjon