Mot 2030
Samarbeidstiltak for mer energieffektiv drift og reduksjon i CO2-utslipp i norske alpinanlegg
Kart over norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner
Tabell 1: Antall alpinanlegg og heiskortomsetning 2023/2024 Alpinanlegg
Alpinbransjen ønsker å energieffektivisere og bidra til å nå klimamålene
Alpinbransjen i Norge bidrar til bedre folkehelse gjennom alpine aktiviteter i små og store anlegg, og arbeidsplasser i mange lokalsamfunn. Bransjen skaper om lag 4 millioner gjestedøgn i året bare i vintersesongen, hvorav om lag halvparten kommer fra utlandet. I mange bygder er alpinanleggene hjørnesteinsbedrifter med store ringvirkninger som legger grunnlag for vekst i andre virksomheter lokalt.
Alpinbransjen lever av kulde og snø Vi har derfor et særlig ansvar for å bevare vinteren gjennom å bidra til det grønne skiftet Det ansvaret tar alpinbransjen, og vil gjøre det vi kan for å redusere Co2-utslippene og spare energi Vi ønsker å modernisere anleggene og effektivisere den daglige driften, for å bruke mindre energi og slippe ut mindre Co2 Dette handler i hovedsak om snøproduksjon, drift av skiheiser, flomlys, tråkkemaskiner og snøscootere
Denne rapporten beskriver dagens energiforbruk i kjernevirksomheten til norske alpinanlegg, og de viktigste Co2-driverne Rapporten peker også på tiltak som kan bidra til å redusere Co2-utslippene og energiforbruket I det grønne skiftet vil energi bli et stadig større knapphetsgode
Potensialet er stort, men anleggenes mulighet til å gjennomføre tiltak varierer Bransjeorganisasjonen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner har 220 alpinanlegg og 7 fjelldestinasjoner som medlemmer De fleste medlemmene er mindre og mellomstore anlegg med små marginer og lav egenkapital Mange er ideelt drevet Dette begrenser muligheten til å gjøre store investeringer og skifte til mer moderne utstyr Anleggene er samtidig viktige arenaer for aktivitet og folkehelse, og avgjørende for rekruttering til alpinsporten - både glade amatører og landslagsstjernene våre
Det har blitt mye større oppmerksomhet om energieffektivisering i alle områder av norsk økonomi
de siste årene Vi opplever likevel at virkemiddelapparatet fortsatt tenker generelt, og er ikke innrettet for å ta ut potensialet for bransjespesifikk energieffektivisering Langt på vei tar de fleste støtteordningene utgangspunkt i at man har et bygg En bransje hvor aktiviteten og energiforbruket handler om utendørs aktiviteter blir derfor ikke ivaretatt
De fleste har sett en snøkanon som produserer snø, mange har tilbragt tid i landets mange store og små alpinanlegg Vi har sett flomlysene som kranser inn bakkene etter mørkets frembrudd, og tråkkemaskinene som inntar bakkene ved dagens slutt Denne produksjonen er energikrevende
Mange av dagens snøkanoner, heiser og tråkkemaskiner er 10-30 år gamle Selv om de gjør jobben, er de ofte lite energismarte og effektive Men det finnes mer moderne løsninger som vil redusere energiforbruket betydelig, særlig hvis de ses i sammenheng med hverandre
Utviklingen har gått svært raskt de siste årene Nyere snøkanoner kan produsere samme mengde snø, på lik tid, med vesentlig mindre energibruk Det finnes nå også utstyr for tråkkemaskiner som gjør at snødybden kan måles, slik at man legger riktig mengde snø på riktig sted - og ikke mer enn nødvendig Dersom vann kan hentes fra et område høyt i fjellet, i naturlige vann eller vannreservoar, kan man spare mye energi gjennom det naturlige fallet
Om Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner
Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner er en temabasert interesseorganisasjon som organiserer 220 alpinanlegg, og 7 av de største destinasjonsselskapene i de norske fjellene Våre medlemmer er:
• Kommersielle alpinanlegg
• Ideelle alpinanlegg
• Destinasjonsselskaper i alpine fjellkommuner som representerer bredden i det lokale reiselivet og øvrig næringsliv
Norges klimamål
• Redusere klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030, sammenlignet med 1990
• Netto null innen 2050
Norge har gjennom Paris-avtalen og klimasamarbeidet med EU forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent, sammenliknet med hva utslippene var i 1990 Regjeringen har satt seg et tilleggsmål om at hele utslippskuttet skal tas i Norge Dette krever handling I det grønne skiftet, er og vil energi bli et stadig større knapphetsgode
For å nå målet om et mer bærekraftig reiseliv trenger alpinnæringen støtteordninger som muliggjør dette Nasjonalt eksportråd viser til behov for å gjennomgå de bedriftsrettede virkemidlene som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet, herunder
Enova og Innovasjon Norge1
Alpinnæringen er en spesialisert bransje og de eksisterende virkemidlene mangelfulle Derfor mener vi at virkemiddelapparatet må åpne for dedikerte bransjeprogrammer, som effektivt bidrar til å reduseres energibruken og Co2-utslippene
Ekspertisen er tilgjengelig, teknikken er der, bransjen vet selv hva som er de mest effektive løsningene Vi trenger risikoreduserende tiltak som sikrer investeringer som bidrar til en mer bærekraftig bransje
Vi skal gjøre vår del av jobben, og håper myndighetene ønsker å bidra med sin del.
Norsk reiselivsnæring i et nøtteskall
• 171 000 årsverk og 7,1 % av sysselsettingen i Norge
• 130 mrd kroner i omsettning (SSB) – 245 mrd om man legger til transport og formidlingstjenester og 4,2 % av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi
• Ringvirkningene av verdiskapingen fra reiselivsbedriftene er beregnet å være på samme nivå Det gir en samlet omsetning på vel 350 milliarder kroner
• Alpingjesten er lønnsom og bærekraftig Brorparten av de alpine skituristene i Norge kommer fra Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland Gjesten bor i snitt 6-7 døgn på én destinasjon
• Bransjen omsatte skipass for 1,95 mrd kroner i vintersesongen 23/24 For hver krone omsatt i heiskort, omsettes det for ca syv kroner i de omkringliggende virksomhetene
• Årlig genererer alpinbransjen om lag 4 millioner gjestedøgn i norske fjelldestinasjoner, hvorav om lag 2 millioner av disse er utenlandske gjester2
Alpinnæringen bygger næringsliv og folkehelse
Små og store, ideelle og kommersielle alpinanlegg er viktige arenaer for verdiskaping, arbeidsplasser, bosetting, folkehelse, lek og levende lokalsamfunn i hele landet Når virksomheter i og rundt næringen vokser frem, utvikles tjeneste- og opplevelsestilbud, restauranter og kafeer, butikker, og et bredere kulturtilbud Ikke minst gjelder dette de mange små anleggene rundt om i landet Vi ser mer og mer helårsdrift med økt aktivitet, og bruk av eksisterende infrastruktur
Alpint reiseliv –
en betydelig eksportnæring
Det er et politisk mål å bygge en mer konkurransedyktig og lønnsom helårs reiselivsnæring i hele landet Som en av Norges største eksportnæringer er reiselivet løftet frem som en av fem satsinger i eksportreformen Hele Norge eksporterer Samtidig som det er satt et eksportmål for reiselivssatsingen på 66 mrd kroner innen 2030, skal klimautslippene reduseres med 55 prosent3 Da må hele næringen bidra og tenke nytt, gjennom å redusere Co2 utslipp og spare energi der vi kan
Alpin folkehelse
Alpint er en folkesport med lange tradisjoner, og en viktig del av norsk kulturarv og folkehelse. Gjennom lek, bredde og tilgang på små og store anlegg i hele landet har Norge fått frem noen av verdens beste alpinister.
Levekårsundersøkelsen til SSB (2021) viser at 18,4 prosent av befolkningen over 16 år hadde stått på alpint og/eller snowboard i løpet av det siste året I tillegg kommer barn og unge under 16 år som utgjør en betydelig andel av de som benytter anleggene Det betyr at om lag 1,4 millioner nordmenn hvert år benytter seg av alpinanleggene rundt om i landet Hundrevis av idrettsforeninger og organisasjoner har bakkene som sine hjemmearenaer, og barn og unge har anleggene som fritidsarena Dette holder hundretusener av barn og unge i bevegelse Alpine
aktiviteter har i lang tid vært en del av det norske friluftslivet Sporten er i stadig utvikling, og tiltrekker nye besøksgrupper på tvers av alder og ferdighet
Om lag 70 av våre 220 alpinanlegg er ideelt drevet Flere anlegg tilbyr gratis eller rabatterte heiskort for barn og unge i kommunen - også de fleste av de store kommersielle aktørene Mange anlegg i Norge tilbyr også egne skoleskidager
Små og mellomstore anlegg har ofte en økonomi som begrenser muligheten til å investere i omstilling til en mer bærekraftig og energieffektiv drift
1 reiseliv-eksportsatsing_ne-29.04.2024-02.pdf (nho.no), side 35
2 Norske alpindestinasjoners vekstpotensialet (2020)
3 reiseliv-eksportsatsing_ne-29.04.2024-02.pdf (nho.no)
Behov for energieffektivisering
Energi er en knapp ressurs. Energieffektivisering er viktig for å sikre kapasitet i det norske energi- og kraftsystemet. Alternativnytten av den sparte energien er betydelig.
Behovet for energieffektivisering er størst om vinteren, når både presset på kraftsystemet og prisene er høyest Derfor er det særlig viktig å gjennomføre tiltak i alpinnæringen, som bruker betydelig mengde energi i vinterhalvåret
NVE sine analyser viser at det fortsatt er betydelig potensial for effektivisering 4 I tillegg til ENØK-tiltak i bygg, viser NVE til potensialet i å:
• Forbedre industriprosesser slik at produkter produseres med mindre energi
• Bruke elektriske kjøretøy istedenfor fossile, ettersom elektriske kjøretøy bruker mindre energi per kilometer
Alpinnæringen ønsker å bidra gjennom å effektivisere driften, ved for eksempel mer energibesparende snøproduksjon, med styringssystemer som automatiserer og effektiviserer driften
Dagens situasjon –Alpinnæringens klimaavtrykk og energiforbruk
I Veikart for reiselivet anslås at 25 prosent av klimaavtrykket i reiselivet kommer fra den stedsbaserte virksomheten (tjenester og varer som kjøpes på reisemålet) og 75 prosent fra transport til og fra reisemålet 5
Vår rapport omhandler kun driften av selve alpinanleggene og de viktigste driverne er:
• Snøproduksjon
• Heisdrift
Strømforbruket i norske alpinanlegg
Alpinanleggene er store forbrukere av strøm og potensialet for energiøkonomisering er betydelig
Beregninger basert på forbruket i et representativt utvalg av norske alpinanlegg, viser at det totale strømforbruk til drift av alpinanleggene er på omlag 73 GWh årlig.
• Flomlys
• Tråkkemaskiner/snøscootere
Co2-utslipp fra alpinanleggene
De direkte Co2-utslipp i norske alpinanlegg kommer i hovedsak fra bensin- og dieselforbruket til tråkkemaskiner, snøscootere og andre kjøretøy som går på fossilt drivstoff
Beregninger basert på forbruk i et representativt utvalg av norske alpinanlegg viser at det totale drivstofforbruket i norske alpinanlegg er på om lag 3,3 millioner liter per år. Tråkkemaskinene står for om lag 2,9 millioner liter. Snøscootere og andre kjøretøy står for det øvrige.
4 https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/energieffektivisering/
5 Veikart for reiselivsnæringen, Nærings- og fiskeridepartementet
Estimert årlig strømforbruk i norske alpinanlegg
Tabell 2. Beregnet strømforbruk i norske alpinanlegg fordelt på forbrukssted
estimert forbruk etter størrelse på anlegg
Tabell 3. Strømforbruk i norske alpinanlegg fordelt på anleggsstørrelse
Totalt
OM SNØ
Luft, vann og energi, det er alt som trengs for å lage snø. Snøkanonsnø er slitesterk og tåler mer sol, vind og mildvær enn hva natursnø gjør. Dette takket være at kanonsnøen er veldig kompakt fra begynnelsen mens natursnø inneholder store mengder luft.
Det benyttes vann fra og dammer. Vannet naturlige form ved smelting.
SMELTEVANN
Naturlig snø Kanonsnø
SNØKANON
VANN
PUMPEHUS
fra naturlige vassdrag kommer tilbake i sin smelting.
ENERGI
Energi – i stor grad fornybar fra vann, sol og vind.
Potensiale for kutt i CO2-utslipp og reduksjon i energiforbruket i alpinnæringen
Biodrivstoff som HVO (Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje) kan erstatte dieselbruken og annet biodrivstoff kan erstatte ulike bensinkvaliteter.
Vi når ikke klimamålene uten økt bruk av fornybart drivstoff Å skifte til ikke-fossilt drivstoff, vil bidra til betydelig reduksjon i Co2-utslippene Tall viser at vi kan redusere klimautslippene med mellom 45 og 90 prosent avhengig av hvilke råvarer som inngår i produksjonen og transport Insentiver og tilgang på bærekraftig drivstoff er avgjørende for å lykkes Som følge av høye priser og manglende tilgang, er det for mange anlegg ikke mulig å basere driften utelukkende på biodrivstoff Myndighetene bør derfor tilrettelegge for produksjon og distribusjon av avansert biodrivstoff
HVO (Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje)
Drivstoffet HVO brenner renere og har en rekke fordeler sammenlignet med fossil diesel.
Betegnelsen brukes ofte også om andre hydrogenbehandlede råstoff som animalske fettstoffer Andre navn på HVO er HEFA eller fornybar diesel
HVO har tekniske egenskaper tilnærmet lik fossil diesel Mange kjøretøy kan benytte 100 prosent HVO HVO er innblandet i diesel på norske bensinstasjoner
Bærekraftskriterier for biodrivstoff
Bærekraftskriteriene er en del av EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensler
Bærekraftskriteriene stiller krav om at det må dokumenteres at biodrivstoffet gjennom livsløpet reduserer de totale klimagassutslippene med minst 50 prosent, sammenliknet med livsløps utslippene fra fossil bensin og diesel
Nye produksjonsanlegg for biodrivstoff må oppfylle et krav om 60 prosent reduksjon i klimagassutslippene
I forbindelse med Fit for 55 – EUs store klimapakke - har direktivet blitt revidert på nytt Det innebærer at EU opererer med strengere Bærekraftskriterier for biodrivstoff enn Norge
Gammel tråkkemaskin
Gammel snøscooter
Ny el-snøscooter
Ny tråkkemaskin
CO2 reduksjon
Tabell 4. Kildene til CO2-utslipp, besparingspotensiale og tiltak
Aktivitet Dagens forbruk Besparingspotensiale Tiltak
CO2-reduksjon
Tråkkemaskiner og snøscootere
3,3 millioner liter pr år
CO2-utslipp kan reduseres med 45-90 prosent ved omstilling til biodrivstoff
• Økt tilgang på biodrivstoff
• Lavere avgifter på biodrivstoff
• Støtte til ny teknologi og elektrifisering
I Hemsedal og Trysil erfarte Skistar en reduksjon på 51 prosent i sine CO -utslipp ved overgang til HVO100
Energiøkonomisering
Tabell 5. Energieffektivisering per driver, besparingspotensiale og tiltak
Aktivitet Dagens forbruk Besparingspotensiale Tiltak
Skiheiser 30 GWh
Snøproduksjon 25 GWh
Flombelysning i skianlegget 3 GWh (30 % LED i dag)
• Estimert besparingspotensial ved gjennomføring av tiltak 20-60 prosent
• Effekten vil være størst i stolheiser
• Estimert besparingspotensial ved gjennomføring av tiltak 40-60 prosent
• Støtte til modernisering av eldre heiser F eks bytte til frekvensstyrt motor
• Støtte til investering i nye heiser
• Støtte til investering i nye snøkanoner og automatisering av snøproduksjonsutstyr
• Støtte til GPS med snødybdemåling i tråkkemaskiner
• Støtte til bakkeplanering
• Støtte til etablering av vannreservoar
• Estimert besparingspotensial ved gjennomføring av tiltak 50-90 prosent
• Støtte til investering i moderne LED-belysning i skianlegget
Gammel stolheis
Gammelt snøproduksjonsutstyr
Ny snøkanon
Ny stolheis
Tiltak for en grønnere alpinnæring
Vi som bransjeforening og alpinnæringen er klare til å bidra Vi trenger insentivordninger som reduserer risiko og som muliggjør det grønne skiftet hos alle våre medlemmer, store som små Vi trenger ordninger som tar hensyn til alpinbransjens særskilte utfordringer
For å lykkes må kommuner og nasjonale myndigheter se mulighetene og forstå behovene Alpinnæringen trenger bevissthet i alle ledd, og politisk vilje til å støtte opp om nødvendig omstilling Vi må å se utover de tradisjonelle støtteordningene, og utvikle et mer treffsikkert virkemiddelapparat som tar høyde for særskilte behov i næringer som vår
Hva kan bransjeforeningen gjøre?
• Kunnskapsformidling, kurs, veiledning og praktiske eksempler
• Tilby kartleggingsmateriell, sjekklister og tallmateriell
• Bidra med veiledning og være pådriver for sertifisering av anlegg
• Sikre god informasjon til, og god dialog med myndighetene
• Legge til rette for og formidle energikartlegging til medlemmene
Hva kan kommunen gjøre?
Hva kan alpinnæringen gjøre?
• Skaffe seg mer kunnskap
• Erkjenne behovet og vise vilje til omstilling
• Ta initiativ til samarbeid for nødvendig endring
Veikart for reiselivsnæringen understreker viktigheten av at kommunen(e) som omfattes av reisemålet må være aktivt involvert og bidra gjennom politiske vedtak6
• Gå i dialog og skaffe seg kunnskap om skianlegget i sin kommune som næring og fritidsarena, lytte til behov og se muligheter sammen
• Anerkjenne og synliggjøre viktigheten av anlegget for lokalsamfunnet
• Bidra med effektivisering av søknadsbehandling og tilrettelegging av infrastruktur som vanntilgang og tilpassing av terreng
• Bistå for tilgang til ulike støtteordninger lokalt, regionalt og nasjonalt
• Bidra til investering i modernisering av ideelle anlegg
• Veilede og bistå ideelle anlegg i driften
Hva
kan staten gjøre?
• Virkemiddelapparatet må åpne for tilpassede støtteordninger for alpinnæringen, som bidrar til å redusere energibruken og Co2-utslippene Det er behov for få på plass spissede bedriftsrettede virkemidler i Enova og Innovasjon Norge
• Det er behov for økonomiske risikoreduserende tiltak som sikrer investeringer som bidrar til en mer bærekraftig bransje
• Kulturdepartementet må i større grad anerkjenne og inkludere ideelle alpinaanlegg som folkehelsearena og en viktig del av det lokale kulturtilbudet
• Ideelle alpinanlegg må kunne søke støtte gjennom tippemiddelordningen til f eks utskifting av tråkkemaskin, snøproduksjon og modernisering av lys og heisanlegg
• Sikre tilgang på biodrifstoff i hele landet, gjennom økt produksjon og distribusjon Biodrivstoff er nøkkelen til reduksjon av Co2-utslipp, og det er nødvendig med langsiktighet og forpliktelse
• Reduserte avgifter på biodrivstoff
• Økonomisk risikoavlastning som muliggjør raskere omstilling til mer bærekraftig utstyr til snøproduksjon, heiser, tråkkemaskiner og lysanlegg
• Tilpasning av eksisterende og etablering av nye tilskudds- og låneordninger til modernisering gjennom f eks Enova/Innovasjon Norge7
• Lytte til bransjens behov og bidra til omstilling
6 Veikart for Reiselivs¬næringen (regjeringen.no)
7 reiseliv-eksportsatsing_ne-29.04.2024-02.pdf (nho.no), side 35
Eksempler på gjennomførte ENØK-tiltak
Snødybdemåler i skianlegg
Hamar skisenter og Fulufjellet Alpinsenter har installert snødybdemåling i tråkkemaskinen(e) for ikke å legge eller skyve mer snø enn det som trengs På denne måten blir produsert mindre snø og mindre snø blir flyttet rundt på
Bytte til biodrivstoff
SkiStar som driver Hemsedal og Trysil har gått over til HVO100 i hele sin virksomhet i Norge og med det betydelig redusert sitt klimaavtrykk i Norge Drivstoffet kjøpes i dag inn sentralt, gjennom Sverige
Snøproduksjon
Alpinco har investert i utstyr for styring av snøproduksjon og automatiserte snøanlegg som har gitt en reduksjon i energiforbruket på 70-80% GPS-løsninger som identifiserer snødybde har redusert snøbehovet med 30%
Heisdrift
Heiser med ny teknologi og automatiske styringssystemer benytter vesentlig mindre energi enn eldre heisanlegg På nye stolheiser vil kapasiteten (personer per time) være 2-3 ganger høyere enn på gamle heiser Energibruk kan reduseres med opptil 50% pr skidag ved å investere i ny teknologi og moderne heiser
Appendix
Oversikt over medlemmer Alpinanlegg
Amundsli eiendom - Søråsen på Gol
Ankenes Alpinanlegg
Bak-Olsen skitrekk
Bardu alpinklubb, Steilia alpinanlegg
Beitostølen Resort AS avd. Skiheis
Birkenåsen Rena Alpin og Skisenter
Bjorli
Bjørnestad Skisenter
Blefjellheisen AS - Kniplia
Bodø skiklubb Alpinor Skarmoen alpinpark
Bortelid Skisenter AS Brattbakken
Breimsbygda Skisenter
Brekkenbakken - Åmdal IL Brokke Alpinsenter AS Brumunddal Alpin - Tørudbakken
Bråten Alpinsenter (Namsos Kommune)- Gullvikbråten
Bualie Golsfjellet Alpinsenter as Budor - Løiten Almenning
Børgefjellsenteret A/S
Dagali Fjellpark - “Full on” - Dagali skisenter
Dalseter Skiheis
Destinasjon Hemsedal - Hemsedal Turisttrafikklag SA
Destinasjon Trysil
Egersund Skiforening - Mydland skitrekk
Eidfjord Resort Holding AS (åpnet jan 2022)
Eikedalen Skisenter A/S
Eikerapen Alpinsenter A/S
Enebakk IF - Turbofjøla Brettklubb - Solveiglia
Fagerfjell Skisenter A/S
Fageråsbakkene AS (Hoppbakker)
Fefor Høifjellshotell
Fidjeland Skitrekk A/S
Finnsnes Skiklubb - Sandviklia
Finse Skisenter
Fjellhaugen Skisenter A/S
Fjellsyn Skitrekk Dalslåen
Flakstad Idrettslag
Flugonfjell Skisenter AS Fonna Glacier Ski Resort/Visit Fonna AS Freikollheisen Kristiansund kommune
Fulufjellet AS Furutangen Aktivitetssenter AS Galdhøpiggen Sommerskisenter Gamlestølen Drift AS - Jomfruslettheisen
Gausta Ski & Resort AS
Gaustabanen AS Gautefall Skisenter AS GIL-Alpin/kniplia
Gilja Alpin A/S
Gjøvik alpin - Gjøvik skiklubb - Hovdebakken - Hovdetoppen
Glomfjord Alpinsenter AS Grong Skisenter AS Bjørgan Grotli Skiheiser A/S Gullingen Skisenter og Fjellcamping AS Gålå Alpin AS Hafjell alpinsenter as Haglebu Skisenter A/S Hallingskarvet Skisenter A/S - Sudndalen Hamar Lierberget - Vang skiløperforening v/alpingruppa Hammerfest Alpinklubb
Hardangervidda Ski og Fjellsport AS - Sysendalen skisenter
Harpefossen Skisenter AS Haugsdalen skisenters venner
Haukelifjell Skisenter AS Holtanlia Alpinsenter - Fauske IL Hornindal Skisenter
Hovden Alpinsenter AS
Hvittingfoss Alpinklubb - Bergerbakken
Høgevarde Fjellpark AS
Høgås Alpinsenter - Botne skiklubb
Jølster Skisenter AS Kirkerudbakken Skisenter
Kjemsåsen Alpinsenter / Mosjøen slalomklubb
Kjerringåsen Alpinsenter A/S
Knaben Alpinsenter AS Knyken Skisenter Orkdal IL skiavd.
Kolsås Skisenter AS
Kongstind Alpinsenter - Svolvær alpinklubb
Kvam fjellheiser - Furedalen alpin
Kvitfjell Alpinanlegg AS Kyrkjebygdheia AS Leirskallen?
Lemonsjøen Alpinsenter
Liabakken - Høybråten og Stovner IL
Lierne Skisenter AS
Lifjell Skisenter A/S
Lillehammer Olympia Park AS Lindeberg Sportsklubb - Jerikobakken
Ljan Alpinklub - Sloreåsen
Ljosland Skisenter A/S
Lofoten snowboard og alpinsenter
Lommedalen Skisenter
Lygnalia Drift AS - akebakke (ingen omsetning)
Lyngen alpinklubb
Marikollen - Rælingen Skiklubb
Meråker Alpinsenter
Middagsåsen Sportssenter AS
Modum Skisenter (Vikersund)
Mosjøen slalomklubb - Kjemsåsen
Målselv Fjellandsby
Namskogan Familiepark
Narvikfjellet AS Nerskogen Skisenter AS Rennebu
Nesfjellet Alpin AS Nesodden Alpinanlegg (Brattbakken)
Nordkapp Alpindrift
Norefjell Skisenter AS Norway’s best AS tidl. Myrkdalen Fjellheiser AS
Nuuk Skilift Sisorarfiit
Nylendlia Skianlegg - Nero Alpinklubb
Nystølen Hyttegrend (Nystølkroken)
Oppdal skisenter
Oslo Skisenter AS Grefsenkollen
Oslobygg KF - Holmenkollen
Prestlia
Rauland Skisenter
Rauma Skisenter A/S
Renåfjellet A/S
Ringkollen Parken Haugsbygd IF
Røde Kors Sentrene AS - MERKET
Røldal Skisenter
Røros Hummelfjell Utvikling AS Hummelfjell alpinsenter
Røros Løypeforening (Åsgjerdet skisenter)
Sandnes Idrettslag - Alpinbakken - Finnmark
SarvesAlta Alpinsenter
Sauda Skisenter-Svandalen
Savalen
Siplo Skisenter
Sirdal Tjørhomfjellet Ålsheia - (Sandnes IL alpint)
Sjusjøen Alpin AS
Skagahøgdi skisenter AS Gol skipark
Skarslia Ski og Akesenter
Skeikampen Alpinsenter/Blålyng AS
Ski Hurdal
SkiGeilo AS
Skillevollen Alpinsenter A/S
Skimore Drammen - Drammen Skisenter AS
Skimore Kongsberg - Kongsberg Skisenter AS
Skimore Oslo - TryvannWyller AS
Skistar Norge AS avd. Hemsedal
Skistar Norge AS avd. Trysil
Skjerdingen skiheis
Skotselv snøbrettbakke (Bakke IF)
Slaatta Skisenter A/S
Snø - skihallen
Snøgg ski - Notodden - Storeskarheisen
Sogn Skisenter BA
Sogndal Skisenter Drift AS
Solheisen Skisenter
Sollifjellet Alpinsenter BA
Son Slalomklubb
Stavadalen Skisenter as
Stavtjørn Alpin AS
Steinan Skitrekk - Othilienborg IL
Stiftelsen Vikersund Hoppsenter (ingen omsetning)
Stokkan Alpinsenter - Stokkanbakken
Stordal Alpinsenter - Arena Overøye
Stordalen Skisenter AS
Storefjell Ake- og Skisenter
Strandafjellet Skisenter A/S
Stryn Vinterski AS Strynefjellet Sommerski AS Styreleder
Styremedlem
Sulitjelma Fjellandsby AS Sunndal Alpinsenter AS Sunnfjord Skisenter AS Førde - Blomlia
Surnadal Alpinsenter AS
Svalbard Turn - Longyearbyen lokalstyre
Sykkylven Friluftssenter SA - Sunnmørsalpene, Fjellsetra
Syril Kleppa skisenter
Sølen Alpinsenter AS Tekna Park Koppang
Tempelseter - Kolbjørnsrud drift
Torsbustaden Skisenter AS Torød & Hårkollen Idrettsforening
Trolltun AS Dombås skisenter
Tromsø Alpinpark AS Trondheim kommune Granåsen hopp
Turutunet AS Tusten Skiheiser AS
Tydal Skisenter
Tyin/Filefjell Holding AS
Destinasjonsselskaper
Destinasjon Hemsedal - Hemsedal Turisttrafikklag SA
Destinasjon Trysil
Visit Geilo
Visit Telemark
Visit Lillehammer
Visit Voss
Visit Narvik
Leverandørmedlemmer
Aak Safety AS Akrimek AS ALGE-TIMING Norway DA Alpinservice
Alpma
Antra A/S Arena slope management
B-Stedt of Norway AS Brectus Norway AS BRP Norway AS Brødrene Dahl as Cluster Montagne
Doppelmayr Scandinavia AB
Emergency Care AS Eram AS
EVO PARTNERS AS Fast food service
Fjellpulken AS Geosyntia
Helly Hansen AS JL Toppteknik AB/Norge Kraftex AS Kiwa AS Kulstad Maskin AS Lenkosnow AB
LIROS Skandinavia AB MND
Norway Live TV
Ullensaker Skiklubb (USK Alpin) (treningsbakke gratis) Rambydalen
Uvdal Skisenter AS Valdres alpinsenter
Vangen Skitau Idrettlaget Veten - Bjørkelibaken 1 og 2
Vardåsen Skisenter v/Asker Kommune Idr.&Friluft
Varingskollen Alpinsenter AS Vaset Skiheiser AS
Vassfjellet Vinterpark AS Vegglifjell Skisenter AS
Vegårshei ski- og aktivitetssenter as Vestvatn AS
Vik Skisenter
Visit Geilo
Visit Gol
Visit Lillehammer
Visit Narvik
Visit Telemark
Visit Voss
Volda Skisenter A/S
Voss Resort Fjellheisar A/S-635235
Vrådal Panorama AS
Ørskogfjell Skisenter A/S/Skilag
Ørsta Skisenter AS
Øvernløypa Nes Sportsklubb
Ådneram Skitrekk AS
Ål Skisenter
Ålen Aktivum
Ålesund
Ånstadblåheia Alpinsenter (Sortland)
Åslia skisenter AS Nannestad
Nordia Payment Service AS Northern Rails
Norwegian Snow Consulting AS
Otto Olsen Owren AS
PVC Products
Raclette.no Produktline Ramo AS
Resort Solution
R360 Resort System AB Sandefjord Automasjon AS Shades of Norway
Skibar Systems AB Skidata Scandinavia AB Skiheispartner Skiheis Service AS Skiperformance AS Swescan
Taiga AB
Taubane Teknikk A/S
Team Axess Scandinavia AB TechnoAlpin Nordic AB
Tyin Utvikling AS Veriphone
Visit Group
Vrådal Alpinservice AS
Yamaha Motor Europe N.V. filial Norge
Design: DAYTWO
post@alpinogfjell.no