Bransjeblad for det tematiserte landsdelsselskapet Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner november 2024, 40. årgang Nr 126
Små anlegg er viktige rekrutteringsanlegg.
Kolsås Skisenter. SFO-ski er populært.
Foto Oppdal Skisenter
Foto Furutangen Skisenter
oss i dag for mer informasjon e-post:
Langrennsløyper høsten, Idrefjäll
Lagring av snø med Coverice, Kvitfjell
Lagring av snø med Coverice, Natrudstilen - Sjusjøen
Utlegging av Coverice, Idrefjäll
Innhold
Alpinco kjøper Oppdal Skisenter 5
ENØK-prosjektet 10
3369 gaseller 12
Glimt: Kolsås Skisenter 14
Har du sett nye alpinogfjell.no? 16
Oppdatert skadeapp 16
Styrker beredskapen med kriseøvelse 20
Ole Andreas Rødven til minne 24
Hei på deg, Furutangen Skisenter 26
Glimt: Ørsta skisenter 28
Tilsyns- og sikkerhetsdag i alpinbransjen 30
Kalender: kurs og møteplasser 36
Nye spillbaserte kurs 37
Nytt fra juss 40
Leverandørnytt 41
Leverandørmedlemmer 42
Bransjeadvokater 43
Samarbeidspartnere 43
Bestill materiell 43
Kulda er endelig her!
I skrivende stund har allerede noen av dere begynt snøproduksjonen, og vi ser både i sosiale medier og på aktiviteten rundt om at forberedelsene er i full gang. Herlig!
I høst har vi i foreningen hatt stort fokus på politisk arbeide, høringssvar, og vi har jobbet med å påvirke ulike støtteordninger for energieffektivisering og en mer bærekraftig drift av alpinanleggene våre. Vi vet at viljen er der, men hos de mange mindre anleggene er det svært krevende, eller nær sagt umulig, å investere i nytt utstyr, og hos de større vet vi også at utviklingen hadde gått fortere om forståelsen for behov for støtte på lik linje med mange andre deler av næringslivet, hadde vært til stede.
Vi har laget et dypdykk i mulighetene bransjen har, som er vedlagt her i utsendelsen av dette magasinet. Helge sier mer om rapporten inne i bladet.
Annonsører
Alpma 4
Alge Timing 16, 33
Antra 8, 35, 44
Axess 41
B-stedt 17
Doppelmayr 22–23
Geosyntia 2,29
Invicta 19
JL Toppteknik 39
Kraftex 19
Kymar 19
Owren 11
Sunkid 15
Swescan 9
Taubane Teknikk 15
TechnoAlpin 18
SMI Snowmakers 34
Tiroler Rohre GmbH 38
Det er nitidig arbeide å gjøre bransjens behov kjent hos våre folkevalgte, som også setter rammer i Statsbudsjettet, men med god hjelp fra styreleder Helge Bonden, styremedlem Marius Arnesen, vår kjente alpinist Kjetil Andre Aamodt med fler, har vi startet på reisen med blant annet høringer på Stortinget, pressemeldinger og oppfølging av politikere. Så kommer det nå fremover oppfordringer i ulike kanaler til dere medlemmer om å jobbe lokalt med å påvirke politikere, ordførere og andre, slik at vi sammen jobber bredt slik vi også gjorde under pandemien.
Vi har levert tre høringssvar i høst, og alle finner dere under «prosjekter og politikk på hjemmesidene våre alpinogfjell.
no Sidene har fått en «total makeover», så nå skal det være lett å finne frem for både medlemmer og folk utenfra, og det ligger mye oppdatert informasjon og veiledninger tilgjengelig. Takk igjen til DayTwo for et veldig godt samarbeid!
I dette magasinet omtaler vi også Tilsynsog Sikkerhetsdagen vi avholdt i Oslo 16 oktober. Jeg vil rette en stor takk til alle som kom dit, både gjester og foredragsholdere. Så vil jeg minne alle dere som IKKE tok turen, om at dere selv har ansvaret for å holde dere oppdatert på lover og regler, hvilke krav som gjelder for ALLE som driver skiheis og inviterer til et alpint aktivitetstilbud. Det er mye å sette seg inn i, og vi har mange gode veiledninger, kurs og tilbud, men jeg kan ikke få understreket nok at til syvende og sist er det hvert enkelt foretak sitt ansvar å imøtekomme kravene slik at vi alle kan drive trygt og sikkert. Hvis du er i tvil om alt er som det skal, må du snarest ta kontakt med Tilsynsmyndighetene eller oss for veiledning.
Det er like krav for ideelle anlegg som for de kommersielle. Det kom godt frem 16. oktober at mange trodde det var annerledes.
En siste oppfordring til alle som driver innen et alpinanlegg, enten det er ledere, driftsledere eller tråkkemaskinsjåfører; Ta våre digitale kurs nå! Selv om du har opplæring fra før, er også etterutdanning og oppdatering i gjeldende regelverk svært viktig, og ingen er utlært. Bransjens omdømme står på spill om vi får ulykker fordi folkene våre ikke har tilegnet seg rett kompetanse.
Jeg ønsker dere alle sammen en riktig god sesongstart!
Jeg minner om at det bare er å ta kontakt, til alle døgnets tider, om dere skulle stå fast eller har lyst til å komme med innspill til foreningens arbeide.
Vennlig hilsen Camilla
• Brukte maskiner og deler • Sporsettere for løype- og alpinmaskiner • Overhaling av hydraulikkmotorer og -pumper
Alpinco kjøper Oppdal Skisenter
Oppdalsnatt fra Ålmdalen. Oppdal har et hyggelig sentrumsområde ved foten av alpinanlegget.
I høst ble det klart at Alpinco blir nye eiere av Oppdal Skisenter. At det skjer endringer på eiersiden i alpinanlegg, er ikke så uvanlig, men at et anlegg på størrelse med Oppdal selges i sin helhet, er ikke helt dagligdags.
Alpin & Fjell har tatt en prat med Odd Stensrud, daglig leder i Alpinco, og nå også arbeidende styreleder for Oppdal Skisenter.
Det første spørsmålet må bli: Hvorfor kjøper Alpinco Oppdal Skisenter?
– Det ligger et stort potensial i å videreutvikle Oppdal, først og fremst gjennom å øke innsatsen på markedsføring og salg. Oppdal er også den eneste skidestinasjonen i Norge som kan sies å ha et hyggelig sentrumsområde ved foten av alpinanlegget. Mulighetene som ligger i å koble alpinanlegget tettere på bygda og sentrum er interessant, spesielt med tanke på å nå et internasjonalt publikum.
Hva betyr det for Alpinco å bli eier av Oppdal Skisenter?
– Ved å samle Hafjell, Kvitfjell og Oppdal eier Alpinco tre av de beste alpindestinasjonene i Norge. Kjøreavstanden mellom både med tog og bil er kort, der gjestene nå vil få et utvidet tilbud og mulighet til å besøke tre anlegg med ett felles heiskort allerede fra neste sesong. For Alpinco betyr dette at vi får nye produkter å selge, vi får større markedskraft med muligheter til å nå ut til et bredere publikum både nasjonalt og internasjonalt.
Odd Stensrud, nå også arbeidende styreleder for Oppdal Skisenter.
Tekst Runa Eggen
alpinco
Foto Ludvig Killingberg
Team Oppdal den dagen kjøpet ble gjort kjent.
Målet for alle tre destinasjoner er å utvikle et lønnsomt og bærekraftig helårstilbud.
Hva betyr det for Oppdal Skisenter å få ny eier?
– Alpinco er blitt veldig godt mottatt på Oppdal, både hos de ansatte i skisenteret og i bygda. For Oppdal Skisenter betyr dette at det har kommet inn en langsiktig eier som ønsker å satse på videre utvikling av destinasjonen, både på produktsiden og på en videre utvikling av organisasjonen på Oppdal.
Hvordan vil det synes utad at det er ny eier? Noen konkrete grep?
– Først og fremst økt trykk på markedsføring i regionen, men også økt deltakelse i det lokale samarbeidet på Oppdal. Et viktig grep er å få opp et godt tilbud for interntransport på Oppdal. Nærhet til jernbanestasjonen, hoteller i sentrum, serveringssteder etc, gjør det interessant å få etablert et tilbud med shuttlebuss som går på daglig basis.
Kan du si noe mer om potensialet?
– Det er mye ledig kapasitet på Oppdal, spesielt i midtuke, og det er først og fremst her potensialet ligger.
Et av tiltakene vi går i gang
med er å etablere et nytt bookingselskap på Oppdal.
Her er målet i første omgang å rekruttere inn privateide hytter og leiligheter som kan gå i utleie. Oppdal mangler i dag et tilbud med bakkenære
’’
Målet for alle tre destinasjoner er å utvikle et lønnsomt og bærekraftig helårstilbud.
senger for tilreisende gjester. Lengre fram vil det være nødvendig å utvikle nye sengekonsepter tilknyttet dalstasjonene i destinasjonen for å nå et bredere publikum.
Kan du si noe om organisasjonen og ressurser?
– Vi er veldig glade for at Arnulf Erdal fortsetter som daglig leder i skisenteret, sammen med et utrolig dyktig og dedikert team. Jeg går inn i rollen som arbeidene styreleder, med støtte fra flere ressurser i Alpinco. Vi er også godt i gang med å rekruttere nye ressurser på Oppdal, i første omgang er dette ny markedsansvarlig og en ny stilling som skal lede arbeidet med å etablere booking-virksomheten.
Kommentar fra Arnulf Erdal
Daglig leder Oppdal Skisenter
Wenaas tok over Oppdal Skisenter høsten 2011. Først og fremst vil jeg understreke at vi som har jobbet i skisenteret gjennom mange år har vært veldig tilfreds med Wenaasguppen som eiere. Da Wenaas tok over Oppdal, lå skisenteret og destinasjonen med «brukket» rygg.
Wenaasgruppen hadde ikke så mange valgmuligheter. Tunge og vanskelige grep måtte gjøres for å få kontroll på destinasjonshoteller og skisenteret. Blant innbyggerne i Oppdal kunne jo kanskje dette være litt vanskelig å forstå, men det var nødvendig å gjøre disse endringene for å sikre videre drift av Oppdal som en skidestinasjon.
Hotell/moteller ble etterhvert overført til lokale eiere samt at det ble satset på utvikling av selve skisenteret. Først og fremst skulle vi sikre et drivverdig selskap, dernest har det blitt investert betydelige beløp i forbedret infrastruktur/parkering, i snøproduksjonsanlegg og i to nye stolheiser som ble bygd sammen til en attraksjon av en heis som dekker hele skiområdet og store frikjøringsarealer i Vangslia.
Det har i flere år vært jobbet med salg av skisenteret, og Alpinco har for Wenaasgruppen vært den aktøren de helst ønsket som sin etterkommer i Oppdal.
Alpinco tok over selskapet den 1. oktober, noe som har ført til mye glede og stor entusiasme blant alle oss som jobber i skisenteret. I løpet av den første måneden etter at Alpinco kom til bygda, har de etterlatt seg tydelige spor som kommer til uttrykk i en fantastisk optimisme i hele skibygda.
Odd og hans team i Alpinco, inkludert personalet i Hafjell og Kvitfjell, har møtt oss med stor ydmykhet, enorm interesse samt tydelige og klare mål på hvordan de tenker å ta Oppdal til nye høyder.
Mange gamle bånd har blitt styrket, og det er opprettet god og fruktbar kommunikasjon mot potensielle samarbeidspartnere. Alpinco ønsker å spille på lag med alle som ønsker et samarbeid med oss. Kommunen, grunneiere, idrettsledere, utviklere, reiselivsaktører og andre som driver innenfor reiselivet er invitert inn i et samarbeid om en strålende utvikling av Oppdal i årene som kommer.
Så langt har det bare vært starten på en reise, og vi gleder oss virkelig til å se hvordan den blir!
Arnulf Erdal har vært daglig leder i Oppdal Skisenter fra sesongen 1999/2000. Kun med et kort et avbrekk på fire år. Fra 2007 til 2011 var han leder av Valdres alpinsenter i Aurdal.
For perfekt resultat ved laging av langrennsspor og skøytetrassé.
Med solid vekt og 2 belter blir snøen godt komprimert for best resultat.
Solid bygget, gir god kjørekomfort og har lave drifts- og vedlikeholdskostnader.
Med spesialbygget passasjerslede kan du frakte inntil 13 personer med Alpina Superclass.
Nå ser vi inn i fremtiden med SNOWsat LiDAR
Besøk vår nye nettbutkk
Mer om Alpina
HÖJDDATA FÖR PROJEKTERING
AV FASTIGHET
KARTERING AV LEDNING OCH FIBER
KARTERING AV NYBYGGNATION
MASKINSTYRNING FÖR PISTMASKIN
SWEPORTAL - alla data på en plats
•Smidigt webbgränssnitt
•Både 2D och 3D visualisering
•Mät själv i fält och importera data
•Nedladdning av högupplöst data
•Rita, uppdatera och skriv ut
•Lätt att dela data - internt och externt
PLANERINGSUNDERLAG FÖR MTB-SPÅR
KARTERING AV LIFTOMRÅDE
OCH LEDER
Ring så berättar jag mer!
Henrik Smedberg +46 70 225 55 22 henrik.smedberg@swescan.se
Mot 2030
Samarbeidstiltak for mer energieffektiv drift ogreduksjoniCO2-utslippinorskealpinanlegg
ENØK-prosjektet
Bransjen har vært til stede på to høringer på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet.
Marius Arnesen og
Kjetil André Aamodt holdt innlegg sammen med Camilla SyllingClausen.
Tekst Helge Bonden, styrets leder
Målet med ENØK-prosjektet er å få etablert økonomiske støtteordninger til tiltak som vil bidra til reduserte klimagassutslipp og til energi-økonomisering og dermed bedre lønnsomhet i bransjen.
Som vi skrev om i mai-utgaven av Alpin & Fjell har foreningen gjennom sommeren og høsten arbeidet med å lage en ENØK-rapport. Rapporten er nå klar og er vedlagt denne utgaven av Alpin & Fjell.
Her beskriver og dokumenterer vi bransjenes energiforbruk og CO2utslipp, potensialet for reduksjon av dette og tiltak vi mener bør iverksettes for å hjelpe bransjen til å bli mer bærekraftig.
For å lykkes kreves betydelige investeringer som ikke er mulig å få til uten statlig hjelp. Derfor må vi få på plass og påvirke ordninger for blant annet ENOVA-støtte som gir medlemsbedriftene
størst effekt både med tanke på klimaavtrykk og lønnsomhet. Dette er viktig for alle medlemmer. For mange av de mindre anleggene som er viktige arenaer for idrett- og fritidstilbud i sine lokale områder, er støtte- og tilskuddsordninger trolig helt avgjørende for å sikre fremtidig drift.
Påvirke myndigheter
Vi har allerede fått presentert våre behov og rapporten på to høringer på Stortinget i oktober i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet. Høringsinnspillene i sin helhet finner dere på Stortinget.no, der er også opptak av høringene, og på hjemmesiden vår under fanen Bærekraft.
Nå fortsetter det politiske arbeidet for å påvirke myndighetene sentralt, regionalt og lokalt, slik at vi får etablert økonomiske støtteordninger til tiltak, som vil bidra til reduserte klimagassutslipp og til energiøkonomisering og dermed bedre lønnsomhet i bransjen. Vi har laget en konkret tiltaksplan for å få best mulig gjennomslag politisk og administrativt samt PR/kommunikasjon rundt dette. Vi kommer helt sikkert til å ta hjelp av mange av dere medlemmene videre i denne prosessen og håper alle stiller opp og ser nytten av dette viktige arbeidet. Kom gjerne med innspill!
På kort sikt (2024) handler dette blant annet om å påvirke Statsbudsjettet og få inn merknad i budsjettinnstillingen(e) som støtter utredning av sektorspesifikke ENØK-tiltak. Få inn formuleringer i oppdragsbrevet til ENOVA om utredning av sektorspesifikke ENØK-tiltak. Få inn for formuleringer i partiprogram på både rødgrønn og borgerlig side om behovet for sektorspesifikke ENØK-tiltak; se på spissede, bransjespesifikke og tilpassede ordninger for alle typer alpinanlegg.
På lengre sikt (2025–) handler dette blant annet om å få på plass sektorspesifikke ENØK-tiltak og støtteordninger for Co2-reduserende tiltak i norske alpinanlegg og sikre tilgang på biodrivstoff i hele landet med reduserte avgifter.
Potensialet for energibesparing i norske alpinanlegg
Våre estimater viser at gjennom målrettet modernisering av dagens anlegg kan man spare mellom 20–60 prosent energiforbruk gjennom å bytte til mer moderne skiheiser, 40–60 prosent gjennom å skifte til mer moderne snøproduksjon og opptil 90 prosent ved modernisering av lysanleggene.
For å omstille til mer bærekraftig og energieffektiv drift, trenger vår næring incentivordninger som reduserer risiko og som muliggjør det grønne skiftet hos alle medlemmer, store som små. Vi trenger ordninger som tar hensyn til alpinbransjens egenart. Arbeidet har bare så vidt begynt, men det er viktig å vise at det også i vår bransje er vilje og evne til omstilling.
3369 gaseller
Å få utmerkelsen Gaselle-bedrift er bevis på vekst. I 2024 er det 3369 små og mellomstore bedrifter som oppfyller vekstkravene og har fått utmerkelsen. På listen finner vi også alpinbransjen.
Bakgrunn
Siden 2003 har Dagens Næringsliv hyllet bedrifter i Norge som har vokst raskest i landet.
Gaselle-historien startet i USA på 90-tallet. Betegnelsen ble introdusert som betegnelse på små, teknologisk velutstyrte, hurtigvoksende bedrifter. Noen år senere kom begrepet til Norden. Dagens Næringsliv, svenske Dagens Industri og danske Børsen kårer hvert år Gaselle-bedrifter.
Må oppfylle vekstkrav
Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede små- og mellomstore bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år og tjene penger. Bedrifter som oppfyller vekstkravene, er med i konkurransen om å bli regionvinner og til slutt landsvinner.
Vekstkravene er disse:
• Levert godkjente regnskaper
• Minst doblet omsetningen over fire år
• Omsetning på over en million kroner første år
• Positivt samlet driftsresultat
• Unngått negativ vekst
• Vært aksjeselskap
Konsern og holdingselskap kan ikke bli gaseller. Offentlig finansiert virksomhet eller finansselskap er også ekskludert.
Gaseller i alpinbransjen
Lars Reidar Fosstveit håper prisen vil inspirere til videre vekst og utvikling for skisenteret i årene som kommer.
På oversikten til Dagens Næringsliv over gasellebedrifter i 2024, finner vi blant annet Sauda Skisenter og Vassfjellet Vinterpark. Å oppfylle vekstkravene og få utmerkelsen er et aldri så lite klapp på skulderen. Hva sier anleggene selv?
Sauda Skisenter
Daglig leder Lars Reidar Fosstveit
– Det er en flott anerkjennelse! De gode tallene er resultat av flere ting.
Vi er billige på heiskort, været og snøen har vært på vår side, og samtidig har flere oppdaget Sauda. Og ingen vekst uten folka! Jeg retter en stor takk til ansatte, besøkende og samarbeidspartnere.
Skisenteret har hatt imponerende økonomiske resultater de siste årene, med en omsetning på over 16 millioner kroner og et driftsresultat på mer enn 4 millioner kroner i 2023. Dette viser en markant økning fra året før, da omsetningen var 12 millioner kroner.
Gasellebedrifter er selskaper som har hatt en omsetningsøkning over fire år, doblet omsetningen i løpet av perioden, og levert positive driftsresultater. Sauda Skisenter oppfyller alle vekstkravene, og det setter en standard for suksess innen reiselivsnæringen i regionen.
Tekst Runa Eggen
Vassfjellet Vinterpark
Daglig leder Stian Henriksen
Vassfjellet Vinterpark har vært gasellebedrift de to siste årene. Daglig leder Stian Henriksen tenker ikke så mye på det.
– For Vassfjellet Vinterpark betyr ikke tittelen noe særlig. Vi har fokus på å følge strategiplanen på utvikling som ble lagt i 2018. Vassfjellet var et gammelt slitent skisenter med rundt 10 millioner i omsetning. Nå omsetter vi for ca. 50 millioner. Innen 2027 skal omsetningen ha passert 75 millioner.
Det ble lagt en langsiktig plan om bygging av stolheis, nytt snøanlegg og nye løyper. Samtidig skulle severdighetene i anlegget løftes til et høyt kvalitetsnivå. Vinterutbyggingen var ferdig til sesongen 2022/2023. Nå har arbeidet startet med å bli en helhetlig tilbyder av opplevelser, der vi blant annet bygger sykkelpark.
Vassfjellet har vært opptatt av å bygge topplinje, ikke resultat. Pengene er investert i produktutvikling, som også gjør seg særs tellende på driftsresultatet.
Innfører medlemskapsmodeller
Henriksen forteller videre at de to siste vintrene har vært dårlige i Trondheim med lite snø og mye regn. Nå håper Vassfjellet på en stabil vinter.
– For oss som driver som lokalanlegg for Trondheim og omegn, så blir variasjonen i inntekter
Vassfjellet har vært opptatt av å bygge topplinje, ikke resultat.
veldig stor mellom godt og middels godt vintervær. Har vi en stabil vinter kontra en dårlig vinter, som forrige sesong, er forskjellen i driftsinntekter på ca. 20 millioner. Derfor arbeider vi hardt for å bli helårige i vårt produkttilbud, og vi innfører medlemskapsmodeller med månedlig betaling istedenfor engangsinnbetalinger på sesongkort.
I vår strategiplan står det at vi skal øke fra 10 000 sesongkort til 18 000 medlemskap nettopp for å fjerne risikoen med ustabile vintre. De tror vi dessverre det kommer flere av i fremtiden, spesielt for oss som driver 200–730 moh.
Vassfjellets utviklingsplan inkluderer stolheis nummer 2, flere løyper i toppområdet og sykkelløyper på sommeren.
Om DN Gaselle 2024
• Dagens Næringsliv presenterer hver høst lister over de beste norske vekstbedriftene, basert på de siste års regnskapstall.
• Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år, og tjene penger.
• Totalt var det over 3369 selskaper som oppfylte vekstkravene.
• DN kårer regionvinnere i fem regioner og en landsvinner: Landsvinner: Presenteres 30.01.2025
Kåring Sør (Vestfold og Telemark, Agder): Presenteres 7. november.
Kåring Midt (Møre og Romsdal og Trøndelag): Presenteres 14. november.
Kåring Vest (Rogaland og Vestland): Presenteres 28. november.
Kåring Nord (Nordland, Troms og Finnmark): Presenteres 6. desember.
Kåring Øst (Innlandet, Buskerud, Østfold, Akershus og Oslo): Presenteres 30. januar 2025.
Kilde: dn.no
Kolsås Skisenter
Kolsåsstua
Jarle Stensrud, styreleder
På nordsiden av Kolsåstoppen i Bærum finner vi tradisjonsrike Kolsås Skisenter. Her har det historisk vært skiaktiviteter siden 1920-tallet. Utsikten er flott med utsyn til Lommedalen Skisenter mot nordvest og Wyllerløypa til Skimore mot nordøst. Eierklubbene Stabæk, Haslum og Øvrevoll/Hosle er faste brukere av skibakken. Eierskapet peker på at dette er et idrettsanlegg, og målet er ikke å tjene penger, men å få folk ut på ski.
– Rekruttering til alpinsporten er viktig, sier styreleder Jarle Stensrud. Med egen skiskole og SFOski jobbes det godt med dette. Skianlegget har et stort barneområde med to bakker med skibånd og skålheis.
Populært med SFO-ski
Kolsås Skisenter har et flott tilbud for barn fra 1. klasse; Alpinskiskole etter skoletid med matservering. Barna blir hentet med buss ved utvalgte skoler.
– SFO-ski har eksistert i flere år og er veldig populært, forteller Stensrud. På grunn av økt interesse utvider vi i år fra 3 til 4 dager i uken. Barna blir hentet mellom kl. 14 og 14.30. Vel framme ved skisenteret er det servering av pølser. Noen spiser med en gang, andre litt etterpå. Dette for å unngå matkø og unødig lang pause. Vi står på ski fra ca. kl. 15 til foresatte henter barna rundt kl. 17. Skisenteret er stengt for alminnelig publikum når vi har SFO-ski.
Det tilbys SFO-ski på tre nivåer: Nybegynner, litt øvet og øvet. I siste del av kursperioden for barna på øvet-nivå, får barna mulighet til å prøvetrene med alpinklubbene.
Viktig forsterking av snøanlegget
Jarle Stensrud forteller om utviklingen i Kolsås Skisenter de siste årene.
– I samarbeid med Bærum Idrettsråd ble det for 10 år siden utarbeidet en anleggsplan som ble tatt inn som en del av kommunens anleggsplan for Idrett og Friluftsliv. Grunnlaget var dermed lagt for både kommunal støtte og spillemidler. Fokuset i anleggsplanen har vært snølegging og alt som hører med dette, samt nytt lysanlegg.
Det var helt nødvendig å forsterke snøproduksjonsanlegget. Vi brukte ca. 30 dager på snølegging med dertil hørende kostnader og sen sesongåpning. Pr. 2024 er estimert snøleggingsperiode ca. 14 dager og sesongen 2023/2024 brukte vi 13 dager.
Snøanlegget er nå «balansert», dvs. vanntilførsel, pumpekapasitet, kanonkapasitet og dekningsgrad i nedfartene er tilpasset hverandre. Underlaget i nedfartene er planert og tilnærmet "stuegulv". Summen av alt dette er en mer bærekraftig snøproduksjon. Like viktig er forbedring av sikkerheten. Ved bruk av stasjonære viftekanoner og lancer kommer man bort fra «slanger overalt».
I tillegg til god støtte fra Bærum kommune har vi på vår reise mot fornyet snøproduksjonsanlegg fått god veiledning og støtte fra leverandørene, avslutter styreleder Jarle Stensrud.
Dette er et idrettsanlegg, og målet er ikke å tjene penger, men å få folk ut på ski
Tradisjonsrike Kolsås Skisenter. Høyeste punkt i bakken er 350 meter over havet.
Majorveien 14, 2030 Nannestad, Norge Kontaktperson: Lars Stenmoe Mobil: +47 91118131 Mail: lars@taubane-teknikk.no www.taubane.no
Har du sett nye alpinogfjell.no?
Bransjeforeningen har pusset opp websiden. Den nye www.alpinogfjell.no har et moderne og stilrent design som er utviklet slik at den er enkel og intuitiv å navigere i. Fokus ligger på et tydelig layout og en forbedret brukeropplevelse, slik at de som besøker siden raskt finner relevant informasjon.
Gjennom forbedret navigasjon og oversiktlig struktur kan brukerne enkelt få tilgang til informasjon om og fra organisasjonen og om bransjen som helhet. Forhåpentligvis inspirerer nettsiden til nye ideer og innsikt i fjell- og alpinaktiviteter. Besøkende kan holde seg oppdatert på nyheter, informasjon og kommende arrangementer og kurs med mer.
DayTwo har utviklet de nye hjemmesidene.
Oppdatert skadeapp
I 2022 lanserte bransjeforeningen og utvikler
DayTwo en revolusjonerende digital tjeneste for skaderegistrering i norske alpinanlegg.
Med GPS-lokasjon, talefunksjon, løypekart, smerteskala, ulike behandlingsbeskrivelser, samt personalia og annen viktig data, kan skipatruljen i alle skianlegg enkelt registrere skader på få minutter. Tjenesten har trygg lagring og er naturligvis oppdatert i forhold til gjeldende GDPR-reglement.
Ett år etter lansering av skadeappen, tok svenske SLAO appen i bruk, og den er også blitt presentert for resten av alpinverdenen på den internasjonale FIPS skipatruljekonferansen i Riksgränsen.
– Å jobbe fram skadeappen har vært et fantastisk samarbeid med alle skipatruljene i arbeidsgruppen, Innovasjon Norge og juristene hos Gjessing/ Reimers for kyndig veiledning, sier Mikael Børter-
Eriksson hos DayTwo. Prosessen har vært utrolig spennende og lærerik, og både Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner og DayTwo er skikkelig stolte av sluttproduktet,
Nytt i 2024
Appen for skaderapportering er oppdatert med nye funksjoner for å forbedre brukeropplevelsen og datainnsamlingen ytterligere. En av de store nyhetene er muligheten til å merke skadestedet direkte i et heatmap (varmekart), som gir en visuell oversikt over skadestedene og hjelper til med å identifisere risiko-områder.
I tillegg har vi lagt til en funksjon for å laste ned skadeinformasjonen som statistikk i et Excel-dokument. Dette underletter analyse og rapportering av skadedata og gir innsikt for forebyggende handlinger.
SNØPRODUKSJON
I SKIMORE OSLO
Skimore Oslo (tidligere Oslo Vinterpark), en del av den suksessrike Skimore-gruppen, har i fl ere år stolt på innovasjonslederen TechnoAlpins ekspertise innen snøsikkerhet. Dette moderne og helautomatiserte systemet består av 101 lanser og 71 viftekanoner som sikrer pålitelig og høy snøkvalitet i bakkene. Vann til de 172 snøkanonene leveres fra to pumpestasjoner. Tryvann-stasjonen, bygget i 2005, har en kapasitet på 120 liter per sekund, mens Wyller-stasjonen, utvidet i 2017, har en kapasitet på 300 liter per sekund. I 2022 ble det installert en ny forbindelse mellom de to stasjonene, slik at reservoaret kan fylles kontinuerlig uten å stoppe snøproduksjonen.
Andy Taylor, snøansvarlig i Skimore Oslo, har hatt ansvar for snøproduksjonen siden han startet i 2016, og han har med seg over 15 års erfaring. ”Jeg begynte å jobbe med snøproduksjon tilbake i 2001, da systemene var helt manuelle,” forteller Taylor. Arbeidet hans i Skimore Oslo har inkludert fl ere oppgraderings- og moderniseringsprosjekter, som har resultert i et svært e ektivt og moderne system i dag. ”Å få jobbe med TechnoAlpins avanserte teknologi og kompetanse har hatt stor betydning,” bemerker han. Teamet styrer systemet ved hjelp av ATASSpro-programvaren, som er tilgjengelig både på datamaskin og mobil. ”Programvaren oppdateres jevnlig med tilbakemeldinger fra kundene, noe som gjør den veldig brukervennlig,” legger Taylor til.
Ifølge Taylor er fordelene med TechnoAlpins automatiserte system udiskutable. ”Vi kan starte og stoppe systemet med ett tastetrykk, noe som gir oss en betydelig e ektivitetsøkning. Systemet tilpasser seg også temperatursvingninger i sanntid, slik at vi opprettholder optimal produksjon og jevn snøkvalitet, selv under marginale temperaturforhold,” forklarer han.
I omtrent ti år har TechnoAlpin hatt en dedikert Nordic-avdeling som støtter Norge og Sverige og styrker samarbeidet i regionen. Taylor understreker verdien av å ha lokale kontakter: ”Kommunikasjonen blir mye enklere, og de forstår våre unike behov svært godt.” TechnoAlpins ettersalgsservice har også vært en stor fordel. ”Hvis vi noen gang støter på et problem, gir deres teknikere oss umiddelbar støtte, enten via telefon eller e-post, som også hjelper oss å unngå lignende problemer i fremtiden,” forteller Taylor.
Det som til syvende og sist begeistrer Taylor mest med TechnoAlpin er deres dedikasjon til forskning og utvikling: ”De skyver stadig grensene innen snøproduksjon, og denne innovasjonen setter nye bransjestandarder som vi alle drar nytte av.”
Forleng oljeskiftintervaller
– bytt olje når nødvendig
Kontroller maskineriets helsetilstand – unngå havari i høysesongen
Send 50 ml brukt olje til:
Invicta AS
Du vil motta innen 48 timer (etter mottak i vår lab) en rapport pr e-post med analysesvar, kommentarer og anbefalinger
Tenk sikkerhet, vedlikehold, økonomi og miljø!
Invicta AS
Trondheimsveien 436b
0962 Oslo
Tel 22 90 13 80
Faks 22 90 13 89
post@invicta no
www invicta no
Sjekkliste for oppdatering av fnugg
• Oppdatere løypekart
• Sette dato for forventet sesongstart
• Sjekke alle navn på evt. nye bakker og heiser
• Sjekke åpningstider og heiskortpriser
• Sjekke lenker til web-kamera
• Telefonnummer til Skipatrulje
• Stemmer værlenken fra Yr.no
• Er bildene fine, kanskje det er på tide med noen nye?
Legg gjerne inn en «dagens oppdatering» der du forteller hva dere driver med av forberedelser.
Har ikke anlegget ditt side på fnugg, men det ønsker dere? Ta kontakt!
Takk for at dere hjelper meg å holde tjenesten oppdatert.
Hilsen Camilla camilla@alpinogfjell.no
kymar.no
Fordi den har roterende deler og går på strøm, fikser vi det
Kymar er spesialister på drifting av skiheiser. Vi foretar service, tilstandskontroll, vedlikehold, omvikling og overhalinger, eller tar ansvaret for vedlikeholdsprogrammet for heisen din. Og vakttelefonen vår er selvsagt betjent 24/7.
... Og trenger du noe nytt, så ordner vi det også. Vi kan også skaffe deg ny motor, gir, børster, lager og andre reservedeler.
KYMAR - Keeps your machinery running.
Kontakt oss på 800 40 700
Moss • St avanger • Trondheim • Bergen
Styrker beredskapen med kriseøvelse
Tekst Espen Rønning, Alpinco
Alpinco gjennomførte sist i oktober en omfattende beredskapsøvelse kalt Stormsikring på østsiden av Kvitfjell. Øvelsen, som er et ledd i selskapets sikkerhetsprosjekt for 2023–2024, inkluderte flere realistiske scenarioer, blant annet et simuleringsbasert strømbrudd og behov for gjestehåndtering i krevende situasjoner.
Driftsavdelingene i Hafjell og Kvitfjell øver hver uke gjennom året på isolerte scenarioer. Dagens øvelse er et viktig steg i et større prosjekt der Alpinco tidligere har gjennomført orienteringsmøter og diskusjonsøvelser for å forberede teamet på ulike scenarioer.
– Denne øvelsen handler om å gjøre alle i organisasjonen trygge på sine roller og planer for krisehåndtering, sier Odd Stensrud, daglig leder i Alpinco.
Han forteller videre at å gjennomføre realistiske spilløvelser, der prosedyrer og samarbeide på tvers av team og destinasjoner testes ut, gir en verdifull læring. Dette er en viktig del av Alpincos kontinuerlige arbeid for å sikre tryggheten for både gjester og ansatte.
Scenario og gjennomføring
Stormsikring ble gjennomført som en praktisk spilløvelse, der scenariet inkluderte et omfattende strømbrudd i østre del av Kvitfjell. Strømbruddet forårsaket driftsstans på flere heiser og midlertidig fravær av elektrisitet på Gudbrandsgard Hotel. Underveis ble kriseledelsen i Kvitfjell ansvarlige for å håndtere situasjonen med støtte fra observatører fra Hafjell, som også deltok gjennom dagen.
– Det å møte utfordringer som krever rask respons og løsningsorientert tenkning, gir oss muligheten til å forberede oss grundig på hvordan vi håndterer slike hendelser, sier Anders Aasheim, plassjef i Kvitfjell.
Han sier de fikk testet ut hvordan man kommuniserer effektivt under press og sikrer trygg evakuering av gjester, noe som er avgjørende for driften.
Utbytte og samarbeid på tvers av destinasjoner Beredskapsøvelsen viste også viktigheten av samarbeid på tvers av Alpinco-destinasjonene. Teamene fra Hafjell og Kvitfjell fikk innblikk i hverandres roller, samtidig som kriseledelsen på Gudbrandsgard Hotel og øvrige ledere gjennomførte evalueringer underveis.
– Dette var en verdifull dag for å videreutvikle våre felles prosedyrer og sikre at vi står enda sterkere rustet til å håndtere uforutsette hendelser, sier Jo Mork, daglig leder i Hafjell. Samarbeid og felles opplæring på tvers av destinasjoner gjør oss tryggere i situasjoner der vi må handle raskt og effektivt.
Veien videre Øvelsen ble ledet av rådgivere fra selskapet Advansia i samarbeid med Alpincos egne ledere og sikkerhetsspesialister. Etter øvelsen ble det avholdt et evalueringsmøte på Gudbrandsgard Hotel, der alle deltakere fikk gi tilbakemeldinger og diskutere forbedringsmuligheter for framtidige øvelser og beredskapsscenarioer.
– Det er avgjørende å teste kriseberedskap i realistiske rammer, og dagens øvelse har vist hvordan god planlegging og samspill mellom aktørene gir tryggere håndtering av faktiske hendelser, sier Espen Scavenius i Advansia. Alpinco har lagt et solid grunnlag for videre utvikling av sine beredskapsplaner, og vi ser frem til å støtte dem i kommende sikkerhetstiltak.
Alpinco vil fortsette arbeidet med å sikre beredskap og sikkerhet for både gjester og ansatte, med en klar ambisjon om kontinuerlig utvikling i sine destinasjoner.
For mer informasjon: Odd Stensrud, daglig leder i Alpinco
Tommy Viken i Hafjell bistår Marte Emilsen i Kvitfjell. Tommy er meget erfaren, mens Marte er helt fersk. Et veldig viktig læringsmål i øvelsen var akkurat det å få ferske opp på nivået til de mer erfarne.
Operasjonsrommet hvor destinasjonsledelsen i Hafjell håndtere krisen. Fra venstre daglig leder Jo Mork, leder gjest Tore Grønn og leder teknisk Tommy Viken.
Dette var en verdifull dag for å videreutvikle våre felles prosedyrer og sikre at vi står enda sterkere rustet til å håndtere uforutsette hendelser
For den beste fjellopplevelsen
Skianlegg rundt om i verden velger heiser fra Doppelmayr Group. Vi er en pålitelig partner og nøyer oss ikke før vi har gitt deg og dine gjester den beste opplevelsen på fjellet. Våre innovasjoner bygger på mangeårig erfaring. De skall sterke din destinasjon og skape trygge anlegg for besøkere og driftspersonell. Derfor forbedrer vi stadig våre heisers teknologi og kvalitet. Det er sånn vi har blitt verdensledende innen komfortable og sikre alpine transporter. doppelmayr.com
Ole Andreas Rødven til minne
Lørdag den 26/10 2024 fikk vi den triste meldingen om at tidligere generalsekretær i foreningen, Ole Andreas Rødven, hadde gått ut av tiden 79 år gammel. Hans ettermæle vil være som en ruvende person og en av de som har betydd mest for utviklingen av Norsk alpinbransje og alpin fjellturisme i Norge. Rødven ledet vår bransjeorganisasjon fra 1993 til 2015.
Andreas Rødven utdannet seg til siviløkonom i St Gallen i Sveits. Tidlig i sin yrkeskarriere arbeidet han i Distriktenes Utbyggingsfond (dagens innovasjon Norge). Allerede da viste han en fantastisk teft for markedsrettet utvikling satt i et kommersielt perspektiv. En av glanshistoriene fra den tiden var den gangen Hemsedal skulle finansiere en ny heis. Skianlegget gikk ikke spesielt bra den gangen og på de fleste i Utbyggingsfondet virket det som galskap med ytterligere utvidelser. Men Rødven innstilte positivt, hans argumentasjon var at med en ny heis ville attraksjonskraften øke så mye at trafikken ville øke. Han hadde samtidig fått oversikt over tilgjengelige utleiesenger og hadde beregnet at om gjestene fant alpinproduktet bra nok ville senger og heiser fylles. Finansieringen banket han gjennom, heisen ble bygget, gjestene strømmet til, og i Hemsedal har ingen sett seg tilbake.
Senere begynte Rødven i Norsk Hotell og Restaurantforbund, avdeling for Turist og Høyfjellshoteller. Da han kom inn i den rollen, så var det med en kraft som tok denne delen av hotellbransjen raskt fremover. Det ble arrangert studieturer til MellomEuropa så hotelldirektørene fikk lære seg at skulle man tjene penger i fjellet måtte dette være basert på betalbare produkter (les alpin). Hotellene måtte tilpasse seg markedet og markedsføringen likedan. Rødven klarte å få flere av sine medlemmer til å forstå at skulle de lykkes med sine hoteller måtte disse settes i et destinasjonsperspektiv hvor kommersiell attraksjonskraft måtte utvikles. Han var allerede da langt foran sammenlignet med hvordan aktørene innen fjellturisme opererte på den tiden.
Etter dette så startet han som konsulent i det anerkjente internasjonale selskapet Horwath & Horwath. Her ble reiselivsprosjekter vurdert og dokumentert og de konklusjonene som Rødven ga fra seg var det et poeng å følge. Han hadde og fikk «alltid» rett.
I 1992 skulle vi rekruttere ny generalsekretær til foreningen. Foreningens styreleder den gangen var tidligere disponent i Hemsedal Skisenter Odd
Holde. Undertegnede, som den gangen arbeidet på Skeikampen, var nestleder. Odd kjente Rødven godt fra Hemsedal, han var en ivrig alpinist som brukte mesteparten av sin fritid her oppe. Min far var styrelederen hans i tiden i Hotellforbundet og gjennom dette var jeg blitt kjent med Rødven. Sannheten var jo den at Odd og jeg hadde bestemt oss for å tilby jobben til Rødven allerede før han hadde søkt. Vi kjente begge til hans kapasitet og viste at ingen andre ville holde hans nivå. Og slik ble det, i 1993 så ble Ole Andreas Rødven ansatt som generalsekretær, en jobb han hadde i 22 år.
Som generalsekretær går Rødven inn i historien som den som tok Norsk alpinnæring inn i den moderne tid. Jeg vil påstå at han er en av de personene som har betydd mest for vår bransje. Skisikkerhetsarbeidet ble strukturert, modernisert og allmenngjort. Oppfølgingen og service til medlemmene fikk en helt ny dimensjon og han klarte å posisjonere foreningen slik at man fikk inntekter og kunne begynne et mer offensivt løp mot blant annet bedre rammebetingelser. Kurs ble utarbeidet, det være seg sikringskurs, skipatruljekurs og kurs i tråkkemaskinkjøring. Messen ble utviklet til en stor møteplass for hele næringen, og gjennom Rødven sitt arbeide ble medlemmene trukket aktivt inn i foreningen som medførte at det kollegiale samarbeidet i bransjen ble kraftig styrket.
Rødven var alltid opptatt av de små anleggene og deres behov og utfordringer. Samtidig visste han at de større kommersielle anleggene og destinasjonene var motoren, også innen det destinasjonsbaserte reiselivet i fjellregionen. Etter OL på Lillehammer i 1994 hadde ikke Norge noen som helst strategi på hvordan vi skulle utnytte den massive oppmerksomheten lekene hadde gitt. Rødven fikk da ideen til å danne Norske Fjell AS, et markedsføringsselskap eiet av de 15-20 største alpinanleggene/alpindestinasjonene i landet, et selskap som tok ansvar for vintermarkedsføringen etter OL. Norske Fjell AS ble den sammenslutningen som hadde mest innflytelse på vintermarkedsføringen i mange år. Norske Fjell ble fusjonert inn i Alpinanleggenes landsforening for noen år siden og derfor dagens navn Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner. Norske Fjell AS sine oppgaver er videreført i det fusjonere selskapet.
Rødven sin kunnskap gjorde at foreningen og Norske Fjell AS ble en faktor i norsk reiseliv. Sentrale aktører gjorde ingenting innen vintermarkedsføring uten at Rødven hadde fått sagt sitt. Han fikk næringen inn i Norsk Reiseliv, en sammenslutning av de tyngste reiselivsaktørene i Norge, og satt selv i styret der i mange år. Han hadde mange møter
med politikere på stortinget og hadde en betydelig kontaktflate rundt forbi. Samarbeidet vårt med Gjensidige var det Rødven som fikk i stand, et samarbeide som også i dag er videreført. Under Rødven sin ledelse fikk vi for første gang frem fakta om vår virksomhet. Sammen med firma Kaizen arbeidet vi frem en faktabase om vår virksomhet som ga oss stor nytte i arbeidet mot myndigheter og premissgivere ellers. Med Rødven sin vilje til å vite og ikke tro ga det oss en slagkraft som vi aldri tidligere hadde hatt.
Rødven arbeidet mye med alpin-skisikkerhet. Hans søkelys på sikkerhet hadde mange aspekter, nedfart var det ene hvor han gjennom veiledere, utarbeidelse av, kurs og dokumentasjon fikk satt en ny bransjestandard, en standard som er fundamentet til det vi bruker i dag. Oppfart/heis var også noe han brukte mye tid på, og hans kamp for en modernisert tilsynsordning til en fornuftig pris var utrettelig. Her arbeidet han for sikrest mulig taubaner totalt sett og til en riktigst mulig pris som ikke minst de små og ideelle anleggene kunne klare. Også her lå han langt foran alle andre i tenkingen. Jeg har aldri kjent et menneske som selv med så mye kjemping klarte å motivere seg til aldri å gi opp. Jeg snakket med han om dette og han sa at så lenge det fantes håp om å få andre til å forstå hva som var rett var det bare å jobbe på.
Rødven var alpinist på sin hals. For han var det bare en ting som gjaldt om vinteren. Alpin skikjøring. Å bruke fritiden til annet var bortkastet. Og han var god på ski. Om sommeren var det seiling som tiden gikk med til, og han har utallige sommerdager i båten, og viktig for Rødven, det måtte være seilbåt.
En sann alpinist har forlatt oss. Utallig er helgene i Hemsedal, mange er feriene i Val-d’Isère og i senere år, langhelgene på familiehytta i Trysil. Igjen sitter hans kone Anne som ikke bare i veldig mange år delte livet sitt med sin OA (som han ofte ble kalt), men som også delte hans interesser for alpin skikjøring og seiling.
Vi lyser fred over Ole Andreas Rødvens minne, flere av oss vil aldri glemme deg.
Hemsedal 31 oktober 2024
Andreas Smith-Erichsen
Rødven var kjent for å ha ordet i sin makt og postulater var hans spesialitet. Her er noen av dem:
«Selv den lengste reise begynner med det første skritt» (kinesisk ordtak)
Rødven sin måte å si at når en match må tas, må den tas uansett om den er krevende
«Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare» (Ibsen)
Rødven sin måte å stile kontraspørsmål på når han viste han hadde rett og det var umulig å motsi han.
«Når vår herre ville at intet skulle skje, satte han ned en komite» (gammelt visdomsord)
Rødven sin frustrasjon når det ikke gikk så fort han mente det burde.
«Alt av livets gleder betales må med sorg» «og tidsnok kommer sorgen» (Bjørnson)
Når Rødven måtte jekke ned mennesker med noe høy selvtilfredshet.
«Den vår herre har gitt et embete har han ikke alltid gitt forstand» (omskrevet tysk ordtak)
Rødven når han mente at sentrale personer hadde feil.
Hei på deg, Furutangen Skisenter
Tekst Runa Eggen
Foto Furutangen
Skisenter
I denne utgaven av Alpin & Fjell tar vi turen til Furutangen Skisenter i Nordre Osen, Åmot kommune, ett av mange viktige familie- og rekrutteringsanlegg. Beliggenheten er mindre enn en times biltur fra SkiStar Trysil. Kontakten mellom stort og lite anlegg er meget god. Daglig leder i Furutangen Skisenter, Jan Skogheim, forteller litt om hvordan de samarbeider.
– For å være helt ærlig, vi ville slitt med å komme i gang uten hjelp fra naboen i øst, SkiStar Trysil. Før vi startet opp, fikk vi gode råd om hvilket ambisjonsnivå vi burde legge oss på og ikke minst på valg av utstyr. Vi var rimelig ukjente på det meste, og flere av oss har vært på «praksis» i Trysil for å få på plass driftsledere, erfaring i bruk av maskiner, og vi får alltid fått hjelp når vi står fast med tekniske utfordringer. Vi håper vi har gitt noe tilbake ved å rekruttere gjester til Trysil. Mange av våre gjester starter som 3-åringer i bakken hos oss, og etter noen år tar de oftere turen til Trysil en eller flere dager i forbindelse med opphold på hytta på Furutangen.
Mest hytteeiere
Furutangen Skisenter ble bygget i 2007 og åpnet 25.
desember 2007. Jan Skogheim forteller at anlegget ble bygget for å dekke et behov primært for hytteeiere, men også for andre besøkende. Skisenteret er en del av et ganske bredt aktivitetstilbud.
– Skisenteret består av to heiser, en hovedheis som tar deg direkte til toppen av anlegget, og en begynnerheis. Med barneanlegget har vi fire nedfarter, hvorav en av sløyfene gradvis er utviklet til en liten «park» med rails, hopp, kurver/doseringer og den slags. Furutangen er et familieanlegg som passer aller best for de minste i familien og opp til 12-14 år. Vi har brede og oversiktlige nedfarter og svært lite skader.
Hva er fokuset i alpinanlegget om dagen?
– Det er å komme i gang med snøproduksjonen. Ellers har et hovedfokus i sommer og høst vært ordinært vedlikehold og større service på maskiner. Vi har to eldre bakkemaskiner, en av disse med parkskjær, og disse har vært igjennom større vedlikehold og står klar når snøen er på plass.
Hvilke tanker gjør du deg om kommende vintersesong?
– Jeg har forventninger til at dette blir en bra sesong. For det første er det en lang sesong med sen påske, men det er også et faktum at mange nå holder igjen på utenlandsreiser, og trenden vi har sett de siste månedene er at man bruker hyttene mer enn tidligere år. Vi tror derfor på et stabilt og godt belegg gjennom vinteren.
Et trivelig spisested er viktig
Jan Skogheim trekker fram et viktig poeng ved å ha et trivelig spisested i skianlegget. Hos Furutangen heter kaféen Mattisstua. Den ligger ved foten av skianlegget.
– Mattisstua er en restaurant/kafé/bar som ligger i hjertet av skisenteret, og det er i ferd med å bli virkelig stor trivselsfaktor rundt bruken av spisestedet. Dette smitter over, slik at flere kommer seg ut, og da vil det også komme flere gjester som kombinerer mat/servering med skiopplevelse.
Lave skuldre
Hva er det beste med Furutangen?
– I denne sammenheng tenker jeg det er familieprofilen og lave skuldre, sier Jan Skogheim. Vi legger spesielt til rette for de yngste. Skisenteret er bygget rundt et hytteområde.
Vi ønsker å bidra til å forsterke den gleden det er å samles på hytta, noe vi gjør ved å tilrettelegge med aktiviteter som dekker ulike interesser. Vi har skisenter, langrennsløyper med lysløype, diskgolfbane, lekeplass, ballbinge, om vinteren er det skøyteis i ballbingen, minigolf for å nevne noe. Denne bredden gjør at flere finner «sin» greie, og trives her. I tillegg til at selve infrastrukturen til aktivitetene er her, arrangerer vi åpne aktiviteter som samler familien med mer eller mindre uhøytidelige «konkurranser». Det være seg i alpinbakken eller langrennsløypa – eller i skogen for den saks skyld.
Furutangen er et familieanlegg som passer best for de minste i familien.
Alpin & Fjell ønsker Furutangen Skisenter lykke til med vintersesongen!
Ørsta skisenter har gjort utbedringer i traseen i sommer.
Ørsta skisenter
For andre året på rad hjelper 16 geiter til med å rydde kratt.
– I Ørsta skisenter er vi godt i gang med dei siste førebuingane til sesongen. Sommarhalvåret har vi nytta til å gjere utbetringar i traseen, både med tanke på kontroll på vatn og drenering og for å jamne ut traseen i dei mest kuperte områda. I tillegg har vi ytterlegare utvida snøproduksjonskapasiteten, eit tiltak vi har investert mykje i dei siste åra. To tildelingar på til saman kr. 900 000,- frå Sparebankstiftinga Søre Sunnmøre har gjort dette arbeidet muleg. Dette er viktige, sesongforlengande tiltak som gjer at vi får produsert og fordelt snø på ein effektiv måte, og at snøen vert liggande lenger.
Vi har også drive omfattande krattrydding i traseane, mellom anna ved hjelp av 16 geiter! Geitene er her for andre sesongen på rad, og det viser godt igjen i dei mest ulendte trasépartia der geitene har beita. Geitene flyttar vi rundt i traseen ved hjelp av Nofence – eit system for virtuell inngjerding av beitedyr, og tiltaket er finansiert gjennom ein Spleis vi har oppretta særskilt for dette. Så no er vi godt rusta for sesongen, og håpar på snø og kulde!
Styreleder Øyvind Halkjelsvik
KVALITET &
til skianlegg i hele Norge
Fleksible løsninger for ski og trafikk
Heis opp og ski ned, Nesfjellet
Kontakt oss i dag for mer informasjon e-post: geosyntia@dahl.no
Ski- og trafikktunnel i stål Bjønnlia/ Kvitfjell Vest
Norges lengste skitunnnel i Olympialøypa Hafjell
Ski- og trafikktunnel i stål, Lurslia Nittedal
Ski- og trafikktunnel i stål, Kvitfjell
Tilsyns- og sikkerhetsdag i alpinbransjen
Norske Alpinanlegg og fjelldestinasjoner arrangerte «Tilsyns- og sikkerhetsdag i alpinbransjen» den 16. oktober, i Colosseum Kino i Oslo. Camilla Sylling Clausen ønsket de 170 fremmøtte velkommen. Anlegg fra hele landet var representert, fra sør til Svalbard i nord, Trysil i øst til Ørskog i vest.
Tekst Rolv Marius
Faleide, Vang Skiløperforening Alpin, Lierberget Hamar Alpinsenter
Samme rettigheter for dugnadsarbeider og fast ansatt
Den første foreleseren var Kirsti Been Tofte fra Arbeidstilsynet. Hun minnet om at det ikke er forskjell på krav og rettigheter om noen jobber på dugnad eller om de er ansatte i bedriften. Har man mer enn fem arbeidstakere er det uansett krav om verneombud, og det kan like gjerne gjelde for en klubb som ikke har skiheis. Det er uansett krav om kontrakt, dokumentert opplæring og forsikringer osv. Av de tre tilstandene drift, planlagt vedlikehold og korrektivt vedlikehold, så er det stort sett under det sistnevnte at det skjer ulykker.
Arbeidstakere skal komme like friske til jobb som
når de skal hjem igjen, og man bør vurdere at det også finnes helsefremmende arbeid, kanskje med mer fokus på ergonomi der det er mulig. Ansatte må forstå hvor farlige oppgavene deres egentlig er; "skal bare" kan være svært farlig. Oppgavene må være tydelige i den form at en ansatt vet at den skal gjøre dét - men ikke dét. For eksempel stoppe heisen, men ikke reparere den. Internkontrollforskriften regulerer mye av dette. Rutiner, opplæring, dokumentasjon og instrukser må alle ha.
Det kom deretter mange spørsmål, og avslutningsvis konkluderte Kirsti med at Arbeidstilsynet vil være med å bidra og løse ting – ikke agere som politi. Men de har, som alle andre, en plikt til å redde liv og helse og kan stanse arbeidet dersom de ser det som nødvendig.
Camilla fortalte at det er en jurist på saken om dokumentert opplæring på tråkkemaskiner, for å avklare hva kravet skal være for dokumentasjon. For førere av tråkkemaskiner er det utviklet et nytt digitalt sikkerhetskurs. Påmelding og mer info om kurset på bransjeforeningens hjemmeside. Hele 8 av 10 har meldt i fra at de tidligere ikke har mottatt dokumentert opplæring, noe som er svært urovekkende.
Det finnes også et digitalt kurs for driftsledere og styreledere som er sterkt anbefalt å gjennomføre.
Foto Ola Matsson, SkiStar
Statens Jernbanetilsyn (SJT) var representert på scenen ved Ingunn Rognes og Bjørnar Monsø. De la vekt på at dokumentasjon er meget viktig i alt man gjør; opplæring, vedlikehold av heis, risikovurderinger og beredskapsplaner blant annet. Det er en del regelverksarbeid på gang, blant annet ønskes det fra SJTs side at både master og fundamenter skal være underlagt SJTs ansvar, da det har vist seg at PBL har noe ulik praksis for ettersyn av dette fra kommune til kommune. Selv om de ikke ennå formelt har overtatt ansvaret, avslørte de at det trolig vil være krav om kompetent ettersyn, men ikke 3.part /akkreditert slik som det er for kritiske komponenter. Også akseptabelt sikkerhetsnivå er under endring.
Tilsynet er risikobasert, da det ikke er kapasitet til å følge alle anlegg like godt. Gamle taubaner, som er fra før 2004 og EU-forordningen, har spesielle inspeksjoner. Dersom for eksempel MIP av tauet mangler, skal det automatisk føre til varsel om stans. Slike varsel blir sendt i AltInn til den som er registrert som driftsleder, så det er svært viktig at informasjonen er oppdatert. Man kan også be om å få kopi på epost til virksomheten selv.
Det observeres at det må være en stor mengde underrapportering, da 80 % av rapportene stammer fra 20 % av virksomhetene. Siden virksomhetene er relativt like, så forventer tilsynet en noenlunde lik mengde avvik på alle, og da var det tid for å minne om rapporteringspliktige hendelser, og dessuten alvorlige hendelser som også skal varsles uten ugrunnet opphold per telefon til Statens Havarikommisjon (SHK). Visste du for eksempel at sikksakk-kjøring i heis er en slik type hendelse? Naturlig nok ble det noe diskusjon i salen, men SJT og SHK er ikke særlig bekymret over å bli nedringt ennå.
Statens Havari Kommisjon (SHK )har hatt sitt første år med jurisdiksjon på taubaner og hadde en travel
SJT lager ikke sjekklister for sesongoppstart, men anmoder virksomhetene om å lage dem selv. Det er dog laget en langfilm som bør ses av alle i forbindelse med sesongoppstart, og selve filmen er ca. 1 time.
Dokumentasjon er meget viktig i alt man gjør.
oppstart med tre svært alvorlige hendelser. Det har vært barn som har falt fra stolheiser to steder, samt en forulykket ung voksen som omkom i vendehjulet på Kjerringåsen. SHK legger vekt på at de er en faglig trygt forankret og nøytral part. Alle har forklaringsplikt til SHT, og SHT har en utvidet taushetsplikt mot blant annet politiet. De har et stort laboratorium for å utføre undersøkelser på objekter som kan transporteres, og de samler inn bevis fra alle parter. Som eksperter kan de gjerne bruke leverandører av utstyret.
Etter forelesningene var mange med på Maximus for mat og sosialt samvær. Vi takker for det nyttige og godt arrangerte sikkerhetsmøtet, gleder oss over nye bekjentskaper og krysser fingrene for en begivenhetsløs men aktiv sesong.
Foto
63 89 63 30 er nummeret å ringe når man har håndtert skadestedet og man er klar til å gå over i en etterforskningsfase. SHK bestemmer om de skal rykke ut selv, og ofte er politiet en viktig innsamler av bevis. Alt av driftslogger og video, bilder og navn er viktig å ha kontroll på. Noen ganger vil et skadested snø ned, så bildene må tas så fort som praktisk mulig etter den akutte fasen der man utfører livreddende førstehjelp, slukker brann og lignende. Her oppfordres det til å bruke den digitale skaderapporteringstjenesten som medlemmene har tilgang til gratis.
SHK produserer en rapport som ikke utgis før den blir forelagt de involverte parter. Noen ganger kan det komme opp nye bevis da man oppdager at noe ikke er notert, og det er ikke ønskelig å ha flere versjoner av rapporten sirkulerende i det offentlige. Derfor kan normal tidsbruk for en rapport være 2 år. Hensikten er at andre eiere av lignende anlegg, eller virksomheter med lignende oppdrag, skal kunne ta lærdom av ulykker. For at det skal være verdt å bruke tiden på en rapport, er det et system for utsiling slik at man for eksempel ikke utgir en ny sikkerhetstilrådning før den forrige har hatt tid til å bli implementert. (se bilde 3)
Ofte er det menneskelig faktorer man ikke har kontroll på, men SHK er ikke opptatt av å bytte ut enkeltpersoner da det ofte er en systemisk svikt som ligger til grunn for de alvorlige ulykkene. Her som ellers er det likegyldig for pårørende om et anlegg er kommersielt eller dugnadsdrevet; man kan som eksempel spørre seg om man hadde latt sitt eget barn dra på dugnadsdrevet tivoli dersom man ikke var helt sikker på om sikkerheten var ivaretatt.
Deretter kom det opp spørsmål om luftfartshindre. Alle skiheiser skal merkes som luftfartshindre, selv om de eventuelt bare er 4 meter høye og trærne rundt er 15 meter høye. 60 meter høyder har krav om merking som luftfartshinder med hinderlys. Hvis man er definert som representant for foretaket i AltInn, kan det legges inn der via NorgesKart. Sorte markeringer i NorgesKart tyder på at det ikke er registrert som luftfartshinder ennå, men andre farger tyder på suksess. Kontakt Camilla for veiledning fra Luftfartstilsynet eller kontakt dem direkte om du er usikker. OBS det er et krav til rapportering for alle.
Gjensidige
Dagens siste foredrag var holdt av Jonas i Gjensidige. Det er spesielt tre typer saker som er gjengangere: skade på kjøretøy, rettslige krav og skader. Enkelte ting er mulig å forebygge, mens andre hendelser som flom eller hærverk er vanskeligere å få gjort noe med. Hvis man tar seg litt bedre tid og er nøye med vedlikeholdet, vil mange kjøretøyskader kunne unngås. Kulturbygging er viktig, man skal ikke bare apatisk fylle ut sine SJA-skjemaer uten at hodet henger med; det er vel så viktig å forklare hvorfor man gjør noe.
El-anlegg kan man gjerne termografere for å oppdage varmgang. Alarmanlegg kan være skadeforebyggende både for å tidlig oppdage brann, men også for å forhindre hærverk og tyveri. Det kan være lurt å vurdere om man er riktig forsikret: er det noe nytt utstyr siden i fjor? Cyberrisiko: Hvem blir skadelidende hvis vi blir hacket? Bør styremedlemmene forsikres? En lege på hjemmekontoret skadet seg i lunsjen. Hadde skaden skjedd i lunsjen på legekontoret ville den vært dekket, men ikke hjemme. For noen få hundrelapper kan man få utvidet ulykkesdekning for frivillige, uansett om de er på jobb eller bare er entusiaster i bakken i det ulykken skjer.
I forbindelse med cyber-risiko og nytt GDPR lovverk, kan det faktisk være problematisk at man har gamle ulykkesrapporter liggende med personopplysninger i en perm på kontoret, så medlemmene anbefales sterkt å gå over til vår digitale løsning. Kontakt Camilla om dere ikke allerede har tatt løsningen i bruk.
Skianlegget på sommerstid
På vinterstid gjør vi stort sett alt vi kan for å sikre publikum mot skader i bakken, men når det samme skianlegget skal brukes på sommerstid, bygges ofte hindre og elementer som tvert om kan være svært skadelige for publikum. Camilla viser til saken "ikke ta øksa i egne hender", da tilrettelegging fort kan gli over i et ansvarsforhold. Og hva skjer da med forsikringen? Den må henge med når bruken av anlegget endres, for eksempel kan det være at det ikke lenger bare er et alpinanlegg når det også brukes til sykling eller droneflyving etc. Da kan også forsikringsselskapet hjelpe den forsikrede med å bekjempe et urettmessig krav som blir stilt.
Man skal aldri som virksomhet uttale seg til en annen parts forsikringsselskap, men henvise til sitt eget selskap. Og man må for all del ikke erkjenne noe som helst skyld. Hvis saken blir registrert, er det til stor hjelp for eget forsikringsselskap, da kan man tilbakevise påstander som kan dreie seg om vær, sikt, tid før hjelpen kom frem etc. Digitale driftsdagbøker er derfor svært viktige verktøy for slike saker.
Helt til slutt fortalte Camilla om andre problemstillinger man også jobber mye med. Skredterreng og hendelser er et stort tema som er krevende å håndtere og som skaper store etiske dilemma. Man har som arbeidsgiver ingen mulighet til å beordre sine ansatte inn i fare, men dersom den ansatte selv er i stand til å vurdere risiko – for eksempel at skredet har gått, energien er utløst – er det da mu-
Foto Rold Marius Faleid
lig å kreve at den ikke kan medvirke i redning?
Hva så med skiskoler som tar med sine grupper i kanten av løypa eller gjennom skogen. Dette må ROS analyseres.
Områder som tegnes inn i løypekartet til skianlegget oppfattes som innenfor det som dekkes av anleggets ansvar. Frikjøringsområder i en skrent med tusenvis av trær kan være innenfor anlegget hvis de er merket, men da er det fortsatt krav om å sikre den ene menneskeskapte trestolpen som står inni denne skrenten. Likeledes, hvis man har en hyttevei eller langrennsløype som er markert i kartet, vil den kunne oppfattes som en del av anlegget.
Det er også viktig at man benytter standardiserte skilt, som man kan kjøpe i Alpin og Fjell sin nettbutikk.
’’
Man må sette seg inn i Tante
Gunda sine sko, hun som skal kjøre på ski i et anlegg hun aldri har vært før.
Finner hun frem?
Park-anlegg må merkes slik at publikum forstår hva de er på vei inn i. Det finnes en veileder for dette på snowpark.no, som er utarbeidet i samarbeid med Kulturdepartementet. Nytt digitalt parkkurs ble lansert nå i november.
Bransjefolk som var på Tilsyns- og sikkerhetsdag i Oslo
ww w. s n o m a x . c o m
Mye snø med lite energi
SNOMAX
– et naturlig produkt som ikke påvirker miljøet
Øker produktiviteten med minimum 35% og reduserer vann og energibruk i snøanleggene
– en unik mulighet for å skape mer aktivitet i norske alpinanlegg i sommerhalvåret.
• Lav vekt på kjelkene muliggjør bruk av eksisterende infrastruktur som slepe- og stolheiser, gondol-heiser eller din egen fjelltransportør.
• Betydelige besparelser i byggekostnadene.
• Eksisterende infrastruktur kan brukes hele året.
• Bærekraftig og miljøvennlig konstruksjon.
• Enkelt vedlikehold av hele anlegget.
• Oppfyller DIN ISO 19202 og Oenorm S 4730.
Scan QR-koden og les mer
Sikrings- og skiarenautstyr
– vi har det du trenger
Antra er eneforhandler av de originale TS-10 mattene fra TatamSport. Vannavstøtende fyll, mindre vekt, større støtabsorbering. Utbyttbart trekk. Alle typer og til alle formål i alpinanlegg.
Kalender: kurs og møteplasser
Oppdatert til enhver tid på alpinogfjell.no/kurs-moter-og-messer
Her kan du også lese mer om hvert kurs og finne link til påmelding.
25.–29. november 2024
Skipatruljekurs
Årets skipatruljekurs avholdes på Geilo og i Hemsedal. Del 1, medisinsk del, er på Geilo. Del 2, skipatruljens rolle i praksis, er i Hemsedal. Det gis mulighet for å melde seg på begge deler av kurset eller hver del for seg. Kurset holdes kun én gang per år.
Mer info og påmelding:
26.–29. januar 2025
Inspirasjons- og studietur til Engelberg i Sveits
Turen går til det sagnomsuste skistedet Engelberg. Med Titlis som en kjent topp, ruver fjellene over den koselige alpelandsbyen, med skisystemer på begge sider.
Programmet er under utvikling, men det planlegges guidete turer, foredrag og hyggelig samvær.
Les mer:
2026
20.–21. mai 2026
Bransjemesse på Sundvolden Hotel
Foreløpig er datoene på Sundvolden reservert. Mer og eksakt informasjon kommer.
Les mer:
Nettbasert
Sikkerhetskurs for førere av prepareringsmaskin
Kurset har som målsetting å tilfredsstille myndighetenes krav til dokumentert kompetanse. Vi har valgt å ha stort fokus på sikkerhet for å bidra til å forebygge uønskede hendelser, farlige situasjoner og ulykker både for arbeidstager og for våre gjester. Det er også lagt vekt på oppdatert regelverkskompetanse, ansvar og rolleforståelse i kurset.
Kurset er spillbasert. Ideelle anlegg får 2 for prisen av 1.
Mer info og påmelding:
Nettbasert
Driftslederkurs og lederkurs
Kursene er å regne som dokumentert opplæring.
Beregnet tidsbruk vil være svært individuelt. Man kan ta deler etter behov, og avslutte og fortsette som man vil. Innholdet er basert på kompetansekravene fra SJT samt tidligere kursmateriell.
Nytt av året er et eget lederkurs for ledere med ansvar for driftsledere i skianlegg.
Mer info og påmelding:
Nettbasert
Nytt parkbyggerkurs
Kurset egner seg for deg som skal designe og bygge parken, deg som skal preppe i park, og for ledere som har ansvar for sikkerheten i anlegget og dermed ansvaret for at de som bygger park gjør det etter gjeldende krav og regelverk med riktige vinkler, skilt og andre sikkerhetsfaktorer som er viktig i en god og trygg park.
Mer info og påmelding:
Nye spillbaserte kurs
Tekst Ellen Vrålstad, Attensi
– Attensi har samarbeidet med Norske alpin- og fjelldestinasjoner i 1,5 år. I løpet av denne perioden har vi utviklet og lansert fem kurs. Det har vært stor suksess og veldig mange har fullført kursene.
Vi har laget Driftslederkurs for stolheis, skitrekk, og ledelse, samt nylig lansert Sikkerhetskurs for førere av prepareringsmaskin. Parkbyggerkurset ble lansert 14. november og ligger nå klart for påmelding.
Alle kursene er bygd opp av engasjerende, digitale moduler som presenteres i intuitive reiser. Deltakerne blir introdusert for ulike typer spill, scenarier og oppgaver. Hovedmålet er at eleven skal repetere, engasjeres og lære. Vi tror at repetisjon kombinert med realistiske scenario-baserte spill
er den mest effektive læringsformen. Dette har vist seg gang på gang å medføre riktighet. Tilbakemeldingene vi får av driftsledere og andre som gjennomfører kursene er svært gode. Per i dag har 160 stykker tatt digitale kurs.
Driftsleder, stort norsk alpinanlegg:
«Dette kurset var strålende! Så godt strukturert og engasjerende, nesten litt for vanedannende.»
Påtroppende driftsleder, lite norsk skianlegg:
«Eg vil få takke for godt kurs. Ein svært god måte å lære på for slike som meg, 62 år gamal, bestefar utan erfaring frå drift av alpinanlegg. Mykje nyttig informasjon som eg no brukar i samband med revisjon/oppdatering av sikkerheitsstyringssystemet ved anlegget.»
Om Attensi
Attensi har levert spillbaserte simuleringstreninger i over 150 land og mer enn 50 språk. Attensi er en ledende ekspert innen moderne spilldesign, psykologi og opplæring. Kundene inkluderer Microsoft, Equinor, Circle K, Bosch Siemens Home Appliances, NHS, Accenture, Espresso House, Hiscox, Scatec Solar og mange flere.
Attensi har hovedkontor i Oslo, med kontorer i London, Köln, Gøteborg og Boston.
«Attensi har som mål å hjelpe både enkeltpersoner og organisasjoner med å realisere sitt fulle potensial. For å oppnå dette utvikler vi opplæring som fremmer effektiv og målbar læring, som gir alle muligheten til å mestre nye ferdigheter og adoptere nye adferdsmønstre.
Trond Aas | Co-Founder og CEO
www.toppteknik.se
TOPLIFT
Vi har nu levererat 80st av vår egna skidlift.
Senaste liftarna
Branäs (har 7st)
Hovfjället
Hudiksvall
Kungsberget 3st
Arcalis Andorra
Oskarshamn 2st
Hornindal
Totalleverantör till skidanläggningar
Vi projekterar, dimensionerar och levererar kompletta snösystem, pumpstationer och skidliftar. Vi lagerför ett stort sortiment av rör och rördelar, ventiler, slangar, hydranter, kopplingar mm.
Vi har en mycket omfattande egen tillverkning av rör och rördelar vilket borgar för god kvalitet och effektiv hantering.
Vi saluför vår egna knapplift och våra egna snökanoner TOPGUN.
Les Deux Alpes i Frankrike 2st
Baqueira Spanien
Stryn
Stöten
TG EVO Vtrack Spårkanon 3 - 6 - 10m
TG EVO V3 reglerbar kanon i 3 steg 3 - 6 - 10m
SUNNE │ SVERIGE jens.eide@toppteknik.se
Eiers ansvar for et alpinanlegg ved utleie av anlegget
I denne artikkelen vil vi kort beskrive ansvaret for et alpinanlegg når anlegget leier ut/ låner ut bakken – og heisen – til eks. et idrettslag, barneskoler osv utenfor ordinær åpningstid.
Leie/lån av taubanen(e)
Det følger av taubaneloven (TBL) at loven gjelder «for taubaner og all aktivitet knyttet til taubanevirksomhet», jf §2 og min understrekning. Videre følger det at alpinanlegget må ha driftstillatelse før den tas i bruk og at «taubanevirksomhet» kun kan utøves av «foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan som har driftstillatelse for én eller flere taubaner», jf TBL § 3b). Dessuten at taubanevirksomheten er «uansett skyld ansvarlig for skade forårsaket av taubanen» og at de må drifte taubanen «på en sikker måte» og ha forsikringsdekning for sitt ansvar etter loven, jf TBL §§ 5 og 8.
Dette er bare noen av bestemmelsene som etter mitt syn tilsier at ved utleie/utlån av en taubane til eks. et idrettslag, vil alpinanleggets ansvar for taubanen fortsatt gjelde. I den grad alpinanlegget ønsker å leie/låne ut alpinanlegget må det derfor tas høyde for dette i alpinanleggets driftstillatelse, forsikringsdekning, i alpinanleggets sikkerhetsstyringssytem (inkl. kravet om sikker drift) etc.
Kort oppsummert er anbefalingen at ved utleie/ utlån av taubanen, må dette ikke skje uten at skiheisen driftes av alpinanleggets ansatte på ordinær måte.
Leie/lån av skibakken(e)
For bruk av skibakken(e) er produktkontrolloven og skadeserstatningsloven sentrale.
Produktkontrolloven vil også gjelde ved utleie/utlån av en skibakke. I den grad produktkontrolloven ikke kommer til anvendelse, vil den generelle skadeserstatningsloven gjelde.
Felles for begge lover er at det gjelder en streng aktsomhetsplikt på alpinanlegget for å unngå skader og ulykker.
I den grad alpinanlegget leies/ lånes ut, må alpinanlegget hensynta dette i sine sikkerhetssikringssystemer, herunder at aktiviteten skjer på kveldstid (ofte i mørket), stort sett av «forbrukere» og til bruk som kanskje ikke er vanlig i den ordinære driften av skibakken etc. Dere må nøye vurdere i hvilken grad dere kan leie/låne ut alpinanlegget uten at ansatte/frivillige fra alpinanlegget også er til stede.
ringer, dårlig skilting etc. Som et eksempel kjenner vi til at alpinanlegg er holdt ansvarlig for skade skjedd når bakken ble leid/lånt ut til aking for en barneskole.
Leie/lån av snøscooter etc.
For leie/lån av snøscooter etc. må det selvfølgelig forutsettes (og avtales) at bruker har nødvendig tillatelse, følger alpinanleggets generelle plikter og sikkerhetsforskrifter for bruken (ift. eks. alkohol, hjembruk, fart, trasevalg, passasjerer etc.), og for øvrig opptrer varsomt og hensynsfylt.
Det bør foreligge en klar og tydelig avtale om ovennevnte og om ansvarsfraskrivelse. Husk imidlertid at også slik utleie/lån må innarbeides i alpinanleggets sikkerhetssikringssystemer, som nevnt ovenfor. Tilsvarende for begrensningene i en ansvarsfraskrivelse i kontrakt.
Tilbud på advokatbistand
Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller kommentarer til artikkelen.
Alle medlemmer av Alpin og Fjell mottar en gratis første konsultasjon i alle typer saker. Erfaringsmessig vil dette være tilstrekkelig tid til å kunne foreta en første vurdering av saken og til å kunne gi råd om veien videre.
Vi kan bistå innen de fleste forretningsjuridiske områder hva gjelder bl.a. tilsyn, forsikring, kontraktsrett, arbeidsrett, selskapsrett, anskaffelser, tomtefeste, plan- og bygg, GDPR, markedsføring, finansiering, (retts)tvister etc.
Gjennom mange års samarbeid med Alpin og Fjell har vi omfattende bransjekunnskap og er godt kjent med de typiske bransjesakene.
Denne artikkelen er kun en kort innføring i temaet. Den kan derfor ikke erstatte juridisk rådgivning i en konkret sak.
Generelt vil jeg anta at en ansvarsfraskrivelse i avtale med leietaker/låntaker ikke vil beskytte alpinanlegget fullt ut. Husk at produktansvarsloven ikke kan fravikes ved avtale. Spesielt vil det gjelde for skader som skyldes eks. feil eller spesielle farer ved utforming av bakken eller parken, dårlige sik-
Vi har gode kontakter i Norden og utlandet ellers og kan bistå i saker med internasjonal karakter, f.eks. ovenfor utenlandske leverandører eller samarbeidspartnere.
Antra har tatt over agenturet på Alpina snøskutere
Antra tegnet i oktober kontrakt med Alpina om overtagelse av agentur på deres produkter i Norge.
Alpina Superclass er en spesialskuter for løype- og alpinmarkedet for de tunge oppgavene. Den er spesielt godt egnet for løypepreparing da den har to belter for å komprimere snøen godt. Den har en sterk motor og et understell som følger terrenget godt.
Alpina har utviklet eget utstyr for setting og preparering av langrennsspor. Skuteren har inntil fire sitteplasser, og den kan i tillegg utstyres med slede med inntil ni sitteplasser. Så her kan det drives persontransport for safari eller til og fra afterski.
– Jeg tenker at Alpina blir et fint tilleggsprodukt for Antra, sier Ivar Løfshus. Kundegruppen er kjent, og produktet virker gjennomprøvd og av god kvalitet. Det er vår selger Carl Johan Olsen som har fått ansvar for å selge Alpina. Men han får selvfølgelig god hjelp av de andre selgerene.
Alpina har vært i Norge i over 20 år. Det er et snevert marked, men det skal vi blåse liv i nå, sier Ivar Løfshus.
Protect your ski resort from ticket fraud
Axess SMART GUARD recognizes tickets that have been passed on illegally
Using AI-supported algorithms, Axess SMART GUARD software distinguishes legitimate passholders against fraudulent users. Photos of ticket holders are taken and compared each time they access through the gates. If the similarity value drops, the system triggers an alarm. teamaxess.com
Carl Johan Olsen ser fram i mot å vise fram Alpina til nye og eksisterende kunder.
AAK Safety AS +47 71 22 71 00, post@aaksafety.no
Akrimek AS +47 917 78 884, ak@heb.no
ALGE-TIMING Norway AS +47 418 52 020, salg@alge-timing.no
Alpinservice AS +47 913 08 855, post@alpinservice.no
Driftsleder skitrekk – kurskompendium, per hefte 750,Driftsleder stolheis – kurskompendium, per hefte 990,-
Veileder – for sikkerhetsstyring i alpinanlegg 200,Skadeblokker 125,-
Pris er per stk. Mva og porto kommer i tillegg.
Bestill på https://forms.gle/R9rPkPD6JfxU7JRw8
Send oss en mail hvis du lurer på noe post@alpinogfjell.no
Advokatfirmaet GjessingReimers AS Felix Reimers +47 92 01 65 30 fr@gjessingreimers.no
Nordia Law Espen Egseth +47 928 81 550, espen.egseth@nordialaw.com
øvrige samarbeidspartnere
Norges skiforbund www.skiforbundet.no
ww.brettforbundet.no
Alpin & Fjell blir sendt gratis til alle alpinanlegg som er medlemmer, leverandører til bransjen, offentlige instanser og andre som vi mener bør bli bedre kjent med bransjeorganisasjonen.
Medlemsbladet gis ut 4–5 ganger i året. Opplaget er 1900. En digitalversjon ligger ute på alpinogfjell.no
Utgiver Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo Tlf 22 46 46 60 www.alpinogfjell.no
