Skip to main content

SPENN 6/10

Page 10

Kristiansand var solid representert på konferansen i Drammen, her er noen av dem (f.v.): Erik Rostoft, Tone Iglebæk, Fred Bjerke, Marianne Bliksaas, Øystein Holvik, Grete Kvelland Skaara, Hans Otto Lund og Tor Sigbjørn Utsogn. Foto: Framtidens byer.

Næringslivet med på ferd Sørlandsk næringsliv var godt representert da Framtidens byer holdt konferanse i Drammen. – På tide at vi blir hørt, sier regiondirektør Siri Mathiesen i NHO.

tekst: STEN AUNEVIK – Endelig ble næringslivet invitert. Dette er nytt og svært positivt. Det viktigste med konferansen i Drammen var å kunne få fram næringslivets synspunkter. Så langt har kommunens planarbeid foregått uten oss. Det offentlige har diskutert med det offentlige, og det er ganske utrolig at aktørene i næringslivet ikke har blitt brukt som medspillere når planer legges for de neste 40 år, sier Mathiesen. Arne Otto Iversen fra Grønn Hverdag merket seg også den tunge representasjonen fra næringslivet. – Miljøvernere redder ikke verden alene. Økonomiske ressurser og kommersielle ak-

10

www.kristiansand-chamber.no SPENN magasinet 6/10

tører er helt nødvendige for at miljøkampen skal lykkes. Det er for eksempel ikke noe mål for noen at Kvadraturen legges øde. Gulrøtter er å foretrekke framfor pisk, sier han. Samarbeid i sør vekker oppsikt Kristiansand har fått mye skryt for sine klimatiltak så langt. Særlig har Areal- og transportplansamarbeidet (ATP) vakt oppsikt i stat og kommuner. I dette samarbeidet løser sju kommuner, to fylkeskommuner og Statens vegvesen oppgaver i fellesskap og det har utløst de statlige belønningsmidlene på 285 millioner kroner. Avtalen går over fire år, fra 2009 til 2012. Pengene skal øremerkes kollektivog sykkeltiltak. Samtidig skal bilbruken reduseres gjennom restriktive tiltak. Konkret betyr det rushtidsavgift eller andre tiltak med tilsvarende effekt. Biltrafikken gjennom bompengeringen i rushtiden skal reduseres med 5%. Det er måten Kristiansand organiserer miljøtiltakene på myndighetene finner eksemplarisk. Et eget utvalg skal disponere de 285 millionene. Utvalget domineres av politikere fra Kristiansand og Vest-Agder fylkeskommune. Aust-Agder fylkeskommune og hver av de andre seks kommunene er representert med en politiker hver. Dette gjør at man kan planlegge bredere og se det større regionale

bildet. Trondheim og Drammen tar nå etter Kristiansands eksempel. Kritikk fra næringslivet Likevel er det arbeidet med regionplanen (ATP-planen) som har skapt mest debatt i Kristiansand. Næringslivet er kritisk til innholdet i den, men også til prosessen rundt. – Vi må bli med tidligere i planleggingen. I høringsrunden er det for sent, sier Jan Omli Larsen, administrerende direktør i Kristiansand Næringsselskap (KNAS). – Hovedmålene er negativt formulert, for eksempel innledes areal- og transportbehovet med ordene minimere og redusere. Slike formuleringer og målsettinger begrenser nyetableringer. Det er avgjørende at vi legger rammevilkår som gjør det attraktivt å etablere seg hos oss. Klimavennlighet er viktig, men bør ikke være hovedmål for en regions utvikling, sier han. Are Kristiansen er byplanlegger i Kristiansand kommune og hovedkontakt for Framtidens byer i Kristiansand. Han er opptatt av å bedre dialogen med næringslivet og unngå polarisering mellom næringsliv og kommune. En møtearena, Klimaforumet, ble opprettet allerede i 2007. Klimaforumet har vist seg å ikke være nok. Kommunen må sammen med næringslivet finne en bedre måte å utveksle synspunkter på, mener han.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
SPENN 6/10 by Næringsforeningen i Kristiansandsregionen - Issuu