en gård og noe å jakte på eller husdyr å ta deg av; en familie og slektninger må du vel forsørge? Er det ikke bedre at du prøver å komme nær noe i ditt eget liv, eller forventer du mye gods for å skrive sagaen min?»
«Gjennom alt skinner en famlende, men urokkelig vilje til å finne en sannere og bedre saga om vikingtiden» Nei, forfatteren må medgi at dette knapt kommer til å bli annet enn smalhans. «Jeg skriver ikke slik de vil i dag. Jeg gaper over for mye, sier de.» For mye? Han favner definitivt vidt. Her kommer forklaringer på likhetene mellom surrealismen og norrøn dikting. Vi lærer hvorfor skaldene laget tankebilder som viser oss elg i fjorden, elefanter på bølgene, tangkledde fjell og fisk som svømmer gjennom dalen. Det er fascinerende, og slett ikke for mye. For gjennom alt skinner en famlende, men urokkelig vilje til å finne en sannere og bedre saga om vikingtiden, og vi får et lavmælt, men likevel glødende forsvar for vår egen førkristne kulturarv. «Vi kaller meningsløst arbeid for Sisyfosarbeid og ikke Hjadningavig – selv om det eksistensielle budskapet er det samme i begge mytene. En går på samlivskurs hvor kompromiss mellom partene er fremhevet – uten at myten om Njord og Skade blir nevnt.» Hvorfor? Antagelig fordi vi har et overfladisk forhold til den norrøne kulturen. Paradokset er at i sentrum for disse beretningene står en mørkhudet mann med et livsløp så langt fra våre stereotype idealer om det stolte norrøne vi vel kan komme. Hvor kom han så egentlig fra, den svarte vikingen? Han var sønn av en rotekte vestnorsk konge fra Avaldsnes. Men moren kom fra et helt annet sted, og det var fra henne Geirmund fikk sitt utseende. For å spore opp stedet tar Bergsveinn Birgisson oss med på en reise med den unge Geirmund, med vikingskip nordover langs norskekysten og så østover, forbi Kvitsjøen og enda videre. Til Sibir.
[ 11
Vi møter et folk og en kultur som døde ut på 1600-tallet. De bor i jordhytter med tak bygget av hvalbein. De er et jegerfolk som har spesialisert seg på fangst av hvalross. Et folk som er så viktig at kongen på Avaldsnes har inngått en allianse med dem, som bekreftes gjennom giftemål mellom den unge Geirmund og høvdingdatteren Ilturka. Geirmund blir igjen hos det fremmede folket. De kjenner verken til brød eller korn, men får i seg mineraler og vitaminer gjennom å drikke blodet til sjøpattedyr. Geirmund lærer å overleve i et arktisk klima og tilegner seg kunnskaper om fangst og foredling av den verdifulle hvalrossen. Noen år senere reiser han til Irland, der han blir en viktig person for den norrøne kongemakten. En av sagaene skildrer ham som «den mest berømte av alle vikinger i vesterveg». Og fra Irland utrustes det en ekspedisjon til det jomfruelige Island. Året er 867. Øya bosettes av den svarte vikingen og hans folk. De skal forsyne de rike markedene i Irland med kostbare og eksotiske varer.
spa rtacus
]
bergs v einn Birgis son: Den svarte vikingen ISBN 9788243007895 Innb. 3 69, - Også som e-bok