Stomperud Magasinet 2/2021 by Blatt Gruppen AS

TIS A R G

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

TURMÅL i Trollskogen

Samler unik President BILHISTORIE

PÅ GAMLE TOMTER

Stolpejaktfeber I SØRUM STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

STOMPERUD MAGASINET MENER:

TURGLEDEN BLOMSTRER I SKYGGEN AV KORONAEN Koronapandemien vil bli husket for alle sine negative, ja både alvorlige og katastrofale, følger. Men NOE positivt har det faktisk kommet ut av den. En medisin som et rekordhøyt antall nordmenn har benyttet mot tungsinn, depresjon, ensomhet og kjedsomhet, trenger du ikke blå resept for å skaffe deg. Den finner du i Norges desidert største treningssenter. Stadig flere ser verdien i å trekke ut i skog og mark. Turgleden har blomstret som aldri før det siste året, og vedvarer denne våren – forhåpentligvis også når elendigheten er over. I stor grad foregår aktiviteten i organiserte former. Stolpejakten har tatt fullstendig av i hele landet. Bedriftsidrettens 10 på topp har også større oppslutning enn noen gang. På Sørumsand tilbyr både LHL og sanitetskvinnene jevnlige gåturer i nærmiljøet. Og på Frogner kan idrettslaget glede seg over at den tradisjonsrike turorienteringen Sørumdilten feirer 50-årsjubileum i beste velgående. Bare for å nevne noen eksempler. DET SKORTER med andre ord ikke på prisverdig drahjelp for å komme seg over den beryktede dørstokkmila. Mange av oss trenger et spark bak, og de som organiserer slike tiltak fortjener stor takk! Likevel utgjør nok den uorganiserte turaktiviteten fremdeles den største andelen. De som ikke trenger stimuli som de ovennevnte, men som har gjort det til en livsstil å pakke ryggsekken med niste, drikke og appelsin, rusle ut i skogen og skru på alle sansene, nyte stillheten, roen, lyset, duftene, fuglekvitter, sus fra trærne og frisk luft. Kanskje tenne et bål og koke kaffe, grille noen pølser, eventuelt prøve fiskestanga. Kort sagt; suge inn gode naturopplevelser, som vanskelig lar seg beskrive, men som er balsam for kropp og sjel. For enten du deltar i et organisert opplegg eller ferdes på egen

Stomperud Magasinet Nr. 2/2021

Ønsker du å annonsere? Kontakt SAS-Gruppa i Sørum IL Tlf: 908 11 626 (Jan Ole Dahl)

hånd, er fellesnevnerne at slike turer er både mentalhygiene og helsebringende. De gir velvære. Dessuten er det sosialt, hvis du går sammen med noen. Ut på tur – aldri sur! MANGE MELDER OGSÅ om en spennende tilleggseffekt ved at de oppdager nye steder, for eksempel kulturminner, til og med i sitt eget nærmiljø. Turentusiastene er flinke til å dele sine opplevelser på sosiale medier, og tipser dermed andre om nye turmål. I denne utgaven av Stomperud Magasinet gir vi deg også en smule drahjelp, i form av å vise deg noen turmål og ikke minst et nytt turkart for området nord for Lørenfallet med sitt fantastiske helårs løypenett. Dette bringer oss inn på frivillighet og dugnadsånd. Der du går på stien og nyter naturen oppdager du fort resultatene av den. Send gjerne en vennlig og takknemlig tanke til alle de som har nedlagt og utrettelig gjør en innsats for å opparbeide, vedlikeholde og merke alle turløypene. Tilretteleggingen for at du og jeg skal få en best mulig opplevelse gjør seg ikke sjøl. Dette er folkehelsearbeid i praksis, som det er all grunn til å hylle! SÅ KOM DEG UT og kos deg! Det er helse i hvert skritt. Men for all del; ta vare på den dyrebare naturen. Rydd opp etter deg og hold den ren. Ta hensyn til dyre- og fugleliv. Husk båndtvangen. For ikke å snakke om brannfaren. Vær ekstra nøye med å slukke åpen ild. Da er det bare å ønske god tur i naturens eget helsestudio. Landets største, med god plass og ingen trengsel. Gratis er det også! Magasinet trykkes i et opplag på 9500, og blir distribuert til alle husstander i tidligere Sørum kommune samt søndre Nes. Kommende utgaver i 2021: Nr 3 uke 36/37. Nr 4 uke 47/48.

ANSVARLIG UTGIVER: SAS-GRUPPA I SØRUM IDRETTSLAG REDASKSJONSUTVALG: ØIVIND DAHL OG PER HANNASETH (SAS), KATHRINE LIABØ (BLATT) OG JON WIIK REDAKTØR: JON WIIK ANNONSER: SAS-GRUPPA Følg oss på FORSIDEFOTO: JON WIIK facebook.com/Stomperud LAYOUT OG TRYKK: BLATT GRUPPEN GRAFISK

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Turmål

I TROLLSKOGEN

SIDE 18-23 SIDE 10-12

Unik bilhistorie UNDER ETT TAK

SIDE 24-25

Hekta på

STOLPEJAKT

SIDE 40-41 “Cuba -foten” FRA FROGNER

FOTO JON WIIK STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

MED STORTINGSPRESIDENTEN I BARNDOMMENS RIKE

– Føler meg som nesbu – Det var et fantastisk sted å vokse opp, sier Tone Wilhelmsen Trøen, ser seg rundt og drømmer seg tilbake til barne- og ungdomsårene på Auli. TEKST / FOTO JON WIIK

Stortingspresidenten blir, ikke minst i riksmedia, for det meste forbundet med Eidsvoll. Det har hun selvsagt ikke noe imot, og det er heller ikke så rart. For det er tross alt i grunnlovsbygda hun har bodd lengst, helt siden i 1994. Men før det, i det meste av barndommen og alle tenårene, var bostedet hennes Auli, nærmere bestemt et par steinkast unna Betel. Og da Stomperud Magasinet like etter påske inviterte henne med tilbake til sine røtter, strømmet en flom av inntrykk og gode minner på. Rusleturen på gamle tomter ble kort sagt en ettermiddagsstund preget av fryd og glede. Konklusjonen hennes falt seg da også helt naturlig: – Jeg føler meg jo som nesbu…! TETT PÅ TEGLVERKET 55-åringen er født i Bærum, men flyttet med familien til Nes i 1971, da hun var fem år gammel. Da hadde faren, John Wilhelmsen, arbeidet på Alna Teglverk i et par år allerede. Han var ekspert på leire, teglsteinens råmateriale. Og nettopp tilgangen til dette var en sterkt medvirkende årsak til at det velkjente teglverket – for øvrig det nest siste i sitt slag i Norge – flyttet fra Alnabru og ut ”på bygda” på midten av 1960-årene. I Nes var det rikelig med den slags forekomster, og optimismen var stor da produksjonen i det nye verket kunne starte våren 1966. Familien bosatte seg i et visningshus rett over veien for teglverket, der pappa Wilhelmsen etter hvert ble fabrikksjef. – Teglstein hadde et stort oppsving som byggemateriale i Norge i 1960- og 70-årene, og vi hadde ofte besøk hjemme i huset vårt, som naturlig nok var sterkt preget av teglsteinens mange bruksmuligheter. Jeg vokste derfor opp veldig tett på teglverket, og følte at jeg bodde midt i et lite industrisamfunn. Dette var jo en lokal hjørnesteinsbedrift med mange ansatte og med store ringvirkninger, og uvurderlig verdiskapning for lokalsamfunnet, helt til det ble nedlagt i 1989 etter 23 års drift, minnes Tone, og legger til at faren senere kjøpte huset.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Etter hvert bygde familien sitt eget hus – av samme type, naturligvis – på nabotomta. Her fikk hun for øvrig sin egen leilighet i kjelleren, som starten på sitt voksenliv. BREDT AKTIVITETSTILBUD Den profilerte rikspolitikeren beskriver sin oppvekst på Auli som trygg og god. – Auli ble et lite samfunn for seg, etter hvert med et betydelig antall barn av teglverksansatte. Det var mye lek og moro, og masse å ta seg til på fritiden, minnes hun, og snakker med stadig større engasjement. – Haga IF hadde et bredt tilbud med et godt idrettsmiljø. Jeg drev med både friidrett, ski og håndball. Sistnevnte foregikk på en asfaltbane på skolen vår, Framtun, som også hadde eget skolekorps. Speider’n var en annen populær valgmulighet. Men framfor alt fartet vi rundt i skog og mark, for eksempel til Svarstadtjernet eller i de store og spennende skogsområdene fra Kjærnsmo og nordøstover. Sånn sett fikk vi mye ”gratis” trening inn i kroppen, uten å være på trening, sier hun med et smil. – De hyppige sykkelturene til Bader’n på Rånåsfoss om sommeren sitter også friskt i minnet, legger hun til. AULI-UTBYGGING PÅ NÆRT HOLD Oppveksten hennes på Auli falt dessuten sammen med en rivende utvikling på Aulifeltet. Utbyggingen av det etter hvert så store boligområdet i nabolaget hennes fikk enormt mye å si for hjemstedet, kommunen og foreningslivet – ikke minst Haga IF. – Ikke bare økte rekrutteringen av barn og unge, men også ressurspersoner, som styrket HIF. Foreningen ble et godt eksempel på hvordan idrett kan fungere som limet i et lokalsamfunn. Etter hvert vokste jo dessuten Søndre Auli og Haga sammen, framholder Tone Wilhelmsen Trøen, som skulle komme til å bruke mesteparten av sin fritid i ungdomsårene i det gode friidrettsmiljøet som den gangen eksisterte i Haga IF, der også faren John ble en av drivkreftene.

Tone Wilhelmsen Trøen frydet seg over å komme tilbake til barndomshjemmet på Auli. Det lå rett over veien for tidligere Alna Teglverk, som skimtes til venstre i bakgrunnen. – Jeg følte at jeg bodde midt i et lite industrisamfunn, mimrer hun.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Oppblomstringen skjedde til tross for heller spartanske forhold. Den ivrige ungdomsflokken holdt til på ei lita slette ved Haga samfunnshus. – Vi hadde ingen bane, men ei stripe der vi kunne løpe 60-meter, ei lengdegrop, en tjukkas og en kastring. Det holdt lenge for oss. Senere fikk vi ”ordentlig” bane på Hagas nye stadion like i nærheten, med rødstubb og greier. Det ble en ny verden. Da var jeg på tampen av egen friidrettskarriere, men jeg husker jeg trente mange yngre utøvere på banen i noen år, beskriver hun. ORIGINAL INNETRENING For en gjeng som ikke var bortskjemt med fasiliteter, var det også stor stas da de for første gang fikk stifte bekjentskap med innetrening. Det var pappa Wilhelmsen veldig delaktig i. Datteren forteller: – Produksjonen av teglstein foregikk i mange faser. En av de viktigste var brenningen av leireproduktene. I en stor fabrikkhall sto det digre ovner på rekke og rad. På ei stripe langs disse, om lag 100 meter kanskje, rullet far og de andre ildsjelene i friidrettsgruppa ut noen

“

ARRANGERTE NM I MARATON – Interessen for friidrett som ble vekket i meg som jentunge er en livsvarig interesse, sier toppolitikeren, og legger til med et skratt: – Så får det heller stå sin prøve at det var fotballen som tok sønnene mine! Det var for øvrig gjennom idretten hun i sin tid fattet interesse for politikk. I tenårene, mens hun ennå var aktiv i friidrett, tok hun både rollen som leder av friidrettsgruppa i et par år og gjennomgikk så vel trener- som dommerkurs. Et godt minne fra denne perioden er for øvrig da den lille klubben påtok seg å arrangere NM i maraton i 1984, en oppgave de mestret med glans. Så hadde de da også god erfaring fra den årlige Haga Maraton, som lenge var et fast innslag på terminlista på den tiden. Etter hvert ble horisonten hennes utvidet til et sterkt engasjement for idretten generelt i hjemkommunen, ikke minst anleggsspørsmål. Det preget også starten på hennes politiske karriere, etter at hun som 22-åring ble innvalgt i Nes kommunestyre for Høyre. Der satt hun i seks år, fra 1988 til 1994, før hun flyttet til Eidsvoll og fortsatte i

– Jeg vokste derfor opp veldig tett på teglverket, og følte at jeg bodde midt i et lite industrisamfunn. Dette var jo en lokal hjørnesteinsbedrift med mange ansatte og med store ringvirkninger, og uvurderlig verdiskapning for lokalsamfunnet, helt til det ble nedlagt i 1989 etter 23 års drift.

gummimatter de hadde fått fatt i. Der fikk vi drive med sprinttrening i herlig innetemperatur. Det var spennende saker. Ikke rart jeg husker mitt første bekjentskap med innetrening godt og med stor glede. KRETSMESTER I 4-KAMP På friidrettsbanen drev hun, som de fleste kameratene, allsidig. De prøvde alt – både løp, hopp og kast i alskens varianter. Sesongen startet med terrengløp og stafetter om våren, og fortsatte med store og små konkurranser utover sommeren og høsten – for det meste innenfor datidens Romerike Friidrettskrets. Der var det stor aktivitet i et høyt antall klubber, som sveiset den lokale friidrettsfamilien usedvanlig godt sammen. – Jeg likte 800 meter best. Jeg var verken spesielt rask eller utholdende, så dette var en distanse som passet meg bra og som jeg følte jeg ble ganske god til å disponere kreftene på, erindrer hun. Ikke desto mindre var det i hekkeøvelsene hun oppnådde sine beste personlige rekorder – 17,9 og 77,4 på henholdsvis 100- og 400 meter hekk, som er klubbrekorder på Haga den dag i dag. Begge oppnådd som 16-åring i 1982, hennes beste sesong. Da ble hun også kretsmester i sin klasse både på korthekken og i 4-kamp. 6

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

”

kommunestyret der fram til 2011. I 2013 ble hun innvalgt på Stortinget, og siden 2018 har hun vært stortingspresident. Om hun fortsetter i den rollen fra høsten av, avhenger av stortingsvalget i september. Blir det regjeringsskifte, må hun fratre stillingen. Men Stortinget blir uansett arbeidsplassen hennes også de fire neste årene. Som nummer to på Høyres liste i Akershus er hun nominert på sikker plass, og kan trygt belage seg på sin tredje periode i nasjonalforsamlingen. LAGENE BÆRER BYRDEN Opptatt av dugnad og frivillighet som hun er, tok hun også sin tørn som leder i Eidsvold Turn Fotball i noen år – der gutta hennes tilbrakte det meste av sin fritid. Og når temaet blir frivillighet, våkner anleggspolitikeren i henne: – I den norske modellen er og blir det idrettslagene som blir stående med den store belastningen, og da blir vi prisgitt ildsjeler som legger ned all sin fritid på dette. Og som lokal idrettsleder blir du dessverre altfor mye opphengt i arbeidet med å skaffe inntekter for å holde driften gående, på bekostning av det viktigste arbeidet og det som egentlig burde være den store drivkraften; innsatsen for de unge og andre aktive. – Jeg mener det offentlige burde ha bidratt

På rusletur i barndommens rike strømmet minnene på for Tone Wilhelmsen Trøen. – Auli var et trygt og godt sted å vokse opp, med mye å ta seg til på fritiden, fastslår hun.

enda mer. Tippemidler til anleggsutbygging er vel og bra, men dessverre handler anleggspolitikk mye om å overlate ansvaret for drift og vedlikehold av anleggene til lagene, og det er tungt for mange. Visst kan det være bra med lokalt eierskap for å bevare engasjement og innsatsvilje. Men likevel skulle jeg ønske kommunene kunne fått bedre armslag til å stille midler til rådighet overfor grasrota i idretten. For her er det folkehelsearbeid i hver eneste krone!

– Da vi fikk ny bane med rødstubb og greier, var det som å komme inn i en ny verden, sier Tone Wilhelmsen Trøen, en av de mange aktive i datidens blomstrende friidrettsmiljø på Haga, som også arrangerte NM i maraton i 1984.

GOD KONTAKT MED NES I egenskap av toppolitiker, ferdes Tone Wilhelmsen Trøen til daglig for det aller meste i samfunnslivets øverste sjikt. Men liketil og jordnær som hun er av natur, trives hun vel så godt på grasrota. I den forbindelse legger hun ikke skjul på at hun opprettholder god kontakt med hjemkommunen Nes.

– Jeg er fast gjestekommentator i lokalavisa Raumnes med jevne mellomrom. Jeg har fastlegen min i Nes, og jeg handler rett som det er på Årnes. Dessuten blir jeg av og til invitert til å holde foredrag i foreningslivet, og det gjør jeg med glede så sant det passer, forteller hun. Senest i vinter gjestet hun et medlemsmøte i Auli Sanitetsforening, og det var ekstra interessant for henne. – Der var min mor aktiv i mange år, noe som også medførte at jeg selv meldte meg inn i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Ikke minst som utdannet sykepleier er jeg veldig opptatt av det foreningen står for, understreker Tone Wilhelmsen Trøen, som stortrivdes sammen med sanitetskvinnene i sitt eget barndomsrike. For som hun selv konstaterer: Én gang nesbu, alltid nesbu!

EN NERD PÅ TEGL Tone Wilhelmsen Trøen legger ikke skjul på sin lidenskap for teglstein. Slik har hun formulert seg i en video, som er publisert på sosiale medier: ”Jeg er nerd! Jeg nerder på tegl. Jeg er vokst opp ved siden av en teglsteinsfabrikk, hvor faren min jobba. Jeg har sortert tegl, jeg har tatt på tegl, jeg har sett den bli brent i ovner. Tegl er et keramisk materiale, som brennes i ovner. Og tegl kommer fra det latinske tegula, fra verbet tegere, som betyr å dekke – og det er jo logisk, man kler bygningen med tegl. Og de bygningene man bygger i tegl, kan stå i tusenvis av år! Jeg har det sånn da, at jeg må bort og se på og ta på teglene. Og når jeg er ute og reiser, så er det akkurat som at teglsteinsbygninger er som en magnet på meg. I Norge liker jeg særlig å gå rundt og se på tegl som kommer fra den fabrikken jeg har vokst opp ved siden av. Så mannen min er vant til det. For eksempel kan jeg si at: – Det der er børsta flamme! – Greit, sier han da. Men der har dere meg da. Jeg nerder skikkelig på tegl.” Mathan Lourds, nåværende eier av huset der Tone bodde i slutten av tenårene, gjorde store øyne da selveste stortingspresidenten – nummer to i rang etter Kongen i vår konstitusjon – plutselig sto på trammen. Det er ikke akkurat dagligdags!

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Klar for en enklere hverdag? Nye og lettstelte leiligheter sentralt i Sørumsand med umiddelbar nærhet til sentrum og offentlig transport. Tenk å bo her a!

Vi skal bygge to boligkonsepter på Fossum. Fossum Park består av leiligheter fra 47 til 92 m2 i leilighetsbygg på fire etasjer. Fossum Hage består av leiligheter i flermannsboliger fra 70 til 129 m2. Om du er på jakt etter leilighet eller ønsker å høre mer om våre boligkonsepter, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med en av våre prosjektselgere. Stue Fossum Hage

Ta kontakt for mer informasjon: Camilla Østerud Tlf.: 47 76 03 08 E-post: camilla@trysilhus.no

Pål Ingeberg Tlf.: 950 76 244 E-post: pi@trysilhus.no Stue Fossum Park

www.trysilhus.no 8

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

frogner sentrum

BILLETTFRI GRATIS PARKERING

frogner-sentrum.no

FROGNER

Åpningstider: 09:00-18:00 (10:00-16:00) GRATIS hjemlevering av næringsmidler, stomi-, kateter- og inkontinensutstyr Tlf: 63 82 00 15

Åpningstider: 07:00-23:00

FRAUNA Frogners frisørsalong til hele familien www.studiosaks.no

Konfirmantfotografering 490kr

(1 time - utendørs eller i studio på Frogner referer til Stomperud ved bestilling)

www.annabrandsdal.no

Kontakt oss på 4000 6100 eller besøk vår hjemmeside www.ftls.no

MAT • BAR • SCENE www.klinikkthir.no post@klinikkthir.no Tlf: 97322137

Ny eier av Bilvask på Frogner. Vi utfører både Drop-in og henter, vasker og leverer bilen. Timebestilling: Tlf 46 67 71 72

For timebestilling 960 09 669 Facebook: Frogner thai massasje www.khonkaen-thaimassasje.no

Åpningstider; 11:00-22:00 (12:00-22:00) Hjemlevering og take-away Tlf 63 82 12 90 / 90 51 64 59

Adresse: Frognerveien 1, 2016 Frogner

FROGNER ER KJENT FOR SITT GODE LOKALMILJØ, RIKE KULTURLIV OG ET BRENNENDE ENGASJEMENT FOR IDRETTEN OG UNGDOMEN.DET NYE SENTERET PÅ FROGNER INNEHOLDER ET BREDT TILBUD INNENFOR HANDEL, HELSE OG SERVICENÆRING. STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021 VELKOMMEN TIL ET STADIG VOKSENDE OG SJARMERENDE SENTRUM!

Unik bilhistorie

UNDER ETT TAK

Jack Tveter i lokalene i første etasje, som foruten «hovedutstillingen» av de amerikanske bilene som Eight Amcars Club er i besittelse av skal romme et serveringssted og et bibliotek.

Folk som passerer Knatten i Sørum for tiden ser at det gigantiske bilhistoriske senteret til Eight Amcars Club (EAC) reiser seg. Nå foregår arbeidet med det unike bilsenteret innendørs. TEKST / FOTO SVEIN SAMUELSEN

Stomperud Magasinet møter Mr EAC, Jack Tveter, nettopp der han befinner seg det meste av tiden: I de gamle klubblokalene, vegg i vegg med det nye bygget, som skal romme de amerikanske bilmerkene som tapte kampen mot de to store, Ford og General Motors. – Men selv om nybygget skrider fram, er også vi rammet av koronapandemien, sier Tveter, og forklarer: – Dugnadsarbeidet rammes fordi vi ikke vil at de som bor utenfor distriktet skal komme på dugnad. Vi var 30-40 personer på dugnad

her før koronaen kom. Nå er det en «hard kjerne» på åtte-ti, så det merkes. DUGNADSFOLK STRØMMET TIL Før pandemien slo ut Norge, var det folk fra store deler av Østlandet som kom på dugnad. Mennesker fra for eksempel Drammen, Ski, Kongsvinger, Roverud og Hurum. Men disse må nå holde seg unna anlegget i Stomperudbygda inntil videre. Da vi var på besøk midt i april, passerte man godt over 6.000 dugnadstimer.

Likeså sliter entreprenørene på sin måte. Blant annet skulle gulvet i underetasjen vært ferdig i desember. Det ble fire måneder forsinket. – Dette er også grunnen til at vi så langt ikke kan si noe eksakt om når selve åpningen av senteret vil skje, sier Jack Tveter, som legger til at man i fjor håpet på en åpning i juli/august i år, men at tidspunktet nå er svært usikkert foreløpig. – Vi ønsker å ha alt 100 prosent ferdig før vi åpner, og det gjenstår mye arbeid innendørs, selv om bygget ser ferdig ut utvendig, sier prosjektets store ildsjel.

Det 4.500 kvadratmeter store bilhistoriske senteret til Eight Amcars Club ruver godt i terrenget i Knattendalen. Murhuset ved siden av hovedbygget skal rives og gi plass til parkeringsplasser, også på området til høyre for huset, helt opp til Haldenveien.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

FAKTA OM

EIGHT AMCARS CLUB

30. juni er det 44 år siden fem unge •herrer møttes i en hage på Lindeberg

i Sørum med ett mål for øyet: Å starte en amcar-klubb, som skulle ta vare på de åtte amerikanske bilmerkene som måtte gi tapt for gigantene Ford og General Motors. av Eight Amcars Club var •detI startåret fem medlemmer, og fem biler i klubben. Og president allerede den gang var Jack Tveter. Ti år senere var det 15 medlemmer som hadde samlet 70 biler. Ytterligere ti år framover var det 40 medlemmer som disponerte 150 biler, og ved 30-årsjubileet i 2007 hadde EAC 80 medlemmer og 280 biler. klubben over 140 medlemmer •ogNå426harbiler. Og den lokale klubben sitter på en samling biler som de er alene om på verdensbasis, og som har blitt kjent langt, langt utenfor Norges grenser – allerede før nybygget står ferdig. Klubben fikk sine første lokaler •i kjelleren til minkfòrkjøkkenet til

Romerike Pelsdyrlag. Etter noen år i andre lokaliteter, blant annet i «Gitarfabrikken» på Lundermoen, var klubben i 1997 tilbake i de samme lokalene hvor de startet opp. Da kjøpte de huset etter minkfòrkjøkkenet på Knatten, som står vegg i vegg med det nye bilhistoriske senteret som nå bygges. 1988 har ildsjelene drømt om, •ogSiden jobbet for, å lage et bilhistorisk senter på eiendommen på Knatten, og nå er dette i ferd med å bli en realitet på det som etter oppkjøp av naboeiendommer er et område på 11 mål, beliggende sentralt, med fem minutter til E6, og 25 minutter til Oslo og Gardermoen. på 4.500 kvadratmeter i •toBygget etasjer og i tillegg en hems, er

kostnadsberegnet til 35 millioner kroner. Av dette er dugnadsinnsatsen beregnet til verdi på rundt 15 millioner kroner. (Kilde: Svein Sandnes’ bok «Vi redder et stykke Norsk kulturhistorie»)

Et lite utvalg av bilene som Eight Amcars Club besitter. Bildet er tatt utenfor det gamle klubblokalet på Knatten. (Foto: Svein Granaas)

STORE PLANER Det er ikke små planer som foreligger for lokalene inne. Bygget er på 4.500 kvadratmeter i to etasjer, samt en hems, som blant annet skal inneholde kontorer og møterom. I første etasje, som er på plan med fylkesveien utenfor, blir det – foruten utstilling av de amerikanske bilene – et spisested med catering, EAC-shop og bibliotek. Denne etasjen vil også inneholde soner, som henviser til 1950-tallsmiljøer, med biler og møbler som står i stil. Man regner med å kunne ha et sted mellom 120 og 130 biler inne i lokalene samtidig, og bilparken vil bli skiftet ut med jevne mellomrom ved hjelp av et lager med de øvrige bilene til EAC på Foss gård i Nes, det tidligere Kjærnsmo gartneri, som det ikke er plass til i senteret. UNIK PÅ VERDENSBASIS – Nå har vi biler spredd over store deler av distriktet. Foruten 100 biler på Foss gård, har vi 40 på en gård her i nærheten, vi har 34 biler på Trandum, 27 på Toten, 13 i Åmot i Modum og 15 i Bergen. I tillegg er det mange som har bilene hjemme, forteller Tveter. Totalt sitter EAC på 426 amerikanske biler av merkene DeSoto, Kaiser/Frazer, Henry J., Hudson, Nash, Packard, Studebaker og Willys. – Denne samlingen er unik på verdensbasis, og dette skal vi få samlet her i Knattendalen i Sørum, sier alltid like entusiastiske Jack Tveter, og legger til at man gjennom dette unike historiske senteret ønsker å skape et miljø fra den tiden disse bilene gikk i trafikken.

blir etablert Knatten Bilverksted, et verksted slik det var på «den tiden». Det blir også Knatten Bilhuggeri og ikke minst en Mil bensinstasjon. Mil var forløperen til PB – som nå i moderne tid heter Cirkle K. Det blir også plass til en del av bilutstillingen i denne etasjen, hvor det er lagt ned 6,3 kilometer med vannrør i gulvet, som skal sørge for varme gjennom et flisfyringsanlegg. VIKTIG MED PARKERING Et så stort og omfattende bilhistorisk senter trenger også bra med parkeringsmuligheter til både privatbiler og busser når besøkende kan strømme på. – Vi har kjøpt nabohuset, som snart skal rives, samt ei tomt til mot Haldenveien, slik at vi i løpet av forsommeren vil lage en parkeringsplass på rundt fire mål mellom fylkesvei 171 og senteret, forteller Jack Tveter, som kan konstatere at EAC nå eier om lag 11 mål med tomt i Knattendalen.

UNGDOMSMILJØ EAC ønsker også å ta vare på miljøet i underetasjen, der det blant annet blir et ungdomsverksted på 300 kvadratmeter. Her vil EACs ungdomsklubb få sitt tilbud, i tillegg til at det

AMCAR-FRELST SØRUMSAND-PAR

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Sørumsand-par AMCAR-FRELST

Sissel og Svein Granaas sin praktfulle DeSoto fra 1959, pyntet til bryllupskjøring. Ekteparet Sissel og Svein Granaas har vært medlemmer i EAC siden 2008. Her nyter de tilværelsen foran sin lysegrønne, flotte DeSoto fra 1959 under et treff ved varemessa i Lillestrøm. (Foto: Privat)

Sissel og Svein Granaas fra Sørumsand har vært eiere av en amerikansk bil av merket DeSoto siden 1959, og det hele har en koselig historie. TEKST SVEIN SAMUELSEN

Deres flotte bil er en rullende historie i seg selv. – Den ble kjøpt for å markere årstallet da jeg traff min kone Sissel, i 1959, på Handelsskolen i Oslo, forteller Svein Granaas til Stomperud Magasinet. Opp gjennom årene har ekteparet samlet på gjenstander fra dette året, og de er plassert trygt og godt i veteranbilens baksete og bakrute. De to har vært trofaste medlemmer av EAC siden 2008, og Svein har sittet i styret i en periode. – Jeg har ellers mest drevet som redaktør og redaksjonsmedarbeider for “EAC News”, klubbavisa for Eight Amcars Club, forteller han. Fra starten på utviklingen av det nye bilhistoriske senteret har han fulgt byggeprosessen på nært hold med kamera. Både til glede for alle som er på Facebook, og ikke minst fordi det etter at prosjektet er ferdigstilt skal lages en historisk oversikt i bilder, som skal prege det nye bilhistoriske senteret.

Grafisk

Blatt Gruppen

Blatt Gruppen GRAFISK - SPORT & PROFIL - LOGISTIKK

EAC er åpne for oppdrag, noe brudeparet Monica og Fredrik Røhr-Staff benyttet seg av da de giftet seg. Her foran DeSoto’n fra 1959, tilhørende Sissel og Svein Granaas fra Sørumsand. (Foto: Svein Granaas)

Blatt Gruppen

u Logistikk GRAFISK - SPORT & PROFIL - LOGISTIKK Profil

le Din loka ør leverand d san på Sørum

Blatt Gruppen

Blatt Gruppen AS · Blakervegen 109, 1920 Sørumsand · Tlf 63 82 50 78 · www.blatt.no 12

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Opplev forskjellen med en engasjert renholder som spiller på lag. Kontakt oss for befaring tlf. 23 14 16 80 / anker-renhold.no

Sørum Dekksenter lokale dekkhotell Ditt

• Tilbyr dekk til alle kjøretøy

Hjulskift

• Air condition service

fra

360,-

tlf. 97 98 66 77, Haldenveien 324, 1923 Sørum

www. sorumdekksenter.no

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Roy Merli gleder seg veldig til å få i gang aktiviteter i fritidsklubben igjen, etter en lang koronastenging.

Fritidsklubben LEVER VIDERE

Fritidsklubben på Frogner var nær ved å stå uten lokaler. Men nå kan brukerne juble: Lokalene på gamle Frogner skole står til disposisjon minst ett år til – og ildsjeler har planer klare for alternativer. TEKST TROND NORDAHL FOTO JON WIIK

– Det var tøft å få høre at vi ble sagt opp etter inneværende skoleår. Uten lokaler ingen fritidsklubb, sier en av de virkelige ildsjelene, Roy Merli, til Stomperud Magasinet. Han driver klubben sammen med Renate Ellingsen og Roy Petter Sørli. – Men så kom gladmeldingen? – Ja, etter litt om og men – og med positiv inngripen fra Lillestrøms ordfører Jørgen Vik – har vi fått beskjed om at vi kan bli værende i lokalene på gamle Frogner skole i ett år til. 14

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Kongstanken er å få overta hele huset, men minimum en hel etasje, og skape et ungdomshus, sier Merli – og snakker videre om alternativer: – Det er et lokale i Dueveien i Frogner sentrum. Kommunen eier lokalet. Det ville egnet seg godt for oss – og i dag står det tomt. TRE BOLKER Fritidsklubben på Frogner har en historie som kan deles i tre bolker – med lange pauser mellom. Margot Bølge og Ann-Karin Skadsdammen var

ledere i den første bolken. Etter flere års pause, blåste daværende kultursjef i tidligere Sørum kommune, Anne Marit Nordby, nytt liv i tanken om å starte fritidsklubb igjen. Hun henvendte seg til blant andre Rune Fjellvang og samboer Ida Kurland. De drev fritidsklubben i kjelleren på Melvold ungdomsskole fra slutten av 1980-tallet og i nesten ti år framover. Litt før årtusenskiftet valgte de å gi seg, og dermed ble Kjeller’n fritidsklubb lagt død i hele 18 år.

Da var det ildsjeler på Frogner, med Roy Merli i spissen, som fant tiden inne til å gjenskape et velfortjent tilbud til ungdommen. Og nå er tilbudet i ferd med å blomstre. SNAKKER AV EGEN ERFARING Roy Merli var i sin tid selv bruker av Kjeller’n fritidsklubb. Han innrømmer at klubben fikk veldig mye å bety for hans egen ungdomstid på Frogner. Roy har overtatt stafettpinnen etter Rune Fjellvang. – Roy var en av mine «banditter» den gangen, sier Fjellvang – med et smil om munnen. Roy svarer slik: – Positiv betydning av ordet banditt, vet jeg. Men Rune og hans samboer skapte noe veldig spennende og viktig. For meg fikk besøkene på fritidsklubben stor betydning – og jeg vet veldig mange er enige med meg. MÅTTE FÅ NOE PÅ PLASS Merli forteller at tankene om å realisere en fritidsklubb på Frogner hadde svirret i hodet hans en god stund før han tok grep. – Jeg var veldig lei av at ungdommen ikke hadde noe godt tilbud på Frogner. Sørumsand og Blaker hadde sine tilbud. Spørsmålet om å få til noe på Frogner førte etter hvert til at flere ble engasjert. Ungdomsarbeid var satt i fokus i mange sammenhenger. Vi henvendte oss til skolen, og FAU var villig til å bidra økonomisk. Men å skaffe lokaler var vanskelig på Frogner, sier Roy Merli. Selv driver han spisestedet Frauna på tettstedet. På dets forløper Frogner Lunsjbar ble de første skrittene tatt til å drive ny fritidsklubb.

– Lønsjen ungdomskafé ble til, og etter hvert vokste vi oss ut derfra og inn i lokaler på gamle Frogner skole, sier Merli. LÆRER OG SPESIALPEDAGOG I mange år var Roy Merli i skoleverket som lærer og spesialpedagog. – Jeg var nok veldig engasjert – før jeg fant tiden inne til å slutte i skolen. Enkelt sagt: Jeg følte ikke at jeg var tilstrekkelig engasjert lenger, og da er det et godt valg å trekke seg tilbake. Jeg føler vel at flere lærere burde følge mitt eksempel. Daler engasjementet, er du ikke den læreren elevene fortjener. – Men ditt engasjement for ungdommen har økt i en noe annen setting? – Ja, ungdommen betyr veldig mye for meg. Jeg ser godt at det er veldig krevende å være ungdom i dag. Ungdommen er et produkt av den verden de lever i. UTSATT OG STIGMATISERT Ungdommen på Frogner har en svært god støttespiller i Roy Merli. En støttespiller som mener alvor med å stå på ungdommens side. – Ungdommen har et ufortjent dårlig rykte. Slik har det vært lenge, men kanskje mer enn noen gang i våre dager. Noen svært få ødelegger for de mange. I mitt hode er ungdommen en utsatt og stigmatisert gruppe. Slik jeg opplever dem, er de aller fleste ungdommene helt supre å ha med å gjøre. Men jeg tror jeg blir forstått når jeg sier at det er som det alltid har vært: Noen ungdommer trenger et spark i rumpa mer enn andre. – Aldri hærverk i fritidsklubben?

– Veldig sjelden ødelegges det noe. Jeg har innprentet at alt i klubben er ungdommenes ting. Ødelegges det noe, må de selv erstatte det. Det er noe ungdommene har forstått, sier Merli. 13-18 ÅR Aldersgruppen i Frogner fritidsklubb er 13-18 år. Antall brukere øker. På det meste er 40 ungdommer samlet. Litt flere gutter enn jenter. – Rekrutteringen er akkurat slik den var da jeg var bruker. Noen selvsikre banker på og kommer enkelt inn. Andre trenger mer tid. Det er ofte de som trenger klubben mest. – Aktivitetene? – Vi må følge med tiden og har storskjerm, PC-er, podcasts, biljard og mange andre typer spill. Selvsagt hører vi mye på musikk – og vi har vår egen kafé. Klubben har åpent to dager i uka – tirsdager og torsdager – og enkelte fredager. PRIVAT DRIFT Kommunen bidrar noe til driften, men ildsjelene har jobben med å skaffe sponsorer. Banktilskudd har vært kjærkomne. Økonomi er alltid en utfordring, men på Frogner har lokaler vært den sentrale utfordringen. Årene i kjelleren på Melvold er historie. Nå er gamle Frogner skole lokalene fritidsklubben skal få disponere i hvert fall ut kommende skoleår. Og som sagt: Alternativer eksisterer. – Kjeller’n fritidsklubb er et historisk navn? – Ja, og når vi etter hvert kommer i full gang i gamle Frogner skole, skal brukerne selv få døpe klubben. Det er bare rett og rimelig, fastslår en meget entusiastisk Roy Merli.

Da beskjeden kom om at fritidsklubben kunne få bruke gamleskolen ett år til, kunne Roy Merli smile tilfreds. Kongstanken hans er å få overta hele huset, men minimum en hel etasje, og skape et ungdomshus.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Bestill kontroll av elektriske anlegg hos T & B Hansen Installasjon AS Alf Robert er sertifisert og utfører kontroll ihht

NEK 405-3 næringskontroll / NEK 405-1 termografering og NEK 405-2 el.kontroll bolig. Ønsker du å gjøre avtale om kontroll? Kontakt oss på telefon: 63 86 80 60

Haldenveien.321, 1923 Sørum Tlf. 63 86 80 60 tbinstallasjon.no tbinstallasjon_landbruk_186,5x130,5.indd 1

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

26.04.2021 13:08:06

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

TROLLET I SVARTPUTTEN 18

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

UT PÅ TUR

Trollet I SVARTPUTTEN

Går du innover Svartputtveien, som ligger mellom Egneråsen og Jultonåsen nord i Sørum, kommer du til Svartputten. Da er du inne i et lite rike preget av trolldom og mystikk. TEKST JON WIIK OG STUBBE RUD

I Svartputten og området rundt lever det troll og vetter. Om sommeren kan man observere trollet der det bor. Går man opp til Svartputten på østre side (merket 19 på kartet på midtsidene), og ser over til tjernets vestside, kan man tydelig se hodet på trollet i fjellsiden som stuper ned i vannet. Det liker seg tydeligvis både i og over vannet, for det ligger der for det meste med halve ansiktet på skrå ned i vannet. STRØM I TJERNET Men ikke nok med det. Det går også sagn om nøkken i Svartputten. Laila Reierstad, som er oppvokst like i nærheten, husker fra sin barndom at de voksne advarte barna mot å bade i dette skogstjernet. – Bestefar ba meg holde meg unna Svartputten, og ville i hvert fall ikke bruke den til å lære meg å svømme. Til det var stedet altfor skummelt, ikke minst fordi det skal være ganske sterk strøm i vannet, forteller hun til Stomperud Magasinet. Hun legger til at dette nok har sin naturlige forklaring. På tjernets bunn er det en vannkilde, som stadig pumper opp nytt vann i putten, noe som også er årsaken til at den ikke gror igjen. – Legger du på svøm mot dette oppkommet, vil du merke strømmen godt og føle at du blir dratt ned i vannet. De gamle fortalte at da ville nøkken ta deg, minnes Laila Reierstad.

Halvparten av trollets ansikt synes godt i fjellveggen ved Svartputten. Og hvis du treffer med vær og lysforhold, kommer dets speilbilde godt til syne i vannet. Snu bildet på høykant, så blir naturfenomenet fullkomment. Foto: Lill Østby

SKEPTISK TIL TORVSTRØUTTAK Trollet ser ut til å like folk, da det aldri er blitt rapportert om noen konfrontasjoner mellom trollet og mennesker. Det er likevel ingen tvil om at trollet misliker forandring, og ønsker å ha området slik det er. Skogsdrift har det alltid akseptert, men på andre områder har det fulgt godt med.

Nytt turkart

Da det ble startet med uttak av torvstrø på slutten av 1800-tallet, noe som foregikk fram til i 1950-årene, ble trollet gjentatte ganger sett rundt disse torvmyrene. En kan den dag i dag se restene av disse myrene rett sør for Flaenhytta, som ligger på østsiden av Svartputtveien. Her står også den dag i dag restene av en gammel torvstrølåve, samt et skilt merket Torvmåsan like inntil veien. På slutten av 1950-tallet var trollet også urolig for hva som skulle skje da det i dets nabolag ble bygd et NATO-anlegg med store sambandsskjermer. Trollet fant seg likevel raskt til rette med dette. De siste årene har Svartputtrollet også begynt å vise fram huskatten sin, en skikkelig trollkatt på høyre side av fjellknausen hvor trollet bor. VETTENE HJALP BØNDENE Det er opp gjennom årene også blitt observert vetter rundt vannet. Går man der seint på kvelden i sommerhalvåret, kan man se at vettene danser inne i skogen ved den nordvestre delen av tjernet. Mens trollet alltid stort sett har holdt seg i ro, har vettene fartet rundt, ikke minst på alle gårdene i Såkroken. Vettene, som også blir kalt fjøsnisser, beskyttet dyrene på gårdene rundt omkring, og de bidro til at avlingene skulle bli gode. Bøndene i området var derfor flinke til å sette pris på hjelpen, og det ble alltid satt ut grøt til vettene hver julaften. Da det nå er bare noen få bruk igjen med dyr i området, holder vettene seg mest i ro rundt Svartputten, men er likevel stadig på utflukter både i Egneråsen og Jultonåsen. Skal man møte på disse, må man gå i området fra sein kveld til tidlig morgen, helst alene. Mens trollet sover.

SAS-gruppa i Sørum IL har fått utarbeidet et nytt kart over turområdet nord for Lørenfallet. På midtsidene gjengir vi sommerutgaven av kartet. Det vil bli hengt opp på sentrale steder i området og ved Sørum skole, i tillegg til at det er lagt ut på hjemmesiden sorumil.no. Til høsten kommer et tilsvarende vinterkart med skiløyper. Planen er at kartene også skal utkomme i lommeformat – med sommer- og vinterkart på hver side. STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

dans og spell – HER VAR DET

– Her har det vært mye moro og leven, humrer Kåre Bøhler, og viser oss en liten, åpen plass i skogen sin, rett øst for veikrysset Bølerteiet. TEKST / FOTO JON WIIK

– Nå er vi på det høyeste punktet på det såkalte Ingefjellet. Dette var en yndet danseplass på første halvdel av 1900-tallet, særlig under krigen. – Jeg vet også at den ble brukt under første verdenskrig og i mellomkrigsårene, sier den velkjente sørumsokningen, som de tre siste årene har vært leder av Blaker og Sørum Historielag. – Jeg er også blitt fortalt at det var særlig to lokale spellemenn som sto for musikken, Anders Walstad med sin torader og Karl Granerud, som trakterte trekkspill og fele, legger han til.

For å komme til danseplassen, kjører du 600 meter østover på Hellesjøveien fra veikrysset Bølerteiet (5 på kartet på midtsidene). 50 meter før der den gamle Stomperudløypa krysser veien, ligger Fyhri jaktlags gapahuk med en god, gammeldags utedass. Bak denne går det en sti innover i terrenget. Følger du den ca 300 meter, går du rett på den gamle danseplassen. OBS! DEN ER MERKET MED EN D PÅ KARTET PÅ MIDTSIDENE.

Oppdag lokalt turområde

- Se stort kart side 22-23

DANSEPLASS FRA 1900-TALLET I en åpning i furuskauen på Ingefjellet står det en grensepåle, som markerer grensen inn til skogseiendommen som tilhører Nedre Bøhler. – Her var det i mange år en yndet danseplass, ikke minst under siste krig, forteller Kåre Bøhler.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

I våres ble det satt opp et kart på en furulegg like ved grensemerket, for å anskueliggjøre posisjonen for turfolket.

Vår egen lokale

TRERIKSRØYS

Du behøver ikke å dra til NordNorge for å finne ei treriksrøys. Lengst nord i Sørums store skogsområder er det en lokal variant.

Ifølge Wikipedia finnes det to treriksrøyser i hele Norden. Begge ligger langs Norges riksgrense – henholdsvis grensepunktet mellom Norge, Sverige og Finland (sørøst for Skibotn i Troms) og mellom Norge, Finland og Russland (vest for Grensefoss i Pasvikdalen i Finnmark). En rusletur i Egneråsen/Jultonåsen kan bringe deg til et lokalt grensemerke i form av en liten varde på en høyde – akkurat der som kommunegrensene mellom Ullensaker, Nes og tidligere Sørum, nå Lillestrøm, møtes. OBS! PUNKTET ER MERKET MED EN T PÅ KARTET PÅ MIDTSIDENE.

TO KILOMETER Å GÅ – Velkommen til vår egen lokale ”treriksrøys”, sier kjentmannen Øivind Dahl til Stomperud Magasinets utegående medarbeider. Han har ledet oss temmelig nøyaktig to kilometer nordover fra parkeringsplassen ved Svartputtveien sør, et velbrukt utgangspunkt for turgåere i stadig større mengder. For i de siste årene er det veldig mange som har fått øynene opp for det fantastiske løypenettet SAS-gruppa i Sørum Idrettslag har opparbeidet og merket, både til sommer- og vinterbruk. Den enkleste måten å finne turmålet på er å følge Svartputtveien nordover så langt den går (merket 20 på kartet på midtsidene). Går du videre, kommer du ganske snart til et stikryss med et skilt merket Nattlosji. Følg stien videre i retning Henniskauen og Nilsemyra i 400 meter. Der tar du av vinkelrett til venstre ved et blåmerke inn på en mindre sti. Følg så denne i 70 meter, før du på ny tar rett til venstre. 90 meter til, rett fram, og du går rett på steinvarden, som markerer kommunedelene. SØRGELIG HISTORIE Fra denne har du fin utsikt til de store skogsområdene på alle kanter. Du vil også se ned på

Ormstadtjennet, det nordligste av tre tjern som ligger på rad og rekke sørover. De to andre er Svartputten og Søltjennet. Til det sistnevnte knytter det seg ei meget sørgelig historie, som har vært omtalt i mange sammenhenger, blant annet i det første bindet av Sørum bygdebok. Ved en av flere ferdselsveier nordover i dette området, på et jorde i sørenden av Ormstadtjennet, lå det en boplass ved navn Tjennslia eller Stuetomta. Her bodde det en kar som het Torstein med sin familie. De tok imot veifarende som trengte både mat og losji for natta. Det gikk ikke bedre enn at mannens datter ble intim med en svenske, og havnet ”i uløkka”, som det het den gangen. Det var stor skam å vente barn uten å være gift, så hun ble jagd hjemmefra. I sin fortvilelse druknet hun seg da i Søltjennet. Det ble også sagt at dette gikk så hardt inn på faren at han senere gjorde det samme. Det heter seg den dag i dag at det er ei råk i dette tjernet der isen aldri legger seg uansett hvor kaldt det blir om vinteren.

Når du kommer til dette skiltet på stien mot Henniskauen og Nilsemyra, har du ikke langt igjen til Treriksrøysa. Her kan du fortsatt se restene etter en hule i fjellet, der jegere overnattet i tidligere tider – derav navnet.

– Her møtes de tre kommunene Ullensaker, Nes og Lillestrøm. Og denne varden må ha stått her lenge, sier Øivind Dahl, som er lommekjent i de store skogsområdene. Helt siden oppveksten i Såkroken har han fartet mye der, både sommer og vinter.

TRERIKSRØYSA STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

29 ! (

30 ! (

Vølneberg skole

15 ! (

Gapahuk Aas

16 ! (

14 ! (

17 ! (

Egneråsen

Gapahuk Nato

13 ! (

26 ! (

! (9

10 ! (

! (8

11 ! (

18 ! (

22 ! (

Gapahuk

8 Tre-huken

12 ! (

Jultonåsen

20 21 ! ( ! (

! ( 19

F 15 64

r L i ll e

23 ! (

s tr ø

24 ! (

25 ! (

Holtsetra Hvamsetra Neskollen

TURKART SØRUM NORD

1490

tve i en r tp ut Sv a

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021 U l len Ne sa ke s

22 Grindbakkv eien

H en

n is k

auv

e ie n

F 17

! (

Sørum skole 1

Lørenfallet

27 ! (

F 17

Gapahuk Skjeabekken

F171

sg a

Egnerveien

28 ! (

Haldenveien

Bergveien

Text

! (2

! (4

! (3

! (5 D

Gapahuk Fyhri

Bøleråsen

Grillplass

ve sjø elle

8 Bekkelykkja

! (6

! (7 ien

Tursti Tursti/sykkelsti

F 14

Støtt Sørum IL ! Vipps 504866

Text

1. Sørum skole 2. Bergveien 3. Postkasa 4. Aasgaard 5. Bølerteiet 6. Bøler skog 7. Hovindhagan 8. Tømtehytta 9. Bognerud 10. Dammen 11. Tømtkoia 12. Julton 13. Svartputtveien sør 14. Aksjehytta 15. Fjellet 16. Tverssoveren 17. Egnerdammen 18. 180 grader"n 19. Svartputten 20. Svartputtveien nord 21. Nattlosji 22. Fyhrihytta 23. Askedalsmyra 24. Nilsemyra 25. Henniskauen 26. Egner nordre 27. Norumkjelleren 28. Mjønerudfossen 29. Vølner 30. Dalsgutua

10 Stedsnavn

Parkeringsmulighet

mm a

Rømua Aa

Glo

ei en

ar dv

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Kim Nymoen er fullstendig bitt av Stolpejakt-basillen. I fjor jaktet han på morran før 17. mai-feiringen, og tok turen til Gol for å gå på stolpejakt.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Jakter stolper - DØGNET RUNDT

Årets stolpejakt er i full gang, og en av de ivrigste her i distriktet må være Kim Nymoen fra Blaker. I jakten på stolpene bruker han nær sagt alle døgnets 24 timer, gjerne fra klokka fire om morgenen, eller til midnatt. TEKST / FOTO SVEIN SAMUELSEN

– Dette er tredje sesongen jeg er med, og det er så gøy, sier Kim Nymoen begeistret når han møter Stomperud Magasinet. I fjor besøkte han nesten 800 stolper. – Målet mitt i fjor var å få flest mulig merker, sier Nymoen, og trekker fram ett eksempel: Å klare Fjellgeita, som tilsvarer ti stolper plassert på over 900 meters høyde. Dette klarte Nymoen på en dagstur til Gol for å jakte på stolper. – Den dagen tok vi det som en familietur, og den minste på tre år var med på hele runden, hvor 35 stolper ble besøkt. – Jeg liker å fullføre alle kart før jeg gir meg, forteller Nymoen. STARTET 17. MAI MED JAKT I område Lillestrøm øst, dvs i tidligere Fet og Sørum kommuner samt deler av Nes, var det i fjor plassert ut 96 stolper. Dette gjorde stolpejegeren fra Blaker unna på fem dager. Et annet bevis på at han er en megaivrig stolpejeger er at han benyttet 17. mai fra klokka 04 om morgenen til å jakte stolper, før han skulle ut

på nasjonaldagen med familien. – Da er du ivrig, innrømmer han selv, og ler godt. Blant målene hans i år er Lillomarka challenge, som går ut på å besøke 100 stolper fordelt på ti kart i løpet av 24 timer. Her får man gull-,

“

Et annet bevis på at han er en megaivrig stolpejeger er at han benyttet 17. mai fra klokka 04 om morgenen til å jakte stolper, før han skulle ut på nasjonaldagen med familien. familien.

sølv- eller bronsemerker etter hvor mange stolper man finner. Det er med andre ord ikke vanskelig å tenke seg hva Nymoen satser på! – I fjor vet jeg det var lagt inn tre stolper på øyer, som man måtte svømme til, sier Kim Nymoen, som gleder seg over tanken på utfordringer som dette. 95 STOLPER PÅ ÉN DAG – Jeg hadde aldri trodd det skulle være så gøy med stolpejakt. Jeg klarer jo ikke å stoppe når jeg først er i gang, sier den spreke Blaker-karen, og legger til at han snakker varmt om stolpejakt til folk for å få dem med. Hans egen personlige rekord på én dag er 95 stolper, besøkt i Lillestrøm, Nes og deler av Eidsvoll. – Målet var 100, men ved midnatt var det så mørkt at jeg måtte gi meg, sier stolpejegeren, og legger til at dette er en basill man virkelig blir blitt av. Det er han selv det best tenkelige bevis på!

” stadig flere Turtilbud som fenger 16. april startet årets stolpejakt, som blir arrangert for tredje gang her i distriktet, kalt område Lillestrøm øst, hvor Elin Vikane fra Blaker er koordinator.

TEKST/FOTO SVEIN SAMUELSEN

– Vi startet med fem kart den 16. april, og 1. mai kom det til ytterligere åtte kart, forteller Vikane til Stomperud Magasinet, og legger til at stolpene vil stå ute til 31. oktober. Hun koordinerer stolpejakta i «gamle» Fet og Sørum kommuner, og i år skal også deler av Nes (Svarstadåsen) være med under hennes «vinger». – Vi har fine turområder i distriktet, så her kan man nyte flott natur i tillegg til å jakte på stolper, sier Vikane, som legger til at hun selv ikke hadde vært klar over hvor fine turområder som

finnes i distriktet før hun begynte å administrere stolpejakta.

STOR ØKNING – Å bli med på dette er også en fin mulighet for nye innbyggere å bli bedre kjent i lokalmiljøet, samt at man her kan treffe likesinnede, som ønsker å ta seg ut i naturen, og samtidig være med på den uhøytidelige jakta etter stolper, sier Elin Vikane, som også er leder i Blaker Idrettslag. – Vi hadde en voldsom stor økning i antall deltagere i fjor. Mye av dette skyldtes nok pandemien, og at folk ønsket å finne på noe positivt, sier Vikane. I Lillestrøm øst ble det registrert 5.029 deltagere, som foretok 75.179 stolpebesøk på 96 stolper som var plassert ut i distriktet. FIRE VANSKELIGHETSGRADER Stolpene består av forskjellige farger etter hvor

tilgjengelig de er plassert. Fra de grønne til blå, rød og sorte. Grønne stolper skal være lette å finne, og de skal kunne scannes fra rullestol. De blå stolpene skal ligge langs trygge «ledelinjer» som traktorvei eller tydelige stier, og de kan ligge på detaljer i umiddelbar nærhet og synlig fra sti. Røde stolper er mer fysisk krevende å nå, selv om de nødvendigvis ikke er vanskelig å finne. De kan også ligge et stykke unna stier eller traktorveier, men da med tydelige detaljer (stein, stidele, bekk eller for eksempel hus) som viser at her må man forlate stien/traktorveien. De sorte stolpene er enten krevende å finne fordi man mangler sikre «ledelinjer» i nærheten, eller de er fysisk krevende å ta seg fram til. Uansett hvilken farge du jakter på – god stolpejakt!

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Blaker

SPAREBANK

Årnes

LOKAL STØTTESPILLER I OVER 100 ÅR Etabl. 1947

SØRUMSAND

Vi yter alle tjenester Odal dødsfall vedrørende Foto: Anita Paulsen

Etabl. Samtale på vårt kontor, eller vi kommer hjem om det1947er ønskelig. Informasjon og priser - www.nilsengravferd.no - Kontoret er delvis betjent. Ellers etter avtale, dag, kveld, helg.

Adresse: Skriverveien 2, 1920 Sørumsand Tlf: 63 82 88 80 / 957 59 180 E-post: sorum@nilsengravferd.no

Sørum Etabl. 1947

ÅPENT

ALLE DAGER 05:00-24:00

VELKOMMEN! v FASTE LAVE priser v INGEN bindingstid v FLEKSIBELT medlemskap

Meld deg inn på www.trento.no i dag!

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

SØRUMSAND - LØRENFALLET - AULI SENTER STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Gode krefter i sving for U N GMSAND ungdommen U R Ø S Å P på sørumsand: UNGDOMSLEDERKURS PÅ TIMEPLANEN TIL VGS-ELEVER

Sørumsand videregående skole vil fra høsten av delta i et pilotprosjekt der elever får tilbud om et ungdomslederkurs i skoletiden. I tillegg til å skape aktivitet i midttimen og etter skoletid, vil de dermed også skaffe seg kompetanse på ledelse. TEKST/FOTO ANNE-MARIE LUND

I løpet av vinteren har det vært flere møter mellom Frivilligsentralen, ledelsen og elevrådsstyret ved den videregående skolen. Tidligere har det vært vellykket samarbeid mellom Bingsfoss ungdomsskole og Frivilligsentralen om ungdomsarrangementer. Elever som har meldt seg interesserte, har fått kurs og fungert som ledere på disse kveldene. Nå skal det gjennomføres et lignende tiltak med elever fra videregående. HELE SKOLEÅRET – Det blir spennende å jobbe med eldre ungdommer. Dette skal ikke bare dreie seg om enkelte arrangementer, men foregå gjennom hele skoleåret, opplyser Mette Haugland Flaen, leder for Frivilligsentralen, til Stomperud Magasinet. Meningen er at en frivillig gruppe av elever skal ha en aktiv rolle i opplegget. – De skal bidra med ideer og forslag, og gjennomføre aktiviteter i skoletiden to ganger i uka. Etter hvert skal de også se på muligheter for arrangementer på kveldstid og i helger. – Tidligere har styret i elevrådet stått for midttimeaktiviteter og spesielle aktivitetsdager, og det har alltid vært populært. Nå skal alle elever få mulighet til å melde seg, og de som ønsker å bruke tid på dette regelmessig, får anledning til å delta på kurs i skoletiden. Her skal de lære å ta ansvar og gjennomføre prosjekter fra idé til ferdig produkt, forteller Flaen. MANGE GODE TILTAK Muterte virus, høye smittetall og nedstenginger 28

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

på grunn av dette har dominert nyhetene i vårt distrikt de siste månedene. Barn og ungdom har måttet unnvære både fritidsaktiviteter og regelmessig skolegang, og frustrasjonen har ikke blitt mindre. Mediene har fortalt om voldsepisoder. Heldigvis har mange gjort jobben sin, tatt tak i dem som har trengt det og prøvd å dempe konfliktnivået. De som jobber for at Sørumsand og omegn skal være et godt og trygt sted for de unge, har i hvert fall ikke ligget på latsiden! Natteravnene og OUT (oppsøkende ungdomsteam fra Lillestrøm kommune) er ute hver helg på Sørumsand og Frogner til etter midnatt. De er godt synlige i sine gule vester, og OUTbilen er også lett å kjenne igjen. De kommer til å forsterke tiltaket når det blir lange, lyse kvelder og flere ungdommer samler seg ute. Fritidsklubben har vært i gang digitalt hele tiden, men at det blir fantastisk å kunne møtes fysisk igjen når samfunnet blir gjenåpnet, er nok alle enige om. Det samme gjelder biblioteket, der det har vært mulig å låne bøker og filmer etter avtale mens lokalene har vært stengt. VIL STYRKE LEDERROLLEN Tiltaket på den videregående skolen omtalt innledningsvis er et ledd i strategien for å styrke det forebyggende arbeidet. – Det er viktig at de unge får opplæring, understreker ildsjelen Mette Haugland Flaen. – Mye handler om lederrollen, for i mange situasjoner er det nødvendig å være tydelig som

leder. At vi har ulike egenskaper og hvordan det kommer til nytte når man jobber i gruppe, blir også lagt vekt på. – Økonomi er et viktig tema. Hvilke ideer er gjennomførbare innenfor de økonomiske rammene vi har? Det må ligge mye research bak en beslutning. Sist, men ikke minst, skal de evaluere prosjektene når de er gjennomført. Det er lett når alt går bra, men det er også godt å lære å se mulighetene for utvikling og forbedring når noe går skeis. – Tidligere har vi hatt flere ulike kursledere. For eksempel brukte vi en ungdomscoach med idrettsbakgrunn, Alexander Mørland Karlsen, og det var svært vellykket. Kursledere og foredragsholdere vil bli valgt og kontaktet etter hvert, ut fra hva slags aktiviteter vi skal ha og hva vi trenger akkurat da. Kursene skal også gi motivasjon, slik at de som er med kjenner at de gjør noe betydningsfullt. POSITIV REKTOR Det første kurset skulle egentlig ha blitt holdt i begynnelsen av februar. Etter vinterferien skulle det startes opp med aktiviteter på skolen. Men økt koronasmitte satte en stopper for det, som for så mye annet. Nå blir forhåpentligvis «Bli-kjent»-aktiviteter når skoleåret 21/22 starter i august, det første arrangementet.

Frivilligsentralens leder Mette Haugland er sentral i det nye opplegget. – Vi ser virkelig fram til dette, og krysser fingrene for at det kan bli en fin oppstart på skoleåret med hyggelige og morsomme «Bli-kjent»-dager for alle på Sørumsand videregående skole, sier hun.

– Så snart et nytt elevrådsstyre er på plass i løpet av april, starter den konkrete planleggingen. Men all planlegging nå for tiden er jo avhengig av smittetall og restriksjoner, vi må ta det som det kommer og håpe det beste, sier Mette, tydelig preget av å ha beholdt både energi og optimisme gjennom det siste året! Skolen bidrar med lokaler, og må fastsette datoer som er tilpasset skoleruta. Rektor Per Grahn er veldig positiv til initiativet fra Frivilligsentralen. Han sier at dette er noe skolen vil legge til rette for i skoletiden, og at opplæring i ledelse og drift av aktiviteter vil berike både dem som deltar og ikke minst skolemiljøet.

Rektor Per Grahn ved Sørumsand videregående er meget positiv til nyskapningen. – Dette er demokratiopplæring i praksis, sier han. Foto: viken.no.

FÅR NYTTIG KOMPETANSE – Dette er demokratiopplæring i praksis; å lære å ta ansvar, bidra til fellesskapet og være en viktig person for andre. Et åpent, demokratisk samfunn krever at folk tar del i politikk, idrett og frivillig kultur, understreker Grahn, og legger til: – De elevene som blir med på dette vil få

“

Mette Haugland Flaen regner med at hun kommer til å være med hele tiden som koordinator og støtte, og sier hun gleder seg til å jobbe med noe som er så meningsfullt. – Når det gjelder de økonomiske rammene, søker vi midler der vi kan. Vi har søkt om tilskudd fra Sparebankstiftelsen og Gjensidige,

– De elevene som blir med på dette vil få nyttig kompetanse, og vi vil få enda flere som kan være med å bygge gode lokalsamfunn. Etter et år med mye digital undervisning og lite sosial kontakt, blir det særlig viktig å skape et godt skolemiljø igjen.

nyttig kompetanse, og vi vil få enda flere som kan være med å bygge gode lokalsamfunn. Etter et år med mye digital undervisning og lite sosial kontakt, blir det særlig viktig å skape et godt skolemiljø igjen. Trivselstiltak krever mye innsats, men resultatet er at elevene kjenner tilhørighet og trygghet.

”

opplyser hun, og legger til: – Som i alt frivillig arbeid gjelder dessuten filosofien om at en kan få til mye på lavbudsjett!

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

UNG

D SAN RUM Ø S PÅ

E-SPORT I RIVENDE UTVIKLING I januar ble det startet en E-sportgruppe på Sørumsand, først som en del av Frivilligsentralens tilbud til ungdom. Nå er gruppa blitt innlemmet i Sørumsand Idrettsforening, og har trening to ganger i uka og seriespill en gang i uka. TEKST/FOTO ANNE-MARIE LUND

Hva har dataspill med sport å gjøre? Mange forstår kanskje ikke helt verdien av å se inn i en virtuell verden på en skjerm og få ting til å skje der. Men for dem som er på innsiden, er det snakk om viktige kamper, som krever både øvelse og utholdenhet. De aller fleste barn og unge, og mange voksne også, spiller dataspill hver dag som avslapning og underholdning. Mange spill gir mulighet til å være sosial fordi deltakerne spiller med hverandre, og da er det naturlig at mange også vil konkurrere. TRYGGE RAMMER Flere og flere idrettslag gir nå tilbud om E-sport, slik at det kan drives innenfor trygge og sosiale rammer i barn og unges lokalmiljø. Sverre Fjermestad, leder av E-sportgruppa på Sørumsand, sier: – Vi har de samme forventninger til utøverne som i annen idrett. Det er fast oppmøte til treninger, og god oppførsel og riktig lagånd er viktig. Regler må følges. Målet er å bli stadig bedre, utvikle ferdigheter og konkurrere, slik som i andre idrettsgrener. Selv har han holdt på med dataspill siden han var seks år i 1982, og har fulgt den enorme

utviklingen som har skjedd på området siden da. Men da gruppa ble dannet i vinter, var det lenge siden han hadde spilt, og han må tåle å bli slått av de unge utøverne i gruppa. Han forteller at han er imponert over både ferdigheter og holdninger hos ungdommene. NULLTOLERANSE – Det viktigste i starten var å bli enige om regler. Det handler om god oppførsel og akseptabel språkbruk. Det kan gå hardt for seg i spillverdenen som på andre arenaer, og vi har nulltoleranse for stygge meldinger. Ungdommene er allerede blitt veldig flinke til å ordne opp seg i mellom, de er enige og ryddige på alle måter. Foreløpig er det 11 utøvere og to trenere. Fjermestad gir ros til hovedtreneren, Sten Snapa. Han har både teknisk innsikt og spillkompetanse og gjør en kjempeinnsats. Tilbudet skal være inkluderende, og alle som har lyst er velkommen inn. Nå er utøverne erfarne spillere med gode ferdigheter, men det skal også være slik at nye spillere skal få lære noe og oppleve mestring. Så de vil bli tatt godt i mot, det er en del av det å utvikle en god kultur

i gruppa. Inkludering innebærer også at det ikke skal koste for mye å delta. Den serien de er med i nå er et gratis spill, Valorant. RÅDHUSET PERFEKT Mens andre fritidstilbud for barn og unge har vært nedstengt, har dette kunnet gå sin gang. Det meste foregår uansett digitalt. Likevel ser Sverre Fjermestad fram til at de også kan møtes fysisk. – De unge møttes to ganger i starten på det tidligere Sørum rådhus, der vi har fått midlertidig avtale om leie av lokaler. Her skal det være utstyr som alle skal bruke. Frivilligsentralen har noe, både Playstation og X-bokser, og vi har søkt om midler fra Sparebankstiftelsen til å kjøpe inn mer. – Så nå håper vi bare at vi kan ha disse lokalene permanent. Et samlingssted midt i Sørumsand sentrum, det er perfekt, avslutter Sverre Fjermestad.

E-sportentusiastene Sten Snapa (til venstre) og Sverre Fjermestad utenfor det tidligere rådhuset på Sørumsand, der E-sportgruppa har lokaler. – Vi håper å kunne fortsette å være her framover, sier de.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Service og installasjon av varmepumper og aircondition for næringsmarkedet og privatmarkedet. post@kaldogvarm.no - + 47 924 88 529

www.kaldogvarm.no

Hva drømmer du om? Sommeren nærmer seg. Drømmer du om bobil, hytte eller ny bil til ferien? Eller drømmer du om en trygg og enkel hverdag, hvor du vet at flokken din er forsikret mot sykdom og ulykke?

Vi kan hjelpe deg med både finansiering og forsikring. Ta kontakt med oss for en hyggelig prat med Elin, Turid eller Laila i Sørumsand Park.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Kjøkkenet i Turbinveien hos Stensås’ fungerer også som journalistdesk for far Are og sønnene Anders (til venstre) og Petter. Derfra jobber de for hver sin avis.

Som far

SÅ SØNNER

Det er liten tvil om at det i Stensås-hjemmet på Sørumsand blir diskutert mye journalistikk. Sønnene Anders og Petter har gått i sin far Ares fotspor når det gjelder jobb i media. TEKST / FOTO SVEIN SAMUELSEN

– Langbordet på kjøkkenet blir ofte brukt som desk, der vi jobber for hver vår avis. Spesielt i disse koronatider er det mye jobbing hjemmefra, sier far i huset i Turbinveien, Are Stensås (54), som nå er printsjef i Dagens Næringsliv. Stomperud Magasinet møter trekløveret ved langbordet (desken) på kjøkkenet, der kaffen alltid er klar. Det er PC-skjermer og bærbare PC’er som dominerer, mens kara forteller om hvordan de havnet i journalistikken. 32

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

DET STARTET I INDRE Alle tre var tidlig ute på jobber for Indre Akershus Blad, noe som preget starten på deres journalistiske bane. – Det har aldri vært noe press for at gutta skulle velge journalistikk. Det er mer en tilfeldighet, sier Are, som selv er utdannet cand.mag. ved Universitet i Oslo, med fagkombinasjonen statsvitenskap, sosialøkonomi og medier/ kommunikasjon. Han har dessuten fagbrev som grafiker.

Are jobbet som journalist og desksjef i Indre Akershus Blad i perioden 1986-1996. Videre som redigerer i VG i 1996 og fra 1997 redigerer, hovedredigerer og vaktsjef i Dagens Næringsliv, der han nå er printsjef. Stensås har også skrevet bok om Blaker Sparebank i 1995, og bidratt som kapittelforfatter i bøkene «Fluefiske fra A til X» i 2009 og «Sørum Kirke 850 år» i 2015. Han er for øvrig også premiert i én internasjonal og to nasjonale konkurranser i avisdesign.

FORSKJELLIGE INNFALLSVINKLER Sønnene Anders (22) og Petter (19) er enige om at de kom inn i journalistikken fra forskjellige «kanter». – Jeg var interessert i foto, og brukte sparepengene på kamera og datamaskin, men tenkte aldri på å bli journalist, forteller Anders, og legger til at interessen kom etter at han kom inn ved linjen for medier og kommunikasjon ved Sørumsand vgs. – Han var mer interessert i det tekniske ved foto og film, sier Petter om sin bror. – Mens jeg var mer glad i å skrive. Petter studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har jobbet som frilansjournalist for Indre Akershus Blad siden januar 2020. Anders på sin side har en bachelorgrad i journalistikk fra OsloMet. Han startet bloggen Fun Flyfishing i 2012, og jobbet som frilansjournalist og -fotograf for Indre Akershus Blad og Romerikes Blad parallelt med videregående skole i årene 2014-2017.

Stensås-troikaen jobber nå for hver sin avis. Men felles for dem alle er at de startet sine journalistkarrierer i Indre.

ONKEL I ADRESSA Som om ikke dette er nok journalistikk i familien Stensås, så gikk også Ares bror (og guttas onkel) Christer (48) i samme retning. Også han startet som sommervikar og frilanser i Indre Akershus Blad. Etter at journalisthøgskolen i Bodø var unnagjort, havnet han i Trondheim, og der i Adresseavisen, hvor han nå er vaktsjef, etter at han i mange år var fotballjournalist, og blant annet «fotfulgte» RBK i tykt og tynt. Når det er pause fra journalistikken, er det fiske som står høyt på programmet for Stensås- gutta. – Vi tre på Sørumsand har hvert år ei uke med laksefiske i Orkla. I tillegg er Anders og jeg mye ute på fiske, ikke minst i Trøndelag der «opphavene» kommer fra, forteller senior. Journalistikken er med andre ord ikke den eneste lidenskapen de har felles.

“

– Det har aldri vært noe press for at gutta skulle velge journalistikk. Det er mer en tilfeldighet, sier Are, som selv er utdannet cand.mag. ved Universitet i Oslo, med fagkombinasjonen statsvitenskap, sosialøkonomi og medier/kommunikasjon.

STARTET MED FISKEBLOGG Han har også jobbet som campfotograf og sosiale medier-ansvarlig for Atlantic Salmon Reserve på Kolahalvøya i Russland sommeren 2017, og ble kjent for mange da han vikarierte som reporter i TV2s nyhetsavdeling under og etter studiene i 2017-2020. Fra 1. januar i år har Anders vært ansatt som journalist i Romerikes Blad. Are kan røpe at Anders allerede i 12-13-årsalderen led av formidlingstrang, og at unggutten den gang startet den nevnte fiskebloggen, som er hobbystyrt. – Det var via den jeg ble interessert i skriving og foto, og som nok var med på å dra meg i journalistisk retning, medgir Anders. HUSKER SINE FØRSTE OPPDRAG Alle tre husker sine første jobber som ferske frilansjournalister: – For meg var det den 10. mai i 1986, da du (undertegnede) ringte meg på morgenen og lurte på om jeg kunne dekke Lionsmarsjen for Indre Akershus Blad. Dagen etter bursdagen min og morgenen etter at jeg hadde «døgnet» som russ, sier Are med et godt smil. Da han tittet ut av stuevinduet, så gikk marsjen forbi huset – så det ordnet seg. Anders hadde sin første jobb i Romerikes Blad.

”

Da var jeg med både bak og foran kamera og lagde fem fiskeepisoder, minnes han. Petter på sin side gjorde sin første jobb for Indre Akershus Blad under Sørumfestivalen da Ravi hadde konsert i Bingsfosshallen.

Se våre hjemmesider:

www.noractor.no Man - Fre. kl 07.30 - 16.00

Blakervn. 9b 1920 Sørumsand

Tlf: 63 86 85 20

post@noractor.no

Vi leverer og monterer dører, vinduer og fasader i glass og aluminium. Utskifting av isoler- eller energispareglass- ta kontakt.

NYE FROGNER SKOLE Foto- Byggeindustrien v/Trond Joelson

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

MØT OSS I FJUKVEIEN 7 BIL - OG HÅNDVERKSENTER

Blaker Bil AS Tlf.: 63 82 19 96

Kontakt oss: Fjukvegen 7, 1925 Blaker - tlf: 63 82 87 78 mob: 916 86 126 - e-post: firmapost@ohblikk.no

www.ohblikk.no

Finn din nye bolig hos Bakke

Granåstoppen, Fetsund granåstoppen.no

Lørenfallet hage, Lillestrøm lørenfallethage.no

Mølleåsen, Kambo ved Son mølleåsen.no

Vi leverer nøkkelferdige familieboliger - flytt rett inn! Smestadtunet, Rælingen smestadtunet.no

Elvenglia, Kjeller elvenglia.no

Les mer om våre boligprosjekter på bakke-as.no stomperud_annonsesmaahus_halvside.indd 1

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

16.04.2021 10:06:18

Ta vare på bilen din

- VASK BILEN HOS OSS! Velkommen! CIRCLE K SØRUM TLF 63 86 80 50

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

FARVEL

INSTIT

Møyfrid Gresbakken ble Haugtun skoles siste rektor, noe hun synes er både trist og vemodig. Det siste skoleåret har hun vært rektor både her og på Fjuk. – Det har vært travelt, men sikkert også smart i denne overgangsfasen. Nå gleder jeg meg til å lande på ett sted, sier hun.

Tirsdag 22. juni er det sluttstrek for gamle, ærverdige Haugtun skole. Onsdag 18. august starter et nytt kapittel for like tradisjonsrike Fjuk skole, da med nytt navn. Det skrives en solid dose skolehistorie i Blaker denne sommeren! TEKST / FOTO JON WIIK

– Oppstandelsen som naturlig kom i kjølvannet av den nye storkommunens skolebehovsplan, med steile fronter som splittet bygda, samt sorgprosessen som like naturlig oppsto da det endelige vedtaket var fattet i fjor vår, har nå lagt seg. Mitt klare inntrykk er at bygdefolket nå ser ut til å ha forsonet seg med den nye skolesituasjonen, oppsummerer rektor Møyfrid Gresbakken overfor Stomperud Magasinet. – Nå ser man i stedet framover, og er innstilt på at stedsvalget for bygdas eneste barneskole i overskuelig framtid skal virke samlende. Dens nye navn fra 1. august, Blaker skole, vil også være et uttrykk for dette, tilføyer nesbuen, som det siste skoleåret har vært rektor for begge skolene. 36

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Men det er klart at både hun og størstedelen av lokalbefolkningen synes det er trist og vemodig at Haugtun skole går over i historien. Skolen, med sin forgjenger Svarstad skole, har i uminnelige tider vært en institusjon i Blakerbygda, både bokstavelig og billedlig talt. TÅREFYLT SORGPROSESS – Det har rent noen tårer, ikke minst blant personalet på Haugtun, etter at vedtaket om nedleggelse kom. Det er klart at dette var veldig leit for mange, ikke minst ut fra et historisk perspektiv. – Trøsten får være at bygningen ikke blir stående tom, som mange i bygda engstet seg for.

Den er godt vedlikeholdt og i god stand. Det er derfor endelig bestemt at Skåningsrud skole skal flyttes hit. Den får dermed bedre lokaler enn i dag, noe som vil skape fortsatt liv og røre på selve skolen og forhåpentligvis aktivitet i bygda som før, understreker Gresbakken. Hun har også et annet eksempel på stemningsskiftet: – Etter at vedtaket om Haugtun-nedleggelsen var fattet, fikk alle våre elever som geografisk vil sokne til Sørumsand valget om å bli flyttet dit eller ”bli med” til Fjuk. Det viste seg at bare fire elever valgte Sørumsand, langt færre enn det som tidligere var signalisert. Vi opplevde dessuten at et par elever som bor veldig nær

HISTORISKE FAKTA OM HAUGTUN SKOLE Haugtun skole ble tatt i bruk ved skoleårets start høsten 1938. Den er•stattet da Svarstad skole, som var nedslitt etter å ha vært i bruk fra forrige

århundre. Svarstad skole, som sto der bankbygget ligger i dag, ble revet like etter at den nye skolen ble bygd et par steinkast unna. tunet sitt fikk den nye skolen en av de gamle gravhaugene i området, •noePåsom ble opphavet til dens navn. skolen ikke fikk kretsnavnet Svarstad, men ble mer og mer kjent under •sittAtnye navn, viste seg å være smart ettersom den i årene framover skulle komme til å dekke flere skolekretser.

Fossum og Rånåsfoss skoler ble nedlagt og elevene overflyttet til Haugtun •i etterkrigsårene. Det samme skjedde med Mork skole i 1962. Fjuk skole beholdt imidlertid status som egen skolekrets etter Sørums skoleplan anno 1968, og fikk ny skolebygning i 1972. Også tidlig på 2000-tallet var Fjuk skole nedleggingstruet, men boligbyggingen i Hellene-området var en sterkt medvirkende årsak til at skolen ble reddet. Etter initiativ fra Blaker skolestyre satte Haugtun skole i 1938 i gang et •prosjekt som ble kalt fortsettelsesskole. Da krigen var over i 1945, ble det

TIL EN

TUSJON

gjenopptatt under navnet framhaldsskole. Den ble obligatorisk for 8. klasse og frivillig for 9. klasse fra høsten 1948. Haugtun huset framhaldsskolen for alle bygdas kretser fram til 1965, da niårig grunnskole ble innført i Sørum kommune og Bingsfoss ungdomsskole sto ferdig. Den nevnte framhaldsskolen medførte at Haugtun skole ble for liten. Et •påbygg tvang seg fram, og sto ferdig i 1954. I 1969 fikk skolen en ny tilvekst, i form av en egen bygning med gymnastikk- og forsamlingssal.

Flere skjerpede bygningskrav medførte at trebygingen på Haugtun tidlig på •1980-tallet ikke lenger holdt mål. I 1985 ble det konstatert at kostnadene ved nødvendige forbedringer ble så store at et nybygg var å foretrekke.

skolebygningen, reist i mur, sto ferdig høsten 1987 – og står der •denDendagnyei dag. Den ble trukket noe tilbake, slik at gravhaugen ble liggende på forsiden i stedet for på baksiden, som før. Noe senere fikk bygningen et påbygg for SFO.

Sørumsand heller ville til Fjuk, til tross for lengre reiseavstand. Viktige momenter for deres valg er opplagt identiteten de føler til Blaker og at de dermed fortsatt får være sammen med vennene sine.

to år. I mellomtiden får nåværende skole en midlertidig løsning med paviljonger, som skal stå klar når neste skoleår starter 18. august. Da innvies Blaker skole, og et nytt kapittel i den lokale skolehistorien tar til.

UTBYGGING MÅ TIL Dermed vil om lag 80 elever, som nå tilhører Haugtun krets, bli overført til Fjuk, som følgelig får økt sitt elevtall fra ca 140 til 220 og blir en toparallellskole. Noen av de åtte lærerne på Haugtun får også Fjuk som ny arbeidsplass fra høsten av, men noen blir overflødige i prosessen og ser på ledige jobber andre steder. Den endelige lærerkabalen blir offentliggjort senere i mai. Nåværende Fjuk skole har ikke stor nok kapasitet til elevøkningen, og må derfor bygges ut. Det vil skje på et område tett inntil, der Skåningsrud skole i dag ligger. Den skal rives fordi dagens bygningsmasse er for dårlig. Nybygget skal etter planen tas i bruk om

FORTSATT LIMET I BYGDA I den opphetede debatten om ny skolestruktur i Blaker trakk mange også fram en frykt for at nedleggelse av Haugtun ville få mange negative ringvirkninger for foreningsliv og bygdemiljø. Gresbakken er opptatt av at den nye fellesskolen skal gjøre sitt for å ivareta dette viktige hensynet. Hun påpeker at det er en viktig del av intensjonen om at Blaker skole skal ha en samlende rolle i bygda. – Vi ønsker at skolen skal bli like viktig for hele Blaker som det Haugtun har vært, framholder hun. – Som et eksempel på det, har vi begynt å etablere en helårs ”uteskole” på Fjuk, med

Da den nye skolebygningen på Haugtun sto klar til bruk høsten 1987, ble et par velkjente ”etterlevninger” fra den gamle skolen med på lasset.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

lavvo, amfi og bålplasser, som også andre kan få benytte. Lag og foreninger vil også kunne få leie lokaler for sine aktiviteter hos oss. Dessuten vil det fortsatt være mulig for foreningslivet å leie gymsalen på Haugtun. Karateklubben har for eksempel allerede signalisert ønske om det, og det forventer vi at idrettslaget også vil gjøre. ØNSKER 17. MAI PÅ SKANSEN Gresbakken opplyser også at Blaker skole i enda større grad enn før akter å bruke bygdas friluftsog rekreasjonsområder i undervisningen, i form av utflukter med buss, gjerne i samarbeid med Skåningsrud skole. Da tenker hun for eksempel

på Bruvollen, men først og fremst på Blaker Skanse. Da er det nærliggende å spørre rektoren om hennes tanker rundt bygdas 17. mai-feiring, som i mange år har hatt sitt hovedarrangement på bygdas kulturperle. Dette var også noe som mange fryktet ville forsvinne med nedleggelsen av Haugtun. Gresbakkens svar på dette er krystallklart: – Som rektor ønsker jeg helt klart 17. mai på Skansen også i årene framover. Dette er et flott arrangement, som jeg mener vi absolutt bør bestrebe oss på å fortsette med når unntakstilstanden med koronaen er over.

– Men når det er sagt, tror jeg arrangementet nå har vokst seg så stort at det er behov for flere ressurser for å holde det i gang. Det er kort sagt blitt for stort for FAU og skolekorpset. De trenger mer hjelp og støtte, for dette er blitt mye mer enn et skolearrangement, understreker Møyfrid Gresbakken. En bevaring av dette vil utvilsomt også medvirke til den samlende effekten man ønsker å oppnå med endringen i bygdas skolestruktur.

Mer skolehistorie I BYGDEBOKA

I den andre bygdeboka for Blaker, som er under utarbeidelse, blir det mer lokal skolehistorie å lese – både om Svarstad/Haugtun, Fjuk og Rånåsfoss barneskoler. TEKST / FOTO JON WIIK

Det opplyser bygdebokforfatter Håvard Kongsrud, som i løpet av våren håper å være ferdig med sin del av arbeidet med boka. Den skulle etter opprinnelig plan vært ferdig i løpet av fjoråret, men er av ulike årsaker blitt noe forsinket. Eksakt tidspunkt for ferdigstillelsen er noe uvisst, da produktet også skal gjennom en del andre prosesser det knytter seg noe usikkerhet til før den vil foreligge fra trykkeriet. Boka blir den sjuende og siste i det omfattende bygdebokverket for tidligere Sørum

Et bilde fra 1952 av Haugtuns første skolebygning, med den løvtrekledde gravhaugen – som var opphavet til navnet – i skolegården. Den nye skolebygningen som kom i 1987 ble trukket tilbake, slik at gravhaugen kom på forsiden, ut mot veien.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

kommune. Den blir på 650 sider, og er i likhet med de foregående utgavene rikt illustrert. Blant annet kan lokalbefolkningen se fram til et betydelig antall klassebilder fra de nevnte skolene. Det geografiske området som den siste bygdeboka handler om er strekningen fra Hellene og nordover til grensen mot Nes ved Kurland, Thoreid, Myrimellem, sentrumsområdet rundt Haugtun, Skansen, kirken og jernbanestasjonen samt Eid og Rånåsfoss.

ZINZINO Inspire change in life .

Myrvangveien 3 2040 Kløfta www.sorumtransport.no

- Vi leverer banebrytende, testbaserte, vitenskapelig beviste kosttilskudd, hudprodukter og livsstilsprodukter. Sørg for at kroppen din får den rette miksen av næringsstoffer, slik at du kan unngå livstidssykdommer. Gjør som 370.000 kunder, bruk et av Zinzino sine produkter. Zinzino er et norskeid selskap, nå med hovedkontor i Gøteborg. Det er kun direktesalg av produktene. Spørsmål: Ring tlf 4000 4015

VÆR SYNLIG I

LOKALMILJØ

- ANNONSER HER t M USDPE UsinST RM USPDTEORU PDeEO R M TORM O T E S P MPDERU M O T S D IS

GRAT

GRATIS

agasin et Maga 1 / 20e19t ET 2 / 2019 MAGASINET Ma3ga/ 2019 ET sinMAGASIN ASIN ga siMA nGAS et INE MAGMa T 4 / 2019 t e M JØ in a RG s ga MAGAS sine DET NY -vår nyEN INET 1 MaDgeta nye t ord / 2020 førereMagasinE ett asine g a M fet

fet

sørum

søru

feNMst Msørskapte m

søru

NM samler fest

TRINE

sørum

MED MYE

UNER

fet

umvottet Magasineten JOHANNES ILDSJELEN ter moett JOR Msik agasin fet

sørum

DET NYE

sørum

VED

TEMA

MONIC

STOMPE

RUD

ET 1

ASIN

MAG

/ 201

2019

29.01.

16:15:

PROGRAM SIDE STOMPER

18-19

UD MAGASIN

ET 4 / 2019

STOM

perud

oysa@aktiv.no | +47 41 41 55 04 | www.aktiv.no Sørumsandvegen 66a, 1920 Sørumsand

KARIN

NNE

MARIA

-Stom

Øyvind Sægrov - Salgsleder/Megler MNEF

ELLEN I GJØRMEBAD agasin

TRE BlATiTÅmedT på SIGRUNNv-cuppallenR DEN U - ostalgiMagasinetmed STOLPEN eOrG NORGNEbaDrnTeteater k ERERingsfestBINGSFOSS s l e EN KT INVITredn JA R E med BRUkNDT TIL f STEINERALER er - par J MINier Saml Senøruum eIGrHfEoTrng Sl iissASellpølaaru EN dom rbFReIVnILnLU kkami vind KOMM

Din lokale megler på Sørumsand

dd 1

inet.in

magas

1-2019

Ansvarlig megler Tom Andre Skarsbø tlf. 99 62 74 33

PERU

D MAGA SINET

1 / 2020

Visning Ta kontakt med megler

Lillestrøm kommune - Frogner Sentrum - Dueveien 9 Flotte leiligheter til salgs. Priser fra kr. 2.540.000,- til kr. 4.540.000,-* Moderne leiligheter til salgs i Frogner sentrum. Kort gangavstand til togstasjon, butikk, restaurant m.m. Leilighetene ble ombygd i 2020, utført i henhold til TEK17, og fremstår som “nye”. Alle leilighetene har balkong/terrasse. Ta kontakt med megler for utfyllende informasjon.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Fra en sped begynnelse på Frogner i 7-8-årsalderen til norsktoppen med mesterlaget Vålerenga, som i fjor tok ”the double”. Her er Celin Bizet Ildhusøy i aksjon under trening på Vålerengas flotte Intility stadion tidligere i vår. Foto: Ingvild Isaken, VIF.

«Cuba-foten»

STORTALENTET CELIN (19) VIL BLI BEST I VERDEN

FRA FROGNER

Hun kom til Frogner som sjuåring og brukte oppveksten der til å utvikle sitt store talent for fotball. Nå er Celin Bizet Ildhusøy en av de svært sentrale spillerne i suksessrike Vålerenga – og godt i gang med å ta korte skritt mot målet om å bli verdens beste. TEKST TROND NORDAHL 40

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Sportssjefen i Vålerenga kvinner, Eli Landsem, vet det meste om det som har skjedd i norsk kvinnefotball de siste tiårene. Hun gir 19-åringen følgende skussmål: – Hun er en spiller det er veldig morsomt å se på. Celin er en typisk publikumsspiller med stor fart, gode dribleferdigheter og vilje til å utfordre. Dessuten er hun seriøs og ambisiøs. Hennes mål om å bli best i verden snakker hun om med krav om å bli forstått. I tillegg: Celin er ei jente som ikke bare betyr mye for det Vålerenga presterer på banen. Hun betyr også veldig mye for miljøet utenfor banen. Ja, slik snakker Eli Landsem til Stomperud Magasinet om den populære Celin – som har fått kallenavnet «Cuba-foten». Mamma er cubansk – og selv liker Celin kallenavnet sitt godt. – Spillervenninnene bruker det nok ikke så mye. Det er publikum som skriker «Cubafoten», sier Celin med et smil. TILFELDIG VALG Celin valgte Frogners naboklubb Skedsmo FK som 14-åring, og fikk mange aldersbestemte landskamper før hun skulle velge ny klubb. Både LSK og Vålerenga viste stor interesse – og hun trente sammen med begge i 2017. – Jeg skulle velge mellom to av de aller beste klubbene i Norge – og at det ble Vålerenga, var litt tilfeldig. Jeg satt en søndag og tenkte hardt. Så fikk jeg vite at juniorlaget til Vålerenga skulle spille treningskamp. Jeg spurte om å få være med – og scoret fire mål. Og så gikk det bare noen uker før jeg var på A-laget, forteller Celin. Hun vokste opp som LSK-nabo, og hun kaller kampene nå mot LSK spesielle for henne. Ikke fordi hun vokste opp så nær, men fordi LSK er et veldig godt lag det er inspirerende å møte. Og så legger hun til: – Da jeg valgte Vålerenga, gjorde jeg mitt beste valg i livet så langt. MAMMA OG PAPPA VIKTIGE Det var i 2012 familien flyttet inn i sitt nye hus i Kvitebjørnveien på boligfeltet Vardefjellet. Hun har to søsken: Storesøster Elena og lillebror Mike. – Mamma og pappa stilte alltid opp og kjørte meg til kamper og treninger. Selvsagt betydde de enormt mye for min utvikling på alle måter. Pappa maste nok litt innimellom når han forsto at jeg kunne bli god, smiler Celin. Pappa Kjell Gunnar vokste opp i ei bygd utenfor Molde. Han gikk til Molde FK som guttespiller og gikk gradene til han fikk Akamper med Åge Hareide som trener i 1992 og 1993. Kjente medspillere var blant andre Jostein Flo, Ole Bjørn Sundgot og Daniel Berg Hestad. VIKTIG BALLBINGE Celin la på sin side sitt grunnlag sammen med venninner som likte å bruke ballbingen på Vardefjellet. – Her møttes vi, både jenter og gutter. Alle likte seg i ballbingen. Jeg er helt med på at denne ballbingen betydde mye for meg. Der trivdes jeg sosialt, og der utviklet jeg meg som fotballspiller, minnes Celin, som foreløpig har avsluttet sin

Stortalentet Celin Bizet Ildhusøy la grunnlaget for sin kometkarriere hjemme i Frogner IL. Her sammen med lagvenninner etter ei turnering som 13-åring i 2014. Celin i midten foran. Foto: Privat.

skolegang på Wang Toppidrett i hovedstaden. Denne videregående skolen er kjent for sitt toppidrettstilbud, der studiespesialisering kan kombineres med et godt tilrettelagt treningstilbud for utøvere i mange idrettsgrener. Nå tar hun et år med bare fotball. – På Wang hadde jeg Solveig Gulbrandsen som fotballærer. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at den som har vært god spiller selv, også er den beste læreren. Solveig har betydd veldig mye for meg, forklarer hun. GJENNOMBRUDD Sesongen 2020 ble en stor sportslig suksess for Vålerenga og Celin. Seriegull med samme poengsum som Rosenborg – men med sju flere plussmål. Og ikke minst NM-gull etter å ha slått LSK på overtid i cupfinalen. I sin fjerde sesong i VIF-trøya fikk Celin sitt store gjennombrudd. Hun var på banen i samtlige 18 seriekamper – 12 av dem fra start. I cupfinalen ble hun byttet ut rett før overtiden startet. Og før avgjørelsen falt. Hun ordnet to mål i serien i fjor. Det ene ble kåret til ukas mål – en fantastisk heading fra langt hold. – Jeg er rask og liker å utfordre. Og venstrebeinet er nesten like bra som høyre. Men jeg har den siste tiden trent mye på skudd. Så langt har det blitt for lenge mellom målene, sier gladjenta fra Frogner, som gjerne sprudler og liker seg best når hun kan være sammen med mennesker. TILBUD FRA UTLANDET Etter den gode fjorårssesongen kom det tilbud både fra Portugal og England. – Å spille utenlands er det selvsagte målet mitt. Men jeg venter til det rette tidspunktet. Jeg har mennesker som hjelper meg med dette. Nå har jeg kontrakt med Vålerenga ut 2021. – Sesongen som snart starter blir spennende? – Ja, vi har mye å forsvare. Selv håper jeg å ha utviklet meg videre, og jeg håper å få en sentral rolle i laget. Jeg spiller like gjerne på høyre- som på venstrekanten, sier Celin Bizet Ildhusøy, som

blir kalt glad, sprudlende og svært sosial. Og så er det ingen tvil om at hun er ei tøff jente som vet midlene å bruke for å nå sine mål. SERIØS OG AMBISIØS Pappa Kjell Gunnar Ildhusøy legger da også vekt på ordet tøff når han snakker om dattera si, som blir 20 i oktober. Og han snakker gjerne om ei jente som veldig sjelden klager. Å bli best i verden er et ambisiøst mål. De som kjenner Celin godt, smiler ikke av målsettingen. De kjenner ei jente som er glad, seriøs, ambisiøs – med et svært stort talent for fotball. I sum: Jenta fra Vardefjellet har alt som skal til for å nå toppen. Men som hun selv klokt understreker: – Det er avgjørende å velge seg de rette tidspunktene for når de virkelig viktige valgene står for tur. Så langt har Celin tatt kloke valg i et miljø hun stortrives i!

Celin Bizet Ildhusøy har markert seg også i mange aldersbestemte landskamper de siste årene. Her jubler hun etter en J19-kamp mot Sverige i Sandefjord i 2018, der Norge vant 2-0 og Frogner-jenta scoret begge målene. Foto: Anne Karin Østensen, NFF.

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

OPPSLAGSTAVLE

I M A

FOTTURER FOR ALLE 12. MAI

Kløverturkomiteen i Sørumsand Sanitetsforening arrangerer Kløverturer stort sett annenhver onsdag hele sommeren, unntatt i juli og august. Turene er åpne for alle, og går for det meste rundt om i bygda, men noen ganger også utenfor. Det siste har ikke latt seg gjøre nå i denne koronatiden.Turene er åpne for alle. Første aktuelle tur går onsdag 12. mai. Oppmøte ved Svendsengården («frua på hjørnet») kl 11.00.

Derfra legges det opp til en passelig rundtur i nærområdet. Dessuten blir det turer 26. mai og 9. juni før ferien. Ta med mat og drikke, for det blir rast underveis. Følg med på Facebook-siden til Sørumsand Sanitetsforening. Det legges også ut info på FB-siden ”Vi som bor eller har bodd i Sørum”. MUSIKK PÅ NASJONALDAGEN 17. MAI

Blaker Skolemusikkorps følger opp suksessen fra i fjor og vil igjen farte rundt i bygda og spille på nasjonaldagen. På grunn av koronarestriksjoner blir det ikke tradisjonelt 17. mai-tog med marsjering og spill i år heller. Men flere steder i Blaker vil få besøk av korpset, som også vil lodde ut en privatkonsert. Den heldige vinneren får oppleve denne på ettermiddagen 17. mai. Korpset vil informere om det endelige programmet for dagen på sin Facebook-side. ◀

Sommeren 2021 vil også være preget av stor usikkerhet for foreningslivet som følge av koronaen. Mange arrangementer er avlyst eller satt på vent, andre avhenger av når samfunnet blir gjenåpnet. Nedenfor bringer vi det vi har fått inn av info om arrangementer i sommer. For øvrig må vi henvise til FB-sider, hjemmesider, lokalpressen og oppslagstavler rundt om i vårt nedslagsfelt – og ikke minst jungeltelegrafen.

Da Blaker Skolemusikk på 17. mai i fjor reiste rundt i bygda og spilte på en rekke steder, som her på Kvevli, ble det meget godt mottatt. Når koronarestriksjonene vedvarer i år, gjentar korpset suksessen.

Følg oss på Innbyggerportalen lillestrom.kommune.no - og Facebook facebook.com/ lillestrom.kommune.no

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

TERTITTENS SOMMER 20. JUNI

JUNI

Så sant koronarestriksjonene tillater det, vil Tertitten starte sin sommersesong søndag 20. juni. Den populære museumsjernbanen planlegger å kjøre turer hver søndag fram til 5. september, med avganger fra Sørumsand stasjon 11.00, 12.15, 13.30 og 14.45. IDRETTSLEKER 23. JUNI

Sørum Idrettslags friidrettsgruppe arrangerer idrettsleker på Stomperud stadion i Lørenfallet 23. til 25. juni. Se mer informasjon på lagets facebook-sider og på www.sorumil.no. FOTBALLSKOLE 11. AUGUST

AUG

Sørum Idrettslags fotballgruppe arrangerer fotballskole på Stomperud stadion i Lørenfallet 11. til 13. august. Se mer informasjon Foto: Anne-Marie Lund. på lagets facebooksider og på www.sorumil.no.

Stomperud ARRANGE M

ENTENE

2021

STOMPERUDLØPET STOMPERUDKARUSELLEN På grunn av Koronapandemien er det uklart på hva og eventuelt når vi kan arrangere mosjonsløp i sommer. Vi har opprinnelig planlagt fire løp i Stomperudkarusellen pluss Stomperudløpet. VI JOBBER NÅ MED ALTERNATIVE PLANER OM TOTALT TRE LØP. Følg med på: - Facebook sidene til Stomperudløpet og Stomperudmagasinet. - www.sorumil.no - www.kondis.no- terminliste løp Når datoer blir bestemt er det påmelding via EQ timing.

STOMPERUDLØPET Mer info på www.sorumil.no

STOMPERUDRITTET Det er fortsatt usikkerhet omkring idrettsarrangementer i forbindelse med Coronatiltakene, men vi tilpasser oss de regler som gjelder på arrangementstidspunktet. Så DET BLIR STOMPERUDRITT i år også. LØRDAG 21. AUGUST FRA KL 10:00 I år satser vi på starter og mål på Sørum skole LØYPEALTERNATIVER OG KLASSER - 30 km J/ G 15/16 og Turklasser M/K 17-19, 20-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-69 og 70+, - 30km El-sykkel (en klasse for alle) - 20 km Trimklasse (uten tidtaing) Her er det også tillatt med El-sykkel. - 17 km J/G 11/12 og J/G 13/14

HEY'DI SLEMMING

Løypene går i variert terreng i skog, på veier, skogsbilveier og mye fine stier. Barnerittet vil som vanlig være på 4,3 km ved Sørum Skole.

Vanntett og pustende dekorpuss som benyttes på betong, puss, lettklinker, tegl og annet murverk.

Puss og mal i samme strøk.

STOMPERUDRITTET Mer info på www.sorumil.no STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021

Alltid humor på kroken!

11 nr. og stort badehåndkle i gave. Kun kr 479,BESTILL PÅ SMS: BLY6 til 2205 (Du får 6 md med Billy)

LOKAL HANDEL SIDEN 1977

FOKUSSØRUMSAND

Kjære nabo Velkommen til verdens hyggeligste nærsenter. Vi er her for å gjøre handelen din så behagelig, lettvint og trivelig som mulig, og vi dekker Sørumsands vanligste og viktigste behov.

ÅPNINGSTIDER 10 - 20 (18) 2 TIMERS GRATIS PARKERING COOP Extra - Vinmonopolet - Floriss - Mix - Norli - Traktøren - Ringo - Smil Café - Vitusapotek Nille - Interoptik Nordfonn - Eurosko - HeleneMote - Zoo-Senteret - Hairport - Peking restaurant 44

STOMPERUD MAGASINET 2 / 2021