Fet Magasinet 03/2015

Magasinet Kultur Magasinetuka Magasinet fet

sørum

HISTORIE

24.-31.

OKTOBER

sørum

SIDE 26-27

Gamle bosetningsspor

I FALLAVEIEN I FET SIDE 6-7

FRISØR

UNDERVISNING

Fetsund Lenser UNDERVISER 3.000 ELEVER I ÅRET SIDE 18-21

SIDE 12-15

HELSE

Tar folkehelse på alvor FRISKLISSENTRALEN SIDE 22-25

HØST AKTIVITETER Vi ønsker høsten velkommen og gleder oss til mange fine opplevelser både inne og ute. Fet har masse å tilby nærmiljøet denne høsten både for små og store. Det er bare å glede seg!

I slutten av oktober arrangerees kulturuka i Fet, det er mye spennede på programmet i år. Det blir blant annet konsert i Fet kirke med storstilt besøk fra USA. Fet janitsjar inviterer til en litt annerledes konsert i Ridderhallen pluss mye mer.

Les om Kultur uka på side 26-27 i magasinet.

Frisørsalongen Rett i Saksa i Fetsund feirer 25 år 17.september.

Dette feires med gode tilbud hele uken. Gjør deg kjent med Rett i saksa på side 12-15 i magasinet.

Det mange kanskje ikke kjenner til at Fetsund Lenser underviser 3000 elever i året. De har et omfattende

Fet Magasinet Nr. 3/2015

Ønsker du å annonsere?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 70 Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen AS Prosjekt: Blatt Gruppen Grafisk Forsidefoto: wallconvert.com Layout: Blatt Gruppen Grafisk Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

2 FET MAGASINET 03/15

undervisningsopplegg for elever, fra 1. trinn i grunnskolen til elever i videregående skole. Les om dette på side 18-21 i magasinet.

Nå kan du få et historisk innblikk i Blesasamlingen som er utstilt på Lund, Fetsund Lenser. Fet kommune arvet i 1974 en samling møbler og gjenstander som viser hverdagsliv på gården. Få mer informasjon om dette på side 28-29.

Har du tips til hva vi kan skrive om til neste nummer? Ta kontakt med oss på fetmagasinet@blatt.no Ønsker alle våre lesere en herlig høst! Neste nummer kommer ut i slutten av november!

Kari Merete Enger Kari Merete Enger Prosjektleder

Et gratis Magasin fra Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 Sørumsand www.blatt.no Tlf: 63 82 50 70

SIDE 18-21

FETSUND LENSER UNDERVISER

SIDE 9-11

FET FRIIDRETTSKLUBB

SIDE 22-25 FRISKLIVSSENTRALEN NATUREN

SIDE 26-27

KULTUR UKA I FET

03/15 FET MAGASINET 3

UTBYTTE

Takk for at du leverer glass- og metallemballasje til returpunktene!

Glass- og metallemballasje går til materialgjenvinning, og blir råstoff til nye produkter. Glass- og metallemballasje kan smeltes om nærmest i det uendelige – en resirkulering som sparer miljøet og reduserer bruken av nye ressurser. Finn ditt nærmeste returpunkt for oppsamling av glassog metallemballasje på www.roaf.no

Tlf: 07623 | e-post: firmapost@roaf.no For mer informasjon se www.roaf.no

createurene.no

INVESTERING

TRYKKSAKER I STORE OG

- Vi leverer alt innen grafisk design og trykksaker

G

ra

fis

k

-S

po

rt

&

Pr ofi

l-

Lo

gi

st ik

k

SMÅ OPPLAG!

Blatt Gruppen Grafisk - Sport & Profil - Logistikk

Alt på ett sted

Blatt Gruppen AS - Blakervegen 109, 1920 Sørumsand +47 63 82 50 70 post@blatt.no www.blatt.no/www.blattshop.no facebook.com/BlattGruppen

Gamle bosetningsspor

I FALLAVEIEN I FET

I mai 2007 ble det foretatt arkeologisk registrering ved Fallaveien i Fet kommune.

Her ble det funnet bosetningsspor og en mulig grav fra jernalder.

TEKST/FOTO M. JOHANSSON, AKERSHUS FYLKESKOMMUNE.

Keramikkskår som ble levert inn fra Falla.

Kulturmiljøet ved Falla O m r å d e t s om ble u nd e r s ø k t l ig ge r i dyrket mark på et høydedrag 800 m øst for Glomma. Det ble sjaktet langs vestlig side av Fallaveien. På Falla er det fra før av registrert et større gravfelt fra jernalderen med hele 14 rundhauger og 1 langhaug. Under registereringen i 2007 ble det funnet enda en gravhaug, samt rester etter en gravhaug.

Hovedkonsentrasjonen av gravhaugene ligger

på sydvestre side av Fallaveien. De f leste gravhaugene har også en godt markert fotgrøft (nedgravning i ytterkant av gravhaugen). Det ligger også et gravfelt med tre gravhauger ca 100 m nordøst for der det ble sjaktet.

På Falla er det funnet et økseblad, et sverd og en ring av jern. Øksebladet av jern skal ha blitt funnet i en av gravhaugene på Falla, usikkert hvilken.

Gravhaug som blir kuttet av veien.

6 FET MAGASINET 03/15

Arkeologiske funn i 2007 Under registreringen i 2007 ble det blant annet funnet en mulig grav, to stolpehull, flere kokegroper og en grøft. Funnene ligger sør og sørvest for det store gravfeltet, i dyrka og flatt terreng. Den mulige graven så ut som en sirkulær nedgravning med mye stor stein. Det ble funnet både brent bein og kull i massene.

Kullet er blitt datert til folkevandringstid (ca.

400 - 600 e.Kr.).

Jernalderkeramikk I forbi ndelse med den a rkelogiske registeringen på Falla i 2007 ble det levert inn 27 keramikkskår, samt enkelte små fragmenter, fra et leirkar med stempeldekor.

Samtlige skår er trolig bukskår. Typen kan dateres til merovingertid (ca. 600 - 800 e.Kr.), da stempeldekorerte kar opptrer hyppigere (Østmo og Hedeager 2005). Keramikken ble funnet på gården på 1960-tallet.

Sjakten med to stolpehull og den mulige graven inn mot sjaktkanten midt i bildet. .

03/15 FET MAGASINET 7

Nordre Øyeren Våtmarkssenter Åpent alle helger hele vinteren Lørdager 12.00 - 16.00 Søndager 11.00 - 16.00

Magasinet Magasinet Les tidligere numre av MFetagasinet Magasinet digitalt på Magasinet www.blatt.no fet

sørum

sørum

• Barnevennlige utstillinger om vår mangfoldige natur • Turområde med bålplass og gapahuker • Natursti med oppgaver • Tegnekrok, Beverhula kino og akvarier • Kafé og museumsbutikk Akershusmuseet - Fetsund Lenser fetsundlenser.no 8 FET MAGASINET 03/15

-Utleie av kontor og leiligheter

www.fetspare.no - tlf: 63 88 57 29 - post@fetspare.no

FET FRIIDRETTSKLUBB

Hekkeløp under åpningen av bingen.

TEKST ERIK HOLT FOTO FET FRIIDRETTSKLUBB

En rekrutteringsklubb for barn og unge, men har også gode representanter for senior og veteraner. Bl.a. i løpskaruseller som UKI, Stomperud og Romerike bedriftskarusell. Har siden oppstarten vært representert i Holmenkollstafetten, de siste år med lag i miks damer og herrer. Klubben har fostret mange gode utøvere som har hevdet seg helt i Norgestoppen.

Fet friidrettsklubb ble stiftet i 1970 av Erik Noraker og har i dag ca 120 aktive medlemmer.

skap både innen og utendørs.” Bedre enn meg selv” stevner har vært en suksess i mange år.

Fetmila var et populært arrangement som friidrettsklubben sto for. Lensestafetten for alle skolene i bygda var også klubbens ide og ansvar. Nå arrangeres Erik Norakers minnestevne og Fet karusellen, foruten klubbmester-

Friidrettsklubben har alltid fokuser t på allsidighet og var i sin tid medlem av Fet allidrett. Grunnlaget for all idrett er koordinasjon, spenst, styrke og utholdenhet. Det blir godt ivaretatt på våre treninger med tanke på løp, hopp og kast. Trening i vinterhalvåret

Lokalt næringsliv støtter friidrettsklubben.

Fetkarusell på Fedrelandet.

foregår på Østersund ungdomsskole. Om sommeren er vi selvsagt på den nye f lotte friidrettsbingen på Fedrelandet.

Friidrettsanlegget på Fedrelandet kalles «Friidrettsbingen, den åpnet 23. mai 2012.

Anlegget skulle bli Norges første av sitt slag, men ble den tredje.

Før start på Hvaltjern.

03/15 FET MAGASINET 9

{

Friidrett i Fet

morsomt rett og slett En bauta har gått bort. Erik Noraker døde 19.mai 2013. Han var en aktiv mann innen politikk, jakt og ikke minst idrett. Han har lang fartstid fra Fet skiklubb, Fet idrettslag og ikke minst fra Fet friidrettsklubb som han stiftet i 1970. Som medlem i styret og som trener for barna var han aktiv til det siste. Han var også sterkt medvirkende til etablering av friidrettsbingen på Fedrelandet.

Erik Noraker med barna er fra hans siste trening på Friidrettsbingen.

Grunnlegger, ildsjel og trener i «alle» år.

10 FET MAGASINET 03/15

}

Karusell barn ved låven på Skauen.

Barnehagebarn Ja, vi klarer det!

I gruppen for de yngste barna trener vi friidrett med stor innsats, men lite alvor. Her lærer vi grunnbevegelsene i hopp, løp og kast. Vi varmer opp, trener litt styrke, mye bevegelighet og balanse, også tøyer vi litt. Vi har fullt fokus i 30 minutter.

Av og til har vi stevner, enten på Hvaltjern eller på Fedrelandet. Da har vi terrengløp, ulike distanser på bane, kast, lengde eller høyde. Deltakelsen er frivillig, men til nå har alle likt veldig godt å prøve hvordan det er å ha nummer på brystet.

Vi er også så heldig at vi har mange interesserte foreldre som enten trener med oss eller hjelper oss med å få på plass nødvendig utstyr.

Tina og Apinya trener gruppen med god hjelp fra av foreldre som stiller som både leiere og køordnere.

Til og med 3. trinn Vi kommer lenger!

I vår mellomste gruppe trener vi på å bli enda bedre i grunn-bevegelsene, for da har vi lyst til å hoppe litt lengre, kaste litt lengre og løpe litt fortere. For å få til dette, varmer vi opp, trener styrke, bevegelighet og balanse og tøyer det vi kan. Vi trener i 60 minutter, og har vi tid, unner vi oss litt frilek på slutten.

Av og til har vi stevner, enten på Hvaltjern eller på Fedrelandet. Det er en god blanding av terrengløp, ulike distanser på bane, kast, lengde og høyde. Vi besøker også andre klubber når de har stevner. Deltakelsen er frivillig. Vi er heldige som har mange interesserte foreldre som hjelper oss med å få på plass nødvendig

Blide deltagere på Skedsmolekene

utstyr eller sørger for at alle kommer i mål med profesjonell «heiing».

Apinya og Anne Merethe trener gruppen.

4. trinn og oppover

Barn som ønsker å utvikle seg mer i forhold til konkurranser, søker større utfordringer i våre naboklubber. Vi synes denne arbeidsfordelingen er god. Denne gruppen deltar også på stevner, både i egen og i andre klubber.

Anne Merethe, Tone og Jan Egil er trenere.

Vi kan alt!

Vår eldste gruppe trener også på å forbedre teknikken i grunnøvelser, men her starter vi også å se på mer spesialiserte øvelser, f.eks. kule. Vi øker treningsintensiteten og forsøker å gi utfordringer som motiverer. Vi ønsker å vise fre m hva friidrett er og legger vekt på allsidighet. Vi trener i 60 minutter.

Barn og unge som liker allsidig trening, liker seg hos oss, og de blir også hos oss.

I tilløpet i Skedsmohallen.

03/15 FET MAGASINET 11

Foran fra venstre: Bente Aas Eriksen, Line Fallet, Camilla Gulliksrud og Kari Fjeldal. Bak fra venstre: Caroline Hagen, Ida Furuseth, Elin Andersen og Rita Helen Larsen.

TEKST/FOTO RETT I SAKSA

Frisørsalongen Rett i Saksa i Fetsund, startet 17.september i 1990 under navnet Bentes Hårdesign. Det var Bente Aas Eriksen som startet alene, året etter ble Kari Fjeldal Venli ansatt og hun kjøpte seg deretter inn i bedriften. Da byttet salongen navn til Bente og Karis Hårdesign. I 2007 fikk ansatte Rita Helen Larsen tilbud om å kjøpe seg inn i bedriften og vi skiftet igjen navn, og det ble til Rett i saksa. Salongen har vært på forskjellige steder i sentrum.

Den startet i Vertex-bygget(apoteket), flyttet deretter til nytt lokale i sparegården, og vi fikk for 2 år siden tilbud om større og nytt lokale her vi er nå(Brustadgården). Vi er i dag 3 eiere og 5 ansatte.

Vi utfører alt innen hårpleie til han og henne, dvs. klipp, farge, striper, permanent, farging av vipper og bryn, hair extentions, hull

{

i ørene, brud, oppsetting og make-up. Vi er ofte på kurs og har også kurskvelder hos oss i salongen. Det er viktig å følge med i tiden.

Trendene forandrer seg stadig - nye klippe/farge/ stripeteknikker kommer , således nye farger. Oppsetting, flettinger og brude inspo. er også viktig å med seg.

Besøk hjemmesiden vår rettisaksa.no, der kan du også bestille timen din på nett, eller laste ned vår bestillings app, eller ring oss på tlf. 63884780. Åpningstidene våre er 3 dager i uka fra 9.00-20.00, 2 dager fra 9.00-17.00 og lørdager fra 9.00-15.00. Vi er en salong med 8 kreative jenter, vi har det alltid gøy på jobb og liker å jobbe med mennesker – så ønsker du en trivelig hår opplevelse, så ta turen innom Rett i saksa i Fetsund sentrum.

Under vårt jubileum har vi gode tilbud hele uken, i uke 38, og litt ekstra på selve dagen 17.september.

14 FET MAGASINET 03/15

}

Litt om hver enkelt av oss: Bente var ferdig utdannet i 1986.

Hun tok læretiden sin hos Sagens Hårdesign på Strømmen. Bente er kreativ og dyktig, og har lang erfaring innen frisørfaget.

Line var ferdig utdannet i 2007.

Hu n t ok læ ret ide n si n hos Kari-Jannes salong på Kløfta.

Begynte hos Rett i Saksa siden 2009.Line er kreativ og alltid klar for ny inspirasjon.

Kari var ferdig utdannet i 1990.

Hu n t ok læ ret ide n si n hos Sagens Hårdesign på Strømmen.

Begynte hos Rett i Saksa( tidl.

Bentes Hårdesign) siden 1991.

Kari liker høyt tempo og er kreative i sitt fag

R it a va r fe rd ig ut d a n net i 1997. Hun tok læretiden sin hos Continental Frisør i Oslo.

Begynte hos Rett i saksa(tidl.

Bente og K a r is Hå rdesig n) siden 1997. Rita er kreativ og produktorientert i sitt fag.

Caroline var ferdig utdannet i 2007. Hun tok læretiden sin hos Bjørn`s Herre og Dameklipp i Lillestrøm. Begynte hos Rett i Saksa siden 2009. Caroline er kreativ og er glad i sitt fag.

Ida var ferdig utdannet i 2013.

Hun tok læretiden hos Rett i Saksa og har vært der siden. Ida er kreativ og punktlig i sitt fag.

Elin var ferdig utdannet i 2008.

Hun tok læretiden sin hos Nikita og Sitt i saksa på Strømmen.

Begynte hos Rett i Saksa siden 2008. Elin er kreativ og faglig trygg.

Camilla var ferdig utdannet i 2008. Hun tok læretiden hos På håret i Oslo. Begynte hos Rett i saksa i 2014. Camilla er kreativ og faglig interessert.

03/15 FET MAGASINET 15

Nytt fra Fet kommune Fet kommune skal utrede bygging av en ny fløy med plass til 16 nye sykehjemsrom ved Pålsetunet bo- og servicesenter.

Fet kommune www.fet.kommune.no Tlf. 63 88 61 00

Tlf: 63 88 86 00

Vi tilbyr

VASKERI Vask og rulling av duker Vask av ryer Vask av arbeidstøy Utleie av hvite duker m.m

•• •• ANNET - og monteringsoppdrag •• Pakke Snekker arbeid •• Transport Gressklipping og vedlikehold av grøntanlegg

Heia Vita er en tiltaksbedrift som tilbyr tjenester til næringsliv og private, og sysselsetter uføretrygde og personer med behov for arbeidstrening.

- sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Magasinet Magasinet Neste nummer M agasinet KOMMER UT I SLUTTEN AV M agasinet NOVEMBER! fet

fet

sørum

sørum

16 FET MAGASINET 03/15

Trening for alle!

- Tilpasset trening og hjelp etter eget ønske

Spenst Fetsund Gamle Fetvei 7, 1900 Fetsund Tlf: 63 88 01 10 www.spenst.no

Du finner oss i Lundveien 27, Fetsund Postboks 52, 1901 Fetsund Tlf: 63 88 10 70

post@sanivarm.no sanivarm.vb.no

03/15 FET MAGASINET 17

18 FET MAGASINET 03/15

Fetsund Lenser UNDERVISER 3.000 ELEVER I ÅRET 03/15 FET MAGASINET 19

TEKST ANNA KRISTINE JAHR RØINE FOTO AKERSHUSMUSEET

De fleste forbinder nok Fetsund Lenser med fløterfestival, gammelteknisk dag, julemarked, barnas friluftsdag og mange andre varierte arrangement. Eller en nystekt vaffel i kaféen på brygga om sommeren og en kopp varm

sjokolade på våtmarkssenteret i vinterhalvåret.

Om ikke en vandring rundt på anlegget med guide som forteller historiene fra den gang tømmeret fortsatt fylte elva.

Det mange kanskje ik ke kjen ner til er det omfattende under visningsopplegget som Fetsund Lenser og Nordre Øyeren våtmarkssenter kan tilby elever, fra 1. trinn i gr unnskolen til elever i videregående skole. Opplegg som spenner fra innføring i f løtingshistorien, om livet i vann, mer avanser te økologiopplegg, spor tegn om vinteren eller fakta om våre store rovdyr.

Levende museum

Levende museum er et populært tilbud som gis til skoler i Oslo og Akershus den første uka i juni. Da skjer det noe på store deler av museumsområdet. Elevene får møte husmora i den store arbeiderboligen «Sootbrakka». De fløter tømmer på elva og får lov å komme om bord i den over 100 år gamle slepebåten «MS Mørkfos». På saga får elevene se hvordan grove tømmerstokker skjæres til planker, og da er det mange som gjør store øyne. Dette har de ikke opplevd tidligere.

20 FET MAGASINET 03/15

Det er en stor skare med frivillige som gjør det mulig å ta i mot over 700 elever i løpet av den uka Levende Museum pågår. Og den fine kontakten som oppstår mellom «gamlekara», som selv har erfar ing f ra f løtinga, og skolebarna er i seg selv veldig verdifull.

Den kulturelle skolesekken

Det er elever fra Fet, Sørum og Rælingen kommune som kommer på opplegg i regi av den kulturelle skolesekken. Disse er innrettet på 3. og 6. klassetrinn. Elevene fra Sørum får også møte representanter fra Bingen lenseminneforening og får med seg deler av den svært gamle og stolte fløtingshistorien knyttet til Bingen lenser.

Livet i vann

Her skreddersys det opplegg etter alderen på elevene. Elever i barneskolen fanger innsekter eller andre levende kryp i vannet med stangsiler og får hjelp til å finne ut hva de har fanget. For elever fra ungdomskolen

og videregående skole tilbys det opplegg som går på økologi i vann. Elevene lærer om insekter og smådyr i vannkanten og hvordan de tilpasser seg, får innføring i populasjonsøkologi og foretar miljømålinger i vann.

Rovdyr

Dette er et undervisningstilbud som er støttet økonomisk av fylkesmannen. Elevene lærer om bjørn, ulv og gaupe, hvordan vi kan se etter spor, og hva vi skal gjøre om vi treffer på et rovdyr. I rovdyrskapet finnes poter, kjever og skinn av bjørn, ulv og gaupe som elevene kan kjenne på. Andre temaer i undervisningsopplegget er rovdyrforskning og praktiske oppgaver der elevene ut fra skader på husdyr skal kunne finne ut hva slags rovdyr som har vært på ferde.

Annet interessant samarbeid med skolene

I flere år har Fetsund Lenser og Østersund u ngdomsskole hat t samarbeid om Gründercamp. I år fikk alle elevene på 9. trinn innføring i et tegneprogram, og så skulle de lage det nye våtmarkssenteret på Fetsund

Lenser. Det kom inn mange spennende forslag til løsninger både til form og innhold, og vinnergruppene har presentert sine forslag både for ansatte i Fet kommune og for ansatte på lensene.

Siden 2012 har Fetsund Lenser hat t et samarbeid med Lillestrøm videregående skole

i forbindelse med den naturlige skolesekken.

Alle førsteklassingene kommer til Nordre Øyeren Våt markssenter hvor de får en innføring i fremmede arter og hvorfor disse er en trussel mot norsk natur. Elevene er deretter med ut og fjerner fremmede planter som hagelupin, sibirkornell og kanadagullris.

22 FET MAGASINET 03/15

Tar folkehelse på alvor

Sørum og Fet kommuner har gjennom sitt folkehelseteam satt folkehelse på dagsordenen i kommunene.

Folkehelseteamet består av kommuneoverlege, rådgiver for miljørettet helsevern, folkehelsekoordinator og frisklivskoordinator. Med bakgrunn i folkehelseloven arbeider kommunene systematisk med folkehelse og har utarbeidet planverk som er styrende for hvordan kommunene skal vinkle folkehelsearbeidet. Både Sørum og Fet kommuner har utarbeidet oversikt over helsetilstanden i kommunene, og sett på hvilke utfordringer som skal være kommunenes satsningsområder innenfor folkehelsearbeidet.

TEKST FRISKLIVSSENTRALEN I SØRUM OG FET KOMMUNER FOTO CHRISTIAN WANGBERG (SØRUM KOMMUNE)

Hva er folkehelse?

Folkehelse handler om hvordan vi som enkeltpersoner har det, i et befolkningsperspektiv, og alle de faktorene som påvirker dette. Å fremme befolkningens helse er et viktig mål i seg selv. Det skaper mer velferd og livskvalitet for den enkelte. I tillegg er befolkningens helse en av samfunnets viktigste ressurser.

Den enkeltes helsetilstand består både av fysisk helse og psykisk helse. Det er mange faktorer som kan påvirke helsen i positiv eller negativ retning. De aller fleste av disse faktorene er ikke relatert til helsetjenesten, men handler for eksempel om miljøet man bor i, det sosiale nettverket man har, hvordan man trives på jobb, og i hvilken grad man føler seg medvirkende og delaktig i samfunnet. I tillegg har arbeidet med folkehelse en annen dimensjon som handler om hvordan helsen fordeler seg i befolkningen.

Folkehelsearbeid dreier seg om samfunnets samlede innsats for å fremme god helse og trivsel, redusere risiko og sykdom, og beskytte mot ytre helsetrusler.

Målet med folkehelsearbeidet er god helse i befolkningen. God helse er viktig for at vi som individer skal kunne nå vårt potensial og utnytte våre muligheter. God helse skaper

velferd og livskvalitet hos den enkelte, og bidrar til å øke befolkningens helse. God helse er ikke bare mangel på fysiske eller psykiske diagnoser. Samfunnets oppgave er å legge til rette for at den enkelte innbygger kan oppnå god helse. Folkehelse er derfor både et ansvar for den enkelte og et ansvar for samfunnet.

Livsstilsykdommer – en utfordring i folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet omhandler mange områder, og det er mange ulike utfordringer som kan belyses. En av utfordringene som peker seg ut, både nasjonalt og lokalt er livsstilssykdommer. I løpet av relativt kort tid har det vestlige samfunnet gjennomgått store endringer med hensyn til kosthold og fysisk aktivitet. Fysisk inaktivitet og usunt kosthold er viktige faktorer som bidrar til uhelse, og er blant de største risikofaktorene i forhold til utvikling av livsstilsykdommer.

Frisklivssentralen og Aktiv på Dagtid er to ulike tiltak som har startet opp i Sørum og Fet kommuner som et ledd i folkehelsearbeidet.

Begge tilbudene er interkommunale, hvor kommunene samarbeider og tilbudene går på tvers av kommunegrensene.

Frisklivssentralen Frisklivssentralen er en

interkommunal, forebyggende helse- og omsorgstjeneste i Fet

og Sørum kommuner. Ved Frisklivssentralen kan du få hjelp og støtte til å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk, og til å mestre din egen helse. Frisklivssentralen tilbyr individuell veiledning, gruppebaserte tilbud og kurs.

Hvem kan delta på Frisklivssentralen?

Man trenger ikke være syk eller ha en diagnose for å delta ved Frisklivssentralen. Alle som har et helsemessig behov for endring av livsstil kan ha nytte av å delta ved Frisklivssentralen.

Det ordinære tilbudet ved Frisklivssentralen er et tilbud til voksne mennesker som er bosatt i Fet kommune eller Sørum kommune.

Hvordan bli deltager på Frisklivssentralen?

For å bli deltager ved Frisklivssentralen trenger man en frisklivsresept. Leger kan henvise deltakere til Frisklivssentralen gjennom frisklivsresepten, men man kan også kontakte oss på eget initiativ.

Hva er frisklivsresepten?

Frisklivsresepten gir rett til deltagelse og oppfølging ved Frisklivssentralen i tre måneder. Reseptperioden starter med en individuell samtale, hvor vi sammen ser på muligheter og mål for perioden. Resepten gir mulighet for oppfølging gjennom individuell veiledning, gruppebaserte tilbud og kurs.

03/15 FET MAGASINET 23

Frisklivskoordinator kommuneoverlege Bettina Fossberg (til høyre), Mats Jansen (i midten) og folkehelsekoordinator Ida Kristin Myren (til venstre).

FOTO CHRISTIAN WANGBERG (SØRUM KOMMUNE)

”Jeg ville først ikke være med på dette da jeg fikk resepten av legen. Nå skjønner jeg at det er det beste som har skjedd meg”.

Deltager ved Frisklivssentralen

De som ønsker hjelp til å endre levevaner kan ta kontakt med oss, uansett om man ønsker å delta på gruppetilbudene ved Frisklivssentralen eller ikke. Frisklivssentralen har oversikt over hva som finnes av tilbud i lokalmiljøet, og kan gi deg informasjon om hvor du kan finne aktiviteter og tilbud i kommunen.

En norsk studie viser at frisklivsresepten kan gi bedret fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse.

Individuell veiledning Deltagelse ved Frisklivssentralen starter med en individuell samtale. Her vil du få informasjon om hva Frisklivssentralen kan tilby, og sammen kommer vi frem til hva slags oppfølging og hvilke tiltak som passer best.

Som deltager ved Frisklivssentralen kan du få jevnlig oppfølging og individuell veiledning.

Gruppebaserte tilbud Fysisk aktivitet Grupper for trening og fysisk aktivitet kan 24 FET MAGASINET 03/15

foregå både innendørs og utendørs. Vi tilbyr flere forskjellige typer aktiviteter hvor nivået er tilpasset deltakerne. Ved behov er det mulig å få individuell treningsveiledning.

Kosthold «BRA MAT – for bedre helse» er et inspirasjonskurs hvor det er fokus på å øke motivasjon til å oppnå et varig sunnere kosthold.

Kurset vektlegger kostholdsendring over tid under mottoet «små skritt, store forbedringer.

På kurset får man blant annet praktiske råd i forhold til kosthold i hverdagen, matvaner, matvarevalg, tolking av varedeklarasjoner, etc. Det blir også lagt opp til at man utveksler erfaringer med andre deltakere.

Tobakk «Tobakksfri – sammen» er et tilbud til deg som ønsker å slutte å røyke eller snuse. Kurset går over 6-8 kurskvelder. De tre første møtene brukes til å forberede seg på å slutte. I de neste møtene jobber en med å opprettholde røykfriheten og motivasjonen. Mange opplever at det er lettere å bli tobakksfrie sammen med andre.

Temamøter Det holdes jevnlige samlinger med undervisning og samtaler om forskjellige temaer. Temaene kan for eksempel være kosthold, fysisk aktivitet, endring, motivasjon,

mestring, helse og lignende. Temamøtene skal gi motivasjon og inspirasjon til endring av levevaner.

Mestringskurs Kurs i mestring av depresjon er for personer som sliter med nedstemthet og depresjon. Kurset er lagt opp som undervisning hvor deltakerne lærer om tankeprosesser og teknikker for å endre tanke- og handlingsmønstre som vedlikeholder og forsterker depresjon. Målet med kurset er å lære teknikker for å øke mestring av depresjon samt redusere risikoen for tilbakefall.

Stressmestringskurs er for personer som sliter med mange belastninger og mye stress i hverdagen, enten det måtte være på jobb eller i privatlivet. På kurset lærer man hva stress er, og hvordan man kan bruke forskjellige teknikker for både å behandle og forebygge dette. Man lærer hvordan man kan endre tankemønstre, og på den måten endre hvordan man håndterer og tåler belastninger.

Kurs i angstmestring er for personer som sliter med en eller annen form for angst. Kurset er lagt opp som undervisning hvor deltakerne lærer om tankeprosesser og teknikker for å endre tanke- og handlingsmønstre, og hvordan man kan og bør gradvis eksponere seg for

GLA

glede - livskvalitet - aktivitet

angstutløsende situasjoner slik at man kan gjenvinne kontrollen over situasjonen.

Mindfulness er en metode for stressmestring og selvutvikling. Kurset passer for alle som ønsker å lære seg å leve mer her og nå samt mestre livet på en mer hensiktsmessig måte.

Metoden er forskningsbasert, og har vist seg å ha effekt på blant annet depresjon, stress og følelsesmessige konflikter. Målet med kurset er lære metoder for økt grad av blant annet tilstedeværelse, oppmerksomhet og avspenning.

”Det gjør så godt å være sammen med andre – jeg glemmer det som er slitsomt”.

Deltager ved Frisklivssentralen

Aktiv på Dagtid Aktiv på Dagtid er et aktivitetstilbud for

innbyggere i Fet og Sørum kommuner som er hjemme på dagtid. Aktivitetene som tilbys passer for alle uansett form, og de krever ingen forkunnskaper. Aktiv på Dagtid er et tilrettelagt aktivitetstilbud i regi av Akershus Idrettskrets, Fet og Sørum kommuner, og Frogner IL, Sørumsand IF og Fet IL. Det er idrettslagene

som sørger for å arrangere og drifte de ulike aktivitetene, mens kommunen bidrar med administrering og til at tilbudet spres gjennom mange ulike informasjonskanaler. Målet er å tilby personer som er hjemme på dagtid en aktiv hverdag og mulighet for å ta del i et aktivt fellesskap. En aktiv livsstil kan være med på å gi et liv med mer glede, trivsel og bedre helse.

Fysisk aktivitet og trening gjør at du kommer i bedre form – du blir sterkere og mer utholdende. Det er også positivt for den psykiske helsen. Det er sosialt å trene sammen med andre. Treningen tilrettelegges slik at den passer for alle, uansett fysisk form. Alt dette vektlegger Aktiv på Dagtid. Eksempler på trening i regi av Aktiv på Dagtid er yoga, aktiviteter i varmtvann, spinning, styrke, sirkeltrening og bevegelse til musikk.

KONTAKTINFORMASJON

Ta gjerne kontakt for mer informasjon og en hyggelig prat.

FRISKLIVSSENTRALEN Fet kommune frisklivssentralen@fet.kommune.no Tlf: 468 98 473 Sørum kommune frisklivssentralen@sorum.kommune.no Tlf: 468 98 473 AKTIV PÅ DAGTID aktivdagtid@sorum.kommune.no Tlf: 950 60 831

Ønsker du mer informasjon om timeplan, påmelding eller medlemskap kan du gå inn på www.aktivdagtid.no og velge Sørum/Fet. Der finner du link til elektronisk påmelding.

Det er ingen påmelding på de ukentlige aktivitetene. Det er bare å møte opp for å få plass. Du må medbringe kvittering på at du har betalt medlemsavgift ved første trening. Du vil få utstedt medlemskort av din instruktør.

03/15 FET MAGASINET 25

Vi skriver September og like sikkert som at det er høst på Romerike er det at kulturuka 2015 i Fet nærmer seg. Fet Kulturforum ble stiftet i 2005, og har siden hatt ansvaret for å arrangere lokal kulturuke i bygda.

Fet kulturforum er et samarbeidsorgan for det frivillige kulturlivet i kommunen, og representerer den kulturelle virksomheten som lag, foreninger og enkeltpersoner bedriver. Fristen til årets program er for lengst ute, men vi har enda litt tid til siste finpuss før det braker løs.

TEKST ROSITA ELIASSEN

Konsert i Fet kirke tirsdag 20. oktober Jan Tore Lauritsen med band er verter og har med seg storstilt besøk fra USA. Mike Zito and the Wheel, Nick Moss og Jason Ricci er alle godt kjent for blues folk. Med fra Memphis har vi blues music award winner Jason Ricci, som regnes for å være en av verdens beste munnspillere. Billettpris kr.

200,-. Kan kjøpes fra 1 sept. hos Rett i saksa eller på billettservice.no. Som tidligere gis overskuddet til ungdomsarbeid i Fet og Dalen menighet.

Menighetene i bygda har også mange og varierte arrangementer i år, nytt av året er åpen korøvelse med Tore Aas i Fet kirke onsdag 28 oktober kl 19.00. Tore Aas er dirigent i Oslo gospel kor. Han kommer til fet kirke for å holde en «masterclass» i gospelmusikk med Fet kirkekor. Det blir et band, og sangsolist Emilie Hedblom synger.

De som har lyst til å synge med kirkekoret denne kvelden kan ta kontakt med kantor Jo Dalene i forkant på telefon 93058730.

Fet historielag blir å møte på Lund til lokalhistorisk kveld, og på Skauen med tur til Hvalsetra og kanskje rundt Hvaltjern. Her vil også støttegruppa for Skauen holde åpent hus med servering.

Fet bygdekor inviterer til underholdning og har med seg Trond Granlund med band. Fet kulturskole og kulturkontoret har mange ulike arrangementer gjennom uka.

Lørdag 24 oktober blir det offisiell åpning av årets kultur uke av kultursjef Marit Solstrand. Arrangementet vil bli i Ridderhallen, det vil bli kafe og underholdning for store og små. Kortene holdes fortsatt litt tett til brystet, men mer info vil komme i programmet. Utover i uka er det mange og varierte arrangement å få med seg.

Onsdag 28. oktober inviterer Fet janitsjar til en litt annerledes konsert i Ridderhallen, hvor de lover masse fin musikk og god stemning.

Eureka Amatørteater holder på tradisjonene med lukket dagforestilling i samarbeid med Riddersand skole, og blanda drops show torsdag kveld. Det blir også i år bandkveld, nå utvidet til bandmønstring, lørdag 31 oktober i Ridderhallen. Spiller du i band og har lyst til å være med? Ta kontakt med Eureka.

Fritidsklubben inviterer til klubbkveld med halloweentema. Fet folkebibliotek og Fet frivillighetssentral har flere spennende arrangementer.

Beboere på Pålsetunet skal også få glede av at det er kulturuke i bygda og vi håper på mange hyggelige arenaer.

Fet IL avslutter det hele med disko fredag 6 november, årsfest med tapas og Rosenhill lørdag 7 november i Fethallen.

Vi håper Fet Janitsjar har fått varmen etter en våt og kald 17 mai når de åpner dørene til en litt annerledes konsert i kulturuka

Vi i Fet kulturforum er ganske sikre på at nok et vakkert høst eventyr i bygda vår er i anmarsj.

I uke 41 vil alle husstander få programmet i postkassen, og da gjenstår det bare å si vel møtt til nok en spennende kulturuke.

Rosita Eliassen , leder Fet Kulturforum.

Kontaktinfo til oss i kulturforum; kulturforum.fet@gmail.com Tlf 911 34 487 Fra Eurekas forestilling i vår - i kulturuka spanderer de på blandet drops fra scenen I kulturuka blir både Støttegruppa for Sakuen og Fet historielag å finne her på Hvaltjern

Fet kirke er arena for mange spennende arr i årets Kulturuke. Foto Jon Arne Eggen

03/15 FET MAGASINET 27

Blesasamlingen Blesa hovedbygning bygd 1886, fra ca 1920 e Anne E. Ravnes TEKST JORUNN LØVLIE

Fet kommune arvet i 1974 en samling møbler og gjenstander etter Anne Elisabeth Ravnes. Av mangel på egnede utstillingslokaler, tok det mange år å få den utstilt for publikum. Samlingen står utstilt på Lund, Fetsund lenser, hvor Fet kommune låner lokaler i 2. etasje på bestyrerboligen. Her får man et lite innblikk i gårdens historie, særlig gjennom bildene, som viser hverdagsliv på gården.

Klessvask ved Lykjedammen, fra 1928-29, f.v. Anne E Steffensen, Kari Saugen Gan, Amalie Holmsen By og Karen Steffensen , e Anne E. Ravnes 28 FET MAGASINET 03/15

Kuer fra Blesa fraktes på lekter fra Blesavika til øyene. Steffen Steffensen skyver fra, 1940-åra, e Anne E Ravnes

Steffen Olai Steffensen

Den mest kjente som har bodd på Blesa i nyere tid er Steffen Olai Steffensen. Han var født 1842 da foreldre bodde på søndre Aas i Fet. Han døde i 23. desember 1928 av «alderdomssvakhet» som det står i kirkeboka. Han tok landbruksskoleeksamen (agronom) i 1863 og overtok Blesa i 1871 etter sine foreldre. Han dreiv gården godt og hadde flere tjenestefolk og ansatte i arbeid. Han var både stortingsmann, medlem i amtsutvalget og ordfører samtidig.

Se samlingen!

Åpen med gratis guiding onsdag 28. oktober i kulturuka og 21. og 22. november under julemarkedet.

Guider fra Fet historielag. Se mer info på aktivitetskalenderen på Fet kommunes hjemmeside (under fanen: Hva skjer?)

Blesakista

Den mest hemmelighetsfulle gjenstanden i samlingen er nok Blesakista. Ryktene sier at kista stammer fra de tre damene som kom til Fet i følget til Karl XII og hans hær i 1716. Damene ble drept på Svindalsstranda, og drapsmennene delte eiendelene deres mellom seg.

Drapsmennene ble dømt, og ingen vet sikkert hvor kistene tok veien.

Takk til alle som har bidratt til å få samlingen klar for publikum.

Fet historielag, som pådrivere for å få samlingen fram i lyset. Jan Thorud for alle kopier av gamle fotografier.

Gudmund Aas og Guri Lützenkirchen for supplering av gjenstander og tekstiler til utstillingen.

03/15 FET MAGASINET 29

SKREMMENDE GØY Hekser, vampyrer, spøkelser og andre skumle skapninger kryper frem fra sitt skjulested 31. oktober.

Da kan du bli du oppsøkt i ditt eget hjem.

– Ellers kan du kle deg ut og selv ta del i den skumle feiringen.

FOTO SHUTTERSTOCK. FORFATTER COX/CHRISTINA SUNDLI-HÄRDIG.

Halloween feires 31. oktober, natt til Allehelgensdag. Bare noen få år tilbake var ikke tradisjonen utbredt i Norge, men hvert år når tradisjonen nye høyder med stadig flere skumle tilhengere. Vi tok en prat med en 30 FET MAGASINET 03/15

amerikaner som er bosatt i Norge for å høre hvordan hun feiret Halloween da hun var yngre, og hvordan hun har fulgt tradisjonen etter at hun kom hit.

Kristin Schwen-Storebø flyttet til Norge for syv år siden. Sammen med sin norske mann har hun datteren Emma Sol, og til daglig jobber hun i barnehage. Hun har dermed fått god kjennskap til hvordan tradisjonen har slått rot i Norge de siste årene.

– Hva handler Halloween om for deg?

– Halloween blir ikke det samme uten en skikkelig Halloweenfest med kostymer og godteri. Planleggingen og forberedelsene er spennende, og ikke minst - det å gå på dørene for å si: ”trick or treat”, forteller Kristin.

høytidsdag som for skottene og irene markerte slutten på sommeren og begynnelsen på den mørkere halvdelen av året. Under feiringen ble familiens avdøde takket for all hjelp og støtte fra sitt ”eksil” i åndenes verden.

I USA er dagens tradisjon populær for amerikanere i alle aldre, og hele landet preges av karnevalstemning på Halloween. Kristin forteller at de har egne parader, temafester med konkurranser for beste kostymer, det spilles skumle filmer på kinoene og det er populært å oppsøke hjemsøkte steder for å få seg et skikkelig adrenalin-kick.

Et gresskar kan bli mellom fire og 40 kilo.

Smaken er mild og kan minne om rå søtpotet.

Når fruktkjøttet blir oppvarmet får det en fin sødme og smak. Av innmaten kan man lage pumkin pie eller gresskarpai. I følge Kristin er mat en viktig del av Halloween og hun kan anbefale å prøve både pai og supper med gresskar.

– Tradisjonen med gresskar er gode barndomsminner for meg. Og ikke minst det å samle gode naboer og venner for å kle seg ut, og gå på dørene for å spørre om godteri. Det mest spennende for meg var å samles etterpå for å kose seg med alt godteriet, og se hvor mye vi hadde klart å samle inn, erindrer hun.

Det norske uttrykket barna sier for å samle inn godteri er - knask eller knep.

Halloween er betraktet som en amerikansk feiring, men det er egentlig en gammel keltisk skikk som har kommet tilbake til Europa fra USA. Opprinnelig kalt Samhain – var dette en

Kristin har gode barndomsminner fra sine egne familiefeiringer. Tidlig i oktober dro de til gresskaråkeren for å velge ut gresskar som skulle brukes for å lage lykter. Etter at å ha gravd ut all innmaten, skar de ut hull til øyne og munn for å lage skumle ansikter. Små telys ga gresskarhodet lysende øyne og munn.

I Norge har tradisjonen blitt større og større de siste årene. Helt i starten var det ikke uvanlig at man ble møtt av overraskende ansikter når man ringte på døren med skumle kostymer. I dag blir Halloween mye omtalt i forkant, og butikker bugner over av skremmende effekter.

03/15 FET MAGASINET 31

32 FET MAGASINET 03/15 02/15

Kristin har i de siste syv årene sett hvordan den norske tradisjonen har utviklet seg.

Da hun kom til Norge var det nesten ingen som feiret Halloween. Nå er det vanlig med markeringer i barnehager, det blir arrangert fester og mange tilbyr egne arrangementer.

I datterens barnehage ble fjorårets feiring en stor suksess.

– Har du noen gode Halloween-tips?

– De hadde et eget arrangement i fellessamlingen, og det ble servert gresskarpai og gresskarsuppe til lunsj. Barna hadde på seg kostymer. I tillegg var det laget et skummelt rom for de eldste barna hvor de kunne høre på Halloween-musikk og det var satt ut krukker hvor de kunne ta og føle på ekle ting.

– Og ikke minst - vær forberedt på at dem som åpner døren kan si:

– Delta på Halloween-aktiviteter og bli inspirert til å arrangere din egen Halloweenfest. De minste barna kan bli litt skeptisk, derfor er det viktig at det blir både morsomt og spennende slik at det ikke blir alt for skummelt.

Nytt boligprosjekt i sentrum av Fetsund 77 flotte selveierleiligheter — 2-, 3- og 4-roms fra 50 til 138 m2 Store balkonger med utsikt over Glomma — Heis og garasje i kjeller

Registrer din interesse på: www.rosenbergpark.no

Megler Kristin Pettersen 91 60 30 74

Prosjektet utvikles av DT Eiendom og

03/15 FET MAGASINET 33

Reparasjon • Service • EU-kontroll • Alle bilmerker

AutoStar AS EU godkjent bilverksted Bjørnar Svendsen

• VI UTFØRER • EU-KONTROLL • REPERASJON/ SERVICE AV ALLE BILMERKER • AC-SERVICE

AutoStar AS Rovenveien 384 (Løvås) Tlf. 63 88 57 60, Mob. 908 35 998 E-post: autostar@automester.no

www.autostar.automester.no

Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, muring og flislegging Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, Ute- og innemaling, tapetsering, snekring, rehabilitering, muring og flislegging muring og flislegging

NÅ også beleggingstein Nyhet ogNÅ utemiljø også beleggingstein også beleggingstein Nyhheett NÅ og utemiljø Nywww.malermartin.no og utemiljø +47 478 670 19 facebook.com/malermartinas

34 FET MAGASINET 03/15

www.malermartin.no +47 478 670 19 facebook.com/malermartinas www.malermartin.no +47 478 670 19

MAT

MAT

Multer

Bær- og fruktkompott

Kompott er en fin måte å utnytte bær og frukt som er godt moden. Hva du bruker er avhengig av hva du har tilgang til, og mengden sukker justerer du etter sødmen i bærene du bruker. Her er kompotten servert som dessert med råkrem. En nydelig dessert som vekker nostalgiske minner hos mange.

Varebeskrivelse

Multer vokser vilt i myrområdene på den nordlige halvkule. De er guloransje i fargen og minner noe om bringebær i form. Bærene er meget saftige og smaken er karakteristisk og meget aromatisk.

Mange regner multer som kongen av de viltvoksende bærene. Det er viktig at bærene ikke plukkes for tidlig, men ferdig modnet om høsten for at konsistens og smak skal være riktig utviklet. Friske multer selges for det meste i spann.

Ingredienser - 300 g plomme - 250 g bjørnebær - 250 g blåbær - 1 dl vann

- ca. 200 g sukker - 21⁄2 ss potetmel - 11⁄2 dl kaldt vann

Råkrem: - 3 stk eggeplomme - 3 ss sukker - 21⁄2 dl kremfløte

Bruksområde

Multer spises naturell med fløte og sukker eller som multekrem. Multer kan også brukes som kakefyll, i fromasj, pai eller som syltetøy. Multer kan gjerne fryses ned for senere bruk.

1. Vask og rens frukt og bær for stilker og stein.

2. Kok opp vann og sukker. Tilsett plommer og bær. Kok opp og senk varmen. La det hele småkoke til alt er mørt.

Smak eventuelt til med mer sukker.

3. Rør sammen potetmel og kaldt vann. Ta kjelen til side og tilsett potetmeljevningen i en tynn stråle under omrøring.

Sett kjelen tilbake på platen og kok raskt opp.

4. Hell kompotten i en bolle og avkjøl helt.

5. Pisk egg og sukker til eggedosis.

6. Stivpisk kremfløte og vend den forsiktig inn i eggedosisen.

Egenskaper

Multer inneholder A- og C-vitaminer og mineraler.

Kvalitetskrav

Friske multer skal være rene og modne med god gulfarge. Gjæring, mugg eller råte skal ikke forekomme.

KILDE MATPRAT.NO

Slik gjør du:

Tips!

Bruker du bløte bær som bringebær, kan det være lurt å røre dem inn i kompotten etter at den er tatt av varmen, for å bevare bærene så hele som mulig. Kok kompotten med en kanelstang eller et par stjerneanis for å gi den en spennende og annerledes karakter.

KILDE MATPRAT.NO

KILDE FRUKT.NO

Dryss på et tynt lag sukker slik at det ikke blir hinne på kompotten.

03/15 FET MAGASINET 35

av Fet Magasinet kommer ut i slutten av november! Ă˜nsker du ĂĽ annonsere i neste nummer?

Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 70 post@blatt.no

Design: Blatt Gruppen Grafisk - www.blatt.no

Neste nummer