Ruseløkkveien - Den Inviterende Aksen

STOREBRAND EIENDOM

RUSELØKKVEIEN

DEN INVITERENDE AKSEN

Storebrand Eiendom eier flere eiendommer i Vika samt eiendommen

Filipstad brygge 1-2. I forbindelse med at vi alltid ønsker å skape langsiktige og gode ringvirkninger for de eiendommene vi har, tar vi i dette mulighetsstudiet for orde til å være en pådriver for god byutvikling. Prosjektene i 2021 er mange mellom Solli plass og Rådhusplassen. I 2017 ble Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum utgitt av Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og Eiendomsog byfornyelsesetaten. Siden den gang har det vært store endringer i området. Handlingsprogrammet omtaler Vika slik i innledningen: «Vika representerer i dag et eksklusivt og lite brukt område som framstår noe løsrevet fra bystrukturen rundt». I 2021 fremstår bildet av Vika helt annerledes. Det er det stedet i Oslo hvor det er flest skole-elever, Ruseløkkveien er et forbilde for transformasjon fra bildominert til fotgjengervennlig gate, og det investeres om lag 15 milliarder kroner i forskjellige byggeprosjekter i området.

Storebrand har ikke mulighet til å ta områdeløft alene, men vi ønsker i dette mulighetsstudiet å se på hva som er potensialet i Ruseløkkveien. Med et stadig klarere fokus på FNs bærekraftsmål #17 i byutviklingen, altså Samarbeid for å nå målene har vi med våre egne ressurser sammen med Grape Architects, Studio Oslo Landskapsarkitekter og NSW Arkitektur laget et dokument som lufter noen tanker om hvordan aksen kan bli bedre. I den ene enden åpner vi opp diagonalen i Filipstad Brygge for mer byliv, og vi skaper bedre forbindelser.

I den andre enden er det allerede gjort store grep i Vikaterrassen. Tiltak og dialog som kan få Vika til å bli et velfungerende og mye brukt område som henger sammen med bystrukturen rundt, er en overkommelig målsetning.

Ruseløkkveien er i dag en fotgjengerorientert gate. Ruseløkkveien vil komme styrket ut som strøksgate, skolevei og bli vakrere med å bli en fullverdig bilfri akse fra Nationaltheatret til Filipstad. Storebrand bidrar med flere nye aktører som skaper aktivitet, handel og møteplasser i årene som kommer, og har sammen med andre aktører planer om å styrke aktørene i Ruseløkkveien gjennom dialog, kommunikasjons- og markedsarbeide.. Ruseløkkveien var opprinnelig planlagt uten biler, og utgangspunktet for å skape en akse som leverer for både nabolag, forbipasserende og næringsaktørene krever et samspill mellom gårdeiere, Oslo kommune og beboere. Storebrand Eiendom ønsker en helhetlig fotgjengerbasert forbindelse – et forbildeprosjekt innen sosial bærekraft. Ruseløkkveien kan innby til tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, handel, utdanning og godt nærmiljø.

Med vennlig hilsen

Dag Tønder Storebrand Eiendom

Referansebilder, sekvens av ulike gate- og byrom langs aksen Vikaterrassen

Kjære deg som leser dette mulighetsstudiet.

POTENSIALE I RUSELØKKVEIEN

Slottsparken til Filipstad. Det er stort potensiale til å skape en levende og bærkraftig byakse med økt byliv og bedre skolevei til fots. Aksen kan fremme sakte gående, og også bidra til at Nationaltheatret stasjon blir det naturlige valget når man skal gå til Filipstad Brygge 1, Aker brygge, Tjuvholmen og den nye bydelen Filipstad.

Området har mange ressurser som spiller på lag med en utvikling av Ruseløkkveien!

Alle disse kvalitetene ligger i nær tilknyttning til aksen

Sommerfrydparken

Slottsparken og Dronningparken

Ruseløkka skole og Vika VGS

Engasjert nabolag

Trettenparken

Lokale forretninger

Johan Svendsens plass

Vikaterrassen

VIA Vika

STRATEGI OG MERVERDI

De mange ressursene mellom Slottsparken og Filipstad kan få et større fokus. Deler av Ruseløkkveien kan gjøres mer inviterende. Og mange steder kan gateløpet og aktørene langs Ruseløkkveien gjøres bedre ved å invitere til dialog om forbedringer, slik at Ruseløkkveien som begrep blir opphevet til et godt sted å gå og være.

EKSISTERENDE SITUASJON

Ruseløkkveien har ressurser på aksen fra Slottsparken til den nye bydelen Filipstad. Butikker med spennende profil, Oslo konserthus, kafèer, Cort Adelers plass, restauranter, en park som kan bli bra og Norges beste dagligvarebutikk fra august 2021.

INVITERE TIL GJENNOMGANG OG SAMHOLD

Ved å løfte Ruseløkkveien med mere grønt, sitteplasser, en god standard for utførelse og bedret belysning, kan man invitere flere av aktørene og brukere til mer gjennomgang og opphold. Når flere folk bruker aksen til gjennomgang og opphold, vil en styrket mikroøkonomi være en naturlig gevinst, samt at det er mange muligheter for å skape nye aktører i Ruseløkkveien som bidrar positivt.

Det er i hovedsak fire løft som kan bedre Ruseløkkveien og aksen som helhet. Og løftene kan kobles på Oslo kommunes planer og FNs bærekraftsmål i byutviklingen.

“Byrådet vil skape en inkluderende og grønn nullutslippsby, hvor vi tar vare på lokalt særpreg.”

“Byrådet vil ta vare på og styrke grøntområder, og vil prioritere byliv, fotgjengere, syklister og kollektivreisende og redusere biltrafikken.”

“En by med små forskjeller og tillit mellom folk er en bedre by for alle.”

EN GRØNN, FOTGJENGERPRIORITERT AKSE

“Oslo skal bli verdens første utslippsfrie storby i 2030. Klimatiltak skal ikke gjennomføres et annet sted, til en annen tid, og av noen andre, men av oss her og nå. En grønnere by er bedre å bo i, med renere luft, bedre kollektivtilbud og tryggere skoleveier.”

“ Ruste opp flere av byens parker og byrom med fasiliteter som toaletter, drikkefontener, benker, belysning, fellesgriller.”

BÆREKRAFT &

HÅNDTERING AV OVERVANN

“Byrådet vil utforme grønne og trivelige gater og byrom som også bidrar til bedre overvannshåndtering i møte med klimaendringer.”

“Med kjærlighet til Oslo og tro på politikkens kraft skal vi sammen gjøre byen vår til en enda grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Arbeid til alle, kampen mot klimaendringene og sosial utjevning er våre viktigste prioriteringer.”

RUSELØKKVEIEN OG FNS BÆREKRAFTSMÅL

FN sier: “Større og flere byer - Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer nok til å øke til 60 prosent i 2030. Byene fungerer som smeltedigler fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og store slumområder hindrer gode levekår. Oslo kommunes byrådsplattform (2019-2023) sier: Byrådet skal gjøre det tryggere og enklere å være fotgjenger. Vi vil etablere flere snarveier, hjertesoner rundt skoler, og trafikksikkerhetstiltak som fartshumper, innsnevring av kryss og fotgjengeroverganger over hele byen. “

Ruseløkkveien som attraksjon treffer i tillegg et felles ønske fra alle som jobber med byutvikling om opplevelser og byliv. En helhetlig tilnærming til å styrke gange i Ruseløkkveien krever også at FNs bærekraftsmål settes ut i live gjennom god dialog. Statens vegvesen, Ruter, de andre eiendomsaktørene i nærheten, og aktørene på Aker Brygge bør samarbeide om å få til den viktige styrking av Ruseløkkveien, og også hvordan man forserer Ring 1/Munkedamsveien. Samtidig som dette dokumentet fokuserer på alle mulighetene som ligger i en videreutvikling av Ruseløkkveien, bør arbeidet med å skape god dialog med basis i de gående starte nå. I dag bor det få skoleelever på Aker Brygge og Tjuvholmen, men dette kan øke i årene fremover. Handlingsprogrammet for økt byliv i Oslo sentrum (2017) beskriver Vika slik: Vika representerer i dag et eksklusivt og lite brukt område som framstår noe løsrevet fra bystrukturen rundt.

En styrking av Ruseløkkveien som gangakse og en effektiv og trygg forsering av Ring 1 til Filipstad Brygge vil være et krevende, men viktig grep. Reguleringsarbeidet må starte nå.

RUSELØKKVEIENS UNIKE STEDER

Ruseløkkveien er med sine 700 meter i dag en forbindelse som domineres av gående. Oslo ønsker å gjøre det tryggere og enklere å være fotgjenger. Private og offentlige aktører vil etablere flere snarveier, hjertesoner rundt skoler, og trafikksikkerhetstiltak som fartshumper, innsnevring av kryss og fotgjengeroverganger over hele byen. Tilrettelegging for gående og syklende skal sikres ved bygge- og anleggsarbeider. Det er et ønske politisk å få til et godt samarbeid mellom kommune, staten og private aktører for å gjøre det bedre å gå i byen. Statens vegvesen lagde i 2014 en veileder for utvikling av gåstrategi. Oslo kommune planlegger en egen gåstrategi som skal bidra til å gjøre det mer attraktivt å gå. Planverket for utvikling av stasjons- og knutepunkter fokuserer ofte på fem minutters gange fra et punkt.

Ruseløkkveien har stor variasjon. Den nåværende Ruseløkkveien er fra 1882 og var før den tid nærmest et par korte smug. Identiteten i området som er fra Henrik Ibsens gate til krysset Dronning Mauds gate/Løkkeveien gjennomgikk en stor oppgradering i 2016.

Ruseløkkveien har forskjellig identitet gjennom sin utforming, og også hver enkelt av de forskjellige næringsaktørene på gateplan.

Ruseløkkveien/Ruseløkka er oppkalt etter Lauritz Ruus som ble Christianias første borgermester etter bybrannen i 1624. Han eide en løkkeeiendom (Ruseløkken) som blant annet gikk fra Abelhaugen (Slottsparken), i området som nå er Ruseløkkveien og til Universitetsgata. Ruseløkkveiens historie ivaretas gjennom den nåværende baren «Lauritz’ Ruus bar» i Nedre Slottsgate 1 (Gamle Raadhus).

Kart 1938

Foto Knud Knudsen, 1885

Ruseløkkveiens historie er mangfoldig, nå kan aksen styrkes fremover!

Ruseløkkveien har et særlig godt utgangspunkt for å bli et attraktivt og variert bylandskap å gå gjennom, hvor områdets mange historier og kvaliteter fordrer opplevelser og effektiv gange.

HVA SKAL TIL FOR Å SKAPE EN FOTGJENGERPRIORITERT AKSE?

AKSENS ØVRE DEL

Ruseløkkveien har i dag lite biltrafikk. I 2020 og 2021 har strekket i Ruseløkkveien fra Løkkeveien/Dronning Mauds gate til Cort Adelers vært stengt for trafikk. Dette strekket er i gjeldende regulering satt til toveiskjørt vei, uten parkering på hverken Ruseløkka skoles- eller Vias side. Distansen er 130 meter. Området fra Cort Adelers gate til Observatoriegata har i praksis gjennomkjøringsmuligheter, da bomsystemet på Cort Adelers plass er ute av drift.

AKSENS MIDTRE DEL

Distansen i Ruseløkkveien fra Cort Adelers gate til Observatoriegata er 85 meter. Det er ingen parkeringsplasser, utover en gjenbruksstasjon foran Ruseløkkveien 60. I krysset Observatoriegata/Ruseløkkveien er et torg skiltet til parkering, og rommer ca 5 parkeringsplasser.

AKSENS NEDRE DEL

Nedre del av Ruseløkkveien, mellom Løkkegangen og Munkedamsveien er i delvis parkeringsområde med korttidsparkering. Distansen er 85 meter. Vika Atrium i Munkedamsveien har varelevering, avfallshåndtering og adkomst til parkeringshus 35 meter opp fra Munkedamsveien. Det er ingen gjennomkjøringsmuligheter videre inn i Løkkegangen. Det er om lag 15 parkeringsplasser på dette strekket i dag.

SVÆRT LITE TRAFIKK I DAG

Det finnes ikke tilgjengelig statistikk på årsdøgntall (8000) i Ruseløkkveien, og siste telling fra Oslo kommune i strekket Ruseløkkveien fra Løkkeveien/Dronning Mauds gate til Cort Adelers gate er ÅDT på 8000. Fra Cort Adelers gate og nedover mot Munkedamsveien, er det ikke oppdaterte tall, og Oslo kommune viser til ÅDT på mellom 200 og 500. ÅDT for Munkedamsveien der hvor Ruseløkkveien møter Ring 1 har en ÅDT på 17500 i 2011.

TRYGGERE OG HYGGELIGERE MED BYLIV I RUSELØKKVEIEN

De trafikale konsekvensene fremstår små basert på de totalt om lag 250 meterne som kan omdisponeres til helt bilfri arealer. Som helhetlig akse vil Ruseløkkveien få styrket forbindelse, bedre bylivskvaliteter, og det vil gjøres mer attraktivt å kombinere kollektivreiser med gange. Det er også potensiale for å åpne opp området mellom Ruseløkka skole og Via, opprette et nytt torg ved Ruseløkkveien 60/Observatoriegate og gjøre den nederste delen av Ruseløkkveien mer oversiktlig og gi muligheter for å skape byliv. Tverrforbindelsene til Ruseløkkveien gjøres mer attraktive, og skoleveien til alle skolene i området styrkes med en trygg Ruseløkkvei, om man kommer fra Aker brygge, Tjuvholmen, busstoppene i Munkedamsveien, Nationaltheatret stasjon eller trikkestoppet «Ruseløkka».

Utomhusplan for VIA-prosjektet, viser opparbeidelse av Cort adelers plass Det er planlagt for gjennomkjøring i Ruseløkkveien,.

Pågående opparbeidelse av Cort Adelers plass, ifm. VIA-prosjektet

VIKATERRASSEN KULTUR

Kongeterrassen. Kan Kongeterrassen gjøre come-back? Perimetersikringen og utformingen av 7. juni-plassen har en flott utførelse. Staten vil trolig samlokalisere alle departementene, Utenriksdepartementet inkludert i Regjeringskvartalet. Kan Kongeterrassen friluftservering gjenoppstå som en viktig markør mellom Abelhaugen og Ruseløkkveien?

Vikaterrassens koblinger. Det er flere gode grep som er gjort tilbake i tid som kan bedres i arbeidet med å styrke Ruseløkkveien. Utforming, innhold, belysning og også godt informasjonsarbeide kan fordele gående på en bedre måte. Forbindelser mot Kronprinsens gate, forsering av Ring 1, steder hvor mennesker kobles, som for eksempel i den store trappa og god informasjonsgrep for å vise på avstand hvor det er mulig å gå.

Grønn gågate. Arbeidstittel for oppgraderingen av Ruseløkkveien (2014-2016) var «Fra bilvei til destinasjon». Oppgraderingen har et stort mangfold av beplanting. Ruseløkkveien kan trygt få en større helhet med å tenke at grønt er skjønt, og at en gjennomtenkt plan med rom hvor man får en annerledes opplevelse når man går, vil styrke attraktiviteten som gangakse.

Kongepassasjen – midlertidig hage. En av Oslos minst kjente gater er Johan Halvorsens terrasse og er i dag mest kjent for å være der man går ut fra Vika kino. Solforholdene er bra, og siktlinjene er både urbane og fine. Utviklingen av VIA Vika vil føre til flere gående, og innholdsmessig kan dette bli et sted for pilotering av grøntkonsepter og småskala bylivstiltak.

Victoria terrasse. Ny bruk av Victoria terrasse fra parkering og restareale til et tilbaketrukket og langstrekt område med flott utsikt gir muligheter for styrkingen av Ruseløkkveien. Dagsol og refleksjoner fra glassfasadene kan ses på som en ressurs, både for midlertidige tiltak, men også som støtte for arrangementer, dagligliv og handel i fremtiden.

Oslo konserthus. Oslo konserthus er først og fremst Vikas storstue. Det er stor variasjon i programmeringen av stedet. Konserthuset er også en fremoverlent kulturaktør som både bidrar og kan bistå til arrangementer som strekker seg ut på Johan Svendsens plass og Ruseløkkveien

RUSELØKKA AKTIVITET

Kan utviklingen av Ruseløkkveien spille på lag med alle beboerne mellom Solli plass og Ruseløkkveien? Kan de fem skolene i nabolaget i større grad ta i bruk Ruseløkkveien?

Kan Aker Brygge, Tjuvholmen og den nye bydelen få trygg skolevei gjennom Ruseløkkveien?

Ruseløkkveien, lys og utsikt. De mange byggene i Ruseløkkveien og krysningspunktene med strøkets gater har mange interessante og fine siktlinjer. Man kan se Tullinkvartalet, nye Munhcmuseet, Ekebergrestauranten, Nesodden, Filipstad, Grøntområder i alle retninger og gjenskinn fra fasader og vinduer. Det punktet det slipper inn mest lys i Ruseløkkveien er foran Ibsens leilighet i Ruseløkkveien hvor han bodde fra 1891 til 1897.

Victoria terrasses fasade som ressurs. Etter at Victoria terrasse pusset opp fasaden i 2018 skinner bygningsmassen vakrere enn tidligere. Men til tross for 900 ansatte, barnehage, eget notariseringskontor, gir bygningsmassen svært lite inntrykk av aktiv bruk. En vakker fasade er en god ressurs, og vitalisering av Victoria terrasse vil styrke Ruseløkkveien i fremtiden.

VIA Vika. Den største bylivsaktøren i Ruseløkkveien som er kommet senere år er VIA Vika. Her vil 2000 mennesker arbeide, og det vil være flere tusen besøkende seks dager i uken til matbutikken, serveringstilbudet og ikke minst Pascal på hjørnet mot hovedinngangen til Ruseløkka skole. Mange av de kontoransatte vil benytte gangaksen til bussstoppet ved Vika atrium, og en større del vil benytte beina fra Nationaltheatret stasjon, noe som vil få flere brukere av Ruseløkkveien i det daglige.

Nye Ruseløkka skole. Et bilfritt byrom mellom Ruseløkka skole og Via vil gi muligheter for å utvide skolegården, og kun ha en fotgjengerovergang fra Rådhusplassen til Ruseløkka skole. Ruseløkka skole har omdefinert byrommet mellom murbyen (klassiske byrgårder) og CBD-området Vika. Overganen vil styrke Ruseløkkveien og bygget er pent utformet i tegl og det vil bli mye å se på for alle forbipasserende. Takterrassen skal være i daglig bruk året rundt, og dansesalen vil skape dynamikk inn mot Ruseløkkveien. På en helt vanlig dag vil over 1000 mennesker gå ut og inn av Ruseløkka, hvorav 690 er elever.

Trikk og transport i Cort Adelers gate. Cort Adeler er et kjent gateløp i Oslo. Her går 12-trikken og forbinder Majorstuen med Aker brygge og videre til Kjelsås. Trikkestoppet blir oppgradert i 2021, og styrker attraktiviteten i påvente av de nye trikkene som øker kapasiteten, samt at trikken blir mer effektiv med bedre på- og avstigning. Gateløpet oppgraderes med ny asfalt og de to oppgraderingene av «Ambassaden» og «Sommerro» vil få flere besøkende til området. Et samspill mellom gårdeierne og Oslo kommune kan med enkle grep føre til at denne aksen blir grønnere.

Vika VGS. Den nye skolen åpner i august 2021 og vil inntil 2026 være på hjørnet av Cort Adelers gate og Ruseløkkveien (gamle «Tekniker’n». De første årene vil skolen tilby studiespesialiserende utdanningsprogram. Skolen åpner med 5 paralleller på Vg1, og vil utvides med ett nytt trinn hvert år frem til 2023. Skolen vil trolig få stor oppmerksomhet de neste årene, da det satses på ny form for videregående opplæring. Skolen vil få lite utearealer, noe som kan passe godt med flere sosiale og uformelle møteplasser i Ruseløkkveien.

RUSELØKK SKOLE AKTIVISERER GATEROMMET

RUSELØKKVEIEN KAN PRIORITERES SOM SYKKELGATE MELLOM SKOLEN OG VIA

PRØVEPROSJEKT BILFRI LØKKEVEIEN, GIR MULIGHET FOR ETABLERING AV NYE BYROM

NEDRE MUNKEDAMMEN NABOLAGET

En stor ressurs på Nedre Munkedammen er at et av kvartalene har skapt et av Oslos vakreste byrom ved å slå sammen bakgårdene til «Bjørnsons hage». Kan dette vellykkede prosjektet skape kvaliteter for både Ruseløkkveien og koblingen mot nabolaget på en unik måte i Oslo?

Cort Adelers plass. Da leder for Byutviklingskomiteen

Victoria Marie Evensen åpnet Cort Adelers plass 4. september 2017 ble det ikke fokusert så mye på at navnet gikk inn i det formelle navneregisteret i Oslo. I 2020 nedsatt bydel Frogner en komitè som skal gi nytt kvinnenavn til plassen. I 2021 skjer det forbedringer på plassen, og det skal også på begge sider oppgraderes nye trikkeholdeplasser.

Småskala handel. Hjørnet Ruseløkkveien og Cort Adelers gate har tre gode handelsbedrifter på gateplan. Disse er Skomaker’n (som i tillegg er en kreativ låsesmed), Vika blomsterglede og Majas systue. De tre aktørene har stabil drift, og vil få et løft når Via Vika er åpnet, samt åpningen av Vika videregående skole. Det er flere lokaler i Ruseløkkveien som kan benyttes til handel, og godt informasjonsarbeide og dialog med potensielle aktører kan styrke Ruseløkkveien, vice versa.

Variert befolkning. En av de største bygårdene i Oslo er Ruseløkkveien 60. Den store bygården har mange lag med historie. Eiendommen er ikke utviklet som resten av området siste tiårene, og har blant annet råloft, og et uforløst potensiale for å spille på lag med både byen, de fysiske omgivelsene og beboerne som alle er leietakere, kan bidra til å ta i bruk Ruseløkkveien på en bedre måte. Ruseløkkveien 60 kan få bedre forbindelser ut mot både Ruseløkkveien og Sommerfrydparken i fremtiden, noe som vil styrke Ruseløkkveien.

Gatetun, utforming av hjørnelokaler. Der Ruseløkkveien treffer Observatoriegata kan det skje mye. Her kan det bli sosiale og uformelle møteplasser og byrommene kan designes til å bli en attraksjon i seg selv. Dagens situasjon er ikke håpløs, men trenger programmering rundt gangforbindelser, utvikling av steder å nyte kveldssol, bedre belysning og omdisponering av parkeringsareale til bylivsfunksjoner. Gaterommet bør oppgraderes, og der det i dag er fem parkeringsplasser er det potensiale for et nytt torg inn mot broelementet.

Historisk bro og gatestrekk . Broelementet som inntil Vestbanestasjonen («Vestbanen») ble nedlagt i 1989 står igjen som en identitetsmarkør på at det gikk tog fra Oslo til Stavanger, som ikke var forbundet med Østbanen. I dag fremstår byrommet som slitent, med litt forskjellige infrastrukturelementer i et lavere estetisk sjike, som har potensiale for å fortelle historien på en mye bedre måte. Broelementet brukes både til lek, parkourlignende aktiviteter og bryter byrommene med sin form. Det er et stort potensiale å tenke både ny bruk og vakrere utforming for å styrke Ruseløkkveien.

Sommerfrydparken. Sommerfrydparken er den laveste form for park i Oslo. Parken er cirka 3 000 kvadratmeter og ble regulert til offentlig friområde i 1999. Parken har intimitet mellom byggene og har et enormt potensiale for å bli et sted for utallige aktiviteter for skolene i området, beboerne og alle som potensielt kan gå gjennom parken hver dag. En oppgradering av Sommerfrydparken vil styrke både Ruseløkkveien, og gangforbindelsene mellom Skillebekk, Solli plass, Aker brygge og Rådhusplassen.

Gatestrekket mot Munkedamsveien. Familierestauranten «Yayas» og frisørsalongen «På Håret» er gode aktører som kan bidra til byliv dersom gategrunenn omdisponeres til byliv. Ved å fjerne omlag 20 p-plasser, og enkle grep i bebyggelsens 1. etg, oppstår det et nytt potensiale for et grønt og attraktiv gatestrekk.

GRØNNE GATER MED FOKUS PÅ OVERVANNSHÅNDTERING

SOMMERFRYDPARKEN KAN BÅDE

UTVIKLES SOM PARK MED AKTIVITETER

OG SKAPE BEDRE FORBINDELSER TIL OG

FRA RUSELØKKVEIEN OG I OMRÅDET FOR ØVRIG

ÅPNE FØRSTEETASJER I NABOLAGSSKALA HEIES FREM SOM EN DEL AV HELHETEN I OMRÅDET.

DE MANGE SKOLEELEVENE I OMRÅDET

OG DE MANGE BEBOERNE INVITERES

INN I SOMMERFRYDPARKEN TIL DAGLIG BRUK OG FORBINDELSER

NY BYDEL VED FJORDEN

FILIPSTAD BLIR EN NY BYDEL

Det er liten tvil om at mange som skal bo på, og bruke Filipstad vil komme til og fra Nationaltheatret stasjon når Filipstad skal tas i bruk. Det starter trolig med bygningsarbeidere allerede i 2023. En vei å komme ut av stasjonsområdet på er gjennom utgangen på hjørnet av Parkveien og Henrik Ibsens gate. Et mål for å styrke Ruseløkkveien blir at den blir den mentale gangaksen mellom Nationaltheatret stasjon og Filipstad. Det kan både utvikles kvaliteter for opplevelser, handling og byliv. Det kan også jobbes med at det blir effektivt å gå Ruseløkkveien, med prioritering planmessig for hurtig gange og forutsigbarhet. I 2021 har Oslo kommune ikke en egen gåstrategi, men Ruseløkkveien kan få særlig løft hvor gange blir samferdsel gjennom et godt samarbeid mellom aktørene i og ved Ruseløkkveien, Bane Nor Eiendom og Oslo kommune.

Filipstad har i tyve år vært lite konkret. Med vedtaket i Oslo bystyre 24. januar 2020, ble det gitt større forutsigbarhet for Ruseløkkveien.

Planene for Filipstad innebærer i skrivende stund:

• Et sted mellom 2200–3000 boliger. 300 av disse kan inneholde en utleiedel. Oslo kommune skal stille kvalitetskrav til bomiljøet, utearealer, leilighetsfordeling, luft og lys. Inntil 10 % kan brukes til studentboliger.

• Omlag 462 000 kvadratmeter ny bygningsmasse.

• Nye, store offentlige friområder og byrom skal bli bygget, blant annet en strandpark på 41 dekar med bademuligheter i fjorden.

• Havnepromenaden skal styrkes i begge retninger og til nabolagene, i tillegg skal den legge til rette for friluftsliv og aktiviteter.

• Et grovestimat vil gi 9000 nye arbeidsplasser på Filipstad.

• Skal bygges ny grunnskole med flerbrukshall for 840 elever og nye barnehager med til sammen 24 avdelinger.

• Vedtaket har ambisjoner om et transportsystem som prioriterer kollektivtransport, syklister og fotgjengere.

Illustrasjon: DIIZ Group, revidert av PBE

Ruseløkkveien treffer Filipstad Brygge 1. Her åpnes diagonalen mellom byggene, slik at aksen tydeliggjøres og tilgjengeliggjøres for stadig flere gående. Samspillet gjennom oppgradering, tilgjengeliggjøring og et økt service- og bylivstilbud gjennom Filipstad Brygge 1 vil i seg selv bidra til å styrke Ruseløkkveien. Førsteetasjen programmeres med myke overganger, fremstår som trygt, inkluderende og inviterende og blir et pent belyst byrom på kveldstid, og gjøres attraktivt hele døgnet. Det er stort potensiale for å eksporere aktivitet på bakkeplan, både kommersielle tilbud, kunst og menneskene som jobber i byggene, som også trekker ut i aksen.

Aksen møter både Tjuvholmen, Hans Jægers kvartal, busstasjonen og fjorden ved godt samarbeide om oppgraderte byrom basert på de gående.

Fremtidig utvikling på Filipstad

Aksen møter fjorden, oppgradering av byrom.

Aksen møter tverregatene med myke overganger på en oversiktlig måte for gående.

Aksen møter historisk broelementer (gamle Vestbanen) og Sommerfrydparken

Dokka. Dokka på Aker Brygge er en god historieforteller på hvordan Ruseløkkveien henger sammen med Oslofjorden. Her ble det bygget og reparert skip, og mange av arbeiderne bodde langs Ruseløkkveien helt tilbake til 1854. De fleste murbygningene vi kjenner i Vika i dag, ble til fra midten av 1870-tallet til 1899, og bebyggelsen i Vika ble til fra midten av 50-tallet. Mye av historien langs Ruseløkkveien er bolighistorien til arbeiderne i Vika som jobbet ved Pipervika. Som et narrativ på hva som har vært er Dokka et godt eksempel på hvordan man kan gjenbruke en form til et vakkert sted i byen, som har byrom som er orientert mot vannet.

Trettenparken. Trettenparken åpnet i 2020 og er en høykvalitets multifunksjonspark som er midlertidig bruk i påvente av byggingen av Hans Jægers kvartal. Parken rommer mange forskjellige steder man kan «henge», gjøre aktiviteter, leke eller spille basket og petanque. Parken vil trolig stå til 2024. Parkens visuelle attraksjon er «Tree of tenere», som er et visuelt kunstverk som kontrolleres fra San Francisco, og eies av Hagen-familien. Hver kveld er Oslotreet godt besøkt.

Kraner og industri. Mens Bjørvika har lite synlige spor fra en annen tid er dette sentralt i både Ruseløkkveien og området som helhet. Broer, Generaldirektørboligen (restaurant åpner 2022), kranene på Filipstadkaia (som er produsert i Oslo) og flere bruddstykker av jernbanespor kan tas med inn i historien om både Ruseløkkveien og området som helhet. Forfatter og politiker Erik Lunde sa at han ble mer interessert i lokalhistorie da han ble mellom 30 og 40 år, mens etter han ble 40 – kun lokalhistorie. Ruseløkkveien vil styrkes som kulturbærer og gangakse hvis historien fortelles på en god måte.

Muscle beach – Tuftepark. Tufteparken som er ved Skur 13 på Filipstad er ikke dårlig planlagt, men det har blitt noe helt annet enn landskapsarkitektene planla. Hver dag står en eldre mann og spiller tennis mot en venn i timesvis. Men det er først og fremst det veldig seriøse treningsmiljøet som ikke var planlagt. Dette er sjekkested for hele regionen for menn og kvinner som tar trening veldig seriøst. Muscle beach er sjekkested for både crossfit-utøvere og her møtes folk for å snakke om siste skrik på anabole steroider-fronten, samtidig som det er et sjeldent godt eksempel på byliv for alle forbipasserende.

Skur 13. Inni Skur 13 er det et av Nordes beste oppsett for rullebrettidrett. Her er det hver helt opplæring av barn helt ned i toårsalderen. Her skjer noen av landets største konkurranser på rullebrett. Det er også en sterk gjenbrukshistorie siden rampene og mye av utstyret stammer fra X-Games som ble avholdt i 2015. Skur 13 åpnet med snorklipping av byråd Rina Mariann Hansen i 2016, og driftes av Oslo Skateboardforening. Skur13 har muligheter for å romme kunst på flatene rundt bygget. I dag er tre av fire flater dekket med et kunstprosjekt som er et samarbeid mellom Oslo Havn og Fineart.

Oslotreet. Treet er 14 meter høyt og 12 meter bredt. Stein Erik Hagen har sagt om Oslotreet: «Oslo Treet er en trollbindende kunstinstallasjon, som jeg håper blir et samlingspunkt til glede for folk i alle aldre. Jeg ser frem til å dele opplevelsen med Oslos befolkning og andre skuelystne». Oslotreet ble høytidelig åpnet av Byrådsleder Raymond Johansen 1. desember 2019 foran 5000 Osloborgere. Treet er et kostbart prosjekt og styrker kunst og instragramvennlig byutvikling i området. Oslotreet er et godt eksempel på samarbeid mellom filantropi og Oslo kommune.

FILIPSTAD SOM BYDEL MED UNIKE BOKVALITETER

RUSELØKKVEIEN SOM NYTT OFFENTLIG ROM PÅ GATENIVÅ

FORBINDELSE AV HAVNEPROMENADE MED FOKUS PÅ REKREASJON

OPPGRADERING AV DOKKA OG FILIPSTAD BRYGGE

DAGENS SITUASJON - ETT BYGG

Eiendommen ble oppført på slutten av 90-tallet, og bygget som et enbrukerbygg med 100% cellekontor. Siden det er bygget for cellekontor er etasjeplanene smale, og det er tilrettelagt for arbeidsplasser mot atriene i byggene.

De to byggene har en sammenhengende første etasje, med én hovedinngang for begge byggene. Dette gjør at det er vanskelig å orientere seg når du ankommer bygget.

NYE FILIPSTAD BRYGGE 1

Nytt grep for eiendommen.

TILTAK - TO SEPARATE BYGG

Det er et ønske å splitte byggene, slik at det blir to separate bygg. Dette gir mulighet til hvert bygg får egne innganger og det vil bli enklere å orientere seg.

Når man fjerner overdekningen som binder byggene sammen, vil man få nye fasader direkte mot gaten, som vi bidra til å aktivisere det nye byrommet som oppstår.

NYE INNGANGER OG OPPGRADERING AV UTEAREALENE

Ved å senke Ruseløkkveien til gaten, gir det mulighet for å etablere utadrettet virksomhet på plan 1.

Det planlegges å oppgradere utomhusarealene rundt bygget og plassen mot sjøen med mer grøntareal, slik at dette knytter seg til og styrker byveven i området.

Flere innganger, og et tydelig skille mellom innganger for kontor og utadrettet virksomhet vil gjøre enklere å orientere seg. Ny fasade vil gi bygget ny identitet.

Bygg B

Bygg B

Bygg B

Bygg A

Bygg A Bygg A

Nye Filipstad Brygge 1 får til et samspill med Oslofjorden. Både som rekvisitt for pauserom, aktiviteter dag og kveld, og gode speilinger både i fasade og vannspeilet i seg selv. Filipstad Brygge 1 er godt plassert inn mot Aker Brygge, Tjuvholmen og den nye bydelen Filipstad. Filipstad Brygge 1 vil henvende seg både mot fjorden, den nye bydelen og mot Ruseløkkveien og alle kvaliteter aksen har til Slottsparken og som prioritert gangakse til Nationaltheatret stasjon.

RUSELØKKVEIEN BINDES SAMMEN

Ruseløkkveien har et godt utgangspunkt de nærmeste årene for arrangementer året rundt som styrker fellesskapsfølelsen for beboerne og aktørene som bruker aksen i dag. Det er generelt stor investeringsvilje og interesse for området, og Ruseløkkveien har et godt utgangspunkt for at det blir et sted hvor «mye skjer» med et internasjonalt ambisjonsnivå.

HugLife, Broslo

Copenhagen Light Festival, flere kunstnere Gjennom kunst, lys- og fargesetting, midlertidige installasjoner, og etablering av andre identitetsskapende elementer kan Ruseløkkveien bli en destinasjon i seg selv. Økt bevissthet om denne ruten vil skape en aktivisering og mulighet for programmering av gateløpet utover andre kommersielle tilbud. Slike grep vil være desto viktige å gjennomføre i kjølevannet av Korona-pandemien, og en anledning til å annonsere nye sosiale arenaer og forbindelser i hjertet av sentrum. Illustrasjonene viser til aktuelle referanser for slike prosjekter, som f.eks. #HugLife utarbeidet av Broslo.

Aarhus Festuge, SLA

OVERSIKT GRUNNEIERE/AKTØRER

Ruseløkkveien 26 tilhører postnummer 0250 (samme som Aker brygge)

Ruseløkkveien for øvrig tilhører postnummer 0251

Handlingsrom «leken identitet»: ‘251

«To be chill». Et uttrykk fra jazzen (som er sentral i Ruseløkkveiens historie). “Hey man, how are ya?”. “Fine, pretty 251”.

Bygg som har adresse Ruseløkkveien

Ruseløkkveien 3-5, gårds og bruksnummer 209 / 323 og 209 / 324

Eiendommen eies av Storebrand, og lokalene benyttes til en blanding av restaurant-tilbud, sport, mote og skjønnhet.

Ruseløkkveien 6, gårds og bruksnummer 209 / 325

Eiendommen eies av Nordea Norge pensjonskasse og huser treningssenter i de to første etasjene og har aktører innen helse og finans i kontordelen av eiendommen.

Ruseløkkveien 14-16, gårds og bruksnummer 209 / 210

Eiendommen eies av Storebrand, og lokalene benyttes til cafe, kino, helse, skjønnhet og kontorer.

Ruseløkkveien 26-38, gårds og bruksnummer 209 / 218

Eiendommen eies av Storebrand og Aspelin Ramm og fylles med spisesteder, butikker og kontorlokaler når det står ferdig i 2022.

Ruseløkkveien 45, gårds og bruksnummer 209 / 328

Sameie siden 1985. Ikke aktiv første-etasje. Fasaden ble oppgradert med nytt uttrykk i 2002.

Ruseløkkveien 49, gårds og bruksnummer 209 / 330

Eiendommen er et lite gul-listet bygg som ble endret fra kontor til bolig i 1997, og består av fire seksjoner.

Ruseløkkveien 50, gårds og bruksnummer 209 / 331

Eiendommen ble seksjonert til sameie i 1982. Har tre viktige ak tører på gateplan. «Skomaker’n» har salg av forskjellige lærprodukter og reperasjon av skotøy. Vika blomsterglede er en tradisjonell blomsterbutikk med blomster på fortauet.

Ruseløkkveien 51, gårds og bruksnummer 209 / 330

Eiendommen er et tilbygg (2017) som tilhører eiendommen som huser advokatfirmaet SANDS. På gateplan er det et særlig godt eksponert, pent møterom.

Ruseløkkveien 59, gårds og bruksnummer 209 / 333

Eiendommen ble seksjonert til sameie i 1984. Nylig oppgradert etter omfattende brann i 2019, og oppgradert fasade ble ferdigstilt mot slutten av 2020. Bygningen huser frisørsalongen «På håret Vika» (kjede) som har seks frisører, samt en i permisjon. Profilerer seg med ti minutters gange fra Nationaltheatret stasjon.

Ruseløkkveien 60A-T, gårds og bruksnummer 209 / 336

Utleieboliger som eies av Olav Thon Eiendom. Lang kulturhistorie på bygningen. Adressen hadde på et tidspunkt 508 beboere i 122 leiligheter, hvorav 115 var på ett rom og kjøkken. Tildelt sølvmedalje på verdensutstillinge i Paris i 1890. Rehabilitert i 1970-årene. Eiendommen har uteområde som er inngjerdet og ikke i aktivt bruk. Eiendommen har en leietaker på gateplan som heter Majkas systue som reparerer og syr klær.

Hvilke aktører holder i denne aksen, og hvem er grunneierne?